Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2003-2004)

FOR BUDSJETTERMINEN 2004 — Utgiftskapitler: 1800-1830, 2440-2442 og 2490 Inntektskapitler: 4810-4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedtrekk i budsjettforslaget

Programkategori 18.00 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgninger til Olje- og energidepartementets (OEDs) drift, herunder prosjektmidler til utredninger og beslutningsstøtte. Videre omfatter kategorien støtte til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, herunder støtte til Intsok og Petrad, støtte til Norsk Oljemuseum og støtte til investeringsfond for klimatiltak i Østersjø-området.

Det foreslås totalt bevilget om lag 184,8 mill. kroner i 2004, en økning på 9,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2003. Økningen knytter seg i første rekke til oppfølging av gassmeldingen, herunder Hydrogenutvalget, og til Hjemfallsutvalget. Tilskudd til Norsk Oljemuseum foreslås økt fra 3 til 4 mill. kroner for 2004. Videre foreslås bevilgningen til internasjonalisering økt fra 16 til 17 mill. kroner for 2004.

Programkategori 18.10 Petroleumsforvaltning

Kategorien omfatter bevilgninger til Oljedirektoratet (OD) som i hovedsak er knyttet til drift, oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, undersøkelser og måleteknisk tilsyn på kontinentalsokkelen. Videre omfatter kategorien driftstilskudd til Petoro AS som forvalter SDØE 1-porteføljen. Det foreslås totalt bevilget om lag 440,2 mill. kroner i 2004 til Petroleumsforvaltning, en økning på 112,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2003. Endringen har sammenheng med delingen av OD i to virksomheter fra og med 2004 og at driftstilskuddet til Petoro AS er flyttet fra programkategori 18.70 Petroleumsvirksomheten til petroleumsforvaltning.

OD skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten. Det foreslås totalt bevilget 217,15 mill. kroner i 2004, en reduksjon på 110,45 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Reduksjonen har sammenheng med utskillelsen av hoveddelen av tilsynsvirksomheten i OD til et eget petroleumstilsyn fra og med 1. januar 2004.

Det foreslås bevilget 223 mill. kroner i driftstilskudd til Petoro i 2004, en økning på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Programkategori 18.20 Energi- og vassdragsforvaltning

Kategorien omfatter bevilgninger til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NVE Anlegg, herunder sikrings- og miljøtiltak, og støtteordninger som forvaltes av NVE. Videre omfatter kategorien bevilgninger knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, herunder overføring til Energifondet, og støtte til bygging av infrastruktur for å legge til rette for økt bruk av naturgass i Norge.

Det foreslås totalt bevilget om lag 552,2 mill. kroner i 2004 til energi- og vassdragsforvaltning, en reduksjon på 156,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2003.

NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og fremme en sikker, effektiv og miljøvennlig energiforsyning. Det foreslås totalt bevilget 384,23 mill. kroner i 2004, en økning på om lag 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Økningen knytter seg først og fremst til økte sikringstiltak i vassdrag i forbindelse med leirskred problematikk.

Til omlegging av energibruk og energiproduksjon foreslås det bevilget 161 mill. kroner i 2004. Energifondet finansieres dels gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet, og dels ved overføringer over statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen økes i 2004 fra 0,3 til 0,8 øre/KWh. Dette vil øke inntektene til Energifondet fra påslaget fra om lag 190 mill. kroner i 2003 til om lag 460 mill. kroner i 2004 (520 mill. kroner på årsbasis). Videre foreslås det overført 130 mill. kroner til Energifondet over statsbudsjettet, en reduksjon på 149 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Inklusive renteinntekter anslås innbetalingene til Energifondet å øke til totalt 600 mill. kroner i 2004.

Det foreslås bevilget 19 mill. kroner til infrastruktur for naturgass, en reduksjon på 16 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Programkategori 18.30 Forskningsformål

Kategorien omfatter bevilgninger til energiforskning, dvs. overføring til Norges forskningsråd, forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning i regi av NVE og internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

Det foreslås totalt bevilget 321,4 mill. kroner i 2004, en økning på 61,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2003. Økningen knytter seg i hovedsak til petroleumsforskning og etablering av et nytt stort tverrgående forskningsprogram innenfor petroleumsforskning (PETROMAKS) og styrking av forskning knyttet til renseteknologi for gasskraftverk. Det foreslås bevilget 50 mill. kroner for å styrke arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som kan bidra til å redusere utslipp fra gasskraftverk. Det foreslås også å øke satsingen knyttet til mikro-, mini- og småkraftverk i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat.

Programkategori 18.60 Statsforetak

Kategorien omfatter inntekter fra statsforetak under Olje- og energidepartementet, dvs. inntekter fra garantiprovisjon, avdrag, renter og utbytte fra Statnett SF. Statnett SF har systemansvaret i det norske kraftsystemet, det vil blant annet si å sørge for at det er balanse mellom produksjon og forbruk i det norske kraftsystemet. Statnett SF har ansvaret for en samfunnsøkonomisk optimal drift og utvikling av landets sentrale overføringsnett for kraft. Utbytte utgjør 90 pst. av konsernets resultatanslag etter skatt.

Totalt anslås inntektene fra Statnett SF til om lag 510,4 mill. kroner i 2004, en reduksjon på 21,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2003. Inntekter fra garantiprovisjon og renter budsjetteres til 11,9 og 48,5 mill. kroner i 2004, en reduksjon på henholdsvis 18,1 og 3,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2003. Utbyttet fra Statnett SF foreslås satt til 450 mill. kroner, en videreføring av saldert budsjett 2003.

Programkategori 18.70 Petroleumsvirksomhet

Kategorien omfatter bevilgninger til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, og utbytte fra Statoil ASA.

Det budsjetteres med 21 mrd. kroner i utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 2004, hvorav 19,7 mrd. kroner er investeringer. Dette er en økning på om lag 4,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2003. SDØEs driftsresultatet budsjetteres til 52,4 mrd. kroner for 2004. Inntektsanslaget for 2004 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 170 pr. fat. Statens andel av fjerningsutgiftene anslås til 60 mill. kroner. I budsjettet for 2004 legges det foreløpig til grunn et utbytte fra Statoil ASA på 5 133 mrd. kroner, som er en teknisk videreføring av utbyttebetalingen for 2003.

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet

168 109

175 530

184 839

5,3

Sum kategori 18.00 168 109 175 530 184 839 5,3

Petroleumsforvaltning

1810

Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)

351 649

327 600

217 150

-33,7

1815

Petoro AS

223 000

Sum kategori 18.10 351 649 327 600 440 150 34,4

Energi- og vassdragsforvaltning

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)

357 744

364 250

384 230

5,5

1825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

357 036

334 000

161 000

-51,8

1827

Miljøvennlig gasskraftteknologi

25 000

2490

NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)

6 787

10 600

7 000

-34,0

Sum kategori 18.20 746 567 708 850 552 230 -22,1

Forskningsformål

1830

Energiforskning (jf. kap. 4829)

264 828

259 700

321 400

23,8

Sum kategori 18.30 264 828 259 700 321 400 23,8

Petroleumsvirksomheten

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

15 776 986

15 830 000

21 000 000

32,7

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

47 715

130 000

60 000

-53,8

2443

Petoro AS

250 000

220 000

-100,0

Sum kategori 18.70

16 074 701

16 180 000

21 060 000

30,2

Sum programområde 18

17 605 854

17 651 680

22 558 619

27,8

Sum utgifter

17 605 854

17 651 680

22 558 619

27,8

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

Administrasjon

4800

Olje- og energidepartementet

1 455

Sum kategori 18.00 1 455

Petroleumsforvaltning

4810

Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)

119 458

99 000

62 100

-37,3

Sum kategori 18.10 119 458 99 000 62 100 -37,3

Energi- og vassdragsforvaltning

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

85 913

73 000

78 700

7,8

4829

Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)

125 000

132 600

139 150

4,9

5490

NVE Anlegg (jf. kap. 2490)

2 716

1 200

1 200

0,0

Sum kategori 18.20 213 629 206 800 219 050 5,9

Statsforetak

4860

Statsforetak under Olje og energidepartementet

418 397

30 000

11 900

-60,3

5608

Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

84 978

52 000

48 500

-6,7

5680

Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet

240 000

450 000

450 000

0,0

Sum kategori 18.60 743 375 532 000 510 400 -4,1

Petroleumsvirksomheten

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

81 792 549

77 300 000

75 100 000

-2,8

5685

Aksjer i Statoil ASA

5 044 981

5 045 000

5 133 000

1,7

Sum kategori 18.70

86 837 530

82 345 000

80 233 000

-2,6

Sum programområde 18

87 915 447

83 182 800

81 024 550

-2,6

Sum inntekter

87 915 447

83 182 800

81 024 550

-2,6

1.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49:

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2003

Forslag 2004

1800

21

Spesielle driftsutgifter

4 927

27 900

1800

22

Beredskapslagre for drivstoff

1 511

21 500

1800

70

Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten

100

17 000

1820

21

Spesielle driftsutgifter

5 850

54 000

1820

22

Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag

69 250

1820

70

Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg

665

1 000

1820

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20 000

1820

75

Tilskudd til sikringstiltak

98

2 600

1825

21

Spesielle driftsutgifter

12 000

1825

74

Naturgass

43 700

19 000

1830

21

Spesielle driftsutgifter

3 246

18 500

1830

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

51

9 400

Bruk av stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2004 helt eller delvis kan foretas i 2005 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 70, post 75 og kap. 1825, post 74 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg eller materiell.

2 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en helhetlig energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

2.1 Olje og gass

Petroleumssektoren er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i stor grad bidratt til utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En vesentlig del av inntektene fra virksomheten tilfaller staten og bidrar til statens solide finansielle situasjon. Virksomheten genererer også betydelig industriell aktivitet i Norge.

Oppmerksomheten knyttet til den norske olje- og gassvirksomheten har gradvis endret seg fra industriell utvikling til forvaltning av inntektene fra virksomheten. Petroleumsinntektene representer betydelige verdier for det norske samfunnet, og det er både viktig og nødvendig å diskutere inntekts- og fondsforvaltningen. De største verdiene er likevel i de gjenværende olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel.

Petroleumsfondet var ved årsskiftet 2002/2003 på 609 mrd. kroner. Om lag en fjerdedel av petroleumsressursene er produsert frem til i dag. Dette illustrerer at de største verdiene i petroleumsvirksomheten fremdeles ligger foran oss og at virksomheten derfor er en svært langsiktig og sentral næring i Norge. Gjennom aktiv politikk er det Regjeringens klare mål å sikre at forholdene legges til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langt perspektiv.

De gjenværende ressursene kan gi betydelige inntekter for samfunnet i lang tid fremover. Dette hviler på viktige forutsetninger om videre teknologisk utvikling og forutsetter at ressursene forvaltes på en effektiv og bærekraftig måte, hvor det tas nødvendig hensyn til grunnleggende miljø- og fiskeriinteresser.

Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen har frem til i dag vært dominert av investeringer knyttet til de store olje- og gassfeltene, oppbygging av gasstransportsystemene samt kompetanseoppbygging i norsk industri. Vi høster nå av disse investeringene og vil fortsette å gjøre det i flere tiår fremover. For å utvinne nye ressurser og forlenge produksjonen fra eksisterende felt, er det imidlertid nødvendig med store nye investeringer.

Det er flere mulige utviklingsbaner for den norske kontinentalsokkelen. Disse er naturlig nok avhengige av blant annet utviklingen i olje- og gassmarkedene, herunder prisutviklingen, strukturelle endringer i olje- og gassindustrien, ny teknologi og miljøutfordringene industrien står overfor. Utviklingen er også avhengig av en målrettet olje- og gasspolitikk for å maksimere verdiskapingen fra virksomheten.

Hovedmålene for petroleumsvirksomheten kan på denne bakgrunn sammenfattes på følgende måte:

Verdiskaping

Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet, også i fremtiden. Regjeringen vil videre legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge.

Bærekraftig petroleumsvirksomhet

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet og sameksistens mellom petroleumssektoren, andre næringer og miljø. Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterk fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og at den skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Internasjonalisering

Regjeringen vil bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til videreutvikling av norsk kontinentalsokkel.

2.2 Innenlands energiforsyning

Forbruket av energi er nært knyttet til utviklingen i velstanden og produksjonen. Det norske energiforbruket pr. innbygger er på om lag samme nivå som i de andre nordiske landene med sammenlignbare klimaforhold.

Et særtrekk i den norske energiforsyningen er elektrisitetens dominerende rolle. I de andre nordiske og europeiske landene er det mer utbredt med vannbårne varmesystemer og direkte bruk av gass til oppvarming.

Vannkraften står for nær all elektrisitetsproduksjon i Norge. Dette gjør at norsk elektrisitetsproduksjon er tilnærmet fri for miljøskadelige utslipp til luft. Vannkraftens rolle i energiforsyningen innebærer imidlertid at den norske energiforsyningen er sårbar for nedbørssvingninger.

Investeringene i produksjons- og overføringsanlegg har vært lave over en årrekke samtidig som forbruket har økt betydelig. Dette har ført til at vi har underskudd på kraftbalansen i år med normal nedbør. Også effektbalansen har blitt knappere og situasjonen er til tider anstrengt.

Regjeringen har stor oppmerksomhet mot sikkerheten i energiforsyningen. Utbyggingstiden i elektrisitetssektoren er lang. De prosjektene som vil bli satt i produksjon i de nærmeste årene fremover vil gi liten kapasitetsøkning. Samtidig må det fortsatt ventes en vekst i forbruket. Problemene i forhold til sårbarheten forsterkes av at de andre nordiske landene trolig vil ha en tilsvarende utvikling.

I fremtiden vil andre energibærere enn elektrisitet og andre energikilder enn vannkraft måtte spille en større rolle for norsk energiforsyning. Regjeringen vil legge til rette for en miljøvennlig energibruk og energiproduksjon. Regjeringen vektlegger i denne sammenhengen:

  • Økt satsing på energisparing og bruk av nye fornybare energikilder. Regjeringen ønsker å satse ytterligere på nye fornybare energikilder gjennom økning av Energifondet. Det er særlig viktig å tilrettelegge for en overgang fra el til oppvarmingsformål til bruk av miljøvennlig varmeenergi.

  • Det er viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene. Både opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg og utbygging av småkraftverk vil kunne gjennomføres med begrensede miljøkonsekvenser. Departementet arbeider med en strategi for økt innsats på dette området.

  • Naturgassressursene må utnyttes på en fornuftig måte. En langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte.

  • Det må legges til rette for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte.

  • Satsingen på hydrogen kan bidra til å skape en viktig energibærer på noe lenger sikt.

I Norden er det etablert en felles markedsbasert kraftomsetning som bidrar til å sikre en effektiv kraftforsyning. Det nordiske el-markedet blir stadig mer knyttet til det europeiske markedet. Dette innebærer at energimarkedene i større grad vil bli preget av internasjonal konkurranse og at kravene til effektivitet og omstillinger blir sterkere.

Norge skal være et foregangsland i miljøspørsmål. En står overfor betydelige utfordringer både knyttet til utslipp til luft og i forhold til inngrep i natur. Kraftmarkedet blir stadig mer internasjonalt og mange av miljøproblemene er av en slik karakter at de løses best gjennom en felles internasjonal innsats. Kyotoprotokollen og protokoller under konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger har særlige konsekvenser for bruken av fossile brensler. I internasjonal sammenheng er norsk energiforsyning svært miljøvennlig.

2.3 Vannressursforvaltning

Norge har store vannressurser og mange tilknyttede brukerinteresser. Vannkraftproduksjon er den økonomisk viktigste, men i tillegg kommer blant annet drikkevannsforsyning, fiske og fiskeoppdrett. Ivaretakelse av miljøhensyn er et bærende prinsipp i vannressursforvaltningen.

Regjeringen ønsker at vassdragene skal brukes på en allsidig måte og til nytte og glede for flest mulig brukere. Bruken må imidlertid skje innenfor en ramme som vassdragene tåler, og slik at de ulike interessene trekkes med i beslutningsprosessen. Regjeringen bruker aktivt konsesjonssystemet som sitt viktigste verktøy innenfor vassdragsforvaltningen. Vannressursloven trådte i kraft i 2001 og ga Norge et svært moderne og velegnet verktøy for å sikre en best mulig bruk av landets vannressurser. EUs vanndirektiv vil i tillegg også kunne legge visse føringer på vannressursforvaltningen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er departementets fagdirektorat når det gjelder generelle vannressursspørsmål. Regjeringen ønsker at NVE skal være et moderne forvaltningsorgan med en best mulig kunnskapsbase. Det er derfor viktig å prioritere arbeidet med å skaffe et godt faglig grunnlagsmateriale for de beslutninger og faglige vurderinger som skal foretas.

2.4 Forskning

Regjeringens målsetting med forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleums- og energisektoren er å ivareta langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft i berørt industri, samt å sikre en samfunnsøkonomisk bærekraftig forvaltning av Norges naturressurser. Videre er det et mål at den offentlige FoU-innsatsen skal bidra til å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene, herunder sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.

Forskningsinnsatsen over Olje- og energidepartementets budsjett skal ivareta samfunnsmessige og sektorpolitiske hensyn som ikke i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom den private FoU-innsatsen innenfor energiområdet.

Regjeringen ønsker videre å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet.

Energi- og vassdragssektoren

Med Norges rike energiressurser og høye kompetanse innenfor energiområdet, ligger det et stort potensiale for verdiskaping innen denne sektoren også i fremtiden. Innenfor energi- og vassdragssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats.

Forskning i skjæringsfeltet energi og miljø er et av Regjeringens satsingsområder. Satsingen på energiforskning skal bidra til å nå de mål som er satt for energiomleggingen, det vil si å begrense energiforbruket og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte. Fra en sentral energiproduksjon basert på elektrisitet som energibærer, vil vi i fremtiden se et mer mangfoldig energisystem med sentral og lokal energiproduksjon, både i form av varme og elektrisitet. Dette er viktige premisser for energiforskningen.

Et hovedmål for energiforskningen er å utvikle internasjonalt konkurransedyktig kompetanse som næringsliv, offentlige myndigheter og andre kan bruke til å fremme et miljøvennlig energisystem, og til å øke verdiskapingen på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse. Dette forutsetter også internasjonalisering av norsk næringsliv og internasjonalt samarbeid på området.

Forskning og utvikling ses i sammenheng med energipolitikken for øvrig ved at nye muligheter søkes fulgt opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet.

Petroleumssektoren

Gjennom mer enn 35 års aktivitet på norsk kontinentalsokkel er det utviklet en ledende industriell kompetanse innen viktige fremtidsrettede områder i olje- og gassvirksomheten. Det er viktig at denne kompetansen beholdes og styrkes slik at teknologiutviklingen holder følge med de utfordringene som er knyttet til videre vekst i olje- og gassnæringen.

Det er en viktig oppgave for myndighetene å sikre at den samlede innsatsen innen petroleumsrettet forskning og utvikling bidrar til å utvikle en bærekraftig industri utover olje- og gassressursenes varighet på norsk kontinentalsokkel. Offentlige bevilgninger utløser betydelige midler fra industrien. Teknologiutvikling er en grunnleggende forutsetning for å sikre økte markedsandeler for norsk industri internasjonalt.

De store gjenværende ressursene på norsk kontinentalsokkel og den økte satsingen i næringen internasjonalt, legger begge grunnlag for fremtidig verdiskaping. Teknologiutviklingen har gjort det mulig å utvinne ressurser som man tidligere antok måtte bli igjen i reservoarene. En fortsatt satsing på å øke utvinningsgraden har en stor økonomisk oppside for fellesskapet. Staten har som ressurseier de største interessene av å sørge for at FoU-innsatsen bidrar til å sikre en effektiv utnyttelse av våre olje- og gassressurser.

En mer kraftfull og effektiv teknologiutvikling vil være nødvendig for å møte følgende hovedutfordringer:

  • Økt ressursutnyttelse og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel.

  • Styrke den industrielle konkurransekraften i næringen, og styrke internasjonaliseringsarbeidet.

  • Realisere miljøforbedringer i kjølvannet av effektivitetsforbedringer innen leting og produksjon.

Renseteknologi for gasskraftverk

Det er et mål å ta i bruk en større del av gassressursene innenlands. Naturgass vil gi grunnlag for økt verdiskaping i Norge. Den vil også bidra til å bedre sikkerheten i energiforsyningen. For å få til økt anvendelse av gass innenlands er det viktig å styrke arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som kan bidra til å redusere utslippene fra gasskraftverk.

Regjeringens strategi for realisering av gasskraftverk med CO2-håndtering ble trukket opp i St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass. Strategien består av fire elementer:

  • Statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling.

  • Investeringsstøtte til gasskraftverk med CO2-håndtering.

  • Etablering av et statlig innovasjonselskap.

  • Utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO2, samt tilrettelegging for å bruke CO2til trykkstøtte, eventuelt deponering.

  • Etableringen av et innovasjonsselskap i Grenland er et sentralt element i strategien for å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering. Innovasjonsselskapet skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig gasskraftteknologi. Innovasjonsselskapet må påse at samspillet mellom forskningsinstitusjoner, leverandører, energiselskaper, annen industri og sluttbrukere fungerer godt. Innovasjonsselskapet skal være virksomt senest 1. januar 2005. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til Stortinget når det gjelder etableringen av selskapet.

3 Modernisering, organisasjons- og strukturendringer innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde

Effektivisering av gassforvaltningssystemet

Effektivisering av gassforvaltningssystemet omfatter etablering av en helhetlig eierstruktur for gasstransportsystemet, opprettelsen av Gassco AS som en uavhengig operatør for transportsystemet, forenkling av avtalestrukturen på sokkelen, samt utforming av nye forskriftsbestemmelser om prinsipper for adgang til rørledningene og for tariffastsettelse.

Den nye transportorganiseringen har vært virksom fra 1. januar 2003. For å oppnå dette ble følgende gjennomført i løpet av 2002:

  • Stortinget samtykket 19. desember 2002 til overdragelse av eiendomsretter (SDØE),

  • 20. desember 2002 signerte eierne av gasstransportsystemet en avtale om opprettelsen av Gassled fra 1. januar 2003.

  • Ved kongelig resolusjon 20. desember 2002 ble nye forskriftsbestemmelser om prinsipper for adgang til rørledningene og tariffastsettelse fastsatt med virkning fra 1. januar 2003.

Formålet med effektiviseringen har vært mer målrettet og redusert involvering fra myndighetenes side, å gi økt handlingsrom for de kommersielle aktørene til å agere i markedene samt å forenkle adgangs-, tariff- og avtalestrukturen. Dette vil gi mer effektiv gasstransport på og fra norsk kontinentalsokkel. Olje- og energidepartementet regulerer nå gasstransporten på norsk kontinentalsokkel på et overordnet nivå og vil ikke lenger behandle hver enkelt transportavtale. Gassco AS organiserer kapasitetsstyringen i henhold til forskriftene. Det arbeides med å utvide omfanget av effektiviseringen til å gjelde alle gasstransportanlegg med tredjepartsbruk.

Forenklinger knyttet til konsesjonstildelinger på kontinentalsokkelen

Olje- og energidepartementet utlyste 26. mai 2003 en konsesjonsrunde i forhåndsdefinerte leteområder i modne deler av kontinentalsokkelen. En av endringene i forhold til tidligere konsesjonsrunder er at området som nå er utlyst vil være tilgjengelig for industrien i de nærmeste årene. Som omtalt i St.meld. nr. 38 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2002-2003) vil denne omleggingen forenkle og effektivisere tildelingssystemet i modne deler av sokkelen. Endringen bidrar også til at konsesjonsrundene, i større grad enn tidligere, skiller mellom modne og umodne områder på kontinentalsokkelen. I konsesjonsrunder i modne områder, er det også gjort forenklinger i kravet til søknadsdokumentasjonen ved at det ikke lenger stilles krav om at selskapene må gi økonomisk evaluering av omsøkte blokker.

I forbindelse med denne omleggingen av tildelingssystemet, er det også åpnet for å sette nye vilkår i arbeidsprogrammet i utvinningstillatelser som tildeles i konsesjonsrunder i modne deler av sokkelen. Endringen består i at det, der det er hensiktsmessig, vil kunne bli stilt vilkår om at rettighetshaverne utarbeider plan for produksjon og drift eller tilbakeleverer området for utvinningstillatelsen i sin helhet. Dette vil bidra til hurtigere utforskning av tildelt areal, samt sikre at utvinningstillatelser det ikke jobbes aktivt med blir tilbakelevert og dermed gjort tilgjengelig for andre selskaper i kommende konsesjonsrunder.

Samarbeid på tvers av kontinentalsokkelgrensene

Formålet med samarbeidet er å fjerne eventuelle reelle eller oppfattede hindre for effektivt samarbeid over kontinentalsokkelgrensene.

En norsk-britisk samarbeidsgruppe med representanter fra myndigheter og industri har sett på mulighetene for mer effektiv utnyttelse og utvikling av infrastrukturen i Nordsjøen, driftsmessige synergier og mer effektiv disponering.

Samarbeidsgruppen la fram rapporten «Økt verdiskaping gjennom tettere samarbeid» på Offshore Northern Seas i Stavanger i august 2002. Rapporten påviste at det var færre hindre enn industrien har hevdet og kom med 14 anbefalinger til myndighetene og industrien som vil forenkle samarbeid og derigjennom øke verdiskapingen.

Det er etablert arbeidsgrupper i industrien som arbeider videre med forslag til implementering av de 14 anbefalingene fra rapporten. En av anbefalingene i rapporten innbefatter en rask inngåelse av, eller klargjøring av framtidige prinsipper i, en rammetraktat for å legge til rette for at det kan tas en investeringsbeslutning om nytt rør fra norsk sokkel til Sør-England i løpet av 2003.

Forenkling av skatteregler mv. for kraftsektoren

I statsbudsjettet for 2003 varslet Regjeringen at Olje- og energidepartementet (OED) og Finansdepartementet skulle foreta en samlet vurdering av enkelte sider ved de konsesjonsbaserte ordningene og kraftskattesystemet blant annet med sikte på å oppnå forenklinger, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Olje- og energidepartementet og Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet. Foranledningen var at departementene hver for seg arbeider med en rekke enkeltsaker som berører kraftnæringen. Flere av disse sakene kan ha betydelige konsekvenser for både staten, kommunene og selskapene. På denne bakgrunn er det en klar fordel om de ulike sakene ses i sammenheng slik at man unngår uheldige og utilsiktede virkninger for kraftnæringen, kommunene og staten.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det omtalt og lagt frem forslag til ulike endringer som vil bidra til forenklinger i regelverket. En kort omtale er gitt i denne proposisjonen, del III, kap. 10 Samlet gjennomgang av kraftskattereglene og de konsesjonsbaserte ordningene.

Rekruttering av kvinner til ledende stillinger.

Olje- og energidepartementet og underliggende etater har økt andelen kvinner i ledende stillinger samlet fra 21 pst. i 1997 til 24 pst. pr. 1. januar 2003, blant annet som følge av prosjektet Kvinne, kvalitet og kompetanse i staten.

Regjeringen har vedtatt minst 40 pst. representasjon av begge kjønn til lederstillinger samlet sett for statlig sektor innen 1. januar 2006, med en mellomrapportering 1. januar 2004.

For å nå dette målet er det fastsatt bestemte prosedyrer ved embetsutnevning av toppledere og topplederrekruttering i ytre ledd. Prosedyrene innebærer blant annet at før departementets forslag til tilsetting fremmes for Regjeringen, skal det presenteres, så langt som mulig, minst tre finalekandidater, hvorav minst en kvinne. OED vil følge opp arbeidet i tråd med de sentralt fastsatte virkemidlene.

Styrene i Statnett SF, Enova SF, Petoro AS og Gassco AS oppfyller Regjeringens mål for kjønnsfordeling i selskapets styrende organer.

Tabell 3.1 Bemanning (pr. 1. mars 2003)1

Antall tilsatte

Antall årsverk

Olje- og energidepartementet

135

133

Oljedirektoratet

353

336

Norges vassdrags- og energidirektorat

415

397

Sum

903

866

1 Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister, bemanningsoversikt pr. 1. mars 20031)

Fotnoter

1.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren

Til toppen
Til dokumentets forside