Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapitler: 900–953, 2421, 2426 og 2460 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5460, 5609, 5625 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

Regjeringen legger med dette frem forslag om bevilgninger på statsbudsjettet 2005 for Nærings- og handelsdepartementet med tilhørende virksomheter og ordninger.

1.1 En næringspolitikk for økt verdiskaping

Norsk næringsliv går bra. Verdien av norske eksportvarer er økende, og reduksjonen i industrisysselsetting ser ut til å ha stoppet opp. Verdiskapingen per innbygger er blant de høyeste i verden, også når vi korrigerer for oljeinntektene. Ledig­heten er lav sammenlignet med de fleste andre europeiske land selv om den ligger på et høyere nivå enn ønskelig. Samtidig er yrkesfrekvensen blant de høyeste i verden.

Næringspolitikken utgjør en sentral del av regjeringens politiske plattform. Den overordnede målsettingen for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Verdiskapingen øker ved å øke verdien av det vi produserer gjennom forbedringer, nyvinninger, innovasjoner og mer betalingsvillige markeder, eller ved å kutte kostnadene ved produksjonen.

Det er den samlede verdiskapingen i landet som bestemmer nivået på velstand og velferd i Norge. Uten en næringspolitikk med kontinuerlig fokus på verdiskaping vil vi ikke kunne bevare og videreutvikle dagens velferdssamfunn.

Regjeringens næringspolitikk omfatter alle de politikkområder som påvirker rammebetingelsene for norsk næringsvirksomhet. For en bedrift vil for eksempel skatte- og avgiftsnivå, utdannings- og kompetansenivå i arbeidsstyrken og standard på infrastrukturen være sentrale faktorer som påvirker lønnsomheten. Det er derfor avgjørende at alle disse politikkområdene sees i sammenheng. Et eksempel er innovasjonspolitikken, der ni stats­råder kommer sammen for å koordinere regjeringens innovasjonspolitikk.

På tross av et generelt positivt bilde av norsk økonomi, har vi utfordringer både på kort og lang sikt. Eksempelvis har endringer i valutakurs skapt problemer for industrien, og deler av næringslivet er preget av strukturendringer. På lengre sikt kan bl.a. utfasingen av oljeinntektene medføre behov for ny valutaskapende virksomhet. En måte å redusere behovet for tøffe omstillinger i nærings- og arbeidslivet senere, er å øke evnen til innovasjon og nyskaping i dag.

1.2 Forskning, innovasjon og entreprenørskap

Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.

Kilde: Regjeringens innovasjonsplan

For å øke verdiskapingen i norsk økonomi er det avgjørende at norske bedrifter klarer å omstille seg etter hvert som marked, teknologi og andre rammebetingelser endrer seg. Utfasing av petroleumsinntektene, økt konkurranse fra lavkostland, økende internasjonal økonomisk integrering gjennom handelsavtaler, økt fokus på nisjeproduksjon og utvikling av ny teknologi er faktorer som vil påvirke norsk næringsliv fremover. Dette krever et kontinuerlig fokus på innovasjon, forskning og utvikling hos bedrifter og myndigheter.

Nye ideer og nye produkter kommer gjerne fra nye bedrifter. Nyskaperen er tennpluggen i en moderne økonomi. Å dyrke frem entreprenører og gründere innebærer å stimulere til at folk velger å ta den risiko det er å satse på egne ideer fremfor å bli stående i en fast jobb, på å øke samspillet mellom næringsliv, forskning og utdanning og å legge til rette for nye bedrifter gjennom det offentlige virkemiddelapparatet.

Det å starte en egen bedrift kan være risikofylt i forhold til det å velge å være ansatt. Lav ledighet og gode velferdsordninger er en styrke ved norsk økonomi, men kan samtidig føre til at færre velger å ta den risiko det innebærer å starte for seg selv. Det er derfor viktig å starte arbeidet med entreprenørskap og entreprenørskapskultur tidlig. Regjeringen lanserte derfor 10. mai i 2004 en strategi for entreprenørskap i skolen. Blant tiltakene som lanseres i strategien er:

  • kompetanseutvikling for lærere på området entreprenørskap

  • etablering av partnerskapsavtaler mellom skoler og lokalt arbeidsliv

  • samarbeid skole-arbeidsliv i form av hospitering og veiledning

  • pilotprosjekter for å fremme elevbedrifter innen kulturformidling

  • rekruttering av fagpersoner fra næringslivet til universitets- og høyskolesektoren ved bruk av professor II-stillinger, og utrede en ordning med «næringslivs-doktorgrad»

Regjeringen støtter også organisasjonen Ungt entreprenørskap, en nettverksorganisasjon med medlemmer fra bedrifter, utdanningsorganisasjoner og myndigheter. Formålet til Ungt entreprenørskap er å fremme kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet og lyst til selv å etablere bedrift, og å bidra til forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet.

Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Forskning og innovasjon bidrar til et dynamisk og fremtidsrettet næringsliv, som er en forutsetning for at vi kan opprettholde vårt høye velferdsnivå. Forskning og innovasjon styrker bedriftenes konkurranseevne og skal bidra til å skape ny aktivitet og nye næringer som gir norsk økonomi flere ben å stå på. Fra 1999 til 2004 er de offentlige bevilgningene til forskning og utvikling økt fra 9,4 til 13,8 mrd. kroner. Det er en økning på drøyt 4,3 mrd. kroner eller 47 pst., hvorav ca. 2,8 mrd. kroner under den nåværende regjering. I de senere årene har man også etablert en rekke tiltak for å bedre kvalitet og omfang av forskningen i Norge:

  • betydelig vekst til grunnforskning

  • SkatteFUNN er etablert og har fått stor oppslutning i næringslivet

  • Sentre for fremragende forskning er etablert på 13 viktige fagområder

  • Kvalitetsreformen er vedtatt og følges opp

  • næringslivets egen FoU-innsats er økt med 30 pst. i perioden 1999–2002

  • flere store programmer er etablert med nasjonal betydning for fremtidig verdiskaping

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å etablere nye landsdekkende såkornfond. Fondene skal etableres i universitetsbyene Trondheim, Bergen og Oslo, men kan investere i innovasjonsprosjekter i hele landet. Forslaget innebærer at fondene finansieres på 50/50 basis mellom staten og private, der staten går inn med en låneramme på 0,5 mrd. kroner og 125 mill. kroner i tapsfond. Hvert fond vil da få kapital på 333 mill. kroner. Sammen med de nyopprettede Technology Transfer Offices ved universitetene vil dette lette veien betraktelig fra akademisk idé til kommersiell suksess.

SkatteFUNN-ordningen er blitt godt mottatt i næringslivet, og ordningen har vist seg å være et etterspurt virkemiddel for å generere næringsrettet FoU-aktivitet. SkatteFUNN-ordningen anslås allerede å ha gitt et offentlig bidrag i form av skattelettelse på nærmere 4,5 mrd. kroner (for prosjekter i perioden 2002–04). Ordningen har fått et solid rotfeste, og det forventes fortsatt stor pågang av søknader fremover. Regjeringen vil fortsatt prioritere å stimulere til investeringer i FoU. Samtidig vil regjeringen arbeide for at man skal få mer ut av investeringene i form av kommersielle foretak.

Regjeringen vil videreføre og forsterke den positive utviklingen i norsk forskning gjennom arbeidet med forskningsmeldingen som skal legges frem våren 2005.

1.3 Langsiktige utfordringer for norsk verdiskaping

Fremtidig velferd påvirkes av valg som gjøres i dag. En aldrende befolkning gjør at det offentliges trygdeforpliktelser øker, samtidig med at antall arbeidstakere reduseres.

Statens petroleumsfond passerer 1 000 mrd. kroner i løpet av 2004. Oppbyggingen av petroleumsfondet setter Norge i en unik posisjon i forhold til andre land når det gjelder langsiktige utfordringer for økonomien. Vi har større handlingsrom til å takle fremtidige pensjonsforpliktelser og reduksjonen i arbeidsstyrken. Det er avgjørende at vi opprettholder dette handlingsrommet gjennom en forsvarlig forvaltning av petroleumsfondet. Selv om petroleumsfondet kan synes stort, er det mindre enn samlet norsk verdiskaping for ett år. Utgiftene til fremtidige pensjonsforpliktelser vil være flere ganger høyere enn disponibel petroleumsinntekt etter handlingsregelen.

Arbeidskraft og kompetanse står for største­delen av Norges nasjonalformue, anslagsvis 80 pst. Det er forvaltningen av denne ressursen som i størst grad påvirker fremtidig verdiskaping. Ledigheten i Norge er lav og yrkesdeltakelsen høy sammenlignet med de fleste andre land. Samtidig øker antall uførepensjonister og sykefraværet blant arbeidstakerne jevnt. Sykefraværet har heller ikke gått ned etter hvert som ledigheten har økt noe, slik tilfellet var på første halvdel av 90-tallet. For regjeringen er det en viktig oppgave å få ned arbeidsledigheten og samtidig få ned sykefraværet og antallet uførepensjonsister.

16. mars 2004 nedsatte Finansdepartementet en ekspertgruppe for å vurdere Norges kapitalstyrke. Fra en rekke hold, både politisk og fra næringslivet, har det blitt fremmet forslag om å sette av deler av petroleumsformuen til et fond for å styrke konkurranseutsatt næringsliv. Ekspertgruppen leverte en klar faglig støtte til hovedlinjene for dagens forvaltning av petroleumsressursene og advarte samtidig mot å opprette fond for å kanalisere mer kapital til det konkurranseutsatte næringslivet.

Ekspertgruppens begrunnet dette i at et forsøk på å bedre den kostnadsmessige konkurranse­evnen for én næring, for eksempel gjennom tilførsel av statlig fondskapital, kan gi en dårligere utnyttelse av ressursene samlet sett, og dermed ikke bedre konkurranseevnen i samfunnsøkonomisk forstand. Å gi etter for enkeltgrupper som vil bruke petroleumsformuen til å skaffe seg særordninger kan dermed redusere verdiskapingen i norsk økonomi.

Det var også ekspertgruppens oppfatning at det ikke er tilstrekkelig belegg for å hevde at det samlet sett er knapphet på kapital i norsk næringsliv. Økt kapitaltilførsel fra staten i en situasjon der det ikke er knapphet på kapital i norsk næringsliv, vil senke avkastningen og føre til at private kapital­eiere vil kanalisere en større andel av investeringene sine til utlandet. Dette kan også gi en økt statlig eierandel i norsk næringsliv.

Dersom markedssvikt skulle gi lav kapitaltilgang bør dette ikke løses gjennom en generell økt kapitaltilgang for en næring, men ved ordninger rettet mot den spesifikke markedssvikten.

For å lette veien fra akademisk idé til kommersiell suksess har regjeringen sammen med universitetene opprettet Technology Transfer Offices og foreslår i budsjettet for neste år å opprette et eget såkornfond knyttet til de tre største universitets­byene.

1.4 Globalisering, markedsadgang og Europa-politikk

For 30 år siden ville en ny teknologibedrift på f.eks. Vestlandet først skaffet seg markedsandeler i det regionale og nasjonale markedet og så etter en tid forsøkt å ekspandere i Norden og kanskje også Europa. I dag ville bedriften antagelig raskere ha funnet sitt nisjeprodukt og forsøkt å selge det direkte på det globale markedet.

Ny teknologi gjør at f.eks. et arkitektfirma i Norge kan sende dagens arbeid videre til Malaysia hvor et annet kontor arbeider videre med det. Uteproduksjon har blitt et begrep i norsk næringsliv. Økt konkurranse fra lavkostland i Asia og Øst-Europa gjør at særlig arbeidsintensiv produksjon flyttes ut. Samtidig åpner den økonomiske veksten i disse regionene nye markeder for norsk næringsliv. Eksempelvis økte samhandelen med Kina med 124 pst. i perioden 1998–2003. Norsk eksport til Kina består særlig av olje, industrimaskiner og utstyr samt fisk og sjømat, mens vi importerer særlig klær, maskiner og elektriske maskiner og apparater.

Globaliseringen og internasjonaliseringen av norsk økonomi er en viktig premiss for utformingen av næringspolitikken. Stadig mer av vår politikk utformes i samarbeid med andre land i EU gjennom EØS-samarbeidet, og gjennom WTO utformes det multilaterale handelssystemet som er så viktig for en liten, åpen økonomi som Norge.

Utvidelsen av EU, Lisboastrategien og EUs tjenestedirektiv

EU er Norges viktigste eksportmarked. EØS-avtalen sikrer norske bedrifter adgang til det indre marked på linje med bedrifter i EU-landene. Stabil tilknytning til det indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig del av de generelle rammevilkårene for verdiskaping i Norge. Nærings- og handelsdepartementet koordinerer det nasjonale arbeidet med å utvikle det indre marked og representerer Norge i EUs rådgivende komité for det indre marked. Regjeringen har en aktiv Europa-politikk og har som målsetting å søke innflytelse på alle områder der EUs politikk påvirker Norge.

EUs Lisboa-strategi er en overordnet næringspolitisk strategi som forsøker å se ulike politikk­områder i sammenheng for å oppnå en målsetting om å gjøre EU til det mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomiske område i verden innen 2010. Som en del av arbeidet med strategien utarbeides det såkalte strukturindikatorer for å muliggjøre sammenligning og gjensidig læring. Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette med en årlig rapport, og ga i 2004 ut rapporten «EU sin Lisboa-strategi i eit norsk perspektiv».

Europakommisjonen la i januar 2004 frem et forslag til direktiv om tjenester i det indre marked for å lette handel og etablering i andre lands markeder. Det er lagt opp til endelig vedtagelse av direktivet i 2005. Undersøkelser Europakommisjonen har gjennomført viser at den samlede effekten av hindringer for etablering og fri grenseoverskridende bevegelse av tjenester er betydelig.

Boks 1.1 Midtveisevaluering av Lisboa-strategien

EU har satt seg selv krevende mål gjennom Lisboa-strategien. EUs stats­ledere har erkjent at man er på etterskudd og at reformtakten må økes betydelig for at målene skal nås. I 2005 vil det være en midtveisevaluering av hvordan EU ligger an i forhold til målene og hva som eventuelt kan gjøres annerledes. For å komme med innspill til denne prosessen er det satt ned en gruppe under ledelse av tidligere statsminister i Nederland, Wim Kok. Gruppens oppgave er å komme med forslag som kan fornye og stimulere Lisboastrategien, men også forslag til hvordan gjennomføringen av den kan forbedres. Den skal også vurdere de metoder og verktøy som er benyttet så langt. Gruppen skal rapportere til Europakommisjonen innen 1. november 2004. Rapporten skal hjelpe Europakommisjonen med å forberede forslag til midtveisrapporten av Lisboastrategien som skal inkluderes i vårrapportene til Det europeiske råds møte i mars 2005.

Norge kommer generelt sett høyt opp på de rangeringene EU foretar når de skal måle sin egen fremgang i å nå strategien. Norges BNP pr. inn­bygger ligger om lag 40 pst. høyere enn nivået for EU15 og omtrent på nivå med USA. Det høye nivået på BNP avspeiler at vi har lykkes med å ut­vikle verdiskapende virksomhet i Norge. Også når det gjelder arbeidskraftsproduktivitet er Norge blant dem som har aller høyest nivå, og vi ligger omtrent 20 pst. høyere enn gjennomsnittet for EU15. Norge har en høyere sysselsettingsfrekvens enn alle EU-land og en lavere arbeidsledighet enn de aller fleste. Dette betyr at vi klarer å utnytte arbeidskraften relativt godt. Også med hensyn til den sosiale og miljømessige siden av Lisboa-strategien gjør Norge det bra på EUs sammenligninger.

Et område hvor Norge ligger lavere enn gjennomsnittet i EU, er utgifter til forskning og utdanning. Norges relativt lave nivå på FoU-utgifter målt på denne måten kan bl.a. ha sammenheng med at vår næringsstruktur har relativt få FoU-intensive bedrifter.

WTO

Handel øker verdiskapingen i de land som deltar. Norsk verdiskaping er avhengig av utstrakt handel. Den overordnede handelspolitiske målsettingen er å legge til rette for størst mulig verdiskaping gjennom å bygge ned handelsbarrierer og etablere et regelverk for internasjonal handel. Handelspolitikken skal derfor legge til rette for at markedene er åpne og konkurranseutsatte. Lave handelsbarrierer er dessuten sentralt for å sikre en næringsstruktur som reflekterer våre konkur­ransemessige fortrinn. Når det gjelder handel med varer, er det særlig landbrukssektoren som fortsatt er preget av høye handelsbarrierer. Innenfor tjenestesektoren er det også en del handelshindringer.

Grunnleggende i handelspolitikken er arbeidet for å styrke det internasjonale handelssystemet gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO). WTO arbeider for nedbygging av handelsbarrierer og for å harmonisere de globale reglene for bl.a. næringsstøtte. For et lite land som Norge, som alene ikke har stor tyngde i flernasjonale forhandlinger, er dette arbeidet særlig viktig.

For Norge som en liten, åpen økonomi er et vellykket utfall i tråd med WTOs målsetting om reduserte handelshindre basert på et multilateralt forpliktende og forutsigbart handelsregelverk, av stor betydning for den økonomiske utvikling i årene som kommer. Forhandlingsrunden som startet i Doha i 2001 skal etter planene avsluttes innen utgangen av 2005. Norsk verdiskaping skjer først og fremst ved produksjon av tjenester og industrivarer. Nærings- og handelsdepartementet ser det derfor som særlig viktig at hensynet til norsk verdi­skaping veier tungt for norske forhandlingsposisjoner. På denne måten kan Norge bidra til en bred forhandlingsløsning som ivaretar våre offensive interesser og legger til rette for økt norsk verdi­skaping i fremtiden.

Boks 1.2 Hva vil en ny WTO-avtale bety for Norge?

Hovedrådet i WTO vedtok 31. juli 2004 et rammeverk for videre forhandlinger i WTO i Doha-runden. Det er meget positivt at WTO har kommet til en slik enighet. Dette gir grunnlag for en bedre fremdrift ikke bare i landbruksforhandlingene, men også på områder hvor Norge har betydelige offensive interesser, som for bl.a. varer inklusive fisk og tjenester. Enighet om rammeverket øker mulighetene for at Doha-runden kan lede til et snarlig forhandlingsresultat som kan gi et positivt bidrag til samlet norsk verdi­skaping.

I etterkant av vedtaket har det vært konse­kvensene for landbruket som har vært mest omtalt. Hva som vil være de endelige konsekvensene for norsk landbruk er det for tidlig å si noe om så lenge forhandlingene om bl.a. konkrete tallstørrelser gjenstår.

Men vedtaket vil være positivt for en rekke sektorer. En avtale om industrivarer vil gi økt eksport av varer (bl.a. fisk), lavere tollbarrierer og færre trusler om anti-dumping-tiltak. En avtale om liberalisering av handel med tjenester kan redusere handelshindrene på områder som er viktige for norsk næringsliv. Dette gjelder bl.a. for skipsfart, energi og telekommunikasjon. I tillegg arbeides det med forenkling og harmonisering av internasjonale handelsprosedyrer. Den formelle fristen for forhandlingene er satt til utgangen av 2005, men selv med den siste fremgangen kan det bli utford­rende å holde denne fristen. Dette fordi en rekke spørsmål gjenstår innenfor mange forhandlingsområder.

EFTAs frihandelsavtaler med tredjeland

Norge er en liten, åpen økonomi og vår velferd er avhengig av lave handelsbarrierer, tollmessige, legale og administrative, slik at vi kan utnytte våre konkurransefortrinn og dermed øke verdiskapingen og velferden. Bilaterale frihandelsavtaler gir i de fleste tilfeller raskere resultater enn det multi­laterale forhandlingssystemet. I forhold til WTO-forhandlingene kan bilaterale avtaler liberalisere handelen utover det WTO-avtaler gjør, både ved å liberalisere ytterligere og på flere områder.

Hensynet til norsk verdiskaping vil i størst mulig grad legges til grunn for norske fremtidige prioriteringer av nye frihandelspartnere for EFTA. Regjeringen ønsker i større grad enn før å fokusere på frihandelspartnere der potensialet for økt handel er størst.

Behovet for bilaterale frihandelsavtaler i tillegg til det multilaterale avtalesystemet gjennom WTO vil ytterligere forsterkes hvis store land som USA og Japan utvikler sitt globale nettverk av avtaler, hvis handelsblokker som EU og Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay) lykkes med å etablere en frihandelsavtale, og hvis APEC-landene klarer å gjennomføre sin planlagte frihandelsavtale i 2010.

Japan og Thailand har det siste året vist inte­resse for å forhandle bilaterale og regionale frihandels­avtaler, og er interessante fremtidige avtalepartnere for EFTA. Det kan på sikt føre til diskriminering av norske eksportører dersom ikke EFTA følger opp andre lands eventuelle avtaler med bl.a. Japan.

1.5 En aktiv politikk for å fremme norsk verdiskaping

Forutsigbare og gode rammebetingelser er helt avgjørende for utviklingen av norsk næringslivs konkurranseevne. Stabile rammevilkår reduserer næringslivets kostnader knyttet til usikkerhet. Det er lettere å utarbeide rasjonelle planer, spesielt for langsiktige investeringer, når bedriftenes rammebetingelser er stabile. Erfaring tilsier at forutsigbare rammevilkår også er viktig når det gjelder valg av lokaliseringsland, selv om dette ikke i seg selv verken er et tilstrekkelig eller et nødvendig vilkår for at Norge skal beholde og tiltrekke seg lønnsom næringsvirksomhet. Stabilitet i form av en jevn og balansert økonomisk utvikling er imidlertid viktig for verdiskapingen, og er derfor et mål i politikkutformingen. Forutsigbarhet i skatte- og avgiftssystemet er av særlig betydning for verdiskapingen kombinert med regjeringens mer enn 20 mrd. kroner i skattelettelser.

En ansvarlig økonomisk politikk

For regjeringen har ansvarlighet i den økonomiske politikken vært en nøkkel til å snu den negative trenden i norsk industri i 2002 og 2003. Mer moderate lønnsoppgjør og stram offentlig budsjettstyring har sammen med en internasjonal lavkonjunktur og rimelig import gitt lavt inflasjonspress og dermed grunnlag for å holde rentene lave med påfølgende reduksjon i verdien av norske kroner. Renten ligger nå på lave 1,75 pst., mens valutakursen ligger på 8,35 kroner/euro eller 6,86 kroner/USD. 1 Norsk konkurranseutsatt industri er dermed godt rustet til å utnytte den internasjonale oppgangskonjunkturen vi nå ser.

Oljeøkonomier som den norske kan ofte ha sterkere vekst i offentlige utgifter enn andre. Under Samarbeidsregjeringen har imidlertid veksten i offentlige utgifter vært på linje med veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP). Anslagene for neste år tyder på at veksten i offentlige utgifter blir lavere enn veksten i BNP.

Fra 1994 til 2003 var årlig timelønnsvekst i industrien 4,9 pst. i Norge, mens den var 3,7 pst. for våre handelspartnere. Samtidig var produktivitetsutviklingen i norsk industri svakere enn hos handelspartnerne. Gjennom årets lønnsoppgjør kan gapet mellom Norge og handelspartnerne ha blitt noe redusert. Selv om lave timelønnskostnader ikke vil kunne bli noe konkurransefortrinn for norsk industri, er det viktig at vi ikke priser oss ut av markedet innenfor de bransjer der vi i dag er konkurransedyktige. Særlig viktig er det å dempe lønnspresset fra skjermet sektor mot konkurranseutsatt som følge av høy etterspørsel innenlands.

Lavere skatter og avgifter

Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på at skattesystemet utformes slik at det i minst mulig grad virker negativt inn på verdiskapingen, dvs. at det vrir ressursbruken så lite som mulig. De fleste skatte- og avgiftslettelser har en positiv effekt på verdiskapingen ved at de gir en bedre ressurs­utnyttelse samlet sett. Globaliseringen legger også begrensninger både på det samlede nivået på skatter og avgifter og på utformingen av skattesystemet. Frie kapitalbevegelser og økende mobilitet av arbeidskraft internasjonalt innebærer at det samlede skattetrykket bør ligge om lag på linje med nivået i våre viktigste konkurrentland. De samlede skatte- og avgiftslettelser fra Samarbeidsregjeringens tiltredelse til og med forslag til statsbudsjett for 2005 utgjør over 20 mrd. kroner. De skatte- og avgiftslettelsene som så langt er vedtatt, har i stor grad vært rettet mot næringslivet. Skatte- og avgiftslettelsene innebærer at næringslivet beholder mer av egen inntekt og bidrar på denne måten til økt kapital for vekst og verdiskaping.

Arbeidskraften – vår viktigste ressurs

Arbeidskraften er den viktigste ressursen for norsk næringsliv. Regjeringen legger stor vekt på tiltak som bidrar til høy yrkesdeltakelse. Det er viktig at rammevilkårene er slik at eldre og andre som kan falle utenfor arbeidsstyrken, har incentiver og muligheter til å forbli yrkesaktive. Økt mangfold kan også bidra til økt verdiskaping. Dette er grunnlaget for initiativet som tar sikte på å øke andelen kvinner i styrene i norske allmennaksjeselskaper.

Globaliseringens krav til fleksible og innovative bedrifter krever fleksibilitet og større grad av mobilitet på arbeidsmarkedet. Den økte betydningen av kompetanse i arbeidsstyrken skyldes bl.a. den teknologiske utviklingen og økt omstillingstakt. Høy og relevant kompetanse gir seg uttrykk i høyere produktivitetsnivå og høyere lønnsevne.

Kvalitetsreformen i høyere utdanning vil bringe studentene raskere ut i arbeidslivet og sikre større samsvar mellom studentenes valg av utdanning og arbeidslivets behov. Kompetansereformen har som målsetting å gi den enkelte voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving. Reformen er basert på individets, arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse.

I dag kan forskjeller i ansettelses- og arbeidsvilkårene mellom privat og offentlig sektor vanskeliggjøre overgang fra den ene sektoren til den andre. Det er derfor viktig å legge til rette for økt mobilitet mellom offentlig og privat virksomhet.

Forenkling for næringslivet og bedre konsekvensutredninger

Dårlig tilpasset regelverk og omfattende krav til rapportering skaper unødig merarbeid, hemmer produktiviteten i næringslivet og gjør det vanskelig å nå de egentlige målene med reguleringen. Noe tilsvarende gjelder når kvaliteten på offentlige tjenester svikter. I enkelte tilfeller vil den samlede kostnaden ved reguleringene være større enn nytten. I så fall bør reguleringene endres eller avvik­les. Forenklingsarbeidet er en næringspolitisk hovedsak for regjeringen. Målet er at norsk regelverk skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve og fremstå som et fortrinn for bedrifter lokalisert i Norge.

Et viktig forenklingstiltak er å legge til rette for elektronisk innrapportering av ulike skjema, oppgaver m.v. fra næringsdrivende til offentlige etater. Regjeringen igangsatte derfor i 2004 Altinn som en felles elektronisk innrapporteringskanal, i første omgang med innrapportering til Brønnøysund­registrene, Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Konkurransetilsynet. I budsjettforslaget for 2005 foreslår regjeringen en økt satsing på Altinn-løsningen med om lag 30 mill. kroner for å styrke videreutviklingen av tjenesten og til å innføre elektronisk signatur (PKI) i Altinn. Dette vil medføre at flere offentlige etater kan knytte seg til løsningen og at et større antall innrapporteringer kan skje fullverdig elektronisk og sikkert via Altinn. Gevinstene ved dette forenklingstiltaket vil være betydelige for næringslivet og det offentlige.

Et moderne virkemiddelapparat

Innovasjon Norge har fra 1. januar 2004 tatt over virksomheten til Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfond (SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige mulig­heter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Opprettelsen av Innovasjon Norge er et ledd i moderniseringen av virkemiddelapparatet med økt fokus på innovasjon, internasjonalisering og nyskaping – å gi lokale ideer globale muligheter.

Innovasjon Norges satsing på innovasjons­prosjekter og -programmer foreslås reelt styrket i 2005, i forhold til budsjettforslaget for 2004.

Bedret infrastruktur

Store avstander og utfordrende topografi gjør at utbygging av infrastruktur som vei, jernbane, fly- og sjøtransport står sentralt i norsk næringspolitikk. Transportkostnader er en ikke ubetydelig komponent på utgiftssiden i norske bedrifters regnskaper. For norske bedrifter utgjør transportkostnadene 6 pst. av kostnadene mens det tilsvarende gjennomsnittet i EU er 3 pst.

I Nasjonal transportplan 2006–2015 er samfunnsøkonomisk viktige prosjekter som stamveinettet og kollektivtilbudet i sentrale strøk gitt høyere prioritet enn tidligere. Det åpnes også for økt bruk av konkurranse for å få mer og bedre transport for pengene. Årlig skal det bevilges 12,25 mrd. kroner til utbygging, drift og vedlikehold av vei. Det arbeides også med flere prosjekter med bruk av konkurranse ved statlige kjøp av persontransporttjenester med tog.

Elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur med god kapasitet reduserer avstandsulemper og bidrar til effektivisering og verdiskaping. Andelen bedrifter tilknyttet bredbånd steg fra om lag 15 pst. i august 2003 til 35 pst. i august 2004. De regionale forskjellene var imidlertid store.

Utnyttelse av elektronisk infrastruktur krever i enkelte tilfeller elektronisk signatur og elektronisk identifikasjon. Regjeringens arbeid for å gjøre elektronisk signatur tilgjengelig for forvaltningen, bedrifter og befolkningen på en enkel og rimelig måte vil bidra til næringsutvikling både direkte og indirekte.

Energi- og miljøpolitikk for bærekraftig verdiskaping

Energi- og miljøpolitikk danner viktige ramme­betingelser for store deler av næringslivet. Energi er også en av de mest betydningsfulle næringer i Norge gjennom olje- og gassektoren, vannkraftproduksjonen, leverandører av varer og tjenester knyttet til olje, gass og vannkraft samt offshoreindustri.

Regjeringen har gitt konsesjon til utbygging av 1,4 TWh vannkraft. I tillegg satses det betydelig på vindkraft og på utvikling av gasskraft med CO2-håndtering. Ikke siden 1. konse­sjons­runde i 1965 har man gjort så mange blokker tilgjengelige for leting i umodne områder som i 18. konse­sjons­runde, og Snøhvit-utbyggingen representerer første steg ut i Barentshavet for norsk olje- og gassindustri.

I Revidert nasjonalbudsjett presenterte regjeringen justeringer i petroleumsskattesystemet som fremmes i statsbudsjettet for 2005. Forslagene vil gi større sikkerhet for nye aktører, bedre lønnsomheten av investeringer bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning, og forenkle omsetningen av andeler på sokkelen.

For å styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen foreslo regjeringen videre å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2004.

Regjeringen har en aktiv miljøpolitikk samtidig med at den samarbeider nært med næringslivet i utformingen av de konkrete virkemidlene. Avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindu­striens landsforening om et kvotesystem for klimagasser i perioden 2005–07 er et aktuelt eksempel. Så lenge bedriftene sikres like konkurransevilkår, vil strenge krav til miljø ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

2 Hovedprioriteringer på Nærings- og handels­departementets politikkområder

2.1 Sentrale mål i næringspolitikken – omstilling og innovasjon

Grunnlaget for innovasjonspolitikken

Det overordnede målet for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Verdiskaping skjer i hver enkelt av landets bedrifter når det de produserer, har større verdi enn hva det koster å frembringe produktene. Skal vi oppnå høy verdiskaping er det derfor avgjørende at de ressursene vi har, anvendes i næringer og av virksomheter som har god lønnsomhet. Det har vi når vårt næringsliv effektivt produserer varer og tjenester som det er god etterspørsel etter, enten det er på hjemmemarkedet eller på det internasjonale markedet.

Internasjonale økonomiske forhold og rammebetingelser endrer seg raskt. For å opprettholde eller øke verdiskapingen når verden rundt oss endrer seg er det derfor nødvendig med omstilling.

Omstilling kan være en nødvendig reaksjon på ytre endring, men består også i at en bedrift eller et næringsmiljø aktivt foretar endringer som fremmer deres konkurranseevne. Slik aktiv omstilling er ofte forbundet med innovasjon, men innovasjon kan også være et svar på ytre krav til omstilling. Det er også en glidende overgang mellom hva som kan betraktes som ordinær effektivisering og markedsbearbeiding og hva som kan betraktes som innovasjon.

Både for samfunnet og for enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser. Slik sett er innovasjonsevnen en sentral del av omstillingsevnen i økonomien. Videre er en betydelig del av den velstandsutviklingen vi har sett i moderne tid basert på frembringelsen av nye produksjonsprosesser og produkter som det har vist seg å være etterspørsel etter. Å legge til rette for innovasjon er derfor nært knyttet til det å legge til rette for verdiskaping.

Også enkle, små tilpasninger i produksjonen som alle synes det er en god idé å gjennomføre, kan være innovasjon. For andre typer innovasjon kan det imidlertid dreie seg om omfattende inve­steringer i nye produkter, tjenester eller prosesser der usikkerheten om hvorvidt investeringen vil vise seg å være lønnsom er betydelig. I den grad markedene for produkter og tjenester som leveres i dag fungerer mer effektivt enn markedene for fremtidige leveranser er det enklere å vite hvilke virksomheter som ikke er lønnsomme i dag, enn å identifisere prosjekter som vil bli lønnsomme hvis de gjennomføres. Dette kan tilsi at visse typer innovasjon er en spesielt utfordrende form for omstilling.

Med bakgrunn i disse forholdene er det grunnlag for å rette spesiell oppmerksomhet mot innovasjon som en del av næringspolitikken. Det ligger selvfølgelig ikke i dette at næringspolitikken skal fremme alle mulige nyskapinger eller endrede produksjonsprosesser, uavhengig av hvorvidt disse er lønnsomme eller ikke. Næringspolitikken bør derimot – i tråd med dens hovedmål om å fremme verdiskapingen – utformes med sikte på å fremme lønnsom innovasjon.

Sentrale faktorer for innovasjon

Omstilling og innovasjon er prosesser som kan læres og som aktørene i økonomien kan være mer eller mindre dyktige til å gjennomføre. Dermed kan innovasjonsevnen i økonomien avhenge av i hvilken grad bedrifter og arbeidstakere er vant til å forbedre seg. Bedrifter som virker i markeder med sterk konkurranse må som regel leve med kontinuerlig omstilling, og må dermed også opparbeide seg omstillingsevne. Slik sett er virksom konkurranse i norske markeder og åpenhet overfor internasjonal konkurranse med på å sørge for omstillings- og innovasjonsevne i norsk økonomi.

En del av samfunnets ressurser avsettes til investeringer i forskning og utvikling (FoU). En del av disse investeringene står næringslivet selv for ut fra et mål om å oppnå fremtidig verdiskaping i det enkelte foretak. En sentral målsetting med forskningsinvesteringene er å sikre den samlede fremtidige evnen til verdiskaping i Norge. For at investeringene i FoU faktisk skal føre til økt verdiskaping på sikt må resultatene og den nye kunnskapen anvendes i verdiskapende virksomhet. Dette krever samarbeid og mobilitet mellom forsk­ningsinstitusjonene og næringslivet. Bedriftenes evne til å ta i bruk forskningsresultater avhenger også av utdanningen til arbeidsstokken, slik at utdanningspolitikken er av betydning for hvorvidt en forskningssatsing vil øke verdiskapingen.

De aller fleste forskningsresultater og innovasjoner vil bli utviklet utenfor Norge. Det er heller ikke åpenbart at alle internasjonale nyvinninger vil komme til anvendelse i norsk økonomi, selv når dette kunne være lønnsomt. Gjennom etablering av nye virksomheter på tvers av landegrensene og gjennom handel med utlandet kanaliseres ny kunnskap inn i økonomien. Dette er således i seg selv en viktig mekanisme for å fremme innovasjon. Også ved å delta i internasjonale forskningsprogrammer kan et lite land som Norge få tilgang til den store mengden av kunnskap som er akkumulert i den internasjonale forskningsverden. For å kunne nyttiggjøre seg internasjonale nyvinninger, må man imidlertid selv ha god kompetanse på de feltene der nyvinningene kommer. Dette henger sammen med økonomiens teknologiske absorberingsevne, og tilsier at både handels-, forsknings- og utdanningspolitikken er av betydning for hvorvidt internasjonale nyvinninger kan tas i bruk i norsk næringsliv.

Med næringsstøtte menes offentlige tiltak som gir en bedrift eller en gruppe av bedrifter særskilte økonomiske fordeler. Støttetiltak kan i enkelte tilfeller begrunnes med ulike former for markedssvikt eller at myndighetene har andre mål enn den enkelte bedrift for bedriftenes aktivitet. Støtten kan ta mange former, som for eksempel rene tilskudd, lån eller garantier til gunstige vilkår, tjenester som det offentlige ikke tar fullt betalt for, moderate krav til avkastning på statlig aksjekapital og lempelige skatte- og avgiftsregler. Det overordnede målet for bruk av næringsstøtte i innovasjonspolitikken bør være høyest mulig verdiskaping i økonomien. For å oppnå dette må støtten rettes inn mot forhold den enkelte bedrift eller næringslivet som helhet ikke kan ventes å løse selv, og utformingen av støtten må i minst mulig grad endre andre forhold i økonomien enn dem støtten er rettet mot.

De fleste former for næringsstøtte vil imidlertid påvirke konkurransen mellom bedrifter og dermed også ressursbruken i økonomien. Samtidig er det realøkonomiske kostnader knyttet til å finansiere næringsstøtten på grunn av verdiskapingstapet forbundet med skattlegging. Dersom virkemidlene ikke utformes på en god måte, eller næringer støttes på feilaktig grunnlag, vil politikken lett kunne hemme lønnsomme omstillinger, forverre landets samlede konkurranseevne og bidra til sløsing med samfunnets ressurser. Skal politikken fungere etter hensikten kreves derfor god informasjon og styring, for eksempel i form av klare og etterprøvbare målsetninger.

Både konkurransepolitikken, handelspolitikken, forsknings- og utdanningspolitikken og utformingen av næringsstøtte har altså betydning for innovasjonsevnen i økonomien. Dessuten vil innovasjonsevnen påvirkes av andre politikkområder som tidligere ikke alltid ble betraktet som en del av næringspolitikken. Infrastrukturen knyttet til informasjonsteknologi gir muligheter for kommunikasjon og tilgang til ny kunnskap, mens den fysiske infrastrukturen i form av vei- og banenett m.v. gir muligheter til å bringe produkter ut på et bredere marked til lavere kostnader. Sosiale og økonomiske sikkerhetsnett reduserer på den ene siden risikoen for at man som entreprenør blir stående helt på bar bakke dersom det går galt, men kan på den annen side svekke incentivene til å gjøre en innsats for å sikre seg et økonomisk fundament. Skattesystemet bør utformes slik at man bringer inn det nødvendige omfanget av skatteinntekter uten at det går unødig på bekostning av verdiskapingen i samfunnet.

Det er således klart at innovasjonsevnen i økonomien berøres av en rekke politikkområder. Dette taler for at innovasjonspolitikken også bør omfatte et bredt sett av områder.

Innovasjoner realiseres ofte i et samspill mellom ulike aktører i næringslivet og i forsknings- og utdanningsinstitusjoner og offentlig sektor for øvrig. I arbeidet med de generelle rammebetingelsene og utformingen av virkemidlene er det derfor behov for nokså detaljert kunnskap om hvordan innovasjoner frembringes og hvilke forhold som eventuelt hindrer lønnsom innovasjon. Dette taler for et nært samarbeid mellom myndigheter, forsk­nings- og utdanningssektoren og næringslivet, både nasjonalt og lokalt, i utformingen av innovasjonspolitikken. Denne typen samarbeid kan imidlertid også by på flere viktige utfordringer, som for eksempel å unngå at det blir arena for å fremme særinteresser eller fører til sementering av ulønnsom virksomhet.

Beslutninger som påvirker innovasjonsevnen til ulike aktører fattes både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er en utford­ring i innovasjonspolitikken å klargjøre forholdet mellom de ulike beslutningsnivåer og hvorvidt det bør gjøres endringer i disse for å sikre en god organisering av innovasjonsarbeidet slik at alle disse hensynene blir ivaretatt.

Økt innovasjon for å øke innovasjonsevnen

Flere indikatorer tyder på at vi har relativt lav grad av innovasjon i norsk økonomi sammenlignet med andre relevante land. Samtidig er det slik at den fremtidige innovasjonsevnen i økonomien avhenger av hvor innovative vi er i dag. Det er flere årsaker til dette.

En viktig del av innovasjonsprosessen er kommersialisering av nye produkter og ideer. Kommersialiseringskompetanse er gjerne erfaringsbasert og vil ofte innebære en tverrfaglig tilnærming. Fagkunnskap om varen eller tjenesten må kombineres med kunnskap om bl.a. markedsføring, økonomistyring og etablering av relasjoner til kunder og leverandører. Det er dette som gjør at kommersialisering av nye produkter er krevende, enten det skjer innenfor rammen av en eksisterende bedrift eller ved etablering av en ny.

At kommersialiseringskompetanse er erfaringsbasert peker i retning av at det er mulig å havne i en ond sirkel; hvis få virksomheter arbeider med kommersialisering av nye produkter og ideer er det få arbeidsplasser der det er mulig å opparbeide seg kommersialiseringskompetanse, hvilket igjen kan gi en lav tilbøyelighet til å kommersialisere. En slik ond sirkel er et kollektivt problem som enkeltforetak og enkeltnæringer ikke nødvendigvis kan løse. Det er derfor grunnlag for å rette innovasjonspolitikken inn mot økt kommersialisering og utforme virkemidler som kan øke kommersialiseringskompetansen i økonomien.

Et tilsvarende problem kan oppstå i forbindelse med andre prosesser som er relevante for innovasjon. For eksempel kan oppstart og drift av visse typer bedrifter kreve at ledelsen har erfaring fra denne typen bedrifter. Vellykket internasjonalisering av selskaper kan kreve at ledelsen har deltatt i internasjonalisering før. Dermed kan det være grunnlag for å rette innovasjonspolitikken også mot økt oppstart og internasjonalisering av selskaper. Det er imidlertid en betydelig utfordring å finne frem til en slik politikk som ikke favoriserer visse bedrifter, skaper grunnlag for omfattende lobbyvirksomhet og investeringer i lite lønnsomme prosjekter.

Overføring av erfaringer og kunnskap mellom aktører i et innovasjonssystem vil i mange tilfeller kreve geografisk og sosial nærhet. Innovasjons­evnen i økonomien kan dermed avhenge av aktørenes mulighet til å samhandle innenfor et avgrenset geografisk område.

Innovasjon vil innebære risiko både for dem som investerer tid og for dem som investerer penger. Holdninger til mennesker som har mislykkede investeringer bak seg vil påvirke i hvilken grad andre blir oppmuntret til å gjøre seriøse satsinger. Slike holdninger kan påvirkes gjennom formelle forhold som for eksempel regelverk knyttet til etablering og avvikling av foretak. Utviklingen av utdanningstilbud innenfor entreprenørskap er et annet eksempel på tiltak som både kan bidra til økt verdsetting av at noen prøver ut nye løsninger og forbedre ferdighetene man trenger i slik arbeid. Myndighetene har således en rolle å spille når det gjelder å sikre regelverk og utdanningstilbud som fremmer innovasjonsevnen i norsk økonomi.

Det tar lang tid å endre holdninger og erfaringsgrunnlag i økonomien. Det er imidlertid grunn til å tro at vi kan fremme vår innovasjonsevne ved at alle berørte aktører både i offentlig og privat sektor øker sin bevissthet om og forståelse av innovasjon. Økt bevisstgjøring omkring innovasjon er derfor en viktig del av den nåværende innovasjonspolitikken.

2.2 Regjeringens innovasjonssatsing

Regjeringen la 23. oktober 2003 frem «Fra idé til verdi – Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk». Dokumentet tar utgangspunkt i en visjon om at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. Følgelig dekker planen et bredt spekter av politikkområder, og den trekker opp mål og prinsipper for hvordan visjonen kan nås. Planen gir ikke alle svarene, men danner et ramme­verk for regjeringens videre arbeid med å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk, noe som vil være en langsiktig og krevende oppgave.

Utgangspunktet er at økt innovasjon i næringslivet er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping, arbeid og velferd. Det fordrer fokus på betingelsene for innovasjon på mange politikkområder, sammenhengen og samspillet mellom mange aktører. Regjeringens arbeid på dette feltet har derfor et bredt perspektiv.

Planen peker ut fem sentrale fokusområder:

  1. Rammebetingelser for næringslivet

  2. Kunnskap og kompetanse

  3. Forskning, utvikling og kommersialisering

  4. Entreprenørskap – oppstart av ny virksomhet

  5. Elektronisk og fysisk infrastruktur

For hvert fokusområde angir planen konkrete mål og tiltak. De kortsiktige tiltakene er allerede gjennomført, mens det arbeides videre med de mer langsiktige. Innenfor området generelle ramme­betingelser har regjeringen bl.a. lagt frem forslag til ny konkurranselov, gjennomført endringer i skatte- og avgiftsopplegget som legger til rette for at private i større grad kan konkurrere på like vilkår om kommunale anskaffelser, og etablert Altinn som felles internettløsning for elektronisk innrapportering fra næringslivet til det offentlige. Når det gjelder de andre fokusområdene, nevnes nedenfor som eksempel noen hovedpunkter under fokus­området «Entreprenørskap». 2

På entreprenørskapsområdet har regjeringen lagt frem en nasjonal strategi for entreprenørskap i utdanning. Et annet viktig grep som er gjort er etableringen av Innovasjon Norge, som samordner virkemidlene i fire tidligere institusjoner og utgjør en felles brukerfront til virkemiddelapparatet både i Norge og utlandet.

En viktig forutsetning for at ny virksomhet skal etableres er at det er tilgang til kapital. Selv om det er kapital nok i Norge er det ikke gitt at kapitalen kanaliseres tilfredsstillende til alle deler av kapitalmarkedet. Spesielt gjelder dette markedet for unoterte aksjer (private equity). Dette markedet er preget av svakt utbygd infrastruktur i form av forvaltere av såkorn- og venturekapital. Spesielt synes det å være et manglende tilbud av såkornkapital. Regjeringen legger derfor opp til at staten gjennom samfinansiering med private investorer etablerer nye såkornfond. Målsettingen er å etablere fire nye distriktsbaserte såkornfond samt tre nye landsdekkende såkornfond lokalisert til universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim.

Innovasjon i næringslivet er avhengig av utviklingen på mange ulike politikkområder og betingelsene for innovasjon avhenger derfor av målrettet, koordinert tilrettelegging og samarbeid på tvers av sektorene. For å sikre en koordinert og tverr­departemental oppfølging av planen, er det nedsatt et eget regjeringsutvalg. Regjeringens innovasjonsutvalg består av ni statsråder og blir ledet av nærings- og handelsministeren. Regjeringens innovasjonsutvalg fungerer som styringsgruppe for oppfølgingen og bidrar til koordinering av innovasjonsrelaterte saker på tvers av departementene.

I tillegg til arbeidet i departementene med å gjennomføre tiltakene i planen har fokus i første fase av oppfølgingen vært å mobilisere for innovasjon i næringslivet og å utvikle samarbeidet mellom næringslivet, virkemiddelapparatet og kunnskapsinstitusjonene sentralt og regionalt. Denne utadrettede satsingen har fått navnet «Innovasjon 2010». I denne sammenheng har det bl.a. blitt igangsatt arbeid med en rekke prosjekter knyttet til ulike utfordringer og muligheter for økt innovasjon, i hele landet. Prosjektene har som formål å utvikle kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken, skape økt engasjement for innovasjon og bidra direkte til å fremme innovasjon. Prosjektene er knyttet til hvert sitt departement, men vil så langt mulig være forankret og drevet regionalt av aktører i næringsliv, kunnskapsmiljøer og virkemiddelapparatet.

De offentlige virkemidlene i Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA er viktige aktører og bidragsytere i regjeringens satsing på innovasjon i næringslivet. Innovasjon Norge har bl.a. til hensikt å bidra til å korrigere for markeds- og systemsvikt gjennom finansiering, kompetanse­heving og nettverksaktiviteter. Innovasjon Norge vil prioritere prosjekter og bedrifter i tidlig fase. I tillegg er intraprenørskap og knoppskyting i store bedrifter viktig. Norges forskningsråd bidrar gjennom en rekke av sine virkemidler. Det gjelder spesielt brukerstyrte forskningsprogrammer, SkatteFUNN og direkte innovasjonstiltak. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA er vesentlig i dette arbeidet.

2.3 Forskning og utvikling (FoU)

Til grunn for Sem-erklæringen ligger det en visjon om at Norge trenger et livskraftig og nyskapende næringsliv som kan være med på å legge grunn­laget for en bærekraftig utvikling i hele samfunnet. I Sem-erklæringen påpekes også behovet for en styrket satsing på utdanning, økt kunnskapsover­føring mellom universiteter og næringsliv, en stimu­lering av næringslivets FoU-innsats og en reduksjon av skatter og avgifter som kan hemme nyskaping og svekke bedriftenes konkurranseevne.

Det overordnede målet med arbeidet og inve­steringene i FoU er å bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Innsatsen på dette feltet bør ha et helhetlig perspektiv på innovasjons- og nyskapings­politikken for næringslivet. Videre er det et mål å tilrettelegge for økt internasjonal kunnskaps- og teknologiutveksling og sørge for at utdanning og kompetanseoppbygging bidrar til at næringslivet får den kunnskap og kompetanse det har behov for. Med den næringsstrukturen Norge har i dag taler dette for at norsk næringsliv må øke kunnskapsinnholdet i varer og tjenester for å kunne være konkurransedyktig internasjonalt.

Innovasjon er en viktig drivkraft bak nærings­livets konkurranseevne og lønnsomhet, og er en forutsetning for verdiskaping. Næringsrettet FoU er et hovedelement i en velfungerende innovasjonspolitikk. Det vil være en prioritert oppgave å sørge for at de investeringene som gjøres i forskning vil kunne resultere i kommersiell virksomhet. De nye Technology Transfer Offices og såkornfondene som legges til de største universitetsbyene, er her sentrale virkemidler.

I perioden 1999 til 2002 har samlede norske FoU-utgifter økt med 5,1 mrd. kroner. I perioden etter 2002 har det vært en sterk vekst i offentlige FoU-bevilgninger over statsbudsjettet. Under Samarbeidsregjeringen har bevilgningene økt med 2,8 mrd. I hele perioden etter forrige forskningsmelding er bevilgningene økt med drøyt 4,3 mrd. kroner. Oppbyggingen av Forskningsfondet har vært viktig for denne økningen i offentlige midler. Fondet utgjør nå 36 mrd. kroner. Sammen med SkatteFUNN-ordningen utgjør dette et betydelig løft for norsk forskning, og da særlig næringsrettet. Det er et mål at investeringene på sikt skal resultere i et mer kunnskapsbasert, internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.

Regjeringen vil sikre norske forskningsmiljøer og bedrifter fortsatt deltakelse i internasjonale forsknings- og teknologiprogrammer, f.eks. EUs rammeprogram for forskning og teknologi, European Space Agency, Eureka etc.

SkatteFUNN har vist seg som en etterspurt ordning for stimulans av økt FoU i næringslivet. Regjeringen har iverksatt en evaluering av SkatteFUNN som skal omfatte virksomheten fra 2002 t.o.m. 2006. Inntil evalueringsrapporten er klar vil regjeringen opprettholde SkatteFUNN i sin nåvær­ende form. Regjeringen vil legge frem en ny forsk­ningsmelding våren 2005. Behovet for å utvikle et mer forskningsintensivt næringsliv vil stå sentralt i den nye forskningsmeldingen. Det har vært en positiv utvikling i næringslivets FoU-innsats de siste årene (med unntak av 2002). Næringslivet står nå for første gang for mer enn 50 pst. av FoU-ressursene, men Norge ligger likevel et godt stykke bak de land vi samarbeider og konkurrerer med. Sentrale temaer i arbeidet med meldingen vil være knyttet til ambisjonsnivå og vekstmål, internasjonalisering, innovasjon/forskning i og for næringslivet og utvikling av en politikk for instituttsektoren.

2.4 Forenkling for næringslivet

Regjeringens arbeid for modernisering og forenkling overfor næringslivet blir samordnet gjennom handlingsplanen «Et enklere Norge – Forenkling og tilrettelegging for næringslivet». Formålet med arbeidet er å redusere de administrative byrdene for næringslivet for dermed å legge til rette for størst mulig verdiskaping. Handlingsplanen ble lagt frem i oktober 2002. Det legges frem årlige tilstandsrapporter, den neste kommer i oktober 2004.

Det er blitt stadig større fokus på og aksept for behovet for forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Et godt utformet regelverk og gode offentlige tjenester bidrar til forutsigbare og gode rammebetingelser og vil dermed også fremme entreprenørskap og innovasjon ved at bedriftene kan bruke mer tid på produksjon og utvikling.

Å sørge for at nytt regelverk blir av best mulig kvalitet og at konsekvensene for næringslivet blir vurdert i forkant av innføringen av nytt regelverk og andre ordninger, vil gi store gevinster på lang sikt. Dette er derfor ett av regjeringens satsingsområder.

I forenklingsarbeidet er det behov for et tett samarbeid med næringsliv og næringsorganisasjoner. Regjeringen har derfor etablert et rådgivende kontaktforum for forenkling overfor næringslivet. Her deltar de fleste næringsorganisasjonene i halvårlige møter.

IT i offentlig forvaltning er et viktig verktøy i moderniserings- og forenklingsarbeidet. Bruken av IT er sterkt økende og det er avgjørende at også hensynet til næringslivet som bruker vurderes slik at de nye arbeidsmetodene blir effektiviserende for alle parter. En bevisst statlig IT-politikk er særlig viktig i arbeidet med overgangen til elektronisk innrapportering. Det er her det største potensialet til lettelser i skjemabelastningen ligger, og dette er et prioritert område. Det sentrale her er Altinn-løsningen som ble satt i full drift fra mai 2004. Siden oppstarten har mer enn 1,7 mill. skjema gått via Altinn. Bruken av Altinn forventes å gi betydelige lettelser for brukerne. Videre er det avgjørende å få samordnede systemer for elektronisk innrapportering. Derfor skal alle systemene bygge på felles datadefinisjoner som utvikles i Oppgave­registeret. Parallelt med dette pågår arbeidet med å få innført og tatt i bruk elektroniske signaturer, noe som er viktig for å få utnyttet mulighetene ved elektronisk kommunikasjon. Elektronisk signatur forventes å være på plass i løpet av 2005.

Regjeringens strategi for forenkling for næringslivet har fem hovedområder:

1. Et lett tilgjengelig regelverk

Det er behov for å forenkle eksisterende reguleringer og redusere reguleringsmengden. Den omfattende revideringen av HMS-regelverket som pågår i de ulike HMS-etatene er et godt eksempel på arbeid som vil forbedre strukturen sett fra et brukerperspektiv.

2. Bedre beslutningsgrunnlag for offentlige tiltak, reformer og regelverk

Orakel-gruppen er opprettet i Nærings- og handelsdepartementet, med målsetting å bidra til bedre utredning av næringslivskonsekvenser av forslag til nye tiltak, regelverk osv. Hensikten er å komme etterpåklokskapen i forkjøpet. Orakel tilbyr rådgivning og bistand i arbeidet med å kartlegge konsekvensene av offentlige tiltak for etablering og drift av næringsvirksomhet. Dette er et langsiktig arbeid hvor kompetanseoppbygging og informasjon er viktig og utvikling av metoder/verktøy er sentralt.

3. Reduksjon av næringslivets byrder knyttet til innrapporteringsplikter

Arbeidet med å redusere næringslivets byrder knyttet til skjema og andre innrapporteringsplikter er et prioritert område for regjeringen. Målsettingen er at ingen offentlig etat skal be om andre opplysninger enn dem de faktisk har bruk for. Bedriftene skal ikke måtte gi samme opplysning flere enn én gang, og det skal være et rimelig forhold mellom den nytte som det offentlige har av rapporteringen og den byrden som pålegges bedriftene. For å oppnå målsettingen er Brønnøysundregist­renes arbeid sentralt. Tall fra Oppgaveregisteret viser at gjennomsnittlig skjemabelastning blir stadig mindre, selv om det er potensial for videre forenkling – særlig ved overgang til elektronisk innrapportering. En del av de næringsdrivendes innrapporteringsplikter er relatert til statistikk som skal innrapporteres til Statistisk Sentralbyrå, og en god del av disse skriver seg igjen fra EU-krav. Nærings- og handelsdepartemetnet har derfor gitt innspill til EU om forenklinger av EUs krav til innrapportering av statistikk.

4. Bedre regelverk på enkeltområder

En hel rekke regelverk berører i større eller mindre grad næringslivet, og det er avgjørende at disse vurderes og forbedres i størst mulig grad.

5. En næringsvennlig offentlig sektor

Det er vesentlig med en helhetlig tilnærming til forenklings- og tilrette­leggingsarbeidet. Regjeringens visjon er en offentlig sektor der næringslivet opplever forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk. Bruk av IT i forvaltningen er sentralt i denne sammenheng.

Ny metode for måling av resultater i forenklingsarbeidet

I Norge har man tidligere ikke hatt mulighet til å dokumentere på en god måte om næringslivet faktisk bruker mindre tid på å følge regelverket som følge av de forenklinger som er gjort. Regjeringen har derfor startet et prosjekt med bruk av en ny metode som skal måle næringslivets kostnader forbundet med de mest belastende regelverkene. Resultatene skal brukes til å forenkle regelverket ytterligere. Dette er et felles nordisk prosjekt og det er utviklet en felles nordisk metode for målingene. I tillegg er det et europeisk samarbeid på området. Målingene vil gi detaljert informasjon om hvor mange som berøres av de ulike deler av regelverket, og kostnadene forbundet med kravene i regel­verket. I tillegg gir målingene grunnlag for å følge kostnadsutviklingen over tid. Målingene gir også grunnlag for internasjonale sammenligninger og å identifisere «Best Practice». En måling av merverdiavgiftsregelverket er nettopp avsluttet.

En næringsvennlig offentlig sektor

Næringslivet skal oppleve offentlig forvaltning som ryddig og ubyråkratisk. Bruk av IT i forvaltningen er sentralt i denne sammenheng. Narvik­telefonene og Bedin, som gir gratis informasjon til næringslivet og publikum om etablerer, bedrifts- og Europaspørsmål over henholdsvis telefon og internett, er et offentlig tilbud som forenkler tilgjengeligheten til informasjon om offentlige virkemidler og rammevilkår. Etableringen av Innovasjon Norge er et initiativ for å bedre samordningen mellom og effektiviteten til de næringsrettede offentlige virkemidlene.

2.5 Nedbygging av ikke-tollmessige handelshindringer

Norge er en liten, åpen økonomi, og vår velferd er avhengig av lave tollmessige, legale og administrative handelsbarrierer, slik at vi kan utnytte våre konkurransefortrinn og dermed øke verdiskapingen og velferden. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for oppfølgingen av EØS-avtalens målsetting om et godt fungerende indre marked inkludert fjerning av ikke-tollmessige handelshindre. En tilleggseffekt av arbeidet med handelsforenkling er at muligheten begrenses for å ha særnorske produktregler som kan virke hemmende på innovasjon.

Det er viktig å delta i arbeidet med å utvikle politikken og de ulike virkemidlene slik at EUs og deretter EØSs politikk for det indre marked, særlig på området fri bevegelse av varer og tjenester, samsvarer med norske interesser. For å oppnå dette deltar departementet i arbeid både på EØS- og EFTA-nivå og på Europakommisjonens nivå i tillegg til å søke påvirkning overfor Europarådet, Europaparlamentet og EUs medlemsland. På nasjonalt nivå har departementet et tett samarbeid med næringsliv og næringsorganisasjoner.

EØS-høring av nasjonale regler

Et stort hinder for fri bevegelse av varer over lande­grensene er at ulike stater vedtar nasjonale regler som strider mot EØS-avtalen. For å unngå dette deltar vi sammen med EUs medlemsstater i en ordning der forslag til regler om produkter og informasjonssamfunnstjenester skal sendes på høring til de øvrige EØS-statene i EFTA, Sveits og EUs medlemsstater. Nærings- og handelsdepartementet legger høsten 2005 frem for Stortinget et forslag til lov om ordningen.

Klarering av rettsakter som skal inkorporeres i EØS-avtalen

For ytterligere å forenkle handelen harmoniseres regelverk på en del områder innenfor EU. Nærings- og handelsdepartementet har et pådriveransvar for fortløpende å få fanget opp og vurdert forslag til rettsakter, og deretter å inkorporere relevante og akseptable rettsakter i EØS-avtalen vedlegg II som omhandler produkt- og testkrav til varer i en rekke sektorer. Så snart det relevante fagdepartement får kjennskap til at EU arbeider med et utkast til et regelverk, er det viktig å ha god kontakt med berørte myndigheter og næringsliv for å få klarlagt eventuelle konsekvenser av forslaget, og deretter ved behov forsøke å få endret forslaget slik at det blir i overensstemmelse med norske interesser. Det er i denne fasen det er størst mulighet til å påvirke innholdet i regelverket.

Standardisering

EU- og EØS-statene har gitt arbeidet med europeiske standarder en fremtredende rolle for å hindre handelsbarrierer ved at de ulike statene har ulike krav til for eksempel varer. Standarder er resultat av samarbeid mellom næringsliv og myndigheter som blir enige om bl.a. akseptabelt sikkerhetsnivå på varer som produseres. Også tjenester standardiseres i økende grad. Det er gevinster ved for eksempel å ha felles definisjoner og ramme­verk ved handel med tjenester som gjør det enklere for innkjøpere å spesifisere sine anbud og sammenligne de tilbud som kommer inn fra til­bydere både innenfor og utenfor landets grenser. Ved bl.a. å gi finansiell støtte til Standard Norge bidrar Nærings- og handelsdepartementet til at det i Norge er en infrastruktur som norsk næringsliv kan ta i bruk for å fremme sine interesser i det europeiske og internasjonale standardiserings­arbeidet.

Tekniske kontrollorganer

For å gjennomføre prinsippet i EØS-avtalen om fri bevegelse av varer må man ha tillit til at andre staters varer oppfyller de felles krav som er vedtatt i EU og inkorporert i EØS-avtalen. For å bidra til å opprettholde denne tilliten, kreves det ofte testing og vurdering av samsvar mellom regelverk og varer.

Det er produsentens eller importørens ansvar å sørge for at varene er testet og samsvarsvurdert. Myndighetene, det vil si fagdepartementene, utpeker tekniske kontrollorganer som er kompetente til å utføre slike tjenester. Utpekte kontrollorganer blir av Nærings- og handelsdepartementet meldt til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og deretter satt på Europakommisjonens liste over utpekte organer i EØS.

Akkreditering

Et ytterligere hjelpemiddel for å styrke tilliten til varer er akkreditering av testlaboratorier og sertifiseringsorganer (kontrollorganer). Akkreditering er en offentlig god­kjenning av virksom­heters kvalitets­systemer og kompetanse i henhold til inter­nasjonale standarder. Akkreditering fungerer som det øverste leddet i en kvalitets­kjede, og kan bidra til å øke kvaliteten på varer og tjenester og legge til rette for handel over landegrensene. Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediterings­ordningen.

SOLVIT – en rask og uformell måte å løse problemer på

Dersom bedrifter eller privatpersoner til tross for EØS-avtalen og virkemidlene nevnt ovenfor møter barrierer som har sitt utspring i offentlige reguleringer eller prosedyrer i det indre marked, har Europakommisjonen sammen med EU- og EØS-statene i EFTA, opprettet et internettbasert problemløsningsnettverk, SOLVIT. Problemer som meldes i nettverket løses raskt og uformelt. Nærings- og handelsdepartementet er SOLVIT-senteret i Norge. Euro Info Centre Øst fungerer som et første kontaktpunkt. Departementet er ellers avhengig av å få rask og god bistand fra eventuelle berørte fagdepartementer i konkrete saker.

Avtaler om gjensidig godkjenning med land utenfor EØS

Sammen med myndighetene i de øvrige EFTA EØS-statene fremforhandler Nærings- og handelsdepartementet avtaler om gjensidig godkjenning med tredjeland parallelt med EU. Formålet med avtalene er å utvide det indre marked for nærmere bestemte varekategorier parallelt med EU, slik at handel med de avtalte varekategoriene innen dette markedet blir enklere.

2.6 eNorge – Verdiskaping i næringslivet

Det nasjonale koordineringsansvaret for IT-politikken, slik den kommer til uttrykk i eNorge, over­føres til det nye Moderniseringsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet beholder imidlertid et hovedansvar for det første av de tre overordnede målene i eNorge 2005: Verdiskaping i næringslivet– utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og konkurransekraft i norsk næringsliv.

Nærings- og handelsdepartementet skal være en viktig partner i eNorge-arbeidet og en pådriver for at dette arbeidet blir tilstrekkelig orientert mot innovasjon og næringsutvikling.

eNorge tilstandsrapport for 2004 viser at Norge har et godt utgangspunkt for å utnytte teknologien til verdiskaping og effektivisering. Norge har en høy bruk og velutviklet infrastruktur for IT i forhold til andre land. Av totalbefolkningen over 13 år har 90 pst. tilgang til mobiltelefon og 78 pst. tilgang til Internett. 77 pst. har mulighet til å investere i tilgang til bredbånd, og andelen ventes å ha økt til 90 pst. i løpet av 2005. Befolkningen er avanserte brukere og fornyer og tar i bruk teknologi og nye tjenester i raskt tempo. Regelverket er moderne og oppdatert til å gi gode rammevilkår både for brukere, entreprenører og etablert næringsliv.

Samtidig er det på mange områder potensial for forbedringer når det gjelder bruk av IT og IT-kunnskap. Kompetansen for å ta teknologien i bruk, bl.a. til innovasjon og omorganisering er ikke godt nok utbredt. Dette gjelder bl.a. for norske små og mellomstore bedrifter (SMB) som i mindre grad tilknytter seg bredbånd og bruker elektronisk forretningsdrift enn SMB i andre nordiske land gjør. Det er viktig at man i større grad omsetter infrastruktur og teknisk kunnskap til markedsinnovasjoner. Den internasjonale konkurransen vil ikke bli mindre, og våre viktigste næringer vil i tiden fremover kreve mer IT-kunnskap enn før. Videre viser tilstandsrapporten for eNorge at konkurransen kan skjerpes på flere markeder, bl.a. på markedene for elektronisk innhold, programvare og infrastruktur.

I 2005 vil Nærings- og handelsdepartementet rette særlig oppmerksomhet mot koblingen innovasjon og IT, og rammebetingelser for markedene for innhold, programvare og infrastruktur. I sam­arbeid med Moderniseringsdepartementet vil Nærings- og handelsdepartementet arbeide for løsninger innenfor IT-sikkerhet og elektroniske signaturer og videreutvikling av bredbåndspolitikken som vil komme norsk næringsliv til nytte. Spesiell oppmerksomhet vil bli rettet mot de utfordringer som SMB møter.

Innovasjon og IT

I 2005 skal innsatsen rettes slik at kompetansen til å ta i bruk IT på en god måte blir et viktig konkurransefortrinn. Kompetanse er også en viktig forutsetning for å oppnå gevinster ved bruk av IT, både kvalitative (organisasjonsmessige, nye og bedre tjenester), og kvantitative, i form av kostnads­besparinger og bedre utnyttelse av ressurser. Dette gjelder på alle nivå, men særlig i norsk næringsliv som møter store utfordringer og krav til omstilling og innovasjon, hvor anvendelse av IT står sentralt.

IKT-forskning av et solid omfang er en forutsetning for høyt nasjonalt kunnskapsnivå innenfor IT og for et næringsliv med høy IT-kompetanse, som igjen er nødvendig for at innovasjonsaktiviteten i Norge skal ha tilstrekkelig omfang for å sikre verdi­skapingen på sikt. Nærings- og handelsdepartementets strategi for IKT forskningen 2003–2004 er under fornyelse for en ny 2-års periode, og dette arbeidet inngår også i arbeidet med den nye forskningsmeldingen som regjeringen skal fremme våren 2005.

I oppfølgingen av St.meld. nr. 42 for 2003–2004 Status for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, vil det bli gjennomført samfunnsøkonomiske nytte/kostnadsanalyser av aktuelle scenarier som revitalisering og statlig nedsalg.

Rammebetingelser i markedene for elektronisk innhold

God tilgang til både private og offentlige data for kommersiell utnytting og videreforedling er viktig for å nå målsettinger om tjenestekvalitet og verdiskaping. IT-utviklingen gjør at data fremstilt for forvaltningsformål også er blitt en viktig kilde til verdi­skaping og innovasjon. Kjente eksempler er geografiske og meteorologiske data. For private innholds­produsenter er det en utfordring at de økonomiske rammebetingelsene for tradisjonelle og digitale produkter er forskjellige. Å etablere forutsigbare rammebetingelser på disse feltene er derfor en høy prioritet for Nærings- og handels­departementet og et sentralt element i oppfølgingen av regjeringens Strategi for elektronisk innhold 2002–2004.

2.7 Skipsfartspolitikk: Vilje til vekst

Regjeringen la frem St.meld. nr. 31 for 2003–2004 Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer, i vårsesjonen 2004. Meldingen slår fast at norsk skipsfart er en viktig del av norsk næringsliv og bidrar direkte og indirekte til verdiskapingen i Norge. Det norske maritime miljø er et av de mest komplette i verden med et vidt spekter av produkter og tjenester. Sektoren sysselsetter om lag 75 000 personer. Stortinget ga i sin behandling av meldingen tilslutning til regjeringens mål om å beholde og videreutvikle denne bransjen.

Gjennom fremleggelse av meldingen ønsker regjeringen å legge til rette for stabile og fremtidsrettede rammevilkår, samt beholde hovedkontorer og eierskap i Norge. Stortinget la i sin behandling av meldingen også vekt på dette.

Skipsfarten representerer en erfaring og en kompetanse som har betydning for resten av det maritime Norge. For at disse bedriftene også i fremtiden skal bidra til vekst og verdiskaping, er det viktig at norsk skipsfart fortsatt er forankret i Norge. Videre er det et mål å føre en politikk som gjør at Norge vil være en ledende maritim kunnskapsnasjon med leveranser av avanserte, innovative og lønnsomme produkter og tjenester med høyt kunnskapsinnhold i et globalt marked. Regjeringen har nå igangsatt arbeidet med å følge opp meldingen. Målet er å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for næringen slik at Norge fortsatt skal være en kvalitetsskipsfartsnasjon inter­nasjonalt.

I Skipsfartmeldingen varslet regjeringen at satsene for tonnasjeavgiften skulle reduseres til europeisk nivå. Dette følges opp i budsjettet ved en reduksjon i satsene slik at de tilsvarer gjennomsnittet av nivået i Danmark, Nederland og Storbritannia. Som oppfølging av Skipsfartsmeldingen foreslår regjeringen også at terskelen for beregning av inntektstillegg som følge av høy egenkapital heves fra 50 pst. til 70 pst. av totalkapitalen. Beskatningen av valutagevinster endres ved at en andel av valutagevinster og valutatap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom realkapital og totalkapital fritas for beskatning. Det foreslås også en oppmyking i reglene om fristberegning ved oppretting av brudd på vil­kårene for selskap i rederiskatteordningen. Samlet vil disse endringene bidra til å gjøre rederiskatteordningen mer attraktiv. Regjeringen vil dessuten oppnevne et utvalg med eksperter fra relevante fagmiljøer som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. For øvrig vises til St.prp. nr. 1 for 2004–2005 Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og Ot.prp. nr. 1 for 2004–2005 Skatte- og avgiftsopplegget for 2005 – lovendringer, fra Finansdepartementet for nærmere omtale av forslagene til vedtak.

2.8 Statlig eierskap

I Sem-erklæringen høsten 2001 ble behovet for endringer i den statlige eierskapsforvaltningen understreket. Dette ble fulgt opp gjennom St.meld. nr. 22 for 2001–2002 Et mindre og bedre statlig eierskap (Eierskapsmeldingen). Viktige mål i regjeringens eierskapspolitikk er å skille statens rolle som myndighet og eier, redusere omfanget av statens eierskap og forbedre forvaltningen av eierskapet.

Det er viktig for regjeringen å skille eierforvaltningen i konkurranseutsatte selskap fra sektorpolitikk og myndighetsutøvelse. Regjeringen har overført forvaltningen av flere selskap til Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet forvalter pr. 1. september 2004 statens eierskap i 22 selskap, hvorav seks er børsnoterte. Eierskapet i selskap som drives etter forretningsmessige prinsipper er forvaltet av Eierskapsavdelingen som utelukkende arbeider med eierskapsspørsmål. I tillegg forvalter Avdeling for nyskaping og forskning eierskapet i to selskap med et mer sektorpolitisk formål.

Regjeringen har fulgt opp ved bl.a. å øke den private eierandelen i Telenor fra 22 til 46 pst. Dette har gitt staten salgsinntekter på ca. 16,5 mrd. kroner. Staten har aktivt støttet fusjonen DnBNOR der statens eierandel vil være 34 pst., mens andelen i DnB Holding tidligere var nær 48 pst. Videre har staten ved utfisjonering og børsnotering av Norsk Hydros gjødselsvirksomhet, nå Yara Inter­national ASA, redusert sin eierandel fra 44 pst. til 36 pst. I tillegg har staten solgt seg helt ut av SND Invest AS, NOAH Hol­ding AS, Arcus ASA og Olivin AS, og statens eierandel i Grøde­gaard AS er redusert fra 100 til 52 pst.

Begrunnelsen og behovet for statlig eierskap vil kunne endres over tid. Departementet vil løpende etterprøve formålet med statens eierskap i de enkelte selskapene og revurdere behovet for å holde på statens eierandeler når omstendighetene rundt virksomheten endres. Eventuelle behov for å endre gjeldende fullmakter for forvaltningen av det enkelte selskap fremmes for Stortinget.

En annen viktig målsetting er å etablere en bedre forvaltning av det statlige eierskapet. I St.meld. nr. 22 for 2001–2002 ble det redegjort for 10 prinsipper for godt eierskap som staten følger i utøvelsen av sitt eierskap. Dette skal gjøre statens forvaltning av sitt eierskap mer forutsigbart i kapitalmarkedet.

Nærings- og handelsdepartementets utøvelse av eiermyndigheten skjer gjennom de formelle selskapsorganene, generalforsamling/foretaksmøtet. Utvelgelse og sammensetning av styrer er et sentralt element i oppfølgingen av de 10 prinsippene som ligger til grunn for eierskapsforvaltningen. Der staten eier sammen med andre skjer styrevalg i hovedsak i valgkomiteer som er valgt av generalforsamlingen.

Departementet utarbeider langsiktige avkastningsmål for samtlige selskap. Disse målene benyttes i departementets interne vurderinger, og som grunnlag for oppfølging og dialog med selskapene. I selskap med andre eiere forholder staten seg til at det er styret som fastsetter utbytte. I heleide selskap foreslår Nærings- og handelsdepartementet utbytte overfor Stortinget som en del av budsjettprosessen.

Ved Stortingets behandling 18. juni 2002 av Innst. S. nr. 264 og St.meld. nr. 22 for 2001–2002 Et mindre og bedre statlig eierskap, ble utøvelsen og omfanget av statlig eierskap gjenstand for særlig oppmerksomhet. Stortinget ba regjeringen sette ned et hurtigarbeidende utvalg for å få en bred gjennomgang med sikte på en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet. Regjeringen ble videre bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om ulike modeller for en mer profesjonell utøvelse av det statlige eierskapet.

På denne bakgrunn ble Statseierskapsutvalget oppnevnt ved kgl. resolusjon 15. novem­ber 2002. Utvalget fikk til mandat å foreta en bred gjennomgang med sikte på en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet. Utvalget avga 16. mars 2004 sin utredning til Nærings- og handelsministeren. Utredningen er utgitt som NOU 2004: 7 Statens forretningsmessige eierskap – Organisering og forvaltning av eierskapet.

Utredningen har vært sendt ut på bred høring til involverte selskaper, næringslivets organisasjoner, berørte departementer og Riksrevisjonen. Departementet har mottatt et 40-talls forskjellige uttalelser; noen til dels meget omfattende og gjennomarbeidede.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har anbefalt at man inkluderer andre departementer i det videre arbeid med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger, og har pekt på arbeidets betydning i forhold til oppfølging av Sand-utvalgets anbefalinger (NOU 2003: 34), og det videre arbeid med modernisering av den offentlige forvaltningen.

Nærings- og handelsdepartementet gjennomgår nå utvalgets utredning og alle innkomne uttalel­ser. Med grunnlag i de forslag utvalget kom med og de forskjellige innspillene fra høringsinstansene, vil departementet senere komme tilbake til Stortinget.

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om departementets eierskapsutøvelse på flere måter. Dette skjer i budsjettprosessene og gjennom egne stortingsfremlegg om utviklingen og status i de bedriftene hvor departementet forvalter statens eierskap, sist gjennom St.meld. nr. 22 for 2001–2002 Et mindre og bedre statlig eierskap.

En annen viktig del av rapporteringen skjer i form av en årlig eierberetning om utviklingen i de eierinteresser som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Denne kom første gang i 2003. I de årlige eierberetningene redegjøres det både for utøvelsen av eierskapet og for resultatutviklingen i selskapene.

3 Oversiktstabeller for budsjettet

3.1 Utgifter

Regjeringen vil med budsjettforslaget for 2005 legge til rette for økt verdiskaping og bygge opp under visjonen om Norge som et av verdens mest nyskapende land. Det foreslås å etablere nye såkornfond med utgangspunkt i Oslo, Bergen og Trondheim for å bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater, en styrking av næringsrettet forskning og utvikling og en intensivering av for­enklingsarbeidet gjennom økt bruk av elektronisk innrapportering til det offentlige.

Nærings- og handelsdepartementets budsjett øker fra 4 485,3 til 4 574,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004, når lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner holdes utenom. Det tilsvarer en økning på ca. 90 mill. kroner, eller om lag 2 pst. Den reelle nominelle veksten utgjør i overkant av 240 mill. kroner eller ca. 5,4 pst. når det tas hensyn til at departementet har avgitt ressurser til det nye Moderniseringsdepartementet og en særskilt øremerking til tapsfond for garantier til fiskerinæringen i regi av Innovasjon Norge i 2004.

Regjeringen har funnet rom for å foreslå styrking av næringsrettet forskning og utvikling under Norges forskningsråd (kap. 920), økte midler til romrelatert forskning og annen aktivitet i regi av Norsk Romsenter (kap. 922) og nye landsdekkende såkornfond (kap. 2421). Innovasjon Norges satsing på innovasjonsprosjekter og -programmer foreslås styrket i 2005 når det gjøres fratrekk for spesielle øremerkinger og engangsbevilgninger i 2004 (kap. 2421, post 50 og 71). Det foreslås å styrke Altinn-løsningen som skal samordne elektronisk innrapportering til det offentlige og bidra til effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringslivet (kap. 904, post 22). For 2005 legges det vekt på at Altinn utvikler en løsning for elektronisk signatur av tilstrekkelig høy sikkerhet som vil være en forutsetning for å kunne tilby fullstendig elektronisk informasjonsutveksling, og dermed økt bruk av Altinn.

En vesentlig del av Nærings- og handelsdepartementets utgiftsbudsjett består av lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner på 90-poster, i hovedsak lånemidler til Innovasjon Norge, med avdrag i tilsvarende størrelsesorden på inntekts­siden. Av det totale utgiftsbudsjettet på 35,2 mrd. kroner som foreslås for 2005, utgjør 90-poster om lag 30,6 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at SIVA tilføres 50 mill. kroner i 2005 ved konvertering av statskasselån til egenkapital. Dette vil gi SIVA en sterkere finansiell basis og bidra til at selskapet får en mer håndterbar gjeldsbyrde i forhold til inntjeningen.

Det foreslås ingen nye budsjettkapitler på Nærings- og handelsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005. Midler til spesielle IT-tiltak under kap. 914 er i sin helhet foreslått overført til Moderniseringsdepartementets budsjettområde (kap. 1508), mens ordningen med støtte til utkantbutikker under kap. 910 ikke foreslås videreført på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det er lagt opp til å endre poststrukturen under kap. 922 Romvirksomhet, og kap. 2421 Innovasjon Norge, for 2005 for i større grad å tilpasse strukturen til den nåværende organiseringen av Norsk Romsenters og Innovasjon Norges virksomhet.

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Administrasjon

0900

Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)

202 079

198 900

187 9501

-5,5

Sum kategori 17.00 202 079 198 900 187 950 -5,5

Infrastruktur og rammebetingelser

0901

Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)

188 586

176 200

180 700

2,6

0902

Justervesenet (jf. kap. 3902)

86 750

69 200

71 800

3,8

0903

Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)

17 100

17 800

4,1

0904

Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)

203 974

204 200

240 600

17,8

0905

Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)

143 262

136 700

141 100

3,2

0906

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)

15 883

14 300

15 000

4,9

0907

Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)

234 329

272 300

280 600

3,0

0908

Skipsregistrene (jf. kap. 3908)

8 475

8 000

8 900

11,3

0909

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

690 228

1 020 000

1 060 000

3,9

0910

Støtte til utkantbutikker

2 500

-100,0

0912

Bedriftsrettet informasjonsformidling

13 200

13 000

13 150

1,2

0913

Standardisering

26 500

26 500

25 000

-5,7

0914

Spesielle IT-tiltak

65 826

81 000

2

-100,0

Sum kategori 17.10 1 677 013 2 041 000 2 054 650 0,7

Forskning, nyskaping og inter­nasjonalisering

0920

Norges forskningsråd

844 535

860 500

896 000

4,1

0922

Romvirksomhet

252 467

272 000

317 800

16,8

0923

Forsknings- og utviklingskontrakter

93 694

0924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

468 495

25 500

14 5001

-43,1

0929

Bedriftsrettet kompetanseoverføring

41 000

14 000

16 900

20,7

0930

Statens veiledningskontor for oppfinnere (jf. kap. 3930)

19 229

0934

Internasjonaliseringstiltak

226 030

86 200

82 400

-4,4

0935

Internasjonale investeringstiltak

31 254

0937

Reiselivstiltak

118 983

2 000

2 000

0,0

0938

Omstillingstiltak

10 000

15 000

10 500

-30,0

0939

Støtte til skipsbygging

300 000

0940

Verdal kommune

4 970

2420

Statens nærings- og distrikts­utviklings­fond (jf. kap. 5320 og 5620)

30 048 919

2421

Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

31 733 250

31 497 2003

-0,7

2426

SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)

155 000

205 000

50 000

-75,6

2460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

Sum kategori 17.20 32 614 576 33 213 450 32 887 300 -1,0

Statlig eierskap

0950

Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

7 883 991

1 236 500

11 500

-99,1

0953

Kings Bay AS

13 000

13 000

13 000

0,0

0957

Grødegaard AS

24 000

0958

Kapital, diverse ventureselskaper

357

Sum kategori 17.30

7 921 348

1 249 500

24 500

-98,0

Sum programområde 17

42 415 016

36 702 850

35 154 400

-4,2

Sum utgifter

42 415 016

36 702 850

35 154 400

-4,2

1 Fratrukket midler som er overført til Moderniseringsdepartementet.

2 Hele bevilgningen er overført til Moderniseringsdepartementet.

3 Når lånetransaksjoner og andre 90-poster holdes utenom, foreslås det bevilgninger til Innovasjon Norge på til sammen 997,2 mill. kroner i 2005, mot 973,25 mill. kroner i 2004. Når det tas hensyn til at det i saldert budsjett 2004 var øremerket 81,25 mill. kroner til tapsfond for garantier for lån til driftskreditt i fiskerinæringen, 20 mill. kroner til Kulturbasert næringsutvikling og 10 mill. kroner til programmet Innovasjon møbel er det i budsjettforslaget for 2005 foreslått en styrking av Innovasjon Norges frie midler til FoU-kontrakter, innovasjonsprosjekter og -programmer med ca. 44 mill. kroner.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01–29

Driftsutgifter

1 134 227

1 088 400

1 130 250

3,8

30–49

Investeringer

5 437

4 300

4 500

4,7

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

1 667 785

1 465 050

1 205 500

-17,7

70–89

Overføringer til andre

2 197 669

1 927 500

2 234 250

15,9

90–99

Lånetransaksjoner

37 409 898

32 217 600

30 579 900

-5,1

Sum under departementet

42 415 016

36 702 850

35 154 400

-4,2

3.2 Inntekter

Med unntak av engangsbevilgninger i 2004 knyttet til overføring av eierskapet i Argentum Fonds­investeringer AS fra SIVA SF til Nærings- og handels­departementet (1,225 mrd. kroner under kap. 5326), inndraging av gjenværende midler i den gamle ordningen Statens varekrigsforsikring (110 mill. kroner under kap. 5343) og tilbakeføring av tapsfondsmidler knyttet til garanti for gamle lån til øst-europeiske land (25 mill. kroner under kap. 3900) er det ingen vesentlige endringer i strukturen på inntektsforslagene for 2005 i forhold til saldert budsjett 2004. For 2005 foreslås det imidlertid å tilbakeføre akkumulerte renter av såkornfondsmidler som har stått på konto i Norges Bank i perioden 1997–2004 (123 mill. kroner under kap. 5625, post 83) som en engangsoperasjon.

For øvrig antas inntektene under kap. 3904 Brønnøysundregistrene, å øke noe som følge av økt antall gebyrpliktige registreringer, mens gebyrsatsene foreslås videreført uendret. Videre antas renteinntekter knyttet til utlån til Statskraft SF, SIVA SF og Innovasjon Norge under kap. 5609 og 5625 å bli noe redusert i forhold til saldert budsjett 2004.

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)

13 455

27 150

3 050

-88,8

3901

Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)

184 317

178 400

178 400

0,0

3902

Justervesenet (jf. kap. 902)

62 755

50 300

51 650

2,7

3903

Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)

15 200

15 700

3,3

3904

Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)

486 298

384 500

411 000

6,9

3905

Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)

39 772

34 900

36 100

3,4

3906

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)

1 454

1 300

1 200

-7,7

3907

Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)

157 741

161 900

151 900

-6,2

3908

Skipsregistrene (jf. kap. 908)

12 579

11 000

11 400

3,6

3914

Spesielle IT-tiltak

999

3922

Norsk Romsenter (jf. kap. 922)

33 333

3928

FoU-prosjektet i næringslivets regi

8 492

3930

Statens veiledningskontor for oppfinnere (jf. kap. 930)

1 547

3939

Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)

300 000

64 400

40 000

-37,9

3940

Verdal kommune

4 970

3950

Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

9 118 394

10 000

10 000

0,0

3957

Grødegaard AS

24 000

3961

Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

2 074 891

894 500

709 900

-20,6

5320

Statens nærings- og distrikts­utviklings­fond (jf. kap. 2420)

30 326 801

10 000

-100,0

5325

Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

30 294 900

30 357 400

0,2

5326

SIVA (jf. kap. 2426)

1 225 000

-100,0

5343

Statens varekrigsforsikring

1 150 000

110 000

-100,0

5460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

487 600

416 000

382 500

-8,1

Sum Ordinære inntekter 44 489 398 33 889 450 32 360 200 -4,5

Renter og utbytte m.v.

5609

Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)

510 276

135 550

98 400

-27,4

5620

Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

763 513

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325)

487 000

575 000

18,1

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)

5 564 297

7 471 800

7 147 000

-4,3

Sum Renter og utbytte m.v.

6 838 086

8 094 350

7 820 400

-3,4

Sum programområde 17

51 327 484

41 983 800

40 180 600

-4,3

Sum inntekter

51 327 484

41 983 800

40 180 600

-4,3

4 Oversikt over tilsagnsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap/post

Betegnelse

Fullmakt 2004

Forslag 2005

Anslått termin for utbetaling/ dekning

920/50

Norges forskningsråd, tilskudd 140 000 107 500 2006–07

2421/50

Innovasjon Norge, nyskaping, fond 1 000 0

2421/72

Innovasjon Norge, forsknings- og ­utviklingskontrakter 100 000 100 000 2006–07

Fullmakten til Norges forskningsråd foreslås redusert med 32,5 mill. kroner, fra 140 til 107,5 mill. kroner. Av fullmakten for 2004 var 32,5 mill. kroner knyttet til støtte til videreføring av Haldenprosjektet i 2005. Inneværende 3-års periode for Haldenprosjektet utløper ved utgangen av 2005, og de midler som er øremerket til prosjektet inngår dermed i bevilgningen for 2005. Det vil derfor ikke være behov for å ta høyde for prosjektet i tilsagnsfullmakten for 2005. Den ordinære delen av fullmakten foreslås videreført med uendret beløp, dvs. med 107,5 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VII, 1.

Fullmakten under kap. 2421, post 50 for 2004 er en videreføring av fullmakt under tidligere Statens veiledningskontor for oppfinneres tilskuddsordning for utviklingsarbeider og stipend. Fullmakten har ikke vært benyttet de siste årene og foreslås ikke videreført for 2005. Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2004, jf. Forslag til vedtak VII, 1.

I tillegg foreslås fullmakten til Eksportfinans ASA til å gi tilsagn om dekning av fremtidig underskudd under 108-ordningen videreført. Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip. På grunnlag av Stortingets årlige vedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig tilskudd til å dekke fremtidige underskudd på en avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid med bevilgning over kap. 934, post 73, jf. Forslag til vedtak VII, 2.

Det har gjennom flere år blitt gitt en tilsagnsfullmakt under kap. 900 Nærings- og handels­departementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagnsfullmakt kan formelt bare knyttes til tilskuddsbevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i postgruppene 50–89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VIII.

5 Oversikt over garantifullmakter

(i 1 000 kr/1 000 USD/1 000 Euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2003

Samlet garantiansvar pr. 31.12.2003

Fullmakt for nye garanti­tilsagn for 2004

Forslag til nye garantitilsagn for 2005

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2005

Innovasjon Norge:

  1. Realinvestering og driftskapital

5 221

62 486

313 0001

40 000

ca. 400 000

  1. Statsgaranti for tidligere innlån til Den norske Industribank A/S

0

24 718

0

0

ca. 19 000

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK):

  1. Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

118 910

15 204 600

2

2

40 000 0002

  1. Garantier ved investeringer i og eksport til ­utviklingsland

9 779

1 040 000

3

3

1 500 0003

  1. SUS/Baltikum-ordningen

334

451 000

0

0

451 000

  1. Gammel særordning for utviklingsland

10 700

0

0

10 700

  1. (ny) Byggelånsgarantiordning for skipsbyggingsindustrien

2 500 0004

2 500 0004

Norsk Romsenter:

  1. forpliktelser knyttet til legging av fiberkabel til Svalbard

USD 38 100

0

ca. USD 36 100

  1. betalingsforpliktelser knyttet til Radarsat 2

USD 10 000

0

ca. USD 7 000

Øvrige garantier:

  • Garanti for lån til Estland, Latvia, Litauen, Albania, Bulgaria og Romania

0

USD 2 500

0

0

USD 2 500

  • Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

0

Euro 160 152

Euro 12 109

Euro 12 109

Euro 184 370

  • Baltisk investeringslån

0

Euro 3 402

0

0

Euro 2 760

  • Garanti for lån til NOAH Holding AS

0

123 168

0

0

ca. 115 000

1 Endret ved behandlingen av St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 for 2003-2004.

2 Samlet ramme for nye garantier og tilsagn og gammelt ansvar på 40 mrd. kroner.

3 Samlet ramme for nye garantier og tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner.

4 Forslag til ny ordning, samlet ramme for nye garantier og tilsagn på 2,5 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskapital

I forbindelse med revidert budsjett 2004 ble fullmakten til å gi nye garantier i 2004 fastsatt til 313 mill. kroner, hvorav 273 mill. kroner er øremerket fiskerinæringen. For 2005 anses det ikke nødvendig med en særskilt øremerket garantiramme for fiskerinæringen. Det foreslås derfor bare å videreføre den ordinære rammen for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2005. Som følge av at noe av ansvaret pr. utgangen av 2003 vil falle bort i løpet av 2004, anslås det at en totalramme på 400 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar og nye tilsagn under ordningen for 2005, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og Forslag til vedtak IX, 1.

Statsgaranti for tidligere innlån i Den norske Industribank A/S

I henhold til tidligere lov om Den norske Industribank A/S skulle staten svare for riktig betaling ved forfall av de lån som banken tok opp. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) overtok oppfølgingen av låneporteføljen etter at Industribanken ble integrert i SND i 1993, og Innovasjon Norge overtok oppfølgingen fra og med 2004. Innovasjon Norges netto utestående obligasjonsgjeld (fratrukket egenbeholdningen av obligasjoner) som staten har garantert for, var i underkant av 25 mill. kroner ved starten av 2004. Statens garantiansvar for Industribankens innlån vil bli ytterligere redusert i løpet av 2004. Ved utgangen av 2004 anslås det at gjenstående garantiansvar er redusert til om lag 19 mill. kroner.

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

For GIEKs ordninger Alminnelig ordning, Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland, SUS/Baltikum-ordningen, Gammel særordning for utviklingsland og ny byggelånsgarantiordning for skipsindustrien vises det til nærmere omtale under kap. 2460. Jf. også Forslag til vedtak IX, 2, 3 og 4 vedrørende de to førstnevnte og sistnevnte ordning.

Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer a/s (GI)

Det gis ikke nye garantier. Selskapet kan ikke av­vikles før det foreligger et sluttoppgjør i Hilmar A. Rekstens konkursbo. Det har inntil nylig versert rettssaker mellom dette boet og GI. Forhåndsutlodninger fra boet fant sted i 1992 og 1994. Instituttet ble da tilført 224 mill. kroner i dividende. GI mottok også 300 mill. kroner etter forlik i retts­tvist med Hambros Bank. Aker RGI ASA hevdet at GI hadde mottatt for mye dividende og heller ikke hadde rett til ytterligere dividende. Høyesterett ga Aker RGI ASA medhold i at GI ikke hadde krav på ytterligere dividende. Hilmar A. Rekstens konkursbo tok i mars 2002 ut stevning mot GI for Oslo Tingrett med påstand om tilbakebetaling av deler av tidligere mottatt dividende. Tingretten frifant GI for kravet, og GI ble tilkjent saksomkostninger. Boet anket avgjørelsen i 2003. Hovedforhandling for lagmannsretten gikk i februar 2004, og dens dom opprettholdt Tingrettens dom og tilkjente GI fulle saksomkostninger. Dommen ble anket til Høyesterett, men i august 2004 ble anken avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Aker RGI ASA har tidligere startet voldgiftssak mot GI om samme forhold. Denne ble stanset i påvente av den avgjørelsen som Kjæremålsutvalget traff i august. Endelig avvikling av GI kan ikke foretas før alle rettssaker er endelig avgjort. GIEK har betydelig arbeid med å ivareta GIs interesser i rettssakene.

Norsk Romsenter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 for 2003–2004 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004, ble Norsk Romsenter gitt fullmakt til å garantere for til sammen inntil 48,1 mill. USD knyttet til betalingsforpliktelser i forbindelse med legging av fiberkabel til Svalbard og betalingsforpliktelser til Radarsat International. I løpet av 2004 vil 2 mill. USD av garantibeløpet knyttet til fiber­kabelen og 3 mill. USD knyttet til Radarsat Inter­national være utbetalt. Det samlede gjenværende garantiansvaret ved utgangen av 2004 vil dermed være redusert til 43,1 mill. USD.

Andre garantier

Garantier for lån fra norsk eller internasjonal kredittinstitusjon på inntil 27,5 mill. USD for nye tilsagn og gammelt ansvar til Estland, Latvia, Litauen, Albania, Bulgaria og Romania

Norges andel av støtten utgjorde til sammen 27,5 mill. USD tilsvarende ca. 189,75 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 165 for 1992–93. Latvia ønsket ikke sitt lån utbetalt. Det ble utbetalt til sammen ca. 20,5 mill. USD. Eksportfinans ASA står som långiver med staten som garantist. I retningslinjene presiseres at det stilles statlig garanti for betalingsbalanselån med løpetid inntil sju år. Albania fikk etter søknad i 1996 innvilget 10 års løpetid på bakgrunn av landets vanskelige økonomiske situasjon. Samtlige lån er nå tilbakebetalt med unntak av lånet til Albania på 2,5 mill. USD som forfaller til betaling i april 2006.

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

Norge har delvis innbetalt sin eierandel av EBRDs grunnkapital, mens resten er garantikapital. Av Norges andel av EBRDs opprinnelige grunnkapital ble 30 pst. innbetalt, mens 70 pst. var garantikapital. Garantiansvaret utgjorde 87,5 mill. Euro. I 1996 ble det vedtatt 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD som Norge sluttet seg til. Av utvidelsen skulle 22,5 pst. innbetales, mens 77,5 pst. var garantikapital tilsvarende 96,87 mill. Euro. Til sammen utgjør den norske garanti rammen dermed 184,37 mill. Euro. Garanti ansvaret øker med 12 108 750 Euro pr. år inntil 2005 da hele garantirammen er oppfylt. Ved utgangen av 2004 vil ansvaret dermed være økt til 172 261 250 Euro.

Baltisk investeringslån

Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram i Baltikum i 1996 ble det statlige garantiansvaret for lån via Den nordiske investeringsbanken økt fra 30 til 60 mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 for 1995–96. Garantiansvaret er fordelt mellom de nordiske land. Norges samlede garantiansvar utgjorde 11 340 000 Euro. Ansvaret trappes gradvis ned og vil i løpet av 2004 være redusert til 2 760 000 Euro.

Garanti for lån til NOAH Holding AS

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 103 for 1990–91 vedtok Stortinget en særskilt garantiramme på 250 mill. kroner for lån som skulle stilles til disposisjon for Norsk avfallshandtering AS, nå NOAH Holding AS, for oppbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet for spesialavfall. De anleggene som garantien opprinnelig ble gitt for å etablere, er ferdigstilt. Det er derfor ikke nødvendig å fornye garantien. Det er gjennom flere år vedtatt en utbetalingsfullmakt for å dekke påløpt garantiansvar under ordningen som er foreslått videreført for 2005, jf. Forslag til vedtak IV. I forbindelse med salg av statens aksjer i NOAH Holding AS ble det forutsatt at størrelsen på avdragene på lånet skulle trappes opp. Det anslås at gjenværende garanti­ansvar vil være redusert til om lag 115 mill. kroner ved utgangen av 2004.

Tapsfond for garantiordninger

Ved etableringen av SND i 1993 ble det etablert særskilte tapsfond for SNDs garantiordning med bevilgninger over statsbudsjettet. Denne ordningen ble videreført utover på 1990-tallet. Senere er det gitt samlebevilgninger der SND innenfor rammen av bevilgningen selv har kunnet prioritere hvor mye som skal benyttes til tapsfond for garantier, risikolån og innovasjonstilskudd. Denne praksisen foreslås videreført i regi av Innovasjon Norge for 2005 under kap. 2421, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond.

Tap på GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland forutsettes dekket av tapsavsetnings-/grunnfond som tidligere er bevilget over Utenriksdepartementets budsjett med til sammen 300 mill. kroner.

Det ble også foretatt en engangsavsetning på 47,4 mill. kroner til å dekke eventuelle utbetalinger på betalingsbalanselån til Estland, Latvia, Litauen, Albania, Bulgaria og Romania og en avsetning på ca. 20,7 mill. kroner til dekning av eventuelle tap under garantiansvaret knyttet til Baltisk investeringslån. Som følge av at det nå bare gjenstår utestående betalingsbalanselån til Albania, ble 25 mill. kroner av engangsavsetningen på 47,4 mill. kroner tilbakeført til statskassen i 2004.

Andre garantiliknende ordninger

(i 1 000 kr/SDR)

Betegnelse

Utbetalt i 2003

Samlet ansvar pr. 31.12.2003

Forslag til ramme for 2005

Totalramme i 2005

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, skade atomanlegg

0

0

SDR 60 000

SDR 60 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

1 000 000

1 000 000

Særskilte fullmakter for å dekke forsikringstilfeller

Institutt for energiteknikk og Statsbygg

Atomenergiloven begrenser innehavers ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg. Lovbestemmelsen setter ansvarsbeløpet til 60 mill. Special Drawing Rights (SDR, spesielle trekkrettigheter). Statens selvassuranse omfatter Institutt for energiteknikks (IFEs) atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs kombinerte lager/deponi for lavt og middels aktivt radioaktivt avfall i Him­dalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Dekning av ansvar overfor tredjeperson ved atomenergiuhell ved disse anleggene foreslås satt til 60 mill. SDR for 2005, som tilsvarer om lag 605 mill. kroner etter kurs pr. 1. september 2004, jf. Forslag til vedtak X, 1 og omtale under kap. 920, underpost 50.4.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Ny lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning ble sanksjonert 12. desember 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004. Fra samme dato ble lov av 3. desember 1948 om Statens varekrigsforsikring opphevet. Det vises til nærmere omtale under kap. 5343. Innføring av ny lov med­fører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikrings­ansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner foreslås videreført for 2005, jf. Forslag til vedtak X, 2.

6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementets § 7 slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

  1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

  2. Utbetaling på tilsagn om tilskudd gitt i 2005 må helt eller delvis kunne foretas i 2006 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnet er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2004

Forslag 2005

Begrunnelse for stikkordet

0900

21

Spesielle driftsutgifter

16 040

33 050

b

0904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

53 700

b

0907

22

Flytteutgifter

48 100

b

0924

70

Tilskudd

19 527

14 500

b

0934

70

Eksportfremmende tiltak

13 108

12 400

b

0938

71

Omstillingstilskudd til Sør-Varanger

10 000

10 500

a+b

0950

21

Spesielle driftsutgifter

5 546

11 500

b

2421

71

Internasjonalisering, profilering og innovasjon – programmer

248 600

b

2421

72

Forsknings- og utviklingskontrakter

51 282

157 500

b

7 Satsing på likestilling gir verdiskaping gjennom økt mangfold i næringslivet

Innledning – bakgrunn

Likestillingsloven pålegger offentlige myndig­heter skjerpet aktivitetsplikt for å fremme likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Som ledd i oppfølgingen gis det nedenfor en redegjørelse for Nærings- og handelsdepartementets arbeid med å bidra til økt mangfold i næringslivet. I denne forbindelse gis en særskilt omtale av kvinneprosjekter i regi av Innovasjon Norge. Videre gjøres det greie for arbeidet med å oppnå en bedre balanse mellom kjønn i styrer og ledelse i større norske selskaper, i tillegg til heleide statlige selskaper og foretak.

Hvorfor satse på mangfold?

En av regjeringens viktigste oppgaver er å tilrettelegge for maksimal verdiskaping ut fra tilgjengelige ressurser i samfunnet. I utviklingen av norsk næringslivs konkurranseevne spiller en rekke forhold inn. Et av de viktigste konkurransefortrinnene Norge har og som det må satses ytterligere på fremover, er en høyt utdannet arbeidsstyrke. Det er av stor betydning at norsk næringsliv har dyktige ledere, styrerepresentanter og kompetente entreprenører og bedriftseiere.

Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at mangfold ikke bare dreier seg om kjønn, men også om ulik kompetanse, erfaring, bakgrunn/kultur, personlighet, alder osv. Økt mangfold vil kunne frembringe mer nytenking og perspektiver som kan gi større og bedre beslutningsgrunnlag i styrearbeid og ledelse, i tillegg til økt innovasjon. Større mangfold vil også øke forståelsen av internasjonale forhold og andre lands kulturer. Dette er viktig for norske bedrifters internasjonale orientering.

Norge er et av de landene i Europa med høyest yrkesdeltakelse blant kvinner. Samtidig er mer enn halvparten av de som tar høyere utdanning i Norge i dag kvinner. Kvinneandelen i lederposisjoner i norsk næringsliv er i forhold til dette fortsatt lav og regjeringen vil arbeide for å styrke kvinneandelen.

Mangfold i styrer i statsforetak, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.m.

Regjeringen la 13. juni 2003 frem Ot.prp. nr. 97 for 2002–2003 Om likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper m.v. Der ble det foreslått regler om kjønnsrepresentasjon, som krever at det blant styremedlemmene i disse selskapene skal være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet 40 pst. Loven ble vedtatt i Stortinget 27. november 2003.

For statsforetakene, statlige aksjeselskaper og statlige særlovselskaper har regjeringen nådd målet om minst 40 pst. i gjennomsnitt av begge kjønn i styrene.

Reglene om kjønnsrepresentasjon for de privat eide allmennaksjeselskapene skal ikke settes i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjonen oppnås frivillig i løpet av 2005. Om loven settes i kraft for de privat eide allmennaksjeselskapene, blir det en vanlig overgangsperiode på to år fra ikrafttredelsen for selskaper som er registrert før dette, slik at reglene ikke blir bindende før i 2007. For selskaper som registreres etter at reglene trer i kraft, må kravene til kjønnsrepresentasjon være oppfylt fra registreringstidspunktet.

Nærings- og handelsdepartementet har eierandeler i mange virksomheter. Virksomhetene hvor departementet har 100 pst. eierskap, er aksjeselskapene Kings Bay AS, Bjørnøen AS, ECC AS, Entra Eiendom AS, BaneTele AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Flytoget AS og Venturefondet AS. Videre eier departementet statsforetakene SIVA SF og Statkraft SF og særlovselskapet Innovasjon Norge.

Tall fra 1. januar 2004 viser at for de ovennevnte ni heleide selskapene utgjør de kvinnelige styrerepresentantene valgt av departementet i gjennomsnitt 46,4 pst., eksklusiv vararepresentanter. I St.meld. nr. 22 for 2001–2002 Et mindre og bedre statlig eierskap, fremgår det at det er lagt til grunn et prinsipp om at styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. Målet er å sette sammen styrende organer som er best mulig tilpasset statens formål med eierskapet og selskapets virksomhetsområde. Staten har som mål å få en god balanse mellom kjønnene ved valg av styremedlemmer.

Tiltak for å bidra til økt mangfold i styrer og ledelse

Regjeringen vedtok i mars 2002 flere målsettinger og tiltak for å bedre kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskaper, statsforetak, statsaksjeselskaper og særlovselskaper. Departementet skal utarbeide årlig statistikk over kvinneandelen blant representantene som velges til styrene i virksomheter 100 pst. eid av staten, dvs. statsforetak, statsaksjeselskaper og særlovselskaper.

Kvinnesatsingsprosjekter i Innovasjon Norge

Kvinnerettet arbeid har vært et prioritert område i det tidligere Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfond (SND) i mange år, og Innovasjon Norge viderefører denne satsingen. Innovasjon Norge arbeider for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som etablerere og ledere, gjennom særskilte satsinger og som en integrert del av virksomheten. For Innovasjon Norges arbeid er kvinner en prioritert målgruppe.

Innovasjon Norges satsing på kvinner gjennom programmet «Kvinner i Fokus» har som målsetting å øke andelen kvinner i ledende stillinger i næringslivet gjennom kompetansetiltak og å øke andelen kvinnelige bedriftseiere gjennom rolle­modeller/finansiering. «Kvinner i Fokus» består av fem delprogrammer: Styrekandidater, Nettverks­kreditt, LederMentor, Fyrtårn og Kvinner og innovasjon.

  • Styrekandidater: I samarbeid med BI har SND/Innovasjon Norge utviklet og satt i gang kompetansekurs i styrearbeid. Det er avholdt kurs i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Nesten 300 personer har deltatt på kurs i 2003, og halvparten av deltakerne er kvinner. Totalt har ca. 1 000 personer gjennomført kurset. De som har bestått eksamen etter kurset, har fått CV lagt inn i en egen database. I 2003 er det dessuten holdt fire kurs for styreledere. I tillegg arrangeres årlig en styrets kompetansedag hvor del­takere fra de ulike kurs møtes til nettverkssamling og faglig påfyll.

  • Nettverkskreditt:Nettverkskreditt skal stimulere til økt etablerervirksomhet for å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser for etablerere med små kapitalbehov. Virkemidlet er i utgangspunktet kjønnsnøytralt, men har frem til nå hovedsakelig vært benyttet av kvinner. Innenfor nettverksordningen ble det finansiert 18 grupper i 2003. I 2003 ble det foretatt en gjennomgang av resultatene pr. utgangen av 2002 som viste at ordningen hadde 175 aktive grupper med ca. 900 medlemmer og med en total omsetning på 236 mill. kroner.

  • LederMentor-programmet har et særlig fokus på lederutvikling for kvinner. Programmet baseres på en mentor/adept metodikk hvor det opprettes faglig dialog mellom to parter med den hensikt å videreutvikle adepten til å søke avansement innen egen bedrift. I 2003 har 32 par (adepter og mentorer) gjennomført programmet. Totalt har 88 par gjennomført kurset hittil. Programmet gjennomføres i samarbeid med Administrativt forskningsfond ved Norges Handelshøyskole.

  • Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsut­viklingsprogram for kvinnelige bedriftseiere som skal bidra til å synliggjøre kvinner i næringslivet. Som en del av forpliktelsene ved programmet skal deltakerne være samtalepartnere for nye etablerere/andre små næringsdrivende i sine nærområder. 25 kvinnelige bedriftseiere/ledere deltok i 2003 og 100 bedriftseiere totalt har deltatt i programmet så langt.

  • Prosjektet Kvinner og innovasjon ble startet opp i 2002 og skal bidra til flere innovative kvinnelige etablerere. Innovasjon Norge skal gjennom prosjektet bidra til at minst 10 kvinnelige innovatører innen ulike bransjer har etablert egen bedrift innen utgangen av 2005. I 2003 har prosjektet vært i en forstudie fase, og pilotprosjektet startet opp i 2004.

  • «Kvinner i Fokus» er prosjektansvarlig for et EU-prosjekt for å kartlegge kvinners vei til eierskap. Fem partnerland deltar i prosjektet, som skal være ferdig i 2005.

  • SND var i august 2003 vertskap for konferansen Nordic Conference on Women Entrepeneurs, hvor representanter fra de skandinaviske landene, EU og USA var representert.

  • SNDs/Innovasjon Norges Akademikerbedrift er et pilotprogram for akademikere med humaniora- eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn som ønsker å starte egen virksomhet. Pilotprogrammet er utviklet i samarbeid med Kulturell Dialog og startet høsten 2003. Programmet har mer enn 50 pst. deltakelse av kvinner.

Mål og strategier/budsjett

Regjeringen legger til grunn at Innovasjon Norge har et ansvar for å prioritere satsing på likestillingsprosjekter og -programmer innenfor rammen av sine budsjetter. Innenfor de fokus- og målgrupper Stortinget har vedtatt for Innovasjon Norge, vil det i den forbindelse være et mål å tilrettelegge for å øke kvinneandelen i næringslivet. Midler til satsingen er foreslått bevilget under kap. 2421, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, for 2005.

Innovasjon Norges styre vedtok i 2003 en strategi for en helhetlig kvinnesatsing i selskapet. Målet er å samordne nasjonale, regionale og bransjerettede tiltak rettet mot økt verdiskaping for og blant kvinner for bedre måloppnåelse og sterkere synliggjøring av satsingen. En målsetting om å øke kvinneandelen av selskapets midler til 25 pst. ble vedtatt i denne sammenheng. I 2003 var kvinne­andelen av Innovasjon Norges midler 13 pst.

Oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

Beskrivelse av faktisk tilstand

For å gi en relevant beskrivelse av situasjonen vedrørende likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2003, er det hensiktsmessig å presentere kjønnsdelt statistikk på sentrale personal­områder slik det fremgår nedenfor.

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på kjønn

Ansatt

Lederstillinger

Rekruttering

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Menn

117

46,2

21

70

7

43,7

Kvinner

136

53,8

9

30

9

56,3

Totalt

253

100

30

100

16

100

Tabellsystemet som benyttes for kolonnen «Ansatt», tar utgangspunkt i totalt antall ansatte i departementet, herunder personell som er ute i permisjon, dvs. totalt 253 personer. Antall aktive stillinger utgjør 227 og antall aktive årsverk 221,8.

Mer enn 50 pst. av medarbeiderne i NHD er kvinner. Høyest andel er i avdelinger som har høy andel sekretærer og høy andel støttefunksjoner. Videre er det 30 pst. kvinner i lederstillinger.

I 2003 er det tilsatt flere kvinner enn menn i departementet. I denne sammenheng vises det spesielt til at to avdelingsdirektørstillinger og en underdirektørstilling ble besatt av kvinner.

Stillingskoder fordelt på kjønn og lønn

Stillingskode

Menn snitt lønnstrinn

Kvinner snitt lønnstrinn

Alle snitt lønnstrinn

Alle stillingskoder

54,15

45,87

49,58

1063 førstesekretær

0,00

33,50

33,50

1064 konsulent

0,00

37,17

37,17

1067 førstekonsulent

40,50

40,76

40,67

1436 rådgiver

48,95

48,39

48,70

1448 seniorrådgiver

61,50

58,55

60,45

1217 underdirektør

61,64

60,00

60,75

1218 avdelingsdirektør

70,14

69,25

69,82

Snittlønn for alle stillingskoder er gjennom­gående høyere for menn enn kvinner. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. Kjønnsforskjellene når det gjelder lønn innen samme stillingskode (hvor det er både kvinner og menn), er stort sett liten.

Arbeidstid – deltid og overtid fordelt på kjønn

Deltidsansatte

Overtid

Antall

Pst.

Timer

Pst.

Menn

4

19

11 469

64,5

Kvinner

17

81

6 307

35,5

Totalt

21

100

17 776

100

Det fremgår av tabellen at kvinner bl.a. jobber betydelig mindre overtid enn menn. Dette kan ha sammenheng med et bredt spekter av faktorer, f.eks. stilling/arbeidsoppgaver, deltid og kultur.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. Intensjonene har ført til at bl.a. følgende tiltak er iverksatt:

  • den enkelte leder skal bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter til faglig og personlig utvikling i departementet

  • kompetansegivende oppgaver skal fordeles slik at de bidrar til likestilling mellom kvinner og menn i departementet

  • arbeidsoppgaver og møter forutsettes normalt å kunne gjennomføres i ordinær arbeidstid

I forbindelse med rekruttering og lokale forhandlinger tas likestillingsperspektivet med i betraktning.

Departementet er opptatt av å få flere kvinner inn i lederstillinger. Dette har resultert i følgende tiltak:

  • deltakelse i prosjektet «Kvinne, kvalitet og kompetanse i staten» med oppfølging frem til 2006; gjennom rapportering om lederstillinger fordelt på kjønn og dialog i departementets leder­forum, er det satt fokus på kjønnsfordelingen i lederstillinger og informert om regjeringens intensjoner på dette området

  • ved kunngjøring av lederstillinger oppfordres kvinner til å søke

  • ved rekruttering til topplederstillinger benyttes rekrutteringsfirmaer som skal sørge for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne

  • statens prosedyrer for rekruttering til topp­lederstillinger blir benyttet

  • departementet deltar med kandidater i Statskonsults mentorprogram for å få flere kvinner til lederstillinger/videreutvikle kvinner i lederstillinger og eventuelt for avansement

Beskrivelse av planlagte tiltak

Departementet har iverksatt en rekke tiltak for å fremme likestilling som vil bli videreført. Tiltakene for å øke kvinneandelen i lederstillinger ses som ledd i departementets arbeid med å realisere statens målsetting om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger innen 2006.

NHDs underliggende virksomheter

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet omtales tre av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Patentstyret og Norges geologiske undersøkelse.

Brønnøysundregistrene (BR)

Etaten forholder seg til regelverket i Statens personalhåndbok og regelverk for øvrig hva angår likestilling. I BRs sentrale dokumenter om personal­politikk, lokal lønnspolitikk og i tilpasningsavtalen er likestilling tema.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Brønnøysundregisterene har 376 ansatte, 38 pst. menn og 62 pst. kvinner. Menn innehar de høyere normerte stillingene, og produksjonsavdelingene har flest kvinner tilsatt i lavere normerte stillinger. Innen ledelsen er fordelingen 17 kvinner og 22 menn. Gjennomgående er det flere menn jo høyere stilling det gjelder; gruppeledelsen har et klart flertall av kvinner, mens seksjons- og topp­ledelsen har flest menn.

Kvinner har like høy eller høyere lønn enn menn i de stillingskategorier som har flest antall ansatte. Innen samme utdanningsnivå synes det ikke å være noen vesentlig lønnsforskjell mellom menn og kvinner. I høyere stillinger har menn høyere gjennomsnittslønn enn kvinner.

  • i 2003 ble det tilsatt totalt 122 personer, 62 pst. kvinner og 38 pst. menn

  • i de lavere stillingskategorier ble 88 tilsatt, 73 pst. kvinner og 27 pst. menn

  • i de høyere stillingskategorier ble 34 tilsatt, 32 pst. kvinner og 67 pst. menn

I 2003 var det 19 deltidsarbeidende, 18 kvinner og 1 mann. Stikkprøver viser at kvinner har en vesentlig høyere andel overtid enn menn.

I 2003 fikk 12 kvinner og 2 menn etter søknad stipend på til sammen kr 175 000 til videre-/etterutdanning.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Utover det å forholde seg til gjeldende regelverk på området har ikke Brønnøysundregistrene iverksatt tiltak spesielt innrettet på likestilling.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Økning av kvinners kompetansenivå vil være et viktig virkemiddel for likestilling. Etatens bidrag på dette området går i større grad til kvinner enn menn. I 2004 støttes kvinner i lederstillinger gjennom deltakelse i Statskonsults mentorprogram.

Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret)

Beskrivelse av faktisk tilstand

Etaten har 257 ansatte, hvorav 63 pst. kvinner og 37 pst. menn. Tradisjonelt har Patentstyret hatt en god kjønnsfordeling på lederstillinger, for 2003 er fordelingen 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. Det er særlig på de lavere stillingsnivåer at det er en overrepresentasjon av kvinner, mens det på de midlere og høyere stillinger er en tilsvarende god kjønnsfordeling som på ledernivået.

Det er ingen betydelige lønnsforskjeller mellom menn og kvinner for de lavere stillingsnivåer. På de midlere og høyere stillingsnivåer ligger menn stort sett noe høyere lønnsmessig enn kvinner, noe som også gjør seg gjeldende på ledernivå.

I 2003 ble det tilsatt totalt 17 medarbeidere, 12 kvinner og 5 menn.

22 kvinner og 3 menn arbeidet deltid i 2003. Patentstyret ser en klar sammenheng mellom omsorg for barn og bruk av deltid for kvinner. Innenfor lederposisjonene arbeider menn vesentlig mer overtid enn kvinner, mens kvinner jobber mest overtid blant de øvrige ansatte.

Det er en forholdsvis jevn fordeling av kursmidler mellom kvinner og menn til kortere kurs, men med en svak overvekt til kvinner på enkelte stillingsnivå. For øvrig benyttes betydelige midler til et felles lederutviklingsprogram for samtlige ledere og for alle medarbeidere i etaten for å gjennomføre moduler av Datakortet.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Etaten følger de regler, krav og påbud som gjelder på likestillingsområdet i staten. Man er opptatt av lik lønn for arbeid av lik verdi på de ulike stillingsnivåer og har spesielt lagt vekt på at lønnede svangerskaps-/omsorgspermisjoner ikke skal være til hinder for normal lønns- og karriereutvikling.

For å redusere den markante overvekt av kvinner på de laveste stillingsnivåer har etaten forsøkt å rekruttere inn menn, noe som har vist seg svært vanskelig. Patentstyret arbeider for tiden med å skape karriereplaner for disse stillingene, noe som på lengre sikt kan virke positivt på rekrutteringen av kvalifiserte mannlige kandidater.

Patentstyrets interne lønnspolitikk legger vekt på at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på midlere og høyere stillingsnivåer skal utjevnes over tid.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Patentstyret legger opp til en vurdering av de kjønnsmessige lønnsforskjeller for de høyeste stillingene.

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på kjønn i NGU:

Ansatt

Lederstillinger

Rekruttering

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Menn

142

68,9

22

88

9

64,3

Kvinner

64

31,1

3

12

5

35,7

Totalt

206

100

25

100

14

100

Ved utgangen av 2003 var gjennomsnittlig lønnstrinn for kvinner i etaten på 41,7, mens tilsvarende gjennomsnitt for menn var på 51,8. 43 per­soner arbeider deltid, 27 kvinner (62,8 pst.) og 16 menn (37,2 pst.). NGU benytter i liten grad overtid.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

NGU har de senere år iverksatt en rekke tiltak for å fremme likestilling:

  • andelen kvinnelige forskere er mer enn fire­doblet i siste 10-års periode, og den er stadig økende

  • NGU har opprettet «Kvinnelig forskerforum»

  • institusjonen medvirket til etablering av barnehage og støtter driften av denne med årlige tilskudd

  • sabattical-ordninger tilpasset barnefamilier

Beskrivelse av planlagte tiltak

  • incentiver for å få kvinner til å ta engasjement som mellomledere

  • målrettet rekrutteringspolicy i forhold til yngre kvinnelige forskere

Generelt bemerkes at NGU er en kompetanse­bedrift som i stor grad rekrutterer geoforskere med dr.grad. Kjønnsfordelingen i dette markedet er et parameter som NGU bare i ubetydelig grad kan påvirke.

8 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

I 2004 var det flere endringer under Nærings- og handelsdepartementet. Pr. 1. januar ble Innovasjon Norge etablert og Norsk Akkreditering ble utskilt fra Justervesenet og opprettet som et eget forvaltningsorgan. Dessuten ble Norsk Romsenter etablert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra samme dato, mens forvaltningen av Altinnløsningen ble lagt til Brønnøysundregistrene fra mai 2004.

Interne endringer i Nærings- og handelsdepartementet

Som følge av endringer i NHDs departementsstruktur 18. juni 2004 ble ansvaret for koordinering av IT-politikken og næringsrettet offentlig konkurransepolitikk overført til Moderniseringsdepartementet. I tillegg ble også ansvaret for den særskilte Klagenemnda for offentlige anskaffelser overført til samme departement.

Totalt innebærer denne strukturendringen en reduksjon på 32 årsverk i Nærings- og handels­departementet.

Det er ikke varslet noen organisasjons- eller strukturendringer i noen av departementets underliggende virksomheter i 2005.

9 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Den overordnede målsetningen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.

Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

9.1 Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for fremtidig velferd som vi har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorda og stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkost­nadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt fremme i miljøpolitikken vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil derfor søke å minimere disse konsekvensene samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Begrepet bærekraftig utvikling er blitt en viktig rettesnor for miljøarbeidet, sett både fra nærings­livet og myndighetenes side. I forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet for 2004 la regjeringen frem en egen handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21. Et eget statssekretærutvalg hvor også Nærings- og handels­departementet er representert, har ansvaret for oppfølgingen av handlingsplanen. I desember 2003 ble det nedsatt et ekspertutvalg for å utarbeide et forslag til et begrenset sett av indikatorer for bærekraftig utvikling. I tilknytning til ekspertgruppens arbeid er det også opprettet en bred referansegruppe.

Den relative betydningen av tjenesteytende sektor i økonomien øker, og dette vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

9.2 Mål for departementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Produkter og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer, er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter og åpner for helt nye markeder (miljøteknologi og miljøtjenester). Slike virksomheter vil ofte kunne etableres som følge av miljøkrav/reguleringer myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for fremvekst av en ny virksomhet. Eksempler på dette er norskutviklede panteautomater og tjenester innenfor oljevernberedskap.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak. Dette bidrar til et bedret miljø, legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle et fortrinn innenfor miljøteknologi og kan styrke konkurranseevnen i næringslivet på lengre sikt.

For andre deler av næringslivet er miljø en viktig faktor å ta hensyn til i produksjonen. Dette gjelder bl.a. for prosessindustrien. For slike næringer er det sentralt å bidra til en mest mulig effektiv forebygging og håndtering av utslippene. For å kunne oppnå dette og samtidig opprettholde konkurranseevnen i industrien, er det viktig å bidra til utvikling av kostnadseffektive miljøvirkemidler og samkjøring av nasjonal og internasjonal politikk, både i EU og globalt i FN-systemet. De siste 20 årene har norsk industri vist seg meget tilpasningsdyktig i forhold til miljøkrav. Dette er også et konkurransefortrinn.

En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø for eksempel reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringen i Norge er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Skal vi bevare mange av de «honningkrukkene» som trekker turister, betyr det også at man må sette noen miljøbegrensninger. Oppdrett og fiskeri er avhengige av tillit internasjonalt til at Norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at britiske myndigheter i juni 2003 vedtok midlertidig stans i utslippene av technetium-99 fra Sellafield-anlegget, og at det i april 2004 ble vedtatt at utslippene skal renses. Positivt er det også at myndighetene har satt relativt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Sentrale mål for miljøarbeidet er å:

  • bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

  • bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi, miljøvennlige produkter og tjenester

  • arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

En viktig oppgave er å bidra til utforming av overordnede retningslinjer og virkemidler på områder der nærings- og miljøpolitikk griper inn i hverandre. I den forbindelse deltar Nærings- og handelsdepartementet bl.a. i arbeidet med å følge opp Göteborgprotokollen (sur nedbør) og deltar også i de internasjonale forhandlingene for å redusere klimagassutslipp (Kyotoprotokollen) og miljøtiltak for skipsfarten i IMO (International Maritime Organization).

Med bakgrunn i forpliktelsene i Kyotoprotokollen presenterte regjeringen St.meld. nr. 15 for 2001–2002 som en tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 for 2000–2001 Norsk klimapolitikk, i mars 2002. Som en oppfølging av denne ble et forslag til kvotesystem sendt på høring 29. juni 2003. Kvotesystemet er utarbeidet av Miljøverndepartementet (MD) i samarbeid med berørte departementer, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Prosess­industriens landsforening (PIL).

Arbeidet med virkemidler for å oppnå Norges forpliktelser i henhold til Göteborgprotokollen har pågått gjennom 2003 og 2004. Miljøverndepartementet har inngått en intensjonsavtale med Pro­sess­industriens Landsforening (PIL) om reduksjon av utslippene av svoveldioksid. For nitrogenoksider (NOX) pågår det et arbeid for å fremme konkrete og kostnadseffektive forslag til nye tiltak og virkemidler. Utredninger viser at det er potensial for å redusere NOX-utslippene innenfor sjøfart, og mange av de rimeligste tiltakene finnes innenfor denne sektoren. Det vil imidlertid være en utford­ring å komme frem til tiltak som ikke vil være konkurransevridene i forhold til utenlandske skip, og mellom sjøfart og andre transportformer.

På Ministerkonferansen i Doha ble det enighet om at miljøtjenester skulle prioriteres i forhandlingene og at WTO-medlemmene skulle legge vekt på handelsliberalisering for miljøtjenester og miljø­varer. Norge har selv et liberalt handelsregime for miljøtjenester og har på bakgrunn av Doha-man­datet og norske offensive interesser på miljøtjenesteområdet reist krav til 35 land i denne sektoren.

Et hovedmål for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning. I samarbeid med SFT arbeides det kontinuerlig med å redusere avrenningen fra nedlagte gruver og med å sikre at eksisterende gruvedrift utføres med henblikk på å minimere forurensning og skader på terrenget.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i sin strategiplan for perioden 2001–05 målsettinger om bedre kunnskap om natur og miljø og bedre planlegging og arealforvaltning.

Akkreditering er en offentlig anerkjennelse av en organisasjons kompetanse til å utføre sine oppgaver i henhold til gitte kvalitetssystemer. En rekke prøvingslaboratorier i Norge som er akkreditert gjennom Norsk Akkreditering, utfører miljørelatert prøving innen områder som kjemisk og biologisk testing av vann, luft, slam, kloakk og avfall og analyse av farlige kjemikalier og oljerester. I tillegg foretas akkrediterte miljøkontroller av virksomheter som ønsker å tilfredsstille EMAS-forordringens krav (Eco-management and Audit Scheme, en felles europeisk miljøstyrings- og ­miljørevisjonsordning innført av EU).

Ved at utslipp av forurensende stoffer analyseres på akkrediterte laboratorier sikres et beslutningsgrunnlag som er så korrekt som mulig. Det finnes i dag ca. 30 akkrediterte laboratorier, spredt over hele landet, som har miljøanalyser som hovedbeskjeftigelse.

Det er seks norske laboratorier som er inspisert og godkjent av Norsk Akkreditering i samsvar med OECDs krav til god laboratoriepraksis. På disse laboratoriene undersøkes miljøeffekten av stoffer som brukes i f.eks. offshoreindustrien eller i landbrukets sprøytemidler.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og tjenester

Det er viktig at det utvikles velfungerende markeder for produkter, prosesser og tjenester som gjør det mulig å redusere forurensning og effektivisere råvare- og energibruk. FoU-aktiviteter som genererer nye produkter, prosesser og tjenester som kan bidra til redusert forurensning, effektiv energibruk, ny anvendelse av IKT og utvikling av spesialprodukter med høyere foredlingsgrad, prioriteres høyt av Norges forskningsråd.

Miljø er et tema for en stor del av aktiviteten i regi av Forskningsrådet, herunder aktiviteter som hører under det nye virkemiddelet Store programmer, og aktiviteter innen næringsrettet brukerstyrt og strategisk forskning.

Forskningsrådet har etablert virkemidlet Store programmer, som bl. a. skal sikre samordning og koordinering av grunnforskning, anvendt forsk­ning og innovasjonstiltak. Flere av programmene er relevante med hensyn til miljøforskning. RENERGI er et eksempel. Programmet retter seg mot kunnskaper, teknologi og politikkutforming for et fremtidig energisystem som baserer seg på helt ren energiproduksjon, transport, lagring og bruk. OED finansierer største delen av programmet, men NHD bidrar til en del av finansieringen. Et annet eksempel er VERDIKT-programmet ­(kjernekompetanse og verdiskapning i IKT), hvor NHD er største bidragsyter.

Som kjerneteknologi er IKT av stor betydning for mange miljørelaterte oppgaver, herunder miljøovervåking, effektanalyser, kjemiske prosesser osv. NHD er et av departementene som finansierer mest miljørelatert FoU gjennom Forskningsrådet. Dette viser at også for bedrifter er miljøperspektivet viktig, og miljø er i økende grad etablert både som formell og reell rammebetingelse. En stor del av NHDs bevilgning til Forskningsrådet går til de næringsrettede brukerstyrte programmene, som er kjennetegnet ved at alle prosjekter gjennom­føres i et forpliktende samarbeid mellom bedrift/foretak og FoU-miljøer.

Miljøaspektet er et gjennomgripende tema både for den brukerstyrte forskningen, og for den næringsrettede strategiske forskningen, hvor NHD også er bidragsyter. Gjennom den strategiske forskningen bygges det opp grunnleggende kompetanse i institutt- og universitetsektoren. I romvirksomhet er størstedelen av programutgiftene innenfor jordobservasjon miljømotiverte, og det arbeides aktivt for å sikre satellittdata for bruk på alle de miljøvernpolitiske resultatområdene.

Aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader innenfor skipsfarten

Det er et mål i norsk skipsfartspolitikk å bidra til at skipsfarten er like miljøsikker som alternative transportformer, og at de tekniske og operasjonelle forhold i norsk maritim virksomhet forebygger miljøskader. Skipsfarten er en internasjonal næring, og det er derfor et mål i seg selv å få globale regler. Dette innebærer at regelverket må utarbeides i FNs maritime organisasjon (IMO) for å få størst mulig gjennomslagskraft. Nærings- og handelsdepartementet har hovedansvaret for Norges forhold til IMO. I tillegg til det globale regelverket har det vært økt fokus på å få til regionale tiltak, særlig i Nordsjøsammenheng. I tillegg har EU hatt økt fokus på miljøspørsmål relatert til skip, og det har de siste årene kommet stadig nytt regelverk på området bl.a. som følge av ulykken med skipet Prestige utenfor Spania i november 2002.

9.3 Resultater fra aktiviteten i 2003

Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljø­politiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhandlinger.

Norges forskningsråd følger opp miljørelatert forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Av Nærings- og handelsdepartementets bevilgning til Forskningsrådet i 2003 er 74,4 mill. kroner definert som miljørelevant forskning. I et helhetsperspektiv er den miljømotiverte forskningen knyttet til globale utfordringer som forurensning og klimaendring. Samspillet mellom forskning og næringsliv knyttet til slike problemstillinger foregår som en integrert del av mange forskningsprogrammer og satsinger. Et eksempel er PROSBIO-satsingen som er knyttet til aluminiumproduksjon, ferrolegeringer og treforedling der målet er å utvikle helt nye eller vesentlig forbedrede prosesser som er miljøriktige eller ressursbesparende. Mange prosjekter har som mål å finne frem til miljøriktige løsninger i næringslivet, et område som har fått økt oppmerksomhet fra bedriftene i takt med økende grad av lovpålagte eller markedsbaserte miljøkrav. Forskningsrådet har fulgt opp Nærings- og handelsdepartementets underliggende ambisjon i departementets miljøhandlingsplan for 2001–05 ved å vurdere hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljøkonsekvenser.

Alle prosjektene som tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) finansierte, ble vurdert i forhold til miljømessige forhold. 361 mill. kroner til 506 prosjekter kan defineres som miljøtiltak for 2003. Dette utgjør 10 pst. av midlene og 7 pst. av antall prosjekter.

Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at det settes fokus på miljøspørsmål i forbindelse med statlig støttet eksportfinansiering. Departementet har derfor, sammen med Eksportfinans og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), tatt initiativ overfor OECD og medvirket til at det i november 2001 ble oppnådd enighet mellom alle medlemmene i eksportkredittgruppen unntatt USA og Tyrkia om «Common Approaches on Environment and Officially Supported Export Credits». Common Approaches er implementert fra og med 1. januar 2002. GIEK har nå revidert sine miljøretningslinjer i tråd med OECDs retningslinjer. GIEKs virksomhet er i seg selv ikke miljørelatert, men GIEK har som målsetting å fremme eksport og samtidig ivareta miljøhensyn og derved bidra til bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i utenlandske markeder.

Bergvesenet har siden 1989 arbeidet for å kartlegge, begrense og etterkontrollere forurensningen i nedlagte gruveområder. I løpet av 2003 har etaten fortsatt arbeidene i Sulitjelma. Arbeidene der vil bli ferdige i 2004. Ved Løkken er det gjennomført økt prøvefrekvens, og avrenningen har stabilisert seg på et akseptabelt nivå. Det er gjennomført etterkontroller der og i Killingdal, og det er igangsatt et kontrollprogram for å kartlegge den totale avrenningen fra Nordgruvefeltet på Røros. Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal, og vil i 2004 sam­arbeide med kommunen om den videre oppfølgningen av kartleggingstiltak.

På aktiviteter innen romvirksomhet deltok Norge på en internasjonal konferanse i Washington DC i USA i juli 2003, hvor det ble etablert et samarbeidsopplegg for et globalt satellittbasert jordobservasjonssystem. Gjennom norsk deltakelse i det europeiske GMES-programmet deltar Norge i realiseringen av dette systemet som skal overvåke tilstand og endringer i det globale miljøet.

9.4 Tiltak på miljøområdet

Den nye loven for offentlig innkjøp trådte i kraft 1. juni 2001. I § 6 slås det fast at statlige, kommunale og fylkeskommunale organer under planlegging av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Som en oppfølging av loven ga Nærings- og handelsdepartementet i januar 2004 ut en miljøveileder som skal gi den enkelte innkjøper veiledning om hvordan man kan ta miljø­hensyn ved planlegging av anskaffelsen og hvilke miljøkrav som kan stilles til leverandøren og til selve produktet.

I 2003 ga Stortinget sin tilslutning til opprettelsen av et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap, jf. St.prp. nr. 51 for 2002–2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Selskapet fikk navnet Innovasjon Norge og tok fra 1. januar 2004 over ansvaret for forvaltningen av de næringsrettede virkemidlene som tidligere lå under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Turistråd og Norges Eksportråd. I Ot.prp. nr. 14 for 2003–2004 om lov om Innovasjon Norge, fremgår det at Innovasjon Norge skal utarbeide etiske retningslinjer og at disse også skal omfatte problemstillinger knyttet til miljø og næringslivets samfunnsansvar generelt.

Konkret oppfølging og resultater på de åtte miljøvernpolitiske resultatområdene

Resultatområde 1 – Vern og bruk av biologisk mangfold

IMO vedtok i februar 2004 en internasjonal konvensjon om kontroll og behandling av skips ballastvann og sedimenter. Siktemålet med konvensjonen er å redusere eller forhindre overføring av miljø­skadelige organismer fra et område til et annet. Det tas sikte på en snarlig norsk ratifikasjon av konvensjonen.

Resultatområde 2 – Friluftsliv

Ved større næringsutbygginger skal konsekvenser for friluftslivet dokumenteres. Som tiltak vil Nærings- og handelsdepartementet videreføre dialogen med reiselivsnæringen med sikte på at miljøprofilen ivaretas på en best mulig måte, jf. St.meld. nr. 15 for 1999–2000 Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer.

Resultatområde 3 – Kulturminner og kulturmiljøer

Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på miljømessige forhold inklusive hensyn til kulturminner ved konsekvensutredninger om etablering av ny næringsvirksomhet. Dette har blitt fulgt opp ved at Nærings- og handelsdepartementet sender alle konsekvensutredninger på høring til relevante myndigheter på kulturminneområdet (Riksantikvaren, fylkeskommunene og Miljøverndepartementet).

Bergvesenet har kartlagt bygningsmassen på Nærings- og handelsdepartementets gamle gruveeiendommer. Nærings- og handelsdepartementet har vurdert alternativer for videre oppfølgning, herunder startet en dialog med Statsskog om mulig overføring av forvaltningsansvaret for disse eiendommene.

Resultatområde 4 – Overgjødsling og oljeforurensning

IOPC Fondet (internasjonalt erstatningsfond for oljesøl)/IMO:IMO vedtok i oktober 2000 å øke rederiansvaret og maksimalutbetalingene fra IOPC Fondet med 50 pst. Dette trådte i kraft i oktober 2003. I mai 2003 ble det fremforhandlet en protokoll som etablerer et supplerende oljefond i tillegg til CLC (Oljesølerstatningskonvensjonen)/IOPC Fondet. Norge ratifiserte denne protokollen i mars 2004. Det forventes at protokollen trer i kraft i løpet av 2004.

Utfasing av oljetankskip: I desember 2003 ble det vedtatt nye regler for utfasing av oljetankeskip med enkelt skrog og forbud mot å benytte skip med enkelt skrog til frakt av tung olje. Regelverket trår i kraft 5. april 2005. EU har vedtatt en tilsvarende forordning som trådte i kraft 21. oktober 2003.

Resultatområde 5 – Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Konvensjonen om utfasing av miljøgiften TBT ble vedtatt på en diplomatkonferanse i IMO i oktober 2001. Konvensjonsteksten innebærer forbud mot å påføre nytt bunnstoff som inneholder organiske tinnforbindelser (TBT) på skip og plattformer fra 1. januar 2003 og et forbud mot å ha slikt bunnstoff påført fra 1. januar 2008.

Resultatområde 6 – Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljøet og verdiskapingen i samfunnet og til en mer markedsmessig håndtering av avfallet. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og i forhold til EUs direktiver på området.

Resultatområde 7 – Klimaendringer

Nærings- og handelsdepartementet vil samarbeide tett med både industrien og Miljøverndepartementet slik at kvotesystemet for perioden 2005–07 ikke vil medføre nedleggelse av aktivitet som er lønnsom under det globale regimet fra 2008.

Resultatområde 8 – Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene

I IMO kan stater søke om å få godkjent kystområder som Particulary Sensitive Sea Areas (PSSA). Det pågår et interdepartementalt samarbeid som vurderer om det skal fremmes en norsk PSSA-søknad for deler av den norske økonomisk sonen i Barentshavet eller om behovet for miljøbeskyttelse i våre nordlige farvann kan nås gjennom andre typer tiltak.

9.5 Grønn stat

Nærings- og handelsdepartementet har etablert et prosjekt for innføring av Grønn Stat. Prosjektet skal innen utgangen av 2004 bl.a. ha etablert tiltak og systemer for miljøledelse. Departementet har derfor foreløpig ingen konkrete tall å rapportere inn.

Departementet har foreløpig satt i gang følgende konkrete miljøvennlige tiltak:

  • innføring av fullelektronisk saksbehandling

  • tvungen tosidig utskrift og kopiering

I forhold til underliggende etater har Nærings- og handelsdepartementet i sine tildelingsbrev for 2004 stilt krav om innføring av miljøledelse i etatene. De underliggende etatene er bedt om å rapportere inn fremdrift i forhold til dette i årsrapportene for 2004. Basert på foreløpig tilbakemelding fra etatene har ca. halvparten av de underliggende etatene satt i gang arbeid for å oppfylle kravet om innføring av miljøledelse.

Miljømotiverte utgifter på Nærings- og handelsdepartementets budsjett

(i mill. kroner)

Program­kategori

Betegnelse

Regnskap 2003

Vedtatt budsjett 2004

Anslag 2005

17.10

Infrastruktur og rammebetingelser

49

58

62

17.20

Forskning, nyskaping og internasjonalisering

123

145

179

Sum

172

203

241

Fotnoter

1.

2. september 2004.

2.

For fokusområdet «Forskning og utvikling» vises det til omtalen under kapittel 2.3.

Til toppen
Til dokumentets forside