Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2005-2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006 — Utgiftskapitler: 700–761 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3700–3751, 5577 og 5578

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål

Regjeringens politikk bygger på:

  • respekt for menneskelivet og menneskeverdet

  • omsorg for svakstilte

  • satsing på forebygging

  • personlig ansvar for egen helse

  • felleskapsansvar for et helsetjenestetilbud til alle

Helse og omsorg har avgjørende betydning for menneskers livskvalitet. Regjeringen setter derfor pasienten i sentrum for sin helsepolitikk. Pasienter og brukere skal møtes med omsorg og respekt i helse- og omsorgstjenesten.

Helsetjenesten skal tilby kvalitativt gode behandlingstilbud til alle. Målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon.

Helse- og omsorgstilbudet skal tilpasses den enkelte. Pasienter og brukere skal ha valgfrihet og medbestemmelse.

Informasjon, kvalitetssikring og god ressursutnyttelse er nødvendig for å sikre en god helse- og omsorgstjeneste. Alle deler av tjenesten skal samarbeide for å sikre helhetlige behandlingstilbud.

Frivillige og private aktører er viktige supplement og korrektiv til den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgstilbudet skal hjelpe alle til å kunne delta i samfunnet på lik linje ut fra egne forutsetninger. Det skal tilbys tjenester i brukernes nærmiljø, med mulighet for deltakelse, selvstendighet og mestring.

Folkehelsearbeidet skal bidra til redusert helserisiko og bedre helse for den enkelte. Det skal legges vekt på helse i samfunnsplanleggingen, og etableres nye allianser på tvers av samfunnssektorene.

Bio- og genteknologi er viktig for moderne medisin. Regjeringen legger føre var-prinsippet til grunn for vurdering av nye former for bio- og genteknologi, og arbeider nasjonalt og internasjonalt for menneskeverd og personlig integritet.

Prioritere dem som trenger det mest

Regjeringen prioriterer psykisk helse. Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og intensivere det forebyggende arbeidet.

Rusreformen og regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2006–2008) skal gjøre behandlings- og rehabiliteringstilbudet bedre og mer samordnet. Det er nødvendig med en mer helhetlig statlig strategi for å støtte kommunenes oppfølging av rusmiddelmisbrukere. Det er et mål å øke andelen som kommer seg helt ut av misbruket eller får betydelig bedre livskvalitet. Dette skal gjøres gjennom offentlige og private behandlings- og rehabiliteringstilbud.

Valgfrihet og medbestemmelse

Gjennom innføring og styrking av pasientrettigheter har regjeringen gitt større makt til pasientene. Retten til fritt sykehusvalg gir større valgfrihet og bidrar til å utnytte de samlede ressursene i helsetjenesten. Individuell frist for behandling av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp vil sikre trygghet for behandling i rett tid, og bidra til bedre prioritering. Regjeringen legger vekt på rettssikkerhet og at brukernes og pasientenes rettigheter ivaretas i praksis.

Pleie og omsorg skal i større grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov. Regjeringen vil stimulere til økt valgfrihet for brukerne, og det skal legges til rette for større mangfold av tjenestetilbydere. Det skal fortsatt være et offentlig ansvar å sikre nødvendig pleie- og omsorgstjeneste til alle.

Et helhetlig behandlingstilbud

Regjeringen legger til grunn at behovet til den enkelte pasient skal være utgangspunkt for tjenestetilbudet. God samhandling i helsetjenesten skal sikre at alle opplever at tjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.

For det første må det være et godt samspill mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Systemer for samarbeid skal etableres og videreutvikles. Dette forutsetter en velutbygd primærhelsetjeneste med bl.a. god og stabil legedekning, god tilgjengelighet og riktig kvalitet. Regjeringen vil ta initiativ til å utvikle samspillet innad og mellom nivåene i helsetjenesten.

For det andre skal de regionale helseforetakene sørge for en spesialisthelsetjeneste der kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet er avgjørende. Regjeringen legger vekt på at alle skal ha trygghet for hvilke typer tjenester de kan motta ved sitt lokalsykehus.

For det tredje ønsker regjeringen å stimulere til at private helsetilbud utnyttes i samspill med den offentlige helsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet

Sykehusreformen har gitt reduserte ventetider for pasientene. Pasientenes tilfredshet avhenger av god og rask tilgang til tjenestene. Organisasjonsstruktur og oppgavefordeling skal sikre høyest mulig kvalitet. Forskning, fagutvikling og spesialisering er nødvendig for å styrke behandlingstilbudet.

Det er nødvendig å videreutvikle indikatorer for å vurdere helsetjenestens kvalitative innhold. Den brukeropplevde kvaliteten skal vektlegges. Kvalitetsmålinger skal publiseres slik at disse blant annet kan brukes som grunnlag for pasientenes frie sykehusvalg. Det er særlig viktig å videreutvikle kvalitetsindikatorer som viser resultater av behandling.

Regjeringen vil fortsatt bidra til kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, med vekt på valgfrihet og individuelle løsninger tilpasset den enkeltes behov. Et tilbud av god kvalitet skal både gi trygghet for at grunnleggende behov blir dekket, legge til rette for sosialt fellesskap og vise respekt for den enkeltes rett til selvstendighet og privatliv. Regjeringen vil gi kommunene frihet til å utforme gode pleie- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og behov.

Status i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren omfatter de kommunale helse- og sosialtjenestene, spesialisthelsetjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det offentlige dekker 84 pst. av finansieringen. Denne andelen utgjorde om lag 168 mrd. kroner i 2004. Spesialisthelsetjenesten finansieres i hovedsak over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, mens de kommunale tjenestene i all hovedsak finansieres av kommunenes frie inntekter fra skatter og rammetilskudd.

Nedenfor gis en kort oversikt over helsetilstanden i befolkningen, ressursinnsatsen i sektoren og de store reformene som er gjennomført de senere årene. Videre presenteres følgende seks sentrale områder:

  • samordning

  • tilgjengelighet og ventetider

  • ressursbruk og effektivitet

  • prioritering

  • likeverdighet

  • kvalitet

Helsetilstanden i Norge er god

Nordmenn flest har høy livskvalitet. Ifølge helseundersøkelsen for 2002 opplever fire av fem at de har god eller meget god helse. Utbredelsen av varig sykdom, skader og funksjonshemming var tilnærmet uendret fra 1998 til 2002. Færre var plaget av langvarig, hemmende sykdom enn tidligere. OECD har i 2005 lagt fram en rapport som viser at helsetilstanden er god i Norge sammenliknet med andre OECD-land. Forventet levealder er høyere enn gjennomsnittet, spedbarnsdødeligheten blant de laveste, og overvekt er lite utbredt, om enn økende.

Psykiske lidelser har ulik varighet, alvorlighet og intensitet, og er et folkehelseproblem. En femdel av befolkningen har psykiske lidelser i mildere eller alvorligere grad. Selv om de fleste ikke er syke hele tiden, viser tallet at psykiske lidelser er svært utbredt, og at mange vil rammes en eller flere ganger i løpet av livet. Selv om norske barn og unge gjennomgående er friske og har god fysisk og psykisk helse, har mellom 15 og 20 pst. av alle barn og unge psykiske vansker, og om lag 8 pst. antas å ha behov for behandling.

Aldersdemens øker sterkt med økende levealder og flere eldre. I dag har om lag 60–70 000 personer alvorlig demens. Nær tre firedeler av dem som bor i sykehjem har en demenslidelse.

Røyking, spisevaner, fysisk aktivitet og alkohol er det som påvirker antall leveår sterkest.

  • Antall røykere er gått kraftig ned de siste 30 årene.

  • Alkoholforbruket i Norge er lavt i europeisk sammenheng, men øker. Blant ungdom er forbruket imidlertid gått ned de siste årene. Antall alkoholrelaterte dødsfall i Norge er stabilt.

  • Antall narkotikarelaterte dødsfall er gått ned de senere årene, men i 2004 er det observert en økning.

  • Overvekt og fedme er et økende problem i Norge, både blant barn og voksne. Overvekt disponerer for en rekke sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse krefttyper.

Ressursbruk i verdenstoppen

I 2005-rapporten fra FNs utviklingsprogram, UNDP, er den norske helsetjenesten for femte år på rad verdensledende i ressursbruk, tilgjengelighet og omfang av tjenester. Helse- og omsorgstjenestens andel av nasjonalproduktet øker, og utgjorde 10 pst. i 2004. Utgifter til helse- og omsorgstjenester per innbygger i Norge er blant de høyeste i OECD, nest etter USA og Sveits.

Privat finansiering av helsetjenesten utgjør om lag 16 pst., og er i hovedsak egenandeler for bruk av offentlige finansierte tjenester. Framveksten av en del private og mer kommersielle tilbud har ikke endret dette. Sykehus-, pleie- og omsorgstjenestene koster mest for det offentlige. For husholdningene er tannhelsetjenester og legemidler den største utgiftsposten. Husholdningene finansierte en mindre del av de samlede utgiftene til lege- og tannlegetjenester og legemidler i 2004 enn de gjorde i 1997.

Figur 1.1 Helseutgifter etter finansieringskilde 2004.

Figur 1.1 Helseutgifter etter finansieringskilde 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Norge har en godt utbygd lokal helse- og sosialtjeneste. De kommunale tjenestene avlaster både familiene og spesialisthelsetjenesten, og står sentralt i den nordiske velferdsmodellen. Pleie- og omsorgstilbudet i Norge er fortsatt i stor grad basert på institusjoner. Hjemmetjenester og alternative boformer er imidlertid bygd sterkt ut de siste årene, både for mennesker med utviklingshemming og nedsatt funksjonsevne, og som erstatning for aldershjem og alternativ til sykehjem.

Norge skiller seg ut ved at det fortsatt brukes mye ressurser på døgnbehandling og drift av sengeavdelinger i psykisk helsevern. Tendensen til mer poliklinisk og ambulant virksomhet svarer til utviklingen i andre land.

Utgiftene til legemidler per innbygger har siste tiårsperiode økt med om lag 60 pst. Utgiftene til legemidler er lavere enn i mange andre OECD-land, men har de siste seks årene økt med om lag 7 pst. årlig.

Sammenliknet med andre OECD-land har Norge høyt antall helsepersonell per innbygger. Legedekningen er god, og er særlig bedret de siste 4–5 årene, selv om mange leger i distrikskommunene er korttidsvikarer. Norge har en av de beste tannlegedekningene i Europa, og ligger på andreplass i tilgang på sykepleiere. Utfordringen for tannhelsetjenesten er geografisk fordeling og rekruttering til offentlige stillinger.

Helse- og sosialtjenesten utgjør om lag 40 pst. av de kommunale utgiftene. Kommunenes brutto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten var i 2004 på 51 milliarder kroner.

Store reformer

Sektoren har de siste årene vært gjennom omfattende reformer med store omstillinger. Målet har vært tydelige ansvarsforhold og en sterk, samordnet og målrettet tjeneste som gir alle den hjelpen de behøver til rett tid. Viktige tiltak er:

  • Sykehusreformen, der staten overtok ansvar for og eierskap til landets sykehus. Reformen skal sikre klare ansvarsforhold, riktig organisering og god styring av spesialisthelsetjenesten.

  • Styrkede pasientrettigheter, med større valgfrihet og makt til pasienten. Fritt sykehusvalg er innført, og pasienter med rett til nødvendig helsehjelp får individuell frist for behandling.

  • Fastlegeordningen, med formål å bedre forholdet mellom lege og pasient og høyne kvaliteten i allmennlegetjenesten.

  • Handlingsplanen for eldreomsorg, som har ført til økt kapasitet og kvalitet i den kommunale omsorgstjenesten.

  • Opptrappingsplanen for psykisk helse, som skal sikre at tjenestetilbudet bygges ut og omstruktureres, og at nye arbeidsmetoder tas i bruk.

  • Rusreformen, der tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere integreres i øvrig spesialisthelsetjeneste.

  • Nasjonale indikatorer for måling av kvalitet i sykehus, som har bidratt til mer oppmerksomhet om tjenestens innhold og tilgjengelighet. Kvalitetsmålingene skal utvides med flere indikatorer som synliggjør behandlingsresultatene.

  • Nasjonale indikatorer for måling av kvalitet i helse- og sosialtjenesten, som gjør det mulig å sammenlikne kvalitet mellom kommuner.

  • Individuelle planer, som brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har lovbestemt rett til.

Reformene har ifølge OECD gitt høyere aktivitet, effektivitet og kvalitet, reduserte ventetider og mer fornøyde brukere. Nasjonale undersøkelser viser at befolkningen var klart mer tilfreds med sykehustjenestene i 2003 enn i 2000. Større valgfrihet og kortere ventetid er høyt verdsatt. Det er også økende tilfredshet med kvaliteten av sykehustjenester.

Behov for samordning

Spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide og samordnes. Brukerne skal oppleve at tilbudet er helhetlig og sammenhengende, og det skal ikke være tvil om hvem som har ansvar for behandling og oppfølging.

Det er fremmet forslag til forbedringer i samarbeidet mellom ulike nivåer i helse- og omsorgstjenesten i NOU 2005: 3 om en sammenhengende helsetjeneste. Saken har vært på høring, og Helse- og omsorgsdepartementet vurderer videre oppfølging i lys av høringsuttalelsene.

Regjeringen har foreslått et bredt spekter av tiltak for riktig bruk av legemidler i St.meld. nr. 18 (2004–2005) om om legemiddelpolitikken. Tverrfaglig samarbeid på tvers av behandlingsnivåene er en viktig forutsetning for å redusere feilbruk av legemidler.

Tilgjengelighet og ventetider

Alle kommuner har nå en fastlegeordning, og 99 pst. av befolkningen deltar i ordningen. Ventetiden for time hos fastlegen er gått ned fra 2001, og over halvparten av pasientene får nå time innen tre dager. Andelen som må vente åtte dager eller mer er redusert fra 30 til 25 pst. Små kommuner har fått bedre legedekning. Tall for 2003 viser at 73 pst. av pasientene er fornøyd med telefontilgjengeligheten til fastlegen.

Lokalsykehusene skal tilby behandling av de vanligste sykdommene, og gi trygghet gjennom nærhet og tilgjengelighet. Dette er særlig viktig for kronisk syke og eldre, som trenger tett oppfølging.

Ventetiden innen den somatiske spesialisthelsetjenesten er redusert i perioden 2002–2004, og viser i 2005 tegn til å flate ut. Det var 5 pst. flere på venteliste tidlig i 2005 enn i 2004. Antall pasienter som har ventet over ett år, er sunket betydelig fra 2002 til 2005.

Omstillingen til økt bruk av dagbehandling og poliklinisk behandling fortsetter. Dagkirurgi utgjør nesten halvparten av all kirurgi i 2004. Av dette ble 15 pst. utført ved private virksomheter. De siste årene er ventetiden på kirurgi for pasienter med mindre alvorlige tilstander gått betydelig ned. Dette kan tyde på god kapasitet for denne typen operasjoner. Økt bruk av private sykehus har ført til at enkelte dagkirurgiske behandlinger har økt kraftig.

De siste årene har det vært en kraftig vekst i antall barn og unge som behandles for psykiske lidelser. Av de under 18 år får nå 3 pst. et behandlingstilbud, en vekst på 17 pst. fra 2003 til 2004. Fra 1998 til 2004 er antall pasienter nesten fordoblet. De aller fleste får poliklinisk behandling, bare 5 pst. blir lagt inn. Flere behandlingsårsverk har økt tilgjengeligheten. Kapasiteten har økt betydelig både for voksne og barn, og ventetidene er synkende eller stabile til tross for sterk økning i antall nyhenviste. Ventetidene varierer imidlertid mellom regionene.

De regionale helseforetakene har for 2004 rapportert store variasjoner i ventetid for rusmiddelmisbrukere, både innen og mellom ulike behandlingstiltak.

Pleie- og omsorgskapasiteten er bygget betydelig ut gjennom handlingsplanen for eldreomsorg. Resultatene ligger godt over handlingsplanens måltall. De siste ti årene er sykehjemsdekningen om lag uendret, mens eneromsdekningen er vesentlig styrket. Personellinnsatsen er økt med om lag 35 pst. fra 1994 til 2004, men personelldekningen per bruker har flatet ut. Kommunene dreier ressursbruken fra institusjonsbasert omsorg til hjemmetjenester, og konsentrerer innsatsen til personer med omfattende behov.

Ressursbruk og effektivitet i helseforetakene

Den samlede reelle veksten i helseforetakenes driftskostnader fra 2002 til 2004 er anslått til om lag 6,9 mrd. kroner. Av dette er om lag 2,9 mrd. kroner knyttet til nye oppgaver som pasienttransport, rusomsorg og behandlingshjelpemidler. Det har vært tydelig vekst i antall årsverk ved sykehusene over flere år. I perioden 2001 til 2003 var årsveksten om lag 3 pst. Veksten ser nå ut til å flate ut, og er anslått til pst. fra 2003 til 2004. Tallene fra 2004 viser imidlertid klar tendens til at flere årsverk nyttes til pasientrettet arbeid.

Reduksjonen i antall sengeplasser har flatet ut i 2004 etter nedgang i sengekapasiteten over flere tiår.

Tallene for 2005 viser at effektiviteten i helseforetakene, målt både i antall behandlinger per krone og per årsverk, ser ut til å flate ut etter to år med vekst.

Foreløpige tall viser at driftsutgiftene til psykisk helsevern var 11,5 mrd. kroner i 2004, en realvekst på 3 pst. i forhold til 2003. Satsingen på det psykiske helsevernet for barn og ungdom i 2003 fortsatte i 2004, med en øking i driftskostnadene på 8 pst. Antall polikliniske årsverk innen psykisk helsevern for voksne var omtrent uendret fra 2003 til 2004, samtidig som polikliniske konsultasjoner økte med 9 pst. Dette tyder på at produktiviteten er økt.

Prioritering

Prinsippene for prioritering er fastsatt i prioriteringsforskriften. Riktig prioritering innebærer at mennesker med alvorlig sykdom blir behandlet først.

Regionale helseforetak er pålagt å styrke tilbudet innen psykisk helsevern og behandling av rusmiddelbrukere, slik at veksten her skal bli sterkere enn innen somatiske tjenester. Videre skal helseforetakene prioritere mennesker med kroniske sykdommer og de som trenger habilitering og rehabilitering. Sosial- og helsedirektoratet samarbeider med tjenesten om tiltak som fremmer riktig prioritering og mer ensartet praktisering av regelverket.

Behandling av pasienter med aldersdemens og bistand til deres pårørende blir en av de viktigste oppgavene for den kommunale helse- og sosialtjenesten, i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Likeverdighet

Aktiviteten på prioriterte områder som psykisk helsevern og rehabilitering har økt markert i 2004. Barn og unges psykiske helse er prioritert både i opptrappingsplanen for psykisk helse og gjennom en særskilt strategiplan.

Dekning av pleie- og omsorgsbehovet er om lag den samme i kommunene, selv om lokale tilpasninger kan føre til ulik fordeling mellom institusjonsplasser og hjemmetjenester. Personer med psykiske lidelser mottar i mange tilfeller ikke tilstrekkelig hjelp, og brukere som bor i eget hjem mottar mindre hjelp enn brukere i omsorgsboliger. Rekruttering av kvalifisert helse- og omsorgspersonell og opplæring av ufaglærte er en stor utfordring framover.

Helseregionene har ulik aktivitet målt i antall sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner per innbygger. Dette skyldes bl.a. ulik sykelighet, aldersammensetning, sosial bakgrunn, standard på primærhelsetjenesten og sykehuskapasitet. Alderssammensetning og forbruk av sykehustjenester viser klar sammenheng. Det er imidlertid ingen entydig sammenheng mellom aktivitet og ventetid.

I St.meld. nr. 49 (2003–2004) drøftes grunnleggende utfordringer når befolkningen får mindre ensartet livsstil, tro og verdiorientering. En samlet oppfølging av stortingsmeldingen presenteres i vedlegg til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Kommunal- og regionaldepartementet. Målet på Helse- og omsorgsdepartementets område er å redusere helseforskjeller mellom etniske grupper. I St.meld. nr. 16 (2002–2003) er reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn et overordnet mål.

Kvalitet

Regjeringen inngikk våren 2003 en avtale med Kommunenes Sentralforbund om kvalitetsutvikling av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Det skal finnes gode kvalitetsmål for tilgjengelighet, fleksibilitet og hvordan brukernes behov og ønsker imøtekommes. I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund har Regjeringen blant annet utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer og en nettportal som gir mulighet til å vurdere kommunenes tjenester opp mot hverandre.

Det er utviklet nasjonale indikatorer for kvalitet i somatisk spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern. Kvalitetsoppnåelsen var ikke god nok i 2004, verken for de enkelte regioner eller landet samlet. Helse- og omsorgsdepartementet har for 2005 stilt styringskrav til de regionale helseforetakene ut fra fem kvalitetsindikatorer. I 2005 presenteres kvalitetsoppnåelse for 15 indikatorer. Kvalitetsforbedring krever bevisst og målrettet forskning, bedre faglige retningslinjer, og at det opprettes nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Lærings- og mestringssentre er møteplasser for personer med kroniske sykdommer, deres familier, brukerorganisasjoner og helsepersonell. Sentrene bidrar til økt kvalitet og oppmerksomhet om pasienters behov for opplæring og mestring ved å integrere kunnskapsformidling og ferdighetstrening i behandlingen.

Det er satt i gang arbeid for kvalitetsutvikling også på rusområdet. Som ledd i dette vil blant annet kvalitetsindikatorer og faglige retningslinjer bli vurdert.

Sentrale utfordringer

Psykisk helse

Mange pasienter med psykiske lidelser får ikke det tilbudet de trenger. Økte ressurser er alene ikke nok for å nå målene i opptrappingsplanen for psykisk helse. Tjenesteapparatet må omstilles for å møte pasientenes behov. Endring av virksomhetskulturer og holdninger er blant de viktigste uløste oppgavene.

Rusomsorg

Det må legges til rette for helhetlig og kvalitativ god behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Utfordringene framover er særlig å følge opp i kommunene, og samordne behandlingen av rusproblemer og psykiske lidelser.

Samhandling og individuell oppfølging

Tjenester til mennesker med sammensatte og langvarige behov må koordineres bedre, bl.a. gjennom individuelt tilpassede behandlingsplaner. Bedre samhandling mellom sektorer og tjenestenivåer er nødvendig, spesielt for å yte god hjelp til dem med de største behovene.

Folkehelse

Endret livsstil med økt fysisk aktivitet og sunt kosthold kan øke antall leveår med god helse. Innsatsen må rettes mot samfunnsforhold og miljøfaktorer som påvirker levesett og helse, samtidig som befolkningens helse blir tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunnsplanleggingen.

Prioritering av ressursbruk

Bedre ressursbruk, kontroll med kostnadsvekst og god prioritering mellom fagområder og mellom pasienter er fortsatt viktige oppgaver for helsetjenesten.

Kvalitet

Kvaliteten på helsetjenesten er gjennomgående god, men bør bli bedre. Resultatmåling og –publisering, nasjonale kvalitetsindikatorer, faglige retningslinjer, medisinske kvalitetsregistre og forskning skal tydeligere vise hvor det er behov for forbedring.

For å møte framtidige utfordringer og behov må kommunene utvikle pleie- og omsorgstjenesten videre slik at den blir mest mulig brukerrettet, effektiv og omstillingsdyktig. Målet er individtilpassede tjenester. Ledelse og kompetanse må styrkes for å øke kvaliteten og utnytte ressursene bedre.

Målrettet tilsyn er en nødvendig forutsetning for kvalitetsstyringen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at virksomhetene bare retter opp de avvik tilsynsmyndighetene peker på. For å få til systematisk og varig forbedring, må det være etablert systemer som gjør at organisasjonene lærer av feilene som avdekkes. Departementet har stilt krav om et samlet opplegg for internkontroll i helseforetakene, og har inngått en kvalitetsavtale for oppfølging av de kommunale omsorgstjenestene.

Eldreomsorg

På sikt vil økningen i antall eldre føre til betydelig vekst i etterspørselen etter helse- og sosialtjenester. Dette stiller krav til finansiering og rekruttering. Regjeringen har bl.a. i kommuneproposisjonen for 2006 varslet en egen melding som går gjennom framtidens utfordringer for pleie- og omsorgstjenesten og hva som må til for å møte dem.

Legemidler

Feilmedisinering forekommer i for stor grad. Helsetjenesten må følge opp legemiddelbruken og sikre at pasientene etterlever behandlingen.

Veksten i legemiddelutgiftene og utvikling av kostbare behandlingsmetoder krever effektiv informasjon og målrettede refusjons- og stønadsordninger. Kontroll med legemiddelutgiftene er en forutsetning for å kunne prioritere helsetiltak riktig.

Smittevern

Utvikling og spredning av antibiotikaresistens må motvirkes. Målsettingen er å bevare antibiotika som gode og virksomme legemidler mot infeksjonssykdommer også i framtida.

Helseregistre

Et personidentifiserbart kreftregister og mer spesifikke kvalitetsregistre gir god oversikt over forekomst av kreft og behandlingsresultater. Det mangler imidlertid tilsvarende registre for de fleste andre sykdommer. Det er nødvendig å utvikle Norsk pasientregister som verktøy for å sikre kvaliteten av helsetjenestene.

Elektronisk samarbeid

Tjenestene må gjøres mer effektive gjennom elektronisk samarbeid på tvers av organisasjonsgrensene.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag for 2006 er på om lag 102,3 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 82,8 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 19,5 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Stønad ved helsetjenester.

Budsjettforslaget innebærer en øking i løpende priser på 4 pst., eller om lag 4,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2005.

Bevilgningsforslaget er påvirket av at 84,5 mill. kroner til merverdiavgift foreslås budsjettert over kap. 1633 med virkning fra og med 2006. Det vises til nærmere omtale av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i Gul bok, kapittel 9.

Fordelingen mellom de ulike programkategoriene er påvirket av forslag om ansvarsoverføringer til regionale helseforetak og enkelte tekniske endringer. Det vises til nærmere omtale under de enkelte kapitler og poster i del II Budsjettforslaget.

Helse- og omsorgssektoren omfatter det forebyggende folhehelsearbeidet, spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og sosialtjenestene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten finansieres i hovedsak over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

(i mill. kr)

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endring 2005–2006

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

296,0

315,2

6,5

10.10 Folkehelse

712,4

846,8

18,9

10.20 Helsetjeneste

1 706,9

1 205,7

-29,4

10.30 Regionale helseforetak

64 835,7

69 640,0

7,4

10.40 Psykisk helse

3 844,8

4 672,3

21,5

10.50 Legemidler

256,8

216,8

-15,6

10.60 Omsorgstjeneste

2 610,5

3 010,2

15,3

Sum Helse og omsorg før lånetransaksjoner

74 263,1

79 907,1

7,6

Lånetransaksjoner

3 115,0

2 865,0

-8,0

Sum Helse og omsorg

77 378,1

82 772,1

7,0

Programområde 30 Stønad til helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

2 984,4

2 498,0

-16,3

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

17 030,0

16 422,0

-3,6

30.90 Andre helsetiltak

486,0

563,0

15,8

Sum Stønad til helsetjenester

20 500,4

19 483,0

-5,0

Sum utgifter

97 878,5

102 255,1

4,5

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i all hovedsak over kommunenes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd og i liten grad fra øremerkede tilskudd. Den generelle kommuneøkonomien utgjør derfor en viktig rammebetingelse for kommunal tjenesteproduksjon. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2,9 mrd. kroner i 2006, eller drøyt 1 pst. Veksten er regnet fra det inntektsnivået i 2005 som ble lagt til grunn i revi­dert nasjonalbudsjett 2005. Av veksten i de sam­lede inntektene er 1,9 mrd. kroner frie inntekter. Veksten er fordelt med 1 350 mill. kroner på kommunene og 550 mill. kroner på fylkes­kommunene. Av veksten i de frie inntekt­ene til kommunene er 400 mill. kroner kom­pen­sasjon for nye læremidler i forbindelse med re­formen i grunnopplæringen (Kunn­skaps­løftet). De viktigste satsingsområdene med øremerket finansiering er barnehagesektoren og opp­trappingsplanen for psykisk helse. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006 er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet 2006 (St.meld. nr. 1 (2005-2006)) og i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon (St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapitel 2).

Boks 2.1 viser de viktigste styrkingene innenfor programområde 10.

Boks 2.1 Viktige satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets område (faste priser i forhold til saldert budsjett 2005)

Mer til drift gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse  785 mill. kroner

Mer til sykehusbehandling  718 mill. kroner

Gjennomføring av store sykehusprosjekter  370 mill. kroner

Økt samlet støtte til ressurskrevende brukere i kommunene  240 mill. kroner

Fritak for egenbetaling ved helsetjenester for barn under 12 år  115 mill. kroner

Bedre hjelp til rusmiddelmisbrukere  113 mill. kroner

Utvidete rettigheter for kiropraktorer og manuellterapeuter  30 mill. kroner

Utvidet tilbud om brukerstyrt personlig assistanse  20 mill. kroner

Styrket beredskap i helsesektoren  19 mill. kroner

Bedre folkehelse  15 mill. kroner

Ny veiledet tjeneste for allmennleger  13 mill. kroner

Riktigere legemiddelbruk – oppfølging av legemiddelmeldingen  10 mill. kroner

Landsbystiftelsens institusjoner – endret lovregulering  10 mill. kroner

Styrket forvaltning av pasientskadeordningen  9 mill. kroner

Mer til forskning  8 mill. kroner

Nytt regionalt odontologisk kompetansesenter i Aust-Agder  4 mill. kroner

Forsøk med samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis   2 mill. kroner

Mer til drift gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse

Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og intensivere det forebyggende arbeidet. Gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble planen utvidet med to år fra 2006 til 2008. Det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og driftsutgiftene skal økes gradvis til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Prisomregnet til 2006-nivå utgjør dette 8,2 mrd. kroner i investeringer og 5,9 mrd. kroner i økte driftsutgifter. Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og det foreslås om lag 785 mill. kroner mer til drift gjennom opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2005.

Det er gjennom de årlige budsjettframlegg gjort rede for oppnåelse av resultater i forhold til målene som er satt i St.prp. nr. 63 (1997–1998). Kompetansehevende tiltak, arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelse og informasjons- og holdningsskapende tiltak er under gjennomføring i tråd med forutsetningene.

I lys av dette er kapasitets- og aktivitetsutviklingen i hovedsak tilfredsstillende både for tiltak for barn og unge og tiltak for voksne. Det er imidlertid fortsatt behov for å få aktiviteten i alle kommuner opp på riktig nivå, og sikre at de distriktspsykiatriske sentrene blir realisert som forutsatt. Etablering av distriktspsykiatriske sentre er særlig utfordrende i områder med rekrutteringsproblemer. Tilbudet til barn og unge krever også prioritet framover.

Det er betydelige utfordringer knyttet til realisering av de overordnede målene om at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve verdige liv i mest mulig normale omgivelser, kunne bruke egne ressurser og mestre sin egen situasjon. For den gjenstående delen av opptrappingsperioden er det derfor nødvendig å legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenestene, og gjennom dette sikre at tjenestene har tillit og legitimitet.

Sykehusøkonomi

Det foreslås 700 mill. kroner mer til drift sammenliknet med saldert budsjett 2005. Dette svarer til videreføring av vedtatt tilleggsbevilgning på 680 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004–2005). Budsjettforslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene som omfattes av innsatsstyrt finansiering, kan videreføres på om lag samme nivå som anslått for 2005. Ressursbruk skal være i tråd med helsepolitiske målsettinger og prioriteringer, og tilbudet til psykiatriske pasienter og rusmiddelmisbrukere skal prioriteres. En lavere refusjonsandel i innsatsstyrt finansiering vil understøtte dette målet. Regjeringen foreslår derfor å redusere ISF-satsen til 40 pst. i 2006. Basisbevilgningen økes tilsvarende.

Regionale helseforetak har et helhetlig ansvar for drift og investeringer i sine respektive regioner. Det er meget høy investeringsaktivitet i helseforetakene. Blant annet gjennomføres nå utbyggingsprosjektene Nye Ahus, nytt St. Olavs Hospital og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Statens bidrag som legger til rette for realisering av disse prosjektene foreslås økt med 370 mill. kroner i 2006.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), ba Stortinget Regjeringen om å utsette kravet om økonomisk balanse for helseforetakene til utgangen av 2006. Med unntak av Helse Sør skulle halvparten av balansekravet innfris i 2005. Nye resultatkrav er satt for Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord slik at korrigert årsresultat for 2005 maksimalt skal utgjøre om lag halvparten av korrigert årsresultat for 2004 fratrukket andelen av tilleggsbevilgningen som ble gitt i 2005. Samlet korrigert underskudd for 2005 skal ikke overstige om lag 1 mrd. kroner.

Utviklingen så langt i 2005 viser at flere regionale helseforetak ser ut til å kunne nå resultatkravene for 2005, men utfordringene er fortsatt store i forhold til å oppnå økonomisk balanse. Balansekravet i 2006 står fast. Følgende forhold vil påvirke omstillingsutfordringene for regionale helseforetak i 2006:

  • Den sterke veksten i poliklinisk aktivitet på sykehusene fortsetter. Inneværende års budsjett la opp til en videreføring av poliklinisk aktivitet fra 2004, men utbetalingene har økt med 8 pst. Poliklinikktakstene for somatisk pasientbehandling og laboratorie- og røntgenvirksomhet i offentlig sektor er ikke fullt ut prisjustert, svarende til om lag 67 mill. kroner mindre enn ordinær justering.

  • Regionale helseforetak har fra 1. september 2005 fått et større ansvar for å planlegge hele tilbudet av laboratorie- og radiologitjenester. Aktiviteten innenfor privat og offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet har økt i 2005. Bevilgningen til regionale helseforetak i 2006 er ikke fullt ut kompensert for aktivitetsøkningen i 2005. Effektiviseringskravet avhenger av aktivitetsnivået på offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester i 2006. Dersom regionale helseforetak legger opp til en videreføring av dagens nivå i 2006, svarer dette til et effektiviseringskrav på om lag 125 mill. kroner.

  • De regionale helseforetakene skal overta finansieringsansvaret for fem overlegestillinger innen barnekreft fra 2006.

I St.meld. nr. 18 (2004–2005) og St.prp. nr. 65 (2004–2005) er det gitt en omtale av finansiering av legemidler på sykehus. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005) ble det bevilget 18 mill. kroner til finansiering av dyre legemidler i sykehus. Denne bevilgningen foreslås videreført i 2006. Det ble samtidig bevilget 2 mill. kroner til utarbeiding av nasjonale standarder for kreftbehandling i sykehus. Det foreslås 5 mill. kroner til dette arbeidet i 2006.

Økt samlet støtte til ressurskrevende brukere i kommunene

Brukere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparat skal ha et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. I 2005 mottar 339 kommuner tilskudd til totalt 3766 brukere. Stortinget bevilget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Sosialdepartementet 1,2 mrd. kroner til ordningen. Utbetaling i 2005 med bakgrunn i kommunenes rapporterte kostnader ut over innslagspunktet beløper seg til 1,85 mrd. kroner. Det gir en vekst i utbetalingene til kommunene på 650 mill. kroner i forhold til opprinnelig bevilgning. For å dempe utgiftsveksten foreslås den statlige dekningsgraden redusert fra 80 til 70 pst. i 2006. Dette er dekning av utgifter som er påløpt i kommunene i 2005. Selv med denne reduksjonen i den statlige dekningsgraden, vil det i 2006 være behov for ytterligere midler. Dette skyldes overskridelse i 2005, samt at det forventes en fortsatt økning i antall brukere og en moderat økning av utgiftene til den enkelte. Det foreslås derfor bevilget 1,87 mrd. kroner til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere i 2006. Regnet i faste priser utgjør dette 240 mill. kroner mer enn saldert budsjett 2005.

Fritak for egenbetaling ved helsetjenester for barn under 12 år

Barn under 7 år er fritatt for egenbetaling ved helsetjenester. Det foreslås å utvide fritaket til å omfatte barn under 12 år fra 1. januar 2006. Det regnes med netto merutgifter på 115 mill. kroner, fordelt med merutgifter på 310 mill. kroner under diverse refusjonsposter og mindreutgifter på 195 mill. kroner under frikortordningen.

Bedre hjelp til rusmiddelmisbrukere

Regjeringen vil bedre kvaliteten og styrke kapasiteten i det samlede behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere gjennom sin handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008. Budsjettet foreslås styrket med til sammen 113 mill. kroner til disse formålene, sammenliknet med saldert budsjett for 2005.

108 mill. kroner gjelder videreføring med helårsvirkning av vedtatt tilleggsbevilgning i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Bevilgningen skal nyttes til rustiltak i spesialisthelsetjenesten, tannhelsetilbud for rusmiddelmisbrukere under behandling i institusjon og tannbehandling som del av lavterskel helsetiltak og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid.

Det foreslås videre bevilget 5 mill. kroner til Helse- og omsorgsdepartementets andel av utgifter til forsøk med narkotikaprogram med domstolskontroll. Formålet er å øke kapasiteten i behandlingsapparatet og styrke behandlingstilbudet for innsatte og domfelte rusmiddelmisbrukere.

Utvidete rettigheter for kiropraktorer og manuellterapeuter

Det foreslås at ordningen i Vestfold, Hordaland og Nordland for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi skal bli landsomfattende og permanent gjeldende fra 1. januar 2006. Forslaget innebærer at kravet om henvisning fra lege for at pasienten skal få trygderefusjon avvikles. Videre vil de to personellgruppene få anledning til å henvise til legespesialist og sykmelde inn til åtte uker. Fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi får anledning til å rekvirere radiologisk undersøkelser slik kiropraktorer kan. Forslag til regulering av ordningen er sendt på høring høsten 2005. Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til formålet.

Utvidet tilbud om brukerstyrt personlig assistanse

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at brukeren har egne faste assistenter som han eller hun har arbeidslederansvar for. Det ytes tilskudd bl.a. til dekning av utgifter til opplæring av arbeidsleder og assistent og skal stimulere til at nye brukere får tilbudet. I St.prp. nr. 60 (2004–2005) om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren varslet departementet at ordningen skal utvides slik at også de som må ha assistanse for å ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen, kan få tilbudet. Dette vil særlig gjelde voksne utviklingshemmede og familier med funksjonshemmede barn. Regjeringen foreslår ordningen styrket og utvidet ved at bevilgningen til det statlige stimuleringstilskuddet til kommunene økes med 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2005.

Regjeringen ønsker å lovfeste en rett for dem som får praktisk bistand fra kommunen, til å velge at tilbudet organiseres som brukerstyrt personlig assistanse.

Styrket beredskap i helsesektoren

Regjeringen foreslår at bevilgningen til helse- og sosialberedskap settes opp med 16 mill. kroner i 2006 for å styrke beredskapen mot radionukleære, kjemiske og biologiske hendelser. Dette omfatter også styrking av legemiddelberedskapen mot pandemisk influensa.

St.meld. nr. 37 (2004–2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia omtaler flere tiltak som vil ha direkte konsekvens for beredskapsarbeidet i helseforvaltningen og helsetjenesten. Som ledd i beredskapssatsingen foreslås bevilget til sammen 3 mill. kroner i 2006 for å utvikle systemer og planverk i tråd med erfaringer fra flodbølgekatastrofen. Dette inkluderer styrking av beredskapen for etablering av støttegrupper for pårørende og berørte.

Bedre folkehelse

Arbeidet med å følge opp St.meld. nr. 16 (2002–2003) om folkehelsepolitikken videreføres i 2006. Skolefruktordningen foreslås utvidet og styrket med vel 4 mill. kroner, med sikte på økt skole- og elevdeltakelse. God kvalitet på varene som tilbys elevene, informasjonsvirksomhet og forenklet administrasjon vil stå sentralt i arbeidet i 2006.

Arbeidet med forebygging av sykehusinfeksjoner og antibiotikaresistens foreslås styrket med 3 mill. kroner. Vern mot smittsomme sykdommer skal bedres gjennom å forebygge utbrudd og motvirke overføring i befolkningen.

For å bedre beskyttelsen mot kikhoste vil alle andreklassinger få tilbud om en oppfriskningsdose mot kikhoste som del av Barnevaksinasjonsprogrammet. I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 22 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 82 (2004–2005) bevilget Stortinget 7,5 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre denne tilleggsbevilgningen.

Folhehelseområdet foreslås styrket med til sammen 15 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2005. I tillegg kommer forslag om at helseovervåking og forskning på psykisk helse styrkes med 5 mill. kroner som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse, og at smittevernovervåking styrkes med 1 mill. kroner som oppfølging av St.meld. nr. 37 (2004–2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia mv., jf. egne omtaler.

Ny veiledet tjeneste for allmennleger

Helse- og omsorgsdepartementet er forpliktet til å implementere endringer i EUs legedirektiv i Norge fra og med 2006. Endringene innebærer at Norge må sørge for organisering av ett ekstra år med veiledet tjeneste for leger som vil jobbe som allmennlege innenfor den nasjonale trygdeordning etter fullført turnustjeneste. Slik veiledet tjeneste kan tas i assistentlegestilling på sykehus. Av hensyn til kapasitetsproblemer på sykehus og rekruttering til allmennlegetjenesten, foreslår departementet at slik veiledet tjeneste også må kunne tas i allmennlegetjenesten, i en fastlegehjemmel hvor legen er under veiledning. Det foreslås bevilget 13 mill. kroner til formålet.

Riktigere legemiddelbruk – oppfølging av legemiddelmeldingen

St.meld. nr. 18 (2004–2005) om legemiddelpolitikken ble behandlet av Stortinget våren 2005. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til oppfølging av meldingen i 2006. Det ble i St.prp. nr. 65 (2004–2005) foreslått en styrking på 5 mill. kroner til samme formål, som Stortinget sluttet seg til. Departementet vil legge vekt på følgende hovedområder:

  • Bedre legemiddelbruk på pasientnivå

  • Utvikling av refusjonssystemet og presisering av regelverket

  • Informasjon om legemidler

Undersøkelser viser at feilmedisinering i større eller mindre grad oppstår i om lag 20 pst. av alle behandlingsforløp, og i sykehjem er det funnet at tre av fire pasienter utsettes for feil. I Sverige er det anslått at feilaktig legemiddelbruk koster samfunnet opp mot 10 mrd. kroner årlig. Departementet vil søke å redusere feilbruken ved blant annet å formidle kunnskap om riktig legemiddelhåndtering, oppmuntre til bruk av multidosepakninger og sette i gang prosjekter for gjennomgang av pasienters legemiddelbruk.

Folketrygdens utgifter til legemidler har vokst betydelig gjennom mange år. Departementet går derfor inn for klare og oppdaterte vilkår for refusjon samt informasjon til legene om regelverket. Dette kombineres med kontrolltiltak og oppfølging av leger som ikke etterlever reglene.

Myndighetene skal ta et større ansvar for å samle inn, systematisere og formidle produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Statens legemiddelverk vil intensivere sin informasjon om bivirkninger, nye legemidler og refusjon. Sosial- og helsedirektoratet gir nasjonale retningslinjer for behandling på sykdomsområder. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil gi produsent- og myndighetsuavhengig informasjon om legemidler.

Landsbystiftelsens institusjoner – endret lovregulering

Som varslet i St.prp. nr. 1 (2003–2004) er det nødvendig å endre den rettslige reguleringen av virksomheten ved Landsbystiftelsens institusjoner for psykisk utviklingshemmede. Regjeringen sendte høsten 2004 på høring et forslag om å oppheve forskriften som regulerer virksomheten ved landsbyene. Tjenesten ved landsbyene er foreslått regulert i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Forslaget legger opp til fortsatt statlig finansiering av virksomheten. Brukerne vil som følge av endringen motta ordinære trygdeytelser fra folketrygden. Det innebærer en brutto merutgift for staten på om lag 16 mill. kroner. Landsbystiftelsen kan etter endringene kreve betaling for kost og losji. Departementet legger til grunn en egenandel på 6000 kroner per måned. Det gir en brutto inntekt for Landsbystiftelsen på om lag 10 mill. kroner. Antatte økte utgifter til administrasjon og tjenester er om lag 4 mill. kroner. Netto inntekt for Landsbystiftelsen som følge av endringene blir om lag 6 mill. kroner, og tilskuddet til stiftelsen foreslås satt ned med et tilsvarende beløp. Omleggingen gjør at statens netto utgifter vil øke med i underkant av 10 mill. kroner.

Styrket forvaltning av pasientskadeordningen

Forvaltning av pasientskadeordningen foreslås styrket med 8,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2005. Beløpet er en videreføring av tilleggsbevilgning vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005). Pasientskadeordningen gir alle pasienter rett til erstatning etter et objektvisert ansvar. Alle kan vederlagsfritt søke om erstatning. Staten refunderer pasientenes utgifter til bruk av advokater. Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav i første instans. Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning.

Det har vært en sterk vekst i antall saker fra 2004 til 2005. Tilgangen på nye saker har også vært høy i 2005. Prognosene tilsier at denne utvikling vil fortsette i 2006. Veksten i saksmengden og ønsket om å forhindre en økning i saksbehandlingstiden gjør det nødvendig å styrke bemanningen ved Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda.

Mer til forskning

For 2006 foreslås medisinsk og helse- og sosialfaglig forskning styrket med 8 mill. kroner. I tillegg foreslås en styrking på 5 mill. kroner som del av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det foreslås videre en omfordeling av forskningsmidler på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett på 2 mill. kroner.

Epidemiologisk forskning foreslås styrket med til sammen 7 mill. kroner, fordelt på system for diagnosebaserte befolkningsundersøkelser av psykiske lidelser ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Janus serumbank. Satsingen er en oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004–2005) om forskning. Legemiddelindustriuavhengig forskning foreslås styrket med 1 mill. kroner som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 18 (2004–2005) om legemiddelpolitikken.

Programmet global helseforskning under Norges forskningsråd foreslås styrket med 1 mill. kroner som ledd i regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør.

Forskning på organisering av tjenestetilbudet til eldre, rusmisbrukere og pasienter med psykiske lidelser, herunder ADHD, foreslås styrket med 1,5 mill. kroner. Pasientrettet forskning på eldre/eldre kvinner foreslås styrket med 2 mill. kroner. Forskning på kvinners helse foreslås styrket med 1 mill. kroner. Allmenmedisinsk forskning og fagutvikling foreslås styrket med vel 1 mill. kroner i tråd med Budsjett-innst. S nr. 11 (2004–2005).

For 2006 er det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene på 394 mill. kroner. Av dette tilskuddet tildeles 60 pst. ut fra oppnådde forskningsresultater. De regionale helseforetakene har valgt å prioritere forskning ut over den statlige øremerkede finansieringen.

Nytt regionalt odontologisk kompetansesenter i Aust-Agder

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 65 (2004–2005) ble det bevilget 2 mill. kroner til etablering av et regionalt odontologisk kompetansesenter i helseregion Sør. Kompetansesenteret skal lokaliseres til Sørlandet sykehus Arendal, og drives av fylkeskommunen ev. i samarbeid med øvrige fylker i helseregionen. Det er i 2005 inngått en intensjonsavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Helse- og omsorgsdepartementet. Denne forankrer ansvaret for etableringen og gir hjemmel for avtaler som skal regulere de fremtidige tilskudd fra staten til drift av senteret. Det foreslås å øke tilskuddet til 4 mill. kroner for 2006. Midlene skal benyttes til prosjektering, investeringer og utviklingsarbeid.

Forsøk med samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis

Regjeringen vil i 2006 sette i gang forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (universitetssosialkontor). Formålet med forsøket er å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Forsøket skal omfatte hele spekteret av oppgaver etter sosialtjenesteloven som forvaltes av sosialkontortjenesten, med vekt på forvaltning av økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak samt rehabiliteringsoppgaver og råd og veiledning overfor personer med helsemessige og sosiale problemer. Forsøket vil inngå som et element både i den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og i satsingen på kompetansehevende tiltak i forbindelse med gjennomføring av reformen med en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det foreslås bevilget 3,0 mill. kroner til formålet, hvorav 1,7 mill. kroner over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet og det resterende over budsjettet til Arbeids- og sosialdepartementet.

3 Budsjett- og strukturtiltak

Egenbetaling

Ordningen med et årlig utgiftstak for egenandeler, egenandelstak 1, foreslås oppjustert i tråd med forventet prisstigning fra 1585 kroner til 1615 kroner. Det antas at dette vil medføre en reduksjon i utgiftene på 30 mill. kroner.

Omfanget av gratis fysioterapi på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriftens § 3 er økt betydelig over en årrekke, og er nå på mer enn halvparten av behandlingsvolumet. Vridningen mot gratis behandling har medvirket til at refusjonsutgiftene fra 1999 til 2004 samlet økte med 70 pst. For pasienter som faller inn under diagnoselisten som i dag gir rett til gratis behandling, foreslås innført en egenandel på 50 kroner per undersøkelse/behandling fra 1. januar 2006. Barn og yrkesskadde vil fortsatt ha rett til full dekning av utgiftene. Egenandeler ved fysioterapi inngår i ordningen med egenandelstak 2. Forslaget er anslått å gi en innsparing på 265 mill. kroner.

Egenandelen for legemidler og sykepleieartikler på blå resept er på 36 pst. av reseptbeløpet, men maksimalt 490 kroner. Maksimumsbeløpet foreslås økt til 500 kroner fra 1. januar 2006. Det regnes med en innsparing på 20 mill. kroner.

Egenandelen for reise i forbindelse med fritt sykehusvalg utenom egen region er 220 kroner hver vei. Egenandelen foreslås økt til 400 kroner hver vei fra 1. januar 2006. Det regnes med en innsparing på 15 mill. kroner.

Nye oppgaver til spesialisthelsetjenesten

Siden sykehusreformen i 2002 er det overført flere oppgaver til regionale helseforetak. De viktigste er ansvaret for behandlingshjelpemidler, rusbehandling, større finansieringsansvar for pasienttransport samt større ansvar for å planlegge hele det offentlige og private tilbudet av laboratorie- og radiologitjenester. Målet med å samle ansvaret har vært å se ulike typer tjenester i sammenheng og gjennom dette gi et bedre tilbud til brukerne. I tillegg vil samordning legge til rette for mer kostnadseffektive helsetjenester og bedre kvalitet.

Regjeringen foreslår at regionale helseforetak skal ta fullt finansieringsansvar for pasienttransport og private opptreningsinstitusjoner fra 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005). Videre foreslås at finansieringsansvar for premiene til Norsk pasientskadeerstatning og for legemiddelgruppen TNF-hemmere til bruk ved revmatiske lidelser overføres til regionale helseforetak i 2006, jf. omtale nedenfor.

Nytt finansieringssystem for pasientskadeordningen

Pasientskadeloven gir alle pasienter rett til erstatning etter et objektivisert ansvar. Erstatningene og kostnadene knyttet til å forvalte ordningen blir i dag dekket gjennom et direkte tilskudd fra staten, premier innbetalt av regionale helseforetak, kommuner og fylkeskommuner. Statens direkte tilskudd dekker hovedtyngden av utgiftene.

For 2006 foreslås det at regionale helseforetak, kommuner og fylkeskommuner selv skal dekke de samlede kostnader knyttet til utbetaling av pasientskadeerstatninger. Staten vil dekke kostnadene knyttet til å forvalte pasientskadeordningen, dvs. driften av Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda og pasientenes utgifter til advokater.

Statens direkte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning foreslås innlemmet i rammetilskuddet til regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner, fordelt på aktørene etter kriteriene fastsatt for de respektive rammetilskudd. Det foreslås overført 447 mill. kroner i budsjettet for 2006, fordelt med 415 mill. kroner til regionale helseforetak, 1 mill. kroner til fylkeskommuner og 31 mill. kroner til kommuner.

Formålet med omleggingen er å befeste tjenesteyternes ansvar for å sikre god kvalitet, herunder forebygge skader og uhell, og dekke kostnadene knyttet til pasientbehandling. Over tid vil dette bidra til økt oppmerksomhet om de økonomiske kostnadene knyttet til skader, og skjerpe kvalitetsbevisstheten hos de som yter helsetjenestene.

Omlegningen vil ikke få konsekvenser for pasientenes rettigheter.

Endret finansieringsansvar for legemiddelgruppen TNF-hemmere

Legemidler i gruppen TNF-hemmere (tumornekrosefaktor-hemmere) brukes i behandling av revmatiske sykdommer. Det er flere TNF-hemmere på markedet som i hovedsak kan erstatte hverandre i bruk. Legemidlet Remicade må gis i sykehus og krever poliklinisk sykehusbehandling. De andre TNF-hemmerne kan pasienten ta selv. Behandlingen er kostbar, anslagsvis 150 000 kroner per pasient, og legemiddelgruppen vokser raskt i omsetning. I 2005 anslås omsetningen til 750 mill. kroner.

Departementet har fått meldinger om at forskjell i finansieringen av bruken av TNF-hemmerne kan påvirke legens valg av legemiddel. Stortinget har vært opptatt av dette i de senere budsjettinnstillingene, jf. anmodningsvedtak nr. 123 av 8. desember 2004 og nr. 572 av 17. juni 2005. Det foreslås at:

  • alle TNF-hemmerne finansieres over sykehusenes budsjetter fra 1. juni 2006

  • det innføres nasjonale retningslinjer for bruk av TNF-hemmere

Dette vil legge til rette for priskonkurranse mellom produsentene gjennom legemiddelinnkjøpssamarbeid og gi grunnlag for riktigere prioritering. Det er ikke forutsatt budsjettmessig innsparing i 2006.

Strukturtiltak på legemiddelområdet

Ordningen med foretrukket legemiddel er nå innført både for behandling av ukomplisert hypertensjon (høyt blodtrykk) og for kolesterolsenkende behandling. For kolesterolområdet er det anslått en innsparing på 200 mill. kroner i 2006. Ved behandlingen av legemiddelmeldingen oppfordret Stortinget regjeringen til å vurdere ordningen også for andre terapiområder. Departementet arbeider nå med å innføre foretrukket produkt også for allergimedisiner (antihistaminer). Det er anslått at dette vil gi en innsparing på 10 mill. kroner i 2006.

I slutten av 2004 ble det satt i verk et forsøk med anbud på såkalte gråsonelegemidler. Det vil si legemidler som dels finansieres over folketrygden (blåreseptforskriften), og dels gjennom sykehusenes legemiddelbudsjetter. Mange av legemidlene er betydelig dyrere utenfor sykehus. Anbudskjøp av legemidler er allerede etablert i sykehussektoren gjennom sykehusenes legemiddelinnkjøpssamarbeid. Dette har ført til vesentlige besparelser for sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å utvide og forbedre ordningen med anbud på gråsonelegemidler. Innsparingen over folketrygden som følge av dette, er anslått til 17 mill. kroner.

Et legemiddel får som regel konkurranse av byttbare alternativer i det patentbeskyttelsen utløper. Et utvalg legemidler er underlagt en såkalt trinnprismodell, der legemidlets pris reduseres i faste trinn i løpet av det første året etter patentperioden. Det er vedtatt ytterligere priskutt for fire av virkestoffene som inngår i systemet. Denne endringen anslås å gi en innsparing i 2006 på 35 mill. kroner.

Ressurskrevende brukere

Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Stortinget bevilget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Sosialdepartementet 1,2 mrd. kroner til ordningen. Utbetaling i 2005 med bakgrunn i kommunenes rapporterte kostnader ut over innslagspunktet beløper seg til 1,85 mrd. kroner. Det gir en vekst i utbetalingene til kommunene på 650 mill. kroner i forhold til opprinnelig bevilgning. For å dempe utgiftsveksten foreslås den statlige dekningsgraden redusert fra 80 til 70 pst. i 2006, svarende til 230 mill. kroner i reduserte utbetalinger gjennom denne ordningen. Dette er dekning av utgifter som er påløpt i kommunene i 2005. Topppfinansieringsordningen er nærmere omtalt i kapitel 2 ovenfor.

4 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

0700

Helse- og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700)

119 354

128 404

126 617

-1,4

0701

Forskning

117 085

135 576

142 464

5,1

0702

Helse- og sosialberedskap

42 628

14 974

27 176

81,5

0703

Internasjonalt samarbeid (jf. kap. 3703)

49 624

17 012

18 980

11,6

Sum kategori 10.00 328 691 295 966 315 237 6,5

Folkehelse

0710

Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710)

632 163

522 991

566 493

8,3

0712

Bioteknologinemnda

7 027

6 647

6 474

-2,6

0715

Statens strålevern (jf. kap. 3715)

99 943

92 797

90 959

-2,0

0719

Folkehelse

86 831

89 944

182 897

103,3

Sum kategori 10.10 825 964 712 379 846 823 18,9

Helsetjeneste

0720

Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720)

489 188

458 948

369 966

-19,4

0721

Statens helsetilsyn (jf. kap. 3721)

68 287

63 360

65 434

3,3

0722

Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722)

399 575

466 558

77 364

-83,4

0723

Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723)

15 692

16 916

19 439

14,9

0724

Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724)

234 476

276 372

242 522

-12,2

0725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap 3725)

51 182

35 086

38 002

8,3

0726

Habilitering og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere

68 533

89 113

47 040

-47,2

0727

Tannhelsetjenesten

14 668

16 538

52 608

218,1

0728

Forsøk og utvikling mv.

138 083

115 837

86 683

-25,2

0729

Annen helsetjeneste

162 081

168 177

206 679

22,9

Sum kategori 10.20 1 641 765 1 706 905 1 205 737 -29,4

Regionale helseforetak

0732

Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

64 675 904

67 879 465

72 429 480

6,7

0737

Kreftregisteret

61 843

71 206

75 485

6,0

Sum kategori 10.30 64 737 747 67 950 671 72 504 965 6,7

Psykisk helse

0742

Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

30 767

26 074

26 550

1,8

0743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

3 304 235

3 777 079

4 602 863

21,9

0744

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

54 188

41 598

42 929

3,2

Sum kategori 10.40 3 389 190 3 844 751 4 672 342 21,5

Legemidler

0750

Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578)

134 067

124 921

135 064

8,1

0751

Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)

74 006

131 835

81 744

-38,0

Sum kategori 10.50 208 073 256 756 216 808 -15,6

Omsorgstjenester

0760

Utredningsvirksomhet m.m.

2 287

7 454

6 880

-7,7

0761

Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

2 928 192

2 603 072

3 003 346

15,4

Sum kategori 10.60

2 930 479

2 610 526

3 010 226

15,3

Sum programområde 10 74 061 909 77 377 954 82 772 138 7,0

Spesialisthelsetjenester mv.

2711

Spesialisthelsetjenester mv.

3 114 489

2 984 409

2 498 000

-16,3

Sum kategori 30.10 3 114 489 2 984 409 2 498 000 -16,3

Legehjelp, legemidler mv.

2750

Syketransport mv.

55 866

2751

Legemidler mv.

8 966 378

9 689 000

9 006 000

-7,0

2752

Refusjon av egenbetaling

2 914 862

3 381 000

3 559 000

5,3

2755

Helsetjeneste i kommunene mv.

3 723 066

3 960 000

3 857 000

-2,6

Sum kategori 30.50 15 660 172 17 030 000 16 422 000 -3,6

Andre helsetiltak

2790

Andre helsetiltak

464 610

486 000

563 000

15,8

Sum kategori 30.90

464 610

486 000

563 000

15,8

Sum programområde 30

19 239 271

20 500 409

19 483 000

-5,0

Sum utgifter

93 301 180

97 878 363

102 255 138

4,5

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

3700

Helse- og omsorgsdepartementet (jf. kap. 700)

3 884

3703

Internasjonalt samrabeid (jf. kap. 703)

33 929

Sum kategori 10.00 37 813

Folkehelse

3710

Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710)

220 225

79 772

119 624

50,0

3712

Bioteknologinemnda (jf. kap. 712)

318

3715

Statens strålevern (jf. kap. 715)

38 864

35 950

37 101

3,2

Sum kategori 10.10 259 407 115 722 156 725 35,4

Helsetjeneste

3720

Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap 720)

55 043

8 521

3 064

-64,0

3721

Statens helsetilsyn (jf. kap 721)

4 232

3722

Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722)

73 351

72 535

72 535

0,0

3723

Pasientskadenemnda (jf. kap. 723)

15 541

17 916

17 916

0,0

3724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

15 308

12 798

-16,4

3725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725)

17 721

103

106

2,9

Sum kategori 10.20 165 888 114 383 106 419 -7,0

Regionale helseforetak

3732

Regionale helseforetak (jf. kap 732)

88 712

181 000

260 000

43,6

Sum kategori 10.30 88 712 181 000 260 000 43,6

Legemidler

3750

Statens legemiddelverk (jf. kap. 750)

18 204

5 563

5 741

3,2

3751

Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577)

493

146

151

3,4

5577

Legemiddelomsetningsavgift (jf. kap. 751)

141 719

145 652

150 313

3,2

5578

Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)

132 853

119 353

131 672

10,3

Sum kategori 10.50

293 269

270 714

287 877

6,3

Sum programområde 10

845 089

681 819

811 021

18,9

Sum inntekter

845 089

681 819

811 021

18,9

Stillings- og årsverksoversikt

Årsverk i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister og oppgaver fra virksomhetene selv.

Kap.

Virksomhet

Årsverk per 1. mars 2004

Årsverk per 1. mars 2005

700

Helsedepartementet/Helse- og omsorgsdepartementet

170,4

189

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

546,3

544

715

Statens strålevern

94,6

97

720

Sosial- og helsedirektoratet

501

539

herunder:

- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

64

78

- Pasientombudene 40 39

- Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

26

27

721

Statens helsetilsyn

80,6

83

722

Norsk pasientskadeerstatning

65,5

72

750

Statens legemiddelverk

170,8

176

Nemdssekretariater mv.

35,1

39

Garantifullmakter

 

 

 

 

(i mill. kr)

 

Utbetalt i 2004

Garantiansvar per 31.12.2004

Fullmakt nye garantitilsagn 2005

Forslag nye garantitilsagn 2006

Ramme garantiansvar 2006

Garanti for lån til opprettelse og ombygging av apotek, kap. 751.70

0

25,0

0

0

400,0

Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helse- og omsorgsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49:

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Forslag 2006

0702

21

Spesielle driftsutgifter

23 876

0702

70

Tilskudd

3 300

0719

21

Spesielle driftsutgifter

39 838

0719

60

Kommunetilskudd

24 700

0719

70

Hivforebygging, smittervern mv.

26 488

0719

71

Forebygging av uønskede svangerskap og abort

23 079

0719

73

Fysisk aktivitet

12 735

0719

74

Skolefrukt

25 550

0719

79

Andre tilskudd

15 000

0720

22

Elektroniske resepter

35 460

0732

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren

15 152

0732

70

Tilskudd til helseforetakene

3 308 196

0732

71

Tilskudd til Helse Øst RHF

17 344 169

0732

72

Tilskudd til Helse Sør RHF

9 744 522

0732

73

Tilskudd til Helse Vest RHF

8 897 897

0732

74

Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

6 461 392

0732

75

Tilskudd til Helse Nord RHF

5 730 726

0732

78

Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentre

644 767

0732

81

Tilskudd til store byggeprosjekter

827 539

0743

21

Spesielle driftsutgifter

20 084

0743

62

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

2 509 357

0743

70

Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

343 308

0743

73

Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress

101 739

0743

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern

1 541 006

0761

60

Tilskudd til omsorgstjenester

115 424

0761

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

102 910

0761

70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

95 059

Til toppen
Til dokumentets forside