Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

1.1 Marin næringsutvikling

Fiskeri- og havbruksnæringen har forbedret sin lønnsomhet, men overkapasitet i forhold til ressursgrunnlaget er fortsatt en betydelig utfordring.

Det er et mål å utvikle en norsk sjømatnæring som forstår og legger vekt på forbrukernes kulinariske og ernæringsmessige ønsker, og at forbrukerne har tillit til at norsk sjømat er trygg. Dette forutsetter en mer kunnskaps- og teknologibasert marin næring. Det høye norske kostnadsnivået på den ene siden, og norske fortrinn som rent hav og høyt utdannet arbeidskraft på den andre siden gjør det strategisk riktig å stimulere til utvikling av produkter det er stor betalingsvilje for. Effektive leveranser av fersk høykvalitets sjømat både fra fangst og oppdrett er eksempel på dette.

St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker trekker opp hovedlinjene i regjeringens politikk for marin sektor. Meldingen dreier fokus fra et råvareperspektiv til et forbruker- og markedsperspektiv og den globale konkurransen som norske marine næringer deltar i. Målet er en bærekraftig næring bestående av internasjonalt konkurransedyktige, lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne, som sammen med annen næringsvirksomhet bidrar til å utvikle robuste og levedyktige kystsamfunn. Stortingets behandling av meldingen viste at det er bred tilslutning til perspektivene som trekkes opp.

Globaliseringen har endret rammebetingelsene for alt næringsliv de siste årene. Det er en hovedutfordring for politikken for marin næringsutvikling å legge til rette for at marin næring har høy internasjonal konkurransekraft.

Fra naturens side har Norge unike muligheter. Norge har en langstrakt kyst, og forvalter havområder som er mer enn seks ganger større enn våre landarealer. De norske havområdene inneholder noen av verdens rikeste fiskebanker, og miljøet er blant verdens reneste og beste leveområder for en lang rekke arter. Kystområdene gir oss gode muligheter for utvikling og lokalisering av havbruksnæringen. En bærekraftig høsting av havets ressurser kombinert med innovative forsknings- og næringsmiljøer gir de beste forutsetningene for videre utvikling av marin sektor.

Fiskeri- og havbruksnæringen er basert på biologisk høsting og produksjon, som i sin natur er ustabil. I tillegg til dette lever næringen med usikkerhet knyttet til handelsbetingelsene i viktige markeder som EU og USA. De viktigste produktene konkurrerer dessuten på et internasjonalt matvaremarked preget av subsidier og sektorinteresser. Marin sektor lever således med usikkerhet i begge ender av verdikjeden. Det er derfor helt sentralt at myndighetene bidrar til mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår.

Regjeringen vil fortsatt gi høy prioritet til arbeidet med de handelsbarrierer vi står overfor og til arbeidet i de multinasjonale og bilaterale fora som legger til rette for effektiv og rettferdig internasjonal handel.

Det marine potensialet kan ikke utnyttes fullt ut før sjømatnæringen har tilfredsstillende europeisk markedsadgang. Det er bare to måter å oppnå dette på; enten må Norge bli EU-medlem, eller så må fisk integreres i det indre marked gjennom endring av EØS-avtalen. Når det gjelder bearbeidingsindustrien, viser erfaringene at EU-medlemskap ville gitt bedre rammebetingelser for disse arbeidsplassene.

En ansvarlig finanspolitikk som har lagt til rette for et lavt rentenivå, stabilitet i kvotefordelingen og en politikk som legger til rette for økt lønnsomhet har ført til optimisme i fiskeri- og havbruksnæringen. Arbeidet med forenkling av offentlig sektor skal videreføres, og det skal sikres at offentlig sektor er serviceinnstilt og koordinert. Forvaltning og utviklingstiltak må baseres på en helhetlig verdikjedetankegang.

I alle tider har menneskeheten høstet og utnyttet havets produksjonspotensial for å skaffe mat og arbeid. For Fiskeri- og kystdepartementet er det sentralt at dette perspektivet legges til grunn også for moderne forvaltning. Havets ressurser og produksjonspotensiale skal utnyttes til å sikre jordens befolkning sjømat og andre nyttige produkter. Bærekraftig forvaltning med fokus på denne sentrale utfordringen må ligge til grunn i diskusjoner om bruk og vern, og i en samlet forvaltning av havet.

Havmiljø

Fiskeri- og havbruksnæringen er basert på fornybare ressurser. Et rent hav og et produktivt økosystem er nødvendig for vedvarende høsting. Det er en utfordring for myndighetene å hindre utslipp av miljøgifter som på kortere eller lengre sikt kan forringe havmiljøkvaliteten og føre til dårligere leve- og vekstbetingelser. Siden norsk miljø påvirkes sterkt av kilder i andre land, krever dette aktivt internasjonalt samarbeid.

Ressursforvaltning

Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte av ressursene som grunnlag for marin næringsutvikling, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas.

En effektiv ressurskontroll er en nødvendig forutsetning for å forebygge og avdekke ressurskriminalitet. Under kvoteforhandlingene med Russland i 2004 ble Norge og Russland enige om en rekke kontrolltiltak, som i løpet av 2005 har blitt implementert i nasjonal forvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet har det siste året prioritert å styrke samarbeidet med Russland for å bekjempe ulovlig fiske i Barentshavet. Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon har tatt i bruk en ny forvaltningsregel for norsk-arktisk torsk som ivaretar både hensynet til torskebestanden og stabilitet og forutsigbarhet i næringen. Også i samarbeidet med EU har kontrollspørsmålet stått sentralt.

Fordeling av ressursgrunnlaget og reguleringene av fisket skal legge til rette for et langsiktig høyt og stabilt inntektsnivå. Stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen er en forutsetning for dette. Det er en særlig utfordring å sikre at alle grupper i fiskeflåten har tilgang til struktureringsordninger som kan bidra til å tilpasse flåten til ressursgrunnlaget og de økonomiske rammebetingelsene i fiskerinæringen.

Akvakultur

Produksjonen i norsk akvakulturnæring har hatt en uavbrutt vekst i over 20 år. I tillegg til laks og ørret kommer nye marine oppdrettsarter til, og det satses også på havbeite og fangstbasert havbruk.

De naturgitte gode betingelsene for akvakultur er viktige konkurransefortrinn for Norge. Artsmangfoldet i oppdrett, produksjonsformer, fôrproduksjon og utnyttelse av marin biomasse øker stadig i omfang. Mulighetsrommet og verdiskapingspotensialet i norsk akvakultur er meget stort, og det er derfor viktig å sikre næringen gode rammebetingelser.

Den nye akvakulturloven som trer i kraft 1. januar 2006 viderefører viktige målsetninger fra tidligere lover, men virkemidlene for forvaltningen av næringen er modernisert. Fokuset i den nye loven er at den skal fremme næringens lønnsomhet innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Loven gir næringen et større og mer selvstendig ansvar for miljøet. Tiltakene for å sikre en bærekraftig utvikling er dynamiske.

De fleste reguleringer av eierskap oppheves, samtidig som det legges til rette for overføring og pantsettelse av tillatelser gjennom etablering av et nytt akvakulturregister i Brønnøysund. Samlet sett vil dette gi næringen større forretningsmessig handlingsrom. Departementet tar videre sikte på å utvikle en strategi for hvordan akvakulturnæringens bruk av tilgjengelig areal kan gjøres mer effektiv for å sikre vekst, økonomi, helse, velferd og miljøhensyn.

Trygg sjømat av riktig kvalitet

Norsk sjømat skal være trygg, sunn og velsmakende og av riktig kvalitet. Gjennom forskning og overvåking skal det dokumenteres at norsk sjømat er trygg og sunn. Det skal arbeides nasjonalt og internasjonalt for å dokumentere og kommunisere på en balansert måte til forbrukerne de helsemessige effektene av å spise sjømat. Det skal etableres en frivillig merkeordning for norske sjømatprodukter med en kvalitet vesentlig høyere enn minstekravene i regelverket.

Det norske innenlandsmarkedet er et viktig marked og utstillingsvindu for sjømatnæringen. Det er et stort uutnyttet potensial for økt innenlands omsetning av sjømat. Departementet har derfor i samarbeid med både sjømatnæringen og matvarekjedene satt fokus på hvordan dette potensialet best kan utnyttes. Utviklingen går i en positiv retning.

Helse og velferd hos akvatiske organismer

God fiskehelse bidrar til god økonomi og en positiv næringsutvikling, og er også viktig for å beskytte villfisk og miljø. Det er en utfordring å legge til rette for vekst i akvakulturnæringen og samtidig sørge for at sykdoms- og smittestoffsituasjonen holdes under tilstrekkelig kontroll. Det skal derfor utvikles et overvåkingssystem som kan registrere hvilke sykdommer det er grunn til å kontrollere, på bakgrunn av den betydningen de har som tapsfaktorer for næringen. Samtidig er det nødvendig å harmonisere norske tiltak med internasjonale rammebetingelser på området.

Jevnt over betraktes helsesituasjonen i akvakulturnæringen som god, bl.a. på grunn av vaksiner mot bakteriesykdommer. Innenfor lakseoppdrett har det i stor grad lyktes å kontrollere de viktige tapsbringende bakteriesykdommene ved utvikling og bruk av gode vaksiner. Dette gjør at bruken av antibiotika i akvakulturnæringen nå er svært lav. Det gjenstår å utvikle gode vaksiner mot virussykdommer, mot lakselus og mot sykdommer hos de nye marine oppdrettsartene.

God fiskevelferd gir god økonomi for næringsaktørene og godt omdømme i eksportmarkedene. Norge skal være i front når det gjelder forskning og kunnskap om fiskens adferd og velferd. Regelverket på området skal utvikles videre. Utvikling av velferdsindikatorer for fisk prioriteres. En velferdsindikator skal være til hjelp for oppdretter eller røkter i det daglige arbeidet mht. fiskens velferd. Velferdsindikatorer vil være observasjoner på fisken selv eller i dens omgivelser som gir signal om at noe ikke er optimalt og må korrigeres. Indikatorene skal være praktiske, være vitenskapelig fundert samtidig som de skal være utprøvd før de innføres.

Forskning, innovasjon og kompetanse

Forskning inngår som grunnlag for forvaltningens beslutninger knyttet bl.a. til kvotefastsetting, miljøovervåking, fiskehelse i oppdrett, sjømattrygghet og markedsforståelse. En betydelig innsats innen forskning og innovasjon legger også grunnlaget for lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter i alle ledd av den marine verdikjeden.

For å realisere kunnskapen som genereres innen marin FoU og for å stimulere alle aktørene innen marin sektor til bygging av en sterk næring, foreslås det at det etableres et bredt marint innovasjonsprogram. Markedsdrevet innovasjon gjennom hele verdikjeden, utvikling av produkter med høyere verdi og stabile og langsiktige relasjoner mot markedene vil stå sentralt i programmet.

Framtidens fiskeri- og havbruksnæring vil ha behov for kompetent arbeidskraft. Det er viktig at næringen framstår som en attraktiv arbeidsplass for personer med relevant utdanning og evner å omsette denne kompetansen i høyere produktivitet og lønnsomhet. Det er også viktig at det utdannes og rekrutteres forskere til kunnskapsmiljøene rundt næringen. Bedriftene vil også ha bruk for medarbeidere med vitenskapelig kompetanse på aktuelle felt.

1.2 Kystforvaltning

Transport til sjøs er en miljøvennlig og sikker transportform. Et godt utbygd og effektivt transportnett er av stor betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting.

Konsekvensene av en ulykke kan være alvorlige. Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt oljeforurensning er derfor viktige elementer i Regjeringens arbeid med å tilrettelegge for sjøtransport som en moderne og effektiv transportform.

Norskekysten er en sentral transportåre. Sjøtransporten betyr særlig mye for import og eksport av varer, men er også viktig for innenriks godstransport og lokal persontransport. En konkurransedyktig sjøtransport som tilfredsstiller vareeiernes og passasjerenes behov for transporttjenester, forutsetter at havnene er sikre og effektive. Det vil derfor bli lagt til rette for at havnene utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og som kobler det innenlandske transportnettet til det internasjonale transportnettverket.

Skipstrafikken i norske farvann forventes å øke, særlig når det gjelder skip som fører farlig og forurensende last. Det vil derfor være behov for å gjennomføre tiltak i takt med endringen i risikobildet langs kysten. Regjeringen har i St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap lagt fram en oversikt over hvilke tiltak som bør følges opp i årene som kommer. Regjeringen vil løpende vurdere risikobildet langs kysten og sørge for at tiltak innen forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap er tilpasset endringer i risikonivået.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig utvikling. For å nå disse målene fører Regjeringen en økonomisk politikk for høy, bærekraftig og stabil vekst i norsk økonomi.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå hovedmålene i den økonomiske politikken. Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, bl.a. ved å føre en økonomisk politikk som underbygger næringslivets konkurranseevne.

Regjeringen følger retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til. De budsjettpolitiske retningslinjene sikter mot en langsiktig forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Over tid er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Det må derfor legges avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Skattereformen og et lavere skatte- og avgiftsnivå kan bidra til å øke arbeidsstyrken, styrke kapitaltilførselen til næringslivet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Forskning og utvikling (FoU), utdanning og godt fungerende markeder er viktig for å sikre langsiktig vekst i økonomien. Moderniseringsarbeidet i offentlig sektor sikter mot et bedre og mer kostnadseffektivt tjenestetilbud.

Norsk økonomi går godt. Etter konjunkturomslaget i 2003 har veksten i fastlandsøkonomien vært sterk. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere vekstimpulser mot fastlands­økonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert. Verdiskapingen øker raskt, og både bedriftsledere og husholdninger ser optimistisk på framtiden. Sysselsettingen er på god vei oppover, og det ventes at veksten vil fortsette neste år. Tallet på registrerte ledige avtar, samtidig som inflasjon og renter er på et lavt nivå.

Innenfor marin sektor skal fokuset dreies fra et råvareperspektiv til et forbruker- og markedsperspektiv, og det skal legges til rette for en bærekraftig næring bestående av internasjonalt konkurransedyktige, lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. Dette gjelder både fiskeflåten, havbruk og landbasert næringsliv.

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2006 har en utgiftsramme på 2 647,585 mill. kroner og en inntektsramme på 927,98 mill. kroner under programområde 16. Det er trukket ut 128,567 mill. kroner fra utgiftsrammen som følge av omleggingen av systemet for utgiftsføring av merverdiavgift i offentlig sektor fra og med 2006. Justert for uttrekk av merverdiavgift viser budsjettforslaget en nominell økning på 103,682 mill. kroner eller 3,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2005. Inntektsrammen foreslås økt med 29,278 mill. kroner, eller 3,25 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

I tillegg foreslås det en utgiftsramme på 38 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningen under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.

Internasjonalt samarbeid og prosesser innen ressurskontroll, ressursforvaltning, markedsspørsmål, dyrevelferd, havmiljø og oljevern får stadig større betydning. Det foreslås derfor en økning i bevilgningen på 4,5 mill. kroner for å styrke Fiskeri- og kystdepartementets arbeid i disse prosessene.

Det foreslås en økning i bevilgningen på posten på 1 mill. kroner øremerket arbeidet med oljevern, som en del av en samlet satsing på økt oljevernberedskap på 12 mill. kroner i 2006.

2.1.1 Hovedtall

Justert for uttrekk av merverdiavgift på 1,075 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2006 en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 8,0 mill. kroner eller 9,0 pst. i forhold til Saldert budsjett 2005.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og utvikling

Forbrukerne i alle markeder må være sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og sunne. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsk­ning (NIFES) har en viktig funksjon med å frambringe kunnskap om og dokumentere innholdet av fremmedstoffer i norsk sjømat. Instituttet må være ledende innen forskning på fremmedstoffer i sjømat for å ivareta denne rollen. Bevilgningen til NIFES foreslås økt med 3 mill. kroner for å styrke forskningsinnsatsen på området.

God forskning krever god infrastruktur. Flere anlegg har i de senere årene blitt opprustet. I 2006 vil oppgraderingen av Havforskningsinstituttets havbruksstasjon på Matre bli ferdigstilt. Denne stasjonen vil videreutvikle og styrke Norges internasjonalt sterke posisjon innenfor havbruksforsk­ning. Bevilgningene til Havforskningsinstituttet på kap. 1020 foreslås økt med 5 mill. kroner knyttet til delvis dekning av husleiekostnader for havbruksstasjonen på Matre. I tillegg foreslås det at kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene styrkes med 1 mill. kroner som en delvis kompensasjon for økte bunkerskostnader.

Oppdrett av torsk har stort potensial til å øke verdiskapingen i marin sektor. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge videreføre satsingen på å etablere torsk som en ny betydelig oppdrettsart i Norge. Avlsstasjonen på Kraknes utenfor Tromsø ble innviet i august 2005. Tilskuddet til Fiskeriforskning AS foreslås økt reelt med 6,6 mill. kroner for å dekke full innfasing av driftkostnader og husleie knyttet til avlsstasjonen.

MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Det foreslås en samlet bevilgning på 23,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Bevilgningen til Norges forskningsråd over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås økt reelt med 8 mill. kroner.

Marin forskning er internasjonalt orientert. Internasjonalt samarbeid kan øke kvaliteten på forskningen og bidrar til at ny kunnskap og nye løsninger utvikles raskere og bedre. De andre europeiske landene er de viktigste samarbeidspartnerne. Norske marine forskerne har lykkes godt innenfor EUs rammeprogram for forskning. I USA og Canada finnes noen av verdens ledende forskningsmiljø på det marine området. Departementet følger opp regjeringens strategi for forskningssamarbeid med Nord-Amerika. Det foreslås derfor å sette av midler innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke den internasjonale satsingen.

Regjeringens visjon er en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. I budsjettforslaget styrkes satsingen på FORNY (Program for forskningsbasert nyskaping). Målet med satsingen er at flere forskningsprosjekter i marin sektor skal kommersialiseres og dermed fremme etablering av nytt kunnskapsdrevet næringsliv.

I budsjettforslaget forsterkes satsingen på bioprospektering og marin bioteknologi. Departementet har de tre siste årene gitt til sammen 12 mill. kroner i tilskudd til etablering av en marin biobank i Tromsø, og derigjennom fulgt opp forpliktelsene knyttet til etableringen av biobanken. Biobanken åpnes høsten 2005. For å sikre driften i oppstartsfasen legger Fiskeri- og kystdepartementet opp til å gi et tilskudd på 2 mill. kroner til drift av banken i 2006.

Det foreslås satt av 3,5 mill. kroner på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak for å styrke markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø.

Av bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak foreslås det satt av 5 mill. kroner til programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) og 3 mill. kroner til arbeidet med biprodukter i regi av Stiftelsen RUBIN i Trondheim. I tillegg foreslås det satt av midler til et samarbeidsprosjekt i Vardø.

2.2.1 Hovedtall

Justert for uttrekk av merverdiavgift på 14,36 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2006 en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 80,3 mill. kroner eller 8,6 pst. i forhold til Saldert budsjett 2005. Av dette er om lag 25 mill. kroner knyttet til oppjustering av oppdragsbevilgningen til NIFES med et likt beløp på utgifts- og inntektssiden.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.30 er en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og en enklere hverdag for brukerne. Innenfor en reelt videreført ramme for Fiskeridirektoratet har arbeidet med ressurskontroll, regelverksforenkling, brukerorientering og effektivisering av forvaltningen høy prioritet.

Det foreslås etablert et nytt marint innovasjonsprogram med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2006.

Tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett 2005.

Det foreslås å endre innretningen på strukturfondet gjennom å ta ut fartøy mellom 10 og 15 meter, og tilby denne fartøygruppen strukturkvoterordning. Som følge av dette er behovet for nye midler til fondet anslått til 10 mill. kroner i 2006, hvorav 5 mill. kroner dekkes av næringen gjennom strukturavgiften. Strukturavgiften foreslås derfor redusert fra 0,35 til 0,05 pst. av førstehåndsverdi i 2006.

De ti konsesjonene for laks og ørret i Finnmark som ikke ble tildelt i forrige tildelingsrunde, lyses ut på nytt høsten 2005. De vil lyses ut med samme vederlag (4 mill. kroner) og betingelser som tidligere, og endelig tildeling vil skje etter årsskiftet 2005/2006. Inntektene fra vederlagene vil derfor bli inntektsført i 2006, jf. forslag til bevilgning på 40 mill. kroner på kap. 4030 post 13.

2.3.1 Hovedtall

Justert for uttrekk av merverdiavgift på 9,702 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2006 en nominell reduksjon under programkategori 16.30 på om lag 22,1 mill. kroner eller 5,7 pst. i forhold til Saldert budsjett 2005. Dette skyldes i sin helhet omlegging av ordningen med strukturfondet.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.60 er å planlegge og utvikle en infrastruktur for sjøtransport som legger til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Det er avgjørende at sikkerheten ivaretas, og at det er god beredskap for å forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensning. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og effektivisering av forvaltningen har høy prioritet.

Det foreslås en reell styrking av bevilgningen til oljevernberedskap på til sammen 12 mill. kroner i 2006, hvorav 11 mill. kroner over Kystverkets budsjett. I tillegg er bevilgningen til slepefartøy økt reelt med 5,7 mill. kroner (eks. mva) for å kompensere økte kostnader som følge av høyere anbudspris i kommende anbudsperiode.

Bevilgningene til fiskerihavner og farleder og tilskuddet til fiskerhavneanlegg foreslås videreført på reelt samme nivå som i saldert budsjett 2005.

Det fremmes forslag om en bevilgning til trafikksentral Nord-Norge på 60,25 mill. kroner (ekskl. mva.), i tråd med investeringsplanen.

Tilskuddet til Redningsselskapet foreslås redusert til 50 mill. kroner i 2006, mot 60,1 mill. kroner i saldert budsjett 2005.

2.4.1 Hovedtall

Justert for uttrekk av merverdiavgift på 103,43 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2006 en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 39,1 mill. kroner eller 3,0 pst. i forhold til Saldert budsjett 2005.

3 Oversiktstabeller

3.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Fiskeri- og kystdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3.2 Årsverk under Fiskeri- og kystdepartementet

3.3 Aksjekapital og fond

NORUT Gruppen, som ble etablert i 1992, er et forskningskonsern for anvendt forskning og utvikling på bred faglig basis med utgangspunkt i forskningsmiljøene i Tromsø, Alta og Narvik. Fiskeri- og kystdepartementet er medeier i NORUT Gruppen med 11,6 pst. av aksjene, og NORUT Gruppen er igjen morselskapet til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), med 51 pst. av aksjene. Fiskeri- og kystdepartementet eier de resterende 49 pst.

Fiskeriforskning driver forskning for å stimulere til næringsutvikling innenfor marin bioteknologi, fiskeri- og havbruksteknologi, økonomi, marked, havbruk og marine ressurser. Fiskeri­forskning mottar årlig bevilgning fra Fiskeri- og kystdepartementet til utvikling av avlsprogram for torsk, forskning på forebyggende fiskehelse, fiskevelferd, marked, fôrutvikling og miljøintegrert produksjon innen havbruk. Vi viser til omtalen av Fiskeriforskning under programkategori 16.20 Forskning og utvikling. I 2002 ble det inngått avtale med Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt (SSF) om sammenslåing, slik at SSF nå er etablert som en egen avdeling av Fiskeriforskning i Bergen. Fiskeriforskning AS stiftet i 2003 sammen med stiftelsen Norconserv og Rogalandsforskning et felles aksjeselskap Norconserv AS, hvor Fiskeriforskning har aksjemajoriteten på 51 pst.

Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) har som formål å drive allmennyttig virksomhet innenfor akvakulturforskning. Fiskeri- og kystdepartementet har en aksjepost på 5 pst.

Havforskningsinstituttet, NIFES og Universitetet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Grunnlaget for videre drift av selskapet er under vurdering.

Kystverket Produksjon ble fra 1. januar 2005 omdannet til aksjeselskap. Det nye selskapet har fått navnet Secora AS. Hovedoppgaven til selskapet er utbygging og utbedring av fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Aksjekapitalen er 55 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet.

Eksportutvalget for fisk (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringens felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapingen innenfor næringen ved økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. EFF ble fra 1. september 2005 omdannet til aksjeselskap. Navnet på det nye selskapet er Eksportutvalget for fisk AS. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom markedsavgiften. Styret for selskapet oppnevnes av Fiskeri- og kystdepartementet etter forslag fra næringen.

Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og –aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling, og ble overført fra Miljøverndepartementet som en del av overføringen av statens beredskap mot akutt forurensning.

4 Modernisering, organisasjons- og strukturendringer under Fiskeri- og kystdepartementet

4.1 En enklere hverdag for brukerne

Fiskeri- og kystdepartementets mål er en enda mer brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv fiskeri- og kystforvaltning. Virkemidler har vært organisasjonsendringer både i underliggende etater og i departementet, regelverk er forbedret og gjort lettere tilgjengelig, myndighet er delegert og teknologiske muligheter i større grad utnyttet.

Fiskeridirektoratet er de siste årene omorganisert både sentralt og regionalt. Mattilsynet overtok fra 1. januar 2004 tilsyns- og overvåkingsoppgaver for trygg sjømat, fiskehelse og fiskevelferd. Kystverket er omorganisert. Produksjonsenheten er skilt ut fra Kystverket og etablert som et heleid statsaksjeselskap, Secora AS, fra 1. januar 2005.

Ved offentliggjøring av rapporten «Enklere hverdag» i august 2004 ga Fiskeri- og kystministeren seks løfter for det videre arbeidet:

1. Forenklingsarbeidet skal fortsette. Antallet forskrifter skal reduseres.

2. Saksbehandlingskøene skal avvikles innen 1. januar 2005, og det skal innføres servicegaranti på tre måneders behandlingstid.

3. Enklere språk i kommunikasjonen med brukerne.

4. Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning.

5. Ytterligere desentralisering.

6. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser.

Forenkling av regelverket og reduksjon i antall forskrifter

Arbeidet med forenkling og harmonisering av regelverket er en kontinuerlig prosess med høy prioritet i departementet. Et mer oversiktlig og lettere tilgjengelig regelverk er et viktig bidrag i arbeidet for en enklere hverdag for brukerne.

Ny akvakulturlov vil tre i kraft 1. januar 2006. Loven erstatter oppdrettsloven av 1985 og havbeiteloven av 2000. Den nye loven viderefører sentrale elementer fra disse lovene, men moderniserer virkemidlene.

Havressursutvalget overleverte sitt forslag til ny havressurslov til Fiskeri- og kystdepartementet 9. juni 2005. Loven skal gjelde forvaltningen av alle ville levende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale. I lovforslaget legges det blant annet vekt på å tydeliggjøre internasjonale forpliktelser i ressursforvaltningen.

Det er satt i gang en evaluering av et regionalt prøveprosjekt med samordning av havbruksforvaltningen hvor vedtakskompetanse etter forurensingsloven, matloven samt havne- og farvannsloven i kurante oppdrettsøknader er delegert til Fiskerikontorets regionkontor i Trøndelag.

Departementet legger vekt på å bygge opp forskriftene så likt som mulig, forenkle innholdet og redusere antallet. Det tekniske regelverket innen ressursforvaltning er forenklet, og 22 forskrifter er erstattet av én. Innen havbruk er 15 forskrifter erstattet av 3. En forenklet, oppdatert og mer brukervennlig driftsforskrift for alle typer oppdretts­anlegg er iverksatt.

Avvikling av saksbehandlingskøene og innføring av servicegaranti

Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet og avdelingene i departementet har siden høsten 2004 jevnlig rapportert om saksbehandlingstiden. Rapportene viser at antallet saker eldre enn tre måneder er betydelig redusert. Det skal fortsatt fokuseres på dette.

Enklere språk i kommunikasjonen med brukerne

Det har i perioden vært fokusert på enklere språkbruk i dialogen mellom forvaltningen og brukeren. Dette arbeidet skal fortsette.

Fiskeriforvaltningen skal være i tet når det gjelder elektronisk forvaltning

Gode IKT-løsninger bidrar til en mer effektiv fiskeri- og kystforvaltning og gjør kommunikasjonen med brukerne enklere og bedre. Det er derfor viktig for departementet å videreføre arbeidet med å utvikle gode teknologiske løsninger. Elektronisk saksbehandling og arkiv legger til rette for mer effektiv saksbehandling. Utvikling av etatenes internettsider skal lette tilgangen på informasjon for brukerne og andre interesserte.

Ytterligere desentralisering

Arbeidet med å delegere myndighetsområder fra departement til etatene og fra etatenes sentralledd til det regionale nivå fortsetter. Myndighetsområder etter fangst- og fiskeriforskriftene for 2005 er delegert til Fiskeridirektoratets ytre etat. Ytterligere delegasjon planlegges fra 1. juli 2006, noe som vil medføre at oppgaver og ressurser overføres til regionkontorene.

Gjennomføring av brukerundersøkelser

Våren 2005 ble det gjennomført en brukerunder­søkelse som omfattet departementet og Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen gir gode tilbakemeldinger til Fiskeridirektoratets regionkontor når det gjelder service, informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne. Delegering av oppgaver til ytre etat vil fortsette.

Undersøkelsen viser også en del områder som bør forbedres, spesielt knyttet til forhold rundt saksbehandling. Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet vil på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen gjennomføre nødvendige tiltak.

Det skal gjennomføres en ny brukerundersøkelse av fiskeri- og havbruksforvaltningen i 2006.

4.2 Omdanning av Kystverket Produksjon til aksjeselskap

Kystverket Produksjon er fra 1. januar 2005 omdannet til aksjeselskap. Det nye aksjeselskapet har fått navnet Secora AS, og eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet.

Omdanningen innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette etter en omstillingsperiode for full konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner.

Staten ved Kystverket vil fortsatt være en viktig kunde hos Secora AS. Samtidig vil bedrifter og kommuner være potensielle nye oppdragsgivere for selskapet. Dette vil åpne for nye forretningsområder for det nye selskapet.

Selskapets forretningsmessige utvikling første halvår 2005 er i tråd med prognosene.

4.3 Eksportutvalget for fisk AS

Eksportutvalget for fisk (EFF) er fra 1. september 2005 omdannet til aksjeselskap, eid av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Som aksjeselskap vil EFF bli et eget rettssubjekt. EFF vil få et selvstendig resultatansvar, mens Fiskeri- og kystministeren vil være generalforsamling og ha ansvar for den overordnede styringen, herunder kontroll med at virksomheten blir drevet forsvarlig og i samsvar med målene og rammevilkårene som er fastsatt for virksomheten. Selskapets vedtekter vil utgjøre et sentralt element i Fiskeri- og kystdepartementets styring.

Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom markeds­avgiften. Styret oppnevnes av Fiskeri- og kystdepartementet etter forslag fra næringen.

Som en konsekvens av omdanningen til aksjeselskap er noen avgrensede forvaltningsoppgaver overført til Fiskeridirektoratet.

4.4 NOFIMA AS

I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker, St.meld. nr. 20 (2003-2005) Vilje til forskning og St.prp. nr. 65 (2004-2005) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2005 inkludert folketrygden redegjorde Regjeringen for arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blå-grønne sektoren.

Målet med omorganiseringen er å skape rammevilkår for arbeidsdeling og tett forskningsfaglig samarbeid mellom de fiskeri- og havbruksfaglige og landbruksfaglige forskningsmiljøene. Gjennom omorganiseringen tas det sikte på å oppnå synergieffekter som tjener det samlede behovet til primærnæringene og industrien, møter kunden med helhetsløsninger under en felles portal, sikrer en bedre utnyttelse av offentlige ressurser til FoU og legger til rette for framtidig nasjonal og internasjonal konkurransedyktighet. Dette arbeidet gjennomføres i nært samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2005 inkludert folketrygden ble det vedtatt å opprette et minimumsselskap med arbeidsnavnet NOFIMA AS (Norsk fiskeri- og matforskning), jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Aksjekapitalen skal være 100 000 kroner, og eies 100 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet. Hovedoppgaven til selskapet vil være å forberede etableringen av holdingsselskap og datterselskaper innenfor de skisserte rammer og føringer. Selskapet skal klargjøre de selskapstekniske og økonomiske forholdene ved etableringen. Dette innebærer også å komme fram til den framtidige eierstrukturen i selskapene.

Vi viser til nærmere omtale under programkategori 16.20.

5 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

5.1 Anmodningsvedtak nr. 361 (2004-2005) – styrket ressurskontroll i fisket

Ved behandling av St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker den 27. mai 2005, fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 192 (2004-2005):

«Stortinget mener det er nødvendig å styrke ressurskontrollen i fisket, og ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å oppnå dette».

Vi viser til vedlegg nr. 1 som gir en redegjørelse for arbeidet med ressurskontroll.