St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapitler: 0800–0868, 2530 Inntektskapitler: 3854, 3855, 3859

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og politiske prioriteringer

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 under Barne- og familiedepartementet (BFD) omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger.

BFD har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, styrke foreldrerollen, stabile og varige samliv og likestilling mellom kvinner og menn. Andre hovedmål er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet samt videreutvikle barne-, familie- og forbrukerforvaltningen.

1.1 En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien

Samlivsbrudd både blant ektepar og samboere, har de siste årene vært stadig økende. Antall barn som berøres av foreldres samlivsproblemer er dermed sterkt økende. I St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen), la derfor regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltak samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende familiearbeid. Samlivskurs er sentrale i det forebyggende arbeidet, og kan synes å ha en særlig viktig funksjon i en tidlig fase av samlivet. Ikke minst av hensyn til barna, mener regjeringen det derfor er viktig å forberede nybakte foreldre på de utfordringer samlivet kan gi i en slik ny fase. I 2004 ble samlivstiltakene styrket med 5 mill. kroner for å starte opp tilbudet med frivillig gratis samlivskurs for førstegangsforeldre i et utvalg kommuner. Kursene skal være lavterskeltilbud og skal fokusere på «vanlige problemer» i samlivet som for eksempel hvordan bedre kommunikasjon og dialog, hvordan ta vare på og utvikle parforholdet, spørsmål omkring samarbeid og arbeidsdeling, konflikter og konfliktløsning. I 2005 styrkes dette arbeidet med ytterligere 4 mill. kroner slik at kurstilbudet blir tilgjengelig i flere kommuner. På sikt er målsettingen at alle ektepar og samboere skal få tilbud om gratis samlivskurs når de får sitt første barn.

Familievernkontorenes tilbud overfor familier med spesielle behov skal videreføres og utvikles. Regjeringen øker satsingen på samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn med 3 mill. kroner. I tillegg videreføres støtten til Home-Start Familiekontakten som er et familiestøtteprogram for foreldre som er i en krevende livssituasjon. Tiltaket har vist seg som et særlig godt egnet tilbud til familier som har funksjonshemmede barn og som kan trenge avlastning og støtte i hverdagen. Regjeringen vil utvide tilbudet til denne gruppen, og ønsker å sette i gang et prosjekt med sikte på å gi et bredere tilbud om støtte og hjelp for familier med kronisk syke barn og funksjonshemmede barn. Tiltaket styrkes med 2 mill. kroner.

I Familiemeldingen skisseres endringsforslag i fødselspengeordningen som bygger på foreldrene som likeverdige omsorgspersoner, valgfrihet for familien og hensynet til et enklere regelverk. Et viktig skritt for å realisere dette er en likestilt fødselspengeordning der hver av foreldrene gis rett til fødselspenger på basis av egen opptjening, uavhengig av den andres tilpasninger både før og etter fødselen. I dag er det slik at far får rett til fødselspenger under fedrekvoten beregnet etter mors stillingsandel dersom hun arbeider mellom 50 prosent og 75 prosent stilling før fødselen. For å styrke fedres fødselspengerettigheter og stimulere til økt uttak av fedrekvote, foreslår regjeringen å gi fedre rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på egen opptjening. Dette gjøres gjeldende for fødsler eller omsorgsovertakelser ved adopsjon etter 1. januar 2005. Med dette er et viktig prinsipp i en likestilt fødselspengeordning på plass.

Regjeringen ønsker en sterkere innsats for bekjempelse av vold mot kvinner, barn og unge. Å utsettes for vold eller være vitne til vold, er traumatisk og kan sette varige negative spor om ikke tiltak blir satt inn. Særlig for barn og unge som opplever vold i hjemmet eller andre nære relasjoner, er det viktig at de får den nødvendige hjelp og støtte. I juni i år la regjeringen fram en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Flere departementer har ansvaret for gjennomføringen av planen. For å følge opp egne tiltak har BFD økt bevilgningene til dette området med 3 mill. kroner for 2005. Sentrale tiltak som prioriteres vil være; oppfølging av voldsprosjekt rettet mot barn ved Senter for krisepsykologi og Alternativ mot vold (ATV), styrke arbeidet i forhold til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, kompetansetiltak for yrkesgrupper som jobber med barn som er utsatt for overgrep samt styrke tilbudet til barn på krisesentre.

Tilskudd til kommuner til krisetiltak har som formål å bidra til at voldsutsatte kvinner og barn kan sikres beskyttelse, bistand og midlertidig opphold i en akutt krisesituasjon. I forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2005 ble regjeringen bedt om å etablere en ny finansieringsordning for krisesentrene fra og med 2005. Regjeringen følger opp dette med å foreslå en finansieringsordning der det offentlige dekke 100 prosent av kostnadene for krisesentrene. Mens kommunene skal stå for 20 prosent av finansieringen av krisesentrene, vil staten dekke de resterende 80 prosent. Det vil fremdeles være slik at det er det kommunale tilskuddet som utløser og fastsetter nivået på det statlige tilskuddet. Private gaver og bidrag bør etter regjeringens syn ikke være en nødvendig forutsetning for driften. Det legges derfor til grunn at ikke-kommunale bidrag ikke lengre skal utløse statlig tilskudd, men kan ses på som ekstra kvalitetsmidler utenfor et offentlig finansiert grunntilbud. Ved at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen vil det være større forutsigbarhet i forhold til finansiering både for krisesentrene og for staten. For 2005 er det lagt inn 5,8 mill. kroner i budsjettet for å kompensere for at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor.

1.2 Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Barnehageplass til alle som ønsker det er regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken. For å støtte opp under dette er det de siste årene iverksatt en rekke økonomiske og juridiske virkemidler som eget investeringstilskudd, lovfesting av utbyggingsplikt og plikt til samordnet opptaksprosess i kommunen. Rent økonomisk er det mer gunstig enn noensinne å etablere nye barnehageplasser ved at staten gjennom sine tilskuddsordninger i snitt fullfinansierer alle nye plasser av normal standard. Disse virkemidlene har hatt en klart positiv effekt på aktiviteten i sektoren i forhold til hva som var tilfellet for noen år tilbake. Rapportene departementet mottar fra kommunene, korrigert for et anslag på nedleggelser, tilsier at utbyggingen inneværende år tilsvarer 11 000 til 12 000 barnehageplasser. Det understrekes at tallene er foreløpige.

Fra 1. mai. 2004 trådte forskriften om maksimalpris i barnehager i kraft. Høyere utbygging og lavere pris har ført til en vesentlig endring i etterspørselen etter heltids barnehageplasser. Effekten er større enn forventet. Asplan Viak AS har på oppdrag fra departementet gjort en analyse av kommunenes rapportering av utviklingen i antall barn med barnehagetilbud og antall plasser i perioden 15. desember 2003–31. juli 2004. Tallene viser at det for landet sett under ett er det vel 204 000 barn som har et tilbud i ordinære barnehager og familiebarnehager per 1. august 2004. Tallene er eksklusive barn med tilbud i åpen barnehage. Dette tilsvarer en reduksjon på i overkant av 1 000 barn i barnehage i forhold til tallene per 15. desember 2003. Selv en betydelig utbygging av kapasiteten i kommunene i første halvår 2004 har dermed ikke klart å kompensere for den sterke veksten i antall barn med heltidsplass. Tallene er beheftet med stor usikkerhet.

Kommunene har rapportert at det totalt står om lag 23 250 barn på venteliste for barnehageplass per 1. august 2004. Regjeringen mener at det ikke er realistisk å forvente en utbygging av plasser siste halvår 2004 og i 2005 som dekker dette behovet. Selv med en videreføring av dagens sterke statlige virkemidler knyttet til etablering av nye plasser, mener regjeringen at det vil være mest realistisk å gjennomføre den resterende utbyggingen over to år.

For å styrke arbeidet med å legge til rette for full barnehagedekning, har regjeringen i budsjettforslaget for 2005 prioritert tiltak som sikrer stabile driftsvilkår for private barnehager samtidig som de gunstige økonomiske betingelsene for etablering av nye barnehageplasser videreføres. Av hensyn til alle de som ikke har fått det barnehagetilbudet de ønsker til gjeldende foreldrebetaling, mener regjeringen det ikke er forsvarlig å iverksette trinn 2 av maksimalprisen fra 1. august 2005. Dette er også i tråd med barnehageforliket som forutsatte at trinn 2 bare skal innføres dersom man får tilnærmet full behovsdekning i løpet av 2005. Regjeringen tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget våren 2005 om erfaringene med trinn 1 av maksimalprisen, og vil samtidig redegjøre for når full behovsdekning kan oppnås.

Regjeringen vil bedre driftsvilkårene for de private barnehagene. Private barnehager utgjør en viktig del av barnehagetilbudet i mange kommuner. Gode og forutsigbare driftsvilkår er en viktig forutsetning for at private skal kunne opprettholde eksisterende drift og samtidig legge til rette for videre utbygging. Bedre økonomiske rammer for de private barnehagene er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det. I budsjettet for 2005 foreslår regjeringen en økning på 1,4 mrd. kroner til barnehager i forhold til saldert budsjett 2004. Av dette foreslås 230 mill. kroner for å styrke det offentlige tilskuddet til private barnehager fra 1. august 2005. Midlene skal målrettes mot de private barnehager som har mottatt minst i kommunale tilskudd til nå. BFD vil sende på høring forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling. Forslaget vil innebære at den enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 prosent av hva tilsvarende barnehager eid av kommunen i snitt mottar. En slik ytterligere innfasing av likeverdig behandling vil sikre finansieringen av barnehager med ulike kostnadssituasjoner, men vil også legge til rette for en utjevning mellom barnehager. Anslagsvis 60 prosent av de private barnehagene vil med regjeringens forslag få økt offentlig tilskudd. Den foreslåtte økningen av skjønnsmidlene vil være tilstrekkelig til å finansiere de økte kostnadene for kommunene som følge av en slik endring.

I budsjettforslaget er det videre tatt høyde for etablering av nye plasser til 9 000 barn – 2 800 over tre år og 6 200 under tre år. Det er lagt inn 260 mill. kroner til fullfinansiering av disse plassene. Det gjøres for øvrig ingen endringer av regelverket, slik at utbygging ut over måltallet automatisk vil utløse økte driftsmidler fra staten.

Regjeringen bygger sin politikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner. Der familien selv ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår. Regjeringen legger stor vekt på å sikre en barneverntjeneste med evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Fra 1. januar 2004 overtok staten de oppgavene fylkeskommunene tidligere hadde på barnevernsområdet, og etablerte Statens barnevern og familievern (Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) fra 1. juli 2004). En av målsettingene ved den statlige overtakelsen er å redusere kostnadsveksten som har vært i sektoren over lengre tid. Departementet har derfor sammen med etaten, igangsatt et omfattende omstillingsarbeid for å redusere kostnadsveksten samtidig som kvaliteten på barneverntilbudet styrkes. Målet med omstillingen på sikt er en gradvis overgang fra utstrakt bruk av dyre institusjonstiltak, til mest mulig bruk av familie- og nærmiljøbaserte tiltak som er betydelig rimeligere og har dokumenterbar bedre effekt. Samtidig satses det på kompetanseheving, utvikling av nye tiltak, implementering av institusjonsmodell for utagerende ungdom og styrket oppfølging av kommunene. En sentral målsetting vil være å videreutvikle samarbeidet med kommunene slik at det blir gitt best mulig og riktig hjelp til de som trenger tiltak fra barnevernet.

De aller fleste barn og unge har gode oppvekstvilkår, de vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske kår. Dette gjelder imidlertid ikke alle. For å systematisere og målrette arbeidet mot fattigdom la regjeringen i 2002 fram St. meld. nr. 6 (2002–2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Planen omfatter tiltak rettet mot personer som lever i fattigdom og mot årsaker og risikofaktorer for å utvikle fattigdom. Vanskeligstilte barnefamilier og barn er prioritert i planen. Blant annet gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn har departementet fulgt opp planen ved særskilt satsing rettet mot barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer. Midlene har blant annet. blitt nyttet til å støtte gode ferie- og fritidstilbud, samt tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytting for unge med lite eller mangelfull utdanning. Rapporteringen viser at tiltakene har hatt god effekt. Av regjeringens økte satsing på bekjempelse av fattigdom, går 10 mill. kroner til å styrke tilskuddsordnigen Ungdomstiltak i større bysamfunn.

Å adoptere barn fra utlandet innebærer en stor økonomisk belastning for familien. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at kostnadene varierer fra 80 000 til 120 000 kroner. Dette kan føre til at familier med moderat økonomi som ønsker å adoptere, ikke ser seg i stand til å gjennomføre adopsjon. De høye kostnadene kan også være til hinder for familier som i utgangspunktet kunne ønske å adoptere flere barn. I tråd med Sem-erklæringen ønsker regjeringen å heve adopsjonsstøtten for i større grad å dekke kostnadene ved adopsjon. I budsjettforslaget foreslås den samlede adopsjonsstøtten økt med 5 mill. kroner. Dette gir grunnlag for å heve støtten per adopsjon fra 23 400 kroner til 31 090 kroner i 2005. Støtten er dermed på sitt høyeste nivå historisk sett.

1.3 Full likestilling mellom kvinner og menn

På flere områder har Norge kommet langt med hensyn til å gi kvinner og menn reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Men fortsatt er det områder i samfunnet hvor det foregår klar forskjellsbehandling. Dette kommer blant annet fram i forhold til verdsetting av kompetanse, posisjoner i arbeidslivet og ansvaret i familien. For å nå målet om reell likestilling kreves en innsats for endring av så vel kvinne- som mannsrollen. Regjeringen vil støtte opp under tiltak som bidrar til slikt endringsarbeid.

Det statlige likestillingsarbeidet skal også fremover understøttes av et offentlig apparat for likestilling som til enhver tid kan målrette innsatsen mot utfordringene på feltet. Det er derfor viktig at apparatet har et mandat og organisering som er forenelig med de oppgaver de skal løse og som bidrar til utviklingen av likestillingsfeltet. I 2005 vil BFD sammen med Kommunal- og regionaldepartementet arbeide videre med etableringen av et felles håndhevingsapparat mot diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Å fremskaffe kunnskap om hvordan budsjettmessige beslutninger og prioriteringer påvirker samfunnet i et kjønnsperspektiv, er viktig for å kunne foreta beslutninger som bygger oppunder likestilling. Likeledes vil Likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt bidra til å sette sterkere fokus på hva som gjøres for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle samfunnsområder. Foreløpig er det mangelfull kunnskap og forståelse, i både private og offentlige virksomheter for redegjørelsesplikten. Det er derfor behov for en styrking av dette området med hensyn til mer aktiv informasjon, kompetanseheving og gjennom kontroll med virksomhetene.

I 2003 vedtok Stortinget en lov om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper mv. Rapporter hittil indikerer at det er en positiv utvikling i kvinneandelen i styrevervene i allmennaksjeselskapene men at man fortsatt er langt unna målet om minst 40 prosent. Når det gjelder styrene i virksomhetene som er 100 prosent eid av staten (statsaksjeselskaper, særlovselskaper, statsforetak og visse andre), er andelen betydelig høyere og tilfredsstiller lovens bestemmelse om minst 40 prosent av hvert kjønn. Forslagene om kjønnsrepresentasjon ble vedtatt i Stortinget høsten 2003, og reglene trådte i kraft 1. januar 2004 for de statlige og kommunale selskapene. For de private allmennaksjeselskapene vil reglene tre i kraft dersom en ikke på frivillig basis oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjon innen 1.7 2005.

1.4 Forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt

Regjeringen vil videreføre en forbrukerpolitikk som ivaretar forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle ved å artikulere brukernes interesser overfor næringsliv og offentlig tjenesteyting, og bidra til at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser ved offentlige beslutninger. Gjennom Forbrukerrådets arbeid er det et mål å sikre den enkelte forbruker god tilgang til informasjon og en høy grad av service, blant annet via Forbrukerportalen på Internett og gjennom samarbeid med andre institusjoner med bred publikumskontakt, eksempelvis biblioteker og offentlige servicekontor.

Forbruksnivå og forbruksmønster i samfunnet har stor innvirkning på miljøet. Samtidig kan forbrukerne ved koordinert handling gjennom sin etterspørsel påvirke produsenter og selgere til å endre produksjon og tilbud. For at forbrukerne skal kunne vektlegge miljømessige, etiske og sosiale aspekter ved produktene eller produksjonen, må det finnes lett tilgjengelig informasjon om slike forhold. Dette gjøres blant annet gjennom frivillige positive merkeordninger, som for eksempel de offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten, og Ø-merket for økologiske matvarer. Gjennom en fortsatt dialog og samarbeid med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner om å få frem ideer og eksempler på tiltak som kan supplere de offisielle merkeordningene, ønsker regjeringen å styrke arbeidet med å stimulere til et bærekraftig forbruk.

Regjeringen har som mål å redusere det kommersielle presset mot barn og unge, og å bevisstgjøre barn og foreldre slik at de blir bedre i stand til å møte den påvirkning de utsettes for blant annet gjennom reklame. Forbrukerundervisning i skolen vil være et viktig tiltak i dette arbeidet.

1.5 En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning

Departementet har som siktemål å effektivisere egen virksomhet, dels ved å utvikle virkemidlene, og dels ved effektiv utnyttelse av departementets samlede ressurser. Det pågående arbeidet med fokus på organisatoriske og personellmessige tiltak som skal gi et best mulig samsvar mellom prioriterte oppgaver og fordelingen og bruken av ressurser og kompetanse i departementet vil videreføres og forsterkes i 2005.

Oppbygging og utvikling av Barne-, ungdoms- og familieetaten vil være sentralt i arbeidet med å effektivisere organiseringen og driften av sektoren. I løpet av 2005 vil departementet legge ut nye oppgaver til etaten samtidig som konsolideringsarbeidet i den nyetablerte virksomheten fortsetter. I første omgang vil Bufetaten overta ansvaret for forvaltning av tilskuddet og utviklingsoppgaver knyttet til krisesentrene. Det vil også bli overført enkelte oppgaver på meklingsområdet fra departementet til etaten.

I samsvar med regjeringens moderniseringsprogram, vil brukernes behov stå sentralt i utviklingen av virkemidler. Gjennom videreutvikling og sterk fokus på informasjonsarbeidet vil departementet sikre brukerne god, pålitelig og tilgjengelig informasjon om BFDs ansvarsområder. Kontinuerlig og systematisk gjennomgang av departementets arbeidsområder skal sikre at alle informasjons- og kommunikasjonsbehov avdekkes.

2 Oversikt over budsjettforslaget for BFD

Nedenfor følger en tabell som viser BFDs utgifter i 2005 fordelt på kapitler.

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Adminstrasjon

0800

Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

89 938

84 815

87 320

3,0

Sum kategori 11.0089 93884 81587 3203,0

Tiltak for familie- og likestilling

0830

Foreldreveiledning og samlivstiltak

7 077

13 067

18 507

41,6

0840

Krisetiltak

70 312

83 907

127 004

51,4

0841

Familievern og konfliktløsning

21 738

30 584

32 192

5,3

0842

Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842)

249 331

257 120

3,1

0844

Kontantstøtte

2 994 924

2 854 388

2 861 205

0,2

0845

Barnetrygd

14 691 631

14 176 100

14 310 000

0,9

0846

Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

28 265

28 534

31 386

10,0

0847

Likestillingssenteret

5 796

6 014

6 214

3,3

0848

Likestillingsombudet (jf. kap. 3848)

6 474

6 358

7 079

11,3

Sum kategori 11.1017 826 21717 448 28317 650 7071,2

Tiltak for barn og ungdom

0850

Barneombudet (jf. kap. 3850)

8 425

7 871

8 125

3,2

0852

Adopsjonsstøtte

12 769

15 928

21 470

34,8

0854

Tiltak i barne – og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)

426 215

344 755

368 880

7,0

0855

Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855)

2 878 000

3 149 483

9,4

0856

Barnehager (jf. kap. 3856)

7 645 579

10 479 205

11 872 775

13,3

0857

Barne- og ungdomstiltak

161 878

157 511

159 265

1,1

0858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858)

18 444

16 389

117 584

617,5

0859

UNG i Europa (jf. kap. 3859)

4 989

4 988

5 660

13,5

Sum kategori 11.208 278 29913 904 64715 703 24212,9

Forbrukerpolitikk

0860

Forbrukerrådet

73 012

77 781

80 172

3,1

0862

Positiv miljømerking

3 758

3 758

3 886

3,4

0865

Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

8 528

10 161

10 700

5,3

0866

Statens institutt for forbruksforskning

20 271

21 965

22 697

3,3

0867

Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867)

4 591

4 445

4 797

7,9

0868

Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)

14 761

14 591

15 417

5,7

Sum kategori 11.30

124 921

132 701

137 669

3,7

Sum programområde 1126 319 37531 570 44633 578 9386,4

Stønad ved fødsel og adopsjon

2530

Fødselspenger og adopsjonspenger

9 122 283

9 456 995

10 405 900

10,0

Sum kategori 28.50

9 122 283

9 456 995

10 405 900

10,0

Sum programområde 28

9 122 283

9 456 995

10 405 900

10,0

Sum utgifter

35 441 658

41 027 441

43 984 838

7,2

Nedenfor følger en tabell som viser BFDs inntekter i 2005 fordelt på kapitler.

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Adminstrasjon

3800

Barne – og familiedepartementet (jf kap. 800)

4 917

Sum kategori 11.004 917

Tiltak for familie- og likestilling

3830

Salg av publikasjoner (jf. kap. 830)

113

3848

Likestillingsombudet (jf. kap. 848)

44

Sum kategori 11.10157

Tiltak for barn og ungdom

3850

Barneombudet (jf. kap 850)

479

3854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854)

25 597

20 720

21 424

3,4

3855

Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855)

677 000

727 000

7,4

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap 858)

2 868

3859

UNG i Europa (jf. kap. 859)

2 084

1 922

1 922

0,0

Sum kategori 11.2031 028699 642750 3467,2

Forbrukerpolitikk

3867

Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 867)

205

3868

Forbrukerombudet (jf. kap 868)

900

Sum kategori 11.30

1 105

Sum programområde 11

37 207

699 642

750 346

7,2

Sum inntekter

37 207

699 642

750 346

7,2

Nedenfor følger en tabell som viser BFDs utgifter fordelt på postgrupper.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-23

Drift

345 429

2 245 041

2 556 270

13,9

30-49

Nybygg og anlegg

56 000

57 008

1,8

50-59

Overføringer til andre statsregnskaper

133 033

144 139

149 066

3,4

60-69

Overføringer til kommuner

7 941 671

10 725 601

12 166 212

13,4

70-98

Overføringer til private

27 021 525

27 856 660

29 056 282

4,3

Sum under departementet

35 441 658

41 027 441

43 984 838

7,2

Under BFD blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til postene nedenfor. Bruken av stikkordet «kan overføres» foreslås benyttet for bevilgninger hvor planlegging og gjennomføring av prosjekter strekker seg utover budsjetterminen. Muligheten til overføring av midler mellom budsjetterminer, sikrer best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under BFD blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2004

Forslag 2005

0846

79

Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

1 861

0855

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

57 008

0856

21

Spesielle driftsutgifter

26 810

0857

72

Styrking av oppveksmiljøet m.v.

5 341

0857

73

Ungdomstiltak i større bysamfunn

34 267

0857

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.

29 663

0859

01

Driftsutgifter

5 660

0865

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk

4 000

3 Likestillingsomtale

3.1 Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

BFD er koordinator for arbeidet med å integrere kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettprosessen. Målet er en rettferdig og treffsikker bruk av offentlige ressurser. Dette er tredje gang regjeringen legger fram et særskilt vedlegg som gir en samlet presentasjon av departementenes arbeid med å knytte kjønns- og likestillingsperspektiv opp mot budsjettprosessen. Arbeidet er også det viktigste norske innspillet til et treårig nordisk samarbeidsprosjekt om integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet.

BFD har vurdert flere budsjettområder i et kjønns- og likestillingsperspektiv: bidragsregelverket (kap. 841), kontantstøtte (kap. 844), barnehagepolitikken (kap. 856), ungdomstiltak (kap. 857), forbrukerundervisning (kap. 865) og fødselspengeordningen (kap. 2530). For nærmere omtale av BFDs områder, vises det til omtale under de ovennevnte kapitler. For en samlet omtale av BFDs innspill og øvrige departements omtaler, vises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2004–2005) Kjønnsperspektiv i budsjettarbeidet.

3.2 Likestilling internt i BFD

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Den reviderte likestillingsloven av 2002 stiller også krav til alle virksomheter om å rapportere om status for likestillingsarbeidet i egen virksomhet. Nedenfor følger en kort omtale av det interne likestillingsarbeidet i BFD.

Organisering

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i Familie-, barnehage- og likestillingsavdelingen, og utøves i samarbeid med Plan- og administrasjonsavdelingen.

Vervet som likestillingstillitsvalgt ambulerer mellom NTL og Akademikerne med ett års varighet. Den av organisasjonene som ikke innehar vervet, har vervet som vara. Likestillingsrepresentanten møter i samarbeidsutvalget, og har et generelt ansvar for likestillingsspørsmål på arbeidstakersiden.

Statistikk fordelt på menn og kvinner

Kjønnsfordelingen i BFD

Kjønnsfordelingen i BFD er fortsatt svært skjev, med en kvinneandel på 75 prosent. Det er store variasjoner mellom de ulike avdelingene. Mens avdelingen som arbeider med forbrukerpolitiske spørsmål har jevn kjønnsfordeling, har avdelingen som arbeider med familie,- barnehage- og likestillingspolitikk bare 10 prosent mannlige ansatte. Det antas at skjevheten i kjønnsfordelingen primært skyldes at flere av departementets politikkområder er områder som tradisjonelt har opptatt kvinner, og at det således har vært flest kvinner som har søkt ledige stillinger i departementet.

Rekruttering

En gjennomgang av alle eksternt kunngjorte stillinger i 2002 viste at 26 prosent av den totale søkermassen var menn. Tilsvarende gjennomgang i 2003 viser at andel mannlige søkere hadde økt til 30,5 prosent, og at 37,5 prosent av intervjukandidatene var menn, mot 42 prosent i 2002. Andel tilsatte menn økte fra 28 prosent i 2002 til 40prosent i 2003. Det var totalt 10 tilsettinger i 2003.

Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg både på toppleder- og mellomledernivå. Kvinner utgjør 75 prosent av ekspedisjonssjefene og 70 prosent av avdelingsdirektørene. Også i saksbehandlergruppen generelt gjenspeiles kjønnsfordelingen i departementet, men menn er noe overrepresentert (38 prosent) blant seniorrådgiverne og noe underrepresentert blant rådgiverne (16 prosent).

Lønn

Ser en på departementet samlet ligger gjennomsnittslønnen til menn på lønnstrinn 54,8 og på lønnstrinn 47,7 for kvinner. Hovedforklaringen til ulikheten er at det er sterk overvekt av kvinner i de lavere stillingskategorier (sekretærer, førstesekretærer og konsulenter).

Ser en på de ulike stillingskategorier er det ikke noen vesentlige forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn. Menn og kvinner har så godt som lik gjennomsnittslønn på avdelingsdirektørnivå. Mannlige seniorrådgivere har noe bedre gjennomsnittsavlønning (lønnstrinn 58,9) enn kvinnene (lønnstrinn 57,25). Seniorrådgivere er i hovedsak medarbeidere med lang arbeidserfaring, og både overrepresentasjon av menn(jf ovenfor) samt en bedre gjennomsnittslønn for menn i denne stillingskoden, kan forklares ved at gjennomsnittsalderen for menn er 7 år høyere enn for kvinner. Blant rådgivere og førstekonsulenter har kvinner en noe bedre gjennomsnittslønn enn menn (48,1 mot 47,2 blant rådgivere og 41,4 mot 39,5 blant førstekonsulenter).

Det ble ikke avholdt lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 i 2003. Forhandlinger etter HTA pkt 2.3.4 ble foretatt for til sammen 15 personer hvorav 3 menn.

Overtid

Antall overtidstimer er jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

Bruk av deltid

Det var til sammen 28 ansatte i BFD som i 2003 hadde redusert stilling (27 kvinner og 1 mann). Av disse var det 18 kvinner som hadde redusert stilling på grunn av omsorg for barn/familie. De øvrige har en kombinasjon av arbeid og pensjon. En mann jobbet redusert stilling grunnet et annet arbeidsforhold.

Bruk av kompetansehevende tiltak.

Departementet har gjennomgått deltakelse på kurs, seminarer og konferanser på individuell basis. Menn har deltatt på 26 prosent av de registrerte tiltakene og de har brukt 24 prosent av de totale budsjettet. Dette samsvarer med kjønnsfordelingen i departementet.

BFDs likestillingstiltak

Departementet har en målsetting om å bedre den interne kjønnsbalansen, og har bevisst gått inn for å rekruttere flere menn. Et tiltak har vært å oppfordre menn til å søke stillinger i BFD, spesielt i avdelinger og i type stillinger der kvinneandelen er høy, samt være bevisst på å innkalle kvalifiserte mannlige søkere til intervju. Ytterligere tiltak som kan bidra til en bedre kjønnsbalanse er foreløpig ikke vurdert.

Det er planlagt en arbeidsvurdering av 20 utvalgte stillinger med sikte på å rapportere eventuelle kjønnsrelaterte lønnsskjevheter med det formål å utjevne eventuelle skjevheter arbeidsvurderingen vil kartlegge.

Nedenfor følger en oversikt over tilsatte etter kjønn, tjenesteforhold og årsverk per 1. mars 2004 i BFD og underliggende etater.

Tilsatte etter kjønn, tjenesteforhold og årsverk per 1.mars 2004.

 

Antall tilsatte i alt

Antall årsverk i alt 

Menn

Kvinner

 

I alt 

Herav

Herav

 

 

 

Heltidstilsatte

Deltidstilsatte

Årsverk

 I alt

Heltidstilsatte

Deltidstilsatte

Årsverk 

Barne- og familie­departementet (BFD)

143

137,8

34

33

1

33,8

109

85

24

104,0

Barne-, ungdoms- og forvaltningen

37

35,7

13

13

0

13,0

24

19

5

22,7

Barneombudet

16

14,6

6

6

0

6,0

10

6

4

8,6

Forbrukerombudet

26

25,1

15

14

1

14,5

11

9

2

10,6

Forbrukerrådet

142

128,6

60

56

4

59,1

82

49

33

69,5

Forbrukerrådet, ­sekretariatet

64

60,4

31

29

2

30,8

33

21

12

29,6

Forbrukerrådene i ­fylkene

78

68,2

29

27

2

28,3

49

28

21

39,9

Fylkesnemndene for sosiale saker

69

64,0

20

20

0

20,0

49

36

13

44,0

Likestillingsombudet

9

8,6

2

2

0

2,0

7

6

1

6,6

Likestillingssenteret

8

8,0

3

3

0

3,0

5

5

0

5,0

Sekretariatet for ­markedsrådet og ­forbrukertvistutvalget

8

6,9

2

2

0

2,0

6

3

3

4,9

Statens barnevern og familievern

3 291

2 820,4

1 164

847

317

1 013,9

2 127

1 353

774

1 806,5

Statens barnevern og familievern

70

61,4

26

20

6

23,7

44

26

18

37,7

(Nasjonalt kontor) Oslo Regionale ­enheter

3 221

2 759,0

1 138

827

311

990,2

2 083

1 327

756

1 768,8

Statens institutt for ­forbruksforskning

46

43,7

15

14

1

14,6

31

21

10

29,1

4 Omtale av miljøprofilen i budsjettet

4.1 Utfordringer knyttet til miljø og ressursforvaltning innenfor BFDs ansvarsområde

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling (jf. Sem-erklæringen). En bærekraftig utvikling er et felles ansvar innenfor alle sektorer. Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling vil på flere måter berøre departementets fagområder.

Forbrukerområdet

Produksjon og forbruk har konsekvenser for miljøet. Begrepet bærekraftig forbruk tar opp i seg hensynet til både natur, ressursgrunnlag, helse, etikk og rettferdig fordeling. Utfordringen knyttet til forbruk handler dels om å tilpasse forbruksmønsteret – men også det samlede ressursforbruket i samfunnet – til det som naturen kan tåle.

Ressurs- og forbruksnivå henger nært sammen med inntektsnivået i samfunnet – og påvirkes følgelig i liten grad av de tradisjonelle virkemidlene i forbrukerpolitikken. Strategien blir derfor å forsøke å redusere miljøbelastningen ved å påvirke forbrukets sammensetning i en slik retning at den normale forbruksnormen representerer en bærekraftig praksis. Forbruksområdene som viser seg å ha størst innvirkning på miljøet er matvarer, transport og bolig/energi.

Barn og unge

Regjeringen vil sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen, og sikre naturområder for friluftsliv (jf. Sem-erklæringen). Det bor nå flere barn og unge i byer og tettsteder enn på landet. Dette gjør at planlegging, tilrettelegging og sikring av arealer til utemiljø i boligområder og sikring av natur nær byer og tettsteder er viktigere enn noen gang. Tilgang til strandsonen og ut- og innmark gjennom allemannsretten er grunnleggende vilkår for at alle barn og unge fritt skal få benytte naturen. Barn og unge representerer fremtiden. De har ofte synspunkter som kan være verdifulle for utviklingen av lokalsamfunn rundt om i landet. Interesser og holdninger formes i ung alder. Det gjelder også interessen og engasjementet for kulturminner og kulturminnearbeid. Aktiviteter ute i et godt nærmiljø og i naturen for fremtidens naturforvaltere gir bedre helse, økt livskvalitet og miljøengasjement. Det er derfor viktig at en i planlegging og utbygging tar nødvendige hensyn for å sikre barn og unge gode og varierte oppvekstmiljøer, jf. krav til Plan- og bygningsloven.

Erfaringer fra kommuner som har involvert barn og unge i planlegging viser at barn er svært opptatt av miljøspørsmål, forbedringer i lekeområder slik at de kan drive med mer uteaktiviteter og muligheter for friluftsliv. Det er et stort behov for å samle erfaringer fra kommuner som har jobbet systematisk med å innhente barn og ungdoms synspunkter når det gjelder tilrettelegging av det fysiske miljøet, tilbud og aktiviteter.

Barnehager

Barnehagen er en viktig arena for barns livsutfoldelse, læring og utvikling. Barnehagen skal bistå hjemmene med en oppdragelse som bygger på grunnleggende verdier og holdninger i samfunnet. Barna skal møte utfordringer samtidig som deres sikkerhet og helse skal ivaretas. Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med barnehagene. Det er en utfordring at lover, forskrifter og retningslinjer på barnehagefeltet blir fulgt opp i praksis.

Mål for BFDs arbeid

Forbrukerområdet

Et mål i forbrukerpolitikken er å bidra til et bærekraftig forbruksmønster gjennom informasjon, kunnskapsformidling og holdningspåvirkning. Informasjon om miljømessige, etiske og sosiale aspekter knyttet til varer og tjenester gir forbrukerne muligheter til å velge produkter som utgjør minst mulig belastning for miljøet. På den måten kan bevisste og aktive forbrukere gjennom etterspørselen påvirke næringsdrivende til i større grad å legge etikk- og bærekraftshensyn til grunn for investeringer og produksjon.

BFD følger en todelt strategi:

  • å legge til rette, forenkle og standardisere informasjon om miljøaspekter og etiske aspekter ved forbruket, og

  • å styrke kunnskapen og engasjement til den jevne forbruker om temaene miljøkonsekvenser av forbruk og bærekraftig forbruk i vid forstand.

Både relevant informasjon og lite miljøbelastende produkter må være lett tilgjengelig for at forbrukerne skal kunne uttrykke sine miljøpreferanser gjennom etterspørsel i markedet. Informasjon om miljø- og etiske aspekter ved produkter og tjenester kan formidles for eksempel gjennom positiv miljømerking, nettbasert informasjon, produkttester og næringslivets egen markedsføring. I miljømerkingen sammenfattes den relevante informasjonen i et symbol (det nordiske Svanemerket eller den europeiske Miljøblomsten) som gir et enkelt signal til forbrukeren. Det er et mål å videreutvikle og samordne de eksisterende offisielle miljømerkene. Videre er det viktig å styrke undervisningen i skolen om etisk og bærekraftig forbruk.

Barn og unge

Et overordnet mål i barne- og ungdomssektoren er at alle barn og unge skal ha anledning til lek og aktivitet og til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende miljøvennlig aktivitet både i nærmiljøet og ellers.

Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd.

Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting stimuleres og naturgrunnlaget holdes i hevd. Ved omdisponering av industri- og trafikkarealer til andre formål, bør det vurderes om manglende utearealer for nærliggende boligområder kan etableres ved omregulering.

Barn og unge skal ha anledning til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.

Ved boliger, skoler, barnehager og lokaler til fritidsaktiviteter skal det være trygg ferdsel. Forholdene bør legges til rette for lek og aktivitet som bedrer barnas fysiske og mentale helse både i barnehagens uteområde og i tilknytning til en variert og sammenhengende grønnstruktur knyttet til omkringliggende naturområder.

Regelverket som regulerer sikkerhet ved leker og lekeplassutstyr kan også ha konsekvenser for oppnåelse av mål på miljøområdet, for eksempel gjennom valg av materialer som brukes og mulige utslipp av kjemikalier.

Barnehager

Barnehagen skal ha lokaler og uteområder som er egnet for formålet, og barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. Uteområder skal normalt ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler og hvis mulig, i tilknytning til eksisterende grønnstruktur. Barnehagen skal formidle et økologisk syn som både fokuserer på samspillet i naturen og mellom mennesker og miljøet. Videre skal barnehagen bidra til at barn lærer å ta vare på egen helse og får gode vaner når det gjelder kost, hygiene, mosjon og hvile. Naturopplevelser og miljølære skal være integrerte deler av det pedagogiske opplegget, jf. Rammeplan for barnehagen.

Rapport om resultater

BFD utarbeidet i 2002 en egen miljøhandlingsplan. Handlingsplanen tar for seg status og miljøutfordringer på departementets fagområder og presenterer mål, virkemidler og tiltak for å redusere miljøbelastninger på disse områdene.

Forbrukerområdet

Den nordiske miljømerkeordningen Svanen hadde ved utgangen av 2003 gyldige kriterier for 58 produktgrupper. Det ble i løpet av 2003 utstedt 233 nye lisenser, 32 lisenser utløp som følge av reviderte og skjerpede kriterier for produktgrupper, og 24 lisenser ble sagt opp. Ved utgangen av 2003 var det 1016 gyldige lisenser for Svanemerket.

Departementet ga i 2003 økonomisk støtte til Stiftelsen Miljømerkings prosjekt Tryggere produkter for barn, som sikter mot å øke bevisstheten om forholdet mellom forbruk og miljø. Det ble utarbeidet en brosjyre spesielt rettet mot småbarnsfamilier, som gir en oversikt over hva som finnes av miljømerkede og økologiske produkter. Hovedbudskapet i brosjyren er at miljømerkede og økologiske produkter både er tryggere for barn – og bedre for miljøet.

En tverrsektoriell arbeidsgruppe har arbeidet med å følge opp den felles nordisk produktorientert miljøstrategi som ble vedtatt av hhv. miljø-, nærings- og konsumentministrene i 2001. Gruppen har lagt stor vekt på å følge og påvirke arbeidet med en tilsvarende produktpolitikk i EU. Den nordiske gruppen har etablert fire undergrupper, som hver på sitt område styrer prosjekter og fremmer informasjonsutveksling mellom nordiske eksperter og myndigheter.

Departementet samarbeidet med FNs miljøprogram (UNEP) om et prosjekt YouthXchangeom bærekraftig forbruk rettet mot ungdom i utviklingsland og industriland. Videre ble det gitt økonomisk og faglig støtte til et samarbeid mellom UNESCO, UNEP, EU og 125 høyere utdanningsinstitusjoner – med overskrift Consumer Citizenship – som blant annet arbeider med å utvikle læreplaner og materiell om bærekraftig forbruk.

Departementet deltok i en nordisk prosjektgruppe som laget en rapport om Etisk mærkning af fødevarer (TemaNord 2003:527).

Barn og unge

BFD har gjennom tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners sentrale og lokale arbeid stimulert til aktivitet i en rekke lag og organisasjoner som har kultur- og naturmiljø som hoved- eller delaktivitet. Barn og unges aktivitet og engasjement på miljøområdet er et gode i seg selv, men er også viktig med tanke på fremtidig forvaltning av kultur- og naturmiljøet.

BFD har gjennom sitt arbeid med å fremme barn og unges rettigheter, deltakelse og innflytelse, blant annet gjennom rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR), og FNs barnekonvensjon, bidratt til at barn og unges oppvekstmiljø stadig blir en viktigere faktor i regional og kommunal planlegging. Om lag tre fjerdedeler av kommunene har opprettet et barne- og ungdomsråd eller liknende organ, hvor de blir gitt en mulighet for å fremme sine synspunkter i arealsaker.

Barnehager

Den treårige kvalitetssatsingen Den gode barnehagen er avsluttet. Den nasjonale kartleggingsundersøkelsen av kvalitetssatsingen i barnehagesektoren, som Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har gjennomført på oppdrag fra departementet, viser at tilstanden når det gjelder bygninger og uteområder jevnt over er bra. Undersøkelsen tyder også på at barnehagens fysiske miljø er tilrettelagt for alle barn. I sluttrapporten til Høgskolen Dronning Mauds Minne (DMMH) blir det slått fast at et kjennetegn ved den norske barnehagen er å være ute i naturen og få opplevelser der. Sammenlignet med barnehager i mange andre land, står norske barnehager i en særstilling i så måte.

Tiltak under Barne- og familiedepartementet

Følgende tiltak i 2005 under departementets ansvarsområde er rettet mot å fremme en bærekraftig utvikling:

Forbrukerområdet

Økonomisk støtte til arbeidet med miljømerkene Svanen og EU-blomsten vil bli videreført i 2005 (jf. kap. 862). BFD vil arbeide for en best mulig samordning mellom EU-blomsten og Svanen.

Departementet vil vurdere økonomisk støtte til prosjekter som sikter mot å gi forbrukerne informasjon om etiske eller miljømessige aspekter ved varer og tjenester.

Det tverrsektorielle nordiske samarbeidet om en produktorientert miljøstrategi (IPP-gruppen) videreføres i 2005.

Viktige nye oppgaver i 2005 blir å bidra til utviklingen av de relevante deler av de nye læreplanene som det nå er bestemt skal lages for alle fag i grunnskolen og videregående skole. Et viktig ledd blir å få integrert forbrukerdelen av FNs tiår for undervisning om bærekraftig forbruk (2005–2014) i de relevante fag og årstrinn. Arbeidet for FN-tiåret utføres sammen med UD og UFD, og bygger på samarbeid med UNEP og UNESCO som et ledd i deres arbeid med YouthXchange. Nasjonalt oversettes det internasjonale materialet og bygges ut med relevant nasjonalt materiale og med faglige bidrag til UFDs Nettverk for miljølære. Forbrukersektorens særlige oppgaver gjelder forbrukerrettigheter og -deltakelse, forbruksmønster og forbruk i videre forstand. Begrepet «aktivt medborgerskap som forbruker» (Consumer Citizenship) dekker dette. Norge, gjennom Høgskolen i Hedmark, har rollen som hovedansvarlig for den europeiske satsingen «Consumer Citizenship Network» under EUs Sokratesprogram. Forbrukerrådet, UFD, UDog BFD bistår aktivt i denne satsingen.

Barn og unge

BFD vil argumentere for allemannsretten ut fra barn og unges behov.

BFD vil gi tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som har friluftsliv og naturvern som delmål eller hovedmål for sine aktiviteter.

BFD vil gjennom arbeidet med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR), legge vekt på natur- og kulturmiljøets verdi for barn og unges oppvekstvilkår.

BFD vil gjennom arbeidet med RPR legge vekt på miljøets verdi for barn og unges oppvekstvilkår.

Barnehager

BFD arbeider med en helhetlig gjennomgang av barnehageloven og vil i løpet av våren 2005 legge fram en odelstingsproposisjon om endringer i denne. I denne sammenhengen vil bestemmelsene om tilsyn og sikkerhet vurderes. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Også denne må gjennomgås med henblikk på miljø og sikkerhet i vid forstand.

4.2 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Departementet startet i 2002 innføringen av miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem. Det ble spesielt fokusert på innkjøp, tjenestereiser/transport, avfall/kildesortering og enkle tiltak som den enkelte ansatte kan gjennomføre med hensyn til energisparing, jf. departementets Miljøhandlingsplan (2003–2006). Målsettingen med tiltakene er å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen.

To av departementets tilknyttede virksomheter (Likestillingsombudet og Barneombudet) har innført miljøledelse i 2003. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) fikk på grunn av store systemendringer for øvrig, utsettelse til 2004. For 2004 ble også ytterligere fire virksomheter pålagt å innføre miljøledelse. I resterende virksomheter skal det i tråd med den nasjonale målsettingen innførtes miljøledelse innen utgangen av 2005.

På innkjøpsområdet var BFD tidlig ute med å påføre Svanemerket på flere av våre trykksaker, og bruk av miljøsertifiserte leverandører er departementets hovedregel ved bestilling av trykkeopdrag. Gjennom aktiv bruk av eget Intranett og større grad av publisering på Internett, arbeides det aktivt med å redusere papirbruken i departementet. Det var også ventet at innføringen av elektronisksaksbehandling høsten 2003 ville bidra til redusert papirforbruk. Så lang har elektronisk saksbehandling trolig hatt begrenset effekt på den totale papirbruken. Behovet for kopiering ser ut til å ha sunket, mens skrivere får større belastning. Vi er derfor i ferd med å vurdere skrivere som printer tosidig. Til nå har vi praktisert oppfordringer om å kopiere tosidig.

Gjennom eget Intranett går det ut jevnlige oppfordringer om mindre miljøtiltak som den enkelte ansatte kan bidra med som f. eks. enkle energitiltak, kildesortering, papirbruk etc. For å sikre en god håndtering av avfall, har BFD tatt i bruk alle deler av de returordninger som finnes i regjeringskvartalet (inkl. drikkekartong).

Som supplement til tjenestereiser ønsker departementet å benytte blant annet videokonferanser eller annen fjernkommunikasjon. Disse mulighetene har foreløpig blitt lite utnyttet. For å stimulere til økt bruk vil BFD sørge for at alle ansatte har tilstrekkelig kjennskap til mulighetene som foreligger, og at flere ansatte blant annet er fortrolig med det videokonferanseutstyret som er plassert i regjeringskvartalet.

I løpet av høsten 2004 er det planlagt en revidering av den foreløpig planen for miljøledelse i departementet. Oppfølging av planen og resultatkrav vil være integrert i departementets interne styringsdokumenter for 2005.

5 Forskning og utvikling (FoU)

BFD legger vekt på å integrere FoU-basert kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. Departementet arbeider aktivt for å framskaffe ny kunnskap på aktuelle saksområder og for å sikre at kunnskap om og for sektoren oppdateres jevnlig. Dette skjer både gjennom langsiktige programbevilgninger til Norges forskningsråd, og gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. I tillegg til å framskaffe ny kunnskap benyttes de samme miljøene når det er behov for å få sammenstilt eksisterende kunnskap, utarbeidet kunnskapsstatuser og utredninger, gjennomført kartlegginger og innhentet statistikk. På flere av departementets områder blir forsøk og utviklingsarbeid benyttet for å forbedre og reformere metoder og tjenester. Forskningsbasert kunnskap vil ofte være et nødvendig grunnlag for dette arbeidet, samtidig som forsøk og utviklingsarbeid bidrar til kunnskaps- og erfaringsproduksjon. Forskningsbaserte evalueringer gjennomføres for å sikre treffsikkerhet og fornye og forenkle eksisterende tjenester og ordninger. tar også ansvar for den langsiktige kompetanseoppbyggingen i FoU-miljøene gjennom å gi basisstøtte til forskningsinstitutter og kompetansesentre.