St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapitler: 1700–1795 Inntektskapitler: 4700–4799

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Sammendrag

1.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Norges sikkerhetsinteresser var tidligere primært definert innenfor det euroatlantiske området, men globaliseringens effekter har redusert relevansen av et så avgrenset perspektiv. Geografisk avstand er i mindre grad enn tidligere et kriterium for ivaretakelse av nasjonal sikkerhet. Stikkord som internasjonal terrorisme, informasjonsangrep via internett, spredning av masseødeleggelsesmidler og -våpen, og langtrekkende våpensystemer, samt alvorlig internasjonal kriminalitet, illustrerer nødvendigheten av et globalt perspektiv. Det eksisterer ingen trussel om militært angrep fra en annen stat mot norsk territorium på kort og midlere sikt, men Norges betydelige ressurser, geostrategiske beliggenhet og internasjonale virksomhet kan medføre anslag og andre direkte konsekvenser som kan true viktige nasjonale interesser.

De europeiske lands sikkerhet er i økende grad udelelig, og norsk sikkerhet kan ikke ses isolert fra europeisk sikkerhet, verken politisk, juridisk, økonomisk, miljømessig eller militært. En generell og overordnet norsk sikkerhetsinteresse forblir derfor knyttet til videreføring og styrking av det transatlantiske og europeiske sikkerhetssamarbeidet.

FN spiller en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet er nært knyttet til eksistensen av velfungerende ordninger for sikkerhetssamarbeid i en global ramme. Det endrede risikobildet bidrar til å forsterke dette poenget ytterligere. Samarbeidet innenfor rammen av FN er av stor betydning for Norge, og Norge er tjent med at internasjonale sikkerhetsutfordringer finner sin løsning innenfor en bred konsensus, basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forankring i folkeretten.

Innenfor den overordnede rammen som legges av FN, er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. NATOs primære geografiske fokus er fortsatt det euroatlantiske området, med hovedvekt på forebygging, begrensning og løsning av regionale kriser og konflikter som kan utvikle seg til å true sikkerheten til ett eller flere medlemsland. De nye sikkerhetsutfordringene har imidlertid et mer globalt nedslagsfelt. Dette har fått følger for NATO-samarbeidet.

Vedtakene fra NATOs toppmøte i Istanbul i juni 2004 viser at alliansen videreutvikler og tilpasser seg behovene for å effektivt kunne håndtere nye sikkerhetsutfordringer. Istanbul var det første toppmøtet etter utvidelsen med syv nye medlemsland og viser hvordan alliansens forsvars- og sikkerhetsrolle er blitt utvidet. Vedtaket om et utvidet NATO-engasjement i Afghanistan for å støtte den afghanske regjeringens innflytelse utenfor Kabul, er et viktig eksempel på dette. Videre vedtok toppmøtet etter anmodning fra den nye irakiske regjeringen å bidra med NATO-støtte til opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker, slik at disse bedre kan ivareta sikkerhetsoppgavene i Irak.

De nærmeste årene vil EU ventelig bli mer fremtredende som konsultasjonsforum og politisk aktør for ivaretakelse av europeisk og internasjonal sikkerhet og stabilitet. EUs økte evne til koordinert anvendelse av diplomatiske, politiske, økonomiske, militære og juridiske virkemidler, vil fortsatt kunne få konsekvenser for NATO og det transatlantiske forholdet.

Utviklingen av en enhetlig europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk (ESDP) er positivt også sett med norske øyne. Et styrket ESDP fører til at den europeiske pilaren i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet styrkes. Norge ønsker å bidra til at Europa fremstår som en mer slagkraftig, enhetlig og synlig aktør. Ved å utvikle europeiske kapasiteter vil Europa i større grad kunne ta ansvar for europeisk og global sikkerhet og stabilitet.

1.2 Hovedmål og prioriteringer

Å forbedre Forsvarets operative evne er hovedformålet med den pågående omstillingen. Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter. Forsvaret vil gjennom å løse sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, og både oppgaver Norge i stor grad må løse alene og oppgaver som må løses i samarbeid med allierte, er styrende for Forsvarets strukturutvikling.

Det skal etableres en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang, og virksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Gjennom driftsinnsparingstiltak skal ressurser frigjøres og primært omdisponeres til prioriterte områder som øvelser og annen operativ virksomhet, og materiellinvesteringer. Forsvarets styrkestruktur bygges opp med kapasiteter og personell som vil kunne løse oppgaver både hjemme og ute, slik at de vil gi gjensidig forsterkende synergieffekter i løsningen av de ulike oppgavene.

Langtidsplanen som Stortinget vedtok 10. juni i 2004, fastsetter forsvarspolitikken for perioden 2005–2008 og overlapper i budsjettåret 2005 med langtidsplanen for 2002–2005. Forsvarsplanen for kommende periode forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene i planen 2002–2005 nås. Nye mål og virkemidler for den videre omstilling og modernisering av Forsvaret er trukket opp i den nye planen. Regjeringen følger opp disse vedtatte planene i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005 og viderefører det høye budsjettnivået med en total forsvarsramme på 30,4 mrd. kroner.

Driftsinnsparingsmålet i langtidsplanen 2002– 2005 på minimum 2 mrd. kroner årlig innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Årlig drift av Forsvarets militære organisasjon i 2005 skal utgjøre maksimalt 19,8 mrd. kroner. Videre forutsetter planen en bemanningsreduksjon på minimum 5 000 årsverk ift. september 2000 og en reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen med minimum 2 mill. kvm – fra 6 mill. kvm til 4 mill. kvm – innen utgangen av 2005. Budsjettforslaget i 2005 legger opp til å nå alle disse målene.

Omleggingen har så langt gått etter planen på de fleste områder, og det er oppnådd en dreining av ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. Driftsinnsparingsmålet for 2003 ble i store trekk oppnådd, med en reduksjon på 1 235 mill. kroner ift. et alternativ uten omlegging. Utrangering av bygningsmasse gikk langt på vei etter plan, med en utrangering av 440 000 kvm. Dette gir en reduksjon så langt i omstillings­perioden på 1,3 mill. kvm av målet på 2 mill. kvm. Det ble oppnådd en netto reduksjon på i overkant av 2 200 årsverk ved utgangen av 2003. De største gjenstående utfordringene er bemannings­reduksjoner og reduksjoner i personelldrifts­kostnader, fremfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette vil derfor være et overordnet prioritert område i 2005.

Budsjettet for 2005 legger opp til en driftsreduksjon i Forsvarets militære organisasjon på ca. 2 ¼ mrd. kroner ift. et alternativ uten omlegging, dvs. ca. ¼ mrd. kroner bedre enn målkravet. Dette skjer samtidig som Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig lagt til grunn, eksempelvis gjennom etablering av NATO Response Force-4 og tilfredsstillelse av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment. Videre har Forsvaret evnet å dekke inn stadig større kostnader forbundet med operasjoner i utlandet innenfor den ordinære driftsrammen, og tæring på forbrukslagre og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert. Sist, men ikke minst, har Forsvaret lykkes i å få kontroll over den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.

Forsvarets militære organisasjon innførte nytt lønns- ogregnskapssystem og kontoplan i november 2003. Det oppsto betydelige overgangsproblemer ved innføring av det nye systemet, som til slutt resulterte i at regnskapet for 2003 ikke ble godkjent. Fra 2004 oppfyller Forsvaret kravene i statens økonomiregelverk innenfor lønn og regnskap, og det er iverksatt en rekke tiltak for å løse de overgangsproblemene som oppstod i 2003.

Langtidsplanen av 10. juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål for perioden 2005–2008. Minimum 2 mrd. 2004-kroner skal forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået. Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal bringes ned til anslagsvis 15 000 (eksklusive gevinster knyttet til den videre moderniseringen av FLO), Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) skal reduseres til maksimalt 3,5 mill. kvm og husleieutgiftene pr. kvadratmeter reduseres med inntil 20 pst. Disse økonomiske og administrative delmålene skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008.

For at Forsvaret lettere kan fokusere på de strategiske målene og kjernevirksomheten og oppnå reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret på ulike måter involvere privat virksomhet. Det vil kunne omfatte bortsetting, partnering og offentlig privat samarbeid (OPS) i større utstrekning enn til nå.

Den operative aktiviteten vil i 2005 bli noe høyere eller videreføres på samme nivå som i 2004. I Hæren vil produksjonen til internasjonale operasjoner og aktiviteten ved Hærens jegerkommando bli prioritert og øke iht. planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner og ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret opprettholder seilingsmønsteret med bl.a. tilstedeværelse i Nord-Norge. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Kystvakten vil bli tilført ekstra midler for å styrke slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Fokus i Luftforsvaret ligger på produksjon av operativ evne og operative aktiviteter, slik som opprettholdelse av antall flytimer, og vil i 2005 produsere til Forsvarets styrkestruktur og internasjonalt engasjement. Innenfor Heimevernet er fokus i 2005 rettet mot igangsatt gjennomføring av kvalitetsreformen, med dertil endring av organisasjon og bemanning. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som i 2004.

I transformasjonsprosessen er overgangen til et nettverksbasert forsvar med felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer sammen, et viktig satsingsområde. Bedre evne til å operere sammen med allierte styrker, også med mindre og høyt spesialiserte styrker – såkalte nisjekapasiteter – er en annen del av denne satsingen. Innenfor militær transformasjon er det også prioritert å utvikle norske deployerbare styrker med økt tilgjengelighet og evne til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer.

Kapasiteter som inngår i Prague Capabilities Commitments (PCC) er viktige, og utviklingen av disse vil fortsette i 2005. De kapasiteter PCC skal fremskaffe, vil være en forutsetning for en vellykket etablering av NATO Response Force (NRF). Styrkebidragene til NRF må tilfredsstille meget høye operative krav, og norsk deltakelse i utviklingen av NRF vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker i Forsvaret. I denne forbindelse vil deler av eksperimenteringen, treningen og øvingen av NRF bli søkt lagt til Norge, bl.a. som del av virksomheten ved Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold som skal etableres som del av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger. Også Senter for militære erfaringer ved FOHK, vil være en ressurs mht. erfaringsbasert kompetanseoverføring til utvikling av det norske styrkebidraget i NRF.

Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er en av Forsvarets prioriterte oppgaver. Slike operasjoner vil alltid foregå i en flernasjonal ramme. Norge har imidlertid begrensede militære ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i et større antall militære operasjoner samtidig. Målet er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet til de operasjoner som NATO påtar seg.

Relevante bidrag til NATO-operasjonen i Afghanistan forblir et nasjonalt militært hovedsatsingsområde i 2005, som støtte til nasjonsbyggingen i Afghanistan og som ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. På Balkan vurderes utviklingen totalt sett å være positiv. Norge vil fortsatt bidra til den NATO-ledede styrken i Kosovo (KFOR) i 2005. Det planlegges også en begrenset deltakelse i den EU-ledede styrken i Bosnia når denne tar over ansvaret etter NATO. I Irak planlegges det med et mindre norsk bidrag. I Sudan er Forsvaret forberedt på deltakelse i en FN-operasjon med et begrenset antall stabsoffiserer. For øvrig planlegges det med å stille observatører og stabsoffiserer til FN og koalisjonsoperasjoner på omtrent samme nivå som i 2004.

Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2005. NATOs øvingsprogram er under revidering, og Forsvaret foretar nå nye vurderinger av øvingsvirksomheten for fremtiden, sett ift. sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, øvingsbehov og kostnader. Den sentrale øvelsen i 2005 vil være vinterøvelsen Battle Griffin i Trøndelag, hvor det legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen fokuserer på oppdragstyper som NRF forventes å skulle løse.

Verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet personell og bidrar til at Forsvaret kan rekruttere de beste til tjeneste i den operative strukturen og til utdanning i Forsvaret, ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner hjemme og ute. I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur, er behovet for antallet vernepliktige redusert, og verneplikten vil i fremtiden derfor basere seg på Forsvarets behov. Den etablerte praksis med selektiv og differensiert verneplikt medfører klare utfordringer både ift. økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. De som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes for dette i form av statushevende tiltak, herunder en gradvis økning av dimisjonsgodtgjørelsen. Regjeringen legger derfor opp til en opptrapping som ytterligere vil øke dimisjonsgodtgjørelse fra 8 900 kroner i 2004 til 15 000 kroner i 2005 for de vernepliktige som ­gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste.

Også i 2005 prioriteres betydelige midler (7 435 mill. kroner) til materiellinvesteringer. Disse ressursene prioriteres til etablering og modernisering av den vedtatte styrkestrukturen. Det er fortsatt tung satsing innenfor Sjøforsvarets investeringsportefølje, der fregattprosjektet er den største enkeltinvestering – også sett i et totalperspektiv. Anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter står for den nest største omsetningen av investeringsmidler i Sjøforsvaret i 2005, og den tredje største totalt sett. Satsingen innenfor luftforsvarsstyrker er også betydelig, der prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre står for en stor del av ressursbruken sammen med flere prosjekter rettet mot kampflyvåpenet. For Hærens del medgår store deler av investeringsmidlene til videreføring av stridsvognprosjektet (Leopard 2). Resterende investeringsmidler i Hæren vil bli prioritert til materiell til avdelinger som kan nyttes i flernasjonale operasjoner og til videreføring av pågående prosjekter. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert med store investeringer i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Bevilgningen til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygg- og eiendomsprosjekter er reelt redusert med 14,2 pst. Bevilgningen til nasjonalfinansierte prosjekter vil i 2005 i all hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille pågående prosjekter som i stor grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002. Det er derfor i liten grad planlagt oppstart av prosjekter i 2005. Sistnevnte vil i hovedsak være bygg- og eiendomstiltak som er et resultat av innføring av nye materiellsystemer. I denne proposisjonen legges det frem ett nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2005 (Setermoen – flerbrukshall). For fellesfinansierte prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre på Jåtta, Stavanger og ferdigstillelse av Sindre II-radarer. I 2005 er de største utbetalingene knyttet til Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus.

1.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et f­orsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 398,9 mill. kroner og en inntektsramme på 969,6 mill. kroner. Utgiftsrammen øker nominelt med 1 183,4 mill. kroner (4,1 pst.) og reelt med 69,8 mill. ­kroner (0,2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2004. Budsjettet er fordelt med 7 435 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 768,7 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygg- og eiendomsinvesteringer og totalt 21 195,2 mill. ­kroner til drift av forsvarssektoren totalt sett. Det er avsatt 800 mill. kroner til operasjonsrelaterte merutgifter ifm. norske styrker i utlandet i 2005. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og norske hovedprioriteringer

For en utførlig redegjørelse for de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammebetingelser viser regjeringen til St.prp. nr. 42 (2003–2004), Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008. Gjennomgangen i denne proposisjonen oppsummerer noen sentrale punkter i den sikkerhetspolitiske redegjørelsen i St.prp. nr. 42 (2003–2004), med oppdatering på de saksfelt der det har foregått en videre utvikling våren og sommeren 2004.

2.1 Norske sikkerhetsinteresser

Norges sikkerhetsinteresser var tidligere primært definert innenfor det euroatlantiske området, men globaliseringens effekter har redusert relevansen av et så avgrenset perspektiv. Når betydningen av geografisk avstand ift. potensielle eller faktiske trusler mot sikkerheten er blitt mindre, svekkes også et geografisk betinget perspektiv som kriterium for ivaretakelse av nasjonal sikkerhet. Stikkord som internasjonal terror­isme, informasjonsangrep via internett, spredning av masseødeleggelsesmidler og -vå­pen, og langtrekkende våpen-systemer, samt alvorlig internasjonal kriminalitet, illustrerer nødvendigheten av et globalt perspektiv.

NATOs rolle og funksjon er inne i en tilpasningsfase i lys av et endret globalt risikobilde og økningen i antall medlemsland. EUs rolle er tilsvarende i en utviklingsfase i etterkant av økningen i antall medlemsland og et fordypet samarbeid i bredden og dybden, innbefattet sikkerhet og forsvar. Russland har også endret sin rolle gjennom tilnærmingen til Vesten, og vil gjennom fortsatt konsolidering av demokratiske prinsipper og grunnverdier bli en mer forutsigbar og tillitsbringende partner for både Norge, EU og NATO. USA har også endret sin sikkerhetspolitikk og tilnærming til internasjonal terrorisme de senere år, bl.a. som en følge av terroranslaget 11. september 2001, med konsekvenser både for NATO og for USAs forhold til Europa.

De europeiske lands sikkerhet er i økende grad udelelig, og norsk sikkerhet kan ikke sees isolert fra europeisk sikkerhet, verken generelt, politisk, juridisk, økonomisk, miljømessig eller militært. En generell og overordnet norsk sikkerhetsinteresse forblir knyttet til videreføring og styrking av det transatlantiske og europeiske sikkerhetssamarbeidet. Et styrket bilateralt samarbeid er et viktig ledd i dette.

I etterkant av EU- og NATO-toppmøtene i juni 2004, hvor EUs medlemsstater ble enige om en grunnlovstraktat, og NATO kom samstemmig ut om alliansens videre utvikling, er det viktig for Norge å søke et tettest mulig samarbeid med EU samtidig som vi videreutvikler og forsterker samarbeidet i NATO og med USA.

2.2 Sikkerhetspolitikkens gråsoner

De senere års alvorlige terrorhendelser direkte rettet mot en rekke ulike land, har medført at det har utviklet seg et syn på terrorisme som en type virksomhet som har til hensikt å presse frem en politisk endring gjennom å ramme grunnfestede demokratiske verdier, et lands økonomiske stabilitet, og samfunnets trygghet og sikkerhet.

Handlinger som tidligere ble kategorisert som alvorlig kriminalitet har derved fått nye dimensjoner og aspekter, og havner i området mellom kriminalitet og væpnet angrep. I denne gråsonen kan terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet føre til en krise med sikkerhetspolitiske dimensjoner. En krise med sikkerhetspolitiske dimensjoner er i denne sammenheng en situasjon hvor en stats territorielle integritet og politiske suverenitet utfordres på en direkte måte uten at det dreier seg om et militært angrep i tradisjonell forstand. Slike handlinger har en form for politisk utpressing som sitt viktigste motiv, og ikke økonomisk vinning. Dette skiller terrorisme fra tradisjonell alvorlig kriminalitet.

Terroraksjoner planlagt i eller utenfor Norge, og utført i Norge eller mot norske interesser i utlandet av grupper med opprinnelse utenfor ­Norges grenser, kan være et angrep mot grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser og true norsk sikkerhet på en direkte måte. Gjennom å overtre Norges territorielle integritet og norske myndigheters politiske suverenitet vil slike aksjoner raskt kunne utvikle seg til en krise med sikkerhetspolitiske dimensjoner. En slik terroraksjon vil derfor være en hendelse som truer både statssikkerheten og samfunnssikkerheten. Å møte internasjonal terrorisme krever derfor et nært og fleksibelt samarbeid mellom Forsvaret og politiet.

2.3 Sikkerhetspolitiske utfordringer

De sikkerhetspolitiske utviklingstrendene vi har vært vitne til de senere år har gitt et uforutsigbart risikobilde som i hovedsak er knyttet til faktorer utenfor vårt nærområde. Norges betydelige ressurser, geostrategiske beliggenhet og internasjonale virksomhet kan likevel medføre anslag og andre direkte konsekvenser som kan true viktige nasjonale interesser. Det eksisterer derimot ingen trussel om militært angrep fra en annen stat mot norsk territorium på kort og midlere sikt.

Dette betyr at det er uforutsigbarhet og et uoversiktlig risikobilde som fremstår som de viktigste faktorene for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i de kommende år. Vår sikkerhet kan ikke ivaretas gjennom en ensidig fokusering på konvensjonelt forsvar av det norske territoriet. Uforutsigbarheten og risikobildet tilsier at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, stabilitet og en gunstig internasjonal utvikling, for på den måten å redusere risikoen for kriser, konfliktspredning, væpnet konflikt og krig – innbefattet internasjonal terrorisme. Det er derfor viktig at norsk sikkerhetspolitikk er helhetlig i sin tilnærming til potensielle trusler og internasjonale konflikter, og har et variert utvalg av sikkerhetspolitiske virkemidler å spille på for å bidra til så vel nasjonal som internasjonal sikkerhet.

Norges nærområde kan deles inn i tre ulike områder; Nordområdet, Østersjøområdet og Nordsjøområdet. Disse tre områdene utgjør randsonen rundt fastlands-Norge og representerer hver for seg ulike geografiske, historiske og politiske særegenheter. Av disse nærområdene er Nordområdet viktigst for utformingen av norsk sikkerhetspolitikk. Nordområdet preges av rike naturressurser i store havområder og er det sted der Norge har en direkte grense mot stormakten Russland. Disse to faktorer er langt på vei avgjørende for Nordområdedimensjonen. I Østersjøområdet og Nordsjøområdet vil eventuelle sikkerhetsutfordringer involvere våre allierte og andre stater mer direkte i en tidlig fase sammenlignet med Nordområdet, og derav innebære andre tilnærmingsmåter og forutsetninger.

Muligheten for fremtidige episoder, kriser og konflikter i norske områder kan ikke avskrives helt, noe sikkerhetspolitikken må ta høyde for. Slike hendelser vil imidlertid være av en annen karakter enn storkrigsscenariet fra den kalde krigen. Situasjoner med moderne kriser og episoder, herunder også terrorisme, kan oppstå meget raskt. Konsekvensene for norske økonomiske interesser og norsk samfunnssikkerhet vil kunne bli store. For å unngå dette og redusere negative konsekvenser, må Norge kunne demonstrere selvstendig vilje og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet, og samtidig legge forholdene til rette for å kunne møte utfordringene sammen med våre allierte dersom situasjonen skulle kreve det.

I det globale perspektivet er det først og fremst internasjonal terrorisme som i dag kan utgjøre en direkte trussel mot Norge og norske interesser. Internasjonal terrorisme kjenner ingen grenser, og også Norge kan fremstå som et mulig mål for slik virksomhet. En potensiell trussel fra masseødeleggelsesmidler er til stede, og denne trusselen kan materialisere seg også i vår del av verden. Norsk sikkerhetspolitikk må ta høyde for denne trusselen, og være i stand til å møte den i vårt nærområde, så vel som lenger borte.

2.4 Utviklingen i FN

FN spiller en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet er nært knyttet til eksistensen av velfungerende ordninger for sikkerhetssamarbeid i en global ramme. Det endrede risikobildet bidrar til å forsterke dette poenget ytterligere. Samarbeidet innenfor rammen av FN er av stor betydning for Norge, og Norge er tjent med at internasjonale sikkerhetsutfordringer finner sin løsning innenfor en bred konsensus basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forankring i folkeretten. Norge legger avgjørende vekt på FN som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt.

FN disponerer ikke selv de nødvendige ressurser som gjør organisasjonen i stand til å gjennomføre alle de fredsoperasjoner som det kan være nødvendig å etablere i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet. Fra FNs side har det derfor vært ønskelig at regionale organisasjoner som EU, NATO og AU (Den Afrikanske Union) påtar seg et større ansvar, og FN har i en rekke tilfeller gitt mandat til operasjoner der medlemsland eller regionale organisasjoner står for den faktiske gjennomføringen, som for eksempel i Afrika, i Afghanistan og på Balkan. Gjennom en slik arbeidsdeling kan regionale organisasjoner avlaste FN, og derved styrke FNs rolle og handlekraft. Operasjoner som ledes av FN, og operasjoner som gjennomføres med et FN-mandat på vegne av verdensorganisasjonen, står derfor ikke i et motsetningsforhold, snarere tvert imot. Begge deler dreier seg om å støtte FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet.

Rapporten fra The Panel on United Nations Peace Operations (Brahimi-rapporten fra august 2000) er i stor grad fulgt opp av FN-sekretariatet, og har bl.a. ført til en styrking av plankapasiteten ved FN-sekretariatets avdeling for fredsbevarende operasjoner, herunder evne til samhandling med andre impliserte avdelinger i sekretariatet. FNs evne til hurtigere å få hovedkvarter og styrker på plass i nye operasjoner er også forbedret gjennom styrking av FNs Stand-by Arrangements System, relevante finansieringsordninger og etablering av en strategisk materiellreserve.

2.5 Utviklingen i NATO

Innenfor den overordnede rammen som legges av FN, er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. NATOs geografiske fokus er det euroatlantiske området, med hovedvekt på forebygging, begrensning og løsning av regionale kriser og konflikter som kan utvikle seg til å true sikkerheten til ett eller flere medlemsland. De nye sikkerhetsutfordringene har imidlertid et mer globalt nedslagsfelt, noe som har fått følger for NATO-samarbeidet.

NATO ivaretar sin funksjon gjennom evnen til å kunne møte trusler og sikkerhetsutfordringer der de oppstår, og arbeider aktivt for å fremme sikkerhet og stabilitet i hele det euroatlantiske området.

Fra i hovedsak å ha vært en planleggingsorganisasjon under den kalde krigen da hovedfunksjonen var militær avskrekking, har NATO gått over til å bli en organisasjon som aktivt leder og gjennomfører ulike typer militære operasjoner. Dette har vært en krevende prosess som organisasjonen har løst gjennom omstilling og nyskapning.

NATO har i 2004 operasjoner i Afghanistan (ISAF – International Security Assistance Force), Kosovo (KFOR – Kosovo Force), Bosnia (SFOR – Stabilisation Force in Bosnia and Hercegovina) og Middelhavet ( Operation Active Endeavour). Alliansen har også støttet sine medlemsland ifm. særskilte arrangementer som ikke nødvendigvis er av sikkerhetspolitisk natur. NATO ivaretok således luftovervåkning ifm. europamesterskapet i fotball i Portugal og kronprinsbryllupet i Spania. Under De olympiske leker i Athen bidro NATO med luftovervåkning, maritime styrker og et ARBC (Atom-, Radiologiske, Biologiske og Kjemiske våpen)-element for å styrke beredskapen mot terrorangrep.

Boks 2.1 NATOs toppmøte i Istanbul

Vedtakene fra NATOs toppmøte i Istanbul i juni 2004 viser at alliansen videreutvikler og tilpasser seg behovene for å effektivt kunne håndtere nye sikkerhetsutfordringer. Istanbul var det første toppmøtet etter utvidelsen med syv nye medlemsland og viser hvordan alliansens forsvars- og sikkerhetsrolle er blitt utvidet. Vedtaket om utvidet NATO-engasjement i Afghanistan for å støtte den afghanske regjeringens innflytelse utenfor Kabul, er et viktig eksempel på dette. Videre vedtok toppmøtet, etter anmodning fra den nye irakiske regjeringen, å bidra med NATO-støtte til opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker, slik at disse bedre kan ivareta sikkerhetsoppgavene i Irak.

NATO har et omfattende engasjement for å bidra til en positiv utvikling i Europas nærområder. I Istanbul ble samarbeidet med Russland, Ukraina og land i Sentral-Asia og Kaukasus utvidet. Det ble videre vedtatt å videreutvikle NATOs middelhavsdialog og å engasjere alliansen mer aktivt i samarbeid med landene i et utvidet Midtøsten, det såkalte Istanbul Cooperation Initiative. På Balkan har NATO oppnådd sine målsetninger med SFOR-operasjonen i Bosnia, og det ble vedtatt å overlate videreføringen av det internasjonale militære engasjementet til EU fra desember 2004.

På toppmøtet ble den nye kommandostrukturen i NATO vedtatt, og oppbemanning vil skje frem mot 2006 da den nye strukturen skal være fullt implementert. Norge vil være bredt representert på ulike nivåer og i ulike funksjoner i den nye kommandostrukturen.

Kampen mot terrorisme står sentralt for å ivareta NATO-landenes sikkerhet. Under toppmøtet ble det vedtatt en utvidet tiltakspakke for å bedre evnen til forsvar mot terrorisme. Økt samarbeid med partnere og samarbeidsland er en del av denne tiltakspakken.

Som del av videreutviklingen av NATOs evne til å håndtere hele bredden av sikkerhetsutfordringer, ble det i Istanbul vedtatt å gjennomføre endringer i hvordan medlemslandene skal frembringe etterspurte militære styrker for bedre å bidra til pågående og nye operasjoner. Det ble samtidig vedtatt å gjennomføre tiltak som vil øke anvendbarheten av de allierte ­styrker for bedre å kunne ivareta hele bredden av NATOs ulike oppgaver. Dette er tiltak som inngår i NATOs transformasjon.

NATOs operasjon i Bosnia har vært vellykket og SFOR-operasjonen avsluttes innen utgangen av 2004. EU etablerer samtidig en ny type operasjon i Bosnia med større vekt på sivile oppgaver. Norge har sagt seg villig til å delta i EU-operasjonen med et begrenset bidrag, men det konkrete styrkebidraget vil bli fastsatt senere. NATO vil likevel forbli i området med et hovedkvarter for å ivareta sine forpliktelser ifm. Dayton-avtalen.

Forpliktelsene og solidaritetsprinsippet i Atlanterhavspaktens artikkel 5 gjelder for alle medlemsland, nye som gamle. Som 11. september 2001 viste, kan et omfattende terrorangrep styrt utenfra mot en alliert anses som væpnet angrep i artikkel 5s forstand. Terrorhandlingen i Madrid i mars 2004 utløste derimot ikke artikkel 5-forpliktelser. Dette viser at omstendighetene rundt et eventuelt terrorangrep styrt utenfra, herunder det angrepne lands egen oppfatning av situasjonen og eventuelle anmodninger om bistand, vil ligge til grunn for en vurdering i det enkelte tilfelle. NATOs råd vil på dette grunnlag avgjøre om forpliktelsene etter artikkel 5 skal komme til anvendelse.

Hovedfokuset under toppmøtet i Istanbul var å fortsette omstillingen av NATO for å møte de nye sikkerhetsutfordringene. Denne omstillingen er helt nødvendig og har klare likhetstrekk med de nasjonale omstillingsprosesser. Både NATO og Norge har tatt viktige skritt fremover i denne prosessen, og Nordsjøstrategien er et viktig ledd i transformasjonen av det norske Forsvaret.

På toppmøtet var det bred enighet om å endre NATOs planleggingsprosesser. Det ble også enighet om å styrke koordineringen av styrkegenereringen til NATOs operasjoner. Dette gir medlemslandene lengre planleggingshorisont og større mulighet til å konsentrere sine styrkebidrag. Fra norsk side ble det understreket at medlemslandene i størst mulig grad må unngå å legge restriksjoner på de nasjonale styrkebidragene til NATO-operasjoner, slik at de tilgjengelige styrkene kan utnyttes mer effektivt.

Erfaringene fra opprøret i Kosovo, mars 2004, der de norske styrkene løste sine krevende oppgaver på en svært god måte, viste at det var behov for en harmonisering av medlemslandenes retningslinjer for bruk av sine styrkebidrag. I fremtiden vil deltagerlandene harmonisere sine regler slik at alle styrker stort sett kan løse de samme oppdrag. Dette vil gi større fleksibilitet og derved bedre evne til å møte uforutsette situasjoner.

Det er nå etablert enighet om å fastsette klare mål for hvor store andeler av medlemslandenes militære styrker som skal være i stand til å rykke ut på kort varsel, nasjonalt og internasjonalt, for å løse skarpe oppdrag, og for hvor store styrker medlemslandene til en hver tid bør være i stand til å ha utplassert i pågående operasjoner. Slike kriterier er også viktig i en byrdefordelingssammenheng, både innenfor Europa og over Atlanterhavet.

Den sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom EU og NATO, og med det også mellom EU og USA, er i endring. Det er av grunnleggende betydning at samarbeidet mellom EU og NATO forblir konstruktivt og baseres på åpenhet, samarbeid og gjensidig koordinering.

2.6 Utviklingen i EU og ESDP

De nærmeste årene vil EU ventelig bli mer fremtredende som konsultasjonsforum og politisk aktør for ivaretakelse av europeisk og internasjonal sikkerhet og stabilitet. EUs økte evne til koordinert anvendelse av diplomatiske, politiske, økonomiske, militære og juridiske virkemidler, vil fortsatt kunne få konsekvenser for NATO og det transatlantiske forholdet.

EUs toppmøte i juni 2004 vedtok en ny grunnlovstraktat for EU som skal til ratifisering i de enkelte medlemsland de kommende år. Dette vedtaket har i seg selv ingen direkte innflytelse på det europeiske samarbeidet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk, men er et kraftig signal om ytterligere forsterket samarbeid mellom EUs medlemsland. Utviklingen forsterker således EUs ambisjon om å utøve en slagkraftig felles utenriks- og sikkerhetspolitikk ( Common Foreign and Security Policy – CFSP), slik det ble tatt til orde for gjennom EUs sikkerhetspolitiske strategi ( A Secure Europe in a Better World. European Security Strategy – også kjent som «Solana-papiret»). De senere års styrking av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk ( European Security and Defence Policy – ESDP), både på det politiske og praktiske plan, bidrar også til å styrke EU som aktør på den sikkerhetspolitiske arenaen.

Boks 2.2 Utviklingen av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk

Under EUs toppmøte i juni 2004 ble det fattet vedtak om å overta den militære operasjonen i Bosnia etter NATOs SFOR fra desember 2004. Den nye operasjonen – Althea – vil videreføre det tidligere styrkenivået på ca. 7000 soldater, og vil bli den største og mest omfattende EU-operasjonen så langt.

EU-toppmøtet vedtok samtidig å etablere 7–9 såkalte EU Battle Groups. Disse stridsgruppene vil hver bestå av ca. 1500 soldater og skal kunne settes inn på kort varsel i ulike konfliktområder. EU har spesielt lagt vekt på at disse stridsgruppene skal understøtte FN for gjennomføring av stabiliserings- og konfliktforebyggende ­operasjoner, innbefattet humanitære operasjoner. Afrika trekkes frem som et særlig aktuelt innsettingsområde.

Toppmøtet besluttet videre å opprette en organisasjon på forsvarssiden – European Defence Agency (EDA) – som vil få i oppgave å fremskaffe de nødvendige militære kapasiteter for å oppnå målsettingene i Solana-papiret (A Secure Europe in a Better World. European Security Strategy). For å utføre denne oppgaven vil EDA få ansvar for europeisk forskning og utvikling innenfor forsvarssektoren, europeisk samarbeid om materiellanskaffelser og forsvarsindustrisamarbeid. EDA vil således overta de funksjonene som Western European Armaments Group (WEAG) og Western European Armaments Organisation(WEAO) har i dag, og hvor Norge er fullt medlem. Som en følge av dette forventes WEAG nedlagt i løpet av 2004, mens WEAO forventes å videreføre sin rolle som forvalter av europeiske forsknings- og teknologiprogrammer inntil de juridiske og praktiske forutsetninger for EDAs overtakelse også av denne oppgaven er på plass (jf. egen informasjonssak om WEAO).

En del av EUs fordypning av det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet skjer innenfor det avtaleverket som er utviklet mellom NATO og EU. Dette rammeverket er kalt Berlin+, og ble sluttført i mars 2003. Det viktigste elementet i Berlin+ avtalen er prinsippet om at NATO, i de tilfeller der alliansen som organisasjon ikke ønsker å involvere seg, kan stille kollektive militære kapasiteter til rådighet for EU-ledede operasjoner.

EU styrker også sin evne til å utføre uavhengige (autonome) militære operasjoner basert kun på egne ressurser. En nyopprettet EU planleggingscelle skal kunne fungere som operativt hovedkvarter ifm. autonome EU-operasjoner. Initiativet er nok et eksempel på EUs ambisjon om å styrke sin selvstendige krisehåndteringsevne, dvs. å ikke være avhengig av NATO (les: USA).

Det er fremdeles et stykke igjen til EU har en felles forsvarspolitikk. Særlig mangler EU betydelige militære kapasiteter som er nødvendige for å kunne gjennomføre større og mer krevende militære operasjoner. Imidlertid har unionen tatt betydelige steg i retning av å bli en mer synlig og samkjørt sikkerhetspolitisk aktør, og EU vil i fremtiden spille en økende rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet.

Det er viktig at ESDP utvikler seg på en måte som utfyller og ikke konkurrerer med NATO. Det er enighet i begge organisasjoner om at NATO og EU skal utfylle hverandre, men utviklingen av ESDP fører til at det blir stadig flere tangeringspunkter mellom EU og NATO. I praksis er det NATO som har tilpasset seg utviklingen i EU det siste tiåret, selv om NATOs etablerte rolle og oppgaver setter visse grenser for hvilke oppgaver det er aktuelt for EU å påta seg. Dette har ført til at enkelte spenninger i forholdet mellom de to organisasjonene har kommet til overflaten ved enkelte anledninger.

Utviklingen av en enhetlig europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk er positivt også sett med norske øyne. Et styrket ESDP fører til at den europeisk pilaren i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet styrkes. Norge ønsker å bidra til at Europa fremstår som en mer slagkraftig, enhetlig og synlig aktør. Ved å utvikle europeiske kapasiteter vil Europa i større grad kunne ta ansvar for europeisk og global sikkerhet og stabilitet.

Norges muligheter til å påvirke utviklingen av ESDP er minimal. Som NATO-medlem har vi, iht. de arrangementene som er bestemt mellom EU og NATO, formelle rettigheter når EU i sine opera­sjoner benytter seg av NATOs ressurser. I tillegg har vi sammen med resten av «+5 gruppen», bestående av allierte europeiske ikke-EU land (Island, Romania, Bulgaria, Tyrkia og Norge), rett til å bli konsultert om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Arrangementene er imidlertid en kanal som gir liten mulighet for reell påvirkning.

Norge har deltatt i EU-operasjoner, noe som gir et visst praktisk kontaktpunkt mot ESDP. Ved å delta i slike operasjoner signaliserer vi til våre europeiske partnere at vi ønsker å bidra til utviklingen av ESDP.

Vår posisjon som ikke-EU land krever en aktiv europapolitikk. Norge kan ikke stille seg på utsiden av de prosesser og initiativ som lanseres av EU. Derfor tar Norge, i den grad vi slipper til, del i det flernasjonale arbeidet i EU for å utvikle militære kapasiteter, samtidig som vi søker å knytte oss tettest mulig til European Defence Agency (EDA). Det er viktig at vi forblir en seriøs og kompetent samarbeidspartner innen det europeiske forsvarsmateriellsamarbeidet, og på den måten kunne få innflytelse i EDA. Regjeringen vil derfor fortsette å arbeide aktivt for å sikre norske interesser og påvirkningsmuligheter i EDA.

2.7 USA og den transatlantiske dimensjonen

Det tok over ti år før de strukturelle konsekvensene av den kalde krigens slutt begynte å avtegne seg for alvor også på det transatlantiske plan. USAs dominerende posisjon i internasjonal politikk, og det faktum at nasjonal sikkerhet har fått økt betydning i amerikansk politikk, har betydelige føringer på USAs politikk på den internasjonale arena og overfor Europa. Det endrede risikobildet har ført til nye internasjonale samarbeidsmønstre, noe som fremfor alt kommer til syne gjennom kampen mot internasjonal terrorisme. Tidligere fiender samarbeider om å motvirke, begrense og om nødvendig bekjempe nye og felles trusler. Den udramatiske oppsigelsen av ABM (Anti-Ballistic Missile)-avtalen i juni 2002 og den russisk-amerikanske avtalen av mai 2002 som begrenser aktive strategiske kjernefysiske stridshoder til mellom 1700 og 2200, er uttrykk for viktige endringer i de strategiske forhold. Ovennevnte avtale mellom USA og Russland åpner også for samarbeid om forsvar mot ballistiske missiler. Dette tema diskuteres bl.a. innenfor rammen av NATO-Russland rådet (NRC) i NATO.

Et annet trekk ved det nye strategiske bildet er større politiske forskjeller mellom USA og enkelte sentrale europeiske allierte, noe som på utvalgte områder har ført til mer markante interessemotsetninger. Slike motsetninger har til dels blitt forsterket ved at den sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom EU og NATO, og med det også mellom EU og USA, er i støpeskjeen. På amerikansk side synes man å mene at enkelte europeiske alliertes ambisjoner om å øke EUs rolle som en sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør, på områder som tradisjonelt har vært NATOs domene, er uheldig. Samtidig har de amerikanske erfaringene fra Irak og Afghanistan demonstrert betydningen av å ha europeiske allierte som aktive bidragsytere. Spørsmålet om nasjonal handlefrihet uten internasjonale bindinger (unilateralisme) kontra nært samarbeid av gjensidig natur med allierte (multilateralisme), er følgelig blitt et sentralt tema i amerikanske politikk.

De transatlantiske bånd er fortsatt sterke, og ovennevnte motsetninger bør derfor ikke overdrives. Det gamle skjebnefellesskapet fra den kalde krigen er endret, men ikke borte. Den gjensidige avhengigheten var åpenbar i møtet med trusselen fra Sovjetunionen. Ved bortfallet av denne trusselen er den gjensidige avhengigheten naturlig nok mindre fremtredende, men de euroatlantiske bånd bygger på grunnleggende gjensidig avhengighet og felles verdier som går utover politikk og økonomi. Samtidig skal man ikke undervurdere de vanskeligheter som følger av institusjonelle forhold, ulik trusseloppfatning, misforholdet i militær styrke over Atlanterhavet og ulik tilnærming til håndtering av nye sikkerhetsutfordringer. Dette skaper utfordringer, også for Norge. I så henseende er det svært viktig for Norge at NATOs rolle som transatlantisk konsultasjonsorgan styrkes. Samtidig er det viktig å delta aktivt i det fremvoksende europeiske forsvarssamarbeidet – enten bilateralt eller multilateralt.

2.8 Forholdet til Russland

Norges forhold til Russland er i økende grad preget av større tillit og åpenhet, og dagens Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge. Likevel vil Russland fortsatt være en sentral rammefaktor for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Utviklingen i Russland har gått i retning av større innenrikspolitisk stabilitet, hvor trendene i hovedsak synes å gå mot økonomisk fremgang og demokratisk konsolidering, dog med en styreform som ikke nødvendigvis tilsvarer de vestlige demokratier. Russland synes i dag å ha valgt å satse på et nært samarbeid med NATO, EU og USA.

Våre to land grenser opp mot hverandre i et område av stor ressursmessig og strategisk betydning. Russland legger fremdeles stor vekt på sine strategiske kjernevåpen, og basene på Kola og i Nordvest-Russland spiller følgelig fortsatt en sentral strategisk rolle. Dette vil neppe endre seg i overskuelig fremtid, og i lys av denne realitet vil det mest sannsynlig forbli utstasjonert betydelige russiske militære kapasiteter i dette området.

Norsk samfunnssikkerhet berøres direkte av den potensielle forurensningsfaren knyttet til militær eller tidligere militær aktivitet i Nordvest-Russland. Dette gjelder også de russiske sivile kjernekraftverk og fyrlykter med radioaktive batterier. Økt olje- og gassutvinning på russisk side i nord, samt omfattende skipstransport av olje langs vår kyst, vil gi økt risiko for forurensning. Denne utfordringen må håndteres. Flernasjonalt samarbeid og fortsatt felles innsats for å redusere og fjerne potensielle miljøtrusler mot Barentshavets sårbare økologi og mot samfunnssikkerheten, er her avgjørende. På disse felt har Norge og Russland sammenfallende interesser.

Norske interesser er tjent med at Russland involveres i et nært politisk og militært samarbeid med NATO så vel som EU og USA. I NATO-Russland rådet møter de allierte Russland som en likeverdig partner. Det er imidlertid ingen automatikk i at et slikt utvidet samarbeid vil skape en kvalitativ endring i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Forholdet mellom Norge og Russland vil fortsatt være preget av det asymmetriske forholdet mellom en småstat og en stormakt.

Det er fra norsk side viktig å forhindre situasjoner der Russland bilateralt kan sette Norge under press. I denne sammenheng vil en overordnet multilateral ramme for forholdet til Russland være viktig. Et Russland som søker sikkerhet i fellesskap med andre er avgjørende for europeisk og internasjonal sikkerhet og stabilitet, og derved et viktig bidrag til større forutsigbarhet.

2.9 Nordsjøstrategien

Nordsjøstrategien er en overordnet politikk for å sette flere eksisterende og kommende bilaterale samarbeidsavtaler inn i en helhetlig ramme. Nordsjøstrategien er et norsk initiativ og innbærer at Norge bygger videre på og initierer nye bilaterale avtaler, og systematiserer et nært løpende samarbeid med fire spesielt nære allierte (Storbritannia, Tyskland, Nederland, Danmark). Geografisk nærhet og stor grad av sikkerhetspolitisk interessefellesskap, foruten et eksisterende og omfattende politisk, økonomisk og militært samarbeid, gjør disse landene til naturlige strategiske partnere for Norge. Nordsjøstrategien innbærer avtaler mellom Norge og de enkelte andre landene, og ikke gjensidig mellom alle landene som gruppe. Nordsjøstrategien utelukker ikke et nært samarbeid med andre allierte og partnere på utvalgte områder, eksempelvis Polen og Canada.

Nordsjøstrategiens sentrale målsetting er gjennom kosteffektive løsninger å øke deltakerlandenes operative evne og militære kapasiteter. Strategien tar sikte på utvikling av felles militære kapasiteter og evne til å operere effektivt sammen gjennom planlegging og gjennomføring av operasjoner, etablering av felles styrkeenheter, felles utdanning, øvelser og trening samt gjennom felles anskaffelse, vedlikehold og drift av materiell. Ved å utvide det flernasjonale militære samarbeidet på utvalgte områder, vil Forsvarets operative evne styrkes. Militært samarbeid med utvalgte land vil også bidra til å knytte disse landene til trening og øving i Norge, og derigjennom bidra til å ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nordsjøstrategien har blitt aktivt fulgt opp i 2004 gjennom flere bilaterale avtaler, og vil bli ytterligere utvidet i 2005.

2.10 Norden og de baltiske stater

Norden og Østersjøregionen preges av økende gjensidig samarbeid og stabilitet. Det nordiske samarbeidet på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området har fått økt betydning for Norge, ikke minst fordi samarbeidet mellom NATO og EU er i utvikling. Norge har i løpet av 1990-tallet videreutviklet det forsvarspolitiske samarbeidet med de andre nordiske land. Dette samarbeidet bidrar positivt til politisk og militær fleksibilitet. De nordiske land har en rekke sammenfallende interesser i sikkerhetspolitikken, og de har lang erfaring fra et nært samarbeid på en rekke forskjellige samfunnsområder. Videre gjør de nordiske lands ulike tilknytningsformer til EU og NATO den nordiske sikkerhetspolitiske dialogen til en viktig innfallsport for Norge til EU.

Det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet vil primært ha fokus på internasjonale fredsoperasjoner med FN-, EU- eller OSSE-mandat, samt på hvordan vi sammen kan redusere kostnader på sentrale forsvarsområder som drift, produksjon, vedlikehold og anskaffelser.

De nordiske land er fortsatt dypt engasjert i de tre baltiske land på forsvarssiden. De baltiske lands medlemskap i både EU og NATO muliggjør nå et tettere forsvarsrelatert samarbeid i regionen. Norge har siden 1992 deltatt aktivt i arbeidet med å bygge opp og modernisere de baltiske landenes forsvar, gjennom et bredt spekter av prosjekter og tiltak. På sikt vil den bilaterale støtten til de baltiske land bli avviklet i den form vi kjenner i dag, og i stedet finne sted innenfor den normale rammen av NATO-medlemskapet.

3 Hovedmål og prioriteringer

3.1 Regjeringens hovedmål

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000–2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Veksten i internasjonal økonomi tok seg opp i løpet av fjoråret. Samtidig har oppgangen blitt bredere basert. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Dette har bl.a. sammenheng med store ubalanser i amerikansk økonomi og virkningene på den økonomiske veksten av en vedvarende høy oljepris.

Etter to år med relativt svak utvikling i norsk økonomi tok veksten seg opp i andre halvår i fjor. Lave renter og solid inntektsvekst stimulerer innenlandsk etterspørsel. Videre har rentedifferansen overfor utlandet blitt kraftig redusert, slik at kronen, målt ved industriens effektive kronekurs, har svekket seg betydelig siden desember 2002. Styrkingen av kronen gjennom 2002 er dermed langt på vei reversert. Sammen med sterkere vekst i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for ett–to år siden.

Oppsvinget i norsk økonomi reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt moderat siden i fjor sommer, og bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter inntrykket av at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. Samtidig trekker lysere utsikter i retning av at flere personer aktivt søker arbeid. Dette er i tråd med erfaringer fra tilsvarende konjunkturfaser. Oppgangen i arbeidsstyrken har bidratt til å dempe nedgangen i arbeidsledigheten i første halvår i år. I Nasjonalbudsjettet 2005 legges det til grunn at sysselsettingen vil fortsette å øke gjennom inneværende og neste år, mens arbeidsledigheten gradvis avtar.

3.2 Mål og virkemidler

Forsvarspolitikken for perioden 2005–2008 er fastsatt gjennom Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Denne nye langtidsplanen overlapper i budsjettåret 2005 langtidsplanen for 2002–2005. Forsvarsplanen for kommende periode forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene i planen 2002–2005 nås. I den nye langtidsplanen for 2005–2008 videreføres Forsvarets omstilling og modernisering gjennom å øke Forsvarets operative evne og andel av anvendbare styrker med høy reaksjonsevne. Regjeringen følger opp dette i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005, og viderefører det høye budsjettnivået med en total forsvarsramme på 30,4 mrd. kroner.

Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter. I perioden 2002–2005 etableres det en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Fokus settes på å sikre og fremme norske interesser, gjennom evne til å håndtere et bredt spekter av sikkerhetsmessige utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.

De forsvarspolitiske mål som styrer Forsvarets virksomhet er:

  • Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

  • Sammen med allierte, gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO for øvrig.

  • Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til om nødvendig å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

  • Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet i den lavere del av krisespekteret, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer og anslag.

Forsvaret vil gjennom å løse sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Oppgavene danner dermed grunnlaget for utformingen av virksomhet, kompetanse, kapasiteter og operativ evne. Den operative evne er Forsvarets evne til å løse sine pålagte oppgaver.

Oppgavene deles inn i nasjonale oppgaver, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og andre oppgaver. De to første kategoriene skal – som en balansert helhet – være styrende for Forsvarets strukturutvikling. Dette innebærer at de nasjonale og internasjonale oppgavene ikke står i et motsetnings- eller konkurranseforhold, men tvert imot utfyller hverandre, slik at utførelsen av dem gir gjensidig forsterkende effekt. Forsvarets kapasiteter vil i hovedsak kunne brukes både hjemme og ute, og i prinsippet vil det ikke eksistere noe skille mellom personell/kapasiteter for henholdsvis nasjonale og internasjonale oppdrag.

Andre oppgaver vil i seg selv ikke være dimensjonerende for styrkestrukturen, men løses i den grad det er mulig med den strukturen som etableres og de ressurser som er tilgjengelige for å ivareta de to første kategoriene av oppgaver.

For å sikre en forsvarsstruktur som er i balanse også i et lengre tidsperspektiv, skal de samlede driftsutgifter i perioden 2005–2008 reduseres gjennom iverksetting av en rekke innsparingstiltak. De frigjorte ressurser skal primært omdisponeres til å styrke operativ virksomhet og materiellinvesteringer.

Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden 2002–2005 på minimum 2 mrd. 2002-kroner årlig innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Årlig drift av Forsvarets militære organisasjon i 2005 skal følgelig utgjøre maksimalt 19 873 mill. kroner. Driftsbudsjettet for Forsvarets militære organisasjon for 2005 er på 19 636 mill. kroner, dvs. 237 mill. kroner bedre enn målet. Videre ligger følgende mål fast for omleggingsperioden 2002–2005:

  • En bemanningsreduksjon på minimum 5 000 årsverk i forhold til september 2000.

  • En reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen med minimum 2 mill. kvm – fra 6 mill. kvm til 4 mill. kvm.

Budsjettforslaget legger opp til å nå alle målene for 2002-2005.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), sluttet Stortinget seg til ytterligere omstillingsmål for perioden 2005–2008. Formålet er å styrke Forsvarets operative evne, fleksibilitet og utholdenhet gjennom en mer fleksibel styrkestruktur som kan løse ulike oppgaver, hjemme og ute. Ved full effekt forskyves minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Videre skal følgende økonomiske og administrative delmål søkes oppnådd snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008:

  • Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon bringes ned til anslagsvis 15 000, eksklusive effektivisering knyttet til den videre moderniseringen av FLO.

  • Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg reduseres til maksimalt 3,5 mill. kvm.

  • Husleieutgiftene pr. kvm reduseres med inntil 20 pst.

For å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret aktivt benytte ulike former for løsningsmodeller som også involverer privat virksomhet. 1 Disse formene er henholdsvis bortsetting, partnering og offentlig-privat samarbeid (OPS).

Bortsetting er prosessen med å overlate hele eller deler av en avdelings/enhets funksjon(er) til en eller flere eksterne leverandører, som forpliktes til å levere avtalte ytelser tilbake. Partnering omfatter ulike typer gjensidige forpliktende, langsiktige avtaler mellom to eller flere parter, der integrerte arbeidsformer ofte anvendes og finansieringen i all hovedsak forestås av den offentlige part. OPS er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer størstedelen av en utbygging/materiellanskaffelse, og stiller sitt produkt til rådighet for det offentlige mot leie i et visst antall år. OPS vil kun unntaksvis bli vurdert benyttet, og aldri hvis motivet er alternativ finansiering alene.

Beslutninger om iverksetting av slike løsninger vil følge føringer gitt i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og vil baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold belyses, også samfunnsøkonomiske. Det skal dokumenteres at slike løsninger gir mer kostnadseffektive og bedre tjenester for Forsvaret. I den forbindelse forutsettes det at løsningene alltid skal være totaløkonomisk fordelaktige for Forsvaret, når de samlede kostnader, effekter og nytte er vurdert i et levetidsperspektiv.

3.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 398,9 mill. kroner og en inntektsramme på 969,6 mill. kroner. Utgiftsrammen øker nominelt med 1 183,4 mill. kroner (4,1 pst.) og reelt med 69,8 mill. kroner (0,2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2004. Budsjettet er fordelt med 7 435 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 768,7 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 21 195,2 mill. kroner til drift av forsvarssektoren totalt sett. Det er avsatt 800 mill. kroner til operasjonsrelaterte merutgifter ifm. norske styrker i utlandet i 2005. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Tabell 3.1 Forsvarsrammen 2005 ift. 2004

Vedtatt 2004 budsjett (2004-kroner)

Forslag 2005 (2005-kroner)

Reell pst. vis endring

Total forsvarsramme

29 215 569

30 398 943

0,2 pst.

Drift

19 814 172

21 195 214

2,5 pst.

EBA-investeringer

2 002 141

1 768 729

-14,2 pst.

Materiellinvesteringer

7 399 256

7 435 000

-2,0 pst.

Totale investeringer

9 401 397

9 203 729

-4,6 pst.

Tabellen ovenfor viser utviklingen på forsvarsbudsjettet for 2005 sett ift. vedtatt 2004-budsjett. Kolonnen for reell prosentvis endring gir uttrykk for reell endring, og er beregnet ved å korrigere for pris- og lønnskompensasjon og ved å se bort fra tekniske endringer i 2005-budsjettet (kompensasjon for el-avgift og tekniske justeringer Forsvarsbygg).

3.4 Oppfølging av langtidsplanene 2002–2005 og 2005–2008

3.4.1 Generelt

Forsvaret sluttfører i 2005 arbeidet med å nå målene som er satt for omleggingsperioden 2002–2005. Samtidig startes arbeidet med å nå målene som er satt for den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008, i lys av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Moderniseringen av Forsvaret i perioden 2002–2005 og i perioden 2005–2008 må således ses i nær sammenheng.

De fastsatte nye målene for perioden 2005–2008 er krevende. De bygger på konkrete resultater som allerede er oppnådd, og utgjør derfor en naturlig videreføring av omleggingsarbeidet i perioden 2002–2005. For å oppnå størst mulig effekt tilstrebes at allerede iverksatte og nye tiltak utfyller hverandre og skaper positiv synergi. Fordi ny langtidsplan for Forsvaret overlapper gjeldende plan f.o.m. 2005, kan en rekke effektiviseringstiltak iverksettes hurtigere enn om Forsvaret skulle ventet til 2006, og det kan i enda større grad unngås at ressurser brukes på de deler av Forsvaret som skal utfases.

Den vedtatte omleggingen for perioden 2002–2005 er hovedsakelig i rute. De største gjenstående utfordringene knytter seg til bemanningsreduksjoner og reduksjoner i personelldriftskostnader, fremfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Dette vil derfor være et prioritert område i 2005.

Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004) har Stortinget gitt sin tilslutning til en serie tiltak i perioden 2005–2008, som samlet sett vil være avgjørende for å lykkes i det videre moderniserings- og omstillingsarbeidet. Disse er knyttet til prioriteringen av operativ virksomhet og materiellinvesteringer, maksimal effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten, økt satsing på å skape en personellstruktur med hensiktsmessig kompetanse-, grads- og aldersstruktur, og en betydelig økt vekt på flernasjonalt samarbeid. Videre forutsetter omleggingen en mer aktiv bruk av løsninger som kan omfatte ulike former for samarbeid med private aktører på områder der dette i lys av en totalvurdering fremstår som hensiktsmessig, samt en målrettet bruk av nye teknologiske løsninger i omleggingsarbeidet. Hovedfokus for omleggingsarbeidet i 2005 vil være rettet mot å skape et mest mulig solid og helhetlig utgangspunkt for arbeidet med å nå de omleggingsmål som er etablert for perioden 2005–2008, samt å realisere planene for første år i kommende periode etter forutsetningene.

Forsvaret legger med dette budsjettforslaget opp til å nå målet om å redusere driftsutgiftene i Forsvarets militære organisasjon med to mrd. kroner, relativt til år 2000, og sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Dette skjer samtidig som Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig lagt til grunn, eksempelvis gjennom etablering av NRF-4 og oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment. Videre har Forsvaret evnet å dekke inn stadig større kostnader forbundet med operasjoner i utlandet innenfor den ordinære driftsrammen, og tæring på forbrukslagre og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert. Sist, men ikke minst, har Forsvaret lykkes i å få kontroll over den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.

3.4.2 Felles

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Ledelsesreformen har styrket evnen til strategisk ledelse og styring av forsvarssektoren. En viktig prioritering for regjeringen er å videreføre arbeidet knyttet til å optimalisere arbeidsprosessene i den øverste ledelsen av Forsvaret, slik at man får realisert ytterligere effektiviseringsgevinster. For det andre vil den strategiske ledelsen bli gjenstand for ytterligere strømlinjeforming. Departementet vil vurdere en videre strukturell utvikling av den integrerte sivil-militære strategiske ledelsen med bakgrunn i rammebetingelsene for Forsvarets videre utvikling.

Forsvarets ledelses- og kommandostruktur må, som resten av Forsvaret, tilpasses i struktur og arbeidsform, til rådende rammebetingelser. Moderne teknologi, sammen med redusert antall enheter i den operative strukturen, vil muliggjøre en slankere og mer nettverksbasert ledelsesstruktur, med et redusert antall kommandonivåer og -enheter.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), videreføres omorganiseringen av kommandostrukturen ved at Landsdelskommando Sør (LDKS) i Trondheim nedlegges. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan videreføres under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).

Heimevernet (HV)

Heimevernet (HV) vil påbegynne en kvalitetsreform i løpet av 2005 som virkeliggjøres gjennom endringer i HVs ledelse og styrkeproduksjon, samt støtte- og basestruktur. 18 distrikter reduseres til 13. Antall årsverk ved de 13 gjenværende øker noe sammenlignet med dagens struktur, for å kunne løse mer omfattende territorielle oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver.

HV viderefører dagens grunnleggende befalsutdanning og tilpasser gjennomføringen til de endringer som foretas i grunnleggende befalsutdanning i øvrige forsvarsgrener. HVs egen befalsutdanning vil fortsette som før og vil komplettere ordningen med overføring av vernepliktig befal fra forsvarsgrenene. Denne utdanningen gjennomføres ved en rekke korte målrettede kurs. HVs nye organisasjon skal i hovedsak være klar innen 1. januar 2006.

Endringene i risikobildet betyr at HVs tradisjonelle oppgaver ikke lenger alene vil være dimensjonerende for HVs struktur. Et modernisert HV er relevant for suverenitetshevdelses- og nasjonale krisehåndteringsoppdrag, og for bistand til å ivareta samfunnssikkerheten. HV skal kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte områder, og ivareta andre typer spesielle oppdrag som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. I tillegg kan HV etter anmodning yte bistand til sivile myndigheter. Særlig viktig anses bistand for å forebygge og bekjempe den type terroranslag som politiet har primæransvaret for å håndtere.

HV må derfor være bedre i stand til å konsentrere styrker der behovet måtte oppstå. HV skal utvikle en kjerne av styrker på høy beredskap – innsatsstyrker, mens de mer tradisjonelle oppgavene lokalt ivaretas av forsterknings- og oppfølgingsstyrker.

Ressurser som frigjøres gjennom endringene i basestrukturen, legger til rette for HVs oppgaver iht. kvalitetsreformen. Gitt den budsjettprofil som langtidsplanen legger opp til, er det allerede i 2005 lagt opp til en økning av materiellinvesteringer, med ytterligere økning frem mot 2008.

Lokalisering av Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17

Regjeringen foreslår at Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 etableres på Porsangermoen.

Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), besluttet Stortinget bl.a. å opprette et Heimevernsdistrikt omfattende Vest-Finnmark, og at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med anbefaling om lokalisering av distriktsstaben enten til Alta eller Porsanger.

Alta Heimevernsdistrikt 17 er i dag lokalisert til Alta. Distriktet rekrutterer godt, har velfungerende lokaliteter på Altagård og på Kvenvikmoen og benytter Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt i sin virksomhet. Distriktet administrerer utdanningen av utskrevet befal (HVUB) til Heimevernet på Porsangmoen og vil starte førstegangstjeneste samme sted fra 2006.

Porsangmoen har stor ledig kapasitet. Garnisonen har i tillegg til HVUB, en avdeling på ca. ett kompani fra Hæren. Regional støttefunksjon Vest-Finnmark, Porsanger tekniske verksted og Forsvarsbygg er lokalisert til leiren. Nærheten til Halkavarre skyte- og øvingsfelt gjør leiren til en viktig garnison, både rent nasjonalt, men også som arena for alliert trening. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 42 (2003–2004) der det fremgår at departementet vil følge opp aktiviteten knyttet til Halkavarre, for å sikre at bruk av skytefeltet også reflekteres gjennom tilstedeværelse på Banak og Porsangmoen.

Etablering av distriktsstaben på Porsangmoen vil ikke ha vesentlige operative konsekvenser, selv om det største rekrutteringspotensialet ligger i Alta. Etablering på Porsangmoen vil innebære at Forsvarets aktivitet i Vest-Finnmark samles på ett sted, ledig bygningsmasse i Alta og deler av Kvenvikmoen avhendes, og driften av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt avvikles. Virksomheten til Forsvarets logistikkorganisasjon, Regional støttefunksjon og Forsvarsbygg i Finnmark vil bli effektivisert, og det kan tas ut synergieffekter både ved at HV-distriktsstaben og utdanningsfunksjonen samlokaliseres, samt gjennom samarbeid med Hærens utdanningsavdeling.

Isolert sett vil det bli dyrere å drifte heimevernsdistriktet på Porsangmoen fordi HV vil måtte ta sin del av felleskostnadene for å drifte leiren. Dette er imidlertid kostnader som Forsvaret ville hatt uansett. Totalt sett vil derfor Porsangmoen bli en mer kostnadseffektiv leir å drifte, ikke minst fordi felleskostnadene kan fordeles på flere brukere, men også fordi overkapasiteten på infrastrukturen reduseres. Ser man bort fra garnisonens felleskostnader, er det ingen vesentlig forskjell mellom driftskostnadene for selve distriktsstaben på de to stedene.

Ved etablering på Porsangmoen kan det i Alta realiseres et innsparingspotensial på personellsiden på ca. 7 mill. kroner per år tilknyttet eiendom, bygg og anlegg (EBA), Forsvarets logistikkorganisasjon og Regional støttefunksjon Finnmark, samt et innsparingspotensial av øvrige driftsutgifter på Kvenvikmoen på ca. 2 mill. kroner per år. Det kan videre realiseres et antatt avhendingspotensial tilknyttet EBA i Alta på ca. 21 mill. kroner. Ved etablering i Alta ville disse kostnader måtte videreføres.

Ved etablering på Porsangmoen trenger Forsvaret i tillegg ikke å gjennomføre en nødvendig oppgradering av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt, beregnet til i størrelsesorden 70 mill. kroner, bl.a. for å tilfredsstille nye krav til skytebaner.

På bakgrunn av ovenstående foreslår regjeringen at Vest-Finnmark heimevernsdistrikt nr. 17 etableres på Porsangmoen.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og operativ logistikk- og støttestruktur

Den pågående omstilling av FLO er rettet mot å samordne tjenester og etablere felles prosesser mellom forsvargrenene. Forsvarets operative behov må i enda større grad være avgjørende for hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig for å levere. De organisasjonsmessige endringer som er under gjennomføring og planlegging tilknyttet FLO, er avgjørende for å nå effektiviseringsmålene for Forsvarets omlegging. Ikke minst er disse omorganiseringene et viktig virkemiddel for å redusere antall årsverk i inneværende planperiode, slik Stortinget har bestemt. Jo raskere omstillingen av FLO virkeliggjøres, desto tidligere vil frigjorte ressurser kunne omdisponeres for å styrke Forsvarets operativitet, slik et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003–2004), vedtok Stortinget at FLO skulle videreutvikles i fase 3 ved opprettelse av en prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur på fire divisjoner. Vedtaket var bl.a. en oppfølging av tidligere stortingsvedtak, jf. Innst. S. nr. 25 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999–2000) og Innst. S. nr. 232 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002–2003). Utvikingen av FLO krever en gjennomgripende tilnærming, gjennom å vurdere nye drifts- og eierformer, styringsprinsipper og konsepter. En slik tilnærming er reflektert i de tiltak for forsterket omstilling av FLO som ble presentert i St.prp. nr. 42 (2003–2004) om den videre modernisering av Forsvaret, og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004). Et flertall i forsvarskomiteen understreker i innstillingen klart betydningen av å effektivisere FLO for den videre moderniseringen av Forsvaret. Støttevirksomheten må først og fremst tjene Forsvarets operative behov. Tilgjengeligheten i logistikk- og støttevirksomheten skal økes betydelig. I nytt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret skal FLO være en styrkebrønn for logistikktjenester til operative styrker ved øvelser, deployeringer og flernasjonale operasjoner. Dette innebærer at FLO må ha en minimumskapasitet av personell og tjenester som kan rykke ut til operative oppdrag.

Den pågående omstillingen av FLO innebærer betydelige utfordringer for denne organisasjonen spesielt og Forsvaret mer generelt. Opprettholdelse av nødvendig tempo i tilpasningene og effektiviseringen, samt påkrevet nedbemanning, er krevende. Det vil bli lagt betydelig vekt på at den videre fremdriften i arbeidet, sett i sammenheng med den helhetlige omstillings- og moderniseringsprosessen, er god.

For at Forsvaret på den best mulige måte kan møte de utfordringer, men også benytte de betydelige muligheter, som ligger i den omfattende omstillingen av FLO, er det iverksatt et arbeid hvor omstillingen av FLO, både i inneværende og neste langtidsperiode, blir sett under ett. Hensikten er at alle omstillingstiltak skal kunne ses i sammenheng, og størst mulig innsparingsgevinst realiseres raskest mulig, innenfor faglige og personellmessig forsvarlige rammer. Vedtatte mål skal nås innenfor gitte frister på en helhetlig og fremtidsrettet måte. Med sikte på å øke relevansen og kvaliteten på den støtten som ytes, utnyttelse av synergieffekter internt i og mellom forsvarsgrenene, samt tilpasninger til de endrede krav og behov som gjør seg gjeldende i understøttelsen av de operative styrkene, tilstrebes det en mest mulig kostnadseffektiv organisering av logistikk- og støttestrukturen og av Forsvarets styrkeproduksjon. Av de innsparingsmål Stortinget har pålagt skal gjennomføres i FLO, gjenstår 850 mill. kroner, hvorav anslagsvis 400 mill. kroner er gjenstående fra perioden 2002-2005, mens 450 mill. kroner er FLOs andel av de 600 mill. kroner som ble pålagt FLO og RSF i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Stortinget understreket i sistnevnte sammenheng også at innsparingsmålene var minimumskrav, og at gevinstene skulle realiseres snarest mulig.

Med utgangspunkt i Stortingets føringer legger regjeringen vekt på at forsvarssjefen må ha vide fullmakter i forbindelse med omstillingen av FLO. I tråd med Stortingets føringer i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) ledes prosessen av sjef FLO som ansvarlig på vegne av forsvarssjefen. Det legges stor vekt på å trekke arbeidstakerorganisasjonene med i arbeidet, i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets understrekning av betydningen av dette, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004).

For å oppnå innsparinger i minst denne størrelsesorden er det nødvendig å kutte organisasjonsledd og –nivåer, fjerne/redusere stabsledd og revurdere FLOs regionale organisasjon. Det tas derfor sikte på å skille ut Forsvarets investeringsvirksomhet (hovedsakelig dagens FLO/Materielldivisjonen/Investering) i en egen enhet. Enheten kan da organiseres slik at den senere kan skilles ut som egen etat. Regjeringen har dette til vurdering og vil komme tilbake til Stortinget med saken. Frem til eventuell etablering av en egen etat må investeringsenheten, på samme måte som resten av FLO, rasjonaliseres i størst mulig grad, som et bidrag til å oppnå de overordnede innsparingsmålene.

FLOs driftsrelaterte virksomhet vil kunne reorganiseres i en enda mer prosessbasert modell, med utgangspunkt i prosessene systemstyring, vedlikehold og forsyning samt IKT. En konsekvens av dette vil være at divisjonsledelsesnivået legges ned. Mest mulig av den utførende virksomheten vil søkes desentralisert til de områder der de operative enheter driver sin virksomhet, og organiseringen av PRE-nivåets oppgaver vil i så fall endres og i stor grad desentraliseres til et større antall baser. Dagens PRE-nivå vil i så fall bli lagt ned.

Alle disse grepene vil gi betydelige synergieffekter, effekter som er avgjørende for å realisere de pålagte innsparinger i FLO. Antall organisasjonsmessige nivåer reduseres, og gradsnivået på ledelsessjiktet kan dermed tas et hakk ned.

De endelige konklusjonene om fremtidig organisering av FLO vil foreligge etter at man har forhandlet med arbeidstakerorganisasjonene i tråd med hovedavtalenes bestemmelser. Helheten av denne prosessen vil kunne medføre endringer i den organisering som ble beskrevet i St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Det arbeides for at en ny helhetlig organisasjonsplan/fred for FLO vil være ferdig innen utgangen av 2004. På bakgrunn av dette vil tiden frem til april 2005 primært bli brukt til identifisering og innplassering av personell. Arbeidet skjer i nært samråd med arbeidstakerorganisasjonene, jf. gjeldende regler i arbeidslivet, herunder hovedavtalene og arbeidsmiljøloven, slik også flertallet i forsvarskomiteen presiserte i Innst. S. nr. 93 (2003–2004).

Det er iverksatt prosesser slik at FLO/Tungt vedlikeholdsdivisjonen snarest mulig kan omorganiseres til statlig/privat eid aksjeselskap, skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Dersom det ikke er hensiktsmessig å etablere selskapet som privateid i første omgang, vil det bli søkt overført til Nærings- og handelsdepartementet, og forvaltes derfra ut fra ordinære krav til avkastning inntil selskapet eller selskapene kan privatiseres. Målet med endringen er først og fremst å skape bedre overensstemmelse mellom faktisk vedlikeholdsbehov og eksisterende produksjonskapasitet i Forsvaret. Frem mot utskillelsen vil TV, på samme måte som resten av FLO, rasjonaliseres i størst mulig grad, som bidrag til å oppnå de overordnede innsparingskravene. Relevante administrative støttefunksjoner tilknyttet Regional støttefunksjon og andre støttetjenester under basevirksomheten, vil bli overført til FLO/Driftsdivisjonen snarest mulig og senest innen 1. januar 2006.

Nye felleskapasiteter

I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), opprettes Forsvarets kompetansesenter for Logistikk (FKL) på Base Sessvollmoen. Senteret forutsettes å samordne og videreføre hoveddelen av aktiviteten i følgende eksisterende avdelinger: Utdannings- og kompe­tansesenter for Hærens logistikkvåpen (LOGUKS), som nedlegges, Hærens logistikkskole, Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring, Forsvarets hundeskole, Forsvarets militærpolitiskole og Forsvarets ammunisjons-/EOD-skole, samt deler av virksomheten ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen. I tillegg er Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) etablert på Sessvollmoen, og Forsvarets skole for ARBC (atom, radiologisk, biologisk og kjemisk krigføring) flyttes til Sessvollmoen.

Basen vil bli et kompetansesenter innenfor logistikk, forvaltning, sanitet og ARBC for Forsvaret. Dette er kapasiteter som er nødvendige for å understøtte deployering og drift av operativ struktur. Underavdelingene etableres som bidragselementer til deployerbare styrker.

Videre opprettes Forsvarets kompetansesenter for KKIS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) på Jørstadmoen ved Lillehammer. Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens Samband (SBUKS) på Jørstadmoen nedlegges samtidig. Det nye senteret vil bestå av ledelse/stab, felles styrkeproduksjon og en operativ KKIS-enhet. Kompetansesenteret vil ivareta informasjonsstyring og -forvaltning. Informasjonssikkerhet ivaretas av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), og en mindre enhet samlokaliseres med KKIS-senteret, underlagt FSA.

Etablering av et felles kompetansesenter vil bidra til å legge grunnlaget for en felles informasjonsstruktur, som en viktig del i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar (NBF). Et felles kompetansesenter vil i betydelig grad styrke styring og koordinering av aktiviteter og utvikling innenfor KKIS, både nivåmessig og mellom forsvarsgrenene. Man vil øke muligheten for å anvende fellesløsninger, for derved å unngå irrasjonell ressursbruk. Det vil bli en bedre kostnadskontroll ved at det blir færre grensesnitt å håndtere mot andre aktører.

Forsvarets kompetansesenter for elektronisk krigføring (FKEK) opprettes med utgangspunkt i dagens EK-miljø på Rygge, støttet med personell fra alle forsvarsgrener. Senteret skal ha både operative oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver, og vil inngå i den totale kapasiteten for informasjonsoperasjoner.

Tabell 3.2 Felleselementer

Strukturelementer 2008

Antall

Tiltak 2005

Fellesoperativt hovedkvarter

1

Videreføres

Landsdelskommando Nord

1

Videreføres, og rendyrkes bl.a. som krisestyrings­kommando

Landsdelskommando Sør

Legges ned

Territoriell kommandostruktur

(HV-distrikter)

13

18 HV-distrikter legges ned og 13 nye HV-distrikter

opprettes

Forsvarets spesialstyrker

3

Se Land-, Sjø-, og Luftstyrkestruktur

Etterretningstjenesten

1

Videreføres

Felles ISTAR-enhet

1

Etableringen med elementer fra Hæren, Sjø- og Luftforsvaret videreføres

Luftbåren bakkeovervåkning (AGS)

1

Fellesprosjekt i NATO

Strategisk sjøtransport

Fellesprosjekt i NATO, videreføres

Strategisk lufttransport

Fellesprosjekt i NATO, kapasitet er tilgjengelig fra 2005

Luft-til-luft-tanking (MRTT)

Fellesprosjekt i NATO, videreføres

Deployerbar logistikkstøtte

5

Operativ logistikk- og støttestruktur videreutvikles

Kapasitet for informasjonsoperasjoner (Mil INFO OPS)

1

Felles kompetansesenter for EK etableres

Felles KKIS-enhet

1

Felles enhet for Forsvarets operative IKT-ressurser og -miljøer opprettes

Fleksible sanitetsmoduler

Videreutvikles

Kjemisk analyselaboratorium

1

Opprettelse i 2006 forberedes

Sivil-militær koordineringsenhet (CIMIC-enhet)

1

Videreføres

Eksplosivryddeenhet (EOD-kompani)

1

Videreføres

Vertslandsstøttebataljoner

2

Videreutvikles

3.4.3 Landstridskrefter

Endringene i omleggingen og moderniseringen av Hæren i forhold til dagens organisasjon, er flere. I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), blir Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet organisert i to enheter, Hærens styrker (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK). I tillegg videreføres Hærens jegerkommando (HJK) direkte underlagt Generalinspektøren for Hæren (GIH).

Utdanning og trening av Hærens operative kapasiteter vil foregå i de operative avdelingene som videreføres og utvikles innenfor rammen av HSTY. Omorganiseringen innbærer at hoveddelen av aktiviteten i de våpenvise utdannings- og kompetansesentrene ivaretas av HSTY.

I tillegg etableres TRADOK som skal utvikle og tilpasse Hæren basert på de til enhver tid overordnede militærfaglige føringer eller endrede politiske forutsetninger. Hovedoppgaven vil være å forestå utvikling, tilpasning og implementering av nye konsepter for Hæren innenfor doktrine, strukturelementer, operative kapasiteter og materiell.

Hæren utvikles til å omfatte en langt større andel anvendbare avdelinger. Dette er nødvendig for å kunne ivareta krav til rask reaksjonsevne, fleksibilitet og kvalitet som kreves i det rådende sikkerhetsbildet. Hærens operative hovedleveranse planlegges mot slutten av kommende planperiode å være en deployerbar brigade, Brigade Nord. Brigadens kapasiteter skal organiseres for å ivareta høy kontinuerlig operative evne og en best mulig utnyttelse av Hærens kapasiteter i forhold til Forsvarets totale oppgavespekter.

Tabell 3.3 Landstridskrefter

Strukturelementer 2008

Antall

Tiltak 2005

Brigade N (mekanisert infanteribrigade)

1

Etableres med grunnlag i eksisterende struktur. Initiell kapasitet etableres innen utgangen av 2005, denne skal siden videreutvikles. Brig N skal ha differensiert beredskap

Mekanisert infanteribataljon (hurtig reaksjonsstyrke i FIST-H)

1

Telemark bataljon inngår i Brig N

Mekanisert infanteribataljon (reaksjons- og oppfølgingsstyrke i FIST-H)

1

Videreføres, inngår i Brig N

Brigade 6 (mobilisering)

1

Brig Ns reservemateriell utgjør sammen med allerede ferdig utdannet personell, rammen for Brig 6

Brigade 5 og 12

0

Legges ned, overflødig materiell nyttes som grunnlag for Brig 6

Mobil taktisk landkommando

1

Etableres med utgangspunkt i 6. divisjonskommando, men med noe redusert ambisjon

Divisjons-/korpsavdelinger:

Modulbasert ISTAR-enhet

1

Initiell kapasitet etableres fom. 2005, inngår i felles ISTAR-enhet

Maskin- og konstruksjonskp.

1

Videreføres

Bro- og oversettingskp.

1

Videreføres

Transportbataljon, inkl. drivstoffenhet

1

Etableres

MP-bataljon

1

Videreføres

Sanitetsbataljon

1

Videreføres

Transportkontrollkompani

1

Videreføres

Øvrige divisjonsavdelinger under 6. divkdo.

0

Utfases

Øvrige mob-avdelinger under landsdelskommandoene

0

Utfases

Hærens jegerkommando

1

Videreutvikles

Grensevakt

1

Videreføres

HM Kongens Garde

1

Videreføres

Landheimevern

1

Videreføres, tilpasses ny HV-struktur

3.4.4 Sjøstridskrefter

På grunnlag av langtidsplanen for 2002–2005 er Sjøforsvaret inne i en omfattende effektiviserings- og omorganiseringsprosess som har ledet frem til etablering av tre hovedenheter: Kysteskadren, Kystvakten og Sjøforsvarets skoler. Imidlertid tas det sikte på en videre tilpasning og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.

I neste langtidsperiode vil en større andel av sjøkapasitetene bli modernisert og fornyet. Sjøstyrkene blir tilført to nye fartøyklasser samt enhetshelikopter for fregatter og kystvakt, noe som styrker Sjøforsvarets evne og utholdenhet innenfor maritime operasjoner med høy beredskap, tilstedeværelse, overvåkning og suverenitetshevdelse. Parallelt med innfasingen av nye kapasiteter vil flere eksisterende fartøysklasser utfases. Sjøforsvarets struktur blir dessuten redusert ved at stasjonære kystartillerianlegg og sjøminer er på vei ut av den operative strukturen.

Tabell 3.4 Sjøstridskrefter

Strukturelementer 2008

Antall

Tiltak 2005

Fregatter Oslo-klassen

0

Utfases i takt med innfasing av Fridtjof Nansen-klassen

Fregatter Fridtjof Nansen-klassen

4 av 5

Første fartøy leveres høsten 2005

MTB Hauk-klassen

14

Utfases i takt med innfasing av Skjold-klassen

MTB Skjold-klassen

3 av 6

Under bygging

Ubåter Ula-klassen

6

Videreføres

Mineryddere

6

To fartøy utfases i 2005

Mineleggere

0

Ett fartøy utfases i 2005

Logistikk-, kommando- og støttefartøy

1–5

Ulike løsninger vurderes

Sivilrekvirerte fartøy

7

Ingen tiltak i 2005

Kystjegerkommando

1

Videreføres i redusert omfang. Inngår i felles ISTAR-enhet

Marinejegerkommando

1

Videreføres

Minedykkerkommando

1

Videreutvikles

Taktisk maritim kommando (CNOTG)

1

Videreutvikles

Kystvakten

4 + 7 innleide

Ett nytt fartøy innfases i 2005

Indre kystvakt

10

OPP-løsning for inntil 10 fartøy

Sjøheimevern

1

Videreføres, tilpasses ny HV-struktur

3.4.5 Luftstridskrefter

Det vil i neste langtidsperiode fortsatt bli lagt vekt på å endre Luftforsvarets operative struktur i retning av mer fleksible og deployerbare styrker med kort reaksjonstid. Dette fordrer også enkelte mindre justeringer i organisasjonen.

Basestrukturen i Luftforsvaret videreføres med to hovedflystasjoner, fem flystasjoner og to stasjoner for luftovervåkning og stridsledelse (LOS), mens all aktivitet tilknyttet mobiliseringsflyplassene Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes avvikles innen 1. januar 2005.

Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), ble det besluttet å benytte Sola som base for maritime helikoptre for 330-, 334- og 337-skvadronene i forbindelse med innføringen av nye enhetshelikoptre (NH-90) for fregatter og kystvakt. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), ble vedtaket behandlet på nytt. Forsvarsdepartementet har med bakgrunn i den siste behandlingen satt i gang arbeidet med et konkret forslag til lokalisering, med de premissene som ligger i innstillingen. Forslaget skal foreligge før innfasingen av de nye enhetshelikoptrene. Det planlegges for at enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy eller er under opptrening og vedlikehold av leverandør, lokaliseres på Bardufoss. Samtidig må kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold, opplæring og trening for Forsvarets maritime helikoptertjeneste sikres.

LUKS er en samlebetegnelse for Luftforsvarets utdannings- og kompetansevirksomhet på Base Rygge, som består av Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftkommando- og kontrollinspektorat (LKKI), Bakkebasert støtteinspektorat (BBSI) og Luftvernets utdannings- og kompetansesenter (FLVUKS), jf. Innst. S. nr. 342 (2000–2001). For å skape større likhet mellom utdannings- og kompetansemiljøene i forsvarsgrenene, nedlegges inspektoratene som selvstendige enheter, og virksomheten videreføres under LUKS på Base Rygge.

Forsvarsdepartementet viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), og de vedtak som ble fattet i tilknytning til departementets pågående arbeid med å finne frem til en hensiktsmessig fordeling av virksomheten ved Base Gardermoen, Rygge og Kjeller. Departementet viser i denne sammenheng til at det avventes godkjenning fra AVINOR/luftfartsmyndighetene før man kan komme tilbake med konkrete forslag til en hensiktsmessig fordeling av virksomheten.

Tabell 3.5 Luftstridskrefter

Operative strukturenheter 2008

Antall

Tiltak 2005

F-16 kampfly

48 (+ 9)

Kampflyene gjennomgår planlagt oppgradering

C-130 transportfly

4–6

Taktisk transportflykapasitet videreføres i et begrenset tidsrom, deretter vurderes interimsløsning, enten ­gjennom oppdatering eller leie/lease, inntil permanent kapasitet er tilgjengelig

Orion maritime overvåkningsfly

4+2

Oppdatering av fire fly videreføres

DA-20 Jet Falcon EK-fly

2+1

Oppdatering videreføres

Bell 412 transporthelikoptre

18

Totalt seks Bell 412 skal i løpet av 2005–2006 inngå i spesialstyrkeenhet Luft

NH-90 maritime helikoptre

14

Innfasing av enhetshelikopter fom. 2005/2006 forberedes

Sea King redningshelikoptre

12

Videreføres

UAV-kapasitet

Innfasing av initiell kapasitet f.o.m. 2006 forberedes. Inngår i felles ISTAR-enhet

Luftovervåkning og stridsledelse

2

ARS Mågerø og ARS Sørreisa videreføres

Luftvern

2

Ett deployerbart og ett mobiliseringsbatteri oppgraderes til NASAMS II. Øvrig NASAMS utfases

Deployerbar basestøtte

2

Videreføres og oppdateres

Spesialstyrkeenhet Luft

1

Etableres som del av 137. Luftving

Luftheimevern

1

Videreføres, tilpasses ny HV-struktur

3.5 Operativ virksomhet

Den operative aktiviteten vil i 2005 i hovedsak økes noe eller videreføres på samme nivå som i 2004. I Hæren vil produksjonen til internasjonale operasjoner og aktiviteten ved Hærens jegerkommando bli prioritert og øke iht. planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner og ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret opprettholder seilingsmønsteret med bl.a. tilstedeværelse i Nord-Norge. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Fokus i Luftforsvaret ligger på produksjon av operativ evne og operative aktiviteter, så som opprettholdelse av antall flytimer. Innenfor Heimevernet er fokus i 2005 rettet mot igangsatt gjennomføring av kvalitetsreformen, med dertil endring av organisasjon og bemanning, samtidig som styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som i 2004.

3.5.1 Transformasjon

Transformasjon er en kontinuerlig og proaktiv prosess, der nyskapende konsepter, doktriner og kapasiteter utvikles og integreres for å forbedre og/eller effektivisere Forsvaret, herunder styrke dets evne til operativt samvirke nasjonalt og internasjonalt. Dette er høyt prioritert nasjonalt og i NATO-sammenheng. I Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er transformasjon relatert til strukturutvikling i kommende langtidsperiode beskrevet. Transformasjon vil i denne sammenheng si å endre form, egenskap, operasjonskonsept og funksjon til Forsvarets styrker. Hensikten er å tilpasse våre militære kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer, og til å løse Forsvarets oppgaver både nasjonalt og i alliansesammenheng.

3.5.2 Operativ evne

Overgangen til et nettverksbasert forsvar med utvikling mot et felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer sammen, er en del av denne transformasjonsprosessen. Utviklingen i retning av bedret evne til å kunne operere sammen med allierte styrker, også med mindre og høyt spesialiserte styrker – såkalte nisjekapasiteter – er en annen del av denne satsingen. Dette krever samtidig økt fokus på flernasjonal trening og øving slik at styrker er interoperable og samtrente, dvs. at de er teknologisk, kompetanse- og prosedyremessig i stand til å operere effektivt sammen med andre styrker.

Et annet prioritert område innenfor militær transformasjon vil være å utvikle norske deployerbare styrker med økt tilgjengelighet for å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer. Et viktig flernasjonalt prioritert område, der Norge deltar, vil fortsatt være realisering av kapasiteter som inngår i Prague Capabilities Commitments (PCC). De kapasiteter PCC skal fremskaffe, vil være en forutsetning for en vellykket etablering av NATO Response Force (NRF).

Norsk deltakelse i utviklingen av NRF vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker i Forsvaret. Styrkebidragene til NRF må tilfredsstille meget høye operative krav. I denne forbindelse vil en del av eksperimenteringen, treningen og øvingen av NRF bli søkt lagt til Norge, bl.a. som del av virksomheten ved Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV), som skal etableres som del av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger. Også Senter for militære erfaringer (SME) vil være en ressurs mht. erfaringsbasert kompetanseoverføring til utvikling av det norske styrkebidraget i NRF. Norsk støtte til denne delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene til rette for militær transformasjon på bred basis i NATO.

3.5.3 Deltakelse i operasjoner i utlandet

Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet er en integrert og vesentlig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Gjennom bl.a. innsats i stabiliserende operasjoner, har Forsvaret vært med på å sikre internasjonal fred og stabilitet.

Vårt engasjement i utenlandsoperasjoner vil alltid foregå i en flernasjonal ramme, og Forsvaret har i de senere årene vært engasjert i en rekke flernasjonale operasjoner i utlandet. Gjennom dette har Forsvaret opparbeidet kompetanse og evne til å utføre et bredt spekter av oppdrag i samarbeid med forskjellige aktører.

Den militære operative virksomheten utenlands tjener flere hensikter. Dels bidrar den til Norges sikkerhet ved at man bekjemper potensielle trusler før de eventuelt utvikler seg til en akutt trussel mot Norge, dels bidrar deltakelsen i slike operasjoner til å vedlikeholde et godt forhold til våre viktigste allierte og dels bidrar virksomheten til å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne. Demonstrasjon av internasjonal solidaritet og alliansesolidaritet står sentralt. Deltakelse i utenlandsoperasjoner er derfor en av Forsvarets høyest prioriterte oppgaver.

Norge har imidlertid begrensede militære ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i et større antall militære operasjoner samtidig. Målsettingen er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet til de operasjoner som NATO påtar seg.

Det er nødvendig at Forsvaret som et sikkerhetspolitisk virkemiddel, har fleksibilitet og reaksjonsevne til å kunne stille relevante militære bidrag på kort varsel dersom situasjonen krever det. Slike bidrag bør være av substansiell karakter sett i forhold til våre begrensede tilgjengelige militære ressurser, og deltakelse i slike aktiviteter og operasjoner prioriteres derfor nøye.

Aktiv deltakelse i NATOs stående flåtestyrker og innmelding til beredskapsstyrken NATO Response Force (NRF), er en sentral del av vår allianseforpliktelse og et viktig bidrag til kollektiv sikkerhet. Det planlegges med norsk deltakelse i alle NRF-kontingenter, med varierende bidrag fra de tre forsvarsgrenene. Merutgifter forbundet med eventuell iverksettelse av deltakelse i NRF-operasjoner må tilleggsfinansieres.

Relevante bidrag til NATO-operasjonen i Afghanistan forblir et nasjonalt militært hovedsatsingsområde i 2005, som støtte til nasjonsbyggingen og som ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. Det planlegges med et bidrag til NATOs maritime operasjon Active Endeavour. På Balkan vurderes utviklingen totalt sett å være positiv. Norge vil fortsatt bidra til den NATO-ledete styrken i Kosovo (KFOR) i 2005. I Bosnia planlegges en begrenset deltakelse i den EU-ledede styrken når denne tar over ansvaret etter NATO. I Irak planlegges det med et mindre norsk bidrag. I Sudan er man forberedt på deltakelse i en FN-operasjon med et begrenset antall stabsoffiserer og sanitetspersonell. Endelig planlegges det med å stille observatører og stabsoffiserer til FN og koalisjonsoperasjoner på samme nivå som i dag.

3.5.4 Operativ logistikk

Som en følge av de endrede behovene i den operative strukturen, vil det gjennomføres en videreføring av og ytterligere modernisering innenfor operativ logistikk og støttestruktur. Målet er økt fleksibilitet, tilgjengelighet og deployeringsevne for disse enhetene. Kapasitetene som etableres, vil kunne benyttes både til å understøtte nasjonale styrkebidrag og som selvstendige styrkebidrag internasjonalt, samt understøtte nasjonal krisehåndtering.

For å sikre nødvendig initiell utholdenhet til Forsvarets operative avdelinger, må det medbringes forsyninger i tilstrekkelig mengde, og logistikkapparatet må ha samme mobilitet og deployerbarhet som de styrker det støtter. I tillegg etableres en logistikkorganisasjon som er i stand til å etterforsyne og vedlikeholde de stridende avdelingene. Samtidig må det etableres et helhetlig logistikkonsept som strekker seg fra Norge og inn i operasjonsområdet og som ivaretar et totalansvar for den operative logistikk- og støtteorganisasjonen.

For at avdelingene skal kunne løse sine opp­gaver på en effektiv måte, må det etableres beredskapsbeholdninger som er tilpasset operasjonsområdet, tilgang i markedet og de oppdrag som skal utføres.

3.5.5 Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet

Et prioritert område innenfor militær transformasjon er å gi norske deployerbare styrker økt tilgang på strategisk sjø- og lufttransportkapasitet iht. PCC. Norge signerte i juni 2004 en Memorandum of Understanding (MOU) for fremskaffelse av strategisk lufttransport innenfor rammen av Prague Capabilities Commitments. Kapasiteten skal frembringes ved lease/leie av et antall flytimer og være operativ i løpet av 2005.

Norge ble våren 2004 opptatt som assosiert medlem i European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven i Nederland. EAC fungerer som et service- og koordineringssenter som skal gi medlemslandene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten innad og blant medlemslandene. I løpet av de første tre månedene ga dette medlemskapet Norge en direkte besparelse på ca. USD 600 000. Målet for 2005 er å bli fullt medlem og på noe lengre sikt å se på mulighetene for en sammenslåing av Sealift Co-ordination Centre (SCC) og EAC for på den måten å kunne spare drifts- og personellkostnader.

Norge spiller en sentral rolle i utviklingen av strategisk sjøtransport i NATO og har lederansvaret for høynivågruppen som er etablert for å dekke NATOs behov på dette området. I tillegg til å analysere maritime aspekter for å utvikle kapasiteter, har gruppen nå startet to delaktiviteter.

Den ene aktiviteten er etableringen av en multinasjonal kapasitetspakke for 2004 bestående av en rammeavtale på åtte til ni transportskip. Dette ble gjort under forsvarsministermøtet i desember 2003, hvor ni nasjoner undertegnet en avtale, Multinational Implementation Arrangement (MIA). Arbeidet har hatt god fremdrift, og planleggingen for å videreføre kapasitetspakken i 2005 og fremover med en intensjon om å øke kapasiteten, er kommet godt i gang. Som del av kapasitetspakken i 2005 skal den norske beredskapskontrakten på ett Ro/Ro-skip videreføres for 2005.

Den andre delaktiviteten som er igangsatt, er SCC i Eindhoven i Nederland. Denne ble etablert av Nederland, Storbritannia og Norge høsten 2003. Senteret har som formål å koordinere og utnytte brukernes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt. Senteret ga en direkte kostnadsbesparelse til brukerne på 5,4 mill. euro i 2003. Tre andre nasjoner, Belgia, Danmark og Tyskland, har signert avtalen våren 2004, og flere nasjoner har intensjoner om å signere. Målet for 2005 er å få med flere nasjoner i samarbeidet og å utvide senterets aktiviteter.

3.5.6 Spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker er strategiske styrker som gir en fleksibel kapasitet til å møte skiftende utfordringer. Dette gjelder i forbindelse med suverenitetshevdelse og krisehåndtering, og i forebygging og bekjempelse av terrorisme.

Spesialstyrkene kan på anmodning til Forsvarsdepartementet fra justismyndighetene også gi bistand til å forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har primæransvaret for å håndtere. I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), skal spesialstyrkenes kapasitet økes, først og fremst for å bedre vår nasjonale handlefrihet, fleksibilitet og utholdenhet. Både operative erfaringer og utviklingen i NATO har synliggjort behovet for å forbedre denne kapasiteten for å tilpasse den til NATOs og nasjonale krav. Spesialstyrkene er avhengig av støtte fra andre avdelinger både i form av transportfly, helikoptre og fartøyer med hensyn til deployering, samt taktisk innsetting og støtte. Det skal etableres en integrert luftving som en øremerket ressurs for spesialstyrkene.

3.5.7 Kystvakten

Kystvakten (KV) er Forsvarets sentrale aktør innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norske jurisdiksjonsområder til havs. Kystvaktens aktive tilstedeværelse er viktig for å kunne håndtere større og mindre episoder både i norsk territorialfarvann og i øvrige norske jurisdiksjonsområder. KV har også en sentral rolle i statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge, og er en av Forsvarets viktigste bidragsytere til sivile myndigheter innenfor søk, redning og kystberedskap. Regjeringen prioriterer å styrke slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og FD vil i 2005 tildele KV 18 mill. kroner for innleie av fartøy med nødvendig slepekapasitet.

Et stort og vedvarende press på ressursene i havet gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs til et prioritert område også i 2005. Aktiviteten planlegges derfor videreført på 2004-nivå, med prioritet på de ytre havområdene.

Kystvaktens struktur er under omlegging. I 2005 innfases et nytt innleid fartøy innenfor rammen av en ti-års kontrakt. Videre foretas en sammenslåing av indre kystvakt (IKV) og bruksvakt (BV). Den nye strukturen (IKV/BV) vil bestå av inntil ti fartøyer. Totalt legges det opp til en struktur med elleve havgående fartøyer og inntil ti fartøyer for kystnære operasjoner. En utskiftning av eldre fartøysmateriell forventes å bidra til en mer effektiv utøvelse av kystvakttjenesten. Antall flytimer til kystvaktformål planlegges videreført på 2004-nivå.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), skal oppdateringen av luftkontrollradaren på de helikopterbærende fartøyene fullføres. Dette vil bidra til å nå en tilfredsstillende status hva angår helikopteroperasjoner fra fartøyene. De samme fartøyene vil i planperioden gjennomgå en forlengelse av helikopterdekket og oppdateringer i hangaren, som nødvendige tilpasninger til nye enhetshelikoptre (NH-90). I 2005 planlegges gjennomført tilpasninger til NH-90 for to av fartøyene, og installering av ny luftkontrollradar planlegges igangsatt andre halvår 2005.

3.5.8 Totalforsvar og sikring av vitale samfunnsinteresser

Et av de overordnede målene for norsk sikkerhetspolitikk er å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører. Mulige anslag mot samfunnssikkerheten er i dag en større trussel enn tidligere. Samfunnssikkerhet har derfor fått en mer fremtredende rolle i utformingen av sikkerhetspolitikken.

Totalforsvarskonseptets grunnprinsipp har vært at samfunnets samlede ressurser skal kunne settes inn for å understøtte forsvaret av Norge. Konseptet har vært basert på særlige fullmaktslover og Forsvarets behov for støtte når vilkårene har vært til stede. Fremveksten av internasjonal terrorisme har medført at det er nødvendig å se den tradisjonelle totalforsvarstenkningen i lys av det nye trussel- og risikobildet.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), skal Forsvaret bidra til samfunnssikkerheten innenfor rammen av et totalforsvarskonsept. Et slikt helhetlig og moderne konsept for totalforsvar består av gjensidig støtte mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespektret. På områder av samfunnssikkerhetsarbeidet hvor sivile instanser har primæransvaret, er det en forutsetning at Forsvaret bidrar med utgangspunkt i tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og ressurser etablert for å løse de militære hovedoppgavene.

Forsvaret skal som et av virkemidlene for å oppnå de sikkerhetspolitiske målene, bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvensene av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører. De av disse oppgavene som gjelder den lavere del av krisespekteret, skal ikke være dimensjonerende for styrkestrukturen, men løses innenfor rammene av denne. Territorialforsvarets innretting, utrustning og trening skal imidlertid vektlegge evnen til å bidra også til å løse slike oppgaver, bl.a. gjennom kvalitetsreformen i Heimevernet.

Forsvarets støtte til det sivile samfunn knyttet til ikke-militære hendelser med kjemiske og biologiske midler, er først og fremst kompetanse og rådgiving. Forsvaret har et begrenset antall enheter med primærinnretting mot militær-operative forhold, samt rådgivning og beslutningsstøtte til beslutningstakerne. Regjeringen varslet i St.meld. nr. 39 (2003–2004) at det sivil-militære samarbeidet innenfor beredskap mot masseødeleggelsesmidler skal videreutvikles. Det skal legges særlig vekt på å konkretisere rutiner for utveksling av kompetanse og utstyr mellom militære og sivile etater.

3.5.9 Vern mot atom, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen

Økt risiko for terrorangrep med bruk av ARBC (atom, radiologiske, biologiske og kjemiske) våpen, har medført behov for et mer effektivt og samordnet vern mot disse truslene.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er beskyttelse av de militære styrker mot ARBC-midler, både for den enkelte soldat og på avdelingsnivå, planlagt forbedret. I tillegg vurderes egne enheter for ARBC-vern opprettet. Disse kapasitetene vil ha evne til søk, påvisning og rens av ARBC-forurensning, og vil også kunne benyttes som et bidrag til økt samfunnssikkerhet på områder som Forsvaret ikke har primæransvaret for.

Det er i tillegg igangsatt et arbeid for nærmere å vurdere den videre utvikling av de militære ARBC-kapasiteter utover det som er beskrevet i Innst. S. nr. 234 (2003–2004). Vurderingen skal lede frem til en fremtidsrettet strategi for å sikre best mulig beredskap mot slike trusler på militær side. Vurderingen skal omfatte organisasjons- og ansvarsforhold, koordinering, samt utnyttelse av kompetanse og ressurser innenfor ARBC-vern.

3.5.10 Helhetlig system for styrkeoppbygging

Dagens mobiliseringssystem for Forsvaret ble etablert for å sikre en best mulig utnyttelse av Forsvarets ressurser ved kriser, væpnet konflikt og krig. Systemet har ivaretatt styrkeoppbygging av hele den tradisjonelle krigsorganisasjonen. På bakgrunn av de omorganiseringer som er gjennomført i Forsvaret, med økt vekt på stående avdelinger, vil mobiliseringssystemet vurderes med tanke på alternative løsninger for styrkeoppbygging. Sentrale mål vil være å tilpasse styrkeoppbyggingssystemet til nye trusselsituasjoner, endret forsvarsstruktur og Forsvarets nye innretning, med bl.a. økt fokus på operasjoner i utlandet. Departementet har initiert en gjennomgang av dagens mobiliseringssystem. Det nye styrkeoppbyggingssystemet (SOS) vil utvikles i 2005 og tentativt, evt. delvis, iverksettes fra 2006.

3.5.11 Nytt beredskapssystem for Forsvaret

Tilpasningen av Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF) til NATOs nye krisestyringsverktøy (NCRS), samt til de endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og utfordringer, vil fortsette i 2005. Koordinert revidering av beredskapsplanverket på militær og sivil side gir et godt grunnlag for effektiv disponering av totalforsvarets ressurser.

3.5.12 Øvelser

Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2005. NATOs øvingsprogram er under revidering, og Forsvaret foretar nå nye vurderinger av øvingsvirksomheten for fremtiden, sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, øvingsbehov og kostnader. Øvingsprogrammet er imidlertid allerede preget av at planlagte NATO/PfP-øvelser vil falle bort eller endre karakter.

Ved utarbeidelse av Forsvarets nasjonale øvingsprogram prioriteres Forsvarets nasjonale og allierte forpliktelser med vekt på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede operasjoner. Dessuten fokuseres det på krisehåndtering og fredsoperasjoner, samt tiltak mot internasjonal terrorisme og masseødeleggelsesvåpen. Både trenings- og øvingsmønsteret vil i stor grad ha som formål å bidra til transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter.

I et alliansebasert forsvar er det viktig for Norge å trekke øvingsvirksomhet til landet både bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg som er tidsriktige og som tilrettelegger for utvikling og eksperimentering av nye kapasiteter og nye operasjonskonsepter. Dette innebærer bl.a. deltakelse fra Allied Command Transformation (ACT) og Joint Warfare Center (JWC) i både øvingsplanlegging, gjennomføring og etterarbeid/analyse.

Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV) ble i 2004 etablert som en interimsorganisasjon under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) ved Stavanger. AKOV vil i 2005 bli etablert som en fast organisasjon og vil være et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid, spesielt i forhold til utviklingen av NATO Response Force (NRF). Kompetansesenteret utgjør et viktig element i arbeidet med å gjøre det attraktivt for allierte styrker å trene i Norge

Alliert treningssenter nord (ATS/N) i Harstad og Alliert treningssenter sør (ATS/S) på Voss er viktige elementer i tilretteleggingen for alliert trening. I tillegg tilbys treningsmuligheter ved Garnisonen i Porsanger og Østerdal Garnison.

På luftsiden er Ørland hovedflystasjon og Bardufoss flystasjon spesielt utpekt til å ta imot utenlandske luftstyrker på trening. I de tilfeller der skarpskyting vil foregå i Halkavarre skytefelt, skal utenlandske flystyrker søkes lagt til Bodø flystasjon, avdeling Banak.

Utenlandsk fartøysaktivitet skal i størst mulig grad ha Haakonsvern (Bergen) i Sør-Norge og Olavsvern (Tromsø) i Nord-Norge som utgangspunkt.

Ved all alliert/utenlandsk aktivitet i Norge skal det i de tilfeller det er mulig, søkes å få øvd samvirke med nasjonale styrker. Utbyttet av slik samtrening har så langt vært meget positivt.

Selv om omstillingen av Forsvaret ikke har gitt rom for en nasjonal krisehåndteringsøvelse på strategisk nivå i 2005, forventes deltakelse i NATOs krisehåndteringsøvelse «Crises Management ­Exercise 2005»(CMX 2005) å gi godt utbytte også nasjonalt bl.a. ifm. anvendelse av det nye beredskapssystemet i NATO (NCRS) og Norge (BFF/SBS). Årets CMX inkluderer, i tillegg til NATOs medlemmer, også partnernasjonene Sverige, Østerrike, Sveits, Irland, Kroatia og Finland.

Den sentrale øvelsen i 2005 vil være vinterøvelsen Battle Griffin i Trøndelag, hvor det legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen fokuserer på oppdragstyper som NRF forventes å skulle løse.

Som et ledd i samarbeidet i Proliferation Security Initiative (PSI), blir Norge invitert til å delta på øvelser innenfor dette samarbeidet. For kalenderåret 2005 er det planlagt syv øvelser hvorav en «papirøvelse» som er planlagt gjennomført i Norge høsten 2005. Forsvarsdepartementet vil stå som ansvarlig for planlegging og gjennomføring av øvelsen. Det forventes deltakelse fra hovedtyngden av de 15 landene som utgjør kjernegruppen i samarbeidet. De resterende seks øvelsene vil gjennomføres som «maritime-ground interdiction»- eller «air-ground interdiction»-øvelser med en geografisk spredning fra Middelhavet via Det indiske hav til Stillehavet. Under disse øvelsene er hovedvekten lagt på etterretningssamarbeid, operativt samarbeid og avklaring av juridiske og folkerettslige spørsmål. Norge vil delta med observatører eller styrkeelementer i enkelte av øvelsene.

For øvrig vil øvingsprogrammet inneholde øvelser som dekker behovene for samøving mellom Forsvaret og politiet ifm. antiterror-operasjoner (øvelsene Gemini og Orion), krisehåndtering i Barentshavet (øvelse Barents Rescue), samt en beredskapsøvelse knyttet til episodehåndtering ifm. internasjonale operasjoner (øvelse Samaritan Ekspress).

3.6 Styrkeproduksjon

Verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet personell og bidrar til at Forsvaret kan rekruttere de beste til tjeneste i den operative strukturen og til utdanning i Forsvaret, ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner hjemme og ute.

I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur er behovet for antall vernepliktige redusert, og verneplikten vil i fremtiden derfor basere seg på Forsvarets behov, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). Samtidig er det viktig å kunne tilby en meningsfylt, lærerik og positiv tjeneste for å sikre en bred forankring i befolkningen, og at fordeling av byrdene synes rimelig. Kvaliteten på utdanningen av de vernepliktige vil her være avgjørende.

Den etablerte praksis med selektiv og differensiert verneplikt medfører klare utfordringer både i forhold til økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. De som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes for dette i form av statushevende tiltak, herunder en gradvis økning av dimisjonsgodtgjørelsen. Med den økningen som ble lagt inn i St.prp. nr.1 (2003–2004), er godtgjøringen på 8 900 kroner for en vernepliktig som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste. Regjeringen legger opp til en opptrapping som allerede i 2005 vil gi de vernepliktige en dimisjonsgodtgjøring på opp til 15 000 kroner.

Varigheten av førstegangstjenesten i Hæren, Sjø- og Luftforsvaret vil fortsatt være tolv måneders tjeneste, men antallet vernepliktige vil bli dimensjonert ut fra forsvarsgrenenes behov. Førstegangstjeneste i HV vil i kommende planperiode kunne omfatte større deler av vernepliktsmassen, og utdanningsmodellen legger opp til minst fire måneders førstegangstjeneste.

Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimisjon under førstegangstjenesten videreføres, men vil kun gjelde mannskaper med tolv måneders tjeneste og ut fra hensyn til arbeid og/eller utdanning. Mannskaper med kortere tjenestetid kan førtidsdimitteres inntil 14 dager før, grunnet utdanning eller jobb. Inntil fire ukers forkortelse av tjenestetiden kan av andre grunner unntaksvis gjennomføres for de med tolv måneders tjeneste, og inntil to uker for avdelinger med kortere tjenestetid, dersom dette ikke har konsekvenser for overføringstransporter, utdannings- eller tjeneste-/beredskapsmessige forhold.

Den enkeltes skikkethet og samlede kompetanse i forhold til Forsvarets behov vil i større grad være avgjørende for innkalling til tjeneste. Sesjonen vil få en enda viktigere funksjon med hensyn til å velge kvalifisert mannskap og hensiktsmessig fordeling av disse ved innrykk. Sesjonsordningen vil ytterligere forbedres for å sikre rett person på rett plass og dermed minst mulig frafall under førstegangstjenesten. Dette er også et viktig statushevende tiltak. Et mål for kommende langtidsperiode er å øke kvinneandelen i Forsvaret, slik at den ved utgangen av 2008 utgjør minimum 15 pst. Fra og med 2005 vil derfor kvinner innkalles til sesjon. Flere kvinner i Forsvaret og flere jenter som gjennomfører førstegangstjeneste vil kunne endre på strukturer, metoder, opplæring og holdninger. Flere kvinner i Forsvaret vil også bidra til å opprettholde den legitimitet som verneplikten har i folket og styrke båndene mellom kvinnene og Forsvaret. Det vil bety en styrking av Forsvaret i lokalsamfunnet, noe som vil være avgjørende ift. et mindre arbeidsintensivt forsvar, med færre ­militærleire og færre vernepliktige. Forsvaret skal og må være en avspeiling av samfunnet for øvrig, slik at Forsvaret ikke blir distansert for folk flest. Det vil ikke bli iverksatt straffetiltak mot kvinner som, til tross for innkallingen, unnlater å møte til sesjon. Tiltaket forventes å øke rekrutteringen av kvinner til verneplikten og bidra til økt kvinne­andel i Forsvaret.

For å kunne nå innsparingsmålene for omleggingen, må driftsutgiftene for Forsvaret reduseres. På denne bakgrunn har repetisjonstjeneste utenom Heimevernet lav prioritet og holdes på et minimumsnivå i 2005, men kan differensieres etter treningsstandard og beredskapsbehov.

Et moderne, fleksibelt og gripbart forsvar må være basert på solid kompetanse. Fleksibilitet på mange felt tar lang tid å bygge opp. Forsvaret må derfor vedlikeholde og videreutvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Militære utdannings- og kompetanseinstitusjoner skal fokusere på fagområder som ikke dekkes gjennom det sivile utdanningssystem. Forsvaret fikk i 2003 myndighet til å tildele en sivilt godkjent bachelorgrad ved de tre krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole. Det arbeides for at også militær utdanning på masternivå skal godkjennes på lik linje med sivil utdanning, og at ansvaret for de akademiske felt samles ved Forsvarets skolesenters (FSS) kompetansemiljøer. FSS skal utvikles til å bli en nasjonal og internasjonalt anerkjent institusjon for tidsmessig kompetanse og drive forskningsbasert undervisning på militærfaglige områder. Kravene til omstilling og effektivisering fremover fører til en videre samordning av utdanningen og en sterkere fokusering på de fellesoperative aspektene. Dette medfører bl.a. at Forsvarets forvaltningsskole (FFS) nedlegges (jf. romertallsvedtak nr. VI 3), og at et fagmiljø som besitter utviklingskompetanse på strategisk og operasjonelt nivå innenfor logistikk og bestillerkompetanse innenfor forvaltning og ressurs­styring, opprettholdes innenfor FSS. Virksomhet innenfor FFS som omfatter oppgaver knyttet til taktisk og praktisk logistikk, overføres til det nye Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL).

Lærlingeordningen videreføres i samsvar med Forsvarets behov, men vil bli vurdert bl.a. med sikte på en mulig utvidelse til flere fagfelt.

3.7 Personell

Det overordnede målet for personellpolitikken er å ha et høyt motivert personellkorps med kompetanse til å løse hele bredden av Forsvarets oppgaver. For å få en balansert personellstruktur i tider hvor Forsvarets behov er i stadig utvikling, fokuseres det på fleksible løsninger tilpasset fremtidige utfordringer. En god og fremtidsrettet personellpolitikk sammen med utfordrende og meningsfull tjeneste, vil fortsatt være avgjørende for å beholde kvalifisert arbeidskraft og sikre nødvendig kompetanse i Forsvaret. Implementering av personellpolitiske tiltak innenfor rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid har høy prioritet.

Arbeidet med å rekruttere personell til den operative strukturen og flernasjonale operasjoner vil fortsatt gis høy prioritet, i tråd med at styrkebidragene i fremtiden i større grad vil bestå av stående avdelinger. Det legges i den kommende langtidsplanen opp til å øke ytterligere innslaget av vervede, da dette er nødvendig for å øke anvendbarheten, reaksjonsevnen og kvaliteten i Forsvarets operative avdelinger. Med vervede forstås grenaderer og matroser tilsatt i åremålsstillinger for kortere perioder. De er midlertidige tjenestemenn med militær status og omfattes av gjeldende lover, avtaler og bestemmelser for tjenestemenn i Forsvaret. Rekruttering, tegning av kontrakt og fordeling til forberedende tjeneste iverksettes under førstegangstjenesten. Dagens ordninger med lønn og kontrakter for de vervede vil bli gjennomgått i lys av fremtidig aldersstruktur og tjenestemønster i den operative strukturen.

En gradvis innføring av avdelingsbefalsordningen iverksettes iht. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Ordningen vil gi store effekter på sikt, primært i form av endringer i lønnsbildet og reduserte driftsutgifter knyttet til utdanningssektoren. Begrunnelsen for ordningen er relatert til Forsvarets strukturelle og personellmessige utfordringer, herunder overproduksjon av eldre befal og mangelen på kontinuitet og erfaring på lavere nivå i organisasjonen. Departementet har også startet en vurdering av det totale personell- og lønnssystemet i Forsvaret, særlig knyttet til en gjennomgang av variable tillegg. Forsvarssjefen vil ha ansvaret for tiltak som krever forhandlings­løsninger.

Sikring av de planlagte årsverksreduksjonene i Forsvaret og tiltak for å redusere personellkostnadsveksten vil også i 2005 være de viktigste tiltakene for å redusere driftsutgiftene, og er avgjørende for å lykkes med omleggingen. Det er utarbeidet planer for bruken av de viktigste personellpolitiske tiltak for å stimulere til frivillig avgang. Disse må dimensjoneres ift. organisasjonen, og de tiltak som er iverksatt, skal sikre en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalt antall, kompetanse og alderssammensetning.

Det er et hovedmål for personellområdet å implementere justert befalsordning slik den er vedtatt av Stortinget, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), innen 1. januar 2005. Justeringene i befalsordningen omfatter i hovedsak innføring av avdelingsbefalsordningen og beordringsplikt til operasjoner i utlandet. Avdelingsbefalsordningen skal sikre økt kontinuitet, erfaring og kompetanse på lavere nivå i Forsvarets organisasjon. Beordringsplikten skal sikre at belastning og kompetanse knyttet til operasjoner i utlandet fordeles i hele befalskorpset, samtidig som den skal sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på personell til operasjoner i utlandet. Det skal også innføres beordringsplikt for enkelte kategorier sivile. Det er viktig å implementere disse endringene så raskt som mulig. Forsvarsdepartementet arbeider med de mer detaljerte retningslinjer som vil danne grunnlaget for revidering av Forsvarets personellreglementer. Personellorganisasjonene vil bli involvert i dette arbeidet etter Hovedavtalens bestemmelser.

Stortinget vedtok også at stillingsvernet for offiserer skal harmoniseres med det som gjelder i staten for øvrig. Departementet utreder hvordan denne harmoniseringen skal implementeres, gitt de særlige forhold som gjelder militært ansatte ift. tilsettingsvilkår og beordringsplikt. Det tas sikte på å implementere harmoniseringen senest innen 1. januar 2005.

Forsvaret arbeider med likestilling gjennom en rekke tiltak, bl.a. rettet mot økt rekruttering av kvinner til befals- og krigsskolene. I 2003 var 15 pst. av søkerne til en utdanning i Forsvaret (lærlingeplasser og befalsskoler) kvinner. I 2004 var andelen kvinner blant søkerne til befalsskoleopptaket over 20 pst. Målet er å øke andelen av kvinnelig befal og vervede fra dagens 6,5 pst. til minimum 7 pst. innen utgangen av 2005. I de kommende årene kan det forventes en større andel kvinner i ledelsen i Forsvaret, ettersom rekrutteringsgrunnlaget for de høyere stillingene blir større. Målet om 13 pst. kvinnelige sivile ledere er nådd.

3.8 Eiendomsforvaltning og avhending

I langtidsplanen for 2002–2005 er det fastsatt som mål å redusere Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA) med minimum to mill. kvm, fra seks mill. kvm til fire mill. kvm, innen utgangen av 2005. Dette er fulgt opp i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005. I langtidsplanen for 2005–2008 er målet å redusere eiendoms- og bygningsmassen til maksimalt 3,5 mill. kvadratmeter, og redusere husleieutgiftene med inntil 20 pst. sammenlignet med 2004-nivået. Disse målene i den nye langtidsplanen skal gjennomføres snarest mulig og senest i 2008.

Forsvarsbygg er en vesentlig bidragsyter til omleggingen av Forsvaret og er forsvarssektorens instrument for å følge opp ovennevnte mål. Virksomheten skal del-realisere målene for omleggingen og bidra til at Forsvaret samlet lykkes med om­stillingen. Hovedfokus for Forsvarsbygg skal rettes mot gjennomføring av pågående omstilling parallelt med oppstart av omstillingen i den nye planperioden. Oppfølging av målene i omleggingen av Forsvaret har første prioritet.

Det vil kreves en betydelig effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbygg for å frigjøre ressurser i ønsket utstrekning.

Forsvarsbyggs hovedfokus skal fortsatt rettes mot å:

  • effektivisere egen virksomhet med vekt på kostnadsreduksjoner for alle tjenester som ytes

  • utvikle nye konsepter for eiendoms- og bygningsløsninger tilpasset et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar og gjennomføre prioriterte investeringer som er nødvendige for en rask og effektiv omlegging til ny struktur

  • gjennomføre avhending av utrangert EBA så kostnadseffektivt som mulig for gjennom salgsinntekter fra avhendingen og reduserte driftskostnader, å bidra til å sikre omstillingen og øke investeringstakten i prioriterte områder.

Det påhviler alle brukere av EBA et særskilt ansvar for å utrangere bygninger og anlegg som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre egen virksomhet.

3.9 Investeringer

Stortinget ble ifm. fremleggelsen av St.prp. nr. 42 (2003–2004) orientert om departementets arbeid med å styrke den strategiske styringen på investeringsområdet. Departementet har på denne bakgrunn utviklet og iverksatt et nytt konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren. Konseptet innebærer bl.a. endringer i roller og ansvar innenfor investeringsvirksomheten og søker å sikre departementet bedre styring i de tidlige fasene av materiellanskaffelsene. En vellykket implementering vil bidra til at man i et totalperspektiv oppnår mer kostnadseffektive løsninger og får en styrket evne til å håndtere den samlede investeringsporteføljen.

Hovedutfordringen på investeringssiden i 2005 er å rette investeringene inn mot den struktur som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Samtidig skal de fleste av beslutningene truffet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), søkes videreført.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003–2004) arbeides det med tilpasning av investeringsporteføljen og utbetalingene til de gjeldende planer for Forsvarets strukturutvikling. Det er forut for 2004 inngått en rekke kontrakter for å sikre leveranser til tidligere besluttede strukturmålsettinger. Dette fører til at det er et meget høyt forpliktelsesnivå i porteføljen. Forsvarsdepartementet gjennomfører tiltak for å tilpasse porteføljen til den besluttede struktur, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). I totalporteføljen må derfor mange betalingsplaner endres. Dette kan også innebære avslutning eller reforhandling av eksisterende juridisk bindende forpliktelser. Det kan medføre særskilte utgifter som må dekkes innenfor budsjettrammene.

3.9.1 Materiellinvesteringer

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en videre satsing på å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er den største enkeltinvestering i Forsvaret. Dette er hovedårsaken til at den tyngste satsingen er innenfor Sjøforsvarets investeringsportefølje. Videre har anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter forventet en betydelig omsetning av Forsvarets investeringsmidler i 2005. Prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre har omtrent tilsvarende forventet utbetaling og står for en stor del av ressursbruken innenfor luftforsvarsstyrker sammen med flere prosjekter rettet mot kampflyvåpenet. For Hærens del går store deler av investeringsmidlene med til panservern, pansrede kjøretøyer og stridsvogner. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert ved store investeringer i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Tabell 3.6 Hovedsatsinger i 2005

Prosjekt

6088 Nye fregatter

6300 Skjold-klasse MTB

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell

5036 Panserbekjempelse middels rekkevidde

5060 Brukte Leopard 2 A4

2765 Link 16

Alle prosjektene er omtalt enkeltvis under kapittel 1760.

3.9.2 Investeringer i bygninger og eiendommer

Bevilgningen til eiendom, bygg og anleggsprosjekter (EBA-prosjekter) vil i 2005 i all hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille pågående prosjekter som i stor grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002. Det er derfor i liten grad planlagt oppstart av prosjekter i 2005. Sistnevnte vil i hovedsak være EBA-tiltak som er et resultat av innføring av nye materiellsystemer. I denne proposisjonen legges det frem ett nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2005 (Setermoen – flerbrukshall). For fellesfinansierte prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre på Jåtta, Stavanger og ferdigstillelse av Sindre II-radarer. I 2005 er de største utbetalingene knyttet til Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus.

3.10 Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten) i Forsvaret gjennomføres innenfor områder som er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsepter og doktriner samt valg av teknologiske løsninger for understøttelse av Forsvarets prioriterte oppgaver sett i sammenheng. Forsvarets egne FoU-miljøer skal konsentrere virksomheten på områder hvor bruk av ekstern kompetanse ikke er kostnadseffektivt. Samarbeid med eksterne fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette gir samlet synergieffekt, herunder internasjonale fagmiljøer.

Forsvarets FoU-virksomhet styres i all hovedsak av Forsvarsdepartementet, som gjennomgår fordelingen av, og innretningen på, FoU-innsatsen med sikte på bidrag til måloppnåelse som nevnt ovenfor. En ny policy for FoU i Forsvaret, som planlegges utgitt høsten 2004, vil danne grunnlaget for virksomheten.

En stor andel av FoU-aktiviteten finansieres over investeringskapitlet. En del av disse midlene inngår som en utviklingsdel integrert i enkelte investeringsprosjekter. Eventuell nasjonal egenutvikling som er integrert i investeringsprosjekter, vil bli vurdert som en del av investeringsbeslutningene.

Det vil foregå FoU-aktivitet innenfor en rekke fagområder finansiert over egne poster. Dette beløper seg til ca. 440 mill. kroner

I tillegg vil det foregå FoU-aktiviteter for anslagsvis 680 mill. kroner som en integrert del av investeringsprosjekter. Eksempler på dette er utvikling av Nytt sjømålsmissil og deltakelse i Joint Strike Fighter-programmet.

Forsvarsdepartementet yter også midler til forskning innenfor humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag. Formålet med dette er å bidra til relevant kompetanseoppbygging bl.a. innenfor sikkerhetspolitikk.

3.11 Miljøvern

Forsvaret følger opp lovverk og regler for natur­forvaltning, biologisk mangfold, grunn- og vannforurensning, støy og luftforurensning ved etablering, drift og avhending av eiendommer, bygg og anlegg. Miljøledelse vil bli videreutviklet, og bidrar til å gjøre miljøhensyn til en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Det vil bli utarbeidet en årlig miljøredegjørelse, og et system for miljørevisjon etableres. Forsvaret vil kontinuerlig forbedre sin miljøprestasjon.

Det påligger Forsvaret et ansvar for å skaffe seg oversikt og kontroll med sin virksomhet, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av miljøet. Forsvaret skal derfor ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til sitt eget ansvarsområde og funksjoner, og gjøre denne allment tilgjengelig.

Forsvarets miljøhandlingsplan legges til grunn for miljøvernarbeidet i 2005. Organisering og bruk av miljøvernkompetansen vil bli vurdert og tilpasset et transformert forsvar for å sikre ivaretakelsen av Forsvarets spesielle behov innenfor operativ virksomhet, styrkeproduksjon og logistikk. Som følge av norsk deltakelse i flernasjonale operasjoner skal miljø- og kulturminnevern reflekteres i organisasjon, kompetanse og holdninger, hjemme så vel som i utlandet.

Forsvaret vil skaffe seg oversikt over miljøkonsekvenser av operativ virksomhet, ved operasjoner i utlandet og ved operasjoner og øvingsvirksomhet hjemme, herunder ved utenlandske enheters bruk av skyte- og øvingsfelt i Norge. Miljøredegjørelse for operasjoner og etter øvelser vil bli utarbeidet, som en del av miljøledelse innenfor operativ virksomhet.

Miljøhensyn inngår som en viktig planleggingsfaktor ved alle anskaffelser til Forsvaret og skal være en integrert del av anskaffelsesprosessene. Alle krav til miljøhensyn skal være oppfylt før nytt materiell tas i bruk. Det skal være synlig og klart at Forsvaret, så langt som mulig, velger de miljømessig gunstigste løsninger. Spesielle krav til miljø­hensyn innenfor logistikk ved operasjoner utenlands, må ivaretas.

4 Rapport for virksomheten i 2003

4.1 Innledning

Forsvaret har siden medio 2001 gjennomført en omfattende omlegging. Året 2003 var det andre året i omleggingsperioden 2002–2005. Omleggingen har så langt vært vellykket og i hovedtrekk gått etter planen. Gjennom omleggingen har man lykkes med å dreie ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. Forsvarets samlede operative evne har antagelig aldri vært bedre. Videre er den operative nasjonale beredskap styrket, og våre styrkebidrag til internasjonale operasjoner blir av omverden ansett som relevante, av høy kvalitet og i tråd med gjeldende operative krav.

Den vedtatte omleggingen er i rute med hensyn til gjennomføring av vedtatte endringer i Forsvarets struktur og organisasjon. Det andre året i omstillingsperioden viser en betydelig resultatoppnåelse ift. de fastsatte økonomisk-administrative hovedmålene. I store trekk er delmålet for året 2003 innenfor driftsområdet oppnådd, med en reduksjon på 1 235 mill. kroner ift. et alternativ uten omlegging. I 2003 ble det utrangert omkring 440 000 kvm bygningsareal. Så langt i omleggingsperioden er det utrangert totalt 1,3 mill. kvm bygningsmasse, av målet på 2 mill. kvm innen utgangen av 2005. Utrangering av EBA går iht. plan. Det ble avhendet 242.000 kvm. i 2003. Totalt for omstillingsperioden er det avhendet 550.000 kvm. bygningsmasse. Avhending av EBA ga et nettoresultat på 237 mill. kroner i 2003. Fremdriften i reduksjon av antall årsverk har ikke vært i henhold til plan i 2003. Forsvaret er pålagt å redusere antall årsverk med minimum 5 000 ift. antallet pr. 1. september 2000. Etter planen skal dette være gjennomført innen 31. desember 2005. Totalt sett har Forsvaret oppnådd en netto reduksjon på i overkant av 2 200 årsverk pr. januar 2004. Den resterende delen av reduksjonen må tas ut i 2004 og 2005.

Det er gjennomført en betydelig styrking av strategisk ledelses evne til realistisk, helhetlig og langsiktig forsvarsplanlegging, styring og kontroll, samtidig som Forsvarets øverste ledelse er blitt strømlinjeformet og kraftig slanket ift. årsverk. Den nye organiseringen av den øverste ledelsen av Forsvaret har medført en betydelig integrasjon av sivil og militær kompetanse i det daglige arbeidet. Dette legger godt til rette for en bedret politisk styring av Forsvaret, samtidig som det bidrar til at fagmilitære råd på en helt annen måte enn tidligere integreres i det politisk-strategiske arbeidet. Med dette har Norge etablert en strategisk ledelse som samsvarer med den øverste ledelsen av forsvaret i de fleste andre NATO-land.

Den øverste ledelsen av Forsvaret har utviklet, og er i ferd med å implementere, nye verktøy i etatsstyringen. Hensikten er å benytte verktøy som bidrar til et klarere fokus på strategiske mål og som gjør det mulig å ha fokus på og håndtere risikoaspektet knyttet til måloppnåelse. Videre har man i 2003 lagt til rette for at den øverste ledelsen av Forsvaret skal ha et enhetlig styringssystem som sikrer optimal forståelse for, og forankring av, strategiske mål i organisasjonen. Et enhetlig, helhetlig og gjennomgående styringssystem bidrar til målrettet mobilisering av ressurser på alle nivåer i organisasjonen.

I 2003 har Forsvaret ivaretatt arbeidet med program Golf og innføringen av et fellesintegrert forvaltningssystem (FIF). Anvendelsen av ny informasjonsteknologi vil understøtte et nytt planhierarki i Forsvaret, som tar utgangspunkt i langtidsplanen og bryter denne ned i planer på mellomlang og kort sikt. Dette vil ytterligere bedre evnen til realistisk budsjettering, både på lang, mellomlang og kort sikt.

Norsk sikkerhet er sterkt knyttet til internasjonal sikkerhet. I 2003 var det derfor viktig for Norge å bidra til internasjonal stabilitet og en internasjonal rettsorden basert på prinsippene i FN-pakten og det forpliktende alliansesamarbeidet i NATO. Norge har derfor spilt en aktiv rolle internasjonalt for å sikre grunnleggende nasjonale interesser. Samvirke med andre allierte er nødvendig for å kunne håndtere potensielle nasjonale utfordringer, samt å kunne oppfylle våre allianseforpliktelser i NATO.

Forsvarssjefens militærfaglige utredning (MFU) ble ferdigstilt i 2003. Utredningen anbefaler videreføring av omleggingen av FMO, og er et viktig skritt i retning av å modernisere Forsvaret. I 2003 la derfor Forsvaret et svært godt grunnlag for på sikt å fortsatt kunne fremstå som ett av norske myndigheters viktigste instrumenter for å sikre og fremme nasjonale interesser, suverenitet og territoriell integritet.

Det er i 2003 gjennomført betydelige organisasjonsendringer i NATOs kommandostruktur, med etablering av en operativ kommando og en kommando for transformasjon. Joint Head Quarter (JHQ) North i Stavanger ble lagt ned, og Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert samme sted. Dette gir Norge en unik posisjon til å ha en førende rolle i NATOs arbeid knyttet til modernisering av alliansens militære styrker. Plasseringen av JWC i Stavanger er en stor anerkjennelse for Norge og har styrket vår troverdighet som en seriøs bidragsyter og alliansepartner.

4.2 Budsjettutvikling

Ved Stortingets sluttsaldering («Blå bok») var budsjettets utgiftsramme på 29 614 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet bevilgningsmessig ble redusert til 29 276 mill. kroner ved årets slutt, dvs. en reduksjon på 338 mill. kroner. Bevilgningsmessige endringene er vist i detalj i tabellen nedenfor.

I tillegg til nevnte bevilgningsendringer, hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 2002 på 1 127 mill. kroner.

Det totale beløpet som ble overført fra 2003 til 2004 var på 404 mill. kroner, eller ca. 1,4 pst. av forsvarsbudsjettet. Av dette utgjør 147 mill. kroner mindreutgifter på investeringspostene, og 258 mill. kroner mindreutgifter på driftspostene.

Tabell 4.1 Bevilgningsmessige endringer

     

(i 1000 kr)

+/-

Innstilling

Proposisjon (2002–2003) eller (2003–2004)

Sum

-

B.Innst. S. nr. 1 (2002–2003)

St.prp. nr. 1 (2002–2003) statsbudsjettet medregnet folketrygden – generelt rammekutt

-43 462

-

Innst. S. nr. 212 (2002–2003)

St.prp. nr. 65 (2002–2003): Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden – Revidert nasjonalbudsjett

-240 000

-

Forsvarsdepartementets andel av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget til Finansdepartementet

-28 601

-

Innst. S. nr. 92 (2003–2004)

St.prp. nr. 20 (2003–2004): Om endringar i løyvingar mv. i forsvarsbudsjettet for 2003 – omgruppering

-26 028

=

Rammereduksjon

-338 091

4.3 Forsvarsdepartementet

Forsvardepartementet fulgte i 2003 opp den omfattende og nødvendige omleggingen som Forsvaret er i gang med. FD satte i 2003 spesielt fokus på å øke organisasjonens evne til å gjennomføre de vedtatte mål og planer. En vesentlig del av arbeidet knyttet til fremleggelsen av Forsvarets langtidsproposisjon for perioden 2005–2008, ble gjennomført i 2003. Den fremlagte langtidsproposisjonen bygger på Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003. Med denne langtidsproposisjonen har departementet foreslått en innretting av Forsvaret i tråd med endringene i internasjonale rammebetingelser og sikkerhetspolitiske utfordringer.

Utvidelsene av NATO iht. vedtakene på Praha-toppmøtet i november 2003 har krevd oppfølging fra departementet både i NATO og bilateralt. Departementet vektla i 2003 å videreutvikle ­Partnerskap for fred (PfP)-samarbeidet.

I 2003 videreutviklet departementet det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Norden, og forsterket samarbeidet med landene rundt Nordsjøen innenfor rammen av den etablerte «Nordsjøstrategien». Det ble videre lagt vekt på å ivareta norske interesser ift. utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), herunder norske styrkebidrag til EU.

Det bilaterale militære samarbeidet med Russland, ivaretakelse av norske interesser på rustningskontrollområdet, videreutvikling av alliert politikk knyttet til internasjonal terrorisme og asymmetriske utfordringer, var i 2003 prioriterte arbeidsoppgaver for departementet.

Norges aktive militære utenlandsengasjement gjør det særlig aktuelt å følge opp utviklingen innenfor folkerett og humanitær rett, samt å ivareta norske interesser og forpliktelser på dette området. Departementet har derfor besluttet å støtte Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med økonomiske midler til å starte opp utvikling av ny kompetanse innenfor internasjonal humanitær rett og krigens folkerett.

Forsvarsdepartementet igangsatte i 2003 et utredningsarbeid med sikte på å styrke den strategiske styringen av investeringsområdet. Arbeidet var organisert som et prosjekt, der første fase gikk ut 2003 og inn i påfølgende år. Arbeidet i fase 1 hadde til hensikt å utvikle et nytt konsept for anskaffelse av materiell og infrastruktur i hele forsvarssektoren, med fokus på departementets tidlige involvering i investeringsprosjektene og alternative fremskaffelsesstrategier. Fase 1 ble avsluttet medio 2004.

Forsvarsdepartementet begynte i 2003 en utprøvning av nye arbeidsformer. Hensikten var å vinne erfaringer knyttet til dette. Dette la komiteens flertall til grunn ifm. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Erfaringene danner grunnlag for innrettingen og den videre utviklingen av departementet i fremtiden.

4.4 Struktur og organisasjon

4.4.1 Felles ledelse

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), vedtok Stortinget at Forsvarets overkommando skulle legges ned og at det skulle opprettes en forsvarsstab samlokalisert med Forsvarsdepartementet tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), ble det vedtatt at forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skulle integreres i Forsvarsdepartementet. Samtidig ble det besluttet at en ny forsvarsstab av begrenset størrelse skulle opprettes og samlokaliseres med det nye integrerte departementet. I 2003 ble det opprettet et integrert Forsvarsdepartement og etablert en Forsvarsstab (FST) på Akershus festningsområde. Hovederfaringene fra denne prosessen er så langt positive.

4.4.2 Øvrige strukturendringer

Struktur- og organisasjonsendringer ble gjennomført iht. plan i 2003.

Forsvarets hundeskole ble flyttet fra Seiersten fort ved Drøbak til Hauerseter ved Sessvollmoen, samtidig som den administrative kommando ble overført fra Sjøforsvaret til Hæren. ­Drone­tjenesten, på Vigdel stasjon ved Sola, ble overført fra Sjøforsvaret til Luftforsvaret.

Som en følge av Golf Leveranseprosjekt 1 (LP-1) ble Forsvarets regnskapsadministrasjon etablert i Bergen og Forsvarets lønnsadministrasjon opprettet i Harstad.

Det er planlagt å flytte seks HV-distriktsstaber til ny lokalisering, hvorav fire skulle flytte i 2003. Tre flyttinger ble gjennomført: Agder HV-distrikt 07 til Kjevik, Møre- og Romsdal HV-distrikt 11 til Setnesmoen og Rogaland HV-distrikt 08 flyttet inn i nye lokaler i Vatneleiren i 2003. Flyttingen av Nord-Hålogaland HV-distrikt 15 til Bjerkvik er utsatt til 2004. Sør-Hålogaland HV-distrikt 14 skal flytte fra Mosjøen til Drevjamoen så snart tilfredsstillende EBA er etablert.

FLO/Investering ble etablert 1. januar 2003, ett år før opprinnelig plan, med definert kjernevirksomhet som basis for felles arbeidsprosesser. Organisasjonen har gjennomføringsansvar for Forsvarets prosjekter og er ansvarlig for den årlige likviditetsstyringen av investeringsmidlene.

Organisasjonen for regionale støttefunksjoner (RSF) ble forhandlet med arbeidstakerorganisasjonene i 2003. Det arbeides videre med å videreutvikle RSF-ene.

4.5 Virksomhetsområder

4.5.1 Styring

Program Golf

Program Golf er et omstillingsprogram som består av flere prosjekter der effektiv utnyttelse av IT er et sentralt virkemiddel. Sentrale milepæler for programmets fremdrift i 2003 var at alle hovedkrav til økonomisystemer i reglement for statlig økonomistyring ble innfridd og at klart forbedret styringsinformasjon ift. omleggingen av Forsvaret ble fremskaffet. Utfordringen var bl.a. å samle et svært stort antall (over 100) forskjellige regnskaps­enheter til ett felles system for å avstemme det ­helhetlige regn­skapet.

Etter gjennomført forprosjekt ble leveranseprosjekt 1 (LP-1) startet i februar 2003. Arbeidet med LP-1 pågikk gjennom hele 2003. Nytt regnskapssystem og ny kontoplan ble innført i november 2003. Det oppstod betydelige overgangsproblemer på områder som avstemming av regnskapet, sporbarhet av oppdrag og utbetaling av lønn. Dette ga konkrete utfordringer i 2003, som resulterte i at regnskapet ikke ble godkjent av Riksrevisjonen. Gjennom LP-1 har man oppnådd at Forsvaret oppfyller kravene i statens økonomiregelverk innenfor lønn og regnskap fra og med regnskapsåret 2004. Det er etablert et nytt felles ekstern- og internregnskap i hele Forsvaret gjennom harmoniserte og forbedrede prosesser.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

En felles investerings- og utviklingsorganisasjon ble opprettet 1. januar 2003 som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Horisontal samhandel mellom forsvarsgrenene og FLO ble iverksatt fra samme dato, som et ledd i prosessen mot kundefinansiering av FLOs virksomhet.

Arbeidet med videreutviklingen av FLO pågikk gjennom hele 2003. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003–2004), besluttet Stortinget fremdriften i omstillingen av FLO ift. tidligere vedtak, ved at det ble opprettet en prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur på fire divisjoner.

FLO skal i fremtiden i hovedsak være kundefinansiert, med den øvrige del av FMO som viktigste kunde. Det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal ha, hvor denne skal drives og med hvilken kvalitet. Aktiviteter som kunden ikke benytter seg av, vil bli nedlagt. FLO skal derfor gjennomgående endres til en organisasjon som til enhver tid skal ha muligheten til å tilpasse seg kundens behov og lokalisering i tråd med endringer hos kunden, eller ved endrede rammevilkår fra andre aktører i FLO sine omgivelser. Dette er en suksessfaktor ift. målet om å være en troverdig, foretrukket og konkurransedyktig logistikkorganisasjon.

4.5.2 Utdanning

Kompetanseutvikling og innføring av akademiske grader

Utdanningsvirksomheten i Forsvaret ble i 2003 videreført basert på de intensjoner som er beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000–2001) og St.meld. nr. 22 (1992–93). Utdanningsvirksomheten ble rettet inn mot styrkestrukturens kompetansebehov, samtidig som fredsorganisasjonen ble tilført nødvendig kompetanse. Som forutsatt ble et færre antall elever tatt opp på grunnleggende, videregående og høyere utdanning ved militære skoler i 2003. Dette gjelder for alle nivåer unntatt Forsvarets stabsskole I som hadde en økning som følge av omleggingen til ny studieordning.

Som et ledd i å etablere en helhetlig og gjennomgående ledelse og koordinering av utdanningen i Forsvaret, ble Forsvarets utdanningskonferansearrangert høsten 2003. Hensikten var å klargjøre roller og grensesnitt og å legge grunnlaget for videre samarbeid med implementering av en ny utdanningsordning, samt nettverksbygging i utdanningskjeden.

Antallet gjennomførte funksjonsrettede kurs har igjen økt etter at Forsvarets forvaltningsskole (FFS) og Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) var ferdige med oppbygging og omorganisering og nå har gjennomført et helt utdanningsår. Videre har det vært gjennomført langt flere fjernundervisningskurs og e-læringskurs i 2003. Forsvarets studiesenter Bardufoss ble underlagt Forsvarets skolesenter i 2003.

Innføringen av militær bachelorgrad og utredning av militær mastergrad har satt sitt preg på 2003 innen kompetanseoppbygging. Årets uteksaminerte kadetter fra Sjøkrigsskolen ble tildelt bachelorgrad. Fra Krigskolen på Linderud og Luftkrigsskolen ble enkelte kadetter tildelt bachelorgrad på grunnlag av annen utdanning sammen med krigsskoleutdanningen. Det er i løpet av året også utviklet en ny rammeplan for et felles bachelorstudium innen logistikk.

I tillegg til rutinemessig deltakelse i arbeidsgrupper og andre fora innen NATO, PfP og i Norden innen kompetanseutvikling, er det faglige nettverk i løpet av 2003 utviklet ved Forsvarets skolesenter. Det er innledet samarbeid med flere internasjonale utdanningsinstitusjoner, både sivile og militære, ifm. utvikling av kurstilbud.

Voksenopplæringen

Det totale volumet av virksomheten er redusert i 2003, spesielt innenfor hovedmål 3; Økt kompetanse og helhetlig utdanning for den enkelte. Det har i 2003 imidlertid vært en betydelig økning av antall vernepliktige som har deltatt i individuell yrkes- og studieveiledning/karriereplanlegging. Dette antas å ha sammenheng med økende ledighet blant dimittenter. Handlingsplanen mot soldatledighet inngår i voksenopplæringens virksomhet. Markedsundersøkelsen i 2003 ifm. vurdering av evt. outsourcing, viste at voksenopplæringen med «beste praksis», var konkurransedyktig – både økonomisk, organisatorisk og faglig.

Tillitsmannsordningen (TMO)

I forbindelse med nedleggelse av Forsvarets overkommando og opprettelse av Forsvarsstaben (FST), ble Tillitsmannsordningen overført til Forsvarets forvaltnings- og servicesenter (FF&S), med styringslinjer direkte til FST.

Sommeren 2003 var Landssekretariatet for TMO etablert iht. innstillingen fra utvalget som foretok en helhetlig vurdering av TMO. Erfaringene etter første driftsår er positive og kontinuiteten er sikret på en god måte. Tilknytningen til Forsvarets militære organisasjon fungerer godt. TMO preges av omstillingen på de lavere nivåene i ordningen. Man er i dag tilknyttet de regionale støttefunksjonene (RSF), hvor den endelige organiseringen ennå ikke er fastsatt. En stor reduksjon i antall RSF-er vil kunne medføre behov for endret tilknytning til den militære organisasjonen under Forsvarets øverste ledelse, og behov for å revidere TMOs reglement.

Førstegangstjenesten

Som følge av Forsvarets omstilling, har førstegangstjenesten de senere år vært preget av reduserte inntak. Rekvirert styrke i 2003 ble som året før, fastsatt ut fra Forsvarets behov og beregnet for en styrke første utdanningsdag på ca. 12 000. I alt var det 174 kvinner blant de vernepliktige første utdanningsdag. I løpet av 2003 mottok Vernepliktsverket 1 960 søknader om sivil verneplikt. Antall søknader om sivil verneplikt viser en stabil tendens sammenlignet med de siste årene. Samtlige fikk søknaden innvilget.

Tabell 4.2 Førstegangstjeneste

Førstegangstjeneste

1999

2000

2001

2002

2003

Planlagt styrke første utdanningsdag

19 200

16 042

13 661

13 588

11 883

Faktisk styrke første utdanningsdag

17 870

15 278

13 671

15 292

12 144

Andel faktisk styrke ift. planlagt (pst.)

93

95

100

112

102

Fullført førstegangstjeneste

14 778

12 876

10 866

10 257

11 991

Andel ift. faktisk styrke første utdanningsdag (pst.)

83

77

77

70

88

Øving og trening

Året 2003 er i all hovedsak gjennomført iht. FSJs øvingsprogram. Det har vært avvik ift. gjennomførte avdelingsutvekslinger, samt ift. programmet for utenlandsk trening i Norge. Det har ikke blitt gjennomført noen NATO-øvelse i Norge. Den største øvelsen var øvelse Joint Winter 2003.

Joint Winter 2003 ble gjennomført i Troms med stor deltakelse fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. På grunn av pågående operasjoner i andre deler av verden, ble utenlandsk deltakelse på øvelsen lavere enn opprinnelig planlagt. Øvelsen var fokusert omkring samvirke på taktisk nivå, og resultatet av øvelsen var meget tilfredsstillende. Øvelsen var en verdifull erfaring for deler av Forsvarets innsatsstyrker.

Øvingsplanen for spesialstyrkene ble gjennomført med hovedvekt på øvelsene Gemini og Orion. Disse øvelsene ga verdifull trening til Forsvarets og Politiets kommandokjede, og avdelinger mht. planlegging og gjennomføring av kontraterroroperasjoner. Øvelsene hadde bred deltakelse fra Politiet, Forsvaret, industrien og berørte departementer. Gemini ble gjennomført på Nordmøre og Orion i Tromsø.

Øvelse Nordic Peace ble gjennomført i Finland i september 2003. Norge deltok med elementer fra Telemark bataljon, Forsvarets innsatsstyrke (FIST), FIST-Hær, FIST-Luft, FIST Civil – Military Co-operation (CIMIC) team 3, samt med stabsoffiserer i NORDCAPS-brigaden. Øvelsen ble gjennomført med deployering og redeployering iht. nasjonalt konsept, og ga et meget godt utbytte for deltakende avdelinger og for Forsvarets operative ledelse, som ledet planleggingen og gjennomføringen av deployeringen.

Som et ledd i Barentssamarbeidet og som et samarbeidsprosjekt mellom hovedkvarterene i Nord-Norge, Nord-Sverige og i Nord-Finland, ble øvelse Barents Trust gjennomført som en Command Post Excercise (CPX) i Boden. Øvelsen karakteriseres som meget vellykket.

NATO Air Meet (NAM) ble gjennomført i Polen i september. Her deltok Norge med åtte F-16, to DA-20, en C-130 Hercules og en Air Control Unit med tilhørende støtteelementer. NAM var årets største flyøvelse i Europa med bred deltakelse fra tidligere og nye NATO-land. Hensikten var å øve prosedyrer og gjennomføring av taktiske luftoperasjoner. Øvelsen ga mulighet for verdifull samtrening med allierte i større scenarier.

Elementer fra 6. Divisjon deltok på øvelse Gainful Sword i Polen i rollen som responsavdeling for det tysk-nederlandske armékorpset. Denne typen øvelse gir meget verdifull kompetanse, og er en viktig del av å kunne tilby en relevant kommando som er i stand til å håndtere utenlandske avdelinger som deltar på øvelser i Norge.

Forsvaret deltar i stadig større grad med enkeltindivider og komponenter i øvelser i utlandet, i stedet for som tidligere med hele avdelinger. Dette bidrar til å bygge opp verdifull kompetanse, spesielt i stabs- og ledelsesfunksjoner. Fravær av NATO-hovedkvarter i den operative kommandostruktur, medfører at deltakelse på denne type øvelser er av stor betydning for oppbygging og vedlikehold av operativ kompetanse i Forsvarets operative ledelse.

Tilrettelegging for utenlandsk trening i Norge har vært et fokusområde i 2003. Det totale antallet tjenestegjørende dager i Norge ble 202 000. Dette er noe over 100 000 tjenestegjørende dager lavere enn for 2002. Nedgangen skyldes i hovedsak at britiske styrker deltok i operasjonen i Irak. Trenden for 2004 er at interessen for å komme til Norge, spesielt blant britiske, nederlandske og franske styrker, fortsatt er høy.

Repetisjonstjeneste

Innenfor planlagt ressursramme gjennomførte vernepliktige mannskaper og befal repetisjonstjeneste under øvelse Joint Winter 2003.

Beredskapssystem

For å tilpasse Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF) til NATOs krisestyringsverktøy (NCRS) og Sivilt beredskapssystem (SBS) ble en koordinert revisjon av BFF og SBS påbegynt i 2003 i den hensikt å styrke den nasjonale beredskapen ved krisesituasjoner. Målet med revisjonen er i løpet av 2004 å være klar til å fremlegge reviderte utgaver av BFF og SBS for regjeringens godkjennelse.

4.5.3 Internasjonalt militært engasjement

De samlede merutgiftene til operasjonsrelaterte merutgifter ifm. norske styrker i utlandet var i 2003 på 1 485 mill. kroner. Til sammen har om lag 2 200 personell tjenestegjort for Norge i disse operasjonene.

Hovedtyngden av Forsvarets innsats i flernasjonale operasjoner har i 2003 vært konsentrert på Balkan, i Afghanistan og i Irak. På Balkan deltok Norge hovedsakelig gjennom bidrag til KFOR, den NATO-ledete styrken i Kosovo. I Afghanistan deltok Forsvaret gjennom bidrag til den internasjonale sikkerhetsstyrken i Kabul (ISAF) og den amerikanskledete operasjonen mot internasjonal terrorisme i Afghanistan, Enduring Freedom. Norge deltok dessuten i den multinasjonale stabiliseringsstyrken i Irak.

I 2003 har Norge også bidratt i den maritime overvåkingen i Middelhavet samt med marinefartøyer i NATOs stående marinestyrker STANAVFORLANT og MCMFORNORTH.

I den USA-ledete kampanjen mot internasjonal terrorisme, operasjon Enduring Freedom, deltok Norge i 2003 med seks F-16 jagerfly (fra oktober 2002 til mars 2003) og spesialstyrker (fra mars til september 2003). I operasjon Active Endeavour, som er et viktig bidrag i NATOs innsats mot inter­nasjonal terrorisme, har norske fartøyer bidratt til alliansens overvåking av skipstrafikken i Middel­havet. Norge har i 2003 deltatt med to ubåter i det østlige Middelhavet, og en MTB-skvadron i eskorte- og patruljeringstjenesten i Gibraltar-stredet.

NATO overtok ledelsen av den FN-mandaterte International Security Assistance Force (ISAF)-styrken i Afghanistan 11. august 2003. De norske bidragene til ISAF har i 2003 vært en medisinsk kirurgisk enhet (fra september 2003 til mars 2004), en sivil-militær samarbeidsenhet (fra februar 2003 til februar 2004) og et vakt- og sikringskompani (fra desember 2003). Det norske kompaniet var bl.a. sentralt for å sikre gjennomføringen av den grunnlovsgivende forsamlingen Loya Jirga i Kabul ved årsskiftet, og har siden hatt ansvar for sikkerheten i Kabuls politidistrikt 4 og 10.

På bakgrunn av FNs oppfordring i Sikkerhetsrådsresolusjon 1483 og 1511 til internasjonal innsats for å ivareta stabilitet og sikkerhet i Irak, har Norge deltatt i den internasjonale stabiliseringsstyrken i landet med i overkant av 145 personell. Det norske bidraget har vært et ingeniørkompani utvidet med mine- og eksplosivryddere og et mindre antall stabsoffiserer i den britisk- og den polsk-ledete divisjonsledelsen, samt etterretningsper­sonell.

I forbindelse med operasjon Enduring Freedom og Forsvarets deltakelse i ISAF og den internasjonale stabiliseringsstyrken i Irak, har Norge i 2003 hatt liaison- og stabsoffiserer tilknyttet relevante hovedkvarter i USA og Storbritannia. Offiserene er nødvendige kontaktledd mellom de nasjonale enhetene, hovedkvarterene og nasjonale myndigheter, og sørger for at nasjonale interesser blir ivaretatt for de norske styrkene som deltar.

Det norske bidraget til Kosovo Force (KFOR) ble i juli 2003 omdannet til en utrykningsstyrke ( Norwegian Task Force – NORTF). NORTF har vært stasjonert i det sentrale Kosovo, og stilt til disposisjon for sjefen for KFOR for innsats i hele provinsen. Styrken har gjennomført søksoperasjoner, grensekontroll, vitnebeskyttelse og etterretningsoperasjoner. Den EU-ledete operasjonen Concordia i Makedonia, som avløste NATOs operasjon Allied Harmony fra 31. mars 2003, har vært EUs første militære operasjon med bruk av NATO-ressurser iht. det såkalte «Berlin+»-rammeverket. Norge har deltatt med stabsoffiserer og et feltforbindelseslag i denne operasjonen. Concordia ble avsluttet 15. desember 2003.

Forsvaret bidro i 2003 med observatører og stabspersonell til FN-operasjoner bl.a. i Midt-Østen (UNTSO), Etiopia/Eritrea (UNMEE), Kosovo (UNMIK) og Øst-Timor (UNTAET). I alt tjenestegjorde opp mot 20 offiserer i FN-operasjoner i 2003. I tillegg deltok norsk personell i Multinational Forceand Observers i Sinai og i Joint Military Commission i Sudan.

4.5.4 Investering

Materiellinvesteringer

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble det bevilget 6 763 mill. kroner til materiellinvesteringer (post 45). Det ble overført 312 mill. kroner fra 2002. Bevilgningene ble i løpet av året redusert med netto 139 mill. kroner. Totalt disponibelt beløp for materiellinvesteringer i 2003 ble dermed 6 936 mill. kroner. Regnskapet viser et forbruk på 6 979 mill. kroner i 2003. Dette ga et merforbruk på 43 mill. kroner. De realiserte investeringene på 6 979 mill. kroner utgjorde 23 pst. av de totale midler som var til disposisjon på utgiftssiden i 2003. Bevilgningsreduksjonen på netto 139 mill. kroner ble dekket inn ved utsettelser eller kansellering av en rekke anskaffelser.

Status og fremdrift til de enkelte materiellprosjekter er omtalt under prosjektbeskrivelsen under kapittel 1760, post 45. Det ble i 2003 inngått en rekke mindre kontrakter med norske og utenlandske leverandører.

Materiellinvesteringene i Hæren har som mål å gi økt stridsevne og tilpasning til ny struktur og nye oppgaver, og omfanget og fremdrift tilpasses de økonomiske rammer og ny struktur. De vesentligste leveransene i 2003 var nytt ildledningssystem til artilleriet og at Hærens taktiske treningssenter på Rena ble tatt i bruk for fullt. Anlegget forventes fremfor alt å styrke kvaliteten på avdelingenes evne til kampoperasjoner. I forbindelse med vår deltakelse i operasjonen i Irak ble det gjennomført en rekke ombygginger og tilleggsinvesteringer på materiellet for bedre å kunne operere under de rådende klimatiske og andre forhold. Disse forholdene er på mange måter forskjellige fra operasjoner i Norge, og stiller særlige krav til materiellet.

Den største oppgaven innenfor Sjøforsvarets materiellinvesteringsportefølje var videreføringen av fregattprosjektet. Videre ble det inngått kontrakt for anskaffelse av fem Skjold-klasse missiltorpedobåter, oppgradering av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av seks tilhørende våpensystemer. Utviklingen av nytt sjømålsmissil fortsatte med fokus på håndtering av tekniske utfordringer, og vil som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003–2004) foregå til og med 2005.

Materiellinvesteringene i Luftforsvaret har som mål å gi økt stridsevne og deployeringsevne. I Luftforsvaret fortsatte fremdriften i enhetshelikopterprosjektet samtidig som kampflyvåpenet ble oppgradert. Anskaffelse av hjelmmontert sikte og nye kortholdsmissiler var under gjennomføring. Arbeidet med forberedelse til anskaffelse av nye kampfly ble videreført.

I Heimevernet var fokus rettet mot bordingskapasitet til Sjøheimevernet og personlig utrustning.

Forsvarets sanitet anskaffet kirurgisk enhet for å gi en mobil kapasitet.

Nasjonalfinansierte EBA-investeringer

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble det bevilget 2 505 mill. kroner til bygg- og anlegginvesteringer (post 47). Bevilgningene ble i løpet av året redusert med netto 620 mill. kroner, hvorav 458 mill. kroner var endringer av teknisk art, jf. St.prp. nr. 20 (2003–2004), omgrupperingen, mens det ble overført 144 mill. kroner fra 2002. Totalt disponibelt beløp for bygg- og anleggsinvesteringer i 2002 ble dermed 2 029 mill. kroner. Det ble i 2003 forbrukt 2 002 mill. kroner til bygg- og anleggsinvesteringer. Dette ga et overføringsbeløp på 26 mill. kroner. Gjennomføringskostnader for investeringsprosjektene ble i 2003 belastet post 24.

Basert på investeringsprognosen for 2003 ble det ved omgrupperingen i oktober 2003 overført 174 mill. kroner fra kapittel 1710 Forsvarsbygg post 47 nybygg og nyanlegg, til andre prioriterte oppgaver i Forsvaret. Senere viste det seg at prognosen var satt for lavt. Utbetaling av fakturaer ble stoppet den 16. desember 2003. Dette førte til at fakturaer på til sammen 230 mill. kroner først ble utbetalt i januar 2004, og den planlagte produksjonen i 2004 måtte nedjusteres som følge av dette.

Nye godkjente prosjekter for 750 mill. kroner ble påbegynt i 2003. Dette inkluderer bl.a. et nytt ledelsesbygg for Forsvarsdepartementet og Forsvarets øverste ledelse. Byggestart i regionfelt Østlandet var også en viktig milepæl i året.

Forsvarsbygg hadde stor produksjon i, og ferdigstilling av, prosjekter som er viktige for omstillingen av Forsvaret i kraftsamlingsområdene, slik som i indre Troms, på Rena og på Sessvollmoen. Av viktige ferdigstilte prosjekter kan nevnes bl.a. befalsforlegninger på Rena, flerbruksbygg for Hærens jegerkommando på Rena, bygningene 64 og 66 på Akershus festning og Forsvarets hundeskole. Til sammen ble det overlevert om lag 75 000 kvm nybygg til Forsvaret i 2003. I tillegg ble det modernisert ca. 32 000 kvm.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider

Utgifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, hadde i sum disponibelt beløp på 192 mill. kroner (post 48). I tillegg hadde de nasjonale utgifter i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter (post 44) i sum disponibelt beløp på 150 mill. kroner.

Norge fikk ikke autorisert nye større prosjekter i 2003. Restaureringen av rullebanen og prosjekter relatert til Forward Operating Location(FOL) for AWACS på Ørland ble iverksatt. For SINDRE I-prosjektene ble kontrakt på oppgradering av signalbehandlingsenheten undertegnet. På grunn av forsinkelser hos leverandøren var fremdriften i de tre SINDRE II-radarene lav også i 2003. Lav aktivitet og fremdrift førte til både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene i omgrupperingen høsten 2003.

4.5.5 Drift og vedlikehold

Det har vært en relativt høy operativ aktivitet i 2003, uten at det har vært en tilsvarende økning i forvaltning og drift av Forsvarets materiell. I tillegg til den rutinemessige driften, har bl.a. vært en betydelig aktivitet ifm. trening og oppsetting av Forsvarets innsatsstyrker, samt internasjonale engasjement flere steder. I et år hvor omstilling har hatt fokus har FLO løst sine oppgaver og aktiviteten vært høy i alle forsvarsgrener for å ivareta Forsvarets forpliktelser nasjonalt og internasjonalt.

I løpet av 2003 ble det nærmere klarlagt hvilke materielltyper og -mengder som skulle videreføres i ny struktur, slik at vedlikehold på artikler som i liten eller mindre grad skulle videreføres, ble redusert til et minimum. Samtidig ble økt lagertæring av disse artikler prioritert. All avhending av Forsvarets materiell er organisert gjennom et eget avhendingsprosjekt under Forsvarets logistikkorganisasjon.

4.5.6 Personell

I nedbemanningsprosessen er det satt sterk fokus på personellpolitiske virkemidler for å stimulere til frivillig avgang. Virkemidlene ble tatt i bruk fra 1. september 2000. Frem til utgangen av 2003 har 3 260 fått innvilget avgangsstimulerende tiltak. Behovet for å beholde og utvikle kritisk kjernekompetanse må sees i sammenheng med arbeidet med en målrettet og kontrollert nedbemanning.

Fremdriften i reduksjon av antall årsverk har ikke vært iht. plan i 2003. Totalt sett har Forsvaret oppnådd en netto reduksjon på i overkant av 2 200 årsverk pr. januar 2004 ift. september 2000. Se for øvrig tabell 4.3 Status avlønnede personer i FMO, omregnet til årsverk. Den resterende delen av reduksjonen må tas ut i 2004 og 2005, i hovedsak gjennom effektivisering av logistikkorganisasjonen.

Forsvaret har i 2003 videreført arbeidet med å øke kvinneandelen i Forsvaret. Arbeidet har i hovedsak vært rettet mot å rekruttere flere kvinner inn i Forsvaret, samt å få kvinnene i Forsvaret til å bli. Befalsskolene har anledning til å ta opp alle kvinner som tilfredsstiller opptakskravene ved skolene. Forsvaret har i tillegg et eget mentorprogram for kvinnelige topplederkandidater. I 2003 har søkningen til dette programmet vært økende. Forsvaret har opprettholdt målsettingen om å ha minimum to kvinner representert i rådet som behandler tilsettinger i stillinger, samt i rådet som forestår uttak til utdanningsinstitusjoner. En målsetting er at kvinnerepresentasjonen i rådet som disponerer personell til stillinger, skal bidra til at kvinner tilsettes i synlige stillinger med omfattende utadrettet virksomhet.

I 2003 ble forsvarssjefens likestillingspris utdelt for andre året på rad. Prisen deles ut til den personen eller den avdelingen som har utmerket seg i arbeidet for å fremme likestilling mellom kjønnene. Prisen bidrar på en positiv måte til økt fokus på likestillingsarbeidet i Forsvaret.

Det er 2 635 sivilt og militært tilsatte kvinner i Forsvaret. Dette gir en kvinneandel på 16 pst. På sivil side er det 1 943 kvinnelige tilsatte, noe som utgjør 32,5 pst. Av disse er 28 tilsatt i lederstillinger. Dette utgjør 20 pst. av alle sivile lederstillinger. Det er 646 militært tilsatte kvinner. Kvinneandelen blant militært personell har økt fra 5,4 pst. i september 2000 til 6,25 pst. i januar 2004.

Tabell 4.3 Status avlønnede personer i FMO, omregnet til årsverk

Årsverk

01.09.2000

Endring pr. 01.01.2003 ift. sep. 01.09.2000

Reduksjoner pr 31.12.2003 ift. 01.09.2000

Sivile

Militære

Sum

Sivile

Militære

Sum

Sivile

Militære

Sum

FMO

8 860

11 897

20 756

-1 076

109

-864

-1 135

-994

-2 129

FB

350

32

382

1478

7

1 496

-50

-35

-85

FTD

450

92

542

-450

-92

-542-

-

-

-

FBOT

9

1

10

-9

-1

-10

-

-

-

Totalt årsverk

9 669

12 021

21 689

-1 185

-1 029

-2 214

Endringene er beregnet ift. september 2000. Endringene gjenspeiler de organisasjonsendringene som skjedde 1. januar 2002 ved at FTD og FBOT ble en del av FMO, mens FB ble opprettet og overtok 1 496 årsverk fra FMO. Kapittel 1792 er holdt utenfor.

4.5.7 Kystvakten

Utnyttelsen av tilgjengelige ressurser og evne til oppgaveløsning var med få unntak tilfredsstillende i 2003. Kystvakten har imidlertid vært hemmet av at helikoptrene ikke kan utnyttes fullgodt fra de helikopterbærende fartøyene. Dette har medført en noe lavere effektivitet og mindre kosteffektiv utnyttelse av de helikopterbærende fartøyene enn ønskelig. Kystvaktens tilgjengelighet og tilstedeværelse har i all hovedsak vært gjennomført iht. plan.

Kystvakten hadde meget høy aktivitet gjennom 2003. Utfordringene var knyttet til ressurskontroll, myndighetsutøvelse og jurisdiksjon, miljøberedskap, redningstjeneste, Schengen- og North East Atlantic Fishing Commitee (NEAFC)-forpliktelsene.

Kystvaktens høyest prioriterte oppgave var overvåking og fiskerikontroll i havområder underlagt norsk jurisdiksjon. Antall gjennomførte inspeksjoner var 2 382 i 2003. Dette er en reduksjon ift. 2002, da antall inspeksjoner var 2 708. Årsaken til denne nedgangen er først og fremst en lavere fiskeriaktivitet i norsk ansvarsområde i 2003. Også i fiskevernsonen ved Svalbard var fiskeriaktiviteten lavere i 2003, noe som har medført færre inspeksjoner i dette området sammenlignet med 2002. Antall reaksjoner utgjør 15 pst. av gjennomførte inspeksjoner, noe som er vesentlig lavere enn i 2002 (22,5 pst.). Overtredelsene innenfor fiskerinæringen har blitt mer komplekse, noe som innebærer at hver inspeksjon tar mer tid. Kystvakten prioriterer i samarbeid med Fiskeridirektoratet kontrollinnsatsen mot de mest sannsynlige problemområdene.

Det ble i 2003 inngått kontrakt om innleie av et nytt havgående fartøy, KV Harstad, som forventes levert i 2005. Som en del av kontrakten inngår KV Normand Trym i Kystvakten til det nye fartøyet leveres.

Kystvakten yter betydelig støtte til det sivile samfunn på en rekke områder, bl.a. knyttet til søk og redning og kystberedskap. KV Normand Trym har deltatt i den nasjonale slepeberedskapen i Nord-Norge fra oktober 2003. Indre Kystvakt utførte et vesentlig større antall oppdrag på vegne av sivile etater i 2003 ift. i 2002. For sivile etater utføres flest oppdrag på vegne av Politiet, Tollvesenet og Kystverket. Samarbeidet med sivile etater utvikles stadig, og fungerte godt også i 2003.

Kystvakten har et omfattende samarbeid med andre land. Dette inkluderer også forhold under NEAFC-avtalen. Samarbeidet med Russland på fiskerioppsynssiden er regulert i den såkalte «fire-partsavtalen», som er en samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet, norsk kystvakt, russisk grensevakt og det russiske fiskerioppsynet. Innenfor rammene av «firepartsavtalen» ble det gjennomført utveksling av fiskeriinspektører mellom norsk og russisk kystvakt.

Antall fartøyer i Bruksvakten ble i løpet av 2003 redusert fra seks til fire. Dette ble gjort for å tilpasse strukturen til den budsjettmessige situasjonen, og medførte underproduksjon av patruljedøgn. Sjef Kystvakten har startet et arbeide med å vurdere fremtidig struktur på den kystnære delen av Kystvakten for å effektivisere denne med nye fartøyer.

4.5.8 Forskning og utvikling

FoU-virksomheten har vært innrettet mot understøttelse av beslutninger, herunder spesielt understøttelse av anskaffelsesprosesser på materiell­siden, og gjennomføring av eksperimenter der teknologi anvendes på nye måter.

En vesentlig del av FoU-innsatsen har vært knyttet til pågående og fremtidige materiellanskaffelser. Det ble i 2003 brukt betydelige ressurser på utvikling av nytt sjømålsmissil, samt i konsept- og definisjonsfasen av nye kampfly. FoU-oppdragene innen sektoren gikk i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt, men også andre forskningsmiljøer og industri ble benyttet. Industrien ble i tillegg tilført ressurser indirekte gjennom utvikling knyttet til materiellanskaffelser.

4.6 Forsvarsbygg

Forsvarsbyggs regnskap for 2003 viser iht. kontantprinsippet et merforbruk på 167 mill. kroner i 2003. Hovedårsaken til resultatsvikten i kontantregnskapet er utestående fordringer, hvorav mesteparten er manglende innbetalt husleie fra FMO.

Forsvarsbygg er delt i tre forretningsområder; Eiendomsforvaltning, Utbygging og Skifte Eiendom. Eiendomsforvaltning har over 90 pst. av Forsvarsbyggs ansatte. I 2003 har fokus vært en målrettet rasjonalisering av virksomheten. Hovedmålet er en konkurransedyktig bedrift som kan levere etterspurte tjenester til markedsriktige priser. Det har i løpet av 2003 vært en bevisst satsing for å oppnå en felles bevissthet omkring dette målet i hele organisasjonen. I Eiendomsforvaltning ble et omfattende forbedringsprogram etablert i mai 2003. Første fase i dette programmet har identifisert betydelige innsparingspotensialer i ulike deler av driften. Innen renholdssektoren og de administrative fellestjenestene er det i løpet av året igangsatt en rekke effektiviseringstiltak. Spesielt har det vært et fokus på stillingsreduserende tiltak. Gevinster fra dette arbeidet vil i hovedsak realiseres i 2004 og 2005. Antall årsverk i Forsvarsbygg totalt ble i løpet av 2003 redusert fra 1 838 til 1 773. Målet i utgangen av 2005 er 1 320 årsverk.

Utbygging har ansvar for planleggings- og utbyggingsoppgavene med fokus på kraftsamlingsområdene for Forsvarets omstilling. Målet er å bidra til at Forsvarets etablissementer blir bedre tilrettelagt for effektiv gjennomføring av Forsvarets virksomhet. Forsvarsbygg gjennomførte i 2003 en stor produksjon og ferdigstilling av omstillingsprosjekter i kraftsamlingsområdene, slik som i Indre Troms, på Rena og på Sessvollmoen. Til sammen ble det overlevert om lag 76 000 kvm nybygg til Forsvaret i 2003, og det ble modernisert ytterligere 32 000 kvm. I 2003 har Forsvarsbygg ferdigstilt prosjektene til avtalt tid og bidratt til at planlagt flytting av virksomhet har gått som planlagt.

Avhending av EBA ga et nettoresultat på 237 mill. kroner. Stortingets budsjettkrav var på 220 mill. kroner. I 2003 ble det totalt avhendet 242 000 kvm, og ved utgangen av 2003 er ytterligere ca. 865 000 kvm tatt ut av bruk (utrangert), og klar til å avhendes.

Ved inngangen til 2003 forvaltet Forsvarsbygg rundt 6 mill. kvm bygningsareal. Ved årsskiftet var tallet redusert til 5,7 mill. kvm.

Med virkning fra 2003 ble det innført full kostnadsdekkende husleie i Forsvaret ved å legge et kapitalelement inn i husleien som brukerne betaler til Forsvarsbygg. Det ble opprettet et nytt kapittel 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg som reflekterer Forsvarsbyggs drift (nettobudsjettert på post 24 Driftsresultat) og etatens ansvar for gjennomføring av investeringer i eiendom, bygninger og anlegg (post 47 Nybygg og nyanlegg).

4.7 Forsvarets forskningsinstitutt

I tillegg til det ordinære forskningsprogrammet, var virksomheten ved FFI i 2003 preget av fire hovedsaker: Bistand til forsvarssjefens militærfaglige utredning, utredningen av FFIs fremtidige rolle, effektivisering av instituttets administrative støttefunksjoner og styrking av instituttets kommunikasjons- og informasjonsfunksjon.

Departementet ble ved behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002) gitt i oppdrag å utrede hvilken rolle FFI skal ha i årene fremover. Arbeidet ble påbegynt i 2002 og avsluttet første halvår 2003. Også i 2003 brukte instituttet betydelige ressurser til støtte for dette arbeidet. Både FFIs omfang, innretningen av forskningsvirksomheten og tilknytningsformen til FD ble vurdert, og det ble identifisert mulighet for betydelige kostnadsreduksjoner.

Etter anbefalinger fra Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) for perioden 2003–2006, ble nye prosjekter initiert på forskningsområdene land- eller luftbaserte sensorer og våpensystemer, sjø- eller undervannsbaserte sensorer og våpensystemer. De strategiske programmene utgjør hoveddelen av basisbevilgningen, og fanger opp viktige trekk i den teknologiske utvikling av interesse for forsvarssektoren.

Nye grunnlagsstudier ble også anbefalt av FFR. Disse studiene forventes ikke å gi anvendbare resultater på kort sikt, men skal gi grunnlag for langsiktig vurdering av den teknologiske utvikling, forberedelser til nye oppgaver, kvalitetssikring av instituttets øvrige arbeider, samt utveksling av informasjon med andre lands militære forskningsinstitutter. Grunnlagsstudiene var hovedsakelig innen feltene elektrooptikk, ionosfærefysikk, nevro­biologi og numerisk analyse.

I løpet av året ble 20 prosjekter avsluttet og 27 igangsatt. Ved årsskiftet var 75 prosjekter i arbeid. Instituttets totale omsetning i 2003 var på 520,1 mill. kroner.

FDs basistilskudd til FFI var 152,5 mill. kroner over kapittel 1710 post 51. Dette utgjorde 29,3 pst. av de samlede inntekter.

Innen oppdragsforskningen legger FFI vekt på å imøtekomme behov i forsvarssektoren primært. Mange av prosjektene er tverrfaglige med stor faglig bredde. Det er i hovedsak FD og Forsvarets militære organisasjon står for prioriteringen av de oppdragsfinansierte prosjektene.

Forvaltningsoppdragene i 2003 omfatter deltakelse i internasjonale vitenskapelige og teknologiske fora på myndighetsnivå. Instituttet ivaretar norsk deltakelse i forskningsprogrammene under Western European Armaments Group (WEAG) og hovedtyngden av norsk deltakelse i NATOResearch and Technology Organisation (RTO). Det største forvaltningsoppdraget er imidlertid havbunnskartlegging med forskningsfartøyet H U Sverdrup II. FFI utfører også næringspolitiske vurderinger ifm. materiellanskaffelser, samt kost-/nyttevurderinger av Forsvarets aktivitet.

4.8 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) virksomhet i 2003 har vært preget av at direktoratet er nyopprettet, særlig gjelder det etablering av støttefunksjoner som tidligere har vært ivaretatt av Forsvarets militære organisasjon. Oppdrag og rapportering ift. det todelte ansvar mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har fungert godt.

NSM har i 2003 arbeidet målbevisst for å etablere seg som møteplass for forebyggende sikkerhet i sivil og militær sektor. Etableringen av Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) under NSM har vært et viktig bidrag til dette.

Tilsynsvirksomhet er et viktig og ressurskrevende område for NSM. For å forbedre ressursbruken på området og gjøre den mer målrettet og resultatorientert, er det satt i gang et arbeid for å se på kriterier for og omfang av inspeksjoner, anvendelse av etats- og egeninspeksjoner, metodekoordinering og verktøy for behandling og analyse av de innkomne data. Effektivisering av personellsikkerhetstjenesten, samtidig som rettssikkerhet, forutsigbarhet og individuell behandling ivaretas, er gjennomført ved en forsert utplassering av datastøtteutstyr til klareringsmyndighetene.

4.9 Miljørapport

Forsvarsdepartementets reviderte handlingsplan for Forsvarets miljøvernarbeid ble iverksatt i begynnelsen av året. Aktiviteter med grunnlag i forrige handlingsplan ble videreført. I en periode med stor omstilling av Forsvarets organisasjon, er det en utfordring å kunne opprettholde fokus på miljøvernarbeidet. Den organisatoriske plassering av relevant kompetanse og tilgjengelige ressurser for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak på tvers av Forsvarets etater, er en del av vurderingene i den pågående omstillingen.

Forsvaret har gjennomført tiltak for å bedre egen miljøprestasjon og for å etterkomme miljøkrav pålagt av miljømyndigheter og gjennom lover og forskrifter. Det er et nært samarbeid med sentrale og lokale miljømyndigheter for koordinering og informasjon, samt for oppfølging av forpliktelser og krav på ulike nivåer innenfor sektoren.

Kartlegging av miljøsituasjonen ved deponier, skyte- og øvingsfelt er videreført for å overvåke situasjonen i den hensikt å kunne avdekke unormale hendelser. Avbøtende tiltak er iverksatt. Kartleggingen har også bidratt til kompetanse innen forebyggende tiltak. Statens forurensningstilsyns pålegg om kartlegging av Forsvarets bruk av ammunisjon som inneholder hvitt fosfor, resulterte i innskjerping av direktiv for bruk av slik ammunisjon, samt at økt kunnskap resulterte i en bedre tilrettelegging av fremtidige nedslagsområder i Regionfelt Østlandet.

I forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 42 (2000–2001) Biologisk mangfold, er sektoransvar og samordning videreført. 48 av Forsvarets eiendommer, herunder skyte- og øvingsfelt, er nå kartlagt med hensyn til biologisk mangfold. Forsvaret deltar i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Det er igangsatt aktiviteter for forbedring av Forsvarets anskaffelser, bruk og avhending av kjemikalier. Dette er et omfattende arbeid som videreføres. Arbeidet med kildesortering ved alle enheter i Forsvaret går videre, og det er store reduksjoner på mengde avfall til deponi der kildesortering innføres. Retningslinjer for miljøhensyn i materielltjenesten er innført og det er etablert plan for oppfølging av denne.

Forsvarets påvirkning på naturmiljøet ved øvelser og under internasjonale oppdrag er synlig, og det gjennomføres tiltak for å redusere denne belastningen. Forsvarsdepartementets miljøvernpris for 2003 ble tildelt miljøvernoffiseren ved Garnisonen i Porsanger for hans langsiktige arbeid med å forebygge og reparere naturskader som følge av militær aktivitet i et sårbart landskap. Tiltak for å bedre avfallshåndteringen ved militær aktivitet i utlandet er iverksatt. Det arbeides med å øke kompetansen om kulturminner og kulturmiljøer relatert til militære aktiviteter.

Det er lagt til rette for ENØK-teknologi og annen miljøvennlig teknologi ved nyetableringer og rehabiliteringer av eiendom, bygg og anlegg. I tilknytning til avhending av Forsvarets eiendommer er det lagt stor vekt på miljøvurderinger på områder med mulig miljørisiko, og det er gjennomført mange miljøtiltak.

I miljøhandlingsplanen for Forsvaret, er miljøledelse prioritert som en grunnleggende forutsetning for det videre miljøvernarbeid. Det var en målsetting at miljøledelse skulle vært innført innen 2004, med sikte på å kombinere økt faglig kompetanse med en mer systematisk håndtering av virksomhetens miljøaspekter. Denne målsettingen ble ikke nådd. Forsvarets miljødatabase er av samme grunn ikke oppdatert. Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt viderefører arbeidet med innføringen av miljøledelse. Opplæringen av miljøledere ble videreført i 2003.

Ved flere virksomheter er miljøvernarbeidet koordinert med HMS-arbeidet, spesielt innen håndtering av helse- og miljøfarlige kjemikalier, avfallshåndtering og støy.

5 Informasjonssaker

5.1 Norsk assosiert medlemskap i Air Transport Air to Air Refuelling and other Exchange of Services (ATARES) og European Airlift Centre (EAC)

Det har over noen tid vært arbeidet for norsk medlemskap i ATARES og EAC (jf. St.prp. nr. 1 (2002–2002)) og etter forhandlinger har Norge nå oppnådd status som assosiert medlem. ATARES-avtalen gir medlemsnasjonene mulighet til å bytte flytjenester innenfor områdene transportfly, luft-til-luft-tanking, elektronisk krigføring og VIP-transport. EAC fungerer som et servicesenter som skal gi medlemsnasjonene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten innad og blant medlemsnasjonene.

5.2 Norsk formannskap i Western European Armaments Organisation (WEAO)

Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005 formannskapet i WEAO. Organisasjonen forvalter en rekke felleseuropeiske forsknings- og teknologiutvik­lingsprogrammer/-prosjekter. Så snart de juridiske og praktiske sider er avklart, forventes det at WEAOs oppgaver og virksomhet vil bli overført til det nye European Defence Agency (se neden­stående informasjonssak). Varigheten av den norske formannskapsperioden, som i utgangspunktet er to år, er dermed usikker. Det påregnes kun mindre administrative utgifter knyttet til ivaretakelsen av formannsvervet.

5.3 European Defence Agency (EDA)

Under toppmøtet i EU den 17.–18. juni 2004 besluttet EU å etablere European Defence Agency (EDA). EDA skal arbeide for å harmonisere og styrke det europeiske samarbeidet innen forskning, teknologiutvikling, materiellanskaffelser og kapabilitets­utvikling. Dette omfatter også det materiellsamarbeidet som nå ligger under Western European Armaments Group (WEAG), hvor Norge er fullt medlem. Fra norsk side arbeides det aktivt for å få innsyn i og påvirkningsmuligheter overfor arbeidet som nå vil legges under EDA, jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). I beslutningen fra EU-toppmøtet heter det at EDA skal opptre med størst mulig åpenhet vis-à-vis ikke-EU WEAG nasjoner (Norge og Tyrkia) med sikte på at disse skal kunne delta i EDAs prosjekter og programmer. De norske tilknytningsformene skal være ferdig fremforhandlet i løpet av høsten 2004.

5.4 Norsk formannskap i Nordic Armaments Co-operation (NORDAC)

Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005 formannskapet i NORDAC. Dette er et samarbeid mellom de nordiske land (Danmark, Finland, Sverige og Norge) med fokus på utvikling og kjøp av materiell der to eller flere av landene har sammenfallende behov. Formannskapet har en varighet på to år. Det påregnes kun mindre administrative utgifter knyttet til ivaretakelsen av formannsvervet.

5.5 Befalets stillingsvern

Stortinget besluttet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og Innst. O. nr. 94 (2003–2004) å endre regjeringens tilråding vedrørende stillingsvernet for offiserer, til en harmonisering med det som gjelder i Staten for øvrig. Dette betyr at alle oppsigelsesreglene i Tjenestemannsloven kan anvendes på offiserer. Tjenestemannsloven gir sterke rettigheter til den ansatte. Oppsigelse er først og fremst aktuelt ifm. omorganisering av Forsvarets virksomhet og ifm. nedbemanning. Overtallig personell har krav på andre ledige stillinger innenfor virksomheten. Dette innebærer at overtallige offiserer vil kunne konkurrere seg til ledige stillinger innenfor Forsvaret. Først i de tilfeller der man ikke konkurrerer seg til annet arbeid, vil oppsigelse være aktuelt. Oppsagt personell har fortrinnsrett til annet arbeid i Staten. Endringene i stillingsvernet vil gi Forsvaret bedre anledning til å styre nedbemanningsprosessen.

Forsvaret vil fortsatt bruke avgangsstimulerende tiltak som rådgivning, veiledning og ulike økonomiske sluttpakker. I lys av Stortingets påpekning av de uheldige sider ved at Forsvaret innenfor gjeldende regelverk ikke kan likebehandle sivilt og militært tilsatte, og av at nedbemanningen er for kostnadskrevende, er det imidlertid naturlig at de økonomiske avgangsordningene innenfor Forsvaret vurderes på nytt, med sikte på en harmonisering. Departementet arbeider med detaljene rundt hvordan det endrede stillingsvernet for offiserer skal praktiseres, gitt offiserenes spesielle tilsettingsforhold og deres beordringsplikt. Departementet vil ha en dialog med arbeidstakerorganisasjonene rundt dette. Det tas sikte på å implementere harmoniseringen senest 1. januar 2005.

5.6 Evaluering av Leveranseprosjekt 1 (LP-1) i Program Golf

Program Golf

Felles integrert forvaltningssystem (FIF) er Forsvarets planlagte fellesløsning for styring og kontroll av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Program Golfs oppdrag er å realisere FIF. For å redusere risikoen og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig, er det valgt en innføringsstrategi som består i at programmets samlede leveranseomfang er delt opp i flere separate leveranseprosjekter.

I St.prp. nr. 1 (2003–2004) orienteres Stortinget bl.a. om at det vil bli forelagt en evalueringsrapport for den første fasen som var planlagt avsluttet 1. april 2004.

Hovedmålet med LP-1

Stortinget er orientert om LP-1 ved flere anledninger, bl.a. i St.prp. nr. 1 (2001–2002) og St.prp. nr. 55 (2001–2002).

LP-1 hadde som hovedmål å sette Forsvaret i stand til, innen 1. januar 2004, å tilfredsstille krav til statlige etaters regnskapsføring, økonomistyring og virksomhetsstyring som definert i daværende økonomireglementet for staten (ØR), fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar 1996, jf. Reglement for økonomistyring i staten fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003. I tillegg skulle gjennomføringen av LP-1 sette Forsvaret i stand til å realisere gevinster, samt å etablere en stabil plattform for et fremtidig FIF for effektiv planlegging, bruk og styring av Forsvarets samlede ressurser.

Gjennomføring av LP-1

Med bakgrunn i erfaringene fra forløperne til Program Golf var det klart at det forelå betydelige utfordringer knyttet til gjennomføringen av LP-1. Utfordringene var bl.a. knyttet til forankring i organisasjonen og ledelsen, samt til kvaliteten på LP-1s styringsunderlag, herunder mht. kostnadsestimater og fremdriftsplaner. Behovet for å redusere usikkerhet knyttet til disse forholdene var styrende for valg av gjennomføringsmodell for LP-1. Med den valgte gjennomføringsmodellen ble gjennomføringsusikkerheten for LP-1 vurdert som akseptabel. I tillegg til usikkerhetshåndteringen i valg av gjennomføringsmodell ble det gjennomført kontinuerlig usikkerhetshåndtering for å sikre at eventuelt nye usikkerhetsmomenter ble identifisert så tidlig som mulig, og håndtert ved behov, før de fikk konsekvenser for gjennomføringen av prosjektet.

I tillegg til ansvaret for å implementere ­løsningen gjennom LP-1, hadde programmet også ansvaret for oppfølging av gevinstrealisering.

LP-1 ble gjennomført med en integrert gjennomføringsorganisasjon hvor personell fra både leverandøren og Forsvaret deltok. Dette sikret tilstrekkelig grad av fleksibilitet i styringen av prosjektet, gitt stor grad av usikkerhet knyttet til omstillingen i Forsvaret generelt og løsningsutvikling i denne typen prosjekter spesielt.

Kontraktsmodellen sikret en balansert risikodeling mellom partene. Gjennomføringen av ­prosjektet gikk iht. intensjonen, og gjennom­føringsmodellen videreføres og planlegges gjenbrukt i nye Golf-prosjekter.

Program Golf ble tildelt en investeringsramme på 355 mill. kroner for LP-1. Prosjektet ble fullført til en kostnad på 341 mill. kroner, tilsvarende ca. 96 pst. av tildelt budsjettramme. Den etablerte usikkerhetsavsetning ble ikke benyttet. Den tekniske løsningen ble satt i drift høsten 2003, og etter en garantiperiode ble LP-1 erklært avsluttet i april 2004. I forlengelsen av dette ble ansvar og eierskap for Forsvarets lønns- og regnskapsløsning overført fra programorganisasjonen til Forsvarsstaben. Prosjektets resultatmål med hensyn til tid, kostnad og ytelse anses som oppnådd på en god måte.

Løsning

Det er etablert et nytt felles eksternregnskap i hele Forsvaret gjennom harmoniserte og forbedrede prosesser. Økonomidelen av løsningen berører store deler av Hæren og Heimevernet, samt enkelte deler av Luftforsvaret. I tillegg er det utført nødvendig integrasjon med regnskapssystemer i Sjøforsvaret. Lønnsløsningen omfatter alle personellkategorier i Forsvaret. Som en konsekvens av innføringen av nytt system er Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) etablert i Harstad og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) etablert i Bergen.

Den tekniske løsningen fungerer i dag tilfredsstillende, men det vil for Forsvaret, som for enhver organisasjon som implementerer et stort administrativt styringssystem, fortsatt gå noe tid før de nye rutinene og prosessene har modnet og gir full effekt. Det oppstod betydelige overgangsproblemer på områder som avstemming av regnskapet, sporbarhet av oppdrag og utbetaling av lønn. Det er derfor satt i verk tiltak for å støtte og bevisstgjøre organisasjonen på hva den bør fokusere ytterligere på, for å bidra til at de nye lønns- og økonomiprosessene virker så smidig og optimalt som mulig, slik at det fulle potensialet av det nye systemet kommer organisasjonen til gode.

Gevinster som følge av LP-1

Program Golf har i gjennomføringen av LP-1 hatt hovedfokus på oppfyllelsen av krav i ØR, i tråd med LP-1s hovedmål. Dette representerer den største enkeltgevinsten ved gjennomføring av LP-1. I tillegg har man som følge av LP-1, tilrettelagt for kvantitative gevinster i form av reduserte kostnader og bortfall av årsverk. Dette betyr at man har identifisert og konkretisert gevinster i tillegg til oppfyllelsen av krav i ØR, samt etablert en gjennomføringsplan for realisering av disse.

Nettogevinstene som følge av innførte løsninger fra LP-1 er 215 årsverk, tilsvarende 101 mill. kroner pr. år. Dette inkluderer planlagt nedbemanning ifm. innføring av løsning for egenregistrering (ESS) i løpet av høsten 2004. Stillinger tilsvarende 100 årsverk er allerede tatt ut av organisasjonen, og som ledd i den planlagte omstillingen av Forsvaret.

5.7 Styrking av forvaltnings­kompetansen i Forsvaret

Som et ledd i håndteringen av problemene knyttet til innføringen av nytt lønns- og regnskapssystem, vil det i 2005 være et særlig fokus på å utvikle forvaltningskompetansen i Forsvaret. Det vurderes en ekstern gjennomgang av Forsvarets forvaltningspraksis for å finne forbedringsmuligheter. Det vil i tillegg etableres et eget opplærings- og kontrollteam som skal iverksette og gjennomføre kompetanseutvikling for Forsvarets ansatte. Disse tiltakene vil være sentrale for å etablere et tilstrekkelig kunnskaps- og kompetansenivå. Det er avsatt særskilte midler til dette formålet i 2005.

5.8 Vedrørende Forsvarets flystripe på Kjeller

Departementet viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), hvor det ble vedtatt at de deler av FLO/Tungt vedlikeholds virksomhet, samt annen forsvarsvirksomhet som er avhengig av flystripen på Kjeller, flyttes til Gardermoen. Overflødige områder skal avhendes i tråd med retningslinjer for avhending. Forsvarskomiteens flertall uttalte at Forsvaret må ta ut en størst mulig gevinst av avhendingen av områdene, og at tiltaket vil måtte revurderes dersom kommunens reguleringsplaner fører til at avhendingsgevinsten blir redusert ift. det optimale. Da dette får følger for småflyaktiviteten på Kjeller, ba Forsvarskomiteens flertall i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) om at Forsvaret bidrar til at flyklubben på Kjeller kan finne alternativ lokalisering.

Departementet har fulgt opp denne anmodningen ved at Luftforsvaret har startet opp et arbeid for å klarlegge muligheten for en økning av den eksisterende småflyaktiviteten på Rygge. Foreløpige vurderinger tilsier at en økning på 10–15 fly er realistisk. Arbeidet videreføres for å bidra til at flyklubben på Kjeller kan finne en helhetlig løsning, og til at alle berørte parters interesser blir ivaretatt på en best mulig måte.

5.9 Ny distriktsstruktur i Heimevernet – navn og nummerering på heimevernsdistriktene

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), besluttet Stortinget etablering av en ny distriktsstruktur for Heimevernet. Dette medførte både videreføring, nedleggelse og opprettelse av en rekke distrikter, herunder justeringer av de geografiske grensene. Det vises i denne sammenheng til forslag om etablering av et nytt Heimevernsdistrikt i Vest-Finnmark, jf. kapittel 3.

En rekke kriterier har vært lagt til grunn for den fagmilitære vurderingen og beslutningen om nye navn på HV-distriktene. Eksisterende distriktsnavn og geografisk betegnelse på den delen av landet distriktet dekker, enten som fylke(r) eller som et historisk navn, har vært de viktigste. Det er lagt vekt på å komme frem til identifiserbare navn som klart forteller hvor i Norge distriktet befinner seg, og som gir god mening. Det har vært nødvendig å tillegge de enkelte kriteriene ulik vekt for å komme frem til en helhetsløsning. Den eksisterende nummerordningen videreføres. Imidlertid utelates enkelte distriktsnummer på samme måte som praksis har vært når enkelte regimenter i Hæren er blitt nedlagt. Ordningen innebærer en videreføring av en kjent og akseptert tradisjon i HV. Navn og nummerering på heimevernsdistriktene blir således som følger:

  • Oslofjord Heimevernsdistrikt 01

  • Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02

  • Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03

  • Opplandske Heimevernsdistrikt 05

  • Agder Heimevernsdistrikt 07

  • Rogaland Heimevernsdistrikt 08

  • Bergenhus Heimevernsdistrikt 09

  • Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11

  • Trøndelag Heimevernsdistrikt 12

  • Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14

  • Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16

  • Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17

  • Øst-Finnmark Heimevernsdistrikt 18

5.10 Forsvarets salg av Østre Bolærne

I tilknytning til Stortingets behandling av Dok. nr. 8:82 (2003–2004) – Om salg av Østre Bolærne – er Forsvarsdepartementet, på vegne av Regjeringen, bedt om følge opp tre anmodningsvedtak.

Anmodningsvedtak nr. 538 (2003–2004)

Stortinget har bedt regjeringen om å sikre at forhandlinger mellom kjøper av Østre Bolærne, Brunstad Conference Center A/S og Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune finner sted, og at regjeringen bidrar til at partene kommer frem til en minnelig avtale, som for eksempel makeskifte, som sikrer at Østre Bolærne blir i offentlig eie, og blir benyttet til samfunnsnyttige formål, samt sikrer allmennheten fullverdig og fri adgang.

Umiddelbart etter Stortingets behandling av Østre Bolærne-saken tok Forsvarsbygg initiativ til forhandlinger mellom ovennevnte parter. Flere konstruktive møter ble avholdt før sommerferien, der ulike løsninger ble forelagt Brunstad Conference Centerog Vestfold fylkeskommune/Nøtterøy kommune. Partene har i løpet av sommeren ­vurdert de ulike tilbudene uten å ha kommet til endelig enighet. Etter dette har et nærmere samarbeid mellom Statskog og Forsvarsbygg ledet til en foreløpig avtale, som sikter mot at en rekke kystnære eiendommer overføres fra Forsvaret til ­Statskog. Et alternativ for å sikre fortsatt offentlig eie av Østre Bolærne, er å gjøre denne avtalen ­gjeldende også for denne eiendommen. Samtidig pågår det forhandlinger med Brunstad Conference Center vedrørende erstatningseiendom for Østre Bolærne.

Anmodningsvedtak nr. 539 (2003–2004)

Stortinget har bedt regjeringen om å foreta en gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie, og utarbeider en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.

Etter nærmere avklaringer med involverte departementer vil hvert enkelt departement gi en omtale av sin oppfølging av anmodningsvedtaket i respektive fagproposisjoner. Berørte departement viser til Forsvarsdepartementet for en mer fyllestgjørende omtale av hvordan allemannsretten og/eller vern av eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie, best kan ivaretas.

Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom har tidligere foretatt en fullstendig kartlegging av all forsvarseiendom som skal avhendes. Denne kartleggingen ligger til grunn for den spesifikke oversikten som utarbeides over Forsvarets eiendommer der allmennhetens muligheter for friluftsliv og kulturhistorie berøres.

Når det gjelder utarbeidelse av en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas, vil dette i første rekke ivaretas ved å etablere klarere prosedyrer knyttet til den statlige avklaringen i forkant av en avhendingsprosess. Det vises derfor til omtalen under oppfølging av anmodningsvedtak nr. 540 (2003–2004). Det vises også til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet sin omtale av ulike tiltak/planer.

Som et selvstendig tiltak jobbes det med den foreløpige avtalen mellom Statskog og Forsvarsbygg som ytterligere skal sikre at eiendom der allmennhetens muligheter for friluftsliv berøres, forblir under offentlig eie.

Anmodningsvedtak nr. 540 (2003–2004)

Stortinget har bedt regjeringen om å klargjøre retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet og hensynet til allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske verdier og til lokale og regionale myndigheter blir klarere. I den anledning ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Forsvarsbygg.

Gjennomgangen av Avhendingsinstruksens bestemmelser, inkludert merknader til de enkelte bestemmelsene, konkluderer med at denne på en tilfredsstillende måte ivaretar avhending av statlig eiendom. Det er i første rekke praktiseringen av bestemmelsene som kan gjøres på en mer helhetlig og fleksibel måte.

Det er derfor i første rekke lagt vekt på å etablere klarere retningslinjer knyttet til den statlige avklaringen som Avhendingsinstruksen foreskriver, herunder forholdet til lokale og regionale myndigheter, i forkant av selve avhendingsprosessen. Henvendelsen der Forsvarsbygg informerer departementene, den aktuelle fylkesmannen og Statsbygg om eiendommen som er planlagt avhendet, vil i fremtiden bli satt opp etter en standard mal som i større grad enn tidligere skal inneholde informasjon om kommunale reguleringer, miljø- og kulturminnevern etc. Det vil gi de statlige aktørene bedre forutsetninger for å foreta en tilfredsstillende statlig avklaring. Øvrige tiltak i den statlige avklaringsrunden vil være:

  • Det vil bli lagt til grunn en mer fleksibel tidsfrist som tar høyde for variasjon i type eiendom, bygg og anlegg som skal avhendes, bl.a. at det gis tilstrekkelig tid til interdepartemental koordinering.

  • I sin tilbakemelding til Forsvarsbygg skal involverte aktører i den statlige avklaringen tilkjennegi hvorvidt de har forslag til ulike klausuleringer i en fremtidig salgskontrakt (friluftsinteresser, kulturminnevern etc.).

  • På bakgrunn av den foreløpige avtalen Statskog og Forsvarsbygg jobber med, vil det i tett samarbeid med miljøvernmyndighetene, bli ivaretatt nødvendig koordinering for eventuell statlig overføring.

  • Berørte fylkeskommuner og kommuner skal i fremtiden få kopi av brevet fra Forsvarsbygg. Dette for å sikre at en foreløpig kartlegging av fylkeskommunens/kommunens interesser tidsmessig kan skje parallelt med den statlige avklaringen.

Etter at den statlige avklaringen har funnet sted, kan det legges til rette for at fylkeskommuner og kommuner gis anledning til å kjøpe Forsvarets eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie til markedspris/takst iht. Avhendingsinstruksens regler om direktesalg. For å sikre at en slik praksis i større grad kan gjennomføres, foreslår Forsvarsdepartementet en tilføyelse i romertallsvedtak vedrørende avhending av fast eiendom i denne proposisjonen.

Gitt at ingen statlige aktører eller fylkeskommune/kommune har meldt sin interesse for salgsobjektet, vil Forsvarsbygg foreta en utlysning i tråd med bestemmelsene i Avhendingsinstruksen. Ved konkrete kontraktsforhandlinger med en privat aktør skal Forsvarsbygg i så stor grad som mulig ta inn forslag til klausuleringer fremkommet i tilknytning til den statlige avklaringen i forhold til miljøvern- og/eller kulturminneinteresser og allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie.

5.11 Fremtidig helikoptervirksomhet på Sola

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), besluttet Stortinget bl.a. å benytte Sola som base for maritime helikoptre i 330-skvadronen (redningshelikoptertjenesten), 334-skvadronen (fregatt) og 337-skvadronen (kystvakt) ifm. innføring av NH-90 helikoptre. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), ber Stortinget regjeringen lokalisere de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Det vil bli nærmere vurdert om dette har konsekvenser for investeringsbehovet på Sola.

Parallelt med utviklingen av prosjektet som ­tradisjonell investering og gjennomføring, er det igangsatt utredninger for å oppnå synergieffekter med private aktører gjennom ulike former for offentlig-private løsninger. Gjennom ulike alternativer som bortsetting, partnering eller offentlig-private løsninger, er det mulig det kan oppnås effektiviseringsgevinster og samtidig redusere Forsvarets behov for egne investeringer. For å ivareta fremdriften i prosjektet vil det utover kostnader til prosjektering være nødvendig å foreta en reduksjon av forarbeider på grunnen våren 2005, til en anslått verdi av fem mill. kroner.

5.12 Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk

Forsvaret arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk for skadet personell, veteraner og pårørende med tilbud om langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings- og trygdespørsmål.

5.13 Psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell

Forsvaret vil gjennomføre et ett-årig prøveprosjekt med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner.

Fotnoter

1.

I enkelte tilfeller vil samarbeidet også kunne omfatte andre deler av offentlig virksomhet.

Til forsiden