St.prp. nr. 1 (2006-2007)

FOR BUDSJETTÅRET 2007 — Utgiftskapitler: 500–587, 2412, 2425, 2427 Inntektskapitler: 3500–3587, 5312, 5316, 5327, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige temaer

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i offentlig sektor

Fornying i kommunesektoren

Regjeringen vil løse de sentrale velferdsoppgavene gjennom fellesskapsløsninger. En sterk offentlig sektor og felles velferdsordninger er de viktigste virkemidlene for å nå målene om rettferdig fordeling og likeverdige levekår.

Kommunene har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og må sikres ressurser og handlefrihet til å løse dette. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler er også sentral. Kommunene med sitt brede samfunnsansvar er viktige i folks hverdag og står derfor sentralt når det gjelder å sørge for grunnleggende legitimitet til det politiske demokratiet. Regjeringen legger betydelig vekt på å sikre samsvar mellom oppgaver og finansiering av kommunesektoren. En utviklingsorientert kommunesektor skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. For å klare dette må kommunene ha handlingsrom og virkemidler, og det må utvikles et enda bedre samarbeid mellom aktørene i offentlig sektor, slik at ressursene utnyttes best mulig. Det er videre viktig at arbeidstakerne og deres organisasjoner involveres i fornyingsarbeidet.

Kommunene og fylkeskommunene har lang erfaring i endrings-, effektiviserings- og omstillingsarbeid. Det er kommunene og fylkeskommunene selv som har, og skal ha, primæransvaret for omstilling og fornying i sektoren. Kommunal- og regionaldepartementets rolle og bidrag skal særlig være oversikt, samordning og stimulerings- og utviklingsinnsats på strategisk viktige områder som ikke dekkes av andre.

Regjeringen støtter opp om lokalt utviklingsarbeid gjennom flere tiltak og prosjekter. Stifinnerprogrammet blir avsluttet i 2006, og det vil i første halvdel av 2007 bli formidlet erfaringer og konklusjoner som departementet, deltakerkommunene og evalueringsrapporten kan trekke på etter avsluttet prosjektperiode.

Høsten 2005 satte Kommunal- og regionaldepartementet i gang det tredje prosjektet med tema balansert målstyring/resultatledelse; Resultatledelse og politikerrollen. Formålet med prosjektet er å samle erfaringer om politikernes bruk av resultatledelse og å utarbeide en veileder med politikerfokus. Prosjektet vil bli avsluttet før kommunevalget høsten 2007.

Kvalitet i kommunal sektor omfatter faglig kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø, kostnadskontroll og kontinuerlig kompetanseoppbygging. Arbeidet med måling av kvalitet er en sentral og utfordrende del av fornyingsarbeidet.

Innenfor KOSTRA-systemet arbeides det med å utvikle kvalitetsindikatorer. Dette arbeidet er basert på de rapporteringene som allerede skjer i KOSTRA i dag. SSB tar sikte på å publisere kvalitetsindikatorer våren 2007. Indikatorene som utvikles i KOSTRA er hovedsakelig basert på objektive størrelser fra kommunene. Det skjer også en positiv utvikling i kvalitetsarbeidet innenfor Effektiviseringsnettverkene som drives av KS. Det er inngått en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgssektoren. Sosial- og helsedirektoratet samarbeider med KS om å utvikle kvalitetsindikatorer for å måle kvaliteten på pleie- og omsorgstjenester som ytes av norske kommuner. Dette arbeidet er en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgs­tenestene.

Senter for økonomisk forskning ved Universitetet i Trondheim og forskningsstiftelsen SNF tilknyttet Handelshøyskolen i Bergen, utfører et prosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet i perioden 2003 til 2006 som vil belyse effektivitet og effektivitetsutvikling innenfor sentrale kommunale sektorer. I prosjektet blir det gjennomført beregninger av forskjeller i effektivitet kommunene imellom, samt sektoranalyser av grunnskole, pleie og omsorg og barnehagesektoren. Videre er det gjennom en spørreundersøkelse forsøkt analysert hvilke organisatoriske grep kommunene kan ta for å effektivisere tjenesteproduksjonen. Et av målene i prosjektet er å komme fram til forslag til en mal for en fast og oppdaterbar statistikk på området.

Gjennom et sentralt trepartssamarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet, KS og de ansattes organisasjoner vil det bli igangsatt et prosjekt for utvikling av kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren i kommunene. I den enkelte kommune vil de folkevalgte, lederne og de ansatte samarbeide for å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet.

Fylkesmannen vil fortsatt ha en viktig rolle knyttet til fornyingsarbeidet i kommunene, jf. avsnitt 3.3. Fylkesmannen skal stimulere til omstillings- og utviklingsarbeid for å sette kommunene i bedre stand til å yte gode tjenester på en effektiv måte. Formålet med fylkesmannens innsats i fornyingsarbeidet er å bidra til et styrket lokaldemokrati, bedre ressursbruk og høyere kvalitet på kommunale tjenester.

Fornying i bolig- og byggesektoren

Foruten sitt eget nettsted www.husbanken.no, har Husbanken alene eller sammen med andre utviklet nettsteder innenfor spesielle satsingsområder som www.etablerebarnehage.no, www.bostedslose.no og www.lavenergiboliger.no.

Husbanken har også utviklet BOKART, et elektronisk system for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Systemet gir grunnlag for kommunal planlegging innenfor det boligsosiale området. Videre er det utviklet et Ekstranett, som er en internettløsning der Husbanken gir definerte aktører tilgang til aktuell informasjon og tjenester. Ekstranettet legger til rette for samhandling og kommunikasjon mellom Husbanken og kommuner, samt kommunene imellom.

Ved Husbankens hovedkontor i Drammen er det under oppbygging et boligfaglig bibliotek. Bibliotektjenesten skal fremme Husbankens rolle som nasjonalt boligfaglig kompetansesenter overfor kommuner, næringen og allmennheten. Dette skal gjøres ved å sikre døgnåpen og kostnadseffektiv tilgang til oppdatert faglig relevant informasjon og kunnskap fra egne samlinger og fra nasjonale og internasjonale kilder for øvrig. Biblioteket skal etableres både som fysisk og virtuelt bibliotek.

Husbanken har arbeidet med gjennomføringen av en moderniseringsplan for IKT. Saksbehandlingsverktøy for kommunale saksbehandlere er gjort tilgjengelig via Internett og Husbankens Ekstranett. Samtidig er det etablert en elektronisk løsning for søknad om bostøtte via Altinn. Via Altinn er det også utviklet elektroniske løsninger som et ledd i en fullelektronisk kundedialog. Dette innebærer at personlige låntakere selv kan hente ut årsoppgave og kontoinformasjon. Husbankens Nettbank er også utvidet slik at personkundene har fått et økt tjenestetilbud.

Det er et mål for regjeringen at byggeprosessen fungerer brukervennlig og effektivt for alle involverte parter. For å nå dette målet er det viktig at flere kommuner og aktører i byggenæringen tar i bruk ByggSøk, det elektroniske systemet for plan- og byggesaksbehandling. ByggSøk skal videreutvikles slik at alle som ønsker det kan bruke Internett når de kommuniserer med det offentlige i plan- og byggesaker. 80 kommuner kan nå ta i mot byggesøknader elektronisk. På landsbasis behandler kommunene hvert år ca. 100 000 byggesaker. Anslagsvis 10 pst. av byggesøknadene har hittil i 2006 gått gjennom ByggSøk mot 3,5 pst. i 2005.

4.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak nr. 460 (2003-2004) Endring av retningslinjene for det individrette boligtilskuddet

Jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) skulle departementet komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtak 460 (2003-2004) Endring av retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet. Saken skal besvares i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for budsjetterminen 2008. Regjeringen viser til at det er ytterligere behov for å utrede saken nærmere. Det vises til at omleggingen av subsidieprofilen av boligtilskuddet skal evalueres i 2007. Omlegging av boligtilskuddet før resultatene fra denne evalueringen foreligger vil kunne medføre utilsiktede konsekvenser.

4.3 Om oppgavene og rollene til fylkesmannen

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen utfører oppgaver på mange av fagområdene som ligger til departementet. Ved å føre tilsyn og behandle klager skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet. Fylkesmannen har ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignal rettet mot kommunesektoren og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har viktige roller både som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til den kommunale økonomien og ulike juridiske spørsmål. Departementet har delegert utøvelse av statlig myndighet overfor kommunene etter kommuneloven til fylkesmannen.

Det er viktig at fylkesmannsembetet i kontakten med kommunene opptrer samordnet, slik at embetet fremstår som en samlet enhet. Samordningsansvaret innebærer at fylkesmannen medvirker til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer igangsettes.

Fylkesmannen fører på en rekke områder tilsyn med kommunal virksomhet. I Ot.prp. nr. 97 (2005-2006) foreslo Kommunal- og regionaldepartementet felles regler for statlig tilsyn med kommunesektoren i kommuneloven. Proposisjonen er en oppfølging av forslag framsatt i NOU 2004:17 Statlig tilsyn med kommunesektoren. I proposisjonen foreslo departementet blant annet at fylkesmannen skal få en lovfestet rolle som samordner mellom tilsynsorganer og kommuner.

Fylkesmannen vil fortsatt ha en viktig rolle knyttet til fornyingsarbeidet i kommunene, jf. omtale i avsnitt 3.1. Toårssatsingen i 2004 og 2005 har gitt kompetanseheving på dette området i embetene. Departementet vil fortsatt legge til rette for erfaringsutveksling mellom embetene.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og oreigningsloven. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, herunder saksbehandlingstiden i regulerings- og byggesaker, og de angår enkeltmenneskers rettsstilling direkte.

Fylkesmannen har ansvar for å ivareta og formidle nasjonale mål for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at kommunal saksbehandling og vedtak tar hensyn til den enkeltes krav om informasjon, rettssikkerhet og likebehandling, og ellers er i overensstemmelse med god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal i 2007 prioritere å arbeide for en effektiv byggesaksprosess og medvirke til å øke kvaliteten i byggverk med hensyn til estetikk, helse, miljø, tilgjengelighet, bruk og sikkerhet. Arbeidet skal være basert på prinsippene om universell utforming. I sin dialog med kommunene bør fylkesmannen vektlegge betydningen av tilstrekkelig og tilrettelagt boligbygging.

Fylkesmannen er en sentral aktør i gjennomføringen av den nasjonale strategien for forebygging og bekjempelse av bostedsløshet «På vei til egen bolig» (2005-2007). Gjennom veiledning, opplæring og samarbeid vil fylkesmannen være Husbankens nærmeste samarbeidspart for gjennomføring og forankring av strategien i kommunene.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i økonomisk planlegging og forvaltning. Embetene skal derfor ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne bistå kommunene i spørsmål om kommuneregnskapet og det arbeidet som skjer i regi av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Fylkesmannen har også en viktig oppgave med å stimulere til bruk av KOSTRA-data og veilede kommunene ved rapporteringen, spesielt de kommunene som har et særlig behov for bistand. I forbindelse med fylkesmennenes informasjonsarbeid knyttet til rapporteringsfristene i KOSTRA, vil det være viktig å bidra med veiledning på områder hvor dataene har et potensial for å bli bedre, for eksempel når det gjelder registerdata.

Fylkesmannen har ansvar for å fordele det ordinære skjønnstilskuddet, og på den måten kan fylkesmennene medvirke økonomisk til omstilling og fornying i kommunene. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at tildelingene kan tilpasses de lokale forholdene i hvert fylke. Innenfor dette rommet har departementet gitt noen retningslinjer for å sikre nødvendig samordning, blant annet på fornyingsområdet. Fylkesmannen kan finansiere både interkommunale samarbeidsprosjekter og prosjekter i enkeltkommuner.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Det er en sentral politisk målsetning å få ulike bidragsytere til å utforme felles strategier for regional utvikling sammen med andre aktører i det regionale partnerskapet. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med fylkesplanen og fireårig handlingsprogram.

Arbeid fylkesmennene har gjort for Kommunal- og regionaldepartementet i 2005

Fylkesmannsembetene rapporterer årlig om saksbehandling utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet på utvalgte områder. Departementet vil her presentere resultatene fra rapporteringen for 2005 på følgende områder:

  • behandling av kommunale budsjettvedtak

  • godkjenning av kommunale låneopptak

  • godkjenning av kommunale garantier

  • lovlighetskontroll

  • behandling av klagesaker i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven

Rapportering fra fylkesmennenes behandling av kommunebudsjetter

Fylkesmannen hadde tidligere ansvar for automatisk å kontrollere kommunenes budsjetter, både de materielle og formelle sidene. I 2001 ble kontrollen gjort betinget av forhold som er angitt i kommuneloven. Dette førte til en markant reduksjon av antallet budsjetter fylkesmannen skal kontrollere. Også fylkesmannens behandling av kommunale låneopptak ble gjort betinget fra og med 2001. Kommunene kan bare stille garanti for bestemte formål i følge kommuneloven § 51. Det er blant annet ikke adgang til å stille garanti for andres forpliktelser knyttet til næringsvirksomhet. Fylkesmannen skal fortsatt kontrollere alle garantivedtak, herunder påse at formålet er lovlig, at kommunene vil ha økonomisk bæreevne til å påta seg forpliktelsen og at det ikke er begått formelle feil.

Tabell 4.1 Fylkesmannens lovlighetskontroll av kommunebudsjettene 2001–2005

2001

2002

2003

2004

2005

Budsjetter opphevet

13

10

19

18

13

Budsjetter opphevet pga. formelle feil

1

0

2

0

4

Budsjetter opphevet pga. økonomisk innhold

12

10

17

18

9

Budsjetter opphevet pga. andre årsaker

0

0

0

0

0

Tabell 4.2 Fylkesmannens behandling av kommunale lånesøknader i 2001–2005

2001

2002

2003

2004

2005

Antall søknader

318

239

307

313

232

Antall ikke godkjent

8

9

9

11

12

Antall godkjent

308

230

298

302

220

Tabell 4.3 Fylkesmannens kontroll av kommunale garantivedtak 2001–2005

2001

2002

2003

2004

2005

Antall garantivedtak

246

235

246

208

180

Antall godkjente garantivedtak

241

226

235

200

175

Antall ikke godkjente garantivedtak

4

9

11

8

5

Lovlighetskontroll

Kommuneloven § 59 nr. 1 gir minst tre kommunestyremedlemmer anledning til å kreve at fylkesmannen kontrollerer lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av administra­sjonen. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5.

Tabell 4.4 Lovlighetskontroll, antall saker

Alle vedtak oppe til kontroll

Vedtak stadfestet

Vedtak erklært ulovlig

Vedtak etter klage

Vedtak erklært ulovlig etter klage

Vedtak kontrollert etter fylkesmannens initiativ

Vedtak erklært ulovlig behandlet etter initiativ fra fylkesmannen

2001

91

67

24

72

15

19

9

2002

84

57

27

53

9

31

18

2003

97

76

21

84

11

13

10

2004

92

69

23

77

16

15

7

2005

99

85

14

85

8

14

6

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2005 behandlet fylkesmennene om lag 3700 klager på byggesaker etter plan- og bygningsloven. Dette er en liten økning i antall klagesaker i forhold til 2004. Antall klager som ble gitt medhold var om lag 20 pst., hvilket er det samme som i 2004. Det var ikke mange klagesaker etter oreigningsloven og boliglovene.

Fylkesmannens saksbehandlingstid for klagesaker skal generelt ikke overstige tre måneder. Ved behandling av klagesaker der det er gitt utsatt iverksetting er fristen seks uker.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene varierer noe, men ikke like mye som tidligere. Flere embeter hadde i 2005 under to måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid, mens det var kun ett embete som hadde over fire måneders saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle embetene i 2005 var 2,6 måneder, noe som er en vesentlig forbedring i forhold til i overkant av fire måneder i 2004. Antall saker varierer også mye mellom embetene, fra 34 saker i ett embete til 606 i et annet. Som tidligere år viser rapporteringen ikke noe sammenheng mellom tallet på saker og den tid som medgår til å behandle en sak.

4.4 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Det vises til hovedmål 3 under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg hvor Kommunal- og regionaldepartementets sektorovergripende miljøvernpolitikk er omtalt.

Grønn stat – status for miljøarbeidet i virksomhetene

Kommunal- og regionaldepartementet

Departementet har som målsetting at departementet skal drives på en mest mulig miljøvennlig måte av miljøbevisste medarbeidere. Departementet er en kunnskapsbasert virksomhet og miljøpåvirkningen vil være typisk for kontorvirksomheter og særlig gjelde papirforbruk, reisevirksomhet, energiforbruk knyttet til kontorlokalene, bruk og innkjøp av PC og annet teknisk utstyr, innkjøp av forbruksmateriell mv. Det har vært satt inn tiltak for å redusere papirbruken og annen rekvisita, for å få ned energibruken og for å få redusert antall reiser. I tillegg til konkrete tiltak, arbeides det med å skape holdninger og vilje til å velge miljøvennlige løsninger.

Husbanken

Husbanken arbeider med å etablere miljøvennlige løsninger og rutiner for energibruk, papirbruk, transport og innkjøp. Husbanken er sterkt inne i miljørettet arbeid gjennom satsing på en mer bærekraftig bolig- og bygningssektor. Selve kontordriften til Husbanken påvirker i denne sammenhengen ikke miljøet i noen grad av betydning. Det finnes imidlertid klare forbedringspunkter. Husbankens hovedfokus er rettet mot energisparing, papirforbruk, mindre bruk av bil og taxi, samt miljøvennlig innkjøp. På hvert av disse områdene er det utviklet konkrete tiltak, indikatorer og oppfølgingsrutiner.

Statens bygningstekniske etat (BE)

BE gjennomførte prosjektet «Grønnere BE» i perioden 2001-2005. I 2005 har BE rettet fokus mot energiforbruk, avfall, innkjøp av varer og tjenester samt reisevirksomhet. Arbeidet skal drives fram kontinuerlig. BE skal lage en miljøhandlingsplan i 2006.

4.5 Oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling. Redegjørelsen skal innarbeides i årsbudsjettet. Vi viser til eget vedlegg.

4.6 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Det er et mål for regjeringen å integrere kjønnsperspektivet på alle politikkområder, ved å synliggjøre virkningene for kvinner og menn som aktører og brukere, som målgrupper for tiltak og som mottakere av tjenester, overføringer og støtteordninger.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Det er store utfordringer i mange distriktskommuner knyttet til nedgang i folketallet, og alders- og kjønnssammensetningen er i mange tilfeller skjev. Arbeidsplasser er en viktig bærebjelke for at folk skal ha valgfrihet til å bo der de vil. Norske kvinner har i gjennomsnitt høyere utdanningsnivå enn menn. For at distriktene skal bli attraktive bosted også for kvinner, må en arbeide bevisst med å etablere flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser for kvinner i distriktene. Tilrettelegging for næringsutvikling har derfor høy prioritet i distrikts- og regionalpolitikken.

I distriktene er det å kunne starte egen bedrift spesielt viktig, fordi det ofte er eneste mulighet til inntektsgivende virksomhet utenfor offentlig sektor. Nasjonalt ser vi at andelen kvinner som starter egen bedrift er langt lavere enn andelen menn, bare en av fire norske bedriftsetablerere er kvinner. Det er dårligere enn andre europeiske land det er naturlig å sammenligne Norge med. Det er også store regionale forskjeller i omfanget av etableringer. Oslo og de mest sentrale fylkene har flest etableringer. Innenfor de enkelte fylkene ser vi også denne sentrum-periferi tendensen.

Et kjønnsdelt arbeidsmarked medfører at kvinner ofte har utdanning og erfaring fra yrker som virkemiddelapparatet ikke definerer som innovative bransjer. Kvinnelige entreprenører er over­representert innenfor service-, helse- og sosialtjenester. Kvinner har mindre egenkapital enn menn. Undersøkelser viser at bedrifter med kvinnelige etablerere vokser like raskt som bedrifter med mannlige etablerere når bedriften har lik tilgang på kapital. De fleste kvinnelige etablerere er mellom 25 og 44 år og har i gjennomsnitt høyere utdannelse enn mannlige etablerere.

Kommunal- og regionaldepartementet prioriterer tiltak som skal stimulere skaperevne og entreprenørskap hos kvinner og unge. Eksempel på tiltak er SIVAs næringshagesatsning og Innovasjon Norges kvinnesatsing «Kvinner i Fokus». Departementet ønsker videre å bidra til å ivareta og utvikle ekspertise på kjønn og likestilling i et regionalt perspektiv, og støtter bl.a. utredninger som Global Entrepreneurship Monitor. Det er videre bevilget midler til et pilotprosjekt for regionale sentre for likestilling og mangfold.

Regjeringen vil legge fram en nasjonal handlingsplan for kvinnelige entreprenører.

Fra og med 2006 skal alle aktører på området rapportere om sin innsats overfor kvinner. Se for øvrig nærmere omtale under programkategori 13.50.

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen ønsker å få bedre kunnskap om hvilken betydning kjønn har i bolig- og byggmarkedet. Forskningsprosjekter som initieres av departementet, Husbanken og Statens bygningstekniske etat skal derfor ha et kjønnsperspektiv der dette er relevant for problemstillingen. Husbanken og Statens bygningstekniske etat er også bedt om at all rapportering til departementet skal være fordelt på kvinner og menn i den grad dette er relevant. Dette gjelder årsmeldinger, kvartalsrapporter m.v.

Byggebransjen er en mannsdominert bransje. Overvekten av menn er stor både blant ledere og andre ansatte. En rapport fra FAFO, «Kvinnelige ledere i byggenæringen», viser at byggenæringen ikke er positiv til å ansette kvinner selv om næringen mangler arbeidskraft. Byggenæringen tror ikke økt kvinneandel vil føre til økt effektivitet, innovasjon og faglig utvikling, men at en økt kvinneandel vil ha en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Undersøkelsen er utført for Byggekostnadsprogrammet som er et femårig samarbeid mellom staten og byggenæringen og som ble satt i gang i 2005. Funnene i undersøkelsen er en del av bakgrunnen for at programmet har som mål å øke andelen kvinnelige ledere fra 6 pst. til 30 pst. i løpet av programperioden.

4.7 Oversikt over bemanningen

Tabell 4.5 Tilsatte etter kjønn, tjenesteforhold og institusjon pr. 1. mars 2006

   

Herav menn

 

Herav kvinner

Departement/virksomhet

Totalt antall tilsatte

Antall

årsverk totalt

I alt

Heltidstilsatte

Deltidstilsatte

Årsverk menn 1.3.06

 

I alt

Heltids­tilsatte

Deltidstilsatte

Årsverk kvinner 1.3.06

Kommunal- og regionaldepartementet

164

155,69

66

64

2

65,2

98

72

26

90,49

Husbanken

354

341,20

133

127

6

129,9

221

187

34

211,30

Husleietvist- utvalget i Oslo og Akershus

3

3,00

0

0

0

0,00

3

3

0

3,00

Statens bygnings­tekniske etat

47

46,13

20

20

0

20,00

27

22

5

26,13

Kilde: Moderniseringsdepartementet

4.8 Garantiansvar under Kommunal- og regionaldepartementet

Tabell 4.6 Oversikt over garantiansvar per 31. desember 2005

(i 1 000 kr)

Samlet garanti­ansvar 31.12.2004

Endring i 2005

Samlet garanti­ansvar 31.12.2005

Kommunalbanken AS - innlån

10 152 770

3 553 670

6 599 100

Husbanken garantier på tidligere SIFBO-lån

50

12

38

Sum garantier

10 152 820

3 553 682

6 599 138

Garantier under Kommunalbanken AS

Etter omdanningen av Norges Kommunalbank til aksjeselskap i 1999, tar banken opp nye lån uten statsgaranti. Statsgarantien opprettholdes for lån opptatt før omdanningen. Garantiansvaret reduseres gradvis etter hvert som eldre lån nedbetales. Ved utgangen av 2005 var garantiansvaret om lag 6,6 mrd. kr. Garantiansvaret er redusert med vel 3,5 mrd. kr i løpet av 2005.

Garantier knyttet til tidligere SIFBO-lån

Husbanken overtok i 1992 forvaltningen av utleieboliger, inngåtte lån og garantier fra det tidligere Selskapet for innvandrer- og flyktningboliger (SIFBO). Det samlede garantiansvaret var på 78 mill. kr da Husbanken overtok. Så godt som alle utleieboligene er solgt, og inngåtte lån og garantier skal forvaltes inntil innfrielse.

Garantiansvaret ble redusert med om lag kr 12 000 i 2005, og var ved inngangen til 2006 på om lag kr 38 000.

Til forsiden