St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapitler: 600–666, 2541–2543, 2600–2690 Inntektskapitler: 3600–3643, 5527, 5631, 5701–5702, 5704–5705

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og sosialpolitikken

Regjeringens politikk bygger på respekten for menneskeverdet med vekt på:

  • omsorg for svakstilte

  • likeverdighet

  • sosial inkludering

Målet for arbeids- og sosialpolitikken er å sikre økonomisk og sosial trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og deltagelse for alle.

Regjeringen har som overordnet målsetning å sikre økonomisk og sosial trygghet gjennom kvalitativt gode generelle velferdsordninger som i størst mulig grad møter den enkeltes behov og livssituasjon. Dette skal muliggjøre et verdig liv og sikre livskvalitet for den enkelte uavhengig av personlige ressurser og bistandsbehov. Tjenesteapparatet skal vise respekt for menneskeverdet og fremme verdier som personlig ansvar og råderett over eget liv.

Høy yrkesdeltakelse og god bruk av arbeidskraften er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv som hindrer at personer støtes ut er viktig. Regjeringens mål er et arbeidsliv med plass til alle.

Folketrygden er bærebjelken i velferdssamfunnet og er det viktigste og mest sentrale virkemiddel for å skape sosial trygghet og sikre folk inntekt og levekår i bestemte behovssituasjoner. Folketrygden omfatter så godt som hele befolkningen og har stor fordelingspolitisk betydning.

1.1 Kamp mot fattigdom

Regjeringen har som visjon at ingen skal leve i fattigdom. Fattigdom må forebygges og bekjempes gjennom målrettede tiltak som bidrar til å forhindre og til å hjelpe personer ut av en vanskelig livssituasjon. Å leve i fattigdom over tid innebærer å måtte avstå fra materielle goder, men kan også medføre manglende deltakelse i viktige sosiale og kulturelle fellesskap.

Årsakene til fattigdom kan være ingen eller svak tilknytning til arbeidslivet, dårlig helse, rusmiddelproblemer, ustabile boforhold, sosial utestengning m.v. Slike forhold kan også være konsekvenser av ikke å ha tilstrekkelige økonomiske ressurser over en lengre periode. Tiltak for å forebygge og redusere fattigdom må rettes inn mot disse problemområdene.

Regjeringens mål er at alle som kan arbeide, skal få tilbud om arbeid eller arbeidsforberedende tiltak slik at flest mulig i yrkesaktiv alder kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Enkelte vil over kortere eller lengre tid av helsemessige grunner og andre forhold ikke kunne delta på arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig at de generelle velferdsordningene gir økonomisk og sosial trygghet slik at alle kan leve et verdig liv.

Regjeringen legger stor vekt på å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng.

Regjeringen viderefører og forsterker innsatsen i kampen mot fattigdom.

1.2 Inkluderende samfunn

Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse og tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, arbeid, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Alle skal i utgangspunktet ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv og bli respektert for sine ønsker. Personer med nedsatt funksjonsevne er, og skal ha mulighet til å oppleve seg som, fullverdige borgere i det norske samfunn. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere.

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne opplever at det offentlige tjenesteapparatet ikke alltid er koordinert. Familier må møtes med et aktivt hjelpeapparat. Regjeringen vil gjennom tiltak legge bedre til rette for denne gruppen i 2005.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne møter samfunnsskapte hindringer, mange blir funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges. For å endre denne situasjonen kreves et målbevisst og systematisk arbeid over tid, hvor økt bevisstgjøring og bred mobilisering på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer står sentralt.

Regjeringens viktigste strategier i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne er:

  • at prinsippene for universell utforming tas i bruk for å sikre at bygninger, utemiljø, produkter og tjenester kan brukes av alle

  • øke brukermedvirkningen på alle forvaltningsnivåer

  • styrke den enkelte sektor sitt ansvar for å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne

  • bedre kunnskapen om dagens situasjon, utvikling og effekt av tiltak som berører personer med nedsatt funksjonsevne

  • åpne nye veier fra trygd til arbeidsliv gjennom forsterket innsats for reaktivisering av uføretrygdede

1.3 Inkluderende arbeidsliv

Et hovedmål for regjeringen er å styrke innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv og forebygge utstøting fra arbeidslivet. Arbeidslivet skal ha plass til alle som kan arbeide. Regjeringen vil følge opp samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Samarbeidet skal bidra til å redusere sykefraværet og tilgangen til uførepensjon, få flere yrkeshemmede i arbeid samt hindre ustøting av eldre arbeidstakere. Sentralt i avtalen om et inkluderende arbeidsliv er dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass. Myndighetenes rolle er å støtte opp under denne dialogen gjennom ulike virkemidler.

Et velfungerende arbeidsmarked skal bidra til at den enkelte kan få utnyttet sine evner og anlegg til produktivt arbeid til beste for den enkelte selv og for samfunnet som helhet. Det er viktig at mennesker med ingen eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet får tilbud om arbeid eller bistand slik at de kan bedre sine muligheter på arbeidsmarkedet. I arbeidsmarkedspolitikken legges det vekt på aktiv jobbsøking. Det legges videre vekt på å gi bistand, kvalifisering og arbeidstrening for arbeidssøkere som ikke kommer i arbeid på egen hånd. Med et høyt og økende antall registrerte yrkeshemmede, vil de yrkeshemmedes behov for assistanse prioriteres i arbeidsmarkedspolitikken.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken skal bidra til å sikre fullt forsvarlige forhold i arbeidslivet og til trygge tilsettingsforhold og meningsfullt arbeid for den enkelte. På norsk kontinentalsokkel står i tillegg sikring av miljø og materielle verdier sentralt.

1.4 Aktiv rusmiddelpolitikk

Regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer. Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk, bl.a. gjennom å redusere rusmiddelbruken. Handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005) ble lagt frem i oktober 2002.

Arbeids- og sosialdepartementet, som har et særskilt ansvar for samordning av innsatsen mot rusmiddelproblemer, la i juli 2004 fram den første årlige redegjørelsen for rusmiddelsituasjonen. Regjeringen har drøftet utfordringene fremover på grunnlag av redegjørelsen, og vil fortsette innsatsen for å bedre behandlingstilbudet, utvikle mer effektiv forebygging og bedre kunnskapsgrunnlaget for rusmiddelpolitikken.

1.5 Nye grep i arbeids- og velferdspolitikken

Opprettelsen av et nytt Arbeids- og sosialdepartement er et ledd i regjeringens mål om en helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner.

Det vil bli lagt fram forslag til en mer brukerrettet, helhetlig og effektiv velferdsforvaltning. Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er et sentralt element i Regjeringens modernisering av offentlig forvaltning. For Regjeringen vil en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen være en viktig del av en helhetlig tilnærming i politikkutformingen innenfor dette området, der individuell tilrettelegging for den enkelte bruker, et inkluderende arbeidsliv og insentiver til å søke arbeid står i sentrum. Målene for velferdsreformen om flere i arbeid og færre på trygd, sterkere brukerretting og bedre effektivitet søkes oppnådd gjennom samordning både av de ansvarlige etatene på tvers av sektorene og av virkemidler, tjenester og økonomiske ytelser.

Regjeringen har fått utredet hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem, jf. NOU 2004:1 Modernisert folketrygd, og vil legge fram en stortingsmelding høsten 2004. Regjeringen vil legge vekt på at vi gjennom pensjonsreformen får et robust og forutsigbart system.

Arbeidslivet preges av store endringer og utfordringer som gjør at det er viktig å vurdere forbedringer i lovverket. Regjeringens hovedambisjon er at en videreutvikling av arbeidsmiljøloven vil bidra til et arbeidsliv med plass for alle, en bedre tilpasning av loven til utviklingen i arbeidslivet og et enklere regelverk. Forslag til ny arbeidsmiljølov vil bli fremmet for Stortinget våren 2005.

Regjeringen vil legge til rette for at flere uførepensjonister kan få kontakt med arbeidslivet. Det vil derfor etableres en ordning hvor uførepensjonen i en lengre prøveperiode kan nyttes som tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister.

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Betegnelse

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon1

126,2

129,6

2,7

09.20 Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer m.v.1

566,6

600,6

6,0

09.30 Arbeidsmarked

7 319,7

7 517,0

2,7

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

482,7

696,9

44,4

09.60 Kontantytelser

2 178,0

2 274,0

4,4

Sum Arbeid og sosiale formål

10 673,2

11 218,1

5,1

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.10 Administrasjon

4 938,1

5 162,2

4,5

29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

79 231,7

85 091,1

7,4

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt ­funksjonsevne m.v.

7 735,7

8 076,9

4,4

29.70 Alderdom

79 330,0

83 585,0

5,4

29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

6 670,5

6 542,5

-1,9

29.90 Diverse utgifter

178,0

189,0

6,2

Sum Sosiale formål, folketrygden

178 084,0

188 646,7

5,9

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

21 504,0

21 938,5

2,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

21 504,0

21 938,5

2,0

Sum, folketrygden

199 588,0

210 585,2

5,5

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

210 261,2

221 803,3

5,5

1 Bevilgninger for 2004 for de områder som fra 2005 er foreslått overført til det nye Arbeids- og sosialdepartementet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er tatt med i tabellen i kolonnen «Saldert budsjett 2004» og tilsvarende er bevilgninger foreslått overført til Helse- og omsorgs­departementet ikke tatt med.

Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2005 er på 221,8 milliarder kroner.

Folketrygdens utgifter på 210,6 milliarder kroner utgjør en dominerende andel med om lag 95 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på i overkant av 11,5 milliarder kroner målt i løpende priser, eller 5,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2004.

Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen per 1. mai 2004 nærmere 5 milliarder kroner og antatt lønns- og prisvekst vel 2 milliarder kroner. Til sammen 7 milliarder kroner.

Korrigert for dette blir realveksten på om lag 4,5 milliarder kroner eller vel 2 pst.

2.2 Satsinger

Regjeringens viktigste satsinger på Arbeids- og sosialdepartementets område i 2005

(i mill. kr)

Tiltaksplan mot fattigdom1

255

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne2

85

Tiltaksplasser for yrkeshemmede3

170

Heving av grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister

350

Kamp mot mobbing i arbeidslivet m.v.

20

Reaktivisering uføretrygdede – lønnstilskudd4

20

Økt innsats til innkreving av barnebidrag og mot trygdemisbruk

14,5

Mer effektiv behandling av blå-resept saken

8

1 Inkluderer tiltak under flere departementer. Tiltak under ASD utgjør 92 mill. kroner, inkludert 70 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak.

Inkluderer tiltak under flere departementer. Tiltak under ASD utgjør 49 mill. kroner, inkludert 37 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak.

Inkluderer 20 mill. kroner innenfor opptrappingsplanen for psykisk helse. 37 mill. kroner til VTA-plasser under tiltak for ­personer med nedsatt funksjonsevne er ikke tatt med her. Det er heller ikke 27 mill. kroner under tiltaksplan mot fattigdom.

Finansieres via uføreposten, kap. 2655.

2.2.1 Tiltaksplan mot fattigdom

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003 Tiltaksplan mot fattigdom. For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdom med en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 ble det vedtatt tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget ytterligere 239 mill. kroner. I 2005 legges det opp til en ytterligere styrking av tiltakene mot fattigdom med 255 mill. kroner. Fattigdomssatsingen inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Med dette har regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med 1,2 milliarder kroner i løpet av tiltaksplanperioden. Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte kommer den samlede innsatsen opp i nær 3,2 milliarder kroner til ekstra tiltak mot fattigdom.

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Effekten av tiltakene blir løpende vurdert. Regjeringen styrker i 2005 satsingen på tiltak for å bedre arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Denne satsingen må også sees i sammenheng med tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer, særlig blant barn og unge.

Flere av tiltakene er rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud og øremerking av plasser i arbeidsmarkedstiltak for gruppen.

Tiltakene i 2005 er dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, dels foreslås enkelte nye tiltak. Tiltakene i planperioden 2002-2005 utgjør en bredspektret innsats, både med hensyn til innsatsområder og målgrupper som tiltakene retter seg mot. Satsingen i 2005 er fordelt på tiltak under flere departementer. Av den samlede økningen på 255 mill. kroner i 2005 utgjør satsinger under ASD 92 mill. kroner. Nedenfor følger en oversikt over tiltakene som foreslås.

Tiltak

(i mill. kroner)

Arbeid:

Arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, unge, enslige ­forsørgere, innvandrere og deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (ASD)

70

Kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere (KRD)

10

Stønad til barnetilsyn ved studier/arbeid i hjemmet for enslige forsørgere (ASD)

2

Bedre oppfølging og tilrettelegging i opplæringen for ungdom med svak grunnskole­opplæring (UFD)

8

Bedre oppfølging og tilrettelegging for språklige minoriteter med behov for tilrettelagt opplæring (UFD)

5

Aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner (ASD)

10

Målretting av velferdsordningene:

Fjerne arealkravet i bostøtten for barnefamilier (KRD)

40

Styrking av behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere (HOD)

20

Styrking av kommunenes innsats overfor rusmiddelmisbrukere (HOD)

70

Styrking av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse/rusmiddelmisbrukere (ASD)

10

Sosial inkludering:

Ungdomstiltak i større bysamfunn (BFD)

10

2.2.2 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

I 2004 la Regjeringen inn en styrking av tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne på nær 100 mill. kroner. Tiltakene videreføres og regjeringen følger opp med forslag til ytterligere styrking i 2005 med tiltak på 85 mill. kroner. Regjeringen vil rette særlig fokus mot å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid og bedre situasjonen for barn med nedsatt funksjonsevne. Arbeids- og sosialdepartementet har det koordinerende ansvar for Regjeringens samlede politikk for personer med nedsatt funksjonsevne.

Personer med nedsatt funksjonsevne har en lavere sysselsettingsandel enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil øke innsatsen for at flere kommer i arbeid. Denne satsingen må sees i sammenheng med tiltaksplan mot fattigdom og arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Det vises til omtale nedenfor om tiltaksplasser og forsøksordninger med lønnstilskudd for uføretrygdede. I St.meld. nr. 40 (2002-2003) er situasjonen for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier nærmere omtalt. I 2005 vil Regjeringen øke innsatsen knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Dette er viktig for å motvirke tendenser til et samfunn som diskriminerer og ’sorterer’ på grunnlag av funksjonsevne. Manglende tilgjengelighet er en viktig barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på linje med andre i samfunnet. Regjeringen vil i løpet av høsten 2004 presentere en handlingsplan for universell utforming med presentasjon av strategier og tiltak som skal fremme økt tilgjengelighet.

I skatteopplegget foreslår regjeringen endringer i reglene for særfradrag for ekstrautgifter som skyldes funksjonsnedsettelser hos barn. Videre ønsker regjeringen å skjerme storbrukere av helsetjenester bedre og det foreslås at egenandelen for tak II settes ned fra kr 4 500 til kr 3 500 for 2005.

Regjeringens satsing består av tiltak på en rekke departementers områder. Nedenfor følger en oversikt over tiltak som foreslås.

Tiltak

(i mill. kroner)

Varig tilrettelagt arbeid (ASD)

37

Tiltaksplan for å rekruttere og beholde flere personer med nedsatt funksjonsevne i statlig forvaltning (MOD)

3

Øke muligheten for at flere kan nyttegjøre ordningen med funksjonsassistent i arbeidslivet (ASD)

6

Styrking av habiliteringstilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne (HOD)

10

Familieprosjektet rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne (ASD)

4

Samlivsveiledning til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne (BFD)

3

Tiltak for familier med små barn i en vanskelig livssituasjon – Home-start Familiekontakten (BFD)

2

Bedre informasjon og rapportering om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne – økt tilskudd til Dokumentasjonssenteret (ASD)

2

Regjeringens handlingsplan for universell utforming (MD)

15

Tilrettelagt litteratur – Foreningen Leser søker bok (KKD)

3

2.2.3 Arbeidsmarkedspolitikken

Regjeringen vil legge til rette for høy yrkesdeltakelse og inkludering i arbeidslivet av personer med redusert arbeidsevne eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet som yrkeshemmede, innvandrere, ungdom og langtidsmottakere av sosialhjelp. Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Regjeringen legger vekt på at Aetat videreutvikles som en etat med god service til brukerne.

Aktiv oppfølging av arbeidssøkere

Regjeringens hovedstrategi for å hjelpe arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen, er å tilby en aktiv oppfølging av den enkelte søker fra Aetats side. Det er bevilget midler til drøye 700 nye årsverk i Aetat i perioden 2003–2005. Samlet er dette den største ressurstilførselen til Aetat på mange år.

Arbeidsmarkedstiltak vil fortsatt være et viktig virkemiddel overfor særlig utsatte grupper i arbeidsmarkedet som langtidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom. For disse gruppene er det dokumentert at arbeidsmarkedstiltakene øker sannsynligheten for etterfølgende varig sysselsetting. Disse gruppene vil derfor bli høyt prioritert innenfor det samlede tiltaksvolumet. Samlet gir Regjeringens budsjettforslag rom for i overkant av 12 500 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene 1. halvår 2005. Dette er noe lavere enn hva som ble gjennomført i 1. halvår 2004 og må sees i sammenheng med utsiktene på arbeidsmarkedet for 2005. Tiltaksomfanget for 2. halvår 2005 vil bli vurdert i Revidert nasjonalbudsjett 2005 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet. Omfang og innretting av arbeidsmarkedstiltakene vil være med å understøtte regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom.

Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere

Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeidsmarkedet raskt skal komme i gang med et attføringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkeshemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser. Forslaget for 2005 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 24 500 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 2000 flere tiltaksplasser enn det som planlegges for 2004. Forslaget for 2005 inkluderer økt innsats i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom, samt 140 nye tiltaksplasser rettet mot personer med psykiske lidelser innenfor opptrappingsplanen for psykisk helse. Satsingen inkluderer også 300 nye plasser under tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). I sum foreslår regjeringen økt satsing på i overkant av 230 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede i 2005.

2.2.4 Uførepensjon som lønnstilskudd

Regjeringens mål om et arbeidsliv med plass til alle omfatter tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid og foreslår en ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister. Uførepensjonisten vil beholde retten til uførepensjon dersom forsøket på å vende tilbake til arbeidslivet ikke lykkes.

Regjeringen følger med dette også opp et ønske fra arbeidslivets parter om en slik ordning. Gjennom ordningen senkes arbeidsgivernes terskel for å prøve ut en uføretrygdet i arbeid, samtidig som den uføretrygdede lettere kan prøve ut sin arbeidsevne. En økt tilbakevending fra uførefortrygd til arbeid vil over tid redusere statens utgifter til uføretrygd.

2.2.5 Gifte/samboende pensjonister

Regjeringen følger opp med videre opptrapping av økning i grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister. Grunnpensjonen ble satt opp til 1,6 G i 2003 og til 1,65 G i 2004. Den foreslås økt til 1,7 G fra 1. mai 2005. Kostnaden for opptrappingen beløper seg i 2005 til 350 mill. kroner.

Provenyeffekten vil årlig bli på ca. 2 100 mill. kroner etter at opptrappingen er fullført i 2005.

2.2.6 Kamp mot mobbing i arbeidslivet m.v.

Regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å ivareta nye oppgaver knyttet til:

  • Bekjempelse av mobbing i arbeidslivet. Som en del av avtalen om et inkluderende arbeidsliv, er det etablert et samarbeid mellom representanter for arbeidsgivere, arbeidstagere, Arbeidstilsynet og Regjeringen om konkrete tiltak mot mobbing og trakassering i arbeidslivet.

  • Følge opp Stortingets vedtak om å føre tilsyn med arbeidsforhold for arbeidstakere fra de nye EU-landene. Arbeidstilsynets rolle er å bidra til at arbeidsforholdene for arbeidstakere fra de nye EU-landene er forsvarlige og i samsvar med de regler som gjelder på norske arbeidsplasser.

  • Ny koordineringsrolle innen virksomhetsrettet HMS-tilsyn.

2.2.7 Innsats mot trygdemisbruk og innkreving av bidrag/feilutbetalinger

Departementet foreslår å øke innsatsen for å bekjempe trygdemisbruk. Innsatsen vil rettes mot å forebygge og avdekke trygdemisbruk. Departementet mener at innsatsen kan ha et stort innsparingspotensial.

Det foreslås også at trygdeetatens arbeid med innkreving av barnebidrag og feilutbetalte trygdeytelser styrkes for å bidra til å redusere bidragsgjelden samt at enda flere barnefamilier og barn får sin rettmessige ytelse.

Det forslås en samlet styrking med 14,5 mill. kroner til disse formålene.

2.2.8 Mer effektiv behandling av blåresept-saken

Det foreslås at det bevilges 8 mill. kroner til midlertidig styrking av trygdeetaten til behandling av individuelle søknader om legemidler på blå resept og til oppstart av utviklingstiltak knyttet til dataprosjektet e-resept.

2.2.9 En ny arbeids- og velferdsforvaltning

Etableringen av Arbeids- og sosialdepartementet har som siktemål å utforme en mer helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner. Hovedmålene for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og de kommunale sosialtjenestene er en samordnet forvaltning som setter brukernes behov i sentrum og flere i arbeid og aktiv virksomhet og færre på trygd og sosialhjelp. En bedre samordning av etatenes virkemidler, tjenester og ytelser er viktig for å styrke tilknytningen til arbeidslivet for grupper som i dag står utenfor.

Et utvalg har utredet ulike organisasjonsmodeller for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten i kommunene. Utvalgets rapport er sendt på høring og Regjeringen vil komme tilbake med en sak til Stortinget våren 2005.

For Regjeringen vil en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen være en viktig del av en helhetlig tilnærming i politikkutformingen innenfor dette området, der individuell tilrettelegging for den enkelte bruker, et inkluderende arbeidsliv og insentiver til å søke arbeid står i sentrum.

2.2.10 Et bærekraftig og solidarisk pensjonssystem

Alderspensjonssystemet i folketrygden er basert på et solidarisk prinsipp: Den yrkesaktive del av befolkningen betaler for pensjoner gjennom skatter og avgifter. Samtidig har de tillit til at staten i framtiden kan kreve inn tilstrekkelig skatter og avgifter til å betale for de alderspensjonsrettigheter de har opparbeidet når de selv går av med pensjon.

Utviklingen går i retning av flere og flere pensjonister i forhold til yrkesaktive. Vi utdanner oss lenger, pensjonerer oss tidligere og lever lenger. Pensjonsutgiftene som andel av BNP forventes å øke kraftig fremover, og uten endringer i folketrygden vil vi legge en stor betalingsbyrde på våre barn og barnebarn. Flere land, blant annet Sverige, har allerede gjennomført reformer for å gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig på sikt.

Pensjonskommisjonen som ble satt ned i mars 2001, fikk i hovedoppgave å utforme prinsippene for et reformert pensjonssystem. Representanter for de ulike politiske partiene har deltatt i kommisjonens arbeid. Kommisjonen la frem sin utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd i januar i år. Rapporten ble sendt på høring umiddelbart etter fremleggelsen.

Regjeringen vil legge vekt på at vi gjennom pensjonsreformen får et robust og forutsigbart system. Ordningene må utformes på en måte som sikrer folketrygdens økonomi og et bærekraftig pensjonssystem. Pensjonssystemet bør stimulere til høy yrkesdeltaking, blant annet ved at det blir en nærmere sammenheng mellom den enkeltes innbetalinger til pensjonssystemet og utbetalt pensjon. Samtidig må alle sikres en garantert minstepensjon uansett tidligere inntekt og yrkesaktivitet. Det er viktig med bred politisk enighet om hovedtrekkene i pensjonssystemet. Regjeringen tar sikte på å legge frem en melding om saken i løpet av høsten, der Stortinget inviteres til å vedta hovedprinsippene for en pensjonsreform.

2.2.11 Ny arbeidsmiljølov

Arbeidslivet preges av store endringer. Ny teknologi, demografisk utvikling, utdanningsnivå og internasjonale forhold påvirker arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven er gjennom mange endringer og tillegg blitt et omfattende regelverk. Disse utfordringer gjør at det er viktig å vurdere forbedringer i lovverket. Regjeringens hovedambisjon er at en videreutvikling av arbeidsmiljøloven vil bidra til et arbeidsliv med plass for alle, en bedre tilpasning av loven til utviklingen i arbeidslivet, og et enklere regelverk. Et forslag til ny arbeidsmiljølov vil bli fremmet for Stortinget våren 2005.

2.3 Budsjettiltak

2.3.1 Hjelpemidler

Det foreslås visse justeringer knyttet til stønad til enkelte hjelpemidler som er blitt relativt billige og som også er vanlige for befolkningen som helhet. Dette gjøres bl.a. for å målrette ordningen bedre. Endringen er bl.a. knyttet til stønad til trampoliner, ordinære sykler og digitale kameraer. Bevilgningen foreslås redusert med 49 mill. kroner som følge av dette tiltaket.

Dersom flere personer er eiere eller tar ut næringsinntekt fra en virksomhet, kreves det i dag en egenfinansiering på 40 pst. av kostnadene til hjelpemidler. Det foreslås å innføre en egenandel på 40 pst. på hjelpemidler for selvstendig næringsdrivende som arbeider alene. Det foreslåtte tiltaket vil være en harmonisering av regelverket. Bevilgningen foreslås redusert med 16 mill. kroner.

2.3.2 Lønnsgarantiordningen

Hvis det ses bort i fra en viss nedgang i 2004 sammenlignet med 2003, har lønnsgarantiutbetalingene økt betydelig de senere år. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere maksimal dekning gjennom lønnsgarantiordningen fra 3 G til 2 G. Maksimal dekning vil da bli 116 000 kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 26,5 mill. kroner i 2005 som følge av dette tiltaket.

2.3.3 Endringer i arbeidsgivernes ansvar for sykepenger

Evalueringen av IA-avtalen høsten 2003 viser at sykefraværet fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2003 har økt med 11,5 pst. Justert for endringer i alder og kjønn i arbeidsstyrken og næringsstruktur kan veksten anslås til 10 pst. Når Regjeringen på tross av manglende resultater har ønsket å videreføre Intensjonsavtalen var det ut fra en forventning om at konseptet med IA-virksomheter over tid vil bidra til å redusere sykefraværet, og skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Sykefraværet økte fortsatt betydelig i 2. halvår 2003. Sykefraværsstatistikken for 1. kvartal 2004 viste en markert lavere vekst enn foregående år, men fortsatt ingen reduksjon. Tall for 2. kvartal i 2004 viser en reduksjon i forhold til tilsvarende kvartal 2003. Det er imidlertid for tidlig å fastslå med sikkerhet om dette er en varig tendens. På bakgrunn av dette forutsettes nå at sykefraværstilbøyeligheten i 2004 vil øke med 0,5 pst. istedenfor 2,5 pst. som er lagt til grunn i RNB 2004. I budsjettforslaget for 2005 legges til grunn en nullvekst i sykefraværstilbøyelighet.

Regjeringen mener at arbeidet med å redusere sykefraværet må intensiveres. Målet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet innen utgangen av 2005 med 20 pst. Dette skulle tilsi at sykefraværet innen utgangen av 2004 skulle ha vært redusert med 15 pst. I stedet har sykefraværet økt med 6 pst. fra 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004. Dersom målene i IA-avtalen hadde vært nådd, ville man i 2004 dermed kunne ha redusert bevilgningen for sykepenger til arbeidstakere over statsbudsjettet med vel 5 milliarder kroner. Dette viser dimensjonene på de ambisjonene som er lagt til grunn, og som Regjeringen fortsatt har.

I dagens ordning er det ingen direkte økonomiske insentiver for arbeidsgivere til å forebygge langtidsfraværet. For at arbeidet med å forebygge slikt fravær skal bli lønnsomt for bedriftene foreslår Regjeringen at arbeidsgiver får et delansvar på 10 pst. for sykepenger som dekkes av folketrygden etter utløp av arbeidsgiverperioden. Det foreslås at arbeidsgiver delvis kompenseres for dette ved å redusere antall dager i arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 kalenderdager. Gjeldende skjermingsordning for kronisk syke foreslås utvidet til også å gjelde arbeidsgiverens delansvar i trygdeperioden. For å unngå at småbedrifter blir rammet tilfeldig foreslås at dagens forsikringsordning gjøres bedre. I gjeldende ordning kan arbeidsgivere som har en samlet lønnsutbetaling som ikke overstiger 40 ganger grunnbeløpet forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden utover tre kalenderdager. Det foreslås at denne forsikringsordningen utvides til også å gjelde arbeidsgiverens delansvar i trygdeperioden. Videre foreslås at ordningen forbedres ved at den skal kunne omfatte arbeidsgivere som har en samlet lønnsutbetaling på opp til 80 ganger grunnbeløpet.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det gode samarbeidet med partene i arbeidslivet om gjennomføring av IA-avtalen. Erklæringen fra partene av 3. desember 2003 er et viktig instrument i arbeidet med felles mål om å redusere sykefraværet, ansette flere med nedsatt funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalderen. Regjeringen vil derfor fortsette samarbeidet med partene, men innenfor de nye rammene som forslaget om endringer i sykelønnsordningen legger. Regjeringens forslag om å innføre et delansvar for arbeidsgivere i trygdeperioden støtter opp under IA-avtalen og erklæringen av 3. desember 2003 om å ansvarliggjøre arbeidsgivere ytterligere for å forebygge sykefravær, og legge forholdene til rette for raskere tilbakevending til arbeid for sykmeldte.

3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor arbeids- og sosialsektoren

Arbeidsliv

Få land i OECD-området har en høyere andel av befolkningen som deltar i arbeidslivet og en lavere arbeidsledighet enn Norge. Fire år med lav økonomisk vekst har imidlertid bidratt til utflating og noe nedgang i sysselsettingen samt økt arbeidsledighet. Konjunkturutviklingen har snudd i 2003. Antall registrerte helt ledige hos Aetat var 92 800 i 1. halvår 2004. Antall registrerte ledige er redusert med om lag 4 000 personer frem til august i år.

Om lag 15,7 pst. av befolkningen i alderen 16 til 66 år oppgir selv å ha en funksjonshemming, og knapt halvparten av de funksjonshemmede er med i arbeidsstyrken (AKU-undersøkelsen, 2. kvartal 2004). Siden Statistisk sentralbyrå startet med spørsmål om funksjonshemning i AKU har antall sysselsatte funksjonshemmede aldri vært høyere. Sysselsettingen er på om lag samme nivå som i 2000.

Antall personer på ulike velferdsordninger, herunder sykemelding, rehabilitering, attføring og uførepensjon har økt de senere årene. Antall personer registrert som yrkeshemmede i Aetat har økt til 84 200 ved utgangen av 1. halvår 2004. Det er ventet at denne økningen vil fortsette som en konsekvens av målsetting om tidligere vurdering av attføring i et trygdeløp, skjerpet krav til attføring før eventuell uførestønad og reaktivisering av uførepensjonister, samt samling av vedtaksmyndighet i Aetat. Målet er å få redusert den samlede perioden på rehabilitering og attføring og derved raskere overgang til ordinært arbeid.

Store deler av norsk arbeidsliv har en god standard på arbeidsmiljø- og sikkerhet. Det er imidlertid store utfordringer knyttet til muskel- og skjelettlidelser samt psykiske og organisatoriske forhold. Raske omstillinger er ofte nødvendig for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid og kan oppleves både positivt og negativt for/av de ansatte. Samtidig er det fortsatt utfordringer knyttet til tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, støyskader m.v.

Petroleumsvirksomheten gir særskilte utfordringer. Konsekvenser av hendelser og ulykker kan få dramatiske følger både for mennesker og materielle verdier. Blant annet som følge av endringsprosesser og innsparingstiltak mot slutten av 90-tallet, ble det dokumentert at risikonivået i virksomheten var økende og at partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning ikke ble tilstrekkelig ivaretatt.

Alkohol og narkotika

Siden 1994 har totalomsetningen av alkohol i Norge igjen vist en økende tendens. I 1993 var den på 4,55 liter pr innbygger 15 år og over, og i 2003 på 6,03 liter. Ølkonsumet har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker. Den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket er stanset opp. Det ser ut til å ha vært en kraftig økning i alkoholforbruket blant ungdom de siste ti årene. Dette kommer fram både i de årlige ungdomsundersøkelsene som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) foretar, og i den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen blant 15-16 åringer (ESPAD) i 1995, 1999 og i 2003.

Det synes ikke å være store endringer i bruken av illegale stoffer. Det er imidlertid mindre forskjeller enn før mellom andelen unge på landsbasis og unge i Oslo som oppgir å ha brukt ulike stoffer. Antallet aktive injiserende rusmiddelmisbrukere anslås å være 11 000 – 15 000. Antallet narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) er nesten halvert de sist to år, fra 338 i 2001 til 172 i 2003.

Fattigdom

Den norske befolkningen har gjennomgående gode levekår. Flertallet har hatt en positiv utvikling i inntekt og levekår på 1990-tallet. Til tross for et høyt generelt velferdsnivå og et godt utbygd velferdssystem faller enkelte utenfor. Et lite mindretall lever i en situasjon preget av fattigdom. Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye utgifter i forbindelse med sykdom, funksjonshemming m.v., at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. Et utgangspunkt for å måle omfanget kan være lav inntekt over tid. Inntektskriteriet er imidlertid ikke tilstrekkelig for å fastslå omfanget av fattigdom i Norge. Lav inntekt over tid øker risikoen for og forekomsten av dårlige levekår og sosial utstøting. Andelen med lav inntekt har holdt seg relativt stabilt gjennom 1990-tallet, og ligger svært lavt i internasjonale sammenligninger. Det har vært en viss nedgang i andelen personer med vedvarende lav inntekt fra midten av 1990-tallet og frem til 2001. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at denne andelen var 2,7 pst. målt i perioden 2000-2002. Dette må trolig sees i sammenheng med svekkede konjunkturer og stigende arbeidsledighet disse årene.

En undersøkelse fra 2003 anslår antall bostedsløse i Norge til 5 200 personer, en nedgang på om lag 1 000 personer i forhold til tilsvarende anslag i 1996. Undersøkelsen viser at 80-90 pst. av de bostedsløse har rusmiddelproblemer og/eller psykiske problemer i tillegg til boligproblemet.

Økonomisk sosialhjelp

Bruken av økonomisk sosialhjelp økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, og nådde toppen i 1994 med om lag 166 500 mottakere, deretter gikk antall sosialhjelpsmottakere ned og har siden 2000 flatet ut. I 2002 var det 128 800 registrerte stønadsmottakere. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har ligget stabilt på i underkant av 3 pst. i de senere år. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller, var det i 2002 om lag 210 000 personer, eller 4,6 pst. av befolkningen, som levde i husholdninger som i løpet av året mottok sosialhjelp.

Utgiftene til økonomisk sosialhjelp var høyest i 1995 med 4,8 milliarder (2002-) kroner, og gikk deretter ned til 4,1 milliarder kroner i 1998. I 2002 ble det utbetalt vel 4,6 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp, mot 4,4 og 4,2 milliarder (2002-) kroner i 2001 og 2000. Økningen kan i hovedsak knyttes til at gjennomsnittlig stønad per mottaker har økt.

Foreløpige tall for 2003 tyder på en økning i antallet mottakere av og utgifter til økonomisk sosialhjelp. Departementet vil se nærmere på hva en eventuell økning skyldes.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Tall fra statistisk sentralbyrå viser at yrkesaktiviteten blant funksjonshemmede øker fra 2003 til 2004. Totalt var 46,3 pst. av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder sysselsatt ved utgangen av 2. kvartal 2004. Dette er fremdeles en lavere andel enn i befolkningen totalt.

Regjeringen tar sikte på å bedre rapporteringen om utviklingen av levekår- og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom etablering av et eget dokumentasjonssenter.

3.2 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor folketrygden

Under vises en oversikt over antall mottakere av stønader fra folketrygden for utvalgte stønadsgrupper.

Mottakere1 av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 2001-2003 (utvalgte stønadsgrupper):

2001

2002

2003

Pst.vis endring 2001-2003

Pst.andel av befolkningen 2003

1. Varig inntektssikring

Alderspensjon

626 578

624 054

623 722

- 0,5

13,6

Uførepensjon

285 364

292 224

301 214

5,6

6,6

Pensjon til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere

26 764

25 914

25 246

- 5,7

0,6

Barnepensjon

14 316

14 092

13 995

- 2,2

0,3

I alt

953 022

956 284

964 177

1,2

21,1

2. Midlertidig inntektssikring

Sykepenger 2

127 062

128 993

136 717

7,6

3,0

Rehabiliteringspenger 3

45 856

52 778

61 209

33,5

1,3

Attføringspenger 4

42 033

52 013

58 103

38,2

1,3

Foreløpig uførestønad

2 099

2 210

1 878

- 10,5

0,04

Overgangsstønad til enslige forsørgere

26 083

25 470

25 647

- 1,7

0,6

Dagpenger til arbeidsledige

64 224

77 483

92 216

43,6

2,0

Fødsels- og adopsjonspenger 5

49 503

47 024

46 690

- 5,1

1,0

I alt

292 636

308 488

330 514

12,9

7,2

3. Kompensasjon for merutgifter

Grunn- og hjelpestønad

221 955

222 608

223 284

0,6

4,9

Stønad til barnetilsyn for personer uten pensjon/overgangsstønad

19 555

19 590

18 290

- 6,5

0,4

Engangsstønad ved fødsel 6

13 012

12 292

13 476

3,6

0,3

I alt

254 522

254 490

255 050

0,2

5,6

En person kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer som får stønad.

Antall sykmeldte med sykepenger fra folketrygden (alle grupper). Tallene er basert på innregistreringer inntil utgangen av 1. kvartal påfølgende år.

Tallene er basert på innregistreringer inntil utgangen av 1. kvartal.

Arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder – attføringspenger under tiltak og ventetid.

Kvinner som mottok fødsels- og adopsjonspenger i desember.

Omfatter alle som har mottatt stønaden i løpet av året.

Figur 3.1 Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen
 av året 1998-2003. Indeks 1998=100

Figur 3.1 Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen av året 1998-2003. Indeks 1998=100

Antallet alderspensjonister har gått ned de siste årene. Årsaken er at det nå er de små fødselskullene fra slutten av 1930-tallet som blir alderspensjonister. Andelen minstepensjonister har falt fra om lag 39 pst. til vel 33 pst. siden 1999.

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger (kap. 2650) var på 29 122 mill. kroner i 2003. Det utgjør en vekst på 11,4 pst. sammenlignet med 2002. For arbeidstakere (post 70) var økningen på 9,7 pst. (løpende kroner). Økningen i utgiftene skyldes dels at sykefraværet har økt, men også en økning i sykepengemottakernes inntektsgrunnlag. På grunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, er det for 2004 lagt til grunn at veksten i sykefraværstilbøyeligheten vil bli 0,5 pst. mot 1 pst. i St.prp. nr. 1 (2003-2004), og til 0 pst. i 2005.

Målet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet innen utgangen av 2005 med 20 pst. Dersom intensjonsavtalens mål hadde blitt innfridd skulle sykefraværet nå ha vært redusert med omlag 10 pst. I stedet har sykefraværet økt med vel 10 pst., og det er spesielt langtidsfravær som har økt i perioden. Med utgangspunkt i saldert budsjett ville man i 2004 kunne ha redusert bevilgningen for sykepenger til arbeidstakere over statsbudsjettet med 20 pst. eller vel 5 milliarder kroner, dersom målene i IA-avtalen hadde vært nådd.

Det legemeldte fraværet har økt de siste tre årene fra 6,6 pst. i 2001 til 7,2 pst. i 2003. Det egenmeldte fraværet har vært stabilt til tross for at egenmeldingsperioden har økt fra 3 til 8 dager for svært mange bedrifter som følge av at de har blitt IA-bedrifter.

Det har vært en sterk vekst i antall nye rehabiliteringspengemottakere de senere årene. Det har årlig vært en økning i antall nye mottakere på mellom 5 og 12 pst. I 2003 var det om lag 59 600 personer som brukte opp sine sykepengerettigheter. Dette er om lag samme antall som i 2002. Av disse var det om lag 58 pst. som hadde overgang til rehabiliteringspenger i 2003. Færre personer har gått over fra rehabiliteringspenger til uførepensjon i perioden 2001-2003. Dette skyldes bl.a. utvidelsen av unntaksbestemmelsen pr. 1. januar 2001 og at kravet til attføring før uførepensjonering er innskjerpet. Det har ført til at mange personer blir værende lenger på rehabiliteringspenger eller henvist til yrkesrettet attføring.

Fra og med 1. januar 2004 ble det innført tidsbegrensning på ett år for rehabiliteringspenger på unntaksbestemmelser. Utviklingen 1. halvår 2004 viser at antall mottakere nå avtar.

Økningen av yrkeshemmede som mottar attføringsytelser er først og fremst betinget av utviklingen under andre stønadsordninger (sykepengetilfeller, rehabiliteringspengemottakere og uføretrygdede), samt utviklingen på arbeidsmarkedet generelt. Som følge av utviklingstrekkene på tilstøtende stønadsområder, har antall attføringspengemottakere vokst betydelig de siste årene, fra om lag 42 000 ved utgangen av 2001 til om lag 58 100 ved tilsvarende tidspunkt i 2003. Antall mottakere har fortsatt å øke hittil i 2004.

Hovedutfordringen knyttet til attføringsarbeidet er å bidra til at flere av de som faller utenfor arbeidsstyrken kommer tilbake til ordinært arbeid. Økningen i antall attføringspengemottakere må ses i lys av flere nylig iverksatte tiltak hvor intensjonen er å målrette arbeidet med yrkesrettet attføring. Dette gjelder bl.a. tidligere vurdering av attføring i et sykeforløp, innføring av tidsbegrensning på ett år for rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser, skjerpet krav til attføring før eventuell uførepensjonering og samling av vedtaksmyndigheten for yrkesrettet attføring i Aetat. Regelverksendringene har som formål å sikre at ventetiden før aktive tiltak iverksettes blir kortere, samt få personer med nedsatt helserelaterte problemer tilbake til ordinært arbeid og hindre varig avgang fra arbeidslivet. Flere av regelverksendringene forventes samtidig å redusere antall personer som mottar rehabiliteringspenger.

Fra 1999 til 2003 økte antall uførepensjonister med vel 31 400 personer. Dette tilsvarer en økning på nærmere 12 pst.

Tilgangen av nye uførepensjonister var høyere, samtidig som avgangen var noe lavere i 2003 enn i 2002. Det gir en sterkere nettoeffekt i 2003 enn i 2002. Videre er det slik at pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn hva det er for de som går ut av ordningen. I løpet av første halvår 2004 har det kommet til omtrent 16 000 nye uførepensjonister. Disse fordeler seg med omtrent 30 pst. på tidsbegrenset uførestønad og nær 70 pst. på varig uførepensjon.

Utviklingen i andre ytelser, som sykepenger, rehabilitering og yrkesrettet attføring, har betydning for utviklingen på uførepensjonsområdet. Antall sykepengedager pr. sysselsatt har økt i perioden frem til og med 2003. Det har vært små endringer i antall personer som har brukt opp sine sykepengerettigheter samtidig som det i de siste årene har vært en sterk økning i antall personer som mottar attføringspenger og rehabiliteringspenger.

Hovedutfordringen er å forebygge varig uførhet og redusere tilgangen til uføreytelsene. Uføretilbøyeligheten øker med alder. Den demografiske utviklingen vil derfor isolert sett gi en økning i antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene. For å kunne begrense utstøtingen fra arbeidslivet er hovedutfordringen å forebygge varig uførhet.

Fra 2000 til 2001 ga omlegging av stønadsordningen en nedgang i antall enslige forsørgere, og en nedgang i antall personer med overgangsstønad. På grunn av kravet om yrkesrettet aktivitet var nedgangen størst for enslige forsørgere med yngste barn over tre år.

Antall mottakere med overgangsstønad har nå stabilisert seg, og var på samme nivå i 2003 som i 2002, mens det har vært en liten nedgang i antall med stønad til barnetilsyn. Av enslige forsørgere med yngste barn under tre år var andelen med overgangsstønad 93,5 pst. i 2003. For enslige forsørgere med yngste barn over tre år var andelen med overgangsstønad 45 pst. i 2003.

I slutten av 90-årene bidro en bedring av arbeidsmarkedet til at dagpengeutbetalingene av dagpenger ble betydelig redusert fra 1994 til 1999 som følge av en sterk vekst i norsk økonomi. Antall dagpengemottakere gikk også ned fra ca. 142 000 mottakere i 1994 til ca. 57 500 mottakere i gjennomsnitt i 1999. Den samlede utbetalingen til dagpenger begynte igjen å øke i 2000 som følge av økningen i den registrerte ledigheten. Etter hvert som konjunktursvekkelsen fikk et bredere omfang, har også antallet dagpengemottakere og veksten i dagpengeutbetalingene økt sterkere. Denne utviklingen fortsatte også i 2003. Det er i de siste to årene gjennomført en rekke endringer i dagpengeregelverket. Endringer i dagpengeordningen, som f.eks. krav til aktiv arbeidssøking og dagpengeperiodens lengde har gitt gode insentiver til aktiv jobbsøking og motiverer til arbeid. Samtidig har ressursene til Aetat blitt styrket for å gi økt service til arbeidssøkerne gjennom en tettere oppfølging av dagpengemottakerne. Oppfølgingen og krav til mottakere av dagpenger bidrar til en raskere overgang til ordinær jobb.

3.3 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter

En vesentlig del av folketrygdens utgifter under programområdene 29 og 33 og en del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg.

For 2005 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik:

Programområde 09:

Mill kroner

Krigspensjon

870

Pensjonstrygden for sjømenn

621

Avtalefestet pensjon med statstilskott

783

Sum programområde 09

2 274

Programområde 29:

Uførepensjon

45 097

Medisinsk rehabilitering

8 580

Alderspensjon

83 580

Etterlattepensjon

2 303

Stønader til enslige forsørgere

2 300

Sum programområde 29

141 860

Sum programområde 33 ­Attføringspenger

10 265

Sum totalt programområdene 09, 29 og 33

154 399

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2003 økte grunnbeløpet med 2 691 kroner til 56 861 kroner, dvs. med 5,0 pst. Fra 1. mai 2004 ble grunnbeløpet hevet med 1 917 kroner eller 3,4 pst., til 58 778 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 3,9 pst. fra 2003 til 2004.

Satsene for særtillegg økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. som minstesats for pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G).

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2004 fra 101 964 kroner til 105 408 kroner, dvs. med 3 444 kroner pr. år for enslig og fra 181 200 kroner til 190 248 kroner, dvs. med 9 048 kroner pr. år for ektepar. Fra 2002 til 2003 økte dermed pensjonen med 3,4 pst. for enslig minstepensjonist og 5,0 pst. for ektepar med minstepensjon.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

 

Stønadsform

Utgjør i pst. av grunnbeløpet

1.

Full grunnpensjon til enslig pensjonist, og til pensjonist med ektefelle som ikke har rett til pensjon

100,00

2.

Full grunnpensjon til pensjonist med ektefelle som også er pensjonsberettiget 1

82,50

3.

Ektefelletillegg til pensjonist med full grunnpensjon før inntektsprøving

50,00

4.

Barnetillegg for hvert barn før inntektsprøving

40,00

5.

Barnepensjon

 

 

a) for 1. barn når en av foreldrene er død

40,00

 

b) for hvert av de øvrige barn når en av foreldrene er død

25,00

 

c) for 1. barn når begge foreldrene er døde: Samme beløp som etterlattepensjon til den av foreldrene som ville ha fått størst slik pensjon

 

d) for 2. barn når begge foreldrene er døde

40,00

 

e) for hvert av de øvrige barn når begge foreldrene er døde

25,00

6.

Full overgangsstønad til etterlatt, ugift, skilt eller separert forsørger

185,00

7.

Særtillegg til ytelser i folketrygden

 

 

a) for enslig pensjonist, pensjonist som forsørger ektefelle under 60 år

79,33

 

f) for ektepar der begge har minstepensjon (79,33 pst. for hver), og for pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år

158,66

 

g) for pensjonist som har ektefelle som selv har tilleggspensjon som er høyere enn særtillegget etter ordinær sats

74,00

1 Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 er det bestemt at grunnpensjon til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle/samboer, settes til 75 pst. av grunnbeløpet (G). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder nye tilfeller. Full grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister er økt til 82,5 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2004.

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

  • alderspensjon etter kapittel 19,

  • uførepensjon etter kapittel 12,

  • overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

  • overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

  • pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av 1:

Type stønad

2004

Forslag 2005

1a.

Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens §6-3 (laveste sats)

6 540

6 636

1b.

Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønad forhøyes til

9 996

10 140

1c.

eller til

13 140

13 332

1d.

eller til

19 332

19 620

1e.

eller til

26 208

26 604

1f.

eller til

32 748

33 240

2a-1.

Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset23

10 896

11 064

2a-2.

Hjelpestønad etter loven § 6-4 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3

11 724

11 904

2b.

Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 4

23 448

23 808

2c.

eller til

46 896

47 616

2d.

eller til

70 344

71 424

3.

Behovsprøvet gravferdsstønad opptil

15 540

16 068

4.

Stønad til barnetilsyn etter loven §§15-11 og 17-95

for ett barn

for to barn

for tre eller flere barn

32 052

41 820

47 388

33 144

43 236

48 996

Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992

Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

Fra 1. januar 2003 dekkes 66 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

4 Andre saker

4.1 Ny departementsstruktur

Opprettelse av et nytt Arbeids- og ­sosialdepartementet

Det er opprettet et nytt Arbeids- og sosialdepartement (ASD). Hovedfokus for det nye departementet vil være å utforme en helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner. Politikken skal bidra til høy sysselsetting, et velfungerende arbeidsliv samt inntektssikring for dem som helt eller delvis er uten arbeid. Målet er bedre å samordne tiltak for å gi bistand til å finne arbeid tilrettelagt den enkeltes behov og tiltak rettet mot å sikre inntekt, stønad, sosialytelse eller pensjon. Ved opprettelsen av det nye ASD er ansvaret for arbeidsmarkedstjenester, trygd og sosialhjelp samlet i et departement og et helhetsansvar for oppfølgingen av avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Departementet skal ha et hovedansvar for å koordinere arbeidet med bekjempelse av fattigdom og skal videre ha ansvaret for å samordne alkohol- og narkotikapolitikken.

Det nye departementet består av Arbeidsavdelingen, Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen, og inntektspolitisk stab fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Departementsrådens stab, Administrasjons- og budsjettavdelingen, Trygdeavdelingen, Seksjon for levekår og Seksjon for alkohol og narkotikapolitikk i Sosialpolitisk avdeling samt Samordningsprosjektet i det tidligere Sosialdepartementet og Tariffrettsseksjonen i Kommunal- og regionaldepartementet.

Det er overført følgende seksjoner fra Sosialpolitisk avdeling i det tidligere Sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet: Seksjon for kommunalpolitikk, Seksjon for tjenester og deler av Seksjon for fellessaker.

Nedenfor fremgår hvilke rammer som overføres i forbindelse med opprettelsen av ASD:

Fra kategori

Til kategori

Beløp kr 1 000

01.00 Administrasjon m.v.

09.00 Administrasjon m.v.

50 261

13.10 Administrasjon m.v.

09.00 Administrasjon m.v.

15 426

09.00 Administrasjon m.v.

10.00 Administrasjon m.v.

- 14 183

19.00 Arbeidsmarked

09.30 Arbeidsmarked

7 517 000

19.10 Arbeidsmiljø og sikkerhet

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

696 900

09.20 Tiltak for bedrede levekår, ­forebygging av rusmiddelproblemer m.v.

10.60 Omsorgstjenester

- 2 788 797

33.30 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv, folketrygden

21 938 500

Netto sum til Arbeids- og sosialdepartementet

27 415 115

Arbeids- og sosialministeren vil etter dette ha det konstitusjonelle ansvaret for følgende kapitler:

Kap. 600-666, kap. 2541-2543, kap. 2600-2690, kap. 3600-3643, kap. 5527, kap. 5631 og kap. 5701-5705.

4.2 Fornying, organisasjons- og strukturendring i statsforvaltningen

Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er helt sentrale deler av dagens norske velferdsstat. Etatene forvalter til sammen 225 milliarder kroner. Tjenestene omfatter over 16 000 årsverk. Halvparten av befolkningen er til enhver tid brukere av en eller flere av etatene.

Regjeringen har fått utredet ulike organisasjonsmodeller for samordning av de tre etatene, jf. NOU 2004: 12 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Denne en sendt på høring med frist 1. november 2004. På bakgrunn av forslagene i utredningen og høringsinstansenes synspunkter vil regjeringen legge fram en sak for Stortinget om ny arbeids- og velferdsforvaltning våren 2005.

Ny arbeidsmiljølov

Et utvalg har utredet mulige forslag til endringer i loven, jf. NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget. Forslag til ny arbeidsmiljølov vil bli fremmet for Stortinget våren 2005.

Modernisert folketrygd

Pensjonssystemet i Norge framstår samlet sett som komplisert, der regelverket for ulike ordninger griper inn i hverandre. Pensjonskommisjonen har utredet hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem, jf. NOU 2004:1 Modernisert folketrygd. I innstillingen er det bl.a. utredet mulige forslag som kan bidra til forenklinger og gjøre et framtidig pensjonssystem mer oversiktlig. Innstillingen og merknadene fra høringsinstansene vil danne grunnlag for en stortingsmelding høsten 2004.

Ny organisering av Arbeidstilsynet

Regjeringen har besluttet en ny organisering av Arbeidstilsynet for å få til en mer utadrettet etat samt økt satsing på inkluderende arbeidsliv. Ny organisering skal være endelig på plass i 2006 og vil foruten et direktorat i Trondheim ha syv regionkontorer.

Brukervennlig forskriftsverk innen helse, miljø og sikkerhet

Det arbeides med å utvikle et felles regelverk for Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på brann- og elektrisitetsområdet med utgangspunkt i næringslivet som målgruppe. Antall forskrifter skal reduseres fra 100 til 6. Det tas sikte på at det nye regelverket skal tre i kraft samtidig med den nye arbeidsmiljøloven.

Det arbeides videre med et prosjekt «regelhjelp.no» som skal bidra til at næringslivet gjennom enkle grep kan søke seg inn på hvilke regler som gjelder for akkurat deres virksomhet.

Nytt regelverk for petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet skal utvikle et nytt regelverk for petroleumsvirksomheten som regulerer virksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Nytt regelverk planlegges fastsatt 2006/2007.

Fornyelsestiltak i Aetat og trygdeetaten

Det pågår et kontinuerlig fornyelsesarbeid i Aetat og trygdeetaten.

Forslaget til ny lov om arbeidsmarkedstjenester, jf. Ot.prp. nr. 62 (2003-2004), vil sikre økt brukerretting i Aeat. Både arbeidssøkere og arbeidsgivere vil få bedre informasjon om hvilken service de kan vente å få i Aetat. Arbeidssøkere får også rett til en skriftlig behovsvurdering der Aetat tar stilling til om vedkommende har behov for etatens tjenester, hvilke tjenester som i så fall anses nødvendige og hensiktsmessige, når oppfølging skal skje og hvilken aktivitet søkeren må utvise.

Videre pågår det et arbeid med å utarbeide nye, forenklede rutiner for innsending av meldekort til Aetat. Den nye løsningen innebærer at det innføres ett meldekort for alle stønadssøkere. I tillegg vil tjenesten for å sende inn meldekort over internett (eMelding) forbedres. Det tas sikte på at den nye løsningen tas i bruk i løpet av 1. halvår 2005.

Forsøkene med nye finansieringsformer er også et ledd i fornyelsesarbeidet innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Aktivitets- og resultatbaserte finansieringsordninger prøves ut på ulike områder, både internt i Aetat og overfor eksterne tjenesteleverandører. Målet er i første rekke å bedre kvaliteten på tjenestene overfor den enkelte arbeidssøker gjennom økt fokus på brukerretting og tilbud tilpasset den enkelte arbeidssøker.

Gjennomføring av en pensjonsreform vil bl.a. innebære at gammelt regelverk, overgangsregler og nytt regelverk vil eksistere side om side i mange år. Denne situasjonen stiller store krav til trygdeetatens evne til omstilling og fleksibilitet og medfører at det må satses spesielt på kompetanseutvikling.

I trygdeetaten videreføres arbeidet med å effektivisere saksbehandling, kvalitetsutvikling, og å sikre korrekt utmåling og tildeling av ytelser. Brukermedvirkning og samspill med brukeren for å finne frem til gode og hensiktsmessige løsninger for brukeren er et viktig element i dette arbeidet.

Ny tilknytning for AFI AS og STAMI

Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI AS) vil fra 1. januar 2005 bli overført til Utdannings- og forskningsdepartementet som igjen vil videredelegere fullmakt til å utøve statens eierinteresser til Høgskolen i Oslo.

Det foreslås videre at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gis unntak fra bevilgningsreglementets § 4 og omdannes til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjettert).

4.3 Forskning og annen kunnskapsutvikling

Forskning og utvikling (FoU) har en sentral plass i arbeidet for å utvikle en bedre og mer effektiv arbeids- og sosialsektor. Formålet er å sikre at politikkutformingen bygger på et faglig godt grunnlag som bidrar til å utvikle sektoren. Samtidig skal FoU-virksomheten bidra til å følge opp og kvalitetssikre sektorens oppgaveløsning og virkemiddelbruk for å vurdere om fastsatte målsettinger nås.

Departementets sektoransvar innebærer bl.a. å sørge for langsiktig kunnskapsoppbygging på sektorens politikkområder. Det anvendes flere virkemidler for kunnskapsinnhenting. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes bl.a. gjennom langsiktig satsing i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet eller underliggende etater, finansiering av forskerstillinger samt gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av underliggende etater.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd har i hovedsak et anvendt siktemål i realiseringen av overordnede mål for sektoren Under Kap. 620, post 50 Norges forskningsråd foreslås bevilget 88,4 mill. kroner.

Bevilgningen går til finansiering av forskningsprogrammer, strategiske satsinger samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Bestillerfunksjonen mht. forsknings- og utredningsoppdrag samt forsøksordninger er innenfor deler av departementets ansvarsområder overført til Sosial- og helsedirektoratet. Andre underliggende etater har også denne bestillerfunksjonen. Det kunnskapsgrunnlaget departementet selv innhenter som grunnlag for politikkutvikling dekkes under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21. Dette gjelder bl.a. utredningsvirksomhet innenfor levekår og fattigdom, alkohol- og narkotikaspørsmål, personer med nedsatt funksjonsevne og svakstilte grupper, trygderelaterte problemstillinger, arbeidsmiljø, arbeidsmarked og arbeidsliv. Finansiering av trygdeforskerstillinger ved NOVA, UiO (Trygdemedisin) og UiB (Trygdeøkonomi) dekkes også innenfor denne bevilgningen. Det satses bl.a. på økt kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmarked og andre levekår. Det henvises også til kap. 0634 Arbeidsmarkedstiltak post 21 Evaluering, utviklingstiltak mv. Her er det bl.a. bevilget midler til en sterkere satsing for bedre kunnskap om attføringsløp og til EUs sysselsettingsprogram (Employment Incentive Measures).

Forskning i regi av underliggende etater

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) skal bidra til økt kunnskap om bruk og misbruk av rusmidler og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på sosialvitenskaplige problemstillinger. Instituttets forskning kan deles inn i 5 hovedområder: rusmiddelmarkedet, rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk samt behandling og omsorg. Instituttets virksomhet blir finansiert gjennom statlig driftstilskudd og egenfinansierte forskningsprosjekter. Bevilgningsforslag er ført opp under Kap. 0622 Statens institutt for rusmiddelforskning.

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. Det overordnede målet et å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises til Kap. 0643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

4.4 Samfunnssikkerhet og beredskap

Det enkelte fagdepartement har ansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sin sektor, herunder oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002).

Samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risikoer og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med større ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig.

Petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet skal følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse-, miljø, sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. I henhold til den tilsynsordning som gjelder for sikkerheten i petroleumsvirksomheten, er Petroleumstilsynet koordinerende myndighet for tilsynet med sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten offshore og for p.t. åtte nærmere angitte anlegg på land.

Lovgivningen på beredskapsområdet tar utgangspunkt i at fare- og ulykkesituasjoner skal unngås ut fra hensynet til personell, miljø og økonomiske verdier. I tillegg er det krav om å iverksette tiltak for å hindre eller redusere skadevirkningene av en fare- og ulykkessituasjon. Operatør skal gjennomføre beredskapsanalyser som identifiserer nødvendige tiltak, både i forhold til den risiko som virksomheten selv genererer og i forhold til ytre risikofaktorer som terror og sabotasje. Risikoreduserende beredskapstiltak bygges primært inn ved design av innretningen. Dette gjelder ift bærende struktur, brann- og eksplosjonsbeskyttelse og lignende, og suppleres med beredskapsutstyr og operasjonelle og organisatoriske tiltak.

For nærmere omtale av petroleumsvirksomheten, vises til programkategoriomtale 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet, kap. 642 Petroleumstilsynet.

Sosialberedskapen

Sosialberedskapen skal, med sikte på kriser i fred og i krig, best mulig opprettholde befolkningens velferd, yte midler til livsopphold, sørge for pleie, omsorg, praktisk hjelp og avlastning.

Lov om helsemessig og sosial beredskap som trådte i kraft 1. juli 2001, stiller krav om utarbeidelse av beredskapsplan for helse- og sosialtjenestene. Det gjenstår fremdeles mye arbeid for å beredskapssikre alle deler av helse- og sosialtjenesten.

Helse- og sosialberedskapstiltak er integrert i de respektive sektorene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter.

Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med andre gjennom veiledning, tilrettelegging og pådrivervirksomhet bidra til at virksomhetene i den kommunale helse- og sosialtjenesten videreutvikler og øver sitt beredskapsplanverk med sikte på å styrke sin krisehåndteringsevne.

Entydige samarbeidslinjer og gode kommunikasjonslinjer internt i sosial- og helsetjenesten og overfor andre viktige samarbeidsparter er en forutsetning for å håndtere en beredskapshendelse på en tilfredsstillende måte. Utvikling av samarbeidslinjer og beredskapsnettverk, samt uvikling av gode og sikre kommunikasjonsløsninger vil derfor stå sentralt.

Trygdeetaten

Trygdeetaten forvalter ordninger av stor samfunnsmessig betydning. Sikring av pensjons- og stønadsutbetalinger er en hovedutfordring. Etaten er derfor avhengig av en høy grad av sikkerhet i og rundt sine IT-systemer for å levere rett ytelse til rett tid. Beredskapsbestemmelsene i folketrygdloven stiller klare krav til trygdeetaten for å sikre at driften kan fortsette mest mulig normalt under en krise.

Rikstrygdeverket er gitt ansvar for at beredskapsplaner er utarbeidet, øves og vedlikeholdes for å sikre

  • utbetaling av samfunnskritiske ytelser

  • driftssikkerheten knyttet til de sentrale IT-systemene

  • at sikkerhets- og beredskapspersonell øves og læres opp

  • at leverandører av varer og tjenester er leveringsdyktige og

  • at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende iht. kravene i personopplysningsloven

På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser arbeides det fortløpende med løsninger for bedre sikring av data med henblikk på reduksjon av sårbarhet og å unngå større utbetalingsforsinkelser. Det er også i ferd med å utarbeides løsninger for å kunne foreta utbetalinger manuelt dersom samfunnskritiske funksjoner er brutt sammen. Etatens beredskapsplaner testes og øves regelmessig.

Aetat

En hovedoppgave for Aetat er å sikre korrekte og presise utbetalinger av livsoppholdsytelser. Videre er det viktig å sikre at informasjonssikkerheten oppfyller kravene i personopplysningsloven i forhold til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Aetat stiller derfor strenge krav til sikkerheten rundt sine IKT-systemer.

På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsvurderinger og sikkerhetstesting, arbeider Aetat kontinuerlig med å forbedre sikkerheten rundt sine IKT-systemer. Aetat sikkerhetsovervåker de mest sentrale applikasjonene for å imøtekomme kravet til stabil drift, korrekte utbetalinger og sikring av verdier og informasjon. Aetat arbeider aktivt med drifts- og kontinuitetsplaner for å ha kritiske applikasjoner tilgjengelig og ivareta samfunnskristiske oppgaver på en tilfredsstillende måte i en krisesituasjon. Etaten prioriterer også å utarbeide og vedlikeholde detaljerte planer for å kunne foreta manuelle utbetalinger og ivareta servicen til Aetats brukere hvis Aetats systemer i en krisesituasjon ikke er tilgjengelige.

4.5 Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Veksten i internasjonal økonomi tok seg opp i løpet av fjoråret. Samtidig har oppgangen blitt bredere basert. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Dette har bl.a. sammenheng med store ubalanser i amerikansk økonomi og virkningene på den økonomiske veksten av en vedvarende høy oljepris.

Etter to år med relativt svak utvikling i norsk økonomi tok veksten seg opp i andre halvår 2003. Lave renter og solid inntektsvekst stimulerer innenlandsk etterspørsel. Videre har rentedifferansen overfor utlandet har blitt kraftig redusert, slik at kronen, målt ved industriens effektive kronekurs har svekket seg betydelig siden desember 2002. Styrkingen av kronen gjennom 2002 er dermed langt på vei reversert. Sammen med sterkere vekst i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for ett-to år siden.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar.

Oppsvinget i norsk økonomi reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen ligger på et noe høyere nivå enn i fjor sommer, og bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter inntrykket av at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. Samtidig trekker lysere utsikter i retning av at flere personer aktivt søker arbeid. Dette er i tråd med erfaringer fra tilsvarende konjunkturfaser. Oppgangen i arbeidsstyrken har bidratt til å dempe nedgangen i arbeidsledigheten i første halvår i år. I Nasjonalbudsjettet 2005 legges det til grunn at sysselsettingen vil fortsette å øke moderat gjennom inneværende og neste år, mens arbeidsledigheten gradvis avtar.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2005 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Administrasjon

0600

Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

70 545

75 700

116 000

53,2

0603

Arbeidsretten, meklingsinstitusjonene m.m. (jf kap. 3603) tidl. kap 503/3503

10 356

12 150

13 600

11,9

Sum kategori 09.0080 90187 850129 60047,5

Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer m.v.

0620

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

160 089

111 800

172 300

54,1

0621

Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

1 712 874

3 121 000

399 800

-87,2

0622

Statens institutt for rusmiddelforskning

31 326

27 550

28 500

3,4

Sum kategori 09.201 904 2893 260 350600 600-81,6

Arbeidsmarked

0630

Aetat (jf. kap. 3630) tidl. kap. 1590/4590

2 056 168

1 979 853

2 164 300

9,3

0634

Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634), tidl. kap. 1594/4594

4 386 898

4 885 861

4 917 700

0,7

0635

Ventelønn (jf. kap. 3635), tidl. kap 1595/4595

433 305

454 000

435 000

-4,2

Sum kategori 09.306 876 3717 319 7147 517 0002,7

Arbeidsmiljø og sikkerhet

0640

Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640), tidl. kap 1570/4570

281 746

275 782

329 700

19,6

0642

Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642), tidl. kap. 1572/4572

134 556

139 500

3,7

0643

Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643), tidl. kap. 1573/4573

81 288

72 350

75 700

4,6

0646

Pionerdykkere i Nordsjøen, tidl. kap. 1576

152 000

Sum kategori 09.40363 034482 688696 90044,4

Kontantytelser

0660

Krigspensjon

940 485

914 000

870 000

-4,8

0664

Pensjonstrygden for sjømenn

497 000

557 000

621 000

11,5

0666

Avtalefestet pensjon (AFP)

679 072

707 000

783 000

10,7

Sum kategori 09.60

2 116 557

2 178 000

2 274 000

4,4

Sum programområde 0911 341 15213 328 60211 218 100-15,8

Administrasjon

2600

Trygdeetaten

5 057 394

4 889 700

5 112 000

4,5

2603

Trygderetten

52 601

48 350

50 200

3,8

Sum kategori 29.105 109 9954 938 0505 162 2004,5

Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

2650

Sykepenger

29 121 655

29 729 700

30 929 100

4,0

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

8 284 107

8 812 000

8 890 000

0,9

2655

Uførhet

39 581 657

40 690 000

45 272 000

11,3

Sum kategori 29.5076 987 41979 231 70085 091 1007,4

Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v.

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

7 237 049

7 735 700

8 076 900

4,4

Sum kategori 29.607 237 0497 735 7008 076 9004,4

Alderdom

2670

Alderdom

77 338 892

79 330 000

83 585 000

5,4

Sum kategori 29.7077 338 89279 330 00083 585 0005,4

Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

2680

Etterlatte

2 294 981

2 309 000

2 320 000

0,5

2683

Stønad til enslig mor eller far (jfr. kap. 5701)

4 418 085

4 265 500

4 112 500

-3,6

2686

Gravferdsstønad

104 030

96 000

110 000

14,6

Sum kategori 29.806 817 0966 670 5006 542 500-1,9

Diverse utgifter

2690

Diverse utgifter

154 277

178 000

189 000

6,2

Sum kategori 29.90

154 277

178 000

189 000

6,2

Sum programområde 29173 644 728178 083 950188 646 7005,9

Arbeidsliv

2541

Dagpenger

11 105 334

10 770 000

9 400 000

-12,7

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704)

695 475

600 000

473 500

-21,1

2543

Ytelser til yrkesrettet attføring

8 876 558

10 134 000

12 065 000

19,1

Sum kategori 33.30

20 677 367

21 504 000

21 938 500

2,0

Sum programområde 33

20 677 367

21 504 000

21 938 500

2,0

Sum utgifter

205 663 247

212 916 552

221 803 300

4,2

Bevilgninger foreslått overført fra Sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet m.fl. er det ikke korrigert for i kolonnen «saldert budsjett 2004». Hvis en korrigerer for endringer i departementsstrukturen ville kolonnen vist bevilgninger på 210 261 mill. kroner for 2004. Budsjettforslaget for 2005 har således en samlet vekst i utgiftene på i overkant av 11,5 milliarder kroner målt i løpende priser, eller 5,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Jf. omtalen under avsnitt 2.1 foran.

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Administrasjon

3600

Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 600)

857

3603

Arbeidsretten, meklingsinstitusjonene m.m.

103

Sum kategori 09.00960

Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer m.v.

3622

Statens institutt for rusmiddelforskning

3 509

400

500

25,0

5527

Vinmonopolavgiften m.m.

23 877

12 300

18 700

52,0

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

49 096

25 102

24 802

-1,2

Sum kategori 09.2076 48237 80244 00216,4

Arbeidsmarked

3630

Aetat (jf. kap. 630), tidl. kap. 4590

145 481

44 369

47 100

6,2

3634

Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634), tidl. kap. 4594

703

2 841

3 400

19,7

3635

Ventelønn m.v. (Jf. kap. 635), tidl. kap. 4595

44 361

80 000

100 000

25,0

Sum kategori 09.30190 545127 210150 50018,3

Arbeidsmiljø og sikkerhet

3640

Arbeidstilsynet (jf. kap. 640), tidl. kap. 4570

29 797

21 251

21 900

3,1

3642

Petroleumstilsynet (jf. kap. 642), tidl. kap. 4572

52 900

57 500

8,7

3643

Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 643), tidl. kap. 4572

15 581

9 324

-100,0

Sum kategori 09.40

45 378

83 475

79 400

-4,9

Sum programområde 09313 365248 487273 90210,2

Administrasjon

5702

Trygderetten

6 679

Sum kategori 29.106 679

Diverse utgifter

5701

Diverse inntekter

3 333 882

2 083 900

1 943 100

-6,8

Sum kategori 29.90

3 333 882

2 083 900

1 943 100

-6,8

Sum programområde 293 340 5612 083 9001 943 100-6,8

Arbeidsliv

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs (jf. kap. 2542)

104 639

90 000

100 000

11,1

5705

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger

84 588

50 000

50 000

0,0

Sum kategori 33.30

189 227

140 000

150 000

7,1

Sum programområde 33

189 227

140 000

150 000

7,1

Sum inntekter

3 843 153

2 472 387

2 367 002

-4,3

5.2 Årsverksoversikt

Årsverk pr. 1/3-011

Årsverk pr. 1/3-02

Årsverk pr. 1/3-03

Årsverk pr. 1/3-04

600Sosialdepartementet 327102110117
603/503Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.2
622Statens institutt for rusmiddel­forskning 23323436
630/1590Aetat488
640/1570Arbeidstilsynet147
642/1572Petroleumstilsynet108
Sum område 09 Arbeid og sosiale ­formål3501341444 721
Folketrygden:
2600Trygdeetaten 7 2327 5757 9528 088
2603Trygderetten 61656876
Sum område 29 Sosiale formål7 2937 6408 0208 154
Sum Arbeids- og sosialdepartementet7 6237 7748 16412 875

Årsverkene for 2001 gjelder for daværende Sosial- og helsedepartementet, dvs. nåværende Sosialdepartement og Helsedepartement.

5.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Sosialdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2004

Forslag 2005

0600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

482

2 800

0603

21

Spesielle driftsutgifter

1 539

2 200

0621

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

18 962

121 100

0621

70

Frivillig forebyggende arbeid m.v.

0

93 800

0630

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

12 372

50 600

0634

21

Evaluering, utviklingstiltak m.v.

6 095

27 900

0634

70

Ordinære arbeidsmarkedstiltak

0

1 541 000

0634

71

Spesielle arbeidsmarkedstiltak

0

3 254 000

0634

73

Investeringer i skjermede tiltak

86 800

61 400

0640

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

234

3 800

0642

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

0

1 500

0646

01

Driftsutgifter

0

2 000

2600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

5 016

147 600

2650

73

Tilretteleggingstilskudd

0

96 400

Til forsiden