St.prp. nr. 1 (2005-2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006 — Utgiftskapitler: 1800–1832, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800–4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

1.1 Olje og gass

Petroleumssektoren er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i stor grad bidratt til utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En vesentlig del av inntektene fra virksomheten tilfaller staten og bidrar til statens solide finansielle fundament. Virksomheten genererer også betydelig industriell aktivitet i Norge.

Petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Det anslås at om lag 30 pst. av petroleumsressursene er produsert frem til i dag. Dette illustrerer at store verdier i petroleumsvirksomheten fremdeles ligger foran oss og at virksomheten derfor er en svært langsiktig og viktig næring i Norge. De gjenværende ressursene kan gi betydelige inntekter for samfunnet i lang tid fremover.

For petroleumsinntektene og aktivitetsnivået på kontinentalsokkelen er oljeprisen av overordnet betydning. Oljeprisen påvirker også i stor grad gassprisene. I de siste årene har oljeprisen steget betydelig. Siden 2004 har oljeprisen vært mellom 40 og 70 USD/fat eller to til tre ganger høyere enn nivået i 1990-årene. Det er forventninger om at høye oljepriser vil vedvare på sikt. Oljeforbruket forventes å ville øke mye og det er usikkerhet om produksjonskapasiteten vil kunne øke tilsvarende. Avhengigheten av OPEC og OPECs markedsmakt antas å ville øke.

Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen har frem til i dag vært dominert av investeringer knyttet til de store olje- og gassfeltene, oppbygging av gasstransportsystemene samt kompetanseoppbygging i norsk industri. Vi høster nå av disse investeringene og vil kunne fortsette å gjøre det i flere ti år fremover. For å utvinne nye ressurser og forlenge produksjonen fra eksisterende felt, er det imidlertid nødvendig med store nye investeringer.

Stemningen i den norske olje- og gassnæringen har snudd fra pessimisme til optimisme. Departementets prognoser viser at det er høy aktivitet i oljenæringen. Året 2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer på sokkelen.

Aktivitetsøkningen ser ikke ut til å være kortsiktig. Investeringene ventes å falle fra årets re­kordnivå, men det er mye som tyder på at utviklingen de nærmeste årene blir bedre enn tidligere antatt. Også for den kommende femårsperioden er det forventet et høyt investeringsnivå sammenlignet med tidligere prognoser.

Det er flere mulige utviklingsbaner for den norske kontinentalsokkelen. Disse er naturlig nok avhengige av blant annet utviklingen i olje- og gassmarkedene, herunder prisutviklingen, strukturelle endringer i olje- og gassindustrien, ny teknologi og miljøutfordringene industrien står overfor. Utviklingen er også avhengig av en målrettet olje- og gasspolitikk for å maksimere verdiskapingen fra virksomheten. Stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten viste at det er bred tilslutning for å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten.

Gjennom aktiv politikk er det regjeringens klare mål å sikre at forholdene legges til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Hovedmålene for petroleumsvirksomheten kan sammenfattes som verdiskaping, bærekraftig petroleumsvirksomhet og videreutvikling av kompetansen i den norske petroleumsklyngen.

Verdiskaping

Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren forblir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet, også i fremtiden. Regjeringen vil legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge.

Økt utvinning fra eksisterende felt

Modne felt på norsk kontinentalsokkel preges av fallende produksjon og fortsatt høye driftskostnader. Dersom ikke driftskostnadene på feltene reduseres, utvinningen økes og tilleggsressurser fases inn, vil store verdier forbli urealisert og arbeidsplasser gå tapt. Regjeringen vil derfor arbeide for at nødvendige tiltak gjennomføres på modne felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift og økt produksjon.

Oljedirektoratet har satt et mål for økt utvinning på norsk sokkel tilsvarende fem mrd. fat ekstra med oljereserver innen utgangen av 2015. Dette tilsvarer om lag to felt på størrelse med Gullfaks. På sikt er det videre en ambisjon å øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje til 55 pst.

Økt leteaktivitet

Myndighetenes estimater viser at betydelige deler av de gjenværende ressursene på norsk kontinentalsokkel er uoppdagede. For å realisere de store verdiene som uoppdagede ressurser utgjør, er det viktig at industrien får tilgang til prospektive områder på norsk kontinentalsokkel. Det knytter seg i dag spesielt stor interesse til nordområdene. Dette er områder med stort potensial, men som samtidig er lite utforsket. I kommende konsesjonsrunder vil regjeringen legge grunnlaget for en effektiv utforskning av også disse områdene, herunder Barentshavet sør. Regjeringen har gjennom de siste fire år holdt et meget høyt tempo når det gjelder å gi industrien tilgang til prospektivt areal. Det har vært stor interesse fra industrien for de avholdte konsesjonsrundene.

I tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2004 ble det tildelt 28 utvinningstillatelser, inkludert en tillatelse i Barentshavet i nærheten av Snøhvitfeltet. TFO 2004 er den mest omfattende runden som er blitt avholdt i modne deler av norsk sokkel siden systemet med Nordsjøtildelinger ble introdusert i 1999.

I 18. konsesjonsrunde ble meget store arealer gjort tilgjengelig for industrien og konsesjonsrunden er blant de største rundene som er avholdt i umodne områder på norsk sokkel noensinne.

19. konsesjonsrunde ble lyst ut i juni 2005 og umodne områder i Norskehavet og Barentshavet har blitt gjort tilgjengelig for industrien.

Det har vært stor interesse fra nye selskaper de siste årene. Siden 2000 har 27 nye selskaper etablert seg i Norge og 14 selskaper er nå under vurdering til å bli prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel.

I 2005 har det blitt gjort flere funn og oljeselskapene har påvist nesten like mye ressurser som de har produsert.

Stor utbyggingsaktivitet

Utbyggingsaktiviteten på norsk sokkel er høy. I 2004 ble utbyggingsprosjektene Norne satellitter, Alvheim og Ormen lange samt rørledningen Langeled godkjent. Så langt i 2005 er prosjektene Njord gasseksport, Skinfaks, Rimfaks IOR, Vilje, Fram Øst, Statfjord senfase samt rørlednignen Tampen link, Volve, Enoch og Blane godkjent. Investeringsrammen for disse prosjektene overstiger 100 mrd. kroner og bidrar til at investeringsnivået på norsk sokkel aldri har vært høyere enn i 2005.

Redusert kostnadsnivå

Det høye kostnadsnivået påvirker lete- og utbyggingsvirksomheten på en negativ måte. For å opprettholde norsk kontinentalsokkel som et attraktivt område for nye investeringer er det viktig å få kostnadsnivået under kontroll. Det er først og fremst industrien selv og partene i arbeidslivet som har ansvar for å sikre at kostnadene ikke blir så høye at de hindrer aktivitet og lønnsom utvikling. Regjeringen vil derfor støtte industriens bestrebelser for å få ned kostnadene på kontinentalsokkelen. Myndighetene har også viktige roller gjennom å stimulere konkurransen og å gjennomgå reguleringen av virksomheten for å påse at denne fungerer effektivt.

Kostnadseffektiv drift og riktig prising av tjenester ved bruk av andres innretninger er viktig for å oppnå en mer effektiv leting og bedre utnyttelse av påviste ressurser. Regjeringen arbeider med å forbedre rammene for bruk av de innretninger som ikke allerede er regulert i forskrift, med formål å skape større forutsigbarhet og effektivitet med hensyn til slik bruk.

Bærekraftig petroleumsvirksomhet

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet med sameksistens med andre næringer og miljø. Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og at den skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Nordområdene

Regjeringen har fremmet en rekke saker for å styrke Norges satsing i Nordområdene. Regjeringen har fremmet en Nordområdemelding og har tatt initiativ til dialog med andre berørte land. Dette har ført til at Norge og Russland har undertegnet en felleserklæring om energisamarbeidet. Ut fra denne vil Norge og Russland samarbeide for å utforme felles standarder og prinsipper for bærekraftig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Videre har regjeringen stått i spissen for diskusjoner mellom politiske og industrielle beslutningstakere fra Norge, Russland, USA og EU. Dette skjedde i Kirkenes da utfordringer og muligheter for de arktiske energiressursene ble diskutert under overskriften – The Arctic Energy Agenda. Dialogen er også fulgt opp med bevilgninger. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det besluttet å bevilge 65 mill. kroner for å styrke Norges innsats i nordområdene. Dette følges opp i budsjettforslaget for 2006 der regjeringen foreslår en interdepartemental satsing på 130 mill. kroner. Denne satsingen gjør det mulig å styrke kartlegging, forskning og miljøovervåking i nordområdene samt å utvide samarbeidet med Russland. Satsingene innenfor OEDs ansvarsområde er beskrevet under kap. 1800 og 1810.

Videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen

Norsk olje- og gassindustri er en internasjonalt konkurransedyktig næring. For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det avgjørende at vi videreutvikler et sterkt kompetansemiljø innenfor denne næringen. Regjeringen vil fortsatt samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å styrke konkurransekraften til olje- og gassindustrien og sikre en langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene.

Forskning og utvikling

Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Forskning og utvikling i petroleumssektoren er også svært viktig for nyskaping i øvrig næringsliv og en viktig del av regjeringens innovasjonssatsing. Regjeringen vil derfor øke den offentlige finansieringen av forskning rettet mot petroleumsvirksomheten.

Økt forskningsinnsats er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Dersom man øker den gjennomsnittlige utvinningsgraden med ett prosentpoeng vil statens bruttoinntekter øke med om lag 220 mrd. kroner 1. Myndighetenes finansiering av petroleumsrettet forskning og teknologiutvikling økte med i underkant av 100 mill. kroner til nær 300 mill. kroner i 2005. I 2006 foreslår regjeringen ytterligere en økning på om lag 100 mill. kroner, slik at den samlede satsingen på petroleumsforskning blir i underkant av 400 mill. kroner. Dette utløser betydelig ekstra forskningsaktivitet innenfor næringen. Det er et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. En slik satsing er i tråd med anbefalinger fra næringen og Forskningsrådet. Den vil bidra til utvikling av nødvendig teknologi og kompetanse som er en forutsetning for langsiktig verdiskaping fra norsk kontinentalsokkel og fra norsk petroleumsnæring.

Internasjonalisering

Regjeringen har som mål at norsk olje- og gass­industri skal bidra til verdiskaping også utover ressurspotensialet på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen vil bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelse av ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel.

Fra og med 2006 starter en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett. Dette er en felles satsing hvor Olje- og energidepartementet vil samarbeide med Utenriksdepartementet og Finansdepartementet. Hensikten er å gjøre den samlede norske petroleumskompetanse tilgjengelig for land som etterspør assistanse innen ressursforvaltning samt forvaltning av inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Både Intsok og Petrad vil trekkes med i dette arbeidet.

I perioden 2001 til 2005 har regjeringen økt sin finansielle støtte til internasjonalisering med over 70 pst. Regjeringen har også fremmet norsk olje- og gassindustri i viktige markeder, blant annet gjennom dialog og samarbeid med myndigheter i sentrale petroleumsprodusende land.

1.2 Innenlands energiforsyning

Sikker tilgang på energi er grunnleggende for at et moderne samfunn skal fungere. Det gjelder både i industrien, næringslivet for øvrig, offentlig sektor og i husholdningene. Det vil normalt være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene.

Energikildene våre vil i lang tid framover være meget viktige for verdiskaping og velstand. Det er derfor et hovedmål i energipolitikken å sikre en effektiv, sikker og konkurransedyktig energiforsyning.

Regjeringen har siden den tiltrådte gitt særlig høy prioritet til arbeidet med å bedre forsyningssikkerheten. Regjeringens strategi består både av tiltak som gir en mer robust kraftforsyning og tiltak som bedrer håndteringen av framtidige situasjoner med svikt i tilsiget.

Viktige elementer i strategien er:

  • å støtte flere nye vannkraftprosjekter,

  • å støtte utvikling av vindkraft, varmeanlegg, gasskraft og infrastruktur for gass,

  • å støtte mer effektive energiløsninger og

  • å utvikle fremtidsrettede løsninger for CO2-håndtering.

Et særtrekk i den norske energiforsyningen er elektrisitetens dominerende rolle, med en elektrisitetsproduksjon nær 100 pst. basert på vannkraft.

En velfungerende kraftforsyning er avgjørende for den norske forsyningssikkerheten for energi. Rammene for den norske kraftforsyningen er det nordiske kraftmarkedet som Norge er en del av gjennom overføringsforbindelsene. Det nordiske markedet er viktig for å oppnå en effektiv bruk av de samlede ressurser og for å sikre forsyningssikkerheten. Det nordiske el-markedet blir også stadig mer knyttet til det europeiske markedet.

En større integrering innebærer at energimarkedene i større grad vil bli preget av internasjonal konkurranse og at kravene til effektivitet og omstillinger blir sterkere. Det har høy prioritet å sikre norsk kraftsektor rammebetingelser som gjør en i stand til å møte disse utfordringene.

Også miljøutfordringene knyttet til utslipp fra energiproduksjon- og forbruk er i stor grad av internasjonal karakter, og løses best gjennom felles internasjonal innsats. Internasjonale avtaler som Kyotoprotokollen og protokoller under konvensjonen om langtransportere grenseoverskridende luftforurensinger er eksempler på viktige miljøavtaler med konsekvenser for energisektorene.

En samlet utfordring i energipolitikken er derfor å sikre en effektiv og sikker energiforsyning innenfor rammene av miljøhensyn og et stadig mer internasjonalt marked for energiproduksjon.

Norge har med sin tilgang på energiressurser naturgitte fortrinn i produksjonen av elektrisitet. Det er et mål for regjeringen at både vind, vann og gassressursene skal tas i bruk til kraftproduksjon. Utviklingen av energiressursene vil komme norske forbrukere til gode gjennom økt forsyningssikkerhet til konkurransedyktige priser, og bidra til at Norge får en fortsatt sterk rolle i det nordiske og nord-europeiske energimarkedet.

Norge hadde gjennom 90-tallet lave investeringer i kraftsektoren. En viktig årsak til dette var at det gjennom planprosessene ble lagt sterke beskrankninger på nye investeringer.

Midlere produksjonsevne, det vil si produksjonsevnen i et år med normal nedbør, er om lag 119 TWh. Også forbruket varierer med vær og temperaturforhold, men i et år med normal produksjon av vannkraft vil Norge være avhengig av å importere kraft.

Selv med en fortsatt sterk satsing på energiomlegging og energieffektivisering må det regnes med at forbruket av elektrisistet fortsatt vil vokse betydelig. Framskrivninger av forbruket av elektrisitet som SSB nylig har utarbeidet for Olje- og departementet viser en vekst i nettoforbruket i alminnelig forsyning på mellom 20 og 40 TWh fram til 2030. Dette understreker betydningen av å legge til rettte både for økt kraftproduksjon og styrking av overføringsforbindelsene.

Utviklingen de siste fire år har imidlertid vist en positiv trend både når det gjelder ny produksjon og større overføringskapasitet. Det har vært økende interesse for nye investeringer i kraftsektoren, blant annet er det fremmet omfattende konkrete utbyggingsplaner når det gjelder vannkraft, gasskraft og vindkraft.

Det er gitt konsesjon til mange små og mellomstore vannkraftprosjekter. Regjeringen har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenlikning ble det på hele 90-tallet ble gitt konsesjon til 2,1 TWh.

Det er regjeringens mål at Norge innen 2010 skal ha en årlig vindkraftproduksjon på 3 TWh. Allerede nå har NVE gitt konsesjoner tilsvarende en energimengde som kan oppfylle dette målet. Enova ga i 2004 støtte til åtte vindkraftprosjekter med kapasitet på vel 1 TWh/år. Gjennom etableringen av et system for tematisk konfliktvurdering sikres det at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte. Det er lagt opp til en betydelig støtte fra Enova til varmeproduksjon for å redusere elektrisitetens relativ sterke stilling også innen oppvarming.

Det arbeides med flere gasskraftprosjekter. Naturkraft har konsesjon og utslippstillatelse for bygging og drift av et gasskraftverk på Kårstø. Selskapet tok investeringsbeslutning tidligere i år, og er i gang med forberedelsene til byggingen av anlegget etter at avtaler ble inngått med leverandører av kraftverket før sommeren. Naturkraft har samtidig søkt om utvidelse av produksjonskapasiteten til 430 MW. I mai 2005 ga NVE og SFT tillatelse til planendring for anlegget på Kårstø, og klagene til vedtaket er nå til behandling. Statoil har søkt konsesjon om bygging og drift av et 800 MW gasskraftverk på Tjelbergodden. Statoil har også søkt konsesjon for et energianlegg basert på gass på Mongstad. Anlegget er planlagt med en kapasitet på 280 MW elektrisitet og 350 MW varme, og antas å kunne oppnå en virkningsgrad på mellom 70–80 pst. Begge søknader er til behandling i NVE og SFT. I tillegg til disse prosjektene har Skagerak Energi sendt forhåndsmelding for et gasskraftverk i Grenland på mellom 400 og 1 000 MW. Hammerfest energi har søkt konsesjon for et gasskraftverk på 100 MW.

Det er gjort et vesentlig løft for å få til gasskraft med CO2-håndtering. Regjeringen har siden den tiltrådte bevilget 150 mill. kroner til forskning og utvikling av miljøvennlige gasskraftverk gjennom Norges forskningsråd. Å føre teknologiene fra forskningsstadiet til utprøving og demonstrasjon er kostbart og ressurskrevende. Regjeringen har for dette foremål opprettet et gassteknologifond på 2 mrd. kroner. Gassnova, som ble opprettet fra 1. januar 2005, skal disponere avkastningen fra dette fondet til å støtte pilotprosjekter for CO2-håndtering. Samlet innebærer dette en betydelig styrking av innsatsen for miljøvennlig gasskraftproduksjon.

Regjeringen ønsker å legge til rette for fortsatt utredning og vurdering av relevante og hensiktsmessige tiltak for fangst, bruk og lagring av CO2 på norsk sokkel. Regjeringen vil legge til rette for et nært samarbeid mellom myndigheter og indu­stri med sikte på å realisere dette. Samtidig legges det opp til å videreføre satsingen på forskning og utvikling og internasjonalt samarbeid.

Utvekslingsforbindelser til utlandet er viktig for å sikre mulighet for import og eksport av kraft i ulike tilsigsår. Regjeringen ga nylig konsesjon til en overføringskabel på 700 MW mellom Norge og Nederland, som muliggjør samhandel til fordel for begge landene. Det arbeides aktivt for å utvikle det nordiske elmarkedet.

Utviklingen de senere årene har vist at kraftmarkedet fungerer etter hensikten, både når det gjelder håndtering av uventede svigninger i tilsiget og når det gjelder insentiver til nye investeringer i ny produksjonskapasitet.

En bedring av forsyningssikkerheten vil imidlertid kreve en systematisk innsats over mange år. Som gjort rede for i St.meld. nr. 18 (2003–2004) er det nødvendig med en ytterligere økning av innsatsen framover.

Regjeringen vil legge til rette for en videre økning av vannkraftproduksjonen. Det finnes fortsatt nye vannkraftprosjekter som kan bli realisert. Regjeringen vil i tillegg øke innsatsen for opp­rusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, og videreføre strategien for økt utbygging av småkraftverk.

I tillegg til elektrisiteten må andre energibærere spille en større rolle i norsk energiforsyning i fremtiden. Blant annet kan økt bruk av naturgass gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Regjeringen støtter opp under utviklingen med bidrag til finansiering av infrastruktur. Naturgass blir ført i land på tre steder langs kysten i dag, og ilandføringsanlegg er under etablering på ytterligere to steder. Regjeringen vil legge til rette for at gass kan gjøres tilgjengelig flere steder i landet, enten det transporteres som LNG på skip eller med bil. Regjeringen har videre gitt Gassco i oppdrag sammen med kommersielle aktører å undersøke grunnlaget for å etablere gassrør til Grenland og inn Trondheimsfjorden.

1.3 Vannressursforvaltning

Norge har store vannressurser med mange og ulike interesser knyttet til bruken av disse. Vannkraftproduksjon er den økonomisk viktigste, og i tillegg kommer blant annet drikkevannsforsyning, fiske, fiskeoppdrett og friluftsliv. Ivaretakelse av miljøhensyn er et bærende prinsipp i vannressursforvaltningen.

Regjeringen ønsker at vassdragene skal kunne brukes på en allsidig måte til nytte og glede for brukerne, men innenfor en ramme som vass­dragene tåler. Plan- og konsesjonssystemet er svært viktige verktøy innenfor vannressursforvaltningen. EUs rammedirektiv for vannressurser er et viktig grunnlag for vannressursforvaltningen i fremtiden.

Norges vassdrags- og energidirektorat er departementets fagdirektorat på området, og innehar den sentrale nasjonale ekspertise innenfor generelle vannressursspørsmål. NVE skal være et moderne forvaltningsorgan med en best mulig kunnskapsbase. Det er derfor viktig å prioritere arbeidet med å skaffe et godt faglig grunnlagsmateriale for de beslutninger og faglige vurderinger som foretas.

1.4 Forskning

Regjeringens mål med forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleums-, energi- og vannressurssektoren er å ivareta langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft, samt å sikre en samfunnsøkonomisk forvaltning av Norges natur­ressurser. Videre er det et mål at den offentlige FoU-innsatsen skal bidra til å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene, herunder sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.

Forskningsmeldingen som ble lagt frem av Utdannings- og forskningsdepartementet våren 2005 peker på energi og miljø som et av hovedsatsingsområdene. Som nasjon har Norge et særskilt ansvar og samtidig et nasjonalt fortrinn innen energisektoren. Næringens viktighet i Norge og den store andelen av inntektene som tilfaller staten, gjør det viktig å øke den offentlige forskningsinnsatsen.

Forskningsinnsatsen over Olje- og energidepartementets budsjett skal ivareta samfunnsmessige og sektorpolitiske hensyn som ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den private FoU-innsatsen innenfor energiområdet.

Regjeringen ønsker også å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet.

Petroleumssektoren

Petroleumssektoren er den største inntektskilden for staten. Den er helt sentral i å finansiere det norske velferdssamfunnet, herunder å sikre fremtidens pensjoner. Betydningen for statsfinansene kan illustreres ved at petroleumsfondet nå er om lag 1 200 mrd. kroner.

Det er en klar sammenheng mellom kompetanseoppbygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Stortinget ga ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten, bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten. Realisering av denne krever en betydelig opptrapping av forskningsinnsatsen for å øke utvinningen fra eksisterende felt, for å finne nye ressurser, for å redusere kostnadsnivået og for å videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen. Fremtiden vil også preges av arbeid i arktiske og miljøsensitive områder, hvor en stor del av ressursgrunnlaget ligger. Også dette må adresseres i forskningen fremover. Viktigheten av økt forskningsinnsats kan blant annet illustreres med at ett prosentpoeng økt gjennomsnittlig utvinning vil gi staten bruttoinntekter på om lag 220 mrd. kroner. 2

Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for næringen. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å være i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det nasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekst­potensial.

Som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre.

Regjeringen økte satsingen på petroleumsforskning med i underkant av 100 mill. kroner til nær 300 mill. kroner i budsjettet for 2005. I 2006 foreslår regjeringen ytterligere en økning på om lag 100 mill. kroner, slik at den samlede satsingen på petroleumsforskning blir i underkant av 400 mill. kroner. En slik satsing vil bidra til utvikling av nødvendig teknologi og kompetanse som er en forutsetning for langsiktig verdiskaping fra norsk kontinentalsokkel og fra norsk petroleumsnæring.

Det er et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. Dette nivået er i tråd med anbefalingene fra næringen og Forsk­ningsrådet og skal bidra til å løfte forskning innen petroleumssektoren til det nivå som er nødvendig for å realisere den langsiktige utviklingsbanen, herunder å maksimere statens inntekter fra petroleumssektoren. Den økte forskningsinnsatsen skal styrke konkurransekraften til petroleumsnæringen.

Energi- og vannressurssektoren

Med Norges rike energiressurser og store kompetanse innenfor energiområdet, ligger det et betydelig potensial for fortsatt verdiskaping innen denne sektoren. Satsingen på energiforskning skal bidra til å utløse dette potensialet. Innenfor energi- og vannressurssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forsk­ningsinnsats.

Satsingen på energiforskning skal bidra til å nå de mål som er satt for energiomleggingen, som er å begrense energibruken og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte.

Et hovedmål for energiforskningen er å utvikle internasjonalt konkurransedyktig kompetanse som næringsliv, offentlige myndigheter og andre kan bruke til å fremme et miljøvennlig energisy­stem, og til å øke verdiskapingen på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse. Dette forutsetter også at det legges større vekt på internasjonalisering av norsk næringsliv og internasjonalt samarbeid på området.

Forskning og utvikling ses i sammenheng med energipolitikken for øvrig og det legges vekt på at nye muligheter følges opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet. Gjennom avtalen Olje- og energidepartementet har med Enova SF om forvaltningen av Energifondet, er forholdene lagt bedre til rette for støtte til teknologier som omfattes av Energifondets virkeområde. Norges forskningsråd og Enova har som en følge av dette gått sammen om en satsing for å virkeliggjøre innovative energiløsninger. Begge institusjonene har satt av midler til en felles støtteordning som har som mål å øke anvendelsen av ny energiteknologi.

Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet la i august 2005 frem en strategi for satsing på hydrogen som energibærer. Strategien er en oppfølging av Hydrogenutvalgets innstilling, NOU 2004: 11 Hydrogen som fremtidens energibærer. Målsettingen er å styrke den nasjonale satsingen på hydrogen gjennom å etablere en modell som koordinerer dagens virkemiddelbruk på området. Hydrogenstrategien skal dekke aktiviteter fra grunnleggende forskning og frem til demonstrasjon av ny teknologi i markedet og skal være knyttet både til transportsektoren og til st­asjonær energiforsyning.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800)

217 237

183 450

153 700

-16,2

Sum kategori 18.00217 237183 450153 700-16,2

Petroleumsforvaltning

1810

Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)

233 094

212 400

215 540

1,5

1815

Petoro AS

201 800

217 900

225 000

3,3

Sum kategori 18.10434 894430 300440 5402,4

Energi- og vannressursforvaltning

1820

Norges vassdrags- og energi­direktorat (jf. kap. 4820 og 4829)

428 707

394 650

380 800

-3,5

1825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

105 854

36 000

40 500

12,5

1827

Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4827)

52 400

-100,0

2490

NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)

4 802

5 000

5 000

0,0

Sum kategori 18.20539 363488 050426 300-12,7

Teknologi og internasjonalisering

1830

Forskning (jf. kap. 4829)

316 749

420 200

489 400

16,5

1831

Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831)

91 800

1832

Internasjonalisering

19 850

Sum kategori 18.30316 749420 200601 05043,0

Petroleumsvirksomheten

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

18 535 292

23 200 000

20 400 000

-12,1

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

125 261

Sum kategori 18.70

18 660 553

23 200 000

20 400 000

-12,1

Sum programområde 18

20 168 796

24 722 000

22 021 590

-10,9

Sum utgifter

20 168 796

24 722 000

22 021 590

-10,9

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Administrasjon

4800

Olje- og energidepartementet (jf. kap. 1800)

1 696

1 200 000

Sum kategori 18.001 6961 200 000

Petroleumsforvaltning

4810

Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)

75 692

49 100

51 250

4,4

Sum kategori 18.1075 69249 10051 2504,4

Energi- og vannressursforvaltning

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

97 661

83 300

90 000

8,0

4827

Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1827)

45 900

-100,0

4829

Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)

139 150

144 000

148 900

3,4

5490

NVE Anlegg (jf. kap. 2490)

293

1 000

1 000

0,0

Sum kategori 18.20237 104274 200239 900-12,5

Teknologi og internasjonalisering

4831

Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1831)

91 800

Sum kategori 18.3091 800

Statsforetak

4860

Statnett SF

11 520

410 300

406 000

-1,0

5608

Renter av lån til Statnett SF

48 624

48 500

24 250

-50,0

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

518 000

360 000

85 000

-76,4

Sum kategori 18.60578 144818 800515 250-37,1

Petroleumsvirksomheten

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

98 701 399

95 800 000

144 100 000

50,4

5685

Aksjer i Statoil ASA

5 221 997

4 877 000

8 139 000

66,9

Sum kategori 18.70

103 923 396

100 677 000

152 239 000

51,2

Sum programområde 18

104 816 032

101 819 100

154 337 200

51,6

Sum inntekter

104 816 032

101 819 100

154 337 200

51,6

Programkategori 18.00 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgninger til Olje- og energidepartementets drift, herunder prosjektmidler til utredninger og beslutningsstøtte. Videre omfatter kategorien støtte til Norsk Oljemuseum.

Det foreslås totalt bevilget 153,7 mill. kroner i 2006, en netto reduksjon på 29,75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2005. Reduksjonen har først og fremst sammenheng med at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten fra og med 2006 foreslås flyttet til programkategori 18.30 Teknologi og internasjonalisering. Videre blir siste del av Norges innskudd i Investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet innbetalt i 2005. Det blir også i 2006 innført en nettoordning for føring av merverdiavgift i staten.

For 2006 budsjetteres det videre med 1 200 mill. kroner i inntekter fra salg av oljeberedskapsprodukter. Salget har sammenheng med omlegging av modellen for lagring av oljeberedskapsprodukter.

Programkategori 18.10 Petroleumsforvaltning

Kategorien omfatter bevilgninger til Oljedirektoratet (OD) som i hovedsak er knyttet til drift, oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, undersøkelser og måleteknisk tilsyn på kontinentalsokkelen. Videre omfatter kategorien driftstilskudd til Petoro AS som forvalter SDØE 3-porteføljen. Det foreslås totalt bevilget 440,54 mill. kroner i 2006 til Petroleumsforvaltning, en økning på 10,24 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005.

OD skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten. Det foreslås totalt bevilget 215,54 mill. kroner i 2006, en økning på 3,14 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Forslaget innebærer en reell økning i ODs bevilgninger til undersøkelser. Økningen skal dekke styrket innsats knyttet til geovitenskapelige undersøkelser i nordområdene.

Det foreslås bevilget 225 mill. kroner i driftstilskudd til Petoro i 2006, en økning på 7,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Dette er en reell videreføring av bevilgningen i 2005.

Programkategori 18.20 Energi- og vannressursforvaltning

Kategorien omfatter bevilgninger til Norges vassdrags- og energidirektorat og NVE Anlegg, herunder sikrings- og miljøtiltak. Videre omfatter kategorien bevilgninger knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, herunder støtte til bygging av infrastruktur for å legge til rette for økt bruk av naturgass i Norge.

Det foreslås totalt bevilget 426,3 mill. kroner i 2006 til energi- og vannressursforvaltning, en reduksjon på 61,75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Reduksjonen har først og fremst sammenheng med at bevilgninger til miljøvennlig gassteknologi fra og med 2006 i sin helhet bevilges under programkategori 18.30 Teknologi og internasjonalisering.

NVE skal sikre en helhetlig forvaltning av vannressursene og fremme en energiforsyning som både er sikker, effektiv og miljøvennlig. Det foreslås totalt bevilget 380,8 mill. kroner i 2006, en netto reduksjon på om lag 13,85 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Endringen har først og fremst sammenheng med at det ikke foreslås bevilget midler til ordningene med utjevning av overføringstariffer og tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg.

Overføringene til Energifondet er fra og med 2005 utelukkende finansiert av påslaget på nettariffen. Alle forbrukere som tar ut kraft i distribusjonsnettet er omfattet av påslaget. Inntektene til Energifondet anslås for 2006 til om lag 685 mill. kroner, og skal bidra til en miljøvennlig omlegging av energiproduksjon og energibruk.

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til infrastruktur for naturgass, en økning på 6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005.

Programkategori 18.30 Teknologi og internasjonalisering

Kategorien omfatter bevilgninger til forskning, det vil si overføring til Norges forskningsråd, forvaltningsrettet energi- og vannressursforskning i regi av NVE og internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak. Videre omfatter kategorien fra og med 2006 miljøvennlig gassteknologi og internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, herunder støtte til Intsok og Petrad.

Det foreslås totalt bevilget 601,05 mill. kroner i 2006, en økning på 180,85 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Økningen knytter seg i hovedsak til økt bevilgning til petroleumsforskning og flytting av miljøvennlig gassteknologi fra programkategori 18.20 Energi og vannresurs­forvaltning.

Det foreslås bevilget totalt 489,4 mill. kroner til forskning, hvorav 293,5 mill. kroner til petroleumsforskning. Bevilgningen til petroleumsforskning over OEDs budsjett foreslås økt med 71,2 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 91,8 mill. kroner til Gassnovas aktiviteter knyttet til utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier. Dette er en økning på om lag 39 mill. kroner sammenlignet med 2005. Endringen har sammenheng med at en i 2006 kan inntektsføre helårig avkastning fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi. Fra og med 2006 foreslås det videre at utgifter til Gassnovas drift finansieres av avkastningen fra fondet.

Det foreslås bevilget 19,85 mill. kroner til Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten i 2006. Bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten består i hovedsak av tilskudd til Intsok og Petrad. Olje- og energidepartementet vil samarbeide med Utenriksdepartementet og Finansdepartementet om en felles satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett. Bevilgningen er fra og med 2006 flyttet fra programkategori 18.00 Administrasjon.

Programkategori 18.60 Statsforetak

Kategorien omfatter inntekter fra statsforetak under Olje- og energidepartementet, det vil si inntekter fra garantiprovisjon, avdrag, renter og utbytte fra Statnett SF. Statnett SF har systemansvaret i det norske kraftsystemet, det vil blant annet si å sørge for at det er balanse mellom produksjon og forbruk i det norske kraftsystemet. Statnett SF har ansvaret for en samfunnsøkonomisk optimal drift og utvikling av landets sentrale overføringsnett for kraft.

Totalt anslås inntektene fra Statnett SF til om lag 515 mill. kroner i 2006, en reduksjon på om lag 300 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Inntekter fra garantiprovisjon budsjetteres til 5,8 mill. kroner i 2006, en reduksjon på 4,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Renter budsjetteres til 24,25 mill. kroner i 2006, en reduksjon på 24,25 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Avdrag budsjetteres til 400,2 mill. kroner i 2006, det samme som i saldert budsjett 2005. Utbytte fra Statnett SF foreslås satt til 85 mill. kroner, en reduksjon på 275 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Forslaget er basert på et utbytte på 50 pst. av konsernets resultatanslag etter skatt.

Programkategori 18.70 Petroleumsvirksomhet

Kategorien omfatter bevilgninger til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og utbytte fra Statoil ASA.

Det budsjetteres med 20,4 mrd. kroner i utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 2006, hvorav 19,4 mrd. kroner er investeringer. Dette er en reduksjon på 1 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. SDØEs driftsresultat budsjetteres til 121,1 mrd. kroner for 2006, en økning på 47,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2005. Inntektsanslaget for 2006 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 350 per fat. I budsjettet for 2006 legges det foreløpig til grunn et utbytte fra Statoil ASA på 8,139 mrd. kroner, som er en teknisk videreføring av utbyttebetalingen i 2005.

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2005

Forslag 2006

1800

21

Spesielle driftsutgifter

6 784

21 700

1800

22

Beredskapslagre for drivstoff

21

17 300

1800

70

Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten

110

1810

21

Spesielle driftsutgifter

3 680

61 200

1820

21

Spesielle driftsutgifter

7 008

51 700

1820

22

Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag

72 300

1820

70

Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg

1 187

1820

75

Tilskudd til sikringstiltak

680

1825

21

Spesielle driftsutgifter

148

10 500

1825

74

Naturgass

14 000

30 000

1830

21

Spesielle driftsutgifter

1 441

1830

22

Forvaltningsrettet forskning og utvikling

16 900

1830

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

520

10 400

1832

70

Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten

19 850

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2006 helt eller delvis kan foretas i 2007 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22 og kap. 1825, post 74 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg eller materiell.

3 Fornying, organisasjons- og strukturendringer innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde

Systematisk oppfølging av felt i modne områder

Etter mer enn 30 år med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel har deler av sokkelen gått inn i en moden fase. Dette innebærer at et betydelig antall felt står overfor fallende produksjon. Når produksjonen faller stiger enhetskostnadene inntil kostnadene er høyere enn inntektene og feltet stenges ned. I en slik fase er det spesielt viktig at myndighetene påser at alle lønnsomme ressurser blir realisert og at eksisterende infrastruktur blir utnyttet effektivt. For å møte disse utfordringene har Olje- og energidepartementet, i samarbeid med Olje­direktoratet, satt i gang et arbeid for å etablere et forbedret oppfølgingssystem for modne felt på sokkelen. Formålet med oppfølgingssystemet er å sikre at ressurser i og rundt modne felt blir realisert for å sikre størst mulig verdiskaping. Systemet skal gi systematisk informasjon over tid som grunnlag for analyser og eventuelle myndighetstiltak. Departementet tar sikte på at et slikt oppfølgingssystem blir iverksatt i løpet av 2006.

Tiltak for å fremme effektiviteten på norsk kontinentalsokkel

Olje- og energidepartementet foreslår nye tiltak for andres bruk av innretninger og endringer i arealavgiften for å fremme effektiv utnyttelse av ressursene på sokkelen. I en fase der kontinentalsokkelen blir mer moden, er det av stor betydning at eksisterende innretninger og tildelt areal utnyttes på best mulig måte.

For å realisere målsettingene regjeringen satte i St.meld. nr. 38 (2003–2004) om en betydelig petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv, er det avgjørende at olje- og gassressursene på sokkelen blir utviklet på en effektiv måte.

Forslag til endringer i petroleumsforskriften, herunder forslag til endringer i arealavgiften

De foreslåtte endringene i arealavgiften vil innebære at det ikke betales avgift for arealer med produksjon og aktiv letevirksomhet. Arealer der det ikke er tilfredsstillende aktivitet vil få høyere avgift.

Formålet med endringene i arealavgiften er å bidra til rask og effektiv utforskning av norsk kontinentalsokkel. I konsesjonsbelagt areal er målsettingen at det skal være aktivitet i form av produksjon eller leting. Hvis det ikke er tilstrekkelig aktivitet i lisensene bør arealet selges eller leveres tilbake til staten, slik at andre kan få muligheten til å arbeide med det samme arealet med andre ideer. På den måten sikrer vi at ressursene på sokkelen blir påvist og utnyttet på en effektiv måte.

Forskrift om andres bruk av innretninger

Formålet med forskrift om andres bruk av innretninger er å oppnå effektiv bruk av innretninger for å sikre rettighetshavere gode insentiver til lete- og utvinningsvirksomhet ut fra hensynet til god ressursforvaltning. En slik forskrift vil bidra til det ovennevnte formålet gjennom å effektivisere forhandlingsprosessen og ved å gi rammer for utformingen av tariffer og vilkår. Forskriften legger opp til at det fremdeles er de kommersielle aktørene som skal komme frem til gode løsninger for begge parter.

Ny regulering av nettselskapenes økonomiske vilkår

NVEs forslag til endringer i regelverket for regulering av nettvirksomhetenes ble sendt på alminnelig høring 1. juli 2005. Forslaget er en videreutvikling av dagens insentivregulering med fastsettelse av årlige inntektsrammer for det enkelte nettselskap. Regulering av nettvirksomhetens inntekter ved bruk av inntektsrammer ble innført i 1997.

Modellen som foreslås er en såkalt målestokk-konkurranse der datagrunnlaget for fastsettelse av inntektsrammen for det enkelte nettselskap oppdateres årlig og der regnskapstall fra ett år inngår i analysene. Inntektsrammen blir på denne måten dels basert på selskapenes kostnader og dels basert på hvordan det enkelte selskap presterer sammenlignet med andre nettselskap. I forslaget legges det opp til sterkere insentiver til effektivitet ved at nettselskapene får beholde mer av gevinsten ved tiltakene enn tidligere. Selskaper som ikke forbedrer effektiviteten så mye, vil få redusert sine overskudd. Effektiviseringsgevinster for nettselskapene skal fortsatt fordeles mellom kunder og selskap, men belastningen ved å ikke effektivisere vil i større grad bæres av selskapet og dets eiere, og ikke av kundene. Den nye modellen med årlige oppdateringer vil bidra til at kundene raskere får ta del i den effektivisering som skjer i nettvirksomheten. Den nye reguleringen vil bidra til lavere nettleie for forbrukerne.

Insentiver til leveringskvalitet blir ivaretatt ved at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbrudd inngår i effektivitetsanalysene av nettselskapene. NVE foreslår også at det innføres en tilleggsordning som gir forbrukere kompensasjon ved avbrudd utover 12 timer.

Nye krav til organisering av kraftselskaper

Det arbeides med å gjennomføre EUs eldirektiv II (2003/54/EF) i norsk rett. Det tas sikte på en beslutning i EØS-komiteen vinteren 2005/2006.

Direktivet har som formål å bidra til en forbedring av kraftmarkedets funksjonsmåte. Det har blant annet bestemmelser om krav til organiseringen av vertikalt integrerte virksomhetsstrukturer som omfatter monopolbasert nettvirksomhet og øvrig virksomhet.

I henhold til direktivet omfatter en vertikalt integrert virksomhet både enkeltvirksomheter og grupper av virksomheter som driver både nettvirksomhet og produksjons- eller omsetningsvirksomhet. En gruppe av virksomheter, selskaper eller foretak omfattes dersom det foreligger kontroll mellom disse innenfor gruppen.

Direktivets krav om selskapsmessig skille krever at operatørfunksjonen innenfor nettvirksomheten skal være uavhengig fra annen virksomhet når det gjelder rettslig form, og det stilles minimumskrav til funksjonelt skille for ytterligere å sikre nettvirksomhetens uavhengighet. Direktivet åpner for at landene kan gi unntak fra bestemmelsene for vertikalt integrerte virksomheter som har færre enn 100 000 nettkunder.

I forbindelse med gjennomføringen av eldirektiv II, har Olje- og energidepartementet i et høringsforslag foreslått nye generelle bestemmelser i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille som er tilpasset norske forhold.

Olje- og energidepartementet primære forslag er at krav om selskapsmessig og funksjonelt skille stilles for vertikalt integrerte virksomheter med mer enn 20 000 nettkunder. Departementet er imidlertid i høringsforslaget åpen for en grense på 10 000 nettkunder. Olje- og energidepartementet foreslår også strengere krav til selskapsmessig og funksjonelt skille enn direktivet, og de foreslåtte kravene bygger på kravene som i dag settes av myndighetene ved sammenslåing, oppkjøp mv. Det legges opp til at kravene skal være oppfylt innen 1. juli 2007.

Regjeringens mål er å bidra til en mer uavhengig nettfunksjon og dermed et effektivt kraftmarked. Økt skille bedrer effektiviteten i engros- og sluttbrukermarkedet, reduserer muligheten for kryssubsidiering og gjør Konkurransetilsynets og NVEs tilsyn mer effektivt. Forslaget til endringer i energiloven ble sendt på alminnelig høring i juni 2005.

Tematisk konfliktvurdering av vindkraft

Det er et mål for regjeringen at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte og i et helhetlig perspektiv hvor også hensynet til andre areal- og samfunnsinteresser ivaretas på en god måte. For å nå dette målet har Olje- og energidepartementet ansvar for å koordinere arbeidet med et system for tematiske konfliktvurderinger av meldte og konsekvensutredete vindkraftanlegg. Miljøverndepartementet har ansvar for å få på plass retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg.

De tematiske konfliktvurderingene skal inngå i grunnlaget for NVEs konsesjonsbehandling. Konfliktvurderingen skal gi et supplerende underlag som NVE skal legge vekt på i konsesjonsbehandlingen. Gjennom de tematiske konfliktvurderingene skal det systematiseres og kategoriseres informasjon om mulige konflikter mellom planlagte vindkraftverk og de ulike sektorinteressene, og derigjennom legges til rette for avklaring av disse gjennom konsesjonsbehandlingen. Målet skal være å bidra til å finne vindkraftprosjekter som i størst mulig grad kan forenes med de ulike sektorinteressene. Temaer som skal inngå i konfliktvurderingen er miljø og kulturminner, reindrift og forsvaret. Konfliktvurderinger skal gjennomføres av henholdsvis Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Reindriftsforvaltningen og Forsvarsbygg.

Olje- og energidepartementet har gitt NVE ansvaret for det videre arbeidet med gjennomføringen og koordineringen av de tematiske konfliktvurderingene. Per 1. juni 2005 hadde NVE 14 konsesjonssøknader og 44 forhåndsmeldte prosjekter til behandling. Det skal gjennomføres konfliktvurderinger av alle konsesjonssøkte og forhåndsmålte prosjekter.

For nye prosjekter som forhåndsmeldes etter 1. juni 2005, inngår konfliktvurderingen som en del av høringen av meldingen og påfølgende konsesjonsvurdering.

Omorganisering av Olje- og energideparte­­mentet

Olje- og energidepartementet (OED) er fra 1. juli 2005 reorganisert i fire nye avdelinger; Energi- og vannressursavdelingen, Olje- og gassavdelingen, Avdeling for teknologi og internasjonalisering og Administrasjons- og økonomiavdelingen. Kjernevirksomheten for departementets to hovedområder, innenlands energi og petroleumsvirksomhet, er samlet i henholdsvis Energi- og vannressursavdelingen og Olje- og gassavdelingen. Det er opprettet en ny Avdeling for teknologi og internasjonalisering for å styrke og synliggjøre arbeidet med forskning, teknologi, internasjonalisering og klimaspørsmål. Avdelingens virksomhet er knyttet til både energi- og petroleumsvirksomheten.

4 Olje- og energidepartementets redegjørelse for likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter skjerpet aktivitetsplikt for å fremme likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Olje- og energidepartementet har igangsatt et prosjekt for å kartlegge kvinner og menns innflytelse i energisektoren.

Kvinner og menns innflytelse i energisektoren

Olje- og energidepartementet ønsker å kartlegge fordelingen av kvinner og menn og deres innflytelse i energisektoren. Departementet har tatt initiativ til et prosjekt på tvers av de ulike bransjene i energisektoren. Energibedriftenes Landsforening (EBL), Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Oljeindustriens Landsforening (OLF) samarbeider med departementet om dette likestillingsprosjektet.

Hensikten med undersøkelsen er blant annet å finne ut hva bedriftene har gjort for å få kvinner inn i lederstillinger, og hva som kjennetegner de bedriftene som har lykkes i dette. Målgruppen for undersøkelsen er medlemsbedriftene til EBL, TBL og OLF samt ansatte i disse bedriftene. Prosjektet skal danne grunnlag for konkrete handlingsplaner som bransjeorganisasjonene ønsker å utarbeide i samarbeid med medlemsbedriftene.

Prosjektet startet i september 2005. Sluttrapporten forventes ferdigstilt i januar 2006.

Status i departementet og underliggende etater

For å gi en beskrivelse av situasjonen vedrørende likestilling i OED og underliggende etater presenteres i tabellen nedenfor en kjønnsdelt statistikk på sentrale personalområder:

Tabell 4.1 Kvinneandel av antall tilsatte, ledere og nyrekrutterte per 1. mars 2005

  Antall tilsatteLedereNyrekrutterte
  Totalt1Antall kvinnerAndel kvinner i pst.Totalt1Antall kvinnerAndel kvinner i pst.Totalt 2004Antall kvinnerAndel kvinner i pst.
Olje- og energi- departementet137614541122912650
Norges vassdrags- og energidirektorat4231513634721361542
Oljedirektoratet2119545116552150
Samlet77130740862529502244

1 Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister, bemanningsoversikt per 1. mars 2005.

Oljedirektoratet

I ODs personalpolitikk fremgår det at OD skal fremme likestilling mellom kjønnene. Arbeidet for likestilling skal være en integrert del av virksomheten som fokuseres ved:

  • tilsetting,

  • utfordrende oppgaver som innebærer større ansvar og eksponering internt i OD og hos næringen og departement,

  • lagsammensetning,

  • formelle ledere - tidsbegrenset tilsetting/utpeking,

  • andre ledelsesfunksjoner som pådriver, koordinator og

  • eksterne kontaktpunkter.

I vurderingen av behov for nye medarbeidere inngår en analyse av alders- og kjønnssammensetningen i forhold til aktuelt fagområde.

I ODs tilpasningsavtale fremgår at lønnsfastsetting skal baseres på kjønnsnøytrale kriterier.

Norges vassdrags- og energidirektorat

I NVEs personalpolitiske retningslinjer fremgår det at likestilling skal praktiseres slik at det bidrar til at alle arbeidstakere, uavhengig av kjønn, gis samme mulighet til arbeid som fremmer faglig og personlig utvikling.

Det er i tillegg forhandlet frem en ny bestemmelse om likestilling i NVEs tilpasningsavtale til Hovedavtalen for statsansatte, blant annet:

  • Det er en målsetting å få til en jevnere kjønnsfordeling i alle stillingsgrupper.

  • Den enkelte leder skal være særlig oppmerksom på å legge forholdene til rette for at kvinnelige ansatte får kvalifiserende arbeidsoppgaver på lik linje med menn. Dette innebærer blant annet tilrettelegging for kompetansegivende kurs/utdanning.

  • For å ivareta prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi, skal lønnsfastsetting baseres på kjønnsnøytrale kriterier.

  • Ved tilsetting gjelder følgende prinsipp: dersom det er mindre enn 40 pst. kvinner i den aktuelle stillingsgruppe, har kvinnelig søker med tilnærmet like kvalifikasjoner fortrinnsrett, utlysingsteksten for stillinger skal utformes med sikte på å rekruttere kandidater av begge kjønn. Ved utlysing av stilling innenfor stillingsgrupper der kvinner er underrepresentert, skal det i utlysingsteksten tas inn oppfordring til kvinner om å søke stillingen.

  • Ved opprettelse av prosjektgrupper og utvalg bør det være minst 40 pst. representasjon av begge kjønn.

  • Praktisering av permisjonsregler og andre rettigheter som særlig nyttes av kvinner, må ikke føre til at kvinner får dårligere vilkår enn menn.

  • Det skal gis jevnlig informasjon/opplæring til NVEs ledelse om forhold knyttet til praktisk likestillingsarbeid i virksomheten.

Olje- og energidepartementet

I OEDs tilpasningsavtale er det nedfelt at OED skal legge vekt på å stimulere likestillingsarbeidet. Blant annet skal:

  • den enkelte leder bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter til faglig og personlig utvikling i departementet. Avdelingslederne har et særlig ansvar for at likestillingsarbeidet følges opp i egen avdeling.

  • hensynet til likestilling være ett av kriteriene som legges til grunn ved rekruttering til ledige stillinger.

  • kunngjøring av lederstillinger inneholde en spesiell oppfordring til kvinner om å søke dersom 40 pst. kvinnerepresentasjon ikke er oppfylt.

  • likestillingsrelaterte funn følges opp i OEDs årlige personalstatistikker.

  • OED ha en egen likestillingstillitsvalgt som blant annet har som oppgave å kommentere de årlige personalstatistikkene og har uttalelsesrett i alle tilsettingssaker og utnevnelser av embeter i departementet

Tabell 4.2 Utvalgte stillingskoder fordelt på kjønn og gjennomsnittlig lønnstrinn per 31.12.2004

Stillingskode

Menn

Kvinner

Alle

Ltr.

Ltr.

Ltr.

1064 konsulent

36,0

41,5

41,2

1408 førstekonsulent (kontor)

0,0

44,0

44,0

1408 førstekonsulent (saksbehandler)

38,5

38,2

38,4

1436 rådgiver

46,3

46,3

46,3

1448 seniorrådgiver

59,0

57,5

58,7

1217 underdirektør

64,6

65,8

65,2

1218 avdelingsdirektør

73,1

71,3

72,7

Per 31. desember 2004 hadde OED sju kvinner og ingen menn som jobbet deltid.

Fotnoter

1.

Anslaget er basert på prisforutsetningene i budsjettforslaget 2006, ett prosentpoeng økt utvinning antas å gi 100 mill. Sm3

2.

 Anslaget er basert på prisforutsetningene i budsjettforslaget 2006, ett prosentpoeng økt utvinning antas å gi 100 mill. Sm3

3.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren

Til forsiden