St.prp. nr. 1 (2005-2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006 — Utgiftskapitler: 1000–1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000–4070

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslaget

Programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

Programkategori 16.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 16.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

1000

Fiskeri- og kystdepartementet, jf. kap. 4000

78 676

81 550

88 130

8,1

1001

Deltakelse i internasjonale organisasjoner

6 928

6 870

7 140

3,9

Sum kategori 16.10

85 604

88 420

95 270

7,7

Utgifter under programkategori 16.10 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-20

Driftsutgifter

76 984

79 500

85 630

7,7

70-89

Overføringer til private

8 620

8 920

9 640

8,1

Sum kategori 16.10

85 604

88 420

95 270

7,7

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på programkategori 16.10 med til sammen 1,075 mill. kroner. Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet, jf. kap. 4000

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

76 984

79 500

85 630

70

Tilskudd diverse formål , kan overføres

330

500

500

71

Tilskudd til kystkultur , kan overføres

1 362

1 550

2 000

Sum kap. 1000

78 676

81 550

88 130

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på kap. 1000 post 01 Driftsutgifter på 1,075 mill. kroner. Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Mål og strategier

Fiskeri- og kystdepartementets overordnede prioriteringer er:

  • en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring

  • en enklere hverdag for de næringsdrivende

  • god sjøsikkerhet.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen. Dette innebærer blant annet forvaltning av det sentrale regelverket knyttet til fiske, akvakultur og utvikling av ny næringsvirksomhet basert på bioteknologisk utnytting av marine ressurser. Dessuten omfattes produksjon og omsetning av fisk og fiskevarer, herunder arbeidet med å sikre trygg sjømat og helse og velferd hos akvatiske organismer. Fiskeri- og kystdepartementet ivaretar Norges deltakelse i internasjonalt arbeid på området. Til kystforvaltning ligger ansvaret for å ivareta sjøtransport, framkommelighet og sikkerhet i farledene langs kysten og beredskap mot akutt forurensning. Departementet forvalter regelverket knyttet til havner og farvann, samt lostjenesten.

Fra 1. januar 2003 fikk departementet ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning, og fra 1. januar 2004 fikk departementet ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer.

Departementet har som overordnet mål for sin virksomhet å:

  • sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning og annen marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens

  • styrke sjøtranportens konkurranseevne, øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs.

Fiskeri- og kystdepartementet har følgende hovedmål:

  • markedsadgang for norske marine produkter som er minst like god som våre konkurrenters, samt godt tilrettelagte ordninger for omsetning og eksport av marine produkter

  • realisere det langsiktige avkastningspotensialet fra fiskebestandene gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfoldet

  • realisere vekstpotensialet for havbruk og havbeite gjennom bærekraftig og miljøriktig utnyttelse av naturgitte fortrinn og tilgang til nødvendig sjøareal, samt sikre god fiskehelse og ivareta fiskevelferd

  • realisere utvikling av bioteknologisk og annen industri med basis i biprodukter og nye marine råstoffkilder

  • aktiv og samordnet ivaretakelse av Norges interesser som havnasjon i internasjonalt handels-, miljø- og ressurssamarbeid

  • at norsk sjømat er trygg og av riktig kvalitet og oppleves slik i alle markeder

  • en fiskeflåte og en fiskeindustri som er kapasitetstilpasset et bærekraftig ressursuttak

  • en fiskeri- og havbruksnæring som har dekket sitt behov for kompetanse og for rekruttering av arbeidskraft

  • en sikker og effektiv sjøtrafikk og miljøsikre farleder. Havner og sjøtransport skal ha en viktig rolle i et helhetlig nasjonalt transportsystem og i en samlet samferdselspolitikk. Havner skal være effektive knutepunkter i transportkorridorer til og fra Norge

  • en høy forskningsinnsats som bidrar til at Norge er i kunnskapsfronten på marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende.

Fiskeri- og kystdepartementets strategi revideres høsten 2005.

Fiskeri- og kystdepartementets kjerneoppgaver er å være sekretariat for politisk ledelse, utøve forvaltning og drive etatsstyring. I tillegg har departementet en viktig rolle ved å ivareta sektoransvaret for fiskeri- og kystpolitikk i forhold til prosesser som går på tvers av departementsgrensene og mot det regionale nivået. Departementet har en viktig rolle som tilrettelegger for innovasjon og næringsutvikling gjennom utvikling av regelverket, etats- og eierstyring og budsjettmessige virkemidler.

Som et ledd i arbeidet med å finne fram til en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver innenfor fiskeri- og kystforvaltningen, vil økt delegering av oppgaver til Fiskeridirektoratet og Kystverket fortsatt være viktig. Modernisering og forenkling av lov- og forskriftsverket vil som tidligere stå sentralt som et grunnlag for kontinuerlig effektivisering av forvaltningsoppgavene. Saksbehandlingstiden i departementet og underliggende etater skal reduseres. Det er innført en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare kan fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer m.v.

Departementet legger stor vekt på å utvikle etats- og eierstyringen, herunder videreutvikling av mål- og resultatsstyringssystemet. Det arbeides med å utvikle resultatindikatorer for alle de underliggende etatene. Når departementets strategi er revidert, skal det også utvikles resultatindikatorer for departementets egen virksomhet. Evaluering av departementets virkemidler er en viktig oppgave.

Fiskeri- og kystdepartementet skal ha en fleksibel og omstillingsorientert organisasjon, som samtidig har en profil som forholder seg til næringens behov for en tilretteleggende forvaltning.

Våren 2005 ble det gjennomført en brukerundersøkelse som omfatter Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen gir gode tilbakemeldinger til Fiskeridirektoratets regionkontor når det gjelder service, informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne. Delegering av oppgaver vil fortsette. Undersøkelsen viser også en del områder som bør forbedres, spesielt knyttet til forhold rundt saksbehandling.

Resultater 2004-2005

Fiskeri- og kystdepartementet tar initiativ til eller deltar i aktiviteter innenfor hele departementets ansvarsområde, i samspill med underliggende etater og andre samarbeidsparter. Departementets internasjonale arbeid er omtalt bl.a. under kap. 1001, arbeidet knyttet til forskning og innovasjon er omtalt under programkategori 16.20, arbeidet knyttet til fiskeri- og havbruksforvaltning er omtalt under programkategori 16.30 og arbeidet knyttet til kystforvaltning er omtalt under programkategori 16.60. Vi viser til omtalen under de enkelte programkategoriene.

Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring. I dette arbeidet er det en viktig målsetning at kystkulturen skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten.

Tilskuddsordningen ble opprettet i 2003. I 2005 er det gitt tilskudd til bl.a. Fyrmuseumsnettverket, kystkultursamarbeidet med Sogn og Fjordane fylkeskommune og forprosjektet Havressurssenter i Måløy, i tillegg til at det er gitt mindre tilskudd til en rekke andre tiltak.

Etatsmuseum for Kystverket

Ulikt en del andre etater, som for eksempel Statens vegvesen og Jernbaneverket, har ikke Kystverket opprettet et særskilt etatsmuseum. Stortinget har derfor ved flere anledninger pekt på behovet for å etablere et etatsmuseum for Kystverket.

Fiskeri- og kystdepartementet opprettet våren 2004 en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med etablering av et etatsmuseum for Kystverket. Arbeidsgruppen har vurdert de forslagene til modeller som er lagt fram, og har særlig lagt vekt på nettverksløsninger. Arbeidsgruppen har også vurdert hvilken rolle lokale og regionale aktører kan spille i arbeidet med å etablere et nasjonalt etatsmuseum for Kystverket.

Arbeidsgruppen har anbefalt at en tar utgangspunkt i den allerede etablerte Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som driftsorganisasjon for etatsmuseet. Nettverkssamarbeidet anbefales videreført ved at Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum inngår avtaler og yter tilskudd til de tre andre enhetene (Tungenes fyr og samlingene Dalsfjorden og Lofotmuseet) innenfor de rammene som etatsmuseet får. Dette innebærer at det etableres et etatsmuseum for Kystverket på den eksisterende fyrstasjonen Lindesnes, i tilknytning til Vest-Agder fylkeskommunes tusenårssted. Etatsmuseet vil i følge arbeidsgruppen kunne drives i et samarbeid mellom Kystverkets egne krefter og den museumsfaglige kompetanse som fylkeskommunen besitter, og vil være hovedsetet for Kystverkets historiedokumentasjon.

Fiskeri- og kystdepartementet er enig i hovedpunktene i arbeidsgruppens konklusjoner. Lindesnes bør ha en sterk stilling som koordinator for Kystverkets etatsmuseum. Det forutsettes at lokal og regional delfinansiering kommer på plass slik at også de tre andre enhetene i nettverket kan ut­vikles videre. Dette kan for eksempel skje ved at disse enhetene organisatorisk innpasses i sine respektive fylkers museumsplaner, slik tilfellet er med Lofotmuseet. Samtidig vil etatsmuseet gjennom nettverkssamarbeidet få en langt bedre geografisk utbredelse og bedre muligheter for formidling av etatens historie enn om virksomheten skulle begrenses til ett sted. Enheten på Lindesnes bør være en koordinator for at Tungenes fyr, samlingene i Dalsfjorden og Lofotmuseet etablerer det nødvendige samarbeid med regionale aktører slik at midlene som bevilges til fyrmuseumsnettverket også kan utløse regionale og lokale bidrag. Spesielt vil det være en utfordring for enheten i Dalsfjorden å koble seg opp til andre museumsaktiviteter i kommunen og fylket slik at man kan nyttiggjøre seg samlingen også i ulike samarbeidsprosjekter.

Denne løsningen tar hensyn til Stortingets uttrykte ønske om en nettverksmodell. Den tar også hensyn til det sterke og forpliktende engasjementet som er etablert på Lindesnes som en følge av tusenårsprosjektet, samtidig som den åpner for at også andre museer (for eksempel lenger nord enn Lofotmuseet) kan knyttes til nettverket på et senere tidspunkt. Det forutsettes at et etats­museum for Kystverket etter hvert vil omfatte hele Kystverkets historie og virkeområde. Kystdirektoratet skal spille en aktiv rolle i dette arbeidet.

Forslaget innebærer at det ikke avsettes egne investeringsmidler til museumsbygg over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

Til tiltak knyttet til fyrmuseum er det blitt bevilget 200 000 kroner i 2003, 600 000 kroner i 2004 og 650 000 kroner i 2005. I den kommende budsjettperioden er det departementets intensjon å videreføre bevilgninger til fyrmuseumsnettverket. Bevilgningens størrelse vil måtte gjøres avhengig av de enkelte års totale bevilgninger til kystkultur. På lengre sikt er målsettingen å øke bevilgningen til kystkultur, slik at det blir mulig å få etablert en fastere finansiering av Kystverkets etatsmuseum.

Fiskerimuseenes nettverksråd er et samarbeidsorgan som i dag omfatter ca. 30. museer. Både i forhold til Fiskerimuseenes nettverksråd og nettverket av fyrmuseer vil det bli vurdert en økning i bevilgningen for de kommende år for å sikre en større forutsigbarhet for driften av nettverkene.

Fyrtårnprisen

Fyrtårnprisen for 2005 ble tildelt Forbundet KYSTEN. Forbundet KYSTEN fikk prisen for sin store innsats for fartøyvern og i arbeidet for å fremme kystkulturen og gjøre kystkultur til et allment kjent begrep. Pengene som følger prisen er øremerket prosjektet Kystled, et spennende tilbud til miljøvennlig ikke-motorisert friluftsliv langs kysten.

Budsjettforslag 2006

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 skal dekke lønnsutgifter, utredninger, reiser, kontortjenester, kompetanseheving, inventar, utstyr og informasjonsvirksomhet i Fiskeri- og kystdepartementet.

Internasjonalt samarbeid og prosesser innen ressurskontroll, ressursforvaltning, markedsspørsmål, dyrevelferd, havmiljø og oljevern får stadig større betydning. Bevilgningen på posten foreslås økt reelt med 4,5 mill. kroner for å styrke Fiskeri- og kystdepartementets arbeid i disse prosessene. Det foreslås også en økning i bevilgningen på posten 1 mill. kroner øremerket arbeidet med oljevern, som en del av en samlet satsing på økt oljevernberedskap på 12 mill. kroner i 2006.

Det fremmes forslag om å bevilge 85,63 mill. kroner på posten i 2006.

Post 70 Tilskudd diverse formål, kan overføres

Formålet med ordningen er å gi støtte til ulike tiltak innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde.

Det fremmes forslag om å bevilge 500 000 kroner på posten i 2006.

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Formålet med tilskuddet er å gi støtte til ulike tiltak relatert til kystkultur, herunder museumstiltak innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde.

Det fremmes forslag om å bevilge 2 mill. kroner på posten i 2006. Det foreslås å gi årlig tilskudd til Etatsmuseet for Kystverket/Fyrmuseumsnettverket og Fiskerimuseenes nettverksråd.

Kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet, jf. kap. 1000

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Refusjoner

63

10

10

Sum kap. 4000

63

10

10

Post 01 Refusjoner

Det fremmes forslag om å bevilge 10 000 kroner på posten i 2006.

Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd , kan overføres

6 928

6 870

7 140

Sum kap. 1001

6 928

6 870

7 140

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning inklusive regelverket for sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd. Norge må opprettholde en sterk posisjon i disse organisasjonene.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utformingen av internasjonalt sanitært og etisk regelverk langs hele produksjonskjeden innen fiskeri og havbruk, i utviklingen av internasjonal havrett og i forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgivning og forskning

Forvaltningen av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene, herunder om beskatningen og andre reguleringer av fisket. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. Ny strategi for ICES ble vedtatt på årsmøtet i 2002. Departementet har deltatt i prosessen med sikte på at strategien utformes på en måte som norsk fiskeri- og havmiljøpolitikk er best mulig tjent med. ICES arbeider nå med tilpasninger slik at organisasjonen kan gi råd basert på en økosystemtilnærming.

Norge deltar aktivt i de to regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren; Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Kommisjonen for fiske i Det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Dette gjelder blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmålet om kontroll og tvisteløsningsmekanismer.

NEAFC har økende betydning i forhold til regulering av bestandene i områdene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet. Medlemmene i NEAFC arbeider nå med å få vedtatt forvaltningsregime for kolmule. Det er vedtatt et delvis forvaltningsregime for dyphavsarter, der innsatsen reguleres etter antall fiskedøgn. Reguleringen omfatter nå alle dyphavsarter i NEAFC-området. Det ble for 2005 vedtatt å redusere antall fiskedøgn for å dempe fiskepresset på dyphavsarter.

NEAFC har etter forslag fra Norge vedtatt vern av særlig sårbare områder bl.a. gjennom forbud mot bunntråling og annet fiske. Det arbeides videre aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett. NEAFC har blant annet vedtatt å etablere en liste over fartøy som driver ulovlig, uregulert og uregistrert fiske i NEAFC-området. Norge har videre fremmet forslag om et regime for havnestatkontroll som skal sikre kontrollen med ressursuttaket i det nordøstlige Atlanterhavet.

NEAFC har inngått ny leieavtale for hovedkvarteret i London. Leieavtalen har en varighet på 12 år.

NAFO fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. Det arbeides aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett. Det arbeides med å utarbeide et rammeverk for svartelisting av ikke-medlemmers fartøy som har deltatt i illegalt og uregulert fiske i NAFO-området. Det arbeides også med et tilsvarende rammeverk for medlemsstater.

Det er tegn som tyder på at makrellstørjen kan ta opp igjen sitt gamle beitevandringsmønster i norske farvann, og Norge deltar derfor i arbeidet i Kommisjonen for forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT). Norge har deltatt som fullt medlem fra og med 2004, og fikk nasjonal kvote fra og med 2005.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som blir etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. I tillegg til at Norge har fiskeriinteresser i Sørøst-Atlanteren, vil denne organisasjonen ha betydning for rettsutviklingen med hensyn til fiske på vandrende bestander.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forsk­ning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, herunder også de store bardehvalene. En viktig del av organisasjonens arbeid er å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske aspekter ved interaksjon mellom sjøpattedyr og fiskeriene i Nord-Atlanteren.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til sentral- og østeuropeiske lands oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer m.m. EUROFISH gjennomfører en rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift. Norge hadde formannskapet i 2004, og Kroatia har formannskapet i 2005.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner som har betydning for norsk hav- og fiskeriforvaltning, der kontingent ikke bevilges over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett: Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR), Nordsjøkonferansen, Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), Nordisk fiskerisamarbeid, North Atlantic Conference (NAC), Nordatlantisk Fiskeriministerkonferanse (NAFMC), FNs matvareorganisasjon (FAO), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN), Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES), FNs uformelle konsultasjoner om havspørsmål og havrett (ICP) og havdebatten i FNs generalforsamling.

I 2006 vil Norge være vertskap for den 11. nordatlantiske fiskeriministerkonferansen (NAFMC) og den 3. nordatlantiske konferansen om fiskeri og havmiljø (NAC).

Havner, farleder, navigasjon og beredskap

Norge er medlem av fire internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning, og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) forestår utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten i Den internasjonale havne­vesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Bonn-avtalen (The Bonn Agreement) er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensning, samt bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensning og hindre miljølovbrudd.

Sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd

Norges medlemskap i disse organisasjonene dekkes over budsjettene til Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Norge er medlem av WTO/SPS-komiteen. Komiteen er det globale forumet for å løse handelskonflikter knyttet til sjømat mellom WTO-medlemmer som er begrunnet i mattrygghet eller forhold knyttet til fiskehelse.

Norge er medlem i to internasjonale organisasjoner på det sanitære området. Codex Alimentarius er en internasjonal organisasjon for matvarestandarder, som er etablert i fellesskap mellom FAO og WHO. OIE er en internasjonal dyrehelseorganisasjon. Begge organisasjonene er spesifikke referansepunkter under WTO/SPS-avtalen. Et land som følger retningslinjer og standarder utarbeidet av disse organisasjonene, kan ikke anklages for urettmessige handelshindringer. Retningslinjer utarbeidet i disse organisasjonene påvirker i stor grad EU-regelverket, og gir mer forutsigbare betingelser mht. markedsadgang for norsk sjømat til land også utenfor EØS-området.

Handelskonflikter knyttet til sjømat som er begrunnet i ulike lands kvalitetsregelverk, sorterer under WTO/TBT-komiteen, der Norge er medlem. Arbeidet i komiteen er bl.a. viktig for å få etablert et grunnlag i WTO for å sammenligne om ulike lands mattilsynssystemer er likeverdige mht. effekt selv om de er bygget opp på ulike måter (ekvivalens).

Norge er medlem av Europarådet, og har signert og ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr. I regi av Europa­rådet utarbedes det nå anbefalinger om etiske standarder og forhold ved hold av ulike arter, bl.a. oppdrettsfisk.

Fiskeri- og kystdepartemetnet deltar i embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål under Nordisk ministrerråd. I denne komiteen legges bl.a. grunnlaget for å fremme den felles nordiske modellen for mattrygghet og matkvalitet mv. i ulike internasjonale fora.

Globale risiskovurderinger mht. mattrygghet gjøres av ulike FN-organer. Joint FAO/WHO Committee on Food Additives (JECFA) utfører globale risikovurderinger av fremmedstoffer i mat. I regi av FAO og WHO arrangeres også ekspertkonsultasjoner ved behov for å ha grunnlag for å lage globale matvarestandarder. Høsten 2004 var Norge vertskap for en slik ekspertkonsultasjon på området algegifter i skjell.

Budsjettforslag 2006

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker medlemsavgiften til ulike internasjonale organisasjoner og kommisjoner som Norge deltar i.

Det fremmes forslag om å bevilge 7,14 mill. kroner på posten i 2006. Tabell 6.1 nedenfor viser fordeling av forslag til bevilgning på den enkelte organisasjon.

Tabell 6.1 Oversikt over kontingenter til internasjonale organisasjoner i 2006

Organisasjon

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Det internasjonale råd for havforskning (ICES)

1 652

1 630

1 660

Den internasjonale kommisjon for fisket i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC)

2 285

2 500

2 650

Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO)

193

200

250

Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO)

1 635

1 700

1 600

Den internasjonale kommisjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT)

53

100

150

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO)

55

100

200

EUROFISH

880

445

435

De faste internasjonale navigasjonskongresser (PIANC)

39

65

65

Den internasjonale havnevesenorganisasjon (IAHP)

10

10

10

Den internasjonale fyrvesenorganisasjon (IALA)

84

75

75

Bonn-avtalen

47

45

45

Sum kap. 1001 post 70

6 883

6 870

7 140

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling

Utgifter under programkategori 16.20 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

1020

Havforskningsinstituttet, jf. kap. 4020

377 610

359 430

369 310

2,7

1021

Drift av forskningsfartøyene, jf. kap. 4021

213 152

181 200

185 300

2,3

1022

NIFES, jf. kap. 4022

74 850

1023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, jf. kap. 4023

421 286

348 600

373 450

7,1

Sum kategori 16.20

1 012 048

889 230

1 002 910

12,8

Utgifter under programkategori 16.20 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-20

Driftsutgifter

375 558

323 200

374 610

15,9

21-23

Andre driftsutgifter

291 521

217 430

254 850

17,2

30-49

Nybygg, anlegg

2 301

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

261 223

269 300

285 300

5,9

70-89

Overføringer til private

81 445

79 300

88 150

11,2

Sum kategori 16.20

1 012 048

889 230

1 002 910

12,8

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på programkategori 16.20 på til sammen 14,36 mill. kroner. Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Innledning

Forskning og utvikling utgjør om lag 37 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjettramme. Forskning er et virkemiddel for å nå de overordende målene i fiskeri- og havbrukspolitikken. I hovedsak er forskningsinnsatsen knyttet til to hovedområder. Det er forskning som grunnlag for vitenskapelig baserte råd til forvaltningen, for eksempel om kvotefastsetting, helse og velferd hos fisk i oppdrett og sjømattrygghet, og forskning som skal danne grunnlag for næringsutvikling. Det siste kan innebære forskning for et eksisterende næringsliv eller forskning som skal legge grunnlag for framtidig næringsaktivitet og verdiskaping.

Programkategorien omfatter:

  • Havforskningsinstituttet

  • drift av forskningsfartøyene

  • NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning)

  • tilskudd til Norges forskningsråd

  • tilskudd til Veterinærinstituttet

  • tilskudd til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning)

  • tilskudd til utviklingstiltak.

Mål, utfordringer og status på området

Satsingen på marin forskning og utvikling har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å drive en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og legge til rette for verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. For Fiskeri- og kystdepartementet er det en særlig utfordring å organisere forskningen slik at det utvikles faglig fundament og kompetanse som gjør forvaltning og næring i stand til å mestre nye komplekse utfordringer bl.a. av biologisk, teknologisk, markedsmessig, økonomisk og organisatorisk art. I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker understrekes det at forskningen må settes i et verdikjedeperspektiv, med særlig fokus på marked og hvordan forskningen skal bidra til å styrke konkurranse­evnen hos næringsaktørene.

Stortinget har gjennom behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning gått inn for en fortsatt særskilt satsing på marin forskning. Andre tematiske satsingsområder i meldingen er energi og miljø, helse og mat samt teknologiområdene materialteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. De strukturelle tiltakene internasjonalisering, grunnforskning og forskningsbasert utvikling er viktige for marin sektor. Fiskeri- og kystdepartementet har et betydelig FoU-engasjement innen flere av disse områdene, på matområdet bl.a. gjennom det nye forskningsprogrammet Norsk mat fra sjø og land i Norges forskningsråd. Internasjonalt FoU-samarbeid er prioritert i meldingen. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider aktivt med å bygge ut internasjonalt forskningssamarbeid innen marin forskning, bl.a. ved oppfølging av regjeringens strategi for samarbeid med Nord-Amerika.

Markeds- og industrirettet forskning

Den markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranse­evnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling. Forskningsbasert kompetanse må bygges inn i nye produkter og prosesser for dermed å oppnå markedsfordeler.

Økt utnyttelse av det marine råstoffet innebærer et potensial for større verdiskaping. Forskning på dette området er sentralt. Organismer som lever under ekstreme forhold kan ha genetiske tilpasninger som kan utnyttes industrielt. Det er knyttet interessante perspektiver til kommersiell utnyttelse av marine råstoff som bl.a. mikroorganismer og marine organismer i den lavere delen av næringskjeden.

Forskning og overvåking knyttet til sjømat og human ernæring

Det er et mål at Norge skal ha forskningsmiljø som er internasjonalt ledende innen forvaltningsstøtte mht. fremmedstoffer i sjømat. Forskningsresultatene på dette området brukes aktivt i forvaltningen av næringen, rådgivning til forbrukere samt utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk. Det siste er spesielt viktig fordi den internasjonale kunnskapen om sjømat er begrenset i forhold til kunnskapen om annen mat, og internasjonalt regelverk er en viktig rammebetingelse for de marine næringene. For å bidra til en balansert vurdering av helseeffektene ved å spise sjømat, fokuseres det også på de gunstige næringsstoffene i sjømat.

Overvåking av forekomst av miljøgifter i fisk og skalldyr i norske fjorder og havområder har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med trygg sjømat.

Forskning knyttet til fiskehelse og fiskevelferd

Fiskehelseforskningen skal være innrettet mot å løse økonomisk viktige problemer innen næringen. Det er behov for målrettet basal forskning som kan bidra til forståelse av årsakssammenhenger og sykdomsutvikling ved infeksjoner og andre sykdomstilstander hos akvatiske organismer. Resultatene fra grunnforskningen legges til grunn for anvendt forskning på området.

I lakseoppdrett registreres det økt utbredelse av enkelte virussykdommer. Laksens sentrale plass i norsk havbruk tilsier at en vesentlig del av forskningen innen fiskehelse fortsatt må rettes mot laks og laksesykdommer. Utvikling av en effektiv vaksine mot lakselus har høy prioritet.

Deformasjoner på fisken er et betydelig problem. Dette gjelder både oppdrett av laksefisk og oppdrett av nye arter som torsk. Økt satsing på marine arter i oppdrett forutsetter at det drives helse- og sykdomsforskning også på disse artene, herunder utvikling av vaksiner. Det vil være en særskilt utfordring å legge til rette for en sameksistens mellom laks og marine arter som sikrer fiskehelsen. For å kunne utvikle skjellnæringen, vil metoder for algegiftkontroll og kunnskap om skjellsykdommer være sentralt.

Norge er en betydelig bidragsyter innen forsk­ning på velferd hos oppdrettsfisk. I regi av Norges forskningsråd er det kartlagt forskningsbehov knyttet til velferd innen akvakultur. Forskningsresultatene på feltet vil bli brukt som en del av grunnlaget ved utarbeidelse av nytt regelverk for fiskevelferd, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapene vil også bli lagt til grunn ved tilpassing av bruk av fisk som forsøksfisk, utforming av teknisk utstyr innen akvakultur m.v.

Ressursforskning

Ressursforskning og overvåking skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig høsting av norske marine ressurser. Innsatsen på dette feltet utgjør et sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgivningen om utnyttelsen av fiskebestandene, som bl.a. blir utformet gjennom samarbeidet i Det internasjonale rådet for hav­forskning (ICES).

Det er nødvendig med kunnskap om øko­systemenes virkemåte, hvordan bestandene gjensidig påvirker hverandre og miljøfaktorenes betydning. Økosystembasert forvaltning, der flerbestandsforvaltning og langsiktige fangststrategier er et steg på veien, må utvikles i takt med økt kunnskap. Videre er det en utfordring å minimere effekter av fisket på miljøet, som uønsket bifangst, utkast og skader på bunnhabitater. Dette krever blant annet utvikling av mer selektive og skånsomme redskaper og fangstmetoder.

Målet med ressursforskningen og overvåkingen av fisk, skalldyr og sjøpattedyr er å kunne fastslå tilstanden til de ulike bestandene med størst mulig grad av sikkerhet, og anslå hvor mye som på en vedvarende måte kan høstes. Departementet har i de siste årene rettet spesiell innsats mot metodeutvikling og utvikling av regnemodeller for norsk-arktisk torsk. God kvalitet på fangstdata er en forutsetning for god presisjon i bestandsberegningene. Det er etablert en referanseflåte av fiskefartøyer for å bedre kvaliteten av fiskeridata fra flåten.

God ressursforskning er viktig for verdiskapingen i fiskerinæringen. Mangelfullt datagrunnlag kan føre til større usikkerhet i bestandsberegningene, som igjen fører til større sikkerhetsmarginer i kvoterådene. En reduksjon i kvoten på 1 pst. innebærer en årlig reduksjon i førstehåndsverdien på 50 mill. kroner i torskefiskeriene.

Miljøforskning

Det skal bygges opp et godt kunnskapsgrunnlag om havmiljøet og fiskeri- og havbruksnæringens påvirkning på miljøet blant annet for å kunne vurdere miljø og næringsinteresser i kystsonen opp mot hverandre.

Målet for miljøforskning og miljøovervåking er å kunne fastslå livsbetingelsene og produksjonsforholdene for fisk og andre marine ressurser, samt dokumentere havmiljøet og havets renhet. En viktig del av innsatsen på området har vært rettet mot å kunne ta i bruk miljødata som for eksempel data om havklima og næringssalter, som en del av grunnlaget for bestandsberegningene. Kartlegging og dokumentasjon av miljøtilstanden i våre kyst- og havområder er en viktig forutsetning for å kunne dokumentere at sjømaten er trygg.

Havbruksforskning

Videreutvikling av norsk havbruk forutsetter målrettet satsing på forskning. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne for ny næringsutvikling og sikre en bærekraftig forvaltning. Det er viktig å opprettholde det faglige grunnlaget innenfor havbruksforskningen på bred front, med spesiell innsats rettet mot den etablerte oppdrettsnæringen.

Arbeidet med å få fram nye arter i kommersielt oppdrett er en prioritert oppgave i havbruks­forskningen. Forskningsmessig ligger det betydelige utfordringer knyttet til kunnskap om stamfisk, yngelproduksjon, fôr og ernæring, produksjonsbiologi, produksjonsteknologi inkludert forebygging av rømming, helse, avl og genetikk samt kunnskap om produkt, marked og salg. Den største oppmerksomheten og innsatsen på dette området har vært rettet mot torsk.

Deformasjoner på fisken er et betydelig problem i fiskeoppdrett. Det gjelder både oppdrett av laks og oppdrett av nye arter som torsk.

Flere utredninger har konkludert med at det kan bli mangel på de tradisjonelle fôrmidlene fiskemel og fiskeolje i løpet av få år. For å kunne ha tilgjengelig fôrråvarer med tilstrekkelig kvalitet, er det behov for å utnytte de tilgjengelige fôrråvarene bedre, øke utnyttelsen av biprodukter samt vurdere alternative fôrråvarer. Forskningsinnsats innen fôrkilder og utvikling av alternative fôrkilder er derfor prioritert.

Boks 6.1 Bekjempelse av bakterieinfeksjoner i marine organismer

Fiskeriforskning i Tromsø forsker på et forsvarssystem mot bakterier i marine organismer. Dette har gitt kunnskap om en potensielt ny metode til å drepe sykdomsframkallende bakterier. Det er nå iverksatt leting etter naturlig forekommende produkter i marine organismer som kan benyttes i denne metoden. Anvendelse av slike produkter vil kunne øke en verts evne til å bekjempe bakterieinfeksjoner uten bruk av tradisjonelt antibiotika, og i tillegg å forbedre konservering av matprodukter. Arbeidet utføres med både internasjonale forskningssamarbeidspartnere og nasjonal bioteknologisk industri.

Forskning knyttet til havner og infrastruktur for sjøtransport

Forskningen på dette området er knyttet til kystforvaltningens ansvarsområde innen trafikkovervåking og navigasjonssikkerhet, redusert miljøbelastning og bedret flyt av gods i transportsystemet.

Instituttpolitikk

De marine forskningsinstituttene har en vesentlig rolle i oppfølgingen av Fiskeri- og kystdepartementets sektorpolitikk. Instituttenes innspill er sentrale i utforming av fiskeripolitikken og er bl.a. en viktig basis for forhandlingsgrunnlaget for kvotefastsettelse nasjonalt og internasjonalt. Forskningsrådet har en strategisk oppgave i å støtte opp under den kompetanse som blir etterspurt av forvaltningen. Dette forutsetter tett dialog mellom Forskningsrådet, de utøvende instituttene og Fiskeri- og kystdepartementet. Satsingen på marin forskning skal bidra til å styrke samhandlingen nasjonalt og internasjonalt med så vel private som offentlige forskningsinstitutter og universitets- og høgskolesektoren på tvers av sektorgrenser.

Det er fortsatt Fiskeri- og kystdepartementets ambisjon at den marine forskningen skal ha sitt ståsted og videreutvikle sitt tyngdepunkt ved kysten og i særlig grad i aksen Bergen-Tromsø.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning vil Norges forskningsråd vurdere og utarbeide forslag til et nytt finansieringssystem og nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter.

Blå-grønn matallianse

I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker, St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning og St.prp. nr. 65 (2004-2005) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2005 inkludert folketrygden redegjorde Regjeringen for arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blå-grønne sektoren.

Arbeidet med den blå-grønne matalliansen skal

  • samordne forskningen innenfor marin forskning samt skape tettere kopling til matforskningen

  • skille forskning som retter seg mot forvaltningen i institutt som er organisert som forvaltningsorgan og den næringsrettede forskningen i institutt organisert som aksjeselskaper

  • avklare grenseflatene mellom blå og grønn forsk­ning samt realisere synergieffekter der de reelt eksisterer.

Målet med omorganiseringen er å skape rammevilkår for tett forskningsfaglig samarbeid og klar arbeidsdeling mellom de fiskeri- og havbruksfaglige og landbruksfaglige forskningsmiljøene. Gjennom omorganiseringen tas det sikte på å oppnå synergieffekter som tjener det samlede behovet til primærnæringene og industrien, møter kunden med helhetsløsninger under en felles portal, sikrer en bedre utnyttelse av offentlige ressurser til FoU og legger til rette for framtidig nasjonal og internasjonal konkurransedyktighet. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Det skal etableres et holdingselskap for den næringsrettede FoU-virksomheten med hovedkontor i Tromsø og datterselskap i Bergen, på Ås og i Tromsø. Selskapene dannes ut fra Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as samt relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet.

Det er opp til selskapet å organisere den interne forskningsaktiviteten. Det tas sikte på at konsernet er operativt senest fra 1. januar 2007. Som utgangspunkt legges det til grunn at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes og videreutvikles.

Regjeringen legger vekt på at samarbeidet om forskning og undervisning mellom institusjonene i universitets- og høgskolesektoren og de berørte forskningsinstitusjonene utvikles videre. Datterselskapene i det nye konsernet bør derfor fungere som universitetenes og høgskolenes randsonevirksomheter.

Parallelt med arbeidet med å etablere holding­selskap med datterselskaper vil det bli etablert en arbeidsgruppe som skal gjennomgå aktivitetene ved Havforskningsinstituttet, NIFES og Veterinærinstituttet, som grunnlag for å vurdere utskilling av eventuell relevant næringsrettet virksomhet til det næringsrettede holdingselskapet. Arbeidsgruppen skal også vurdere om de næringsrettede selskapene har oppgaver som naturlig hører inn under forvaltningsinstituttene.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalisering av norsk forskning er en hovedprioritet i Regjeringens forskningspolitikk, og en gjennomgående prioritering i den nye forsk­ningsmeldingen. Forskningssamarbeidet i Europa gjennom EUs rammeprogram og Eureka vil fortsatt stå sentralt, og det bilaterale samarbeidet med land i Nord-Amerika og Asia skal styrkes.

Norsk forskning innenfor fiskeri- og havbrukssektoren ligger på et høyt internasjonalt nivå. Den vitenskapelige og teknologiske utviklingen i samfunnet generelt og behovet for helhetstenking har økt kompleksiteten i de problemstillinger som fiskeri- og havbruksforskningen fokuserer på. Dette, i tillegg til økt vitenskapelig spesialiseringsgrad, gjør det nødvendig å samarbeide over landegrensene. Næringens konkurransekraft vil i framtiden i stor grad avhenge av kunnskapsmessige fortrinn i markedet. Internasjonalt marint FoU-samarbeid skjer hovedsakelig gjennom deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og instituttbasert samarbeid.

EUs fokus på innovasjon og nettverksdannelse i det europeiske forskningsrom (ERA) tilsier at Norge må være aktiv for å sikre deltakelse i utviklingen av det europeiske innovasjonssystemet. Regjeringen arbeider for å ivareta norske interesser, blant annet innen marin sektor, i planleggingen av EUs 7. rammeprogram.

I 2004 utarbeidet Utdannings- og forsknings­departementet en strategi for norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika. Hovedmålene med strategien er å bidra til en langsiktig og forsterket opptrapping av FoU-samarbeidet med USA og Canada. Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forskningsråd har satt i gang en prosess for å konkretisere innholdet i dette samarbeidet på marin sektor.

Andre viktige finansieringskilder for marin FoU

Ordningen med skattefradrag for FoU-kostnader (SkatteFUNN) har vist seg å være attraktiv, og har medført økning i norske bedrifters investeringer i FoU. Sektoren fiske, fangst og fiskeoppdrett hadde 258 prosjekter med et samlet skattefradrag på 90 mill. kroner i 2004. I løpet av tre år har det vært gjennomført totalt 1091 marine prosjekter. Dette har utgjort 11-13 pst. av antall godkjente prosjekter. Det er viktig at SkatteFUNN-porteføljen og de øvrige virkemidlene i Norges Forskningsråd er godt koordinert.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ble opprettet fra 1. januar 2001, og skal bidra til å finansiere forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Inntektene kommer fra en FoU-avgift på 0,3 pst. på eksporten av fisk og fiskevarer, og utgjør rundt 90 mill. kroner årlig. Fondet forvaltes av et styre med representanter fra næringen. Fiskeri- og kystdepartementet er observatør i styret. Næringens behov og interesser skal ligge til grunn for prioriteringene som blir foretatt. Fondets primæroppgave er å identifisere forsknings- og utviklingsoppgaver som næringen ønsker å få løst, og vurdere hvordan disse best kan løses. Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge er viktige samarbeidspartnere. Det vil i 2005/2006 bli gjennomført en evaluering av ordningen.

Prioriteringer for 2006

De viktigste FoU-oppgavene videreføres fra 2005. I tillegg vil Fiskeri- og kystdepartementet særlig legge vekt på følgende:

Boks 6.2 Satsing på marin forskning i Tromsø

Norge har omfattende kyst- og havområdene med betydelige marine fornybare naturressurser som gir grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Potensialet for økt kompetansebasert marin verdiskaping langs kysten er stort, og dette potensialet kan utløses ved ytterligere satsing på de marint rettede forskningsmiljøene. Departementet mener at både geografiske og naturgitte forhold gir særlige utfordringer og muligheter for den nordnorske landsdelen. Det legges derfor spesiell vekt på å videreutvikle og styrke forskningsmiljøene i Tromsø.

Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor videreføre dialogen med relevante aktører for å finne fram til hensiktsmessige virkemidler for å styrke marin forskning i Nord-Norge.

Budsjettforslaget innebærer en bevilgning til Fiskeriforskning i Tromsø over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett på 57,3 mill. kroner. Tilskuddet til Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) videreføres på 5 mill. kroner i 2006. Deler av Havforskningsinstituttets budsjett går til drift av forskningsfartøy i havområdene utenfor Nord-Norge og til instituttets avdeling i Tromsø. I tillegg kommer midler som kanaliseres til marin forskning i Nord-Norge gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, samt bevilgninger til Norges Fiskerihøyskole over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Det foreslås følgende nye satsinger i budsjettforslaget for 2006:

  • Avlsstasjonen for torsk på Kraknes utenfor Tromsø ble innviet i august 2005. Tilskuddet til Fiskeriforskning AS foreslås økt reelt med 6,6 mill. kroner for å dekke full innfasing av driftskostnader og husleie knyttet til avlsstasjonen.

  • Det settes av 3,5 mill. kroner til å styrke markedsforskningen ved Fiskeriforskning i Tromsø.

  • Fiskeri- og kystdepartementet har de siste årene gitt til sammen 12 mill. kroner i tilskudd til etablering av en marin biobank i Tromsø, og derigjennom fulgt opp forpliktelsene knyttet til etablering av biobanken. Biobanken åpnes høsten 2005. For å sikre driften i oppstartsfasen legger departementet opp til å gi et tilskudd på 2 mill. kroner til drift av banken i 2006.

Forbrukerne i alle markeder må være sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og sunne. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsk­ning (NIFES) har en viktig funksjon med å frambringe kunnskap om og dokumentere innholdet av fremmedstoffer i norsk sjømat. Instituttet må være ledende innen forskning på fremmedstoffer i sjømat for å kunne ivareta denne rollen. Bevilgningen til NIFES foreslås økt med reelt 3 mill. kroner for å styrke forskningsinnsatsen på området.

God forskning krever god infrastruktur. Flere anlegg har i de senere årene blitt opprustet. I 2006 vil oppgraderingen av Havforskningsinstituttets havbruksstasjon på Matre bli ferdigstilt. Denne stasjonen vil videreutvikle og styrke Norges internasjonalt sterke posisjon innenfor havbruksforskning. Bevilgningene til Havforskningsinstituttet på kap. 1020 foreslås økt med 5 mill. kroner knyttet til delvis dekning av husleiekostnader for havbruksstasjonen på Matre. I tillegg foreslås det en realøkning på 1 mill. kroner på kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene som en delvis kompensasjon for økte bunkerskostnader.

Det er fortsatt Fiskeri- og kystdepartementets ambisjon at den marine forskningen skal ha sitt ståsted og videreutvikle sitt tyngdepunkt ved kysten og i særlig grad i aksen Bergen – Tromsø.

MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnlegende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø, og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Det foreslås en samlet bevilgning på 23,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Oppdrett av torsk har stort potensial til å øke verdiskapingen i marin sektor. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge videreføre satsingen på å etablere torsk som en ny betydelig oppdrettsart i Norge, jf. omtale av avlsstasjonen på Kraknes i boks 6.2.

Bevilgningen til Norges forskningsråd over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås økt reelt med 8 mill. kroner.

Marin forskning er internasjonalt orientert. Internasjonalt samarbeid kan øke kvaliteten på forskningen og bidra til at ny kunnskap og nye løsninger utvikles raskere og bedre. Andre europeiske land er de viktigste samarbeidspartnerne for Norge i EU og i Eureka-sammenheng. Norske marine forskerne har lykkes godt innenfor EUs rammeprogram for forskning. I USA og Canada finnes noen av verdens ledende forskningsmiljø på det marine området. Departementet følger opp regjeringens strategi for forskningssamarbeid med Nord-Amerika. Det foreslås å sette av midler innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke den internasjonale satsingen i tråd med regjeringens prioritering.

Regjeringens visjon er en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. I budsjettforslaget styrkes satsingen på FORNY (Program for forskningsbasert nyskaping). Målet med satsingen er at flere forskningsprosjekter i marin sektor skal kommersialiseres og derved fremme etablering av nytt kunnskaps­drevet næringsliv.

Etableringen av et næringsrettet konsern som omfatter Matforsk, Akvaforsk, Fiskeriforskning og Norconserv vil styrke den næringsrettede marine forskningen og matforskningen.

Av bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak foreslås det satt av 3 mill. kroner til arbeidet med biprodukter i regi av Stiftelsen RUBIN i Trondheim. I tillegg foreslås det satt av midler til et samarbeidsprosjekt i Vardø.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet, jf. kap. 4020

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

223 200

224 500

234 260

21

Spesielle driftsutgifter

154 410

134 930

135 050

Sum kap. 1020

377 610

359 430

369 310

1Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på kap. 1020 på følgende poster: Post 01 Driftsutgifter (- 6,75 mill. kroner) og Post 21 Spesielle driftsutgifter (- 4,195 mill. kroner). Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Innledning

Havforskningsinstituttet har hovedlokalitet i Bergen, avdeling i Tromsø, forskningsstasjoner i Austevoll og Matre og forsøksstasjon i Flødevigen. Instituttet er ordinært forvaltningsorgan underlagt Fiskeri- og kystdepartementet, men har eget styre. Havforskningsinstituttet er et av verdens største marine forskningsinstitutter, og nyter høy internasjonal anerkjennelse.

Havforskningsinstituttets primære oppgave er å drive forvaltningsrettet forskning, overvåking og rådgiving for Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttets forskning og rådgivning har en sentral rolle som grunnlag for fiskeri- og havbruksforvaltningens beslutninger, bl.a. ved at de er en viktig bidragsyter til kvoterådgivningen gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

Havforskningsinstituttet eier og driver også forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Gode forskningsplattformer er en sentral forutsetning for å levere gode forskningsresultater.

Matre havbruksstasjon er under utbygging og oppgradering. Stasjonen vil bli ferdigstilt tidlig i 2006, og vil medføre en økt husleiekostnad for Havforskningsinstituttet på 13-14 mill. kroner årlig. Videre utbygging og oppgradering av Austevoll havbruksstasjon og Flødevigen forsøksstasjon er stilt i bero i 2006, da det innenfor gjeldende budsjettrammer ikke er mulig å dekke de økte årlige kostnadene disse utbyggingene vil medføre. Det vil bli foretatt en ny vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling samarbeider om miljø og klimaforskning innenfor Bjerknes senter for klimaforskning, som har status som senter for fremragende forskning.

Det er et tett samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen om drift av forskningsfartøy, og mellom instituttet og universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo når det gjelder veiledning av kandidater.

Havforskningsinstituttet er organisert i 19 faglig baserte forskningsgrupper, ett fagsenter for samarbeid med utviklingsland og avdelinger for administrasjon, rederidrift og forskningsteknisk infrastruktur. Råd til forvaltningen er basert på fire rådgivingsprogrammer; programmene for Barentshavet, Norskehavet/Nordsjøen, kystsone og akvakultur.

Havforskningsinstituttet har inngått samarbeidsavtaler med forsknings- og forvaltningsinstitusjoner i Norge og utlandet, og deltar i europeiske og verdensomspennende organisasjoner. I 2005 har instituttet hatt ledervervet i Consultative Committee i ICES (Det internasjonale råd for havforsk­ning).

Havforskningsinstituttet har en betydelig innsats i programmet Bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning som er finansiert av NORAD. Programmets mål er å utvikle effektive forskningsbaserte forvaltningssystemer og institusjoner i utviklingsland. Programmet omfatter instituttets aktivitet knyttet til fiskeriforskning i utviklingsland og driften av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», jf. nærmere omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia er personell fra Havforskningsinstituttet engasjert i oppfølgingsprosjekt i området.

Figur 6.1 Oversikt over finansieringskildene til Havforskningsinstituttet
 og forskningsfartøyene i 2004 (eksklusiv investeringer).

Figur 6.1 Oversikt over finansieringskildene til Havforskningsinstituttet og forskningsfartøyene i 2004 (eksklusiv investeringer).

Havforskningsinstituttet fikk i 2004 om lag 52 pst. av inntektene direkte fra Fiskeri- og kystdepartementet. I tillegg kommer fangstinntekter gjennom kvotetildeling fra den norske forskningskvoten som i hovedsak går til leie av fiskefartøyer for forskning og overvåkning. Om lag 10 pst. av inntektene kom fra Norges forskningsråd. Tabell 6.x gir en oversikt over de totale drifts- og fartøykostnadene ved instituttet, slik de framkommer i instituttets virksomhetsplan for 2005, samt budsjett og regnskapstall for 2004.

Tabell 6.2 Oversikt over Havforskningsinstituttets virksomhetsbudsjett for 2005samt budsjett og regnskapstall for 2004 (tall i 1000 kroner)

Kostnadsbærererne (program)

Regnskap 2004

Virksomhets-budsjett 20051

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Barentshavet

218 033

220 871

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Norskehavet og Nordsjøen

131 764

137 493

Rådgivnings- og forskningsprogram akvakultur

112 141

103 898

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem kystsonen

37 785

38 728

Bistandsrettet samarbeid

47 906

47 193

Forvaltningsrettet forskning og utvikling

34 146

35 748

581 774

583 934

1 Instituttets virksomhetsbudsjett inneholder totalbevilgning på kap. 1020 og kap. 1021, eksklusive investeringer og husleie til Statsbygg

Mål

Havforskningsinstituttets virksomhet er inndelt i fire rådgivnings- og forskningsprogram :

  • Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Barentshavet

  • Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Norskehavet og Nordsjøen

  • Rådgivnings- og forskningsprogram akvakultur

  • Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem kystsonen

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Barentshavet

Havforskningsinstituttet skal gi økosystembasert rådgivning for helhetlig forvaltning av Barentshavet med følgende mål:

  • bærekraftig høsting av fiskebestander og sjøpattedyr

  • rent hav

  • minst mulig økosystemeffekter av fiske og annen menneskelig aktivitet.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

Gjennom tilstrekkelig overvåkning og relevant forskning skal Havforskningsinstituttet frambringe kunnskapsgrunnlag for rådgivning til nasjonale og internasjonale forvaltningsmyndigheter om tilstanden i økosystemet og økosystemkomponentene i Norskehavet og Nordsjøen, og gi råd om bærekraftig høsting av fiskebestander og sjøpattedyr.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem kystsone

Havforskningsinstituttet skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for balansert og framtidsrettet bruk og vern av økosystemene i kystsonen.

Rådgivnings- og forskningsprogram akvakultur

Havforskningsinstituttets akvakulturforskning skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at det store verdiskapingspotensialet som ligger i akvakultur utnyttes med sikte på en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk akvakulturnæring, samtidig som produksjonen skjer innenfor akseptable rammer når det gjelder areal- og ressursbruk, fiskevelferd og miljøeffekter.

Resultater 2004-2005

Forskning og rådgivning

I arbeidet med Forvaltningsplan Barentshavet har Havforskningsinstituttet ansvar for ledelse av prosjektgruppen som koordinerer arbeidet med utredninger under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Instituttet har levert betydelige bidrag i utvikling av forvaltningsplanen, spesielt knyttet til utviklingen av miljøkvalitetsmål og indikatorer.

Havforskningsinstituttet gir råd om mer enn 40 bestander. Rådene er basert på en betydelig ressurs- og miljøovervåking i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen samt omfattende bestands­beregninger.

I et samarbeid med russiske forskere er det startet et forprosjekt for å utvikle et omforent, økosystembasert verktøy for bestandsberegning av norsk vårgytende sild.

Boks 6.3 Økosystemtokt

For å operasjonalisere føre-var tilnærmingen, bærekraftbegrepet og økosystembasert rådgiving, gjennomfører Havforskningsinstituttet økosystemtoktet i Barentshavet. Toktet går i august-september i samarbeid med det russiske forsknings­instituttet PINRO i Murmansk. Helt siden tidlig på 1960-tallet har fiskebestandene i dette havområdet vært undersøkt av norske og russiske forskere i samarbeid, det nye nå er at toktene har fått en økosystemprofil.

På toktet samles det inn synkrone data om viktige kommersielle fiskebestander, i tillegg til mange andre ledd i økosystemet som bunnsamfunn, plankton, ikke-kommersielle fiskearter, observasjoner av sjøpattedyr og sjøfugl. Dette er i tråd med en økosystembasert tenkning hvor forvalterne ikke bare skal ha ansvar for at de tradisjonelle kommersielle fiskebestandene har en tilfredsstillende utvikling, men for at hele økosystemet er sunt og velfungerende.

Denne tankegangen er svært aktuell i Barentshavet. Den tradisjonelle utnyttelsen av dette området har vært fiske og fangst, i den senere tid har diskusjon om olje- og gassreservene under havbunnen kommet opp. Utfordringen i en økosystemtenkning er å kombinere en forsvarlig petroleumsutvinning og hensynet til det sårbare havområdet. I opplegget for økosystemtoktet ligger det en mulighet til å sjekke sunnhetstilstanden på mange forskjellige trinn i Barentshavets økosystem.

En viktig del av økosystemtekningen er å gjøre folk flest kjent med hvordan økosystemet er bygget opp og fungerer. Havforskningsinstituttets har opprettet en egen nettside (www.imr.no/Barentshavet) hvor alle kan følge med hva som skjer på økosystemtoktet og bli informert om mange sider ved Barentshavets økosystem. Under toktet legges det ut daglige rapporter fra livet på havet.

Havforskningsinstituttet kartlegger og overvåker forekomstene av introduserte arter i kystsonen. I 2004 ble informasjon om endringer i kongekrabbens utbredelsesområde oppdatert, og effektene av kongekrabben på økosystemene i kystsonen vurdert. Til tross for fri fangst av kongekrabbe vest for 26 grader øst blir det registrert krabbe i nye områder vest for Nordkapp i Finnmark og i Troms.

Foreløpige resultater viser at kongekrabben bidrar til å strukturere faunaen på bløtbunn ved at store individer av muslinger og børstemark blir borte. Det er foreløpig ingen tegn til at diversiteten i disse bunndyrssamfunnene endres. Imidlertid er kongekrabben et økende problem i garnfisket etter rognkjeks. I garnfisket etter torsk er bifangst av kongekrabbe omtrent på samme nivå som tid­ligere år.

Havforskningsinstituttet overvåker utviklingen av vekst og utbredelse hos snøkrabben, som er en ny art i Barentshavet. Norge har innført utkastforbud for snøkrabbe.

Biologien og den økologiske betydningen av den nylig introduserte rødalgen japansk sjølyng undersøkes i et eget prosjekt. Denne algen er siden 1996 blitt en av de vanligste makroalgene langs Vestlandet og finnes på lokaliteter i Skagerrak og langs hele kysten fra Egersund til Trondheimsfjorden, til dels i betydelige mengder.

Havforskningsinstituttet er involvert i et landsomfattende kartleggingsprogram av marine naturtyper og biologiske verdier i sjø. I denne sammenheng har instituttet gitt høy prioritet til dokumentasjon og kartlegging av gyte-, oppvekst- og leveområder for levende ressurser.

Sammen med Meteorologisk institutt og Nansensenteret har instituttet utviklet en operasjonell metode for miljøovervåking og havvarsling. Modellen leverer inntil sju dagers varsler av strøm, temperatur, saltholdighet, næringssalter, klorofyll, alger og oksygen i Skagerrak og langs kysten av Vestlandet.

Målinger viser at oksygenforbruket i fjorder langs Skagerrakkysten kan være over 80 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 1930-1975. Dette har ført til forverrede oksygenforhold i en rekke fjorder og kystbasseng langs kysten av Skagerrak.

Det er påvist at variasjonene i den atlantiske innstrømningen til Norskehavet og Barentshavet er større enn tidligere antatt.

Overvåkningen av organiske miljøgifter, bl.a. dioksiner, i Grenlandsområdet gir fortsatt grunnlag for kostholdsråd.

Forskning på laks og torsk i oppdrett har produsert resultater som kan bedre effektivitet og lønnsomhet i næringen.

Instituttet har utarbeidet et helhetlig konsept for regulering av miljøvirkninger fra havbruk (MOLO). Konseptet omfatter både beregning av bæreevne, lokalisering og miljøkontroll, og inkluderer de viktigste miljøvirkningene av oppdrett.

Havforskningsinstituttet startet en forsøksserie med simulerte rømminger av laks fra en rekke kommersielle lokaliteter fra Hordaland til Nordland i 2005 for å studere hvordan den rømte fisken sprer seg i forhold til fiskestørrelse, lokalitet og årstid. I tillegg startet instituttet et prosjekt etter rømmingen i Altafjorden sommeren 2005. I alt 1000 laks er fanget, merket og sluppet på ny for å følge den videre spredningen av fisken.

Lakselustellingene i Sognefjorden viser fortsatt nedgang i mengde lakselus hos vill lakesfisk. Det er nå også startet opp tilsvarende årlige lakselustellinger i Hardangerfjorden. Hardangerfjordprosjektet studerer lakselus både på villfisk og på utsatt fisk i merder.

Det er dokumentert sammenheng mellom produksjonsforhold og virvelstyrke i laksesmolt, som kan ha betyding for feilutvikling hos laks.

Det er dokumentert at tilleggslys med høy lysintensitet stopper tidlig kjønnsmodning hos torsk.

Det er påvist at laks kan smittes med nodavirus fra kveite og utvikle sykdom. Det er kjent at sykdommen kan overføres mellom en lang rekke ulike fiskearter. Dette gir grunn til varsomhet ved samlokalisering av laks og marine arter i oppdrett.

Havforskningsinstituttet har ledelse og sekretariat for det internasjonale prosjektet MAR-ECO (Patterns and Processes of the Ecosystems of the Northern mid-Atlantic) sammen med Universitetet i Bergen. Prosjektet har deltakere fra 16 land, og er et element i det globale Census of Marine Life. Ekspedisjonen med «G.O. Sars» sommeren 2004 genererte store datamengder og samlinger som vil være under analyse i det internasjonale forskernettverket i årene framover. MAR-ECO bidrar med grunnkunnskap til rådgivningen i internasjonalt område i Atlanterhavet og styrker kompetanse og teknologi for dyphavsstudier i fjerne og nære havområder. Toktleder Odd Aksel Bergstad fikk Forskningsrådets formidlingspris som hovedansvarlig for det omfattende formidlingsprosjektet knyttet til MAR-ECO.

I 2004 publiserte Havforskningsinstituttet DNA-profiler for de fem største oppdrettslinjene for atlantisk laks i Norge sammen med profiler for et utvalg villaksbestander. Ved hjelp av DNA-profilene kunne de fem oppdrettslinjene identifiseres med om lag 97 pst. presisjon, og det var mulig å skille mellom oppdrettslaks og villaksen med 96 pst. presisjon. Undersøkelsen gir et godt grunnlag for videre arbeid med identifisering og sporing av rømt laks.

Havforskningsinstituttet har utviklet en effektiv testvaksine mot lakselus. En vaksine mot lakselus vil kunne fjerne ett av de største problemene i norsk lakseoppdrett.

I 2004 etablerte instituttet en bestand av genetisk merket torsk. Denne bestanden vil fra 2006 gjøre det mulig å gjennomføre studier for å klarlegge effekten av rømt fisk og gyting i merd.

Havforskningsinstituttet har utviklet et nytt konsept for bruk av bakterier som virker positivt på fordøyelsen til marine fiskelarver. Disse bakteriene fester seg ikke til fiskelarvenes overflater, men kan undertrykke vekst av sykdomsframkallende bakterier i levendefôrkulturer og larvetanker.

Nye genetiske analyser av torsk viser en kompleks bestandsstruktur langs kysten. Hver fjord har sin lokale torskebestand.

Nye vaksinekonsepter for marin fiskeyngel er utviklet. Nodavirus, som er årsak til en alvorlig sykdom hos torsk og kveite, er hovedmodell i dette arbeidet.

Det er utviklet en atferdsindikator for kveitevelferd. Studier av individuell atferd og vekst hos kveite viser at både atferd, fôrinntak og vekst påvirkes sterkt av miljøbetingelsene. Det er store individuelle variasjoner i hvordan enkeltfisk mestrer oppdrettsbetingelsene og hvilke mestringsstrategier de velger. Forsøk har vist at måltidsforing av kveitelarver gir bedre yngelkvalitet enn kontinuerlig foring.

Det er påvist store områder med tette svermer av krill og amfipoder i Norskehavet. Fangstene har imidlertid vært små. Forsøk viser at det er mulig med en betydelig innblanding av krillmel i fiske­fôret uten vekstmessige eller andre negative konsekvenser. Raudåteolje kan være en god erstatning til fiskeolje i dietter til laks.

Det er utført vellykkede forsøk med teknologi for fangst og lagring av levende fisk.

Formidling og kommunikasjon

Det har vært en betydelig publiseringsaktivitet innenfor områder som klimapåvirkning, plankton­økologi, effekter av utslipp fra oljevirksomheten til havs, og bunnhabitater.

I 2004 ble det publisert 168 artikler i tidsskrift med ekspertvurdering av 167 forskere ved Havforskningsinstituttet. Om lag halvparten av disse artiklene er skrevet i samarbeid med forskerkolleger fra utenlandske institusjoner. Det ble publisert 123 rapporter i egen rapportserie og 102 i eksterne rapportserier. Antall foredrag og populærvitenskaplige artikler fra forskere ved Havforskningsinstituttet var i alt 325.

Havforskningsinstituttet har arrangert en workshop med tittelen «Animal welfare in aquaculture & fisheries».

En nærmere omtale av Havforskningsinstituttets aktiviteter og forskningsresultater er å finne på instituttes nettsted www.imr.no.

Doktorgrader

Det ble avlagt fire doktorgrader ved instituttet i 2004. Antall doktorgradsstipendiater har steget jevnt de siste årene. Ved utgangen av 2004 hadde Havforskningsinstituttet 33 stipendiatstillinger. I 2004 hadde 120 av 167 forskere ved Havforskningsinstituttet doktorgrad.

Prioriteringer 2006

Havforskningsinstituttets kjernevirksomhet er å levere kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene og råd om hvordan økosystemene bør forvaltes.

I 2006 vil oppgraderingen av havbruksstasjonen på Matre bli ferdigstilt. Denne stasjonen vil videreutvikle og styrke Norges internasjonalt sterke posisjon innenfor havbruksforskning. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1020 post 01 med reelt 5 mill. kroner til delvis dekning av hus­leiekostnader for havbruksstasjonen.

Toktvirksomheten vil bli lagt om til mer økosystempregede undersøkelser. Dette innebærer utvikling av undersøkelsesstrategier og -metodikk for økosystemobservasjoner og analyse, inkludert kompetanseutvikling. Omleggingen vil innebære at observasjonsseriene utvides med overvåking av forurensningssituasjonen, næringssalter og plante- og dyreplankton, artsmangfold og benthos (dyr og planter som lever på havbunnen).

Havforskningsinstituttet fører an i arbeidet med å videreutvikle økosystembasert rådgivning til fiskeriforvaltningen. Det vil bli satset videre på å integrere miljødata i fiskebestandsprognoser. For å øke kunnskapen om hvordan prognoser for miljøfaktorer kan utvikles videre til bruk i fiskeriforvaltningen vil Havforskningsinstituttet samarbeide med andre institusjoner.

Det er et mål å øke kunnskapen om bestandenes geografiske overlapping og gjensidig påvirkning i et økologisk perspektiv. Dette vil også ha betydning for kunnskapen om årsakene til variasjoner i årsklassestyrke, fordi interaksjonene vil bli studert for alle aldersgrupper.

Instituttet deltar i planlegging av forsknings­aktiviteter i forbindelse med det internasjonale polaråret (IPY). Mange av forskningsaktivitetene i Barentshavet og Norskehavet er relevante for IPY.

Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle et web-basert identifiseringssystem for fisk og skalldyr basert på DNA-teknikk eller andre biokjemiske kriterier. Det forutsettes at Havforskningsinstituttet benytter tilgjengelig publisert materiale i dette arbeidet i tillegg til at instituttet selv utvikler systemer for kommersielt viktige bestander. Det tas sikte på å publisere metoder for torsk/kysttorsk, hyse, sei, hummer og amerikansk hummer.

Instituttets innsats i programmet bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning skal videreføres.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Barentshavet

Gjennom Den norsk-russiske fiskerikommisjon er beskatningsstrategier (Harvest Control Rules) utviklet og implementert for lodde og torsk, hyse og kongekrabbe. Norge arbeider med å utvikle beskatningsstrategi for sei. Kommisjonen har bestilt et større norsk-russisk arbeid for å klarlegge langsiktig ambisjonsnivå for høsting av de viktigste bestandene i Barentshavet.

Stor usikkerhet i fangststatistikken gir tilsvarende usikkerhet i bestandsberegninger og prognoser, spesielt for norsk-arktisk torsk og kysttorsk. Det er en prioritert oppgave å redusere denne usikkerheten, blant annet gjennom å styrke og utvikle metodene som brukes og utvikle samarbeidet som gir verdifulle data fra fiskeflåten.

Det mer enn femti år lange samarbeidet med russiske forskere er en vesentlig forutsetning for å skape kunnskapsgrunnlag for en god forvaltning av Barentshavet. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har vedtatt at det skal utarbeides forvaltningsregler og forslag til framtidig ambisjonsnivå for langsiktig høsting. Det er også vedtatt at de felles forskningsprogrammene på blåkveite og kongekrabbe skal videreføres.

Bestandssituasjonen for kysttorsken representerer en betydelig utfordring for forvaltningen. Fiskeri- og kystdepartementet opprettet våren 2005 en referansegruppe med representanter for næring, forskning og forvaltning for å øke kunnskapen om kysttorsken. Referansegruppens rapport vil legge føringer for den forskning som skal foregå på denne arten.

Forskningsaktiviteten på området omfatter i dag:

  • testing av operasjonelle genetiske feltmetoder for klarlegging av bestandstilhørighet i fangstene under Lofotfisket

  • seiens predasjon på yngel av kysttorsk

  • prøvetaking av fangster ved utvalgte fiskemottak i Romsdalen og Lofoten

  • etablering av en referanseflåte av kystfiskefartøyer for datainnsamling

  • bruk av bildebehandling til analyse av mønster i ørestein.

Det er tatt flere skritt i retning av økosystembasert rådgiving, i første rekke etablering av økosystemtokt i samarbeid med det russiske polare havforskningsinstituttet PINRO. I flerbestandssammenheng skal det fokuseres spesielt på diettanalyser av sjøpattedyr og å inkludere dette i bestandsberegningsmodeller, først for norsk-arktisk torsk. Satellittmerking av grønlandssel skal gjennomføres i samarbeid med PINRO.

Havforskningsinstituttet skal overvåke og gi råd til forvaltningen om kort- og langsiktige effekter av klimaendringer på produksjon, utbredelse og vandring hos viktige bestander (torsk, hyse, lodde, kolmule, sei, sjøpattedyr).

Petroleumsvirksomheten i den norske delen av Barentshavet vil øke. Oljetransporten fra Russland øker betydelig, og det forventes etter hvert petroleumsvirksomhet i den russiske delen av Barentshavet. Dette vil kreve at overvåkingsdata tilrettelegges slik at de kan nyttes som grunnlag for vurdering av økt petroleumsvirksomhet, men også for å kunne vurdere effekten av uhellsutslipp av olje.

Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet skal ferdigstilles i 2006 og operasjonaliseres fra 2006/2007. Havforskningsinstituttet vil være sterkt engasjert både i plan- og implementeringsarbeidet.

MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Programmet er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det foreslås en samlet bevilgning på 23,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

Overvåking og bestandsvurdering av de store pelagiske bestandene som norsk vårgytende sild, kolmule, makrell og nordsjøsild samt bunnfiskbestandene i Nordsjøen skal videreføres.

Det må framskaffes bedre kunnskap om kolmulens biologi, utbredelse og rekruttering. Fra 1995 økte rekrutteringen til denne bestanden kraftig, noe som skapte grunnlag for et stort fiske. Bestandsmålingen i mars/april 2005 viser imidlertid en vesentlig reduksjon i bestanden, og det er viktig at rådgivningen framover bygger på solid kunnskap om bestandens biologi og populasjonsdynamikk. For å bedre presisjonen i rådgivningen på kolmule skal det i løpet av 2006 etableres en rekrutteringsindeks som viser størrelsen på nye årsklasser før de kommer inn i fisket.

Norsk vårgytende sild rekrutterte i 2002 en årsklasse som trolig er den største på mange tiår. En langsiktig forvaltningsstrategi for norsk vår­gytende sild skal sikre at denne bestanden kan gi grunnlag for et rikt fiske i årene som kommer.

De kommersielt viktige fiskebestandene i Nordsjøen som sild, tobis, øyepål, torsk og hyse har de siste årene hatt marginal rekruttering, og sammen med et for høyt fiskepress gjør dette at flere av bestandene er på historiske lavmål. For å finne ut av den dårlige rekrutteringssituasjonen og framskaffe kunnskaper som bidrar til å gjenoppbygge bestandene, har Havforskningsinstituttet sammen med Danmarks Fiskeriundersøkelser tatt initiativ til et tiårig økosystemprogram i Nordsjøen. Programmet starter i 2006, og innebærer blant annet en omlegging til økosystemtokter der miljø og fiskebestander kartlegges og overvåkes i sammenheng. Det skal videreutvikles numeriske modeller for å framskrive hvordan fysiske forhold som temperatur, saltholdighet, inn- og utstrømming og miljøpåvirkning fra næringssalter og forurensning påvirker biologisk produksjon og dermed grunnlaget for vekst i fiskebestandene.

Hav- og kystområdene blir kontinuerlig tilført miljøfremmede stoffer fra befolkning, industri og jordbruk. Havforskningsinstituttet skal videreføre overvåkningen av hvordan kjemisk forurensning påvirker havmiljøet og livsbetingelsene for våre levende marine ressurser. Solid dokumentasjon av miljøtilstanden i norske kyst- og havområder er avgjørende for vurdering av kvaliteten på norsk sjømat.

I samarbeid med NIFES skal det i løpet av 2006 etableres en utvidet nettbasert Miljødatabase som viser forekomsten av miljøgifter i sjøvann, sedimenter, tang og tare, skalldyr, fisk og sjøpattedyr i de store marine økosystemene som Norge høster fra.

Offshore olje- og gassindustri ligger midt oppe i viktige oppvekst- og leveområder for fisk. Industriens aktiviteter medfører utslipp av olje og kjemikalier. Virkninger av akutte utslipp er nokså godt kjent, mens eksempelvis langtidsvirkningene av operasjonelle utslipp av produsert vann er mindre godt kjent. Videre undersøkelser av langtidseffekter av stoffer i produsert vann og fra tilførte kjemikalier på fisk er en prioritert oppgave.

Med basis i kunnskaper om fiskeatferd og fangstteknologi skal det arbeides videre med å utvikle fiskeredskaper som gir grunnlag for en bærekraftig fiskerinæring der fisket utøves på en miljømessig forsvarlig måte. Arbeidet med å bedre redskapenes seleksjonsegenskaper for å redusere bifangst og utkast videreføres. Videre arbeides det med å videreutvikle fangstmetoder med tanke på redusert energiforbruk.

Rådgivings- og forskningsprogram økosystem kystsone

Turist- og fritidsfisket er økende, og kan ha betydelig effekt på lokale bestander av bl.a. kysttorsk. Arbeidet med å få bedre oversikt over omfanget og effektene av dette fisket fortsetter. Hummer er en art som har betydd mye for lokale kystsamfunn. Havforskningsinstituttet vil følge opp Fiskeridirektoratets arbeid for å øke bestanden gjennom nye forvaltningstiltak og bidra til overvåkningen i de planlagte hummerreservatene på Skagerrakkysten.

Det er en prioritert oppgave å kartlegge naturtyper og biologiske verdier i kystsonen, samt habitater for levende ressurser som høstes. Instituttet vil kombinere dette med å øke kunnskapen om kystressursers bestandsstruktur, dynamikk, økologiske betingelser og totale beskatning. Det er behov for å bedre kunnskapen om økosystemer i kystsonen, med vekt på deres oppbygging, virkemåte, variabilitet og tålegrense.

Instituttet skal bidra til etablering av strategiske referanseområder med sikte på en helhetlig forståelse av de økologiske prosesser i kystsonen og for å dekke de krav EUs rammedirektiv for vann stiller. Det er også viktig å videreføre kartlegging av biologiske verdier i kystsonen, som bl.a. gyteområder, oppvekstområder, ulike naturtyper og biologisk mangfold. Det tas sikte på å videreføre arbeidet med det internettbaserte verktøyet «Veileder i marinøkologisk planlegging i kyst­sonen».

Overvåking av miljøforholdene i utvalgte fjorder fra svenskegrensen til Varangerfjorden vil fortsette i 2006. Overvåking av planktonalger langs kysten opprettholdes.

Regulær overvåking av tareskogsområder og trålfelt mellom Rogaland og Sør-Trøndelag skal videreføres, for å vurdere de økologiske effektene av ressursuttaket og fortsette utvikling av forvaltningsrettet forskning på området. I tillegg skal arbeidet med å øke kunnskapen om tareressursene langs kysten videreføres. Arbeidet omfatter kartlegging og overvåking av tareressursene, vurdering av de økologiske effektene av ressursuttaket og videre utvikling av forvaltningsrettet forskning innen dette området. Fra 2006 skal også årlige akustiske registreringer av tare inngå.

Rådgivings- og forskningsprogram akvakultur

Havforskningsinstituttet skal være fiskerimyndighetenes kompetansesenter innen fiskevelferd. I dette arbeidet skal instituttet samarbeide tett med andre forskningsinstitutter, særlig med Veterinærinstituttet, med sikte på å oppnå synergieffekter.

Havforskningsinstituttet skal bidra med forskningsbasert forvaltningsstøtte innen fiskehelse. Dette vil særlig gjelde spørsmål som angår smittsomme sykdommer hos marine arter i oppdrett og ville bestander, samt sykdomstilstander som er knyttet til drifts- og produksjonsforhold. Innspill på fiskehelseområdet skal koordineres av Veterinærinstituttet som er fiskerimyndighetenes primære kompetansesenter innen fiskehelse.

Det er et sentralt mål å forstå årsaker og utvikling ved sykdomstilstander som observeres i intensivt oppdrett av laksefisk og torsk. Eliminering eller reduksjon av forekomst av disse tilstandene vil gi bedret velferd for fisken og bedre økonomi for oppdretterne. Så langt ser det ut til at det er en rekke ulike faktorer som kan utløse sykdommer og deformiteter, og en bredt anlagt grunnleggende forskning må til for å forstå hvordan de ulike organer og vev vokser og utvikler seg normalt for å kunne forebygge slike problemer. I oppdrett av laksefisk vil også kjønnsmodning av fisk i sjøvann representere et velferdsproblem, og en trenger mer kunnskap for å blokkere eller utsette denne modningen.

Tidlig kjønnsmodning representerer et av de største problemene i matfiskoppdrett av torsk, bl.a. fordi dette fører til en betydelig større ressursbruk for å få fisken opp i en gitt størrelse. Det er derfor behov for å intensivere forskning på dette området for å finne løsninger som både er etisk forsvarlige og kostnadseffektive for oppdretterne.

Havforskningsinstituttet vil holde spesiell fokus på forvaltnings- og samfunnsrettede problemstillinger knyttet til akvakultur. Her er forhold som utgjør en miljørisiko spesielt viktige sammen med forhold som på sikt vil begrense mulighetene til å realisere verdiskapingspotensialet i norsk akvakultur. I dagens situasjon er lakselus og rømt oppdrettsfisk de største miljøutfordringene norsk akvakultur står overfor. Utvikling av en vaksine mot lakselus skal gis høy prioritet. Det legges også vekt på studier av atferd, vandringsmønster og overlevelse hos rømt laks for å etablere målrettede tiltak mot skader forårsaket av rømt oppdrettsfisk.

Nasjonale laksevassdrag og fjorder er nå etablert. Det er nødvendig med et grundig arbeid for å dokumentere effekten av tiltakene. Havforsk­ningsinstituttet skal gå aktivt inn i dette arbeidet.

Det vil i framtiden bli mangel på gode lokaliteter for oppdrett. Det må derfor settes i gang forsk­ning på overlevelse og spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer i det marine miljøet og på lokal og regional bæreevne for organiske utslipp som grunnlag for en revurdering av dagens lokaliseringskriterier.

Det vil også bli arbeidet med å finne løsninger på biologiske og tekniske flaskehalser i dagens akvakulturproduksjon. Mangel på marint fett er et område der det vil bli arbeidet med både alternative kilder og andre biologiske metoder for å hindre at dette skal bli en flaskehals for norsk havbruksnæring.

Budsjettforslag 2006

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Havforskningsinstituttets bevilgninger til lønn og kjøp av varer og tjenester, og utgjør i realiteten instituttets grunnbevilgning sammen med tilsvarende post på kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Posten er delt i tre, der en del er avsatt til lønn og andre godtgjørelser, en del til faste utgifter som husleie og drift og vedlikehold av bygg og anlegg, og en del som bl.a. går inn i finansieringen av forskningsprosjekter.

Det fremmes forslag om å bevilge 234,26 mill. kroner på posten i 2006. Dette innebærer en realøkning på 1 mill. kroner som en delvis kompensasjon for bunkersutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter bruttoførte utgifter i tilknytning til instituttets eksterne oppdragsprosjekter, og motsvares av tilsvarende oppdragsinntekter under kap. 4020 post 03 Oppdragsinntekter. På bakgrunn av omleggingen av systemet for utgiftsføring av merverdiavgift i staten fra 2006 vil det være et avvik mellom utgifter på posten og tilsvarende oppdragsinntekter på kap. 4020 post 03 tilsvarende uttrekket av merverdiavgift.

Det fremmes forslag om å bevilge 135,05 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 4020 Havforskningsinstituttet, jf. kap. 1020

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

03

Oppdragsinntekter

153 171

164 930

139 245

Sum kap. 4020

153 171

164 930

139 245

Budsjettforslag 2006

Post 03 Oppdragsinntekter

Posten gjelder oppdragsinntekter der Havforskningsinstituttet tar på seg forsknings- og utviklingsoppgaver på prosjektbasis som en del av den samlede virksomhetsplanen for instituttet. Inntektene kommer blant annet fra Norges forskningsråd, NORAD, EU og Nordisk Ministerråd, andre departement, fond og private bedrifter.

Det fremmes forslag om å bevilge 139,245 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene, jf. kap. 4021

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

103 565

98 700

100 500

21

Spesielle driftsutgifter

107 286

82 500

84 800

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

2 301

Sum kap. 1021

213 152

181 200

185 300

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på kap. 1021 på følgende poster: Post 01 Driftsutgifter (- 0,745 mill. kroner) og Post 21 Spesielle driftsutgifter (- 0,335 mill. kroner). Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Innledning

Kapitlet omfatter driften av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy «G.O. Sars», «Johan Hjort» og «G.M. Dannevig», samt instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av «Fangst» om lag 200 dager per år og «Jan Mayen» 75 dager per år, i tillegg til bemanning og drift av «Dr. Fridtjof Nansen» som NORAD eier og finansierer, og bemanning og drift av «Håkon Mosby» og «Hans Brattström» som Universitetet i Bergen eier, men som brukes og finansieres av Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen i fellesskap.

Det er inngått samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om felles bruk og drift av forskningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr, samt lager for vitenskapelig utstyr.

Forskningsmessige brukerbehov skal være styrende for driften av forskningsfartøyene. Når det gjelder resultatkrav og prioriteringer knyttet til miljø- og ressurskartleggingen, vises det derfor også til nærmere omtale under kap. 1020.

Mål

Forskningsfartøyene skal være en plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

  • Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

  • Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt. Driften av fartøyene skal være best mulig koordinert og effektiv.

  • Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen.

Resultater 2004-2005

Havforskningsinstituttet har en høy utnyttelsesgrad av fartøyene, med over 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre rutiner og drift av fartøyene for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av kapasiteten.

For fartøyene som omfattes av kapitlet, er drift og bruk planlagt og samordnet gjennom årlige tokt­planer og samarbeid med andre institusjoner for å gi en best mulig utnyttelse av forskningstiden på havet. Bruken av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging. Forskere og medarbeidere fra andre institusjoner kan dermed delta på planlagte tokt.

Oppgraderingen av havforskningsfartøyene startet i 2002 og vil pågå i flere år framover.

I forbindelse med den interdepartementale utredningen om samordnet forskningsfartøydrift er det etablert et samarbeid mellom brukere og eiere av forskningsfartøyene. Som en følge av dette samarbeidet, er det etablert en nasjonal toktkomité og en nasjonal instrumentpool. I tillegg har de samme eiere og brukere av forskningsfartøyer gått sammen om å lage et forslag til en nasjonal fornyelsesplan for forskningsfartøyer.

Prioriteringer 2006

Samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert for å få best mulig samfunnsmessig nytte av de norske forskningsfartøyene, herunder videreutvikling av samarbeidet i den nasjonale toktkomitéen og nasjonal instrumentpool.

Det vil fortsatt bli arbeidet med å få til flere driftsavtaler enn de Havforskningsinstituttet har med NORAD for driften av «Dr. Fridtjof Nansen» og med Universitetet i Bergen for drift og bruk av «G.O. Sars», «Håkon Mosby», «Hans Brattström» og annet vitenskapelig utstyr.

Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha et samarbeid med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet «Jan Mayen».

Havforskningsinstituttet vil fortsette det sterke fokuset på sikkerhet om bord på sine fartøyer.

Det er foreslått en realøkning på 1 mill. kroner for å dekke deler av anslåtte merkostnader knyttet til bunkers.

Budsjettforslag 2006

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønn og utgifter til ansatte på Havforskningsinstituttets rederiavdeling og overenskomstlønnet skipspersonell, og utgifter til drift og vedlikehold av Havforskningsinstituttets fartøyer. Vedlikeholdet som dekkes er ordinært vedlikehold for å holde fartøyene i tilnærmet samme stand som tidligere.

Det fremmes forslag om å bevilge 100,5 mill. kroner på posten i 2006.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen er bruttoføring av forskningsoppdrag, og blir motsvart av inntekter under kap. 4021 post 01 Oppdragsinntekter. Utgiftene omfatter lønn og drift av «Dr. Fridtjof Nansen» og Universitetet i Bergen sin andel av drift og lønn for «G.O. Sars» og «Håkon Mosby» og annet utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, samt noe innleie av fiskefartøy til fangst- og ressursforskning. På bakgrunn av omleggingen av systemet for utgiftsføring av merverdiavgift i staten fra 2006 vil det være et avvik mellom utgifter på posten og tilsvarende oppdragsinntekter på kap. 4021 post 01 tilsvarende uttrekket av merverdiavgift.

Det fremmes forslag om å bevilge 84,8 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene, jf. kap. 1021

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Oppdragsinntekter

107 286

82 500

85 140

Sum kap. 4021

107 286

82 500

85 140

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 1021 post 21 Spesielle driftsutgifter. Det fremmes forslag om å bevilge 85,14 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 1022 NIFES, jf. kap. 4022

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

39 850

21

Spesielle driftsutgifter

35 000

Sum kap. 1022

74 850

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på kap. 1022 på følgende poster: Post 01 Driftsutgifter (- 2,333 mill. kroner) og Post 21 Spesielle driftsutgifter (- 0,002 mill. kroner). Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005. Siden bevilgningene til NIFES er flyttet til nytt kapittel fra og med 2006, vil saldert budsjett 2005 framgå av kap. 1023 postene 01 og 21.

NIFES er et forskningsinstitutt som også har forvaltningsstøtteoppgaver. Instituttet ledes av en direktør som rapporterer til et styre oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttets viktigste brukere og målgrupper er forvaltningen og fiskeri- og havbruksnæringen.

Figur 6.2 Finansieringskilder for NIFES i 2004

Figur 6.2 Finansieringskilder for NIFES i 2004

Mål og oppgaver

NIFES skal bidra til å realisere Fiskeri- og kystdepartementets visjon Verdier fra havet – Norges framtid gjennom å drive forskning og overvåkning og utvikle analysemetoder innenfor området trygg og sunn sjømat. Forskningen skal konsentreres om akvakulturernæring, trygg sjømat og sammenhengen mellom sjømat og helse, samt dokumentasjon og overvåking av fôr og sjømat.

NIFES skal være internasjonalt ledende innen forskning og forvaltningsstøtte mht. fremmedstoffer i sjømat, sammenhengen mellom konsum av sjømat og helse og problemstillinger knyttet til ernæring i oppdrett. Dette er en forutsetning for gjennomslag i internasjonale fora som EFSA (European Food Safety Authority) og for at instituttet skal være en attraktiv samarbeidspartner i internasjonalt forskningssamarbeid.

Som ledd i gjennomføringen av statens forbrukerpolitikk på matområdet og statens forpliktelser i forhold til miljøinformasjonsloven, er det også et mål at NIFES har nødvendig uavhengighet, kapasitet og kompetanse om risikofaktorer og ernæringsmessige forhold knyttet til sjømat.

NIFES koordinerer prosjektet «Sustainable aquafeeds to maximize the health benefits of farmed fish for consumers» (Aquamax), som er et stort integrert prosjekt i EUs 6. rammeprogram. Prosjektet har 30 deltakere fra 12 land, og prosjektet har en tidsramme på fire år. Prosjektet vil gi svært viktig kunnskap for å utvikle europeisk akvakultur både for myndigheter og industriaktører.

Program for trygg sjømat

Forskningsaktiviteten under dette programmet har som mål å øke kunnskapen om organiske og uorganiske miljøgifter, tilsettingsstoffer, legemidler til oppdrettsorganismer, viktige mikroorganismer og parasitter i både dyrefôr og sjømat som har betydning for fôr- og mattrygghet, samt forskning knyttet til bruk av alternative fôrråvarer. Programmet gir forskningsbasert forvaltningsstøtte til Mattilsynet.

Program for sjømat og helse

I dette programmet forskes det på helseeffekten av å spise sjømat og marine næringsstoffer, deres samvirke og effekt på vår helse. Et viktig mål med programmet er å framskaffe vitenskapelig basert kunnskap om helsefremmende effekter av å spise sjømat. Det legges vekt på å få fram data og dokumentasjon når det gjelder de gunstige næringsstoffene i sjømat.

Program for akvakulturernæring

Programmet skal bidra til kunnskap for å sikre en bærekraftig akvakulturproduksjon. Det arbeides med ernæring hos stamfisk og ernæringens betydning for utvikling av marin yngel. Forskningen omfatter optimalisering av fôr til marine larver, stamfisk og yngel. Det forskes på fôr laget av alternative råstoffkilder, både marint råstoff (spesielt krill) og plante­råstoff. Kunnskap fra denne forskningen er viktig i rådgivning knyttet til regelverket for fiskefôr og fiskevelferd

Program for dokumentasjon og overvåking

Programmet omfatter overvåkning og dokumentasjon av fremmedstoffer og næringsstoffer i sjømat. Programmet skal videre utvikle og få aksept for nye analysemetoder knyttet til sjømatproduksjon. Programmet baserer seg på forskningsbasert kunnskap som er generert gjennom program for trygg sjømat.

Resultater 2004-2005

Program for trygg sjømat

Det avdekkes jevnlig nye potensielle risikofaktorer knyttet til miljøgifter og sjømat som det i dag er lite kunnskap om. Det forskes for å kartlegge mengden av ulike kjemiske former av uønskede fremmedstoffer som kan utgjøre et mattrygghetsproblem. Slik kunnskap er viktig for å kunne justere grenseverdier for fremmedstoffer i sjømat i takt med ny kunnskap. For eksempel er det er nå mulig å skille mellom den ugiftige formen av arsen som det er mest av i sjømat og den giftige formen som det er mest av i mat fra landdyr.

Dokumentasjon som er framskaffet og bearbeidet av dioksinlaboratoriet ved NIFES er formidlet til ulike internasjonale organer samt den norske vitenskapskomiteen for mat, og brukes i risikovurderinger som skal danne grunnlag for fastsettelse av grenseverdier for at maten skal være trygg.

Det forskes på alternative metoder for å senke nivåer av dioksiner og andre fremmedstoffer i oppdrettsfisk ved å utvikle fôr med lavere konsentrasjoner av uønskede stoffer. Resultater publisert nylig viser at 100 pst. erstatning av fiskeolje med vegetabilsk olje i fiskefôr fører til en kraftig nedgang i innholdet av dioksin i laks. På den andre siden øker risikoen for misdannelser hos laks som fôres med en fettkilde bestående av 100 pst. planteolje.

Boks 6.4 Trygg skjellmat – algegifter og tungmetaller

Blåskjellnæringen møter ulike produksjonsutfordringer. Den største utfordringen knytter seg til algegifter, men også tungmetaller er en utfordring. Arsen er blant de metaller som har vært i søkelyset. Det er den uorganiske formen som er giftig. Fiskefilet inneholder vanligvis små mengder av uorganisk arsen. Blåskjell fra noen områder kan derimot inneholde høyere konsentrasjon. Valg av lokalitet er derfor viktig ved dyrking av blåskjell.

Parasitter utgjør et kvalitets- og trygghetsproblem for norsk sjømat. I egenskap av å være nasjonalt referanselaboratorium for parasitter i sjømat, opptrer NIFES som faglig rådgiver og sakkyndig instans. Kveis (innkapslede larver av rundmark) i fiskefilét har i det siste fått mye fokus internasjonalt. I tillegg har NIFES påvist en ny parasitt som forringer kvaliteten av makrell og som ikke har vært påvist i norske farvann tidligere. Det er nødvendig å forske på disse områdene.

Informasjon om parasittforekomst benyttes aktivt i dialogen med andre lands matvaremyndigheter, og har gitt viktige kunnskapsbidrag til næringsaktørene. Kunnskapen brukes ved utarbeidelse av strategier for å redusere problemer som skyldes parasitter, slik at norsk sjømat ikke stanses fordi den ikke oppfyller importlandets krav.

I samarbeid med sjømatnæringen har NIFES undersøkt forekomst av bakterier i sjømat som kan gi sykdom hos mennesker. Det er gitt råd til næringsaktørene i arbeidet med å forhindre slike problemer.

I samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet er det utarbeidet og publisert statistikk og beskrevet trender i legemiddelbruken innen norsk akvakultur over tid. Denne informasjonen er etterspurt i inn- og utland og viser ytterligere reduksjoner i legemiddelbruken, noe som gir norsk sjømat et markedsfortrinn.

Program for sjømat og helse

Spørsmålet om sammenhengen mellom ernæring og helse har fått sterkere fokus, også for sjømat. Det utføres nå balanserte risikovurderinger, dvs. de positive ernæringsmessige aspektene ved å spise fisk vurderes i forhold til potensielt negative aspekter, knyttet til evt. innhold av fremmedstoffer i fisk.

Sentrale forskningsprosjekter i programmet undersøker opptak og tilgjengelighet av marine næringsstoffer hos mennesker. Komponenter i sjømat som kan brukes til å forbedre helsetilstanden til pasienter med tarm- og immunologiske sykdommer identifiseres og karakteriseres. Det utvikles nye bruksområder for sjømat og marine råmaterialer.

For første gang er det publisert resultater fra forsøk hvor hjertepasienter har spist laks med ulik mengde omega-3 innhold for å studere helseeffekten. Fisk som ble brukt i forsøket fikk ulike typer fôr. Den gunstigste effekten på hjertepasienter ble funnet i gruppen som fikk laks hvor fettet i fiskefôret bestod av ren fiskeolje. Prosjektet er tverrfaglig og involverer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Ullevål universitetssjukehus, Norges veterinærhøgskole og Nutreco ARC. I det samme prosjektet ble også innhold av enkelte organiske miljøgifter analysert. Dermed er det etablert en plattform for videre forskning på både positive og negative bidrag fra sjømaten på human helse.

Program for akvakulturernæring

I dag benyttes 74 pst. av fiskeoljen på verdensmarkedet til produksjon av laksefisk. Med en forventet volumøkning i oppdrett, er det nødvendig å framskaffe kunnskap om anvendelse av andre fettkilder som er ressursvennlige, kostnadseffektive, som laksen kan nyttiggjøre seg og som samtidig gir sunn og trygg sjømat.

NIFES har vært en betydelig kunnskapsleverandør for næringen innenfor bruk av vegetabilske oljekilder i fôr. Resultater viser at laks som har fått planteoljer i fôret vokser like godt som laks som har fått fiskeoljer, og at blandinger av spesifikke planteoljer i riktige mengder gir best resultat. Nyere data viser at man må være bevisst på innblanding av ulike vegetabilske oljer dersom fiskens helse skal ivaretas. Fôroljens sammensetning har også stor betydning for hvordan fett forbrennes og deponeres i fisk. Dess mer av en type fettsyre som blir gitt i fôret, jo mer blir brutt ned. Blir det lite av en type fettsyre, blir denne tatt vare på i fiskens vev. Fettsyresammensetningen i fisken reflekterer på denne måten relativt sett fettsyresammensetningen i fôret.

Program for akvakulturernæring er med i et nettverksprosjekt i EU som danner bindeledd mellom ulike internasjonale forskningsmiljøer som arbeider med alternative fôrråvarer. Nettverket utveksler nye forskningsresultater fra en rekke prosjekter innen EUs rammeprogram, som omhandler alternativer til fiskemel og fiskeolje i fôr til fisk. Nettverket formidler også resultater til næring og forvaltning i EU for å sikre brukerne av kunnskapen tilgang til de nyeste resultatene.

Et viktig ledd i forskning på bruk av planteproteiner i fôr, er å undersøke effekten av genmodifiserte produkter på laks. Om lag 60 pst. av soyaen og 40 pst. av maisen på verdensmarkedet kommer fra genmodifiserte planter. Når en fôringrediens byttes ut med en genmodifisert planteråvare, må det være sikkert at denne er like trygg for fisken, forbrukeren og miljøet som den tradisjonelle ingrediensen.

Det forskes på hvordan produksjonen kan legges til rette for å sikre fiskeevelferd, for å få fram overlevingsdyktige, normalutviklede larver av kveite og torsk oppdrettet ved intensiv metode. Misdannelser viser seg å ha sammensatte årsaker. Riktig ernæring er avgjørende for et godt resultat. Grunnleggende studier for å identifisere næringsstoffenes betydning kan nå utføres ved bruk av stamcellekulturer. NIFES har som det første forskningsinstituttet i verden etablert stamcellekulturer for piggvar, torsk og kveite. Bruk av disse kulturene gjør det mulig å teste flere næringsstoffer over kortere tid enn det fôringsforsøk tillater, og samtidig begrense bruken av forsøksfisk.

Program for dokumentasjon og overvåking

Dette programmet baserer seg på forsknings­basert kunnskap som er generert under program for trygg sjømat, og forsyner Mattilsynet med dokumentasjon som bl.a. brukes i attestasjon som utstedes ved eksport av partier med norsk sjømat.

Miljødatabasen ble etablert i 1994, og inneholder analyseresultater mht. fremmedstoffer i norsk sjømat. Resultatene omfatter om lag 80 enkeltstoffer i 20 av de viktigste fiskeartene som eksporteres. Resultater fra overvåking av fremmedstoffer i sjømat er lagt ut på hjemmesiden til NIFES for å være lett tilgjengelig for offentligheten. I tillegg inneholder basen noen analyseresultater for kveite. Nye fremmedstoff ble inkludert i databasen i 2004. I løpet av 2005 inkluderes også nærings­stoffanalyser.

Risikovurdering og kommunikasjon

Det er økende etterspørsel etter NIFES’ kompetanse og dokumentasjon av fremmedstoffer i sjømat. Det gjennomføres mange møter med representanter for andre lands myndigheter og utenlandske journalister, og det er mange henvendelser fra norsk sjømatindustri og norske media.

NIFES har som mål å være proaktiv i formidling av forskningsresultater bl.a. via internettsiden www.nifes.no. Målet er å popularisere forskningsresultatene på en slik måte at materialet blir lett tilgjengelig for brukerne samtidig som instituttets faglige integritet ivaretas.

Modernisering, effektivisering og brukerorientering

NIFES er i avslutningsfasen av å innføre et nytt datasystem som vil modernisere og effektivisere laboratoriedriften og gjøre relevante analysetall lettere tilgjengelig slik at instituttet raskt kan besvare henvendelser fra sine brukere.

Prioriteringer for 2006

Bevilgningen til NIFES er økt reelt med 3 mill. kroner for å styrke innsatsen knyttet til trygg sjømat.

NIFES skal gi forskningsbasert forvaltningsstøtte til Mattilsynet bl.a. i form av rådgiving innen fagfeltet. NIFES skal også kunne bidra med forskningsbasert støtte i form av dokumentasjon til Vitenskapskomiteen for Mat, Europakommisjonen og globale organisasjoner som utfører risikovurderinger.

NIFES skal formidle forskningsresultater både nasjonalt og internasjonalt, og bidra til risikokommunikasjon gjennom internasjonale tidskrifter på høyt faglig nivå, populærvitenskaplig nivå og gjennom undervisning.

NIFES og Veterinærinstituttet har et forskningsfaglig samarbeid, og overlapper hverandre på noen få områder innen rådgivningsfunksjonen. NIFES leverer forskningsbasert forvaltningsstøtte på områdene tungmetaller og organiske miljøgifter knyttet til sjømattrygghet, mens Veterinærinstituttet er hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte til Mattilsynet på det mikrobiologiske området når det gjelder sjømattrygghet. Bare i de tilfellene analysemateriale som brukes i fremmedstoffsammenheng ved NIFES også inngår i et mikrobiologisk program, utføres slike analyser fortsatt ved NIFES for å redusere transport og administrasjonsutgifter.

Overvåkningsprogrammet ved NIFES har fra 1994 dokumentert nivået av fremmedstoffer i norsk sjømat, og publisert resultatene i Miljødatabasen. Prøvetaking og analyser koordineres med Havforskningsinstituttets overvåkingsprogrammer. Denne dokumentasjonen er et viktig bidrag til at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i markedene.

Forskning på både miljøgifter og positive næringsstoffer i sjømat har hovedsakelig vært gjort med enkeltkomponenter og hver for seg, mens det fremtidige behovet vil være kunnskap som omfatter både de negative og de positive komponentene i sjømat i et helkjedeperspektiv. Dette vil bidra til at det kan utføres en balansert risikovurdering knyttet til inntak av sjømat, som igjen danner grunnlag for vurderinger om inntak av sjømat så vel som internasjonale og nasjonale regelverk på øvre grenseverdier i fôr og mat. Sjømat har relativt høye bakgrunnsnivåer av flere miljøgifter i forhold til andre matvarer, men er samtidig en hovedkilde til en rekke positive næringsstoffer.

Prognoser viser at norsk akvakultur og norske fiskerier etter hvert vil bli jevnstore med hensyn til produksjon av sjømat. Dette gir en betydelig utfordring knyttet til tilgang på fôrressurser til akvakultur. NIFES skal derfor fortsatt ha kompetanse på den komplette kjeden fra fôrressurser via optimal sammensetning av fiskefôr til sjømat som sunn og trygg mat i forbrukerens kosthold. Store endringer i bruken av fôrråstoff, blant annet større andel av vegetabilske råvarer, vil endre risikofaktorene mht. ulike produksjonssykdommer og ernæringsmessige sider ved sluttproduktet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på denne posten dekker lønns- og driftsutgiftene ved Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Det fremmes forslag om å bevilge 39,85 mill. kroner på posten i 2006. Dette er en realøkning på 3 mill. kroner i forhold til bevilgningen på kap. 1023 post 01 i Saldert budsjett 2005. Styrking av arbeidet med Miljødatabasen er prioritert.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midler over denne posten skal dekke driftutgifter tilknyttet oppdragsvirksomheten til NIFES, og motsvares av tilsvarende inntekter over kap. 4022 post 01 Oppdragsinntekter. På bakgrunn av at nivået på oppdragsvirksomheten har økt vesentlig de senere år, uten at bevilgningene er økt tilsvarende, foreslås det en økning av bevilgningene på hhv. Kap. 1022 post 21 og kap. 4022 post 01 på nærmere 25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Som følge av omleggingen av systemet for utgiftsføring av merverdiavgift i staten fra 2006 vil det være et avvik mellom utgifter på posten og tilsvarende oppdragsinntekter på kap. 4022 post 01 tilsvarende uttrekket av merverdiavgift.

Det fremmes forslag om å bevilge 35 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 4022 NIFES, jf. kap. 1022

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Oppdragsinntekter

35 000

02

Laboratorieinntekter

680

Sum kap. 4022

35 680

Post 01 Oppdragsinntekter

Inntektene under denne posten knytter seg til oppdragsvirksomheten til NIFES, bl.a. oppdrag som er finansiert av andre enn Fiskeri- og kystdepartementet. Bevilgningen på posten ble tidligere postert på kap. 4023. På bakgrunn av at nivået på oppdragsvirksomheten har økt vesentlig de senere år, uten at bevilgningene er økt tilsvarende, foreslås det en økning av bevilgningene på hhv. Kap. 1022 post 21 og kap. 4022 post 01 på nærmere 25 mill. kroner i forhold til bevilgningen på saldert budsjett 2005. Som følge av omleggingen av systemet for utgiftsføring av merverdiavgift i staten fra 2006 vil det være et avvik mellom utgifter på posten og tilsvarende oppdragsinntekter på kap. 4022 post 03 tilsvarende uttrekket av merverdiavgift.

Det fremmes forslag om å bevilge 35 mill. kroner på posten i 2006.

Post 02 Laboratorieinntekter

Inntektene under denne posten knytter seg til analyseoppdrag utført av laboratoriet til NIFES. Analyseoppdrag instituttet utfører for Mattilsynet dekkes av Mattilsynets bevilgning.

Det fremmes forslag om å bevilge 680 000 kroner på posten i 2006.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, jf. kap. 4023

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

48 793

21

Spesielle driftsutgifter

29 825

50

Tilskudd Norges forskningsråd , kan overføres

230 953

238 000

253 000

51

Tilskudd Veterinærinstituttet

30 270

31 300

32 300

70

Tilskudd Fiskeriforskning , kan overføres

45 740

48 200

57 300

71

Tilskudd til utviklingstiltak , kan overføres

35 705

31 100

30 850

Sum kap. 1023

421 286

348 600

373 450

Innledning

Kapitlet omfatter Veterinærinstituttet, tilskudd til fiskeri- og havbruksforskning og forskning innenfor havne- og farvannsspørsmål i Norges forskningsråd, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og tilskudd til utviklingstiltak.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap som en avgjørende forutsetning for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser. Målet er at Norge skal være i kunnskapsfronten innenfor marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende. Kunnskapsbehovene i marin sektor spenner fra grunnleggende forskning til strategisk og anvendt forskning.

Fiskeri- og kystdepartementets midler til Norges forskningsråd skal bidra til:

  • å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for en bærekraftig høsting av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

  • at den ressurs- og miljørettede forskningen sikrer et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

  • at havbruksforskningen styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og sikrer en bærekraftig forvaltning

  • at den markeds- og industrirettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

  • at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidrar til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Resultater 2004-2005

Det er lagt vekt på å utnytte midlene over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i synergi med andre offentlige og private midler. Midler fra departementet er brukt til å finansiere tolv forskningsprogrammer. Alle programmene hadde i tillegg finansiering fra andre departementer eller fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Strategiske programmer rettet mot de marine næringene hadde også medfinansiering fra andre departementer og FHF.

I 2004 ble om lag 35 mill. kroner bevilget til brukerstyrte prosjekter innenfor forskningsprogrammene, det vil si prosjekter i kontrakt med bedrifter og organisasjoner innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Denne bevilgningen utløste en bevilgning på om lag 83 mill. kroner fra andre kilder, hovedsakelig fra næringen selv, slik at totalt prosjektomfang for de brukerstyrte prosjektene var om lag 118 mill. kroner. Også Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter i kontrakt med FoU-institusjonene – universiteter, høgskoler og institutter – utløser forskningsmidler fra andre kilder. Dette er vesentlig offentlige midler bevilget av flere departementer direkte til institusjonene, men også mindre beløp fra næringslivet.

Marked

Markedsadgang, internasjonalisering og handels- og miljøproblematikk har vært sentrale satsingsområder. Det har vært arbeidet med ulike problemstillinger knyttet til effekter av avtaler og deres funksjon, risikoproblematikk, aktørstudier og handelspotensial i ulike markeder. Flere prosjekter er rettet mot ulike aspekter av en økt globalisering av handelen. Det er startet opp nye prosjekter som blant annet har fokus på markedsadgang og utenlandsinvesteringer, og på konsekvensene av handelsbarrierer for norske eksportører. Et prosjekt skal se nærmere på hvordan norske fiskeeksportører best kan utnytte Eksportutvalget for fisk (EFF) sin generiske markedsføring av norsk sjømat i utlandet. Det er også startet et prosjekt som skal studere internasjonal handelspolitikk i et bærekraftig perspektiv. Det er bevilget midler til flere brukerstyrte prosjekter, blant annet to prosjekter i regi av EFF. Fortsatt kompetanseoppbygging innenfor fiskerirettet markedsforskning er prioritert.

Eksempel på resultat fra forskningen:

  • Markedsstrukturen for laksefisk i Japan: Et prosjekt ved Senter for fiskeriøkonomi (SNF) har studert markedsstrukturen for laksefisk i Japan. Stor oppdrettsørret er en del av det japanske laksemarkedet, og oppdrettsørret fra Chile og Norge konkurrerer svært tett med hverandre og med oppdrettet laks. Vill laks fra Nord-Amerika inngår i det samme markedet, spesielt når det er større volum tilgjengelig. Resultatene indikerer at det primært er valutasituasjonen som i dag gir norsk laks et konkurranseproblem i Japan og Sørøst-Asia.

Produkt-, teknologi og prosessutvikling

For å gjøre foredlingsindustrien mer konkurransedyktig er det er satt i gang prosjekter innenfor pre-rigor-trimming, porsjonskutting og pinnebeinfjerning i oppdrettslaks og prosjekter for å øke kunnskapen om faktorer som influerer på tekstur i muskel hos vill torsk og oppdrettstorsk under kjølelagring. Det har videre vært lagt vekt på forskning som kan bidra til å øke den industrielle foredlingsgraden gjennom økt utnyttelse av biprodukter, bifangst og avfall. Andre prosjekter tar for seg nye anvendelser som superkjøling av laks og hvitfisk og utvikling av nye, mer optimale emballasjeformer. Det har vært lagt vekt på å studere ulike fiskefôr med hensyn til kvalitet og næringsmessig verdi av fisken, å utvikle teknikker for å påvise opprinnelse og lagring av fisk og marine oljer, å optimalisere nye og produkttilpassede konserveringsmetoder og å detektere og utvikle en kommersiell metode for påvisning og fjerning av kveis i fiskefilet.

Eksempel på resultat fra forskningen:

  • Kvalitetsbestemmelse av klippfisk. Næringen har et stort behov for å få utviklet pålitelige, objektive og ikke minst hurtige metoder for kvalitetsbestemmelse av fisk. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har sammen med Matforsk, UMB, Fiskeriforskning, SINTEF IKT, SINTEF Fiskeri og havbruk, WestFish og Jangaard Export utviklet et skreddersydd system for online måling av vanninnhold i klippfisk. Det er vist at systemet også egner seg godt til online målinger av fettinnholdet i laksefileter, fett i kjøttstykninger og sammensetning av ost med mer. Titec Visionsort har søkt om patent på måleprinsippet, og systemet vil sannsynligvis bli kommersialisert i løpet av 2005.

Trygg sjømat

Det er arbeidet med nye kjøleprosesser for produkter med bedre og sikrere kvalitet, optimalisering av konserveringsmetoder for fisk og fiskeråstoff, kartlegging av naturlig forekomst av skadelige mikroorganismer i sjømat og utvikling av metoder for å måle harskning i saltet torsk. Sporbarhet, identifisering av fisk og sjømatprodukter, antibiotikaresistens samt analyseteknologi for miljøgifter i marine oppdrettsarter har også vært sentrale tema. Det har i tillegg vært forsket på påvisning av virus i skjell og på algetoksiner. Flere prosjekter har hatt som målsetting å identifisere, kvantifisere og dokumentere marine komponenter som kan gi positive helseeffekter hos konsumenter gjennom å forebygge tetting av blodårer og blodpropp, kreft, diabetes og andre kroniske sykdommer. Satsingen inkluderer også utvikling av nye typer laksefôr som kan føre til både sunnere laks og laks med forbedret helseeffekt.

Eksempel på resultat fra forskningen:

  • Dokumentasjon av mulig innhold av fremmedstoffer og miljøgifter. Forskning ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har vist at hovedinntaket til bromerte flammehemmere er via maten, og det er derfor utviklet og validert en følsom og robust metode for bestemmelse av de viktigste typene som finnes i sjømat. Instituttet har også arbeidet med metoder for risikovurdering i forbindelse med overføring av uønskede stoffer fra fôr til fisk. Forskningen kan gjennom resultater og nye metoder som er utviklet bidra til å sikre det miljømessige grunnlaget for framtidig verdiskaping.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljø

Arbeidet med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig effektiv overvåking av de marine ressursene og miljøet og økt sikkerhet i bestandsvurderingene har vært videreført. Det er satt i gang flere prosjekter for å rekruttere forskningskandidater med kunnskap innenfor marin taksonomi. Et prosjekt om kongekrabbens påvirkning på andre arter er avsluttet. Det har vært gjennomført telletokt for vågehval, og den andre seksårsperioden er godt i gang. Forskningssamarbeidet med Grønland er fulgt opp, og Forskningsrådet har ivaretatt koordinering og kvalitetssikring av prosjektene innenfor dette samarbeidet. Forskning rettet mot miljømessige problemstillinger har stått sentralt, og det pågår flere prosjekter rettet mot forurensning i marint miljø. Forurensningsforskningen omfatter forskning knyttet til spredning og effekter av miljøgifter, utlekking fra forurensede sedimenter, tilførsler av næringssalter og spredning av radionuklide­r.

Eksempel på resultat fra forskningen:

  • Vurdering av usikkerhet omkring mengdemåling ved bruk av ekkolodd.Et prosjekt ved Norges fiskerihøgskole har hatt som mål å framskaffe ny innsikt i nøyaktigheten ved bruk av ekkointegreringsmetodikk for mengdemåling av lodde. Det er vist at ekkoevnen til lodde avhenger av orientering og dyp. Resultatene antyder at den tradisjonelle formelen under- eller overestimerer fisketettheten når loddeforekomstene er under eller over et bestemt dyp. Det er derimot ikke funnet noen klar effekt av fartøyunnvikelse på den beregnede fisketettheten. En annen oppdagelse er at sammenhengen mellom størrelsen på fisken og den maksimale ekkoevnen blir mer direkte og er nøyaktigere dersom lengden til svømmeblæren i fisken brukes som lengdemål. På bakgrunn av resultatene fra dette prosjektet vil det bli satt i gang rutinemessig bruk av en nyutviklet dybdekorreksjonsmodell ved ekkointegreringen.

Fiske og fangst

Arbeidet med å sikre et mest mulig ansvarlig og bærekraftig fiske er videreført. Et sentralt tema har vært forskning knyttet til effekter av seleksjon basert på grunnleggende kunnskap om fiskeatferd. Det er gjennomført forskning i tilknytning til nye seleksjonsløsninger i torsketrål med et spesielt montert nett, som har vist svært gode seleksjonsresultater. Videre har studier av utilsiktet fiskedødelighet i trålfisket dokumentert at en betydelig andel bunnfisk unnslipper under trålgearet i kommersielt fiske. Det er også påvist at rundt halvparten av fisken som unnslipper har ytre skader. Når det gjelder presis manøvrering i undersjøiske landskap, er det utviklet et konsept som vil ha betydning både når det gjelder energiøkonomi, bevaring av bunnfauna og tilpasset fangst etter aktuelle fiskearter og størrelser.

Eksempel på resultat fra forskningen:

  • Utvikling av fangstmåler:Ved å automatisere behandlingen av fangsten om bord, legges det til rette for bedret konkurranseevne. Bedriften Scantrol A/S arbeider sammen med Havforskningsinstituttet med et prosjekt som har som mål å utvikle en fangstmåler som blant annet kan artsklassifisere og sortere fisk. Foreløpige resultater er positive. En utgave av fangstmåleren har vist en kapasitet på 5000 fisk per time, noe som ligger over det en kommersiell tråler prosesserer i dag. Måleren kan håndtere, klassifisere og måle nøyaktig lengde på fisken, og vil også få innbygget et lasersystem for automatisk måling av fiskens tredimensjonale form. Dermed vil den også kunne registrere volum og vekt.

Havbruk

Flere utredninger har konkludert med at det kan bli mangel på de tradisjonelle fôrmidlene fiskemel og fiskeolje i løpet av få år, og at det blir vanskeligere å benytte fiskeressurser til produksjon av fôrråvarer til havbruk. For å kunne ha tilgjengelig nok fôrråvarer med tilstrekkelig kvalitet, er det behov for både å utnytte bedre de tilgjengelige fôrråvarene, øke utnyttelsen av biprodukter og vurdere alternative fôrråvarer. Gjennom bruk av ulike virkemidler har Forskningsrådet hatt virksomhet knyttet til en rekke av disse problemstillingene.

Arbeidet med å få fram nye arter i kommersielt oppdrett er en viktig oppgave i havbruksforskningen. Forskningsmessig ligger det betydelige utfordringer knyttet til kunnskap om stamfisk, yngelproduksjon, fôr og ernæring, produksjonsbiologi, produksjonsteknologi, helse, avl og genetikk samt kunnskap om produkt, marked og salg. Den største oppmerksomheten og innsatsen har vært rettet mot torsk. Deformasjoner på fisken er et betydelig problem i fiskeoppdrett. Det gjelder både oppdrett av laks og oppdrett av nye arter som torsk. Flere forskergrupper har arbeidet med dette temaet, og en norsk forskergruppe deltar nå sammen med flere europeiske forskningsmiljø i et EU-prosjekt der målet er å lete etter årsakene til misdannelser hos bl.a. laks, regnbueørret og torsk.

Eksempler på resultat fra forskningen:

  • Vannkvalitet ved intensiv produksjon av smolt:Ved intensiv produksjon av smolt reduseres både mengde vann og kvaliteten på vannet smolten lever i. For å kompensere for liten vannmengde og dårlig vannkvalitet er det brukt metoder som kalking, CO2-utlufting, økt oksygenmetning eller tilsetting av sjøvann. Det er nødvendig med god kunnskap om dette for å unngå sykdom, redusert vekst og dårligere overlevelse ved utsetting i sjøvann. Et forsk­ningsprosjekt som inkluderer vannkjemikere, fysiologer, akvakulturforskere og økologer i et tverrfaglig samarbeid skal kartlegge hvordan ulike faktorer påvirker vannkvaliteten, og hvilke konsekvenser dette har for smoltkvaliteten. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Akvaforsk, Fiskeriforskning, UMB, NIVA, NINA, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Norges Veterinærhøgskole og NIFES sammen med Marine Harvest og internasjonale miljøer. Resultatene fra prosjektet kan få stor betydning for framtidens smoltproduksjon i Norge og verdiskaping og lønnsomhet i lakseoppdrettsnæringen.

  • Utvikling av vaksine mot lakeslus:Lakselus har vært et problem for oppdrettsnæringen siden starten, og blir kontrollert ved hjelp av leppefisk og legemidler. Forskning ved Havforskningsinstituttet med sikte på å kunne utvikle en vaksine mot lakselus har pågått i flere år. Nye resultater viser nå at det er mulig å vaksinere laks mot lakselus. Resultatene viser bl.a. at vaksinert laks hadde en reduksjon av lakselushunner på 75 pst. i forhold til ikke vaksinert fisk. I tillegg ble det funnet langt færre skader på den vaksinerte fisken. Testvaksinen er laget av protein (antigen) som er renset direkte fra lakselus. Det er enda ikke klart om dette kan framstilles på en måte som gir grunnlag for en kommersiell vaksine. Selv om de komponentene som ble benyttet i dette første vaksineforsøket ikke lar seg fremstille i stor nok skala til å lage en kommersiell vaksine, viser forsøket at lakselusvaksine kan bli en realitet i framtiden.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

FoU-aktivitetene har vært knyttet til kystforvaltningens ansvarsområder innenfor trafikkovervåking og navigasjonssikkerhet, redusert miljøbelastning og flyt av gods og informasjon i intermodale transportsystemer, herunder sjøtransport. Forskningsrådets maritime program MAROFF har i 2004 støttet prosjekter som gjelder trafikkovervåking, sikkerhet, miljøvern og effektive havner som knytter land- og sjøtransport bedre sammen. Forskning om sikkerhet og miljøvern knyttet til sjøtransport gjennomføres blant annet i prosjektet Sjøtransportens informasjonsmodul for dynamisk beredskap (Sea-IT). Det er også gitt tilskudd til prosjektet Innovativ bruk av AIS-data, som skal starte i 2005. Kystverket vil med dette bidra til at skipsfarten kan få full nytte av det kystdekkende AIS-nettverket. Forskningsrådets program for tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) har i 2004 avsluttet prosjektet ARKTRANS. I Nasjonal transportplan anbefales det at ARKTRANS legges til grunn for utviklingen av IKT-løsninger innenfor transportområdet. I 2005 er PULS-prosjektet Effektive terminalerstartet opp. Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) hadde sitt første fulle driftsår i 2004. Det er etablert prosjekter innenfor alle de tre hovedtemaene: Visjoner for transportsikkerhet, Risikoforståelse og et samfunnsperspektiv på transportrisiko, Organisering av risikohåndtering. De fleste prosjektene dekker alle transportområdene.

Eksempel på resultat fra forskningen:

  • Beslutningsstøtte i forbindelse med kystnære skipsuhell og utslipp: Prosjektet «Sjøtransportens informasjonsmodul for dynamisk beredskap» (Sea-IT) skal utvikle en informasjonsmodul for beslutningsstøtte i forbindelse med kystnære skipsuhell og utslipp. Modulen skal kunne brukes av myndigheter, operative beredskapsenheter og av rederier og navigatører. Prosjektet er en oppfølging av virksomheter i regi av EU og ESA tilpasset norske behov. Blant funksjonene til systemet skal inngå integrering av meteorologiske og oseanografiske data, beregning av skipsdrift, oljedrift og miljørisiko. Kystverket er en av prosjektpartnerne, og ivaretar hvordan informasjon fra trafikksentralene (VTS) og Automatisk Identifikasjons System (AIS-data) skal innarbeides i informasjonsmodulen.

Samfunnsforskning

Fiskeri- og kystdepartementets midler til samfunnsfaglig forskning går hovedsakelig til fiskerirettet markedsforskning. I tillegg er det bl.a. igangsatt et prosjekt som skal vurdere regelverket for lakseoppdrett og drøfte behovet for artsspesifikke regelverk i oppdrett. Det er også startet et prosjekt som skal se nærmere på miljømerking og handelsregler for forvaltning av fiskebestander. Det er satt i gang undersøkelser av ulike beskatningsstrategier for torsk, herunder årsakene til kappfiske. Ett prosjekt studerer effektene på verdiskapingen av ulike reguleringsmodeller i torskefiskeriene. Videre foregår det forskning for å finne ut hvordan fangstreguleringene påvirker ulike ledd i verdikjeden og evnen til å generere verdifulle produkter. Det er også startet nye prosjekter knyttet til kystsonen. Disse prosjektene tar opp arealkonflikter, brukerkonflikter og planmodeller for bærekraftig forvaltning og harmonisering av de institusjonelle prosessene.

Eksempel på resultat fra forskningen:

  • Alternative forvaltningsregimer for norske fiskerier: Et prosjekt ved Senter for fiskeriøkonomi (SNF) har undersøkt alternative forvaltningsregimer for norske fiskerier. Målet har vært å bidra til at ulike problemstillinger knyttet til kapasitetstilpasning og kapasitetsutnytting, posisjonering, fordeling mellom fiskere og mellom distrikt, konsentrasjon og fleksibilitet for den enkelte til å fangste på flere arter løses på en mer effektiv måte. To laboratorieeksperiment er brukt til å studere omsettbare kvoter og et system med auksjonerte sesongkvoter. Metoden er eksperimentell, og er tidligere benyttet til å analysere ulike markedssystem og auksjonsformer, ofte i nær kontakt med myndigheter og markedsinstitusjoner. Regimer med maksimalkvoter, fartøy/enhetskvoter, omsettbare kvoter og auksjonerte kvoter er undersøkt.

Basisbevilgninger

Norges forskningsråd har i 2004 hatt basisbevilgningsansvar for Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), Norconserv AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Figuren nedenfor viser driftsresultatet for hvert av de tre instituttene i perioden 2000-2004. Figuren viser at alle instituttene har hatt negativt driftsresultat ett eller flere år i femårsperioden. I 2004 hadde alle de tre instituttene driftsoverskudd.

Figur 6.3 Driftsresultat for fiskeriforskningsinstituttene 2000-2004

Figur 6.3 Driftsresultat for fiskeriforskningsinstituttene 2000-2004

Instituttenes driftsinntekter kommer fra ulike kilder, og det er betydelige forskjeller mellom instituttene. Figuren nedenfor viser fordelingen av driftsinntektene for instituttene i 2004. Figuren viser at Fiskeriforskning får den forholdsmessig største basisbevilgningen gjennom Forskningsrådet, og at instituttet er det eneste som får bevilgning direkte fra departementet knyttet til bestemte forskningsoppgaver. Norconserv har den største andelen oppdragsinntekter fra næringslivet, mens SINTEF Fiskeri og havbruk har den største andelen av inntekter fra utlandet og oppdragsinntekter fra Forskningsrådet.

Figur 6.4 Fordeling av driftsinntektene for fiskeriforskningsinstituttene
 i 2004

Figur 6.4 Fordeling av driftsinntektene for fiskeriforskningsinstituttene i 2004

Tabell 6.3 Nøkkeltall for Fiskeriforskning

2003

2004

Basisbevilgning (mill. kroner)

36,9

36,8

Grunnbevilgning (mill. kroner)

23,8

23,8

Totalt antall årsverk1

146

155

Andelen forskere

50 pst.

54 pst.

Antall publikasjoner per forsker i tidsskrift med referee

0,69

0,64

1 Fiskeriforskning ble fra 2002 slått sammen med Sildolje- og Sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF), som hadde om lag 50 tilsatte.

Tabell 6.4 Nøkkeltall for Norconserv

2003

2004

Basisbevilgning (mill. kroner)

3,7

5,8

Grunnbevilgning (mill. kroner)

2,1

2,1

Totalt antall årsverk

26

24

Andelen forskere

46 pst.

58 pst.

Antall publikasjoner per forsker i tidsskrift med referee

0,33

0,64

Tabell 6.5 Nøkkeltall for SINTEF Fiskeri og havbruk

2003

2004

Basisbevilgning (mill. kroner)

14,5

17,2

Grunnbevilgning (mill. kroner)

3,2

3,2

Totalt antall årsverk

87

76

Andelen forskere

71 pst.

79 pst.

Antall publikasjoner per forsker i tidsskrift med referee

0,37

0,29

Forskerrekruttering

Gjennom en prioritering av forskerrekruttering de siste årene har antallet forskerrekrutter innenfor fiskeri- og havbrukssektoren som Forskningsrådet finansierer vært økende. Det ble i 2004 finansiert 158 årsverk doktorgradsstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, mens det ble finansiert 143 årsverk i 2003. Kvinneandelen var 48 prosent, den samme som i 2003. Det ble i 2004 finansiert 85 årsverk postdoktorstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, mens det ble finansiert 58 årsverk i 2003. Kvinneandelen var på 42 prosent. Det ble avlagt 30 doktorgrader innenfor sektoren i 2004, herav 19 kvinner og 11 menn.

Fondet for forskning og nyskaping

Hovedhensikten med Fondet for forskning og nyskaping er at det skal gi grunnlag for en langsiktig og stabil finansiering av forskning på tvers av sektorene. Fondet blir benyttet til særskilte ordninger for økt kvalitet, og til å følge opp sentrale tematiske satsinger. Noe over halvparten av avkastningen går til de tematiske satsingene i forskningsmeldingen. Disse midlene kanaliseres primært gjennom Store programmer. Den andre halvparten går til langsiktig grunnleggende forskning generelt, slik som Sentre for fremragende forskning (SFF) og Store forskerinitierte prosjekter (Storforsk).

Fondsavkastningen for 2004 var for Forskningsrådet 607 mill. kroner. Av dette ble i underkant av 160 mill. kroner eller om lag 26 prosent bevilget til marin forskning. Innenfor ordningen Sentre for fremragende forskning har tre av sentrene (Aquaculture Protein Centre, Bjerknes Centre for Climate Research og Ships and Ocean Structures) en betydelig andel marin forskning. Dette gjelder også satsingen på funksjonell genomforskning ( FUGE) og de store programmene HAVBRUK og NORKLIMA. Andre marine satsinger i 2004 var innenfor næringsrettede kompetansefelt, marine oppdrettsarter, bioinformatikk, overvåking og bioprospektering. Det ble også gitt støtte til SARS-senteret i Bergen.

En nærmere omtale av aktiviteten og forskningsresultatene i 2004 er gitt i Forskningsrådets årsrapport som er å finne på Forskningsrådets nettside: www.forskningsradet.no.

Prioriteringer 2006

Fiskeri- og kystdepartementets strategiplan og St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker er førende for Forskningsrådets prioriteringer.

Mange av de forskningsmessige utfordringene som marin sektor står overfor involverer kunnkapsgenerering på tvers av flere departement. Det skal legges til rette for at Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar for både den grunnleggende, strategiske og den brukerstyrte forskningen innenfor departementets ansvarsområde blir godt ivaretatt. Samhandling og forskning i skjæringsfeltet mellom programmer og virkemidler er også viktig. I tillegg er det nødvendig å etablere gode koblinger til områder som er sentrale for utvikling av marin sektor, men som budsjettmessig ikke hører under Fiskeri- og kystdepartementet. Dette gjelder særlig i forhold til strategisk og brukerstyrt teknologiutvikling for dagens og morgendagens marine næringsliv.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer med midler fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved forskningsinstitutter innenfor departementets ansvarsområde. Midlene skal styrke den kystbaserte FoU-aktiviteten i tråd med Fiskeri- og kystdepartementets strategier.

Forskningsrådets nåværende programmer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet avsluttes i 2005. Forskningsrådet har gjennomført en gjennomgang av virkemidler for den grunnleggende og den innovasjons- og næringsrettede forskningen. Samtidig er det gjennomført et omfattende arbeid for å etablere nye programmer for primærnæringene og avledet virksomhet. Med bakgrunn i dette vil hoveddelen av forskningen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren være organisert i fire programmer fra 2006: Areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL), HAVBRUK - en næring i vekst, Havet og kysten og Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land. I tillegg vil aktiviteter med klar relevans for fiskeri- og havbrukssektoren også inngå i andre programmer, bl.a. i NORKLIMA – Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

Det er viktig å sikre en bred og god deltakelse fra alle relevante forskningsmiljø i EUs rammeprogram for forskning. Forskningsrådet har satt i verk en ordning med delfinansiering av egenandelen når instituttene får tildelt prosjekt fra EU. Instituttene hører inn under sektoransvaret til flere departement. Midlene blir bevilget over budsjettene til Utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Forsk­ningsrådet skal forvalte disse midlene som en felles ordning. Det er øremerket 3,5 mill. kroner til ordningen innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Forskningsrådet i 2006.

I USA og Canada finnes noen av verdens ledende forskningsmiljø på det marine området. Departementet har satt i gang prosesser for å følge opp regjeringens strategi for forskningssamarbeid med Nord-Amerika.

Det foreslås å sette av midler innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke den internasjonale satsingen i tråd med regjeringens prioritering.

Regjeringens visjon er en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. I budsjettforslaget styrkes satsingen på FORNY (Program for forskningsbasert nyskaping). Målet med satsingen er at flere forskningsprosjekter i marin sektor skal kommersialiseres og derved fremme etablering av nytt kunnskaps­drevet næringsliv.

Nærmere omtale av forskningsprogrammer

Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land (2006-2011)

Programmet har som hovedmål å styrke innovasjon, lønnsomhet, verdiskaping og markedsinnretning for norsk matproduksjon i et hjemmemarked og i et internasjonalt marked og slik at etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Programmet skal også bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sine risikovurderinger og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk. Programmet vil dekke hele verdikjeden fra primærproduksjon til markedet. Programmet skal bidra med forskning som fører til at matproduksjonen i Norge effektiviseres, og at det utvikles nye prosesser og foredlede produkter med høy markedsverdi. Dokumentasjon av marin sjømat som trygg og helsefremmende vil stå i fokus. Tematisk vil programmet inkludere

  • matmarkeder

  • innovative produkter og entrepenørskap

  • konkurransedyktig råvareproduksjon

  • helsefremmende mat, matvaretrygghet og livskvalitet

  • produksjons- og prosessteknologi og logistikk

  • innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen.

Areal- og naturbasert næringsutvikling - AREAL (2006-2011)

Programmet har som hovedmål å

  • utvikle kunnskap som er til nytte for nærings­etablerere innenfor primærnæringene, med fokus på å fremme tilleggsnæringer og bidra til innovasjoner

  • utvikle kunnskap for fiskeri, havbruk og landbruk når det gjelder handelspolitikk, næringspolitikk og offentlig virkemiddelbruk.

Programmet består av to tematiske hovedsatsingsområder: Arealressurser, innovasjon og næringsutviklingvil i stor grad være rettet mot aktørene i markedet og samfunnet. Næringspolitikk og offentlige virkemidler har fokus på den offentlige sektors rolle i forhold til ulike typer næringsvirksomhet innenfor fiskeri, havbruk, jord- og skogbruk og reiseliv. Spørsmål knyttet til markedsadgang, internasjonalisering og handels- og miljøproblematikk vil være sentrale satsingsområder i programmet. Kystbasert reiseliv kan bli en viktig vekstnæring. Det er et økende press på arealbruken i kystsonen, og behov for forskning for å belyse endringsprosesser og effekter som grunnlag for en mer helhetlig kystsoneplanlegging og -forvaltning.

HAVBRUK – en næring i vekst (2006-2015)

Programmet skal være ett av sju store programmer i Forskningsrådet. En foresightanalyse av norsk havbruk ble avsluttet våren 2004, og er et viktig grunnlag for programmet. Resultatene fra analysene er presentert i flere ulike sammenhenger, og også på internasjonale møter.

HAVBRUK – en næring i vekst (2006-2015) har som hovedmål å

  • framskaffe kunnskap som grunnlag for en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring basert på bærekraftig og markedsrettet produksjon

  • sikre at forskningsmiljøer og norsk havbruksnæring utvikler kunnskap på høyt internasjonalt nivå innenfor områder som er viktige for utvikling av næringen.

Programmet skal omfatte oppdrett av laksefisk og andre arter i hele verdikjeden, samt deler av fangstbasert havbruk og havbeite fram til markedet for lite bearbeidete produkter. Programmets målgruppe er alle ledd i havbruksnæringen inkludert leverandørnæringen og ulike kundegrupper, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Gjennom sitt ansvar for forvaltning av ressursene og ansvar for å legge til rette for næringsutvikling innenfor sektoren er også myndighetene en viktig del av programmets målgruppe.

Programmet har definert følgende målområder:

  • lønnsomhet og verdiskaping i næringen

  • bærekraft, fiskevelferd, miljø og trygg mat

  • kunnskapsoppbygging og innovasjon i alle ledd i verdikjeden, forskning, næring og forvaltning.

Programmets virksomhet knyttes til viktige forsk­ningstemaer som produksjonsbilologi og miljøforhold, forebygging og bekjemping av sykdommer, alternative fôrråvarer og ernæringsmessige behov, produksjonsteknologi, produktkvalitet – sunn mat, utvikling og implementering av nye teknologier. Markedsforskning og samfunnsfaglig forskning gjennomføres i samarbeid med andre program. Virksomheten omfatter både grunnleggende forskning og forskning for problemløsende tiltak i verdikjeden. Samarbeid nasjonalt og internasjonalt vektlegges.

NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge (2004-2013)

Programmet skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Viktige problemstillinger er forbedring av de regionale klimamodellene for å skaffe sikrere prognoser for framtidens klima, koblinger mellom hav, atmosfære og land, klimaendringer og biogeokjemiske kretsløp, interaksjoner mellom arter under endret klima og samfunnsmessige virkninger av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer for norsk fiskerinæring, fiskeriforvaltning og -politikk, samt behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring er fokusert i programmet.

Havet og kysten (2006-2015)

Programmet har som hovedmål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljøet. Det tematiske grunnlaget for programmet er havets økosystem, kystens ressurser, samt utvikling av teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning. Menneskelig påvirkning gjennom forurensninger utenfra, gjennom akutte utslipp eller tilsig fra deponier eller forurensede sedimenter, langtidsvirkninger av utslipp fra petroleumsvirksomheten, introduserte og/eller giftige arter, samt effekter av fiskerier og konsekvenser av arealbruksendringer vil bli fokusert. Økosystemtilnærming vil være sentral. Programmets satsingsområder er synliggjort ved tematiske delprogrammer og tverrgående delaktiviteter. De tverrgående delaktivitetene er innsatsområder som skal styrke integreringen og internasjonaliseringen av marin forskning. Dette innebærer økt vekt på metode- og teknologiutvikling, styrket modellering, styrket samarbeid og mer effektiv ressursutnyttelse. De fem tematiske delprogrammene er knyttet til programmets delmålsettinger:

  • marine økosystemer

  • økosystempåvirkning

  • langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten

  • forvaltning og konfliktløsning

  • grunnlag for verdiskaping.

Kommersialisering

Regjeringens visjon er en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. I budsjettforslaget styrkes satsingen på FORNY (Program for forskningsbasert nyskaping). Målet med satsingen er at flere forskningsprosjekter i marin sektor skal kommersialiseres og derved fremme etablering av nytt kunnskaps­drevet næringsliv. Landbruks- og matdepartementet vil også bevilge midler til denne ordningen.

Andre programmer og satsinger innen marin og maritim sektor

Biologisk mangfold (1998-2007) har som hovedmål å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold.

Etikk, samfunn og bioteknologi (2002-2006) skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet samt styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi.

Strålevern og radioaktiv avfallshåndtering under EUs 6. rammeprogram har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for bedre beskyttelse mot stråling.

Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) (2002-2009) skal bidra til forskning og innovasjon bl.a. rettet mot logistikk og transport av fisk. Programmet vil fra 2006 også videreføre relevant aktivitet knyttet til fartøyteknologi fra programmet Fiskeriteknologi som avsluttes i 2005.

Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2002–2007) dekker virksomhet i alle transportgrener, inkludert sjøtransport. Alle typer konsekvenser av ulykker er inkludert, herunder også miljøskader og risiko for å bli skadet ved ulykker.

Tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) (2002-2009). Relevante forskningstema for Fiskeri- og kystdepartementet er bl.a. utvikling av effektive havneterminaler som fremmer intermodularitet og effektiv håndtering av gods mellom ulike transportformer, herunder sjøtransport. Andre tema er sporbarhetssystemer for fisk, avanserte ruteplanleggingssystemer, nye systemkonsepter som styrker sjøtransporten, mer effektiv maritim og landbasert elektronisk infrastruktur og beslutningsstøtte for navigasjon, trafikkovervåking og kystsoneforvaltning.

Forskerrekruttering

Høyt kvalifisert personale er en forutsetning for å løse de utfordringene primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustrien står overfor. Vedlikehold og videreutvikling av forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innenfor fiskeri- og havbrukssektoren har derfor høy prioritet. Forskerrekruttering finansiert av Forskningsrådet rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren vil i 2006 finne sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller instituttenes basisbevilgninger. Noe av rekrutteringen vil også skje gjennom virkemidlet frie prosjekter.

Basisbevilgninger

Strukturen for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene (Fiskeriforskning, Norconserv og SINTEF Fiskeri og havbruk) videreføres uendret i 2006 i påvente av oppfølgingen av St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning når det gjelder nytt finansieringssystem og tildelingsregime for basisbevilgninger til instituttene og nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter.

Veterinærinstituttet (jf. post 51)

Veterinærinstituttet er et forskningsinstitutt innen dyre- og fiskehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Veterinærinstituttet er organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Veterinærinstituttet får bevilgning til oppgavene innen dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet fra Landbruks- og matdepartementet. Oppgavene til forvaltningsstøtte innen fiskehelse og sjømattrygghet finansieres med bevilgning fra Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttet får basisbevilgning til forskning fra Norges forskningsråd.

Mål og strategier

Veterinærinstituttets mål er å være en sentral nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap og kompetanse innen mattrygghet, og helse og velferd hos dyr og fisk. Ett av delmålene er å være ledende nasjonal og internasjonal kunnskapsleverandør innen fiskehelse generelt. Veterinærinstituttet har nasjonalt ansvar for diagnostikk, beredskap og referansefunksjoner når det gjelder fiskesykdommer. Med sin kompetanse skal Veterinærinstituttet bidra til at Fiskeri- og kystdepartementet når sine mål om lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring.

Resultater 2004-2005

Helsetilstanden hos fisk og akvatiske organismer i Norge har vært tilfredsstillende i perioden. Resultatene av de diagnostiske undersøkelsene ved Veterinærinstituttets laboratorier viser få tilfeller av bakterielt betingede fiskesykdommer som furunkulose og vibriose. Overvåking av alvorlige smittsomme sykdommer 1 dokumenterer fortsatt fravær av disse sykdommene. Når det gjelder andre virussykdommer, er det grunn til å følge utviklingen nøye. Antallet nye tilfelle av infeksiøs lakseanemi (ILA) er relativt stabilt, men sykdommen påvises i nye områder. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) forekommer utbredt i populasjonen, og er fortsatt en viktig tapsfaktor i næringen. Antallet av «nye» virussykdommer, som pankreassykdom (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) ser ut til å øke.

Parasitter blir mer og mer vanlig som årsak til fiskesykdommer. Når det gjelder bekjempelse av Gyrodactylus salaris, er resultatene i 2004 oppløftende. Ved hjelp av aluminiumssalter og lav surhetsgrad er det mulig å drepe parasitten, uten at øvrig liv i vassdraget blir påvirket i vesentlig grad. Det er sannsynlig at dette prinsippet kan danne grunnlaget for en mer miljøvennlig metode for kontroll av parasitten.

Prioriteringer 2006

Bevilgningen under kap. 1023 post 51 gjelder midler til forskningsbasert forvaltningsstøtte mv. innen fiskehelseområdet samt mikrobiologi knyttet til sjømattrygghet. Midler til forskning på disse områdene bevilges også fra Norges forskningsråd.

En god helsesituasjon hos oppdrettsfisk er avgjørende for videre utvikling av akvakulturnæringen i Norge. Veterinærinstituttet skal være fiskerimyndighetenes kompetansesenter innen fiskehelse og hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte innen dette området til forvaltningen. I dette arbeidet bør Veterinærinstituttet legge vekt på et tett samarbeid med andre forskningsinstitutter, spesielt med Havforskningsinstituttet, med sikte på å oppnå synergieffekter. Som referanselaboratorium for diagnostikk av fiskesykdommer må Veterinærinstituttet etablere systemer og prosedyrer som sikrer god dokumentasjon av håndteringen av de diagnostiske prøvene.

Veterinærinstituttet skal ikke være hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte innen fiskevelferd, men likevel bidra med aktuell kompetanse ved behov på direktorats- eller departementsnivå. Dette vil særlig gjelde spørsmål der helsemessige forhold er vesentlig for vurderingen. Innspill skal koordineres av Havforskningsinstituttet som også er primærleverandør av kompetanse til forvaltningen på dette området.

Veterinærinstituttet skal være hovedleverandør for forvaltningsstøtte på det mikrobiologiske området når det gjelder sjømattrygghet. På fremmedstoff- og miljøgiftområdet ivaretas denne oppgaven av NIFES.

Oppdrett av torsk og annen marin fisk er i positiv utvikling. Samtidig er det indikasjoner på at sykdom kan bli en tapsfaktor. Selv om det på mange måter er likhet mellom laksefisk og marine fiskearter når det gjelder diagnostikk og forebyggende tiltak ved sykdommer, er det også vesentlige forskjeller. Veterinærinstituttet skal prioritere forskning og forvaltningsstøtte på helse og sykdommer hos torsk og andre marine fiskearter for på den måten å bidra til god økonomi i næringen og tillit til sjømat hos forbrukerne.

Infeksjonssykdommer hos villfisk har stor samfunnsmessig betydning fordi ville fiskearter kan representere en smittekilde for oppdrettsfisk. Enkelte sykdommer som gyrodaktylose og krepsepest er dessuten viktig både fordi de har økologisk og økonomisk betydning, og fordi de svekker grunnlaget for utnyttelse av vassdrag til rekreasjonsformål.

Både hos laksefisk og marin fisk oppstår det sykdomsproblemer der årsaksforholdene i utgangspunktet er ukjente. Oppklaring av slike tilstander krever høy kompetanse og bred erfaring innen ulike diagnostiske fagfelt som patologi, epidemiologi og infeksjonsmedisin. Veterinærinstituttet skal ha kompetanse, og tilgang til nødvendige laboratorier og forsøksfasiliteter som beredskap for å bidra til å løse sykdomstilstander hos fisk og andre akvatiske organismer.

Resultater og data fra diagnostiske undersøkelser må kunne sammenstilles i oversikter og analyseres med epidemiologiske verktøy for å danne et grunnlag for gode faglige beslutninger. Veterinærinstituttet skal lede utviklingen av et offentlig system som kan brukes til å overvåke helse- og sykdomssituasjonen hos akvatiske organismer, i første rekke fisk. På bakgrunn av innsamling og sammenstilling av data må systemet kunne benyttes til å beskrive tap som følge av sykdom, og derved også til å identifisere sykdommer som over tid påvirker fiskehelsen i så stor grad at det er grunnlag for tiltak mot sykdommene enten i offentlig eller privat regi.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS – Fiskeriforskning (jf. post 70)

Fiskeriforskning er et datterselskap av forskningskonsernet Norut Gruppen AS. Norut Gruppen eier 51 pst. av aksjene i Fiskeriforskning, mens Fiskeri- og kystdepartementet eier de resterende 49 pst. av aksjene. Fiskeri- og kystdepartementet eier dessuten 11,7 pst. av aksjene i Norut Gruppen AS. Bevilgningen til Fiskeriforskning over kap. 1023 post 70 er på 48,2 mill. kroner i 2005. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd er på 23,8 mill. kroner.

Mål

Fiskeriforsknings aktiviteter som er finansiert gjennom tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å bygge opp under Fiskeri- og kystdepartementets strategi «Verdier fra havet – Norges framtid» gjennom å drive forskning og utvikling for å fremme økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeriforsknings organisasjon og oppgaver

Fiskeriforskning har om lag 160 ansatte og er lokalisert i Tromsø og Bergen. Fiskeriforskning har som formål å drive forskning og utvikling som skal gi en framtidsrettet og konkurransedyktig fiskeri- og havbruksnæring og en bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Videre er rådgivning til myndigheter og næringsutøvere, samt formidling av kunnskap og forskningsresultater til næring og allmennhet sentrale oppgaver. Gjennom næringsrettet forskning og utviklingsarbeid skal instituttet bidra til utvikling av etterspurt sjømat, aktuelle oppdrettsarter, bioteknologiske produkter og teknologiske løsninger. Instituttets fagprofil bygger på et helhetlig marint verdikjedeperspektiv, kombinert med spisskompetanse på internasjonalt nivå innen sentrale fagtema. I tillegg har instituttet et laboratorium som betjener næringen med akkrediterte analyser.

Fiskeriforskning eier og driver Havbruksstasjonen i Tromsø AS sammen med Universitetet i Tromsø. Havbruksstasjonen er en sentral del av den nasjonale infrastrukturen innen havbruksforskning, og består av et landanlegg med eksperimentelle fasiliteter i små skala, et fiskehelselaboratorium for studier av fiskesykdommer og et sjøbasert anlegg for forsøk i stor skala. Det nye sjøanlegget som ble tatt i bruk høsten 2004, er en avansert flytende konstruksjon bestående av en serviceflåte med eksperimentelle fasiliteter og merdanlegg.

Fiskeriforskning eier 51 pst. av Norconserv AS. Norconserv er et forsknings- og oppdragsinstitutt lokalisert i Stavanger. Hovedaktivitetene er forskning, utvikling og opplæring knyttet til industriell fremstilling av matvarer med forlenget holdbarhet.

Fiskeriforskning eier 33,3 pst. av MonAqua AS, som er et selskap som selger benchmarkingstjenester og økonomiske analyser til havbruksnæringen.

Resultater 2004-2005

Innen havbruksforskning har torsk som oppdrettsart særlig prioritet. Avlsprogrammet er i rute, og Fiskeriforskning har nå verdens største avlspopulasjon av torsk, med mer enn 150 nye familiegrupper fra gytesesongen 2005. Produksjonen vil fra 2005 foregå i den nye avlsstasjonen lokalisert på Kraknes utenfor Tromsø. Oppdrettstorsken har blitt godt mottatt i markedet. Forsøk innen fangstbasert havbruk viser mulighet for betydelig økt kvalitet og økonomisk merverdi ved levendefangst og lagring av torsk.

Innenfor den industri- og markedsrettede forskningen har Fiskeriforskning presentert en rekke næringsrelevante løsninger knyttet til råstoffkvalitet, industriell foredling, marin bioteknologi og markedsbasert produktutvikling. Fiskeriforskning er sammen med utstyrsleverandører blant annet involvert i utvikling og implementering av teknologi som kan automatisere manuelle operasjoner i filetlinjen på en lønnsom måte for norsk fiskeindustri.

Boks 6.5 Stort potensial for økt økonomisk gevinst i tørrfisknæringen

Forskningsresultater fra Fiskeriforskning viser at kvaliteten på norsk tørrfisk kan bedres betydelig ved riktig håndtering av fisken før henging. En vanlig form for kvalitetsforringelse hos tørrfisk er mucoso, som innebærer at fiskekjøttet løser seg opp og får en geléaktig konsistens etter at tørrfisken er vannet ut. Slikt fiskekjøtt er ikke egnet til konsum.

Over 70 pst. av tørrfisken får den aller beste kvaliteten dersom den oppbevares usløyd uten tilsetning av sjøvann, og sløyes umiddelbart før henging. Dersom fisken derimot sløyes og lagres i sjøvann før henging, viser resultatene at bare 30 pst. får den samme høye kvaliteten. Resultatene viser det samme uansett om fisken er fanget med line, juksa eller garn. Kvalitetsforbedringen på tørrfisken vil utgjøre en betydelig økonomisk gevinst for tørrfiskprodusentene.

Forskningsresultatene viser videre at tørrfisken har et vanninnhold mellom 10 og 25 pst. når den selges. Vanninnholdet varierer på grunn av ukontrollerte lagringsbetingelser etter tørking. Inntektene kan økes med inntil 10 pst. ved å lagre tørrfisken ved kontrollert temperatur og luftfuktighet.

De internasjonale aktivitetene ble ytterligere styrket gjennom utvidet samarbeid med flere europeiske og nordamerikanske forskningsmiljø, blant annet med nederlandske fiskeriforskningsinstituttet RIVO og kanadiske AquaNet, som er Canadas «Network of Centres of Exellence» innen akvakulturforskning. Fiskeriforskning har også samarbeidet med Industrial Technology Institute på Sri Lanka om utnyttelse av biproduktene fra landets fiskerinæring. EU-prosjektet TRACE involverer mer enn 50 europeiske organisasjoner, og Fiskeriforskning har ledelsen av sporbarhetsdelen i prosjektet.

Fiskeriforskning må som et forskningsinstitutt for næringsrettet forskning balansere det vitenskapelige arbeidet med utviklingsarbeid. Dette reflekteres også i publikasjonsratene per forskerårsverk som i 2004 var 0,64 for vitenskapelige publikasjoner, 0,72 for rapporter og 2,93 for andre formidlingsformer som foredrag og populærvitenskapelige artikler.

Prioriteringer 2006

Bevilgningen under kap 1023 post 70 omfatter midler til videre utvikling av avlsprogrammet for torsk, forskning på forebyggende fiskehelse, fiskevelferd, fôrutvikling og miljøintegrert produksjon innen havbruk.

Det vurderes som nødvendig at avlsprogrammet på torsk i en startfase drives i offentlig regi. Dette bidrar til å sikre kvaliteten i avlsarbeidet og den stabilitet og langsiktighet som er nødvendig i denne typen arbeid. På sikt er det likevel en forutsetning at oppdrettsnæringen selv skal overta ansvaret for avl på torsk, slik det tidligere er gjort for laks. Bevilgningen til torskeavlsprogrammet økes med 6,6 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2005.

Bevilgningen til driftstilskudd knyttet til havbruksstasjonen i Kårvika videreføres. Tilskuddet for å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg videreføres i 2006.

Innsatsen knyttet til industri- og markedsrettet forskning skal fremme norsk fiskeindustris konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Innenfor dette området prioriteres arbeidet for å øke utbudet av norsk fersk og bearbeidet sjømat, automatisering og effektivisering for å imøtekomme forbrukernes krav til kvalitet og lettvint tilberedning. Innsatsen skal rette seg mot alle aktører i næringen, og skal legge grunnlag for en mer effektiv og lønnsom drift og et mer attraktivt arbeidsmiljø. Hospiteringsordningen med utplassering av forskere i industrien videreføres.

Forskning og utvikling for å styrke anvendelse av biprodukter, bioprospektering og bruk av bioteknologiske prosesser for utvikling av nye produkter prioriteres.

Økonomi- og markedsforskningen skal framskaffe kunnskaper som kan anvendes ved markedsbasert produktutvikling, markedsstudier og næringsøkonomiske analyser. Innenfor dette området videreføres arbeidet med måling av forbruker- og ekspertoppfatninger av nye produkter og oppdrettsarter. Videreføring av markedskompetansen om Russland anses som særlig viktig. Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien gjennomføres også i 2006.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom større programmer og dels i form av enkeltprosjekter.

Mål

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å:

  • øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og sette næringen bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater innen marin sektor

  • øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, samt gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren.

Resultater 2004-2005

Tabell 6.6 Oversikt over hovedområdene dekket av tilskuddet i 2005 (i 1000 kroner)

2005

Markeds- og industriell forskning og utvikling

1 700

MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø)

5 000

Markedsforskning

1 000

Kommersialisering av marin bioteknologi

2 000

Program for biologisk mangfold

3 500

RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge)

3 000

Nasjonal marin biobank

4 000

Transportrettet forskning og utvikling

1 300

Marco Polo-programmet

678

IKT-prosjekter

2 100

Ny modell for havbruksforvaltning – prøveprosjekt i Trøndelag

910

Nordisk paviljong ved verdensutstillingen i Japan 2005

1 420

Standardiseringsprosjekter

500

Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi

500

Diverse prosjekter og ufordelte midler

6 656

34 264

Samlet disponibelt beløp for 2005 utgjør 34,264 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2005 på 31,1 mill. kroner og overførte udisponerte midler fra 2004 på 3,164 mill. kroner.

Programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) har samlet mottatt 39,5 mill. kroner fra departementet i perioden 1997-2005. Departementet tar sikte på å videreføre finansieringen av programmet til og med 2008. I 2005 er det satt av 5 mill. kroner til programmet.

Det er satt av 2 mill. kroner til kommersialisering av marin bioteknologi. Midlene er overført til Fiskeriforskning, som skal bruke midlene til kommersialiseringsprosjekter i samarbeid med bedrifter, bl.a. pilotproduksjon, markedsundersøkelser og verifiseringsarbeid.

I 2003 ble det etablert et program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Fiskeri- og kystdepartementet bidrar i 2005 med et tilskudd på 3,5 mill. kroner til dette programmet, og deltar aktivt i arbeidet.

Departementet har i 2005 fortsatt støttet opp om arbeid med å etablere en marin biobank i Tromsø (MarBank), og det er satt av 4 mill. kroner til å dekke etablerings- og driftskostnader.

Det er satt av 1 mill. kroner til å styrke den markedsrettede forskningen, med særlig fokus på innenlandsmarkedet.

I et prøveprosjekt er Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag tilført den samlede regionale vedtakskompetanse etter opprettsloven, havne- og farvannsloven, matloven samt forurensningsloven. En styringsgruppe bestående av representanter for de ulike sektormyndigheter har satt i gang evaluering av prosjektet i tillegg til at det gjennomføres brukerundersøkelser. Foreløpige resultater viser at saksbehandlingstiden har blitt kortere samtidig som den faglige kvaliteten på vedtakene er god.

Departementet har i 2005 gitt tilskudd til praktisk og vitenskapelig utprøving av metoder basert på beredskapstilnæring for sporing av rømt oppdrettsfisk til lokalitet. Prosjektet vil pågå i Hardangerfjordregionen og er et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, miljøvernmyndighetene, næringen og Havforskningsinstituttet.

Departementet har gitt tilskudd til revisjon av NS 9410 Miljøovervåking av matfiskanlegg og NS 9415 Flytende oppdrettsanlegg – krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift.

Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) har gjennomført utredninger knyttet til tekniske handelshindringer ved internasjonal handel med sjømat med fokus på WTO/SPS-avtalen (veterinære og plantesanitære forhold) og WTO/TBT-avtalen (tekniske handelshindringer). Utredningene danner grunnlag for norske posisjoner i fora som utvikler regler for internasjonal handel med mat. I perioden har det vært fokusert på handelsfremmende tiltak, bl.a. retningslinjer for ekvivalens og gjensidig aksept av ulike lands kontrollsystemer på fiskehelse-, sjømattrygghet- og kvalitetsområdet.

Kystverket har etablert en arbeidsgruppe for statistikk for havner og sjøtransport. Prioriterte oppgaver er kartlegging av svakheter og mangler i forbindelse med innhenting og registrering av statistikk og tiltak for å forbedre dette arbeidet, samt etablering av rutiner og systemer som kan utnytte allerede tilgjengelige rådata til statistikkrapporter. Kystverket tar i bruk både eksterne og interne ressurser i dette arbeidet. Arbeidsgruppens prosjekter finansieres delvis innenfor Kystverkets egen ramme og delvis over kap. 1023 post 71.

Departementet har bidratt med midler til arbeidet til Sekretariatet for nasjonal transportplan 2006-2015, og har prioritert arbeidet med å inkludere sjøtransporten i utviklingen av transportmodeller. I 2004 er det blitt satt av midler til implementering av fisketransporter i den nasjonale transportmodellen NEMO. SINTEF har utarbeidet en modell for fisketransporter fra fangstområde til levering i fiskerihavn. Modellen er tenkt å inngå i vurderingen av konsekvenser for leveringsmønstre ved utbygging av framtidige fiskerihavner

EU har etablert programmet Marco Polo som gir tilskudd til forbedring av godstransportens miljøegneskaper. Programmet er ett av flere tiltak for å nå ambisjonen om å overføre hele veksten i godstransporten til bane, nærskipsfart og indre vannveger, og kan bidra til å kommersialisere forskningsprosjekter gjennom støtte til utviklingsfasen av disse prosjektene. Programmet går over perioden 2003 – 2007, og Norge deltar som fullverdig medlem i programmet fra 2004. Norsk deltakelse i Marco Polo innebærer at også norske aktører kan søke om midler ved prosjektutlysninger.

Et annet tiltak som EU-kommisjonen har lansert for å nå målsettingen om økt godstransport på sjø er etableringen av et nettverk av nasjonale sentre for promotering av nærskipsfart, Short Sea Shipping Promotion Centre (SPC). Norge ble tilknyttet nettverket i 2002 med støtte fra bl.a. Fiskeridepartementet. Senteret har også fått støtte i 2003 og 2004. SPC-Norway arbeider for at vareeiere kan tilbys dør-til-dør transportløsninger som inkluderer sjøtransport, og vil dermed kunne fungere som en katalysator i arbeidet med å etablere slike transporttilbud.

Prioriteringer 2006

Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra med tilskudd til utviklingsprosjekter som bygger opp under departementets strategi og hovedmål. Det gis tilskudd både til større programmer og enkeltprosjekter.

Programmet MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø) ble i 2003 forlenget for en ny femårsperiode (2004-2008). I budsjettet for 2006 foreslås det satt av 5 mill. kroner til programmet.

Det er et mål å utnytte biprodukter fra sjømatproduksjonen bedre ved å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoffer. Et viktig virkemiddel i denne forbindelse er stiftelsen RUBIN, og det foreslås satt av 3 mill. kroner til dette programmet i budsjettet for 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet har i perioden 2003-2005 bevilget til sammen 12 mill. kroner til etablering og drift av en marin biobank i Tromsø (Marbank), og derigjennom fulgt opp forpliktelsene knyttet til etableringen av biobanken. Biobanken åpnes høsten 2005. For å sikre driften i oppstartsfasen legger Fiskeri- og kystdepartementet opp til å gi et tilskudd på 2 mill. kroner til drift av banken i 2006.

Det foreslås satt av 3,5 mill. kroner til å styrke markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø.

Etableringen av trafikksentralen i Vardø er en sentral brikke i Fiskeri- og kystdepartementets helhetlige arbeid med sjøsikkerhet og oljevern i Nord-Norge. Samtidig vil etablering og drift av trafikksentralen være et godt grunnlag for samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører og samarbeid med regionale russiske aktører innen sjøsikkerhet og oljevern. Fiskeri- og kystdepartementet ser det som viktig at trafikksentralen i Vardø kan gi mulighet for ny næringsutvikling i regionen og utløse synergieffekter i et samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv. Departementet vil derfor etablere et samarbeidsprosjekt forankret i Vardø, og vil bidra økonomisk til prosjektet. Prosjektet skal kartlegge mulige samarbeidsområder og hvordan det kan oppnås synergieffekter og bygge opp om næringsutvikling på bakgrunn av trafikksentralen og den voksende sjøtrafikken i farvannene.

BluePlanet er et nasjonalt initiativ med global rekkevidde. Foretaket er etablert av ledende norske havbruks-, kapital- og sjømataktører i nært samarbeid med ulike offentlige instanser. BluePlanet har fokus på aksen kapital, marked og kompetanse. Gjennom World Aquaculture Forum i Stavanger i 2006 – en konferanse som bygger videre på AquaVision-konferansene – vil organisasjonen blant annet sette søkelys på matvaresikkerhet og sporbarhet. Konferansen blir et samlingssted for beslutningstakere på strategisk nivå i global akvakultur og sjømatnæring. Fiskeri- og kystdepartementet mener dette er en viktig satsing for havbruksnasjonen Norge, og tar sikte på bidra økonomisk til etableringen.

Prosjektet «Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi» vil få tilskudd fra departementet også i 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet vil også i 2006, i samarbeid med Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet sikre videre grunnfinansiering til matprofileringsprogrammet «A taste of Norway».

Fiskeri- og kystdepartementet dekker en tredel av Norges bidrag til Marco Polo-programmet, som er et EU-program som gir tilskudd til forbedring av godstransportens miljøegenskaper. Resten av det norske bidraget dekkes av Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Fiskeri- og kystdepartementet vil i 2006 inngå instituttavtaler med relevante fagmiljøer. Det kan også bli aktuelt å gå inn med støtte til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, herunder utredninger og arbeidsgrupper knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Budsjettforslag 2006

Post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

Innenfor bevilgningen settes det bl.a. av midler til dekning av grunnbevilgninger til Fiskeriforskning, Norconserv AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Fiskeri- og kystdepartementets bidrag til strålevernprogrammet Nuclear Fission Safety i EUs rammeprogram for forskning, kostnader knyttet til nasjonal ekspert til EUs fiskeridirektorat og delfinansiering av egenandel ved EU-prosjekt i 6. rammeprogram.

Det fremmes forslag om å bevilge 253 mill. kroner på posten i 2006, noe som innebærer en realøkning på 8 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2005.

Post 51 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Tilskuddet skal dekke oppgaver innen forvaltningsstøtte (forskning, beredskap, diagnostikk, rådgivning og kartlegging av risikofaktorer) vedrørende helse og velferd hos fisk og andre akvatiske organismer, samt sjømattrygghet knyttet til mikrobiologi.

Det fremmes forslag om å bevilge 32,3 mill. kroner på posten i 2006.

Post 70 Tilskudd til Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres

Tilskuddet til Fiskeriforskning skal dekke de nasjonale oppgavene Fiskeriforskning er gitt av Fiskeri- og kystdepartementet, herunder torskeavlsprogrammet.

Det fremmes forslag om å bevilge 57,3 mill. kroner på posten i 2006.

Post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres

Det fremmes forslag om å bevilge 30,85 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Inntekter

43 569

02

Laboratorieinntekter

352

Sum kap. 4023

43 921

Post 01 Inntekter

Inntektene under denne posten knytter seg til oppdragsvirksomheten til NIFES, bl.a. oppdrag som er finansiert av andre enn Fiskeri- og kystdepartementet. Posten er fra 2006 overført til nytt kapittel 4022 NIFES.

Post 02 Laboratorieinntekter

Inntektene under denne posten knytter seg til analyseoppdrag utført av laboratoriet til NIFES. Analyseoppdrag instituttet utfører for Mattilsynet dekkes av Mattilsynets bevilgning. Posten er fra 2006 overført til nytt kapittel 4022 NIFES.

Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Utgifter under programkategori 16.30 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

1030

Fiskeridirektoratet, jf. kap. 4030

274 935

254 420

252 600

-0,7

1040

Fiskeristøtte og strukturtiltak, jf. kap. 4040

129 331

1050

Diverse fiskeriformål

6 346

125 140

65 190

-47,9

2415

Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

19 755

10 030

40 025

299,1

Sum kategori 16.30

430 367

389 590

357 815

-8,2

Utgifter under programkategori 16.30 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-20

Driftsutgifter

273 688

252 800

247 300

-2,2

21-23

Andre driftsutgifter

4 000

30-49

Nybygg, anlegg

1 247

1 620

1 300

-19,8

70-89

Overføringer til private

155 432

135 170

105 215

-22,2

Sum kategori 16.30

430 367

389 590

357 815

-8,2

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på programkategori 16.30 på til sammen 9,702 mill. kroner. Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Innledning

Programkategori 16.30 utgjør 13 prosent av det samlede budsjettet under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Programkategorien omfatter Fiskeridirektoratet og utgifter knyttet til virkemidler overfor fiskeri- og havbruksnæringen, herunder tilskuddsordningene som kanaliseres gjennom Innovasjon Norge.

Omtalen under programkategorien omhandler både Fiskeri- og kystdepartementets arbeid, Fiskeridirektoratets arbeid og Innovasjon Norges arbeid. Fiskeri- og kystdepartementets aktiviteter finansieres over departementets administrasjonsbudsjett kap. 1000, mens Fiskeridirektoratets aktiviteter finansieres over kap. 1030 Fiskeridirektoratet. Innovasjon Norges aktiviteter finansieres over kap. 2415.

Mål, utfordringer og status på området

Det overordnede målet for fiskeri- og havbruksforvaltningen er å legge til rette for lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Dette krever at det legges avgjørende vekt på å bidra til at bedriftene kan utvikle en sterk nok konkurransekraft både i forhold til sluttproduktene og i kampen om innsatsfaktorene kapital og arbeidskraft.

Fiskeri- og havbruksnæringen har forbedret sin lønnsomhet, men overkapasitet i forhold til ressursgrunnlaget er fortsatt en betydelig utfordring. Det er et mål å utvikle en norsk sjømatnæring som forstår og legger vekt på forbrukernes kulinariske og ernæringsmessige ønsker, og at forbrukerne har tillit til at norsk sjømat er trygg. Dette forutsetter en mer kunnskaps- og teknologibasert marin næring. St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker trekker opp hovedlinjene i regjeringens politikk for marin sektor. Meldingen dreier fokus fra et råvareperspektiv til et forbruker- og markedsperspektiv og den globale konkurransen som norske marine næringer deltar i. Målet er en bærekraftig næring bestående av internasjonalt konkurransedyktige, lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne, som sammen med annen næringsvirksomhet bidrar til å utvikle robuste og levedyktige kystsamfunn.

Marked, omsetning og industri

Globaliseringen har endret rammebetingelsene for alt næringsliv de siste årene. Den største utfordringen for norsk marin næringsutvikling er den stadig økende internasjonale konkurransen. Den internasjonale konkurransearenaen er imidlertid også en arena for videre utvikling og vekst.

Norge er en stor aktør på det globale markedet for fisk. I hovedsak eksporteres det fisk som er lite bearbeidet. Utviklingen internasjonalt er at frossenfisk bearbeides i lavkostnadsland som Kina for reeksport. Oppdrettet fisk utgjør en økende andel av verdenshandelen av fisk.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål å legge til rette for at en større andel av de tilgjengelige fiskeressursene blir bearbeidet ved norske bedrifter, eller i alle fall av norskeide bedrifter. Utvikling av ny teknologi, størst mulig foredlingsgrad og utnyttelse av biprodukter fra marint råstoff er viktig for å kunne opprettholde og øke verdiskapingen innen fiskeri- og havbruksnæringen.

Figur 6.5 Norsk eksport av sjømat 1992-2004

Figur 6.5 Norsk eksport av sjømat 1992-2004

I 2004 eksporterte Norge fisk og fiskeprodukter til en verdi av 28,2 mrd kroner. Dette er en økning på om lag 2 mrd. eller 7,5 pst. fra 2003. Målt i kvantum ble eksporten redusert med 150 000 tonn til 2 mill. tonn. Eksporten til Russland og økningen i eksporten av laks har bidratt positivt til eksportveksten. Utsiktene for eksporten i 2005 er positiv. Sammenlignet med første halvår i 2004 har eksporten første halvår i 2005 økt med 11,3 pst. eller med om lag 1,5 mrd. kroner.

Norge eksporterer sjømat til nærmere 150 land og til alle deler av verden. EU er fortsatt vårt desidert største marked med en markedsandel på nærmere 61 pst av vår totale eksportverdi. De viktigste enkeltlandene for norsk eksport var i 2004 Danmark, Japan Russland og Frankrike. Eksporten til Russland har økt betydelig i de senere år, og ved utgangen av første halvår i 2005 var Russland for første gang vårt største enkeltmarked. I løpet av de siste fem årene har Russland gått fra å være vårt niende viktigste enkeltmarked til å være ett av de viktigste.

I verdi er de viktigste produktene i eksporten fersk laks, klippfisk torsk, frossen rund makrell og NVG-sild.

Det ble i 2004 importert sjømat til en verdi av om lag 4,6 mrd. kroner, en økning på 424 mill. kroner eller 11 pst. fra 2003. Importen fra EU er desidert størst og utgjør om lag 50 pst. av den totale importen. Nedgangen i importen fra Russland fortsatte også i 2004 og var på om lag 494 mill. kroner. Mens de viktigste importproduktene fra EU og Island i hovedsak er fersk makrell og pellets/olje til oppdrettsfôr, er det viktigste importproduktet fra Russland torsk.

EU har de siste årene hatt kontinuerlige handelstiltak mot norsk laks. Etter avviklingen av den femårige lakseavtalen, åpnet Europakommisjonen en beskyttelsessak mot laks i mars 2004. Etter en periode med midlertidige og permanente tiltak, måtte Europakommisjonen avvikle beskyttelses­saken grunnet stor intern motstand innad i EU og fordi Norge og Chile tok saken inn for WTOs tvisteløsningsorgan. Den 27. april 2005 avviklet EU beskyttelsestiltakene og innførte ensidige midler­tidige anti-dumpingavgifter mot norsk laks. Både norske myndigheter og næringen hevder at anti-dumpingavgiftene ikke er berettiget i henhold til WTOs regelverk.

Antidumpingavgiftene varierte fra 6,8 pst. til 24,5 pst. med en gjennomsnittlig avgift på 16 pst. Etter stort påtrykk fra foredlingsindustrien i EU og fra norske oppdrettere, ble EU-kommisjonen og den norske laksenæringen enige om en midlertidig løsning. Dette innebærer at avgiftene ble gjort om til en minste importpris (MIP) på 2,81 euro/kg som ble innført den 4. juli 2005 og som vil vare til den 22. januar 2006. MIP vil gjelde for alle norske oppdrettere. Løsningen inneholder også et rammeverk hvor næringen og EU-kommisjonen skal forhandle om en langsiktig avtale med en MIP på 2,81 euro som utgangspunkt.

Norsk stor regnbueørret har fortsatt 19,9 pst. antidumpingavgift til EU.

Antidumpingtiltakene mot hel fersk norsk laks i USA gjennomgår i 2005 en 5-årlig gjennomgang, såkalt «sunset review», hvor det vurderes hvorvidt det er grunnlag for å opprettholde antidumpingtiltakene mot hel norsk laks. Gjennomgangen vil være avsluttet i desember 2005. Antidumpingtil­takene har vart i 15 år, og næringen og myndighetene arbeider aktivt for at disse tiltakene skal av­vikles.

For å sikre næringen gode og forutsigbare rammebetingelser til eksisterende og nye markeder, deltar departementet aktivt i arbeidet med inngåelse av EFTA-frihandelsavtaler og i de pågående forhandlingene i den såkalte Doha-runden i Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

Boks 6.6 WTO-forhandlingene og norsk fiskeri- og havbruksnæring

Handelen med fisk og fiskeprodukter er fremdeles ett av de mest beskyttede vareområder i verdenshandelen, og norske eksportører av sjømat møter i varierende grad handelshindringer i form av toll og avgifter og ikke-tollmessige hindringer som kvantitative restriksjoner, antidumpingtiltak, lisenser og ikke minst veterinære og sanitære krav. Hovedutfordringen for norsk fiskeri- og havbruksnæring i den pågående forhandlingsrunden i WTO, Doha-runden, er å få redusert tollsatsene, disiplinere bruken av antidumpingtiltak og bidra til tydeligere definisjoner av tillatte subsidier, spesielt på fiskerisektoren.

I forhandlingene om markedsadgang for industrivarer, inklusive fisk, er formel for tollnedtrapping, sektorliberalisering og avskaffelse av ikke-tollmessige handelshindringer blant de viktigste spørsmålene som diskuteres. Det overordnede målet er et resultat som bidrar til betydelige kutt i tollsatsene i handelen med fisk og fiskeprodukter på bred basis. Norge har blant annet vært en av initiativtakerne bak et eget sektorinitiativ for å ytterligere redusere tollsatsene på fiskerisektoren. Norge har også notifisert til WTO hvilke ikke-tollmessige hindringer som oppleves som mest problematiske blant aktørene involvert i handelen med sjømat.

Antidumpingtiltak blir ofte i internasjonal handel erstatningen for reduserte tollsatser. WTOs antidumpingregelverk gir et bredt grunnlag for å påvise skadevoldende dumping uten at dette nødvendigvis er tilfelle. Det er et mål å stramme inn regelverket slik at antidumpingtiltak ikke benyttes som skjult proteksjonisme. Norge deltar aktivt i forhandlingene, og har kommet med flere tekstendringsforslag for å forbedre regelverket. Dette arbeidet er høyt prioritert, på bakgrunn av sakene som har vært mot norsk laks og ørret.

Forhandlingene om fiskerisubsidier har så langt primært fokusert på tradisjonelt fiskeri. En av hovedmålsetningene for Norge i disse forhandlingene er å forhindre at den statlige finansieringen av vårt forvaltningssystem – herunder forskning, kontroll og håndhevelse – blir omfattet av en ny subsidiedisiplin i WTO. På den andre siden ønsker en fra norsk side å fjerne alle subsidier som bidrar til overkapasitet i fiskeflåten og overfiske. Mellom disse to ytterpunktene er det en stor mellomkategori av indirekte overføringer som det gjenstår å utrede nærmere. Akvakultur har så langt hatt lite fokus i forhandlingene, men vil også kunne bli aktuelt under en egen WTO-disiplin for fiskerier.

Regionale og bilaterale avtaler regulerer stadig mer av verdenshandelen. EFTA-frihandelsavtaler er et viktig handelspolitisk instrument for å sikre fiskeri- og havbruksnæringen markedsadgang. Gjennom EFTA har Norge frihandelsavtaler med 13 land. EFTA har undertegnet en avtale med Tunisia som ble ratifisert av Stortinget våren 2005 og trådte i kraft 1. august 2005. I tillegg er EFTA i forhandlinger med Egypt, Canada, den sørafrikanske tollunionen (SACU) og Thailand. Forhandlingene med Sør-Korea om en frihandelsavtale er nå avsluttet, og avtalen skal etter planen signeres under EFTAs ministermøte i desember 2005. Ambisjonen er at avtalen, som blir den 14. i EFTA-regi, skal tre i kraft 1. juli 2006.

Det foreliggende resultatet er tilfredsstillende for norsk eksport av fisk og fiskeprodukter og vil sikre norske eksportører like gode eller bedre betingelser enn viktige konkurrenter til dette markedet. Regjeringen går også inn for at arbeidet med inngåelse av frihandelsavtaler med Japan og Kina prioriteres. Det vil også være aktuelt å gå inn i forhandlinger med Russland når landets tiltredelsesforhandlinger i WTO er avsluttet. Avtaler med land som bl.a. India, Ukraina og Vietnam vurderes også.

Sem-erklæringen slår fast at råfiskloven skal ligge fast samtidig som det skal legges til rette for langsiktige leveringsavtaler. Departementet har initiert et toårig prøveprosjekt mellom salgslagene og industrien for å teste ut hvordan rammene for langsiktige avtaler skal utformes i forskjellige sektorer av fiskerinæringen. Formålet med prosjektet er å bidra til å legge til rette for en bedre langsiktighet og stabilitet i fiskerinæringen. Det vil bli gjennomført evalueringsmøter underveis i prosjektet for å sikre at intensjonen med prosjektet blir oppfylt. Prøveprosjektet i sin helhet vil bli evaluert i 2007.

Departementet oppfordret i St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker salgslagene og industrien til å etablere en meklingsinstans for pris, som en prøveordning. Ved behandlingen i Stortinget ønsket flertallet at en meklingsinstans også skulle omfatte andre forretningsmessige forhold. I tråd med dette har salgslagene og industrien blitt enige om å sette i gang et toårig prøveprosjekt om meklingsinstans som skal benyttes ved uenighet om prisfastsettelsen på førstehånd. Partene er også enige om videre prosedyrer for utvikling av meklingsinstansens arbeidsoppgaver. I løpet av de første tolv månedene skal partene hver for seg og sammen definere nærmere hvilke andre forretningsmessige forhold som kan være hensiktsmessig å legge inn under meklingsinstansen, med sikte på at dette skal implementeres innen 1. september 2006.

Figur 6.6 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi
 for fangst og oppdrett 1992-2004.

Figur 6.6 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi for fangst og oppdrett 1992-2004.

Forholdstallet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi tar ikke hensyn til innenlandsmarkedet eller import for reeksport. Siden om lag 90 pst. av fisken eksporteres, kan forholdstallet likevel tas som en grov indikator på utviklingen i verdiskapning i andrehånd for villfisk og oppdrett.

For villfisk har forholdstallet variert mellom 1,6 og 1,8 i perioden uten noen klar trend.

For oppdrettsfisk er forholdstallet vesentlig lavere. Tidlig i perioden var det en nedgang, mens fra midten av nittitallet har forholdstallet vært tilnærmet stabilt rundt 1,2.

Foredlingsleddet hadde i 2004 et samlet overskudd på om lag 400 millioner. Dette er det beste resultatet siden 1998. Antall konkurser er redusert i 2004 i forhold til de nærmest foregående år.

Regjeringens penge- og finanspolitikk har bidratt til lave renter og en mer konkurransedyktig valutasituasjon, noe som er av stor betydning for konkurranseutsatte næringer som fiskeri- og havbruksnæringen. Lave renter er en vesentlig forklaringsfaktor, og står anslagsvis for mer enn halvparten av økningen i overskuddet i 2004.

Det er først nå effektene av strukturtiltakene både i fiskeflåten og landbasert industri har begynt å få full effekt. Strukturutviklingen har bidratt til å øke lønnsomheten i næringen.

Tørrfisk- og klippfiskprodusentene oppnådde også i 2004 den beste lønnsomheten. Enkelte andre sektorer har imidlertid hatt problemer og svakest synes rekenæringen å ha utviklet seg. Samlet sett står industrien fortsatt overfor store utfordringer. Satsing på innovasjon, design, produktutvikling og merkevarebygging vil være viktig for økt verdiskaping og lønnsomhet. Det er eksempler på bedrifter som har tatt utfordringen, alene eller i et strategisk samarbeid med andre. Eksempelvis har tre store aktører og konkurrenter i rekenæringen gått sammen og etablert et nytt firma for utvikling og markedsføring av nye ferdigvarer under merkevaren "Troms". Bedriften satser på å skape seg et godt fotfeste i det voksende og kjøpekraftige russiske marked før produktserien blir introdusert i andre markeder.

Fiskeindustrien var for få år siden sterkt preget av konkurser og nedlagte arbeidsplasser. Årsakene var hovedsakelig en betydelig produksjonsmessig overkapasitet i forhold til råstofftilgangen, og en sterk global konkurranse i detaljistleddet så vel som i råvaremarkedet. Store deler av industrien har vært gjennom omfattende restrukturering og effektivisering, noe som har skapt grunnlag for økt lønnsomhet.

Havbruksforvaltning

Videreutvikling av norsk havbruk forutsetter målrettet satsing på forskning, innovasjon og produktivitetsfremmende tiltak, gode rammevilkår og tilgang på tilstrekkelig sjøareal. Forvaltningen av havbruksnæringen må være tilpasset kravene i de ulike markedene og krav til mattrygghet, miljø, fiskehelse og fiskevelferd.

Figur 6.7 Oppdrett av laks, ørret og andre fiskearter. Solgt
 mengde og førstehåndsverdi

Figur 6.7 Oppdrett av laks, ørret og andre fiskearter. Solgt mengde og førstehåndsverdi

Den totale produksjonen i norsk havbruksnæring har hatt en uavbrutt vekst i over 20 år. Produksjonen i 2004 var 540 000 tonn laks og 65 000 tonn ørret. Ørret er omtrent uendret fra året før, men for laks er økningen fra 2003 til 2004 på over 25 000 tonn. I tillegg kommer dyrking av skjell (4 000 tonn) og oppdrett av marine arter som torsk (3 000 tonn) og kveite (1 000 tonn). Mangfoldet innen havbruk er i positiv utvikling. De lave prisene på laks og ørret i 2003 ga lav lønnsomhet for mange bedrifter. Prisene har nå økt relativt mye gjennom 2004 og inn i 2005, med bedre lønnsomhet for næringen som resultat. Det er høy etterspørsel i markedet og prisene forventes å holde seg på et relativt høyt nivå i 2005

Figur 6.8 Salg av laks og ørret totalt og salg per sysselsatt.

Figur 6.8 Salg av laks og ørret totalt og salg per sysselsatt.

Figur 6.8 viser utviklingen i solgt mengde av laks og ørret og utviklingen i solgt mengde per sysselsatt. I 1994 var gjennomsnittlig solgt mengde pr. sysselsatt 50 tonn, mens tilsvarende tall for 2004 viser 285 tonn solgt mengde pr. sysselsatt.

Figur 6.9 Utvikling i antall konsesjoner 1993-2004

Figur 6.9 Utvikling i antall konsesjoner 1993-2004

De 50 nye konsesjonene for oppdrett av laks og ørret som ble tildelt før 1. januar 2004 er alle kommet i gang i løpet av 2004, etter at det er blitt utstedt de nødvendige lokalitetstillatelsene. Det vil i løpet av høsten 2005 bli lyst ut ti lakse- og ørretkonsesjoner i Finnmark. Disse konsesjonene er lyst ut tidligere i 2002 og 2003, men fikk da ingen søkere, og vil bli lyst ut med samme vederlag (4 mill. kroner) og betingelser som tidligere. I 2004 ble det for første gang utlyst havbeitetillatelser for hummer og store kamskjell. De første tillatelsene ble tildelt ved årsskiftet 2004/2005. Konsesjoner for marine arter tildeles etter søknad, og blir innvilget når søknaden oppfyller nødvendige krav knyttet til driftsopplegg, fiskehelse og miljø. Det skal ikke tas vederlag ved tildeling av tillatelser til havbeite eller for oppdrettskonsesjoner til andre arter enn laks og ørret.

Fôrkvoteordningen som ble innført fra 1996 for å stabilisere produksjonsveksten av laks ble avviklet fra 1. januar 2005. Et nytt system for avgrensning av konsesjoner for laks og ørret ble operativt fra 1. januar 2005. Den nye avgrensningsformen, der beregnet merdvolum ble erstattet av maksimal tillatt biomasse fisk (MTB) i anleggene, vil både ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av miljøet, herunder lokalitetenes bæreevne, og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd. Det vil også bidra til å forenkle regelverket for oppdretteren.

Den nye konsesjonsbelagte biomassebegrensningen medfører at en standard konsesjon på 12 000 m3 omgjøres til 780 tonn MTB fisk. I Troms og Finnmark er omregningsfaktoren 75 kg pr. m3, dvs. 900 tonn MTB pr. standard matfiskkonsesjon. Når det gjelder ørret, har departementet hatt på høring et forslag om å doble MTB for konsesjoner som blir nyttet til utelukkende ørret eller regnbueørret, men ikke laks.

Figur 6.10 Gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig produksjonskostnad
 per kilo. Laks og regn­bueørret.

Figur 6.10 Gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo. Laks og regn­bueørret.

Utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin er svært markedsavhengig og viser store variasjoner fra år til år. For 2002 og 2003 var driftsmarginen negativ. Trenden er snudd i 2004, og det forventes en positiv driftsmargin. Foreløpig ser tallene for 2005 ut til å bli bedre enn for 2004.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg har gått kraftig ned siden 1990. De siste fire årene har det imidlertid vært en utflating.

Arbeidet med ny havbrukslov er sluttført. Regjeringen la i mars 2005 fram Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) Om lov om akvakultur. Akvakultur­loven, som erstatter dagens oppdrettslov og havbeitelov, ble vedtatt av Stortinget sommeren 2005 og vil tre i kraft 1. januar 2006.

Den nye loven er et redskap som skal legge til rette for at næringsaktørene gjennom en lønnsom drift skaper verdier på en samfunnsøkonomisk optimal måte. Loven trekker derfor opp rammene for næringens videre vekst gjennom en forsvarlig forvaltning av nasjonale interesser som miljø og bruk av kystareal. Gjennom dette kan næringens mål oppnås parallelt med realiseringen av andre nasjonale og regionale interesser.

Lønnsomhet er grunnlaget for næringens eksistens og næringsutvikling i kystdistriktene og dette gjenspeiles i lovens virkemidler. Fokuset endres fra hvem som eier virksomheten til hvordan den drives. Dette innebærer at forvaltningens mulighet for regulering av eierskapet utfases og at det gis større forretningsmessig handlefrihet for næringen til å søke en optimal struktur for hvordan virksomheten bør drives for å skape verdier.

I forlengelsen av at eierskapsregulering ut­fases, er det innført adgang til overføring og pant av tillatelser. Deregulering av eierskapskrav i kombinasjon med rett til overføring og pant vil gi næringen samme vilkår som annen industri, og gjøre næringen mer tilpasningsdyktig for å imøtekomme framtidige utfordringer. Videre er det i loven fokus på å forenkle søknadsbehandlingen ved etablering for alle typer akvakultur. Dette gjøres gjennom å innføre en plikt til effektivisering og samordning mellom sektormyndigheter og lokaliseringskommune. Det kan dessuten fastsettes tidsfrister for søknadsbehandlingen. Det tas sikte på å innføre tidsfrister for forvaltningen for behandling av etableringssøknader i løpet av 2006.

Tildeling av tillatelser til oppdrett av laks og ørret, som i dag skjer gjennom tradisjonell søkerkonkurranse, kan etter den nye akvakulturloven gjennomføres på en enklere og mindre ressurskrevende måte. Det åpnes for at det alternativt kan gjennomføres en kvalifisering med videre utvelgelse av de kvalifiserte søkere gjennom trekning eller auksjon. Dette vil medføre ressursbesparelser for både næring og forvaltning ettersom det ikke lenger er nødvendig å finsikte søkerne for å finne ut hvem som er best, men det gjøres en kvalifisering av hvem som kan få tillatelse.

Fastsettelse av vederlag for tillatelsen kan skje både ved en forhåndsfastsatt sum eller markedsbestemt gjennom åpen eller lukket budrunde.

Store deler av forskriftsverket for akvakulturvirksomhet er revidert i løpet av 2004, med ikrafttredelse 1. januar 2005. I alt 14 forskrifter ble erstattet med tre: Én ny akvakulturdriftsforskrift, én tildelingsforskrift for laks, ørret og regnbueørret og én tildelingsforskrift for andre arter. Den nye akvakulturdriftsforskriften, som er hjemlet både i oppdrettsloven, matloven og dyrevernloven, er blitt et helhetlig regelverk som omfatter både landbaserte og sjøbaserte lokaliteter for produksjon av alle arter akvakulturorganismer. Forskriften inneholder en rekke forbedringer mht. rutiner og krav, herunder kompetansekrav som tiltak for å redusere rømming, utvidelser i kravet til beredskapsplaner, krav til godkjente driftsplaner og krav om brakklegging av anlegg med laksefisk. I samme forskrift er det også innført krav om miljøundersøkelser og en rekke bestemmelser knyttet til fiskevelferd.

Den 9. august 2005 ble det gjort justeringer i regelverket for å legge forholdene bedre til rette for samdrift mellom ulike konsesjonsinnehavere og for å gjøre regelverket mer nøytralt i forhold til ulike selskapsstrukturer i næringen.

I desember 2004 ble konkursforskriften under oppdrettsloven revidert. Den nye forskriften utvidet virkeområdet slik at samtlige konsesjoner i medhold av oppdrettsloven og havbeiteloven kan retildeles ved en konkurs. Myndighet etter forskriften ble videre delegert til Fiskeridirektoratets regionkontorer, for å forenkle, effektivisere og bedre kvalitetssikringen opp mot næringsutøverne. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2005.

Ved forskrift av 8. desember 2004 ble terskelen for når det må innhentes tillatelse fra myndighetene ved erverv av konsesjoner til matfiskoppdrett av laks og ørret oppmyket og hevet. Det kreves nå bare tillatelse dersom ervervet medfører at næringsutøveren kontrollerer mer enn 20 pst. av samlet konsesjonsbiomasse. Det absolutte taket for hva en næringsutøver kan kontrollere settes til 35 pst. av den totale konsesjonsbiomassen. Formålet bak endringen er å gi næringsutøverne mer fleksibilitet i valg av eierstruktur og legge til rette for at den norske næringen kan utvikle ett eller flere selskap som kan ha tyngde og forhandlingskraft i markedet. Bestemmelsen om at ingen kan eie mer enn 50 pst. av konsesjonsmassen i en region er imidlertid videreført.

Forskriften om krav til internkontroll som oppfyller akvakulturlovgivningen (IK – Akvakultur) trådte i kraft fra 1. januar 2005 og vil gi gevinster i form av en mer effektiv og forenklet kontrollform.

Systemet med tillatelser til stamfisk, forskning, undervisning og utstilling er under revisjon. Det er likevel behov for endringer i regelverket i påvente av revisjonen. Det ble ved forskriftsendring 2. september 2005 åpnet for konsesjoner til utstillingsformål. Det er dessuten behov for å etablere en ny ordning for stamfiskkonsesjoner. Det er viktig at det etableres et fremtidsrettet system som åpner for like rammevilkår for konkurrerense enheter innen stamfisk og rogn. Ikrafttredelsen av den nye akvakulturloven fra 1. januar 2006 medfører endring av sentrale grunnprinsipper, jf. teksten ovenfor. Fremdriften i stamfisksaken er derfor lagt opp med sikte på iverksetting av ny ordning fra 1. januar 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet vedtok 31. mai 2005 retningslinjer for godkjenning og drift av anlegg som tilbyr fiske i merd, innhegning eller annet avstengt område. Fiske i tilrettelagte merder er en spennende forretningsidé som bidrar til et samspill mellom fiskeri og turisme. Dette er en ny type virksomhet hvor det har manglet et regelverk som er forutsigbart for næringsutøverne og som legger til rette for en positiv næringsutvikling. Det skal ikke betales gebyr for behandling av søknader om godkjenning for slik virksomhet i år. Fiskeridirektoratet vil ha ansvaret for koordinering av søknadsbehandlingen. Retningslinjene skal gjelde for sesongen 2005. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har fått i oppdrag å evaluere erfaringene med godkjenning og tilsyn etter disse retningslinjene innen 1. desember. Denne evalueringen vil danne grunnlag for fastsettelse av permanente regler for slik virksomhet.

Fangstbasert havbruk (levendelagring og oppdrett av villfanget marin fisk) er en type næringsvirksomhet med muligheter for økt verdiskaping og markedstilpasning, men hvor det er behov for særskilt tilpassede regler. I oktober 2004 ga derfor Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeridirektoratet og Mattilsynet i oppdrag å utarbeide forslag til harmonisert regelverk for slik virksomhet, som kan ivareta hensynet til mattrygghet, kvalitet, fiskehelse, fiskevelferd, ressurskontroll og oppdrettsnæringen. Dette har dannet grunnlag for et forslag til nye forskriftsbestemmelser som departementet har sendt på høring. Det tas sikte på at de nye reglene trer i kraft fra 1. januar 2006.

Helse- og miljøtilstanden til oppdrettsanleggene er fortsatt under god kontroll. Dette er en følge både av næringens bevisstgjøring på helse- og miljøområdet og myndighetenes kontroll av konsesjonsvilkårene.

Fiskeriforvaltningen vil, i samarbeid med miljøvernmyndighetene, videreføre innsatsen med rømmingssikrende tiltak og arbeid knyttet til problemet med lakselus.

Boks 6.7 Nasjonale laksevasssdrag og nasjonale laksefjorder, runde 1 og runde 2. Program for overvåking og evaluering.

I forbindelse med oppfølging av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder (jf. runde 1 vedtatt av Stortinget 25. februar 2003 der det ble opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder) skal det etableres et nasjonalt overvåkings- og evalueringsprogram i henhold til Stortingets forutsetninger.

Fiskeri- og kystdepartementets ansvar er å overvåke rømmingssituasjonen og ansvar for å skaffe tilstrekkelig kunnskap om effektene av tiltak mot rømninger, samt ansvar for å overvåke sykdomssituasjonen og for å kartlegge effekter av tiltak mot lakselus og annen sykdom. Overvåkingsprogrammet skal dessuten gi tilstrekkelig kunnskap for evalueringen av ordningen.

Overvåkings- og evalueringsprogrammet skal iverksettes fra og med 2006 og forankres i Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet. Programmet vil gå over flere år. Arbeidet vil bli ledet av en styringsgruppe bestående av direktørene for Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, NVE og Mattilsynet.

Arbeidet med å ferdigstille ordningen (runde 2) med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder er i gang. Dette skjer i regi av Miljøverndepartementet i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og andre berørte departementer.

De særskilte bestemmelsene for nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder skal innarbeides i egen forskrift, forankret i den nye akvakulturloven.

Fiskeridirektoratets regionkontor utfører hvert år anleggstekniske kontroller på 1/3 av alle matfiskanlegg/lokaliteter for å forhindre rømming av oppdrettsfisk. Kontrollene omfatter i tillegg til tekniske forhold også kontroll av helse, miljø og drift. Med virkning fra 2005 er det innført et eget kontroll- og tilsynsgebyr på 3 500 kroner i året pr. lokalitet for å dekke statens utgifter med disse kontrollene. I forbindelse med oppdretternes egenrapportering av havbruksdata kontrolleres også tetthet, biomasse m.m. Informasjon om rømming legges fortløpende ut på direktoratets hjemmeside.

Figur 6.11 Rømming av laks og ørret 1994 -2004 (1000
 stk.)

Figur 6.11 Rømming av laks og ørret 1994 -2004 (1000 stk.)

Det kortsiktige miljømålet er at antall rømte fisk ikke skal overstige 400 000 individer per år. Dette er satt som et mål å strekke seg etter, og er ikke et uttrykk for villaksens tålegrense. Det er videre et mål å redusere antall rømminger mest mulig. Den viktigste årsaken til rømming er anleggssvikt og havari, dernest påkjørsel. Utviklingen i antall rømminger 1. halvår 2004 var svært positiv, men påkjørsel av to anlegg senere på året ødela den gode statistikken.

For å bidra til en reduksjon i antall rømninger er det fastsatt krav til teknisk standard for anlegg som brukes i fiskeoppdrett, den såkalte NYTEK- forskriften. Regelverket trådte i kraft 1. april 2004. Det er også innført en godkjenningsordning for flytende oppdrettsanlegg. For nye anlegg og hovedkomponenter ble det avkrevd produktsertifikat fra 1. april 2004. Eksisterende anlegg må ha dugelighetsbevis innen 1. januar 2006, dersom ikke driften er sertifisert etter internasjonal godkjent miljøstyringssystem.

Konsesjonsinnehaver er forpliktet til straks å melde fra til Fiskeridirektoratets regionkontor dersom fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger.

Ressursforvaltning og strukturtiltak

Fiskeripolitikken skal legge til rette for realisering av det langsiktige avkastningspotensialet fra marine ressurser gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfoldet.

Forvaltningen skal være basert på vitenskapelige tilrådinger. I et langsiktig perspektiv er det en målsetning å videreutvikle og forenkle reguleringene, samt å legge til rette for en helhetlig forvaltning gjennom verdikjeden.

I fiskeriavtalen mellom Norge og Russland er det avtalefestet felles forvaltningsstrategier for alle de viktigste kommersielle bestandene, også for kongekrabbe øst for 26°Ø, der bestandene reguleres som en delt bestand. Vest for 26°Ø er det fritt fiske av kongekrabbe. Regjeringen vil i høstens forhandlinger i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ta opp anmodningen om økt uttak av bestanden, fangst av hunnkrabber og oppheving av utkastforbudet med den russiske part. Fiskeri- og kystdepartementet har høsten 2005 satt ned en arbeidsgruppe som skal evaluere hele den norske forvaltningen av kongekrabbe. På bakgrunn av resultatene av de kommende forhandlingene med Russland og arbeidsgruppens konklusjoner vil departementet utarbeide en stortingsmelding om den fremtidige forvaltningen av kongekrabben. Det er foreløpig ingen tegn på at kongekrabben bidrar til dramatiske endringer i økosystemet, jf. omtale under kap. 1020 Havforskningsinstituttet.

I løpet av 90-tallet har fisketurisme blitt en viktig del av det norske reiselivsmarkedet. Det er i et ressursforvaltningsperspektiv viktig å kunne kvantifisere både turistbasert fiske og fritidsfisket i sjøen. Det foreligger ikke data som med høy sikkerhet kan angi hvor mange turister som fisker i Norge og hvor mye disse fisker. Turistfiskebedrifter vil være en viktig medspiller i en slik kartlegging samt i formidling av informasjon om anbefalt minstemål og øvrige gjeldende regler. I den forbindelse vises det til at det i 2005 er avsatt en egen turistkvote for kongekrabbe på 2000 dyr til reiselivsanlegg i Finnmark. Dette er det første eksempel av slik kvotefastsettelse i norsk fiskeriforvaltning. Det er i næringens egeninteresse at turistbasert fiske kommer inn i ordnede former og at det utvikles regler for bærekraftig turistfiske. Fiskeri- og kystdepartementet vil ut fra en gjennomgang på det turistbaserte fisket vurdere grunnlag for og utforming av eventuelle reguleringer.

Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på at de fangstmetodene som anvendes innenfor fiskeriene også skal ivareta behovet for beskyttelse av biologisk mangfold og de marine leveområdene. Virkemidler for å oppnå dette er bl.a. fortsatt utvikling av skånsomme og selektive fiskeredskaper og sorteringsmekanismer og regelverk som hindrer yngelbeskatning, utkast mv., herunder videreføring av overvåkingsprogrammet for åpning og stenging av felt i takt med innblandingen av fisk under minstemål. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider for at dette følges opp både nasjonalt og internasjonalt.

En effektiv ressurskontroll er nødvendig for å forebygge og avdekke ressurskriminalitet. Kontrollinnsatsen er økt, det er foretatt endringer i regelverket for å gjøre det mer brukervennlig, preventive straffereaksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelse av regelverket og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet i politiet og hos påtalemyndigheten. Fiskeriforvaltningen har en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger som et avgjørende ledd i arbeidet mot ulovligheter i næringen. Det er også viktig at norske bedrifter og internasjonale matvarekjeder ikke medvirker til omsetning av ulovlig fanget fisk.

Den internasjonale dimensjonen i ressursforvaltningsarbeidet er tilsvarende viktig. Et godt samarbeid om felles forvaltning og kontroll er derfor grunnleggende for at vi skal lykkes i Norge. Utkastproblematikken er en gjenganger i forholdet til EU. Fra norsk side har vi særlig vært opptatt av å fremføre vår motstand mot det utkastpåbudet som gjelder i EU-farvann. Felles regler for veiing av fangster er et annet viktig tema i forhold til EU-statene.

Ulovlig russisk fiske og omlasting i Barentshavet er ved flere anledninger i 2005 tatt opp både på embetsnivå og på politisk nivå med russiske myndigheter. Fra norsk side opplever man nå at de øverste sentrale russiske myndigheter tar problemstillingen på alvor, og vil arbeide for å bekjempe ulovlighetene. Fiskeri- og kystministeren har anmodet sine kollegaer i Spania og Portugal og EUs fiskerikommisær om samarbeid om styrket havnestatskontroll for å hindre hvitvasking av ulovlig fanget eller omlastet fisk i EU-havner.

Vi viser til nærmere omtale av arbeidet med ressurskontroll i vedlegg 1.

Overvåkingsprogrammet for tareskog med spesiell vekt på områder hvor det foregår høsting av stortare, videreføres. Fiskeriforvaltningen arbeider med å utarbeide nye regionale forskrifter for høsting av tang og tare.

Kvotene på steinkobbe og havert er på samme nivå i 2005 som i 2004. For å kunne stimulere til at kvotene på havert blir utnyttet i større grad, ble det i 2003 innført en kompensasjonsordning for de jegere som sender inn kjever/prøver fra dyret som kan utnyttes til forskning. Denne ordningen er videreført, og ble i 2004 utvidet til også å omfatte steinkobber i Troms og Finnmark. Departementet har også i 2005 bevilget midler til aktører som driver med produktutvikling basert på råstoff fra sel.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål å stimulere til økt lønnsomhet i selfangstnæringen slik at støtteandelen kan bli redusert, og at næringen i framtiden skal kunne utnytte tildelte kvoter. Dette ble nærmere drøftet i St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk.

Stortinget vedtok i 2004 en lovendring som nå gjør det mulig for utenlandske jegere å delta i jakt på kystsel fra og med 2005.

Kystselbestanden har over noen år vært voksende. Det er behov for å se på forvaltningsstrategier for beskatningen av kystsel.

Figur 6.12 Utvikling av gytebestanden for bunnfisk i Barentshavet og Norskehavet
 i perioden 1986-2005

Figur 6.12 Utvikling av gytebestanden for bunnfisk i Barentshavet og Norskehavet i perioden 1986-2005

Figur 6.13 Utvikling i gytebestanden for pelagisk fisk i perioden 1986-2005

Figur 6.13 Utvikling i gytebestanden for pelagisk fisk i perioden 1986-2005

Boks 6.8 Ressurssituasjonen

Bestandsutviklingen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene som norsk-arktisk torsk, hyse, sei og sild. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene som nå er i god forfatning. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) betegner derimot situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Høstningsnivået for enkelte bestander ligger videre for høyt i henhold til ICES terminologi.

ICES klassifiserer bestanden av norsk-arktisk torsk til å ha god reproduksjonsevne, men fiskepresset er fortsatt noe høyt. Gytebestanden er i god forfatning og har økt i størrelse hvert år siden 2000. Bestanden skal høstes i tråd med en vedtatt forvaltningsregel som er vurdert og funnet forsvarlig av ICES.

Den norsk-arktiske hysebestanden er i god forfatning, har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Bestandssituasjonen for sei nord for 62°N er god. Bestanden har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Bestandene av norsk kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. Fiskedødeligheten økte fra 1991 til 1997, for så å avta noe fram til og med 2001. I 2002, 2003 og 2004 har imidlertid fiskedødeligheten økt. Bestanden har redusert reproduksjonsevne og høstes ikke bærekraftig. Med bakgrunn i bestandssituasjonen for norsk kysttorsk ble det i 2004 iverksatt tiltak for å gjenoppbygge bestandene av norsk kysttorsk, og tiltakene er videreført i 2005.

I de siste årene har bestandssituasjonen for norsk vårgytende sild vært svært god. Bestanden har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Loddebestanden i Barentshavet er klassifisert til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne. Det ble derfor ikke åpnet for loddefiske i Barentshavet i 2005. Situasjonen for blåkveitebestanden er usikker. Beregningene viser at dagens bestand er høyere enn gjennomsnittet de siste 20 år, og ligger nå på samme nivå som i perioden 1980-1989. Det har vært en jevn vekst i gytebestanden i perioden 1996-2004, og fiskedødeligheten de siste årene er estimert til å være under langtids gjennomsnitt.

Situasjonen for torsk- og hvittingbestanden i Nordsjøen er fremdeles alvorlig. Seibestanden er i vekst, og er i god forfatning. Hysebestanden er i noe bedre forfatning takket være en sterk 1999-årsklasse, men gytebestanden er fortsatt på et lavt nivå.

Sildebestanden i Nordsjøen har vært i bedring de siste årene, mens makrellbestanden i Norskehavet har vist en svak nedgang. Gytebestandene er imidlertid i god forfatning, og en beskatningsgrad i tråd med forvaltnings­rådene har ført til at bestandene høstes på et forsvarlig nivå.

Kolmulebestanden er i god forfatning takket være god rekruttering på slutten av 90-årene, men beskattes for tiden på en ikke bærekraftig måte.

Vågehvalbestanden er i fortsatt vekst og i meget god forfatning. Bestanden av grønlandssel i Østisen og Vesterisen antas å være i vekst, og bestandene har nådd et høyt nivå.

For mer informasjon se Havforskningsinstituttets nettsider www.imr.no.

Figur 6.14 Totalfangst og førstehåndsverdi norske fartøy
 1990-2004

Figur 6.14 Totalfangst og førstehåndsverdi norske fartøy 1990-2004

Fangstuttaket i norske fiskerier har de siste 10 årene totalt sett holdt seg relativt stabilt på et nivå mellom 2,6 og 3,1 mill. tonn. På nittitallet var det en jevn og solid vekst i verdiutbyttet, men i 2003 opplevde næringen en markert nedgang i verdien som følge av lavere priser på viktige fiskeslag, samt et noe redusert fangstkvantum. Nedgangen ble imidlertid kortvarig, og i 2004 ble førstehåndsverdien 10,2 mrd. kroner, opp fra 8,9 mrd. kroner i 2003. Økningen var først og fremst som følge av økte fiskepriser, som også kompenserte for redusert fangstmengde i 2004 sammenliknet med 2003. I 2004 ble det landet 2,66 mill. tonn, mot 2,7 mill. tonn i 2003.

Departementet har i perioden videreført arbeidet for å bedre driftsvilkårene for fiskeflåten, blant annet gjennom å etablere ordninger som bidrar til en bedre tilpasning av kapasiteten i fiskeflåten i forhold til ressursgrunnlaget. Dette vil bidra til å bedre lønnsomheten til fartøyene og legge til rette for større grad av fornyelse.

Figur 6.15 Utvikling i driftsmargin og totale driftsinntekter for fartøy
 større enn 8 meter 1990-2003

Figur 6.15 Utvikling i driftsmargin og totale driftsinntekter for fartøy større enn 8 meter 1990-2003

Kilde: Budsjettnemnda for fiskerinæringen.

Gjennomsnittlig driftsmargin varierer en del i perioden, og som figuren viser er den følsom for endringer i førstehåndsverdien. Årene 1998 og 2001 viser de høyeste marginene, mens man må tilbake til årene før 1994 for å finne like lave driftsmarginer som ble oppnådd i 2003. Det var særlig lave fiskepriser på førstehånd som forårsaket lav driftsmargin i 2003. Som følge av høyere fiskepriser i 2004, ventes resultatene for 2004 å bli bedre enn for 2003, mens det ennå er for tidlig å si noe om resultatene for 2005.

Figur 6.16 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker 1945-2004

Figur 6.16 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker 1945-2004

Figuren over viser utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst pr. fisker, og illustrerer effektivitetsutviklingen i norsk fiskerinæring. I 1990 var gjennomsnittlig fangst pr. fisker i underkant av 50 tonn. Tilsvarende for 2004 er i overkant av 160 tonn fangst pr. fisker.

Figur 6.17 Regional fordeling av fangst 1990-2003

Figur 6.17 Regional fordeling av fangst 1990-2003

Fordelingen av total fangstverdi mellom fartøy i nord og sør har holdt seg relativt stabil i løpet av perioden. Fartøy hjemmehørende i nord har økt sin andel av totalfangsten fra 21 pst. til 28 pst, fra 1990 til 2003 mens andel av fangstverdi for denne delen av flåten ligger stabilt rundt 40 pst.. Fartøy i sør har i samme periode dermed opprettholdt sin andel av total fangstverdi på om lag 60 pst. til tross for nedgang i andelen av totalfangsten fra 79 pst. til 72 pst.

Noe av variasjonen mellom nord og sør kan skyldes endringer i kvotegrunnlaget for fiskerier som har ulik geografisk fordeling.

Tidsbegrensningen i enhetskvoteordningen for havfiskeflåten ble opphevet 4. mars 2005 for å få fortgang i struktureringen av havfiskeflåten. Den nye strukturkvoteordningen for havfiskeflåten omfatter nå torsketrål, ringnot, grønlandsreketrål, seitrål, industritrål og konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter. For kystfiskeflåten er strukturkvoteordningen for fartøy fra 15 til 21 meter og fra 21 til 28 meter, samt driftsordninger for alle fartøy under 28 meter, videreført i 2005.

Boks 6.9 Evaluering av driftsordningen for kystflåten

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 19 (2004-2005)Marin næringsutvikling – Den blå åker en evaluering av prøveordningen med driftsordning for kystfartøy under 28 meter i 2005. Evalueringen skal vurdere om driftsordningene skal videreføres på permanent basis, eventuelt i en annen form.

Det vises til vedlegg 2 der det blir redegjort for evalueringen av ordningen. På bakgrunn av konklusjonene i evalueringen, vil driftsordningen bli videreført som permanent ordning etter prøveperiodens utløp 31. desember 2005.

Boks 6.10 Strukturordninger for fartøy under 15 meter

En av fiskeriforvaltningens hovedutfordringer er kapasitetstilpasning i fiskeflåten. Frivillige strukturtiltak er innført for å legge til rette for en forbedret lønnsomhetsutvikling i flåten, og for å styrke flåtens konkurransekraft både i forhold til arbeidskraft og kapital.

Alle kystfartøygrupper har de siste årene fått tilgang til ulike strukturvirkemidler. Strukturvirkemidlene for kystfiskeflåten har så langt hatt minst effekt i fartøygruppen 10-14,99 meter, som er den største gruppen i kystflåten. På denne bakgrunn er det vurdert en annen innretning på strukturtiltakene rettet mot denne gruppen. Dersom den frivillige strukturkvoteordningen utvides til også å omfatte gruppen mellom 10 og 14,99 meter, vil dette ha en mer direkte effekt på det enkelte fartøys kvotegrunnlag enn dagens ordning med kondemnering over Strukturfondet. Samtidig vil en slik løsning gjøre det mulig for de fartøyene som har styrket driftsgrunnlaget gjennom driftsordningen å beholde dette, gitt at det kvoteavgivende fartøy tas ut av fisket. Dette sikrer også at de som har benyttet seg av driftsordningen fullt ut får et bedre alternativ enn gjeldende regelverk åpner for. Dette vurderes som positivt både i forhold til ressursene, fartøyeierne og mannskap.

Spørsmålet om utvidelse av strukturkvoteordningen til fartøy mellom 10 og 14,99 meter har vært gjenstand for debatt og oppmerksomhet i fiskerinæringen, blant annet Norges Fiskarlags landsmøte 7.-9. oktober.

Fiskeri- og kystdepartementet har sendt på høring et forslag om at strukturkvoteordningen for kystfartøy utvides til også å omfatte fartøygruppen mellom 10 og 14,99 meter, med sikte på innføring fra 1. januar 2006. Tilgang til kondemneringsmidler gjennom strukturfondet begrenses samtidig til å gjelde for fartøy under 10 meter. Det tas sikte på å iverksette denne ordningen fra 1. januar 2006. Det vises til vedlegg 3, der det redegjøres nærmere for forslaget.

Satsen for strukturavgift foreslås på denne bakgrunn redusert fra 0,35 til 0,05 pst. av førstehåndsverdi for 2006. Dette innebærer en avgiftslettelse for næringen på 30 mill. kroner i forhold til 2005. Den statlige medfinansieringen av strukturfondet for 2006 foreslås satt til 5 mill. kroner, som tilsvarer om lag det næringen selv bidrar med til Strukturfondet.

Fiskeri- og kystdepartementet har i samarbeid med Senter for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) gjennomført en kartlegging av ressursrenten i norske fiskerier. Resultatene tilsier at ytterligere strukturering av fiskeflåten kan bidra til å bedre utnyttelsen av de norske fiskeressursene til fordel for fellesskapet. Regjeringen slo fast i St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker at det er et mål å innføre ressursrentebeskatning av norske fiskerier. Dette vil stadfeste fellesskapets eierskap til fiskeressursene. Spørsmålet er imidlertid komplisert, og skal utredes videre.

Ordningen med leveringsplikt til fiskeindustrien ble gjort mer ensartet gjennom endringen av forskriften 12. september 2003. Fiskeridirektoratet gjennomførte en kontroll med hvorvidt fartøyene underlagt leveringsvilkår overholdt disse i 2004. Kontrollen avdekket mindre brudd på leveringsforpliktelsene, og Fiskeridirektoratet følger opp den enkelte sak. Departementet har igangsatt en evaluering av ordningen.

Internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning og havmiljø

Fiskeriforvaltningen skal ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt havmiljø- og ressurssamarbeid. Over 90 pst. av norsk fiske foregår på bestander som forvaltes i samarbeid med andre land. Forpliktende internasjonalt samarbeid er avgjørende for mulighetene til å forvalte ressursene på en bærekraftig måte.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i internasjonale organisasjoner som har betydning for norsk hav- og fiskeriforvaltning: Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO), Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO), Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO), Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR), Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), Nordsjø-konferansen, Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), Nordisk fiskerisamarbeid, FNs matvareorganisasjon (FAO), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN), Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES), FNs uformelle konsultasjoner om havspørsmål og havrett (ICP) og havdebatten i FNs generalforsamling.

Gjennom det mer enn 100-årige medlemskapet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) sikres Norge vitenskapelige råd om det marine miljø og de levende marine ressurser. Arbeidet i ICES sine forskjellige arbeidsgrupper og rådgivningskomiteer danner det viktigste grunnlaget for forvaltningen av det marine miljøet og fiskeressursene.

En forutsetning for en bærekraftig høsting av marine ressurser er at havmiljøet ikke forringes. For fiskeriforvaltningen er det derfor vesentlig med deltakelse i internasjonale fora, som for eksempel OSPAR, der marin forurensing og marint miljø behandles.

Medlemslandene i FAO har vedtatt internasjonale handlingsplaner for forvaltning av flåtekapasitet, haifiske, reduksjon av bifangst av sjøfugl i linefiske, samt tiltak mot ulovlig fiske. Disse handlingsplanene innebærer en anmodning til medlemslandene om å utarbeide nasjonale handlingsplaner på disse områdene. Fra norsk side er det i FAO blitt påpekt at dette i land med utviklede forvaltningssystemer vil bidra til fragmentering av fiskeripolitikken, og at Norge vil følge opp de internasjonale handlingsplanene ved å integrere målene i sin generelle fiskeripolitikk.

CITES’ kriterier for listing av truede arter ble revidert i 2004. Disse nye kriteriene er i utgangspunktet relativt hensiktsmessige i forhold til forvaltning av marine ressurser, slik den nå foregår i nasjonale og regionale forvaltningsinstitusjoner. Videre er det etablert en ordning som innebærer at ekspertråd fra FAO skal legges til grunn ved beslutning om listing av truede arter. Til sammen representerer de nye kriteriene og rådgivning fra FAO et betydelig framskritt mht. listing av truede arter i CITES, forutsatt at partene faktisk legger disse kriteriene til grunn når beslutning om listing skal tas. På forrige statspartmøte viste det seg at et flertall av partene likevel ikke alltid la de nye kriteriene til grunn for sin beslutning om stemmegivning mht. listing. Flere marine arter som klart ikke tilfredsstiller de nye kravene til listing ble derfor likevel ført opp på CITES’ lister i 2004. Dette gjelder hvithai, napoleonsfisk og daddelmusling. Fra norsk side er en bekymret for denne tendensen til å politisere beslutninger om listing.

Norge har inngått bilaterale rammeavtaler om fiskerisamarbeid med Russland, EU, Grønland og Færøyene. En trepartsavtale om loddebestanden ved Island, Grønland og Jan Mayen er videreført både i 2004 og 2005. Smutthullavtalen mellom Island, Russland og Norge innebærer islandsk aksept av at de regulerte fiskebestandene i det nordlige Norskehavet og Barentshavet forvaltes av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Det er ikke oppnådd enighet mellom Norge og de øvrige berørte parter om forvaltningen av norsk vårgytende sild i 2005. Det pågår også en forhandlingsprosess mellom Norge, EU, Færøyene, Island, Russland og Grønland for å avtalefeste en forvaltning og fordeling av kolmulebestanden i Nordvest-Atlanteren.

Norge og EU samarbeider også tett om kontrollen med fiskeriene i Nordsjøen. Som ledd i kontrollsamarbeidet, og for å sikre like konkurransevilkår, ble partene under kvoteforhandlingene for 2004 også enige om å innføre obligatorisk veiing samt maksimum 2 pst. vanntrekk fra vekten av alle pelagiske fangster fra og med 1. februar 2004. I ettertid har det imidlertid vist seg at ikke alle de aktuelle EU-landene har fulgt opp dette vedtaket, og departementet har derfor arbeidet aktivt både i forhold til EU og medlemslandene for å få gjennomført de nye bestemmelsene. Norge tar dette opp ved de fleste relevante anledninger både på politisk nivå, embetsnivå og i forhandlingssammenheng. Dette arbeidet synes å ha båret frukter, og spesielt Skottland har kommet langt i implementeringen.

I tillegg til kontrollsamarbeidet med EU-kommisjonen, har Norge inngått kontrollsamarbeidsavtaler med Danmark, Irland, Sverige, Nederland, Island, Frankrike, Færøyene, Tyskland, Polen, Russland, England, Skottland og Canada og Grønland.

Fiskeri- og kystdepartementet har på politisk nivå rettet en henvendelse til Spania og Portugal med sikte på å få etablert et kontrollsamarbeid, blant annet for å få kontroll med landinger av ulovlig fanget fisk fra Barentshavet i disse landene.

Innenfor de bilaterale og multilaterale avtalene forhandles det om årlige reguleringstiltak, herunder fastsettelse av kvoter. Fra norsk side arbeides det for å få aksept for reguleringsprinsipper som legger vekt på en forsvarlig ressursutnyttelse.

På grunnlag av den bilaterale rammeavtalen har Norge og EU fra 1978 inngått årlige kvoteavtaler om Norges og EUs fiske på fellesbestandene i Nordsjøen, norsk fiske vest av De britiske øyer og ved Grønland, samt EUs fiske i Norges økonomiske sone i Barentshavet.

Etter kvoteavtalen mellom Norge og Færøyene for 2005 er Færøyene tildelt kvoter i norsk økonomisk sone, i fiskerisonen ved Jan Mayen og i fiskevernsonen ved Svalbard og Norge er tildelt kvoter i Færøyenes økonomiske sone.

Situasjonen for enkelte bunnfiskarter i Nordsjøen er fremdeles vanskelig, spesielt for torsk. Norge og EU ble i kvoteavtalen for 2005 derfor enige om å videreføre totalkvoten for torsk på samme lave nivå i 2005 som i 2004.

De viktigste fiskeslagene i Barentshavet befinner seg både i russisk og norsk jurisdiksjonsområde. Det er derfor av avgjørende betydning å videreføre samarbeidet mellom fiskeri- og kontrollmyndighetene i Norge og Russland. Gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsetter Norge og Russland kvoter og reguleringer for fisket i Barentshavet, herunder avsetninger til tredjeland. Norge og Russland har fastsatt en totalkvote for norsk-arktisk torsk i 2005 på 485 000 tonn. Dette er i tråd med den langsiktige beskatningsstrategien som ble vedtatt under kommisjonens sesjon høsten 2002.

Gjennom Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren samarbeider Norge og Russland for å sikre best mulig kontroll og forvaltning av felles ressurser i Barentshavet. Samarbeidet mellom norske og russiske kontrollmyndigheter ble formalisert i november 2000, da de to landene undertegnet et memorandum om kontrollsamarbeid. De siste årene har imidlertid dette samarbeidet møtt store utfordringer når det gjelder ulovlig fiske etter torsk og hyse i Barentshavet. Fiskeridirektoratet og Kystvakten har anslått omfanget av dette til å ligge på rundt 100 000 tonn årlig de siste tre årene. Til tross for at en rekke konkrete tiltak er implementert i både norsk og russisk forvaltning, har Kystvakten våren 2005 avdekket en rekke tilfeller der russiske fartøy har lastet om ulovlig fisket torsk og hyse til bekvemmelighetsregistrerte transportfartøy, som igjen lander fisken i tredjelands havner.

To medarbeidere fra russiske fiskeri- og kontrollmyndigheter skal i løpet av 2005/2006 hospitere hos Fiskeridirektoratet for å utveksle erfaringer og øke hverandres forståelse for de felles utfordringer Norge og Russland står overfor når det gjelder kontroll av ulovlig fiske og omlasting i Barentshavet.

Norge og Russland har også et godt etablert samarbeid om havforskning i Barentshavet. Siden 1996 har imidlertid norske havforskere hatt vanskelige rammebetingelser for sine forskningstokt i russisk økonomisk sone som følge av nye russiske krav om hvor og/eller hvordan toktene skal gjennomføres. Enkelte av disse kravene har siden blitt frafalt, men ikke alle. Det arbeides derfor aktivt i forhold til russiske myndigheter for å få løst de vanskeligheter som gjenstår.

Det vises for øvrig til St. meld. nr. 39 (2004-2005) Om dei årlege avtalane Noreg har inngått med andre land for 2005 og fisket etter avtalane i 2003 og 2004.

Fiskeriforvaltningen deltar sammen med miljøforvaltningen i forarbeidet til en ministerkonferanse om Nordsjøen som skal holdes i 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i nordisk fiskerisamarbeid under Nordisk Ministerråd. Prioriterte områder er beskyttelse av Nordens marine økosystemer, bærekraftig forvaltning av ressursene og sterkere fokus på mattrygghet.

Som en del av arbeidet med forvaltning av hval, deltar Norge i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Det er særlig arbeidet i IWCs vitenskapskomité som er viktig for Norge. I selve kommisjonen står arbeidet i stampe. Det har ikke vært mulig å få fortgang i prosessen med å få etablert et revidert forvaltningssystem (RMS) for kommersiell hvalfangst som vil ivareta norske interesser.

Regjeringen åpnet i januar 2001 for eksport av vågehvalprodukter. En forutsetning for eksport er at DNA-registeret er etablert og operativt, jf. omtale under kap. 1050 post 78. Det har vært gjennomført en omfattende prosess overfor Japan, men så langt har Japan ikke satt seg i stand til å importere slike produkter. Det ble imidlertid startet eksport til Island i juli 2002, og til Færøyene i mars 2003.

Helse og velferd hos akvatiske organismer og trygghet og kvalitet ved sjømat

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at norsk sjømat er trygg og oppfattes som trygg i alle markeder. Grunnlaget for trygge og gode akvakulturprodukter legges allerede i produksjonsfasen før slakting. Fiskefôr skal være sammensatt slik at det gir god vekst og helse hos fisken samtidig som produktene etter slakting er av god kvalitet.

Det er viktig å ha kontroll med helse- og sykdomstilstanden hos akvakulturorganismer. Hensynet til fiskevelferd skal ivaretas. Mattilsynet spiller en sentral rolle i dette arbeidet. For departementet er det sentralt at tilsynet og regelverket har en helhetlig innfallsvinkel slik at hensynet til næringsutvikling, mattrygghet, kvalitet, fiskehelse, fiskevelferd og miljø inkluderes og vurderes opp mot hverandre i det samme regelverket. Dette krever god samhandling mellom de ulike sektormyndighetene både på direktorats- og departementsnivå.

Fiskehelse

God fiskehelse er en viktig økonomisk og markedsmessig forutsetning for en positiv utvikling av akvakulturnæringen. Kontroll med smittestoffsituasjonen i oppdrett kan også være viktig for å beskytte villfisk mot ekstra smittepress og for å beskytte miljøet mot utslipp av medikamenter som brukes i sykdomsbekjempelse. Lakselus er eksempel på en parasitt med slike miljøkonsekvenser.

Jevnt over betraktes helse- og sykdomssituasjonen som tilfredsstillende. Forekomsten av virussykdommene pancreas disease (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er økende. Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en utfordring. Gjennom offentlige overvåkingsprogram er det dokumentert fortsatt fravær av de alvorlige sykdommene infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) og viral hemorrhagisk septikemi (VHS) hos laksefisk, og bonamiose og marteiliose hos østers. Bruken av antibakterielle medikamenter er svært lav. Dette skyldes i stor grad utvikling av effektive vaksiner mot de mest tapsbringende bakteriesykdommene hos laksefisk.

Utviklingen av vaksiner mot virussykdommer har ikke vært like vellykket. Framover vil det bli viktig å utvikle gode vaksiner også mot disse sykdommene. Hos nye marine oppdrettsarter er det særlig behov for utvikling av gode vaksiner, spesielt mot bakteriesykdommer som kan påføre næringen store tap eller forårsake økning i forbruket av antibiotika.

For myndighetene er det en utfordring å legge til rette for vekst i akvakulturnæringen samtidig som sykdoms- og smittepresset skal holdes under tilstrekkelig kontroll. Offentlige krav om tiltak for å forebygge og bekjempe sykdom må være tilpasset dette målet. Når veksten i næringen medfører endringer i drifts- og næringsstruktur, må regelverket og tilsynet for å holde kontroll med situasjonen tilpasses denne utviklingen.

Offentlige kontrolltiltak mot fiskesykdommer kan påføre enkeltoppdrettere store økonomiske tap. Et eksempel er laksesykdommen ILA, der all fisk i anlegget må slaktes ut innen 80 dager. Spørsmålet om offentlig erstatning til næringsutøvere som rammes av slike tiltak har blitt vurdert av regjeringen i 2005. Regjeringen konkluderte med at risikoen for økonomisk tap for næringsutøvere ved sykdom må anses som en del av risikoen som er forbundet med all kommersiell virksomhet, og la i St.meld. nr. 19 (2004-2005) til grunn at det ikke bør innføres en erstatningsordning ved offentlige pålegg om avliving av fisk. Ved Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. O. nr. 99 (2004-2005), ba næringskomiteens flertall om at det vurderes å etablere en kompensasjonsordning for å begrense tapet for den enkelte oppdretter i de tilfeller hvor det pålegges sanering av hele bestander. Fiskeri- og kystdepartementet vil vurdere en slik kompensasjonsordning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Når det gjelder internasjonal handel med akvatiske organismer og produkter har WTO anerkjent verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) som viktigste premissleverandør for hvilke krav som kan stilles til fravær av visse dyresykdommer fra importerende land. Som stor eksportnasjon av sjømat er det viktig for Norge med god kontakt til OIEs fiskehelsekommisjon.

Fiskevelferd

Det er viktig å sikre at fisken og sjømaten fanges, produseres og omsettes under etisk akseptable forhold. De spesielle forholdene som gjelder fisk skal ivaretas på en betryggende måte ut fra hensynet til fiskens helse og velferd. Dette ivaretas bl.a. gjennom et funksjonelt regelverk tilpasset de ulike behov hos ulike arter innen akva­kulturnæringen. Fiskeri- og kystdepartementet har i løpet av 2005 vedtatt regelverk for akvakulturproduksjonen som inkluderer hensynet til fiskevelferd. Det trengs mer kunnskap som basis for utvikling av forvaltningen av fiskevelferdsområdet. Det skal utvikles velferdsindikatorer for laksefisk og andre oppdrettsarter. Det trenges basal kunnskap om atferd og behov hos marine arter for å kunne optimalisere miljøforholdene slik at man oppnår best mulig overlevelse, helse og velferd. Vannkvalitet er en kritisk faktor i oppdrett, spesielt når det gjelder smoltkvalitet. Det er behov for økt kunnskap om hva som gir optimal vannkvalitet for de ulike arter og ulike stadier.

Vaksineskader hos opprettsfisk er et problem, både velferdsmessig og produktkvalitetsmessig. Det trengs kunnskap omkring årsaksforhold og utvikling av disse skadene som grunnlag for forbedring av vaksinene med hensyn til effekt og bivirkningsprofil.

Trygghet og kvalitet ved sjømat

At norsk sjømat er trygg og av riktig kvalitet er et hovedelement i regjeringens matpolitikk. Regelverket blir utformet i samsvar med internasjonal utvikling som kommer til uttrykk blant annet i EØS-avtalen og avtaler knyttet til WTO. Myndighetene i de ulike markedene stiller minimumskrav til hvordan sjømaten produseres og hvordan det ferdige produktet skal være. Myndigheters krav til mattrygghet og matkvalitet ved internasjonal handel med sjømat følger i stor grad anbefalingene til den globale matvarestandardorganisasjonen Codex Alimentarius Commission.

Det er næringen selv som har ansvar for at dette regelverket følges for å sikre forbrukeren trygg mat av riktig kvalitet. Mattilsynet fører så tilsyn med at næringen følger kravene som gjelder for norsk sjømatproduksjon.

Mattilsynet overtok tilsynet i alle sjømatbedrifter fra 1. januar 2004, og utfører tjenester i forhold til eksport av sjømat. Mattilsynet hadde i 2004 fokus på tidligere anmerkninger mht. etterlevelse av bygnings- og driftsmessige krav og egenkontroll i bedrifter. Det var 1098 godkjente sjømatbedrifter (skjellmottak, fryseskip, landanlegg og fabrikkskip) pr. 1. juni 2005. 74 pst. av disse er inspisert etter at Mattilsynet overtok tilsynsansvaret. EFTAs kontrollorgan ESA uttalte etter sin inspeksjon i februar 2005 at det norske tilsynet med sjømatvirksomheter viste avvik i forhold til EØS-avtalen. Mattilsynet har satt i verk en opptrappings- og tiltaksplan for å avhjelpe forholdene.

Fra Fiskeri- og kystdepartementets side vektlegges også at tilsyn med sjømatvirksomheter er enhetlig og helhetlig, slik at det ikke oppstår konkurransevridning mellom ulike virksomheter eller ulike regioner.

Mattilsynet har god oversikt over situasjonen mht. fremmedstoffer i norsk sjømat. Dette skyldes både Miljødatabasen som inneholder analyseresultater for en rekke fremmedstoffer som det er fastsatt grenseverdier for, men også at det bygges opp fremmedstoffkompetanse ved Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) for fremmedstoffer som det foreløpig ikke er satt grenseverdier for. For å bringe kunnskap om fremmedstoffer i norsk sjømat ut til publikum over hele verden, er resultatene av alle analysene som NIFES har gjennomført publisert på deres hjemmeside på Internett.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 19 (2004-2005) vil Fiskeri- og kystdepartementet ta initiativ til at næringen etablerer en frivillig kvalitetsmerkeordning for norske sjømatprodukter. Merkeordningen skal representere en kvalitet vesentlig høyere enn minstekravene som er fastsatt ved offentlige forskrifter. Den skal være basert på frivillige og forpliktende samarbeidsrelasjoner i hele verdikjeden. Formålet med initiativet er å bidra til at næringen får et konkurransefortrinn i markedene knyttet til kvalitet. Tilslutning og forpliktelse fra en tilstrekkelig andel av næringsaktørene vil være avgjørende, og administrasjon, kontroll og sanksjonsbetingelser for bruken av merket må avklares.

Spørsmålet om sammenhengen mellom ernæring og helse har fått sterkere fokus, også for sjømat. Det utføres nå balanserte risikovurderinger, dvs. at de positive ernæringsmessige aspektene ved å spise fisk vurderes i forhold til de mulige negative aspektene knyttet til evt. innhold av fremmedstoffer i fisk. En slik helhetsvurdering er nylig utført av EFSA (European Food Safety Authority), og vurderingen konkluderer med at for å oppnå de positive effektene av fet fisk gis det råd om å spise ett til to måltider med slik fisk per uke. Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet arbeider nå med en tilsvarende helhetsvurdering av sjømatkonsum, spesielt med fokus på norske forhold og norsk kosthold.

Bruk av hav og kystsone

Fiskeri- og kystdepartementet skal være en aktiv deltaker i prosesser som påvirker rammebetingelsene for bruk av kystsonen.

Det er en utfordring å få til full digitalisering av arealplanene som kommunene utarbeider, herunder tilrettelegging av korrekte og oppdaterte geodata. Effektiv bruk av kartverktøy for å synliggjøre muligheter og begrensninger vil kunne være nyttig for næringen og for forvaltningen. Det gjenstår fortsatt en del grunnarbeid før alle deler av kystsonen er kartlagt. Fiskeri- og kystdepartementet vil være en pådriver i dette arbeidet.

Et rådgivende utvalg har vurdert og gitt tilråding om hvilke områder som bør inngå i en nasjonal marin verneplan. Utvalget overleverte sitt endelige forslag 30. juni 2004. Berørte direktorater under ledelse av Direktoratet for naturforvaltning arbeider nå med lovverk og referanseområder.

EUs rammedirektiv for vann, som ble vedtatt i desember 2000, innebærer at forvaltningen av grunnvann, ferskvann, brakkvann og sjøvann skal sees i sammenheng. Det skal opprettes nedbørsfeltdistrikter der berørte vannforekomster skal kartlegges og overvåkes med tanke på å utarbeide planer for hvordan vannkvaliteten skal opprettholdes og om nødvendig forbedres.

Direktivet implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen etter at forslag til tilpasningstekst er godkjent av EU-kommisjonen. Dette er forventet å skje i første halvår 2006. Implementering av direktivet i Norge ledes av Miljøverndepartementet. Fiskeri- og kystforvaltningen har deltatt aktivt i dette arbeidet. Det pågår for tiden diskusjoner om de nærmere kriteriene for karakterisering av vannressursene, herunder hvorvidt rømt oppdrettslaks, lakselus og taretråling skal omfattes.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav skal det utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder. Forvaltningsplanene skal legge grunnlaget for en helhetlig politikk med hensyn til belastning på havmiljø og avveiing av ulik næringsmessig bruk av havområdene. I første omgang skal det utarbeides plan for Barentshavet. Det tas sikte på å ferdigstille planen første halvår 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet er gjort kjent med prosjektet «Barentshavet på skjerm», som er et databasert system for tilgang til alle relevante miljøovervåkingsdata for havområdene i nord. Prosjektet vurderes som interessant, og vil kunne ha nytteverdi både for trafikksentralen for Nord-Norge og for oljevernberedskap og miljøovervåking. Grenseflatene til andre prosjekter, bl.a. Mareano og Kystverkets samarbeid med K-SAT, må avklares.

Marin innovasjon

Næringsutvikling gjennom tilrettelegging for innovasjon står sentralt i departementets arbeid, og økt verdiskaping innen fiskeri, havbruk og avledet virksomhet er et viktig mål både for nasjonen og kystsamfunnene. Forskningsbasert innovasjon krever målrettet innsats og samarbeid mellom FoU-miljø, virkemiddelapparat og næringsliv.

Det er et hovedmål for myndighetene å legge til rette for økt avkastning i Norge av den samlede marine verdikjeden. Et nøkkelspørsmål vil derfor være hvordan verdien av råstoffet både fra fangst og oppdrett kan utløse større verdier i sluttmarkedene. Sentrale utfordringer for næringen er å bygge kunnskap om krevende konsumenter og globale markeder. Dette vil kunne fremme markedsdrevne innovasjoner i alle ledd av verdikjeden og bidra til at næringen tilpasser seg organisatorisk til internasjonale markeder.

Fylkeskommunen har en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Gjennom forpliktende partnerskap med næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner og kommuner skal fylkene utarbeide premisser for regionenes tilrettelegging for næringsutvikling og anvendelse av virkemidler. Partnerskapene som ledes av fylkeskommunene legger på denne måten handlingsplaner/regionale utviklingsplaner for disponering av midler til marin næringsutvikling i fylket.

Det er en betydelig utfordring å styrke sammenhengen i den offentlige tilretteleggingen for marin innovasjon. Dersom nasjonalt og regionalt marint næringsutviklingsarbeid utvikler et felles strategisk utgangspunkt og trekker i samme retning, vil den samlede effekten av denne innsatsen styrkes. Sammen med Innovasjon Norge tok Fiskeri- og kystdepartementet våren 2005 derfor et initiativ overfor fylkene og Kommunal- og regionaldepartementet om slikt strategisk samarbeid, med utgangspunkt i de regionale utviklingsplanene og nasjonale strategier gitt blant annet gjennom St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker.

Desentraliseringen av ansvar og virkemidler på området stiller både Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet overfor nye utfordringer og krav til god samhandling.

Innovasjon Norge har betydelig kompetanse knyttet til marin sektor. Det er svært viktig at Innovasjon Norge framstår som en attraktiv og aktiv medspiller i de regionale partnerskapene, og at det utvikles et konstruktivt samarbeid med fylkeskommunen. Innovasjon Norge har et særlig ansvar for å styrke sammenhengen mellom regionale og nasjonale strategier for marin næringsutvikling og fremme samarbeid mellom regionenes utviklingsarbeid på området.

Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet har viktige roller i tilretteleggingen av rammevilkår for marint næringsliv. Etatene har også betydelig kompetanse på flere områder som vil være avgjørende for vellykket marint utviklingsarbeid i fylkene. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider for at direktoratenes og Innovasjon Norges innsats for regional næringsutvikling skal være samordnet, målrettet og av høy kvalitet.

Prioriteringer 2006

En like god markedsadgang som våre konkurrentland er en viktig forutsetning for videre utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Departementet prioriterer arbeidet med markedsadgang både gjennom WTO, bilateralt med EU og EFTAs frihandelsavtaler. Hittil i 2005 har det lykkes å få ratifisert og iverksatt en frihandelsavtale med Tunisia, og forhandlingene mellom EFTA og Sør-Korea er avsluttet med sikte på iverksettelse av avtalen fra 1. juli 2006. Forhandlinger med SACU er også nylig avsluttet. I tillegg tas det sikte på at forhandlinger mellom EFTA og Thailand starter opp i oktober 2005. Regjeringen legger stor vekt på at arbeidet med frihandelsavtaler fortsatt prioriteres høyt, hvor Japan og Kina skal prioriteres. Det vil også være aktuelt å gå inn i forhandlinger med Russland når landets tiltredelsesforhandlinger med WTO er avsluttet. Avtaler med land som bl.a. India, Ukraina og Vietnam vurderes også.

Den nye akvakulturloven trer i kraft 1. januar 2006. Den nye loven medfører behov for gjennomgang og tilpasninger av hele forskriftsverket og forvaltningspraksis.

Etter den nye akvakulturloven skal tillatelsene kunne overføres og pantsettes uten offentlig godkjenning. Det er videre en betingelse for å kunne drive akvakultur at tillatelsen er registrert i akvakulturregisteret. Det skal derfor etableres et eget akvakulturregister i Brønnøysund. Det nye akvakulturregisteret, hvor den enkelte tillatelse gis et eget blad, skal være i drift fra 1. januar 2006.

Arbeidet med å sikre et helhetlig regelverk innenfor akvakulturnæringen videreføres. Regeleverket må utvikles og oppdateres parallelt med utviklingen av næringen, slik at det er klart og forutsigbart for næringsutøverne.

Overvåking av lakselus hos villfisk skal inngå i evaluering og overvåkingsprogram for nasjonale laksefjorder.

Det settes i gang arbeid for å revidere listen over sykdommer som skal være gjenstand for offentlige kontrolltiltak. Offentlige planer for kontroll med de listeførte sykdommene må revideres og evt. utvikles. Arbeidet harmoniseres med arbeidet for revidering av fiskehelseregelverket som går parallelt i EU, der Norge også skal bidra med kompetanse. Dette vil være viktige oppgaver for Mattilsynet på fiskehelseområdet i kommende år.

Det settes i gang arbeid for å utvikle og etablere et hensiktsmessig system for å overvåke helse- og sykdomssituasjonen hos akvatiske organismer, i første rekke fisk. Ut fra erfaring og kompetanse i sammenstilling av data og epidemiologiske undersøkelser, skal Veterinærinstituttet ha et særlig ansvar for denne prosessen, i samarbeid med private og offentlige institusjoner. Spesielt er det viktig å etablere et samarbeid med Mattilsynet, som har primæransvar for overvåking av smittsomme sykdommer.

Iverksetting av et nytt EØS-basert tilsynsprogram fra 1. januar 2006 stiller nye krav til det offentlige tilsynet i områder hvor det foregår skjelloppdrett, med hensyn til miljø-, drifts- og smittesituasjonen både i området og i selve anlegget. Dette vil ha betydning for overvåkingen av skjellproduktenes hygieniske kvalitet og trygghet. Det vil bli lagt vekt på at skjellkontrollen skal være effektiv og fleksibel. Det tas sikte på å ferdigstille Algedatabasen i løpet av 2006.

For å utvikle Norges relasjoner til den internasjonale dyrehelseorganisasjonen OIEs fiskehelsekommisjon skal det arrangeres en global OIE-konferanse om helse hos akvatiske organismer i Bergen i september 2006. Mattilsynet vil ha ansvar for gjennomføringen av arrangementet.

Innen området fiskevelferd vil det være en viktig oppgave å få etablert velferdsindikatorer, i første omgang for laksefisk og etter hvert også for andre fiskeslag.

Det er en prioritert oppgave å tilrettelegge for mellomlagring av levendefanget torsk og andre marine arter for på den måten å kombinere kystflåtens behov for å fiske i perioder med best tilgjengelighet og industriens og markedets behov for jevne leveringer. En felles arbeidsgruppe fra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har utarbeidet forslag til harmonisert regelverk for villfanget marinfisk for levendelagring og for oppdrett. Fiskeri- og kystdepartementet vil sende forskrifter på høring høsten 2005. Nytt regelverk vil tre i kraft fra og med 1. januar 2006.

Tilrettelegging av strukturordninger for fiskeflåten, forenkling av regelverk og effektivisering av saksbehandlingsrutiner for alle flåtegrupper og fiskerier vil fremdeles være en hovedoppgave i 2006, med sikte på å legge til rette for økt fleksibilitet og lønnsomhet i fisket. Departementet arbeider med å samle forskriftene om spesielle tillatelser (konsesjonsordningene) i én forskrift. Det tas sikte på å fastsette en ny konsesjonsforskrift for havfiskeflåten i løpet av 2006. Fortsatt stabilitet i kvotefordelingen er en forutsetning for både god tilpasning og tilstrekkelig finansiering.

Kvotereguleringene med økt bruk av garanterte fartøykvoter har positive markedsmessige effekter. Ved å legge til rette for at fangsten kan leveres jevnt utover i året kan fokus rettes mot kvalitet og prisene holdes stabile. Et annet element som kan bidra til å utjevne leveringer over året og samtidig fjerne usikkerheten rundt årsskiftet/nytt kvoteår, er overføring av en andel av kvoten på fartøynivå mellom kvoteårene. Økt fleksibilitet i forhold til kvoteåret vil således gi fiskerne en større trygghet for å få tatt hele kvoten ved at en det påfølgende år kan fiske en angitt del av årets kvote. Siden kystflåten i større grad enn den havgående flåten kan bli påvirket av dårlig vær og dårlig tilgjengelighet, og at kystflåten er mindre mobil enn den havgående flåten, vil endringene i første omgang bare gjelde kystflåten. Dette vil imidlertid også involvere Norges avtalepartnere, og vil derfor bli tatt opp med Russland i årets kvoteforhandlinger. I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker redegjøres det for at Regjeringen vil legge til rette for økt fleksibilitet ved å åpne for muligheten for kystflåten til på fartøynivå å overføre en mindre prosentandel av kvoten til neste kvoteår.

Som en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 364 (2004-2005) vil Regjeringen i samråd med næringsorganisasjonene utrede rekrutteringskvoter for ungdom.

Det ble innført nye regler for leveringsvilkår for torsketrålfartøy høsten 2003, hvor blant annet leveringsvilkårene ble gjort mer ensartet og hvor det ble klargjort hvordan leveringsplikten skal gjennomføres. Regjeringen har i 2005 igangsatt en evaluering av hvordan råstoffet underlagt leveringsplikt blir benyttet og om målet med leveringsplikten blir oppfylt etter endring av regelverket. Evalueringen vil gi myndighetene grunnlag for å vurdere om individuelle leveringsvilkår, og om forskrift om leveringsvilkår møter utfordringene om råstofforsyning på en hensiktsmessig måte.

I forhandlingene om forvaltningen av norsk vårgytende sild i 2005 har Norge fremmet et krav om økt kvoteandel på grunnlag av sonetilhørighet. Dette kravet har så langt ikke ført fram, og partene har derfor ikke kommet til enighet om en avtale om fordelingen av norsk vårgytende sild i 2005. Norge har en bilateral avtale med Russland som gir russiske fartøy adgang til å fiske i norske jurisdiksjonsområder innenfor den tradisjonelle russiske kvoten.

Norge og EU har felles langsiktige forvaltningsstrategier for torsk, sei, hyse og nordsjøsild, som fastlegger bestandsnivåer og tiltaksgrenser som grunnlag for fastsettelse av kvoter. Forvaltningsplanene for hyse, sei og sild ble revidert i avtalen for 2005 med sikte på å oppnå et høyt langtidsutbytte fra bestandene. Partene har videre bedt ICES om å evaluere de felles forvaltningsstrategiene for torsk og rødspette. Norge vil også arbeide videre for å utvikle tekniske tiltak for å forbedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen.

Kontroll med uttaket av fisk er en stor utfordring i samarbeidet mellom Norge og EU, og innsatsen for å sikre at felles regler for veiing blir etterlevd vil fortsette. Gjennom Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) har Norge fremmet forslag om et regime for havnestatskontroll. På grunn av uregistrert fiske og omlasting av torsk primært til russiske eller bekvemmelighetsflaggede transportfartøyer i Barentshavet, med påfølgende landinger i tredjeland, er det fra norsk side en prioritert oppgave å få et slikt regime på plass.

Norge og EU har også satt i gang et arbeid for å utarbeide forslag til fordeling og forvaltning av arter som hittil ikke har vært gjenstand for fellesforvaltning. Dette gjelder hestmakrell, tobis, øyepål og breiflabb. Bestandene er vurdert til å være i dårlig forfatning, og Norge og EU vedtok tiltak for å beskytte blant annet tobis og øyepål i avtalen for 2005. Norge er positive til å oppnå en felles forvaltning også av disse bestandene, men erfaringen viser at fordelingsspørsmål ofte kan være krevende og ta tid. Norge vil derfor i første omgang prioritere å oppnå et bedre beskatningsmønster.

Siden 1999 har de landene som er definert som kyststater til kolmule – Norge, Færøyene, Island og Grønland – samt Russland som spesielt invitert part, forhandlet om å etablere et forvaltningsregime for hele kolmulebestanden. Partene har imidlertid ennå ikke klart å bli enige om en fordeling av bestanden. Det er en prioritert oppgave å få på plass avtaler som sikrer en langsiktig forvaltning og en akseptert fordeling av disse bestandene.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2005 lagt vekt på en større satsing på internasjonalt samarbeid om ressurskontroll. Som et ledd i dette ønsker norske myndigheter under forhandlinger om kvoteavtaler, fiske i norske jurisdiksjonsområder mv. å innarbeide et forpliktende element som sikrer en reell kontroll med uttak og landinger av fangst. Grunnforutsetningen skal være at beskatningen av norske bestander skal skje innenfor et ansvarlig kontrollregime og at de avtaler Norge inngår med andre stater bør reflektere dette.

Lovutvalget for ny havressurslov leverte sin innstilling 9. juni 2005 (NOU 2005:10). Utredningen er sendt på bred høring med frist 1. november 2005. Det tas sikte på å fremme forslag om ny lov i 2006.

Arbeidet med å få på plass et rammeverk for bærekraftig fritidsfiske og fiskebasert turistnæring vil bli gitt høy prioritet i 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet vil prioritere arbeidet med prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av kyst- og havområdene legges, og vil videreføre arbeidet med å sikre havmiljøet nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet og implementeringen av EUs rammedirektiv for vann er viktige prosesser i denne sammenhengen.

Fiskeri- og havbruksnæringen er avhengig av tilstrekkelig tilgang på areal. Det er derfor viktig med deltakelse i alle plan- og verneprosesser som berører fiskeri- og havbruksnæringens interesseområder. Tilrettelegging av egne geodata skal prioriteres. Det er et mål at bruk av moderne kartverktøy skal gjøre forvaltningens planprosesser elektroniske.

I økende grad legger internasjonale organisasjoner og konvensjoner viktige rammebetingelser for norsk forvaltning av levende marine ressurser. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor ytterligere styrke sitt engasjement på dette området. Arbeidet med evaluering av FN-avtalen om fiske på det åpne hav og regelverk knyttet til etablering av marine verneområder vil bli gitt særlig prioritet. Fiskeri- og kystdepartementets utgangspunkt for arbeidet med marine verneområder er å ta vare på økosystemet slik at områdenes langsiktige produksjonspotensiale ivaretas. Drøftingene knyttet til marine verneområder vil bl.a. foregå innenfor rammen av FNs generalforsamling og i de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene.

I 2006 vil Norge være vertskap for den 11. nordatlantiske fiskeriministerkonferansen, og likeledes står Norge for arrangementet av den 3. nordatlantiske konferansen om fiskeri og miljø.

Boks 6.11 Marint innovasjonsprogram

Det foreslås å etablere et markedsrettet marint innovasjonsprogram fra 2006. Programmet skal bidra til at aktører i alle ledd i verdikjeden etterstreber økt verdi av marine produkter i sluttmarkedene.

Det marine innovasjonsprogrammet skal bidra aktivt til økt lønnsomhet og konkurransekraft gjennom markedsrettet omstilling i fiskeri- og havbruksnæringen. Kjerneutfordringen for programmets første fase er å styrke oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til markedstilpasning og markedsdrevet innovasjon.

Målgruppen for programmet er marine bedrifter som vil utvikle en strategisk orientering mot globale sjømatmarkeder f.eks. gjennom å inngå i forpliktende nettverksbasert samarbeid.

Det marine innovasjonsprogrammet skal:

  • styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering

  • omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene

  • fremme markedsrettet utvikling av nye arter

  • fremme en sjømatnæring som øker verdiskapingen gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer.

  • bidra til bedre koordinering av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping.

Innovasjon Norge skal stå ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Programmet skal utløse samarbeidspotensialet mot Norges forsk­ningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og fylkeskommunene langs kysten med sikte på felles strategisk retning, samfinansiering av prosjekter og god arbeidsdeling. Dersom det anses hensiktsmessig, kan det være aktuelt å benytte midler fra innovasjonsprogrammets ramme til å styrke andre offentlige programmer for innovasjon og nyskaping.

Det foreslås satt av 40 mill. kroner til programmet i 2006.

Kap. 1030 Fiskeridirektoratet, jf. kap. 4030

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

273 688

252 800

247 300

21

Spesielle driftsutgifter

4 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

1 247

1 620

1 300

Sum kap. 1030

274 935

254 420

252 600

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på kap. 1030 på følgende poster: Post 01 Driftsutgifter (- 9,372 mill. kroner) og Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (- 0,33 mill. kroner). Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende organet i fiskeri- og havbruksforvaltningen, og har i tillegg en viktig rådgivningsfunksjon for Fiskeri- og kystdepartementet. Direktoratet skal betjene og yte service til de næringsdrivende.

Fiskeridirektoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Direktoratet sysselsatte 424,6 årsverk i 2004. Den faglige virksomheten i Fiskeridirektoratet er delt inn i tre hovedområder: Ressursforvaltning, havbruksforvaltning og konkurrerende bruk av hav og kystsone. Mer informasjon om Fiskeridirektoratet finnes på etatens nettsider www.fiskeridir.no.

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring med fokus på økt verdiskaping, regelforenkling og service for brukerne.

Modernisering og brukerretting

Fiskeridirektoratet skal ha fokus på kvalitetssikring i all saksbehandling. Avgitte serviceerklæringer skal etterleves, og utviklingen i restanser blir fulgt nøye opp gjennom månedlig rapportering til departementet.

Våren 2005 ble det gjennomført en brukerundersøkelse som omfattet departementet og Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen gir gode tilbakemeldinger til Fiskeridirektoratets regionkontor når det gjelder service, informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne. Delegering av oppgaver til ytre etat vil fortsette.

Undersøkelsen viser også en del områder som bør forbedres, spesielt knyttet til forhold rundt saksbehandling. Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet vil på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen gjennomføre nødvendige tiltak. Det skal gjennomføres en ny brukerundersøkelse av fiskeri- og havbruksforvaltningen i 2006.

I Fiskeridirektoratets arbeid med lover og forskrifter har regelverksforenkling topp prioritet. I alt 21 tekniske forskrifter på ressursforvaltningsområdet er blitt samlet i én forskrift, og 11 forskrifter innen havbruksforvaltning er samlet i to forskrifter. Delegeringsarbeidet pågår for fullt, og vedtakskompetanse flyttes fra direktoratet sentralt til ytre etat på alle områder der det ligger til rette for det.

I 2004 og 2005 har Fiskeridirektoratet gjennomført en rekke tiltak med sikte på å modernisere oppgaveløsningen, bl.a. ved økt bruk av IKT. Fiskeridirektoratets IKT-plan er basis for arbeidet med å realisere den elektroniske fiskeriforvaltningen.

Fiskeridirektoratet har de to siste årene redusert antallet årsverk med om lag 11 pst. I samme periode har antall innkomne saker økt med 15 pst. og antall restanser har gått ned fra om lag 2 000 til under 150. Dette er gjort mulig bl.a. gjennom etablering av ny organisasjonsstruktur og innføring av elektronisk saksbehandling.

Havbruksforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.

Fiskeridirektoratet skal:

  • sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Næringen skal utvikles og drives uten å medføre fare for utbredelse av sykdom eller forurensning, og uten å komme i konflikt med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av områder

  • på basis av oppdrettsloven (akvakulturloven fra 1. januar 2006) og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte målsettinger, og sikre ved kontroll at gjeldende regelverk overholdes

  • bidra til å ivareta helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen, fremme en balansert næringsutvikling og bidra til å utvikle gode forvaltningsverktøy

  • om nødvendig ta i bruk lovens sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt, for å sikre overholdelse av bestemmelsene

  • fremskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om havbruksnæringen, bl.a. på vegne av Statistisk sentralbyrå

  • utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT, herunder bruk av AltInn.

Resultater 2004-2005

I løpet av rapporteringsperioden er bl.a. disse tiltakene gjennomført:

  • Det har i hele perioden vært klart fokus på forenklingsarbeid så vel i lov- og forskriftsarbeid som i saksbehandlingsrutiner. Havbruksområdet i Fiskeridirektoratet har en egen «forenklingsjeger».

  • Elleve forskrifter er slått sammen til to, én for laks og én for andre arter. Arbeidet resulterte i reduksjon på til sammen 40 paragrafer.

  • Ny felles akvakulturdriftsforskrift er utarbeidet sammen med Mattilsynet, noe som innebar opphevelse av tre forskrifter. Bestemmelser om fiskevelferd ble også innlemmet i den nye akvakulturdriftsforskriften. Antall paragrafer ble gjennom prosessen redusert fra 92 til 63.

  • Innenfor havbruksområdet er det igangsatt et kvalitetssikringsprosjekt, og et målrettet kompetansearbeid med fokus på saksbehandling er sentralt.

  • I 2004 ble det fastsatt en ny internkontrollforskrift. Fiskeridirektoratets og Mattilsynets ansatte er kurset i denne. Det er utarbeidet en Internett-basert veileder til denne forskriften som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside.

  • NYTEK-forskriften, som fastsetter tekniske krav til oppdrettsanlegg, har vært revidert to ganger.

  • Nødvendige forskriftsendringer i forbindelse med innføring av maksimal tillatt biomasse fisk (MTB) er innarbeidet.

  • Det har vært sterkt fokus på rømming. Virkemidler og reaksjonsmidler for å redusere rømming vurderes.

  • Tidligere fôrkvoterapportering via Havbruksdata I opphørte ved årsskiftet 2004/2005 og er erstattet med MTB-rapportering i Havbruksdata II via AltInn-portalen.

  • Det er gjennomført kontroll av helse, miljø, drift og tekniske forhold ved 33 pst. av lokalitetene for laks og ørret.

  • Oppdrettsstatistikk, nøkkeltall og lønnsomhetstall utarbeides så snart data foreligger og kvalitetssikring er foretatt.

Prioriteringer 2006

Fiskeridirektoratet skal følge opp og videreutvikle arbeidet med å gjøre havbruksforvaltningen mer brukerorientert, rasjonell og effektiv når det gjelder oppgaveløsning.

Dette innebærer bl.a.:

  • brukerne skal være i fokus

  • serviceerklæringene skal oppfylles

  • registrene skal være oppdaterte og troverdige, og saksbehandlingen skal kvalitetssikres

  • det skal legges til rette for elektroniske kommunikasjonsløsninger

  • innrapportering fra oppdretterne skal gå gjennom AltInn

  • forenklingstanken skal legges til grunn ved revidering av forskriftsverket

  • rømming skal fokuseres, målet er at rømmingstallene skal halveres

  • havbrukskontrollen skal prioriteres også i 2006

  • Fiskeridirektoratets IKT-plan legges til grunn for bl.a. videreutvikling av havbruksregisteret og applikasjon for oppdrettsstatistikk.

Ressursforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Fiskeridirektoratet skal:

  • bidra til å sikre best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring

  • bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid

  • i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig biologisk og økonomisk utnyttelse av ressursene til disposisjon for norsk fiskerinæring

  • bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

  • sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

  • framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

  • starte arbeidet med å innarbeide verdien av fisketillatelser i lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten

  • utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2004-2005

Ressursforvaltning

For å bidra til å sikre et best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring, har Fiskeridirektoratet bl.a.:

  • basert på tilrådning fra Overvåkingstjenesten foretatt stenging og åpning av felt med for stor innblanding av fisk under minstemål eller for stor innblanding av bifangst. I 2004 var det mindre behov for å stenge områder for fiske med torsketrål og snurrevad enn i 2003, mens det i Svalbardsonen var mye stenging og åpning av rekefelt

  • tatt i bruk en rekke nye saksbehandlingsverktøy hvor brukertilgjengelighet og enklere regelverk har stått i fokus under utviklingen

  • erstattet 23 forskjellige forskrifter med én permanent forskrift om utøvelse av fiske

  • foretatt garnopprydding utenfor kysten av Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Flere hundre garn er tatt opp. Dette har medført en reduksjon i uregistrert beskatning på flere tusen kg fisk av ulike arter

  • gjennomført ett prosjekt for å redusere garntap og ett prosjekt for å gjenfinne tapte garn

  • gjennomført prosjekt for automatisk linedraging med formål å redusere tap av fisk og redusere skade på fisk

  • informert om hvordan det kan drives garnfiske etter torsk med redusert innblanding av kongekrabbe, og hvordan fiske etter kongekrabbe kan drives mer rasjonelt

  • utarbeidet beskatningsstrategi for norsk-arktisk sei

  • arbeidet med ny havressurslov og levert bakgrunnsmateriale i forbindelse med å utvikle indikatorer for nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling

  • spilt en aktiv rolle innenfor nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid

  • bidratt i utredning om ressursrente i norske fiskerier.

I 2005 er det opprettet en ordning for fiskeforsøk og utvikling, som er organisert som et prosjekt under Fiskeridirektoratet. Ordningen erstatter den tidligere ordningen for fiskeforsøk og veiledning som lå under Hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag (Fiskeriavtalen).

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har i perioden spilt en aktiv rolle i arbeidet med å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid.

I NEAFC har arbeidet med et forvaltnings­regime for dyphavsressurser stått sentralt, og direktoratet har deltatt i arbeidsgruppen for regulering av uer. Videre har FAOs aksjonsplan mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske hatt fokus. Norge ledet den tekniske konsultasjonen om havnestatskontroll som ble avholdt høsten 2004.

I NAFO er det arbeidet med implementering av FAOs aksjonsplan gjennom kontrollkomiteen STACTIC.

I samarbeid med EU er det gjennomført et pilotprosjekt for elektronisk rapportering via satellitt. Norge og EU er enige om at grensen senkes til 18 meter for satellittsporing for de fartøy som skal underlegges sporing.

For å styrke kontrollen med omlastinger på havet og landinger i tredjeland, har Norge og Russland forsøkt å utarbeide et harmonisert helhetlig system i Det permanente utvalg.

Det er etablert et samarbeid med EU om spøkelsesfiske og garnopprydding.

Det har i perioden vært arbeidet med å etablere en totalregulering av kolmule og norsk vårgytende sild i sekspartsmøter, og makrell i trepartsmøter.

Fiskeridirektoratet har representert norske styresmakter i en rekke internasjonale miljøfora, blant annet biodiversitetskonvensjonen og OSPAR (Oslo-Paris-kommisjonen).

Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet bistått Sør-Afrika og Vietnam i arbeidet med å etablere fiskeriforvaltningsregimer og fiskerilovgivning. Arbeidet finansieres av NORAD, og antall oppdrag er økende.

Ressurskontroll

For å sikre at ressursuttaket er i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser, har Fiskeridirektoratet bl.a.:

  • gjennomført planleggingsmøter før sesongen startet med de øvrige kontrolletater og andre relevante aktører

  • konsentrert mer av ressursbruken til sildekontroll i nord og pelagisk fiskeri i sør

  • koordinert og styrt kontrollen gjennom de etablerte regionale operasjonssentralene. To regioner har koordinert den sjøgående kontrollen

  • redusert antall dokumentkontroller noe til fordel for flere fullkontroller. Reaksjonsfrekvensen har gått noe opp

  • deltatt i forpliktende kontrollsamarbeid med Russland for norsk-arktisk torsk, og med EU for pelagisk fiskeri

  • arbeidet for å oppnå bedre effektivitet på de høyest prioriterte områder for kontrollutførelsen ved å benytte det nyutviklede systemet for strategisk og taktisk risikoanalyse. Det nye systemet bidrar til at det i større grad kan settes inn kontrollaktivitet på rett sted, til rett tid og med tilstrekkelig innsats

  • samarbeidet nært med Kystvakten, salgslagene i Ressurskontrollgruppe nord, tolletaten og skatteetaten, og med Økokrim og politiet

  • automatisert deler av kontrollen med vågehvalfangsten ved bruk av ferdsskriver på et utvalg av båter

  • installert satellittsporingsutstyr ved alle regionkontorene og derved utnyttet den effekt sporingen kan gi i kontrollsammenheng

  • arbeidet for at Norge og Russland får etablert et omforent, samlet og effektivt system for kontroll med ressursuttaket i Barentshavet

  • gjennomført landingskontroller i samarbeid med Tyskland, England og Nederland

  • fremmet forslag i NEAFC om et regime for havnestatkontroll.

Fiskeflåten

For å bidra til å opprettholde et troverdig merkeregister med aktive fartøy, som et grunnleggende verktøy for ressursforvaltningen, er det innført en årsavgift for å stå i Merkeregisteret. Innføringen av årsavgift medførte en oppdatering av navn og adresser mot det sentrale folkeregisteret. Drøye 1700 fartøy ble slettet i Merkeregisteret i 2004. Hovedtyngden var fartøy som ikke hadde vært i aktivitet, og der eierne ønsket fartøyet slettet.

IKT

Arbeidet med implementering av administrativt system for avregning av kvoter går etter planen og skal sluttføres i 2005.

Bruken av ferdsskriver i vågehvalfangsten ble trappet opp i 2005. Behovet for inspektører om bord blir derved gradvis redusert.

Arbeidet med kravspesifikasjon for elektronisk fangstdagbok for trålere er ferdigstilt og kontrakt inngått med leverandør. Prototype leveres og testes høsten 2005.

Felles inspeksjonsdatabase for Fiskeridirektoratet og Kystvakten er tatt i bruk fra 1. juli 2005.

Fiskeridirektoratets J-meldingsdatabase er gjort tilgjengelig på Internett.

Kjøperregisteret er også lagt ut på Internett. Saksbehandlingen delegeres til Region Nordland, men noe arbeid gjenstår.

Mer effektiv dokumentflyt og raskere og kvalitativt bedre saksbehandling er stikkord for det fornyelsesarbeid som er gjennomført i forhold til utviklingen av elektroniske skjema og standardisering av saksbehandlingsprosedyrer.

Delegasjon av myndighet til Fiskeridirektoratets ytre etat

For de oppgavene som hittil er delegert innen ressursforvaltning, har det blitt gjennomført seminar i alle regionene. Seminarene har tatt for seg forvaltningsrettslige problemstillinger og forholdet mellom vedtak og registerføring.

Følgende sakstyper er delegert fra Fiskeridirektoratet sentralt til Fiskeridirektoratets regionkontorer sommeren 2005:

  • ervervstillatelse og deltakerrettigheter for konvensjonelle fartøy over 28 meter

  • avgrenset nordsjøtillatelse

  • loddetråltillatelse for kystfartøy

  • tillatelse til bruk av snurrevad.

Prioriteringer 2006

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet skal bl.a.:

  • fortsette arbeidet med forenkling av lov- og forskriftsverk

  • gjennomføre plan for delegasjon av vedtakskompetanse til regionalt nivå

  • oppdatere og kvalitetssikre deltakerregistre og kvoteregistre

  • påse at merkeregisteret inneholder den aktive fiskeflåten og at opplysningene er troverdige. Utviklingen i registeret må evalueres

  • gjennom overvåkingstjeneste påse at felt med for stor innblanding av undermåls fisk og felt med for stor andel bifangst holdes stengt for fiske

  • utvikle beskatningsstrategier for fisk og sjøpattedyr i et økosystemperspektiv i samarbeid med Havforskningsinstituttet, med det mål å sikre et langsiktig optimalt utbytte

  • fortsette arbeidet med å utvikle mer selektive redskaper

  • sluttføre arbeidet med regionale forskrifter for taretråling, for tilrettelegging av høsting

  • påse at det blir tatt nødvendig miljøhensyn i forvaltningen av tang og tare og at fiskeriaktivitetene ikke gir skade på korallrev og bunnforhold for øvrig

  • lede arbeidsgruppen for evaluering av forvaltningen av kongekrabbe.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet skal:

  • effektivisere utnyttelsen av de samlede kontrollressursene. Prosjektorganiseringen skal videreføres og kontrollopplegget samordnes i Fiskeridirektoratet internt og i forhold til Kystvakten og salgslagene

  • avregne salgslagenes landingsrapporteringer mot direktoratets kvoteregister automatisk

  • bidra til å gjøre rapporteringsrutiner og regelverk så enkelt og entydig som mulig

  • bidra i arbeidet med å få fastsatt standardiserte rutiner for satellittbasert rapportering

  • bidra til utvidet bruk av ny teknologi i fiske og fangst, for eksempel fangstmåler i pelagisk fiske og ferdsskriver i vågehvalfangst

  • bidra til at EU og Norge kan harmonisere sine bestemmelser for veiing, kontroll og vanntrekk

  • være en pådriver og få styrket det internasjonale samarbeidet om ressurskontroll.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet skal:

  • møte i relevante internasjonale organisasjoner der Norge er medlem

  • bidra til at det arbeides forpliktende i internasjonale organisasjoner, og at det inngås avtaler bilateralt og multilateralt. Dette er avgjørende for å kunne sikre en bærekraftig utvikling i fiskebestandene og for å sikre et optimalt langtidsutbytte. Arbeidet i NAFO og NEAFC, og forvaltningen og kontrollsamarbeidet med EU og Russland er spesielt viktig for Norge

  • bidra i de internasjonale miljøprosesser som pågår i regi av OSPAR, FAO, CBD og CITES

  • ha ansvar for prosjekter i regi av NORAD innen lovgivning og kunnskapsoverføring på fiskeriforvaltningsområdet i de land Norge yter bistand til.

IKT

Fiskeridirektoratets plan for elektronisk fiskeriforvaltning spesifiserer direktoratets utfordringer og løsninger på IKT-området. Innenfor ressursforvaltningsområdet prioriteres følgende:

  • kvoteavregningsmodulen skal utvikles til og anvendes som internt saksbehandlingsverktøy

  • informasjonsflyten skal forbedres. Data og statistikk skal gjøres lettere tilgjengelig for brukerne, og tilbudet på elektronisk skjemakommunikasjon skal utvides og forbedres

  • kvalitetssikring av data og systemer skal ha høy prioritet.

Konkurrerende bruk av hav og kystsone

Mål

Fiskeridirektoratet skal arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeridirektoratet skal:

  • være premissleverandør for andres bruk av havet og kystsonen slik at de interesser direktoratet forvalter blir best mulig ivaretatt

  • ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i petroleumsrelaterte utbygginger til havs

  • ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i verneprosesser

  • gå aktivt inn i offentlig planlegging på alle nivå for å fremme fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov og sikre overordnede nasjonale mål for utnyttelse av de marine ressursene i kystsonen

  • delta i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

  • ivareta samfunnets og fiskerinæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder

  • bidra med fiskerifaglige vurderinger i forbindelse med planlegging og prioritering av fiskerihavner

  • fortsette arbeidet med geografiske informasjonssystem (GIS, Arealis) i fiskeriforvaltningen, herunder utveksling av elektroniske data, og i større grad ta i bruk kartverktøy i saksbehandlingen.

Resultater 2004-2005

Bruk og vern

Fiskeridirektoratet har deltatt i alle aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, bl.a. 27 egengodkjente kommuneplaner, én konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven og 13 verneplaner i medhold av naturvernloven. Direktoratet har bidratt til utredning av oppdrett av marine arter i Leknesøyene naturreservat – tolkning av verneforskriften. Direktoratet har også deltatt i rådgivende utvalg for marine verneområder.

Fiskeridirektoratet har bidradd med foredrag innen kystsoneforvaltning for andre offentlige aktører og arrangert kurs og seminarer innen integrert kystsoneplanlegging og bruk og vern av kystsone.

Fiskeridirektoratet har hatt ansvar for prosjektene Nordisk kystsoneforvaltning og EUs rammedirektiv for vann. I to prosjekter for norske vannforekomster har regionene representert direktoratet.

GIS

Eksisterende fiskeri- og havbruksdata gjennomgås, systematiseres, kvalitetssikres og oppgraderes til ny standard for implementering i GIS. I regi av Fiskeri- og kystdepartementet pågår det forhandlinger med Norge Digitalt om deltakelse fra Fiskeridirektoratets side.

Beredskap/overvåking

Fiskeridirektoratets varslings- og beredskapsplan for krisehåndtering i kystsonen revideres hvert år og distribueres til Fiskeridirektoratets samarbeidspartnere. Regionene har tilsvarende regionale planer.

I løpet av perioden har Fiskeridirektoratet hatt beredskapssituasjoner knyttet til forlis, grunnstøtinger og oljeutslipp. Videre har det vært noen mindre algeoppblomstringer og ett tilfelle av fiskedød. Fiskeridirektoratet har for øvrig deltatt i en større oljevernøvelse og ett beredskapsseminar.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har bevilget 100 000 kroner til prosjektet Fiskeridirektoratets beredskapsportal. Portalen er opprettet på Fiskeridirektoratets internettsider og gir sammen med en veileder til oppdrettsnæringen informasjon om tiltak ved algeoppblomstringer, manetinvasjoner m.m.

Prioriteringer 2006

Fiskeridirektoratet skal:

  • delta i all arealplanlegging i offentlig regi i kystsonen for å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for areal

  • prioritere arbeidet med verneplaner som berører sjø

  • videreføre arbeidet i forhold til petroleumsindustrien og ivareta fiskeriinteressene på en best mulig måte

  • være rådgiver i spørsmål om seismiske undersøkelser

  • godkjenne fiskerikyndig person på seismikkfartøy

  • benytte egnet plan- og kartverktøy i arbeidet med kystsoneforvaltning

  • gjøre geodata om fiskeri og havbruk tilgjengelig

  • fortsette arbeidet med implementering av EUs rammedirektiv for vann

  • gi fylkeskommunene faglige råd ved søknader om uttak av skjellsand

  • bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø

  • gjennomføre en effektiv beredskap innen eget ansvarsområde og ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering

  • delta i nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Næringsutvikling og samfunnsplanlegging

Fiskeridirektoratet skal bidra til arbeidet for marin verdiskaping i de regionale partnerskapene. Direktoratets kompetanse trekkes inn i premissene for utviklingsarbeidet, dessuten har direktoratet en viktig rolle å spille i regionenes kystsoneplanlegging. Fiskeridirektoratet skal ikke engasjere seg i bedriftsrettet marin næringsutvikling, som ivaretas av Innovasjon Norge. Fiskeridirektoratet skal også samarbeide med Kystdirektoratet i spørsmål om lokalisering av fiskerihavner med sikte på best mulig samlet effekt av den marine næringsutviklingen.

Budsjettforslag 2006

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønns- og driftsutgifter ved Fiskeridirektoratet. Det fremmes forslag om å bevilge 247,3 mill. kroner på posten i 2006.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til ordningen for fiskeforsøk og utvikling, og motsvares av en tilsvarende bevilgning på kap. 4030 post 22. Det fremmes forslag om å bevilge 4 mill. kroner på posten i 2006.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder årlig utskifting av IKT-utstyr. Det fremmes forslag om å bevilge 1,3 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 4030 Fiskeridirektoratet, jf. kap. 1030

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Oppdragsinntekter

83

10

10

02

Salg av registre, diverse tjenester

75

80

85

04

Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet

3 000

10

10

05

Gebyr kjøperregistrering

355

440

455

06

Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet

278

670

690

07

Inntekter ved laboratoriene

379

08

Gebyr havbruk

9 298

18 910

19 515

09

Gebyr Merkeregisteret

19 751

19 650

20 280

10

Gebyr kvalitetskontroll

11 331

11

Avgift fiskeforkontroll

1 288

12

Gebyr ervervstillatelse

1 602

2 860

2 950

13

Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

40 000

14

Refusjoner

6 720

10

10

20

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten

10

10

21

Kontrollavgift fiskeflåten

20 000

20 640

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning

4 000

Sum kap. 4030

54 160

62 650

108 655

Post 01 Oppdragsinntekter

Det knytter seg usikkerhet til anslagene for oppdragsvirksomheten. Det fremmes forslag om å bevilge 10 000 kroner på posten i 2006.

Post 02 Salg av registre, diverse tjenester

Her budsjetteres inntektene ved salg av merkeregisteret, salg av fiskebruksregisteret og IKT-tjenester. Det fremmes forslag om å bevilge 85 000 kroner på posten i 2006.

Post 04 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet

Det knytter seg stor usikkerhet til inntektsgrunnlaget for fangstinntekter. Det fremmes forslag om å bevilge 10 000 kroner i 2006.

Post 05 Gebyr kjøperregistrering

Posten gjelder gebyrinntekter for kjøperregistrering. Det fremmes forslag om å bevilge 455 000 kroner på posten i 2006.

Post 06 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet

Posten gjelder inntekter fra tvangsmulkt vedrørende oppdrettsvirksomhet. Inntektene vil kunne variere fra år til år avhengig av bevegelse i saksmassen, klagebehandling og rettsoppgjør. Det fremmes forslag om å bevilge 690 000 kroner på posten i 2006.

Post 08 Gebyr havbruk

Posten gjelder gebyr for forvaltningsoppgaver knyttet til havbruk. Det fremmes forslag om å bevilge 19,515 mill. kroner på posten i 2006.

Post 09 Gebyr Merkeregisteret

Posten gjelder engangsgebyr for innføring av fartøy i merkeregisteret og årsavgift for oppføring i registeret. Det fremmes forslag om å bevilge 20,28 mill. kroner på posten i 2006.

Post 12 Gebyr ervervstillatelser

Posten gjelder gebyr for søknad om erverv av fiskefartøy. Det fremmes forslag om å bevilge 2,95 mill. kroner på posten i 2006.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

De ti konsesjonene for laks og ørret i Finnmark som ikke ble tildelt i forrige runde, lyses ut på nytt høsten 2005. De vil lyses ut med samme vederlag (4 mill. kroner per konsesjon) og betingelser som tidligere, og endelig tildeling vil skje etter årsskiftet 2005/2006.

Det fremmes derfor forslag om å bevilge 40 mill. kroner på posten i 2006.

Post 14 Refusjoner

Det fremmes forslag om å bevilge 10 000 kroner på posten i 2006.

Post 20 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten

Det foreslås å bevilge 10 000 kroner på posten i 2006.

Post 21 Kontrollavgift fiskeflåten

Kontrollavgiften for fiskeflåten som ble innført i 2005 videreføres på samme nivå i 2006. Avgiftssatsen på 0,2 pst. av førstehåndsverdien videreføres. Det fremmes forslag om å bevilge 20 mill. kroner på posten i 2006.

Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

Posten gjelder fangstinntekter, tilskudd og andre inntekter knyttet til ordningen for fiskeforsøk og utvikling. Det fremmes forslag om å bevilge 4 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak, jf. kap. 4040

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd til støtte av fiskeriene , kan overføres

54 898

71

Tilskudd til strukturtiltak for fiskeflåten , kan overføres

74 433

Sum kap. 1040

129 331

Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m. (jf. post 70)

Hovedavtalen for fiskerinæringen (Fiskeriavtalen) er sagt opp med virkning fra 1. januar 2005. Ordningene garantilott, føringstilskudd, selfangststøtte og tilskudd til opprydding av tapte fiskerired­skaper videreføres innenfor bevilgningen på kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

Resultater 2004-2005

Det ble brudd i forhandlingene mellom Norges Fiskarlag og staten om støtte for 2004. Stortinget vedtok en bevilgning på 50 mill. kroner tilsvarende statens siste tilbud i støtteforhandlingene.

Tabell 6.7 Oversikt over forbruk på kap. 1040 post 70 i 2004

Forbruk 2004

Overført til 2005

Strukturtiltak med videre

Strukturtiltak i fiskeflåten, kondemnering

4

154

Inntektsgivende tiltak

Føringstilskudd

27 616

10 016

Sosiale ordninger

Garantilott

11 000

0

Forskning og næringsutvikling

Fiskeforsøk og veiledning

361

5 345

Andre tiltak

Lineegnesentraler

750

0

Selfangst

11 552

39

Reserve/andre tiltak

3 614

15 388

Sum post kap. 1040 post 70

54 898

30 942

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten (jf. post 71)

Innledning

Strukturavgift og strukturfond for kondemnering av kystfiskefartøy under 15 meter ble iverksatt fra 1. juli 2003. Strukturfondet består av innkrevde avgiftsmidler og et statlig bidrag. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. I 2004 ble det bevilget 70 mill. kroner på kap. 1040 post 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten. Av dette var 35 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, mens statlig medfinansiering var 35 mill. kroner. Fra 2005 er bevilgningen til strukturtiltak flyttet til kap. 1050 post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten.

Resultater 2004-2005

I 2004 ble det gjennomført to kondemneringsrunder. Totalt fikk 176 søkere tilsagn om kondemnering. Av disse aksepterte 114 tilbudet, og det er gjennomført kondemnering for et samlet beløp på 60 mill. kroner. Kondemneringsrundene i 2005 er omtalt under kap. 1050 post 76.

Kap. 4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak, jf. kap. 1040

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

35 367

Sum kap. 4040

35 367

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

71

Sosiale tiltak , kan overføres

500

1 000

1 000

73

Tilskudd Fiskerinæringens kompetansesenter , kan overføres

1 647

74

Erstatninger , kan overføres

2 000

2 140

2 140

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene , kan overføres

50 000

50 000

76

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning , kan overføres

70 000

10 000

78

DNA-register for vågehval , kan overføres

797

650

650

79

Informasjon ressursforvaltning , kan overføres

1 402

1 350

1 400

Sum kap. 1050

6 346

125 140

65 190

Kapitlet omfatter tilskudd til drift av velferdsstasjoner, erstatninger, DNA-register for vågehval og informasjon om ressursforvaltning. Fra 2005 omfatter kapitlet også ordningene som tidligere var finansiert over fiskeriavtalen og tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Midlene på posten benyttes til å dekke de ordningene som ble videreført etter at Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble sagt opp med virkning fra 1. januar 2005. I statsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 50 mill. kroner på posten. Disse midlene ble brukt til føringstilskudd, tilskudd til selfangstnæringen, garantilottordningen, opprydning av tapte fiskeredskap og utvikling av ferdsskriver for hvalfangsten.

Mål

Formålet med tilskuddet på posten er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringen som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet. I tillegg skal tilskuddet bidra til at de fastsatte kvotene på klappmyss og grønlandssel blir tatt.

Beskrivelse av de enkelte ordningene

Føringstilskudd

Tilskudd til føring av fisk har som formål å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og/eller avsetningsproblemer.

Ordninger med tilskudd til føring av fisk fra mottak til produksjonsanlegg og fra områder med mottaksproblemer til områder med ledig kapasitet er viktig for den mindre kystflåten. I tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, bidrar tilskuddet til å utnytte ressursene i flere områder. Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av fiskesalgslagene. I 2005 ble det gitt 25 mill. kroner i føringstilskudd.

Selfangst

Formålet med ordningen er å bidra til at de fastsatte kvotene på klappmyss og grønlandssel blir tatt.

Av hensyn til balansen i økosystemet i havet er det nødvendig å beskatte selbestandene. Det er svak lønnsomhet næringen, og den er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å kunne opprettholdes. Næringen står fortsatt overfor betydelige utfordringer, særlig på markedssiden. Tilskuddet til selfangst økte fra 12 mill. kroner i 2004 til 16 mill. kroner i 2005. Dette medførte at flere fartøy deltok i selfangsten og fangsten målt i antall dyr økte. Størstedelen av tilskuddet gis til de deltakende fartøyene. I tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet. Departementet fastsetter årlig retningslinjer for utbetaling av tilskudd til fartøy og mottak.

Garantilott

Formålet med ordningen med garantilott er å sikre fiskerne, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil.

Garantilottordningen administreres av Garantikassen for fiskere i henhold til forskrift for garantiordningen for fiskere. Garantibeløpet og egen­garantiperioden fastsettes av departementet. Det ble satt av 8 mill. kroner til ordningen i 2005.

Fiskeforsøk og utvikling

Tilskuddet til ordningen med fiskeforsøk og utvikling skal bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Fra 2005 er det opprettet en ny ordning for fiskeforsøk og utvikling. Ordningen erstatter den tidligere ordningen med fiskeforsøk og veiledning som lå under Fiskeriavtalen. Ordningen med fiskeforsøk og utvikling er organisert som et prosjekt administrert av Fiskeridirektoratet. Prosjektet har i 2005 bl.a. administrert arbeidet med opprydning av tapt fiskeredskap. Tapte garn kan bli liggende og fiske i mange år, og er derfor viktige å få fjernet. Norge er i verdenstoppen når det gjelder slik garnopprydding, og bidrar med sin kunnskap i internasjonale sammenhenger. Det ble gitt et tilskudd på 1 mill. kroner til garnopprydning i 2005.

Ferdsskriver for hvalfangsten

Det er gitt 900 000 kroner i tilskudd til å sluttføre utviklingen av en ferdsskriver for hvalfangsten, som etter planen skal benyttes i kontrolløyemed fra og med fangstsesongen 2006. Ferdsskriveren skal erstatte ordningen med inspektører om bord på alle fartøyene som delar i hvalfangsten. Dette vil være kostnadsbesparende, samtidig som hensynet til dyrevelferd blir ivaretatt. Utviklingsprosjektet er gjennomført i samarbeid med Norges Fiskarlag og Veterinærhøgskolen, og avsluttes i 2005.

Prioriteringer for 2006

Det vil fortsatt være behov for å videreføre ordningene med føringstilskudd, tilskudd til selfangsten og garantilott. Arbeidet med garnopprydning skal også videreføres. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner på posten. Det foreslås at avsetningen til føringstilskudd økes i forhold til 2005.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten (jf. post 76)

Bevilgningen på posten brukes til å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang.

Det foreslås at tilgangen til ordningen begrenses til fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling under 10 meter, jf. tekstboks 6.10 og vedlegg 3.

Det fremmes forslag om å bevilge 10 mill. kroner på posten i 2006. Av dette er 5 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, jf. kap. 4050 post 01, mens statlig medfinansiering utgjør 5 mill. kroner.

Resultater 2004-2005

I forbindelse med søknadsrunden som er gjennomført første halvår 2005 er det gitt tilbud om kondemnering til 40 fartøyeiere med et samlet beløp på 20 mill. kroner.

DNA-register for vågehval (jf. post 78)

Bevilgningen på posten dekker kostnader i forbindelse med drift av DNA-register for vågehval, dvs. bearbeiding, lagring og analyse av prøver, kvalitetssikring og faglig rådgivning. Ansvaret for oppbygging og drift av DNA-registeret er lagt til Fiskeridirektoratet.

Mål

DNA-registeret skal sikre kontroll med eksport av vågehvalprodukter ved at det skal kunne avklare om hvalprodukter på markedet stammer fra lovlig norsk fangst eller om det kommer fra uregulert fangst. På sikt vil registeret også kunne brukes til å beregne bestandsstørrelsene på vågehval.

Resultater 2004-2005

Registeret omfatter analyseresultater fra all fangst av vågehval fra og med 1997. Prøvene fra fangstsesongene 2003-2004 er nå analysert og vil bli lagt inn i DNA-registeret i løpet av høsten 2005. Prøvene for 2005-sesongen vil bli analysert og lagt inn i registeret i 2006.

Prioriteringer 2006

Arbeidet med DNA-registeret vil bli videreført i tråd med etablerte prosedyrer for prøvetaking, analyse og løpende oppdatering av registeret.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, herunder sjøpattedyr.

Mål

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, herunder sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpattedyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltningen, der en balansert utnyttelse av de ulike artene i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Resultater 2004-2005

Den allmenne kunnskapen om norsk ressursforvaltning er ofte preget av påstander fra verneorganisasjoner som ikke er basert på vitenskapelig grunnlag.

For å skape en motvekt til feilinformasjon, har departementet hatt et samarbeid med ulike organisasjoner for å fremme vårt syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Departementet har også i 2005 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet.

Prioriteringer 2006

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Oppfølgingen av St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk vil fortsatt nødvendiggjøre aktiv informasjonsvirksomhet. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser står sentralt i dette arbeidet.

For å kunne gi en helhetlig, bred og oppdatert presentasjon av norsk forvaltning av marine ressurser vil det bli etablert en engelskspråklig webside. Målgruppen for informasjonen vil være konsumenter, innkjøpere i næringsmiddelbedrifter, journalister, miljøbevegelsen, politikere og embetsverk fra andre land. Beskrivelse og vurdering av tilstanden for de viktigste kommersielle bestandene vil være sentralt.

Budsjettforslag for 2006

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon og Norsk Sjømannsforbund. Det fremmes forslag om å bevilge 1 mill. kroner på posten i 2006.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Ordningen skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VI, kompensasjon ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustrien og tap av fiskefelt.

Det fremmes forslag om å bevilge 2,14 mill. kroner på posten i 2006.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker bl.a. ordningene føringstilskudd, garantilott, selfangststøtte og tilskudd til opprydding av fiskeredskaper.

Det fremmes forslag om å bevilge 50 mill. kroner på posten i 2006.

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten, kan overføres

Bevilgningen på posten skal brukes til kondemnering av fiskefartøy gjennom Strukturfondet.

Det fremmes forslag om å bevilge 10 mill. kroner på posten i 2006.

Post 78 DNA-register for vågehval, kan overføres

Bevilgningen går til drift av et DNA-register for vågehval. Det fremmes forslag om å bevilge 650 000 kroner på posten i 2006.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres

Det fremmes forslag om å bevilge 1,4 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 4050 Diverse fiskeriformål, jf. kap. 4050

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

35 000

5 000

Sum kap. 4050

35 000

5 000

Post 01 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

Bevilgningen på posten omfatter innbetalinger fra strukturavgiften, og må ses i sammenheng med utgiftsbevilgningen på kap. 1050 post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten. Det fremmes forslag om merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det fremmes forslag om å bevilge 5 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

72

Flåtefornyelse og kapasitetstilpasning , kan overføres

10 165

73

Rentestøtte stønadslån

74

30

25

74

Tilskudd næringsutvikling i marin sektor , kan overføres

9 516

75

Marint innovasjonsprogram , kan overføres

10 000

40 000

Sum kap. 2415

19 755

10 030

40 025

Innledning

Innovasjon Norges (IN) tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Bedrifters kompetanse og innovasjonsevne blir en stadig viktigere konkurransefaktor i en globalisert økonomi. Utvikling og utnyttelse av kompetanse i den enkelte bedrift er derfor en forutsetning både for effektive produksjons- og forretningsprosesser, og i forbindelse med innovasjons- og omstillingsprosesser. Bedriftene skal stå i fokus for Innovasjon Norges arbeid, og virkemiddelapparatets tjenester skal være tilgjengelig gjennom en enhetlig brukerfront.

Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter overordnede fiskeripolitiske retningslinjer for virkemidler IN, fylkeskommunene og kommunene forvalter mot fiskeri- og havbruksnæringen. Disse retningslinjene ble sist revidert 11. juni 2003 og er fastsatt med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996. Retningslinjene vil bli revidert i løpet av 2006.

Innovasjon Norge spiller en sentral rolle i marin sektor, og skal gjennom sin virksomhet bidra til å realisere nasjonale og regionale mål for næringen. Med utgangspunkt i tildelingsbrev og de fiskeripolitiske retningslinjer forvalter Innovasjon Norge midler fra bl.a. Fiskeri- og kystdepartementet knyttet til utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester fra marin sektor.

Fiskeri- og havbruksnæringen opererer i et internasjonalt marked der globaliseringen fører til stadig hardere konkurranse. Organiseringen av moderne matvaremarkeder mot krevende kunder, bedre global infrastruktur og logistikkløsninger samt industriell utvikling i nye regioner medfører skjerpet konkurransesituasjon på råstoffsiden så vel som for konsumprodukter. Et sentralt eksempel på dette er at norsk frossen og ubearbeidet torsk har blitt en tilgjengelig og attraktiv ressurs også for utenlandske aktører. Slike utfordringer innebærer at norsk marin sektor må revurdere tradisjonelle konkurransestrategier og tilpasse hele verdikjeden til nye betingelser og muligheter, eksempelvis mot godt betalende markeder for høykvalitets fersk torsk.

Slike endringer krever sterkere fokus på innovasjon, nyskaping og markedsretting i den marine verdikjeden. Uten et slikt fokus vil norsk fiskeri- og havbruksnæring vanskelig bli lønnsom og følgelig ha begrensede muligheter til å bidra til fremtidig vekst og verdiskaping.

Innovasjon Norge skal arbeide for å styrke forutsetningene for økt lønnsomhet i de marine næringene og iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping. Dette innbefatter behandling av lån og tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, initiering av tiltak for kompetanse­heving i bedrifter, etablering og oppfølging av marine nettverksdannelser.

Boks 6.12 Photofish

Selskapet Photofish AS har som mål å bli en verdensledende kunnskapsbedrift innenfor kvalitets- og fargedokumentasjon av oppdrettsfisk. Innovasjon Norge samarbeider med og delfinansierer selskapets produkt- og markedsutvikling med utgangspunkt i midler fra det marine innovasjonsprogrammet.

Fargen på laksekjøtt blir i dag vurdert visuelt, og fettet vurdert ut fra synlige fettstriper i kjøttet. Slike subjektive metoder resulterer ofte i uenighet mellom selger og kjøper, og fører til ubegrunnede reklamasjoner og bruk av unødig fargestoff i fôret. Kjemiske analyser av pigment og fett er kostbart og tar ofte lang tid å gjennomføre.

Photofish har utviklet og patentert en teknologi der oppdretterne tar bilde av fiskefiléter i en ferdigprodusert og standardisert fotokasse. Informasjon i bildet sendes elektronisk til analyse i en server. Dokumentasjon om farge, pigment- og fettinnhold i fisken returneres oppdretterne sekunder senere uavhengig av hvor i verden serveren er plassert.

En beskjeden reduksjon av fargetilsetningen i fiskefôr kan gi innsparinger i næringen i størrelsesorden 50 til 100 mill. kroner per år gjennom en mer kostnadseffektiv kvalitetsstyring.

Innovasjon Norge skal bidra til best mulig kvalitet på utviklingsarbeidet gjennom å kople sin marine og innovasjonsfaglige kompetanse. Videre skal IN ta i aktiv og koordinert bruk sitt apparat som spenner fra internasjonale markeder til kundefronten langs kysten med sikte på helhetlig og verdibasert utvikling av næringen. Innovasjon Norge ivaretar en viktig rolle inn mot de regionale partnerskapene og bidrar med kompetanse og premisser for det marine utviklingsarbeidet i fylker og regioner. I denne rollen skal IN fremme sammenheng innen marin verdiskaping på tvers av fylker og regioner med sikte på størst mulig nasjonal effekt. Det er viktig at Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet gjennom gode rutiner sammen styrker det premissgivende marine arbeidet inn mot fylkene.

Fiskeri- og kystdepartementet og Innovasjon Norge initierte våren 2005 en prosess for å styrke dialogen mellom nasjonale og regionale myndigheter om marint utviklingsarbeid. Departementet imøteser videre samarbeid med IN i denne prosessen.

Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2004 var 892 millioner kroner, mens samlede tilsagn i 2003 var 935 mill. kroner.

Marint innovasjonsprogram (jf post 75)

I 2003 ble det opprettet et marint innovasjonsprogram. I strategien for programmet er etablering av nye arter i oppdrett identifisert som den viktigste oppgaven, med hovedvekt på torsk og blåskjell.

Erfaringene med dette programmet er gode. Programmets begrensede omfang og nedslagsfelt er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse det potensial marin sektor har for økt lønnsomhet og verdiskaping. Det foreslås derfor å etablere et nytt marint innovasjonsprogram med en ramme på 40 mill. kroner.

Det nye marine innovasjonsprogrammet skal bidra aktivt til økt lønnsomhet og konkurransekraft gjennom markedsrettet omstilling i fiskeri- og havbruksnæringen. Kjerneutfordringen for programmet sførste fase er å styrke oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til markedstilpasning og markedsdrevet innovasjon.

Det nåværende marine innovasjonsprogrammet inkorporeres i det nye innovasjonsprogrammet.

Resultater 2004-2005

Innovasjon Norge videreførte arbeidet med nye arter i oppdrett, regionale utviklingsplaner samt utviklings- og kompetansehevingsprosjekt som ble startet i 2003. Rammen på 10 mill. kroner er fordelt med 5 mill. kroner til prosjekter innen oppdrett av nye arter, 2 mill. kroner til regionale utviklingsplaner og 3 mill. kroner til kompetansetiltak.

Det har vært en bred satsing på forskning og nyskaping knyttet til nye oppdrettsarter. Eksportverdien av artene har vært jevnt stigende. Innsatsen på torsk er fulgt opp mot hele verdikjeden, jf. Innovasjon Norge og Forskningsrådets felles strategi. Det er lagt særlig vekt på smitteforebyggende tiltak for den minste yngelen, da dette representerer en sentral flaskehals for oppskalering. Innen skjellnæringen er det arbeidet aktivt med reorganisering av hele verdikjeden med sikte på å bedre konkurranseevnen og verdiskapingen. Dette arbeidet har gitt resultater ved at norske skjell har bedre tilgang til det europeiske markedet.

Arbeidet med regionale utviklingsplaner er videreført i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet.

Innovasjon Norge har med midler fra programmet og i samarbeid med RUBIN finansiert et flerårig prosjekt med siktemål å dokumentere effekter av marine ingredienser. De foreløpige resultatene gir grunnlag for optimisme når det gjelder å kunne dokumentere positive helsemessige effekter.

Prioriteringer 2006

Det foreslås å etablere et nytt, markedsfokusert marint innovasjonsprogram med en bevilgning på 40 mill. kroner fra 2006. Det vises til omtale i boks 6.11.

Programmet som tidligere har vært finansiert på denne posten inkorporeres i det nye programmet.

Budsjettforslag 2006

Post 73 Rentestøtte stønadslån

Det fremmes forslag om å bevilge 25 000 kroner på posten i 2006.

Post 75 Marint innovasjonsprogram

Det fremmes forslag om å bevilge 40 mill. kroner på posten i 2006.

Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Utgifter under programkategori 16.60 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

1062

Kystverket, jf. kap. 4062

1 315 283

1 230 130

1 163 990

-5,4

1070

Samfunnet Jan Mayen, jf. kap. 4070

34 510

27 400

27 600

0,7

Sum kategori 16.60

1 349 793

1 257 530

1 191 590

-5,2

Utgifter under programkategori 16.60 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-20

Driftsutgifter

864 198

837 400

810 640

-3,2

21-23

Andre driftsutgifter

139 533

3 510

3 200

-8,8

30-49

Nybygg, anlegg

263 834

311 620

287 050

-7,9

60-69

Overføringer til kommuner

24 728

28 300

29 100

2,8

70-89

Overføringer til private

57 500

76 700

61 600

-19,7

Sum kategori 16.60

1 349 793

1 257 530

1 191 590

-5,2

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på programkategori 16.60 på til sammen 103,43 mill. kroner. Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Innledning

Kystforvaltning utgjør 45 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Departementets arbeid på området omfatter blant annet transportplanlegging, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og navigasjonspolitikk.

Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift, vedlikehold og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien inngår også tilskudd til Redningsselskapet.

Omtalen under programkategori 16.60 Kystforvaltning omhandler både Fiskeri- og kystdepartementets arbeid og Kystverkets arbeid. Fiskeri- og kystdepartementets aktiviteter finansieres over departementets administrasjonsbudsjett kap. 1000, mens Kystverkets aktiviteter finansieres over kap. 1062 Kystverket.

Overordnet mål og omtale av de enkelte områdene

Fiskeri- og kystdepartementets hovedmål innen kystforvaltning i strategiplanen Verdier fra havet - Norges framtid er å oppnå:

  • sikre, effektive og miljøsikre farleder

  • sikker og effektiv sjøtransport

  • at havner og sjøtransport skal ha en viktig rolle i et helhetlig nasjonalt transportsystem og i en samlet samferdselspolitikk

  • at havner skal være effektive knutepunkter i transportkorridorer til og fra Norge

  • en akseptabel nasjonal beredskap mot akutt forurensning for å hindre og begrense konsekvensene av uønskede hendelser på sjø og land.

For å nå disse målene legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på tre hovedsatsingsområder:

  1. Satsingsområdet Verdiskaping og areal skal sikre framkommelighet og sikker sjøverts ferdsel langs kysten, og sikre arealer til drift og utvikling av de viktigste havnene. Fiskeri- og kystdepartementet skal være en aktiv deltaker og premissgiver i prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av kystsonen legges.

  2. Innenfor satsingsområdet Sjøsikkerhet vil Fiskeri- og kystdepartementet legge til rette for innføring av moderne IKT innen navigasjonsområdet. Det er blant annet behov for å vurdere bruken av satellittnavigasjon og annen ny teknologi opp mot behovet for tradisjonelle og visuelle virkemidler, herunder bruk av lostjenester og trafikksentraler. Skipstrafikken i norske farvann forventes å øke, særlig for skip som fører farlig og forurensende last. I St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap legger Regjeringen fram en oversikt over hvilke tiltak som bør følges opp i årene som kommer. Regjeringen vil løpende vurdere risikobildet langs kysten, og sørge for at tiltak innen forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap er tilpasset endringer i risikonivået.

  3. Innen satsingsområdet Infrastruktur for sjøtransport - havner og farleder vil Fiskeri- og kystdepartementet følge opp St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 slik at sjøtransportens konkurransefortrinn synliggjøres og underbygges. Fiskeri- og kystdepartementet vil arbeide for at sjøtransporten kan styrke sin rolle i det norske transportsystemet gjennom å bedre rammebetingelsene for næringen innen departementets ansvarsområde. Tilrettelegging og organisering av den nasjonale havnestrukturen og forenkling og harmonisering av gebyrstrukturen er sentrale elementer i dette arbeidet.

Sjøtransport er viktig i det norske transportsystemet

Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. Hovedtyngden av befolkning og næringsliv er lokalisert nær kysten, og sjøtransporten er derfor viktig i det norske transportsystemet. En konkurransedyktig sjøtransport som tilfredsstiller vareeiernes og passasjerenes behov for transporttjenester, forutsetter at havnene er sikre og effektive. Regjeringen vil derfor legge til rette for at havnene utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og som kobler det innenlandske transportnettet til det internasjonale transportnettverket.

Sjøtransporten har en dominerende rolle som transportform for lange godstransporter, særlig ved import og eksport fra utlandet. Transporten med skip og ferger står ved innførsel for om lag 79 prosent av transportmengden og ved utførsel for om lag 90 prosent. Rørtransport og annen oljetransport direkte fra kontinentalsokkelen til utlandet er da ikke regnet med. Innenriks utgjør godstransport på kjøl en lavere andel av den totale godstransporten enn den gjør i utenrikshandelen. Målt i tonnkilometer var sjøtransportens andel her 46 pst. i 2003.

Sjøtransport utgjør en relativt beskjeden andel av den innenlandske persontransporten.

Sikkerhet og miljø er avgjørende

Transport til sjøs er i stor grad en miljøvennlig og sikker transportform. Konsekvensene av en ulykke kan likevel være alvorlige. Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt oljeforurensning er derfor viktige elementer i Regjeringens arbeid med å tilrettelegge for sjøtransport som en moderne, miljøvennlig og effektiv transportform.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for å forebygge ulykker til sjøs, og virkemidlene er utbygging og drift av fyr og merker, utdyping av farleder, lostjenesten, maritime trafikksentraler, elektroniske navigasjonshjelpemidler og slepebåtberedskap i Nord-Norge. Departementet har også ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Det holdes døgnkontinuerlig beredskap. Staten har utstyr på 15 hoveddepoter og 10 mellomdepoter klart til innsats, samt utstyr om bord i 8 kystvaktfartøy. Det settes særlig store krav til alle disse tjenestene på grunn av norskekystens geografi og harde klimatiske forhold.

Blant annet som en oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) er det igangsatt en rekke tiltak for å øke sikkerheten til sjøs:

  • Territorialfarvannet er utvidet fra 4 til 12 nautiske mil.

  • Det er etablert seilingsleder i Nord-Norge innenfor territorialfarvannet for skipstrafikk som representerer en miljørisiko.

  • Et nettverk av landbaserte AIS-stasjoner (automatisk identifisering av skip) er etablert og dekker hele kysten.

  • Arbeidet med å etablere en trafikksentral for Nord-Norge er igangsatt. Trafikksentralen vil være operativ i 2007.

  • Det er etablert en statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge.

  • Det er opprettet ti nye mellomdepoter for oljevernutstyr.

  • Opplysningene om mulige nødhavner og strandsettingsplasser blir kvalitetssikret og ajourført i samråd med berørte parter, herunder kommunene.

  • Departementet har tatt initiativ til en bedre koordinering og samordning av beredskapen mellom aktørene som bidrar i den nasjonale oljevernberedskapen.

  • Departementet har etablert et godt samarbeid med russiske myndigheter innenfor sjøsikkerhet og beredskap.

I St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap legger Regjeringen fram en risikoanalyse som er utarbeidet av Det norske Veritas og Norconsult. Risikoanalysen sammenligner situasjonen i dag og utviklingen fram mot 2015 som følge av den forventede veksten i skipstrafikken. Analysen gjør en vurdering av de samlede behov, og legger fram forslag til prioriteringer på området for å møte dagens og morgendagens utfordringer knyttet til skipstrafikken langs kysten. Analysen viser at risikoen for miljø­skade innenfor nærmere angitte geografiske områder vil øke i årene som kommer, dersom økt skipstrafikk ikke møtes med tiltak. I St.meld. nr. 14 (2004-2005) la Regjeringen fram en oversikt over hvilke tiltak innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap som bør følges opp i årene som kommer, for å møte den ventede økningen i risiko. I tillegg ga meldingen en oversikt over det arbeidet og de tiltakene som allerede er iverksatt innenfor områdene sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Flertallet i samferdselskomiteen uttrykte ved behandlingen av St.meld. nr. 14 (2004-2005) støtte til Regjeringens arbeid for sjøsikkerhet og oljevernberedskap, og pekte på at det er av avgjørende betydning at dette arbeidet er høyt prioritert, jf. Innst. S. nr. 178 (2004-2005). Komiteen viste til at den beste måten å hindre at forurensning og skader skjer, er at det gjennom forebyggende tiltak legges til rette for at ulykker ikke hender.

Tiltak som det vil bli arbeidet videre med som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 14 (2004-2005) vil blant annet være:

  • Arbeidet med påbudte seilingsleder både utenfor og innenfor territorialfarvannet vil fortsette.

  • Informasjon fra Kystverkets landbaserte AIS-kjede er gjort tilgjengelig for andre statlige virksomheter. Muligheten for å utveksle annen trafikkinformasjon med øvrige brukere vil bli vurdert nærmere. Bruk av andre kilder til overvåking langs kysten, herunder Forsvarets fly og sivile satellitter, blir også vurdert.

  • Innføring av EU-direktiv 2002/59 om etablering av et overvåkings- og informasjonssystem for maritim trafikk vil legge til rette for et bedre samarbeid om forebyggende sjøsikkerhet i EØS-området. Dette felles europeiske regelverket forutsetter blant annet etablering av et overvåkings- og informasjonssystem (SafeSeaNet), som vil gi en bedre oversikt over transport av farlig og forurensende last. Systemet er allerede tatt i bruk av Kystverket, men det vil bli arbeidet for å videreutvikle systemet.

  • Kystverket har iverksatt en kartlegging av tilgjengelig slepekraft langs norskekysten. Denne kartleggingen skal danne grunnlaget for forslag til løsninger for den framtidige statlige beredskapen i sammenheng med den totale beredskapen som ulike aktører, også private, har etablert langs kysten. Fiskeri- og kystdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om denne saken.

  • Kystverket vil videreføre prosjektet KYSTINFO for å samle, forenkle og modernisere Kystverkets informasjonssystemer. I dette arbeidet vil datautveksling mellom Kystverket og Sjøkartverket være en viktig del.

  • I 2005 vil Kystverket starte etablering av nødlosseutstyr for bunkersolje. Kystverket vil videre vurdere alternative løsninger for etablering av et depot for nødlosseutstyr for lastolje på Sør-Østlandet. Fiskeri- og kystdepartementet vil på bakgrunn av denne vurderingen komme tilbake til Stortinget om saken.

  • Kystverket arbeider med å sluttføre en levedyktighetsanalyse og en samlet statusrapport for oljevernmateriell. Analysen forventes ferdigstilt i løpet av 2005, og vil gi et godt grunnlag for en langsiktig utskiftingsplan for oljevernutstyr.

  • Stortinget har anmodet om en gjenoppretting av hoveddepot på Fedje, med sikte på å styrke den samlede beredskapen i området. Anmodningen vil bli fulgt opp, men det er ikke rom for en reetablering innenfor rammen av budsjettet for 2006. Reetablering vil bli vurdert som en del av en samlet plan for oppgraderingen av hoveddepoter. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om vurderingen.

  • Kystverket vil starte arbeidet med en helhetlig plan for merking av kysten i henhold til ny farledsnormal.

  • Fiskeri- og kystdepartementet arbeider nå med å opprette et eget kontaktforum for kystsikkerhet og beredskap.

  • Regjeringen vil vurdere om havne- og farvannsloven skal gis anvendelse på Svalbard.

  • Kystsikkerhet og beredskap favner bredt, og flere departementer og etater har ansvar for oppgaver innen disse områdene. God koordinering og informasjonsutveksling mellom ulike aktører er sentralt for en hensiktsmessig og effektiv forvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor, i samarbeid med representanter fra berørte departementer og etater, utarbeide en samlet oversikt over pågående og nye FoU-prosjekter på området sjøsikkerhet og beredskap. En viktig oppgave vil være å identifisere effektiviseringsområder og forbedringspunkter som kan legges til grunn for styrket samarbeid.

Fiskeri- og kystdepartementet er gjort kjent med prosjektet «Barentshavet på skjerm», som er et databasert system for tilgang til alle relevante miljøovervåkingsdata for havområdene i nord. Prosjektet vurderes som interessant, og vil kunne ha nytteverdi både for trafikksentralen for Nord-Norge og for oljevernberedskap og miljøovervåking. Grenseflatene til andre prosjekter, bl.a. Mareano og Kystverkets samarbeid med K-SAT, må avklares.

Safety at Sea

Kystverket har fått ansvaret for å lede EU-prosjektet Safety at Sea, et Interreg-prosjekt som involverer mer enn 20 organisasjoner i landene rundt Nordsjøen. Målet med prosjektet er å finne felles strategier og beste praksis for å redusere risiko for og konsekvenser av ulykker.

Forventede resultater av prosjektet er blant annet bedre risikoanalyser over oljetransporter i Nordsjøregionen, ny og innovativ bruk av teknologi basert på AIS (automatisk identifikasjonssystem) for å bedre navigasjon, bedre prosedyrer for beredskap mot akutt forurensning, bedre operasjonell beslutningsstøtte for trafikksentralene og økt kunnskap om sikkerhetstiltak rettet mot hurtigbåter og fritidsbåter i Nordsjøen.

Prosjektet ble startet opp i 2004 og vil vare i tre år. Det totale budsjettet for prosjektet er 40 mill. NOK. Etter første år har prosjektet allerede levert en rekke faglige resultater til nytt for deltakerlandene og Det Europeiske Sjøsikkerhetsbyrået, EMSA (European Maritime Safety Authority). Et eksempel er utviklingen av et samarbeid om trafikkovervåking av skipstrafikken i hele Nordsjøregionen.

Ytterligere informasjon om prosjektet finnes på prosjektets egen side på Internett: www.safetyatsea.se.

Transportkorridorer binder sammen regioner

Transportkorridorene skal binde sammen ulike deler av landet, og koble det innenlandske transportnettet til det internasjonale transportnettverket. Gode transportløsninger for eksport og import av varer er en viktig konkurransefaktor for norsk næringsliv. Fiskeri- og kystdepartementet prioriterer derfor deltakelse i internasjonalt samarbeid og internasjonale prosjekter for utvikling av transportkorridorer som kan bidra til å utvikle næringslivet i Norge.

Stadig økende vegtrafikk i Norge og på hovedvegnettet i Europa betyr forsinkelser og høyere kostnader for næringsliv og forbrukere. Regjeringen har derfor som mål at mer av godstransporten skal gå på kjøl. For å lykkes med dette må det tilbys kombinerte transportløsninger med tilstrekkelig transportkvalitet og til en konkurransedyktig pris. En overgang av transporter fra veg til sjø betyr at det må legges til rette for en konsentrasjon av godsstrømmene til knutepunkter og transportkorridorer.

For å løse transportutfordringene og styrke sjøtransporten, skal det utvikles effektive transportkorridorer der de ulike transportformene sees i sammenheng. Velfungerende, sikre og effektive havner er en sentral forutsetning for å lykkes med denne politikken. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor legge til rette for at havnene styrker sin posisjon som knutepunkt i dør-til-dør transporter, særlig de nasjonale havnene. Det vil også bli lagt vekt på å utvikle hensiktsmessige havnesamarbeid, og at de viktigste havnene har god landverts og sjøverts tilknytning. Den pågående revisjonen av havne- og farvannsloven betyr at sentrale rammebetingelser for havnene nå er oppe til vurdering.

Motorveger til sjøs

EU arbeider med etablering av «Motorways of the Seas». Disse skal inngå i det transeuropeiske transportnettverket TEN-T. Konseptet «Motorways of the Seas» er et viktig tiltak fra EU for å øke sjøtransportens andel av transportarbeidet i Europa. Fiskeri- og kystdepartementet deltar i dette arbeidet.

Den nordlige øst-vest-korridoren

Den nordlige øst-vest-korridoren (N.E.W) er en ny intermodal transportkorridor under planlegging mellom Kina og USA. Transportkorridoren er basert på jernbanetransport fra Kina, gjennom Kasakhstan og Russland til Narvik, og sjøtransport fra Narvik til østkysten av USA. Ideen med å lansere denne alternative transportkorridoren er blant annet kommet som et resultat av at eksisterende transportkorridorer er geografisk plassert i tett befolkede områder med begrensede utviklingsmuligheter for å håndtere økte transportvolumer. N.E.W. utnytter derimot ledig transportkapasitet i perifere områder med lav befolkningstetthet. Videre er transportkorridoren basert på miljøvennlig sjø- og jernbanetransport og har i tillegg lavere sikkerhetsrisiko en flere av de eksisterende korridorene.

Prosjektet ledes av den internasjonale jernbaneorganisasjonen, men norske myndigheter og andre aktører har en aktiv rolle i utviklingen av denne nye transportkorridoren. Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer norske myndigheters innsats på dette området, både nasjonalt og internasjonalt. Dersom denne korridoren etableres med Narvik som utskipingshavn, kan det innebære betydelige muligheter for utvikling av industri og næringsliv, ikke bare i Nord-Norge, men også i andre deler av landet. En forutsetning for å lykkes med dette prosjektet vil imidlertid være at det legges til rette for å øke effektiviteten og kapasiteten i Narvik havn. Fiskeri- og kystdepartementet vil arbeide for å legge til rette for dette i samarbeid med kommunale og regionale myndigheter, private aktører og Narvik havn.

Det er også viktig å markedsføre prosjektet i relevante internasjonale fora. Fiskeri- og kystdepartementet har videre kontakt med myndighetene i Kina og USA for å avklare forhold knyttet til realiseringen av N.E.W. Alle de tre nordiske landene i Barentsområdet har derfor fremhevet prosjektet som et satsingsområde overfor EU.

Havner som grunnlag for næringsutvikling

Havnene har viktige funksjoner i forhold til næringsutvikling. Mange offentlige havner har i tillegg en spesielt viktig rolle i tilretteleggingen for fiskerinæringen, både som trygge liggehavner og som service- og mottakshavner for fisk. Havnenes driftsbetingelser og utviklingsmuligheter er av stor viktighet for sjøtransportens konkurransefortrinn og i forhold til næringsutvikling.

Stad skipstunnel

I 2001 ble det ferdigstilt et forprosjekt for en skipstunnel gjennom Stad, og en konsekvensutredning ble sendt på høring. Det har senere vært orientert om Stad skipstunnel i St.prp. nr. 1 for Fiskeri- og kystdepartementet de påfølgende år.

I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det vist til at prosjektet forventes å koste 1,06 mrd. kroner (2003-verdi), og at nytte/kostnadsberegninger tilsier at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Regjeringen la imidlertid til grunn at det ikke ville være riktig å avvise prosjektet, da en skipstunnel gjennom Stad ble ansett å kunne ha positive regionale ringvirkninger som ikke er inkludert i nyttekostnadsanalysen. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt en bevilgning på 5 mill. kroner til Kystverkets videre arbeid med Stad skipstunnel, med sikte på å få klarlagt grunnlaget for anbudsinnhenting.

På bakgrunn av dette ble Kystverket høsten 2004 bedt om å:

  • vurdere Stad skipstunnel i sammenheng med den framtidige samlede transportinfrastrukturen i regionen

  • kartlegge grunnlaget for samarbeid med lokale og regionale myndigheter, samt rederier og andre private aktører om en mulig realisering av prosjektet.

Ut fra Kystdirektoratets vurdering er det lite trolig at regionale og lokale myndigheter kan bidra med vesentlige finansielle bidrag til prosjektet. Dette henger sammen med at et prosjekt med en kostnadsramme på over 1 mrd. kroner vil kreve betydelig prioritering innenfor de kommunale og regionale budsjettrammer til samferdselsformål. En del næringsaktører anser fordelene med tunnelen som betydelige, og gir signaler om interesse for å delta med brukerbetaling for å bidra til realisering. Det er imidlertid ikke fremmet forpliktende tilsagn om deltakelse i en finansieringsløsning.

Det vil videre være nyttig å få nærmere avklart en mer forpliktende deltakelse i en eventuell finansiering fra lokale aktører. Selv om kostnadene for prosjektet kan sies å være tilstrekkelig utredet og kvalitetssikret, vil også en oppdatert kostnadsanalyse kunne være av betydning for grunnlaget for anbudsinnhenting. Det antas videre at potensialet for brukerbetaling også kan være av interesse som en del av et samlet grunnlag for anbudsinnhenting, herunder vurdering av en OPS-løsning (offentlig/privat samarbeid).

På bakgrunn av ovenstående, og med tanke på å få et bredest mulig grunnlag for vurdering av prosjektet, har Fiskeri- og kystdepartementet bedt Kystdirektoratet om:

  • en oppdatert kostnadsanalyse

  • en vurdering av inntektspotensialet for Stad skipstunnel

  • en vurdering av organisasjonsform, herunder en OPS-løsning.

På bakgrunn av disse vurderingene vil spørsmålet om en realisering av Stad skipstunnel bli lagt fram for Stortinget i 2006. En skipstunnel gjennom Stad vil ha positive virkninger utfra en sikkerhetsmessig og regional synsvinkel.

Innseiling til Bergen

Da Askøybrua ble bygd innebar det en begrensning i seilingshøyden og dermed for hvor høye fartøy som kan gå til og fra Bergen indre havn via Byfjorden. Forutsetningen den gang var at en alternativ farled skulle etableres inn Herdlafjorden via Det Naue og Herdlaflaket. Dette alternativet er ikke realisert av hensyn til miljøet i det vernede området på Herdlaflaket.

Det er nå utredet et annet alternativ via Skjelangersundet. Kostnadene ved dette alternativet er beregnet til 180 mill. kroner. Kystverket har vurdert dette prosjektet opp mot andre prosjekter i forbindelse med utarbeidelsen av Kystverkets handlingsprogram for oppfølging av Nasjonal transportplan 2006-2015. Kystverket mener at det ut fra en totalvurdering ikke er grunnlag for å prioritere dette prosjektet nå, da det er andre prosjekter som bør har høyere prioritet. Fiskeri- og kystdepartementet støtter denne vurderingen. Prosjektet må imidlertid vurderes i tråd med trafikkutviklingen og størrelsen på de skip som kan være aktuelle for anløp Bergen havn.

Nasjonal database for farvannsdata og samarbeid med Sjøkartverket

Kystverket har etablert et farledssystem der ledene på kysten er kategorisert i hovedled, biled, lokal led og fiskeriled. Ledsystemet og annen navigasjonsinformasjon er samlet i Kystverkets farledsdatabase.

Kystverket skal fortsette arbeidet med utviklingen av farledsdatabasen som knyttes opp til programverktøy for behandling av geografiske data. Arbeidet gjennomføres trinnvis. Kystverket har innført et elektronisk system for støtte i arbeidet med forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene kysten rundt, et såkalt FDV-system. I 2005 vil den informasjonen som til nå har vært spredt på mange datakilder bli kvalitetssikret og lagt inn i FDV-systemet. Det arbeides også med å presentere kartinformasjon sammen med annen informasjon i samme skjermbilde ved hjelp av GIS-verktøy (geografiske informasjonssystemer).

Det er etablert et samarbeidsprosjekt med Sjøkartverket for å forbedre kommunikasjonen og datautvekslingen mellom etatene til nytte både for brukerne av etatenes tjenester og etatenes egen oppgaveløsning. I 2005 arbeides det med å beskrive prosessene som begge etatene vil jobbe etter når det gjelder anvendelse av geodata innenfor farledsforvaltning. Neste fase, som påbegynnes i 2006, vil ta for seg området kystforvaltning.

Boks 6.13 Norge er en aktiv medspiller i EUs arbeid for å fremme nærskipsfart i Europa

I hvitboken European transport policy for 2010 – time to decide fra 2001 lanserte EU-kommisjonen en ambisiøs målsetting for nærskipsfarten. Det ble blant annet pekt på at tiltak for fremme av nærskipsfart i Europa kan bidra til å bremse 50 pst. av den prognoserte veksten i vegsektoren. I juni 2002 avholdt EUs transportministere et uformelt møte i Gijón i Spania om nærskipsfart. Som en oppfølging av møtet presenterte Kommisjonen et program for promotering av nærskipsfart. Programmet legger fram 14 tiltak som har som mål å styrke nærskipsfarten og fjerne flaskehalser for sjøtransportens videre utvikling. Gjennom deltakelse i EUs kontaktgruppe for havner og nærskipsfart (Focal Point) har Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet deltatt aktivt i arbeidet for å gjennomføre tiltakene som EU-kommisjonen har lansert. Dette arbeidet er viktig også for Norge, da store deler av norsk utenrikstransport går sjøveien til Europa.

Fjerning av flaskehalser som hindrer utvikling av nærskipsfart

Arbeidet med å eliminere flaskehalser har vært et prioritert arbeidsområde for Focal Point helt siden dette arbeidet startet i 1999. Fra starten av ble det kartlagt inn 169 flaskehalser, mens antallet kartlagte flaskehalser i 2005 nå er redusert til 48. EU-kommisjonen vil fortsatt prioritere dette arbeidet høyt, og Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra aktivt i den videre prosessen knyttet til eliminering av flaskehalser.

Marco Polo

For å redusere overbelastningen av vegnettet i EU, fremme godstransportens miljøegenskaper og øke intermodal transport, har EU etablert programmet “Marco Polo» for perioden 2003 til 2006. For å nå målene med programmet vil EU støtte tiltak i markedene for godstransport og logistikk. Norske myndigheter bidrar finansielt til Marco Polo, og norske aktører kan derfor delta i programmet.

Motorveger til sjøs

I EUs hvitbok Transport policy for 2010 - time to decide ble begrepet Motorways of the Sea lansert. Målet med disse sjøkorridorene skal være å omgå store flaskehalser på kontinentet ved å etablere effektive sjøkorridorer. Disse korridorene skal tilby effektive og regulære tjenester som kan konkurrere med vegtransporten. Konsolidering av gods på effektive havner og støtte til infrastruktur og tjenester i havner og tilførselsårer til disse havnene, er et viktig element i denne satsingen. Norge deltar i utviklingen av de korridorene som naturlig grenser til norskekysten.

Forenkling av meldingsprosedyrer

For å forenkle meldeprosedyrer ved anløp til havn, ble det i 2001 vedtatt et EU-direktiv for standardisering av visse meldingsformularer for skip som anløper og forlater havn, basert på formularer utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Norge har implementert direktivet gjennom endringer i havne- og farvannsloven.

Gjennom EU-direktiv 2002/59 om etablering av et overvåkings- og informasjonssystem for maritim trafikk, er det etablert et felles informasjonssystem for sjøtransporten i Europa. Dette bidrar til forenklede meldingsprosedyrer for nærskipsfarten. Kystverket har vært sentral i utviklingen og etableringen av systemet.

Kystverket og Marintek har satt i gang prosjektet Effektive terminaler – Beste praksis. En rekke havner og andre maritime aktører bidrar i prosjektet, og formålet er blant annet å kartlegge beste praksis i godsterminaler med sikte på å innføre tilsvarende praksis på alle områder hvor det er mulig å øke effektiviteten. Forenkling av meldingsprosedyrer vil være et viktig ledd i dette arbeidet.

Etablering av Norsk senter for nærskipsfart

Som et ledd i å promotere nærskipsfaten overfor vareeiere og andre beslutningstakere på transportområdet, er det etablert et nettverk av nasjonale sentre for promotering av nærskipsfart (Short Sea Shipping Promotion Centre). Norske myndigheter har initiert etableringen av Short Sea Promotion Centre Norway, og har støttet driften av senteret i en etableringsfase på tre år.

Havnetjenestedirektivet

Kommisjonen la den 13. oktober 2004 fram et nytt, revidert forslag til direktiv om konkurranseutsetting av havnetjenester. Direktivforslaget vil medføre at EUs traktatbestemmelser og konkurranseregler om fri flyt av tjenester også skal gjelde innenfor havnesektoren. Økt konkurranse i havnesektoren generelt kan bidra til høyere effektivitet, og gjøre sjøtransport til et mer attraktivt valg for brukerne. Imidlertid er det også sider ved direktivet som kan være lite hensiktsmessig for norske forhold. Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet. Fiskeri- og kystdepartementet følger dette arbeidet nøye, og vil blant annet utarbeide en EFTA-kommentar til EU.

Nye krav til sikkerhet og terrorberedskap i havnene

FNs sjøfartsorganisasjon IMO har etablert nytt regelverk i SOLAS-konvensjonen (International Convention for the Safety of Life at Sea) kapittel XI-2 og ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code). Det nye regelverket trådte i kraft 1. juli 2004. EU har implementert IMOs regelverk gjennom forordning 725/2004, som er EØS-relevant og implementert i Norge gjennom forskrifter.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for EU-forordning 725/2004 i havner. Forordningen pålegger de berørte havneanleggene å foreta en individuell sårbarhetsvurdering, og på bakgrunn av den utarbeide en sikkerhetsplan for det enkelte havneanlegg. Sikkerhetsplanen kan utarbeides av en godkjent sikkerhetsorganisasjon (Recognized Security Organization) eller av havnen selv. Kystdirektoratet har som kompetent maritim sikkerhetsmyndighet for havner en rekke myndighetsoppgaver knyttet til innføringen og oppfølgingen av regelverket i norske havneanlegg. Arbeidet inkluderer godkjenning av sikkerhetsorganisasjoner og sikkerhetsplaner, samt verifisering av at fysiske sikkerhetstiltakene faktisk er innført i de respektive havneanleggene.

Det foreligger et forslag til havnesikkerhetsdirektiv fra EU-kommisjonen. Formålet med direktivforslaget er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havnen som ikke omfattes av forordning 725/2004. I forbindelse med implementeringen av direktivet vil det bli behov for ytterligere ressurser knyttet til fornyet godkjenning og autorisasjon av sikkerhetsorganisasjoner samt til godkjenning av sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner i de deler av havnevirksomheten som ikke omfattes av SOLAS og ISPS-koden. Videre skal det på sikt foretas verifikasjon og løpende verifikasjon av havnene. Dette kommer i tillegg til ISPS-tilsynet.

Kystdirektoratet har per 1. januar 2005 autorisert 21 norske sikkerhetsorganisasjoner. Per 10. april 2005 har Kystdirektoratet godkjent sikkerhetsplaner for over 500 havneanlegg i Norge, som er innrapportert til IMOs database. Av disse er 150 ferdig verifisert og ytterligere 60 har meldt seg klare for verifikasjon. Arbeidet med førstegangs verifikasjon vil fortsette i 2006.

Kystverket skal i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet gjennomføre en nasjonal sårbarhetsanalyse i løpet av 2006, for å vurdere om det er behov for også å innføre ISPS-koden for deler av innenriksfarten. Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket deltar i IMOs sjøsikkerhetskomité.

Fiskeri- og kystdepartementet har etablert en tett dialog med US Coast Guard når det gjelder maritim sikkerhet og terrorberedskap. Departementet er videre involvert i ulike prosesser med EUs og IMOs arbeid med maritim beredskap.

Fiskeri- og kystdepartementet følger ulike initiativ med sikte på å bedre containersikkerheten i havner, både i forhold til mulige terroranslag og i forhold til spredning av masseødeleggelsesvåpen. Kystdirektoratet deltar i EU-kommisjonens komité for maritim sikkerhet og beredskap (MarSec) sammen med Sjøfartsdirektoratet. Komiteen koordinerer EUs posisjoner i IMO knyttet til sikkerhet og terrorberedskap, og arbeider med praktisk gjennomføring av vedtatt regelverk på området.

Innføring av nye internasjonale sikkerhetsstandarder innen alle transportgrener er en prioritert oppgave i arbeidet for økt samfunnssikkerhet, jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-miltært samarbeid.

Regelverket som er etablert for å hindre terroranslag rettet mot skip og havner representerer en betydelig utfordring for sjøtransporten, med hensyn til kompetanse og kostnader. Etter 1. januar 2005 er havnene gitt anledning til å dekke inn sine kostnader ved sikkerhetsregimet gjennom gebyrfinansiering, etter nærmere retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Navigasjonspolitikk

Tradisjonelt har fysiske navigasjonsinstallasjoner som fyr, lykter, faste merker, lysbøyer og staker spilt en viktig rolle for navigasjon langs kysten. Denne infrastrukturen er utbygd langs hele kysten, og det finnes i dag om lag 20 000 slike installasjoner i Kystverkets regi. I de siste årene har det skjedd en betydelig utvikling av elektroniske navigasjonssystemer. I dag er satellittnavigasjon i kombinasjon med elektroniske sjøkart vanlig for moderne skipsfart. Det eneste operative globale satellittnavigasjonssystemet i dag er det amerikanske Global Positioning System (GPS).

EU har vurdert sårbarheten ved bare å holde seg til GPS, og funnet at det er ønskelig å etablere et eget uavhengig europeisk satellittnavigasjonssystem, Galileo. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og EU samarbeider om utviklingen av satellittnavigasjonssystemet Galileo. Programmet er nå i en test- og utviklingsfase, og den daglige administrasjonen av prosjektet er delegert til et foretak – Galileo Joint Undertaking – på vegne av EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Norge deltar i utviklingen av Galileo gjennom medlemskapet i ESA.

I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 ble Stortinget orientert om at det er gjennomført samtaler med EU og Galileo Joint Undertaking om eventuell norsk deltakelse direkte i Galileo Joint Undertaking. EUs ministerråd har nå godkjent et mandat for forhandlinger med Norge om deltagelse i utviklings- og testfasen av Galileo. Det er på denne bakgrunn startet forhandlinger mellom Norge og EU-kommisjonen om norsk deltagelse. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om saken.

I tillegg til utvikling av elektroniske systemer for posisjonering, skjer det en utvikling av meldingstjenester som omfatter informasjon av betydning for navigasjon. Eksempler på slike meldingstjenester er navigasjonsvarsler, ismelding og strøm- og bølgevarsling.

En effektiv navigasjonspolitikk innebærer at den til enhver tid tilgjengelige teknologi utnyttes optimalt i kombinasjon med den allerede utbygde maritime infrastrukturen. Det innebærer en dynamisk utvikling hvor nye navigasjonshjelpemidler erstatter eksisterende hjelpemidler der det er hensiktsmessig. Det er imidlertid mye som tilsier at den fysiske og visuelle maritime infrastrukturen langs kysten fortsatt vil ha en sentral betydning for kystnavigasjonen i mange år framover. Drift og vedlikehold av denne infrastrukturen vil derfor fortsatt være viktig, samtidig som det arbeides videre med utvikling av elektroniske navigasjonshjelpemidler.

Loran-C er et radionavigasjonssystem som i dag har få brukere. GPS er mer nøyaktig og har global dekning. Som Stortinget tidligere er varslet om vil derfor Loran-C bli lagt ned med virkning fra 1. januar 2006.

Barentsregionen/Nordområdene

Barentsregionen er et område med betydelige naturressurser som danner grunnlaget for en betydelig eksportrettet industriaktivitet knyttet til disse råvarene. Utviklingen av petroleumsaktiviteten i Barentsregionen vil ytterligere øke aktiviteten i nordområdene.

Råvarer og videreforedlede produkter fra Barentsregionen blir i all hovedsak eksportert ut av området. Sjøtransporten har en dominerende rolle i denne sammenhengen. Barentshavet er imidlertid et sårbart område, og en forutsetning for utnyttelse av ressursene i Barentsregionen er derfor en sikker sjøtransport. Fiskeri- og kystdepartementet prioriterer derfor arbeidet for å fremme sikkerheten og beredskapen i nordområdene. Videre er det viktig å sørge for effektive transportløsninger som bidrar til at næringslivet i regionen er konkurransedyktig i internasjonal sammenheng. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider derfor også for å knytte Barentsregionen til internasjonale transportkorridorer.

I St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord presenteres Regjeringens overgripende nordområdepolitikk. Regjeringen vil møte de nye mulighetene og utfordringene gjennom bilateralt og multilateralt samarbeid i nord, og gjennom en styrket dialog med aktuelle land om nordområdespørsmål. Fiskeri- og kystdepartementet vil være aktivt med i prosesser som berører departementets ansvarsområde.

I St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) foreslo Regjeringen at det skulle utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. For å følge opp dette arbeidet er det nedsatt en interdepartemental styringsgruppe under ledelse av Miljøverndepartementet. Som et grunnlag for forvaltningsplanen er konsekvensene av fiskeriaktivitet, skipstrafikk og petroleumsaktivitet utredet.

Fiskeri- og kystdepartementet har det overordnede ansvaret for utredningene på områdene fiskeri og skipstrafikk. Arbeidsgruppen for skipstrafikk ledes av Kystdirektoratet. Forvaltningsplanen forventes ferdigstilt i 2006.

Det sårbare økosystemet i Barentshavet må beskyttes både gjennom nasjonalt og internasjonalt arbeid. I 2003 innledet departementet et samarbeid med russiske myndigheter om å etablere et russisk-norsk samarbeid for maritim sikkerhet og oljevernberedskap i Barentsregionen. Samarbeidet er todelt:

  1. Det samarbeides om å utvikle et felles overvåkings-, meldings- og informasjonssystem for oljetransport i Barentsområdet. Arbeidet vil også på sikt omfatte taubåtsamarbeid, samt samarbeidsområder for regionale og lokale myndigheter i Barentsområdet.

  2. Det samarbeides også om oljevernberedskap. Innenfor samarbeidet er det blant annet utarbeidet en beredskapsplan for Murmanskområdet, og det arbeides med tilsvarende planverk for Arkhangelsk. Det arbeides også med opplæringstiltak for russisk oljevernberedskap og det gjennomføres felles øvelser. Det er i tillegg satt fokus på utvikling av nytt og bedre oljevernutstyr, samt informasjonsutveksling.

Samarbeidet med Russland vil kunne bety en betydelig styrking av det forebyggende arbeidet for å hindre at ulykker skjer, så vel som en mer effektiv oljevernberedskap på russisk og norsk side dersom en hendelse eller ulykke skulle inntreffe.

Navigasjonsforholdene rundt Svalbard er krevende. Samtidig er skipstrafikken i farvannene rundt Svalbard blitt relativt omfattende, jf. omtale i St.meld. nr. 14 (2004-2005). Regjeringen vurderer derfor om havne- og farvannsloven skal gis anvendelse for Svalbard.

Modernisering, effektivisering og brukerorientering

Kystverket har i løpet av 2005 gjennomført en rekke tiltak, særlig på IKT-området, med sikte på modernisering, effektivisering og brukerorientering. Tiltakene vil gi gevinster også i 2006.

Kystverket er i ferd med å innføre elektronisk saksbehandling, og det forventes at dette skal bidra til å effektivisere saksbehandlingen.

Kystverket arbeider også med å forenkle systemet for bestilling av los. Det er forventet at et internettbasert bestillingssystem kan tas i bruk i løpet av høsten 2005.

Nasjonal transportplan

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 ble det lagt til grunn en statlig planramme for Kystverket på om lag 2,23 mrd. kroner (2004-verdi) for perioden 2002-2005. Saldert budsjett for perioden 2002-2005 gir en samlet statlig bevilgning på om lag 2,08 mrd. kroner, noe som gir en oppfølgingsprosent på om lag 93 pst.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 ble planrammen for Kystverket fastsatt til 6 mrd. kroner (2004-verdi) for perioden 2006-2015. Dette gir en samlet ramme på 2,4 mrd. kroner for Kystverkets handlingsprogram for de fire første årene av planperioden.

Kystverkets handlingsprogram for oppfølging av Nasjonal transportplan 2006-2015 har i 2005 vært forelagt fylkeskommunene og storbyområdene til uttalelse, og ble deretter oversendt til departementet. Handlingsprogrammet vil bli endelig fastsatt høsten 2005.

Etatsmuseum for Kystverket

En arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet for å utrede muligheten for etablering av et etatsmuseum for Kystverket, har overlevert sin rapport. På bakgrunn av rapporten vil Fiskeri- og kystdepartementet foreslå et etatsmuseum for Kystverket gjennom et nettverkssamarbeid, hvor Lindesnes bør ha en sterk stilling som koordinator. Gruppens forslag omtales nærmere under programkategori 16.10.

Etatsmuseet for Kystverket/Fyrmuseumsnettverket og Fiskerimuseenes nettverksråd er begge museumstiltak som ivaretar og forteller historien om liv og virke langs kysten. Fiskeri- og kystdepartementets ambisjon er å øke bevilgningene i kommende år for å sikre en større forutsigbarhet for driften av disse institusjonene.

Kap. 1062 Kystverket, jf. kap. 4062

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter , kan nyttes under post 45

842 128

810 000

794 640

21

Spesielle driftsutgifter

139 533

3 510

3 200

30

Nyanlegg og større vedlikehold , kan overføres

231 474

227 200

189 200

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres, kan nyttes under post 01

19 022

40 080

37 600

46

Trafikksentral Nord-Norge , kan overføres

898

44 340

60 250

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg , kan overføres

24 728

28 300

29 100

70

Tilskudd Redningsselskapet

57 500

60 100

50 000

72

Tilskudd til omstrukturering , kan overføres

16 600

Sum kap. 1062

1 315 283

1 230 130

1 163 990

1Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning på kap. 1062 på følgende poster: Post 01 Driftsutgifter (- 45,21 mill. kroner), Post 21 Spesielle driftsutgifter (- 0,41 mill. kroner), Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold (- 37,02 mill. kroner), Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (- 6,17 mill. kroner) og Post 46 Trafikksentral Nord-Norge (- 14,56 mill. kroner). Mva-uttrekket må legges til forslag til bevilgning for 2006 for å kunne få direkte sammenlignbare tall med saldert budsjett 2005.

Innledning

Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og samferdsel til sjøs. Kystverkets visjon er å trygge, utvikle og beskytte kysten for alle. Kystverket skal arbeide aktivt for en effektiv sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for framkommelighet og velfungerende havner. Kystverket skal forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensing, og medvirke til en bærekraftig utvikling av kystsonen.

Hovedmålene for Kystverket er å:

  • bidra til sikker ferdsel og god framkommelighet langs kysten

  • tilpasse farledene til endringer i trafikkmønsteret

  • akseptabel statlig beredskap i forhold til risiko for akutt forurensning

  • knytte havnene effektivt til det øvrige transportnettet.

Satsingsområdene til Kystverket er:

  • å utvikle god beredskap og sikkerhet i forhold til økt trafikk i Nord-Norge og Skagerrak

  • å tilpasse hovedledene langs kysten og innseilingen til de viktigste havnene til endringer i brukernes behov og trafikkmønster

  • å forenkle administrative rutiner, regelverk og forskrifter

  • ledelses- og kompetanseutvikling.

Kystverket arbeider nå med en gjennomgang av etatens visjon og hovedmål. Siktemålet med dette arbeidet er å få synliggjort hele etatens arbeidsområde, herunder implementeringen av statens beredskap mot akutt forurensning.

Kystverket består av Kystdirektoratet i Ålesund med Beredskapsavdelingen i Horten, Kystverket Rederi i Ålesund og fem distriktskontorer som er lokalisert i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg.

Kystverket Produksjon ble fra 1. januar 2005 skilt ut som et eget aksjeselskap, Secora AS. Aksjeselskapet er 100 pst. eid av Fiskeri- og kystdepartementet.

Kystverkets styringsmodell er basert på følgende virksomhetsområder:

  • maritim infrastruktur

  • maritime tjenester

  • statens beredskap mot akutt forurensing

  • transportplanlegging og kystforvaltning.

Maritim infrastruktur omfatter utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, navigasjonsinstallasjoner (herunder fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsvarere), elektroniske navigasjonshjelpemidler herunder DGPS (differensiell globalt posisjoneringssystem), AIS (automatisk indentifikasjonssystem) og meldingssystemer (herunder bølgevarsling, navigasjonsvarsler og drift og oppfølging av EU-direktiv om varsling av fartøybevegelser). Maritime tjenester omfatter los og trafikksentraler. Transportplanlegging omfatter blant annet arbeidet med Nasjonal transportplan og Kystverkets handlingsprogram. Kystforvaltning omfatter regelverksutforming og myndighetsutøvelse spesielt knyttet til havne- og farvannsloven, losloven og forurensningsloven. Statlig beredskap mot akutt forurensning omfatter beredskap mot og aksjoner ved akutt forurensning, samt myndighetsutøvelse ved aksjoner.

Kystdirektoratet skal rapportere om oppnådde resultater i henhold til følgende overordnede mål:

  • sikkerhet

  • framkommelighet

  • miljø

  • distrikts- og næringsutvikling.

Aktivitetene på de ulike virksomhetsområdene skal bidra til måloppnåelse på Kystverkets overordnede resultatområder. De resultater som Kystverkets ulike aktiviteter produserer, kan i de fleste tilfeller ikke knyttes til bare ett av de overordnede resultatområdene. Tabell 6.7 gir en indikasjon på hvordan den totale aktiviteten innenfor et virksomhetsområde har effekt på resultatområdene sikkerhet, framkommelighet, miljø og distrikts- og næringsutvikling. For eksempel viser tabellen at tiltak innen bredskap mot akutt forurensning i hovedsak antas å bidra til å nå miljømål (70 pst.), men tiltakene antas også å bidra til økt sikkerhet (30 pst.).

Tabell 6.8 Prosentvis fordeling av antatt effekt på resultatområder

Virksomhetsområde/

resultatområde

Sikkerhet

Framkommelighet

Miljø

Distrikts- og næringsutvikling

Sum

Maritim infrastruktur

45

15

5

35

100

Maritime tjenester

40

20

40

0

100

Transportplanlegging

50

30

10

10

100

Kystforvaltning

35

40

10

15

100

Beredskap

30

0

70

0

100

Mer informasjon om Kystverkets virksomhet finnes på etatens hjemmeside på Internett, www.kystverket.no.

Mål, status og utfordringer

Virksomhetsområdet Maritim infrastruktur

Maritim infrastruktur omfatter utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, navigasjonsinstallasjoner, navigasjonshjelpemidler og meldingssystemer. Satsing på utbygging og utbedring av maritim infrastruktur skal bidra til bedre sikkerhet, bedre framkommelighet og reduserte kostnader forbundet med sjøtransport, og slik legge til rette for næringslivet i distriktene. Samtidig reduserer dette også faren for skipsulykker som kan få store miljømessige konsekvenser.

Det kan være vanskelig å isolere effekten av Kystverkets innsats fra andre påvirkningsfaktorer. Andre etaters og næringslivets aktiviteter, konjunktursvingninger, kunnskapen hos skipsførerne, kvaliteten på skipene, klimatiske forhold med videre påvirker også effektene.

Vedlikehold av maritim infrastruktur i havner og i skipsleden gir også et bidrag til kulturvernet på kysten.

Retningslinjer, vurderinger og prioriteringer som er trukket opp i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og den årlige budsjettrammen danner grunnlaget for Kystverkets arbeid innenfor maritim infrastruktur.

Fiskerihavner

Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen prioriteres. Videre vil tiltak som skal bidra til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn være viktig.

Effektive og trygge fiskerihavner er en forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Norge har en værhard kyst, og hensynet til sikkerhet krever et godt tilrettelagt havnemønster med nærhet til fiskefelt langs kysten. Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som ny skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar. Det er imidlertid et behov for å tilrettelegge for ulike tiltak som trygger bruk av disse havnene. I tillegg er det behov for å yte tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak.

Den framtidige utviklingen av strukturen både på flåte- og industrisiden vil være av betydning for fremtidig utbygging av fiskerihavner. En endring til større fiskefartøyer er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde i mange fiskerihavner. Videre vil transport av fisk og fiskeprodukter til markedene også kunne være av betydning for utbygging av fiskerihavner. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller med fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene vil kunne sette større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene.

Kystdirektoratet skal arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Dette innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene i deres arbeid for marin verdiskaping.

Økte miljøkrav til opprydding øker kostnadene ved utdyping hvor det er forurensede bunnsedimenter. Disse kostnadene vil ofte måtte bæres av tiltakshaver, som i dette tilfellet vil være Kystverket. Sammen med krav om mer omfattende planprosesser før arbeid kan startes opp, gjør dette at de samlede kostnadene ved et prosjekt blir høyere enn tidligere. Planleggingen av nye tiltak i fiskerihavner er beskrevet i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

Fiskerinæringens behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringen. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere samt vedlikehold av andre fiskerihavner. Det er så langt avhendet to anlegg, som har gitt en inntekt på 198 000 kroner. Kystverket har som målsetting å avhende totalt tre anlegg i 2005.

Mål

  • Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift.

  • Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner.

  • Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 innenfor gitt budsjettramme.

  • Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner.

Resultatmål

  • Gjennomføre utbyggingsprosjekter i henhold til årlig disponeringsplan.

  • Gjennomføre reparasjon og vedlikehold i henhold til årlig plan.

  • Gjennomføre planer og undersøkelser i henhold til planprogram etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

  • Salg av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikling av bunnkjettingsanlegg.

  • Tildeling av tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg i tråd med Stortingets retningslinjer for 2006.

Resultater 2004-2005

Utbygging av fiskerihavner har i hovedsak fulgt planene i 2004, med noen unntak:

  • Arbeidet med å kartlegge tilstanden på moloer og fiskerihavneanlegg er forsinket, og oppgaver knyttet til eiendomsforvaltning, avhending av ikke næringsaktive fiskerihavner og veiledning til kommuner er i flere distrikter prioritert ned til fordel for havnesikkerhetsarbeidet. Innføringen av nye internasjonale sikkerhetsregler for havnene har blitt prioritert for å sikre at norske havneterminaler fortsatt kan anløpes av skip i internasjonal fart.

  • Funn av miner i Svelvikstrømmen har medført endret framdrift for dette prosjektet og for utdypingen i Drøbaksundet.

Dette gir endret framdrift for enkelte prosjekter, men avvikene er styrt slik at kostnadene har vært holdt innenfor de avsatte totalrammene. Det har også vært lagt vekt på en tydelig avgrensing av prosjekter som var tildelt Kystverket Produksjon, for å sikre en ryddig prosess knyttet til avklaring av medfølgende portefølje i forbindelse med utskillingen av virksomheten som eget aksjeselskap fra 1. januar 2005.

I 2004 fullførte Kystverket tre fiskerihavner, Reine og Ballstad i Nordland og Svartnes i Finnmark. I 2005 utfører Kystverket arbeid på fire fiskerihavner, Hitra i Sør-Trøndelag, Lovund i Nordland, Skjervøy i Troms og Vadsø i Finnmark.

Arbeidet med avviklingen av bunnkjettingsanlegg i de tre nordligste fylkene er videreført. Arbeidet krever imidlertid mye saksbehandling, og er nedprioritert til fordel for arbeidet med havnesikkerhet. Det har i alt vært 114 bunnkjettingsanlegg. Ved utgangen av 2004 gjenstod 66 anlegg.

Kystverket forvalter tilskuddsordningen for utbygging av og infrastruktur i kommunale fiskerihavner som bevilges over kap. 1062 post 60 Tilskudd til fiskerihavner. Utbyggingen må være i regi av en kommune, som har ansvar for bruk og framtidig vedlikehold av anleggene. Midlene over kap. 1062 post 60 dekker en andel av de totale kostnadene for prosjektene. Arbeidene ved fiskerihavneanlegg som har fått tilskudd forutsettes startet opp innen ett år fra tilsagnet er gitt, hvis ikke bortfaller tilskuddet. Det stilles også krav til framdrift og fullføring for at tilsagnet ikke helt eller delvis skal falle bort.

Det ble i 2004 gitt statlig tilskudd til 21 kommunale utbyggingsprosjekter, mens det i disponeringsplanen for 2004 er det satt opp 41 anlegg med planlagt utbetaling i 2004. Kystverket stiller nå strengere krav til kommunene om framdrift i prosjektene, noe som innebærer at Kystverket vil be om statusrapport for prosjekter som ikke følger godkjent framdriftsplan. Hvis statusrapporten ikke er tilfredsstillende, vil det bli sendt ut varsel om mulig tilbaketrekking av tilskuddet.

18 kommunale utbyggingsprosjekter er fullført i 2004.

I samsvar med inngått avtale med Secora AS (tidligere Kystverket Produksjon) fullføres det tre fiskerihavner i 2005. Bygging av en molo er lyst ut på anbud våren 2005.

Innenfor rammene til vedlikehold prioriteres reparasjon av stormskader på moloer i fiskerihavner. Vinterstormene i 2004/2005 påførte skader på moloanlegg som var betydelig større enn det som må påregnes i et normalår. Moloskadene var av en art som gjorde at utsettelse av utbedringene ville medføre en stor risiko for at skadene kunne bli enda større, og dermed at utbedringskostnadene kunne bli høyere enn nødvendig. For å få utbedret skadene fremmet Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett 2005 forslag om at kap. 1062 post 30 ble økt med 7,5 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette.

Utskilling av Kystverkets produksjonsvirksomhet som eget aksjeselskap, Secora AS, innebærer at nye prosjekter og arbeid som ikke er en del av den medfølgende ordreporteføljen til Secora AS vil bli lagt ut på anbud. Det er forutsatt at økt konkurranse vil gi lavere kostnader til anleggsarbeidene, men det forventes også økte svingninger i prisene på det åpne markedet.

Prioriteringer 2006

I 2006 prioriteres to større moloreparasjoner, Laukvik og Berlevåg. Videre vil det bli startet opp to nye fiskerihavneanlegg, Værøy og Melbu i Nordland. En nærmere omtale av prosjektene følger som uttrykt vedlegg.

Farleder

Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen. Tilstrekkelig dybde, bredde og rom for manøvrering er nødvendig for tilfredsstillende framkommelighet og sikkerhet til sjøs.

Som en konsekvens av utviklingen mot større og mer dyptgående fartøyer er det et stort investeringsbehov i utdyping og bedre seilingsløp i farledene. Tiltakene omfatter både modernisering og opprusting av eksisterende seilingsleder og innseiling til fiskerihavner. Utdyping og oppretting av seilingsleder vurderes sammen med og som alternative tiltak til oppmerking av ledene.

Mål

  • Gjennomføre utbedring av farleder i samsvar med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

Resultatmål

  • Gjennomføre nyanlegg i farleder i henhold til godkjent årsplan.

  • Gjennomføre planer og undersøkelser i henhold til planprogram etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 innenfor gitte budsjettrammer.

Resultater 2004-2005

I 2004 fullførte Kystverket tre farledsprosjekter, Tjuasundet og Fedje i Hordaland og Oksebåsen i Møre og Romsdal. I 2005 utfører Kystverket arbeid på tre farleder, Drøbaksundet i Akershus/Buskerud, Svelvikstrømmen i Buskerud/Vestfold og Tjeldsundet i Nordland.

For å støtte opp om arbeidet for sikkerhet og framkommelighet i kystfarvannene har Kystverket etablert et farledssystem der ledene er kategorisert i hovedled, biled, lokalled og fiskeriled. Ledsystemet, informasjon om fyr og merker, sammen med annen relevant informasjon om fyr og merker er samlet i Kystverkets farledsdatabase. Farledsdatabasen er under revisjon i forbindelse med utarbeidelse av en ny farledsnormal.

Prioriteringer 2006

I 2006 vil fullføring av igangværende prosjekter bli prioritert. Kystverket vil arbeide videre med revisjon av farledsdatabasen i 2006.

Navigasjonsinstallasjoner

Kystverket er nasjonal myndighet for navigasjonsinstallasjoner i Norge. Det innebærer:

  • forvaltning av alle navigasjonsinstallasjoner i farledene og kystfarvannet, med unntak av de som tilbys og forvaltes av lokale myndigheter eller andre

  • revisjon og inspeksjon av alle navigasjonsinstallasjoner, inkludert de som forvaltes av lokale myndigheter eller andre

  • godkjenning av etablering, fjerning eller endring av navigasjonsinstallasjoner.

Navigasjonsinstallasjoner omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning (flomlys), lysbøyer, faste merker, staker og radarsvarere. Det er om lag 20 000 installasjoner, hvorav om lag 4 700 aktivt sender ut lyssignal eller signal som vises på radar, mens de øvrige er passive i sin virkemåte. Kystverket holder ved like en oversikt som omfatter alle navigasjonsinstallasjonene. Av utgiftene til utbygging, drift og vedlikehold finansieres 34 pst. av brukerne gjennom kystgebyret.

Navigasjonsinstallasjoner er til hjelp for:

  • posisjonsbestemmelse

  • anvisning og varsling av navigasjonsfarer

  • anvisning av trafikkreguleringer.

De er viktig at sjøtrafikken i farledene og kystfarvannet kan foregå sikkert og effektivt og med begrenset risiko for skade på det marine miljø. Det er også viktig for næringsaktiviteten i distriktene.

Navigasjonsinstallasjonene er beregnet for bruk sammen med sjøkart. Sjøkart viser de fysiske kjennetegn i farvannene, inkludert dybder og andre forhold under vann, bebyggelse og annet som er nødvendig for å føre et fartøy forsvarlig.

Behovet for navigasjonsinstallasjoner er under endring. Det er økt krav til installasjoner til bruk i nærnavigasjon, særlig for hurtiggående fartøy. Behovet for kystfyr med lang rekkevidde, dvs. visuelle signaler med rekkevidde over 10 nautiske mil, er synkende. Bakgrunnen for dette er bruk av alternative navigasjonssystemer.

Mål

  • Tilby navigasjonsinstallasjoner i samsvar med de behov som de sjøfarende har.

  • Opprette nye navigasjonsinstallasjoner spesielt i leder som anvendes av hurtiggående fartøy og ro-ro passasjerferger.

  • Modernisere og fornye navigasjonsinstallasjoner.

  • Forestå effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene.

Resultatmål

  • Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinstallasjoner eller mangelfull navigasjonsveiledning i ledene og kystfarvannet.

  • Tilgjengelighet skal opprettholdes i samsvar med fastsatte mål.

  • Navigasjonsinstallasjoner skal opprettes og fornyes i henhold til årlig plan.

  • Det skal være effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene.

  • Fyrstasjoner skal avvikles i henhold til plan.

  • Der bygningsmassen ved en fyrstasjon er ledig, skal den søkes avhendet eller det skal finnes alternativ bruk.

Mål om tilgjengelighet

Tabell 6.9 Krav til tilgjengelighet for navigasjonsinstallasjoner

Kategori

Type navigasjonsinstallasjon

Mål for tilgjengelighet

1

Installasjoner som er vurdert å være av primær navigasjonsmessig betydning

Minst 99,8 pst.

2

Installasjoner som er vurdert å være av navigasjonsmessig betydning

Minst 99 pst.

3

Installasjoner som er vurdert å være av mindre navigasjonsmessig betydning enn kategori 1 og 2

Minst 97 pst.

Mål om tilgjengelighet er i samsvar med retningslinjer gitt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities). I praksis beregnes tilgjengelighet for installasjoner som gir lys- eller radarsignal, og det er lagt til grunn at disse installasjonene er av kategori 1.

Tilstandsbeskrivelse

Navigasjonsinstallasjonene er utsatt for slitasje og store påkjenninger, og krever regelmessig tilsyn og vedlikehold. Vedlikeholdet har enkelte steder vært mangelfullt, slik at bygningsmessig standard på installasjonene ikke har blitt opprettholdt.

Bakgrunnen for dette er blant annet at det i perioden 1990-1995 gikk med betydelige ressurser til gjennomføring av moderniseringsprosjekter som elektrifisering av innretninger drevet med olje og gass og senere til nyanlegg av navigasjonsinstallasjoner som er sterkt etterspurt. Samtidig er driften av navigasjonsinstallasjonene prioritert for å opprettholde sikkerheten til sjøs. Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag har vedlikeholdsarbeidet blitt styrket. Nye vedlikeholdsmetoder som gir økt produktivitet er prøvd ut og tatt i bruk. Dette gjelder særlig for lykter/lanterner.

Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer har blant annet opprettet et web-basert register som skal gi en god oversikt over og kunnskap om statens kulturhistoriske eiendomsmasse. Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket har etablert et prosjekt for å følge opp prosjektet Nasjonal verneplan for fyrstasjonene. Nasjonal verneplan for fyrstasjonene ble utgitt i 1997 og er en samlet oversikt over fredede fyrstasjoner. I tillegg til denne planen skal det utarbeides en samlet forvaltningsplan som også vil omfatte fyrstasjoner som ikke er fredet.

Resultater 2004 - 2005

Det er i 2004 ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinstallasjoner eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

For 4 724 installasjoner som sender ut lys- eller radarsignaler ble det i 2004 oppnådd en tilgjengelighet på 99,84 pst., noe som betyr at målet om tilgjengelighet er oppfylt. Det var i alt 866 slukninger, som ga 2 790 slukkedøgn.

Tabell 6.10 Oversikt over nyanlegg navigasjonsinstallasjoner

Type prosjekt

Antall

Prosjekt påbegynt før 2004

10

Prosjekt påbegynt i 2004

14

Prosjekt fullført i 2004

18

Prosjekt planlagt fullført i 2005 og senere

5

Mindre løpende oppdrag

1

I 2005 vil merking for hurtigbåt i Rogaland og strekningen Brønnøysund - Sandnessjøen bli ferdigstilt. Ny led for hurtigbåt og fergesamband på strekningene Brekstad – Froan og Brekstad – Valsholmen vil bli merket, og merking for hurtigbåt i Hordaland og strekningen Sandnessjøen – Bodø startes opp. I tillegg kommer noen enkeltanlegg i hoved- og bileder.

På fem fyrstasjoner vil det bli opprettet fyrlykter til erstatning for fyret. Det vil bli foretatt fornyelse av navigasjonsinstallasjoner enkeltvis eller gjennomgående for deler av leden. Havarerte jernstenger vil bli reetablert og flytende merker vil bli erstattet med faste installasjoner. Om lag 100 fyrlykter vil få endret og kontrollert sektorgrensene i 2005.

Følgende fyr ble avbemannet i 2004: Oksøy, Torungen, Lyngør, Utvær, Ytterøyane, Halten, Nordøyane, Sklinna, Hekkingen og Helnes. I 2005 er følgende fyr avbemannet: Færder, Svinøy, Skrova, Makkaur og Slettnes.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det fremmet forslag om at det skulle avhendes fyreiendommer for 10 mill. kroner i 2005. Stortinget sluttet seg til dette. Kystverket er godt i gang med dette arbeidet, og har per 1. august 2005 oppnådd enighet om avhending av åtte fyrstasjoner til en anslått salgssum på om lag 3 mill. kroner. Kystverket forventer å avhende totalt 21 fyrstasjoner i 2005, til en samlet anslått salgssum på 10 mill. kroner.

For å utføre tilsyn og skadebegrensende vedlikehold ble det i 2004 opprettet nye tilsynslag i Kystverket Sørøst og Midt-Norge. Fra tidligere har det vært tilsynslag i Kystverket Sørøst, Vest, Midt-Norge og Troms og Finnmark. Tilsynslagene er opprettet med tidligere fyrbetjening. Det er gitt opplæring i nye arbeidsoppgaver og personlig sikkerhet.

Kystverket inngikk i 2005 en samarbeidsavtale om meteorologiske observasjonsstasjoner med Meteorologisk institutt. Avtalen legger til rette for at Meteorologisk institutt kan opprettholde observasjonsstasjoner på fyrene etter avbemanning og et samarbeid om tilsyn.

Lysdioder (LED) benyttes stadig mer som lyskilde da det oppnås bedre utnyttelse av energien og mindre vedlikehold. Denne teknikken gir Kystverket mulighet til i større grad å benytte nettuavhengige anlegg, noe som vil være en fordel mange steder på kysten.

Fjernovervåking av installasjoner benyttes forsøksvis. Erfaring viser at dette vil kunne gi verdifull informasjon om tilstanden på installasjoner som kan brukes for å optimalisere drift og vedlikehold.

Kystverket har under innføring et IKT-basert system for forvaltning, drift og vedlikehold. Systemet skal samle og systematisere informasjon for oppfølgingen og planleggingen av vedlikeholdet av navigasjonsinstallasjonene.

Kystverkets installasjoner påføres enkelte år skader som følge av uvær, og slike skader utbedres vanligvis dels ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved at utbedringene kan utsettes og tas som en del av det ordinære vedlikeholdet. Det ekstreme uværet vinteren 2004/2005 medførte skader som var betydelig større enn det som påregnes i et normalår. Disse skadene ble delvis utbedret midlertidig for at de sjøfarende skulle kunne få nødvendig informasjon for trygg seilas. Det var imidlertid også et stort behov for å utføre permanente reparasjoner, og i flere tilfeller også reetablering av installasjonene som ble feid på havet. For å få utbedret skadene permanent fremmet Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett 2005 forslag om at kap. 1062 post 01 ble økt med 8,8 mill. kroner 2005. Stortinget sluttet seg til dette.

Prioriteringer 2006

I 2006 prioriteres det videreføring av pågående prosjekter samt oppstart og sluttføring av nyanlegg i Hordaland. Kystverket vil også i 2006 prioritere fornying og vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene, herunder:

  • forbedret forebyggende vedlikehold

  • fornying gamle anlegg og utbedring av anlegg som har hatt hyppige feil

  • gjennomgang og evt. forbedring av batterikapasitet.

Avbemanning av fyr vil fortsette og det er planlagt å avbemanne de tre siste fyrene i 2006. Det gjelder Bøkfjord, Torsvåg og Fruholmen.

Det er lagt opp til å selge fyreiendommer for 2 mill. kroner i 2006, jf. forslag til bevilgning under kap. 4062 post 03.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Elektroniske navigasjonshjelpemidler omfatter DGPS (Differential Global Positioning System) og AIS (automatisk identifikasjonssystem).

DGPS-tjenesten leverer korreksjonssignaler til GPS-mottakere, som er tilknyttet forskjellige posisjons-, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr på skip, offshore og på land. Brukerne får større nøyaktighet på posisjonen og økt integritet (bedre signalkvalitet) på systemet. DGPS har vært en stabil tjeneste i 2004 og stasjonstilgjengeligheten er stort sett i henhold til de krav som er stilt av IMO.

AIS er et system til bruk skip til skip for kollisjonsavverging. AIS er også et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip og dermed bedre sjøsikkerheten gjennom å kunne følge trafikken.

Kystverket har ansvaret for etableringen av landbasert AIS for overvåking av skip langs hele kysten. Det er spesielt fokus på overvåking av skip med farlig og forurensende last, skip med slepekapasitet samt større slep.

IMO har innført krav om at lastefartøy over 300 BT, samt alle passasjerskip og tankere i internasjonal fart, skal være utrustet med AIS. EU har videre pålagt fiskefartøy over 45 meter som anløper havn innenfor EU/EØS-området å gå med AIS. Sjøfartsdirektoratet stiller krav til AIS ombord i passasjer- og lasteskip over 300 BT, hurtigbåter over 150 BT og fiskefartøy over 45 meter i innenriks trafikk. For lasteskip i innenriks trafikk vil det skje en gradvis innføring av AIS fram imot 1. juli 2007.

Kystverkets landbaserte AIS-nettverk består av totalt 35 AIS-basestasjoner. Hver basestasjon mottar alle AIS-meldinger sendt fra fartøy innenfor sitt dekningsområde. AIS-meldingene blir samlet og gjort tilgjengelig for brukerne. Nettverket inneholder også databaser for lagring av alle mottatte AIS-meldinger.

Bruk av data fra AIS-nettverket krever at så vel skip som trafikksentraler og andre anlegg har installert utstyr som muliggjør slik overvåking. Det vil da være mulig å overvåke områder hvor radardekningen ikke er fullstendig, og f.eks. formidle trafikkbildet til skip som har et slikt system. AIS-nettverket kan også formidle annen informasjon, i første rekke sikkerhetskritiske meldinger. Kystverket har i 2005 tilpasset sine trafikksentraler til mottak av data og formidling av informasjon fra AIS-nettverket.

Informasjon fra Kystverkets AIS-nett stilles til rådighet for andre offentlige brukere.

Mål

  • Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende elektroniske navigasjonshjelpemidler, herunder AIS-nettverket eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

  • Offentlige brukere/etater skal sikres tilgang til data fra AIS-nettverket.

  • AIS-data skal utnyttes optimalt.

Resultatmål

  • Tilgjengeligheten av AIS-data fra hver enkelt AIS basestasjon bør være 99,5 pst. eller bedre, regnet over en toårsperiode.

  • Det skal være minst 99,5 pst. tilgjengelighet (i tid innenfor en gitt tidsperiode) for elektroniske navigasjonshjelpemidler (DGPS) i kystfarvann og innenskjærs farvann med liten risikograd.

  • Det skal være minst 99,8 pst. tilgjengelighet i kystfarvann og innenskjærs farvann med stor risikograd.

  • Kystverkets trafikksentraler skal sikres tilgang til AIS-data med maksimalt ett sekund forsinkelse.

  • Øvrige brukere i Kystverket samt offentlige etater med behov skal sikres tilgang til AIS-data med maksimalt to sekunder forsinkelse.

  • Kystverket skal arrangere brukerforum for å fremme bruken av AIS-data og bidra til optimalt utnyttelse av slike data.

  • Kystverket skal utrede forhold rundt tilgang til AIS-data til brukere ut over det offentlige.

Krav til oppetid for AIS-nettverket er i samsvar med kravene som er fastsatt i overensstemmelse med anbefalinger gitt av den internasjonale organisasjonen for navigasjonshjelpemidler IALA.

Resultater 2004-2005

DGPS-tjenesten ble satt i operativ drift i 2003, etter flere års prøvedrift. Tilbakemeldingene og erfaringene så langt er gode. Tilgjengelighetsgraden for noen av de tolv stasjonene har i 2004 vært lavere enn resultatmålet. Kystverket har hatt fokus på å forbedre driften på utsatte steder, og har skiftet ut en del elektrisk utstyr på noen stasjoner.

Kystverkets landbaserte AIS-nettverk er ferdigstilt, og vil bedre overvåkingen langs kysten. AIS-nettverket ble satt i operativ drift i 2005. Utbyggingen er foretatt innenfor fastsatte budsjettrammer.

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller svikt i elektroniske navigasjonshjelpemidler. Målene for tilgjengelighet er i stor grad opprettholdt, med unntak av problemer med enkelte stasjoner.

Prioriteringer 2006

Kvaliteten på DGPS-tjenesten skal opprettholdes.

Kystverkets AIS-nettverk skal ha stabil drift, og det skal sikres optimal tilgang til og bruk av data fra systemet. Kvalitet og anvendelse av data fra systemet skal forbedres. Det skal utredes tilgang til AIS-data for brukere ut over det offentlige.

Meldingssystemer

Kystverket driver flere meldingstjenester og meldingssystemer for registrering av skipsrelatert informasjon om blant annet farlig eller forurensende last (SafeSeaNet), farledsvarsler (NAVCO), ismeldingstjenesten, samt bølge- og strømvarsling.

SafeSeaNet er et felleseuropeisk overvåkings- og informasjonssystem for maritim trafikk vedtatt gjennom EU-direktiv 2002/59. Kystverket har vært sentral i utvikling og etablering av dette systemet, som skal ivareta behovet for elektronisk innhenting og utveksling av informasjon om sjøtransport og maritim trafikk på vei til eller i EU/ EØS-farvann.

Mål

  • Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker hvor årsaken kan tilskrives mangelfull meldingstjeneste på kysten om navigasjonsvarsler, farlig og forurensende last og bølge- og strømvarsler.

Resultater 2004-2005

Det er ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til mangelfulle meldingstjenester i farleder på kysten.

Meldings- og informasjonssystemet SafeSeaNet ble satt i drift 1. juli 2004 og har bidratt til å få en enklere og bedre oversikt over viktige data om farlig og forurensede last i norsk farvann.

I 2004 er det mottatt totalt 2 273 meldinger, hvorav 925 gjaldt seilaser med farlig last om bord. Antall meldinger har som forventet steget for hver måned som er gått, bortsett fra i desember. Både antall meldinger og kvaliteten på innholdet i meldingene forventes med planlagte tiltak å øke utover i 2005. Kystverket vil i løpet av 2005 innføre obligatorisk bruk av SafeSeaNet.

I løpet av 2004 er det etablert bølge- og strømvarsling for strekningen Trondheim - Kristiansund. Fra før er det etablert bølgevarsling for Stad.

Prioriteringer 2006

Det skal være god og sikker kvalitet på alle meldingstjenestene som Kystverket har ansvaret for. Meldingstjenestene skal videreutvikles og tilpasses brukerkrav og ny teknologi. Obligatorisk rapportering skal kontrolleres, og brudd på rapporeringsplikten skal følges opp.

Kystverket vil arbeide for å oppnå høy kvalitet på meldinger som registreres i SafeSeaNet, slik at nytten av opplysningene blir størst mulig. Bruken av dataene vil bli utviklet i samarbeid med andre land.

Virksomhetsområdet Maritime tjenester

Maritime tjenester omfatter lostjenesten, trafikkovervåking og trafikkontroll. Virksomhetsområdet skal bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann og beskyttelse av det marine miljøet mot akutt forurensning.

Lostjenesten og driften av trafikksentralene (VTS) skal være selvfinansierende. Lostjenesten omfatter lostjenestens administrasjon, inkludert faktureringsoppgaver, los, losformidlere, losbåtførere, drift av og investeringer i losbåter.

Los

Mål

  • Bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap.

  • Tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet.

  • Arbeide for høy kvalitet gjennom opplæring, etterutdanning, trening av personell og tilrettelegging for bruk av moderne navigasjonshjelpemidler i tjenesten.

  • Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende eller mangelfull lostjeneste.

  • Minst 97 pst. av losoppdrag som er etterspurt innenfor de fastlagte bestillingsfrister, skal ha en ventetid på under en time. Sikkerhetsmessige hensyn er imidlertid viktigere enn kravet om kort ventetid.

Resultatindikatorer

  • Antall skipperbevis, losoppdrag, farledsbevis og dispensasjoner.

  • Antall ulykker med skip hvor årsaken kan tilskrives enten losen om bord eller navigatør med farledsbevis, eller det er gitt dispensasjon fra losplikten.

  • Antall ganger ventetiden overstiger én time forutsatt at bestillingsfristen for los overholdes, i prosent av totale losoppdrag som er etterspurt innenfor fastlagte bestillingsfrister (skal være mindre eller lik 3 pst.).

Resultater 2004-2005

Tabell 6.11 Oversikt over utviklingen innenfor lostjenesten

Trafikkstatistikk

Pr. 31.12.2004

Pr. 31.12.2003

Endring i pst.

Endring i antall

Årsavgift1

256

315

- 18,7 pst.

- 59

Skipperbevis totalt2

55 375

57 022

- 2,9 pst.

- 1 647

Losinger

43 107

43 801

- 1,6 pst.

- 694

Dispensasjoner

1 088

939

15,9 pst.

149

Seilas på farledsbevis3

11 180

12 282

- 9,0 pst.

- 1 102

1Årsavgiften dekker et ubegrenset antall gebyrpliktige seilaser i løpet av et kalenderår, og ordningen kan brukes av alle losgebyrpliktige fartøyer

2 Skipperbevis er et dokument som viser utført betalingspliktig seilas uavhengig av om los benyttes eller ikke

3 Med farledsbevis kan en ellers lospliktig seils foregå uten los om bord. Farledsbevis er knyttet opp til person, fartøy og farled og utstedes som tegn på godkjenning a visse kvalifikasjoner hos navigatører.

Det er i 2004 registrert fem uhell for skip med los om bord. I fire av tilfellene er det konkludert med at uhellet helt eller delvis ikke kan tilskrives losen. I tillegg er det registrert 14 uhell med navigatør med farledsbevis om bord. Over 97 pst. av de losoppdragene som har vært etterspurt innenfor den fastlagte bestillingsfristen, har hatt kortere ventetid enn én time. Driften av lostjenesten i 2004 gikk i økonomisk balanse.

Ved utgangen av 2004 var det ansatt 261 loser, seks færre enn året før. Stor lospliktig trafikk i ferieperioden har til tross for en nedgang i det totale antall losoppdrag på 1,6 pst., ført til noe økt bruk av overtid for å innfri resultatkravet om ventetid. Fra januar 2005 er det ansatt 15 losaspiranter.

Det er pr. 1. september 2005 ikke registrert vesentlig ventetid for bestillinger som er gjort innenfor gitte frister. Til og med juli 2005 er det regnskapsført 15,3 mill. kroner i overtidskostnader.

Lostjenesten forsøker å dimensjonere loskorpset mest mulig optimalt på bakgrunn av vurdering av forventet trafikkgrunnlag og tilgang på loser. Kystverket har startet arbeidet med å se på endringstiltak som kan gjøre lostjenesten enda mer kostnadseffektiv. Her vil Kystverket vurdere endringer i kravene om å benytte los og kriteriene for utstedelse og bruk av farledsbevis. Dette må også sees i lys av strengere regler fra IMO. Eksempler er høyere kompetansekrav til fartøyenes mannskap, strengere krav til fartøyenes konstruksjon (doble skrog), krav til moderne navigasjonsutstyr (sjøkart og AIS) og innføring av ISM-koden (kvalitetssystemer). I tillegg vil Kystverket vurdere muligheten for å ytterligere effektivisere lostilbringertjenesten.

Kystverket har økt kontrollen med farledsbevisordningen, og har i 2003 og 2004 avdekket flere brudd på regelverket og betingelsene for å inneha farledsbevis. For 2004 er det rapportert 97 saker mot 161 i 2003. Ett farledsbevis er inndratt og 13 saker er anmeldt. Sakene dreier seg i hovedsak om brudd på hviletidsbestemmelsene.

Kystverket har behov for en fornyelse av losfartøyene, og jobber med en tilstandsbeskrivelse for alle fartøyene. Denne tilstandsbeskrivelsen skal danne grunnlag for et fornyingsprogram. Kystverket planlegger å bestille to nye losbåter i 2005, for levering i 2005/2006.

Prioriteringer 2006

I 2006 skal det arbeide videre for at kvaliteten på lostjenesten opprettholdes. Dette innebærer blant annet fornyelse av losbåter. Videre vil det fortsatt være sterkt fokus på å effektivisere tjenesten for å holde kostnadsnivået nede.

Trafikksentraler (VTS)

Det sentrale verktøyet for koordinering av trafikkovervåking og trafikkontroll er trafikksentralene. Trafikksentraltjenester (Vessel Traffic Services – VTS) har som formål å bedre sikkerheten for sjøtrafikken og å beskytte det marine miljøet. Tjenesten skal ha mulighet for å samvirke med trafikken og respondere på trafikksituasjoner som utvikler seg i området.

VTS-tjenesten bygger på informasjon blant annet fra radar, AIS-kjeden, fartøysrapportering/andre datakilder, VHF-kommunikasjon, kamera og meteorologiske stasjoner.

I samsvar med internasjonale anbefalinger deles VTS-tjenestene inn i følgende kategorier:

  • Informasjonstjenester.

  • Navigasjonsveiledning.

  • Trafikkregulering.

  • Beredskapsfunksjoner.

Mål

  • Fremme effektivitet og sikkerhet i farleder og havner samt beskytte det marine miljøet gjennom å tilby kvalitetsmessig gode og behovsmessig tilpassede VTS-tjenester.

  • Bidra til å redusere omfang og konsekvens av inntrufne hendelser/ulykker gjennom samhandling med Kystverkets øvrige beredskapsorganisasjon.

  • Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved trafikksentralene.

Resultatindikatorer

  • Antall inngrep fra trafikksentralene for å avklare trafikksituasjoner eller korrigere kurs og/eller hastighet på fartøy.

  • Antall ulykker med skip i VTS-området.

  • Antall ulykker med skip i VTS-området som skyldes enten svikt i VTS-tjenesten, eller manglende håndhevelse av regelverk.

  • Antall rapporterte avvik / brudd på gjeldende seilingsregler og lospliktbestemmelser.

Resultater 2004-2005

I 2004 var det to ulykker innenfor trafikksentralenes virkeområde, og én nestenulykke.

Kystverket har fire trafikksentraler i operativ drift: Horten, Brevik, Fedje og Kvitsøy. Fra 2007 skal i tillegg den nye trafikksentralen i Vardø være operativ.

Driften av trafikksentralene finansieres gjennom sikkerhetsgebyrer som kreves inn av Kystverket. Driftsregnskapet for trafikksentralene viste et underskudd på 3,67 mill. kroner i 2004, mot et underskudd på 9,59 mill. kroner i 2003. Gebyrsatsene ble justert opp i 2004 for oppnå balanse mellom inntekter og kostnader, og for å få dekket inn en andel av underskuddet fra 2003. Underskuddet i 2004 skyldes i hovedsak ekstraordinære kostnader knyttet til linjeleie til Forsvaret og nødvendig opplæring av personell. Det er prognosert et overskudd i 2005, noe som vil innebære at deler av det tidligere underskuddet vil bli dekket inn i 2005. Kystverket vil dekke inn gjenstående underskudd innenfor driftsbudsjettet for trafikksentralene i løpet av påfølgende toårsperiode. Dette innebærer en forskyvning av tidligere nedbetalingsplan med ett år. Inndekningen vil gjøres ved en kombinasjon av tiltak på kostnadssiden og inntektssiden.

Prioriteringer 2006

Kostnadsnivået skal holdes så lavt som mulig, samtidig som kravene til sikker seilas og et forsvarlig nivå på trafikksentraltjenestene skal ivaretas.

Arbeidet med å etablere en trafikksentral i Vardø skal videreføres i tråd med oppsatt plan, med sikte på operativ drift fra 2007.

Fiskeri- og kystdepartementet ser det som viktig at trafikksentralen i Vardø kan gi mulighet for ny næringsutvikling i regionen. Det er derfor satt av midler på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak til et samarbeidsprosjekt. Det vises til nærmere omtale under kap. 1023 post 71.

Virksomhetsområdet Statens beredskap mot akutt forurensing

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning. Det omfatter følgende oppgaver:

  • Tiltak for å hindre og begrense skadeomfanget ved uønskede hendelser som kan true sjøsikkerheten og/eller føre til miljøskader.

  • Tilsyn med og bistand ved aksjoner mot akutt forurensning ledet av kommuner og private.

  • Tiltak overfor skipsvrak som representerer en miljørisiko.

  • Drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning.

  • Drift og utvikling av statens aksjonsorganisasjon mot akutt forurensning.

  • Internasjonalt beredskapsarbeid.

  • Utrednings- og analysearbeid.

Mål

  • Akseptabel nasjonal beredskap mot akutt forurensing

Dette innebærer å arbeide for:

  • å utvikle den statlige beredskapen i forhold til miljørisiko

  • redusert risiko for miljøskade grunnet oljeutslipp og andre stoffer fra skip og vrak

  • velfungerende nasjonal bekjemping av akutt forurensning på sjø og land

  • å utvikle og anvende nasjonale og internasjonale avtaler innen akutt forurensning om gjensidig bistand og samarbeid

  • å finne og realisere mulige koordineringsgevinster mht lokalisering av lagre

  • å bedre utnyttelsen og samordningen av private og statlige ressurser innenfor statlig beredskap mot akutt forurensning

  • å videreutvikle slepebåtberedskapen

  • å sikre at det finnes nødvendig kompetanse i alle ledd i beredskapen.

Resultatindikatorer

  • Antall påbegynte og gjennomførte aksjoner.

  • Antall avsluttede aksjoner.

  • Antall gjennomførte kurs og øvelser.

  • Antall meldinger til beredskapsvakten.

  • Antall planleggings- og utredningsoppdrag som innvirker på beredskapsnivå.

Resultater 2004-2005

I 2004 mottok Kystverkets beredskapstelefon 946 meldinger, noe som er en økning på 81 fra 2003.

Den siste tidens utvikling i oljerelaterte aktiviteter i Barentsregionen har endret risikobildet og ført til behov for en styrking av beredskapen i regionen. I tillegg har økende oljetransporter ut gjennom Skagerrak økt fokuset på denne delen av landet. Det vises til St.meld. nr. 14 (2004 – 2005) På den sikre siden - om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å utvikle den statlige beredskapen i forhold til miljørisiko:

  • En miljørisikoanalyse for hele kysten er utarbeidet i forbindelse med St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap

  • Det er satt i gang et prosjekt for å framskaffe forslag til konkrete tiltak som skal sikre at den offentlige beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til foreliggende risiko for akutt kjemikalieforurensning av marint miljø.

  • Prosedyrer om nødhavn og strandsettingsplasser er innført i Kystverkets planer.

  • Det ble i 2004 inngått ny avtale om flyovervåking med Helitrans AS. Den nye avtalen inkluderer en døgnkontinuerlig beredskap som medfører at overvåkingsflyet kan mobiliseres på maksimalt fire timer.

Det er gjennomført ny anbudsrunde for å sikre tilfredsstillende slepebåtdekning i Nord-Norge i 2005 og 2006.

Det er utviklet et felles beredskapsplanverk for hele Kystverket. Beredskapsplanverket beskriver ansvarsforholdene og det sett av tiltak Kystverket, innenfor sitt myndighetsområde, iverksetter for å hindre eller redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Planverket ble innført i mai 2005.

Oljevernutstyret i depotene langs kysten er fortsatt under oppbygging for å nå det anbefalte utstyrsnivået. Hoveddepotet på Fedje er overflyttet til Florø fra januar 2005, samtidig ble det opprettet et mellomdepot på Fedje. Det er nå etablert ti mellomdepoter. Samtidig begynner noe av det utstyret som tidligere er anskaffet å gå ut på dato, og det er derfor behov for å fornye deler av dette utstyret i årene som kommer. I perioden fra 2002 til 2004 er investeringene i oljevernutstyr i hovedsak benyttet til oppfølging av nivåanbefalingene i beredskapsanalysen, og i svært liten grad til utskifting av utrangert utstyr. For få et godt grunnlag for å utarbeide en langsiktig utskiftingsplan, arbeider Kystdirektoratet med å sluttføre en levetidsanalyse og en samlet statusrapport for alt statlig oljevernmateriell.

Det finnes 2 325 registrerte vrak langs kysten. Det ble i perioden 1993-2000 gjennomført en vrakundersøkelse av 36 av disse vrakene som kunne representere en forurensningsfare. Det er hittil fokusert på forurensningsfaren fra olje (last og bunkers). Det er behov for å vurdere tiltak for å hindre uakseptabel forurensning også fra annen last i disse vrakene. Vraket av den russiske krysseren «Murmansk» utenfor Sørvær i Hasvik kommune er et eksempel på at selv om det ikke foreligger fare for akutt forurensning, kan vraket være til sjenanse.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å redusere risiko for miljøskade grunnet oljeutslipp fra skip og vrak:

  • Det er iverksatt arbeid med sikte på å vurdere den akutte forurensningsfaren ved U-864 (tysk ubåt senket under 2. verdenskrig) og utarbeidelse av forslag til tiltak. Kystverket avleverte sommeren 2005 en rapport til Fiskeri- og kystdepartementet. På bakgrunn av rapporten er det igangsatt et forprosjekt i regi av Kystverket for å avklare hvordan faren for kvikksølvforurensning fra den senkede u-båten ved Fedje kan elimineres. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 79 (2004-2005) Om endringer av bevilgninger for 2005 under Fiskeri- og kystdepartementets område, hvor det foreslås bevilget 14,7 mill. kroner for å gjennomføre forprosjektet. Forprosjektet skal kartlegge vrakets og lastens tilstand, og vil danne grunnlaget for at det i 2006 vil bli trukket en konklusjon om hvordan forurensningsfaren kan fjernes.

  • Det er gjennomført rutinemessig overvåking av de skipsvrakene som representerer den største risikoen for akutt forurensning langs norskekysten.

Kystverket holder i samarbeid med lokale myndigheter oppsyn med vraket av den islandske tråleren «Gudrun Gisladottir», og det må foretas en løpende vurdering om eventuell heving. For å bedre kunnskapen om lokale effekter på de marine økosystemet fra skipsvrak, har Havforskningsinstituttet foreslått at det etableres et prosjekt for overvåking av Gudrun Gisladottir over tid. Prosjektet er til vurdering. Det er også vært fremmet et eksternt forslag om utvikling av proaktive fiskehus. Dette prosjektet er imidlertid ikke vurdert som aktuelt å gå videre med, da kostnadene ikke står i forhold til nytten.

Høsten 2003 ble det gjennomført en kartlegging og analyse av risiko for akutt kjemikalieforurensning av marint miljø forårsaket av skip i norske farvann. Hensikten med analysen var å skape et grunnlag for en framtidig dimensjonering av statlig kjemikalievernberedskap. Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er at risikoen er liten. I enkelte geografiske områder har imidlertid skipstransport av miljøfarlige kjemikalier økt. I slike områder bør risikoreduserende tiltak vurderes. En anbefaling om tiltak ble sendt Fiskeri- og kystdepartementet i første kvartal 2005. Departementet vil på egnet måte komme tilbake til saken.

Informasjon om vrakene i Skagerrak og varslingsprosedyre for fiskere er utarbeidet i 2005 i tråd med ny OSPAR-veileder (Oslo-Paris- konvensjonen).

Det er gjennomført en rekke kurs, seminarer og øvelser for å styrke beredskapen og redusere risiko for miljøskade.

Internasjonalt arbeid

Kystverket har dialog med EMSA (European Maritime Safety Authority) og andre fora som omhandler sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Det er iverksatt tiltak for å styrke den forebyggende og skadebegrensende beredskapen i nordområdene. Det er bl.a. gjennomført to oljevernkurs i Murmansk, og det er satt i gang prosjekter for å få kunnskap om russiske råoljer samt et prosjekt for videreutvikling av oljevernutstyr i samarbeid med Russland. I tillegg er det gjennomført rutinemessig øvelse og erfaringsutveksling med russiske samarbeidspartnere i Murmansk og i forbindelse med øvelsen Barents Rescue 2005.

Satellittovervåking

SatHav-programmet er et nasjonalt marint program for å utnytte satellittdata rettet mot nasjonale behov og for å få til en koordinert nasjonal innsats som sikrer offentlige brukere muligheten til å utnytte satellittdata på en kostnadseffektiv måte.

Innenfor rammen av SatHav-programmet gjennomførte K-SAT (Kongsberg Satellite Services) og Kystverket et første pilotprosjekt for overvåking av oljeforurensning i siste tertial 2003. Et nytt pilotprosjekt ble gjennomført siste halvdel av 2004. Dette pilotprosjektet hadde fokus på kvalitet av leveranse, og dette danner nå grunnlaget for en eventuell videreføring av satellittovervåking av oljesøl.

Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap ble det bedt om at Regjeringen vurderer bruk av Forsvarets fly i satellittovervåking og småfly i forhold til oljevernberedskap, jf. Innst. S. nr. 178 (2004-2005). Fiskeri- og kystdepartementet har på denne bakgrunn bedt Kystdirektoratet foreta en vurdering av saken i samarbeid med berørte myndigheter, og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

«Aksjon Rocknes»

Kostnadene knyttet til opprensking av oljesølet etter «Rocknes»-forliset er foreløpig anslått til 134 mill. kroner. Det gjenstår ett uavklart forhold. Staten har fremmet krav om dekning av utgifter i overensstemmelse med regelverket i forurensningsloven og begrensningsreglene i sjøloven. Det er reist søksmål mot staten hvor kravet bestrides.

Prioriteringer 2006

Oppfølging av tiltakene som omtales i St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap vil bli prioritert i 2006.

Innsatsen konsentreres om disse hovedområdene:

  • Oppbygging av nødvendig beredskap mot akutt forurensning i tråd med gjennomførte utredninger og analyser.

  • Analyse av utstyrskapasitet for å holde den etablerte beredskapen på definert nivå.

  • Videreføring og utvikling av den operative beredskapen gjennom økt innsats på kompetanseheving i egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner.

En prioritert oppgave i 2006 vil være å følge opp analysen av utstyrsstandarden, slik at oljevernkapasiteten møter behovene.

I perioden 5. – 9. september 2005 ble det gjennomført en større rednings- og oljevernøvelse utenfor Honningsvåg, «Barents Rescue 2005». Øvelsen er nå under evaluering. Erfaringene fra øvelsen vil kunne påvirke prioriteringene for 2006. Foreløpige vurderinger tilsier at det bør settes av økte midler til ytterligere oljevernutstyr i Nord-Norge, samt økt øvelsesaktivitet med Russland.

I St.meld. nr 14 (2004-2005) ble det orientert om arbeidet knyttet til fastsettelse av seilingsleder i og utenfor territorialgrensen. Det tas sikte på å sende forslag til IMO i 2005 om seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst. Det tas sikte på å sende forslag til IMO i 2006/2007 om seilingsleder utenfor territorialfarvannet langs kysten av Vestlandet. Innst. S. nr 178 (2004-2005) bes det om at det også må vurderes å sende forslag om seilingsleder utenfor territorialfarvannet for Skagerrak. Departementet har bedt Kystdirektoratet ta dette med i det videre arbeidet. Kystdirektoratet er også bedt om å vurdere om, som første steg, det skal fastsettes påbudte seilingsleder innenfor territorialgrensen langs Sørlandskysten.

I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) ber flertallet i Samferdselskomiteen om at det utarbeides en plan om oppgradering og styrking av hoved- og mellomdepotene. Fiskeri- og kystdepartementet har på denne bakgrunn bedt Kystdirektoratet utarbeide en slik plan, med sikte på at planen skal være utarbeidet i løpet av 2006.

Oljeverndepot på Fedje

Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2004-2005) ble depotet på Fedje særskilt diskutert. Depotet på Fedje har blitt omgjort til et mellomdepot, mens depotet i Florø er oppgradert til hoveddepot. Bakgrunnen for dette er at det var et behov for å oppruste kyststrekningen rundt Florø, samtidig som kyststrekningen rundt Fedje har en god beredskap knyttet opp til de ulike aktivitetene rundt Mongstad og Sture. I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) framholder flertallet i komiteen at det var gode grunner for at det ble etablert et hoveddepot i Florø. Det pekes videre på at det i tillegg kan være grunnlag for å gjenopprette Fedje som eget hoveddepot. Regjeringen ble bedt om å legge fram en egen sak om dette. Foreløpige beregninger viser at reetablering av Fedje som hoveddepot vil koste rundt 25 mill. kroner. Stortingets anmodning vil bli fulgt opp, men det er ikke funnet rom for å reetablere depotet på Fedje innenfor rammen av budsjettet for 2006. Saken vil bli vurdert som en del av den samlede planen for oppgradering av hoveddepoter.

Som Stortinget tidligere har blitt informert om i brevveksling knyttet til behandlingen av St.meld. nr 14 (2004-2005) har departementet bedt Kystdirektoratet vurdere slepebåtkapasiteten langs norskekysten, jf. vedlegg til Innst. S. nr. 178 (2004-2005). For 2006 vil den statlige slepebåtkapasiteten for Nord-Norge bli videreført. Dette innebærer at det i vinterhalvåret vil være tre fartøyer og i sommerhalvåret to fartøyer i beredskap i området fra Vesterålen til Grense Jakobselv. I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) ber komiteen om at det etableres en dialog med de private slepebåtselskapene med sikte på å tydeliggjøre ansvar og rolle disse selskapene har i den totale beredskapen. Dette elementet vil inngå i det arbeidet Kystdirektoratet nå utfører.

Styrking av kompetanse innen strandsoneberedskap

I St.meld. nr. 14 (2004-2005) framholdes at profesjonalitet og utholdenhet til beredskapsorganisasjonen er avgjørende for utfallet av en oljevernaksjon og at Fiskeri- og kystdepartementet vil se på muligheten for samarbeid mellom Kystverket, Norges Brannskole og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) om styrking av opplæringen innen strandsoneberedskap. I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) understreket komiteen betydningen av en satsing på kompetanse og opplæring i oljevern og framholdt at Norges Brannskole ville være den sentrale aktøren i forbindelse med opplæring innen strandsoneberedskap.

Både Kystverket, Norges Brannskole og NOFO gjennomfører i dag forskjellige kurs og opplæring for personell som er eller kan bli involvert i oljevernaksjoner. Virksomheten er imidlertid ikke tilstrekkelig koordinert mellom de ulike aktører. Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket, Norges Brannskole og NOFO om utvikling av en helhetlig opplæring innen strandsoneberedskap.

Nødlosseutstyr for bunkersolje

Nødlossing av olje fra havarist før den lekker ut på sjøen er meget effektivt både med hensyn på å unngå miljøskader og når det gjelder kostnader. Kystverket har anbefalt at det etableres ni nødlossepakker for bunkersolje, geografisk spredd langs kysten slik at tiden fra beslutning om nødlossing og fram til første pakke er på plass ved havarist er maksimalt 24 timer, og responstiden for frambringelse av andre pakke er maksimalt 30 timer. Som framholdt i St.meld. nr. 14 (2004-2005) går utviklingen i retning av større fartøyer, og dermed større bunkerbeholdning. Dette gir et økt behov for nødlosseutstyr for bunkerolje. Det er derfor foreslått en økt bevilgning i 2006 for å fortsette arbeidet med etablering av nødlosseutstyr for bunkerolje.

Virksomhetsområdet Transportplanlegging og kystforvaltning

Transportplanlegging omfatter langsiktig planarbeid på et overordnet nivå. Planlegging av tiltak innen maritim infrastruktur skal gi økt sikkerhet og framkommelighet til sjøs, ivareta miljøhensyn og medvirke til distrikts- og næringsutvikling. Tiltakene omfatter både utbygging, drift og vedlikehold. Transportplanlegging inkluderer også plan- og forvaltningsoppgaver knyttet til havner og farleder. Sentrale oppgaver er deltakelse i det tverrsektorielle NTP-arbeidet og utarbeidelse av etatens eget handlingsprogram.

Kystforvaltning omfatter kystsoneplanlegging, regelverksutforming og myndighetsutøvelse, spesielt knyttet til havne- og farvannsloven, losloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven, samt Kystverkets administrasjon.

Transportplanlegging

Mål

  • Utvikle havnene til effektive intermodale knutepunkter (omlastningsterminaler).

  • Styrke sjøtransportens rolle i transportsystemet.

  • Utvikle grunnlagsmateriale til bruk for beslutninger om tiltak for sjøtransporten.

  • Øke framkommeligheten i farledene.

Resultatmål

  • St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 og Kystverkets eget handlingsprogram for samme periode skal følges opp.

  • Beslutningsgrunnlaget skal ha god kvalitet.

Tilstandsbeskrivelse

Stadig økende aktivitet i kystsonen og nære havområder stiller Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket overfor nye utfordringer innen kystforvaltning og transportplanlegging til sjøs. Aktivitetsøkningen knytter seg blant annet til utviklingen av havbruksnæringen med tilhørende anlegg i sjø, igangsetting av petroleumsvirksomhet i Barentshavet, planer om offshore vindmølleparker, etablering av verneområder og generelt økt aktivitet langs kysten knyttet til fritid og rekreasjon. Dette stiller store krav til arbeidet med å sikre god framkommelighet og høy sikkerhet for nyttetrafikken til sjøs. For å møte utfordringene er det en forutsetning at Kystverket har tilstrekkelige ressurser til plan- og utredningsoppgaver. Økt fokus på sjøsikkerhet og oljevernberedskap medfører også betydelige ressurser til plan- og utredningsoppgaver. Fra og med 2003 er statens beredskap mot akutt forurensning overført fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til Kystverket. Dette har gitt gode synergieffekter ved at forebyggende sjøsikkerhetsarbeid og oljevernberedskap er samlet i én etat. Samtidig medfører ansvaret for beredskap mot akutt forurensning også betydelige administrative og juridiske ressurser. Dette gjelder både i det forebyggende beredskapsarbeidet og den juridiske oppfølgingen av oljevernaksjoner.

Kystdirektoratet ble 1. januar 2002 flyttet til Ålesund. Samtidig ble det foretatt en omorganisering av hele etaten, hvor myndighet og oppgaver ble delegert til Kystverkets distriktskontorer. Videre er distriktskontorenes ressurser til plan- og forvaltningsoppgaver styrket, mens Kystdirektoratet er tilsvarende slanket. Det er en målsetting at omorganiseringen av Kystverket skal bidra til en omdisponering av ressurser fra intern administrasjon til plan- og utredningsoppgaver, samt bedre tjenesteytingen overfor Kystverkets brukere. Det arbeides derfor med tiltak for å effektivisere Kystverkets administrasjon, herunder innføring av elektroniske administrative systemer.

Resultater 2004-2005

Kystverket har bidratt til å utarbeide grunnlagsmaterialet til St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006 – 2015 (NTP). Med basis i Nasjonal transportplan har etaten utarbeidet et forslag til handlingsprogram. Handlingsprogrammet har vært på en fylkeskommunal høring, og fastsettes høsten 2005.

Etaten har deltatt aktivt i det tverrfaglige arbeidet som skal lede fram til en samlet forvaltningsplan for Barentshavet.

Gode grunnlagsdata som beskriver sjøfart og godsstrømmer, er en av de viktigste forutsetningene for å etablere gode analyse- og beslutningsgrunnlag for prosjektering av fiskerihavner og farleder og for arbeidet med forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Det arbeides derfor med å forbedre statistikkgrunnlaget for sjøtransport og utvikle bedre modellverktøy for person- og godstransporter. Kystverket arbeider med å systematisere data fra ulike kilder, og samler disse i en egen database for sjøtrafikk.

En farledsnormal med spesifikasjon av hvordan farleden skal fremstå, er under utarbeidelse. Denne vil sammen med en farledsgjennomgang gi grunnlag for prioriteringer av fysiske tiltak i stamleden langs kysten. Utarbeidelse av en håndbok for samfunnsøkonomiske analyser vil også gi etaten et bedre beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak.

Det arbeides også med internasjonale prosjekter gjennom EU, bl.a. innenfor sjøsikkerhet.

Innføringen av et nytt sikkerhetsregime for sjøtransport og havner har vært en prioritert oppgave, og har til dels medført en omprioritering av de samlede planressurser. Arbeidet med terrorberedskap i havner er nærmere omtalt i eget avsnitt i programkategoriomtalen.

Gjennom NTP og handlingsprogrammet har Kystverket arbeidet for å bedre den langsiktige planleggingen i etaten slik at de sentrale målsettingene kan nås. Et revidert sett med overordende mål og strategier for Kystverket er utformet, og vil være førende for prioriteringen av aktiviteter og prosjekter.

Prioriteringer 2006

Innenfor transportplanlegging prioriteres:

  • deltakelse i det tverretatlige arbeidet med forberedelser til neste NTP

  • gjennomføring av etatens eget handlingsprogram

  • etablering av en god og oppdatert prosjektdatabase for farledstiltak, fiskerihavner og navigasjonsinstallasjoner

  • å arbeide for en effektiv havnestruktur, gjennom blant annet å vurdere standarden på veg- og banetilknytningen til viktige havner og effektivisering i havneterminalene

  • å delta i miljøutredninger og følge opp miljøspørsmål som vedkommer sjøtransport, herunder forurensede sedimenter i havner og innføring av nye retningslinjer for støy fra havnevirksomhet

  • å utarbeide og vedlikeholde sentrale veiledere og håndbøker, herunder håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

  • å etablere og kvalitetssikre en database for sjøtrafikktall

  • videreføre det tverretatlige arbeidet med trafikkmodeller blant annet for bruk i NTP

  • avklare og styrke Kystverket som nasjonal havnemyndighet

  • deltakelse i nasjonale og internasjonale utredningsgrupper innenfor transportfaglige emner.

Kystforvaltning

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven og losloven med underliggende forskrifter, og deler av forurensningsloven. Hovedtyngden av saker etter havne- og farvannsloven består av behandling av søknad om tiltak i kystsonen.

Mål

  • God kvalitet i myndighetsutøvelsen, blant annet gjennom effektiv saksbehandling.

Resultatindikatorer

  • Andel saker der foreløpig svar/tilbakemelding er gitt innen tre uker.

  • Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker som er ferdigbehandlet i perioden.

  • Antall omgjøringer av vedtak pga feil saksbehandling eller lovanvendelse.

Resultater 2004-2005

Saksmengden til Kystverket har vært stabil i perioden. Etaten har brukt ressurser på flere krevende saker:

  • Rådgivningsarbeid knyttet til myndighetsutøvelse og erstatningsansvar i forbindelse med statlige aksjoner ved fare for akutt forurensning, særlig etter forlisene av MS «Rocknes» og tråleren «Gudrun Gisladottir».

  • Utskillelsen av Kystverket Produksjon til statlig aksjeselskap.

  • Deltakelse i arbeidet med ISPS-koden og annet regelverksarbeid knyttet til terrorsikring av havnene.

I 2004 har annen myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven ved distriktskontorene vært prioritert ned ved at personell har vært omdisponert til arbeid på heltid med innføringen av ISPS-koden. Konsekvensen av prioriteringen har vært lengre saksbehandlingstider og mindre deltakelse i planprosesser og deltakelse i arbeidet med etatens egen handlingsplan.

Prioriteringer 2006

Arbeidet med sikkerhet i havnene vil fortsatt være høyt prioritert. Kystverket vil også prioritere kompetansehevning knyttet til myndighetsutøvelse innen hele regelverket som Kystverket forvalter.

Det vil videre være et mål at Kystverket engasjerer seg mer internasjonalt i regelverksarbeid som senere skal innføres i norsk rett innenfor etatens ansvarsområde.

Prioriteringer 2006 for Kystverket

Hovedutfordringene for Kystverket er å:

  • utvikle og vedlikeholde oppmerking og navigasjonsinstallasjoner slik at sjøtransporten kan foregå uten hindringer og uønskede situasjoner

  • utvide overvåkingen av skipstrafikken til å gjelde hele norskekysten, og med spesiell oppmerksomhet viet fartøy med farlig og forurensende last

  • utforme en enhetlig standard for farledene med utfyllende seilingsregler som tar hensyn til utvikling av skipstyper, nye navigasjonshjelpemidler og endrede trafikkmønstre

  • etablere og vedlikeholde utstyr for bekjempelse av oljeforurensning

  • følge opp offentlige og private trafikkhavner i forhold til krav og kriterier i Nasjonal Transportplan

  • legge til rette for intermodale løsninger gjennom samarbeid med andre transportetater, lokale myndigheter og private aktører

  • bidra til at fiskerihavnene inngår som nyttig infrastruktur i samarbeid med lokale/regionale myndigheter og brukere

  • avvikle ikke næringsaktive fiskerihavner.

Tabell 6.12 Sammenligning av planrammen i Nasjonal transportplan 2002-2011 (NTP) og forslag til budsjett 2006 (alle tall i mill. 2006-kroner, ekskl. mva)

Kystverkets handlingsprogram 2006-10151

Saldert budsjett 2005

Budsjett­forslag 2006

Maritim infrastruktur

Fiskerihavner og farleder

205,1

157,6

152,3

Tilskudd fiskerihavner

24,9

29,2

29,1

Navigasjonsinstallasjoner

236,6

238,5

238,5

Navigasjons- og meldingssystemer

3,8

3,8

3,8

Statens beredskap mot akutt forurensning/slepefartøy

108,7

77,6

94,3

Maritime tjenester

Los

392,3

391,9

391,8

VTS (trafikksentraler)

54,5

83,4

113,5

Transportplanlegging, kystforvaltning og administrasjon

85,4

93,4

90,7

Sum

1 111,3

1 075,3

1 114,0

Herav brukerfinansiert

506,5

515,9

518,4

Herav statlig finansiert

604,8

559,3

595,6

1 For nærmere omtale av transportetatens handlingsprogrammer vises det til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Samferdselsdepartementet.

Tabell 6.13 Bevilgninger på Kystverkets poster fordelt på virksomhetsområder (alle tall i 1000 2006-kroner, ekskl. mva.)

Virksomhetsområder/poster 1

Post 01

Post 21

Post 30

Post 45

Post 46

Post 60

Sum

Maritim infrastruktur:

- Fiskerihavner og farleder

152 333

29 100

181 433

- Navigasjonsinstallasjoner

194 572

36 867

7 027

238 466

- Navigasjon og meldingstjenester

1 700

2 100

3 800

Maritime tjenester:

- Los

378 389

13 402

391 791

- Trafikkovervåking

52 226

1 046

60 250

113 522

Kystforvaltning og transportplanlegging

83 916

6 810

90 725

Beredskap mot akutt forurensning

83 837

3 200

7 216

94 253

Sum

794 640

3 200

189 200

37 600

60 250

29 100

1 113 990

1 Det vil kunne bli foretatt noen mindre justeringer av fordelingen mellom de ikke gebyrfinansierte virksomhetsområdene. Fordelingen mellom poster vil imidlertid ligge fast. Stikkordet «kan nyttes under post 01/45» er knyttet til hhv. postene 01 og 45.

NSSR – Redningsselskapet (jf. post 70)

Mål

Redningsselskapets primære formål er å redde liv og verdier på sjøen og å opprettholde og utføre rednings- og hjelpetjenester langs norskekysten og i tilgrensende havområder hvor det måtte oppstå behov for Redningsselskapets tjenester.

Redningsselskapet skal:

  • ha redningsskøytene i kontinuerlig beredskap

  • drive opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende.

Redningsselskapet er en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet. Med sine fartøy og mannskaper langs hele kysten er NSSR en avgjørende redningsressurs. Departementet, Kystverket og NSSR vurderer områder hvor samarbeidet kan utvides, og vil videreutvikle dette. I 2004 deltok for eksempel Kystverket i Redningsselskapets forebyggende sjøsikkerhetsarbeid rettet direkte mot publikum. Det vil videre bli utviklet områder hvor NSSRs operative ressurser kan være en ressurs for Kystverket, slik at de samlede ressursene innen sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet brukes kostnadseffektivt.

Resultater 2004-2005

Redningsselskapet mottok i 2004 et statlig tilskudd på 57,5 mill. kroner, mens tilskuddet i 2005 er 60,1 mill. kroner. Et utdrag av Redningsselskapets redningsstatistikk for 2003, 2004 og pr. 30. august 2005 framgår av tabellen under.

28 redningsskøyter har vært i drift og bemanning i 24 timer i døgnet gjennom hele året i 2004, mens to fartøyer har vært i reserve. NSSR har også tolv operative sjøredningskorps hvor medlemmene har bemannet fartøyene. I tillegg utføres losskyss med et fartøy i Trondheim.

Tabell 6.14 Utdrag fra Redningsselskapets aktivitetsstatistikk

2003

2004

Pr. 30. august 2005

Reddede personer

47

40

18

Bergede fartøy

92

108

59

Assisterte personer

11 867

11 328

8 241

Assisterte fartøy

4 506

5 442

4 163

Dykkeroppdrag

1 443

1 413

1 067

Slep

1 847

1 914

1 434

Søk

132

122

58

Losskyss

1 104

1 872

1413

Prioriteringer 2006

Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket vil fortsette samarbeidet med NSSR, herunder foreta en gjennomgang av dagens samarbeid mellom frivillig og offentlig innsats. Ett av formålene vil være å vurdere selskapets rolle i den totale ressursbruken knyttet til ressurs- og kystforvaltningen.

Tilskuddet til NSSR skal dekke en andel av driftsutgiftene forbundet med søke- og redningsaksjoner, samt et gitt beredskapsnivå.

På grunn av stramme budsjettrammer for 2006 og behovet for å prioritere styrking av oljevern, foreslås det at tilskuddet reduseres til 50 mill. kroner i 2006, mot 60,1 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

Budsjettforslag 2006

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Posten omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon. Innenfor bevilgningen er det avsatt 23,5 mill. kroner (eks. mva) til innleie av slepefartøy i 2006.

Det fremmes forslag om å bevilge 794,64 mill. kroner på posten i 2006. Justert for mva-uttrekk på 45,21 mill. kroner innebærer dette en realøkning på 13,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Realøkningen er knyttet til økte kostnader slepefartøy (5,7 mill. kroner eks. mva) og økt innsats knyttet til oljevernberedskap (8 mill. kroner).

I tillegg foreslås det avsatt ytterligere 4 mill. kroner øremerket satsing på oljevernberedskap fordelt med 1 mill. kroner på kap. 1000 post 01 og 3 mill. kroner på kap. 1062 post 45. Samlet satsing på oljevernberedskap i 2006 utgjør derfor 12 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter til aksjoner for bekjempelse av akutt forurensning. I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt bli behov for midler til aksjoner som staten setter i gang, eller for garantier for kommuner som setter i gang aksjoner med vesentlige utgifter, og som selv ikke er i stand til å dekke utgiftene før erstatningsbeløpet er innbetalt. Det fremmes eget forslag til romertallsvedtak om at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre inntil 15 mill. kroner utover bevilgningen dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen kan gi sitt samtykke.

Det fremmes forslag om å bevilge 3,2 mill. kroner på posten. Justert for mva-uttrekk på 0,41 mill. kroner innebærer dette en reell videreføring i forhold til saldert budsjett 2005.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Post 30 omfatter utbygging av havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner.

Det fremmes forslag om å bevilge 189,2 mill. kroner på posten i 2006. Justert for mva-uttrekk på 37,02 mill. kroner innebærer dette en reell videreføring i forhold til saldert budsjett 2005.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan nyttes under post 01

Post 45 omfatter Kystverkets investeringer i bedriftsøkonomisk forstand som overstiger 200 000 kroner. Det fremmes forslag om å bevilge 37,6 mill. kroner på posten i 2006. Justert for mva-uttrekk på 6,17 mill. kroner innebærer dette en reell økning på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, øremerket satsing på oljevernberedskap.

I tillegg foreslås det avsatt ytterligere 9 mill. kroner øremerket satsing på oljevernberedskap, fordelt med 1 mill. kroner på kap. 1000 post 01 og 8 mill. kroner på kap. 1062 post 01. Samlet satsing på oljevernberedskap i 2006 utgjør derfor 12 mill. kroner.

Post 46 Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres

Posten gjelder bevilgning til etablering av trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. Det fremmes forslag om å bevilge 60,25 mill. kroner på posten i 2006. Justert for mva-uttrekk på 14,56 mill. kroner følger dette opp de anslåtte bevilgningsbehovene innenfor den fastsatte investeringsrammen.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Posten omfatter tilskudd til fiskerihavneanlegg, og går til delfinansiering av kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad.

Det fremmes forslag om å bevilge 29,1 mill. kroner på posten i 2006, som er en reell videreføring i forhold til saldert budsjett 2005. Det fremmes også forslag om en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet

Det fremmes forslag om å bevilge 50 mill. kroner i tilskudd til Redningsselskapet i 2006, som er en reduksjon på 10,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.

Post 72 Tilskudd til restrukturering, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til restrukturering knyttet til Secora AS, tidligere Kystverket produksjon. Det forventes et større mindreforbruk i 2005 som vil bli søkt overført til 2006. Det forventes at overførte midler fra 2005 vil være tilstrekkelig til å dekke behovet for restruktureringsmidler i 2006.

Det fremmes derfor ikke forslag til bevilgning på posten i 2006.

Kap. 4062 Kystverket, jf. kap. 1062

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Gebyrinntekter

526 180

532 390

540 670

02

Andre inntekter

9 338

7 860

8 110

03

Inntekter salg av fyreiendommer

10 000

2 000

Sum kap. 4062

535 518

550 250

550 780

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter losberedskapsgebyr, losgebyr, sikkerhetsgebyr og kystgebyr. Losvirksomheten er 100 pst. gebyrfinansiert. Sikkerhetsgebyret skal dekke driftskostnadene for trafikksentralenes trafikkovervåking og kontroll.

Det fremmes forslag om at inntektskravet settes til 540,67 mill. kroner i 2006. Dette innebærer en reell videreføring i forhold til saldert budsjett 2005.

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

Det fremmes forslag om at inntektskravet settes til 8,11 mill. kroner i 2006.

Post 03 Inntekter salg av fyreiendommer

Posten omfatter inntekter fra salg av fyreiendommer. Det fremmes forslag om å bevilge 2 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen, jf. kap. 4070

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

22 070

27 400

16 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

12 440

71

Avviklingskostnader Loran-C , kan overføres

11 600

Sum kap. 1070

34 510

27 400

27 600

1 Som følge av omlegging av systemet for budsjettering av statlig merverdiavgift (mva) fra 2006, er det foretatt mva-uttrekk i forslaget til bevilgning for 2006 på kap. 1070 post 01 (- 60.000 kroner).

Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet samordner budsjettet for driften av Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all infrastruktur på øya og det personell som driver denne, og yter i dag tjenester til Loran-C, Det norske meteorologiske institutt, Telenors kystradio og eventuelle andre som har virksomhet på øya. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) driver Samfunnet Jan Mayen og Loran-C stasjonen på øya på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeri- og kystdepartementet for sine deler av felleskostnadene.

Kap. 1070 omfatter har til og med 2005 omfattet driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa. De norske Loran-C stasjonene vil imidlertid bli lagt ned etter 2005. Det vil derfor kun være avviklingskostnadene som bevilges over kap. 1070 i 2006.

Mål, utfordringer og status

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) sluttet Stortinget seg til at Norge skal si opp avtalen NELS (Northwest European Loran-C System) Dette er en avtale mellom Danmark, Tyskland, Nederland, Irland, Frankrike og Norge om etablering og drift av det landbaserte, sivile radionavigasjonshjelpemidlet Loran-C. Stortingets flertall har videre sluttet seg til at driften ved de norske Loran-C stasjonene kan avvikles etter 2005, jf. Innst. S nr. 178 (2004-2005).

Overordnede nasjonale og utenrikspolitiske hensyn tilsier at det fortsatt skal være en norsk tilstedeværelse på Jan Mayen. Øya vil også kunne ha betydning for utvikling av sjøsikkerheten i nordområdene.

Resultater 2004-2005

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til NELS.

Prioriteringer 2006

Loran-C vil bli lagt ned med virkning fra 1. januar 2006.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det redegjort for Regjeringens syn på spørsmålet om norsk tilstedeværelse på Jan Mayen ved en avvikling av Loran-C. Regjeringens vurdering er at norsk tilstedeværelse på Jan Mayen bør videreføres også etter at driften av Loran-C avvikles. Norsk tilstedeværelse på Jan Mayen har en egenverdi. Øya ligger sentralt i forhold til norske fiskeriaktiviteter i Norskehavet. Videre vil det fortsatt være behov for de andre tjenestene som utøves etter at Loran-C legges ned fra 1. januar 2006. Driften av den meteorologiske stasjonen bør fortsette, og den fjernstyrte kystradiostasjonen bør opprettholde sin drift. Vedlikehold på kystradiostasjonen foretas av personell på øya. Seismiske målestasjoner på øya inngår i overvåkingen av prøvesprengingsavtalen. Videre vil Jan Mayen spille en rolle ved å være stasjon for reservelager for drivstoff til fly og helikoptre. I forbindelse med etablering av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, er det reist spørsmål om etablering av en stasjon i nordområdene. Etableringen av en stasjon vil kunne være et bidrag til å sikre god dekning på de nordlige breddegrader. Dette spørsmålet er ikke avklart, og Fiskeri- og kystdepartementet vil følge denne saken videre.

Ved en avvikling av Loran-C ved utløpet av 2005 vil det være naturlig å vurdere behov for infrastruktur og bemanning av Samfunnet Jan Mayen knyttet til de aktivitetene som blir igjen på øya. Bygningsmassen er av eldre dato, og det er et generelt behov for modernisering og utskifting av utstyr på øya. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til saken.

Budsjettforslag 2005

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnadene til drift av fellesfunksjonene på Jan Mayen. Fra og med 2006 er Loran-C lagt ned, og kostnadene knyttet til driften av Loran-C er derfor trukket ut av bevilgningen.

Det fremmes forslag om å bevilge 16 mill. kroner på posten i 2006.

Post 71 Avviklingskostnader Loran-C, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke kostnader knyttet til demontering, opprydding og avhendelse av Loran-C installasjonene. De samlede avviklingskostnadene er usikre, og det er derfor tatt høyde for noe usikkerhet i forslaget til bevilgning.

Det fremmes forslag om å bevilge 11,6 mill. kroner på posten i 2006.

Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen, jf. kap. 1070

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

07

Refusjoner

2 812

3 362

3 470

Sum kap. 4070

2 812

3 362

3 470

Post 07 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra Det norske meteorologiske institutt og Telenor for deler av felleskostnadene knyttet til Samfunnet Jan Mayen. Det fremmes forslag om å bevilge 3,47 mill. kroner på posten i 2006.

Programområde 33

Programkategori 33.40 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.40 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

44 000

40 000

38 000

-5,0

Sum kategori 33.40

44 000

40 000

38 000

-5,0

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn administreres for Fiskeri- og kystdepartementet av Garantikassen for fiskere.

Rett til a-trygd for fiskere gjelder i en rekke tilfeller når fartøy blir satt ut av drift blant annet som følge av sykdom, havari og ishindringer, ved stopp i fisket grunnet reguleringer, sesongavslutning eller leveringsvansker. Ordningen omfatter alle fiskere som står oppført i fiskarmantallets blad B eller som fyller betingelsene for opptak, og som har vært sysselsatt ombord i fartøy innført i merkeregisteret for norske fiskefartøyer på seks meter lengste lengde og over. Ordningen omfatter også fiskere som er blitt oppsagt og som dermed står uten fartøytilknytning.

Utviklingen med hensyn til utbetaligner av a-trygd har blant annet sammenheng med utviklingen i den total ledigheten i landet. Dagpengesatsen er 315 kroner pr. dag.

A-trygdordningen blir i sin helhet finansiert innenfor det beløp som fiskere betaler i produktavgift ved førstehåndsomsetning av fisk og fiskevarer.

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd , overslagsbevilgning

44 000

40 000

38 000

Sum kap. 2540

44 000

40 000

38 000

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Det fremmes forslag om å bevilge 38 mill. kroner til a-trygd for fiskere og fangstmenn i statsbudsjettet for 2006.

Fotnoter

1.

Viral hemorrhagisk septikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) hos laksefisk og bonamiose og marteiliose hos østers.

Til forsiden