St.prp. nr. 1 (2005-2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006 — Utgiftskapitler: 20–51 og 1600–1651 Inntektskapitler: 3024–3051, 4600–4634, 5341, 5605 og 5692

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon, herunder skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategoriene 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å

  • bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet

  • sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

  • koordinere arbeidet med statsbudsjettet

  • bidra til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

  • bidra til velfungerende finansmarkeder

Politikken på disse områdene er omtalt i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006, St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet for budsjettåret 2006 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Denne proposisjonen omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene som nevnt ovenfor.

Nedenfor følger en oversikt over institusjoner på Finansdepartementets område.

Figur 1.1 Institusjoner på Finansdepartementets område
 i 2006

Figur 1.1 Institusjoner på Finansdepartementets område i 2006

1 Ansvarsforholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene i blant annet budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengevesenet.

2 De administrative utgiftene dekkes av fondets inntekter.

3 Virksomhet med eget styre.

4 Statens petroleumsfond administreres av Norges Bank etter nærmere retningslinjer fra Finansdepartementet.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet

1.3.1 Samlede utgifter

Programområder under departementet:

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

1 425 181

1 413 691

1 325 800

-6,2

Programområde 23 Finansadministrasjon

14 592 498

17 861 520

21 824 000

22,2

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

64 352 934

16 601 796

19 246 543

15,9

Sum utgifter

80 370 613

35 877 007

42 396 343

18,2

Innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift

Som varslet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok 2005, pkt. 10.1.3, innføres det fra 2006 en ordning med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen. Dette gjøres gjennom en nettobudsjetteringsordning, der de fleste utgiftskapitler budsjetteres eksklusive antatte merverdiavgiftbetalinger. For samtlige budsjettkapitler som omfattes av omleggingen, vil betalt merverdiavgift i 2006 bli belastet nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift. For de programområder som omfattes av denne proposisjonen, eksklusive kap. 1633, er det for 2006 anslått merverdiavgiftsutgifter på i alt 365,8 mill. kroner. Anslaget er noe usikkert, idet det i stor grad er basert på særskilte registreringer i 2004-regnskapet av betalt merverdiavgift dette året.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen og Stortinget med underliggende institusjoner. Forslag til bevilgning for 2006 under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner utgjør 1 325,8 mill. kroner. Reduksjonen på 87,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2005 skyldes hovedsakelig sluttføring av omfattende ombyggings- og vedlikeholdsarbeider på stortingsbygningene.

Forslaget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.

Programområde 23 Finansadministrasjon

Programområde 23 Finansadministrasjon omfatter skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk, finansadministrasjon og enkelte andre formål. Samlet forslag til bevilgninger for 2006 under programområde 23 Finansadministrasjon utgjør 21 824,0 mill. kroner. Dette er en økning på 3 962,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Hovedårsaken til økningen er at det for 2006 er ført opp et nytt budsjettkapittel – kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift – med et bevilgningsforslag på 4 937,3 mill. kroner. Dette skal dekke anslåtte merverdiavgiftsbetalinger for samtlige budsjettposter som omfattes av ordningen med nettobudsjettering av merverdiavgift i statsforvaltningen. Omlegging av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren gav ekstraordinært høye bevilgninger til dette formålet i 2005, og særlig av denne grunn er 2006-forslaget for disse ordningene 1 016,4 mill. kroner lavere enn for 2005.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

Programområdet omfatter utgifter til renter og avdrag på den innenlandske og utenlandske statsgjelden, og på statskassens fordringer. Departementets renter og avdrag på statsgjeld er budsjettert til 19 246,5 mill. kroner. Dette er en økning på 2 644,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-23

Driftsutgifter

6 887 846

6 949 258

11 883 000

71,0

30-49

Nybygg, anlegg mv.

420 637

329 588

286 000

-13,2

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

10 082

60-69

Overføringer til kommuner

8 056 259

11 506 431

10 200 000

-11,4

70-89

Overføringer til private

17 449 084

16 591 519

19 699 100

18,7

90-99

Utlån, avdrag mv.

47 546 705

500 211

328 243

-34,4

Sum under departementet

80 370 613

35 877 007

42 396 343

18,2

Utgiftene under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 23 Finansadministrasjon er i hovedsak administrasjonsutgifter. Av de samlede utgiftene utgjør driftsutgiftene ca. 96 pst. under programområde 00 og ca. 93 pst. under programområde 23, eksklusive kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift og kap. 1633 Nettoordning for statlig betalt merverdiavgift. Renteutgifter føres over postgruppe 70-89 og utgjør ca. 96 pst. av forslaget for denne postgruppen. Avdrag føres over postgruppe 90-99 og svarer for hele denne postgruppen.

1.3.2 Samlede inntekter

Programområder under departementet:

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

38 111

18 714

21 000

12,2

Programområde 23 Finansadministrasjon

2 142 535

1 928 519

2 058 400

6,7

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

2 093 298

2 731 709

4 452 222

63,0

Sum inntekter

4 273 944

4 678 942

6 531 622

39,6

Samlede inntekter, eksklusive skatter og avgifter, utgjør 6 531,6 mill. kroner, hvorav 4 370,5 mill. kroner er renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2006 vises det til omtalen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Skatter og avgifter omtales i en egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2 Prioriterte oppgaver i 2006

Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2006, er følgende:

  • oppfølging av pensjonsreformen

  • arbeidet med Statens petroleumsfond

  • arbeidet med ny merverdiavgiftslov

  • vurdering av reglene for merverdiavgift ved innførsel av varer

  • arbeidet med ny lov om toll og vareførsel

  • oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

  • gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet

  • innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Nedenfor er det gjort nærmere rede for en del prioriterte oppgaver i 2006.

2.1 Oppfølging av pensjonsreformen

Stortinget vedtok hovedprinsippene for en pensjonsreform 26. mai 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005) og St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene. I tråd med vedtaket i Stortinget legger Regjeringen fram en proposisjon om etablering av Statens pensjonsfond samtidig med framleggelsen av budsjettforslaget for 2006. Samtidig fremmes det en odelstingsproposisjon med forslag til lovregler om obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold.

2.2 Statens petroleumsfond

I henhold til lov om Statens petroleumsfond har Finansdepartementet ansvar for forvaltningen av fondet. Den operative forvaltningen av fondets midler er lagt til Norges Bank. Forholdet mellom Finansdepartementet og Norges Bank i arbeidet med Statens petroleumsfond er regulert gjennom forskrift om forvaltning av fondet, som er fastsatt med hjemmel i lov om Statens Petroleumsfond, og gjennom retningslinjer som er meddelt Norges Bank i brev fra Finansdepartementet. Det er videre inngått en avtale mellom Finansdepartementet og Norges Bank om forvaltningen. Norges Banks kostnader ved forvaltningen dekkes direkte fra fondet, innenfor en øvre kostnadsramme som fastsettes av Finansdepartementet.

I Nasjonalbudsjettet 2006 legges det opp til endringer i rammeverket for den operative for­valtningen av Petroleumsfondet. Dette stiller også krav til oppfølgingen i Finansdepartementet. De­parte­mentet er også i gang med å styrke arbeidet med fondets investeringsstrategi. I den forbindelse er det opprettet et eksternt, faglig råd. Ressurs­innsatsen til oppfølging av fondets etiske retningslinjer er styrket i løpet av 2005 som en følge av arbeidet i Petroleumsfondets etiske råd. Rådet ble opprettet i november 2004 og skal gi Finansdepartementet råd om hvilke selskaper som bør utelukkes i henhold til fondets etiske retningslinjer. Arbeidet med Petroleumsfondet er nærmere omtalt i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006.

Markedsverdien av Statens petroleumsfond var per 30. juni 2005 1 183,9 mrd. kroner. Det anslås at fondet vil øke betydelig i årene framover.

2.3 Ny merverdiavgiftslov

Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et utkast til ny merverdiavgiftslov. Arbeidsgruppens forslag skal foreligge innen utløpet av 2005. Formålet med revisjonen er å gjøre det enklere å anvende regelverket for merverdiavgiften. Med grunnlag i arbeidsgruppens utkast vil departementet i 2006 sende et forslag til ny merverdiavgiftslov på høring. Et forslag til ny lov vil deretter bli fremmet for Stortinget.

2.4 Vurdering av reglene for merverdiavgift ved innførsel av varer

Ved behandlingen 26. mai 2005 av Dok. nr. 8:57 (2004-2005) og Innst. S. nr. 190 (2004-2005) bad Stortinget i anmodningsvedtak nr. 358 «Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette fram for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.» For å følge opp dette vil Finansdepartementet i løpet av høsten 2005 nedsette en arbeidsgruppe med mandat å kartlegge dagens system og ressursbruk, og innhente tilsvarende informasjon fra flere av de EU-land som i dag praktiserer eller har praktisert et system med snudd avregning etc.

2.5 Ny lov om toll og vareførsel

Et forslag til ny lov om toll og vareførsel er planlagt sendt på høring innen utløpet av 2005. Departementet vil deretter fremme en lovproposisjon. Samtidig med framleggelsen av en lovproposisjon vil det bli igangsatt et arbeid med å revidere forskriftene på dette området.

2.6 Utvikling og utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten

Finansdepartementet har startet et arbeid med å utvikle regnskapsstandarder etter periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2004 og Stortingets behandling av dette. Disse standardene prøves ut i ti statlige virksomheter i 2005. Arbeidet utføres i samarbeid med Senter for statlig økonomistyring, pilotvirksomhetene og deres overordnede departementer. Det arbeides også med å dokumentere hvordan ny kostnadsinformasjon kan brukes i styringen internt i virksomhetene og mellom departement og virksomhet. Erfaringene etter ett driftsår vil bli oppsummert og evaluert i løpet av første halvår 2006. Det vises for øvrig til nærmere omtale av arbeidet i Gul bok 2006.

2.7 Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

Tilleggsskatteutvalgets utredning, NOU 2003: 7 Tilleggsskatt m.m., ble sendt på høring i mars 2003 med høringsfrist i juni 2003. I utredningen foreslår utvalget nye regler for tilleggsskatt ved overtredelse av skattyters opplysningsplikt om egne forhold til likningsmyndighetene. For å oppfylle de krav som Den europeiske menneskerettskonvensjon setter, foreslås også nye saksbehandlingsregler ved ileggelse av tilleggsskatt.

Finansdepartementet vil i 2006 ferdigstille arbeidet med oppfølging av utvalgets forslag og legge fram forslag til nye regler om administrative sanksjoner og straff ved overtredelse av skattyters opplysningsplikt. Departementet tar videre sikte på å igangsette arbeidet med en tilsvarende gjennomgang av regelverket for administrative sanksjoner og straff på avgifts- og tollområdet i løpet av 2006.

2.8 Regelverksarbeid på finans­markedsområdet

Gjennom internasjonalt samarbeid er det utarbeidet en ny harmonisert standard for nasjonale krav til bankers kapitaldekning («Basel II»). EU-kommisjonen har på bakgrunn av dette utarbeidet et utkast til revidert kapitaldekningsdirektiv som ventes vedtatt høsten 2005. Direktivet er EØS-relevant. Frist for å gjennomføre regler om dette i nasjonal rett er foreslått satt til 1. januar 2007. Det er foreslått frist til 1. januar 2008 for gjennomføring av de mest avanserte metodene for beregning av kapitalkrav. Hovedformålet med den nye standarden og utkastet til direktiv er å gjøre kravene til kapitaldekning mer risikosensitive, slik at kapitalkravet til hver enkelt institusjon skal samsvare bedre med underliggende risiko i institusjonen.

Finansdepartementet gav i 2004 Kredittilsynet i oppdrag å forberede utkast til lovregler og arbeide med utkast til forskrifter som kan gjennomføre nye EØS-regler som svarer til det EU-direktiv om kapitaldekning for finansinstitusjoner som forventes vedtatt. Departementet legger opp til at hovedprinsippene i nytt kapitaldekningsregelverk fastsettes i lov. Gjennomføring av nye kapitaldeknings­regler vil i alle fall kreve endringer i finansieringsvirksomhetsloven, forretningsbankloven, sparebank­loven og verdipapirhandelloven. Direktivene om kapitaldekningsreglene forutsetter også en rekke utfyllende tekniske bestemmelser som departementet legger opp til å fastsette i forskrifter. Forskriftsarbeidet er omfattende. Det legges opp til endringer i kapitaldekningsforskriften, beregningsforskriften, CAD-forskriften, konsolideringsforskriften og forskrift om store engasjementer, samt i nye forskrifter om internrating, om operasjonell risiko og om risikobasert tilsyn.

Etter oppdrag fra Finansdepartementet høsten 2003 leverte Kredittilsynet i januar 2005 utkast til nye lovregler for såkalte «spesialfond». Høringen av utkastet viste at det var mange synspunkter på Kredittilsynets forslag til regulering av hhv. norske «spesialfond» og adgangen til å kjøpe andeler i «spesialfond» i Norge. Departementet arbeider med sikte på å legge fram forslag til lovregler om dette i 2006.

Forvalterregistreringsutvalget tilrår i NOU 2005: 13 Om forvalterregistrering av aksjer i no­rske selskaper at det norske regelverket for forvalterregistrering av aksjer i hovedsak videreføres. Departementet vil vurdere eventuelt behov for lovendringer etter høringen.

Verdipapirmarkedslovutvalget avgav i august 2005 sin delutredning I med forslag til nye lov­regler om overtakelsestilbud. Utredningen er nå på høring, og departementet tar sikte på å fremme lovforslag om overtakelsestilbud våren 2006.

Verdipapirmarkedslovutvalget skal innen 20. februar 2006 legge fram en delutredning II med forslag til lovendringer som kan gjennomføre EØS-regler som svarer til verdipapirmarkedsdirektivet (direktiv 2004/39/EF) og direktivet om løpende og periodisk rapportering (direktiv 2004/109/EF) i norsk rett. Departementet tar sikte på å følge opp denne innstillingen fra utvalget med lovforslag høsten 2006.

Eiendomsmeglingslovutvalget som ble oppnevnt 2. april 2004 for å gjennomgå eiendoms­meglingsloven med sikte på generell revisjon og oppdatering, skal avgi sin innstilling innen 31. desember 2005. Departementet antar at det vil kunne bli aktuelt å foreslå nye regler for eiendomsmegling i 2006.

På grunnlag av behandlingen av Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) om bl.a. pensjonsforetak, jf. Innst. O. nr. 92 (2004-2005), fattet Stortinget 26. mai 2005 følgende anmodningsvedtak nr. 578: «Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse.» Departementet har bedt Banklovkommisjonen utrede dette med frist 1. mai 2006. Departementet vil arbeide videre med dette spørsmålet i 2006 på bakgrunn av Banklovskommisjonens utredning.

Etter forslag i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) vedtok Stortinget forslag om tilpasninger av norsk regnskapslovgivning til internasjonale regnskapsstandarder gjennom en tosporet løsning. Etter det ene sporet kan de regnskapspliktige utarbeide årsregnskap etter gjeldende regler med enkelte mindre tilpasninger. Etter det andre sporet kan de regnskapspliktige i stedet utarbeide årsregnskap etter de internasjonale regnskapsstandardene IFRS (International Financial Reporting Standards), enten fullstendig IFRS eller forenklet IFRS. Utarbeidelse av årsregnskap etter fullstendig IFRS er pliktig for konsernregnskapene til børsnoterte foretak. For disse gjelder altså ikke adgangen til å følge det første sporet. Fullstendig IFRS er tilpasset store foretak. De nye lovreglene gir derfor departementet adgang til å fastsette forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Adgang til forenklet anvendelse av IFRS vil være viktig for at mindre foretak og de enkelte selskapene i konserner skal kunne tilpasse seg internasjonale regnskapsstandarder uten at byrdene ved dette blir uforholdsmessig store. Departementet forutsatte i lovproposisjonen at regnskapsregler om forenklet anvendelse av IFRS skal utvikles i samarbeid med Norsk RegnskapsStiftelse, med sikte på at forskrifter kan fastsettes i løpet av 2006. Departementet vil i denne forbindelse følge det pågående internasjonale arbeidet med IFRS tilpasset mindre foretak. Det arbeidet ser imidlertid ut til å ta tid. Departementet vil derfor prioritere å utarbeide egne forskrifter i samarbeid med Regnskapsstiftelsen.

2.9 Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Finansdepartementet prioriterer innsatsen mot økonomisk kriminalitet høyt, både nasjonalt og gjennom de internasjonale fora departementet er med i. Det skal legges til rette for at større deler av den svarte økonomien gjøres hvit. Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og i et omfang som krever økt innsats og nye virkemidler fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Det kan således være behov for å gjennomføre organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak, i tillegg til endringer i lovverket, for å sikre bedre kontrollhjemler og sanksjonsmuligheter.

I denne forbindelse er det også viktig å se på forenklingstiltak som kan bidra til at den lojale skatte-, toll- og avgiftspliktige kan forholde seg lovlydig uten uforholdsmessig store anstrengelser. Det vil bli arbeidet videre med kartlegging og analyse av etterlevelseskostnadene for å finne fram til forenklingstiltak. Departementet gav i 2005 Skattedirektoratet i oppdrag å gjennomgå prosedyrene knyttet til private arbeidsoppdrag i hjemmet, med tanke på å gjøre framgangsmåten enklere. Departementet vil følge opp dette. Det skal i denne sammenheng også vurderes om gjeldende beløpsgrenser, eksempelvis nedre grense for lønnsinnberetningsplikt, skal heves.

Målrettet kontrollvirksomhet er helt nødvendig for å avdekke skatte-, toll- og avgiftskriminalitet. Det er et mål å gjøre det vanskeligere for dem som omgår regelverket og unndrar skatter og avgifter. Skatteetaten har per september 2005 etablert fem spesialenheter som skal arbeide med tunge og vanskelige saker relatert til svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Skattekrimenhetene er etablert for Nord-Norge, for Midt-Norge, for Hordaland og Sogn og Fjordane, for Rogaland og Vest-Agder og for Oslo og Akershus.

Skatte- og avgiftsmyndighetene har de siste årene rettet en spesiell innsats mot bygg- og anleggsbransjen. Det vil være nødvendig å fortsette dette også i 2006. Finansdepartementet bad i juli 2005 Skattedirektoratet vurdere om det bør innføres regler om plikt for hovedentreprenør til å stille sikkerhet for underentreprenørens ansvar for skatter og avgifter, alternativt om solidarisk betalingsplikt for hovedentreprenør. Direktoratet ble også bedt om å se nærmere på om det bør innføres regler om at næringsdrivende normalt må benytte bank ved betaling til andre næringsdrivende, dvs. at det ikke skal være tillatt å betale større beløp med kontanter.

Ny lov om register over opplysninger om valutaveksling og overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven) trådte i kraft 1. januar 2005. Valutaregisteret skal tjene kontroll- og etterforskningshensyn. Det er grunn til å tro at en del penger som søkes unndratt det offentliges lys, blir smuglet over landegrensen. Toll- og avgiftsetaten skal ha en styrket kontroll av smugling av valuta også i 2006, ikke minst med tanke på å avdekke finansiering av terrorvirksomhet.

Etter forskrift om offentlige anskaffelser skal det kreves skatteattest ved alle anskaffelser over 500 000 kroner. Skatteattester har i en viss utstrekning også blitt tatt i bruk innenfor det private næringsliv. Ordningen bidrar til å sikre seriøse oppdragstakere som opptrer i samsvar med skatte- og avgiftslovgivningen. En gjennomgang av ordningen har bl.a. vist at den i visse tilfeller kan gi useriøse aktører en utilsiktet legitimitet. Finansdepartementet har sommeren 2005 bedt Skattedirektoratet gå igjennom ordningen på nytt og herunder foreslå endringer som kan forbedre den. Departementet vil følge opp dette i 2005-2006.

De som ønsker det, har i dag mange muligheter til å unndra midler fra myndighetenes kunnskap ved å plassere midlene i såkalte «skatteparadiser». Finansdepartementet skal – gjennom de internasjonale fora departementet er med i – være en pådriver for tiltak for å redusere bruken av skatteparadisene. I den forbindelse skal departementet stille seg positivt til å gi andre land teknisk bistand for å etablere nødvendig regelverk og administrasjonen av dette.

Finansdepartementet legger opp til at det høsten 2005 nedsettes et lovutvalg som får i oppdrag å vurdere mulige endringer i norsk rett slik at en bedre kan forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet på områder som omfattes av regnskaps- og revisjonsregelverk. Utvalget skal også vurdere norsk gjennomføring av EØS-regler som svarer til EUs tredje hvitvaskingsdirektiv. Finansdepartementet vil i så fall arbeide videre med disse spørsmålene i 2006.

Det er behov for forskning om økonomisk kriminalitet, blant annet for å skaffe bedre kunnskap om forekomsten av denne typen kriminalitet. Det er naturlig at kartlegging av ulike sider ved denne kriminalitetsformen, herunder skatte- og avgiftsunndragelser knyttet til ulike næringer, blir en viktig del av arbeidsoppgavene for skatte- og avgiftsmyndighetene. Finansdepartementet vil følge opp dette.

Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjon og veiledning overfor næringsdrivende og informasjonstiltak overfor ungdom. Dette arbeidet bør videreføres.

Finansdepartementet deltar i Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK). Departementet innehar også en av to sekretariatsfunksjoner i utvalget. EMØK har fått i særskilt mandat fra regjeringen å ha det administrative ansvaret for oppfølgingen av «Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet», som gjennomføres i perioden fra sommeren 2004 til sommeren 2007. Det vises til nærmere omtale av dette i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justis- og politidepartementet.

3 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 7,8 mill. kroner for 2006, jf. tabell 3.1.

Tabell 3.1 Bevilgning til miljøtiltak

( i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Saldert budsjett 2005

Forslag

2006

1600

Finansdepartementet

700

1 400

1620

Statistisk sentralbyrå

6 400

6 400

Sum

7 100

7 800

3.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag. Miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2006 anslås til 1,4 mill. kroner, og gjelder:

  • Finansiering av klimarelatert økonomisk forsk­ning og utredning.

  • Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene.

Det vises for øvrig til omtale av «Grønn stat» under kap. 1600 Finansdepartementet i del II av denne proposisjonen.

3.1.1 Oppfølging av Finansdepartementets miljøhandlingsplan

Finansdepartementet la fram sin miljøhandlingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Nedenfor følger en statusrapport for arbeidet.

Nasjonal agenda 21

I Nasjonalbudsjettet 2004 presenterte Regjeringen en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal agenda 21. Handlingsplanen var en viktig del av oppfølgingen av Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg og den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling. Arbeidet med handlingsplanen ble ledet av Finansdepartementet. Departementet koordinerer også oppfølgingen av Nasjonal Agenda 21.

Et viktig formål med handlingsplanen er at den skal bidra til bedre koordinering og mer effektiv politikk for bærekraftig utvikling. Handlingsplanen skal i første rekke følges opp i de enkelte departementers meldinger og proposisjoner som omhandler konkrete politikkforslag knyttet til bærekraftig utvikling. Oppfølgingen av handlingsplanen er gitt bred omtale i Nasjonalbudsjettet 2006. Som ledd i oppfølgingen av planen blir det lagt fram et sett med indikatorer for bærekraftig utvikling. I det videre arbeid med slike indikatorer vil Statistisk sentralbyrå ha en viktig rolle.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av miljøavgiftspolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene kan benytte for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst. I St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det i kap. 4.2 lagt fram en gjennomgang av alle særavgifter. I denne gjennomgangen ble avgiftene sett i lys av avgiftsstrukturen i EU og også vurdert i forhold til formålet med avgiftene.

CO2-avgiften ble innført i 1991 og omfatter CO2-utslipp fra mineralolje, bensin og forbrenning av olje og gass på kontinentalsokkelen. Mineralolje til bruk i bl.a. innenriks sjøtransport av gods, nasjonal luftfart og supplyflåten belastes i dag med en redusert CO2-avgiftssats. I budsjettet for 2006 foreslås det at den reduserte satsen for disse anvendelsene bortfaller, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble det varslet hva som vil være de viktigste virkemidlene for å overholde Gøteborg-protokollen og forpliktelsen om reduserte utslipp av nitrogenoksider (NOx). Flere virkemidler er aktuelle, men det legges vekt på kostnadseffektive og fleksible løsninger. Bl.a. skal avgift, differensiert etter utslipp av NOx, utredes nærmere. Finansdepartementet har derfor satt i gang et arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler mot utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer. Det vises til omtalen av virkemidler mot utslipp av NOx i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Det foreslås å fjerne fritaket fra miljøavgiften for melkeprodukter, juice, råsaft mv. Samtidig foreslår Regjeringen at grunnavgiften på engangsemballasje blir avviklet, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Grunnavgiften på engangsemballasje kan ikke gis noen god miljøbegrunnelse.

Vektårsavgiften gjelder i dag for kjøretøy med tillatt totalvekt over 12 tonn, og den består av en del som er vektgradert og en del som er miljødifferensiert. Regjeringen foreslår å utvide vektårsavgiften til også å gjelde for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn. Miljødifferensieringen gjøres i forhold til hvilke avgasskrav som kjøretøyene oppfyller, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det varsles der også at CO2-utslipp kan tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften fra 2007 av.

3.2 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for utslipp til luft er et prioritert område. Prioritering av statistikk for utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen, og prioritering av statistikk for langtransportert forurensning er en følge av Gøteborg-protokollen. Videre er statistikk over lokale utslipp til luft, spesielt svevestøv, prioritert.

Statistikk for avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU. Det er dessuten omfattende internasjonal og nasjonal etterspørsel etter statistikk for vannressurser og rensetiltak for avløp.

Viktige – og etter hvert etablerte områder – er statistikk over sammenhengen mellom økonomisk utvikling og miljøutvikling, miljøvernkostnader, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk. Nye satsingsområder er statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Det er økende etterspørsel etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer som f.eks. EUs strukturindikatorer, OECDs miljøindikatorpublikasjon, EEAs transport- og miljøindikatorer (TERM) m.m.

4 Likestilling

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 omfatter proposisjonen her av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer, og disponeringen av disse bevilgningene har ikke betydning for kjønns- og likestillingsmessige forhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i en del tilfeller likestillingsmessige konsekvenser. Likeledes har departementets og dets etaters personalpolitikk slike konsekvenser.

4.1 Finansdepartementet

Det er et mål for Finansdepartementet å legge forholdene til rette for like muligheter for kvinner og menn når det gjelder tilsetting, kompetanseutvikling og avansement til høyere stillinger.

Finansdepartementet har sammen med underliggende etater deltatt i prosjektet «Kvinne, Kvalitet og Kompetanse i staten» hvor sektorens samlede mål var å ha minimum 20 pst. kvinnelige ledere innen utgangen av 2001. Sektoren oppnådde 29 pst. kvinnelige ledere. Finansdepartementet alene oppnådde en kvinneandel på 23 pst. kvinnelige ledere innen utgangen av 2001, og denne andelen økte til 28 pst. i 2003. Andelen kvinnelige ledere er redusert til i underkant av 22 pst. ved utgangen av 2004.

En intern arbeidsgruppe i Finansdepartementet foretok i 2004 en systematisk gjennomgang av likestillingssituasjonen i departementet og de virkemidler som departementet har til disposisjon. En rapport fra arbeidsgruppen vil danne grunnlag for det videre arbeidet med likestilling i departementet.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 44 pst. per 31. desember 2004. Kvinneandelen for nyansatte akademikere har vært på om lag 45 pst. i de senere årene, mens den i 2004 var over 50 pst. Det er størst andel kvinnelige søkere blant siviløkonomer og jurister.

Ved utgangen av 2004 hadde om lag 10 pst. av ansatte kvinner og 2 pst. av ansatte menn redusert tjeneste på grunn av omsorg for barn.

Legemeldt sykefravær i 2004 var 5,2 pst. for kvinner og 1,7 pst. for menn, og det viste en synkende tendens for begge kjønn.

Gjennom forskjellige tiltak, for eksempel ordninger for hjemme-PC mv., har Finansdepartementet lagt til rette for at medarbeiderne skal ha bedre muligheter for tilpasning mellom jobb- og familiesituasjonen.

Tilgjengelige sammenligninger av lønn tyder ikke på at kvinner og menn lønnes ulikt på grunn av kjønn eller at det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på samme stillingsnivå i departementet.

4.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2004 samt en kort omtale av status

Etat

Kvinneandel

Kvinnelige ledere

Kredittilsynet

47 pst.

32 pst.

Toll- og avgiftsetaten

47 pst.

29 pst.

Skatteetaten

62 pst.

36 pst.

Statistisk sentralbyrå

55 pst.

29 pst.

Senter for statlig økonomistyring

63 pst.

42 pst.

Statens innkrevingssentral

75 pst.

72 pst.

Kredittilsynet

Likestillingsarbeidet i Kredittilsynet er forankret i Arbeidsmiljø- og likestillingsutvalget. En egen tillitsvalgt for likestilling møter fast i utvalget. Utvalget behandler rutinemessig lønnsstatistikk for hver stillingsgruppe og Kredittilsynet som helhet, for å følge utviklingen på likelønnsområdet. En ajourført handlingsplan for likestilling er under utarbeidelse. Kredittilsynet har ellers oppmerksomhet rettet mot rekruttering av kvinner til lederstillinger. For å bedre mulighetene for intern rekruttering på mellomledernivå satses det også på kompetansehevende tiltak for erfarne medarbeidere.

Toll- og avgiftsetaten

Likestilling er tatt inn i toll- og avgiftsetatens tilpasningsavtale og er ellers integrert i etatens personalpolitikk. Likestillingsarbeidet i toll- og avgiftsetaten har i 2004 hatt oppmerksomheten rettet mot eventuelle lønnsmessige forskjeller mellom kjønnene. Det er ikke avdekket store, gjennomgående lønnsforskjeller.

Skatteetaten

Skatteetaten har utarbeidet en handlingsplan for likestilling. Handlingsplanen gjelder for perioden 1. januar 2003–31. desember 2005.

I tillegg har etaten også satt i verk særskilte tiltak for å øke antall kvinner i lederstillinger, blant annet ved:

  • At likestillingsaspektet er tema i etatens ledelsesopplæring.

  • Kvinnelige nettverksgrupper som også i 2004 hadde stor aktivitet. Her ble søkelyset rettet særlig mot erfaringsutveksling, kvinner og kompetanseutvikling, omstilling og endringsvilje.

Statistisk sentralbyrå

Likestilling er integrert i Statistisk sentralbyrås personalpolitikk, og virksomheten ønsker å rekruttere flere kvinnelige ledere. Som en del av likestillingspolitikken satte Statistisk sentralbyrå høsten 2004 ned en gruppe som skal fremme forslag til hvordan virksomheten kan arbeide aktivt, planmessig og målrettet med likestilling. Eventuelle nye tiltak skal iverksettes der det kan påvises systematiske forskjeller mellom kvinner og menn. Forslag til konkrete tiltak, som tilfredsstiller likestillingslovens krav til aktivitetsplikt, vil foreligge i løpet av 2005. I tillegg er det utviklet en ny livsfasepolitikk som skal ta hensyn til den enkelte ansattes behov for fleksibilitet, tilrettelegging og oppfølging i ulike livsfaser.

Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring ble opprettet 1. januar 2004. Det var en kvinneandel på 45 pst. i toppledelsen og 41 pst. på mellomledernivå per 31.12.2004. Med begrensede ressurser på det personalfaglige og administrative området og mange løpende prosesser knyttet til oppbygging av organisasjonen, har ikke systematisk arbeid med likestilling hatt prioritet i 2004. Et viktig unntak var imidlertid etablering av ledergruppene og rekruttering generelt, der det ble lagt stor vekt på å få en så god sammensetning som mulig.

Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har en kvinneandel blant lederne på 72 pst., og likestilling er integrert i etatens personalpolitikk. Til tross for den høye kvinneandelen både samlet og blant ledere, vil karriere- og lønnsutvikling for kvinner bli fulgt nøye. Selv om etaten ikke har utarbeidet en konkret plan for likestillingsarbeidet, har likestillingshensyn alltid inngått i personalpolitikken. Likestilling er tatt med som eget punkt i lønnspolitikken og er lagt vekt på ved rekruttering, spesielt i enheter hvor kvinner har vært lite representert, for eksempel i IT-avdelingen. I den personalpolitiske planen som er under utarbeidelse, vil likestilling være et eget område. Dette arbeidet er påbegynt og skal ferdigstilles i 2005.

4.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har en høy andel kvinner i lederstillinger og i andre stillinger der det kreves høyere utdanning. Det er et mål å beholde denne kjønnsfordelingen. I enkelte andre stillingsgrupper vil det ved ledighet være et mål å rekruttere slik at kjønnsfordelingen blir jevnere. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Ved Statsministerens kontor var det ved utgangen av 2004 tilsatt like mange kvinner som menn. Kvinneandelen i embetsstillinger var på 50 pst. For alle stillinger tillagt lederansvar var kvinneandelen 45 pst.

Regjeringsadvokaten

Regjeringsadvokaten har utarbeidet en likestillingsplan med mål som skal fremme likebehandling av kjønn innen områder som bemanning, ledelse, faglige utfordringer, lønn, tilrettelegging for omsorgsplikter mv.

I 2004 var det 50 pst. kvinner i lederposisjoner. Ved utgangen av 2004 var 26,5 pst. av de faste advokatene kvinner. Inkludert vikarer var det 29 pst. kvinnelige advokater. Det arbeides aktivt for å øke kvinneandelen blant advokatene. Regjeringsadvokaten er opptatt av å ha et lønnssystem som ikke forskjellsbehandler pga. kjønn. Det legges også vekt på at ansatte fedre skal kunne ta sin del av omsorg for barn, både gjennom utvidet fødselspermisjon og etter permisjonstiden.

5 Tilsagnsordninger

Tabell 5.1 Tilsagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo

(i 1 000 kr)

 

Tilsagn

Samlet ansvar per 1. januar 20041

9 724

Nye tilsagn i 2004

6 412

Utbetalinger i avsluttede bo i 2004

- 5 487

Frigitte tilsagn i 2004

- 2 011

Samlet ansvar per 31. desember 2004

8 638

Fullmakt til nye tilsagn i 2005

8 000

Fullmakt til nye tilsagn i 2006

8 000

Samlet fullmakt i 2006 for nye og gamle tilsagn – forslag

24 638

1 Ansvar per 1. januar 2004 er eksklusive tilsagn som er gitt over skatteregnskapet og avviker derfor fra ansvar per 31. desember 2003 som ble oppgitt i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2004 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av 2004 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for vel 8,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter (f.o.m. 2006 post 01 Driftsutgifter) og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre har skatteoppkreverne etter § 4-6 i skatteoppkreverinstruksen anledning til å gi tilsagn om inntil 0,5 G til dekning av utgifter til videre bobehandling. Ved tilsagn som innvilges av skatteoppkreverne, belastes skatteregnskapet for utbetalinger.

Tilsagn gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller er tilsagnet begrunnet med preventive hensyn. Dette gjelder blant annet når mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet forfølger forholdet privatrettslig eller ved å overføre saken til påtalemyndigheten.

Ifølge skattefogdkontorene ble konkursbo der tilsagn bortfalt fordi boene inngikk forlik eller fikk rettens medhold, i 2004 tilført til sammen 6,6 mill. kroner. Beløpet viser at behovet for en ordning som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., er til stede. Ordningen er med på å motvirke bevisst økonomisk tapping av virksomheter, og det offentlige som kreditor er blitt tilført midler ut over de utgifter som ordningen har påført staten.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn er delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2006 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 24,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Finansdepartementet vil foreta fordelingen mellom de to direktoratene.

6 Andre fullmakter

6.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2006, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

6.2 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

6.2.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 02 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1

6.2.2 Toll- og avgiftsetaten

For privat rekvirert tollbehandling og når tollforretning utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Ekspedisjonsgebyr. Ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, har etaten hittil ikke fått dekket de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører. Det er ikke ønskelig at slike tjenester, som er en del av etatens service overfor næringslivet, skal gå på bekostning av andre, prioriterte oppgaver. Det foreslås derfor gitt en ny fullmakt slik at kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

6.2.3 Skatteetaten

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

6.2.4 Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utførelse av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 01 Økonomitjenester og 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

6.2.5 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 02 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

6.3 Statistisk sentralbyrå – overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter

Statistisk sentralbyrå har en eksternt finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget), i tillegg til statsoppdraget. Oppdragsvirksomheten er fullt ut inntektsfinansiert og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomheten.

Markedsoppdragets størrelse er noe usikkert på det tidspunkt budsjetteringen foretas. Mange oppdrag går over flere år. Da en del kunder av ulike grunner betaler på andre tidspunkt enn fastsatt forfallsdato, er det krevende å oppnå like store inntekter som utgifter hvert enkelt år, gitt kontantprinsippet som følges i staten. På denne bakgrunn foreslås det at Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter, og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til romertallsvedtak II.2.

6.4 Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Plikten til å innhente Stortingets samtykke når det er behov for å pådra forpliktelser utover budsjettåret er blitt gjort klarere i forbindelse med det nye bevilgningsreglementet, jf. § 6 i det nye reglementet og St.prp. nr. 48 (2004-2005) Om bevilgningsreglementet. Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

6.5 Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Statsministerens kontor har ansvaret for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer, basert på den til enhver tid gjeldende trusselvurdering fra Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste. Det er vanskelig å budsjettere tiltakene, og tiltakene vil også kunne endre seg i løpet av budsjettåret. Statsministerens kontor ber derfor om samtykke til å overskride bevilgningen på kap. 21 ­Statsrådet, for å iverksette de nødvendige sikkerhetstiltakene, jf. forslag til romertallsvedtak III.

7 Oppfølging av anmodningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2006.

7.1 Vedtak nr. 139

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) Olje- og energidepartementet og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Miljøverndepartementet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005), fattet Stortinget 9. desember 2004 følgende anmodningsvedtak nr. 139:

«Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet energi, for å få utløst investeringer på området.»

Anmodningsvedtaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 3.7.

7.2 Vedtak nr. 358

Ved behandlingen av Dok. nr. 8:57 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Erik Monsen, Harald T Nesvik og Gjermund Hagesæter om endringer i reglene om innførselsmerverdiavgift, jf. Innst. S. nr. 190 (2004-2005), fattet Stortinget 26. mai 2005 følgende anmodningsvedtak nr. 358:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.»

Anmodningsvedtaket er omtalt i proposisjonen her under pkt. 2.4.

7.3 Vedtak nr. 359

Ved behandlingen av forslag oversendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005, jf. Innst. O. nr. 92, fattet Stortinget 26. mai 2005 følgende anmodningsvedtak nr. 359:

«Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse.»

Anmodningsvedtaket er omtalt i proposisjonen her under pkt. 2.8, 8. avsnitt.

7.4 Vedtak nr. 578

Ved behandlingen av St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2004-2005), fattet Stortinget 17. juni 2005 følgende anmodningsvedtak nr. 578:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurransevridningen mellom produsenter av svært like produkter, både norske og utenlandske.»

Anmodningsvedtaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 3.15.

7.5 Vedtak nr. 585

Ved behandlingen av Dok. nr. 8:90 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Morten Lund og Odd Roger Enoksen om endring av skatteloven slik at kostnader til forskning og utvikling (FoU) kan utgiftsføres når de påløper, jf. Innst. S. nr. 241 (2004-2005), fattet Stortinget 17. juni 2005 følgende anmodningsvedtak nr. 585:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en grundig vurdering av skattelovens § 14-4 i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2006.»

Anmodningsvedtaket er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lo­vendringer, kap. 18.

7.6 Vedtak nr. 586

Ved behandlingen av forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005, jf. Innst. O. nr. 125 (2004-2005), fattet Stortinget 17. juni 2005 følgende anmodningsvedtak nr. 586:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.»

Anmodningsvedtaket er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lo­vendringer, kap. 19.

8 Oversiktstabeller for budsjettet

8.1 Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Regjering

20

Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

54 857

61 005

59 100

-3,1

21

Statsrådet (jf. kap. 3021)

105 115

106 753

102 700

-3,8

24

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)

42 687

46 797

45 000

-3,8

Sum kategori 00.30202 659214 555206 800-3,6

Stortinget og underliggende institusjoner

41

Stortinget (jf. kap. 3041)

882 080

832 949

758 400

-9,0

42

Forsvarets ombudsmannsnemnd

3 459

4 000

3 900

-2,5

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)

30 175

35 559

34 200

-3,8

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhets­tjeneste

3 281

4 928

5 800

17,7

51

Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)

303 527

321 700

316 700

-1,6

Sum kategori 00.40

1 222 522

1 199 136

1 119 000

-6,7

Sum programområde 001 425 1811 413 6911 325 800-6,2

Finansadministrasjon

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

264 683

269 489

267 900

-0,6

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

145 864

154 300

160 600

4,1

Sum kategori 23.10410 547423 789428 5001,1

Skatte- og avgiftsadministrasjon

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1 049 795

1 063 900

1 060 200

-0,3

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

3 621 078

3 595 900

3 611 900

0,4

Sum kategori 23.204 670 8734 659 8004 672 1000,3

Offisiell statistikk

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

508 389

486 900

496 000

1,9

Sum kategori 23.30508 389486 900496 0001,9

Andre formål

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

14 431

13 700

14 900

8,8

1631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

190 497

207 200

188 200

-9,2

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

8 607 304

11 896 431

10 880 000

-8,5

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdi­avgift

4 937 300

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

188 457

171 700

205 000

19,4

1637

EU-opplysning

2 000

2 000

2 000

0,0

Sum kategori 23.40

9 002 689

12 291 031

16 227 400

32,0

Sum programområde 2314 592 49817 861 52021 824 00022,2

Statsgjeld, renter og avdrag mv.

1650

Statsgjeld, renter m.m.

16 801 782

16 101 585

18 918 300

17,5

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

47 541 152

500 211

328 243

-34,4

Sum kategori 24.1064 342 93416 601 79619 246 54315,9

Statlige fordringer, avsetninger mv.

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

10 000

Sum kategori 24.20

10 000

Sum programområde 24

64 352 934

16 601 796

19 246 543

15,9

Sum utgifter

80 370 613

35 877 007

42 396 343

18,2

8.2 Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Regjering

3020

Statsministerens kontor (jf. kap. 20)

452

3021

Statsrådet (jf. kap. 21)

885

3024

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)

8 584

3 320

5 800

74,7

Sum kategori 00.309 9213 3205 80074,7

Stortinget og underliggende institusjoner

3041

Stortinget (jf. kap. 41)

17 077

13 894

12 900

-7,2

3043

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 43)

189

3051

Riksrevisjonen (jf. kap. 51)

10 924

1 500

2 300

53,3

Sum kategori 00.40

28 190

15 394

15 200

-1,3

Sum programområde 0038 11118 71421 00012,2

Finansadministrasjon

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

16 419

12 719

12 700

-0,1

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

127 978

154 300

165 200

7,1

Sum kategori 23.10144 397167 019177 9006,5

Skatte- og avgiftsadministrasjon

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

278 659

220 000

241 100

9,6

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

202 963

58 600

85 200

45,4

Sum kategori 23.20481 622278 600326 30017,1

Offisiell statistikk

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

153 013

122 200

134 800

10,3

Sum kategori 23.30153 013122 200134 80010,3

Andre formål

4631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

29 330

13 000

16 400

26,2

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

1 334 173

1 347 700

1 403 000

4,1

Sum kategori 23.40

1 363 503

1 360 700

1 419 400

4,3

Sum programområde 232 142 5351 928 5192 058 4006,7

Statlige fordringer, avsetninger mv.

5341

Avdrag på utestående fordringer

4 732

13 569

11 322

-16,6

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

2 024 134

2 654 140

4 358 800

64,2

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

64 432

64 000

82 100

28,3

Sum kategori 24.20

2 093 298

2 731 709

4 452 222

63,0

Sum programområde 24

2 093 298

2 731 709

4 452 222

63,0

Sum inntekter

4 273 944

4 678 942

6 531 622

39,6

8.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

(i 1 000 kroner)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2005

Forslag 2006

1600

21

Spesielle driftsutgifter

6 982

26 800

1618

22

Større IT-prosjekter

11 257

180 500

1630

21

Spesielle driftsutgifter

9 169

14 900

Overførbare bevilgninger på Finansdepartementets område er knyttet til prosjekter og ordninger som går over flere år, og hvor det kan være en viss usikkerhet om framdriften.

8.4 Årsverksanslag per 1. mars 2005 på Finansdepartementets område

Kap.

Betegnelse

Per 1. mars 2004

Per 1. mars 2005

20

Statsministerens kontor

52

58

21

Statsrådet

76

80

24

Regjeringsadvokaten

41

47

Sum

Regjering

169

185

41

Stortinget

386

386

42

Forsvarets ombudsmannsnemnd

4

4

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

39

40

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

1

3

51

Riksrevisjonen

451

466

Sum

Stortinget og underliggende institusjoner

881

899

Sum

Programområde 00

1 050

1 084

1600

Finansdepartementet

278

271

1602

Kredittilsynet

175

182

Sum

Finansadministrasjon

453

453

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 702

1 663

1618

Skatteetaten

5 958

5 867

Sum

Skatte- og avgiftsadministrasjon

7 660

7 530

1620

Statistisk sentralbyrå

874

885

Sum

Offisiell statistikk

874

885

1631

Senter for statlig økonomistyring

212

261

1634

Statens innkrevingssentral

273

263

Sum

Andre formål

485

524

Sum

Programområde 23

9 472

9 392 

Totalt

10 522

10 476

Til forsiden