St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1583, 2445 og 2470 Inntektskapitler: 4500–4583, 5445–5446, 5470 og 5607

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning

Moderniseringsdepartementet skal gjennom egne virkemidler og gjennom koordinering av Regjeringens samlede moderniseringsarbeid bidra til:

  • Å skape trygghet for den enkelte gjennom gode og bærekraftige fellesskapsløsninger og et sterkt sikkerhetsnett.

  • Bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser for å sikre tjenester med høy kvalitet og i tilstrekkelig omfang, tilpasset individet.

  • Å skape en enklere hverdag for borgere og næringsliv.

1.1 Virkeområde

Fagproposisjonen omfatter programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 01 Fellesadministrasjon.

Under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner føres det opp forslag til utgifter for Det kongelige hus.

Programområde 01 Fellesadministrasjon omfatter budsjettene for Moderniseringsdepartementet, Datatilsynet, Norge.no, Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens forvaltningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg. I tillegg omfatter programområde 01 statens tilskuddsordning for partistøtte, tilskuddsmidler avtalt gjennom lønnsforhandlingene i staten, midler til spesielle IT-tiltak og internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer samt overføringer til statens pensjonsordninger.

1.2 Velferdssamfunnets utfordringer

Norge har et velferdsnivå og en levestandard få land kan konkurrere med. Mye tyder på at de økonomiske utsiktene er gode. Samtidig står vi foran store utfordringer.

Høyere levealder og lavere fødselstall medfører at antall eldre øker relativt raskt i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder. Flere eldre gir økte utgifter til pensjon, helse og omsorg, mens det blir relativt sett færre yrkesaktive til å stå for verdiskaping og velferdsproduksjon, jf. figur 1.1. Petroleumsinntektene kan bare gi et moderat bidrag til finansieringen av de voksende pensjonsforpliktelsene, jf. figur 1.2. På lengre sikt står offentlig sektor derfor overfor en stor finansiell utfordring som utfordrer de gode velferdsløsningene. Vår evne til å ta beslutninger og gjennomføre endringer i dag vil i stor grad bestemme nivå og kvalitet på fellesskapsløsningene i fremtiden.

Figur 1.1 Antall yrkesaktive pr. pensjonist, utvalgte år.

Figur 1.1 Antall yrkesaktive pr. pensjonist, utvalgte år.

Kilde: NOU 2004:1, kortversjon (Statistisk sentralbyrå)

Figur 1.2 Folketrygdens utgifter til alders- og ­uførepensjon,
 statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten og disponible
 petroleumsinntekter etter handlingsregelen. Prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Figur 1.2 Folketrygdens utgifter til alders- og ­uførepensjon, statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten og disponible petroleumsinntekter etter handlingsregelen. Prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Kilde: Finansdepartementet.

Gode og omfattende fellesskapsløsninger i framtiden forutsetter at det finansielle gapet fylles. Ut over modernisering, er det tre alternative måter å dekke differansen mellom de forventede inntekter og utgifter i offentlig sektor: Ved å øke skatter og avgifter, utvide bruken av egenbetaling for offentlige tjenester, eller redusere kvalitet og omfang på tjenestene.

  • Skatter og avgifter er nødvendige for å finan­siere velferden. Bruk av skatter og avgifter vil imidlertid skape uheldige adferdsvridninger og ineffektivitet i privat sektor. Derfor vil én krone ekstra i offentlige utgifter som finansieres gjennom økt skatt, koste mer enn èn krone for økonomien sett under ett. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er beregnet til 20 øre per krone som trekkes inn i skatter og avgifter. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til den eksakte størrelsen på effektivitetstapet, men det er liten tvil om at en sterk økning av skatte- og avgiftstrykket vil lede til et betydelig samfunnsøkonomisk tap.

  • Utvidet bruk av egenbetaling og/eller redusert kvalitet og omfang i velferden er alternativer til økte skatter og avgifter. Egenandeler vil bidra til å styre fellesskapets ressurser mot oppgaver der behovene er størst, og vil også kunne stimulere til nyskaping og bedre ressursbruk der det finnes private alternativer. Samtidig vil økt grad av brukerbetaling på sentrale velferdstjenester som helse, pleie og omsorg og utdanning skape større forskjeller.

Verdiskapingen som skjer i privat og offentlig sektor gjennom de varer og tjenester som produseres, danner grunnlaget for velferdsutviklingen og skaper trygghet for de gode fellesskapsløsningene. En økende andel av den samlede etterspørselen i økonomien retter seg mot tjenester, bl.a. som følge av den teknologiske utviklingen. En mer velfungerende og effektiv offentlig sektor er av stor betydning for kvaliteten på de offentlig finansierte tjenestene i årene fremover.

En velfungerende dynamisk og moderne offentlig sektor er også avgjørende for verdiskapingen i privat sektor. Offentlig tjenesteyting og regelverk utgjør viktige rammebetingelser for privat næringsvirksomhet. Dette stiller krav til offentlige reguleringer, til måten det offentlige opptrer på og til virkemiddelbruken i nærings- og distriktspolitikken. En velfungerende helse- og omsorgssektor er viktig for å gi den enkelte trygghet, men er også viktig for å sikre samfunnet nok arbeidskraft. Et godt utdanningssystem bidrar til å bygge opp landets kunnskapskapital og sikrer god tilgang på kvalifisert arbeidskraft til næringslivet og til det offentlige. God infrastruktur er en nødvendig forutsetning for næringsvirksomhet. En velfungerende offentlig sektor vil derfor være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

Andelen sysselsatte i offentlig sektor er høy i Norge, jf. figur 1.3. En tredel av de sysselsatte arbeider innenfor det offentlige. Offentlig sektors etterspørsel etter arbeidskraft og vilkårene for offentlig ansatte har derfor stor betydning for det samlede arbeidsmarkedet. For å gi tilstrekkelig rom for verdiskapning i privat sektor er det helt nødvendig at offentlig sektor begrenser sin andel av kompetansen og arbeidskraften.

Figur 1.3 Offentlig sysselsatte som andel av totalt antall sysselsatte
 1965–2003. Prosent.

Figur 1.3 Offentlig sysselsatte som andel av totalt antall sysselsatte 1965–2003. Prosent.

Kilde: OECD, Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet

Oppmerksomheten mot innovasjon og nyskapning må bli like sterk i offentlig sektor som i privat. For å møte utfordringene må vi løse oppgavene i offentlig sektor på smartere og mindre ressurskrevende måter enn i dag. Det foreligger få omfattende studier av produktivitetsutviklingen i offentlig sektor. Beregninger utført for enkelte sektorer tyder imidlertid på liten eller negativ produktivitetsvekst i offentlig tjenesteyting de siste årene, jf. figur 1.4. Produksjon av velferdstjenester utgjør en betydelig andel av offentlige utgifter. Manglende produktivitetsvekst for velferdstjenester sammenlignet med resten av økonomien, medfører at det over tid blir relativt dyrere å produsere disse i forhold til andre goder. Tiltak som stimulerer til økt produktivitet i offentlig sektor er derfor en viktig betingelse for en bærekraftig utvikling og for å sikre velferden i framtiden.

Figur 1.4 Utvikling i kommunal tjenesteproduksjon og produktivitet 2002–2003.
 Prosent.

Figur 1.4 Utvikling i kommunal tjenesteproduksjon og produktivitet 2002–2003. Prosent.

Kilde: Notat fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi om kommunal produksjon i 2003.

Modernisering og fornyelse av offentlig sektor dreier seg ikke bare om å produsere de samme tjenestene med en høyere kvalitet og med færre ressurser. Like viktig er det å tilpasse tjenestene til enkeltmenneskers ulike behov. Det norske samfunnet er mangfoldig. Nye etniske grupper er kommet til, og det har blitt større variasjon i familie- og samlivsformer. Viktige fremskritt er økende yrkesdeltaking blant kvinner og utvikling av arbeidsformer som øker den enkelte arbeidstakers behov for fleksibilitet. Det er også en tendens til økende grad av individualisering. Vi ønsker i større grad å forme og styre våre liv selv. Færre ønsker A4-løsninger og mange vil unngå standardiserte mønstre. Offentlige tjenester har til nå i stor grad vært standardiserte eller regelbaserte. Dette har i hovedsak vært motivert ut fra likhetshensyn og effektivitetshensyn. Offentlig sektor må tilpasse seg en ny virkelighet. Innfrielse av individuelle ønsker og behov krever en fleksibel offentlig finansiert tjenesteproduksjon som setter innbyggerne i fokus. Mer individuelt tilpassede tjenester øker også muligheten for bedre målretting av tjenestene.

Innbyggerne vil i løpet av livet måtte forholde seg til mange forskjellige statlige og kommunale instanser. Kunnskap om rettigheter, regelverk og organisering er i stor grad nødvendig for at folk flest skal kunne ivareta sine interesser. For mange oppleves møtet med det offentlige som tidkrevende. Mange føler seg små i møte med systemet og opplever det vanskelig å fremme sin sak. Det er derfor et viktig mål å gjøre møtet med det offentlige enklere og litt gladere for folk flest. I dette arbeidet er det viktig at det offentlige tar i bruk ny teknologi på en bedre måte.

Brukerundersøkelser indikerer at tilfredshet med offentlige tjenester har en svakt fallende tendens, jf. figur 1.5. Årsaken kan være manglende individuell tilpasning av tjenestene og at møtet med det offentlige byråkratiet oppleves vanskelig, tungvint og tidkrevende. En annen årsak kan være at høyere velstand i seg selv bidrar til å øke etterspørselen etter og forventningene til tjenester fra det offentlige. Det er et tankekors at mens offentlig finansiert velferd og privat velstand øker, synker innbyggernes tilfredshet. En fallende tendens er likefullt en indikasjon på endrede behov og forventninger hos innbyggerne, som representerer en kraftig utfordring for offentlig sektor. Dersom vi ikke møter denne utfordringen kan resultatet bli gradvis svakere oppslutning om fellesskapsløsninger og svekket legitimitet for offentlig sektor. Det er ingen ønsket utvikling.

Figur 1.5 Brukertilfredshet offentlig tjenestetilbud 1992–2003.
 Indeks for tilfredshet med tjenestene.* * Spørsmål:
  «Hvor fornøyd/misfornøyd er
 du med det offentlige tjenestetilbudet totalt sett i kommunen?» Indeksfortolkning:
 100, alle er fornøyde. 0...

Figur 1.5 Brukertilfredshet offentlig tjenestetilbud 1992–2003. Indeks for tilfredshet med tjenestene.* * Spørsmål: «Hvor fornøyd/misfornøyd er du med det offentlige tjenestetilbudet totalt sett i kommunen?» Indeksfortolkning: 100, alle er fornøyde. 0, alle er misfornøyde.

Kilde: TNS Gallup.

1.3 Omstilling og fornyelse trygger velferden

Vi skal overlate samfunnet i bedre forfatning til neste generasjon enn da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven vår. Samfunnet skal bli bedre forberedt til å møte fremtiden. Med bakgrunn i utfordringene beskrevet over, er omstilling og fornyelse helt nødvendig for å trygge velferden til nåværende og kommende generasjoner. Konsekvensene av å ikke gjøre endringer er:

  • Reduksjon i tjenestetilbudet finansiert av det offentlige over tid.

  • En utvikling der tjenester som vi i dag tar for gitt at velferdsstaten finansierer, i økende grad må besørges direkte av borgerne selv.

  • Offentlige tjenester som ikke møter endringene i innbyggernes og næringslivets behov.

  • Svak økonomisk utvikling som følge av at næringslivet ikke har gode nok rammevilkår.

Resultatene av moderniseringsarbeidet gjør oss bedre i stand til å møte de langsiktige finansielle utfordringer gjennom økt verdiskaping i offentlig og privat sektor, og gjennom flere og bedre målrettede tjenester tilpasset innbyggernes og næringslivets behov. Modernisering og fornyelse dreier seg om å ta vare på og videreutvikle de viktige fellesskapsoppgavene – med nye løsninger:

  • For at møtet med det offentlige skal bli enklere for innbyggere og næringsliv, er god tilgang på informasjon viktig. Det må også bli lettere å fremme sin sak overfor det offentlige. Økt bruk av informasjonsteknologi skal forenkle dialogen mellom innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Andre virkemidler er offentlige servicekontorer og samordning av viktige velferdstjenester.

  • Forenkling av statlig regelverk skal gjøre det lettere for innbyggere og næringsliv å forholde seg til og orientere seg om rettigheter og plikter. Å fjerne regelverk som pålegger næringslivet unødige byrder, er et viktig bidrag til verdiskapingen i privat sektor.

  • Økt handlefrihet gjennom delegering innen staten, friere tilknytningsform for statlige tjenesteprodusenter og desentralisering til kommunene gir bedre muligheter for å tilpasse tjenestene til brukernes ulike behov. Konkurranse og valgfrihet mellom tjenesteprodusenter om brukertilpassede løsninger skal gi økt produktivitet og bedre kvalitet. Å slippe til flere private tjenesteprodusenter, bidrar til dette. Større selvstendighet og lokalt ansvar krever at lokale enheter belønnes etter resultater. I fravær av konkurranse er resultatbaserte finansieringsformer, kvalitetsstandarder og brukerundersøkelser virkemidler som kan sikre at tjenesteproduksjonen på en best mulig måte dekker behovet.

  • Den statlige personalpolitikken er et virkemiddel som understøtter det øvrige reformarbeidet. Medarbeiderne må gis rom og oppmuntres til å utnytte sin kunnskap til innbyggernes og næringslivets beste. Harmonisering av arbeidsvilkårene i offentlig og privat sektor kan bidra til økt verdiskaping og en bedre utnyttelse av kompetansen i samfunnet.

Oversikten i boks 1.1 viser at virkemidlene i moderniseringsarbeidet anvendes innen flere sektorer for å realisere de overordnede målene i moderniseringsarbeidet. Virkemidlene er under kontinuerlig vurdering ut fra hvilke erfaringer igangsatte tiltak gir. Regjeringen vil styrke arbeidet med å evaluere og vurdere konsekvensene av reformene.

Boks 1.1 Oversikt Utvalgte reformer i regjeringens moderniseringsarbeid

  • Økt produktivitet og kvalitet gjennom fristilling og konkurranseutsetting på samferdselsområdet Omorganisering av vegsektoren i form av fristilling av vegvesenets produksjonsvirksomhet til Mesta AS, konkurranseutsetting og omstilling av forvaltningsdelen er beregnet å gi en samlet effektiviseringsgevinst på om lag 850 mill. kroner i 2007. På jernbaneområdet forberedes etappevis konkurranseutsetting om rett til å drive rutegående persontransport med tog på Gjøvikbanen

  • Valgfrihet – utvidelse av fritt sykehusvalg og nettbasert informasjon på sykehussektoren: Det frie sykehusvalget er utvidet til å omfatte alle godkjente private sykehus som har avtaler med regionale helseforetak. Eget nettsted (sykehusvalg.net) skal sikre valgfrihet på et informert grunnlag. Nettstedet inneholder oversikt over ventetider til ca. 90 diagnoser, samt informasjon om kvalitet ved det enkelte behandlingssted.

  • Valgfrihet og brukerretting – reformen i grunnopplæringen: Lokal disponering av inntil 25 pst. av timetallet gir tilpasning til den enkelte elev og lokale forhold. Oppheving av reglene for klassedeling gir økt lokal handlefrihet. Gjennom ny friskolelov, har foreldre fått større muligheter til å velge skole. I tillegg er det innført et nasjonalt system for kvalitetsvurdering og utvikling i grunnopplæringen.

  • Brukerretting – økt frihet til kommunene: En videreføring av arbeidet med å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd, skal gi økt selvstyre. Regjeringen arbeider også med å forenkle regelverk og tilsyn for å redusere overstyringen av kommunesektoren. Økt selvstyre gjør det lettere for kommunene å tilpasse tjenestene til innbyggernes behov.

  • Brukerretting – samordning av sentrale velferdstjenester: Samordning av trygd, arbeid og sosiale tjenester skal gi en mer brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning som kan bidra til at flere kommer i arbeid eller aktiv virksomhet, og færre blir værende passive stønadsmottakere. Forsøk i kommuner der ulike modeller for samarbeid prøves kan bidra til å utvikle løsninger der brukerne opplever et helhetlig og samordnet hjelpeapparat. Et offentlig utvalg (NOU 2003:13) har utredet ulike organisatoriske modeller for en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Regjeringen vil våren 2005 legge fram forslag om ny organisering for Stortinget.

  • Forenkling – byggesaksbehandling: Innføring av saksbehandlingsfrister og utvidelse av antall saker som følger forenklet behandling gjør det lettere for både næringsliv og privatpersoner å forholde seg til regelverket. Endringene gjør regelverket mer forutsigbart og bidrar til lavere byggekostnader.

  • Forenkling – økt bruk av elektroniske tjenester: Muligheten til å levere selvangivelsen pr. sms., elektronisk meldekort i Aetat for personer under yrkesrettet attføring og etablering av en felles elektronisk rapporteringsportal til det offentlige (Altinn) er eksempler på tiltak som gir brukerne en enklere hverdag ved bruk av ny teknologi.

  • Forenkling og avregulering – gjennomgang av toll- og avgiftssystemet: Tollsatsene på rundt 1200 industrivarer og 170 landbruksvarer er fjernet. Kvotereglene for reisende er forenklet og liberalisert.

1.4 Oppfølging av moderniseringsarbeidet

Boks 1.2 Moderniseringsdepartementet

Moderniseringsdepartementet er opprettet for å være spydspiss og koordinerende departement i Regjeringens moderniseringsarbeid. Med ansvaret for den nasjonale IT-politikken skal departementet bidra til å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige. Med ansvaret for den generelle konkurransepolitikken og den næringsrettede konkurransepolitikken skal departementet føre en politikk for økt verdiskaping til beste for forbrukere samt små og mellomstore bedrifter. Med ansvaret for de ansatte i staten skal departementet sikre en inkluderende og stimulerende personalpolitikk og arbeids- og ansettelsesvilkår som sikrer mobilitet mellom staten og privat sektor. Med ansvaret for organisering av staten skal departementet bidra til en stat med bedre effektivitet og gode tjenester for innbyggerne.

Med endringene i departementsstrukturen fikk Moderniseringsdepartementet et helhetlig ansvar for viktige områder i moderniseringsarbeidet: konkurransepolitikken, IT-politikken og forvaltnings- og personalpolitikken. Departementet skal også ivareta helheten i moderniseringsarbeidet i staten og bidra til å realisere målene og prinsippene i Regjeringens arbeid med modernisering, brukerretting og forenkling i offentlig sektor.

Moderniseringsarbeidet skjer i hovedsak i det enkelte fagdepartement. Moderniseringsdepartementet skal gjennom sitt tverrsektorielle ansvar bidra til en koordinering og samordning av arbeidet, herunder også sikre helhet i forslag til reformer, omstillinger og bruk av virkemidler. Overvåking og oppfølging av sentrale mål er derfor en sentral del av arbeidet.

Arbeidet med å styrke Regjeringens faglige beslutningsgrunnlag er et viktig tverrsektorielt saksområde. Realiseringen av målene i moderniseringsarbeidet forutsetter at beslutningene i offentlig sektor bygger på god informasjon om konsekvensene for alle berørte aktører, herunder næringsliv og enkeltpersoner. For å realisere målene er det også ønskelig å sikre en mer løpende vurdering av nytte og kostnader samt videreutvikle styringsredskaper som fremmer produktivitet.

En helhetlig statlig konkurransepolitikk

Landets ressurser skal utnyttes best mulig. Både kunnskap og erfaring tilsier at konkurranse er det beste virkemidlet for å oppnå effektiv ressursbruk. Virksom konkurranse bidrar til at bedriftene blir effektive. Dette fremmer landets konkurranseevne. Samtidig bidrar konkurransen til at forbrukerne får gode produkter til rimelige priser. I markeder med effektiv konkurranse kommer forbrukerne i fokus.

Det viktigste virkemiddel for å sikre god konkurranse er konkurranselovgivningen. Et regelverk som forbyr skadelige konkurransebegrensninger og inneholder effektive sanksjonsmidler, er en nødvendig forutsetning for å hindre markedsdominans og utøvelse av markedsmakt. Med den nye lovgivningen som trådte i kraft 01.05.2004, er denne forutsetningen på plass. Loven har mer omfattende forbud mot konkurranseskadelig adferd enn den tidligere konkurranseloven, og legger opp til et mer omfattende tilsyn med foretakssammenslutninger. Den nye loven legger til rette for at konkurransemyndighetene ved håndheving av loven kan rette oppmerksomhet mot konkurransen i regionale og lokale markeder i større grad enn tidligere.

Effektiv håndheving av konkurransereglene er imidlertid utilstrekkelig dersom offentlige myndigheter ikke samtidig skaper rammebetingelser som legger til rette for konkurranse. Konkurransepolitikken må derfor favne bredere enn håndheving av konkurranseregler overfor næringslivet. Et viktig mål for Regjeringens konkurransepolitikk er at hensynet til konkurranse skal tillegges vekt på lik linje med andre samfunnshensyn ved utformingen av politikken på andre områder. Dette står sentralt i Regjeringens handlingsplan for styrkingen av konkurransepolitikken, jf programkategori 01.50. Økt vektlegging av konkurranse som virkemiddel for å oppnå bedre ressursbruk, er ikke minst viktig i tilknytning til offentlig vare- og tjenesteproduksjon. På den måten kan brukerne settes i fokus og kostnadene holdes nede. Bruk av konkurranse som virkemiddel er en viktig del av Regjeringens moderniseringsarbeid.

For å styrke konkurransepolitikken har Regjeringen besluttet å samle ansvaret for konkurransepolitikken hos moderniseringsministeren. Ansvaret for regelverket for offentlige anskaffelser og for statsstøtteregelverket er overført fra Nærings- og handelsdepartementet til Moderniseringsdepartementet. Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre velfungerende markeder gjennom reell konkurranse om leveranser til stat og kommuner. Etterlevelse av reglene for offentlig støtte er viktig for å begrense effektivitetstapet av konkurransevridninger mest mulig. Disse saksområdene er nær beslektet med den tradisjonelle konkurranseretten. En samling i samme departement bidrar til en mer kraftfull konkurransepolitikk.

Sentrale tiltak og virkemidler i konkurranse­politikken:

  • Konkurranselovgivningen er et effektivt verktøy for å sikre velfungerende markeder.

  • Den overordnede styringen av Konkurransetilsynet skal sikre en effektiv utøvelse av den løpende konkurransepolitikken, herunder en effektiv håndheving av konkurranselovgivningen.

  • Departementet skal, sammen med Konkurransetilsynet, bidra til at konkurransehensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt på alle politikkområder.

  • Regelverket for offentlige anskaffelser skal gjennomgås med sikte på å nå målene om økt verdiskaping gjennom økt konkurranse, effektiv ressursutnyttelse, hensiktsmessige rutiner og redusert byråkrati.

En helhetlig IT-politikk

Regjeringen ser IT som en nøkkel både i det statlige moderniseringsarbeidet og for å skape økt oppslutning generelt om modernisering og forenkling i samfunnet. Samlingen av IT-politikken i det nye Moderniseringsdepartementet gir muligheter til raskere å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige.

Tjenester som innbyggerne i dag bruker unødvendig mye tid på, enten gjennom henting av skjemaer eller gjennom å stå i kø på et offentlig kontor, lar seg løse raskere og enklere elektronisk. Innbyggerne vil kunne møte det offentlige tilbudet på en internettportal istedenfor på en mengde offentlige kontorer.

En lang rekke land ser IT-utvikling som et stadig viktigere virkemiddel for å øke egen konkurranseevne og sikre verdiskaping og velferdsutvikling. Som et av verdens fremste brukerland på IT, må Norges ambisjoner være høye. Regjeringens visjon er at Norge skal være ledende internasjonalt når det gjelder å tilby elektroniske tjenester fra det offentlige og i å anvende IT til å skape nye forretningsmuligheter i næringslivet.

Regjeringen har tre overordnede mål for IT-politikken, formulert i planen eNorge 2005:

  • Effektivitet og kvalitet i offentlig sektor – informasjonsteknologi skal brukes til å effektivisere offentlig sektor og tilby nye og bedre tjenester til borgere og bedrifter.

  • Verdiskaping i næringslivet – utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og konkurransekraft i norsk næringsliv.

  • Deltakelse og identitet – alle skal kunne utnytte informasjonsteknologiens muligheter. IT skal bidra til å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk.

Det vil videre bli utarbeidet en ny eNorge-plan for perioden etter 2005.

En moderne elektronisk forvaltning

Elektronisk forvaltning handler om å gjøre tilgangen til offentlig forvaltning, informasjon og tjenester enklere, fortrinnsvis gjennom utstrakt selvbetjening gjennom elektroniske kanaler. Elektronisk saksbehandling skal være den foretrukne arbeidsform i offentlige virksomheter og føre til at ressurser overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon.

Det er ikke gitt at IT-investeringer alene bidrar til effektivisering. Det trengs i tillegg investeringer i kompetanse, bedre organisering av virksomheter og tilrettelegging av prosesser som understøttes av IT. Forvaltningens IT-systemer må kunne samhandle på tvers av sektorer og nivåer og med IT-systemer i næringslivet. Unødvendige hindringer mellom de offentlige etatene må bygges ned.

Internett-portal til offentlige tjenester

Det skal i løpet av 2005 utvikles en internett-portal slik at innbyggerne kan møte det offentlige via en felles inngang. Dialogen med det offentlige skal bygges opp på innbyggernes premisser og ikke ut fra sektorenes og forvaltningens struktur og behov. Det er store gevinster å hente gjennom økt gjenbruk av personopplysninger mellom offentlige etater. Økt gjenbruk kan både gi bedre tjenester og mer effektiv saksgang. Offentlige etater skal legge til rette for en god og trygg utveksling av personopplysninger seg i mellom, som ivaretar innbyggernes behov for og ønsket om personvern.

Trygg og sikker kommunikasjon

Regjeringen vil styrke arbeidet med å gjøre elektronisk signatur tilgjengelig for forvaltningen, bedrifter og befolkningen på en enkel og rimelig måte. Dette skal gjøres gjennom en sterkere koordinering av offentlig sektors behov for bruk av slike løsninger, og ved å gi det offentlige en tydeligere rolle som krevende kunde. Samarbeid med privat sektor om felles bruk av elektronisk ID og elektronisk signatur vil være en vesentlig faktor for å få en bred utrulling av løsningene. Gjennom en sikker påloggingsløsning vil flere offentlige tjenester kunne tilbys elektronisk via Internett.

Utvikling og gjenbruk av elektroniske innholdsressurser

Regjeringen vil sørge for rammebetingelser som muliggjør utvikling av en konkurransedyktig norsk innholdsindustri. IT-utviklingen gjør at data fremstilt for forvaltningsformål også er blitt en viktig kilde til verdiskaping og innovasjon. Kjente eksempler er geografiske og meteorologiske data. I 2005 tas det sikte på å etablere et felles regelverk for tilgang til offentlige data.

Ytterligere forenkling for næringslivet

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet gjennom bruk av IT. Myndighetene skal bidra gjennom et oppdatert regelverk, ved å stimulere til forskning og utvikling, legge til rette for elektronisk infrastruktur og for øvrig opptre som en krevende kunde. Offentlige innkjøp skal i økende grad foretas elektronisk. Rapporteringsbyrden for næringslivet skal ytterligere reduseres, ved at offentlige etater tar i bruk Altinn som felles kanal for elektronisk innrapportering til det offentlige.

Sikre at alle lag av befolkningen er med

IT gir nye muligheter bl.a. i arbeidslivet og til demokratisk deltakelse. Folk som ikke behersker teknologien, kan lett bli hengende etter både kompetansemessig og yrkesmessig. Det er en målsetting at alle grupper av befolkningen i alle deler av landet har muligheter til å benytte elektroniske tjenester.

I 2005 vil Moderniseringsdepartementet ha særlig oppmerksomhet mot å:

  • Akselerere utviklingen av offentlige elektroniske tjenester mot innbyggere og næringsliv, herunder etablering av én felles internettportal for offentlige tjenester rettet mot innbyggerne.

  • Videreføre tilskuddsordningen HØYKOM. Ordningen skal stimulere til økt bruk av bredbånd, spesielt i distriktene. I tillegg skal den bidra til effektivisering og modernisering av offentlige tjenesteyting samt utvikle nye og bedre tjenester rettet mot publikum og næringsliv.

  • Tilgjengeliggjøre og gjenbruke data i det offentlige, både som grunnlag for næringsutvikling og for effektivisering av offentlig sektor.

  • Videreføre arbeidet om offentlig IT-arkitektur for en mer enhetlig elektronisk forvaltning.

  • Etablere en felles infrastruktur for elektronisk ID og elektronisk signatur i det offentlige for å bidra til en bedre og sikrere bruk av elektronisk kommunikasjon i og med forvaltningen.

Personalpolitikk i staten

Moderniseringsdepartementet er overordnet arbeidsgiverinstans og part i det statlige tariffområdet. Det arbeidet som utføres i statsforvaltningen har stor betydning for borgerne og virksomhetene. Personalpolitikken er et sentralt virkemiddel for å kunne realisere målsettingene i Regjeringens overordnete moderniseringspolitikk og legge til rette for at brukerne av offentlige tjenester møter kompetente ansatte.

Delegering på det administrative og personalpolitiske området

Det er på den enkelte arbeidsplass ledelsen og medarbeiderne skaper resultater. Skal virksomhetene møte enkeltmenneskene på deres egne premisser og på en mer individuelt tilpasset måte, må personal- og lønnspolitikken sikre den enkelte statlige virksomhet gode rammevilkår og tilstrekkelige virkemidler til å brukerrette, effektivisere og forenkle sine tjenester. Regjeringens vektlegging av delegering og desentralisering tar utgangspunkt i at kunnskapen om hva som er gode løsninger i det enkelte tilfellet er størst lokalt. Økt lokalt handlingsrom, blant annet på det administrative området, vil bidra til bedre brukertilpasning av tjenestene og sikre god ressursutnyttelse. På noen områder kan likevel hensyn til likebehandling og kostnadskontroll tilsi at det fortsatt er behov for sentrale føringer og reguleringer.

En sentral utfordring fremover vil være å legge til rette for at statlige virksomheter innenfor rammen av en forsvarlig inntektspolitikk, kan bruke lønnspolitikken og lønnsdannelsen som virkemiddel for å nå sine mål. Samtidig bør lønns- og forhandlingssystemet bidra til å understøtte målsettingen om forenkling, desentralisering, delegering, brukerorientering og harmonisering med det øvrige arbeidsliv. Moderniseringsdepartementet vil i løpet av 2005 vurdere hvordan statens sentrale arbeidsgiverrolle skal utøves i forhold til lønns- og forhandlingssystemet i det statlige tariffområdet.

Støtte til statlige virksomheters omstillingsarbeid

Hvordan de ansatte involveres og deres kompetanse utnyttes er avgjørende for om omstillingen av offentlig sektor skal bli lønnsom på sikt. Moderniseringsdepartementet legger vekt på å samle erfaringer og kunnskap om hva som virker og gir ønskede resultater. Departementet vil gjennomføre temamøter, gi rådgivning og bistand samt fortløpende vurdere virkemiddelbruken for å bidra til gode omstillingsprosesser.

I forbindelse med flyttingen av statlige tilsyn, utviklet departementet i samarbeid med tilsynene en modell for individuell karriereplanlegging. Moderniseringsdepartementet vil stimulere også andre statlige virksomheter til å bruke karriereplanlegging som personalpolitisk virkemiddel i forbindelse med omstillingsprosesser. Seks pilotprosjekter er nå igangsatt. Departementet etablerer et læringsnettverk og vil innhente og spre erfaringer fra disse både lokalt og sentralt.

Ledelses- og organisasjonsutvikling

Økt lokalt handlingsrom og mindre sentral regulering, stiller også andre krav til god ledelse både på lokalt og sentralt nivå. For å stimulere til mer aktive valg og lokale tilpasninger og samtidig sikre formidling av felles verdier innen forvaltningen, er det viktig å styrke ledelsen på alle nivåer.

Moderniseringsdepartementet vil særlig ha fokus på to grupper av ledere; toppledere i statsforvaltningen samt ledere i ytre, lokale enheter som møter brukerne direkte. Toppledere skal oppmuntres til å styre gjennom krav til mål- og resultatoppnåelse og de lokale lederne skal stimuleres til å ta det lederansvaret som følger med økt delegering og desentralisering.

Departementets erfaringer med topplederprogrammet som ble gjennomført i 2004, er positive. Programmet er et viktig element i moderniseringen av offentlig sektor. Topplederprogrammet vil bli videreført i 2005. Departementet har støttet et forsøk med utvikling av skreddersydde lederutviklingstiltak. I samarbeid med A-etat er det satt i gang en pilot rettet mot lederne i A-etat lokalt i Oslo. Endring i lederstil, arbeidsform og organisering kan gjøre saksbehandlingen mer effektiv og serviceorientert. Programmet blir avsluttet i 2004. Det vil i 2005 bli lagt opp til formidling av erfaringene fra dette pilotarbeidet.

Regjeringen har satt som mål å ha minst 40 pst representasjon av begge kjønn i ledende stillinger i staten innen 01.07.2006. Det er det enkelte departement og virksomhet som er ansvarlig for at dette målet nås, men Moderniseringsdepartementet vil videreføre de sentrale tiltak som er igangsatt for å støtte arbeidet mot dette målet, herunder et mentorprogram for kvinnelige ledere, et prosjekt for mobilitet blant ledere i sentralforvaltningen og vil også ha et særlig fokus på prosessen rundt rekruttering av toppledere.

Et mer inkluderende arbeidsliv i staten.

Statlige virksomheter skal bidra sterkere til et inkluderende arbeidsliv. Nedgang i sykefraværet, økt pensjoneringsalder og integrering av personer med nedsatt funksjonsevne er viktige mål for statlige virksomheter. Et inkluderende arbeidsliv kan også bidra til økt etnisk mangfold blant statlig ansatte, noe som er nødvendig for å løse oppgavene i et samfunn med stadig større kompleksitet.

Departementet la i 2004 frem en tiltaksplan for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne i staten. Målet er at 5 pst. av nytilsatte i staten i de neste to årene skal rekrutteres fra denne målgruppen. Et panel skal følge utviklingen på området og gi departementet råd om nye tiltak dersom utviklingen gjør det nødvendig. Moderniseringsdepartementet skal også initiere et trainee-program for høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne. Det er videre et mål å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i staten. Tiltak for rekruttering og bedre integrering av personer med innvandrerbakgrunn skal bidra til dette. Statlig personalpolitikk skal videre lette omstilling og forhindre utstøting av eldre arbeidstakere. Oversikter over sentrale utviklingstrekk i forvaltningen og registre med data om statens tjenestemenn vil bli videreført, men struktur og tilrettelegging skal gjennomgås, bl.a. med sikte på at dataene kan brukes mer aktivt.

Harmonisering av regelverket for ansettelse og arbeidsvilkår i statlig og privat sektor

For å gi rom for økt verdiskaping er det viktig at offentlig sektor ikke legger beslag på en for stor andel av kompetansen og arbeidskraften. Etterspørsel etter arbeidskraft fra offentlig sektor og vilkårene for offentlig ansatte har derfor stor betydning for det samlede arbeidsmarkedet. For offentlig sektor er det et mål å kunne konkurrere om nøkkelpersonell og sikre seg det mangfold av ideer og impulser man får gjennom et bredt rekrutteringsgrunnlag.

Nåværende arbeidsmiljølov og tjenestemannslov innebærer at det er til dels betydelig forskjeller mellom ansettelses- og arbeidsvilkårene for ansatte i statlig og privat sektor. Dette medfører liten mobilitet mellom sektorene. Både offentlig og privat sektor vil være tjent med større utveksling av personer og kompetanse. Regjeringen ønsker derfor større grad av harmonisering av arbeidsvilkårene i offentlig og privat sektor. Dette er én av målsettingene for arbeidet med forslag til en ny arbeidslivslov.

En ny arbeidslivslov vil skape behov for en omfattende revisjon av dagens tjenestemannslov og antakelig en avvikling av flere særregler som i dag kun gjelder for statlig ansatte. Departementet sendte sommeren 2004 et forslag om ny embets- og tjenestemannslov på høring. I forslaget la departementet blant annet vekt på å kunne legge til rette for at myndighet og ansvar skal kunne delegeres til de enkelte statlige virksomheter. Lovarbeidet vil bli fulgt opp i 2005 med fremleggelse av lovforslag til Stortinget.

I personalpolitikken vil Moderniseringsdepartementet i 2005 særlig legge vekt på:

  • Økt delegering av virkemidler til de lokale statlige virksomheter.

  • En gjennomgang av det sentrale administrative og personalpolitiske regelverket med sikte på å fjerne sentrale føringer som kan hemme effektivitet og lokal tilpassning.

  • Tilrettelegging for et mer inkluderende arbeidsliv i staten, herunder oppfølging av handlingsplanen for personer for nedsatt funksjonsevne.

  • En bedre harmonisering av lov- og avtaleverk mellom privat og statlig sektor.

Topplederprogrammet i staten fortsetter i 2005 med fokus på reformstrategi og –arbeid. Det vil bli arrangert en rekke nettverksmøter i løpet av året. Erfaringene fra topplederprogrammets første fase vil bli presentert på en konferanse for alle lederne i statsforvaltningen i begynnelsen av 2005.

En bedre organisert statsforvaltning

En godt organisert stat er avgjørende for å sikre effektiv ressursbruk og bedre offentlige tjenester. Moderniseringsdepartementet skal understøtte fagdepartementenes og sektorenes moderniseringsinnsats. Departementet gir råd og anbefalinger om hvordan staten bør utøve sitt ansvar i ulike sektorer. Dette gjelder spørsmål om regionalisering, organisering, finansiering og arbeidsdeling mellom ulike typer statlige organer, fristilte virksomheter og private aktører. Målsettingen er å sikre helhet og sammenheng i måten staten opptrer på.

Et sentralt prinsipp i organiseringen av offentlig virksomhet er at det skal etableres klare skiller mellom forvaltnings- og myndighetsoppgaver, tjeneste­produksjon og tilsynsoppgaver. Videre skal fokus, spesielt innenfor tjenesteproduksjon, dreies mot brukernes ønsker og behov, uavhengig av om brukeren er innbygger, næringsdrivende eller annen offentlig virksomhet. Statlige tjenester skal forbedres i et samspill og i konkurranse mellom offentlige og private aktører. Det skal derfor arbeides systematisk for større grad av konkurranse på alle områder, både hvor det er velfungerende marked og på områder hvor konkurranse­utsetting kan bidra til å skape et mer velfungerende marked.

Departementet arbeider også med å utvikle bedre tilpassede styringsvirkemidler og gir råd om hvordan styringen av ulike statlige virksomheter kan innrettes best mulig. Styringen rettes inn mot tiltak i form av kvalitetsforbedring, økt produksjon eller redusert ressursbruk. Statens styringsutfordring er imidlertid ikke bare knyttet til hvordan produksjonen skjer mest mulig effektivt, men også til hvilke typer løsninger som vil være treffsikre og effektive i forhold til å påvirke samfunns­utviklingen i ønsket retning.

En rekke statsetater har regionalisert sin virksomhet, dvs. valgt en geografisk inndeling for sitt ytre apparat som avviker fra fylkesinndelingen. I stor grad er det hensynet til sektorenes interne behov som er styrende for valg av inndeling. Samtidig er det viktig at valg av inndeling og organisering på regionalt nivå også drøftes i forhold til andre overgripende hensyn. Departementet vurderer konsekvenser av regionaliseringen bredt – blant annet i forhold til hensynet til samordning av statlig virksomhet overfor kommunesektoren, hensynet til effektiv samhandling mellom statsetater og hensynet til oversiktlighet og servicegrad for brukerne.

Omstilling og organisasjonsformer i staten

Konkurranseeksponering og organisering av oppgaver og funksjoner i egne selskaper er sentrale virkemidler for å nå målsettingen om en offentlig sektor som bruker fellesskapets ressurser best mulig. I denne forbindelse arbeider departementet for bedret veiledning ved fristilling av statlig virksomhet til selvstendig rettsubjekt. Dette gjelder viktig informasjon om valg av ulike tilknytningsformer samt veiledning og informasjon knyttet til beslutningsprosess og gjennomføring av fristilling.

Ensartet praksis mht. saksbehandling og rettssikkerhet for innbyggerne er av avgjørende betydning. Også når en av prinsipielle, økonomiske eller andre årsaker setter ut myndighets- og forvaltningsoppgaver til selvstendige rettssubjekt. Dette skal sikres gjennom retningslinjer for eventuell utsetting av forvaltningsoppgaver til selvstendige rettssubjekt og private aktører.

Styring og resultatorientering i staten

Delegering og desentralisering av ansvar og myndighet skal gi et større mangfold av løsninger. Moderniseringsdepartementets arbeid for å bedre styringen av statens virksomhet handler i stor grad om å tilpasse styringen til den enkelte virksomhets særegenhet og behov. Statens oppgaver retter seg mot en lang rekke ulike formål og aktivitetene har ofte lite til felles. Dette innebærer at organisering, finansiering og styring av de ulike virksomhetene vil være forskjellig. En god og tilpasset styring sørger for at det arbeides målrettet, at produksjonen skjer til lave kostnader, at virksomheten gir de ønskede resultater og raskt kan tilpasse seg til endrede behov og forutsetninger. Gjennom bruk av piloter tester departementet ut ulike tilnærmingsmåter og mulige tiltak til styringsforbedring. Målet er å generere overordnet kunnskap om hvordan styring av offentlig virksomhet kan effektiviseres.

Det er vesentlig for god styring å ha et godt informasjonsgrunnlag. Regjeringens moderni­ser­ings­program slår fast at alle statlige virksomheter skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser for å styrke grunnlaget for mer målrettet tjenesteyting og bedre styring av virksomheten. Bruker­under­søkelser er ett av mange styringsinformasjonsverktøy som skal gi mer systematisk tilbakemelding til virksomhetene og oppdragsgiverne om ressursbruk, effektivitet, resultater og hvordan brukerne oppfatter tjenesten. Andre eksempler på slike verktøy er systematisk sammenlikning/referansetesting og kvalitetsmålingssystemer. Moderniseringsdepartementets arbeid for bedre styring av statlige virksomheter omfatter også bruk av ulike finansieringsformer og belyser forholdet mellom finansiering og styring. Departementet vil videreføre arbeidet med å systematisk dokumentere og analysere tilstanden og utviklingen på dette området i statsforvaltningen.

Moderniseringsdepartementet skal i 2005 ha spesielt fokus på:

  • Ulike former for og kombinasjoner av styring, organisering og finansiering av statens virksomhet og spre informasjon om løsninger som virker.

  • Styring som er tilpasset virksomhetens særegenhet og som sikrer god resultatoppnåelse.

  • Å veilede og gi råd ved valg av organisasjonsformer, spesielt ift. utskillelse av statens virksomhet i egne selskaper, bruk av styrer og stiftelser, opprettelse av nemnder og øvrige faglige uavhengige organer og vurdering av offentlig-private samarbeid (OPS-prosjekter).

  • Å bidra til at Regjeringens og Stortingets beslutninger tas på et best mulig beslutningsgrunnlag.

  • Oppfølging av utredningen «Mellom stat og marked» om selvstendige organisasjonsformer i staten, behov for statsforetaksformen og behov for eventuelle tilpasninger i denne tilknytningsformen.

  • Den samlede statlige bygge- og eiendoms­forvaltning. Målet er å få frem forslag som vil gi en mest mulig effektiv statlig bygge- og eiendomsforvaltning og sikre at aktørene har riktige incentiver for å bidra til dette.

  • Utgi en publikasjon med samlet og bred fremstilling om tilstanden og utviklingen i statsforvaltningen. Publikasjon vil være et viktig virkemiddel for å spre kunnskap om utviklingen av forvaltningen. I tillegg til innsamling av data og analyser skal en i publikasjonen presentere viktige reformer og større omorganiseringer som har funnet sted i 2003–2004.

1.5 Forskning og utvikling (FoU)

Modernisering av offentlig sektor skal underbygges og styrkes gjennom bruk av forskningsresultater. Det skal utvikles bedre dokumentasjon og fakta­grunnlag om resultatoppnåelse på bakgrunn av ressursinnsats både kvantitativt og kvalitativt.

Et annet viktig satsningsområde for departementets forskningsinnsats er produktivitetsutviklingen innen offentlig administrasjon og tjenesteyting.

Departementet vil gjøre bruk av det som allerede finnes av forskning og forskningsmiljøer i Norge. Det finnes en rekke miljøer av høy kvalitet som i dag forsker på utvikling av offentlig sektor generelt og produktivitetsutvikling spesielt. Departementet vil videre satse på oppfølging av eksisterende forskningsengasjementer som viktige premissleverandører i moderniseringsarbeidet. Dette gjelder bl.a. fortsatt medvirkning i arbeidslivsprogrammet og programmet ’Kommunikasjon, IKT og medier’, begge i regi av NFR. I tillegg kommer nye tiltak som løpende oppfølging av moderniseringsarbeidet i EU via ARENA og etablering av et nytt konkurransepolitisk forskningsprogram.

1.6 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Miljøutfordringene knytter seg i hovedsak til virksomhet under Statsbygg og Statens forvaltningstjeneste, og det vises derfor til omtale under programkategori 01.60 og kap. 1522.

2 Oversiktstabeller for budsjettet

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Det kongelige hus

0001

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

108 221

114 853

111 087

-3,3

0002

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

9 735

14 951

15 372

2,8

Sum kategori 00.10

117 956

129 804

126 459

-2,6

Sum programområde 00117 956129 804126 459-2,6

Administrasjon mv.

1500

Moderniseringsdepartementet, jf. kap. 4500

301 571

297 460

225 624

-24,1

1502

Tilskudd til kompetanseutvikling

18 985

25 000

12 500

-50,0

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

154 880

154 870

136 177

-12,1

1506

Norge.no, jf. kap 4506

11 200

1507

Datatilsynet, jf. kap. 4507

19 599

21 154

21 923

3,6

1508

Spesielle IT-tiltak

80 832

1509

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

7 500

Sum kategori 01.00495 035498 484495 756-0,5

Fylkesmannsembetene

1510

Fylkesmannsembetene, jf. kap. 4510

1 163 421

995 562

1 026 592

3,1

Sum kategori 01.101 163 421995 5621 026 5923,1

Fellestjenester

1520

Statskonsult, jf. kap. 4520

117 565

125 005

8 000

-93,6

1522

Statens forvaltningstjeneste, jf. kap. 4522

392 660

288 070

302 491

5,0

Sum kategori 01.20510 224413 075310 491-24,8

Partistøtte

1530

Tilskudd til de politiske partier

260 101

261 767

267 567

2,2

Sum kategori 01.30260 101261 767267 5672,2

Pensjoner m.m.

1541

Pensjoner av statskassen

15 870

15 551

16 800

8,0

1542

Tilskudd til Statens Pensjonskasse

1 758 474

5 105 800

5 132 200

0,5

1543

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

275 945

275 945

276 000

0,0

1544

Boliglån til statsansatte

-1 178 939

2 800 000

1 200 000

-57,1

1546

Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 4546

68 810

101 600

62 700

-38,3

1547

Gruppelivsforsikring, jf kap. 4547

76 578

72 552

80 500

11,0

2470

Statens Pensjonskasse, jf kap. 5470

-2 272

-26 199

-11 896

-54,6

Sum kategori 01.401 014 4658 345 2496 756 304-19,0

Konkurranse- og prispolitikk

1550

Konkurransetilsynet, jf. kap.4550

65 111

87 894

103 893

18,2

Sum kategori 01.5065 11187 894103 89318,2

Statsbygg

1580

Bygg utenfor husleieordningen

860 386

782 130

923 020

18,0

1581

Eiendommer til kongelige formål, jf. kap. 4581

30 490

67 148

75 372

12,2

1582

Utvikling av Fornebuområdet

110 559

111 637

81 000

-27,4

1583

Utvikling av Pilestredet Park, jf. kap. 4583

28 663

26 138

27 000

3,3

2445

Statsbygg, jf. kap. 5445

237 429

1 213 712

1 721 412

41,8

Sum kategori 01.60

1 267 527

2 200 765

2 827 804

28,5

Sum programområde 014 775 88512 802 79611 788 407-7,9

Arbeidsmarked

1590

Aetat, jf. kap. 4590

2 056 169

1 979 791

-100,0

1594

Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 4594

4 386 898

4 885 861

-100,0

1595

Ventelønn mv., jf. kap. 4595

433 305

454 000

-100,0

Sum kategori 19.006 876 3717 319 652-100,0

Arbeidsmiljø og sikkerhet

1570

Arbeidstilsynet, jf. kap. 4570

281 746

275 782

-100,0

1572

Petroleumstilsynet, jf. kap. 4572

134 556

-100,0

1573

Statens arbeidsmiljøinstitutt, jf. kap. 4573

81 288

72 350

-100,0

1574

Arbeidsforskningsinstituttet, jf. kap. 4574

2 000

Sum kategori 19.10

365 034

482 688

-100,0

Sum programområde 197 241 4067 802 340-100,0

Arbeidsliv, folketrygden

2541

Dagpenger

11 105 334

10 770 000

-100,0

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., jf. kap. 5704

695 475

600 000

-100,0

2543

Ytelser til yrkesrettet attføring

8 876 558

10 134 000

-100,0

Sum kategori 33.30

20 677 368

21 504 000

-100,0

Sum programområde 33

20 677 368

21 504 000

-100,0

Sum utgifter

32 812 615

42 238 940

11 914 866

-71,8

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Administrasjon mv.

4500

Moderniseringsdepartementet, jf. kap. 1500

3 176

180

4506

Norge.no, jf. kap 1506

20

4507

Datatilsynet, jf. kap. 1507

875

Sum kategori 01.004 051200

Fylkesmannsembetene

4510

Fylkesmannsembetene, jf. kap. 1510

232 013

13 297

13 749

3,4

Sum kategori 01.10232 01313 29713 7493,4

Fellestjenester

4520

Statskonsult, jf. kap. 1520

38 232

4522

Statens forvaltningstjeneste, jf. kap. 1522

117 652

18 223

18 584

2,0

Sum kategori 01.20155 88518 22318 5842,0

Pensjoner m.m.

4546

Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546

92 256

58 419

180 500

209,0

4547

Gruppelivsforsikring, jf. kap. 1547

39 581

27 604

34 400

24,6

5470

Statens Pensjonskasse, jf. kap. 2470

16 000

5607

Renter av boliglånsordningen til statsansatte

816 205

618 000

326 000

-47,2

Sum kategori 01.40948 043704 023556 900-20,9

Konkurranse- og prispolitikk

4550

Konkurransetilsynet, jf. kap. 1550

1 745

Sum kategori 01.501 745

Statsbygg

4581

Eiendommer til kongelige formål, jf. kap. 1581

600

108

112

3,7

4583

Salg av eiendom i Pilestredet Park, jf. kap. 1583

152

140 000

-100,0

5445

Statsbygg, jf. kap. 2445

647 717

710 000

710 000

0,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

119 410

334 451

33 920

-89,9

Sum kategori 01.60

767 879

1 184 559

744 032

-37,2

Sum programområde 012 109 6161 920 1021 333 465-30,6

Arbeidsmarked

4590

Aetat, jf. kap. 1590

145 481

44 369

-100,0

4594

Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 1594

703

2 841

-100,0

4595

Ventelønn, jf. kap. 1595

44 361

80 000

-100,0

Sum kategori 19.00190 546127 210-100,0

Arbeidsmiljø og sikkerhet

4570

Arbeidstilsynet, jf. kap. 1570

29 796

21 251

-100,0

4572

Petroleumstilsynet, jf. kap. 1572

52 900

-100,0

4573

Statens arbeidsmiljøinstitutt, jf. kap. 1573

15 581

9 324

-100,0

Sum kategori 19.10

45 378

83 475

-100,0

Sum programområde 19235 924210 685-100,0

Arbeidsliv, folketrygden

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., jf. kap. 2542

104 639

90 000

-100,0

5705

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger

84 588

50 000

-100,0

Sum kategori 33.30

189 228

140 000

-100,0

Sum programområde 33

189 228

140 000

-100,0

Sum inntekter

2 534 767

2 270 787

1 333 465

-41,3

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-23

Driftsutgifter

7 004 131

10 058 731

7 215 651

-28,3

24-24

Driftsresultat

-596 969

-225 153

-226 850

0,8

30-49

Nybygg, anlegg mv

1 917 314

2 433 423

3 022 229

24,2

50-59

Overføringer til andre statsregnskaper

145 878

159 836

183 092

14,5

70-79

Overføringer til private

25 521 200

26 902 603

520 744

-98,1

90-99

Utlån, avdrag mv.

-1 178 939

2 909 500

1 200 000

-58,8

Sum under departementet

32 812 615

42 238 940

11 914 866

-71,8

Poster med tittel «kan overføres»

Under Moderniseringsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2004

Forslag 2005

Begrunnelse for stikkordet

1500

22

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

2 668

1502

70

Tilskudd

12 500

1508

21

Senter for informasjonssikring

1 965

1508

22

Samordning av IT-politikken

8 375

1508

50

Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon

69 092

1509

70

Tilskudd

7 500

1522

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

16 285

1550

22

Flyttekostnader

27 918

1580

31

Videreføring av byggeprosjekter

829 400

1580

32

Prosjektering av bygg

65 500

1580

36

Kunstnerisk utsmykking

13 120

1581

30

Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø kongsgård

43 400

1581

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

12 158

1582

30

Investeringer, Fornebu

81 000

1583

21

Spesielle driftsutgifter

2 000

1583

30

Investeringer, Pilestredet Park

25 000

2445

30

Igangsetting av byggeprosjekter

77 100

2445

31

Videreføring av byggeprosjekter

1 649 700

2445

32

Prosjektering av bygg

55 030

2445

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

79 154

2445

49

Kjøp av eiendommer

40 030

2470

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35 352