Skatteligningen for inntektsåret 2002

Tabellene 1.1 - 1.7 gir en oversikt over skatteligningen for 2002. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. For personlige skattytere omfatter inntektsskatt til staten hovedsakelig toppskatt og fellesskatt, men for visse grupper personlige skattytere, hovedsakelig personer som er bosatt i utlandet, tilfaller ordinær inntektsskatt staten.

Tabell 1.1 viser en oppstilling av skatteligningen samlet og fordelt på etterskuddspliktige og forskuddspliktige skattytere.

Utlignet formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat og trygdeavgift til folketrygden utgjorde i alt 355,6 mrd. kroner i 2002 sammenlignet med 360 mrd. kroner i 2001.

Kommune- og fylkesskatten beløp seg til 82,5 mrd. kroner, mens statsskatten og trygdeavgiften var henholdsvis 215,2 og 57,9 mrd. kroner. Fra 2001 til 2002 var det en samlet reduksjon i utlignet skatt på 1,2 pst. Kommune- og fylkesskatten ble redusert med 21,3 pst., mens statsskatten økte med 7,2 pst. Den store reduksjonen i de kommunale og fylkeskommunale skatteinntektene skyldes hovedsakelig at de maksimale fylkeskommunale skattørene ble redusert fra 6,9 til 1,9 pst. fra 2001 til 2002. Fellesskatten økte tilsvarende. Medlemsavgiften til folketrygden økte med 6,6 pst. fra 2001 til 2002. Tabell 1.2 viser tall for skatteligningen samlet og fordelt fylkesvis for forskuddspliktige skattytere.

Alminnelig inntekt ved kommune- og fylkesskatteligningen utgjorde i alt 697,4 mrd. kroner for forskuddspliktige skattytere. Dette var om lag 55 mrd. kroner høyere enn i 2001. Sammenlignet med 2001 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 7,4 mrd. kroner.

Tabell 1.3 viser gjennomsnittstall for personlige skattytere fordelt fylkesvis. Alminnelig inntekt pr. innbygger var 152 900 kroner i 2002. Sammenlignet med alminnelig inntekt pr. innbygger i 2001 var dette en økning på 7,8 pst. Oslo hadde høyest inntekt pr. innbygger med 208 000 kroner, mens inntekten var lavest i Nord-Trøndelag med 122 100 kroner.

Tabell 1.4 viser fordelingen av antall personlige skattytere etter størrelsen på nettoformuen og alminnelig inntekt. Denne statistikken omfatter vel 3,5 mill. personlige skattytere. Av de personlige skattyterne hadde 29,4 pst. alminnelig inntekt under 100 000 kroner, 34,3 pst. en inntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner, 21,5 pst. en inntekt mellom 200 000 og 300 000 kroner, og 14,7 pst. hadde en inntekt på 300 000 kroner eller mer. En gruppering av de personlige skattytere etter formuestrinn viser at 67,6 pst. av skattyterne hadde en nettoformue under 120 000 kroner, 12,5 pst. en formue mellom 120 000 og 300 000 kroner og 7,6 pst. en formue mellom 300 000 kroner og 500 000 kroner. 12,3 pst. av skattyterne ble lignet for en formue på 500 000 kroner eller mer.

Utlignet inntektsskatt fra etterskuddspliktige skattytereble tidligere fordelt mellom kommune, fylke og stat. Fra 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet og all inntektsskatt fra etterskuddspliktige skattytere med unntak av naturressursskatten blir nå utlignet til staten. Som tabell 1.1 viser utgjorde skattbar inntekt ved statsskatteligningen for etterskuddspliktige 160,5 mrd. kroner i 2002. Utlignet skatt for etterskuddspliktige ble redusert med 11,8 mrd. kroner fra 2001 til 2002. Samlet utlignet skatt til staten, eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven, utgjorde i alt 33,4 mrd. kroner i 2002. Av dette var 32,1 mrd. kroner fellesskatt og 181 mill. kroner formuesskatt. Skatt på grunnrenteinntekt var på 1,1 mrd. kroner i 2002, mens tonnasjeskatten utgjorde 89 mill. kroner samme år.

Tallene for utlignet skatt til staten er etter godtgjørelsesfradrag i forbindelse med mottatt aksjeutbytte, etter fradrag for naturressursskatt og etter kreditfradrag (fradrag for skatt betalt i utlandet). Fradrag for godtgjørelse i fellesskatt utgjorde 8,3 mrd. kroner, fradrag for naturressursskatt utgjorde 1,5 mrd. kroner, mens kreditfradrag utgjorde 2,6 mrd. kroner.

Tabell 1.5 viser etterskuddspliktige skattytere etter skattbar inntekt. Av en skattbar inntekt (alminnelig inntekt og korreksjonsinntekt) på 160,5 mrd. kroner, var 90,6 pst. (145,5 mrd. kroner) opptjent av etterskuddspliktige skattytere med en skattbar inntekt på 1 mill. kroner eller mer (22 pst. av skattyterne). Mottatt norsk og utenlandsk aksjeutbytte er fra og med inntektsåret 1993 inkludert i alminnelig inntekt.

Tabell 1.6 viser at av den utlignede skatten (ekskl. sokkelselskaper) på 33,4 mrd. kroner ved statsskatteligningen er 82,8 pst. utlignet på skattytergruppen aksjeselskaper mv., 5,9 pst. på kraftselskaper, 3,5 pst. på sparebanker, 0,9 pst. på rederier skattlagt etter skatteloven §§ 8-10 til 8-19, 0,7 pst. på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag/samvirkelag, andelsmeierier og boligbyggelag, 2,2 pst. på utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper, 3,9 pst. på institusjoner/foreninger og pensjonsfond og 0,1 pst. på verdipapirfond.

Tabell 1.7 viser at statsskatten fra oljevirksomheten for etterskuddspliktige skattytere beløp seg til 91,4 mrd. kroner. Beløpet utgjør 73,2 pst. av selskapsskatten til staten.

Selvangivelsesstatistikk for 2002

Tabellene 1.8 - 1.11 viser gjennomsnittstall for personlige skattytere fra selvangivelsesstatistikken for 2002. Mens skatteligningen hovedsakelig redegjør for innbetalte skatter i 2002, viser selvangivelsesstatistikken tall for gjennomsnittlige inntekter, formue og fradrag for (bosatte) personer 17 år og eldre.

I tabell 1.8 er det gjengitt en del hovedtall for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede og selvstendig næringsdrivende. Tabellen viser at lønnstakere utgjør den største gruppen med vel 1,9 mill. personer. Trygdede utgjør knapt 999 000 personer, mens selvstendig næringsdrivende utgjør vel 141 000 personer. Gjennomsnittlig bruttoinntektfor lønnstakere var 343 100 kroner i 2002. Trygdede hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på noe over 175 600 kroner, mens tilsvarende for selvstendig næringsdrivende var 467 500 kroner.

Trygdede, inklusive pensjonister, får om lag 11 pst. av bruttoinntekten fra kapitalinntekter, dvs. renter, aksjeutbytte, aksjegevinst, inntekt av prosentlignet bolig og inntekter fra annen fast eiendom. For lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er andelen hhv. om lag 8 pst. og om lag 11 pst.

Tabell 1.8 viser også at samlet fradrag(inkl. særfradrag) som andel av bruttoinntekt er 33,1 pst. for trygdede, 26,3 pst. for lønnstakere og 24,5 pst. for selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende utgjør underskudd i næring og gjeldsrenter de største fradragspostene, mens det for lønntakere er minstefradrag og gjeldsrenter som er størst. De største fradragene for trygdede er minstefradrag og særfradrag.

Trygdede betaler i gjennomsnitt 16,5 pst. av bruttoinntekten i skatt. For lønnstakere utgjør samlet utlignet skatt i gjennomsnitt 26,5 pst. av bruttoinntekten. Selvstendig næringsdrivende betaler i gjennomsnitt 29,3 pst. av bruttoinntekten i skatt.

Tabell 1.9 viser sammensetning av inntekter, fradrag og skattfor personer (bosatte 17 år og eldre) på ulike inntektsnivåer. Tabellen viser at for personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner utgjør lønnsinntekter i gjennomsnitt om lag 49 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 40 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 0,2 pst. av bruttoinntekten. For personer med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 29 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 1,4 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 44 pst. av bruttoinntekten i 2002.

Tabell 1.10 viser sammensetningen av inntekter og fradrag for personer fordelt etter størrelsen på nettoformue. Tabellen viser at personer med høy nettoformue i gjennomsnitt også har relativt høy bruttoinntekt. For personer med en nettoformue på over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 27 pst. av bruttoinntekten i 2002. Tilsvarende utgjør tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 13 pst. og aksjeutbytte og gevinster om lag 33 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 1.11 gjengir gjennomsnittlige inntekter, fradrag og skatt fordelt etter alder. Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruttoinntekten øker med alderen opp til aldersgruppen 45 - 54 år, for så å falle for de neste aldersgruppene. Tabellen viser at for personer mellom 67 og 79 år utgjør tjenestepensjon og trygdeytelser i gjennomsnitt om lag 78 pst. av bruttoinntekten. For alle aldersgruppene bortsett fra de over 67 år utgjør i gjennomsnitt aksjeutbytte den største andelen av kapitalinntektene.

Forts. tabell 1.2