Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2003

Stortinget har hatt 104 møter, Odelstinget 44 og Lagtinget 14 møter i 2003. Det er behandlet til sammen 443 stortings-, odelstings- og budsjettinnstillinger. I tillegg er det behandlet 400 private forslag (dokument 8), odelstings- og stortingsmeldinger, odelstings- og stortingsproposisjoner, og 1 401 spørsmål er besvart.

Store utbyggings- og ombyggingsprosjekter har pågått gjennom hele 2003. Dette gjelder komitéhuset, nybygget under Wessels plass med blant annet nytt lærings- og opplevelsessenter, Tollbugt. 31 og ombygging av Stortingskvartalet.

Budsjett 2005

Det er en nedgang i budsjettforslaget for 2005 i forhold til 2004, mest som følge av at byggeaktiviteten kulminerer i 2004. Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Hovedoppgaver

Nemnda skal bidra til å sikre de allmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Saker av prinsipiell karakter, eller som har allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortingets forsvarskomité, Forsvarsministeren og Forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Også utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes over kap. 42.

Rapport 2003

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda rapport om sin virksomhet til Stortinget (Dok. nr. 5). Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende rapport til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas rapport for 2003 fremgår at det samlede antall journalførte klager er noe lavere enn tidligere år, 76 i 2003 mot 101 i 2002.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og HV-øvelser. Det registreres også stadige klager vedrørende økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, erstatninger mv.

Ved sine befaringer ved de militære avdelinger landet over søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en stadig bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret. Ombudsmannsnemnda har i 2003 også hatt befaring ved de norske avdelingene i Kosovo. Nemnda har uttalt tilfredshet med Forsvarsdepartementets oppfølging av befaringsrapportene. Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender rapport til Stortinget hvert fjerde år.

Budsjett 2005

Budsjettforslaget er basert på samme virksomhetsnivå som i 2004. Det er budsjettert med anskaffelse og drift av datautstyr FIS BASIS som er en del av Forsvarets informasjonssystem.

Hovedoppgaver

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962, sist endret 16. januar 2004, og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980, sist endret 2. desember 2003.

Sivilombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker på eget initiativ, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene/inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

Rapport 2003

Ombudsmannens årsmelding for 2003 ble overlevert Stortinget 3. mars 2004. Meldingen er inntatt i Dok. nr. 4 for 2003-2004. Klagetallet holder seg noenlunde stabilt på over 2 000 i året.

Mål/budsjett 2005

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser, er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å kunne øke omfanget av utadrettede tiltak. I tillegg øker kompleksiteten i sakene, og på denne bakgrunn er det foreslått to nye stillinger fra 2005.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis det innberetning ved behov.

Rapport 2003

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2003 gjennomført 24 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 19 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført 4 inspeksjonsreiser. Det har i 2003 innkommet 22 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 10 saker av eget tiltak. Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding (Dok. nr. 15 for 2003-2004).

Budsjett 2005

Posten dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner. Posten har hittil dekket lønnsutgifter for én kontormedarbeider, men for å få utført sine kontrolloppgaver med den kvalitet som er ønskelig, har utvalget bedt om en ny stilling som juridisk fagperson fra 2005. Sekretariatslederen er fra og med 1997 tilknyttet Sivilombudsmannens organisasjon, og lønnsutgiftene dekkes under kap. 43. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie mv. Enkelte fellestjenester, som regnskapsføring mv., blir utført av Stortingets administrasjon.

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k og lov og instruks for Riksrevisjonen vedtatt våren 2004. Lov og instruks erstatter lov om statens revisjonsvæsen av 1918 og tidligere instrukser vedtatt av Stortinget. Ny lov og instruks trådte i kraft fra 1. juli 2004. Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har blant annet i oppgave å:

• foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktig til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)

• kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m.

• gjennomføre systematisk undersøkelse av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)

• gjennom revisjon bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil

• veilede forvaltningen for å forebygge fremtidige feil og mangler

Det skjer betydelige endringer i forvaltningen med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver. Dette medfører også endringer i Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen. Utviklingen går i retning av et klarere skille mellom politikk, forvaltning og tjenesteyting. En rekke omorganiseringer er gjennomført de siste årene. Når statlige virksomheter omorganiseres, må Riksrevisjonens kontroll tilpasses. Ved fristilling øker omfanget av andre kontrollformer som selskapskontroll og forvaltningsrevisjon.

Ved behandling av Ot.prp. nr. 70 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 19 (2003-2004) vedtok Stortinget endringer i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommunal revisjon). Som følge av den vedtatte konkurranseutsettingen av kommunal revisjon har staten overtatt oppgavene med revisjon og kontroll av kommunenes skatteoppkreverfunksjon i sin helhet. Den nye ordningen har gitt økte oppgaver for skatteetaten og Riksrevisjonen. I forbindelse med overtakelsen av revisjonen har Riksrevisjonen opprettet en ny seksjon fra 1. juli 2004.

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonen er organisert med revisjonsråd, en administrasjonsavdeling, fire regnskapsrevisjonsavdelinger og to forvaltningsrevisjonsavdelinger. Selskapskontrollen er organisert sammen med forvaltningsrevisjonen.

Rapport 2003

Riksrevisjonen har i 2003 oversendt Stortinget følgende dokumenter:

• Dokument nr. 1 (2002-2003), antegnelser til statsregnskapet for 2002 og enkelte andre saker

• Dokument nr. 2 (2002-2003), melding om Riksrevisjonens virksomhet i 2002

• Dokument nr. 3-serien, resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner, selskapskontrollen og enkelte andre saker (9 dokumenter)

I Dokument nr. 2 (2003-2004) har Riksrevisjonen orientert om virksomheten i 2003. Nye reformer, en stadig raskere IKT-utvikling, samt et stadig mer komplekst trusselbilde med hensyn til økonomisk kriminalitet krever høy grad av revisjons- og kontrollfaglig profesjonalitet.

Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen. Det er etablert egne seksjoner med ansvar for metodeutvikling både for regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Et prosessorientert IT-revisjonsverktøy som ble tatt i bruk i 2002, er under løpende utvikling.

Det er satset bevisst på kompetanseutvikling og rekruttering av medarbeidere med høy faglig kompetanse. Andelen av medarbeidere med høyere utdanning har økt.

Riksrevisjonen utfører flere internasjonale revisjonsoppdrag. Sammen med øvrig internasjonal virksomhet bidrar dette til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Internett. Det samme er Riksrevisjonens offentlige journal.

Mål og budsjett for 2005

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt revisjons- og kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere. Riksrevisjonen må derfor rekruttere og beholde medarbeidere med et høyt faglig nivå, og bevisst videreutvikle medarbeidernes kompetanse. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På noen områder, som IKT-utvikling og i enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter, vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse.

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fire hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

• overvåke og analysere den økonomiske utviklingen i et kort, et mellomlangt og et langsiktig perspektiv

• generell finanspolitikk

• penge- og valutakurspolitikk

• inntekts- og fordelingspolitikk

• strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

• internasjonalt økonomisk samarbeid

• statlig fordrings-, fonds- og gjeldsforvaltning

• offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

• statsbudsjettets utgiftsside, herunder statsbankene, og inntekter under de enkelte fagdepartementene

• effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

• forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

• saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

3. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

• skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

• regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

• skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

• overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

• internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

4. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter utforming av regelverk for og overvåking av:

• finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

• verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

• struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

• regnskaps- og revisjonslovgivning

• overordnet styring av Kredittilsynet

Rapport

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. I 2004 vil en gå nærmere inn på økonomisk-politiske utfordringer i et langsiktig perspektiv i form av en egen stortingsmelding, Perspektivmeldingen. Analyser av langsiktige utviklingstrekk og hvilke krav disse stiller til den økonomiske politikken, vil stå sentralt. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter (handlingsregelen) ble gjort gjeldende fra og med 2002-budsjettet. Departementet arbeider også fortløpende med forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva, herunder oppfølging av Statens petroleumsfond. I løpet av 2004 vil det bli etablert nye etiske retningslinjer for Petroleumsfondet.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Departementet avsluttet i 2003 arbeidet med å revidere økonomiregelverket i staten, som ble fastsatt 12. desember 2003 etter en forutgående høringsrunde. Arbeidet i 2003 omfattet også forberedelse og planlegging av blant annet flere regionale seminarer om det reviderte Reglement for økonomistyring i staten og de nye Bestemmelser om økonomistyring i staten, som ble gjennomført i løpet av 1. kvartal 2004. Videre har arbeidet i 2003 blant annet omfattet nye rammeavtaler med tre nasjonale banker og en internasjonal bank om betalingsformidlings- og kontoholdstjenester for staten, revisjon av en veiledning i etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten, og utvikling av et metodedokument i evaluering i tråd med bestemmelsene om økonomistyring i staten.

Finansdepartementet samordnet eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet fra 1.1.2004, etter en omfattende forutgående planleggings- og forberedelsesprosess. Formålet med samordningen er å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Det vises til nærmere omtale under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring og pkt. 2.3 i del I.

Statsbudsjettutvalget, som vurderte innføring av flerårige budsjetter og overgang fra føring av statsregnskapet/-budsjettet etter kontant- til periodiseringsprinsippet, avgav sin innstilling i januar 2003. Utvalgets rapport ”Hva koster det? – Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten” (NOU 2003: 6) ble sendt på høring, og det ble satt ned en intern arbeidsgruppe som vurderte forslagene. Med bakgrunn i dette arbeidet og de innsendte høringsuttalelsene, la Regjeringen fram sine foreløpige vurderinger i St.prp. nr. 1, budsjettforslaget for 2004. Regjeringen anbefalte der at periodiseringsprinsippet bør tas i bruk i statlig regnskapsføring i det omfang og i den utforming som er tjenlig ut fra en samlet vurdering av nytte og kostnader. Regjeringen la opp til å vurdere bruk og innføring av periodiseringsprinsippet skrittvis, i første omgang på virksomhetsnivå. Det ble også lagt til grunn at bevilgningsvedtakene fortsatt baseres på kontantprinsippet. Videre la Regjeringen opp til at det fra og med budsjettforslaget for 2005 skulle presenteres helhetlige budsjettframskrivinger for tre år utover budsjettforslaget. Forslagene fikk støtte i Stortinget, og det videre arbeidet med prosjektene fortsatte i Finansdepartementet høsten 2003 og i 2004. Det vises til nærmere omtale under pkt. 2.4 i del I.

Skatte- og avgiftsområdet

Regjeringen la 26. mars 2004 fram St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, med forslag til reform av skattesystemet. Regjeringens forslag til skattereform omfatter bl.a. en tilnærming av skatten på arbeid og kapital, nedtrapping av formuesskatten med sikte på avvikling, og erstatning av delingsmodellen med økt skatt på eieravkastning (aksjonærmodellen og skjermingsmodellen) og avvikling av fordelsskatten på egen bolig og fritidseiendom. Det ble også foreslått innført skattefritak for aksjegevinster og -utbytte innen selskapssektoren. På bakgrunn av meldingen og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004), fremmes en rekke forslag til endringer i skattelovgivningen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ba Stortinget Regjeringen om å notifisere til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, et forslag som viderefører den tidligere ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for bransjer som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land. Finansdepartementet notifiserte 23. april 2004 et forslag om gjeninnføring av det tidligere systemet med differensiert arbeidsgiveravgift for enkelte bransjer.

På bakgrunn av henvendelser fra bl.a. Sivilombudsmannen, ble det i november 2003 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere behovet for endringer i beskatningen av firmabiler og yrkesbiler, herunder spesielt metoden for beregning av den skattepliktige fordel. Arbeidsgruppens rapport forelå i januar 2004. Rapporten har vært på bred høring. Regjeringen fremmer nå forslag til endringer i regelverket med virkning fra inntektsåret 2005. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer og St.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Finansdepartementet har i samarbeid med Olje- og energidepartementet vurdert enkelte sider ved de konsesjonsbaserte ordningene og skattereglene for kraftnæringen. Et høringsnotat med forslag til en rekke endringer ble framlagt i juni 2003. Etter forslag i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004), kapittel 10, ble det vedtatt endringer i skatte­reglene for kraftforetak. Det ble innført fritak fra gevinstbeskatning ved realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg og fallrettigheter eller andel i slike, grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt ble hevet, gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak ble opphevet, det ble innført sentral likning av kraftforetak og det ble gjort endringer i reglene om eiendomskatt.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har i brev av 30. juni 2004 truffet vedtak om at industriens fritak for el-avgift i perioden 6. februar - 31. desember 2003 anses som ulovlig støtte. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Avgiften ble endret fra 1. januar 2004 slik at all næringsvirksomhet ble midlertidig fritatt. Fra 1. juli 2004 er det innført et nytt el-avgiftssystem. Det nye systemet er godkjent av ESA.

Utvalget som har vurdert differensiert el-avgift for husholdningene avgav sin rapport til Finansdepartementet 30. mars 2004, jf. NOU 2004: 8. Utvalget frarådde enstemmig innføring av differensiert el-avgift. Utvalgsrapporten har vært på høring.

Departementet fremmer nå forslag om opphevelse av spritloven av 1954, med avvikling av monopolordningen for innførsel og handel med teknisk sprit. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer. Forslaget er siste ledd i et større arbeid for å modernisere lovverket på Finansdepartementets område, knyttet til alkohol og teknisk sprit.

Finansdepartementet sendte i juli 2003 et forslag til ny skatteinnkrevingslov på høring med høringsfrist i november 2003. Dette lovarbeidet inkluderer en revisjon av skattebetalingsloven, men vil også omfatte tilsvarende regler for andre skatte- og avgiftskrav som Finansdepartementet har regelverksansvaret for. Finansdepartementet har i 2004 arbeidet med oppfølging av høringsuttalelsene, og tar sikte på å legge fram forslag til ny skattebetalingslov i løpet av året, med sikte på lovvedtak i Stortinget i 2005.

Finansdepartementet fremmer forslag til lov- og forskriftsendringer vedrørende dokumentavgift m.m. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer. Endringene gjelder betalingsordningen for dokumentavgiften når Statens kartverk overtar ansvaret for tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom. Avgiften blir foreslått lagt om fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling.

I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) fremmet departementet forslag om nye regler for årssyklus for likning av næringsdrivende. Lovforslaget ble sanksjonert 12. desember 2003, og lovendringen ble gitt virkning fra og med inntekståret 2004.

Finansdepartementet startet i 2002 et arbeid med å evaluere reglene om offentlige skattelister. I Innst. S. nr. 14 (2002-2003) ble Regjeringen bedt om å gjennomføre evalueringen og vurdere ulike interessenters behov for informasjon. Høringsnotat ble sendt ut i juni 2003. I Ot.prp. nr. 34 (2003-2004) ble det fremmet forslag om innstramminger i reglene om offentliggjøringen av skattelistene. Reglene ble vedtatt våren 2004.

Som ledd i evalueringen av RISK-reglene ble det besluttet å utrede mulighetene for å etablere et aksjonærregister, som danner grunnlag for maskinell beregning av skattemessig inngangsverdi for aksjer. Høringsnotat med forslag til nødvendige lovendringer for å kunne etablere aksjonærregisteret ble sendt ut i april 2003. Nye regler om rapporteringsplikt for selskaper som er omfattet av RISK-reglene ble fremmet i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004). Reglene ble vedtatt i desember 2003. Aksjonærregisteret ble satt i drift fra 1. januar 2004. Dette gjør det enklere for aksjonærene å forholde seg til reglene om gevinstberegning av aksjer. Aksjonærregisteret er nærmere omtalt under programkategori 23.20 Skatte- og avgiftsadministrasjon i del II.

I Ot.prp. nr. 34 (2003-2004) fremmet departementet forslag til endring av reglene om bankenes opplysningsplikt overfor skatte- og avgiftsmyndighetene. Lovendringen ble sanksjonert 28. mai 2004 og gitt virkning fra og med inntektsåret 2004.

I Ot.prp. nr. 34 (2003-2004) fremmet departementet forslag om å innføre regler om skatteoppkrevernes innhenting av kontrollopplysninger om navngitt arbeidsgiver eller andre navngitte personer fra tredjemann, uten hinder av taushetsplikt. Lovendringen ble sanksjonert 28. mai 2004 og trådte i kraft straks.

I Ot.prp. nr. 35 (2003-2004) fremmet departementet forslag til lov om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven). Loven ble sanksjonert 28. mai 2004 og trer i kraft 1. januar 2005.

I Ot.prp. nr. 77 (2003-2004), fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet, ble det foreslått endringer i ligningslovens § 6-10 for å utvide rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2004 og trådte i kraft 1. oktober 2004. Finansdepartementet har i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer - foreslått en presisering av lovteksten slik at det klart framgår at også arbeidstakere som ikke har tilknytning til oppdragsforhold, skal rapporteres.

Departementet oppnevnte i mai 2003 et utvalg som skulle gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring av skatteoppkreverfunksjonen. Utvalget avgav sin utredning - NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving - i mai 2004. Departementet sendte utredningen på høring i juni 2004 med frist 1. oktober 2004. Saken vil bli lagt fram for Stortinget etter høringen.

Justisdepartementet og Finansdepartementet har i samarbeid utarbeidet en ny ”Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet”. Planen ble lansert 9. juni 2004 og skal gjennomføres over en treårsperiode.

I St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble det i kap. 5.3 Petroleumsbeskatningen gitt en vurdering av oljeindustriens forslag til endring av skattereglene, jf. Kon-Kraft Skatteprosjekt. Finansdepartementet foreslo i meldingen at det ble foretatt justering av skattevilkårene for oljeselskapene, bl.a. ved å likestille nye og eksisterende aktører skattemessig og lette omsetningen av utvinningstillatelser. Departementet la til grunn at forslagene samlet sett vil bedre ressursutnyttelsen på sokkelen, bl.a. i form av økt leting og økt utvinning fra eksisterende felt. I Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004) sluttet komiteflertallet seg til departementets vurderinger. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer – er det lagt fram forslag til nye regler i petroleumsskattesystemet.

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet har hovedtyngden av regelverksarbeidet vært konsentrert om å videreutvikle lover og forskrifter, og å gjennomføre internasjonale forpliktelser. Arbeidet har resultert i flere større lovforslag og en rekke nye eller endrede forskrifter.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) forslag om endringer i forsikringsvirksomhetsloven ved et nytt kapittel 8b om kommunale pensjonsordninger og et nytt kapittel 8c om flytting av livs- og pensjonsforsikringskontrakter. Lovforslaget bygger på NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring (utredning nr. 10 fra Banklovkommisjonen). Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 18. desember 2003 og sanksjonert 19. desember 2003. Lovendringene ble satt i kraft 1. januar 2004.

I Ot.prp. nr. 15 (2003-2004) foreslo departementet endringer i regnskapsloven til gjennomføring av EØS-regler på regnskapsområdet. Endringene ble vedtatt av Stortinget 18. desember 2003 og sanksjonert 19. desember 2003. Lovendringene ble satt i kraft 1. januar 2004.

I Ot.prp. nr. 22 (2003-2004) fremmet departementet forslag til ny lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 2. mars 2004 og sanksjonert 26. mars 2004. Loven trådte i kraft 1. juli 2004.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 46 (2003-2004) forslag til ny lov om bokføring. Forslaget bygger på NOU 2002: 20 Ny bokføringslov.

I Ot.prp. nr. 52 (2003-2004) fremmet departementet forslag om endringer i finansavtaleloven. Lovforslaget gjennomfører forordning (EF) 2560/2001 om betalinger på tvers av landegrensene i euro. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 25. mai 2004 og sanksjonert 25. juni 2004. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2005.

I Ot.prp. nr. 66 (2003-2004) foreslo departementet endringer i lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner. Forslaget innebærer en sammenslåing av Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond til ett felles fond. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2004 og sanksjonert 25. juni 2004. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2004.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) forslag til nye regler for livsforsikringsvirksomhet. Reglene ble foreslått tatt inn som et nytt kapittel i forsikringsvirksomhetsloven.

I Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) foreslo departementet endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover til gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-lovordningen).

I Kredittmeldinga blir det hvert år gitt en mer detaljert orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet. Det blir også redegjort for virksomheten til blant andre Kredittilsynet og Norges Bank. Kredittmeldinga 2002 framgår av St.meld. nr. 7 (2003-2004). Kredittmeldinga 2003 framgår av St.meld. nr. 37 (2003-2004).

Utredning nr. 11 fra Banklovkommisjonen - NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger – ble avgitt til Finansdepartementet 10. desember 2003.

Småbåtregisteret

Småbåtregisteret har hittil vært drevet av toll- og avgiftsetaten. Regjeringen har lagt til grunn at registeret skal privatiseres og, etter konkurranse, overdras til en privat virksomhet for videre eierskap og drift. Finansdepartementet har i 2004 gjennomført en åpen anbudskonkurranse om overtakelse og drift av registeret. På grunnlag av konkurransen har Finansdepartementet i september 2004 innstilt Redningsselskapet til ny driver av Småbåtregisteret. Endelig kontrakt vil eventuelt først kunne inngås når klagefrist etter anskaffelsesforskriften er utløpt og med forbehold om Stortingets samtykke.

Personopplysningsloven krever at alle som er registrert i registeret som eiere, samtykker i at de registrerte opplysningene overføres til ny registerfører. I konkurransegrunnlaget var det åpnet for en økonomisk kompensasjon til ny driver for kostnader i forbindelse med samtykkeinnhentingen. Det er tatt høyde for Redningsselskapets kompensasjonskrav i bevilgningsforslaget under kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det er forutsatt at den som overtar Småbåtregisteret skal drive det for egen regning og risiko, basert på brukerbetaling, og uten rett til driftstilskudd fra staten. Det tas sikte på at driften av registeret skal være fullt ut overført til ny driver innen 1. januar 2005.

Budsjett 2005

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2005. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2004.

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2005. Politikken og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget.

Arbeidet med oppfølging av Statens petroleumsfond og strategier for plassering av fondet vil stå sentralt i 2005.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Departementet vil følge opp sluttføringen av omstillingsarbeidet i Senter for statlig økonomistyring i 2005. Senteret regionaliserer de operative lønns- og økonomitjenestene, og vil få økt kapasitet til forvaltning av økonomiregelverket, herunder rådgivning og kompetansetiltak om statlig økonomistyring og økonomiske analyser. Departementet vil videre prioritere arbeidet med utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter og strategisk utvikling av økonomistyring i staten. Det vises også til omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring og kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring. Videre vises det til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2005, kap. 10.

I tråd med Statsbudsjettutvalgets innstilling og omtalen i Gul bok 2004, legger departementet i Gul bok 2005 fram flerårige budsjettframskrivinger for årene 2006, 2007 og 2008. I 2005 vil departementet følge opp og videreutvikle arbeidet med flerårige budsjettframskrivinger.

I 2000 ble det etablert en ordning med ekstern kvalitetssikring av alle statlige investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner. Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private konsulentfirmaer som Finansdepartementet har inngått rammeavtale med. I forbindelse med at rammeavtalene skal fornyes har Regjeringen besluttet å utvide ordningen til en kvalitetssikring i to trinn. Første trinn er nytt og innebærer en kvalitetssikring av beslutningsunderlaget for valg av konsept for utarbeidelse av forprosjektet. I trinn to kvalitetssikres kostnadsoverslag og styringsunderlaget før prosjektet fremmes for Stortinget til godkjennelse. Denne sistnevnte kvalitetssikringen er i hovedtrekk en videreføring av den gjeldende ordning. Endringene i kvalitetssikringsregimet er nærmere omtalt i Gul bok, kap. 10.2.

Finansdepartementet følger løpende opp kvalitetssikringsarbeidet med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, som finansieres over kap. 1630, post 21. For en nærmere omtale av Concept-programmet henvises det til budsjettomtalen under kap. 1630.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som målsetting at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2005 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal legge fram forslag til en ny merverdiavgiftslov. Gruppen skal avslutte sitt arbeid innen utgangen av 2005, og har medlemmer fra Finansdepartementet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet.

Internprising

Departementet arbeider med å gjennomføre OECDs retningslinjer om skattemessig behandling av internprising mellom beslektede selskaper. Arbeidet har tatt noe lenger tid enn forutsatt. Det tas sikte på at høringsnotat sendes ut i løpet av 2005.

Reglene om kredit for skatt som er betalt i utlandet

Departementet arbeider med en gjennomgang av reglene om fradrag i norsk skatt for skatt som er betalt i utlandet av norske skattytere (kredit). Høringsnotat vil bli sendt ut i løpet av 2004 med sikte på at lovproposisjon kan fremmes i løpet av 2005.

I St.meld. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet en bred evaluering av reglene for skattlegging av utbytte fra datterselskap i utlandet, derunder reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap, jf. finanskomiteens flertall i Innst. O. nr. 62 (1996-1997). Høringsnotat med forslag til enkelte endringer i reglene ble sendt ut i juni 2001. Som et ledd i oppfølgingen av Skaugeutvalgets innstilling og St.meld. nr. 29 (2003-2004) vil departementet fortsette arbeidet med regelverket med sikte på å fremme lovproposisjon i 2005.

Vurdering av kildeskatt på pensjoner betalt til utlandet

Pensjonsutbetalinger fra Norge til personer som er bosatt i utlandet, er etter gjeldende rett ikke skattepliktig til Norge. Departementet vil vurdere om det bør innføres kildeskatt på pensjoner som betales fra Norge til personer bosatt i utlandet. Det tas sikte på at arbeidet settes i gang i 2004 og at høringsnotat eventuelt kan sendes ut i 2005.

Tilleggsskatteutvalgets utredning

Finansdepartementet vil i 2005 videreføre arbeidet med oppfølging av utvalgets forslag.

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet forutsettes det særlig innsats på følgende områder i 2005:

• regelverksarbeid på forsikrings- og pensjonsområdet, herunder oppfølgning av utredninger fra Banklovkommisjonen

• oppfølging av internasjonale forpliktelser som følge av blant annet EØS-avtalen

• arbeid med børs- og verdipapirmarkedsregulering

Oppfølging av prosjektet ”Grønn Stat”

Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet satte i 1998 i gang prøveprosjektet ”Grønn Stat”. Basert på erfaringene fra prosjektet er det et mål at alle statlige etater og virksomheter innen utgangen av 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem.

Som en del av departementets oppfølging av ”Grønn Stat” kartla Finansdepartementet i 2003 hvordan dets egen drift påvirket miljøet, og utarbeidet en intern miljøhandlingsplan. Miljøhandlingsplanen er delt inn i de fire hovedkategoriene innkjøp, transport, energiforbruk og avfall. På hvert område er det utarbeidet operative miljømål som følges opp i den løpende driften av departementet.

Finansdepartementet har i tildelingsbrevene for 2004 til underliggende etater lagt til grunn at alle etater innen 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystemer.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven) og de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

I Kredittilsynets strategiplan, vedtatt høsten 2003, er det overordnede målet formulert slik:

”Kredittilsynet vil arbeide for at finansforetak og markeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester, og for at de som utfører virksomheten har hensiktsmessige rammebetingelser.”

Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold og til at brukerne kan ha tillit til at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter sin hensikt. I tillegg til sitt forebyggende arbeid skal Kredittilsynet ha beredskap for å bidra til å løse problemer som kan oppstå. Kredittilsynet legger til grunn at norsk virksomhet skal ha konkurransevilkår som samlet sett er på linje med virksomheter i andre EØS-land.

Av strategiplanen framgår det at arbeidet er innrettet mot fire områder:

• Foretak

• Markeder og markedsplasser

• Brukere av finansielle tjenester

• Kredittilsynets virksomhetsutøvelse

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2004 en bemanning tilsvarende 175 årsverk.

Sentrale innsatsområder for Kredittilsynet i de nærmeste år

Foretak

• Følge opp at foretakene har egnet ledelse og utvikler systemer for styring og kontroll i samsvar med endrede risikofaktorer og rammebetingelser.

• Påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på styrings- og kontrollsystemer.

• Gjennomføre analyser av makroøkonomiske utviklingstrekk og strukturendringer som tidlig kan gi indikasjoner om endringer i finansforetakenes risiko.

• Utvikling av et risikobasert tilsyn for å tilpasse tilsynsmetodene til endringene i finansmarkedene og endringer i kapitaldeknings- og annet regelverk.

• Følge opp overvåking av operasjonell risiko gjennom økt vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området.

• Sikre revisorenes uavhengighet og en tilfredsstillende utførelse av andre tjenester.

Markeder og markedsplasser

• Bidra til en hensiktsmessig regulering av markeder og markedsplasser og følge opp endringene i den internasjonale reguleringen av verdipapirområdet.

• Overvåke utviklingstrekk og institusjoner innenfor infrastrukturen.

• Bidra til bekjemping av organisert økonomisk kriminalitet gjennom tiltak for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

• Sikre at det er klare og hensiktsmessige atferdsregler i verdipapirmarkedet.

• Bidra til at det gis god, rettidig og samtidig informasjon til markedet fra de verdipapirutstedende foretakene.

Brukere av finansielle tjenester

• Arbeide for at finansmarkedet er preget av en effektiv konkurranse og prisdannelse, og av innsyn og gjennomsiktighet.

• Påse at foretakene har rutiner og systemer som sikrer at kontrakter og finansielle avtaler overholdes, og at kundemidler behandles forsvarlig.

• Se til at foretakene har personale og kunderådgivere med høy kompetanse som gir pålitelig og objektiv informasjon.

• Samarbeide med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedret informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

Kredittilsynets virksomhetsutøvelse

• Sikre en effektiv ressursbruk ved jevnlig å foreta en systematisk gjennomgang av for­enklings- og effektiviseringsmuligheter innenfor ansvarsområdet.

• Øke bruken av elektroniske løsninger i rapporteringen fra tilsynsenhetene og i interne systemer.

• Følge internasjonale standarder for tilsyn og videreutvikle metodikk for tilsyn av enkeltinstitusjoner. Overvåking av tilstanden i finansmarkedet og finansiell stabilitet.

• Legge vekt på offentlighet og aktiv informasjon om forvaltning og håndheving av regelverket for å sikre forutsigbarhet og for å forebygge overtredelser.

• Det skal årlig fastsettes konkrete mål for saksbehandlingstid for forvaltningssaker som er viktige for brukerne, og for inspeksjonsrapporter og –merknader. Målene og resultatoppnåelsen offentliggjøres.

Rapport 2003

Generelt

Ressursinnsatsen, målt i årsverk, økte med ca. 6,1 pst. fra 2002 til 2003 (ca. 10 årsverk). Økningen var i samsvar med det som var planlagt for å kunne utføre nye og utvidede oppgaver. Det var lav turnover i 2003, og det gikk raskt å besette ledige og nyopprettede stillinger. Når det gjelder ressursinnsatsen rettet mot de ulike tilsynsgrupper, var det økning på de fleste områder. Unntak var eiendomsmegling og inkasso. Økningen var særlig sterk på revisorområdet som følge av omfattende undersøkelser og oppfølging knyttet til de store revisjonsselskapene. Mens det i 2002 var en betydelig økt ressursinnsats i inspeksjonsvirksomheten, gikk denne noe ned i 2003. Dette hadde sammenheng med nødvendig omprioritering til forvaltningsarbeid, regelverksutvikling særlig på grunnlag av nye EU-direktiver, og internasjonalt arbeid. Som ledd i den generelle overvåking av finansmarkedet ble det også for 2003 utarbeidet en ”Tilstandsrapport for finansmarkedet”, som ble offentliggjort sammen med årsmeldingen for 2003.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2003. For en mer detaljert gjennomgang vises til St.meld. nr. 37 (2003-2004) Kredittmeldinga 2003, som ble lagt fram for Stortinget 7. mai 2004.

Bank og finans

Samlet hadde bankene bedre resultater i 2003 enn i 2002, som var det svakeste på ti år. Et mindre antall banker hadde underskudd i sine regnskap. Det var særlig den positive utvikling i verdipapirmarkedet som bidro til et bedre resultat. Kredittilsynet har nøye fulgt utviklingen i tap, mislighold og soliditet. Det blir utarbeidet både regelmessige analyser av kredittinstitusjonenes lønnsomhet, soliditet og risiko og ad-hoc-analyser av aktuelle problemstillinger. Også i 2003 ble det gjennomført undersøkelser knyttet til bankenes kreditt- og likviditetsrisiko. På markedsrisikoområdet har Kredittilsynet gjennomført testing av en ny metodikk for risikobasert tilsyn. I den makroøkonomiske overvåkningen ble det lagt vekt på analyser av mulig oppbygging av kredittrisiko på mellomlang sikt, både i husholdninger og foretak. Eiendomsmarkedenes betydning ble vektlagt. Operasjonell risiko knyttet til bruk og drift av IKT-systemer utgjør en betydelig risikofaktor. Kredittilsynet følger opp dette ved egne inspeksjoner på IKT-området.

Forsikring

Resultatene i forsikringsselskapene har i flere år vært svake som følge av et fallende aksjemarked siden 2000. Livsforsikringsselskapene har redusert sine aksjeeksponeringer og økt beholdningen av obligasjoner, spesielt obligasjoner som holdes til forfall. Oppgangen i aksjemarkedet siden mars 2003 bedret selskapenes finansinntekter og førte til betydelig bedring i resultatene. Skade­forsikringsselskapenes resultater ble også betydelig bedret i 2003.

I den makroøkonomiske analysen av for­sikringsbransjen legges det vekt på selskapenes lønnsomhet og soliditet på bakgrunn av forventet renteutvikling og selskapenes aktivasammensetning. Det utarbeides både regelmessige analyser av selskapers lønnsomhet, soliditet og risiko og ad-hoc-analyser av aktuelle problemstillinger.

Kredittilsynet anvender betydelige ressurser på regelverksutvikling og forvaltningsarbeid på forsikrings- og pensjonsområdet.

Verdipapirmarkedet

I utvelgelsen av foretak til stedlig tilsyn blir det benyttet risikobaserte kriterier. Slike kriterier kan være likviditet, kapitaldekning, inntjening, kundeklager og mistanker om brudd på god forretningsskikk. Tilsynet med kapitalforvaltning ble prioritert i 2003.

Kredittilsynet har tilsynsansvar med markedets infrastruktur. Dette innebærer tilsyn med Verdipapirsentralen ASA, Oslo Børs ASA, NOS Clearing ASA, Nord Pool ASA, Nord Pool Clearing ASA og Imarex. Konsekvensene av driftsavbrudd eller feil hos viktige institusjoner som utgjør infrastrukturen, kan være store. Kredittilsynet søker å bidra til at risikoen for alvorlige problemer reduseres til et minimum. Det var svært høye kraftpriser vinteren 2002/03, og også store svingninger i kraftderivatmarkedet. Kredittilsynet prioriterer å følge utviklingen i kraftmarkedet nøye. Høsten 2003 inngikk Kredittilsynet en samarbeidsavtale med Konkurransetilsynet og Norges vassdrags- og energidirektorat om tilsyn med kraftmarkedet.

Kredittilsynet har ansvar for tilsynet med håndhevingen av de generelle adferdsregler fastsatt i verdipapirhandelloven, herunder forbudet mot ulovlig innsidehandel og kursmanipulasjon. Det ble også i 2003 foretatt undersøkelser i en rekke saker der det var mistanke om overtredelse av verdipapirhandellovens atferdsregler. Flertallet av atferdssakene som ble utredet i 2003 var oversendt fra Oslo Børs. Det har gjennom året vært arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom Kredittilsynet, Oslo Børs og ØKOKRIM med sikte på å effektivisere den samlede markedsovervåkningen. Kredittilsynet har også hatt et godt samarbeid med Nord Pool.

Andre forhold

Mens eiendomsmarkedet første halvår 2003 var preget av en fallende tendens var det en markert oppgang i annet halvår. Antall eiendomsmeglerforetak har økt, men som følge av omfattende regelverksarbeid ble det gjennomført et lavere antall inspeksjoner i 2003 enn det som har vært vanlig.

I 2002 ble det vedtatt å opprette en klagenemnd for inkassosaker. Nemnda startet sin virksomhet våren 2003. Klagenemnda er på kort tid blitt godt kjent. Antall klagesaker innkommet til Kredittilsynet er sterkt redusert. Det er etablert gode rutiner for kontakt og samarbeid mellom Kredittilsynet og klagenemndas sekretariat.

Kredittilsynet har etter revisorloven ansvar for godkjenningen av revisorer. Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet. Det ble både i 2002 og 2003 gjennomført tematilsyn der temaet var revisors rådgiving til revisjonsklienter. Tilsynet var rettet mot de fem største revisjonsselskapene og eventuelle samarbeidende selskaper. Formålet var å undersøke om revisorlovens bestemmelser om uavhengighet og objektivitet blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. Det ble avdekket at revisorene i flere tilfeller drev en omfattende rådgivingsvirksomhet som kunne sette deres uavhengighet i fare. Kredittilsynet fant grunn til å kritisere 8 oppdragsansvarlige revisorer for at det var utført tilleggstjenester som var i strid med regelverket. I lys av rådgivingstilsynet er det konstatert behov for klargjøring av regelverket på området.

Kredittilsynets oppgaver i forhold til regnskapsførere er godkjenning av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, samt registerføring og tilsyn. Et høyt antall saker, kombinert med mange henvendelser, har medført relativt lang saksbehandlingstid.

Budsjett 2005

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning på 8,2 pst. fra 2004. Budsjettøkningen gir mulighet for å møte behov for kompetanseoppbygging og økte ressurser som vil følge av nye kapitaldekningsregler og utvikling av et risikobasert tilsyn. Full innføring av nye kapitaldekningsregler er utsatt til 2007. Videre er det satt av midler til Kredittilsynets oppgaver knyttet til regnskapskontroll, jf. Ot.prp. nr. 89 (2003-2004). Budsjettforslaget gir også mulighet til å styrke IKT-innsatsen i Kredittilsynet, blant annet ved nødvendig oppdatering av Internett- og intranettløsningene. Det er også tatt hensyn til et høyere aktivitets- og utgiftsbehov, særlig i forbindelse med forsikring og den internasjonale virksomheten. Når det gjelder ny teknisk plattform for bankstatistikken (samarbeid mellom Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet) er det fortsatt uavklarte spørsmål av statistikkfaglig og systemteknisk karakter, og dermed også om den endelige utgiftsfordelingen. Norges Bank vil på denne bakgrunn forskuttere eventuelle ut­viklings- og investeringsutgifter i 2005, noe som vil kunne bety ekstra utgifter for Kredittilsynet i 2006.

Prioriterte oppgaver i 2005

Foretak

• Påse at lover og regelverk blir fulgt, og raskt og effektivt håndtere brudd som måtte forekomme, samt sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

• Gjennomføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang, blant annet for å sikre at foretakenes ledelse er egnet og at risikoen står i rimelig forhold til soliditet og kvalitet på risikostyrings- og kontrollsystemer.

• Oppfølging av kreditt- og likviditetsrisiko i bankene, herunder situasjonen i husholdningene og eiendomsmarkedene.

• Fortsatt oppfølging av solvens- og bufferkapital i livsforsikringsselskapene, og vurdering av utviklingen i lønnsomhet på bakgrunn av rentenivå og aktivasammensetning.

• Oppfølging av skadeforsikringsselskapenes solvenssituasjon etter endret regelverk.

• Overvåkning av struktur og endringer i norsk og internasjonal økonomi med betydning for finansinstitusjoner og finansmarkeder og tilsynet med disse. Også i 2005 skal det utarbeides en rapport om tilstanden i finansmarkedet.

• Fortsatt prioritere IKT-rettet tilsynsvirksomhet.

• Fortsette arbeidet med å tilpasse norsk kapitaldekningsregelverk til Basel II/EU-kravene, og arbeidet med tilrettelegging av et risikobasert tilsyn.

• Intensivere tilsynet med de største revisjonsselskapene, bl.a. for å bidra til at kapitalmarkedet sikres tilfredsstillende finansiell informasjon.

• Gjennomføre kontrollen med børsnoterte foretaks finansielle rapportering i henhold til foreslått tillagt ansvar.

Markeder og markedsplasser

• En effektiv håndheving av atferdsreglene i verdipapirmarkedet og markedet for kraftderivater.

• Delta i internasjonalt arbeid og samarbeid, blant annet for å bidra til at norske aktører har rammebetingelser som samlet sett tilsvarer de som gjelder for aktørene i andre EØS-land.

• Bidra med tiltak for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

• Nødvendig oppfølging av det som skjer i forhold til det internasjonale regelverket for prospektkontroll.

• Økt innsats i tilsynsarbeidet rettet mot utviklingstrekk og institusjoner innenfor infrastrukturen, så som børser, verdipapirregistre, oppgjørssentraler og betalingssystemer.

• Utføre nødvendige tilsynsoppgaver som følge av ny lov om forsikringsformidling.

Brukere av finansielle tjenester

• Fortsette samarbeidet med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedret informasjon til brukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

• Se til at virksomheten i foretakene drives i samsvar med god forretningsskikk, at kundemidler behandles forsvarlig og at finansiell rådgiving er mest mulig objektiv.

Kredittilsynets virksomhetsutøvelse

• Øke ytterligere bruken av elektroniske løsninger i rapporteringen fra tilsynsenhetene.

• Sikre tilstrekkelig kompetanse for å kunne utføre oppgavene korrekt og effektivt.

• Aktiv informasjon om virksomheten og vektlegging av offentlighet.

• Arbeide med regelverksforenkling.

• Ha konkrete mål for saksbehandlingstid for utvalgte forvaltningssaker og for inspeksjonsrapporter og –merknader og rapportere om resultatoppnåelse.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Toll- og avgiftsetatens overordnede mål er å sikre riktig fastsetting og rettidig innbetaling av toll og avgifter, og å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer. Etaten skal yte god service.

Toll- og avgiftsetatens hovedoppgaver er å:

• sikre statens avgiftsinntekter gjennom å tilby effektive og brukervennlige deklarasjons- og innkrevingssystemer

• hindre ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom målrettet kontroll

• tilrettelegge for effektiv grensepassering for næringslivet og for reisende og for at brukerne opplever det som enkelt å etterleve regelverket

• avdekke unndragelser av toll og avgifter og annen ulovlig virksomhet og bidra til like konkurransevilkår for næringslivet

Fra 1. januar 2004 er etaten organisert med et sentralt direktorat og seks tollregioner med 21 underliggende tollsteder, samt fire kontroll- og ekspedisjonsenheter.

Per 1. mars 2004 hadde etaten en bemanning tilsvarende ca. 1 700 årsverk.

Rapport 2003

Fordeling av toll- og avgiftsetatens årsverksressurser i 2003

Årsverksressursene var fordelt med 84,5 pst. i tollregionene og 15,5 pst. i Toll- og avgiftsdirektoratet. Etatens ressursbruk fordelt på funksjonsområder har i hovedsak vært stabil de siste årene. Ressursbruk fordelt på funksjonsområder framgår av figur 8.2.

Nøkkeltall

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 126,8 mrd. kroner i 2003, jf. tabell 8.3. Dette var en økning på ca. 2,9 mrd. kroner i forhold til 2002. Merverdiavgiften økte med ca. 1,9 mrd. kroner. Inntektene fra motorvognavgifter økte med ca. 1,3 mrd. kroner i forhold til forrige år.

Tollinntektene ble redusert med ca. 100 mill. kroner. Nedgangen har blant annet sammenheng med reduksjon i tollsatser på industrivarer fra 1. juli 2002 og tekstilvarer fra 1. januar 2003. Reduksjonen i inntektene for øvrige særavgifter skyldes blant annet at avgiften på flyging av passasjerer opphørte i 2002. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Hovedmål og resultater

Tolletatens produksjon på hovedområdene fastsetting, innkreving og grensekontroll er i all hovedsak gjennomført som forutsatt. Etatens driftresultater, målt i forhold til etatens hovedmål, vurderes som tilfredsstillende.

1. Sikre riktig fastsettelse av toll og avgifter

Antall innførselsdeklarasjoner viste en liten økning i 2003 i forhold til 2002. Antall utførselsdeklarasjoner viste en ubetydelig nedgang. Andelen kontrollerte deklarasjoner lå i underkant av resultatmålet, mens treffprosenten ble litt høyere enn målet.

Toll- og avgiftsetaten prioriterte i 2003 virksomhetskontroll av store toll- og særavgiftsinnbetalere, kontroll av fiskeeksportører og kontroll med engangsavgift og lokale temakontroller, basert på risikoanalyser i tolldistriktene. Det ble gjennomført noe færre regnskapskontroller i 2003 enn i 2002. Treffprosenten økte fra 52 pst. i 2002 til 63 pst. i 2003, som er over resultatmålet.

2. Sikre rettidig innbetaling av toll og avgifter

Andel rettidige innbetalinger per 31.12.2003 lå på samme nivå som per 31.12.2002.

Sammenlignet med 2002 var det en betydelig nedgang i restansene, jf. tabell for inntekter foran. Årsavgiftsrestansene hadde den største nedgangen.

Regnes kontrollkravene med, utgjorde årets restanser målt som andel av fastsatte krav 0,26 pst. i 2003 mot 0,68 pst. i 2002, mens akkumulerte restanser utgjorde 0,83 pst. i 2003 mot 1,29 pst. i 2002. Restansenivået anses som lavt.

3. Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Toll- og avgiftsetatens kontrollinnsats og resultater på dette området er relativt stabile. Erfaringsmessig varierer beslagene fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet. Grensekontrollen baseres i økende grad på risikoanalyser og sikrere kontrollmetoder for å avdekke den profittmotiverte smuglingen.

I 2003 var det en markant økning av amfetaminbeslag. Dette er et resultat av samarbeid med utenlandske tollmyndigheter og politiet. Det største beslaget var på 20 kg og ble foretatt på Svinesund. Antall cannabisbeslag steg, men mengden sank med 129 kg. Beslagene av beroligende midler ble betydelig redusert, mens beslagene av dopingmidler fortsatte å øke. Det ble beslaglagt 497 773 enheter i 2003, mot 364 418 enheter i 2002 og 189 825 enheter i 2001. Spritbeslagene ble sterkt redusert i 2002 og første halvår i 2003 som følge av den såkalte ”metanol-saken”. Økt beslagsmengde høsten 2003 kan tyde på fortsatt organisert smugling av sprit. Beslagene av vin og øl ble om lag fordoblet fra 2002. Alle enkeltbeslag av sigaretter som overstiger 20 000 stk. blir analysert, og analysene viser at 76 pst. av disse sigarettene er illegalt produsert.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak fra etaten nærmere beskrevet.

Internasjonalisering og samarbeid

Økt internasjonalisering stiller toll- og avgiftsetaten overfor nye utfordringer på flere områder. Den frie verdenshandelen øker i omfang, samtidig som virksomheter etableres, avvikles, fusjoneres og flyttes i større grad og raskere tempo enn tidligere. Samtidig endrer transportmønsteret seg, og trafikken over enkelte grenseoverganger har økt betydelig.

Skjerpet innsats mot terror i forbindelse med kontroll og ekspedisjon av trafikken over grensene stiller toll- og avgiftsetaten overfor nye utfordringer. Oppgavene skal utføres samtidig som det legges til rette for rask avvikling av trafikken.

Toll- og avgiftsetaten har en stor internasjonal kontaktflate og er representert i en rekke komiteer og arbeidsgrupper. I det internasjonale samarbeidet er tollavtaler viktig, ikke minst for å sikre at norsk næringsliv har samme konkurransevilkår som våre handelspartnere. Etaten har samarbeidsavtaler med blant annet EØS-landene, USA og Russland for å avdekke smugling og økonomisk kriminalitet. Det samarbeides også om kontrollmetodikk, spesielt mellom de nordiske lands tollmyndigheter. Det ble i 2003 etablert et samarbeidsprosjekt med svenske tollmyndigheter med sikte på å la kvalitetssikrede transaksjoner mellom autoriserte aktører i de to landene ha en tilnærmet uhindret flyt, mens kontrollarbeidet kan rettes mot varestrømmen for øvrig. Autorisasjonsprosjektet med de svenske tollmyndigheter ble evaluert i november 2003. Evalueringen viste at firmaene har stor økonomisk uttelling med en slik ordning. Ordningen vurderes derfor å utvides.

Økt internasjonalisering krever også tettere nasjonalt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private organisasjoner. Det er utviklet et tett, faglig samarbeid med skatteetaten, fiskerimyndighetene, politiet og spesielt ØKOKRIM om smugling og økonomisk kriminalitet.

Økt innsats for å styrke grensekontrollen

Flere reisende og økning i godsmengdene øker faren for smugling. I tillegg viser utviklingen at smuglingsmetoder og -ruter stadig endres. Det synes å være en tendens til at store aktører kommer inn på det ulovlige markedet, og at de i tillegg til narkotika og sprit, også smugler andre vareslag. Blant annet som følge av denne utviklingen ble strafferammen i tolloven for særlig grov overtredelse hevet fra 2 til 6 års fengsel i 2003.

Toll- og avgiftsetatens tilstedeværelse på grensen har en preventiv effekt på ulovlig innførsel av varer, samtidig som den gir resultater i form av beslag. Utviklingen krever at kontrollressursene brukes fleksibelt over tollregiongrensene. Etaten satser derfor på bruk av mobile grupper som dekker større geografiske områder, i tillegg til samordnede aksjoner mellom tollregionene. Som følge av ny regionstruktur i toll- og avgiftsetaten vil frigjorte ressurser settes inn i grensekontrollen.

Økt grenseberedskap er også et virkemiddel mot terrorvirksomhet. Toll- og avgiftsetatens kontrollhjemler i tolloven gjør det mulig å kontrollere all vareførsel over grensen, herunder varer som kan benyttes i terrorøyemed. Som et ledd i en satsing på økt grensekontroll og terrorberedskap, er anskaffelse av mobilt røntgenutstyr for skanning av containere og lastekjøretøyer et viktig virkemiddel, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). Utstyret ble levert og installert ultimo 2003. Portaler for detektering av radioaktivt eller spaltbart materiale ble installert og satt i drift november 2003, jf. St.prp. nr. 54 (2001-2002) og Innst. S. nr. 252 (2001-2002).

Brukerorientering

Elektronisk forvaltning

Toll- og avgiftsetaten arbeider videre med utvikling av flere og bedre elektroniske tjenester. Siden 1994 har det vært et døgnåpent tilbud om elektronisk fortolling av varesendinger gjennom TVINN-systemet. Det tilbys videre elektronisk innrapportering av vrakmeldinger på kjøretøyer, innrapportering av elektroniske manifester (det vil si detaljert oversikt over lasten og andre opplysninger i tilknytning til lasten til skip til/fra utlandet) og elektronisk sending av transitteringsmeldinger i forbindelse med innførsel og utførsel av varer. I tillegg ble det fra 1. januar 2003 etablert en forenklet elektronisk fortollingsløsning også for privatpersoner. Etaten arbeider også videre med en ny elektronisk informasjonstjeneste (web-tjeneste).

Det er utviklet et elektronisk transitteringssystem (NCTS) i samarbeid mellom de 28 landene som utgjør avtalepartene i Transitteringskonvensjonen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet. Norge er knyttet til NCTS via IT-systemet TET (Tollvesenets Elektroniske Transitteringssystem), jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. Island ble tilknyttet NCTS fra januar 2004, via Norges transitteringssystem TET. Antall transitteringer i systemet har økt betydelig. Fra Norge ble det i 2003 startet opp ca. 126 000 transitteringer i systemet, og av disse er ca. 60 pst. startet opp av autoriserte avsendere som EDI-deklarasjoner under forenklet prosedyre. I samme periode er ca. 120 000 transitteringer registrert som ankommet og fullført ved norsk bestemmelsestollsted i systemet.

Nye TVINN

Toll- og avgiftsetaten tok i bruk TVINN i 1988. Systemet håndterer ca. 4,9 millioner tolldeklarasjoner. 97 pst. av alle fortollingene overføres elektronisk til systemet, og ca. 70 milliarder kroner i toll og avgifter fastsettes og innkreves ved bruk av TVINN. I dag er ca. 1 200 bedrifter knyttet opp mot TVINN. Systemet er nå teknologisk foreldet, selv om det er blitt gjennomført betydelige omlegginger og videreutvikling fram til i dag. Over tid svekkes systemets driftsstabilitet pga. sviktende tilgang til vedlikeholds- og utviklingskompetanse og tilpasning av systemet til driftsmiljøet som det skal virke i.

TVINN ble utviklet i et programmeringsverktøy som ikke utvikles lenger. TVINN-systemet vil derfor bli konvertert til et moderne programmeringsverktøy. I tillegg skal det utvikles ny funksjonalitet som vil gi muligheter for forenklinger i tollprosedyrer og muligheter for nye tjenester for næringsliv og publikum. Nyutviklingen vil tilrettelegge for mer effektive kontrollprosedyrer, nye analysemuligheter og mer effektiv ressursbruk. Ny løsning er nødvendig og er en forutsetning for fortsatt elektronisk dokumentflyt ved inn- og utførsel av varer. Gjennomføringen av ny løsning med konvertering og nyutvikling vil foregå i perioden fra 2005 til og med 2008.

De totale utviklingskostnadene ved konvertering av dagens TVINN er estimert til 74,4 mill. kroner (inkl. mva.). De totale kostnadene ved utvikling av ny funksjonalitet i TVINN og utskifting av infrastruktur er estimert til 167,4 mill. kroner (inkl. mva). I tillegg kommer kostnader til drift av ny løsning. I budsjettet for 2005 er det foreslått avsatt 29,1 mill. kroner til konvertering og kravspesifisering av ny funksjonalitet.

Regelverksutvikling

Toll- og avgiftsetaten forvalter et omfattende regelverk og forholder seg til mange ulike typer brukere. Brukerne har forskjellige behov og utviser også ulik evne og vilje til å overholde det regelverket som toll- og avgiftsetaten forvalter. Det er en prioritert oppgave å modernisere og forenkle regelverk for næringsliv, publikum og avgiftsmyndighetene, og å gjøre regelverk og rettskilder lettere tilgjengelig.

Gjennom veiledning og utvikling av regelverk og prosedyrer skal etaten tilrettelegge for at brukere som ønsker å opptre lovlydig settes i stand til det. Etaten skal arbeide for å oppnå høy kvalitet hos brukerne når det gjelder deres rutiner i forhold til toll- og avgiftsetaten.

Ny strategiplan

Toll- og avgiftsetaten arbeider med en ny strategiplan for perioden 2005-2008. Hovedmålene vil fortsatt være:

• hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

• riktig deklarering, riktig fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter

Arbeidet vil være innrettet mot følgende områder:

• tilrettelegge for effektiv vareførsel og enkel grensepassering for reisende

• innsats mot økonomiske unndragelser

• styrke innsatsen mot organisert kriminalitet og andre trusler og risikoer som berører samfunnets sikkerhet (narkotika, terror, miljøfarer, matvaresikkerhet mv.)

• underretning og risikoanalyser som grunnlag for kontrollutvelgelse og prioriteringer

• effektiv innkreving - forenkling og brukerorientering

• informasjon - kvalitet og tilgjengelighet

Andre saker

Småbåtregisteret

Småbåtregisteret har hittil vært drevet av toll- og avgiftsetaten. Finansdepartementet har gjennomført en åpen anbudskonkurranse om overtakelse og drift av registeret. Det tas sikte på at driften av registeret skal være fullt ut overført til den nye eieren innen 1. januar 2005, jf. nærmere omtale under kap. 1600 Finansdepartementet.

Betalingskort ved trafikkstasjonene

For å bedre publikumsservicen skal toll- og avgiftsetaten legge til rette for betaling av omregistreringsavgift og årsavgift på trafikkstasjonene ved bruk av betalingskort. Løsningen skal etter planen innføres våren 2005. Det er foreslått avsatt 3 mill. kroner til dette formålet.

Nytt valutaregister

Det er med virkning fra 2005 besluttet å avvikle BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave), som er et rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet. Toll- og avgiftsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et nytt register for kontrollformål. Det nye systemet skal være i drift fra 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. I tillegg skal Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Norges Bank utarbeide et nytt rapporteringssystem for innhenting av statistikk over transaksjoner mellom nordmenn og utlendinger, jf. omtale under kap. 1620.

Valutaloven er opphevet og registeret er hjemlet i en ny lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven).

Ny kontrollstasjon ved Svinesund

Det pågår bygging av ny bru over Svinesund og ny E6 i tilknytning til brua. Kontrollfunksjonene til toll- og avgiftsetaten, politiet og vegvesenet skal samlokaliseres i en ny, felles kontrollstasjon langs den nye vegstrekningen.

Den nye kontrollstasjonen skal stå klar til åpningen av ny Svinesundbru med tilhørende ny vegstrekning 10. juni 2005. Grunnarbeidene ble igangsatt i september 2003, og byggingen av kontrollstasjonen startet i februar/mars 2004. Statsbygg er ansvarlig for gjennomføring av byggeprosjektet, og bevilgninger gis over kap. 2445 Statsbygg. Foreløpig kostnadsramme for kontrollstasjonen ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2003-2004), og endelige kostnads- og styringsrammer ble lagt fram i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioritering i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Husleie fra og med 2. kvartal 2005 og utstyrsanskaffelser dekkes over kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten.

Arbeid relatert til norsk fiskeeksport

Etter anmodning fra EU startet toll- og avgiftsetaten høsten 2000 en omfattende kontroll av om norske fiskeeksportører kan dokumentere opprinnelsesbevis for hvitfiskforsendelser til EU, jf. bredere redegjørelser i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. Kontrollaksjonens fase 3 i 2003 og 2004 viser så langt at de fleste innretter seg etter regelverket.

Budsjett 2005

Toll- og avgiftsetatens budsjettramme foreslås satt til 1 043,9 mill. kroner. Dette er en økning på 7,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Økningen er bl.a. knyttet til prosjektet Nye TVINN og ny kontrollstasjon ved Svinesund. Overføringen av småbåtregisteret til ny eier gir en utgiftsreduksjon i størrelsesorden 8 mill. kroner.

Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med driftsmålene og utviklingsstrategiene som er omtalt foran. En hovedutfordring vil være å vurdere oppgavefordelingen og ressurssituasjonen i etaten, med sikte på ytterligere tilpasninger og effektivisering innenfor den organiseringen som er etablert.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Skatteetatens overordnede mål er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service.

Fra 1. januar 2004 ble Senter for statlig økonomistyring opprettet som en egen etat under Finansdepartementet. Den nye etaten overtok skatteetatens oppgave med å yte økonomitjenester til andre statlige etater, jf. omtale under programkategori 23.40 Andre formål, kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring.

Skatteetatens hovedoppgaver kan inndeles på følgende måte:

• folkeregistrering

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

• kontroll og tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter, arbeidsgiveravgift og statens og folketrygdens andel av fellesskatten

• informasjon og veiledning til publikum

Skatteetaten omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor og 99 likningskontor/folkeregistre, i tillegg til Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. Per 1. mars 2004 hadde etaten en bemanning tilsvarende ca. 5 950 årsverk.

Rapport 2003

Fordeling av skatteetatens budsjettmessige ressurser i 2003

Etatens ressurser for 2003 var fordelt med ca. 60 pst. til fylkesskattekontorene og likningskontorene, ca. 28 pst. til Skattedirektoratet, ca. 9 pst. til skattefogdkontorene og ca. 3 pst. til sentralskattekontorene.

Etatens budsjett for 2003, fordelt på funksjonsområder framgår av figur 8.4.

Nøkkeltall

Fastsatte skatter og avgifter

Det ble fastsatt skatt og avgifter på ca. 573 mrd. kroner i 2003. Dette var en økning på ca. 4,7 mrd. kroner i forhold til året før. Fastsatt skatt fra petroleumsvirksomheten ble redusert med ca. 7 mrd. kroner i forhold til 2002. De årlige variasjonene kan i stor grad tilskrives endringer i oljeprisene. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet og petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter liknet i 2003 ca. 2 800 selskaper, og det ble utliknet skatt for ca. 11,2 mrd. kroner. Antall selskaper som ble liknet i 2003 var omtrent uforandret i forhold til 2002, mens det var en reduksjon på ca. 0,3 mrd. kroner i utliknet skatt.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker liknet i 2003 over 22 000 lønnstakere og sjømenn, vel 3 000 flere enn året før. Det ble liknet til sammen 485 selskaper og næringsdrivende. Totalt utliknet skatt utgjorde vel 1,3 mrd. kroner i 2003, om lag det samme som året før.

Oljeskattekontoret liknet 41 selskaper i 2003, og utliknet skatt var ca. 91,1 mrd. kroner. Dette var en nedgang på 7,3 mrd. kroner, sammenliknet med 2002. Utliknet petroleumsskatt er fortsatt på et høyt nivå.

Mål og resultater

Skatteetatens produksjon på hovedområdene fastsetting, innkreving og folkeregistrering er i all hovedsak gjennomført som forutsatt. Etatens driftsresultat, målt i forhold til etatens hovedmål, vurderes som klart tilfredsstillende.

Hovedmål 1: Skatter og avgifter skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2003 ble det fastsatt skatt og avgift for ca. 3 737 000 personlige skattytere, 161 000 selskaper og 316 000 merverdiavgiftspliktige, jf. tabell 8.6.

Skatteetaten er opptatt av å utvikle gode tjenester og produkter, tilpasset etatens brukere. Brukerorienteringen er fulgt aktivt opp gjennom utbygging og økt bruk av internettjenester og informasjons- og veiledningstiltak.

I 2004 (for inntektsåret 2003) valgte 1 186 000 skattytere å levere selvangivelsen elektronisk. Over 675 000 leverte selvangivelsen over Internett, 131 000 flere enn året før. 217 000 leverte selvangivelsen som tekstmelding, 26 000 flere enn året før. Over telefon ble det i 2004 levert 293 000 selvangivelser, mot 378 000 i 2003. Totalt ble det levert 73 000 flere selvangivelser elektronisk i 2004 enn i 2003.

Kapasiteten på telefon, mobil og Internett har vært god, og det ble ikke registrert problemer av betydning.

Skatteoppgjøret 2003

Av innkomne selvangivelser i 2003 ble 98,9 pst. levert innenfor fristen. Dette var samme resultat som i 2002. Ilagt forsinkelsesavgift i 2003 fordeler seg med 45,2 mill. kroner på forskuddspliktige og 17,9 mill. kroner på etterskuddspliktige skattytere.

Utskrevet forskudd utgjorde 101,4 pst. av utliknet skatt for inntektsåret 2002, i forhold til 99,9 pst. for inntektsåret 2001. Innbetalt tilleggsforskudd er holdt utenfor disse beregningene.

Nesten 90 pst. av alle lønnstakere og pensjonister fikk skatteoppgjøret i juni. De resterende fikk skatteoppgjør i oktober på grunn av sambeskatning, kontrollutslag eller lignende.

Vel 2,4 mill. skattytere fikk til sammen 21,6 mrd. kroner til gode skatt i 2003. Dette var 66 000 flere enn ved endelig skatteoppgjør året før, og det utgjorde en økning i tilgodebeløpet på 1,8 mrd. kroner. Gjennomsnittlig tilgodebeløp, inklusive renter, var 8 900 kroner, mens i 2002 var beløpet 8 400 kroner. Om lag 82 pst. av de med tilgodebeløp hadde til gode under 15 000 kroner.

I alt 780 000 skattytere fikk til sammen 11,4 mrd. kroner i restskatt. Det var 19 000 færre enn ved forrige skatteoppgjør. Gjennomsnittlig restskatt lå på ca. 15 000 kroner, omtrent som i 2002. Ca. 40 pst. av dem som fikk restskatt, fikk restskatt på under 15 000 kroner.

Totalt 372 000 skattytere betalte i alt 7,1 mrd. kroner i tilleggsforskudd for inntektsåret 2002 innen fristen 30. april.

Ved utlegg av likningen ble det oppdaget tekniske feil for 1,4 pst. av forskuddspliktige skattytere. Feilraten er innenfor akseptabelt nivå og skyldes blant annet registreringsfeil, tekniske feil og nye opplysninger fra skattytere eller tredjeperson.

Arve- og gavesaker

Alle arve- og gavemeldinger var på landsbasis registrert innen 3 uker etter mottak, som var resultatkravet. Dette gjaldt også i hovedsak for skifteattester og øvrige innberetninger. Saksbehandlingstiden er kortet ned de senere årene, og i 2003 ble de fleste sakene behandlet innen 6 måneder som var resultatmålet. Innkomne klager blir i hovedsak behandlet innen 3 måneder. Restansene for arve- og gavesaker ble redusert fra ca. 18 000 i 2000 til ca. 9 600 saker i 2003.

Skatteetatens kontrollvirksomhet

I flere år har etaten lagt vekt på synlighet og å øke antall stedlige kontroller. Etaten påregner gode preventive effekter av dette.

Fylkesskattekontor, likningskontor og skatteoppkreverkontor har i 2003 gjennomført 18 013 stedlige kontroller. Dette er 4 pst. flere enn i 2002 og vel 40 pst. flere enn i 2001. Den stedlige kontrollvirksomhet har medført noe høyere beløpsmessig avdekking enn tidligere år. Stadig flere bransjekontroller er gjennomført i samarbeid med andre kontrollinstanser og politiet. Aktiv bruk av media har bidratt til å synliggjøre etaten.

Kontroll av merverdiavgiftsoppgaver er økt i 2003, og vil bli ytterligere styrket i 2004. Det er gjennomført et stort antall informasjonsmøter overfor næringsdrivende, regnskapsførere og revisorer, og nye næringsdrivende har fått informasjon om rettigheter og plikter.

Aktørene i store utbyggingsprosjekter som Snøhvitutbyggingen og Operaen i Bjørvika er fulgt opp med informasjon, veiledning og kontroll.

Arbeidet med svart økonomi og økonomisk kriminalitet er trappet opp. Det er blant annet etablert egne enheter i Nordland og i Oslo-området.

Ved utløpet av 2003 var 90 pst. av sakene til Klagenemnda for merverdiavgift behandlet innen 6 måneder, som er i henhold til fastsatt resultatkrav. 259 saker ble avsluttet i 2003. Dette var 48 flere saker enn året før. Per 1. juli 2003 ble rutiner for forenklet innstilling til Klagenemnda satt i verk. Organiseringen og rutinene for saksbehandlingen blir jevnlig vurdert med sikte på effektivisering.

Hovedmål 2: Skatter og avgifter skal betales til rett tid

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2004 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og forhåndsskatt) 99,6 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2003. Dette var en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. Videre var samlede innbetalinger av etterskuddsskatt 98,9 pst. av sum krav for inntektsåret 2002. Dette var en økning på 7,4 prosentpoeng fra året før. Totalt innbetalt restskatt er kun 82 pst. av sum krav for inntektsåret 2002. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra året før. Resultatnivået tilsier at det er et forbedringspotensial på dette området. Totalt innbetalt arbeidsgiveravgift for avgiftsåret 2003 var 99,7 pst. av sum krav. Dette var en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.

Merverdiavgift og investeringsavgift

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for avgiftsinnkreving var på landsbasis 23 dager i 2003, en nedgang på 2 dager i forhold til 2001 og 2002.

Innbetalt merverdiavgift og investeringsavgift per 31.12.2003 for avgiftsåret 2002 viste en nedgang på 0,1 prosentpoeng, sammenliknet med avgiftsåret 2001. Aktiv restanse per 31.12.2003 ble redusert med 62 mill. kroner i forhold til per 31.12.2002. Det er likevel et forbedringspotensial på dette området. Nedgangen i innbetalt beløp kan forklares med økning i krav i konkursbo og restkravrestanse.

Samlet, akkumulert restanse for skatt og avgifter som nevnt i tabellen ovenfor, var per 31.12.2003 vel 20 mrd. kroner. Det er fortsatt grunnlag for forbedring på dette området.

Debitortilpasset innfordring

Debitortilpasset innfordring er et nytt satsingsområde for å etablere mer systematisk kunnskap om sammenhenger mellom debitor, krav, ressurser og tiltaksbruk.

Ordningen gir rom for bedre utnyttelse av skatteoppkrevernes og skattefogdkontorenes ressurser, og dermed mer kostnadseffektiv innkreving. Ordningen åpner i tillegg for større fleksibilitet og bedre kommunikasjon med debitor. Debitortilpasset innfordring vil være et strategisk styringsverktøy som er nyttig på alle plan innenfor innkrevingsområdet.

Skatteoppkreverfunksjonen i kommune 2312 - sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold/oppdrag på land eller sokkel i Norge (og som ikke har tilknytning til andre kommuner), knyttes til denne ”kommunen”. Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen.

1. juli 2002 ble skatteoppkreverfunksjonen for krav fastsatt ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker, overført fra skatteoppkreveren i Stavanger til Rogaland skattefutkontor. Den akkumulerte, aktive restansen samlet for de ulike skatte- og avgiftsartene var 554 mill. kroner ved utgangen av 2002. Dette var en økning på 59 mill. kroner, sammenliknet med restansen per 31. desember 2001. Restansen var ved utgangen av 2003 imidlertid redusert med ca. 26 mill. kroner til 528 mill. kroner, og det forventes fortsatt nedgang i restansene. De tiltak som er gjort i forbindelse med organiseringen, oppgavefordelingen og oppfølging/ledelsesfokus ser ut til å ha gitt positive effekter. Overføringen av oppgaven vil bli evaluert innen utgangen av 2004.

Hovedmål 3: Skatteetaten skal sikre et folkeregister med høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser melder endringer til etaten. Informasjon og tiltak overfor skifterett, sykehus, kirke med flere, har vært prioritert i 2003. Lesetilgang til UDIs saksbehandlingssystem har forenklet saksbehandlingen ved innvandring og utvandring. Det avholdes jevnlige møter med Rikstrygdeverket og andre store brukere av folkeregisteret for å heve kvaliteten.

Resultatforbedring på folkeregisterområdet ble viet stor oppmerksomhet i 2003. Det var positiv utvikling i måloppnåelsen ved alle meldingstyper. Fylkesskattekontorenes behandling av klager i bostedssaker er gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Folkeregistrene har fått nye oppgaver ved innføring av ny navnelov, og det er ikke meldt om spesielle problemer i denne forbindelse. Som følge av endringer i ekteskapsloven har folkeregistrene fra 1. oktober 2004 fått nye oppgaver i forbindelse med overtagelse av myndigheten til prøving av ekteskapsvilkårene.

Hovedmål 4: Skatteetaten skal levere økonomitjenester av høy kvalitet

Ved utgangen av 2003 var måloppnåelsen på økonomitjenesteområdet god. 2003 var siste år skatteetaten utførte lønns- og regnskapstjenester for andre statlige virksomheter. Fra 1.1.2004 er økonomitjenesteområdet samlet i den nyetablerte virksomheten Senter for statlig økonomistyring (SSØ), jf. omtale under kap. 1631.

Sentrale utfordringer og tiltak

Skatteetaten står overfor store utfordringer de nærmeste årene, jf. omtale nedenfor. Etatens strategiplan for perioden 2005-2008 er under utarbeidelse.

Styrking av innsatsen i forhold til næringslivet – etterlevelse av regelverk

For å sikre avdekking av urettmessigheter og bedre etterlevelse av regelverket, legges det vekt på å gjøre etatens kontrollarbeid mer synlig. Et virkemiddel er flere og mer målrettede kontroller og bruk av media.

Som nevnt foran gjennomførte fylkesskattekontorene, likningskontorene og skatteoppkreverkontorene 18 013 stedlige kontroller i 2003. Dette var en økning på henholdsvis 5 359 og 1 673 kontroller, sammenliknet med 2001 og 2002. Økning i antall stedlige kontroller skyldes i hovedsak at likningskontorene har utført flere kontroller enn tidligere. Dette er resultat av bevisst satsing over flere år gjennom omorganisering av arbeidet (OAL) og overføring av ressurser fra lønnstakerlikning og administrasjon til kontroll av næringsdrivende og selskaper. Satsningen videreføres, samtidig som samarbeid og samhandling mellom fylkesskattekontorenes og likningskontorenes kontrollvirksomhet videreutvikles. Foruten høyere beløpsmessig avdekking hos de som blir kontrollert, er det grunn til å tro at de preventive effektene er betydelige.

Undersøkelse om svart arbeid, for perioden fra 1980 til 2003, foretatt av Universitetet i Oslo, viser at stadig færre nordmenn jobber svart. Hver tyvende nordmann arbeidet svart i 2003, mot hver tiende i 1980. Endrede holdninger til svart arbeid tilskrives lavere skattesatser, at færre har mulighet for svart arbeid og at folks skattemoral er bedre. Selv om holdningen til svart økonomi er bedre nå enn tidligere, antas at store beløp ikke oppgis til beskatning. Dette tilsier at etaten må ha stor innsats på området.

Målstyrt virkemiddelbruk er viktig i etatens kontrollvirksomhet. Det avdekkes betydelige beløp ved tradisjonelle bokettersyn og andre kontroller. En større del av etatens kontrollvirksomhet er derfor knyttet til bransjevise prosjekter der flere aktører samkjører sin innsats.

Kontroll i restaurantbransjen er et eksempel på samarbeid med andre etater som næringsmiddeltilsyn, branntilsyn, politi og tollvesen, for å stoppe useriøse aktører. I 2003 fikk 370 av Oslos ca. 1 000 barer og restauranter besøk. Resultatene viste blant annet at hver tredje arbeidstaker jobbet svart. I tillegg til å jobbe svart, mottok en rekke arbeidere trygd.

Skatteetaten vil videreutvikle dette samarbeidet om konkrete, preventive tiltak og kontrolltiltak mot spesielle miljøer. Det er i bevilgningsforslaget for 2005 lagt inn midler for å styrke arbeidet med å etablere flere skattekrimenheter.

I tillegg til samarbeid med offentlige etater og myndigheter legger etaten vekt på å videreutvikle samarbeidet med bransje- og interesseorganisasjoner i næringslivet. I 2003 ble det for eksempel gjennomført et samarbeidsprosjekt med Byggenæringens Landsforening, som representerer ca. 40 000 bedrifter. Dette har resultert i en rapport med forslag til ulike tiltak. Byggebransjen ønsker blant annet å innføre egne ID-kort for sine tilsatte for å sikre bedre oversikt og kontroll. De store aktørene vil skjerpe kontrollen av sine underentreprenører.

I store utbyggingsprosjekter ønsker etaten å være i forkant for å sikre en seriøs gjennomføring. Innsatsen forventes å gi bedre effekt enn bare kontroller i etterkant. I forbindelse med utbyggingen av Snøhvit i Barentshavet og Operaen i Oslo har etaten fulgt utbyggingen tett. Hovedmålsetting er at det blir enklere for involverte næringsdrivende og arbeidstakere å handle riktig. Etatens oppmerksomhet bidrar til god oppgavekvalitet og til at reglene følges.

Store formuer plasseres i utlandet. Undersøkelser viser at betydelige andeler av denne formuen ikke oppgis i selvangivelsen og dermed unndras beskatning. For å sikre skattefundamentet i Norge satses det spesielt på likning og kontroll på områder der en har erfaring med eller kjennskap til at det forekommer unndragelser. For skatteetaten forsterkes kontrollutfordringene ved at handel og økonomisk samhandling foregår mer internasjonalt og mer elektronisk i dag enn tidligere. Utfordringene søkes løst gjennom organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak samt informasjonsutveksling mellom kontrolletater i inn- og utland.

Endret årssyklus for næringsdrivende

Fra og med 2004 er næringslivet gitt lengre frist for innlevering av likningsoppgavene. De som benytter elektronisk innlevering, har frist til 31. mai, mens de som leverer på papir må levere innen 31. mars. Endringen innebærer at kontroll av innsendte oppgaver kan gjennomføres helt til 31. mai det påfølgende år. Nye rutiner og arbeidsmetoder på likningskontorene er tilrettelagt og vil bli videreutviklet. Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot næringsdrivende, revisorer og regnskapsførere er gjennomført.

Bindende forhåndsuttalelser fra likningskontorene

I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer, foreslås å innføre en ordning med bindende forhåndsuttalelser fra likningskontorene. Etter forslaget skal ordningen innføres i 2005.

Skattyterne kan ha behov for å vite hvordan likningsmyndighetene vurderer de skattemessige konsekvenser av en disposisjon før den gjennomføres. Skatte- og avgiftspliktige kan i dag be om Skattedirektoratets vurdering av skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av planlagte, framtidige transaksjoner. Denne ordningen er rettet mot tunge og kompliserte saker. Bindende svar fra likningskontorene vil være et servicetilbud til skattytere med enklere skattespørsmål.

Skatteoppkreverfunksjonen

Skatteoppkreverne forestår kontroll av arbeidsgivere, innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, og fører skatteregnskapet. Som ledd i Regjeringens arbeid for forenkling, effektivisering og brukerorientering av offentlig sektor, er det gjennomført en utredning av tiltak for resultatforbedring i den kommunale skatteoppkreverfunksjonen, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 63 (2001-2002). Utvalgets flertall går i NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving, inn for at staten bør overta hele ansvaret for skatteoppkrevingen (staten har i dag det faglige ansvaret, kommunene det administrative). Utredningen ble sendt på høring i juni 2004, med frist 1. oktober.

Kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen

Staten tok 1. juli 2004 over ansvaret for kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Oppgavene som kommunerevisjonen tidligere har utført med kontroll av skatteregnskapet, overføres som ny regionalisert oppgave, administrativt underlagt fem skattefogdkontor, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioritering i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.

Endringer i nemndsstrukturen i likningsforvaltningen

Etter omorganisering av likningsforvaltningen ble antall likningskontorer redusert fra 435 til 99. De folkevalgte nemndene ble ikke berørt av omorganiseringen. Stortinget vedtok med virkning fra 1. januar 2004 nye regler for valg, sammensetning og geografisk virkeområde for liknings- og overlikningsnemnder. Endringene innebærer at det nå er en likningsnemnd og en overlikningsnemnd for hvert likningskontor. Færre nemnder åpner for bedre og mer målrettet opplæring og oppfølging av nemndsmedlemmene, samtidig som det bidrar til å sikre en ensartet likningspraksis. Det er utarbeidet et opplegg for liknings- og fylkesskattekontorenes opplæring av nye nemndsmedlemmer.

Organisering av skatteetaten

Det er etablert et internt prosjekt i skatteetaten for å bedre etatens oppgaveløsning og å få den samlede virksomheten til å fungere bedre. Det legges opp til at forslag legges fram for Finansdepartementet innen utgangen av 2005.

Effektiv utnyttelse av ny teknologi og nye IT-systemer

Etaten vektlegger aktiv og effektiv utnyttelse av ny teknologi i oppgaveløsningen. Det legges betydelige ressurser i forvaltning, drift og vedlikehold av etatens IT-systemer for å sikre korrekt informasjon og korrekte avgjørelser. På viktige områder utarbeides nye versjoner av systemene hvert år for å imøtekomme nye skatteregler, forskrifter og lover. Etaten mottar og behandler store mengder digitaliserte opplysninger fra tredje part. For å sikre en god og riktig utvelgelse av kontrollområder og kontrollobjekter er det viktig å utnytte eksisterende registre og opplysninger til analyseformål.

Nedenfor følger nærmere beskrivelse av de store IT-prosjektene i etaten. Slike prosjekter er generelt beheftet med risiko med hensyn til kvalitet, økonomi og framdrift.

Full PSA på WEB

Som et ledd i skatteetatens arbeid for døgnåpen forvaltning og bedre tjenester overfor publikum, har Skattedirektoratet etablert et prosjekt for å utvikle ny Internett-løsning for levering av forhåndsutfylt selvangivelse (PSA). Den nye Internett-løsningen vil kunne benyttes av tilnærmet alle lønnstakere og pensjonister. Skattyter skal for alle poster i selvangivelsen kunne gjøre endringer og tilføyelser, og alle pliktige vedlegg vil være integrert i løsningen.

En første versjon skal etter planen settes i drift våren 2005 (for inntektsåret 2004). Skattedirektoratet vil i 2005 ta stilling til om løsningen skal videreutvikles til også å omfatte personlig næringsdrivende. En slik løsning vil tidligst kunne settes i drift i 2006.

System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det redegjort for SLN-prosjektet. Fra 2002 har det vært et landsdekkende tilbud for næringsdrivende (personlige og selskaper) om elektronisk overlevering av likningsoppgaver. Rapporteringsgraden har vært jevnt økende. I 2003 var det ca. 120 000 næringsdrivende som leverte elektronisk. Dette tilsvarer 40 pst. av landets aksjeselskaper og 15 pst. av de personlig næringsdrivende. Skatteetaten arbeider for å øke denne andelen ytterligere.

Prosjektet ble avsluttet 31.12.2003 med planlagt funksjonalitet og innenfor avsatte tids- og kostnadsrammer, og systemet ble satt i landsdekkende drift fra 1. mars 2004.

Fra og med 2004 skjer innrapporteringen gjennom AltInn-løsningen.

Elektronisk innrapportering til det offentlige (AltInn-prosjektet)

AltInn-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Brønnøysundregistrene, Statistisk sentralbyrå og skatteetaten. AltInn-prosjektet har utviklet en Internett-basert innrapporteringskanal som gjør at næringsdrivende og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. Løsningen skal i første fase dekke innrapportering til Brønnøysundregistrene, Statistisk sentralbyrå og skatteetaten, men det legges også til rette for bruk ved rapportering til andre statlige etater.

Det er inngått kontrakt med leverandør om ansvar for drift og produksjon. Løsningen ble satt i drift februar 2004, og prosjektet ble avsluttet 11. mai 2004. Løsningen forvaltes videre av en nyopprettet sentralforvaltningsorganisasjon for AltInn (ASF) ved Brønnøysundregistrene, jf. også omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet. Budsjettrammen for skatteetaten er blitt styrket for å ivareta den interne drift og videre utvikling, knyttet til etatens bruk av AltInn.

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

SKARP-prosjektet utvikler ny systemløsning for et samlet regnskap for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere. Kostnadsrammen for prosjektet er fastsatt til 905 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), som justert for prisstigning tilsvarer 963,9 mill. 2005-kroner.

Utviklingsprosjektet er delt opp i tre deler:

• utvikling av basisløsning og pilotdrift av denne

• utvikling av utvidelser som er nødvendige for landsdekkende innføring

• landsdekkende innføring av løsningen

Det er valgt ekstern leverandør for utvikling av basisløsning til nytt skatteregnskap. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det redegjort for SKARP-prosjektet, herunder heving av avtale med tidligere leverandør, inngåelse av kontrakt med ny leverandør i august 2003 og tidsforskyvning av ferdigstillelse.

Det tas sikte på pilotdrift, basert på det nye systemet, fra høsten 2005 og start av landsdekkende innføring i andre halvår 2006. Det er fortsatt knyttet risiko til prosjektet.

I budsjettet for 2005 er det foreslått avsatt 125,5 mill. kroner til prosjektet.

Utvikling av nytt system for arveavgift

Skattedirektoratet skal utvikle et nytt system for saksbehandling og innkreving av arveavgift. Det tas sikte på at det nye systemet teknisk blir basert på dagens merverdiavgiftssystem. Det skal ut­vikles en løsning med reskontro, regnskap og innfordring, og med integrasjon av fastsetting/utlikning fra dagens system. Det tas sikte på at systemet er ferdigutviklet våren 2005, med produksjonsstart høsten 2005.

Aksjonærregisteret

Aksjonærregisteret ble satt i drift 1. januar 2004, slik som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004).

Hovedformålet med å opprette et aksjonærregister, var å gjøre det enklere for skattyterne å forholde seg til reglene om gevinstberegning ved realisasjon av aksjer. For at registeret skulle kunne legge til rette for dette, ble opplysningsplikten for selskapene og aksjonærene noe utvidet i forhold til tidligere plikter, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Krav om opplysninger fra selskapene som skulle rapporteres til aksjonærregisteret, ble samlet i et nytt skjema. Samtidig ble den nye elektroniske innrapporteringskanalen AltInn tatt i bruk. For selskapene representerte dette to fundamentale skift i samhandlingen med skatteetaten.

Aksjonærene i selskapene ble for første gang tilsendt de nye oppgavene fra aksjonærregisteret våren 2004. Feil og mangler med innrapporterte data, medførte at en del aksjonærer måtte korrigere opplysningene. Likningskontorene iverksatte særskilte kontroller for å fange opp eventuelle feil i forbindelse med utfylling av selvangivelsen.

Innføringen av aksjonærregisteret har vist at det er mange utfordringer knyttet til maskinell beregning av aksjegevinster og -tap. Dette gjelder både innrapportering fra selskapene, VPS og aksjonærene, samt tekniske forhold.

Skatteetaten har løpende iverksatt tiltak for å utbedre svakheter knyttet til omleggingen. Det gjelder blant annet problemer som brukerne opplevde med ustabilitet i AltInn-løsningen. Driftssituasjonen vurderes nå som stabil. Ytterligere tiltak for å forbedre ytelsen i forhold til antall brukere vil bli vurdert.

Det er nødvendig å foreta omfattende endringer i aksjonærregisteret som følge av forslagene om endringer i beskatningen av personlige aksjonærer mv. Det vil videre bli en krevende oppgave å kvalitetssikre de opplysninger som skal legges inn i registeret. For en nærmere omtale av forslagene vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer. Total kostnadsramme for prosjektet er anslått til 171,5 mill. kroner. Kostnadsanslaget er usikkert. I budsjettet for 2005 er det foreslått avsatt 30,5 mill. kroner til dette formålet.

Datavarehus

Skatteetaten har under utvikling et datavarehus med en analyse- og rapporteringsløsning som vil gjøre etaten i stand til å utnytte det samlede datagrunnlaget på en bedre måte. Datavarehus er en måte å organisere bedriftens datatilfang på slik at det blir tilrettelagt for raskt å kunne levere informasjon til dem som trenger den. Kombinert med økt satsing på analysearbeid, vil etaten få bedre beslutningsstøtte innenfor de forskjellige virksomhetsområdene og økt informasjon om egen virksomhet.

Løsningen er særlig innrettet mot informasjonsbehov i arbeidet med å avdekke skatteunndragelser og å øke innbetaling av utestående krav. Systemet skal tas i bruk fra våren 2005.

Budsjett 2005

Skatteetatens budsjettramme for 2005 foreslås satt til 3 595,9 mill. kroner. Dette er en økning på 7,8 pst. i forhold til saldert budsjett for 2004. En stor del av økningen gjelder SKARP-prosjektet, jf. omtale ovenfor. Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de mål og strategier som er omtalt foran.

Hovedoppgaver og organisering

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Ifølge statistikkloven har Statistisk sentralbyrå ansvar for å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell stati­stikk

• samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forsk­ningsformål og for offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven fastslår videre at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet offisiell statistikk må ha hvis den skal fylle sin rolle i det norske og internasjonale samfunn. Samtidig er datasikkerhet og personvern en avgjørende forutsetning for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Statistisk sentralbyrå har eget styre, og har virksomhet både i Oslo og Kongsvinger. Det ble utført 889 årsverk i 2003. Statistisk sentralbyrå har 19 rådgivende utvalg, med representanter for brukere og oppgavegivere, som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder. Det ble fra 1. januar 2004 opprettet et statistikkråd. Rådet skal bidra til å koordinere produksjon og formidling av offisiell statistikk i Norge slik at det blir utviklet et helhetlig statistikksystem med felles krav til kvalitet og uavhengighet.

Rapport 2003

Løpende statistikkproduksjon

I 2003 publiserte Statistisk sentralbyrå 831 stati­stikker, som var en liten nedgang fra 2002. Nedgangen har sammenheng med at de fleste nye statistikkene fra Folke- og boligtellingen 2001 kom i 2002. Om Folke- og boligtellingen holdes utenom, har antallet frigitte statistikker vært uendret fra 2002 til 2003.

Det var 170 ordinære publikasjonsutgivelser i 2003, om lag som året før, men med en liten økning i analysepublikasjonene. Økningen skyldes i hovedsak flere utgivelser i serien Discussion Papers, som er forberedende utgivelser til publiseringer i internasjonale tidsskrifter. Utviklingen er i tråd med planene om færre tabellpublikasjoner på papir, flere analysepublikasjoner og økt elektronisk publisering på Statistikk sentralbyrås nettsider der en også får tilgang til Statistikkbanken. I 2003 ble det også utgitt 501 enkelthefter med resultater fra Folke- og boligtellingen 2001. Det var ett hefte for hver kommune og for hver bydel i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Statistisk sentralbyrå har i flere år satset mye på å utvikle webtjenesten for formidling av offisiell statistikk. Antall oppslag på Statistisk sentralbyrås nettsider økte ytterligere - fra 31 mill. oppslag i 2002 til 38 mill. oppslag i 2003. Statistikkbanken, som ble etablert 1. juli 2002, dekker nå nesten alle statistikkområder. I Statistikkbanken kan brukerne selv velge statistikk, og hvordan de vil ha den i tabellform. I 2003 ble det totalt laget 290 000 tabeller.

Punktligheten er blitt stadig bedre de siste årene. I 2003 ble i alt 92 prosent av statistikkene publisert på tidspunktet som var annonsert på forhånd i statistikkalenderen. Dette var en forbedring på 2 prosentpoeng fra året før. Statistikkens aktualitet, som måles med antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir frigitt eller publisert, er forbedret for både måneds- og kvartalsstatistikkene fra 2002 til 2003. Aktualiteten vurderes som tilfredsstillende for månedsstatistikkene, hvor målet ble nådd. For kvartals- og årsstatistikkene ble ikke målene nådd, og det anses å være rom for en forbedring av aktualiteten for disse statistikkene. Sett i internasjonalt perspektiv er statistikken i Norge svært aktuell. Særlig gjelder dette måneds- og kvartalsstatistikkene.

Gjennomgående er svarprosentene på Statistisk sentralbyrås undersøkelser høye, særlig for undersøkelser med oppgaveplikt, jf. tabell 8.13. Målene for undersøkelsene, både de med oppgaveplikt og frivillige, ble likevel ikke nådd i 2003. Svarprosentene vurderes imidlertid å være tilfredsstillende.

Statistisk sentralbyrå sender skjema til rundt 125 000 næringslivsenheter. Det tilsvarer rundt en tredel av alle enheter i landet. Statistisk sentralbyrå oppgavebelastning utgjør mellom 1 og 2 prosent av statens totale oppgavebelastning. Oppgavebelastningen er noe skjevt fordelt, der store enheter belastes mer enn små enheter. For å fordele oppgavebyrden mellom ulike foretak og bedrifter, rullerer Statistisk sentralbyrå utvalgene med jevne mellomrom. Næringslivets oppgavebelastning var uforandret fra 2002 til 2003, men oppgavebelastningen for andre viser en liten økning, jf. tabell 8.14.

Folke- og boligtelling og boligadresseprosjektet

Folke- og boligtellingen 2001 er formelt avsluttet. I 2003 ble det publisert resultater fra tellingen; separate statistikkhefter for hver kommune og for hver bydel i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), og fylkessammendrag for hvert fylke. Totalt ble det som planlagt utgitt 501 ulike hefter i 2003. Innholdet er også tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås nettsider der også Statistikkbanken er.

Det var nødvendig å videreføre arbeidet med Boligadresseprosjektet også i 2003, særlig med oppretting av adresser i enkelte kommuner. I Oslo har kommunen rettet opp mangler og feil i adresseringen, og det er sendt ut nye adressemerker til eierne. Det er gjennomført to landsomfattende runder med innhenting av bolignummer fra beboere som ikke er registrert med full boligadresse (bolignummer) i folkeregisteret. Disse rundene har gitt gode resultater, men samtidig avdekket en del mangler som vil bli forsøkt rettet opp i løpet av 2004. Boligadresseprosjektet er formelt avsluttet, men de tre samarbeidende etater (Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratet og Statens kartverk) vil arbeide videre med å heve kvaliteten og sikre et godt à jourhold.

Statistikk for offentlig sektor - KOSTRA

2003 var KOSTRAs første ordinære driftsår. Rapportering og publisering for 2002 gikk uten vesentlige problemer. Svarprosentene økte i forhold til året før. Ved publiseringen i juni var svarprosentene gjennomgående høye. Det ble arbeidet med videreutvikling av IT-løsningene, blant annet ble produksjons- og revisjonsopplegget knyttet til publiseringen forbedret. I samarbeid med fylkesmannsetaten har Statistisk sentralbyrå holdt kurs i 15 fylker om faglig innhold og tekniske sider ved rapporteringen. Det er både utarbeidet prinsipper for den samlede publiseringen av kommunalstatistikk og utviklet et opplegg for beregning av et sett nasjonale tall ved ufullstendig rapportering. Videre er det lagt til rette for at registerbasert personellrapportering skal erstatte skjemarapportering på flere områder for rapporteringsåret 2003. KOSTRAs kvalitetsprosjekt ble i september avsluttet med utgivelse av en rapport med rutinebeskrivelser og dokumentasjon.

Spesialisthelsetjenestene var som fylkeskommunal arbeidsoppgave en del av KOSTRA-systemet, og det har vært viktig for Statistisk sentralbyrå at den statistikkutvikling som er gjort gjennom KOSTRA-prosjektet skulle fortsette etter at staten overtok ansvaret fra fylkeskommunene 1. januar 2002. Et nytt statistikkopplegg som tar hensyn til den nye organiseringen, ble tatt i bruk fra rapporteringsåret 2002. Det arbeides fortsatt med videreutvikling av systemer for revisjon/tallkontroll for spesialisthelsetjenestestatistikken.

Nasjonalregnskap

Fra og med 2003 ble endelige nasjonalregnskapstall for 2000 og foreløpige tall for 2001 publisert sammen med de første anslagene for året 2002. Tilsvarende publisering ble gjort for årene 2001-2003 i mars 2004. I forhold til tidligere år betyr dette at frigivelsen av endelig årlig nasjonalregnskap er fremskyndet. Målet er å forbedre aktualiteten ytterligere og publisere endelige tall for en årgang om lag 23 måneder etter årets utløp. I 2004 vil mulighetene for å lage et detaljert, foreløpig årsregnskap vurderes med tanke på å etablere et mer aktuelt basisår i kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Fra og med juni 2003 ble publiseringen av KNR løsrevet fra publisering av konjunkturtendensene. I 2003 ble det også gjennomført en evaluering av KNR. Evalueringen består av beskrivelse av delprosesser, evaluering av de ulike delprosessene og forslag til plan for videre arbeid.

Sykefraværsstatistikk

Fra og med 1. kvartal 2003 publiseres tall fra utvalgsundersøkelsen over egenmeldt sykefravær og registerstatistikken over legemeldt sykefravær samlet. For å få akseptabel produksjonstid og god kvalitet på statistikken, har Statistisk sentralbyrå innført oppgaveplikt på utvalgsundersøkelsen. Dette har økt svarprosenten fra 62 til 88 og gitt kortere produksjonstid. Det har vært få klager fra arbeidsgiverne over innføringen av oppgaveplikt.

Industristatistikk, tiltak for reduksjon i detaljeringsgrad og oppgavebyrde

I 2003 ble det satt i verk flere tiltak for å redusere oppgavebyrde og detaljeringsgrad for industribedriftene. I skjemaene til den årlige strukturstatistikken ble spørsmål om sysselsetting kuttet ut for alle enbedriftsforetak, og disse foretakene tilsvarer 2/3 av utvalget. Denne informasjonen hentes nå fra registerdata. Utvalget til statistikken ble videre redusert som følge av at næringsoppgaver for stadig flere foretak er tilgjengelige i elektronisk form. Alle korttidsstatistikker for industrien har tilbud om elektronisk rapportering, og arbeidet med slike løsninger startet også for årsstatistikkene i 2003.

IKT-statistikk

I samarbeid med Rådgivende utvalg for IKT-statistikk ble det utformet en avgrensing av området. Ny statistikkproduksjon for næringene Film og videoog Nyhetsbyråerble etablert. Omtale i media og måling av treff på Statistisk sentralbyrås internettsider viser at brukerne var svært interessert i de to nye undersøkelsene om IKT-bruk i husholdningene og kommunene. Undersøkelsen om IKT-bruk i husholdningene ble gjennomført sammen med de fleste andre europeiske land og koordinert gjennom Eurostat.

Lønnsstatistikk

I juni 2003 ble det etablert ny statistikk som presenterer lønn for deltidsansatte sammen med heltidsansatte for alle næringer. I løpet av første halvår 2003 ble det også etablert ny lønnsstatistikk for ansatte i fiskeoppdrett. Som følge av omorganiseringen av helsesektoren etter 1. januar 2002, ble det også publisert egen lønnsstatistikk for ansatte i helseforetakene.

Detaljomsetningsindeksen

I 2002 ble det konstatert at prisindeksen for detaljhandel for enkelte næringer hadde en systematisk annen utvikling enn prisveksten i delvis sammenlignbare delindekser i konsumprisindeksen. Som følge av dette la Statistisk sentralbyrå i 2003 om metoden for beregning av prisindeksene for detaljhandel. Den reviderte metoden er basert på de samme prinsippene som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen.

Populasjonsforvaltning

Arbeidet med å gjennomgå Statistisk sentralbyrås opplegg for forvaltning og drift av populasjonsregistrene, som er nedfelt som et sentralt satsningsområde i strategiplanen, startet høsten 2003. Målet er å bygge opp et registersystem for forvaltning av populasjonene av foretak og bedrifter, grunneiendommer, adresser, bygninger og boliger, samt personer, familier og husholdninger på en koordinert og hensiktsmessig måte. Oppgavene er knyttet til de tre basisregistrene Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF), Grunneiendommer, adresser og boliger (GAB) og Befolkningsstatistikksystemet (BESYS).

Boligprisindeksen

I juli 2003 ble det for første gang presentert en boligprisindeks som omfatter både selveier- og borettslagsboliger. Indeksen måler prisutviklingen på alle typer boliger. Tidligere hentet Statistisk sentralbyrå opplysninger om kjøp og salg av bruktboliger fra Tinglysningsregisteret og boligkjøperne selv. Opplysningene samles nå inn fra FINN.no i samarbeid med Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening. Norske Boligbyggelags Landsforbund gir opplysninger om borettslagsboliger. Nye indekstall er beregnet tilbake til 1. kvartal 2002.

Forskningsvirksomheten

I 2003 var det en økning i antall utgivelser både i form av artikler i internasjonale tidsskrifter og i form av bokartikler eller bøker. Modell- og analyseverktøyet ble oppdatert og videreutviklet også i 2003 og stilt til disposisjon for bruk i departementer og andre, for eksempel Stortinget. Det ble dessuten levert bidrag til flere offentlige utvalg.

Internasjonalt statistisk samarbeid

I 2003 ble statistikkprogrammet for perioden 2003-2007 formelt inkludert i EØS-avtalen. Dermed videreføres EØS samarbeidet på samme, høye nivå som før. Det ble arbeidet med flere prosjekter for å komme à jour i forhold til internasjonale krav. Statistikksamarbeidet i EØS reguleres nå av rundt 115 rettsakter, etter at 15 nye rettsakter formelt ble tatt inn i avtalen i 2003. Norske tall ble for første gang inkludert i EU-kommisjonens vedlegg med oversikt over strukturindikatorene til vårens toppmøte i 2003. Dekningen anses som bra, men det arbeides videre med å forbedre kvalitet og dekningsgrad.

Brukerfinansierte oppgaver

Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene i 2003 var 127,5 mill. kroner, jf. tabell 8.15.

Dette er 19 mill. kroner mer enn i 2002. Intervjuoppdraget som er knyttet til leseforståelsesundersøkelsen, utgjorde 14,5 millioner av økningen. Departementer og andre statsoppdragsgivere er de viktigste oppdragsgiverne og bidrar med om lag 66 prosent av alle brukerfinansierte inntekter.

Systematisk kvalitetsarbeid

Statistisk sentralbyrå har satset sterkt på systematisk arbeid med kvalitet de siste årene, og opplæring i kvalitet har vært en viktig del av kompetanseoppbyggingen. Det gjennomføres både kurs i prosjekt- og teamarbeid der dette er et viktig innslag, og det utdannes interne kvalitetsloser, som skal bidra til å sikre kvaliteten i alt utviklingsarbeid. Kvalifiseringsordningen til statistikkrådgiver ble gjort permanent i 2003. Det er nå 19 kvalifiserte statistikkrådgivere i Statistisk sentralbyrå.

Sentrale utfordringer og prioriteringer

Statistisk sentralbyrås Strategi 2002-

I Statistisk sentralbyrås strategiplan Strategi 2002- presenteres retningslinjer og prinsipper for offisiell statistikk som Statistisk sentralbyrå legger til grunn for sitt arbeid. Strategiplanen gir også en gjennomgang av hvordan institusjonen tenker seg utviklingen i offisiell statistikk generelt og i Statistisk sentralbyrås virksomhet spesielt. I sine prioriteringer framover legger Statistisk sentralbyrå til grunn at:

• Statistikk om struktur og utvikling i norsk økonomi er nødvendig som et fundament for samfunnsdebatten om den økonomiske utviklingen og for utformingen av den økonomiske politikken.

• Statistikk om befolkning og levekår er av grunnleggende betydning for samfunnsforståelsen og for utformingen av politikk knyttet til sosiale forhold.

• Miljøstatistikken skal gi grunnlag for internasjonale avtaler, nasjonale og lokale handlingsplaner og for den offentlige debatt.

• Tjenesteytende virksomhet utgjør en stadig større del av norsk økonomi. Informasjonsteknologi og kunnskap spiller en viktig rolle i denne sammenhengen.

• Kravet til styringsinformasjon og innsikt i offentlig sektors ressursbruk krever god statistikk på dette området.

• Næringslivet er viktig både som statistikkbruker og oppgavegiver.

• Egen forskningsvirksomhet skal gi kunnskap om virkemåten til norsk økonomi og om sosiale prosesser, og bidra til å heve kvaliteten på statistikken. Forskningen skal holdes på et høyt internasjonalt nivå.

• Internasjonaliseringen har gitt økt behov for internasjonal statistisk sammenlikning og standardisering. Dette kan også ses i sammenheng med økende forpliktelser som følger av krav fra EU til statistikken.

Satsingen på kvalitetsarbeid skal videreføres. Denne avspeiles i hvordan statistikken produseres og formidles:

• Offisiell statistikk og forskningsresultater skal som et fellesgode være gratis og samtidig tilgjengelig for alle gjennom Internett.

• Statistisk sentralbyrå skal samarbeide med andre om produksjon og formidling av offisiell statistikk der det er hensiktsmessig for brukerne og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

• Innhenting og produksjon av statistikk skal forenkles. Statistisk sentralbyrå skal samarbeide tillitsfullt med oppgavegivere og registereiere, og oppgavebyrden må søkes redusert. Det er et mål at mest mulig av rapporteringen skal kunne foregå ved direkte uttrekk fra oppgavegivernes datasystemer. Det er etablert et tilbud for alle oppgavegivere om rapportering over Internett. Arbeidet med å redusere detaljeringsgraden i spørreskjemaene skal videreføres.

• Statistisk sentralbyrå skal utføre sine oppgaver kostnadseffektivt, faglig kompetent og med sterk vekt på faglig uavhengighet, sikkerhet og innovasjon.

Overføring av valutastatistikken/Oppbygging av ny statistikk for utenrikstransaksjoner (UT-prosjektet)

BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave), som er et rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet, avvikles fra 2005. Statistisk sentralbyrå er i ferd med å utvikle et nytt rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet. Det nye systemet for innhenting av statistikk over transaksjoner mellom nordmenn og utlendinger vil i hovedsak basere seg på direkte datafangst fra foretak. Etter planen skal det være i drift senest fra januar 2005. Det nye systemet medfører redusert rapporteringsbyrde for bankene, men samtidig noe utvidet datafangst fra enkelte foretak, institusjoner og privatpersoner. Det er imidlertid et potensial for effektivisering av datafangsten ved utnytting av administrative registre, elektronisk innhenting av oppgaver og større grad av standardisering og samordning. I 2005 vil aktivitetene i prosjektet gå fra utviklingsfasen til løpende drift, men det vil fremdeles være utvikling på flere områder. En del av datafangsten i 2005 vil gjelde data for 2004, som også er dekket av data fra det gamle systemet. Det gir rom for utviklingsarbeid også i 2005, og mulighetene til tilpasninger og forbedringer etter at Norges Bank har avsluttet sitt system bør utnyttes. Det foreslås bevilget 14,5 mill. kroner til UT-prosjektet i 2005. Arbeidet med den nye stati­stikken i Statistisk sentralbyrå vil kreve mindre ressurser enn den gamle valutastatistikken i Norges Bank.

Forskning og analyse

• Demografi: Analyser av dødelighetsutviklingen og bedre informasjons- og indikatorsystem for fruktbarhetsutviklingen vil bli prioritert. Det er planlagt ny befolkningsframskriving høsten 2005.

• Arbeidsmarkedsanalyser: Studier av overgangen mellom arbeidsmarked og trygd vil bli videreført, og studier av arbeidsmarkedet vil bli intensivert.

• Makroøkonomiske modeller: Arbeidet med modellering av finansielle balanser og analyser av pengepolitiske handlingsregler videreføres, og samspillet mellom lønnsdannelse og pengepolitikk vil bli studert.

• Økonomisk vekst og effektivitet: Arbeidet med analyser av strukturpolitikk vil fortsette. Det vil bli lagt større vekt på analyse av mekanismer som bidrar til økonomisk vekst, og betydningen av slike mekanismer for økonomisk politikk, med særlig fokus på utvikling og innføring av ny og mer miljøvennlig teknologi for energiproduksjon.

• Offentlige finanser: Analysene av offentlige finanser vil bli videreført gjennom å studere i hvilken grad endringer i befolkningens sammensetning og mulige endringer i pensjonssystemet påvirker offentlige utgifter og inntekter og den makroøkonomiske utviklingen. Analyser av konkrete utforminger av et nytt pensjonssystem vil inngå som en del av dette.

• Kommunal og regional økonomi: Det skal bygges opp en ny database med husholdningskjennetegn for perioden 1993-2001. Databasen vil bli benyttet som grunnlag for regionale analyser av velferds- og inntektsfordeling

• Ressurs- og miljøøkonomi: Modellutvikling og analyser av nordeuropeiske energimarkeder og studier knyttet til internasjonale olje- og energimarkeder og miljøpolitikk vil fortsette. Arbeidet med den regionale kraftmarkedsmodellen, hvor analyser av markedsmakt står sentralt, vil også bli videreført.

• Skatter, overføringer, inntektsfordeling: Skatteberegningsmodellen LOTTE videreutvikles til å inkludere modul som måler effekter av endringer i skattesystemet på kvinners arbeidstilbud.

Sikkerhet

Statistisk sentralbyrå skal hvert tredje år sende Datatilsynet en bekreftelse på at behandlingen skjer i henhold til konsesjonssøknad og personopplysningslovens regler. Som ledd i arbeidet med å kartlegge personopplysninger i Statistisk sentralbyrå i henhold til kravene i personopplysningslovens § 14, ble det i 2003 utarbeidet en samlet dokumentasjon av administrative systemer i Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå har oppnevnt personvernombud som skal påse at behandling av personopplysninger følger regelverket. Ordningen startet fra 1. januar 2003. Oppdatering av sikkerhetshåndbok ble påbegynt i 2003 og ventes fullført i løpet av 2004.

Budsjett 2005

Statistisk sentralbyrås budsjettramme for 2005 foreslås satt til 486,9 mill. kroner. Et hovedmål for Statistisk sentralbyrå de siste årene har vært å opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen, med like høye svarprosenter og like god aktualitet og punktlighet som før. Dette er også et hovedmål for 2005. Samtidig vil det bli gjennomført enkelte forenklinger og endringer i statistikkproduksjonen. I 2005 vil arbeidet med å samordne datafangsten bli styrket. Det vil i tillegg bli arbeidet med å kvalitetssikre løpende statistikkproduksjon. Sikkerhetsarbeidet vil også bli prioritert i sammenheng med satsingen på økt omfang av elektronisk utveksling av informasjon med næringslivet. Det vil bli arbeidet med å forbedre ytterligere formidling av statistikk og forskningsresultater på Statistisk sentralbyrås internettsider.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av Reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og å legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2003 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende prioriterte områder:

• Faglige seminarer for departementene, og samling og formidling av eksempler på praksis når det gjelder styring og kontroll av underliggende virksomheter

• Arbeidet med å samordne ressurser innenfor statlig økonomistyring til én virksomhet

• Delfinansiering av et pilotprosjekt for nytt lønns- og personalsystem OPAL

• Delfinansiering av et pilotprosjekt for utvikling av en elektronisk fakturaløsning

For 2005 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2004:

• Utvikling av veiledningsmateriell knyttet til det reviderte økonomireglementet

• Utprøving av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter, basert på periodiseringsprinsippet

• Faglige seminarer og kompetansetiltak for departementer og andre statlige virksomheter

• Delfinansiering av et hovedprosjekt (OPAL) for innføring av ny lønns- og personalløsning for statlige virksomheter som er kunder hos Senter for statlig økonomistyring

For 2005 anslås utgifter på til sammen 8,7 mill kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2005, kap. 10.

Prosjektstyring

Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært undergitt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag. Kvalitetssikringen har vært utført av særlig kvalifiserte private firmaer som har hatt rammeavtale med Finansdepartementet. I forbindelse med at rammeavtalene skal fornyes i 2004 vil ordningen bli utvidet til også å omfatte konseptvalget forut for utarbeidelsen av forprosjekt. Endringene er nærmere omtalt i Gul Bok, kap. 10.2.

For å følge opp kvalitetssikringsarbeidet er det etablert et eget forskningsprogram, Concept-programmet. Hovedprogramfasen startet høsten 2002. Programmet fullfinansieres over denne budsjettposten med et årlig ressursforbruk anslått til 5 mill. kroner.

Concept-programmet har faglig tyngdepunkt rettet mot de tidlige fasene i prosjektenes livssyklus. Utvidelsen av kvalitetssikringsordningen vil medføre at Concept-programmets fokus ytterligere vil konsentreres om de tidlige prosjektfasene.

I regi av programmet vil utvalgte prosjekter bli fulgt gjennom begge kvalitetssikringspunktene og fram til fullførelse for å trekke ut erfaringer og forbedre prosessene (følgeforskning). I forbindelse med det nye kvalitetssikringspunktet vil en ha særlig oppmerksomhet på forbedringspotensialet når det gjelder å generere relevant beslutningsunderlag i forbindelse med valg av konseptuelt alternativ som grunnlag for å igangsette forprosjektering. Ved implementeringen av forskningsresultatene er det viktig at innretningen blir slik at en støtter opp under de politiske beslutningsprosessene. Dette forutsetter bl.a. en tverrfaglig tilnærming som kan være krevende, og som typisk vil være av langsiktig karakter.

Concept-programmet arbeider med å utvide kontakten mot myndigheter og forskningsmiljøer i andre land. Utvidelsen av kvalitetssikringsordningen medfører behov for å forsterke den internasjonale orienteringen ytterligere.

Det vil for øvrig fortsatt bli gjennomført forsk­ningsaktiviteter knyttet til avgrensede, spesi­fiserte problemstillinger.

Det anslås utgifter på 5 mill. kroner til Concept-programmet for 2005.

Hovedoppgaver og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble etablert 1. januar 2004. SSØ er et ekspertorgan for økonomistyring i staten og skal ivareta funksjoner knyttet til konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning, og enkelte oppgaver knyttet til forvaltning av økonomiregelverket i staten. I tillegg er SSØ leverandør av fellestjenester til statlige virksomheter i form av operative økonomitjenester innenfor budsjett og regnskap, personal og lønn. SSØ ivaretar funksjoner og oppgaver innenfor økonomistyringen som tidligere var ivaretatt av Skattedirektoratet, økonomitjenestene ved skattefogdkontorene og Finansdepartementet.

SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo, og seks regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar, og et kontor i Vadsø under regionkontoret i Tromsø. Målet med omorganiseringen er å styrke økonomistyringen i staten og bedre ressursutnyttelsen innenfor sektoren. Omorganiseringen planlegges fullført innen utgangen av 2005. Det vises til nærmere omtale av omorganiseringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004), kap. 10 (Gul bok).

Oppgavene for Senter for statlig økonomistyring vil i stor grad være å:

• rådgi Finansdepartementet i fastsettelsen av overordnede prinsipper og normer for økonomistyring i staten.

• utarbeide veiledningsmateriell, metoder og verktøy vedrørende tilpasning av økonomistyringen i statlige virksomheter til fastlagte prinsipper og normer.

• drive rådgivnings- og veiledningsarbeid, kompetanseutvikling og informasjonsarbeid om økonomistyring i staten og samfunnsøkonomiske analyser.

• levere økonomitjenester av høy kvalitet internt i staten på områdene budsjett, regnskap, personal og lønn.

• ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling

Hovedmål for Senter for statlig økonomistyring vil i omstillingsperioden være å:

• gjennomføre omstillingen i henhold til planen

• levere økonomitjenester av høy kvalitet

• sørge for rask tilgang til statlig betalingsformidling og at statsregnskapet er àjour

• tilrettelegge for god økonomistyring i statsforvaltningen

En hovedutfordring for senteret i 2005 vil være å sluttføre omstillingsprosessen. SSØ skal i 2005 gjennomføre hovedprosjektet OPAL for innføring av ny lønns- og personalløsning hos statlige virksomheter, jf. omtale av prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 63 (2003-2004). Samtidig forventes det at SSØ videreutvikler et faglig miljø for rådgivning og kompetanseutvikling innenfor statlig økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse. Det vil videre bli vurdert å ta i bruk en elektronisk løsning før behandling av innkommende fakturaer for statlige virksomheter som er kunder hos SSØ, etter en pilotfase høsten 2004, jf. omtale av prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Budsjett 2005

Formål, hovedoppgaver og organisering

Statens innkrevingssentrals (SIs) overordnede mål er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI har som primæroppgave å innkreve straffekrav, utstedt av justismyndighetene, og avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter. Videre skal SI tilby tjenester som regnskapssentral for politi- og lensmannsetaten. Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana, og hadde per 1. mars 2004 en bemanning tilsvarende vel 270 årsverk.

Rapport 2003

Nøkkeltallene viser at både registrerte krav og inntektsført beløp økte fra 2002 til 2003. Økning i antallet krav vil normalt gi økning i innkrevd beløp i påfølgende år.

Mål og resultater

Hovedmål 1: Innkreving av straffekrav skal være effektiv

SI skal sikre effektiv innkreving av straffekrav, utstedt av justismyndighetene.

For å kunne vurdere om SI har oppnådd denne målsettingen, er det fastsatt konkrete resultatmål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet i løpet av 3 år fra innkreving ble iverksatt. Som tabell 8.17 viser, var resultatene for straffekravene i 2003 gjennomgående bedre enn målene.

Hovedmål 2: Innkreving av andre kravtyper skal være effektiv

SI skal sikre effektiv innkreving av misligholdte krav, gebyrer og avgifter, utstedt av andre statlige virksomheter enn justismyndighetene.

Det er også under dette hovedmålet fastsatt resultatmål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet etter 3 år fra innkreving ble iverksatt. Som tabell 8.18 viser, var resultatene for 2003 gjennomgående bedre enn målene.

Som tabellen ovenfor viser, er resultatmål og andel ferdigbehandlede krav 3 år etter at innkreving ble iverksatt, vesentlig lavere for misligholdte studielån enn for de øvrige kravtypene. Det skyldes først og fremst at hvert enkelt krav er stort, og at SI mottar sakene først etter at grovt og vedvarende mislighold er konstatert.

I 2003 fikk SI ansvaret for tvangsinnkreving av misligholdt årsavgift på motorvogner for 2002 og senere år. Innføringen av den nye kravtypen har skjedd uten vesentlige problemer. Resultatet ved utgangen av 2003 var at 64,7 pst. av misligholdt årsavgift for 2002 var oppgjort.

Hovedmål 3: Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

SI skal utnytte sine ressurser best mulig og vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Produktivitet

For å måle utviklingen i virksomhetens produktivitet brukes blant annet indikatoren ”innkrevd beløp per årsverk”.

Innkrevd beløp per årsverk økte fra 2002 til 2003, noe som blant annet forklares med en jevn økning i antall krav de senere årene, jf. tabellen ovenfor med nøkkeltall. Innføring av nye IT-systemer har dessuten lagt til rette for en effektivisering av innkrevingsarbeidet, og antas å ha bidratt til å øke antall behandlede krav per årsverk. De nye systemene gir for eksempel bedre muligheter for maskinelle søk etter dekningsobjekter og bedre funksjonalitet for behandling av krav hvor flere skyldnere er solidarisk ansvarlig.

Kvalitet

SI fikk helt eller delvis medhold i 32 av de 36 tvangsinnkrevingssaker som ble rettslig ferdigbehandlet i 2003. Resultatet anses som tilfredsstillende.

Hovedmål 4: Regnskapssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2003, ble realisert.

Sentrale utfordringer og tiltak

Effektiv utnyttelse av ny teknologi og nye IT-systemer

SI har i de siste årene utviklet og innført nye systemer som benyttes i innkrevingsarbeidet. I 2004 og 2005 vil det pågå utviklingsarbeid som vil gi grunnlag for ytterligere bedring av oppgaveløsningen. Det gjelder blant annet utvikling av et datavarehus som vil bedre mulighetene for å hente ut og koble sammen data i de ulike systemene som benyttes hos SI. Dette arbeidet fullføres i løpet av 2005. SI vil også prioritere arbeid med elektroniske tjenester, herunder informasjonsutveksling med oppdragsgiverne og den enkelte skyldner. I 2004 er det for eksempel startet et arbeid med å legge til rette for bruk av AltInn – det felles nettstedet for innlevering av offentlige skjemaer på Internett. Etter planen skal de første elektroniske skjema for innrapportering være tilgjengelige via AltInn i løpet av 2005.

Samarbeid mellom SI og det ordinære namsmannsapparatet

I samråd med Finansdepartementet har Justis- og politidepartementet igangsatt et prosjekt som har til formål å tilpasse SIs saksbehandlerløsning for den ordinære namsmann. Prosjektet legger til rette for etablering av SI som servicekontor for namsmannen når det gjelder lønnstrekk m.m. Prosjektet skal gjennomføres innen utgangen av 2005. Samarbeidsprosjektet vil også gi grunnlag for samordning av lønnstrekk fra flere namsmyndigheter. Arbeidet med å legge til rette for samordning av lønnstrekk er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet.

Overføring av oppgaver fra Statens lånekasse for utdanning til SI

I St.prp. nr. 63 (2003-2004) ble det foreslått at alle innkrevingsrelaterte oppgaver knyttet til misligholdte studielån, skal overføres til SI. Overføringen skal skje gradvis over to faser, og første fase skal gjennomføres innen utgangen av 2005. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet.

Tvangsinnkreving av dokumentavgift og tinglysingsgebyr

I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget - lovendringer - foreslår Regjeringen en omlegging av reglene for betaling av dokumentavgift og tinglysingsgebyr. I den forbindelse foreslås det at SI gis særnamsmannskompetanse til bruk i tvangsinnkrevingen av dokumentavgift og tinglysingsgebyr fra 1. januar 2005.

Det er usikkert hvor mange krav som vil bli oversendt SI for tvangsinnkreving. Ut fra en antakelse om at ca. 1 000 krav må tvangsinnkreves årlig, er det anslått at driftskostnadene hos Statens innkrevingssentral vil øke med 0,2 mill. kroner. Saken er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget - lovendringer, St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet, og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Miljøverndepartementet.

Budsjett 2005

Budsjettrammen for SI foreslås satt til 171,7 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 6,1 pst. fra saldert budsjett for 2004. Foruten lønns- og prisregulering er økningen hovedsakelig relatert til økte kostnader til innkreving av bøtekrav som følge av at oppdragsmengden fra justismyndighetene ventes å øke ytterligere. Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med hovedmålene som er omtalt foran.