St.prp. nr. 1 (2006-2007)

FOR BUDSJETTÅRET 2007 — Utgiftskapitler: 500–587, 2412, 2425, 2427 Inntektskapitler: 3500–3587, 5312, 5316, 5327, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

2 Rapporter fra fylkeskommunene for 2005 om bruken av midler fra kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Alle fylkeskommunene rapporter årlig på bruken av midler til regional utvikling både i form av en tallrapport og en beskrivende rapport. I de beskrivende rapportene synliggjør fylkene hvilke særlige utfordringer som ligger til grunn for valg av strategier og innsatsområder i det enkelte fylke og beskriver virkemiddelbruken i rapporteringsåret i forhold til dette. Rapportene skal også ha en vurdering av innsatsen hos de aktørene som mottar midler fra fylkeskommunene til regional utvikling som blant annet Innovasjon Norge, ulike landsdelssamarbeid og enkeltkommuner. Den fylkesvise omtalen i dette vedlegget skal gi et bilde av de regionale variasjonene mellom fylkeskommunene både når det gjelder utfordringer og innsats.

I tilstandsanalysen, jf. vedlegg 4, pekes det på at vi er inne i en periode med høy aktivitet i norsk økonomi, både i innenlandsk etterspørsel og i industri og bygg og anlegg. Sysselsettingen er også på et høyt nivå og øker raskt. Noe av denne tendensen gjenspeiler seg i rapportene fra fylkeskommunene. Fylkene peker på at arbeidsledigheten synker samtidig som befolkningstallet fortsetter å synke i mange kommuner og sentraliseringen øker internt i fylkene.

Finnmark

Finnmark fylkeskommune hadde en ramme på kr 110 370 000 i 2005. Finnmark fylkeskommune viser til Fylkesplan for Finnmark (2006-2009) og RessursRIK Region Finnmark 2004-2007 for nærmere beskrivelse av mål og utfordringer for næringslivet i Finnmark. Følgende trekk i utviklingen er nevnt i årsrapporten for 2005:

  • fortsatt strukturproblemer og lønnsomhetsvanskeligheter i fiskeindustrien og i havbruksnæringen

  • bedring i lønnsomhet i reindriften og klar bedring i markedssituasjonen for reinkjøtt; en klar bedring i trafikkutviklingen i reiselivet, spesielt innenfor vinterturisme/opplevelsesturisme; områdene Hammerfest/Alta og Sør-Varanger hadde den mest positive utviklingen

  • mange kommuner i stor omstilling

  • tilrettelegging for å utnytte vekstpotensial som følge av olje- og gassutvinning i Barentshavet

  • lokale og regionale ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen er langt større i Vest-Finnmark enn forventet

  • for lav vekst i kunnskapsbaserte næringer

Innovasjon Norge Finnmark fikk tildelt en ramme på 54 mill. kr i 2005.

I 2005 brukte Finnmark fylkeskommune ca. 4,9 mill. kr til utvikling av reiselivsnæringen i Finnmark. Det største enkeltprosjektet er «Vinterprosjektet». Ca. 30 til 40 søreuropeiske turoperatører selger nå vinterferie i Finnmark, og det tilbys 60 til 70 forskjellige vinteraktiviteter ukentlig.

2005 var det beste året på 10 år for hotellene i fylket, og økningen på hotelldøgn steg med godt over 30 pst. både i januar og februar 2005 i forhold til foregående år. Finnmark fylkeskommune vurderer satsingen i reiselivet i 2005 som svært vellykket.

I desember 2005 vedtok fylkestinget «Petroleumsstrategier for Finnmark 2006-2009». Med dette dokumentet krever fylkeskommunen en offensiv og langsiktig satsing på petroleumsutviklingen i Barentshavet. I strategiene stilles det tydelige krav til petroleumsaktiviteten i nord for å sikre kompetanse- og næringsutvikling og vekst i hele fylket.

Finnmark fylkeskommune bevilget ca. 10 mill. kr til kommunale næringsfond i 2005. Midlene ble fordelt etter ulike kriterier, blant annet arbeidsledighet, næringssituasjonen og flyttetall. Finnmark fylkeskommune rapporterer at det metodisk er svært vanskelig å isolere og påvise konkrete resultater av bruken av de kommunale næringsfondene. For de svakeste kommunene er det imidlertid de eneste næringsutviklingsmidlene de besitter, og fylkeskommunen vurderer det derfor som viktig å fortsette tildelinger til lokale tiltak i kommunene.

Hasvik, Kautokeino og Vardø har status som nyskapings- og utviklingskommuner. Alle de tre kommunene har opprettet kommunale foretak som ivaretar kommunens næringsutviklingsarbeid.

I 2004 bevilget fylkeskommunen 10,03 mill. kr til kommunal fysisk infrastruktur. Tre store utbyggingsprosjekter ble støttet, to sentrumsutviklingsprosjekter og ett næringsområde. Sentrumsutviklingsprosjektene går over flere år og vil også bli støttet i 2006.

Fylkeskommunen bevilget også 9 mill. kr til Interreg IIIA Nord - delprogram Kolarctic. Dette er et program som skal dekke de tre nordligste fylkenes behov for samarbeidsprosjekter mot Nordvest-Russland.

I 2005 bevilget også Finnmark fylkeskommune 2 mill. kr til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag.

Høsten 2005 ble Finnmark Bredbånd AS etablert. Firmaet arbeider med konkret finansiering og realisering av transportnett til og i Finnmark sammen med ulike aktører.

Finnmark fylkeskommune har etablert et eget fond med formål å utvikle 500 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark. Fondet har vært operativt siden mars 2005. 8 mill. kr av fondet er brukt til å opprette investeringsselskapet Origo Kultur AS som skal gå inn på eiersiden i kulturbedrifter med risikovillig og kompetent kapital. De øvrige midlene i fondet er øremerket en låneordning for kulturbedrifter. I 2005 ble det bare innvilget ett lån, men aktiviteten er økende. For første gang her i Norge er det også etablert et bedriftsutviklingsprogram for kulturbedrifter. I 2005 deltok 12 bedrifter fra Finnmark og programmet videreføres med 12 nye bedrifter i 2006.

Troms

Troms fylkeskommune hadde en ramme på kr 120 690 000 i 2005. Fylkesplanen for Troms (2004-2007) har som visjon at nordområdene skal være attraktive for befolkningen gjennom miljøsikkerhet, bærekraftig utvikling og lokal ressursforvaltning. Dette gjenspeiler seg i fylkesplanens overordnede mål om bærekraftig utvikling, regionalt basert bosettings- og næringsutvikling og om å opprettholde og utvikle god samfunnsservice og gode levevilkår for innbyggerne i alle deler av fylket.

Regionalt utviklingsprogram for Troms 2005 har fire programområder:

  1. kompetanse

  2. næringsutvikling

  3. logistikk og infrastruktur

  4. robuste regioner

Et av fylkesplanens mål er å tilrettelegge for et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. For å bidra til realiseringen av fylkesplanen, er det opprettet en ny satsing: «Omstilling og nyskaping». Dette er et samarbeid mellom Innovasjon Norge Troms og Troms fylkeskommune. Målet med satsingen er å stimulere til gode nyskapings- og omstillingsprosjekter som ligger i grensesnittet mellom bedrift, FoU og tilrettelegging.

Innovasjon Norge fikk en ramme på 60 mill. kr av den totale bevilgningen til regional utvikling i Troms i 2005.

Videre er det fordelt 4 mill. kr til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) og 8,4 mill. kr til Interreg III A Nord. Midlene til utviklingstiltak i Nord-Norge og Nord-Trøndelag skal bidra til å øke verdiskaping og lønnsomhet i landsdelens næringsliv gjennom tilskudd til nærings- og kompetanseutvikling.

Det største enkeltprosjektet i 2005 er Gratangen kommunes utvikling av Brattberg industriområde, som grunnlag for sikring av eksisterende arbeidsplasser og utvikling av nye arbeidsplasser. Målet er å samle kompetansen i området som grunnlag for videre utvikling og utnytting av oppdretts- og fiskerimulighetene. Fylkeskommunen har støttet prosjektet med 2 mill. kr.

Innenfor «Program for kompetanse» har fylkeskommunen støttet Midt i Norden (MiN), et nettverk av studiesentra i Norge. Fylkeskommunen har inngått en treårig samarbeidsavtale med MiN med en årlig ramme på inntil kr 625 000.

Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge har i 2005 bidratt med midler til at Nordic Intermaritim AS har kunnet etablere fabrikk for mottak og foredling av kongesnegler på Skjervøy.

Nordland

Nordland fylkeskommune hadde en ramme på kr 193 940 000 i 2005. Bruken av de regionale utviklingsmidlene for 2005 ble forankret i Fylkesplan for Nordland (2004-2007) og utviklingsprogram Nordland (2004-2007). Planprosessen har lagt vekt på forankring av innholdet blant kommuner, regionråd og regionale statlige aktører.

Fylkesplanens hovedtema er:

  1. å få til felles innsats for felles framtid

  2. å skape sterke bolig-, arbeids- og serviceregioner (BAS-regioner)

  3. å ta i bruk potensialet langs kysten

For 2005 ble følgende forhold vurdert som særlig utfordrende for Nordland:

  • befolkningstallet fortsetter å synke og sentraliseringstendensen internt i fylket fortsetter

  • arbeidsledigheten ligger generelt over landsgjennomsnittet og har økt blant kvinner, innen bransjer som utdanning, helse- og omsorg og handelsarbeid og blant personer med høyere utdanning

  • effektiviseringstendensen i næringslivet gjør at det tilbys færre jobber også i næringer som går godt

Statistikken viser at det er et stort behov for framvekst av nye arbeidsplasser i Nordland. Nyetableringstakten er svakere i fylket enn på landsbasis, og en av de store utfordringene er at det ansettes for få med høyere utdanning i næringslivet i fylket.

I denne planperioden (2004-2007) har etableringen av sterke kompetansemiljø og utviklingen av en infrastruktur som gjør kompetansen tilgjengelig der folk er blitt prioritert (inkluderer arbeidet med å etablere Universitet i Bodø).

Nordland fylkeskommune bevilget 133,5 mill. kr til Innovasjon Norge i 2005 som ble benyttet til bedriftsutviklingstilskudd, investeringstilskudd, etablererstipend og risikolån.

Nordland fylkeskommune vurderer at kommunale næringsfond er et sentralt virkemiddel i arbeidet med lokal næringsutvikling i de minste kommunene (med inntil 5000 innbyggere). Fylkestinget har fastsatt kriterier for tildeling. Målet med næringsfondene er å styrke næringsgrunnlaget slik at det kan etableres lønnsomme arbeidsplasser, og innenfor denne satsingen skal kvinner og ungdom prioriteres. Nordland fylkeskommune satte av 10,5 mill. kr til kommunale næringsfond i 2005, hvorav 3 mill. kr ble forbeholdt opprettelse av kultur- og næringsfond for de kommunene som kommer inn under småsamfunnssatsingen. De øvrige midlene ble fordelt på 23 kommuner.

I 2005 ble det bevilget 6 mill. kr til omstillingsmidler til HALD–regionen (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) som er innvilget seksårig omstillingsstatus fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det er også avsatt 5 mill. kr til Rana kommune til tiltak i forbindelse med bortfall av statlige industrikraftkontrakter. Det er også bevilget midler til en strategisk utviklingsanalyse av kommunene Bø og Øksnes. Lødingen kommune har seksårig status som omstillingsområde på bakgrunn av omstillingen innen forsvaret. Tjeldsund, Narvik og Andøy fikk også innvilget forsvarsomstillingsmidler til prosjekter som skal bidra til eller erstatte tapte forsvarsarbeidsplasser.

Nordland fylkeskommune er forvaltningsmyndighet for de norske statlige Interreg-midlene til gjennomføring av Interreg III A programmet Kvarken-MidtSkandia, som omfatter Helgeland i Norge, Västerbotten i Sverige og Österbotten i Finland.

I 2005 har Nordland fylkeskommune arbeidet videre med å videreutvikle systemet med partnerskapsavtaler mellom fylkeskommunen og regionrådene samt med de tre største bykommunene i fylket. Avtalene sikrer kontinuitet og forutsigbarhet i samarbeidet, samt legger til rette for økt strategisk bevissthet rundt viktige arbeidsoppgaver. Det oppleves som en styrke og forenkling at en gjennom avtalene slipper å søke fylkeskommunen i enkeltsaker.

I 2005 ble det fokusert på næringslivets transportbehov gjennom blant annet etableringen av «North East West Transport Corridor». Marinenæringer og sjømat utgjør en stadig viktigere del av Nordlands næringsliv, og for disse næringene er det viktig med god transportinfrastruktur.

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde en ramme på kr 78 990 000 i 2005. Det politiske grunnlaget for Regionalt Utviklingsprogram 2005 var målene i felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag. Seks satsingsområder ligger til grunn for tiltaksarbeidet i Nord-Trøndelag for perioden 2005-2007:

  • en kraftig satsing på verdiskaping og innovasjon

  • en samordnet forsknings- og utdanningspolitikk

  • trøndersk mat – et fortrinn som skal utnyttes bedre

  • en framtidsrettet energisatsing

  • en behovsrettet utbygging av infrastruktur

  • Trøndelag skal være et godt sted å leve og bo

Fylkesrådets politiske plattform for utvikling av Nord-Trøndelag bygger på fire hjørnesteiner:

  • en tydelig ungdomssatsing

  • en aktiv næringspolitikk

  • en kraftig satsing på kultur

  • en sterk partnerskapsholdning

Fylkeskommunen forstår partnerskap som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsdeling. Nord-Trøndelag fylkeskommune tilstreber representasjon av begge kjønn i partnerskapene. I arbeidet med det regionale utviklingsprogrammet er det gjennomført 12 partnerskapsmøter i regionene og seks av disse har hatt ungdom som målgruppe og deltakere. Det er gjennomført flere møter med næringsaktører. Det er etablert et partnerskap på fylkesnivå med sentrale aktører som Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, SIVA, Aetat, KS, NHO, LO og Barne- og ungdomsrådet.

I 2005 ble det brukt mest midler til satsingsområdet «En kraftig satsing på verdiskaping og innovasjon». Minst virkemidler er brukt til satsingsområdet «En fremtidsrettet energisatsing», men selv om det er brukt lite midler, er dette et satsingsområde som i følge årsrapporten har stor politisk oppmerksomhet i fylket. Nærmere 90 pst. av de midlene Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde til rådighet til regional utvikling i 2005 hadde et næringsperspektiv, i underkant av 30 pst. hadde et kulturperspektiv. Ca. 30 pst. hadde et ungdomsperspektiv, og i overkant av 20 pst. hadde et kvinneperspektiv. Flere av satsingene har flere perspektiv.

I 2005 fikk Innovasjon Norge en ramme på 42 mill. kr til tilskudd, tapsfond på risikolån og etablererstipend (dette inkluderer midler til regional utvikling bevilget fra fylkeskommunen selv, dvs. 42 mill. kr av en totalsum på 133 mill. kr). Innovasjon Norge har aldri opplevd større pågang etter lån og tilskudd enn i 2005. Trykket fra landbruket var særlig sterkt (bygdeutviklingsmidlene). Innovasjon Norge tolker etterspørselen etter virkemidler fra landbruket som et tegn på at den nordtrønderske bonden er omstillingsvillig og optimistisk, selv om en del velger å selge melkekvoten og slutte. Optimisme i landbruket er viktig for et fylke som Nord-Trøndelag. Innovasjon Norge merket også økt etterspørsel etter virkemidler til industrielle prosjekter, særlig fra virksomheter i kommunene Leksvik og Verdal. Nord-Trøndelag er blant de fylkene som gir flest etablererstipender til ungdom, dette kan skyldes et aktivt arbeid med entreprenørskap i skoleverket (elevbedrift og ungdomsbedrift).

For bevilgningen fra fylkeskommunen til Innovasjon Norge har fylkeskommunen lagt vekt på måltall for Innovasjon Norges virksomhet knyttet til nyskaping, kompetanseheving, kvinnerettede prosjekter, etablererstipend til kvinner og ungdom samt internasjonalisering. Fylkeskommunen rapporterer om god måloppnåelse for Innovasjon Norges arbeid i 2005, med unntak av nyskaping. Fylkeskommunene mener dette delvis er et resultat av omleggingen av rapporteringen i forhold til nyskaping som har gjort at nyskapingsandelen har gått ned for alle regionkontorene i Innovasjon Norge. Andelen ungdom som mottar etablererstipend fortsetter å øke.

Fylkeskommunen har gitt støtte til fire omstillingsprosjekter i 2005. Følgende kommuner og regioner har fått støtte: Steinkjer, Verdal, Nærøy, samt FRONT som er et interkommunalt omstillingsprosjekt der kommunene Flatanger og Namdalseid deltar fra Nord-Trøndelag og Osen og Roan fra Sør-Trøndelag. Steinkjer avsluttet sitt omstillingsprosjekt i 2005. I den seksårige omstillingsperioden for Steinkjer kommune er det brukt 74,3 mill. kr. Omstillingsprosjektet har bidratt til at det er skapt 436 nye arbeidsplasser i 100 bedrifter i perioden, samt sikret 343 arbeidsplasser i 17 bedrifter. Dette er i tråd med målsettingen som var satt for perioden.

Verdal kommune er inne i sitt tredje år i omstillingsperioden. Så langt har prosjektet summert opp 44 nye bedrifter og 163 arbeidsplasser. I årsrapporten pekes det på et potensiale for 220 nye arbeidsplasser innen en tidsperiode på tre til fem år.

Nord-Trøndelag er medlem av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag der samarbeidet omfatter de fire nordligste fylkene. Nord-Trøndelag fylkeskommune bevilget 3 mill. kr til LU i 2005. I perioden 2003-2007 har arbeidet gjennom Landsdelsutvalget (LU )gått mer bort fra konkrete næringssatsinger og over til arbeid med næringslivets rammebetingelser og mer generelle regionalpolitiske spørsmål. Viktige prosjekter i 2005 har vært «Moenutvalget» som har stått for en parallell utredning til Borge-utvalget omkring fremtidig kommunalt inntektssystem. Videre har LU arbeidet tungt med gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift.

Nord-Trøndelag fylkeskommune mener programmet i 2005 og virkemiddelbruken har gitt et vesentlig bidrag til å oppfylle de politiske mål som er satt for utviklingen i Nord-Trøndelag. I årsrapporten fremheves det at det er viktig at partnerskapsinngangen også bidrar til at de andre virkemiddelaktørene innretter sin innsats i samme retning som det regionale utviklingsprogrammet.

Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde en ramme på kr 66 820 000 i 2005. 2005 var første gjennomføringsår med utgangspunkt i felles fylkesplan for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. Ny fylkesplan legger vekt på at innholdet skal være tydelig, enkelt og kommuniserbart gjennom mål og strategier, og det legges stor vekt på at fylkesplanen skal fungere som styringsverktøy knyttet til gjennomføring av tiltak. Denne formen bidrar til at fylkesplanen fungerer bedre som et godt styringsverktøy.

I 2005 var satsingsområdene:

  • verdiskaping og innovasjon

  • samordnet forsknings- og utdanningspolitikk

  • trøndersk mat et fortrinn som skal utnyttes bedre

  • framtidsrettet energisatsing

  • behovsrettet utbygging av infrastruktur

  • Trøndelag som et godt sted å leve og bo

I Sør-Trøndelag er de største utfordringene først og fremst knyttet til distriktsområdene hvor det er behov for flere arbeidsplasser, bosetting og bedre infrastruktur. I 2005 har det vært prosesser for å avklare ønsket om et satsingsprogram for kystkommunene, og det ligger an til at dette kan bli en realitet fra og med 2007.

For å imøtekomme felles utfordringer i innlandet har fylkeskommunen etablert Innlandsprogrammet «Blilyst». Programmet er utformet som et partnerskap mellom 8 innlandskommuner, fylkeskommunen og statlige institusjoner. Programmet har følgende innsatsområder: matlyst, arbeidslyst, lærelyst, skaperlyst og bolyst. I 2005 ble det bevilget midler til 60 ulike tiltak. Tiltakene omfatter både motivasjon og mobilisering, tradisjonelt landbruk samt nye næringer. Det er blant annet satt i gang kurs i økonomi for melkeprodusenter, og det er gitt støtte til aktiviteter i næringshagene på Røros og Oppdal. I tillegg har det i samarbeid med Innovasjon Norge vært fokus på utvikling av kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteytende bedrifter og nyskapingsbedrifter. Alle de deltakende kommunene har etablert bredbånd. Det er etablert studiesentre i alle kommunene, med mulighet for å gjennomføre nettbaserte studium og ungdomsskoler og videregående skoler har jobbet med entreprenørskapsfremmende tiltak. Innenfor programmet har det blitt fokusert på å markedsføre innlandsregionen som attraktivt arbeids- og bosted, og det er utarbeidet informasjon for tilflyttere under slagordet: «Kom til noen som virkelig vil ha deg». Det er gitt støtte til en rekke kultur- og reiselivsarrangement. Alle de deltakende kommunene ønsker en videreføring av programmet fra og med 2007.

Verdiskaping og innovasjon er et hovedområde i fylkesplanen. Det er utviklet et tett samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune innenfor dette området. I 2005 ble blant annet Midtnorsk filmsenter, Innflagging Trøndelag, eksportsatsing og «Regional Innovation Systems Trøndelag» (RIS) prioritert. I tillegg er det gitt støtte til næringshager og andre utviklingsarenaer og det er etablert et nettverk for å følge opp disse utviklingsmiljøene. De nye arenaene som er etablert i 2005 danner grunnlaget for en mer samordnet regional innsats innenfor temaet nyskaping.

Innenfor satsingsområdet kommunikasjon/infrastruktur er særlig prosjektet eTrøndelag (bredbånd) prioritert. Målet med prosjektet er å bidra til at alle aspekter ved den digitale utviklingen blir forstått og utviklet på en formålstjenlig og kreativ måte i regionen.

I 2005 bevilget fylket 4,2 mill. kr til kommunale næringsfond fordelt på 12 kommuner med mindre enn kr 500 000 i konsesjonskraftfondsinntekter. Ca. halvparten av beløpet er bevilget til direkte bedriftsrettet støtte og halvparten av beløpet er bevilget til kommunalt tilretteleggende tiltak.

I 2005 ble det bevilget i overkant av 10 mill. kr til delprogram under Interreg III A Nordens Grønne Belte. Beløpet gjelder for begge Trøndelagsfylkene og administreres av Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Fylkeskommunen har støttet Intereg III C - programmet Aquareg som i 2005 har hatt full aktivitet med prosjekter innenfor følgende tre strategiområder:

  1. økt samarbeid mellom industri og forskning

  2. økt fokus på utdanning og kompetanseøkning innenfor fiskeri- og havbruksnæringen med hovedfokus på å rekruttere unge inn i næringen

  3. utvikling av forvaltning og forvaltningssystemer innen fiskeri og havbruksnæringa med spesiell fokus på økte arealbehov for havbruksnæringa og de eventuelle arealutfordringer og arealkonflikter i kystsonen

Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilget 32 mill. kr til Innovasjon Norge i 2005. Sør-Trøndelag fylkeskommune ga føringer på virkemiddelbruken i 2005 i forhold til at de ville prioritere områder som reiseliv, landbruk, marine ressurser, helseteknologi, olje og gass, generell teknologi samt mat. I overkant av en tredjedel av bevilgningen forvaltet av Innovasjon Norge ble i 2005 brukt i innlandsregionen i tilknytning til Blilyst-programmet. Sør-Trøndelag fylkeskommune rapporter at de bransjene som skulle bli prioritert ved tildeling har mottatt betydelige midler i 2005.

I tillegg til det rent finansieringsmessige, har Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag også bidratt i nettverks- og arenabygging i regionen og i 2005 har Innovasjon Norge blant annet bidratt i forbindelse med ulike nyskapingskonferanser, nettverk for marin sektor og tenkeloft for trøndersk landbruk.

Møre og Romsdal

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde en ramme på kr 75 880 000 i 2005. Det er utviklet et fireårig strategisk regionalt utviklingsprogram for perioden 2005-2008. Det regionale utviklingsprogrammet blir som tidligere fulgt opp gjennom årlige handlingsprogram. I 2005 var det stor aktivitet i det regionale partnerskapet med utgangspunkt i arbeidet med det nye programmet. Styringsgruppen for det regionale utviklingsprogrammet ble utvidet med Kystdirektoratet i 2005.

Tabell 2.1 I handlingsprogrammet for 2005 er det definert fem strategiske satsingsområder med 14 tilhørende program med programmål

Strategisk innsatsområde

Mål

Program

1. Nyskaping

Økt nyskaping og omfang

Entreprenørskap og gründeropplæring, kunnskapsinfrastruktur, kapitaltilgang

2. Kompetansebasert industriell vekst

Økt industriell verdiskaping basert på fylkets kompetansemiljø

Omstilling og nyskaping i industrien, internasjonalisering, produktutvikling og design, utdanning og kunnskapsmiljø

3. Livskvalitet som næring

Økonomisk levedyktige næringer der kultur og opplevelsestjenester er drivkreftene

Reiselivsutvikling, kultur- og opplevelsestjenester, omstilling og nyskaping i landbruket

4. Energi

Et verdiskapende fylke basert på egne energiressurser

Vekst i petroleumsnæringen, ny energiproduksjon

5. Attraktive arbeids-, bo- og serviceregioner (ABS-regioner)

Attraktive og godtfungerende lokalsamfunn og regioner

Lokal og regional mobilisering, utbygging og opprustning av fysisk infrastruktur

I tillegg til strategiene og programmene som er førende for virkemiddelbruken for hele partnerskapet, er det enkelte spesifikke føringer for spesielle deler av virkemidlene som er formidlet til Innovasjon Norge, kommuner og regionråd gjennom egne tildelingsbrev.

I 2005 ble 37 mill. kr av totalt 75,8 mill. kr bevilget til Innovasjon Norge i Møre og Romsdal, og 10 mill. kr til kommunale næringsfond. Av de midlene fylkeskommunen disponerte ble prosjekter under satsingsområdet Attraktive arbeids-, bo- og service- (ABS) regioner prioritert i fordeling av midler.

I årsrapporten viser fylkeskommunen til de 14 programmene med resultatmål for 2005 og i hvilken grad de har nådd de målene de satte seg. Det er ikke gjort en helhetlig vurdering av hvorvidt fylkeskommunen har nådd de resultatmål de har satt seg eller ikke.

25 av de totalt 38 kommunene i fylket ble tildelt midler til kommunale næringsfond i 2005. 24 av kommunene brukte hele den tildelte rammen i 2005. Påfylling av kommunale næringsfond utløser i mange tilfeller også en liten pott kommunale midler til regional- og næringsutvikling. Kommunene bevilget ca. 60 pst. av midlene til direkte bedriftsrettede tiltak. En liten del av disse midlene gikk til nyetableringer. Møre og Romsdal fylkeskommune har vurdert at bruken av fond i stor grad følger opp fylkeskommunale mål og strategier. Kommunene understreker at næringsfond er en forutsetning for kommunal medvirkning og aktivt engasjement i utvikling av næringsliv og nyskaping, selv om det ikke er snakk om store summer per kommune.

Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde en ramme på kr 109 820 000 i 2005. Ny fylkesplan for perioden 2005-2008 ble vedtatt av Fylkestinget i juni 2004. Endelig handlingsplan som oppfølging av fylkesplanen ble først vedtatt av Fylkestinget i november 2005. 2005 ble derfor et mellomår i påvente av ny handlingsplan og tilhørende regionalt utviklingsprogram.

Prioritering av bruken av midlene skjedde innenfor rammene til den nye fylkesplanen og gitte nasjonale føringer. Den nye fylkesplanen «Vegen vidare for Sogn og Fjordane» skisserer syv satsinger innenfor områdene «Verdiskaping» og «Bo og leve». Av disse er fire innefor verdiskaping:

  • småskala næringer, lokalsamfunn og bruk/vern

  • sjøretta aktiviteter – havbruk og fiske

  • tjenesteyting – nye næringer/tjenester

  • industri

De regionale utviklingsmidlene bevilget fra kap. 551, post 60 ble i hovedsak brukt innenfor satsingsområdet «Verdiskaping».

Utfordringene for regional utvikling i Sogn og Fjordane i 2005 var mye av de samme som for 2004 med en sårbar næringsstruktur i deler av fylket og store omstillingsutfordringer på steder som Årdal, Høyanger og Flora. Fylket har et stort behov for omstilling i næringslivet og større ettervekst gjennom nyetableringer.

På grunn av de spesielle omstillingsutfordringene deler av fylket står overfor, ble det i 2005 lagt opp til en ekstraordinær satsing på omstilling og bedriftsrettede tiltak. Innovasjon Norge fikk bevilget 33 mill. kr til direkte bedriftsrettet støtte, i tillegg ble det bevilget 50 mill. kr til omstilling i Årdal og Høyanger og 6 mill. kr til generelt omstillingsarbeid.

I 2005 fikk Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane bevilget 33 mill. kr fra fylkeskommunen.

Det ble gitt påfylling til kommunale næringsfond på 3,4 mill. kr i 2005.

Hordaland

Hordaland fylkeskommune hadde en ramme på kr 50 440 000 i 2005. Mål og strategier for næringspolitikken i Hordaland er forankret i Fylkesplan for Hordaland for perioden 2005-2008. Hovedmålet er at Hordaland skal være blant de mest innovative regionene i Europa i næringer der fylket har særlige forutsetninger, med vekt på lønnsomhet, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling.

Næringer med særlige forutsetninger er: energisektoren, marine og maritime næringer, reiseliv og kulturbaserte næringer.

Innenfor energisektoren er det tre satsingsfelt; utfordringer i offshorerelatert virksomhet, økt bruk av gass og bedre utnyttelse av vannkraft. Hordaland er Norges viktigste oppdrettsfylke og har Europas største konsentrasjon av marinrelatert forskning. Utviklingen i de internasjonale rammebetingelsene og et høyt kostnadsnivå gjør at videre vekst og utvikling må baseres på de ressurs- og kompetansemessige forutsetningene som finnes, og på innovasjon og markedstilpasset produksjon for bedret konkurransekraft og økt lønnsomhet. Hordaland har en maritim klynge som er viktig for sysselsetting og verdiskaping i fylket. Det er viktig at hele miljøet, spesielt det tunge utstyrsmiljøet, blir mer innovativt og internasjonalt konkurransedyktig. Hordaland har gode forutsetninger for reiseliv i forhold til hav, fjord, fjell, kulturlandskap og det levende urbane. Det er en utfordring å synliggjøre den sterke forsknings-, utdannings- og kunnskapsbasisen Hordaland har for kultur- og natur­basert reiseliv. Satsingen på kulturbaserte næringer i 2005 har konsentrert seg om de delene av næringene som er kommersielle og har et internasjonalt utviklingspotensiale, for eksempel media/film, design og pop/rock.

I 2005 var Stord/Fitjar og Sveio de et eneste kommunene i fylket der det var nødvendig å gå inn med særskilte virkemidler og tiltak i forbindelse med omstilling.

Også i 2005 ble det satt av midler til regionale næringsfond.

Hordaland fylkeskommune bevilget 28,5 mill. kr til Innovasjon Norge i 2005.

Rogaland

Rogaland fylkeskommune hadde en ramme på kr 18 050 000 i 2005. I 2005 startet arbeidet med ny Fylkesplan for Rogaland for perioden 2006-2009. Utfordringer som ble avdekket i arbeidet med ny fylkesplan ble lagt til grunn for arbeidet med det regionale utviklingsprogrammet for 2005. Viktige utfordringer for Rogaland er knyttet til å sikre en positiv befolkningsutvikling i alle deler av fylket og opprettholde konkurranseevnen i privat sektor. Rogaland vil derfor satse mer på forskning og utvikling i bruk av gass og legge til rette for økt bruk av fornybar energi, samt bidra til å videreutvikle bedrifter og næringsmiljøet rundt shipping og verftsindustrien. I tillegg vil fylkeskommunen bidra til en bærekraftig reiselivsnæring gjennom å ta vare på natur- og kulturverdier.

I det regionale utviklingsprogrammet for 2005 er følgende fem satsingsområder med tilhørende mål, aktiviteter, regionale føringer, økonomi og evaluering/resultatrapportering listet opp: mat, energi, reiseliv, flere bein å stå på samt tilrettelegging for næringsutvikling. Innenfor satsingsområdet flere bein å stå på, er følgende mål definert: Rogaland skal ha to «nye bein» å stå på innen utgangen av fylkesplanperioden. Mulige satsingsområder er:

  • utvikling av kulturbasert virksomhet som næring

  • utvikling av finans/kapital miljø

Innovasjon Norge forvaltet også i 2005 en stor andel av midlene til regional utvikling i Rogaland. Fylkeskommunen forvaltet ca. 5,2 mill. kr til tilrettelegging for nærings- og tettstedsutvikling og Innovasjon Norge forvaltet ca. 12,8 mill. kr til tilskudd, lån og etablererstipend.

Av konkrete prosjekter nevner fylkeskommunen prosjektet «Harald jr. og jakten på et samlet Rogaland» som er en spørrelek utviklet for barnefamilier. Rogalandskartet er «spillebrett» og familien er «brikkene». Det ble produsert et spillhefte av Rogalandskart med 34 attraksjoner (klistremerker) som utgangspunkt for familiens rundreise i fylket. Deltakerne kan vinne premier, og en fotokonkurranse er også en del av konseptet. Prosjektet er et samarbeid mellom reiselivsorganisasjonene, reiselivsnæringer og det offentlige, og går over flere år. Aktiviteten har fått god respons og store deler av fylket har fått økte besøkstall. Fylkeskommunen vurderer prosjektet som den hittil mest vellykkede markedsføringssatsingen mot det norske markedet.

Rogaland fylkeskommune trekker også frem prosjektet «Utvikling av den audiovisuelle næring i Rogaland». Fylkeskommunen har bidratt til en kartlegging av filmmiljøet i fylket, ringvirkninger av filminnspillinger og vurdert sterke og svake sider ved næringsklyngen. Utredningen har også vurdert regionale filmstrategier i andre regioner i Sverige, England og på Isle of Man. Utredningen skal danne grunnlag for utvikling av en strategi for filmnæringsklyngen i fylket.

Rogaland fylkeskommune vurderer at det er sammenfall mellom mål, strategier og konkret bruk av midlene i fylket. Midlene disponeres av det regionale partnerskapet og bidrar til samordning og måloppnåelse både på kort og lang sikt.

Vest-Agder

Vest-Agder fylkeskommune hadde en ramme på kr 12 450 000 i 2005. Overordnet mål i gjeldende fylkesplan for Vest-Agder er: «Vest-Agder skal være et godt bo- og leveområde med god livskvalitet for innbyggerne. Fylket skal satse på innovasjon, med sikte på økt verdiskaping, kommunikasjon (samferdsel/IKT), kompetanse/kunnskapsutvikling, kultur, folkehelse, helsefremming og sykdomsforebygging.»

Vest-Agder har fortsatt en positiv befolkningsutvikling, med ca. 1 pst. vekst det siste året. Nettoflyttingen fra utlandet utgjør en stor del av Sørlandets netto flytteoverskudd. Arbeidsledigheten er noe høyere enn landet for øvrig, og i tillegg er andelen av personer på attføring høy. Veksten i sysselsettingen og yrkesdeltakelsen har likevel vært sterk. Landsdelen har forholdsvis mye industri. Omstillingsevnen i industrien i form av produktivitetsforbedringer har vært god. Vest-Agder har en variert næringsstruktur med metallurgi, treforedling, maritime konstruksjons- og verft-/verkstedsvirksomheter, støperier, farmasi- og kjemisk industri, tekstil, trebearbeiding, reiseliv og virksomheter innenfor informasjonsteknologi og programvareutvikling.

Fylket er preget av mye eksportrettet industri som har nytt godt av de gode rammebetingelsene (svakere krone, lavere rente og moderat prisutvikling). En stor andel eksportrettet industri gjør imidlertid næringslivet sårbart, og kravet til effektiv markedstilpasning er derfor strengt. Vest-Agder står overfor utfordringer når det gjelder å ta ut vekstpotensialet innen reiseliv og å utnytte lokale fortrinn og ressurser med tanke på å videreutvikle småsamfunn. Det er også en utfordring å øke tilgangen på risikokapital til gode tiltak.

Fylkestinget i Vest-Agder har prioritert følgende seks strategiske satsingsområder frem mot 2006:

  • kompetansebygging og utvikling av forskningsmiljø

  • nyskaping – etablering/knoppskyting/omstilling

  • kommunikasjon som omfatter samferdsel og IKT

  • internasjonalisering

  • utnyttelsen av lokale fortrinn/ressurser med utvikling av småsamfunn og infrastruktur

  • oppfølging av fylkets reiselivsplan

Nyskapingsstrategien er høyest prioritert, og satsinger innenfor dette området utgjør 5,5 mill. kr av totalt 12,5 mill. kr fra kap. 551, post 60.

Midlene fra fylkeskommunen (egne og fra kap. 551, post 60) har bidratt til å utløse midler i størrelsesorden seks ganger eget budsjett. De viktigste finansielle partnerne har vært:

  • kommuner

  • Innovasjon Norge, Agder, Baltikum og Norden samt Storbritannia.

  • SIVA

  • Fylkesmannens landbruksavdeling

  • næringslivet

  • regionene (interkommunale samarbeidsorgan)

I tillegg har Aetat, NHO og LO deltatt med kompetanse og delfinansiering i prosjekter. Høgskolen i Agder legger stadig mer midler fra egne budsjetter inn i fellesprosjekter.

Vest-Agder fylkeskommune samarbeidet med Aust-Agder fylkeskommune i flere prosjekter, og fylkestinget i Vest-Agder og Aust-Agder vedtok i 2005 å samle seg om en felles reiselivsstrategi for Agder. Sørlandet reiseliv ble etablert som operasjonelt organ for satsingen.

I 2005 har Innovasjon Norge forvaltet en ramme på 2,8 mill. kr til etablererstipend og 2,2 mill. kr til lån og tilskudd til distriktsbedrifter. 40 pst. av etablererstipendmottakerne var kvinner og 40 pst. av mottakerne var ungdom.

Av konkrete prosjekter nevner fylkeskommunen prosjektet «Det digitale Distriktsagder (DDD)». Prosjektet har som mål å tilby offentlige etater, bedrifter og private konkurransedyktige bredbåndstilbud, som kan sammenlignes med de mest sentrale områdene av Agder. I løpet av 2005 ble det vedtatt å videreføre samarbeidet mellom 21 kommuner og to fylkeskommuner om innkjøp av bredbånd til kommunene (DDD, trinn 2). Hovedtyngden av dette arbeidet vil bli utført i 2006.

Vest-Agder fylkeskommune vurderer at det er samsvar mellom de utfordringene som er definert og den innsatsen som er satt inn, gitt de økonomiske rammene fylkeskommunen har fått til rådighet til regional utvikling. Partnerskapet mener å kunne dokumentere at innsatsen bidrar til forventet resultat og vurderer at det er positive effekter av måten de offentlige virkemidlene er brukt på i Vest-Agder. Prioriteringene av prosjekter og tiltak viser bare mindre avvik i forhold til planlagte prosjekter/tiltak og budsjettering.

Aust-Agder

Aust-Agder fylkeskommune hadde en ramme på kr 13 670 000 i 2005. I 2005 ble Fylkesplanen for 2004-2007, samt fylkesplanens handlingsprogram og nasjonale føringer lagt til grunn for bruken av virkemidlene. Fylkesplanens hovedmål er:

Å videreutvikle Aust-Agder til å være et robust og godt fylke å leve, bo og arbeide i, gjennom blant annet å utvikle et bærekraftig samfunn for kommende generasjoner, frihet på en slik måte at det bidrar til positiv utvikling i alle regioner og et nyskapende næringsliv.

Hovedutfordringer er knyttet til å styrke sysselsettingen, oppnå en balansert befolkningsutvikling og fremme økt likestilling mellom kjønn, etnisitet og funksjonsnivå. Mål for fylkeskommunens arbeid med næringsutvikling er å legge forholdene til rette for økt verdiskaping, ved å stimulere til nyetableringer og iverksettelse av tiltak som kan bidra til nyetablering, videreutvikling og styrking av eksisterende næringsliv.

I 2005 ble 6 mill. kr av rammen på 13,67 mill. kr tildelt Innovasjon Norge, 1,8 mill. kr til regionale fond, og 5,87 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen. Av 42 søkere i 2005, fikk 20 innvilget etablererstipend, herav 12 kvinner (60 pst.).

Av rammen som ble forvaltet av fylkeskommunen i 2005, fremhever fylkeskommunen blant annet et eksempel fra småsamfunnsprosjektet «SNU-Åmli». Målet for prosjektet er høyere innbyggertall, utvikle og styrke lokalt næringsliv, bedre oppvekstvilkårene og legge til rette for fremtidige satsingsområder særlig innen turisme, hyttebygging herunder lokale entreprenører, landbruksutvikling samt tiltak for kvinner og ungdom. Satsingen skal sikre og videreutvikle eksisterende arbeidsplasser, bidra til 10 nye arbeidsplasser i nye bedrifter innen 2007, 30 innen 2010 og 50 innen 2015, oppnå et folketall på 1840 innbyggere i 2007 og 2000 i 2010 samt bidra til økt fokus på trivsel, levende kultur og gode bo- og oppvekstvilkår. Prosjektet er treårig, med prosjektleder i full stilling. Kommunen, innbyggerne og næringslivet vil bli betydelig involvert i den videre utviklingen av prosjektet.

Aust-Agder fylkeskommune mener de nasjonale målene for distrikts- og regionalpolitikken som er gjengitt i tilskuddsbrevet krever langt større virkemidler enn den rammen fylkeskommunen mottar til regional utvikling. Fylkeskommunen benytter derfor også sine konsesjonskraftmidler til nærings- og regionalutvikling i fylket. I 2005 har fylkeskommunen hatt fokus på utfordringer partnerskapet er opptatt av og forvaltet midlene i tråd med nasjonale og regionale mål for utviklingsarbeidet. Fylkeskommunen har utfordret kommunene på hvilke føringer eller prioriteringer som burde leggges til grunn for bruken av midlene i 2005. Hovedfokus på innspillene fra kommunene er den negative befolkningsutviklingen i flere kommuner/regioner i fylket. Dette gjelder også i sentrale deler av fylket, som for eksempel Arendal. Setesdal regionråd mener næringslivet i regionen trenger rammevilkår og verktøy som er sammenlignbare med de som finnes i de sentrale delene av fylket. Behovet for ekstraordinære tiltak innenfor infrastruktur ble understreket.

Telemark

Telemark fylkeskommune hadde en ramme på kr 38 710 000 i 2005. I 2005 vedtok fylkestinget å forlenge den gjeldende fylkesplanen for Telemark (2002-2005) til 2007. Hovedbegrunnelsen var at planen fortsatt er aktuell, og at det ikke er vesentlige endringer når det gjelder utfordringer, mål og strategier. Hovedutfordringen for Telemark er knyttet til svak befolknings- og næringsutvikling. Mens Norge samlet sett hadde den største befolkningsveksten på 50 år i 2005, hadde Telemark både fødsels- og flytteunderskudd og en tilbakegang på 149 personer. Grenland/Nedre Telemark hadde en liten fremgang, mens de tre distriktsregionene hadde tilbakegang. Den sterke befolkningsveksten på Østlandet rekker ikke ned til Telemark på grunn av avstand og dårlig infrastruktur for bil og tog. Telemark har hatt relativt høy arbeidsledighet over flere år, og næringslivet er fortsatt preget av strukturendringer i tradisjonell industri og i primærnæring. Sysselsettingen økte imidlertid i 2005, og arbeidsledigheten sank fra 3,7 pst. til 3,3 pst. i løpet av året.

Fylkesplanen har fire strategiske innsatsområder for å få til bedre befolknings- og næringsutvikling i fylket knyttet til

  1. infrastruktur

  2. kompetanse

  3. næringsutvikling og det gode bosted

  4. kultur og identitet

Alle er koblet til definerte utfordringer for Telemark.

I 2005 ble innsats rettet mot næringsutvikling gjennom Innovasjon Norge høyt prioritert, med ca. halvparten av midlene til regional utvikling. Midlene gikk til bedriftsutvikling i distriktene samt til etablererstøtte i hele fylket. For Innovasjon Norges aktivitet i 2005, ga fylkeskommunen tilslutning til at kontoret skulle bidra til å stimulere entreprenørskap og nyetableringer, satse på små- og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner og deltakelse i to ARENA – prosjekter. I tillegg skulle Innovasjon Norge delta i Verdiskapingsprogrammet for mat. Fylkeskommunen ga også føringer om at Innovasjon Norge skulle overta driften av de fem etablererkontorene fra høsten 2005 og bidra til satsing på kulturbasert næring. Innovasjon Norge ble også bedt om å følge opp reiselivsstrategien for Telemark på bedriftsnivå og praktisere et differensiert syn på nyskaping, slik at en ikke stiller like store krav til nyskaping i distriktene. 32 pst. av alle tilsagn har gått til kvinneprosjekter i Telemark, mot 19 pst. på landbasis. 54 pst. av tilskuddene og 84 pst. av lånene finansiert over kap. 551, post 60 har i Telemark gått til internasjonaliseringsprosjekt. Andelen virkemidler brukt på miljørettede prosjekter er også stor sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Når det gjelder særskilte omstillingsbehov, har Kragerø pekt seg ut som et område med særlige utfordringer, med spesielt høy arbeidsledighet og svak befolknings- og næringsutvikling. Fylkeskommunen har vært imøtekommende overfor initiativ fra Kragerø, som har fått støtte til tiltak som gjelder entreprenørskap, reiselivsutvikling og næringssamarbeid med nabokommunen Drangedal.

Den største næringssatsingen i 2005 er knyttet til arbeidet med ilandføring av naturgass i Grenland. Innsatsen er spesielt rettet mot nærings- og forskningsmiljøer, for å utvikle kompetanse og for å påvirke sentrale myndigheter og næringsliv til å satse på en investering i ledningen samt kjøp av naturgass for videreforedling. Dessuten støtter fylkeskommunen det regionale FoU-miljøet i forskning for å rense og bruke CO2 kommersielt og industrielt.

Det årlige handlingsprogrammet for Telemark blir utarbeidet i nært samarbeid med representanter for det regionale partnerskapet. Det er etablert tematiske, fylkesomfattende strategigrupper knyttet til de fire innsatsområdene med deltakere fra fylkeskommunens hovedutvalg på området, politiske representanter fra regionene, relevante statlige etater, interesseorganisasjoner, museene samt kulturelle og ideelle organisasjoner. Gruppene møtes tre til fire ganger årlig for å spille inn forslag, behandle forslag og drøfte rapporter fra arbeidet. Fylkeskommunen har valgt å ikke satse på mange formelle partnerskap, men heller utvikle en samarbeidsform som er preget av partnerskapsånd. Fylkeskommunen har imidlertid formelle partnerskap med Høgskolen i Telemark og en rekke offentlige og private partnere i forbindelse med et nytt program for folkehelse. Gjennom Buskerud – Telemark – Vestfold-samarbeidet (BTV) har også fylkeskommunen inngått partnerskapsavtale med Norges forskningsråd og forskningsrådet har opprettet en stedlig representant i regionen.

Vestfold

Vestfold fylkeskommune hadde en ramme på kr 5 400 000 i 2005. Fylkesplanen har som visjon at Vestfold i 2020 skal oppfattes som en attraktiv nyskapingsregion i Europa. I strategisk næringsplan for perioden 2001-2004 er følgende strategier prioritert:

  • næringsvennlig offentlig sektor

  • samarbeid skole – næringsliv

  • effektive transportløsninger

  • urbane bykvaliteter – det gode bosted

Strategisk næringsplan er ikke fornyet fra 2005, men Fylkesplanens kap. 7 har vært det styrende dokumentet for næringsutviklingsarbeidet i Vestfold i 2005. I 2005 har Vestfold fylkeskommune bevilget 2 mill. kr til etablererstipend. Føringer overfor Innovasjon Norge er at prosjektene skal ha innovasjonshøyde og et internasjonalt potensiale.

De øvrige midlene (3,4 mill. kr) har gått til ulike former for tilretteleggende aktivitet, blant annet den store HSS05-konferansen i juni (www.hss05.no) med over 290 deltakere, samt støtte til mikroteknologimiljøet i Vestfold som er tildelt et nasjonalt pilotprosjekt innenfor NCE-satsingen.

Innsatsen i det enkelte prosjekt oppfattes i stor grad å være i tråd med fastsatte mål og resultatformuleringer i godkjente prosjektplaner. Det er formulerte mål for det enkelte prosjekt. Vestfold fylkeskommune mener innsatsen i 2004 er i tråd med egne fastsatte mål og resultatkrav.

Buskerud

Buskerud fylkeskommune hadde en ramme på kr 17 580 000 i 2005. I Fylkesplan for Buskerud 2005-2008 er det formulert fem overordnede mål som er styrende for strategier og tiltak:

  • Buskerud legger til grunn en flerkjernet byutvikling på Østlandet. Man vil utvikle sterke sentra i Buskerud, som i samarbeid med Oslo-området og Buskerud – Telemark – Vestfold-området kan gi grunnlag for en mer balansert utvikling i bosetting og lokalisering av næringsliv på Østlandet

  • konsentrert satsing på bysamfunnene Drammen, Kongsberg og Hønefoss som likeverdige regionale sentra med utgangspunkt i byenes særlige fortrinn og utviklingsmuligheter

  • forsterket satsing på øvre del av fylket knyttet til reiseliv

  • økt fokus på verdiskaping, kompetanseutvikling, innovasjon samt forsknings- og utviklingsarbeid

  • tilrettelegging for kollektivtrafikk og økonomisk satsing på kollektive transportformer er et avgjørende virkemiddel i retning av en mer helsefremmende og bærekraftig utvikling i Buskerud

I 2005 forvaltet Innovasjon Norge 44 pst. av bevilgningen over kap. 551, post 60 mot 58,5 pst. i 2004. Den øvrige bevilgningen ble forvaltet av fylkeskommunen. I 2005 har det vært en nedgang i både antall søknader og antall etablererstipend. Dette skyldes en bevisst prioritering av mer krevende prosjekter med stor grad av nyskaping, stort lønnsomhetspotensial og internasjonalt potensial. Etablerersentrene i Buskerud har stor betydning for veiledningene av etablerere, også de som ikke tilfredsstiller kravene til etablererstipend. Kun fem av 23 stipend (22 pst.) gikk til kvinnelige etablerere. Dette skyldes de strenge kriteriene for tildeling av stipender. I Buskerud er det opprettet åtte nettverkskredittgrupper for kvinner med i snitt fem kvinner per gruppe.

De øvrige midlene fra kap. 551, post 60 er i stor grad benyttet i de tre distriktsregionene i fylket; Hallingdalsregionen, Kongsberg/Numedal og Midt-Buskerud. Buskerud fylkeskommune rapporterer at det i 2005 er det jobbet godt og målrettet med prosjektene i Hallingdalsregionen. Hovedsatsingsområdene for Hallingdal er knyttet til reiseliv og innovasjon og rekruttering/entreprenørskap. Fylkeskommunen og regionen har gjennom en gjennomføringsavtale satt ned satsingsområder og prioritert prosjekter som skal bidra til å nå felles mål om positiv utvikling for regionen. Hallingdal har store utfordringer i forhold til å sikre stabil arbeidskraft og er blant de regionene i landet med størst etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsledighet. En viktig strategi er å satse på ungdom.

Buskerud fylkeskommune har også inngått en gjennomføringsavtale med Kongsberg/Numedalsregionen. Regionen har ulike utfordringer fra det teknologiske kraftsenteret Kongsberg, til fraflyttingstruede bygder i nordre Numedal.

Fylkeskommunen og Region Midt-Buskerud er enig om følgende tiltak for regionen:

Utvikle «kunstnerdalen» som begrep og som arena for kunst, kultur, sport og reiseliv. Utvikle næringslivet basert på fortrinn ved å være sentralt plassert på Østlandet og med utgangspunkt i regionens store skog- og fjellområder.

I 2005 bevilget Buskerud fylkeskommune ca. 0,5 mill. kr til tre prosjekter i regi av Høgskolen i Buskerud med utgangspunkt i en gjennomføringsavtale med Høgskolen. Innenfor gjennomføringsavtalen ble det bl.a. gitt midler til en høgskoledrevet inkubator.

Oppland

Oppland fylkeskommune hadde en ramme på kr 53 260 000 i 2005. Se egen rapportering fra forsøket Fritt Fram under postomtalen av kap. 551, post 64.

Hedmark

Hedmark fylkeskommune hadde en ramme på kr 68 460 000 i 2005. Det regionale utviklingsprogrammet for Hedmark fylkeskommune 2005-2008 legger føringer for prioriteringen av midler på ulike program, prosjekt og tiltak.

I det regionale utviklingsprogrammet er typiske trekk ved næringsstrukturen i Hedmark beskrevet. Hedmark fylkeskommune har en relativt stor andel næringer med lav verdiskaping og næringer der sysselsettingen er avtagende. Hedmarks industri er i stor grad basert på viderefordeling fra primærnæringene gjennom tunge innslag av skogbasert industri og næringsmiddelindustri. Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting og har dermed stor betydning for bosettingsstrukturen i fylket. Hedmark har en bedriftsstruktur der hele 90 pst. av sysselsettingen er i bedrifter med færre enn 20 ansatte. Dette betyr ofte at kompetanse- og ledelsesressurser er begrenset i forhold til å videreutvikle bedriften. For Hedmark er utdannings- og kompetansestrukturen en utfordring for næringsutviklingen fordi næringslivet i liten grad har sett nytten av behovet for utdanning og fagkompetanse.

Innsatsen i 2005 har vært rettet mot tilrettelegging for

  • innovasjon og entreprenørskap

  • kompetanseheving

  • stedsutvikling og fysisk infrastruktur

Av den tildelte rammen på 31 mill. kr. benyttet Innovasjon Norge Hedmark 5 mill. kr til etablererstipend i 2005. Den geografiske fordelingen viser at ca. 57 pst. av midlene har gått til etableringer i Hamarregionen, 5,8 pst. til Sør-Østerdalsregionen, 3,1 pst. til Nord-Østerdalen, 21,3 pst. til Glåmdalsregionen og 12,2 pst. til fylket som helhet. Noen nyetableringer i Østerdalen ble støttet av Omstillingsprogrammet for Åmot kommune. Hedmark fylkeskommune mener at Innovasjon Norge har operert med strenge kriterier for tildeling av etablererstipend, og har derfor både økt rammen for 2006 og gitt føringer på at det skal være rom for en noe romsligere tolkning av kriteriene. Innovasjon Norge har imøtekommet føringene fra Hedmark fylkeskommune med henblikk på prioritering av kvinner og ungdom ved tildeling av etablererstipend. 39 pst. av antall stipender har gått til kvinner og 50 pst. av antall stipender har gått til ungdom. Hedmark fylkeskommune har gitt føringer på virkemiddelbruken i Innovasjon Norge i forhold til geografi (hvilke områder inn fylket som skal prioriteres ved tildeling), hvilke målgrupper som skal prioriteres og nyskapingsinnhold.

Fordelt på målområder viser tallene fra Innovasjon Norge Hedmark at de totale midlene i 2005 har blitt benyttet på følgende måte: 37 pst. til nyskaping, omstilling og etablering, 56 pst. til kompetansehevende tiltak i bedriftene, 10 pst. av til kvinnerettede prosjekter, 30 pst. har positive miljøeffekter, 51 pst. til bedrifter med virksomhet internasjonalt, 25 pst. til prosjekter med et designinnhold.

I 2005 ble det bevilget totalt 8 mill. kr til omstilling og nyskaping til Omstillingsprogrammet i Innlandet, Kunnskapsparken Hedmark og Omstillingsprogrammet i Åmot.

Av de midlene fylkeskommunen selv forvaltet, har 2,7 mill. kr brukt til kompetanseprosjekter, 4,7 mill. kr til tilrettelegging for entreprenørskap, 3,67 mill. kr til tilrettelegging for innovasjon og 2,8 mill. kr til fysisk tilrettelegging. Ca. 30 pst. av midlene er brukt i sone B av virkeområdet. Ca. 13 pst. er brukt utenfor virkeområdet.

I 2005 ble det bevilget totalt 4 mill. kr til kommunale næringsfond. Hedmark fylkeskommune la føringer på at bruken av midlene skulle brukes til:

  • mobilisering av næringsliv og enkeltmennesker

  • tilretteleggende aktivitet for å omstille eksisterende næringsliv og å skape en entreprenørskapskultur som basis for nyetableringer i distriktene

  • økt innsats mot regionale og helhetlige satsinger, nettverksbygging og kompetansebygging

  • aktiviteter rettet mot rekruttering til etablereropplæringen i Hedmark

  • midlene skal ikke benyttes til direkte bedriftsstøtte

I 2005 bevilget Hedmark fylkeskommune 11,3 mill. kr til Interreg IIIA – programmet Indre Skandinavia. Som et eksempel på prosjekter nevnes AMFI Fremtidens arenaer, som er et prosjekt som arbeider for å stimulere til økt næringsrettet bruk av store sportsarenaer og stadion. Bruken av opplevelsesteknologi ved store arrangementer er et av fokusområdene i prosjektet.

Innenfor hovedkategorien tilrettelegging for entreprenørskap, er det største enkeltstående regionale utviklingsprosjektet utviklingen av en etablerermodell. Etablerermodellen omfatter et tilbud om gratis grunnkurs for etablerere innenfor temaene forretningsplan, organisasjon og ledelse og markedsføring. I 2005 deltok 218 personer på grunnkurset, 60 pst. var kvinner og 40 pst. menn. Østlandsforskning følgeevaluerer tiltaket med tanke på at man på sikt får en oversikt over reell etablererfrekvens i etterkant av kursene.

Det regionale utviklingsprogrammet for 2005-2008 ble til etter en prosess som involverte både kommunene gjennom regionrådene, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og andre samarbeidspartnere. Når det gjelder samarbeidet med de nasjonale virkemiddelaktørene, samfinansierer Hedmark fylkeskommune tre næringshager og to kunnskapsparker sammen med SIVA, og fylkeskommunen er i samarbeid med Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland medfinansiør i tre ARENA-prosjekter.

Oslo

Oslo hadde en ramme på kr 5 400 000 i 2005. Regionalt utviklingsprogram 2005 for Oslo og Akershus hadde følgende fire satsingsområder:

  • bistand til nyetableringer

  • kompetanseformidling og nyskaping

  • entreprenørskap og yrkesorientering for ungdom

  • internasjonal profilering av Osloregionen

De viktigste næringspolitiske utfordringene for Oslo er å styrke samhandlingen mellom innovative bedrifter og forsknings- og utdanningssektoren, utnytte innovasjonspotensialet og styrke kommersialiseringen av innovasjoner og forretningsideer, samt styrke internasjonaliseringen og profileringen av regionens næringsliv.

En stor andel av midlene ble i 2005 brukt til etablererstipend forvaltet av Innovasjon Norge. Ved tildeling av søknad ble det lagt vekt på nyskaping, anvendelse av ny teknologi, vekstpotensial og internasjonalt potensial. Ca. 23 pst. av stipendene ble tildelt kvinner og ca. 26 pst. av stipendene ble tildelt ungdom (under 35 år).

Midlene i 2005 ble også brukt til å støtte prosjektet etablererveiledning ved Servicekontoret for næringslivet i Oslo kommune. I 2005 hadde servicekontoret totalt ca. 10 400 henvendelser, og kontoret fulgte opp 23 kandidater som har mottatt etablererstipend og 121 etablererstipendsøkere som ikke har mottatt støtte. Oslo kommune anser at tiltakene har blitt gjennomført i samsvar med de mål som ble fastsatt i Regionalt utviklingsprogram 2005 for Oslo og Akershus.

Akershus

Akershus fylkeskommune hadde en ramme på kr 5 400 000 i 2005. Fylkestinget i Akershus har fastlagt følgende hovedstrategier for arbeidet med næringsutvikling i regionen:

  • Fylkeskommunens næringspolitikk skal gjennomføres i et regionalt partnerskap med næringslivet, kommunene i fylket, Oslo kommune og regionale statlige aktører.

  • Det er et mål å utvikle de kunnskapsbaserte næringsmiljøene i Akershus og gjennom dette øke hovedstadsregionens betydning for utvikling av kunnskapsnæringene i landet som helhet. Hovedelementene i en slik næringspolitisk strategi vil være:

    • tilrettelegging for at næringslivet bedre kan utnytte kompetansen i FoU-miljøene

    • styrking av arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater fra regionens FoU-miljøer

    • profilere regionen internasjonalt for å tiltrekke utenlandske investeringer i regionens kunnskapsbaserte næringsmiljøer

  • Det er et mål å bedre næringslivets rekrutteringssituasjon gjennom et bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv og ved en styrket yrkesveiledning i grunnskole og videregående skole.

I 2005 har midlene i all hovedsak blitt benyttet til etablererstipend forvaltet av Innovasjon Norge og til etablereropplæring. Innovasjon Norge benytter de samme kriteriene ved prioritering av etablererstipend i Oslo og Akershus. Etablerersentrene i Akershus hadde i 2005 ca. 6100 henvendelser og det er gjennomført 1000 møter med veiledning av etablerere. Det har vært en reduksjon i antall personer som har vært i kontakt med etablerersentrene fra 2004 til 2005 fordi det har vært en reduksjon av tjenester som sentrene gir til Aetats lokalkontorer.

Akershus og Oslo har samarbeidet om prosjektet Leverandørutvikling Hovedstaden og om internasjonal profilering av Osloregionen.

Østfold

Østfold fylkeskommune hadde en ramme på kr 16 700 000 i 2005. Midlene fordeles av fylkestinget i forbindelse med behandlingen av det regionale utviklingsprogrammet. Fra og med 2005 er det regionale utviklingsprogrammet for Østfold fireårig (2005-2008) med årlig rullering. I tillegg til midlene fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og på bakgrunn av et ekstraordinært utbytte fra Østfold Energi, har Østfold i 2005 satt av 30 mill. kr på et regionalfond for bruk til regional utvikling.

Fylkesplanen for Østfold legger regional utvikling til grunn for å oppnå et bærekraftig samfunn og tar utgangspunkt i et bredt syn på regional utvikling, bygd på grunntemaene miljø, levekår og verdiskaping.

Den tradisjonelle industrien i Østfold er under sterkt press, og for å møte fremtidens utfordringer satses det i Østfold på en generell økning i kompetansenivået i befolkningen. To av satsingsområdene for fylkesplanen for Østfold for perioden 2004-2007 er derfor næringsutvikling og kompetanse med følgende hovedmål:

  1. Hovedmålsettingen for næringspolitikken i Østfold er å øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget og sysselsettingen i Østfold.

  2. Hovedmålsettingen for kompetanseutviklingen er å høyne det generelle kompetansenivået i Østfold til minimum det samme som landsgjennomsnittet. Kompetansen innenfor nyskaping og innovasjon skal økes og opplæringsinstitusjonene skal ha et tilbud som optimaliserer den enkeltes mulighet for læring og samtidig ivaretar næringslivet og offentlig virksomhets behov for kompetent arbeidskraft.

I 2005 ble det bevilget 4,6 mill. kr til Innovasjon Norge. 3 mill. kr av dette beløpet har blitt brukt til etablererstipend. Gjennom tildelingsbrevet gir fylkeskommunen føringer for Innovasjon Norges bruk av de regionale utviklingsmidlene. De bedriftsrettede midlene skal benyttes til tiltak i samsvar med fylkesplanens strategier på områdene næringsutvikling og kompetanse og primært til FoU-basert næringsutvikling. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst mulig nyskapings- og sysselsettingseffekt.

For å støtte opp om de to hovedmålsettingene fikk de tre Kunnskapsparkene i Østfold til sammen kr 800 000 av de regionale utviklingsmidlene også i 2005. 2005 var det tredje året i en treårig satsing som blir evaluert av Stiftelsen Østfoldforskning. Kunnskapsparkene mottar tilsvarende beløp fra henholdsvis de berørte kommunene og næringslivet.

Østfold fylkeskommune har etablert et «Østfoldbarometer» i fylkesplanen hvor det er lagt inn en rekke resultatindikatorer for de tre grunntemaene innenfor området regional utvikling. Resultatindikatorene gjelder for planperioden 2004-2007. Oppdatert Østfoldsprofil kan finnes på www.ostfoldanalyse.no.

I 2005 har Østfold fylkeskommune arbeidet videre med det igangsatte programmet Kompetanseoffensiven Østfold 2015 som blir finansiert over fylkeskommunens eget regionalfond. Målsetningen er at programmet skal bli Østfolds nye omstillingsprogram, gjennom et spleiselag med både lokale, regionale og nasjonale krefter. I 2005 er det i tillegg inngått fem utviklingsavtaler med regionrådene i fylket samt en mindre sammenslutning av kommuner; Regionrådet i Moss, Halden kommune, Regionrådet i indre Østfold, Regionrådet i Nedre Glomma samt med kommunene Aremark, Rømskog og Marker.

Til forsiden