St.prp. nr. 1 (2006-2007)

FOR BUDSJETTÅRET 2007 — Utgiftskapitler: 300–342 Inntektskapitler: 3300–3342

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Kulturløftet gjennomføres

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Bevilgningene til kunst og kulturformål gis et historisk løft i 2007. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet er vi i rute for å nå dette målet.

Kulturløftet hever kulturens status som samfunns- og politikkområde. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kultur­nasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Hovedinnholdet i Kulturløftet omfatter følgende satsinger fram til 2014:

  1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur Vi mener det vil være umulig å innfri de mange målene på kulturområdet uten at det samtidig skjer en stor økning i bevilgningene til kulturen. Det er behov for en kraftig oppvurdering av den rollen kunsten og kulturen spiller, og vi har som mål at innen 2014 skal om lag 1 pst. av statsbudsjettet gå kulturformål.

  2. Innføring til av kulturlovRegjeringen vil innføre en egen kulturlov. Hensikten er ikke å lovregulere kulturfeltet i detalj, men understreke det offentliges ansvar når det gjelder å legge til rette for et godt kulturtilbud. Loven skal bidra til å sikre et mangfold av kulturtilbud over hele landet, og gi kulturen tyngde og status.

  3. Bedre levekår for kunstnere Mange kunstnere har vanskelige arbeidsvilkår. Vi mener derfor at det må gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere.

  4. Kulturskole for alle barn som ønsker det Vi ønsker en sterk satsing på kulturskolene. Det er i dag ikke nok plasser til alle som ønsker å gå i kulturskole. Mange steder i landet er det lange køer. Vi mener derfor at tilbudet skal bygges ut og at målet skal være at kulturskolene skal være for alle. Vi mener at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kultur­skolen med rimelig egenbetaling.

  5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Norsk film har opplevd suksess de siste årene både i antall produserte filmer og når det gjelder publikumstall. Denne satsingen må fortsette. Vårt mål er at det skal produseres minst 20 langfilmer hvert år, og at 25 pst. av kino­besøket skal være på norske filmer.

  6. Satsing på norsk musikk Vi vil legge til rette for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen, digital formidling, støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen.

  7. Et løft for dansekunsten Dansen må få økt anerkjennelse. Vi mener det bør være et mål at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst. Det må derfor satses på flere produksjoner og økt formidling. Vi vil at det skal lages en opptrappingsplan for bevilgningene til dans og fri scenekunst, og at det etableres en egen støtteordning for dans under Norsk Kulturråd.

  8. Økt satsing på scenekunst – ny støtteordning for faste grupper Vi mener at teatergrupper og dansevirksom­heter/grupper må få mer forutsigbare rammer. Støtten til frie teatergrupper må økes kraftig. Det bør innføres en ny ordning hvor virksom­heter og grupper som har fått flerårig støtte under ordningen for fri scenekunst kan løftes ut og få en fast driftsstøtte for en lengre periode.

  9. Økt satsing på det frivillige arbeidet Det legges ned mye arbeid i lag og organisa­sjoner over hele landet. Det er derfor viktig at disse har best mulig rammevilkår. Frifond-midlene som går til barn og unge er viktige bidrag til lokal aktivitet, og det er viktig at disse fordeles på en måte som ligger nærmest opp til organisasjonenes egne ønsker.

  10. Utvidet kulturell skolesekk – kulturkort for ungdom Den kulturelle skolesekken gir barn og unge over hele landet muligheten til å møte profesjonell kunst og kultur. Vi ønsker at det i forbindelse med evalueringen av skolesekken skal utredes om tilbudet også skal omfatte barne­hager og videregående skoler.Vi går også inn for at alle unge skal sikres muligheten til å benytte seg av ulike kulturtilbud ved at det innføres en ordning med kulturkort for ungdom og studenter.

  11. Styrking av det norske språk – økt satsing på norsk litteratur Vi mener det er nødvendig med en offensiv språkpolitikk for å styrke det norske språks posisjon. Norge er et lite språkområde, og er derfor under konstant press. Nynorsk er under et særlig press. Vi er opptatt av at bibliotekene skal gi et godt digitalt tilbud, og går inn for etable­ring av en digital nasjonal kunnskapsbase. Vi vil styrke innkjøpsordningen for norsk litteratur.

  12. Økt utsmykking av offentlige rom Vi mener utsmykking av det offentlige rom, sammen med økt satsing på kvalitet i arkitektur og design, blir viktig fram mot 2014. Ordningen med utsmykking av offentlige bygg er et godt virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom.

  13. Gode vilkår for samisk kultur Sametinget har overtatt forvaltningen av kulturpolitikken på det samiske området. Likevel må vi ta et nasjonalt ansvar for at Sametinget har mulighet til en offensiv kulturpolitikk.

  14. Norge som flerkulturelt land Det er viktig at det flerkulturelle perspektivet synliggjøres på alle felter i kulturlivet. Vi vil at kulturelt mangfold skal bli et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken. Det er derfor viktig at de nasjonale kulturinstitusjonene gjenspeiler dette i sine produksjoner, og at det i tillegg gis støtte til aktører på det flerkulturelle feltet.

  15. Satsing på lokale kulturbygg – og en ny kulturbåt Det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. Vi vil utrede videre prosjektet om å etablere en kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Dette vil bidra til økt kulturformidling.

I tillegg til punktene i Kulturløftet arbeider departementet med store prosjekter, bl.a. å utvikle og fornye nasjonale kulturinstitusjoner herunder en offensiv satsing på Den norske Opera, sikring av kulturarven gjennom en satsing på en rekke ABM-tiltak, styrking av kulturbaserte næringer, fremming av likestilling på kulturområdet og en rekke andre saker.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettramme foreslås økt med 523,8 mill. kroner, eller 7,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Justert for lønns- og priskompensasjon og differensiert arbeidsgiveravgift gir dette en realøkning på 276,6 mill. kroner. Det foreslås en samlet nominell økning på 448 mill. kroner (realøkning 258,2 mill. kroner) til oppfølging av Kulturløftet under Kultur- og kirkedepartmentets budsjett. I tillegg foreslås bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett økt med 10,6 mill. kroner. Samlet gir dette en økning på om lag 460 mill. kroner. Budsjettforslaget innebærer en jevn opptrapping med sikte på inn­frielse av Kulturløftet i 2014.

Hovedsatsinger er:

  • 31,3 mill. kroner til frivillighetsformål

  • 64,1 mill. kroner til musikk

  • 44,1 mill. kroner til teater og dans

  • 38,6 mill. kroner til opera

  • 11,6 mill. kroner til billedkunst, kunstformidling, design, utsmykking m.m.

  • 18,8 mill. kroner til språk og litteratur

  • 10,0 mill. kroner til digitalisering

  • 42,0 mill. kroner til museer

  • 54,5 mill. kroner til nasjonale kulturbygg

  • 29,0 mill. kroner til film- og media.

Kulturpolitikken

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan delta i og oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og humor, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Kunstnernes arbeidsvilkår skal styrkes. Det er et mål at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensial som fins innenfor kunst- og kulturfeltet. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitetsbygging og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner. Derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes. Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Regjeringen styrker også de frie gruppene på scenekunstfeltet.

Regjeringen legger til rette for en satsing på norsk musikk. I budsjettforslaget følges dette opp med økt støtte til en rekke tiltak innenfor ulike sjangre.

Oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene kunne skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

Regjeringen følger opp den norske filmsuksessen ved bl.a. å styrke bevilgningene til filmproduksjon. Målet er at det skal produseres minst 20 langfilmer årlig, og at minst 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

I budsjettforslaget for 2007 legges det opp til en omfattende satsing på kunst og kultur. Dette omfatter bl.a. følgende forslag:

Frivillighet

  • 5 mill. kroner til bl.a. opprettelse av minst 20 nye frivillighetssentraler

  • Frifondsordningen styrkes med 10 mill. kroner. Sammen med 5 mill. kroner i økte spillemidler gir det 15,6 mill. kroner i friske midler til for­deling i 2007

  • 3 mill. kroner til utvikling av et frivillighetsregister

  • 3 mill. kroner til ulike utviklingstiltak i regi av frivillige organisasjoner, herunder inkluderingstiltak.

Musikk

  • 20,4 mill. kroner i samlet økning til orkestrene

  • 10,1 mill. kroner i økning til Rikskonsertene

  • 5,9 mill. kroner til styrking av festivaler og musikkensembler

  • 6,6 mill. kroner til styrking av musikkverkstedordningen, pop/rock og klubbstøtte

  • 3,6 mill. kroner i økning til knutepunktfestivalene, herunder tilskudd til nye knutepunktfestivaler for blues og rock

  • 4,0 mill. kroner til Edvard Grieg-markering i 2007 og 0,1 mill. kroner til Griegselskapet i Oslo. I tillegg er det lagt inn 2,0 mill. kroner til Bergen Filharmoniske Orkester i forbindelse med Grieg-markeringen

  • 3,5 mill. kroner i økning til Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, herunder 2 mill. kroner til Festspillene Turné

  • 3,0 mill. kroner i økning til jazz

  • 2,5 mill. kroner som styrking av bevilgningen til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps, slik at det i 2007 vil være vel 5 mill. kroner til disposisjon­

  • 2,0 mill. kroner til kor

  • 2,4 mill. kroner til andre musikkformål.

Teater og dans

  • 17,5 mill. kroner i samlet økning til de regionale teatrene

  • 7,9 mill. kroner i økning til Dansens Hus og andre tiltak innen dans

  • 6,0 mill. kroner til basisfinansiering av fri scenekunst

  • 5,4 mill. kroner til diverse tiltak på scenekunstområdet

  • 4,8 mill. kroner i økning til Riksteatret

  • 2,5 mill. kroner til styrking av tilskuddene til diverse teatre.

Opera

  • 34,9 mill. kroner i økning til Den Norske Opera, opptrapping mot innflytting i nytt operahus

  • 3,7 mill. kroner i økning til ulike region- og distrikts­operatiltak.

Billedkunst, kunstformidling, design, utsmykking m.m.

  • 2,25 mill. kroner i økning til Norsk Form

  • 2,0 mill. kroner til regionale formsentre

  • 1,7 mill. kroner til Office for Contemporary Art, Norway (OCA)

  • 1,3 mill. kroner til styrking av Utsmykkings­fondet for offentlige bygg

  • 0,7 mill. kroner i økning til Henie Onstad Kunstsenter

  • 0,5 mill. kroner til Kaare Espolin Johnson-­markering

  • 3,1 mill. kroner til diverse andre formål.

Språk og litteratur

  • 6,0 mill. kroner til videreføring av Ibsen-prosjekter

  • 3,0 mill. kroner til Ibsenpris m.m.

  • 2,5 mill. kroner i økning til bibliotektjeneste i fengsel

  • 2,0 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningene for barn og unge

  • 1,0 mill. kroner til videreføring av språkkonsulenttjenesten under Språkrådet

  • 1,0 mill. kroner til innkjøpsordningen for oversatt litteratur

  • 3,3 mill. kroner til styrking av andre formål.

Digitalisering

  • 10,0 mill. kroner til digitalisering – med 3,0 mill. kroner til hver: ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivaren, samt 1,0 mill. kroner til Norsk Ordbok.

Museer

  • 21,0 mill. kroner til styrking og utvikling av museene over hele landet

  • 8,0 mill. kroner til prosjekter og særskilte tiltak ved kulturhistoriske museer (overført fra Norsk kulturfond), fordelt med 0,1 mill. kroner til hvert museum

  • 3,0 mill. kroner til innkjøp av samtidskunst i kunstmuseene (overført fra Norsk kulturfond), fordelt med 0,2 mill. kroner til hver institusjon

  • 8,0 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet for kunst som skal åpne arkitekturavdeling

  • 1,0 mill. kroner til Jødisk Museum i Oslo

  • 1,0 mill. kroner til Norsk Skogfinsk museum.

Nasjonale kulturbygg

  • 20,0 mill. kroner til Østsamisk museum i Neiden­

  • 10,0 mill. kroner til Museum for Visuell­ Kunst og Musikk, avd. Bergen Kunstmuseum

  • 5,0 mill. kroner til Norsk Industriarbeider­museum

  • 1,5 mill. kroner til Ája Samisk Senter

  • 1,0 mill. kroner til monument over trolldomsdømte, Vardø

  • 17,0 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold m.m.

Andre kulturtiltak

  • 20,0 mill. kroner til Stavanger europeisk kulturhovedstad 2008

  • 5,0 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken

  • 3,7 mill. kroner i økning til Sametinget

  • 3,5 mill. kroner i økning til Fond for lyd og bilde

  • 2,0 mill. kroner til prøveordning med kulturkort for ungdom i flere fylker

  • 2,0 mill. kroner til tiltak for de yngste barna

  • 2,0 mill. kroner til forberedelser og prosjekter i forbindelse med Mangfoldsåret 2008

  • 0,5 mill. kroner til markering av Hauge/Tveitt-jubileet

  • 1,0 mill. kroner til Thor Heyerdahl-instituttet

  • 4,2 mill. kroner til styrking av diverse andre formål.

Film- og media

  • 24,1 mill. kroner til styrking av Norsk filmfond

  • 5 mill. kroner til styrking av den regionale filmsatsingen

  • videreføring av pressestøtten på samme nominelle nivå som i 2006

  • videreføring av tilskuddsordningen til kompensasjon for portokostnader

  • økning av kringkastingsavgiften med kr 60 fra kr 1 888 til kr 1 948 ekskl. merverdiavgift.

Mediepolitikken

Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Statens hovedoppgave er å legge til rette for en vel fungerende offentlig dialog. Mediene har imidlertid et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål – hvor staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold er viktige i denne sammenhengen. Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at også minoritetenes behov blir ivaretatt av mediene.

Allmennkringkastingen har tradisjonelt stått meget sterkt i Norge. Regjeringen vil føre en politikk som sikrer et fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper.

Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i medieeierskap, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser og et velfungerende medieetisk system.

Regjeringen vil føre en aktiv likestillingspolitikk på medieområdet. Det er nødvendig med en særlig innsats på filmområdet, hvor det i dag er stor mannsdominans. Målet er at kvinner skal ha minst 40 pst. av nøkkelfunksjonene i norsk film­produksjon innen 2010.

Regjeringen vil føre en politikk på medieom­rådet som ivaretar de funksjonshemmedes behov. Dette blir gjort ved å øke støtten til telefonavis for blinde, samt fortsatt satsing på teksting av spille­filmer for hørselshemmede og utvikling av et system for direkteteksting av fjernsynsprogrammer.

Modernisering av samfunnet er sentralt for regjeringen på alle områder. På medieområdet skaper digitaliseringen nye muligheter og utfordringer. Gjennom det digitale bakkenettet for fjernsyn vil hele befolkningen innen utgangen av 2009 få tilgang til et bredere og teknisk sett bedre fjernsynstilbud. På filmområdet åpner digitaliseringen for nye distribusjons-, lagrings- og formidlingsmuligheter. Arbeidet med digitalisering av NRKs radio- og fjernsynsarkiver er kommet langt. Dette vil ha prioritet framover.

Det er fortsatt en sentral oppgave å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og gi dem et attraktivt norskspråklig innhold.

Frivillighetspolitikken

Regjeringen vil sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom:

  • å følge utviklingen i sektoren og sikre gode vilkår for frivillig virke lokalt

  • å øke oppmerksomheten på sektorens rolle og betydning for velferdssamfunnet

  • å samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk.

Frivillig sektor i Norge er av et slikt omfang at sektoren ofte har blitt omtalt som tredje sektor ved siden av offentlig og privat sektor. Frivillig sektor har andre forutsetninger og rammebetingelser enn de øvrige sektorene i samfunnet. Regjeringen vil derfor legge stor vekt på å legge forholdene til rette for frivillig virksomhet.

Frivillig innsats og dugnad er sterkt rotfestet i norsk kultur. Regjeringen vil løfte fram de frivillige organisasjonenes rolle for utviklingen av demokrati og deltakelse i samfunnet. Frivillig sektors bidrag til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi. I tillegg yter sektoren betydelige økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjeneste­produksjon og omfattende frivillig innsats.

Frivillige organisasjoner er sentrale aktører på en rekke viktige samfunnsområder i kraft av arbeidet de utfører. Organisasjonene er bygget opp om ulike formål samtidig som de skaper et interessefellesskap hvor deltakelse og samvær er en viktig del av fellesskapet. For regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisa­sjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonsliv. Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale fellesskap og aktiv deltakelse, og har en sammenbindende kraft i samfunnet.

Frivillige organisasjoner har og en sentral rolle i forholdet mellom enkeltindividet og stat, ved å formidle interesser og krav til staten. Ved siden av formidling av gruppeinteresser, har mange organisasjoner et nært samarbeid med myndighetene for å løse oppgaver på sitt felt i samfunnet.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med de sektorpolitiske målene de er tenkt å realisere. Derfor er det fortsatt et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte departementer, mens Kultur- og kirkedepartementet har samordningsansvaret.

Kirkepolitikken

Kirkemøtet har satt som mål for Den norske kirke at den skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Regjeringen vil på dette grunnlaget bevare Den norske kirke som en inkluderende folkekirke, som kan ivareta bredden i kirken.

Kristne forestillinger og tradisjoner er sentrale kilder til vår identitet som nasjon og folk. Kristendommens trosgrunnlag, verdi- og menneskesyn utgjør viktige referanserammer i norsk samfunnsliv. Den norske kirke skal invitere til tro og fellesskap. Folkekirken kjennetegnes av nærhet mellom kirke og folk, at den samler bred deltakelse og oppslutning, er der for alle og møter mennesker med respekt i alle livssituasjoner. Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke skal ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, bidra til å styrke lokalsamfunn, bekrefte menneskeverdet og fremme solidaritetstanken nasjonalt og internasjonalt.

Det offentlige utvalget som i 2003 ble oppnevnt for å utrede forholdet mellom staten og kirken, avga sin utredning på nyåret 2006, jf. NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke. Utvalgets innstilling er sendt på høring til 2 500 høringsinstanser. Det høye antallet høringsinstanser understreker Den norske kirkes sterke stilling i det norske samfunn, og er samtidig et uttrykk for et ønske om å stimulere til bred debatt om det framtidige forholdet mellom stat og kirke. Saken vil bli lagt fram for Stortinget i en stortingsmelding.

Trosfrihet og religionsfrihet er grunnleggende verdier som samfunnet og lovverket må styrke og beskytte. Åpen samtale og samarbeid mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene er avgjørende for å fremme gjensidig respekt for ulikheter og felles verdier i samfunnet. Det påligger Den norske kirke et særlig ansvar å føre dialog og være brobygger i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende. Opplæring i egen tro gir grunnlag for å utvikle og være trygg på egen identitet i møte med andre. Reform av kirkens trosopplæring ble iverksatt i 2004. Denne skal videreføres.

Et kjennetegn ved Den norske kirke som folkekirke, er at den er landsdekkende og til stede i alle lokalsamfunn. Gjennom 1300 menigheter, flere tusen kirkelig ansatte og mange frivillige medarbeidere, er kirken synlig og tilgjengelig for folk der de bor. I denne sammenheng er det viktig at det lokale eierskapet for kirkebyggene blir understøttet.

Spørsmålet om endringer i statskirkeordningen, er gjenstand for debatt. Den brede og viktige diskusjonen om endringer i kirkeordningen må imidlertid ikke være til hinder for utvikling, omstilling og endringer innenfor dagens kirkeordning. I samarbeid med kirkens valgte organer skal det stimuleres til reform- og utviklingsarbeid.

Budsjettforslaget for 2007 inneholder følgende hovedprioriteringer for kirkepolitikken:

  • reform av trosopplæringen i Den norske kirke videreføres og styrkes med 24 mill. kroner. Den årlige budsjettinnsatsen på området vil være 100 mill. kroner i 2007

  • organisasjonsjonsutvikling innen prestetjenesten, også kalt ”prostereformen”, styrkes med 7 mill. kroner. Formålet er å bedre prestetjenestens funksjon og menighetenes betjening, bl.a. gjennom bedret ledelse og arbeidsdeling

  • videreføring av sentrale tiltak overfor kirkebyggene med 24 mill. kroner, bl.a. til den sentrale forsikringsordningen for kirkebyggene, kirkebyggdatabasen og brann- og innbruddsforebyggende tiltak

  • driftstilskuddet til de kirkelige fellesrådene videreføres med 44 mill. kroner i 2007. For 2006 var tilskuddet 49 mill. kroner.

  • styrking av bevilgning til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid i Den norske kirke for å stimulere til omstillingsprosesser og prosjekter som kan virke kostnadsbesparende for kirkesektoren og gi en mer funksjonell kirkeforvaltning

  • statstilskuddet til Sjømannskirken styrkes med 1 mill. kroner. Dette som kompensasjon for merutgifter som Sjømannskirken har fått som følge av justert skattegrunnlag i enkelte vertsland.

De eldste kirkene er blant de mest betydningsfulle kulturminnene vi har. Alle kirker bygget før 1650 er derfor automatisk fredet etter kulturminne­loven. For å sette disse kirkene i forsvarlig stand, vurderer Regjeringen å gi investeringstilskudd til de kommunene der kirkene er lokalisert, i et omfang inntil 30 pst. av istandsettingskostnaden, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Departementet vil komme tilbake til forslaget i forbindelse med revidert budsjett 2007.

Idrettspolitikken

Regjeringen ønsker å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Det er et mål for regjeringen å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Primære målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Departementet vil ivareta hensynet til likestilling gjennom både aktivitetstilbud og tilgjengelighet til anlegg.

Regjeringen er opptatt av økt inkludering og deltakelse og å motvirke alle former for diskriminering i samfunnet, også innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis like muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning og økonomi.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er det viktigste virkemiddelet for at flest mulig skal gis mulighet til å drive fysisk aktivitet. Departementet legger derfor stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organisert eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Gjennom regjeringens anleggspolitiske program er fokus rettet mot anleggsutbygging i tettbefolkede områder, fordelig av midler til utstyr og bygging av moderne anlegg. Søknadssummen fra kommunene for 2006 viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging. Lokal politisk behandling er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene.

På anleggsområdet benyttes alle typer anlegg av begge kjønn. Det er anleggseier, i førte rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Det er satt inn ekstra spillemidler til utbygging av rideanlegg, samt gitt ekstra tilskudd til idrettshaller og kunstgressbaner i pressområdene. Dette er anleggstyper som i stor grad benyttes av jenter. Departementet har videre igangsatt et prosjekt som omhandler jenters tilgang til idrettsanlegg.

I Soria Moria erklæringen understrekes viktigheten av fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet. Regjeringen har derfor over spillemidlene til idrettsformål, økt tilskuddet til anlegg for friluftsliv i fjellet, og tilskuddet til friluftslivstiltak for barn og ungdom. Dessuten kan det til turveier og turstier søkes om inntil 50 pst. i tilskudd mot en tredjedel for ordinære idrettsanlegg.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF), som er departementets mest sentrale samarbeidsparter på aktivitetssiden. Medlemstall for 2005 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er:

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon, og at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter, og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idretts­lagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter; grunnstøtte til NIF sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, støtte til aktivitet for barn og ungdom, samt støtte til toppidrett.

Tilskudd til lokale lag og foreninger er en annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes, og det er et mål at ordningen skal understøtte den frivillige innsatsen i lagene. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

I de senere årene har det vært en utvikling i retning av at en større andel av midlene til idrett går til aktivitet og mindre går til administrasjon. Departementet vil bidra til at denne utviklingen fortsetter, både når det gjelder midler som går gjennom idrettens organisasjoner og midler som går direkte til lokal aktivitet.

Departementet vil fra og med 2007 styrke tilskuddet til aktivitetsutvikling og sosial integrering i idrettslag (tidligere Storbyprosjektet).

Kultur- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIF i det pågående arbeidet med integrering av funksjonshemmede i idrettens organisasjon og aktiviteter.

Arbeidet mot bruk av doping er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsen Antidoping Norge (ADN) har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. ADN mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot doping bekjempelse innenfor den organiserte idretten. Regjeringen utreder også aktuelle tiltak, herunder lovregulering, som kan sikre grunnlaget for bekjempelse av dopingmisbruk utenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti - Doping Agency (WADA), bidrar departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet. Norge vedtok i desember 2005 å ratifisere en UNESCO konvensjon mot doping i idretten.

For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretar departementet flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet.

2 Forslag til kultur- og kirkebudsjett

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2005

Saldert Budsjett 2006

Forslag 2007

Pst. endr. 06/07

08.10

Administrasjon m.m.

533 142549 145574 7804,7
08.20Kulturformål3 990 7534 025 4334 401 1679,3
08.30Film- og medieformål781 739821 469873 5946,3

08.40

Den norske kirke

1 206 333

1 212 383

1 282 691

5,8

Sum utgifter

6 511 966

6 608 430

7 132 232

7,9

2.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter, utgifter til lotteriforvaltningen, tilskudd til tros- og livssynssamfunn og tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 574,8 mill. kroner i 2007. Dette er en økning på 25,6 mill. kroner eller 4,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

2.2 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 4 401,2 mill. kroner i 2007. Dette er en økning på 375,7 mill. kroner eller 9,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2006.

2.3 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål, pressestøtte og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 873,6 mill. kroner i 2007. Dette er en økning på 52,1 mill. kroner eller 6,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

2.4 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. til de kirkelige fellesrådene og til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 282,6 mill. kroner. Dette er en økning på 70,3 mill. kroner eller 5,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2006.

3 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

Spilleoverskuddet ble i 2005 fordelt med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser.

3.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2005 er 400 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 12. mai 2006.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2006 på de tre hovedområdene:

(i 1 000 kr)

2006

Den kulturelle skolesekken:

- lokale tiltak

128 000

- sentrale prosjektmidler

33 000

Sum

161 000

Kulturbygg:

- desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus

48 000

- regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur

71 000

Sum

119 000

Frifond

120 000

Totalt

400 000

Den kulturelle skolesekken omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse. I samsvar med Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken er det i 2006 avsatt om lag 80 pst. til lokale tiltak og 20 pst. til sentrale prosjekter. Midlene til lokale tiltak blir fordelt etter en fordelingsnøkkel der variablene elevtall, avstander og kulturell infrastruktur inngår. En tredjedel av midlene forvaltes av fylkeskommunene til regionale formidlingsordninger, en tredjedel fordeler fylkeskommunene videre til kommunene etter fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen, og den siste tredjedelen fordeles av fylkeskommunene slik det er mest hensiktsmessig i de enkelte fylkene. Fire kommuner deltar i 2006 i en prøveordning for kommuner med mer enn 30 000 innbyggere. Disse kommunene får utløst hele sin relative del av fylkets midler. Av midlene til lokale tiltak blir det benyttet 6 mill. kroner til videreføring av satsingen på de regionale vitensentrene. Under de sentrale prosjektmidlene er 19 mill. kroner avsatt til skolekonsertordningen under Rikskonsertene etter særskilt vedtak i Stortinget. De resterende 14 mill. kroner går til å videreføre satsingen innenfor områdene scenekunst, visuell kunst og film som kunstform.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 er tilskudd til kulturbygg fordelt med 40 pst. til den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturhus og 60 pst. til ordning for tilskudd til regio­nale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, jf. Innst. S. nr. 155 (2002-2003). Fylkeskommunene får tildelt rammer for viderefordeling av tilskudd til kulturhus mens departementet fastsetter fordelingen av midler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Fylkeskommunene er gitt et vidt handlingsrom for disponeringen av disse midlene, dvs. at de kan velge å prioritere lokale og regionale bygg i samsvar med tidligere praksis eller utvide feltet til også å omfatte biblio­teklokaler, bokbusser, kirkebygg eller lignende.

I Innst. S. nr. 2 (2005-2006) ser flertallet i Stortingskomiteen fram til Regjeringens gjennomgang av finansieringen for lokale og regionale kulturbygg. Denne gjennomgangen vil bli behandlet i forbindelse med forvaltningsreformen. Retningslinjene for regionale møteplasser og formidlings­arenaer for kultur endres slik at tilskuddsandelen for ordningen som hovedregel utgjør maksimalt 1/3 av kostnadene. Denne maksimumsgrensen blir også praktisert for nye prosjekter som mottar tilsagn om tilskudd i 2006.

Fra 2005 er tilskuddet til Frifond samlet under Kultur- og kirkedepartementet.

Landsrådet for Norges barne- og ungdoms­organisasjoner (LNU), Norsk musikkråd og Norsk teaterråd foreslo i brev av 19. januar 2005 at for­delingen av midler mellom de tre paraplyorganisasjonene under Frifond skulle justeres i lys av søknadstall for 2005. Dette ga i 2006 en fordelingsnøkkel med 70 pst. til LNU (tidligere 62 pst.), 24,6 pst. til Norsk musikkråd (tidligere 30 pst.) og 5,4 pst. til Norsk teaterråd (tidligere 8 pst.).

3.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det samlede overskuddet fra Norsk Tipping AS i 2005 til fordeling til tilskuddsformålene i 2006 var 2 400 mill. kroner. I henhold til § 10 i lov om pengespill skal halvparten av overskuddet til Norsk Tipping­ AS gå til idrettsformål. Idrettens andel for 2006 er 1 200 mill. kroner, samme beløp som i 2005. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2006, fordelt ved kongelig resolusjon av 5. mai 2006.

(i 1 000 kr)

2006

Idrettsanlegg i kommunene

596 050

Anleggspolitisk program

59 800

Anlegg for friluftsliv i fjellet

8 500

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

1 500

Forsknings- og utviklingsarbeid

22 800

Antidopingarbeid

23 100

Fysisk aktivitet, lokal tilhørighet og sosial integrasjon

13 800

Friluftstiltak for barn og ungdom

5 200

Landslaget Fysisk Fostring i Skolen

250

Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité

349 000

Tilskudd til lokale idrettslag og foreninger

120 000

Sum

1 200 000

4 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på vegne av Justisdepartementet utført tilsyn i Kultur- og kirkedepartementet våren 2005. Rapporten viser at beredskapssituasjonen i Kultur- og kirkedepartementet med underliggende virksomheter gjennomgående er uproblematisk. Det pekes likevel på enkelte forbedringspunkter.

Kultur- og kirkedepartementet vil følge opp forbedringspunktene i rapporten fra DSB. Det vil særlig bli arbeidet med å tydeliggjøre krav og forventninger til underliggende virksomheter når det gjelder tiltak relatert til samfunnssikkerhet og beredskap. Det vil også bli arbeidet videre med forankring av planverket og breddeforståelse av beredskap i organisasjonen som helhet.

5 Oversikt over budsjettforslaget for 2007

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2005

Saldert budsjett 2006

Forslag 2007

Pst. endr. 06/07

Administrasjon m.m.

300

Kultur- og kirkedepartementet

98 461

98 593

102 667

4,1

305

Lotteri- og stiftelsestilsynet

54 271

54 713

56 479

3,2

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

117 994

121 477

126 993

4,5

315

Frivillighetsformål

262 416

274 362

288 641

5,2

Sum kategori 08.10533 142549 145574 7804,7

Kulturformål

320

Allmenne kulturformål

768 763

597 580

711 835

19,1

321

Kunstnerformål

302 424

308 474

322 695

4,6

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

293 182

278 927

303 571

8,8

323

Musikkformål

482 616

508 886

561 086

10,3

324

Teater- og operaformål

900 493

956 968

1 043 396

9,0

325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

102 193

86 773

92 808

7,0

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

419 909

466 780

474 244

1,6

328

Museums- og andre kulturvernformål

515 663

609 630

670 003

9,9

329

Arkivformål

205 509

211 415

221 529

4,8

Sum kategori 08.203 990 7524 025 4334 401 1679,3

Film- og medieformål

334

Film- og medieformål

452 239

494 093

528 748

7,0

335

Pressestøtte

294 501

290 257

308 231

6,2

336

Informasjonsberedskap-kringkasting

2 499

3 579

1 800

-49,7

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

32 500

33 540

34 815

3,8

Sum kategori 08.30781 739821 469873 5946,3

Den norske kirke

340

Kirkelig administrasjon

458 635

469 051

497 504

6,1

341

Presteskapet

697 684

700 372

741 903

5,9

342

Nidaros domkirke m.m.

50 014

42 960

43 284

0,8

Sum kategori 08.40

1 206 333

1 212 383

1 282 691

5,8

Sum utgifter

6 511 966

6 608 430

7 132 232

7,9

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir det også foreslått 74,6 mill. kroner til presse-, kultur- og informasjonsformål under Utenriksdepartementet.

Det gjeninnføres differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007, jf. nærmere omtale nedenfor. Som følge av dette er budsjettrammen redusert med 7,6 mill. kroner.

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål på om lag 416,5 mill. kroner i 2007 utenfor statsbudsjettet. Disse midlene vil, i likhet med spille­overskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post- gr.

Betegnelse

Regnskap 2005

Saldert budsjett 2006

Forslag 2007

Pst. endr. 06/07

01-01

Driftsutgifter

2 039 651

2 033 983

2 142 750

5,3

21-23

Spesielle driftsutgifter

85 015

60 229

64 768

7,5

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

61 042

39 665

25 851

-34,8

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

567 401

636 197

679 803

6,9

70-89

Overføringer til private

3 758 857

3 838 356

4 219 060

9,9

Sum under departementet

6 511 966

6 608 430

7 132 232

7,9

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2005

Saldert budsjett 2006

Forslag 2007

Pst. endr. 06/07

Administrasjon m.m.

3300

Kultur- og kirkedepartementet

2 346

56

58

3,6

3305

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

859 114

887 161

889 812

0,3

Sum kategori 08.10861 460887 217889 8700,3

Kulturformål

3320

Allmenne kulturformål

890

287

90

-68,6

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

2 481

200

208

4,0

3323

Musikkformål

47 531

28 669

29 758

3,8

3324

Teater- og operaformål

20 998

8 844

9 180

3,8

3325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

29 036

6 345

6 586

3,8

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

18 261

13 909

14 238

2,4

3328

Museums- og andre kulturvernformål

19 447

17 111

17 761

3,8

3329

Arkivformål

11 066

7 697

7 989

3,8

Sum kategori 08.20149 71083 06285 8103,3

Film- og medieformål

3334

Film- og medieformål

71 841

59 094

59 193

0,2

Sum kategori 08.3071 84159 09459 1930,2

Den norske kirke

3340

Kirkelig administrasjon

34 715

24 500

25 431

3,8

3341

Presteskapet

39 144

12 000

12 456

3,8

3342

Nidaros domkirke m.m.

13 935

10 431

12 827

23,0

Sum kategori 08.40

87 794

46 931

50 714

8,1

Sum inntekter

1 170 805

1 076 304

1 085 587

0,9

Rammereduksjon som følge av gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Benevnelse

Beløp

326

01

Driftsutgifter

4 739

329

01

Driftsutgifter

341

340

01

Driftsutgifter

519

341

01

Driftsutgifter

1 961

Sum

7 560

Regjeringen foreslår å gjeninnføre en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Som følge av dette vil enkelte statlige virksomheter få lavere utgifter til arbeidsgiveravgift fra 2007. Ovennevnte reduksjoner innebærer derfor ingen reell reduksjon i de aktuelle virksomhetenes budsjettrammer.

Oversikt over poster med stikkordet "kan overføres", utenom 30-49 poster:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Benevnelse

Overført pr. 01.01.2006

Forslag 2007

315

74

Tilskudd til etablering av frivillighetsregister

3 000

320

73

Nasjonale kulturbygg

34 825

54 558

320

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

6 603

127 653

320

75

Kulturprogram

86

8 236

321

73

Kunstnerstipend m.m.

400

95 124

334

22

Flyttekostnader-Medietilsynet

6 368

334

71

Filmtiltak m.m.

9 664

18 871

334

75

Medieprogram

15 930

340

75

Trosopplæring

12 666

100 000

340

76

Tilskudd til forsøks- og utvikl.arbeid i kirken

4 000

340

79

Til disposisjon

70

500

342

41

Erkebispegården, riksregaliene

13 384

Når stipendperioden for enkelte stipendmot­takere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs kultur- og medieprogrammer bygger på anslag og varierer som følge av valuta­svingninger.

Departementets behov for midler under kap. 340, post 79 er vanskelig å forutsi, og behovet varierer fra år til år.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kultur- og kirkedepartementet pr. 01.03.2006:

Kap.

Betegnelse

Pr. 01.03.2006

300

Kultur- og kirkedepartementet

141

305

Lotteritilsynet

57

320

Allmenne kulturformål

44

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

11

323

Musikkformål

51

324

Teater- og operaformål

31

325

Samarbeidstiltak for arkiv, bibliotek og museer

65

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

369

328

Museums- og andre kulturvernformål

62

329

Arkivformål

231

334

Film- og medieformål

138

340

Kirkelig administrasjon

233

341

Presteskapet

1 326

342

Nidaros domkirke m.v.

45

-

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

48

Sum årsverk

2 852