Innledning

I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Politikken skal bidra til en balansert utvikling mellom by og land. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både et virkemiddel for å få til dette og et mål i seg selv.

Regjeringen foreslår en betydelig økning i de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene for 2007.

Bevilgningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås satt til 2 746,5 mill. kr. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeids­giveravgift foreslås satt til 1 616,5 mill. kr. Dette er en økning på 153,5 mill. kr eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres fra og med 2007. De alternative virkemidlene for de områdene som ikke eller ikke fullt ut får gjeninnført ordningen, reduseres derfor fra 1 405 mill. kr til 1 130 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2006.

En god distrikts- og regionalpolitikk er tverrsektoriell. Regjeringen har i årets og fjorårets statsbudsjett lagt særlig stor vekt på økte midler til lokal velferd gjennom kommunesektoren, økte midler til samferdsel og til bredbånd. Dette har stor betydning for å nå distriktspolitiske mål. Gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og alternative virkemidler til de som ikke får gjeninnført ordningen, utgjør den tyngste økonomiske innsatsen med til sammen 9,97 mrd. kr. Videre kommer ekstra tilskudd til småkommuner og Nord-Norge-tilskudd i kommuneinntektssystemet og flere spesielle ordninger i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. I tillegg kommer en stor innsats innenfor landbruket, fiskeripolitikken og spesielle tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud eller imøtekomme behov hos spesielle målgrupper i et distriktspolitisk perspektiv. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over spesielle distriktspolitiske ordninger under andre departementer.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene er fordelt på mange ulike politikkområder og på nasjonale, regionale og lokale myndigheter, jf. avsnittet om utfordringer.

Ansvaret for forvaltning av de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene under programkategori 13.50 er fordelt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunene, kommunene, Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (SIVA) og Norges forskningsråd.

For å møte behovet for større regional frihet til å tilpasse virkemiddelbruken til regionale utfordringer, ble hoveddelen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene under programkategori 13.50 desentralisert til fylkeskommunene fra og med 2003. Fylkeskommunene fordeler midler videre til blant annet Innovasjon Norges lokalkontorer, kommuner og regionråd, samt spesielle programmer og prosjekter på grunnlag av planer utviklet i forpliktende partnerskap med regionale og lokale aktører.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd har viktige oppgaver i å utvikle og drive spesielle programmer for å fremme innovasjon og næringsutvikling i samarbeid med regionale og lokale aktører. De siste årene har de nasjonale virkemiddelaktørene forsterket og forankret programaktiviteten regionalt. Innovasjon Norge har et nett av distriktskontorer som i hovedsak samsvarer med fylkesstrukturen. I tillegg har både Norges forskningsråd og SIVA underskrevet samarbeidsavtaler med en rekke fylkeskommuner. Forskningsrådets ansettelse av egne regionale representanter skal bidra til sterkere koordinering mot øvrige næringsrettede virkemidler og bidra til økt forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling i de ulike regionene. Fra 2005 har også de tre nasjonale virkemiddelaktørene inngått en samarbeidsavtale der målet er at brukerne skal møte et helhetlig og nært virkemiddelapparat.

Høsten 2006 skal det legges frem en stortingsmelding om oppgave- og ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåene. Den videre organiseringen av virkemiddelapparatet blir et eget tema i stortingsmeldingen.

Utfordringer

I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken varsler regjeringen at den vil sette i verk et distrikts- og regionalpolitisk krafttak for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Meldingen er en handlingsplan for hele stortingsperioden og peker på sentrale utfordringer i dette arbeidet. Det må være tilgang på arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljø i alle deler av landet blir utløst. Det må også være et godt tjeneste- og velferdstilbud, og bygder og tettsteder må være attraktive steder for bosetting, særlig for unge og kvinner. Samtidig må små og mellomstore byer være attraktive alternativ til de største byområdene. Regjeringen legger derfor vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av:

• næringsliv og arbeidsplasser

• gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud

• attraktive steder

Dette krever en målrettet innsats på mange politikkområder. Det gjelder blant annet lokal velferd og tjenester under kommunalt ansvar, utbygging av infrastruktur og kommunikasjoner, utdanning og forskning, ulike typer næringsrettet innsats, helsepolitikk og lokaliseringspolitikk.

Virkemidlene i budsjettet over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er en særskilt distrikts- og regionalpolitisk innsats som kommer i tillegg til innsatsen på andre politikkområder. Bruken av disse midlene skal bidra til å følge opp St.meld. nr. 21 (2005-2006). Regjeringen mener særlig det er behov for virkemidler som kan fremme utvikling av bedrifter og næringsmiljø med vekstkraft og gi grunnlag for arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Her er det behov for omstilling og nyskaping for å tilføre nye arbeidsplasser som følge av sysselsettingsnedgangen i tradisjonelle næringer. Samtidig kan avstanden til større markeder og byområder gi spesielle utfordringer for små og nyetablerte bedrifter utenfor byområdene. I tillegg til den direkte bedriftsrettede innsatsen mener regjeringen det er viktig med egne utviklingsmidler for å fremme infrastruktur og tjenestetilbud i områder med små markeder, samt utvikling av attraktive steder. Sentrale utfordringer i 2007 er blant annet :

• etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser

• styrking av entreprenørskap, med vekt på unge og kvinner

• styrking av samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljø, f.eks. Norwegian Centres of Expertise

• styrking av muligheter for samlokalisering og utvikling av kompetansebedrifter utenfor større byområder, f.eks. næringshager og industri-inkubatorer

• støtte opp under kommunal og interkommunal tilrettelegging for næringsutvikling

• støtte opp under initiativ og tiltak for å styrke småsamfunn

• utnytte potensialene som ligger i skjæringsflatene mellom kultur og næring

• fremme utvikling av attraktive steder, blant annet gjennom stedsutvikling

• støtte opp om utbredelse av bredbånd i områder med små markeder

Tilstandsvurdering av regionale utviklingstrekk

Regjeringen har store ambisjoner i distrikts- og regionalpolitikken. Samtidig er utfordringene store. Vekstregioner i Norge er sentrale storbyregioner, mellomstore byregioner og noen småbyregioner, og veksten øker med økende sentralitet. Spredtbygde områder og småsenterregioner har som gruppe liten eller negativ vekst i befolkning og sysselsetting. Det gjelder særlig for Nord-Norge. I tillegg har mange små og mellomstore byregioner utenfor det sentrale østlandsområdet lav vekst. Vedlegg 4 inneholder en nærmere presentasjon av viktige geografiske forskjeller i demografiske utviklingstrekk, endringer i arbeidsmarkedet og forskjeller i næringsstruktur.

Bak disse generelle utviklingstrekkene skjuler det seg mange variasjoner. Vi finner avanserte og livskraftige næringsmiljøer utenfor storbyområdene, gjerne knyttet til lange industritradisjoner eller stedbundne ressurser. Flere mindre steder opplever også tilflytting, selv om arbeidsmarkedene er smalere enn i byområder. Et aktuelt spørsmål er hvordan den aktuelle økonomiske situasjonen påvirker utviklingen framover. Vi er inne i en periode med høy aktivitet i norsk økonomi, både i innenlandsk etterspørsel og i industri og bygg og anlegg. Inntjeningen i fastlandsbedriftene er god, kredittveksten i foretakssektoren øker kraftig, og det ligger an til ytterligere oppgang i investeringene i bedrifter framover. Sysselsettingen er på et høyt nivå og øker raskt, og arbeidsmarkedet i områder med vekst kan bli ytterligere tilstrammet i tiden framover.

Tidligere erfaringer tilsier at sentraliseringen av bosettingsmønsteret øker i perioder med høykonjunkturer på grunn av økt tilbud av jobber i større byområder. Samtidig kan næringslivet utenfor de større byområdene få problemer med tilgang på arbeidskraft. Dette kan på sikt forsterke utfordringene med å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Regjeringen legger derfor stor vekt på å ha en betydelig distrikts- og regionalpolitisk næringsrettet innsats også nå når det er sterk vekst, for å motvirke sårbarhet i de berørte områdene på kort eller lengre sikt knyttet til utviklingstrekk i demografi, sysselsetting, næringsstruktur og kompetansenivå. Sårbarheten kan ses på som graden av risiko for at arbeidsplasser forsvinner, at det kan bli skapt for få nye jobber eller at arbeidsplassene og stedene ikke er attraktive for bosetting og tilflytting.

Det er behov for en særskilt innsats som kan bidra til utvikling i disse regionene, utover innsatsen på andre politikkområder. Dette er en viktig begrunnelse for de ekstraordinære midlene over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, og avgrensingen av hoveddelen av innsatsen til det distriktspolitiske virkeområdet. Innsatsen skal medvirke til utvikling av næringslivet utenfor de større byregionene og med avstand til større markeder, gjennom å fremme omstilling og nyskaping og utvikling av attraktive steder for befolkning og næringsliv. Regjeringen vil utvide det distriktspolitiske virkeområdet for bedriftsstøtte slik at det treffer større områder enn i dag for å dekke noen småbyregioner i Sør-Norge som også har svak utvikling.

Vekstregioner har i kraft av sin størrelse og utvikling ikke det samme behovet for en ekstrainnsats som sårbare regioner. Det er likevel ønskelig å bruke noe midler over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikken også i slike områder for å bidra til å utløse nye vekstpotensialer som ikke markedsaktører vil utløse alene og som har internasjonale markeder. Noen av sentralfylkene har også «utkantstrøk» med utsatte lokalsamfunn. I tilegg kan innsats utenfor virkeområdet bidra til å styrke innsatsen innenfor virkeområdet. Det er derfor viktig å bidra til at alle fylkeskommuner har virkemidler til innsats også i områder utenfor virkeområdet, som en del av rollen som regional utviklingsaktør.

Mål

Målstrukturen i tabellen nedenfor er en konkretisering av de strategiske målene for distrikts- og regionalpolitikken og skal dekke den aktuelle bruken av bevilgningene over programkategori 13.50. Denne målstrukturen ble utviklet i 2005 og er et viktig grunnlag for rapportering om bruken av midlene på tvers av poster og aktører. Bruken av midlene må ses i sammenheng med innsats på andre politikkområder, slik at den samlede regionale og lokale innsatsen blir best mulig. Flere viktige tema er tverrgående og må bli møtt med innsats under flere av arbeidsmålene. Det gjelder både omstillingsutfordringer, grenseregionalt samarbeid og innsats rettet mot unge og kvinner. Det samme gjelder spesielle satsinger som småsamfunnssatsingen og kultur og næring. Slike tverrgående prioriterte satsinger blir presentert samlet i et eget avsnitt.

Rapporteringen skjer så langt som mulig etter denne målstrukturen, men må ta hensyn til begrensinger som følger av tidligere års målstruktur og rapporteringssystem. Først fra neste år vil all rapportering skje i tråd med den nye målstrukturen.

Prioritering mellom målene

Fylkenes bruk av midlene innenfor kap. 551, postene 60, 61 og 64 samt virkemiddelaktørenes bruk av midler fra kap. 552, post 72, viser at særlig hovedmål 1 Verdiskaping har vært et prioritert satsingsområde for å fremme utvikling av lønnsomme virksomheter. Det gjelder ikke minst arbeidsmål 1.2 Etablerte bedrifter, hvor store deler av Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler og flere programsatsinger inngår. Under arbeidsmål 2.1 Infrastruktur inngår betydelige midler over kap. 551, post 61 til større infrastrukturtiltak og kap. 551, post 70 til transportstøtteordningen.

Mange distriktsområder har en skjev alders- og kjønnssammensetning. Departementet legger derfor vekt på at virkemidlene blant annet benyttes til å gi unge og kvinner muligheter til å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet sitt, og at innsats for utvikling av attraktive steder er tilpasset behov til unge og kvinner.

Hovedmål 1 Verdiskaping

Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet .

Tiltak under hovedmålet skal være en ekstrainnsats for å fremme vekst, omstilling og utvikling med utgangspunkt i lokale og regionale behov, først og fremst i næringssvake områder. Det legges vekt på at bruken av midlene blir koordinert med innsats på ulike sektorområder for å utløse effekter som ikke oppstår av enkelttiltak alene, eller for å fremme tiltak som ligger i gråsonen mellom flere aktører. Programsatsingene er i stor grad samfinansiert av flere departementer. Tiltakene skal ikke erstatte sektorinnsats under de ulike departementene, som for eksempel næringsutvikling i tilknytning til landbruk og fiskeri eller nasjonal innsats for nærings- og industriutvikling. De fleste programsatsingene er også nærmere omtalt i vedlegg 3.

Arbeidsmål 1.1 Miljø/system: Utvikle lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Kvaliteter som er knyttet til bestemte steder og miljøer, er viktige grunnlag for næringsutvikling. Vekstregioner er ofte kjennetegnet ved sterke næringsklynger og innovative miljøer, der bedrifter, utdannings- og forskningsmiljøer og ulike offentlige aktører samarbeider og utgjør et dynamisk utviklingsmiljø. Eksistensen av en regional kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur er derfor en kritisk faktor for økt verdiskaping i ulike regioner. Samtidig vil stor avstand både til kunnskapsmiljøer og større markeder alltid være en utfordring for næringslivet mange steder i landet. Viktige strategier er nærmere omtalt i kapittel 4 i St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet.

Tiltakene finansieres i hovedsak over de nasjonale bevilgningene til programmer og satsinger i regi av SIVA, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Tiltak finansieres også av fylkeskommuner med midler over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og av andre regionale og lokale aktører med midler fra kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling.

Rapport og status

I 2005 har Innovasjon Norges nettverksprogram ARENA, Norges forskningsråds MOBI-program (Mobilisering for forsknings- og utviklingsrelatert innovasjon i små og mellomstore bedrifter), Verdiskaping 2010 samt SIVAs inkubatorprogram og næringshageprogram vært de viktigste nasjonale satsingene for utvikling av næringsmiljøer og innovasjonssystemer. Samlet utgjorde den nasjonale innsatsen på arbeidsmålet 118 mill. kr i 2005. Nedenfor følger oversikt over innsatsen i større program for 2005 og delvis for 2006.

Næringshageprogrammet skal stimulere til utvikling av arbeidsplasser i områder med små arbeidsmarkeder gjennom samlokalisering av kunnskapsintensive bedrifter i miljø med tilgang på fellestjenester, nettverk og utviklingsaktiviteter. Siden oppstarten i 1999 har 40 næringshager deltatt i programmet. Næringshagene har hatt en positiv utvikling i driftsresultat, i antall bedrifter og antall sysselsatte de siste årene. I løpet av 2005 økte sysselsettingen i næringshagene med 25 pst. til 1960 personer. En evaluering som Hartmark Consulting gjennomførte på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2004, viste at arbeidsplassene i næringshagene er attraktive for kvinner, og at næringshagene har bidratt til en viss tilbakeflytting. Programmet mottok et tilskudd på 30 mill. kr i 2005.

I 2006 er det satt i gang et nytt næringshageprogram i regi av SIVA. Det nye programmet gjør det mulig å etablere minst 10 nye næringshager samtidig som en del av de næringshagene som deltok i den første programperioden, gis muligheter til å kvalifisere seg for fortsatt utviklingsbistand fra SIVA. Etter søknad til SIVA er de fem første næringshagene plukket ut. Disse er Magnor, Dokka, Tana, Sunndal og Finnøy.

Inkubatorprogrammetskal legge til rette for utvikling av nye kunnskapsbaserte bedrifter gjennom å tilby fysisk infrastruktur, faglig rådgivning og nettverk. SIVAs årsrapport viser et gjennomsnittlig inntak på 4,6 bedrifter i inkubatorene, med høyest frekvens for inkubatorer lokalisert i høyskolemiljøene. Innenfor programmet har SIVA utviklet en distriktsrettet ordning der bedriftene kan være lokalisert i en næringshage. SIVA arbeider med et nytt avtaleverk som skal gjelde mellom SIVA og inkubatormiljøene med virkning fra 1. januar 2007. For 2005 ble det bevilget 18 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementet til inkubatorprogrammet.

Mobilisering av FoU-relatert innovasjon (MOBI) har som fokus å rekruttere og motivere bedrifter til systematisk FoU-arbeid og innovasjon. Hovedaktivitetene har vært knyttet til programmene næringsrettet Høgskolesatsing (nHS) og Forskningsbasert kompetansemegling. I 2005 var det 12 regionale kompetansemeglingsprosjekter med 18 deltagende fylkeskommuner. Det var 179 bedriftsprosjekter hvorav 65 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I næringsrettet Høgskolesatsing var det 25 prosjekter med 229 deltagende bedrifter. Halvparten av bedriftene var lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I 2005 ble det bevilget 15,5 mill. kr fra departementet til programmet.

Verdiskaping 2010 (VS2010) skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet ved å stimulere bedrifter til å jobbe sammen med forskere om organisasjonsutvikling, innovasjon og nyskaping. Over 35 stabile bedriftsnettverk er etablert siden programmet startet opp i 2003. Det er registrert ca. 280 bedrifter som deltakere i VS2010. Av de deltakende bedriftene har 45 pst. oppnådd forbedret innovasjonsevne og 53 pst. har forbedret kompetanseutvikling. Programmet har fra og med 2005 aktiviteter i alle landets fylker. I 2005 ble det bevilget 5 mill. kr fra departementet til programmet.

ARENA-programmet har som mål å øke verdiskaping og innovasjon i regionale næringsmiljøer gjennom styrket samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Ved utgangen av 2005 var det 20 aktive regionale prosjekter og nettverk innenfor programmet med 493 bedrifter og 82 undervisnings- og forskningsmiljøer som deltakere. Aktiviteten har bidratt til 145 innovasjonsprosjekter og 52 kommersialiseringer i 2005. ARENA har et programbudsjett på 35,4 mill. kr, der 15 mill. kr ble gitt fra Kommunal- og regionaldepartementet.

I en nylig avsluttet følgeevaluering får ARENA meget positiv omtale. Evalueringen peker på at flere prosjekt er nær et gjennombrudd, men at de trenger noe mer hjelp for å lykkes. Evalueringen sier blant annet at det er behov for mer systematisk kunnskapsoppbygging og deling av erfaringer innenfor programmet.

Norwegian Centres of Expertise (NCE) er en ny og prioritert programsatsing fra 2006. Programmet skal forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og spesialiserte regionale klynger med internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljø. Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd har det operative ansvaret for programmet. I oppstartsåret 2006 er det samlet bevilget 36 mill. kr, hvorav 20 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementet, til seks miljøer:

• Lettvektsmaterialer på Raufoss

• Mikrosystemer i Horten

• Den maritime klyngen på Møre

• System-engineering på Kongsberg

• Undervannsteknologimiljøet i Hordaland

• Instrumenteringsteknologi i Trøndelag

Kultur og næring er en ny og prioritert satsing fra og med 2006 for å fremme kulturbasert næringsutvikling også utenfor de store byene. Det ble bl.a. satt i gang to tiltak rettet mot å styrke nettverk og inkubatorvirksomhet for kultur og næring (se boks 3.1). Se også omtale av kultur- og næringssatsingen under omtalen av prioriterte tverrgående satsinger.

Strategier og tiltak i 2007

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at fylkeskommunene, regionråd og kommunene fortsatt arbeider med å utvikle lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystemer. Departementet vil også videreføre de nasjonale programsatsingene. For nærmere omtale av prioriteringer vises det til budsjettforslaget for de ulike postene.

Regjeringen vil videreutvikle og styrke arbeidet i SIVA for å fremme bedre samspilleffekter mellom ulike miljø. Regjeringen ønsker at det nye næringshageprogrammet i enda sterkere grad enn det forrige skal stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser og styrking av eksisterende bedrifter. Det nye programmet består av minst ti nye næringshager og av etablerte næringshager som har kvalifisert seg og forpliktet seg til ytterligere utviklingsaktiviteter.

Kommunal- og regionaldepartementet vil styrke Norwegian Centres of Expertise-programmet ytterligere i 2007.

Regjeringen støtter Forskningsrådets nye satsing Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) som starter i 2007. VRI skal bl.a. koordinere relevante, eksisterende programmer i Forskningsrådet som har betydning for regional innovasjon og utvikling. Aktuelle aktiviteter er Mobilisering for FoU-relatert innovasjon (MOBI-programmet), herunder Næringsrettet høgskolesatsing og Forskningsbasert kompetansemegling, Verdiskaping 2010 samt virkemidler som retter seg mot strategisk forskning ved statlige høgskoler og regionale forskningsinstitutter.

Arbeidsmål 1.2 Etablerte bedrifter: Øke innovasjonsevnen og - takten i etablerte bedrifter. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Profesjonelle private investorer, såkornfond og ventureselskap er i stor grad konsentrert til de store byene. Den fysiske avstanden representerer en informasjonsutfordring når det gjelder å koble etterspørsel og tilbud av kapital. For mindre bedrifter med nye prosjekter i de minst sentrale delene av landet kan tilgang på kapital være en ekstra stor utfordring. Bedriftsrettet investeringsstøtte gjennom tilskudd og lån kan kompensere for at den private lånekapitalen er dyrere i områder med lav andrehåndsverdi av fysiske investeringer, ved at staten overtar noe av risikoen fra de private aktørene. Regjeringen ønsker å stimulere til næringsutvikling både gjennom generelle og selektive virkemidler, og mener at Innovasjon Norge har en særlig viktig rolle i finansieringen av investeringer i næringslivet i områdene utenfor de største byområdene. Offentlige virkemidler skal ikke kompensere for svak lønnsomhet i enkeltbedrifter eller næringer, men senke terskelen for å få utløst gode bedriftsutviklingsprosjekt, i både «vekstbedrifter» og «levebrødsforetak». Direkte bedriftsrettet støtte i form av lån og tilskudd skal utløse prosjekter som er lønnsomme etter støtte.

I tillegg til kapital skal den offentlige innsatsen stimulere til mer systematisk kontakt mellom bedrifter og ulike kilder til innovasjon. Kontakt mellom leverandør og kunder, mellom bedrifter og FoU-miljø samt godt bedriftsklima for medarbeidere og ideer er viktig i innovasjonssammenheng.

Direkte bedriftsrettede satsinger fra Innovasjon Norge finansieres i hovedsak med midler fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge over kap. 551, post 60. I tillegg finansieres ulike programmer og satsinger gjennom Innovasjon Norge over kap. 552, post 72.

Rapport og status

Direkte bedriftsrettet støtte utgjør fortsatt en stor andel av fylkeskommunenes bruk av regionale utviklingsmidler, selv om det har vært en nedgang i bevilgningene både når det gjelder andel av totalbevilgningen og i kronebeløp. Direkte bedriftsrettede midler forvaltes av Innovasjon Norge.

Ved årsskiftet 2004/2005 ble det gjennomført en intervjuundersøkelse av et utvalg bedrifter som mottok støtte fra daværende SND i 2003. Undersøkelsen omfatter 21 ulike virkemidler, herunder virkemidler finansiert over kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72. Undersøkelsen viser at prosjekter som kjennetegnes av høy addisjonalitet (dvs. andelen av prosjekter der støtten fra Innovasjon Norge har hatt vesentlig betydning for gjennomføring av prosjektet), har økt i forhold til undersøkelsen fra 2002. Prosjektene som ble gjennomført i storbyer, hadde høyest addisjonalitet. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet var addisjonaliteten høyest i tiltakssonen, dvs. i Finnmark og Nord-Troms. Undersøkelsen viser at det er en vesentlig høyere andel prosjekter som tilleggsfinansierer prosjektene kun med egenkapital i Nord-Norge enn på Østlandet, hvor det benyttes mange flere typer tilleggsfinansiering. I tiltakssonen finner vi den høyeste andelen prosjekter som ikke hadde blitt gjennomført uten Innovasjon Norges bidrag.

Innovasjon Norge oppgir at investeringsnivået innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er på vei oppover etter en periode med lave investeringer i næringslivet. En generelt god situasjon for norsk næringsliv slår også positivt ut for bedrifter i distriktene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges bedriftsportefølje fra 2003/2004 viste imidlertid at økningen i investeringstakten ved høykonjunkturer kommer relativt senere i det distriktspolitiske virkeområdet enn i sentrale deler av landet. Undersøkelsen viste også at lønnsomheten er lavere og sårbarheten større blant foretakene i de perifere kommunene. Dette illustrerer en betydelig utfordring i forhold til å styrke og utvikle bedrifter og næringsmiljøer i Distrikts-Norge med tanke på framtidig verdiskaping og konkurransekraft.

De viktigste nasjonale satsingene for etablerte bedrifter i 2005 har vært Nyskapings- og teknologiprogrammet i Nord-Norge (NT) og Program for strategi- og ledelsesutvikling i små- og mellomstore bedrifter (FRAM), samt satsinger som Bransjerettet IT (BIT), Kvinner i Fokus og omstilling. Samlet utgjør den nasjonale innsatsen på arbeidsmålet 34 mill. kr i 2005.

Nyskapings- og teknologiprogrammet i Nord-Norge var den største satsingen med 20 mill. kr. Den finansieres gjennom Innovasjon Norge og skal stimulere til økt innovasjon i nordnorsk næringsliv. I 2005 ble det etablert 31 nye prosjekter og ti fadderprosjekter. Fordelingen av prosjektmidler mellom de tre fylkene var forholdsvis jevn i 2005. 29 pst. av prosjektmidlene gikk til prosjekter i Finnmark, noe som er en betydelig økning i forhold til tidligere år. Dette skyldes både økt innsats i Finnmark og at fylkets næringsliv i økende grad ønsker å gjennomføre teknologiske prosjekter. Bransjemessig har de største andelene av programmidlene gått til prosjekter innenfor elektronikk/elektro, informasjonsteknologi og olje- og offshoreindustri.

BIT-programmet skal gjennom utvikling av integrerte IT-løsninger bidra til mer effektiv forretningsdrift for å få økt lønnsomhet og konkurranseevne i små og mellomstore bedrifter. Av en samlet bevilgning på 27 mill. kr i 2005 kom 4,5 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet har 252 pilotbedrifter. Av disse er 158 lokalisert i distriktskommuner.

FRAM-programmet er et program under Innovasjon Norges satsing på oppdatering av kunnskap, erfaringsutveksling med andre deltakerbedrifter samt leder-til-leder-prosesser med en av FRAMs 100 rådgivere. 80 pst. av bedriftene som avsluttet FRAM i 2005 oppnådde å forbedre sin lønnsomhet med 5 pst. av omsetningen fra året før de startet med FRAM. FRAM hadde i 2005 en ramme på 22,8 mill. kr, hvorav 10,6 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

I 2006 ble det også etablert et FRAM-program på 1,5 mill. kr øremerket for å styrke forretningsforståelsen i kulturbaserte næringer som en del av regjeringens satsing på Kultur og næring.

Strategier og tiltak i 2007

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at fylkeskommunene, regionråd og kommunene fortsatt arbeider med utviklingsprosjekt for å øke innovasjonsevnen og -takten i etablerte bedrifter. Departementet vil også videreføre programsatsingene som er nevnt over. For nærmere omtale av prioriteringer vises det til budsjettforslaget for de ulike postene.

Arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Å forbedre mulighetene for å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet, er en viktig del av distrikts- og regionalpolitikken. Norge har et høyt kompetansenivå som gir et godt grunnlag for nyskaping og omstilling i dagens kunnskapsdrevne økonomi. Dette er ikke minst viktig for områder utenfor de største byregionene.

For å øke omfanget av lønnsomme etableringer i alle deler av landet vil regjeringen ha en bred tilnærming til entreprenørskap, knoppskyting og kommersialisering. Midler fra programkategori 13.50 benyttes til innsats på flere områder. Det gjelder både å skape kultur for entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet, kommersialisering av kunnskapsbaserte ideer fra høyskole- og universitetsmiljøene og å utnytte kompetansen i eksisterende næringsliv til etablering av nye foretak. Innsatsen gjennomføres av lokale, regionale og nasjonale aktører samt i regi av samarbeidsorgan på tvers av landegrensene (ETC/Interreg). Hoveddelen av innsatsen blir finansiert med midlene til fylkeskommunene (kap. 551, post 60).

I arbeidet med entreprenørskap legger regjeringen stor vekt på at det blir lagt til rette for unge, kvinner og innvandrere som ønsker å skape sin egen arbeidsplass ved å etablere bedrift.

Rapport og status

Den største innsatsen skjedde gjennom etablererstipend i regi av Innovasjon Norge med midler tildelt fra fylkeskommunene over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling. I tillegg finansierte Kommunal- og regionaldepartementet en rekke tiltak direkte over kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling som inkubatorstipendet i regi av Innovasjon Norge, SIVAs industriinkubatorer, Forskningsrådets kommersialiseringsprogram FORNY og FORNY høyskole og Ungt Entreprenørskap.

Entreprenørskapssatsingen i Innovasjon Norge disponerte 188 mill. kr i 2005. Med midlene gjennomførte Innovasjon Norge både fellestiltak og individrettede tiltak:

• Fellestiltak er bl.a. etablereropplæring og veiledning for gründergrupper. Samlet ble det i 2005 bevilget midler til 103 ulike fellestiltak som hadde 931 deltakere, hvorav 402 var kvinner.

• Individrettede tiltak:

  • Etablererstipend går til enkeltpersoner som skal utvikle og etablere bedrift. Det ble bevilget 102 mill. kr til etablererstipend fordelt på 718 tilsagn, som er en liten økning fra 2004.

  • Ung-inkubatorstipend er øremerket deltakere i «Studentbedrift» i regi av Ungt Entreprenørskap og startet opp i 2005 med 1 mill. kr fordelt på syv tilsagn til unge etablerere.

Stipendordningene under Innovasjon Norge er i 2006 evaluert av Nordlandsforskning. Hovedkonklusjonen er at ordningene har bidratt til prosjekter og bedriftsetableringer som ellers ikke ville ha blitt iverksatt. Prioritering av kvinner som målgruppe for etablererstøtte har bidratt til å øke antall kvinner som etablerer egen virksomhet, særlig i distriktene der kvinner har den laveste etablererhyppigheten. Innovasjon Norges bistand har hatt størst utløsende effekt for risikofylte prosjekter som er forskningsbaserte, med nyskapende produkter og stort vekstpotensial. Stipendordningene har en god distriktspolitisk profil og har bidratt til en overvekt av stipendmottakere i Nord-Norge, Trøndelag, Hedmark og Oppland. Bedrifter som mottar stipend har vesentlig høyere overlevelsesgrad (80 pst. etter 5 år) enn bedrifter som ikke mottar støtte fra Innovasjon Norge. Etablererne oppgir mangel på kapital og mangel på egen tid som de viktigste barrierene for utvikling av bedriften. Evalueringen viser at alder, kjønn og bosted har liten betydning for hvilke resultater som oppnås når tilgangen til kapital, kompetanse og andre ressurser er god. Evalueringen viser også at bedrifter med kvinnelige etablerere vokser like mye som bedrifter med mannlige etablerere når bedriftene har lik tilgang på kapital. Evalueringen omfatter perioden 1999-2005. Det er bevilget 951 mill. kr i perioden. Av innsatsen til etablererstipend og inkubatorstipend gikk 31 pst. av midlene og nær 37 pst. av stipendene til kvinner. I 2006 er innsatsen rettet mot kvinnelige entreprenører økt, og antall bevilgninger til kvinner under etablererstipendiet er økt fra 39 pst. i 2005 til 47 pst. 1. halvår 2006.

«Kvinner i Fokus»er en egen etablerersatsing for kvinner under Innovasjon Norge. Det ble disponert 10 mill. kr i 2005 til denne satsingen (7 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementet og 3 mill. kr fra Nærings- og handelsdepartementet). Satsingen består av flere delprogrammer. Et eksempel er kompetansehevingsprogrammet Styrekandidater, som siden oppstart har hatt over 1500 deltagere. 50 pst. av kvinnene har siden fått forespørsel om styreverv.

«Unge i Fokus» er en særskilt entrepenørskapssatsing i Innovasjon Norge rettet mot unge. Satsingen startet opp i 2001 og omfatter ulike prosjekter, piloter og samarbeidstiltak innenfor entreprenørskap for ungdom. Unge i Fokus disponerte 7 mill. kr i 2005. Innovasjon Norge har lagt opp til et bredt samarbeid i partnerskapet i fylkene, med Start Norge og Ungt Entreprenørskap.

Forskningsbasert Nyskaping (FORNY) disponerte i 2005 totalt 92 mill. kr, hvorav 12,5 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementet. Av 753 forskningsbaserte forretningsideer som ble rapportert som interessante innenfor programmet i 2005, ble det gjennomført 47 kommersialiseringer, mot 22 kommersialiseringer i 2004. Som et ledd i arbeidet med å øke forskningsbasert nyskaping utenfor storbyene, ble det i 2005 satt i gang en egen satsing rettet mot de statlige høyskolene. Det ble bevilget 5 mill. kr til 13 høyskoler og nettverksprosjektet InnovationNet for å stimulere til og videreutvikle en kultur for kommersialisering og entreprenørskap. Det ble i oppstartsåret 2005 kommersialisert to ideer i høyskolesatsingen.

Industriinkubatorprogrammet ble startet opp av SIVA i 2004. I 2005 ble det bevilget 15,1 mill. kr til formålet. En industriinkubator skal legge til rette for knoppskyting og nyskaping på steder med en dominerende bedrift eller næring ved å legge til rette for bedre utnytting av den store kompetansen som er knyttet til slike miljøer. Det er et mål at hver industriinkubator skal gi minst 10 nye vekstkraftige bedrifter. I løpet av 2006 vil det være etablert 13 industriinkubatorer.

Stiftelsen Ungt Entreprenørskap arbeider med å integrere entreprenørskap på alle utdanningstrinn og gir blant annet ungdom mulighet til å drive egen bedrift gjennom elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har støttet Ungt Entreprenørskap siden 2002. I 2005 var nærmere 70 000 personer involvert i aktivitetene innenfor Ungt Entreprenørskap. Av disse deltok nærmere 12 000 elever fordelt på over 1800 ungdomsbedrifter i den videregående skole. Ungt Entreprenørskap hadde aktiviteter i alle landets fylker og i over 60 pst. av kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innsatsen på entreprenørskap i utdanningen er mer enn fordoblet i 2006. Stiftelsen Ungt Entreprenørskap mottar i 2006 6 mill. kr i tilskudd fra departementet mot 2,5 mill. kr i 2005.

Gründersatsing på kvinner i næringshagene er en ny og prioritert satsing i 2006. Satsingen går over tre år og er en del av arbeidet for å øke tallet på bedriftsetableringer gjennomført av kvinner i distriktene. Satsingen skal skje via SIVA og i nært samarbeid med Innovasjon Norge. I 2006 er det bevilget 3 mill. kr til satsingen.

Strategier og tiltak i 2007

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at fylkeskommunene, regionråd og kommunene fortsatt arbeider med satsinger på entreprenørskap.

Regjeringen vil i 2007 videreføre de nasjonalt finansierte entreprenørskapssatsingene i regi av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Kvinnelige etablerere skal være en prioritert målgruppe, og det legges opp til større innsats på Kvinner i Fokus og på kvinnelige gründere i næringshagene. Det legges også opp til å etablere fire nye industriinkubatorer i løpet av 2007. For nærmere omtale av prioriteringer vises det til budsjettforslaget for de ulike postene.

Hovedmål 2 Rammebetingelser gjennom tilrettelegging

Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning gjennom infrastruktur og kompetanse, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Dette hovedmålet dekker innsats over programområde 13.50 som bidrar til utvikling av lokal infrastruktur eller til å fremme kompetanseheving. Tiltakene finansieres i hovedsak av desentraliserte fylkesmidler over kap. 551, post 60 og post 61. Dette er små midler i forhold til den store innsatsen innenfor sektorbudsjettene for samferdsel og høyere utdanning eller i regi av kommunesektoren. Midler over 13.50 skal ikke erstatte eksisterende sektoransvar for å sørge for tilfredsstillende tilbud, men innsatsen kan bidra til å utløse spesielle prosjekt og tiltak som er viktig for tilrettelegging for næringslivet og regional utvikling særlig, i områder med spesielle utfordringer og små markeder.

Arbeidsmål 2.1 Infrastruktur: Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder

I områder med få innbyggere og små markeder kan det være vanskelig å få finansiert lokale infrastrukturtiltak gjennom brukerbetaling eller markedet på andre måter. Regjeringen ser det som viktig at regionale utviklingsmidler også blir benyttet til realisering av grunnlagsinvesteringer for næringsutvikling, som vann, avløp, kommunale veier og kaianlegg, til bredbåndsutbygging og til andre lokale infrastrukturtiltak som kan fremme regional utvikling i slike områder.

Rapport og status

Det ble bevilget ca. 78 mill. kr til fysisk tilrettelegging over kap. 551, post 60 i 2005, mot 85,4 mill. kr i 2004. Dette omfatter imidlertid også midler til stedsutvikling (arbeidsmål 3.2). Dette vil bli skilt fra hverandre i rapporteringen for 2006.

Over kap. 551, post 61 ble det i 2005 bevilget 144,9 mill. kr til samferdselstiltak og fysisk infrastruktur som for eksempel fylkes- og riksveier og bredbånd. Det ble i 2005 videre bevilget 80,1 mill. kr til kommunal fysisk tilrettelegging for næringsutvikling og bosetting mot 19 mill kr i 2004. Se forøvrig også omtalen av kap. 551, post 60 og post 61 under postomtalen, der det er satt opp tabeller som viser fordeling av midlene på aktører og innsatsområder i 2005 og 2006.

Strategier og tiltak i 2007

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at fylkeskommunene, regionråd og kommunene fortsatt arbeider med infrastruktur som er viktig for nærings- og tjenesteutvikling. Departementet mener det er særlig viktig å støtte opp om lokalt og regionalt samarbeid for utbredelse og bruk av bredbånd i områder der markedet ikke vil dekke tilbudet på en tilfredsstillende måte.

Arbeidsmål 2.2 Kompetanse: Styrke grunnlaget for kompe­tanse­heving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Kompetanseutvikling er viktig både for den enkelte og for arbeidslivet i offentlig og privat sektor. En relativt spredt lokalisering av videregående og høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har hatt en positiv effekt når det gjelder tilførsel av kompetanse til offentlig og privat virksomhet i ulike deler av landet. Likevel er andelen med høyere utdanning klart mindre i periferiområder enn i mer sentrale strøk. Samtidig har også arbeidslivet og enkeltpersoner behov for utvikling av annen kompetanse enn formalkompetanse.

Det er viktig at fylkene kan medvirke til utvikling av kompetansetiltak tilpasset lokale behov. Dette er et innsatsområde der det er vanlig med samarbeid mellom flere aktører om å etablere nye tilbud og der bevilgningen fra budsjettposter under programkategori 13.50 utgjør en mindre andel av totalfinansieringen. Midlene skal ikke brukes til løpende drift av etablerte utdannings- og forskningstilbud. Midler til regional utvikling som benyttes til direkte bedriftsrettet kompetanseutvikling, blir drøftet under arbeidsmål 1.1 og 1.2.

Rapport og status

Over kap. 551, post 60 er det bevilget ca. 62 mill. kr til tilrettelegging for kompetansehevende tiltak i 2005, mot 52 mill. kr i 2004. I 2004 utgjorde bevilgninger til kompetansetiltak 14 pst. av rammen. Fylkene rapporterer om mange ulike typer tiltak for å styrke kompetansenivået i fylkene, jf. vedlegg 2 Rapporter fra fylkeskommunene for 2005 om bruken av midler fra kap. 551, post 60. Hoveddelen av innsatsen er konsentrert rundt utvikling av nye utdanningstilbud. Dette antas å styrke regionens komparative fortrinn. Se boks 3.5 for nærmere eksempler på kompetansehevingstiltak i ulike fylker.

Rapporteringen fra 2005 viser at det er bevilget 67,4 mill. kr over kap. 551, post 61 til utvikling av nye studier på universitets- og høgskolenivå, stipendordninger og utvikling av nettsteder.

Strategier og tiltak i 2007

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at fylkeskommunene, regionråd og kommunene fortsatt arbeider med å fremme nye tilbud om utdanning, kompetanseheving og framvekst av nye kompetansemiljø for samfunn og arbeidsliv.

Hovedmål 3 Attraktivitet

Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv, geografisk differensiert, og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virke­området.

Hovedmålet gjelder tiltak som bidrar til utvikling av lokalt tjenestetilbud i områder med få innbyggere og små markeder og utvikling av attraktive steder for bosetting og lokalisering av bedrifter. Tiltakene finansieres av fylkeskommuner og kommuner med desentraliserte midler over kap. 551, post 60 og av Kommunal- og regionaldepartementet ved midler over kap. 551, post 72.

For å være attraktivt for bosetting er det viktig at stedet i seg selv har kvaliteter å by på. Tilgang på arbeid er en avgjørende faktor for bosetting, men ofte ikke tilstrekkelig. Det er derfor viktig at det gjøres en innsats for å styrke stedets attraktivitet, også utover det å styrke arbeidsmarkedet. Midlene som brukes til dette formålet over program­kategori 13.50 er små i forhold til de store kommuneoverføringene og innsatsen på ulike sektorområder. Midlene kan imidlertid bidra til å utløse spesielle prosjekt og tiltak som er viktig for tjenestetilbud eller utvikling av attraktive steder.

Arbeidsmål 3.1 Tjenester: God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder

God tilgang på lokale offentlige og private tjenester er helt sentralt for at folk skal ha frihet til å bosette seg der de ønsker. En stor del av viktige lokale tjenester blir finansiert av kommunene, der kommuneøkonomien er avgjørende for omfanget og kvaliteten på tilbudet. Dette har regjeringen prioritert gjennom å øke de kommunale frie inntektene med over 8 mrd. kr i løpet av to år, samt forsering av barnehageutbygging. I tillegg kommer tjenester som dekkes av fylkeskommunene eller statlige virksomheter og tjenester som dekkes av private tilbydere.

Midler fra programområde 13.50 blir benyttet til utviklingsprosjekt for å holde oppe et godt tilbud av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og for å bedre andre typer offentlig eller privat tjenestetilbud i utsatte områder. Det skjer både gjennom programsatsinger i fylkene eller som del av programsatsinger fra departementet, bl.a. som en del av småsamfunnssatsingen.

Rapport og status

Småsamfunnssatsingen: Det ble satt av 23,5 mill. kr til satsingen på småsamfunn for 2006, inklusive MERKUR og utviklingsstøtten til dagligvarebutikker i utkantstrøk, noe som er en økning med 10 mill. kr i forhold til 2005.

MERKUR-programmet (det merkantile kompetanseprogrammet for utkantbutikker): Departementet har over flere år finansiert MERKUR-programmet, som har som mål å styrke den butikkfaglige kompetansen i utkantbutikker og styrke butikkens stilling i lokalsamfunnet. I 2006 mottok MERKUR 7 mill. kr i tilskudd fra departementet. MERKUR-programmet ble evaluert av Møreforsking i 2006. Resultatene fra evalueringen er svært gode, og viser at butikkene som er med i programmet har fått et bedre servicetilbud gjennom flere tilleggstjenester. Se ellers omtale i St.meld. nr. 21 (2005-2006) og evalueringsrapporten.

Strategier og tiltak i 2007

På grunnlag av den positive evalueringen av MERKUR-programmet, legger Kommunal- og regionaldepartementet opp til å fortsette å finansiere programmet i en ny periode over fem år. I tillegg vil departementet videreføre en egen utviklingsstøtte til de mest marginale og perifere utkantbutikkene. Dette er en ordning som har eksistert i tre år. Finansieringen er nå samlet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Gjennom småsamfunnssatsingen til Kommunal- og regionaldepartementet vil det bli gitt støtte til tiltak og nettverksarbeid som kan bidra til bedre tjenestetilbud. Se for øvrig egen omtale av småsamfunnssatsingen under presentasjon av tverrgående satsinger nedenfor.

Som en del av regjeringens satsing på trafikksikkerhet og ungdomstiltak i distriktene, vil Samferdselsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet starte opp et prøveprosjekt om førerkortopplæring i tilknytning til videregående skoler for ungdom som bor i distriktene. Et begrenset antall skoler i distriktene skal delta i en frivillig forsøksordning fra januar 2007. Målet med prøveprosjektet er økt trafikksikkerhet for ungdomsgruppen, redusere elevens fravær fra den ordinære undervisningen og å gjøre føreropplæringen billigere og mer tilgjengelig i distriktsområder. Prosjektet skal bidra til at service- og tjenestetilgjengeligheten for ungdom i distriktskommuner bedres.

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at fylkeskommunene, regionråd og kommunene fortsatt arbeider med utviklingsprosjekt for å bedre ulike typer offentlig eller privat tjenestetilbud i utsatte områder.

Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling: Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter

Et samfunn må ha kvaliteter ut over gode tjenestetilbud og arbeidsplasser for å være attraktivt. Sentrale faktorer er blant annet kultur- og fritidstilbud, tilgang på møteplasser, estetisk utseende og et godt tilbud om boliger. Dette er forhold som på mange steder kan bli utviklet og tilrettelagt på en bedre måte enn i dag. Erfaringer viser at en positiv utvikling er avhengig av bevisste satsinger med utgangspunkt i sterke sider ved stedet, og som kan medvirke til både å styrke den lokale identiteten og å gi stedet en unik profil.

Det er en særlig utfordring for småsamfunn, bygdesenter og småbyer å være attraktive for tilflytting. For å motvirke utviklingen mot en skjev geografisk alders- og kjønnsfordeling fokuseres det spesielt på unge i etableringsfasen og kvinner. Steder som er attraktive for tilflytting, gir også bedre grunnlag for lokalisering av virksomheter.

Kommunene er sentrale i arbeidet knyttet til attraktivitet og stedsutvikling i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, næringsliv, enkeltpersoner og regionale styresmakter. Det er viktig at kommuner, fylkeskommuner og ulike statlige virksomheter på regionalt nivå videreutvikler samarbeidet om dette.

Rapport og status

Det nasjonale programmet «Program for miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene» eller Tettstedsprogrammet (2001-2005) ble finansiert av Miljøverndepartementet og Kommunal og regionaldepartementet med henholdsvis 14 og vel 11 mill. kr i perioden 2001-2005. Programmet har vært organisert som et samarbeid mellom 16 kommuner, fire fylkeskommuner (Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Hedmark) og sentrale myndigheter, samt en rekke andre organisasjoner og institusjoner. Fylkeskommunene har veiledet og gitt opplæring til prosjektledere og kommuneansatte, etablert nettverk for erfaringsutveksling og koblet arbeidet til regionale utviklingsprogram. De 16 kommunene har til sammen mobilisert over 150 mill. kr til over 250 store og små fysiske tiltak i tettstedene i programperioden. Det offentlige har stått for 80 pst. av den totale finansieringen av tiltakene, næringslivet har bidratt med ca. 15 pst. og bidrag fra private (dugnad og lignende) har utgjort ca. 5 pst. Flere fylker som ikke har deltatt i Tettstedsprogrammet, jobber også aktivt med stedsutvikling.

Evalueringen av Tettstedsprogrammet framhever at de fleste deltakende kommuner har utviklet en bred tilnærming til tettstedsutvikling med bolyst, identitet, estetikk og næringsutvikling som sentrale elementer. En spørreundersøkelse fra 2005 viser at de fleste deltakende tettstedene oppfattes som mer miljøvennlige og attraktive som bosted for nye generasjoner mot slutten av programperioden enn ved oppstart. Tiltak innenfor sentrumsutvikling, miljøgater, estetikk og forskjønning blir særlig trukket fram som viktig. Tettstedene synes å være viktige ankerfester for bosettingen i kommunen. Evalueringen framhever at sentrale suksesskriterier for å lykkes med stedsutvikling er å mobilisere stedets egne innbyggere, skole og næringsliv, og lokal politisk prioritering. Fylkeskommunen er viktig for å gi legitimitet for arbeidet, bidra med prosesskompetanse, utvikle læringsnettverk nasjonalt og internasjonalt og være bindeledd mot det statlige nivået.

Strategier og tiltak i 2007

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Husbanken sette i gang et program for attraktive steder der kompetanseutvikling og utvikling av konkrete prosjekter til mindre byer og steder vil stå i fokus. I dette arbeidet vil Husbanken samarbeide med ulike utviklingsaktører lokalt og regionalt, ikke minst fylkeskommunene. Stedsutvikling vil være ett fokusområde for arbeidet. Departementet vil også arbeide videre med å heve kunnskapsnivået om små og mellomstore byers betydning for regional utvikling, utviklingsdynamikker mellom senter og periferi og om stedsutviklingsprosesser. Det er viktig å avdekke barrierer og fjerne hindringer for å oppnå bedre regional og lokal samordning og resultater. Departementet vil også i samarbeid med Miljøverndepartementet utarbeide en DVD bygget på erfaringer fra Tettstedsprogrammet for læring og inspirasjon til alle landets kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet vil videre arbeide med bedre samordning og utvikling av mer synlige strategier i arbeidet knyttet til stedsutvikling og utvikling av attraktive steder mellom departementer og andre relevante organisasjoner. Departementet vil også ta initiativ til å utforme tettere nettverk mellom berørte aktører på statlig nivå.

Prioriterte tverrgående satsinger og spesielle temaer

Nedenfor følge omtale av priorterte satsinger i årene framover som går på tvers av arbeidsmålene, samt omtale av noen spesielle temaer. Det gjelder småsamfunnssatsingen, kultur og næring, bolystrådet, internasjonalt regionalpolitisk samarbeid, kriterier for ekstraordinær omstillingsstøtte, hovedstadsmeldingen og kompetansesenter for distriktene.

Småsamfunnssatsing

Regjeringen vil gjøre en særskilt innsats for de mest utsatte områdene i landet innenfor programkategori 13.50 gjennom en spesiell småsamfunnssatsing. «Småsamfunn» som omfattes av satsingen, kjennetegnes av lange avstander til regionale sentra, en sårbar næringsstruktur og vedvarende nedgang i folketallet. Utfordringene i ulike småsamfunn er svært sammensatte. Utviklingsarbeid i småsamfunn dreier seg i hovedsak om å gjøre samfunnene attraktive for innbyggere, tilflyttere og bedrifter, å fremme næringsutvikling basert på lokale ressurser, å sikre tilbud av offentlige og private tjenester og å styrke troen og optimismen i disse samfunnene.

Den nasjonale ekstrainnsatsen for småsamfunn skal supplere og støtte opp under den brede innsatsen som alt skjer lokalt og regionalt. Midlene skal brukes til ulike utviklings- og pilotprosjekter i småsamfunn, samt videreføring av merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR). Lokalt engasjement og vilje til å satse er avgjørende forutsetninger for at småsamfunnssatsingen skal lykkes. Det er derfor viktig at fylkeskommunen, i samarbeid med kommunene, er hovedaktør i den videre prosessen og oppfølgingen av småsamfunnssatsingen. Dette vil bidra til å gi fylkeskommunen innflytelse over innretningen av småsamfunnssatsingen i eget fylke, samt sikre god koordinering med eksisterende tiltak og innsats i fylket. Det er et sentralt siktemål å oppnå læring og overføring av kunnskap mellom ulike småsamfunn, over kommune- og fylkesgrenser, og mellom lokalt og nasjonalt nivå. Departementet vil derfor medvirke til læring og varig kunnskapsoppbygging innenfor feltet.

Det ble satt av 8 mill. kr i 2006 til igangsetting av ulike utviklings- og pilotprosjekter innenfor småsamfunnssatsingen. Fylkeskommunene ble invitert til å spille inn forslag til departementet. 14 fylkeskommuner har til sammen sendt inn 26 forslag til pilotprosjekter. Departementet støtter en rekke pilotprosjekter i 2006. Det er prosjekter som fokuserer på næringsutvikling, ungdomstiltak, gode tjenestetilbud, attraktive steder og lokal mobilisering.

Kommunal- og regionaldepartementet vil forsterke småsamfunnssatsingen i 2007 og setter samlet av 50 mill. kr til formålet, jf. kap. 552, post 72. Midlene vil bli benyttet til å følge opp de igangsatte pilotprosjektene, sette i gang ytterlige pilotprosjekter, herunder lokale ungdomssatsinger utviklet i dialog med unge, arrangere en konferanse for pilotprosjektene og fylkeskommunene, samt sette i gang en evaluering av småsamfunnssatsingen og gi fortsatt støtte til utkantbutikker. Midlene vil også bli benyttet til forarbeidene for etablering av et kompetansesenter for distriktsutvikling, jf. punktet under.

Kompetansesenter for distriktsutvikling

Kommunal- og regionaldepartementet planlegger å etablere et kompetansesenter for distriktsutvikling. Målet er at senteret skal støtte opp om utviklingskraft og lokale initiativ. Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til rette for attraktive og levende lokalsamfunn, og ønsker særlig å medvirke til positiv utvikling for de områdene i landet som er spesielt utsatt i forhold til bosetting og arbeidsmarked. Samtidig er det stort behov for et mer systematisk arbeid for å løfte fram og spre gode eksempler på livskraftige lokalsamfunn.

Kompetansesenteret skal fungere som en ressursbank som samler inn og sprer informasjon og gode eksempler på utviklingsarbeid, og på den måten være til hjelp for kommuner og lokalsamfunn i deres lokale utviklingsarbeid. Et slikt senter kan også bestille, samle inn og spre kunnskap om utviklingstrekk i småsamfunn og områder med ekstra utfordringer ved å sette i gang evalueringer og analyser i forsknings- og utviklingsmiljøer. På denne måten kan senteret fungere som et knutepunkt for formidling av kunnskaper og erfaringer mellom kunnskapsmiljøer og et nettverk av lokale og regionale utviklingskrefter, og samtidig bli et viktig organ også for sentrale styresmakter. Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2007 etablere et forprosjekt for å få et bedre grunnlag for å vurdere hvordan et slikt kompetansesenter bør bygges opp.

Kultur og næring

Flere nasjonale og internasjonale utredninger peker på kulturnæringenes store verdiskapings­potensial. Regjeringen vil derfor gjøre en spesiell innsats for å fremme kulturbasert næringsutvikling også utenfor de store byene. Kulturbaserte næringer er ofte foranket lokalt, og spiller en viktig rolle for å utvikle attraktive bosteder for innbyggere og lokaliseringssteder for bedrifter. Som en start på satsingen har Kommunal- og regionaldepartementet satt av inntil 8 mill. kr i 2006 til dette formålet. Majoriteten av midlene i 2006 disponeres av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd som har vurdert og anbefalt tiltak og disponering av midlene for 2006, jf. omtale av bruken av midlene for 2006 under arbeidsmålene 1.1 og 1.2.

Kommunal- og regionaldepartementet vil øke satsingen på kultur og næring til 15 mill. kr i 2007 jf. kap. 552, post 72. Det er viktig at bruken av disse midlene blir sett i sammenheng med øvrige regionale utviklingsmidler regionalt og lokalt. Prioriteringen av bruken av disse midlene vil bli gjort i samråd med fylkeskommunene og de nasjonale virkemiddelaktørene. Nærings- og handelsdepartementet legger for øvrig fram en handlingsplan for kulturbasert næringsutvikling for Stortinget høsten 2006. Innsatsen under Kommunal- og regionaldepartementet vil bli tilpasset denne handlingsplanen.

Gjennom satsningen på kultur og næring skal det settes i verk en rekke tiltak som bl.a. FRAM-programmet i Innovasjon Norge. Programmet skal bidra til å styrke forretningsforståelsen i kulturbasert næring. Videre skal kunnskap om kulturbasert næringsutvikling styrkes gjennom forsking og utredning. Det vil også gis midler til Forskningsrådets nye satsing, Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), som skal stimulere til økt samarbeid og nettverksbygging i kultur og kulturbaserte næringer. I tillegg vil Kommunal- og regionaldepartementet samarbeide med andre departementer om tiltak som vil lanseres i den kommende handlingsplanen for kultur og næring.

Det vil også jobbes med kulturbasert næringsutvikling i sammenheng med småsamfunnssatsingen hvor kultur brukes som en innsatsfaktor for å styrke lokal identitet og stolthet.

Bolystråd

For å få synspunkter til unge bedre frem i utviklingen av distrikts- og regionalpolitikken har departementet etablert Bolystrådet. Målet med rådet, der unge i utdannings- og etableringsfasen er representert, er å få synspunkter til unge bedre fram i utviklingen av distrikts- og regionalpolitikken, og dermed tiltak som treffer bedre.

Særlig ønsker departementet å lytte til unge som er i ferd med å etablere seg med arbeid og familie. Tanken er at unge i etableringsfasen skal være med å sette aktuelle tema på dagsordenen og gi innspill i arbeidet med distrikts- og regionalpolitikken. Bolystrådet har 14 medlemmer. Det første møtet i rådet ble avholdt i september 2006. Rådet vil ha to til tre møter hvert år og har tilgang til sekretariatsfunksjoner i Kommunal- og regionaldepartementet mellom møtene.

Nordområdene

I St.meld. nr. 21 (2006-2007) Hjarte for heile landet pekte regjeringen på nordområdene som det viktigste strategiske satsingsområdet i årene som kommer. Kommunal- og regionaldepartementet vil i denne sammenhengen understreke at nesten halvparten av de desentraliserte distrikts- og regionalpolitiske utviklingsmidlene over programkategori 13.50 tilfaller de tre nordnorske fylkene. I tillegg kommer spesielle programsatsinger i Nord-Norge under SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Disse midlene gir grunnlag for å drive en aktiv utviklingspolitikk i nordområdene, også over landegrensene. Gjeninnføringen fra 2007 av den differensierte arbeidsgiveravgiften har også stor betydning for bedrifter og kommuner i Nord-Norge.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg starte opp et spesielt prosjekt for å kartlegge ringvirkningene på land av aktivitetene i Barentshavet. Prosjektet vil ta for seg viktige næringer som fiskerinæringen og turisme i tillegg til oljerelaterte næringer. Tidligere arbeider vil bli gjennomgått som en del av dette prosjektet. Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2007 støtte det videre arbeidet med prosjektet «Nordlige maritime korridor» (NMK). Støtten skal styrke innsatsen og samarbeidet mellom Nordvest-Russland og Nord-Norge med sikte på økt sikkerhet til sjøs og regional utvikling på land.

Om internasjonalt regionalpolitisk samarbeid

Internasjonalt samarbeid gjennom blant annet Interreg 1 gir en god tilnærming til regionalpolitiske utfordringer hvor læring og kompetanseutvikling gjennom erfaringsutveksling og nettverksbygging er en stadig viktigere del av den faglige utfordringen. Det er også et viktig virkemiddel i vår nærområdepolitikk.

Fylkeskommunenes internasjonale regionalpolitiske engasjement er sterkt knyttet til deltakelse i Interregprogrammene og har økt vesentlig siden oppstarten i 1995. Samtlige fylkeskommuner har gitt uttrykk for stor interesse for deltakelse også i neste programperiode.

EUs fremtidige territorielle samarbeid

Det territorielle samarbeidet (samme som nåværende Interregsamarbeid) er blitt et eget målprogram under EUs strukturfond for programperioden for 2007–2013. Det territorielle samarbeidet vil beholde mye av den samme programstrukturen som i dag, dvs. at samarbeidet blir både grenseregionalt, transnasjonalt og interregionalt. I det siste vil også programmene Urbact 2, Interact 3 og ESPON 4 inngå.

Generelt har programmene et mye sterkere fokus på økonomisk vekst enn tidligere. Dette skyldes den økte vektleggingen av Lisboastrategien 5. Grenseregionale programmer omfatter prosjekter av lokal/regional karakter der tema for samarbeidet i stor grad er i samsvar med tradisjonell distrikts- og regionalpolitikk. De transnasjonale programmene vil i større grad omfatte prosjekter og tema som dekker større geografiske områder og som best kan løses gjennom samarbeid mellom flere land. Det interregionale programmet vil også endre karakter ved at Urbact, Interact og ESPON inngår og ved en sterkere vekt på Lisboastrategien og større prosjekter. Programmet er under utarbeidelse.

Prinsipper for norsk deltakelse

Med bakgrunn i erfaringene fra mer enn 10-års deltakelse i Interreg er departementets vurdering at deltakelse i Interreg utgjør en viktig del av norsk regionalpolitikk, jf. bl.a. stortingsmeldingene om henholdsvis distrikts- og regionalpolitikken og om europapolitikken. Deltakelse er et bidrag til en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder. Deltakelsen i programmene skal videre fremme en mer helhetlig og koordinert norsk innsats overfor EU og politikkutformingen i EU.

For å nå disse målene legger regjeringen til grunn at Norge skal delta som en likeverdig aktør i det fremtidige europeiske territorielle samarbeidet, at regionale og lokale aktører skal være sterkt delaktige i utformingen og oppfølgingen av programmene, og samtidig arbeide aktivt for mer strategiske prosjekter av regional og nasjonal betydning. En forutsetning for å delta er at medvirkningen fra norsk side finansieres fullt ut av statlige og regionale midler. Den statlige andelen av det framtidige europeiske territorielle samarbeidet finansieres over kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72. Programmet er flerårig og norsk deltakelse vil kreve bevilgninger gjennom hele programperioden 2007–2013. De nye programmene er under utarbeidelse, og omfanget av norsk deltakelse er derfor ikke endelig avklart.

Nytt Kattegat-Skagerrak program

Norge har gode erfaringer med de eksisterende grenseregionale samarbeidsprogrammene mellom Norge og Sverige. Fra 2007 åpner EUs regelverk for å organisere grenseregionale samarbeidsprogram over sjøgrenser. På bakgrunn av dette er et nytt grenseregionalt program mellom Sør-Norge, Danmark og Sverige under utvikling. Dette programmet vil åpne for samarbeid om felles problemstillinger og utviklingsmuligheter over Skagerrak-Kattegat

Det nye Kattegat-Skagerrak programmet vil i utgangspunktet omfatte vestkysten av Sverige inkludert Skåne, Nord-Jylland og København i Danmark og 8 norske fylker fra Østfold til og med Vest-Agder. Programmet er foreslått delt i tre underprogrammer: Øresundssamarbeidet, Kattegat-Skagerrak, samt et innsatsområde som dekker hele området. Norge vil delta i Kattegat-Skagerrak og innsatsområdet som dekker hele området. Foreslåtte arbeidsområder for programmet er å binde regionen sammen, bærekraftig næringsutvikling, samt hverdagsintegrasjon. Det nye programmet skal forelegges de berørte nasjonale myndigheter og EU-kommisjonen for godkjenning.

Kriterier for statlig ekstrainnsats i omstillingsområder

Fylkeskommunene har hovedansvaret for omstillingsarbeidet i eget fylke ved at midler til omstilling er desentralisert over kap. 551, post 60. I tillegg har Innovasjon Norge rollen som rådgiver, pådriver og kvalitetssikrer i forhold til omstillingsarbeidet i fylkene. Fra tid til annen oppstår det imidlertid situasjoner hvor størrelsen på endringene som utløser omstillingsbehovet og/eller hvor flere faktorer spiller inn samtidig gjør at virkemiddelapparatet, fylkeskommunen og kommunene gjennom sine ordinære budsjetter ikke har ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan det være nødvendig med en ekstrainnsats fra staten. Det forutsettes at de ordinære virkemidler nyttes fullt ut slik at den statlige ekstrainnsatsen kan gi maksimal effekt.

Regjeringen har derfor vedtatt kriterier for når det kan være aktuelt med en statlig ekstrainnsats. Kriteriene er:

• reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en 3-års periode og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen

• i absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer

• i helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder

I en totalvurdering av situasjonen i området skal det imidlertid også legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, den generelle arbeidsledigheten og mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen. I tillegg kan det også være aktuelt å ta i betraktning trygdebudsjettets størrelse, andel yrkesaktive i kommunen og kommuneøkonomi for å få et mest mulig komplett bilde av tilstanden i lokalsamfunnet.

Hovedstadsmeldingen

Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til en balansert utvikling mellom by og land. De regionalpolitiske utfordringene varierer mellom ulike typer regioner og gir behov for en differensiert distrikts- og regionalpolitikk. Hovedstadsregionen har i denne sammenhengen helt særegne utfordringer. Regjeringen legger derfor høsten 2006 fram en hovedstadsmelding. Meldingen tar for seg viktige utfordringer som:

• styringsutfordringene i Osloregionen

• hovedstadsrollen og samspillet med andre regioner

• hvordan utnytte Oslos gode forutsetninger for å være konkurransedyktig og nyskapende - ikke minst internasjonalt sett

• hvordan møte de særlige Osloutfordringene i forhold til levekår, inkludering og integrering, trafikk og miljø

Nye retningslinjer for regional statsstøtte

EU-kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra og med 2007 til og med 2013. Alle regionale støtteordninger må være i overensstemmelse med de nye retningslinjene fra 1. januar neste år. For en nærmere omtale av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, se St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- tollvedtak.

Differensiert arbeidsgiveravgift

ESA godkjente 19. juli 2006 en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen) vil fortsatt ha nullsats. Tromsø og Bodø får en noe høyere sats enn før. I Sør-Norge får alle kommunene i sone 4 og sone 3, og mer enn halvparten av kommunene i sone 2, gjeninnført ordningen. Den nye ordningen, inkludert en fribeløpsordning, vil omfatte hele 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Statlig og kommunal sektor vil også omfattes av den nye ordningen.

Kriterier for avgrensningen av virkeområdet

Det nye regelverket åpner for å ta i bruk en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i regioner som representerer eller tilhører en landsdel (NUTS II-regioner) med mindre enn 8 innbyggere per km². I tillegg kan «mindre tilstøtende områder» som oppfyller det samme befolkningstetthetskriteriet, inkluderes i virkeområdet. I områdene hvor ordningen skal brukes, må det enkelte land vise at virkemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å hindre eller redusere vedvarende befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.

ESA og Norge har vært enige om at støtten skal benyttes i de områdene hvor det er behov for den. Diskusjonen har i hovedsak dreid seg om på hvilket geografisk nivå eller regionnivå kriteriene med hensyn til befolkningstetthet og befolkningsnedgang må være oppfylt. ESA og Norge har blitt enige om å bruke bo- og arbeidsmarkedsregioner som en tilnærming for avgrensning av et sammenhengende virkeområde i Sør-Norge 6.

ESA har krevd en særskilt og sterk begrunnelse i de tilfellene regioner med befolkningsvekst inkluderes ordningen. Tromsø og Bodø er byer som har hatt en befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet de siste 10 årene. Satsen for Tromsø og Bodø er satt til 7,9 pst., det vil si noe høyere enn for øvrig i sone 4, men godt under den generelle satsen på 14,1 pst.

Norge har i sin vurdering av behovet for differensiert arbeidsgiveravgift, utover de formelle kriteriene for befolkningstetthet og befolkningsnedgang i ESAs regelverk, bl.a. vektlagt den såkalte distriktsindeksen 7. Indikatorene som ligger til grunn for distriktsindeksen, har blitt sett i sammenheng med de funksjonelle regionene som enkeltkommuner er en del av. I enkelttilfeller er noen regioner notifisert selv om de ikke fullt ut tilfredsstiller kravene til befolkningstetthet og befolkningsnedgang, eksempelvis noen isolerte øykommuner. Videre har hensynet til utviklingen på fylkes- og landsdelsnivå blitt vurdert. Eksempelvis har hensynet til den samlede utviklingen i Nord-Norge og i Sogn og Fjordane medført at Regjeringen har lagt større vekt på landsdels- og fylkesnivået i disse områdene.

Endringer i teknisk utforming og næringsavgrensing

Den differensierte arbeidsgiveravgiften skal fra 2007 beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. Dersom et foretak består av flere virksomheter som er registrerte som egne underenheter, vil hver virksomhet/underenhet anses som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, slik at satsen som skal betales følger sonen der underenheten er registrert.

Med hensyn til næringsavgrensning vil den nye ordningen bli mer næringsnøytral enn tidligere. Bl.a. vil hele transportsektoren, hele telekommunikasjonssektoren og kraftproduksjon nå bli inkludert i ordningen.

For skipsbygging foreligger det et eget sektorregelverk som går foran regionalstøtteregelverket. Regelverket omfatter både bygging og reparasjon av skip. Dette regelverket åpner i dag ikke for driftstøtte og ESA vil ikke lenger godta unntak fra regelverket. Videre vil produksjon av enkelte stålprodukter fortsatt måtte unntas fra ordningen.

Alternative virkemidler til de områdene som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift

For de områdene ESA ikke aksepterer full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift i, legger regjeringen opp til å videreføre hoveddelen av de ordningene som gjelder i dag som alternativ til differensiert arbeidsgiveravgift. Omleggingen skal gjennomføres på en provenynøytral måte slik at avgiftsøkningen, sammenliknet med 2003-ordningen, tilbakeføres til de områdene som har fått økt arbeidsgiveravgift.

Fribeløpsordningen videreføres i de kommunene som ikke får gjeninnført en generell ordning med differensiert arbeidsgiveravgift, dvs. i sone 1a. Dermed vil det enkelte foretak beholde fordelen av lavere avgiftssats innenfor reglene for bagatellmessig støtte 8. Denne ordningen innebærer redusert avgift for over 60 pst. av årsverkene i disse kommunene. Kommisjonen vurderer å innlemme deler av transportsektoren i ordningen med bagatellmessig støtte. Dette vil trolig bli avklart i løpet av 2006. Den særskilte ordningen for landbruks-, skogbruks- og fiskerisektoren blir videreført i sonene IVa og Ia. Det gjelder også kompensasjon til kommunal sektor gjennom skjønnstilskuddet for de kommunene som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift fullt ut. Aktuelle deler av statlig sektor kompenseres tilsvarende.

De resterende midler føres tilbake til de områdene som har fått økt arbeidsgiveravgift gjennom ordningen med næringsrettede midler til regional utvikling. Se nærmere omtale av kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Ordningen med nasjonal transportstøtte avvikles, se nærmere omtale under kap. 551, post 70.

Virkeområdet for direkte bedriftsrettet regionalstøtte

Parallelt med arbeidet med gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift har regjeringen notifisert et virkeområde for de direkte bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene. ESA godkjente virkeområdet 19. juli 2006. Det er i denne omgang kun selve virkeområdet for de distriktspolitiske ordningene som er godkjent. Først nå som dette rammeverket er på plass, vil Norge hvis nødvendig notifisere ordninger, som for eksempel distriktspolitiske lån og tilskudd til bedrifter gjennom Innovasjon Norge.

Kriterier for avgrensing av virkeområdet for direkte bedriftsrettet støtte

I utgangspunktet er det fylker (NUTS III) med 12,5 innbyggere per km² eller færre som kvalifiserer for å kunne inkluderes i virkeområdet for direkte bedriftsrettet støtte. Videre åpner regelverket for en viss fleksibilitet (såkalt «swapping») med at næringssvake områder i fylker som ikke tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet, kan inkluderes i virkeområdet mot at sterke områder i fylker som tilfredsstiller kriteriet tas ut.

De nye retningslinjene setter et maksimalt befolkningstak innenfor virkeområdet på 29,1 pst 9. Dette kunne ESA imidlertid ikke akseptere. Regjeringen har inkludert 24 nye kommuner i virkeområdet 10. Det nye virkeområdet vil dermed få en befolkningsdekning på 27,5 pst. Dette innebærer en økning på 3 prosentpoeng i forhold til dagens virkeområde, og Norge blir dermed det eneste landet som utvider virkeområdet.

I tillegg til regelverkets formelle kriterier knyttet til befolkningstetthet og maksimaltaket for befolkningsdekning, har departementet lagt vekt på en rekke faglige kriterier i vurderingen av hvilke områder som skulle inkluderes i det utvidede virkeområdet. Vi viser til TØI/NIBRs distriktsindeks 11. En modifisert versjon av TØI/NIBRs distriktsindeks har vært en del av grunnlaget for avgrensingen av virkeområdet. Departementet har ført videre prinsippet om å vurdere kommuner i forhold til større regioner de er en naturlig del av. Revisjonen er således basert dels på kvantitative vurderinger, dels på skjønn.

Det distriktspolitiske virkeområdet

Det distriktspolitiske virkeområdet omfatter fra 1.1.2007 både virkeområdet for direkte bedrifts­rettet støtte og en sone for fysisk tilrettelegging som også inkluderer kommuner utenfor virke­området for direkte bedriftsrettet støtte.

Støttesatser

Regjeringen vil videreføre den geografiske differensieringen av satsene innenfor virkeområdet for direkte bedriftsrettet støtte. For bedriftsrettet støtte legger regjeringen opp til en forenkling og et større handlingsrom med å ha to soner (ny sone IV og ny sone III). Støtte til fysisk tilrettelegging vil kunne tildeles utenfor virkeområdet for direkte bedriftsrettet støtte i en ny sone II.

Tidligere soner A og B blir ny sone IV, mens tidligere sone C og alle nye kommuner innenfor virkeområdet kommer i ny sone III. I tillegg vil et mindre antall kommuner i tidligere sone C bli plassert i ny sone IV. Dette er sårbare kommuner med et klart behov for et større handlingsrom i form av høyere støttesatser. Begrunnelsen for den nye soneinndelingen er at behovet for et handlingsrom for bedriftsrettet støtte er like stort i tidligere sone B som i tidligere sone A. Dessuten skal ingen kommuner få et innskrenket handlingsrom i forhold til nåværende ordning.

Innledning

Regjeringen vil gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-Norge og bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Regjeringen vil satse på fellesskapsløsninger og nøkkelen er styrket lokal velferd og gode, levedyktige lokalsamfunn. Målet er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet. Regjeringen forventer at bedre rammevilkår og økt handlingsrom for kommunesektoren gir synlige resultater for innbyggerne.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for bl.a. barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor. Virksomheten finansieres av skatteinntekter, brukerbetaling og overføringer fra staten. De statlige overføringene er dels øremerkede tilskudd og dels rammetilskudd på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 og 572).

På statlig nivå har de enkelte departementer på sine områder et sektoransvar overfor kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å samordne den statlige styringen av kommunesektoren.

Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å levere bedre tjenester og for å kunne spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler. Gjennom å gi kommunesektoren større handlefrihet, markert inntektsvekst, en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk, kan de strategiske målsettingene nås. Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg støtte lokalt utviklingsarbeid og bidra til å formidle erfaringer til og mellom kommuner.

Utfordringer

Regjeringen la 12. mai i år fram kommuneproposisjonen for 2007, St.prp. nr. 61 (2005-2006) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007. I proposisjonen er det redegjort nærmere for regjeringens politikk overfor kommunesektoren. Basert på aktuelle samfunnsmessige utviklingstrekk og utfordringer for sektoren er det redegjort nærmere for regjeringens virkemidler for å styrke kommunesektoren som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler.

Mål og rapportering

Rapporteringen for 2005 i denne proposisjonen er basert på målstrukturen i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Arbeidsmål som ikke lenger er relevante og som dermed ikke er med i målstrukturen for 2007, rapporteres direkte under det tilhørende hovedmålet.

I den årlige kommuneproposisjonen gis det en bred presentasjon av regjeringens politikk overfor kommunesektoren. Det gis også en fyldig rapportering om resultater i kommunal sektor, bl.a. økonomi og tjenesteyting. I tillegg redegjøres det for disponeringen av tilskuddsposter til sektoren – i særlig grad gjelder dette skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av den grunn er både omtalen av framtidige mål, strategier og tiltak og rapporteringen relativt kortfattet i denne proposisjonen.

Hovedmålene tydeliggjør regjeringens målsetting om å føre en politikk som styrker lokaldemokratiet og øker den kommunale handlefriheten. Statlig rammestyring gir gode forutsetninger for å nå nasjonale mål som best mulige tjenester til lavest mulig kostnad, likeverdig fordeling av tjenestetilbudet i ulike deler av landet og nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren. Statlig rammestyring danner videre et viktig grunnlag for at innbyggerne gjennom det lokale folkestyret skal oppleve at de har nærhet til og mulighet for å påvirke avgjørelsene.

Hovedmål 1: En hensiktsmessig oppgave-fordeling og kommune- og fylkesinndeling

Rapportering

Kommunal- og regionaldepartementet la 30. juni 2006 fram Ot.prp. nr. 95 (2005-2006) med forslag til lovregulering av interkommunalt samarbeid om myndighetsoppgaver gjennom såkalte vertskommunemodeller. Proposisjonen signaliserer også at regjeringen ønsker å gjennomføre ytterligere forsøk med samkommuner før eventuell lovregulering av en slik modell.

En midtveisevaluering av forsøk med kommunal oppgavedifferensiering og enhetsfylke ble gjennomført i 2006, og rapporten er tilgjengelig på Kommunal- og regionaldepartementets nettsider www. krd.no.

Kommunal- og regionaldepartementet og KS sitt samarbeidsprosjekt «Framtidens kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling» ble avsluttet med en sluttrapport høsten 2005. De kommuner som ønsket å gå videre med ytterligere vurderinger av om grensene er tilpasset framtidige utfordringer, har fått støtte fra departementet til dette.

Den planlagte evalueringen av fylkeskommunen ble ikke igangsatt, fordi regjeringen ikke så det som hensiktsmessig, gitt avklaringene i Soria Moria-erklæringen på dette punktet.

Arbeidsmål 1.1 Følge opp stortingsmeldingen om forvaltningsreform

I Soria Moria-erklæringen slås det fast at det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, og at det skal etableres et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå. Forvaltningsreformen er en viktig del av regjeringens fornyingsarbeid i offentlig sektor. Hovedformålet med reformen er å sikre en velfungerende offentlig sektor på tre nivåer.

Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding med hovedfokus på ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene høsten 2006. Drøftelser, lokalt og regionalt, om framtidig inndeling vil deretter kunne foregå fram til sommeren 2007. Det tas sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon om inndeling av et framtidig regionalt nivå våren 2008. Reformen skal kunne iverksettes 1. januar 2010.

Arbeidsmål 1.2 Avslutte evaluering av forsøk med oppgavedifferensiering og enhetsfylke

Siden 2004 har det foregått forsøk med enhetsfylkemodell i to fylker, Møre og Romsdal og Hedmark. Forsøkene har en varighet på fire år, det vil si til og med 31. desember 2007, med mulighet for forlengelse. Forsøkene innebærer at fylkeskommunens administrasjon samhandler/integreres sterkere med fylkesmannsembetene. I samme tidsrom foregår det en rekke forsøk med differensiert oppgavefordeling. Disse forsøkene omfatter desentralisering av en del statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunalt nivå. Evalueringen av disse forsøkene avsluttes sommeren 2007. Alle evalueringsrapporter vil være tilgjengelig på departementets hjemmesider.

Hovedmål 2: En demokratisk og effektiv lokalforvaltning

Rapportering

Det er lagt til rette for utvikling av en demokratisk og effektiv lokalforvaltning ved at kommunesektorens frie inntekter er økt betydelig og gjennom fornyingsarbeidet. Viktige aktiviteter i fornyingsarbeidet har blant annet vært Stifinnerprogrammet, fylkesmennenes veiledningsarbeid, jf. omtale i avsnitt 4.3 Om oppgavene og rollene til fylkesmannen, bruk av skjønnsmidler til omstilling og samarbeidet med fagdepartementene og KS.

For en utførlig oversikt over fornyingsarbeidet vises det til kommuneproposisjonen 2007.

Kommunal- og regionaldepartementet la 30. juni 2006 fram Ot.prp. nr. 96 (2005-2006) med forslag til endringer i en rekke bestemmelser i kommuneloven. Forslagene omfatter bl.a. lovregulering av komitemodellen og innføring av lovregler om avtalevalg for kommunale utvalg mv. Regjeringen ønsker å gjennomføre flere forsøk med direkte valg av ordfører etter den utredede metoden med preferansevalg.

Lokaldemokratikommisjonen la fram sin andre delutredning «Det lokale folkestyret i endring?» våren 2006. Utredningen ble sendt på bred høring med frist 1. oktober 2006.

Den årlige søknadsfristen for forsøk i kommunene etter forsøksloven var 1. oktober for 2005 og er senere år 1. juni. For 2005 fikk departementet inn 16 søknader om forsøk, hvorav 12 gjaldt forsøk med interkommunalt samarbeid om myndighetsoppgaver. For 2006 er det mottatt fire søknader. I Ot.prp. nr. 95 (2005-2006) er det lagt fram forslag om nye lovregler for interkommunalt samarbeid. Det er derfor ikke aktuelt å godkjenne flere forsøk med samarbeid etter vertskommunemodellen. Det er heller ikke aktuelt å iverksette nye forsøk om avvikende oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene (oppgavedifferensiering).

Det vises til nærmere informasjon om forsøk, herunder evalueringsrapporter, forsøkssøknader og pågående forsøk, på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmesider for forsøk under pekeren «kommune».

Arbeidsmål 2.1 Bidra til fornying i kommunesektoren ved å bedre rammevilkårene og stimulere til lokalt utviklingsarbeid

Hovedaktørene i omstillings- og utviklingsarbeidet i forhold til kommunesektoren er kommunene/fylkeskommunene selv, KS, Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og fagdepartementene/direktoratene. Primæransvaret for omstilling og fornying i sektoren har kommunene og fylkeskommunene selv. Fortsatt trykk på omstilling og effektiv ressursutnytting vil være avgjørende for at sektoren skal klare sine oppgaver framover. Regjeringens viktigste bidrag for å legge til rette for fornying i kommunesektoren er å bedre de generelle rammebetingelsene. I tillegg skal Kommunal- og regionaldepartementets rolle og bidrag særlig være oversikt, samordning og stimulerings- og utviklingsinnsats på de strategisk viktige områder som ikke dekkes av andre. I 2007 vil arbeidet bl.a. bestå av oppfølging av trepartssamarbeidet, jf. arbeidsmål 2.2, formidling av resultater fra Stifinnerprogrammet, oppfølging av fylkesmennenes veiledningsfunksjon og deres bruk av skjønnsmidler til omstilling.

Arbeidsmål 2.2 Følge opp trepartssamarbeidet mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren om fornyingsprosjekter i kommunene (Kvalitetskommuner)

Regjeringen har tatt initiativ til et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren om utvikling av kvalitet i pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren i kommunene. Det sentrale samarbeidet skal stimulere til lokalt utviklingsarbeid som involverer lokalpolitikerne, lederne og de ansatte. Samarbeidet lokalt må særlig involvere medarbeiderne som møter innbyggerne, og innbyggernes behov skal hele tiden stå sentralt. I tillegg vil tiltak for redusert sykefravær være et viktig element. Den negative utviklingen i sykefraværet tilsier et målrettet samarbeid på dette særskilte området både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. På kort sikt vil det bli samarbeidet om direkte veiledning til enkeltkommuner om tiltak for å få ned sykefraværet. På lang sikt vil reduksjon av sykefraværet inngå i arbeidet med å gjøre kommunene til enda bedre arbeidsplasser.

Arbeidet i den enkelte kommune vil ta utgangspunkt i organisasjonens egne utfordringer, og kommunen skal selv avgjøre innsatsområder og arbeidsform innenfor de rammer som programmet trekker opp. Det tas sikte på stimulering av kvalitetsarbeidet i et stort antall kommuner med KS som operativt organ.

Arbeidsmål 2.3 Utvikle bedre informasjon for beslutningsgrunnlag innen eiendomsforvaltning i kommunesektoren

Som en del av oppfølgingen av Eiendomsforvaltningsutvalget ble det bl.a. anbefalt at det etableres en arena for målestokkonkurranse som et virkemiddel for å oppnå forbedringer innenfor eiendomsforvaltning i kommunal sektor. Gjennom systematiske sammenligninger ved hjelp av indikatorer for ressursinnsats, utførelse og oppnådde resultater, får eiendomsforvaltere mulighet til å etablere «beste praksis».

Arbeidsmål 2.4 Fortsatt satsing på rapportering og utvikling av effektivitets- og kvalitetsindikatorer

I perioden 2003-2006 gjennomføres et forskningsprosjekt ved forskningsinstitusjonen SØF (Senter for økonomisk forskning) om effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunal sektor. Prosjektet har blitt fulgt av en referansegruppe bestående av KS, Finansdepartementet og aktuelle fagdepartementer. Det har blitt foretatt beregninger av forskjeller i effektivitet kommunene i mellom og sektoranalyser av grunnskole, pleie- og omsorgssektoren og barnehagesektoren. Et hovedmål i prosjektet er å komme fram til forslag til fast og oppdatert statistikk på området. Blant annet på bakgrunn av resultater fra dette prosjektet, vil departementet i 2007 fortsette satsingen på analyser av effektivitetsforskjeller og utvikling av relevante indikatorer. Det vil også bli arbeidet videre med utvikling av kvalitetsindikatorer og kvalitetsmåling i kommunal sektor.

Arbeidsmål 2.5 Følge opp forsøksvirksomhet som ledd i forvaltningsutviklingen

Formålet med forsøk er å bidra til forvaltningsutvikling. Årlig frist for søknader om forsøk i kommunene etter forsøksloven er 1. juni. Departementet vurderer søknadene i samråd med berørte departementer. Forsøkskommunene skal årlig rapportere om forsøkene, samt sørge for at forsøket avslutningsvis blir evaluert.

Arbeidsmål 2.6 Bidra til å styrke etisk bevissthet og gjennomgå aktuelt regelverk

Det er etablert et forum for etikk i kommunesektoren som skal bidra til å opprettholde kommunesektorens gode omdømme og styrke den etiske bevisstheten i kommuner og fylkeskommuner. Forumet består av representanter fra enkelte organisasjoner og eksperter. I tillegg er det nedsatt en administrativ arbeidsgruppe med deltakere fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet samt KS. Arbeidsgruppen skal kartlegge aktuelt regelverk. Eventuelle regelendringer vil bli fremmet for Stortinget i vårsesjonen 2008.

Arbeidsmål 2.7 Legge fram en stortingsmelding om lokaldemokratiet som oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen

Lokaldemokratikommisjonen har lagt fram to utredninger: NOU 2005: 6 Samspill og tillit og NOU 2006: 7 Det lokale folkestyret i endring? Den første utredningen omhandler særlig forholdet mellom stat og kommune, mens den andre utredningen i større grad dreier seg om demokratiet i kommunene. Begge utredningene er blitt sendt på bred høring, den siste med frist 1. oktober 2006. Departementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om lokaldemokratiet våren 2007. I meldingen vil også de unges deltakelse i lokaldemokratiet bli drøftet på bakgrunn av utredningen fra Lokaldemokratikommisjonen.

Hovedmål 3: Statlig rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn

Rapportering

I kommuneproposisjonen for 2007, St.prp. nr. 61 (2005-2006), er det redegjort for utviklingen i kommuneøkonomien og kommunal tjenesteproduksjon de senere årene. Hovedbildet er at kommunesektoren har vært gjennom en periode med stram økonomi. I 2002 og 2003 var inntektsveksten svak og netto driftsresultat var på et lavt nivå. I 2004 og 2005 tok inntektsveksten seg opp. Kommunesektoren har brukt deler av inntektsveksten de to siste årene til en nødvendig oppretting av den finansielle ubalansen. I 2005 økte tjenestetilbudet innen pleie- og omsorgssektoren, grunnskolen og videregående opplæring om lag i takt med antall eldre og antall elever. Tilbudet i barnehagesektoren ble betydelig utvidet i 2005. For nærmere detaljer om utviklingen i kommuneøkonomien og kommunal tjenesteproduksjon vises det til kommuneproposisjonen.

Et grunnleggende prinsipp for den statlige styringen av kommunene er at den i størst mulig grad skal skje i form av rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn og løsninger tilpasset innbyggerne. For å bidra til bedre kommunale tjenester prioriterte regjeringen derfor vekst i frie inntekter til kommunesektoren meget høyt i 2006-budsjettet. I tillegg er veksten i skatteinntekter blitt markert høyere enn tidligere anslått. Inntektsveksten i 2006 vil gi kommunesektoren gode rammebetingelser for å kunne levere flere og bedre tjenester til innbyggerne.

Arbeidsmål 3.1 Skape godt samsvar mellom oppgavene og inntektene i kommunesektoren og sikre stabile rammevilkår

Samsvar mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser er en sentral forutsetning for at kommunesektoren skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Økonomiske og administrative konsekvenser må være godt utredet når staten pålegger kommunesektoren nye oppgaver. Når nye oppgaver legges til kommunene eller det vedtas nye regler som påfører kommunene økte utgifter, skal det gis kompensasjon for merutgiftene ved at inntektsrammene for kommunesektoren økes tilsvarende. Tilsvarende skal inntektsrammene reduseres dersom kommunene avlastes for oppgaver, eller nytt regelverk medfører innsparinger for kommunene. Kommunene på sin side må ha god økonomistyring og utnytte de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte.

Arbeidsmål 3.2 Samordne statlige tiltak som vedrører kommunesektoren

Kommunal- og regionaldepartementet har et særskilt ansvar for å se til at statens politikk overfor kommunene er helhetlig, samordnet og i tråd med overordnede prinsipper for statens styring av kommunesektoren. Dette er en løpende oppgave rettet mot fagdepartementenes arbeid med tiltak som har konsekvenser for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementets veileder for reformer i kommunesektoren, som vil bli revidert høsten 2006, vil være et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Deltakelse i det interdepartementale fagpanelet for konsekvensanalyser bidrar også til å styrke departementets samordningsarbeid. Konsultasjonsordningen og videreutviklingen av denne er også et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Arbeidsmål 3.3 Videreutvikle en mer forpliktende konsultasjonsordning

Konsultasjonsordningen mellom staten og KS skal utvikles slik at arbeidet med kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2008 skjer innenfor rammen av en mer forpliktende konsultasjonsordning. De to hovedelementene i en mer forpliktende konsultasjonsordning er bruken av bilaterale samarbeidsavtaler, og et tettere samarbeid med KS om kostnadsberegninger av statlig initierte reformer i kommunesektoren.

Arbeidsmål 3.4 Følge opp opptrappingsplanen for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien

I kommuneproposisjonen for 2007 ble det lagt fram en opptrappingsplan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien. Bakgrunnen var at regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ga uttrykk for ambisjoner om en betydelig styrking av kommunesektorens frie inntekter i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres.

I 2006 ligger veksten i kommunesektorens samlede inntekter an til å bli om lag 9,1 mrd. kr, mens veksten i de frie inntektene anslås til 7 mrd. kr.

I statsbudsjettet for 2007 er det lagt opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,4  mrd. kr og i de frie inntektene på vel 2,4 mrd. kr, jf. nærmere omtale i kapittel 2.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi legger til grunn at netto driftsresultat er den beste tilgjengelige indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget har anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren totalt, for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat for kommunesektoren i 2005 ble 3,6 pst. I perioden 1998-2004 hadde sektoren et netto driftsresultat som var betydelig lavere enn 3 pst. Det er i årene framover viktig å videreføre et netto driftsresultat på om lag 3 pst. Rammestyring innebærer at dette er et kommunalt ansvar, men staten må legge forholdene til rette ved å sørge for samsvar mellom de oppgaver kommunene pålegges og de ressursene som stilles til rådighet.

Ved fastsettelsen av inntektsrammen for de enkelte år vil regjeringen bl.a. legge vekt på den politiske prioriteringen av kommunesektoren i forhold til andre offentlige tjenester, kompensasjon for merutgifter ved nye reformer, befolkningsutviklingen, inntektsutviklingen i sektoren de siste årene og effektiviseringsmuligheter i kommunesektoren. Kommunesektoren må på sin side bidra til økonomisk balanse gjennom god økonomistyring, tilpasning av tjenestetilbudet til inntektene og effektiviserings- og utviklingsarbeid i forhold til egen tjenesteproduksjon.

Arbeidsmål 3.5 Vurdere momskompensasjonsordningen

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det varslet at man ville vurdere hvordan ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommunene og enkelte private aktører fungerer. En slik vurdering skulle omfatte både den gamle, begrensede ordningen og den nye, generelle kompensasjonsordningen. I kommuneproposisjonen for 2007 varslet regjeringen at den ville komme tilbake med en bredere gjennomgang av kompensasjonsordningen i statsbudsjettet for 2007.

Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har vurdert hvorvidt ordningen oppfyller intensjonen om avgiftsmessig likebehandling av egenproduksjon og kjøp fra andre. Ved siden av å vurdere ordningens avgrensing og praktiske innretning, har departementene også sett på den administrative belastningen ordningen medfører, og erfaringene rundt gjennomføringen av trekket i kommunenes rammetilskudd. Departementene har også sett nærmere på den kraftige økningen i kompensasjon til private produsenter som er omfattet av ordningen.

Det foretas ikke endringer i kompensasjonsordningen nå. Regjeringen vil i kommuneproposisjonen for 2008 komme tilbake med en bredere vurdering av ordningen.

Arbeidsmål 3.6 Foreta en samlet gjennomgang av lovhjemlene for statlig tilsyn med kommunene med sikte på et mer målrettet og effektivt statlig tilsyn

Kommunal- og regionaldepartementet la 30. juni 2006 fram Ot.prp. nr. 97 (2005-2006) med forslag til lovbestemmelser om statlig tilsyn med kommunene. Lovbestemmelsene vil sikre felles bestemmelser om saksbehandling og samordning av statlig tilsyn med kommunene. Lovendringene baserer seg på utredningen fra Tilsynsutvalget i NOU 2004:17. Departementet tar sikte på å koordinere en samlet gjennomgang av samtlige lovhjemler om statlig tilsyn med kommuner og fylkeskommuner. Denne gjennomgangen vil starte i 2007 og har som siktemål å oppnå et mer målrettet og effektivt statlig tilsyn.

Hovedmål 4: En rettferdig ressursfordeling

Rapportering

Borgeutvalget la i oktober 2005 fram sine forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene i NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring. Utvalgets utredning har vært på bred offentlig høring.

I kommuneproposisjonen for 2007, St.prp. nr. 61 (2005-2006), varslet regjeringen at den vil foreta en egen gjennomgang av inntektssystemet. Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Når det gjelder fylkeskommunene, legges det opp til at forslag til endringer i inntektssystemet ses i sammenheng med forvaltningsreformen i 2010.

Arbeidsmål 4.1 Gjennomgå inntektssystemet for kommunene gjennom å følge opp politisk utvalg og arbeide videre med kostnadsnøklene

Kommunal- og regionaldepartementet har invitert de politiske partiene på Stortinget til å delta i et utvalg for å vurdere nærmere deler av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal vurdere regionalpolitiske tilskudd, skjønnstilskudd, den kommunale selskapsskatten, inntektsutjevningen, behandlingen av vekst- og fraflyttingskommuner og nytt inntektsgarantitilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet vil være sekretariat for utvalget. I tillegg vil departementet arbeide videre med kostnadsnøklene i inntektssystemet.

Hovedmål 5: En rettferdig valgordning og rasjonell gjennomføring av valg

Rapportering

En arbeidsgruppe nedsatt av departementet la i februar 2006 fram en rapport om utfordringer og muligheter tilknyttet elektronisk valg. Departementet har sendt rapporten på bred høring med frist 1. oktober 2006. Etter avsluttet høring vil departementet ta stilling til forslagene fra arbeidsgruppen og innspillene fra høringsinstansene.

Arbeidsmål 5.1 Tilrettelegge for en korrekt og effektiv gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007

Departementet vil ved årsskiftet 2006-2007 fremme en odelstingsproposisjon med forslag til visse justeringer i valgloven. For øvrig vil departementet arbeide med veiledning av kommuner og fylkeskommuner og annen tilrettelegging for gjennomføring av lokalvalget i 2007. Informasjon til innbyggerne om valget, bl.a. gjennom Internett, vil også bli en prioritert oppgave. I tillegg vil departementet rette oppmerksomhet mot valgdeltakelse blant førstegangsvelgere.

Inntektssystemet

Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene, dvs. rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av 19 ulike kriterier for kommunene og 14 ulike kriterier for fylkeskommunene. Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen er basert på at utjevningen skal omfatte ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som for eksempel alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike tjenesteytende sektorene.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene.

Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, blir basert på folketall per 1. januar i budsjettåret. I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte, foreløpig utgave) blir rammetilskuddet til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. Det blir her presentert et foreløpig rammetilskudd for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Årsaken til at det legges fram foreløpige tall er at folketallet per 1. januar 2007 ikke er kjent når proposisjonen legges fram. Endelig rammetilskudd med utgiftsutjevningen vil bli publisert i Revidert beregningsteknisk dokumentasjon i juni 2007.

Regjeringen Bondevik II nedsatte 3. oktober 2003 Borge-utvalget, som ble bedt om å foreta en bred gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Den 10. oktober 2005 la utvalget fram sine forslag til endringer i inntektssystemet i NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring. Utvalgets utredning har vært på bred offentlig høring. Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2007, St.prp. nr. 61 (2005-2006), en egen gjennomgang av inntektssystemet. I den forbindelse har Kommunal- og regionaldepartementet invitert de politiske partiene på Stortinget til å delta i et utvalg for å vurdere deler av inntektssystemet for kommunene nærmere. Utvalget skal vurdere regionalpolitisk tilskudd, skjønnstilskudd, kommunal selskapsskatt, inntektsutjevning, behandling av vekst- og fraflyttingskommuner og ny overgangsordning. I tillegg vil departementet arbeide videre med kostnadsnøklene i inntektssystemet. Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Når det gjelder fylkeskommunene, legger regjeringen opp til at endringer i inntektssystemet sees i sammenheng med forvaltningsreformen.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2007 blir bevilget over fem ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 63 Regionaltilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 69 Kommunal selskapsskatt

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2007 blir bevilget over fire ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 65 Tilskudd til barnevern / hovedstadstilskudd

Post 60 Innbyggertilskudd

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommunene og et tilsvarende til fylkeskommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62-69. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner og fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune og fylkeskommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene

2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i frittstående og statlige skoler

3. omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen

4. omfordeling gjennom overgangsordningen for regelendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd m.m.

5. omfordeling gjennom innlemming av øremerkede tilskudd m.m. som ikke omfattes av overgangsordningen

6. omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet

7. forsøk med oppgavedifferensiering

Korreksjonsordningen for elever i statlige og frittstående skoler

I utgiftsutjevningen i inntektssystemet er det en korreksjonsordning basert på antallet elever i frittstående og statlige skoler (punkt 2). Ordningen tar hensyn til at antallet elever i frittstående og statlige skoler varierer mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Korreksjonsordningen fungerer slik at (fylkes)kommuner som har relativt mange elever i frittstående og statlige skoler får et trekk gjennom utgiftsutjevningen. Motsatt får (fylkes)kommuner med relativt få elever i frittstående og statlige skoler et tilskudd gjennom utgiftsutjevningen. Satsene for trekk fastsettes årlig. Satsene var uendret i perioden 1994-2002, men ble økt i perioden 2003-2006. I statsbudsjettet for 2007 foreslår regjeringen en ytterligere økning på mellom 2 000 og 8 000 kr. Trekksatsene ligger etter økningen fremdeles under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis. Trekksatsene bør ligge under gjennomsnittskostnaden, ettersom marginalkostnaden knyttet til en elev oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. For nærmere omtale vises det til Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte). Tilbakeføringen av trekket i korreksjonsordningen skjer etter andel av kostnadsnøkkelen.

Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering

Det pågår forsøk med kommunal oppgavedifferensiering i flere kommuner og fylkeskommuner i perioden 2004-2007. Flere av forsøkene innebærer en omdisponering mellom budsjettposter. Det ble redegjort for budsjettmessige konsekvenser av forsøkene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) Forsøk med oppgavedifferensiering mv. De av forsøkene som har budsjettmessige konsekvenser, er forsøk med kulturminneforvaltning i Bergen, Stavanger og Kristiansand kommuner, forsøk med videregående opplæring i Båtsfjord kommune, og forsøk med arbeidsmarkedstiltak i Oslo kommune. Omdisponeringen mellom budsjettposter blir videreført for 2007.

Oslo kommunes forsøk med Aetats arbeidsmarkedstiltak for personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde ble utvidet i 2005 til å omfatte personer på introduksjonsstønad. Forsøket ble også utvidet til ytterligere to bydeler, slik at det nå er fire bydeler med i forsøket. I 2007 tilføres Oslo kommune midler tilsvarende 500 tiltaksplasser og personellressurser. Dette er en videreføring av nivået for 2006, og er i tråd med vurderingene som er lagt til grunn for nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i regi av Arbeids- og velferdsetaten. For 2007 foreslås et samlet gjennomsnittlig tiltaksnivå på 12 000 plasser.

Båtsfjord kommune har fått forlenget sitt forsøk med videregående opplæring fram til 2009.

Kostnadsnøkkelen for kommunene og fylkeskommunene

Det er ikke gjort endringer i kostnadsnøkkelen for kommunene fra 2006 til 2007. Tabell 3.15 viser kostnadsnøkkelen for kommunene i 2007.

Det er heller ikke gjort endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fra 2006 til 2007. Tabell 3.16 viser kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene i 2007.

Inntektsutjevning

Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom kommunenes og mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Det inntektsutjevnende tilskuddet beregnes fortløpende 7 ganger i året når skatteinngangen foreligger. Beregningen av inntektsutjevningen dokumenteres på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider for løpende inntektsutjevning på http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/kommune/kommuneokonomi/liu.

Fra 2005 inngår kommunenes inntekter fra selskapsskatten i inntektsutjevningen, jf. kap. 571, post 69 Kommunal selskapsskatt. Hver kommunes andel av selskapsskatten i 2007 er vist i vedlegg 1 tabell 1.8 i kommuneproposisjonen for 2007, St.prp. nr. 61 (2005-2006). Samtidig med tilbakeføringen av selskapsskatten, ble inntektsutjevningen for kommunene lagt om til en symmetrisk utjevning. Det er ingen endringer i inntektsutjevningen fra 2006 til 2007. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 55 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 55 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. For en nærmere omtale av omleggingen til symmetrisk inntektsutjevning, vises det til St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen, og til kapittel 7 i kommuneproposisjonen for 2005.

For fylkeskommunene var det ingen omlegging av inntektsutjevningen i 2006. Det blir heller ikke lagt opp til endringer i inntektsutjevningen i 2007. Inntektsutjevningen vil i 2007 være basert på at fylkeskommuner med skatteinntekter på under 120 pst. av landsgjennomsnittet, får kompensert 90 pst. av differansen mellom egen skatt og referansenivået på 120 pst. Fylkeskommuner som har skatteinntekter på mer enn 120 pst. av landsgjennomsnittet får beholde skatteinntektene.

Inndelingstilskudd

Inndelingstilskuddet er en del av post 60 til kommunene. Inndelingstilskuddet blir gitt til kommuner som slår seg sammen. Tilskuddet skal sikre at kommuner som slår seg sammen, ikke får reduserte statlige overføringer som følge av kommunesammenslutningen. Inndelingstilskuddet består av det basistilskuddet som gikk til kommunene før sammenslutningen, i tillegg til eventuelle regionaltilskudd som kommunene mottok før sammenslutningen. Tilskuddet blir beregnet det året kommunene gjennomfører sammenslutningen, og blir senere justert med pris- og lønnsvekst de påfølgende årene. Kommuner som gjennomfører en sammenslutning, vil motta fullt inndelingstilskudd i ti år. Tilskuddet vil deretter bli trappet gradvis ned over en periode på fem år. I 2007 mottar kommunene Re, Bodø, Aure og Vindafjord inndelingstilskudd.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Inntekstsystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet blir utbetalt som en lik sats per innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke og som en sats per innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskuddet for 2007 blir prisjusterte. Tabell 3.17 viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet i 2007 for kommuner og fylkeskommuner.

Post 63 Regionaltilskudd

Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norge-tilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Regionaltilskuddet blir i 2007, som i 2006, gitt til kommuner som har mindre enn 3200 innbyggere, og som har skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre enn 3000 innbyggere mottar fullt tilskudd, mens kommuner med mellom 3000 og 3200 innbyggere mottar et redusert tilskudd.

Kommuner i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms vil som tidligere år få tilskudd etter forhøyet sats:

• kommuner med mellom 3000 og 3049 innbyggere får 80 pst. av full sats

• kommuner med mellom 3050 og 3099 innbyggere får 60 pst. av full sats

• kommuner med mellom 3100 og 3149 innbyggere får 40 pst. av full sats

• kommuner med mellom 3150 og 3199 innbyggere får 20 pst. av full sats

Departementet tilrår at satsene for regionaltilskuddet for 2007 blir prisjusterte.

Post 64 Skjønnstilskudd

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2007 inklusiv kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er satt til 2 361,9 mill. kr.

Kommunene

Den samlede skjønnsrammen for kommunene inklusiv kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er for 2007 vel 1 497 mill. kr. Ved fastsettelsen av rammene for 2007 er det tatt utgangspunkt i rammene for 2006. Disse rammene er korrigert for endringer i særskilte tilskudd fra inneværende år til neste år, samt enkelte andre endringer som omtales under.

• Skjønnsrammen eksklusiv kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kompensasjon for endringer i inntektssystemet fra 2002 og særskilte tilskudd, betegnes som basisrammen. Basisrammen til kommunene reduseres med 10 pst. fra 2006 til 2007 som er om lag 85 mill. kr. Innbyggertilskuddet til kommunene øker tilsvarende. Dette er i tråd med en målsetting om å redusere størrelsen på skjønnsrammen.

• Det ble i 2006 gitt kompensasjon gjennom skjønnet til kommuner som har skatteinntekter lavere enn 110 pst. av landsgjennomsnittet og som samlet tapte mer enn 360 kr per innbygger på endringer som ble gjennomført i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. Kompensasjonen var i 2006 fullt opptrappet, og videreføres i 2007 på samme nominelle nivå.

• Innenfor skjønnsrammen er det satt av tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter. I 2007 er det bevilget 40 mill. kr til slike prosjekter.

• Da ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om i 2004, ble kommunene kompensert gjennom en økning i skjønnstilskuddet. Mange kommuner får per 1. januar 2007 tilbake samme nivå på satsen for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) som de hadde før omleggingen av ordningen. For disse kommunene vil kompensasjonen for økning i satsen de har mottatt i perioden 2004 til 2006 bortfalle. Kommuner som kun delvis får gjeninnført redusert sats for DAA vil få beholde en forholdsmessig andel av kompensasjonen. Kompensasjonen til kommuner med økt DAA sats var i 2006 på om lag 1 461 mill. kr. Kompensasjonen for økt sats for DAA i 2007 er for kommunene samlet satt til i overkant av 313 mill. kr.

Fylkeskommunene

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2007 om lag 865 mill. kr. Ved fastsettelsen av rammene for 2007 er det tatt utgangspunkt i rammene for 2006. Disse rammene er korrigert for endringer i særskilte tilskudd fra inneværende år til neste år, samt de endringer som omtales under.

• Basisrammen til fylkeskommunene reduseres med 10 pst. fra 2006 til 2007 som er om lag 73 mill. kr. Innbyggertilskuddet til fylkeskommunene øker tilsvarende. Dette er i tråd med en målsetting om å redusere størrelsen på skjønnsrammen. Det blir i 2007 også foretatt en moderat omfordeling av basisrammen fra fylkeskommuner med høyest ramme per innbygger til Akershus fylkeskommune som har lavest ramme per innbygger. Omfordelingen kommer av at Akershus har en betydelig utfordring i forbindelse med en betydelig forventet vekst i antall 16-19-åringer i perioden 2005-2010. Akershus har også mottatt forholdsvis lavt skjønn per innbygger.

• Det ble i 2006 gitt kompensasjon gjennom skjønnet til fylkeskommuner som har skatteinntekter lavere enn 110 pst. av landsgjennomsnittet og som samlet tapte mer enn 360 kr per innbygger på endringer som ble gjennomført i inntektssystemet i perioden 2002-2006. Kompensasjonen var i 2006 fullt opptrappet, og videreføres i 2007 på samme nominelle nivå.

• Da ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om i 2004, ble fylkeskommunene kompensert gjennom en økning i skjønnstilskuddet. Mange kommuner får per 1. januar 2007 tilbake samme nivå på satsen for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) som de hadde før omleggingen av ordningen. Dette reduserer også tilskuddsbehovet til fylkeskommunene. Kompensasjonen for økt sats for DAA i 2007 i forhold til 2003-nivå er for fylkeskommunene samlet sett på knapt 56 mill. kr. Dette er en reduksjon på 201 mill. kr i forhold til 2006-nivået.

Tabell 3.19 viser fordelingen av samlet skjønnstilskudd i 2007.

Post 65 Tilskudd til barnevern / hovedstadstilskudd

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune var blant annet begrunnet med at Oslo hadde et høyt utgiftsbehov knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Fra og med 2004 ble det innført et eget kriterium i kostnadsnøkkelen for kommuner som fanger opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune ble derfor avviklet som egen post på statsbudsjettet fra og med 2004. Tilskuddet blir avviklet gradvis gjennom overgangsordningen i inntektssystemet.

Fra og med 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslo sitt ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004, St.prp. nr. 66 (2002-2003). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadtilskuddet til Oslo kommune.

I 2006 mottar Oslo kommune vel 453 mill. kr i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd. Om lag 80 pst. av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 pst. er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad.

Departementet tilrår at tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet for 2007 blir oppjustert i takt med prisstigningen. Oslo kommune vil da motta om lag 470 mill. kr i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd i 2007.

Post 69 Kommunal selskapsskatt

I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen, besluttet Stortinget å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Som i 2005 og 2006, vil selskapsskatten også i 2007 utbetales som en del av rammetilskuddet. Selskapsskatten inngår sammen med kommunenes skatteinntekter fra personskatt og naturressursskatt i systemet for inntektsutjevning.

I 2007 overføres 5 160 mill. kr over kap. 571, post 69. Selskapsskatten blir videreført på om lag samme reelle nivå som for 2006. Dette svarer til at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Selskapsskatten som blir tilbakeført til kommunene i 2007, er basert på selskapsskatten for skatteåret 2004. Når det gjelder fordelingen av selskapsskatten mellom kommunene i 2007, vises det til kommuneproposisjonen for 2007, St.prp. nr. 61 (2005-2006), vedlegg 1.

Innledning

Regjeringen ønsker at alle skal kunne bo godt og trygt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. Byggeprosessen skal være brukervennlig og effektiv. Boliger og bygg skal være sikre, og hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomheten.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Programkategorien omfatter bolig- og bygningspolitikken. De bolig- og bygningspolitiske målene skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske virkemidler og ved hjelp av kompetanseoppbygging, veiledning og informasjon.

De økonomiske virkemidlene blir i all hovedsak forvaltet av Den norske stats husbank. Husbanken har også en viktig funksjon som kompetansesenter innenfor boligsektoren. Gjennom sine regionkontorer har Husbanken kontakt med kommunene og lokale aktører som boligbyggelag, private utbyggere, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner.

Husbanken forvalter i tillegg virkemidler for å nå mål på andre politikkområder: Ordningene med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg (Kunnskapsdepartementet) og kirkebygg (Kultur- og kirkedepartementet), lån til barnehager (Kunnskapsdepartementet), tilskudd til studentboliger (Kunnskapsdepartementet) og tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (Helse- og omsorgsdepartementet).

Statens bygningstekniske etat (BE) er statlig fagmyndighet og kompetansesenter for det bygningstekniske regelverket og godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett i byggeprosessen. Etaten yter bistand, rådgivning og veiledning til departementet, kommunale bygningsmyndigheter, fylkesmannsembeter, bransjeorganisasjoner og byggenæringen.

Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig i Oslo og Akershus. Prøveperioden for utvalget varer ut 2008.

Utfordringer

Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess

Boligbygging og fordeling av boliger skjer i bolig-, bygge- og tomtemarkedet. Finansieringen skjer i hovedsak i det private kredittmarkedet. Staten og kommunene setter rammebetingelser for disse markedene i form av lover og regelverk, overføringer, støtteordninger og beskatning mv. Regjeringen legger vekt på at viktige og krevende markeder som bolig- og byggemarkedene må følges opp aktivt med ulike offentlige tiltak for å hindre at det utvikles betydelige sosiale og miljømessige skjevheter.

Regjeringen satser videre på samarbeidet som ble etablert i 2005 med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen om Byggekostnadsprogrammet. Hensikten er å redusere byggekostnadene og å øke kvaliteten på det som bygges.

Et godt fungerende boligmarked skal bidra til at husholdningene får gode levekår og gode boliger som dekker deres behov. Risikoen for tap på boliger varierer i ulike deler av landet. Husbanken skal bidra aktivt i boligbyggingen og boligfinansieringen i distriktene. Husbanken kan ta en større risiko enn private kredittinstitusjoner vanligvis vil gjøre. Dette gjelder både for grunnlånet og for startlånet som gis gjennom kommunene, men Husbanken skal sørge for god kredittforvaltning. Regjeringen vil i denne sammenheng se nærmere på tapsfordelingen mellom stat og kommune for startlånet.

Et sentralt mål for regjeringen er at byggeprosessen fungerer brukervennlig og effektivt for alle involverte parter. For å nå dette målet er det av stor betydning at stadig flere kommuner og aktører i byggenæringen tar i bruk det elektroniske systemet for plan- og byggesaksbehandling, ByggSøk. En ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven er under arbeid. Hovedfokus for endringene er en opprydning av loven, forenkling og effektivisering av byggesaksbehandlingen og sikre kvalitet i bygninger, boliger og anlegg.

Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet

Med den sterke økningen i boligprisene, vil mange med lave inntekter og liten eller ingen egenkapital ha vansker med å skaffe seg en tilfredsstillende bolig. Ikke minst personer som har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet kan få store problemer også på boligmarkedet. Regjeringen mener at boligpolitikken er sentral i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Dette kommer til uttrykk i regjeringens handlingsplan mot fattigdom, jf. vedlegg i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

De viktigste virkemidlene for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet er bostøtte, boligtilskudd, kompetansetilskudd og startlån. Regjeringen foreslår at det innføres løpende behandling av bostøttesøknader og månedlige vedtak for nye bostøttesøkere, mot terminvise vedtak i dag. Nye bostøttesøkere kan dermed få beregnet og utbetalt bostøtte kort tid etter at behovet for bostøtte har oppstått.

Regjeringen har satt i gang en omfattende gjennomgang av bostøtten. Siktemålet med arbeidet er å forbedre og forenkle bostøtteordningen. Regjeringen tar sikte på å legge fram et stortingsdokument om bostøtten høsten 2007.

Boligtilskuddsordningen er et viktig virkemiddel i gjennomføringen av strategien for bekjempelse av bostedsløshet «På vei til egen bolig», og midlene vil bl.a. bli brukt til å framskaffe varige boligtilbud til bostedsløse som i dag er henvist til hospits. Budsjettforslaget innebærer en økning av bevilgningen med 11,2 mill. kr i forhold til 2006. Tilsagnsrammen øker med 40,7 mill. kr i forhold til 2006. Innsatsen i «På vei til egen bolig» vil forsterkes og tiltak som bidrar til at målene i strategien nås, vil bli prioritert innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. I tillegg styrkes Husbankens kompetansetilskudd for å følge opp denne satsingen. Budsjetteringssystemet for ordningen legges samtidig om ved at det innføres bruk av tilsagnsfullmakt.

Regjeringen vil arbeide videre med å gjøre startlån til et bedre virkemiddel for unge og vanskeligstilte som skal etablere seg på boligmarkedet. Startlån formidles fra Husbanken via kommunene til vanskeligstilte som ønsker å etablere seg i egen bolig.

Bærekraftig kvalitet – Nye energikrav i Teknisk forskrift

Regjeringen legger vekt på at utviklingen innenfor bolig- og byggesektoren skal være bærekraftig. Dette gjelder ressursbruk generelt og energibruken i boliger og bygg spesielt. Regjeringen foreslår å skjerpe energikravene med ca. 30 pst. fra 2007. Siktemålet er å redusere utslipp av klimagasser, redusere bruken av elektrisitet til oppvarming og stimulere bruken av ny, fornybar energi. Samtidig vil dette redusere boutgiftene fordi behovet for energi til oppvarming vil bli betydelig mindre.

Satsing på byggeskikk og stedsutvikling

Regjeringen vil følge opp den femårige innsatsen for utvikling av attraktive og miljøvennlige tettsteder som ble avsluttet i 2005, jf. omtale under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Som et ledd i oppfølgingen har Husbanken etablert et program for utvikling av attraktive steder som skal videreføres i 2007 i nært samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, boligbyggelag og andre lokale samarbeidsaktører. Gjennom bruk av tilskudd, lån og kunnskapsformidling vil Husbanken bidra til mer attraktive tettsteder med en sosial og økologisk bærekraftig profil, god byggeskikk og universell utforming av boliger, bygg og møtesteder.

Satsing på storbyområder med spesielle utfordringer

Enkelte områder i de største byene våre har særlige miljømessige og sosiale utfordringer. Ikke minst gjelder dette Groruddalen i Oslo. Groruddalen er et område med stor variasjon og mange kvaliteter, men også særlige utfordringer knyttet til miljøproblemer som forurensing og mye trafikk.

Regjeringen vil arbeide for å heve levekårene i utsatte storbyområder. Flere områder peker seg ut med særskilte utfordringer, og spesielt vil satsingen i 2007 rette seg mot Groruddalen. Miljø- og leveforholdene i Groruddalen skal heves, og det er etablert et samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å sette i gang ulike tiltak. Satsingen i Groruddalen er et samarbeid mellom flere departementer.

Regjeringen foreslår at det opprettes en ny tilskuddsordning som skal benyttes til dette formålet. Medvirkning og profilering vil være viktige elementer. Husbanken skal forvalte ordningen. I tillegg skal Husbanken bruke sine ordinære virkemidler i en områderettet satsing.

Eiendomsforvaltning og kommunene

Forvaltning, drift og vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen er viktig av økonomiske grunner, og ut fra sosiale, kulturelle og miljømessige hensyn. Vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er stort. Statens bygningstekniske etat gjennomfører nå en satsing på kompetanseoppbygging for bedre eiendomsforvaltning i kommunene (KOBE). KOBE er en oppfølging av forslag fra NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. 

Flere universelt utformede boliger og bygninger

For regjeringen er det et mål at boligbyggingen og den eksisterende bolig- og bygningsmassen skal bli mer tilgjengelig og brukervennlig. Universell utforming av både boliger og andre bygg gis høy prioritet, og byggenæringen oppfordres til aktivt å følge opp. Dette vil være en fordel ikke bare for eldre og funksjonshemmede, men alle brukergrupper i samfunnet. Det vurderes endringer av Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven for å fremme økt tilgjengelighet.

Det vises for øvrig til utfordringene som er beskrevet i St.meld. nr. 25 (2006-2007) Mestring, muligheter og mening – framtidas omsorgsutfordringer. I meldingen varsler regjeringen at det fra 2008 vil bli opprettet en ny tilskuddsordning for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt tiltak som kan stimulere til bedre tilrettelegging av boliger.

Mål og rapportering

Tabell 3.21 viser hovedmål og arbeidsmål for programkategori 13.80. Arbeidsmålene er noe justert i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Enkelte av målene er slått sammen eller forenklet. Det er rapportert i henhold til denne justerte målstrukturen.

Hovedmål 1. Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess

Den viktigste strategien for å nå regjeringens mål om at alle skal kunne bo godt og trygt, er å legge til rette for at boligmarkedet fungerer best mulig. Et velfungerende marked skal ideelt sett danne rammen for at det bygges et tilstrekkelig antall gode boliger til en rimeligst mulig pris.

Regjeringen har også som mål å fremme en effektiv og brukervennlig byggeprosess. Dette vil bidra til mindre tidsbruk i byggesakene, reduserte kostnader for aktørene og bedre kvalitet i det som bygges. En effektiv byggeprosess er avhengig av et saksbehandlingsregelverk som har klare krav til dokumentasjon i byggesaken, samt saksbehandlingsfrister for å sikre byggenæringen forutsigbarhet. Aktørenes roller og ansvar må være tydelige, slik at ansvar effektivt kan plasseres når feil oppstår. Den sentrale godkjenningsordningen skal sikre kvalitet gjennom krav til aktørenes kompetanse og krav til kvalitetssikringsrutiner.

Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende bolig- og tomtemarked og effektive byggeprosesser er lover og regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon, samt god tilgang til bolig- og byggefinansiering.

Tiltak under hovedmål 1 Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess, finansieres i hovedsak med tilskuddsmidler over kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, post 72 Program for reduserte byggekostnader, post 78 Kompetansetilskudd, og kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, samt lånemidler over kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken. Midlene forvaltes og tildeles av Husbanken, Statens bygningstekniske etat og Byggekostnadsprogrammet, med unntak av kap. 581, post 21 som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet.

Omtale av bolig- og byggmarkedet

Renten på boliglån og sysselsettingen har betydning for i utviklingen i boligpriser og boutgifter. I Norge velger husholdningene i stor grad flytende rente på sine boliglån. Renterisikoen kan dermed være betydelig. For Husbankens vedkommende er imidlertid 60 pst. av utlånsmassen fastrentelån. Norges Bank har justert styringsrenten noe opp den senere tid, men renten ligger likevel fortsatt på et lavt nivå. Det er imidlertid grunn til å tro at den vil stige noe i tiden framover.

Den flytende renten på de private bankenes boliglån har falt fra et nivå på rundt 8,5 pst. i 2002 og ned til rundt 3,5 pst. i 2005. Senere har denne renten økt moderat og var 4,3 pst. ved utgangen av første halvår 2006. I Husbanken har renten på flytende lån falt fra 7 til 2,3 pst. i samme periode. Renten har steget til 2,8 pst. i andre kvartal 2006. Renteutviklingen i de siste fire årene er vist i figur 3.5.

Husbanken kan nå tilby sine kunder fastrenteavtaler med 10 års bindingstid. Kombinert med et tilbud om tre- og femårs binding har Husbanken fått et bredt spekter av lånetilbud. Dette vil gi økt valgfrihet for kundene. Det nye tilbudet med 10-års rentebinding vil kunne være et godt tilbud til kunder som kan få problemer ved renteoppgang, men dette må avveies opp mot den enkeltes behov og økonomiske situasjon. Gjennom sin låneordning for vanskeligstilte, startlån, har Husbanken en god del kunder som kan ha behov for en sikring mot renteoppgang i en lengre periode enn fem år.

Til tross for høy boligbygging og stigende rente er det fortsatt vekst i boligprisene. Ved utgangen av juni 2006 lå prisene i gjennomsnitt nær 15 pst. høyere enn ett år tidligere i følge NEF/ECONs prisstatistikk. Prisveksten var omtrent like kraftig for småhus og blokkleiligheter, mens den var noe lavere for eneboliger, jf. figur 3.6. Størst prisvekst siste tolv måneder hadde Stavanger med 21 pst., mens Oslo, Bergen og Trondheim lå rundt gjennomsnittet på 15 pst.

Kilde: NEF/ECON

Etterspørselen etter boliger har vært mest markert i de store byene. Prisene på blokkleiligheter har steget med drøyt 50 pst. de siste fem årene. Til sammenlikning har prisveksten for eneboliger i samme periode vært på drøyt 30 pst.

Den sterke boligprisveksten bidrar til en fortsatt kraftig gjeldsøkning i husholdningene. Gjelden var ved utgangen av mai 2006 om lag 13 pst. høyere enn ett år tidligere. Gjeldsveksten for husholdningene er den høyeste som er registrert i Norges Banks statistikk siden desember 1988.

Igangsettingen av nye boliger har på 2000-tallet ligget godt over nivået på 1990-tallet, jf. figur 3.7. Boligproduksjonen var i 2004 på 30 000 boliger og økte ytterligere i 2005 til 31 600 enheter. Husbanken godkjente i 2005 oppføringslån og grunnlån til 8100 boliger, noe som gir en finansieringsandel for nye boliger på om lag 25 pst. av den totale igangsettingen.

Boliginvesteringene økte i følge Statistisk Sentralbyrå med 14,5 pst. i 2005. Det ble i første halvår 2006 satt i gang bygging av over 16 000 boliger eller vel 8 pst. flere boliger enn i samme periode i 2005.

Ombygging av næringsbygg til boligbygg utgjør en økende del av tilveksten i boligtilbudet. Departementet har tatt initiativ til at også denne type boliger skal komme inn i den regulære statistikken over boligbyggingen. Foreløpige opplysninger indikerer et tillegg i slik ombygging på rundt 2000 boliger i 2004.

Behovet for vedlikehold og fornyelse i bolig- og bygningsmassen er stort, ikke minst i den kommunale og fylkeskommunale eiendomsmassen. Vedlikehold og rehabiliteringstiltak utgjør nå en tredjedel av næringens omsetning.

Byggenæringen er en av landets største næringer med ca. 300 000 sysselsatte og en omsetning på over 300 mrd. kr. Næringen er fragmentert, distriktsorientert og dominert av små og mellomstore bedrifter. 97 pst. av bedriftene har færre enn 20 ansatte.

Leiemarkedsundersøkelsen viser at leietagere i gjennomsnitt betalte 4 600 kroner pr. mnd. for en bolig i andre kvartal 2005. Faktorer som geografisk plassering, størrelsen på boligen og relasjoner mellom leietaker og utleier spiller en vesentlig rolle for nivået på husleia. Oslo og Akershus skiller seg klart fra resten av landet med et høyere hus­leienivå.

Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av bolig- og byggsektoren

Rapport og status

Hoveddelen av den nye borettslagsloven trådte i kraft i 2005. Iverksetting av reglene om rettsvern trådte i kraft 1. juli 2006, og grunnboken fungerer nå som et rettighetsregister for borettslagsboliger. Andelseiere sikres med dette rettsvern på linje med selveiere. Borettsregisteret er lagt til Ullensvang. Fra samme tidspunkt trådte siste del av borettslagsloven i kraft. Gebyrene for registrering av salg og pant av borettslagsboliger skal være til selvkost.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 82 (2005-2006) Om lov om endring i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag, fremmet forslag om en lovendring som kan sikre at borettslag kan plassere sine penger som innskudd i alle finansinstitusjoner som har lov til å motta innskudd i Norge. Forslaget innebærer en lemping av dagens sikringskrav for utenlandske finansinstitusjoner som har rett til å motta innskudd i Norge.

Husleieloven er endret med virkning fra 1. juli 2006. Endringen innebærer at forliksrådene ikke skal behandle saker som kan avgjøres av et husleietvistutvalg. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet er det foretatt en kartlegging av folks kunnskaper om husleieloven, jf. NOVA-rapport 6/06. Kartleggingen viser at folk flest mangler viktig kunnskap om husleieloven, men at de fleste vet hvor de kan skaffe seg mer informasjon.

Lovendring og forskrift om utbyggingsavtaler trådte i kraft 1. juli 2006. Kommunal- og regionaldepartementet har utgitt en veileder til reglene. De nye lovbestemmelsene skal bidra til at kommunen fremstår som en forutsigbar forhandlingspart ved bruk av utbyggingsavtaler. Kommunen må håndtere sine ulike roller i forhold til utbyggingsavtaler på en koordinert måte. De nye lovbestemmelsene vil bidra til at kommunene holder orden på sine roller.

Regjeringen ga i 2006 ut rundskriv H-1/06 «Frem til, langs eller over tomta». Rundskrivet gir en utførlig veiledning til plan- og bygningslovens regler om opparbeiding av vei, vann og avløp.

I 2006 ble forslag til ny Teknisk forskrift (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk) sendt på høring. De viktigste endringene gjelder strengere krav til energibruk i bygg, tekniske krav til utvendige vann- og avløpsanlegg og innføring av begrepet «Universell utforming». Det tas sikte på at forskriften trer i kraft 1.1.2007.

Statens bygningstekniske etat har i 2006 utarbeidet en temaveileder om tomteutnytting, Grad av utnytting, i samarbeid med Miljøverndepartementet. Denne veilederen vil utgis sammen med revidert Teknisk forskrift. Etaten har i 2006 også utarbeidet en temaveiledning om utbygging i fareområder, samt temaveiledere om elektriske anlegg og kraftledninger, offentlige veganlegg og byggesak, tilsyn med branndokumentasjon, og tilsyn.

En ny, utvidet husleiestatistikk ble utviklet og publisert i 2005. Erfaringer fra leiemarkedsundersøkelsen vil danne grunnlaget for arbeidet med å etablere en ny kontinuerlig husleieindeks. Indeksen vil gi større gjennomsiktighet, sikrere kunnskap og gi bedre oversikt over prisutviklingen i leiemarkedet. Indeksen vil bli publisert når en tilstrekkelig tidsserie med data er etablert. Arbeidet med ny leiemarkedsundersøkelse i 2006 er igangsatt.

Husbanken har utviklet et elektronisk system for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet (BOKART). Systemet gir grunnlag for kommunal planlegging innenfor det boligsosiale området. Det er også utviklet et Ekstranett som forbedrer kommunikasjon og informasjon mellom Husbanken og kommunene og kommunene imellom.

Informasjon og kunnskap om miljøriktig bygging og forvaltning finnes på nettsteder som www.byggemiljo.no og Husbankens nettsted www.lavenergiboliger.no.

Statens bygningstekniske etat har i flere år lagt vekt på god dialog med sentrale aktører og publiserer tilgjengelig informasjon om bygningsregelverket på sine hjemmesider. Etaten legger daglig ut oppdateringer om sentralt godkjente foretak. Blanketter, elektronisk byggesaksbehandling (ByggSøk) og regelverk for byggesaker er tilgjengelige på Internett. Internettsidene til Statens bygningstekniske etat hadde om lag 25 000 forskjellige brukere per uke i 2006. Virksomheten på informasjonsområdet er videreført med flere meldinger, temaveiledninger, undervisning, en årlig konferanse for kommunene samt tidsskriftet BEnytt som når om lag 18 000 abonnenter med fire nummer pr. år i tillegg til oppslagene i nettutgaven av bladet.

Strategier og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet har igangsatt arbeid med revisjon av deler av husleieloven. Formålet er å få et best mulig grunnlag til å vurdere og i neste omgang fremme forslag om eventuelle lovendringer som kan bidra til en enda bedre husleielovgivning. Departementet vil arbeide videre med informasjonstiltak om husleieloven med sikte på bedre folks kunnskaper, jf. NOVA-rapport 6/06. Departementet er i dialog med Forbrukerrådet og de største interesseorganisasjonene i leiesektoren om et mulig felles informasjonsopplegg.

Regjeringen vil legge fram et lovforslag om endringer i bygnings- og gjennomføringsdelen av bygningsloven høsten 2007. Lovforslaget vil være basert på Bygningslovutvalgets innstillinger som ble avgitt i 2003 og 2005.

Statens bygningstekniske etat skal følge opp arbeidet med ByggSøk plan og bygg og ordningen med sentral godkjenning.

Bruk av IKT i byggesaksbehandlingen bidrar til rask og effektiv informasjon om byggesaken. Nettbruk gir dessuten åpenhet og gjennomsiktighet i byggesaksbehandlingen. Det er lagt opp til at brukerne av sentral godkjenning kan sjekke hvem som behandler saken, hvor saken ligger i køen, m.m. Statens bygningstekniske etat fortsetter sitt arbeid med å utvikle en enda mer brukerorientert og interaktiv nettjeneste med flere løsninger og tilbud til brukere, foretak og organisasjoner. Et eget prosjekt som skal se nye muligheter i årene som kommer er startet opp.

Husbanken skal bruke informasjon og veiledning aktivt i sitt arbeid. Et fokusområde er informasjon om boligmarkedet til flyktninger og vanskeligstilte. I de siste par årene har Husbanken samarbeidet med Migranorsk AS om å utvikle innholdet i en internettbasert opplæringsmodul.

Arbeidsmål 1.2. Brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling

Rapport og status

Statens bygningstekniske etat er ansvarlig for utvikling og drift av ByggSøk, systemet for elektronisk plan- og byggesaksbehandling. ByggSøk-bygning har nå ca. 20 000 brukere. Ca. 100 kommuner kan ta i mot byggesøknader elektronisk, inkludert kommuner som tester ut systemet. På landsbasis behandler kommunene hvert år ca. 100 000 byggesaker. Anslagsvis 10 pst. av byggesøknadene har gått gjennom ByggSøk-bygning i 2006 mot 3,5 pst. i 2005. Det er nødvendig med et samspill mellom planprosess og byggeprosess. ByggSøk-plan er et verktøy som hjelper forslagstiller gjennom planprosessen, og i å lage planforslag i samsvar med de krav som gjelder. 10 kommuner tester i 2006 den første versjonen av ByggSøk-plan i samarbeid med næringen.

Både kommunene og næringen ser innføringen av elektroniske tjenester i plan- og byggesaksbehandlingen i sammenheng med omstillinger, nye arbeidsmetoder og elektroniske tjenester for øvrig. Dette påvirker hastigheten på innføringen. Statens bygningstekniske etat er derfor avhengig av et godt samarbeid med kommunene og næringen for å nå de pålagte resultatmål. Bevilgningen til ByggSøk ble styrket med 4,5 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett 2006.

En brukerundersøkelse utført av Statens bygningstekniske etat viser at stadig færre kommuner oversitter gjeldende tidsfristene i plan- og byggesaksbehandlingen. Integrering av ByggSøk i kommunenes saksbehandlingssystem medfører også forenkling, effektivisering og bedre kvalitet på søknadene.

I 2005 behandlet fylkesmennene i underkant av 3700 klagesaker etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Andelen klager som fikk medhold var om lag 20 pst. Rapporteringen for 2005 viser en sterk nedgang i saksbehandlingstiden i embetene, fra et snitt på i underkant av 4 måneder i 2004 til 2,6 måneder i 2005.

Statens bygningstekniske etat har i 2006 utarbeidet en temaveileder om tomteutnytting for Miljøverndepartementet. Det er samtidig foreslått en justering av forskriftsbestemmelsene om grad av utnytting. Arbeidet skal bidra til en reduksjon av klagesaker og konflikter om tomteutnyttelse og bedre forståelsen om estetikk og kvalitet.

Strategier og tiltak

Det overordnede målet med ByggSøk er å forbedre produktiviteten og effektiviteten i plan- og byggesaksprosessen, både hos myndighetene og i næringen. Departementet ønsker å utvikle ByggSøk videre slik at alle som ønsker det kan bruke Internett når de kommuniserer med det offentlige i plan- og byggesaker.

I byggeprosessen er tid, kostnad og kvalitet kritisk for alle involverte parter, og ved hjelp av IKT kan partene dele informasjon mer effektivt og med mindre tap av data. I samarbeid med kommuner, KS, bransjeorganisasjoner, bygg- og anleggsnæringen, IKT-næringen, ulike statlige instanser og andre aktører utvikler Statens bygningstekniske etat en felles kommunikasjonsstandard for plan- og byggesaksprosesser.

Standardisering er en forutsetning for bruk av IKT i plan- og byggesaksbehandlingen, samt for konkurransesituasjonen for byggenæringen både nasjonalt og internasjonalt. Statens bygningstekniske etat skal videreføre sitt engasjement i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggeområdet. Det er viktig at arbeidet med standarder på de ulike fagområdene er godt koordinert. ByggSøk åpner for teknologi for kontroll av bygge- og anleggsprosjekter mot bestemte regler før de bygges. Elektronisk deling og gjenbruk av informasjon gjør plan- og byggeprosessen mer effektiv for alle involverte parter.

Kommunal- og regionaldepartementet og Statens bygningstekniske etat vil fortsette arbeidet med å implementere forskrift om saksbehandling og kontroll og vil ha oppmerksomheten spesielt rettet mot tidsfrister og effektivitet.

Arbeidsmål 1.3. Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet

Rapport og status

Svak produktivitet og lite effektive byggeprosesser gir dyrere boliger og bygg enn nødvendig. Derfor ble det femårige Byggekostnadsprogrammet, som er et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet og bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen (BAE-rådet), etablert i 2005. Programmet er en samfinansiering mellom offentlige myndigheter og private aktører. Statens bygningstekniske etat og Husbanken bidrar til programmet, bl.a. ved innhenting og formidling av informasjon, ved å støtte programstyret og ved å delta i prosjekter.

Næringen viser et sterkt engasjement og prioriterer arbeidet i programmet. Det er etablert et omfattende prosjektsamarbeid i og på tvers av utviklingsprosjektene. Mer enn 80 ulike virksomheter deltar nå i prosjektene. Det legges vekt på at resultatene skal tas i bruk av hele næringen i alle deler av landet.

De største prosjektene har som formål å redusere byggefeil og øke produktiviteten. På flere områder i programmet skjer det utvikling som bidrar til å styrke landets næring i den internasjonale konkurransen. Spesielt gjelder dette innenfor utveksling av digital informasjon, hvor nye åpne standarder og verktøy rasjonaliserer innlegging og bruk av alt fra kartdata til bygningstegninger. Både næringen og norske myndigheter deltar i dette utviklingsarbeidet, hvor Norge er i fremste rekke på verdensbasis.

Programmet legger vekt på at ny kunnskap skal tilflyte de utførende ledd, og flere av prosjektene retter seg direkte mot kompetanseheving på håndverksnivå i små og mellomstore bedrifter.

Utviklingen i byggekostnadene for de prosjektene som Husbanken har godkjent for grunnlån i første halvår 2006 ligger under den generelle prisveksten for boliger. Økningen i prosjektkostnadene pr. kvadratmeter er helt på linje med endringen i byggekostnadsindeksen siden tredje kvartal i 2005.

Strategier og tiltak

De strategiske fokusområdene i Byggekostnadsprogrammet er økt produktivitet, bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd, bedre kvalitet og færre byggefeil samt bedre kundekompetanse. Gjennom Byggekostnadsprogrammet ønsker en også å øke kvinneandelen i byggenæringen. Kommunal- og regionaldepartementet vil videreføre satsingen på programmet.

Husbanken vil formidle erfaringer og kunnskap som innhentes gjennom Byggekostnadsprogrammets prosjekter i tillegg til å dokumentere kostnadsutviklingen for boliger som anskaffes med bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Statens bygningstekniske etat skal fortsette sin innsats for å samordne ByggSøk og IKT- satsingen i byggenæringen.

Arbeidsmål 1.4. God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten

Rapport og status

Utdanning i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE-næringen) er et viktig tiltak for å sikre effektivitet og et høyt kvalitetsnivå. En internasjonal studie viser at Norge ligger godt an i effektivitet nettopp på grunn av god utdanning med et høyt fagnivå. Som et bidrag til dette har Statens bygningstekniske etat i samarbeid med byggenæringen utgitt en lærebok som dekker de samfunnsmessige aspekter ved Plan- og bygningsloven.

Statens bygningstekniske etat har i 2006 også utarbeidet to temaveiledere om tilsyn i byggesaker til hjelp for kommunale bygningsmyndigheter ved utøvelse av deres lovpålagte plikt til å føre tilsyn med byggeprosjekter og med aktørene i byggebransjen.

Effektivt tilsyn med byggevirksomheten er en forutsetning for at byggesaksreglene skal fungere. Undersøkelser viser at bare halvparten av kommunene fører tilsyn i en eller annen form. Statens bygningstekniske etat har i 2006 holdt tilsynskurs for kommunene og utgitt en praktisk rettet temaveileder om tilsyn.

Statens bygningstekniske etat har det administrative ansvaret for ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det antas at etaten i 2006 vil godkjenne ca. 900 foretak. Tallet på godkjente foretak viser en jevn vekst og er nå på nær 14 000. Antall klagesaker er svært lavt. Saksbehandlingstiden for nye godkjenninger er ca. 14 dager. Statens bygningstekniske etat har i 2006 særlig lagt vekt på oppfølging av de godkjente foretakene, med sikte på bedre bygg og god etterlevelse av reglene. Om lag 14 pst. av de godkjente foretakene er fulgt opp. Etaten har også lagt større vekt på kontakt med kommuner som rapporterer inn saker for oppfølging. Det er videre lagt ressurser i å markedsføre sentral godkjenning som et nyttig verktøy i byggesaksprosessen.

Strategier og tiltak

Statens bygningstekniske etat vil i 2007 sette fokus på de områdene som særlig skaper feil og mangler i byggenæringen og for eiere i etterkant. Disse områdene er fuktskader, svikt i bærende konstruksjoner, skader som følge av setninger i grunnen, sviktende sikkerhets- og brannløsninger, samt universell utforming, miljø og estetikk. Disse områdene skal følges opp gjennom tilsyn.

Statens bygningstekniske etat vil i 2007 fortsatt rette fokus på å øke kommunenes tilsynsaktivitet gjennom informasjon om metoder og kursvirksomhet og ved å legge til rette for aktivt samarbeid mellom kommunene. Alle landets kommuner vil få tilbud om kurs og opplæring i gjennomføring av tilsyn. Det er et mål at det i 2007 skal føres tilsyn i minst 10 pst. av kommunens byggesaker.

Resultatmålet for 2007 er over 2000 oppfølginger av godkjente foretak i sentral godkjenning. På lengre sikt er målet at 1/3 av foretakene følges opp årlig. Statens bygningstekniske etat skal også utvikle bedre rutiner for oppfølging av foretak som kommunene melder inn. Foretak som ikke tilfredsstiller kravene skal ut av registeret. Hensikten er å bidra til økt seriøsitet i byggenæringen, god kvalitet i byggevirksomheten og mer fornøyde forbrukere. Det er rasjonelt for BAE-næringen å ha færrest mulig godkjenningsordninger å forholde seg til. Sentral godkjenning skal derfor legge til rette for at andre nasjonale godkjenningsordninger kan innpasses i eksisterende system der dette er hensiktsmessig. Statens bygningstekniske etat vil arbeide med en kvalitetshåndbok for sentral godkjenning.

Det vil bli arbeidet videre med å gjøre godkjenningsordningen mer interaktiv og tilgjengelig ved at brukerne i langt større grad selv oppdaterer registeret og ajourfører opplysninger. Videre vil det bli utviklet forbedrede standarder og prosedyrer for kvalitetssikring av byggesaksbehandlingen som også vil bli publisert på nettet for at kommuner og tiltakshavere skal kunne benytte det. Et annet viktig mål er å samkjøre ByggSøk og sentral godkjenning på en slik måte at det vil være naturlig for foretak og kommuner å ha lett tilgang til og bruke systemene parallelt.

Departementet ser med stigende bekymring på meldinger om useriøse utøvere i næringen. Disse skaper store problemer for både tiltakshavere og for konkurrerende bedrifter som holder seg innenfor regelverket på alle områder, for eksempel arbeidsmiljø, arbeidstillatelser og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere, skatte og avgifter, konkurskaratene med mer. Departementet vil derfor samarbeide med byggenæringen om seriøsitet i bransjen og bidra til en samordning av statlige sektorer på dette området. Arbeidslivets organisasjoner bør også med i et slikt samarbeid.

Arbeidsmål 1.5. God finansiering av boliger i hele landet

Rapport og status

Bosettingen i Norge er i større grad enn i mange andre land preget av små lokalsamfunn som hver for seg utgjør egne arbeids- og boligmarkeder. I mange småsamfunn er muligheten for gode boliger kanskje den fremste fordelen ved å bo i distriktene. Samtidig kan det i små lokalsamfunn være større risiko for tap ved salg av bolig. Et godt alternativ kan ofte være kjøp og/eller utbedring av eksisterende boliger.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode boligtilbud i alle deler av landet. Husbanken skal ha en mer aktiv rolle i distriktene og har som oppgave å gi lån til boliginvesteringer i områder der private banker finner pantesikkerheten for lav til å gi lån.

Rogaland og Hordaland er de fylkene, ved siden av Oslo, hvor Husbanken i 2005 godkjente flest grunnlån til oppføring av boliger. Disse boligene er hovedsakelig lokalisert utenom de store byene i de respektive fylkene.

Andelen eneboliger og tomannsboliger, de vanligste hustypene i distriktene, var i 2005 større for boliger med grunnlån enn de boligene som fikk det tidligere oppføringslånet. Samtidig viser det seg at i Nord-Trøndelag, det fylket som har de laveste panteverdiene eller kvadratmeterprisene for brukte boliger, har Husbankens andel av boligbyggingen ligget mellom 50 og 75 pst. i de siste tre årene mot fra 26 til 42 pst. på landsbasis. I forhold til folketallet var Finnmark det fylket som mottok flest grunnlån til utbedring eller rehabilitering av eksisterende bolig, med en andel av over 25 pst. av prosjektene.

I første halvår 2006 er boligbyggingen fortsatt på et høyt nivå, men med tydelige regionale forskjeller. Oslo-området ligger fortsatt høyt, mens f.eks. Finnmark har en meget lav igangsetting med kun 38 boliger i årets fire første måneder.

Startlån er et meget viktig virkemiddel i bolig­etablering både ved kjøp av brukt bolig (70 pst.), men også ved nybygging (30 pst.). Husbankens statistikk viser at særlig små kommuner ofte ikke benytter seg av denne ordningen. Dette kan ha flere grunner, for eksempel kommunenes risiko for tap på utlån. Det er imidlertid et mål at alle i målgruppen skal ha mulighet til å bli vurdert for startlån.

Strategier og tiltak

Husbanken skal aktivt bruke det nye grunnlånet som et virkemiddel både ved nybygging og utbedring av boliger i distriktene. Som en viktig del av omsetning av brukte boliger, men også ved finansiering av nybygging, skal Husbanken arbeide for at små kommuner tar i bruk startlån aktivt. Låneordningen gjør at boligkjøpernes problemer med å skaffe toppfinansiering til en gunstig rente blir løst. Små kommuner med utsatt økonomi kan vegre seg for å ta risiko for denne type lån. Departementet vil derfor se nærmere på fordelingen av tapene mellom Husbanken og kommunene når det gjelder startlån.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet, vil Husbanken sette i gang et forsøksprogram rundt boligforsyning i små lokalsamfunn.

I den senere tid er det blitt etablert flere nye borettslag med svært lave innskudd, høy fellesgjeld, gjerne finansiert med lån med lang løpetid og lang avdragsfrihet. Boligene er ofte svært små og er i markedsføringen gjerne rettet mot ungdom. Denne typen boliger berører flere boligpolitiske problemstillinger. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor tatt initiativ til at det blir foretatt en kartlegging av bl.a. omfanget av slike boligprosjekter. Resultatet av denne kartleggingen vil foreligge ved årsskiftet 2006/2007.

For å følge opp Soria Moria-erklæringen, vil departementet vurdere tiltak for å stimulere kommunene til å føre en offensiv tomtepolitikk.

Hovedmål 2 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet

Et hovedmål i boligpolitikken er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og hjelpe dem slik at de kan bli boende i boligen. Personer med usikker eller lav inntekt og liten egenkapital skal ha mulighet til å etablere seg i egen bolig. Den lave renten har gjort det enklere for unge i etableringsfasen å etablere seg i boligmarkedet, men på den annen side har økte boligpriser gjort det vanskeligere å etablere seg for de som har usikre eller lave inntekter.

Den sterke prisstigningen i dagens boligmarked har ført til en negativ fordelingsvirkning og utfordringer med hensyn til boligpolitikken for vanskeligstilte. Taperne kan enkelt og noe upresist sies å være unge og aleneboere med lav og usikker intekt og liten eller ingen egenkapital. Prisstigningen forklares med bl.a. den kraftige rentenedgangen i 2003-2004, sterk vekst i den økonomiske utviklingen generelt, høy sysselsetting og optimisme i markedet, økt boligkapital og gunstig skattlegging av bolig i forhold annen plassering av penger. Den sterke veksten i boligpriser og fordelingsvirkningene av denne har ført til utfordringer i forhold til utformingen av boligpolitikken for vanskeligstilte. Presentasjonen av en ny og forenklet bostøtteordning høsten 2007, arbeidet med å vurdere omleggingen av subsidieprofilen for utleie­boliger, samt forbedringer av startlånordningen, vil gi et godt grunnlag for å vurdere innretningen av den boligsosiale politikken.

Bostøtte, boligtilskudd, kompetansetilskudd og startlån er viktige virkemidler for å støtte opp under målet om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skal videre satses på oppfølging av den nasjonale strategien mot bostedsløshet «På vei til egen bolig». Husbanken har også en svært viktig rolle som aktiv tilrettelegger for kommunene i deres boligsosiale arbeid ved å gi veiledning, tilby saksbehandlerverktøy og være kompetansebygger.

Tiltak under hovedmål 2 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, finansieres i hovedsak med tilskuddsmidler over kap. 580, post 70 Bostøtte, kap. 581, postene 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, og 78 Kompetansetilskudd, samt lånemidler over kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken. Foruten kap. 581, post 21 som forvaltes av departementet, forvaltes og tildeles midlene av Husbanken. Deler av kap. 581, post 75 og startlån over kap. 2412, post 90 tildeles via kommunene.

Arbeidsmål 2.1. Forebygge og bekjempe bostedsløshet

Rapport og status

Norges byggforskningsinstitutt har i 1996, 2003 og 2005 kartlagt omfanget av bostedsløshet i Norge.

Den siste kartleggingen viser at nedgangen i antall bostedsløse fra 1996 til 2003 har stoppet opp og er avløst av en liten oppgang. Oppgangen har primært funnet sted i de små kommunene, selv om forskjellene mellom kommunetype og størrelse er stor. Departementet vil følge utviklingen nøye fremover ved å tilrettelegge for jevnlige kartlegginger. Undersøkelsen viser også positive utviklingstrekk idet det har vært en markant nedgang i andelen som opplever bostedsløshet som et langvarig problem. Kun 1 pst. av bostedsløse mangler ordnet overnatting neste natt.

Kartleggingen viser at tre fjerdedeler av de bostedsløse er menn. Gjennomsnittsalderen er 35 år. Personer født i Afrika, Asia og Oseania er overrepresentert blant bostedsløse i forhold til hvor stor andel av befolkningen disse gruppene utgjør. Dette gjelder særlig i Oslo.

29 pst. av de bostedsløse har barn under 18 år, og av disse har 14 pst. daglig omsorg for barna. Rundt halvparten av disse bor hos slekt, venner og kjente, men det er også noen som bor i hospits og lignende. Andelen som bor midlertidig hos slekt og venner eller kjente har økt betydelig fra 2003 til 2005.

En av fire bostedsløse er blitt kastet ut av boligen i løpet av de siste seks månedene. To av fem bostedsløse oppgis å være avhengige av rusmidler. Andelen bostedsløse som vurderes å ha psykisk sykdom har vært økende. Personer uten tilleggsproblemer utgjør 7 pst. av de bostedsløse.

I 2005 ble den nasjonale strategien «På vei til egen bolig» iverksatt. Formålet med «På vei til egen bolig» er å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet samarbeider om gjennomføringen av strategien. I 2006 er også Barne- og likestillingsdepartementet innlemmet i arbeidet for å sikre et tydeligere barneperspektiv med hensyn til bostedsløshet.

Strategien følger opp innsatsen i det fireårige utviklingsarbeidet «Prosjekt Bostedsløse», men favner videre. Alle kommuner omfattes, og forebygging skal vektlegges. Strategien gjennomføres med bruk av det enkelte departements støtteordninger.

De viktigste erfaringene fra «Prosjekt Bostedsløse» er at boligtiltak og oppfølgende tjenester må ses i en helhetlig sammenheng. Prosjektet bidro også til en aksept for at bolig og oppfølgende tjenester er et selvstendig mål for hjelpapparatet og ikke noe en må kvalifisere seg til gjennom f.eks. behandling.

Strategien «På vei til egen bolig» inneholder konkrete resultatmål som skal nås innen utgangen av 2007:

• antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst.

• ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold

• ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon

• ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale

• ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud

Fra 2004 til 2005 ble antall begjæringer om utkastelser og antall utkastelser redusert med hhv. 20 og 19 pst. på landsbasis. Høsten 2005 inngikk regjeringen og KS en avtale om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Avtaleperioden er fram til 31. desember 2007. Formålet med avtalen var å legge til rette for trygge og gode boforhold, slik at målsettingene i strategien «På vei til egen bolig» nås.

I forlengelse av avtalen ble det samtidig inngått en avtale mellom Justisdepartementet og KS. Partene forplikter seg til å legge til rette for lokalt samarbeid for bosetting av løslatte fra fengsel. Som et vedlegg til avtalen fulgte en mønsteravtale som på frivillig basis kan inngås mellom fengsel og kommune.

Husbanken tildeler også en pris til beste tiltak mot bostedsløshet. Prisen i 2005 ble tildelt Rana kommune.

Sosial- og helsedirektoratet administrerer en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig (kap. 621, post 63). Pr. 31.12.2005 var 81 kommuner fordelt på 18 fylker inkludert i denne tilskuddsordningen. 2600 personer mottok tjenester som følge av ordningen.

115 kommuner deltok i kommunenettverk for erfarings- og idèutveksling om bekjempelse av bostedsløshet, og det ble opprettet regionale kontaktutvalg for statlige aktører i alle regioner.

I 2005 ble 40 pst. av Husbankens kompetansetilskudd (kap. 581, post 78) brukt til boligsosialt arbeid relatert til strategien. 30 kommuner og seks organisasjoner mottok tilskudd.

Oslo kommune fikk tildelt 12,5 mill. kr for å etablere tiltak til personer som oppholder seg utendørs. Kommunen har kartlagt omfanget av gruppen og foreslått tiltak som skal gjennomføres høsten 2006 og i 2007.

I forbindelse med revidert budsjett 2006 ble det bevilget 17 mill. kr ekstra til kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd til arbeidet for å bekjempe bostedsløshet, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006). Ekstrabevilgningen går i hovedsak til planlegging og tilrettelegging av alternative bolig- og tjenestetilbud for personer i midlertidige botilbud.

Forbruket av lån og tilskudd til etablering av boliger for bostedsløse framgår av tabell 3.24.

Mer informasjon om Prosjekt bostedsløse og den nasjonale strategien «På vei til egen bolig» er tilgjengelig på www.husbanken.no og www.tiltak.no/bostedslose.asp.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil i 2007 forsterke innsatsen med strategien «På vei til egen bolig». Målet er å avskaffe bostedsløshet, og lokale tiltak som bidrar til dette vil bli prioritert innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger.

Regjeringen har som ambisjon at bostedsløse skal tilbys varige boliger framfor midlertidige tiltak som hospits. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av de statlige virkemidlene høsten 2006, og på bakgrunn av gjennomgangen vurdere tiltak som kan bidra til at folk skaffes varig bolig.

Bolig skal som et utgangspunkt være et selvstendig mål for bistand. Mange vil i tillegg ha behov for tett oppfølging.

Boligtilskuddsordningen er økt for bl.a. å bidra til økt tilbud og mangfold av kommunalt disponerte boliger. Midlene skal særlig gå til tiltak som bidrar til at målene i «På vei til egen bolig» nås. Tiltak for å skaffe varige boligtilbud til bostedsløse som i dag er henvist til hospits skal prioriteres.

For å oppnå ytterligere nedgang i omfanget av begjæringer om utkastelser og utkastelser skal samarbeidet mellom namsmyndighet, tingrett og kommunen, og mellom kommuner og private utleiere styrkes. Kommunal- og regionaldepartementet har lagt fram en odelstingsproposisjon der det legges opp til at sosialtjenesten kan varsles om mislighold på et tidligere tidspunkt enn i dag. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med berørte departement vurdere andre virkemidler rundt husleiebetaling, utkastelse og tvangssalg som kan bidra til at antallet begjæringer om utkastelser og utkastelser reduseres. Det tas sikte på at det i løpet av 2007 utarbeides et nytt rundskriv i boligsosialt arbeid.

Kommunene er de viktigste gjennomførerne av strategien. Oppgangen i omfanget av bostedsløshet innebærer at det er behov for et større trykk på dette arbeidet lokalt. Regjeringen og KS er derfor enige om å reforhandle avtalen høsten 2006.

Arbeidsmål 2.2. Flyktninger skal kunne etablere seg i bolig

Rapport og status

Det er et mål for regjeringen at nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse blir bosatt i en egnet bolig uten unødig ventetid i mottak. Familier med barn skal prioriteres. Det langsiktige målet er at flyktningene skal kunne disponere en trygg og egnet bolig, med bokostnader de selv kan dekke. En trygg og god boligsituasjon gir et viktig fundament for å få raskt og fullt utbytte av kommunenes introduksjonsprogram og legger til rette for at flyktningene raskt skal kunne bli integrert i det norske samfunnet.

Regjeringen vektlegger i sin politikk for inkludering at innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting fra boligmarkedene. Dette er nærmere omtalt i vedlegget om mål for inkludering av innvandrere og deres etterkommere i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kommunene tilbyr nyankomne flyktninger kommunale utleieboliger, eller bistår med etablering i det lokale, private boligmarkedet. Av de kommunale utleieboligene som ble ledige for innflytting i 2005, ble om lag 16 pst. tildelt flyktninger.

Både flyktninger og innvandrere kan gjennom kommunene søke Husbanken om lån, bostøtte og tilskudd til støtte til boligetablering og dekning av boutgifter. Tabell 3.25 viser oversikt over bruken av boligtilskudd og startlån til flyktninger.

Fra 1. september 2004 gis det bostøtte til flyktninger som følger et kommunalt introduksjonsprogram. I 1. termin 2006 var det noe under 3500 husstander som mottok bostøtte fordi en eller flere av husstandsmedlemmene deltok på introduksjonsprogrammet. Disse mottakerne fikk i gjennomsnitt utbetalt 2 200 kroner i månedlig bostøtte.

Den internettbaserte og flerspråklige boligmodulen «Bo i Norge» ble implementert i 2006 til bruk i kommunenes undervisning i introduksjonsprogrammet.

Husbanken har de siste årene støttet opprettelsen av et begrenset tilbud av kriseboliger i større byer som ledd i regjeringens tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil gjennom Husbanken støtte aktivt opp under kommunenes arbeid med boligetablering av flyktninger. Husbankens virkemidler er innrettet både for å lette førstegangs boligetablering i Norge og for å stimulere innvandrere til å gjøre videre boligkarriere i egen leid eller eid bolig.

Ordningen med boligtilskudd til kommunene og deres lokale samarbeidspartnere for etablering av nye utleieboliger til flyktninger videreføres. Tilskudd prioriteres til boligetablering av familier med barn og til kommuner som har høy samlet andel avtalte bosettinger og sekundærinnflytting.

Regjeringen foreslår at det innføres månedlige vedtak om bostøtte, noe som vil komme nyankomne flyktninger til gode. Startlån skal markedsføres overfor flyktninger som har skaffet seg et inntektsgrunnlag til å betjene et boliglån.

Husbanken skal videreføre det nære samarbeidet med KS, fylkesmennene, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Utlendingsdirektoratet (UDI) om informasjon og kompetansehevende tiltak.

Ikke bare nyankomne flyktninger kan ha begrensede kunnskaper om hvordan en skaffer seg bolig og om det å bo i Norge. Husbanken vil derfor videreutvikle og tilby elementer av det nyutviklede boligopplæringsprogrammet «Bo i Norge» til flere offentlige og private serviceinstitusjoner.

Kommunal- og regionaldepartementet vil gjennomføre en undersøkelse om diskriminering i leiemarkedet. Undersøkelsen vil gi grunnlag for å vurdere hvordan antidiskrimineringsbestemmelsene i boliglovene best kan følges opp i årene framover.

Arbeidsmål 2.3. Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig

Rapport og status

Det er et mål for regjeringen å øke antall boliger og boområder som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Flest mulig bør gis muligheten til å skaffe seg en tilrettelagt bolig eller til å tilpasse sin egen bolig når nedsatt funksjonsevne krever det. Med den økende andelen eldre i befolkningen vil behovet for tilrettelagte boliger være økende i årene framover. Tradisjonelle bolig- og planløsninger er stort sett ikke tilpasset boligbehovene for personer med nedsatt funksjonsevne. I Husbankens grunnlån er derfor universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse et viktig kriterium i søknadsbehandlingen.

Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) analyserte i 2005 data fra Statistisk sentralbyrås siste levekårsundersøkelse. Analysen viser at det totale antallet for fullt ut tilgjengelige boliger for rullestolbrukere ikke har endret seg siden siste Folke- og boligtelling (2001). Denne andelen er fortsatt på ca. 7 pst., mens i 16,5 pst. av boligene bor personer med nedsatt funksjonsevne.

Boligrådgivningen om praktiske løsninger og om personrettede finansieringsordninger har over lang tid vist seg å ikke være god nok. På denne bakgrunn har Husbanken, Rikstrygdeverket og 15 kommuner gjennomført et prosjektsamarbeid om boligtilpasning. Målet med prosjektet var å bidra til mer hensiktsmessige boligløsninger for personer med tilgjengelighetsproblemer i egen bolig. Nye organisasjons- og samhandlingsmodeller ble utprøvd. Statskonsult, som har evaluert prosjektet, foreslår at en samordning av boligrådgivningsfunksjoner, slik den ble prøvd, er eksempler til etterfølgelse for andre kommuner i landet.

Husbanken tilbyr i samarbeid med kommunene boligtilskudd og startlån til kjøp eller oppføring av bolig. I tabell 3.26 vises tildeling av boligtilskudd, startlån og grunnlån som kommer personer med nedsatt funksjonsevne til gode.

Tilskudd til tilpasning av bolig kan gis til å dekke kostnader ved å tilrettelegge eksisterende bolig. De aller fleste tilskuddene (97 pst.) ble gitt til utbedring av eksisterende bolig. Gjennomsnittstilskuddet i 2005 var på 24 000 kr, noe som var en økning på om lag 3 000 kr fra 2004.

Personer med nedsatt funksjonsevne er særlig ivaretatt i bostøtteordningen gjennom at disse får lagt til grunn høyere boutgifter og lavere rimelig boutgift enn andre grupper med tilsvarende inntekter og boutgifter. Det pågår et arbeid med å gjennomgå bostøtteordningen for å se på hvordan ordningen kan forbedres. I første termin 2006 ble bostøtte innvilget til nærmere 33 500 husstander med en eller flere uføre husstandsmedlemmer. Gjennomsnittlig månedlig bostøtte for denne gruppen var 1 690 kr.

Rundt 40 pst. av de om lag 18 000 husstandene som ble bosatt i kommunalt disponerte boliger i 2005 hadde nedsatt funksjonsevne. Hovedtyngden av disse var eldre bosatt i omsorgsboliger.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil arbeide for å øke antall boliger og boområder som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom strategien universell utforming. Det vises til omtaler av strategier og tiltak under hovedmål 4 Flere universelt utformede boliger og bygninger. Husbankens nye grunnlån skal muliggjøre oppføring og spesialtilpasning av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. Ved dokumentert behov kan grunnlån også gis til bygging av garasje.

Regjeringen har i strategiplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne satt søkelys på at disse ofte har behov for bistand fra ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet. Regjeringen har som mål at familiene må sikres et økonomisk grunnlag som setter dem i stand til å ta seg av barna og å leve et normalt familieliv. Det er en målsetting at alle skal få nødvendig og koordinert informasjon. Departementet har som oppfølging av strategiplanen igangsatt et arbeid med å gjennomgå retningslinjer og tilskuddsutmåling for Husbankens tilskudd til planlegging og gjennomføring av nødvendige tilpasningstiltak. Husbanken vil avgi en rapport til departementet på dette innen utgangen av 2006.

Arbeidsmål 2.4. Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig

Rapport og status

Bostøtte

I 1. termin 2006 var det om lag 106 000 husstander som fikk tildelt bostøtte. Antall husstander registrert som mottakere av bostøtte i løpet av 2005 var 120 300. Totalt ble det bevilget 2 054 mill. kr til bostøtte i 2005.

Regjeringen er opptatt av å styrke bostøtten for å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligstilte. I 2006 er arealkravet i bostøtten, dvs. at boligen må være på minst 40 kvm, fjernet for mottakere som søker bostøtte på grunnlag av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, midlertidig uførepensjon og langvarig sosialhjelp som eneste inntektskilde. Arealkravet gjelder fra 2006 dermed bare for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt over minstepensjon tillagt 30 pst.

Videre er boutgiftstaket hevet med 10 000 kr i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand.

Det arbeides også for at bostøtten skal bli så brukervennlig som mulig. Fra 2006 er det mulig å søke bostøtte elektronisk på internettadressen www.altinn.no. Husbanken har aktivt informert om regelverksendringene, samt muligheten til å søke om bostøtte elektronisk.

Regelverket i bostøtteordninger forenkles stadig. Det har de siste årene vært lempet på blant annet arealkrav og finansieringskrav. Husholdningenes økonomiske situasjon og forholdet mellom inntekt og boutgifter skal i hovedsak avgjøre i hvilken grad husstanden skal motta bostøtte. For mottakere med lave inntekter utgjør bostøtten en stor andel av boutgiften. Denne andelen synker med økende inntekter.

Figur 3.9 viser bostøtten som andel av boutgift for mottakere fordelt over 10 ulike inntektsgrupper med like mange husstander i hver gruppe, der kategori 1 viser til de med lavest inntekt og kategori 10 til de med høyest inntekt. Som figuren viser, dekker bostøtten mest av boutgiftene for husstander med lav inntekt. I 1. termin 2006 utgjorde bostøtten nærmere 50 pst. av boutgiftene for de ti prosentene av bostøttemottakerne som hadde lavest inntekt. Andelen synker deretter i takt med økende husstandsinntekt. For de ti prosentene av bostøttemottakerne med høyest inntekt, dekker bostøtten 20 pst. av boutgiftene for husstanden.

I gjennomsnitt mottar hver husstand i bostøtteordningen i underkant av 22 000 kr i bostøtte pr. år. Dette bidrar i gjennomsnitt til en reduksjon av boutgifter som andel av inntekt med 20 prosentpoeng. En slik reduksjon i boutgiftsbelastningen bidrar til at mottakerne kan etablere seg og bli boende i sine boliger. Som en rettighetsordning er bostøtten forutsigbar for husstanden og dermed grunnleggende for en trygg bosituasjon.

Drøyt 5 pst. av samtlige husstander i Norge mottok bostøtte i 2005. En viktig målgruppe i bostøtten er enslige forsørgere. 19 pst. av husstandene i denne gruppen mottok bostøtte ifølge en analyse av levekårsundersøkelsen 2004 (Lars Gulbrandsen (red): Bolig og levekår i Norge 2004. NOVA-rapport 3/06).

Startlån og boligtilskudd

Deler av låne- og tilskuddsordningene til Husbanken, som startlån og boligtilskudd, er behovsprøvd og skal gjøre det lettere å etablere seg for unge og vanskeligstilte. Disse virkemidlene skal sammen med bostøtten bidra til at husholdninger med lave inntekter skal kunne skaffe seg en god og nøktern bolig og kunne bli boende der.

Det var 662 personer som etablerte seg i egen bolig ved hjelp av kombinasjonen startlån og bostøtte i 2005. Dette bekrefter viktigheten av å se de boligpolitiske virkemidlene i sammenheng.

I 2005 mottok 1552 husstander boligtilskudd til etablering, og det ble bevilget tilskudd til bygging av 1590 utleieboliger jf. tabell 3.27. Dette er en økning fra 2004 på henholdsvis 60 og 56 pst. Tilskuddet til etablering ble utmålt med i gjennomsnitt 132 000 kr og tilskuddet til utleieboliger med i gjennomsnitt 119 000 kr, eller 21 pst. av kostnadene. Tilskudd til utleieboliger skal som hovedregel ikke overstige 20 pst. av godkjente anleggskostnader eller salgspris, men Husbanken kan i særlige tilfeller gi en høyere tilskuddsutmåling.

Den sterke økningen i det totale antallet utleieboliger fra 2004 til 2005 gjelder målgruppen personer med svak økonomi. Denne gruppen kan også inkludere personer som kunne vært rapportert under de andre målgruppene.

I 2003 ble startlån innført for å gjøre det lettere for folk med svak økonomi å etablere seg i egen bolig. Kommunene utbetalte 7450 startlån i 2005, noe som var 450 flere lån enn året før. Den typiske startlånkunden er en ung og enslig kvinne som tjener under 300 000 kr i året, og som bruker lånet til å kjøpe en brukt bolig. Det totale utlånsbeløpet fra kommunene økte fra 2,9 mrd. kr i 2004 til nærmere 3,3 mrd. kr i 2005.

ECON har på oppdrag fra Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet analysert kommunenes arbeid med startlån. Analysen gir kommunenes arbeid med startlånet et godt skussmål. Startlån er blitt et viktig boligsosialt virkemiddel for kommunene og det når fram til økonomisk vanskeligstilte som ønsker å etablere seg i egen bolig. Analysen peker samtidig på punkter som ytterligere kan forbedres. Dette gjelder bl.a. markedsføring overfor private banker og internt i kommunene, å sikre større grad av likebehandling fra kommune til kommune, bedre forankring i kommunenes toppledelse og å bidra til at alle kommuner tilbyr startlån. Kommunene er i stor grad fornøyd med Husbankens tilrettelegging og veiledning, men også her kan Husbankens regionkontorer bidra til en enda bedre måloppnåelse blant annet ved ytterligere å styrke sin veileder- og pådriverrolle.

Strategier og tiltak

Et viktig virkemiddel for å sikre boligetablering for vanskeligstilte er å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Det lave rentenivået de siste årene har bidratt til å redusere boutgiftene sterkt for unge og nyetablerte med høy gjeldsbyrde og gjør det lettere for vanskeligstilte å etablere seg i egen bolig. Det lave rentenivået gjør det også mer lønnsomt å bygge nye boliger, slik at tilbudet av nye boliger har økt. Samtidig har den lave renten bidratt til en sterk prisstigning på boliger i pressområdene.

Husbanken skal være et supplement til andre deler av kredittmarkedet ved å tilby lån til de som har problemer med å få finansiering til kjøp av bolig i private banker og gi topplån til dem som får for lite lån i private banker.

Husbanken skal også gi lån og tilskudd til etablering av utleieboliger til vanskeligstilte grupper. Det ble i 2005 foretatt en omlegging av subsidieringen av utleieboliger slik at en større del av subsidiene nå går direkte til forbrukeren i form av bostøtte og ikke til utbyggerne i form av investeringsstøtte. Omleggingen evalueres høsten 2006. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av hele bostøtteordningen. Alle forhold knyttet til husstandenes inntekter og søknadsprosedyrer mv. vil bli grundig vurdert i denne gjennomgangen.

Det foreslås at det i 2007 innføres løpende behandling av bostøttesøknader og månedlige vedtak for nye bostøttesøkere, mot terminvise vedtak i dag. Ordningen med månedlige utbetalinger videreføres. Bakgrunnen er at bostøtteberettigede etter dagens regelverk kan oppleve og vente i inntil 8 måneder før eventuell bostøtte utbetales, og bostøttesøkere kan derfor oppleve likviditetskrise.

Regjeringen vil arbeide videre med å gjøre startlån til et bedre virkemiddel for unge og vanskeligstilte som skal etablere seg på boligmarkedet.

Hovedmål 3 Bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø

Regjeringen ønsker at Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Bolig- og byggsektoren står for anslagsvis 40 pst. av energibruken, 40 pst. av avfall til deponi og 40 pst. av samfunnets forbruk av materialer og produkter. Viktige virkemidler for å endre disse forholdene ligger hos Kommunal- og regionaldepartementet med underliggende etater. Bygningslovgivningen er sentral, og Husbankens låne- og tilskuddsordninger spiller en vesentlig rolle.

Kommunal- og regionaldepartementet la i 2005 fram en ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren. Planen angir arbeidsmål og tiltak for perioden 2005-2008 innenfor sentrale satsingsområder. De store miljøutfordringene i bolig- og byggsektoren er fortsatt knyttet til energibruk, helse- og miljøfarlige stoffer og byggavfall.

Tiltak under hovedmål 3 Bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø gjennomføres gjennom lovgivning, økonomiske virkemidler, samt informasjon og kunnskapsoppbygging. Økonomiske tiltak finansieres i hovedsak med tilskuddsmidler over kap. 581, postene 21, 72 og 78 og kap. 587, post 01 og 21, samt lånemidler over kap. 2412, post 90. Midlene forvaltes og tildeles av Husbanken og Statens bygningstekniske etat.

Arbeidsmål 3.1. Flere sikre og miljøvennlige boliger, bomiljø og bygg

Rapport og status

Målrettet og høy aktivitet i Husbanken har resultert i økt antall miljøvennlige boliger og bomiljøer. Miljø er ett av de prioriterte områdene innenfor Husbankens kompetansetilskudd. Husbankens grunnlån skal bidra til å fremme redusert energibruk og en rekke andre miljøkvaliteter i boliger. I første halvår 2006 brukte Husbanken 5 mill. kr av kompetansetilskuddet til nasjonale energi- og miljø­prosjekter.

Kommunal- og regionaldepartementet med underliggende etater har videreført og styrket samarbeidet med byggenæringen og andre sentrale aktører om mer miljøvennlige boliger og bygg, blant annet gjennom Byggemiljø, det femårige samarbeidsprogrammet med byggenæringen.

Energi

Forslag til skjerpede energikrav i Teknisk forskrift ble sendt på høring i juni 2006 med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2007. Nye energikrav forutsetter at det gjennomføres ambisiøse energitiltak i alle nye bygg, som eksempelvis økt isolasjonstykkelse og høyere tetthet. De foreslåtte tiltakene er valgt innenfor en ramme som skal være privatøkonomisk lønnsom. Det foreslås samtidig et krav om at nye fornybare energikilder skal dekke en vesentlig del av varmebehovet. Statens bygningstekniske etat har støttet flere prosjekter som har gitt viktig grunnlagsmateriale for forslag til nye energibestemmelser, og deltar i arbeidet med å utvikle nye standarder og beregningsverktøy.

EUs direktiv om energibruk i bygg inneholder også bestemmelser om energisertifikat for bygg som selges eller leies ut. Statens bygningstekniske etat deltar i referansegruppen for utarbeidelse av en sertifikatordning. Husbanken og SINTEF samarbeider om å utrede en energimerkeordning av boliger.

Husbanken støtter arbeid med å utvikle egnede energiberegningsmodeller og med å formidle kunnskap og øke kompetansen internt og eksternt. Det vises til nettstedet www.lavenergiboliger.no, der Husbanken informerer om prosjekter og tiltak som etaten er involvert i.

Mer enn 5000 boliger med halvert energibehov er under planlegging eller bygging. Husbanken har nå utvidet satsningen til også å gjelde eksisterende boliger.

Helse- og miljøfarlige stoffer

Statens bygningstekniske etat følger opp målet om redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer gjennom tilsyn og informasjon overfor byggevareprodusentene om reglene for dokumentasjon av egenskaper for byggevarer og -produkter. Statens bygningstekniske etat har igangsatt arbeid med temaveileder om miljøprogrammering og støtter Norsk Standards arbeid på dette området. Etaten samarbeider med Statens forurensningstilsyn om informasjon til byggenæringen for å fremme substitusjon av helse- og/eller miljøfarlige stoffer. Statens bygningstekniske etat deltar i internasjonale ekspertgrupper som skal fremme bruk av miljøvennlige løsninger i byggsektoren, bl.a. ekspertgrupper under EU-kommisjonen.

Husbanken og Statens bygningstekniske etat bidrar til å gjøre det enklere for utbyggere, prosjekterende og utførende å velge miljøvennlige materialer i planlegging av byggeprosjekter ved å gi støtte til utvikling av ECOproduct – et brukervennlig verktøy for miljøeffektivt valg av bygningsprodukter. Husbanken skal videreføre samarbeidet med Stiftelsen miljømerking med økt antall svanemerkede boliger som målsetting.

Avfall

Statens bygningstekniske etat har finansiert et prosjekt som skal innhente referansedata om avfallsproduksjon ved nybygging og gi forslag om hvordan utviklingen kan måles og følges opp mot år 2010. Etaten har deltatt i arbeidet med revisjon av Nasjonal handlingsplan for byggeavfall.

Husbanken har gitt støtte til et prosjekt som studerer dagens praksis når det gjelder riving av boliger og håndtering av byggavfall. Løsninger og systemer som kan legge til rette for økt ombruk, gjenvinning og avfallsreduksjon i bygge- og driftsfasen er under utredning.

Byggefeil og -skader

Beregninger utført av SINTEF Bygforsk viser at kostnadene knyttet til byggefeil og skader beløper seg til ca. 13 mrd. kr årlig. Manglende kompetanse hos utøverne, teknologi, tidspress, slurv og svikt i tilsyns- og kontrollsystemer er noen av forklaringsfaktorene.

En rekke tiltak er gjennomført for å redusere omfanget av byggefeil og -skader. Gjennom informasjonstiltak har Statens bygningstekniske etat fortsatt arbeidet med å påvirke byggenæringen slik at bransjen kan levere trygge og gode byggverk. For byggekostnadsprogrammet er det et mål å redusere omfanget av byggeskader og byggefeil. Etaten har støttet forskningsprogrammet Klima 2000 som vurderer mulige klimaendringer og deres innvirkning på det bygde miljø.

Statens bygningstekniske etat har sammen med departementet gått bredt ut med informasjon til byggeiere og kommuner om risiko og ansvar knyttet til snølast og bygningskollaps.

Statens bygningstekniske etat har utarbeidet en veileder om plan- og bygningsloven § 68 som bl.a. omhandler ras og andre naturkatastrofer.

Etaten har deltatt i et arbeid som tar sikte på å gi klarere regler for håndtering av arealplaner og byggesaker i fareområder.

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet skal Statens bygningstekniske etat utarbeide en egen veileder om plan- og bygningsloven § 68 som supplement til Miljøvervdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv (T-5/97). Innenfor samme fagområde har etaten hatt fokus på hendelsen store fjellskred med påfølgende flodbølge.

Strategier og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet vil legge økt vekt på miljøhensyn i framtidige endringer av bygningslovgivningen. Nye krav til energibruk i bygg skal følges opp. Det vil være behov for ressurser til kompetanseoppbygging og veiledning overfor byggenæringen på dette området. Utvikling og standardisering av beregningsverktøy vil også måtte prioriteres.

Statens bygningstekniske etat vil følge opp internasjonalt samarbeid og fortsette arbeidet med standardisering på en rekke områder som er av betydning for miljøforhold i byggsektoren.

Husbankens visjon er å bli en drivkraft for å realisere nasjonale miljømål i bolig- og byggsektoren. Husbanken har som mål at antall boliger med halvert energibehov utgjør 50 pst. av all nybygging i 2010. Sentrale tiltak vil være å øke samarbeidet med kommunene, inngå intensjonsavtaler med aktører i bolig- og byggsektoren, skape etterspørsel etter miljøvennlige boliger hos privatkunden, skape publisitet rundt prosjekter og aktører og bruke økonomiske virkemidler for å fremme miljøkvaliteter. Husbanken skal følge opp samarbeidet med undervisningsinstitusjoner og andre FoU-aktører. Miljøvennlige boliger skal fortsatt være ett viktig område for Husbankens kompetansetilskudd.

I forbindelse med oppfølgingen av Bygningslovutvalget vil Kommunal- og regionaldepartementet bl.a. vurdere om krav til avfallshåndtering kan tas inn i plan- og bygningsloven.

Kommunal- og regionaldepartementet legger stor vekt på å støtte kunnskapsoppbygging og informasjonsformidling om miljøhensyn til aktørene i bolig- og byggsektoren, bl.a. gjennom samarbeid med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Også Byggekostnadsprogrammet skal bidra til redusert miljøbelastning gjennom færre byggefeil og mer effektive byggeprosesser.

På bakgrunn av bl.a resultater som innhentes fra prosjekter i Byggekostnadsprogrammet, vil regjeringen vurdere behovet for endringer i bygningsregelverket.

Utvikling og oppfølging av de tradisjonelle sikkerhetsområdene, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet, naturpåkjenninger og sikkerhet i bruk, videreføres med fokus på spesielle risikoer, herunder endrede naturpåkjenninger som følge av klimaendringer. Kunnskapen fra programmet Klima 2000 vil være retningsgivende for utvikling av bedre regelverk og standarder. Samfunnssikkerhet er et overordnet sikkerhetsområde som skal videreutvikles i samarbeid med andre myndigheter.

Arbeidsmål 3.2. Økt satsing på stedsutvikling og byggeskikk

Rapport og status

God byggeskikk er en kvalitet ved bygninger og bygningsmiljøer der hensyn til fysisk og sosialt miljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en helhet. Husbanken vil videreføre og styrke sitt arbeid som nasjonalt kompetansesenter for god byggeskikk.

Husbanken arrangerer årlig flere regionale opplæringsprogrammer med deltakere fra offentlig og privat sektor og samarbeider med kommuner om utvikling av lokale byggeskikkveiledere. I 2005 og våren 2006 har Husbanken delt ut en rekke byggeskikkstipend til saksbehandlere i kommunale plan- og bygningsetater. Det er i 2005 gitt tilskudd fra kompetansetilskuddet til 25 prosjekter med samlet beløp på 2 mill. kr innen byggeskikk. Husbanken arrangerer jevnlig fagdager der byggeskikk, kvalitet og miljø tas opp som temaer.

Husbanken har i 2006 utarbeidet en plan for innsats innen stedsutvikling. Gjennom bruk av kompetansetilskuddet skal det stimuleres til bedre langsiktig og helhetlig planlegging for å legge til rette for attraktive lokalsamfunn.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil gjennom Husbanken stimulere til god byggeskikk og god kvalitet på uterom og møteplasser i tettsteder. Husbanken skal videreføre sitt arbeid med byggeskikk og årlig dele ut Statens byggeskikkpris. Statens Byggeskikkpris deles i 2007 ut for 25. gang.

Gjennom et program for attraktive steder skal Husbanken videreutvikle og styrke sin innsats for god byggeskikk og stedsutvikling. I arbeidet med byggeskikk og attraktive steder vil Husbanken vektlegge strategier og tiltak på områdenivå, bruk av stedsanalyser i det kommunale planarbeid og bruk av miljøprogrammering i planlegging og prosjektering av boligområder.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen varslet en satsing på områder i storbyene som har særlige utfordringer, som for eksempel Groruddalen i Oslo. For å følge opp denne målsetningen foreslås det at det opprettes en ny tilskuddsordning til formålet. Regjeringen vil starte satsingen i Groruddalen fordi området preges av utfordringer knyttet til mangel på gode møteplasser og gode lokalsentra, samt til dels dårlig fungerende uteområder. Den private investeringsviljen er lav i disse områdene sammenlignet med mer sentrale byområder. Det er viktig å forhindre at det utvikles problemområder med ansamling av levekårsproblemer, høyt konfliktnivå og manglene vedlikehold. Videre er det sentralt å satse på bo- og nærmiljøtiltak på tvers av etniske skillelinjer, og finne tiltak som er tilpasset en raskt voksende innvandrerbefolkning i deler av Groruddalen. God stedsutvikling vil være et nøkkelbegrep i denne sammenhengen. Husbanken, som vil få ansvaret for å forvalte ordningen, vil også benytte andre virkemidler og tiltak i satsingen. Oslo kommune og staten ved fire departementer (Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet) har blitt enige om et omfattende samarbeid for å bedre miljøforholdene og levekårene.

Arbeidsmål 3.3. God forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg

Rapport og status

God forvaltning, planmessig vedlikehold og fornyelse bidrar til å opprettholde kvalitet og verdi i eksisterende bygningsmasse. Boligmassen er i hovedsak godt vedlikeholdt. Eierne har hovedansvar for vedlikeholdstiltak og fornyelse av boliger og bygg. For å stimulere områdeutvikling med god kvalitet og fornyelse av boligmassen har Husbanken tildelt lån til utbedringsformål og tilskudd til avgrensete tiltak. Husbanken og Statens bygningstekniske etat har gitt støtte til informasjon og utredninger som skal bidra til godt vedlikehold og fornyelse.

I enkelte tette områder i de store byene er det behov for å bedre levekår, boforhold og bomiljø. Av Eiendomsforvaltningsutvalgets utredning, NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, framgår at det er et stort vedlikeholdsbehov i den kommunale eiendomsmassen.

Manglende bygningsteknisk kompetanse fører til liten fokus på eiendomforvaltning og manglende kunnskap om bestillerrollen. Manglende kompetanse gjør at det blir vanskelig å påvise vedlikeholdsbehov. Det kan være vanskelig å rekruttere spisskompetanse og beholde kompetansen på grunn av manglende faglig utvikling.

Statens bygningstekniske etat har derfor, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, igangsatt et prosjekt for kompetanseoppbygging for bedre eiendomsforvaltning i kommunene (KoBE). Satsingen har to primære målgrupper med noe ulike behov, beslutningstakere og eiendomsforvaltere. Arbeidet tuftes på kommunenes behov. Det skal gjennomføres ved å støtte opp under eksisterende fagmiljøer. Økt samhandling mellom aktører som kan bidra til optimalisering av kommunal eiendomsforvaltning står sentralt. Erfaring fra oppstartsåret av KoBE er at prosjektet i seg selv medvirker til bedre samhandling og bedre resultat av tiltak fra de tradisjonelle aktørene innen området.

Strategier og tiltak

Kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne innføre og benytte moderne systemer for eiendomsforvaltning og for bestillerkompetanse. Statens bygningstekniske etat vil støtte utviklingen av kurstilbud og etterutdanning i første fase av kompetanseoppbyggingen. Deretter vil fokus være spredning og implementering av gode modeller i kommunene, kombinert med bruk av foregangskommuner og benchmarking.  

Kommunens politikere som skal ivareta eierrollen på et overordnet, strategisk nivå, må ha et bevisst forhold til hvorfor kommunen skal eie bygninger og ha forståelse for betydningen av god forvaltning. Kommunale politikere er derfor en viktig målgruppe for Statens bygningstekniske etat innsats for bedre eiendomsforvaltning.

Hovedmål 4 Flere universelt utformede boliger og bygninger

Regjeringens mål er at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Universell utforming er et hovedprinsipp og en strategi for å øke andelen boliger, boområder og bygninger som kan brukes av alle. Universell utforming innebærer at boliger og bygninger i størst mulig grad skal kunne benyttes av alle uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger.

Handlingsplanen for økt tilgjengelighet innen viktige samfunnsområder gjennom prinsippet universell utforming ligger til grunn for regjeringens arbeid med universell utforming. Miljøverndepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordete ansvaret for planen, men oppfølging av den bygger på sektoransvarsprinsippet. Årlig knyttes det økonomiske stimuleringsmidler til planen, i 2005 og 2006 var dette beløpet på ca. 20 mill. kr. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for universell utforming innen bolig- og bygningssektoren. Det stimuleres til universell utforming i bolig- og bygningssektoren gjennom Husbankens økonomiske virkemidler, juridiske virkemidler i plan- og bygningsloven med forskrifter og gjennom systematisk informasjons- og kompetanseoppbygging blant sentrale aktører og forbrukere flest. Husbanken og Statens bygningstekniske etat er styrket som kompetansesentra bl.a. i forhold til universell utforming. Etatene gjennomfører i samarbeid et femårig informasjons- og kompetanseoppbyggingsprosjekt om universell utforming i byggesektoren. Programmet støttes finansielt av stimuleringsmidler fra handlingsplanen.

Tiltak under hovedmål 4 Flere universelt utformede boliger og bygninger, finansieres i hovedsak med tilskuddsmidler over kap. 581, postene 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger og 78 Kompetansetilskudd, samt grunnlån over kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken. Midlene forvaltes og tildeles av Husbanken.

Arbeidsmål 4.1. Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder

Rapport og status

Universell utforming er et sentralt tildelingskriterium for Husbankens grunnlån som ble innført 1. juli 2005. Aktuelle tiltak som gir grunnlag for lån er tilrettelegging av livsløpsstandard, installering av heis i lavblokker, universelt utformede uterom og innpassing av boligrelaterte tilgjengelighetstiltak (som besøksstandard) i eksisterende bebyggelse. Behovene til både bevegelseshemmede og orienteringshemmede vil stå i fokus ved vurderingen av ulike tiltak.

Husbanken ga i andre halvår 2005 grunnlån til 2161 boliger med universell utforming (livsløps- eller besøksstandard eller universelt utformet fellesareal). Dette utgjorde 69 pst. av alle boligene som fikk grunnlån. Innenfor universell utforming er foreløpig god atkomst for bevegelseshemmede dominerende når det gjelder boliger godkjent for grunnlån. Det er gitt godkjenning til noen boliger tilknyttet fellesareal utomhus der det er tatt hensyn til miljøhemming og orienteringshemming. Av i alt 320 boliger med utomhus fellesareal med universell utforming har 216 boliger også tatt hensyn til orienteringshemming og 194 tatt hensyn til miljøhemming.

I 2004 ble det gitt lånetillegg til livsløpsstandard til 36 pst. av boligene som fikk oppføringslån. 10 pst. av boligene fikk lånetillegg til besøksstandard. Til sammen tilsvarer dette noe over 4300 boliger. I 2005 ble det gitt lånetillegg til livsløpsstandard og besøksstandard til i alt 1440 boliger eller 67 pst. av boligene som fikk grunnlån. Om lag 52 pst. av boligene godkjent for grunnlån i første halvår 2006 har tilgjengelighetskvaliteter i form av livsløpsstandard eller besøksstandard. Totalt har 58 pst. av disse boligene fått lån begrunnet i kriteriet om universell utforming.

Strategier og tiltak

Bygningslovutvalget foreslår i sin innstilling at universell utforming skal inngå i plan- og bygningslovens formålsparagraf. Departementet vurderer dette og andre eventuelle endringer på tilgjengelighetsområdet i sitt forslag til revidert bygningslov som skal legges fram for Stortinget høsten 2007.

Som et tiltak i handlingsplanen for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming, har Husbanken fått i oppdrag å organisere og gjennomføre en landsomfattende kampanje «Fjerne 100 hindringer». Tiltaket er et tilbud om finansieringsstøtte og alle kommuner kan søke. Planperioden strekker seg fram til 2009, og det gis finansieringsstøtte til ca. 20 prosjekter årlig. I 2005 hadde fjerning av hindringer i bygg og uteområder høyest prioritet.

Statens bygningstekniske etat har i 2006 igangsatt et arbeid med å inkludere regler om universell utforming i ByggSøk. Begrepet universell utforming er foreslått innført i Teknisk forskrift (TEK) fra 1.1.2007.

Det pågår et arbeid i Standard Norge om utvikling av nye standarder for tilgjengelighet til og i bygg. Utkast til standard vil etter planen foreligge innen utgangen av 2006. Standarden vil følge internasjonale standarder (ISO).

Arbeidsmål 4.2. Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming

Rapport og status

Økt kunnskap og kompetanse om universell utforming er ett av satsingsfeltene innenfor Husbankens kompetansetilskudd, jf. kap. 581, post 78. I 2005 ble 22 pst. av budsjettmidlene brukt til satsingsområdet universell utforming. Det er både gitt tilskudd til konkrete tilgjengelighetstiltak, til prosjekter som setter fokus på universell utforming ved planlegging, ved utforming av boligprosjekter og til flere forsknings- og utredningsprosjekter. En kunnskapsoversikt over temaet ble ferdigstilt av Byggforsk sommeren 2005.

Introduksjonskurs er utviklet og gjennomført, en nettside etablert (www.be.no/universell/), felles begrepshåndbok innenfor sektoren utviklet og kursmoduler for etter- og videreutdanning utviklet og igangsatt. Temaet er etablert i enkelte universitets- og høyskoleutdanninger og det jobbes videre med å få etablert flere. Tiltak rettet mot forbruker er under utvikling.

Statens bygningstekniske etat gjennomfører årlig en brukerundersøkelse om kommunal byggesaksbehandling. Undersøkelsen fra 2005 viste at både kommunene og bransjen synes det er vanskelig å få dokumentert og verifisert kravene til brukbarhet/universell utforming.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil gjennom Husbankens og Statens bygningstekniske etats informasjonsprogram om universell utforming i byggesektoren øke bevisstheten og kompetansen om universell utforming av boliger, bomiljøer og bygninger hos sentrale aktører i byggebransjen, i kommunene, i utdanningsinstitusjonene og blant folk flest. Etatenes rolle som kompetansesentre er her sentral. Aktiv bruk av Husbankens kompetansetilskudd og markedsføring av grunnlånet overfor kommuner og utbyggere vil understøtte denne satsingen.