St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 — Utgiftskapitler: 100-198 Inntektskapitler: 3100-3161

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Hovedinnledning

1 Innledning

Hovedoppgaven for norsk utenrikspolitikk er å ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet. Dette gjelder først og fremst i forhold til våre viktigste allierte og handelspartnere. Men samtidig har vi - som et lite og åpent land - også klare egeninteresser i å arbeide for en verden basert på internasjonalt samarbeid, folkeretten og frihet fra nød og ufred. Vår sterke støtte til FN, vårt engasjement i fredsprosesser, vårt arbeid for menneskerettighetene, vår omfattende humanitære innsats og vår betydelige bistand til fattige land må sees i et slikt perspektiv og reflekterer de sentrale verdier Norge bygger sitt internasjonale engasjement på.

Det dreier seg om verdier som frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter, bekjempelse av fattigdom og å sikre en bærekraftig utvikling.

Norge må derfor spille en viktig rolle for å styrke det internasjonale samarbeid og videreutvikle folkeretten og forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. En bedre organisert verden er i alle mindre staters interesse - uansett utviklingsnivå og geografisk plassering. Samtidig er dette den eneste måten å sikre global sikkerhet og velferd på.

Det atlantiske fellesskap er et ankerfeste for norsk utenrikspolitikk. Samarbeidet med nærstående land må utbygges videre.

Norges forsvar og sikkerhet skal også i fremtiden være fast forankret i NATO. Alliansen er grunnvollen for europeisk sikkerhet og stabilitet. Den vil fortsatt ha en sentral rolle i europeisk krisehåndtering. EUs utvikling av en egen evne til militær og sivil krisehåndtering i de tilfeller hvor NATO ikke er engasjert vil likevel være et verdifullt bidrag som har norsk støtte.

NATOs utvidelse er et vesentlig bidrag til det all-europeiske samarbeidet og fremmer vår felles sikkerhet. Det er bred enighet i Alliansen om å invitere nye medlemsland på toppmøtet i Praha i november. Fra norsk side ønsker vi en bred utvidelse der også de baltiske land inngår.

Regjeringen består av partier som har forskjellige syn på Norges tilknytning og forhold til EU, men som samles i viljen til å føre en aktiv Europa-politikk. I og med at et norsk EU-medlemsskap i dag ikke står på dagsordenen, er det desto viktigere å føre en gjennomtenkt, aktiv og målrettet politikk overfor EU, hvor eksisterende avtaler og ordninger utnyttes til fulle. Siktemålet er å utvide samarbeidet med EU, både i bredden og i dybden. EUs utvidelse representerer en særlig utfordring for vårt forhold til EU. Den forestående utvidelsen øker betydningen av å ha et nært og aktivt forhold til såvel nåværende som kommende EU-medlemmer.

Ved siden av det atlantiske fellesskap er FN det viktigste forankringspunktet for norsk utenrikspolitikk. Parallelt med at båndene til nærstående land styrkes, må den aktive satsingen for å møte globale utfordringer videreføres.

Stadig flere problemer, som kampen mot terrorisme, hiv/aids, grenseoverskridende kriminalitet og brudd på menneskerettighetene, krever internasjonalt samarbeid for globale løsninger. FN og de multilaterale institusjonene må derfor holdes rustet til å håndtere et økende ansvar.

Norge er blant de største bidragsyterne til FNs utviklingsarbeid og vi har gjennom årene spilt en sentral rolle i FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet, også i forbindelse med vår deltakelse i FNs sikkerhetsråd. Regjeringen legger vekt på å videreføre det norske engasjementet i saker som har stått sentralt under Norges deltakelse i FNs sikkerhetsråd så som utbygging av internasjonal strafferettspleie, Afrikas utfordringer og behovet for å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre internasjonale fredsoperasjoner.

Den verdensomspennende integrasjonen er særlig tydelig på det økonomiske området. Globaliseringen innebærer muligheter og utfordringer for alle land. Verdens nasjoner har derfor et felles ansvar for å bidra til å legge forholdene til rette for verdiskaping, en rettferdig fordeling og en bærekraftig forvaltning av miljø og ressurser.

Regjeringen deltar aktivt i den nye forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Vi vil ivareta norske interesser bl.a. i forhandlingene om handel med landbruksvarer, tjenester, markedsadgang for industriprodukter, herunder fisk, og regelverket. Samtidig er det viktig at utviklingslandenes og små lands interesser ivaretas, og at bærekraftig utvikling legges til grunn for forhandlingene.

Regjeringen lanserte våren 2002 en handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør, som legger grunnlaget for en helhetlig norsk utviklingspolitikk med kampen mot fattigdommen i sentrum. Det dreier seg om handel, gjeld, investeringer og bistand. Utgangspunktet for samarbeidet er at utviklingslandene selv skal lede an i samordningen av både ressurser på nasjonalt nivå og bistand innenfor rammen av nasjonale planer og prioriteringer. Denne forutsetningen skal også ligge til grunn for multilaterale organisasjoner og internasjonale finansieringsmekanismers bruk av norske midler.

På FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i sommer ble det fra norsk side lagt særlig vekt på fattigdomsbekjempelse som en hovedutfordring i arbeidet for bærekraftig utvikling, og søkelyset ble satt på forholdet mellom fattigdom og miljø. Handlingsplanen fra konferansen i Johannesburg skal følges opp nasjonalt og vil stå sentralt i Regjeringens bidrag til det internasjonale samarbeid for å løse de globale og regionale miljøproblemene.

Regjeringen vil legge økt vekt på fredsbygging som et supplement til vår aktive medvirkning i fredsskapende prosesser og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. Fredsbygging forutsetter en bred tilnærming som inkluderer politiske, sikkerhetspolitiske, økonomiske og sosiale virkemidler. Fremme av godt styresett og en klarere rettighetstilnærming, vil stå sentralt i dette arbeidet. Godt styresett innebærer respekt for grunnleggende menneskerettigheter, rettsstatens prinsipper, demokratisk kontroll med forvaltningen og en rettferdig fordeling av ressurser.

Det er en målsetting for regjeringen å utvide og styrke beskyttelsen av sivile i komplekse nødsituasjoner, i samsvar med humanitære prinsipper og folkeretten. Dette omfatter internasjonalt samarbeid og koordinering av humanitær bistand til flyktninger og fordrevne, herunder bistand til repatriering og reintegrering. Regjeringen følger dette opp gjennom egne bevilgninger ved naturkatastrofer og krisesituasjoner, hvor også støtte til menneskerettighetstiltak inngår. Hjelpen kanaliseres gjennom FN-systemet og norske og internasjonale frivillige organisasjoner.

Satsing på fred og humanitær bistand er investering i utvikling og fattigdomsbekjempelse. Samtidig kan fattigdomsbekjempelse og utvikling være en investering for å lindre humanitær nød, hindre konflikt, og bygge fred. Kløften mellom fattige og rike gjør verden utrygg. Sosial nød og urett er uløselig knyttet til utfordringer på områder som fred og sikkerhet, demokrati og godt styresett, menneskerettigheter og miljø.

Viktige poltikkområder er utdypet i omtalene under programområde 02 og 03.

2 Tabelloversikter over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Administrasjon av utenrikstjenesten

100

Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)

376 347

390 609

380 632

-2,6

101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

813 804

834 630

813 675

-2,5

102

Særavtale i utenrikstjenesten

144 358

150 558

145 490

-3,4

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

7 416

5 400

7 000

29,6

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

4 183

8 150

8 350

2,5

Sum kategori 02.001 346 1091 389 3471 355 147-2,5

Utenriksformål

115

Presse-, kultur- og informasjonsformål

57 598

56 660

56 660

0,0

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

733 672

880 793

1 055 593

19,8

Sum kategori 02.10

791 270

937 453

1 112 253

18,6

Sum programområde 022 137 3792 326 8002 467 4006,0

Administrasjon av utviklingshjelpen

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

124 866

142 588

152 998

7,3

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

166 853

167 360

175 510

4,9

142

NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

199 728

210 870

214 610

1,8

143

Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene

100 831

104 328

117 028

12,2

Sum kategori 03.00592 279625 146660 1465,6

Bilateral bistand

150

Bistand til Afrika

1 599 769

1 659 900

1 803 000

8,6

151

Bistand til Asia

496 516

458 800

514 000

12,0

152

Bistand til Midtøsten

185 549

165 500

150 500

-9,1

153

Bistand til Mellom-Amerika

157 984

122 000

137 000

12,3

Sum kategori 03.102 439 8192 406 2002 604 5008,2

Globale ordninger

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1 001 302

1 247 900

1 307 300

4,8

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

602 089

703 250

762 000

8,4

162

Overgangsbistand (gap)

345 000

400 000

15,9

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

1 483 998

1 266 000

1 363 000

7,7

164

Fred, forsoning og demokrati

857 191

1 079 700

1 222 100

13,2

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

322 840

354 600

357 500

0,8

166

Tilskudd til ymse tiltak

5 358

103 554

103 154

-0,4

167

Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

607 694

680 500

648 500

-4,7

Sum kategori 03.204 880 4725 780 5046 163 5546,6

Multilateral bistand

170

FN-organisasjoner mv.

2 853 301

3 122 700

3 240 500

3,8

171

Multilaterale finansinstitusjoner

1 195 395

1 251 700

1 373 500

9,7

172

Gjeldslette

350 615

350 000

350 000

0,0

Sum kategori 03.304 399 3114 724 4004 964 0005,1

Øvrig bistand (ikke ODA-bistand)

197

Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

391 419

416 500

390 500

-6,2

198

Frivillige bidrag, FNs fredsarbeid

6 837

5 000

Sum kategori 03.50

398 255

416 500

395 500

-5,0

Sum programområde 03

12 710 136

13 952 750

14 787 700

6,0

Sum utgifter

14 847 515

16 279 550

17 255 100

6,0

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Administrasjon av utenrikstjenesten

3100

Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

3 872

2 000

3101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)

40 274

15 300

22 800

49,0

Sum kategori 02.00

44 146

15 300

24 800

62,1

Sum programområde 0244 14615 30024 80062,1

Globale ordninger

3161

Næringsutvikling (jf. kap. 161)

8 460

8 460

0,0

Sum kategori 03.20

8 460

8 460

0,0

Sum programområde 03

8 460

8 460

0,0

Sum inntekter

44 146

23 760

33 260

40,0

3 Generelle merknader til budsjettforslaget

Utenriksministeren og Statsråden for utviklingssaker har det konstitusjonelle ansvar for følgende kapitler på Utenriksdepartementets budsjett:

Utenriksministeren

Programområde 02

Kap. 100/3100

Utenriksdepartementet

Kap. 101/3101

Utenriksstasjonene

Kap. 102

Særavtale i utenrikstjenesten

Kap. 103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Kap. 104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Kap. 115

Presse-, kultur- og informasjonsformål

Kap. 116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

Programområde 03

Kap. 140/3140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Kap. 143

Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene

Kap. 163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 71)

Kap. 164

Fred, forsoning og demokrati

Kap. 170

FN-organisasjoner mv., post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Kap. 197

Bistand til ikke- ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Kap. 198

Frivillige bidrag, FNs fredsarbeid

Statsråden for utviklingssaker

Programområde 03

Kap. 141/3141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

Kap. 142/3142

NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

Kap. 150

Bistand til Afrika

Kap. 151

Bistand til Asia

Kap. 152

Bistand til Midtøsten

Kap. 153

Bistand til Mellom-Amerika

Kap. 160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Kap. 161/3161

Næringsutvikling

Kap. 162

Overgangsbistand (gap)

Kap. 163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 70)

Kap. 165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

Kap. 166

Tilskudd til ymse tiltak

Kap. 167

Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Kap. 170

FN-organisasjoner mv. (postene 70-73 og 76-79)

Kap. 171

Multilaterale finansinstitusjoner

Kap. 172

Gjeldslette

Budsjettstrukturen under bistandsbudsjettet

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det lagt opp til en omlegging av budsjettstrukturen som innebar innføring av tematiske satsinger under regionbevilgningene (kap. 151-154) og de multilaterale organisasjonene (kap. 173). Den tematiske fordelingen konsentrerte seg rundt områdene helse/utdanning, hiv/aids, økonomisk utvikling og handel, miljø/energi og godt styresett i det bilaterale og det multilaterale samarbeidet. Innen det bilaterale samarbeidet var det i tillegg egne poster for regionalt samarbeid, mens det på den multilaterale delen av budsjettet var en egen post for institusjons- og systemreform. I utgangspunktet sluttet samarbeidsregjeringen seg til disse prioriteringene, men varslet at man ville vurdere hvorvidt dette var den mest hensiktsmessige måte å ivareta disse på, bl.a. på grunnlag av de erfaringer man ville få med den nye budsjettstrukturen. I Stortingets behandling, jf. Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002), ble de tematiske satsingene omtalt kun for det multilaterale samarbeidets vedkommende, og da med støtte til prioriteringene.

Internasjonalt utviklingssamarbeid er i dag basert på brede partnerskap, hvor en rekke aktører deltar. Deres felles utgangspunkt er målene fra FNs tusenårsforsamling (Tusenårsmålene). For at samarbeidet skal fungere mest mulig effektivt er det viktig at alle bidrar til en klar rolle- og ansvarsdeling, ikke minst på landnivå. Tusenårsmålene kan ikke nås uten felles innsats og maksimal utnyttelse av bistandsressursene. Det er disse målene som bør være utgangspunktet for norsk bistandsinnsats bilateralt og multilateralt, slik det også fremgår av Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse. Tusenårsmålene vil også være en overordnet referanseramme for systematisk overvåkning av utviklingssamarbeidet og i rapporteringssammenheng.

Budsjettstrukturen i 2002 har bidratt til synliggjøring av en del viktige satsinger. Samtidig har det begrenset Norges handlingsrom i internasjonale prosesser for en mer samordnet utviklingsinnsats. En utilsiktet konsekvens av omleggingen har vært at et viktig prinsipp for norsk utviklingssamarbeid - at det skal være basert på samarbeidslandenes egne planer og prioriteringer - er blitt vanskeligere å etterleve i praksis, som en følge av for mange føringer med hensyn til omfanget av støtten innen ulike tematiske områder. Det er naturlig med en del slike mål som et ledd i styringen av utviklingspolitikken, men disse bør primært være knyttet til nivå på innsatsen over tid. Utviklingssamarbeidets karakter gjør at det vil kunne forekomme fluktuasjoner i nivå fra ett år til et annet, uten at dette dermed er uttrykk for endring i prioriteringer. Slike justeringer vil ofte være en konsekvens av endringer i gjennomføringstempoet på grunn av lokale forhold.

Budsjettstrukturen i 2002 har også vært forvaltningsmessig mer krevende enn den tidligere strukturen. Dette gjelder både på den bilaterale og den multilaterale siden. En mer kompleks budsjettstyring har ikke ført til økt oversikt og politisk kontroll i løpet av året, men har snarere gjort prosessene knyttet til dette mer tungrodde. Intensjonen var å sikre en bedre politisk styring, mens erfaringene har nok vist at dette ikke er blitt resultatet.

Handlingsplanen for fattigdomsbekjempelse angir klare mål og satsingsområder for Norges utviklingspolitiske engasjement, og ligger til grunn for de prioriteringer som er gjort i budsjettforslaget for 2003. Områdeomtalen for programområde 03 redegjør nærmere for dette. Utgangspunktet for samarbeidet må være at utviklingslandene selv sitter i førersetet og tar ledelsen i utviklingsprosessen, og at Norge og andre internasjonale aktører slutter opp om dette. Planer og prioriteringer i det enkelte utviklingsland bør legges til grunn for beslutninger om innretningen av den norske støtten. Slike beslutninger bør tas i samråd med landet selv, og på bakgrunn av kunnskap om andre internasjonale aktørers engasjement. De ulike aktørers fortrinn bør utnyttes på en mest mulig effektiv måte. Regjeringen vil derfor legge vekt på å dra veksler på de fortrinn Norge har, og tilby samarbeid innen områder hvor Norge kan yte et særlig verdifullt bidrag innenfor en internasjonal koordinering og arbeidsdeling.

Innen den bilaterale delen av budsjettet (programkategori 03.10) er geografi lagt til grunn for inndelingen av kapitler/poster. Dette vil legge til rette for en størst mulig grad av tilpasning av innsatsen til utviklingslandenes egne planer for fattigdomsreduksjon. Under de multilaterale budsjettkapitlene (programkategori 03.30) er organisasjon det styrende prinsipp for inndelingen. Det legges opp til mindre grad av øremerking på tiltaksnivå, og økt satsing på støtte til prioriterte innsatser gjennom tilleggsmidler, herunder flergiverfond (jf. Tusenårsmålene og egne måltall). Denne satsingen er samlet på to poster, for henholdsvis tilleggsmidler via FN-systemet mv. (kap. 170, post 76) og samfinansiering via finansinstitusjoner (kap. 171, post 72).

Regjeringen har i budsjettforslaget lagt vekt på å sikre Stortinget tilfredsstillende styring og kontroll med utviklingspolitikken. Dette er gjort både gjennom den budsjettstruktur som foreslås og gjennom en grundig omtale av viktige tema. Regjeringen vil legge vekt på å sikre at rapportering til Stortinget synliggjør hvordan dette følges opp, herunder hvordan oppfølgingen av Tusenårsmålene blir ivaretatt. Her vil vi samarbeide med utviklingslandene selv og med andre internasjonale aktører. Ved siden av Tusenårsmålene vil Regjeringen operere med måltall som skal sikre oppfølgingen på noen få prioriterte områder innenfor hele bistandsbudsjettet. Det dreier seg om utdanning og helse, samt om miljø og ressursforvaltning i oppfølgingen etter Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg (de såkalte WEHAB-sektorene, vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold).

De tematiske satsingene vil altså dreie seg om 15 pst. for utdanning, mer enn 10 pst. når det gjelder helse og tilsammen 375 mill. kroner i addisjonelle midler over tre år til oppfølging av Johannesburg innenfor WEHAB-områdene (miljø- og ressursforvaltning). I tillegg har Regjeringen i handlingsplanen for fattigdomsbekjempelse satt et mål om at minimum 40 pst. av norsk bistand skal gå til MUL-land. Mens helsemålet er nådd, og innsatsen opprettholdes på et høyt nivå, må det betydelige investeringer til på utdanningssektoren. I tillegg til rapporteringen i forhold til Tusenårsmålene, vil det bli rapportert til Stortinget hvordan en ligger an i forhold til disse måltallene. I budsjettet for 2003 er en i rute i forhold til alle fire måltall. Dette er det redegjort nærmere for i områdeomtalen for programområde 03.

4 Overføring til neste budsjettermin - bruk av stikkordet «kan overføres»

Utbetalinger til prosjekter og tiltak kan avvike fra vedtatt årsbudsjett. Ubrukte bevilgninger ett år overføres følgelig til neste budsjettermin. Overføringene er i hovedsak knyttet til 70-poster og gjelder tilskudd til prosjekter og tiltak i utviklingsland, samt tiltak i Sentral- og Øst-Europa.

I samsvar med Bevilgningsreglementet § 7 gis følgende oversikt over poster utenom postgruppe 30 - 49 som har stikkordet «kan overføres» knyttet til seg (poster med overførbare bevilgninger fra en budsjettermin til neste - beløp i mill. kroner):

 

(i mill. kr)

Kap.

Betegnelse

Overført til 2002

Forslag 2003

100 - 116

Utenriksforvaltning

42

411

140 - 167

Bistand (ODA-godkjent)

251

10 721

197 - 198

Øvrig bistand (ikke ODA-godkjent)

54

395

Sum Utenriksdepartementet

347

11 527

5 Årsverksoversikt Utenriksdepartementet

Programområde/kapittel

Årsverk pr. mars 20021

Programområde 02:

100 Utenriksdepartementet

450

101 Utenriksstasjonene

426

Sum programområde 02876

Programområde 03:

140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

183

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

251

142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

100

143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene (03-området)

60

Sum programområde 03

594

Sum Utenriksdepartementet

1 470

1 Antall årsverk er angitt ifølge tall fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) pr mars 2002. Personell ansatt på lokale kontrakter ved utenriksstasjonene inngår ikke i SSTs materiale. Det vises for øvrig til eget vedlegg i proposisjonen med oversikt over ansatte ved de ulike utenriksstasjonene, herunder også lokalt ansatte.

6 Miljøomtale

Mål for virksomheten

Miljøvern og tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling er en viktig del av norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Utenriksdepartementets hovedmål på miljøområdet er å bidra til å løse globale og regionale miljøproblemer gjennom internasjonalt samarbeid og ved å integrere miljøhensyn i norsk utenrikspolitikk for øvrig. Tusenårsmålene og målene innen miljø og naturressursforvaltning i regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom vil stå sentralt. Det vil også bli lagt vekt på å støtte oppfølgingen av handlingsplanen og den politiske erklæringene fra Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, samt gjennomføring av de multilaterale miljøavtalene.

Internasjonalt samarbeid

Siden FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992 har det pågått et omfattende internasjonalt samarbeid for å finne løsninger på de globale miljøproblemene. Dette har omfattet samarbeid både innen rammen av de tre Rio-konvensjonene, klimakonvensjonen, forørkningskonven-sjonen og konvensjonen om biologisk mangfold, samt følge opp Agenda 21, den globale handlingsplanen for en bærekraftig utvikling som ble vedtatt i Rio. FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 gjorde opp status for fremdriften siden Rio og staket ut kursen videre. Fattigdomsbekjempelse vil stå sentralt i arbeidet for bærekraftig utvikling i årene fremover, og det samme vil innsats på de 5 såkalte WEHAB-områdene (vann, energi, helse, landbruk og artsmangfold).

I handlingsplanen fra Toppmøtet forplikter partene seg til handling på forskjellige områder. Målene for vannforsyning, sanitære forhold og fiskerier er kvantifiserbare og tidfestede, mens målsetningene for bevaring av artsmangfold og utfasing av miljø- og helsefarlige kjemikalier er mindre presise. Planen inneholder ingen reelle forpliktelser vedrørende overgang til fornybare energikilder. Norge deltar imidlertid i en koalisjon av land som skal fremme energieffektivitet og økt bruk av fornybare energikilder.

Norge deltar også aktivt i det internasjonale samarbeidet om vannsikkerhet. 2003 er FNs internasjonale vannår.

For å sikre oppfølging av resultatene fra Toppmøtet i Johannesburg vil Norge bidra til å styrke FN-systemets rolle i det internasjonale miljøarbeidet og FNs miljøprogram (UNEP) som FNs hovedorgan på miljøområdet.

Norge er part til en rekke internasjonale avtaler på miljøområdet. De viktigste av disse er omtalt nedenfor.

Klimakonvensjonen av 1994 forplikter partene til å innføre utslippsreduserende tiltak. Disse ble konkretisert i Kyotoprotokollen fra 1997, som pålegger industrilandene differensierte forpliktelser. Det forventes at et tilstrekkelig antall stater vil ha tiltrådt protokollen innen utgangen av 2002 til at den kan tre i kraft tidlig i 2003. Protokollen inneholder bestemmelser om såkalte fleksible mekanismer: felles gjennomføring, kvotehandel og den grønne utviklingsmekanismen.

Konvensjonen om forørkning av 1994 har til hovedmålsetting å opprettholde produktiviteten i de tørre og halvtørre økosystemene som grunnlag for bedre levekår. Det legges særlig vekt på forsvarlig forvaltning av jord-, vann- og energiressurser. En viktig målsetting er også å forebygge og redusere effekten av tørke og klimaendring.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier transporteres over store avstander via luft- og havstrømmer og som ledd i den internasjonale handelen med produkter. Konvensjon om forbud mot og regulering av visse særlig farlige kjemikalier vil ventelig tre i kraft i 2003.

Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 er ratifisert av Norge. Norge har også ratifisert Protokollen om handel med og håndtering av levende genmodifiserte organismer. Norge deltar videre aktivt i den mellomstatlige skogdialogen under FNs skogforum.

For å sikre at handelssystemet bidrar til å fremme bærekraftig utvikling har Norge gått inn for at miljøhensyn må tas inn i alle relevante områder i pågående WTO-forhandlinger.

Industrilandene har gjennom det internasjonale miljøsamarbeidet forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres gjennomføring av de globale miljøavtalene. Flere finansieringsmekanismer er opprettet. Den viktigste er Den globale miljøfasiliteten (GEF), som ble opprettet i 1991 for å støtte opp om tiltak som gir globale miljøfordeler. Den tredje påfyllingen, som ble forhandlet i år, innebærer en viss økning i forhold til GEF II, til ca. USD 2,9 mrd. Norge støtter også Den globale finansieringsmekanismen for forørkningskonvensjonen. En bedre samordning og utnyttelse av ulike finansieringsmekanismer vil være viktig for en effektiv gjennomføring av de internasjonale miljøavtalene.

Regionalt samarbeid

Gjennom miljøsamarbeidet i EØS-avtalen arbeider Norge med å bekjempe de grenseoverskridende miljøproblemene og å etablere høye felles miljøstandarder.

I handlingsplanen «Norge og søkerlandene til EU» er miljø en av de prioriterte sektorene for prosjektsamarbeid med søkerlandene.

Miljøproblemene i Nordvest-Russland har et omfang og en nærhet som gjør at Norge har en betydelig egeninteresse i å bidra til å redusere dem. Det er en økende utnyttelse av regionens naturressurser, særlig petroleums- og skogressursene. Tiltak støttes over prosjektsamarbeidet med Russland og de øvrige SUS-landene og handlingsplanen for atomsaker.

Overkapasitet i verdens fiskeflåte fører til overfiske som vanskeliggjør en langsiktig og bærekraftig forvaltning av fiskeriene. Havforurensing fra landbaserte kilder er et annet hovedproblem. Det er viktig å skape forståelse for, og enighet på globalt nivå om prinsippene for en helhetlig forvaltning av havets levende ressurser. Samarbeidet med Russland og EU om forvaltnings- og kontrolltiltak i henholdsvis Barentshavet og Nordsjøen er av særlig viktighet.

I regi av Arktisk Råd videreutvikles og styrkes samarbeidet fra Den arktiske miljøvernstategien (AEPS) for å sikre en bærekraftig utvikling i regionen. Norge deltar aktivt i miljøvernsamarbeidet under Antarktistraktaten.

I tilknytning til gjennomføringen av den afrikanske utviklingsplanen, NEPAD, er det tatt initiativ til å utarbeide en egen miljøkomponent. Dette er et viktig initiativ for å styrke det regionale samarbeidet på miljøområdet i Afrika.

Bilateralt samarbeid

Miljø vil også være viktig område i det bilaterale utviklingssamarbeidet. Samarbeidet må baseres på strategiske satsninger innen landenes egne miljøhandlingsplaner og prioriteringer. Det norske samarbeidet må sees i sammenheng med annen bilateral og multilateral støtte på miljøområdet.