Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2006-2007)

FOR BUDSJETTERMINEN 2007 — Utgiftskapitler: 1700-1795 Inntektskapitler: 4700-4799

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Kort omtale av forslaget til forsvarsbudsjett for 2007

1.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Norges nærområder og Europa generelt må i global sammenheng anses som fredelige og stabile. Det eksisterer i dag ingen trussel om et konvensjonelt militært angrep på Norge. Likevel står Norge overfor en rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer, både regionalt og globalt.

Regionalt er det i havområdene i nord vi står overfor noen av de største utfordringene. Disse utfordringene er i dag hovedsakelig av ikke-militær art og knyttet til utnyttelsen av ressursene i området. Områdets fortsatte militærstrategiske betydning gjør imidlertid at utfordringene også kan bli av sikkerhetspolitisk karakter. En stabil utvikling i nord, basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte, er av denne grunn sentrale mål for regjeringen.

I dag er hovedutfordringene blant annet internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler, men også regionale konflikter utenfor Europa. Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) er i dette lys blitt enda viktigere for å håndtere kriser som truer internasjonal fred og sikkerhet. Samtidig fremstår Kina, India og Russland som tyngre aktører i internasjonal politikk. Særlig Asias rolle vil trolig bli viktigere i årene fremover. Disse utvik­lingstrekkene, samt et økt internasjonalt engasjement for å hindre og håndtere alvorlige kriser og væpnede konflikter, har bidratt til å styrke betydningen av internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og AU.

Regjeringens mål er en FN-ledet verdensorden. Regjeringen legger stor vekt på å styrke både FNs rolle som overordnet global aktør, og NATOs rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid. Samtidig arbeider regjeringen aktivt for å bidra til at EU styrker sin rolle på det sikkerhets- og forsvarspolitiske plan, i harmoni med NATO.

Som en sentral del av vårt arbeid for å styrke FN og NATO, er det et viktig mål for regjeringen at Norge bidrar aktivt til å styrke begge organisasjoners evne til krisehåndtering. Særlig viktig er arbeidet for å styrke deres evne til konfliktløsning, gjennom en helhetlig tilnærming, inneholdende både militære og sivile tiltak. Norsk deltagelse i flernasjonale militære operasjoner i utlandet styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet, demonstrerer Norges solidaritet med det internasjonale samfunn og bidrar til å oppfylle de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av FN og NATO. Det er en forutsetning for vår deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. I 2007 tar regjeringen sikte på å øke Norges militære internasjonale engasjement noe, bl.a. ved å tilby en styrke til en eventuell FN-operasjon i Sudan.

Russland fremstår i dag som en langt mer selvsikker internasjonal aktør enn for få år siden. Det virker klart at landet ønsker en mer aktiv og synlig rolle i internasjonal politikk. Russlands vei mot et fungerende demokrati er preget av motstridende tendenser og den innenrikspolitiske utviklingen vil fortsatt kunne få konsekvenser for norske interesser. Norges forhold til Russland på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utvikler seg positivt, og preges av betydelig åpenhet og tillit.

Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er omfattende, i stadig utvikling og prioriteres høyt. Norge overtok formannskapet i det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet fra 1. januar 2006. Norge har inngått samarbeid med Sverige, Finland og Estland om etablering av en felles innsatsstyrke innenfor rammen av EU Battlegroup-konseptet, med beredskapsperiode i første halvår 2008. Norge vil delta med 150 personell. I NATO har Norge et omfattende samarbeid med Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland gjennom det vi kaller nordsjøstrategien. Samtidig søker vi deltagelse i og innflytelse på EU-samarbeidet innen sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det viktigste for Norge i denne sammenheng er at dette samarbeidet utvikler seg koordinert med og mest mulig komplementært til NATO.

1.2 Status, hovedmål og prioriteringer

Utgangspunktet for den pågående moderniseringsprosessen i Forsvaret ble lagt av Stoltenberg I-regjeringen gjennom langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og St.prp. nr. 45 (2000-2001). Forsvaret innledet med dette omstillingen fra et tradisjonelt innrettet mobiliseringsforsvar til et moderne sikkerhetspolitisk og fleksibelt verktøy som skal kunne møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute. Det ble lagt vekt på at Forsvaret måtte være forandringsdyktig, og løpende kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene. Bondevik II-regjeringen videreførte i hovedsak denne kursen. Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg våren 2004 til den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2005-2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Regjeringen vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Regjeringen vil opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til grunn for praktiseringen. For å kunne følge opp realiseringen av disse målene vil regjeringen fortsette arbeidet med å gjennomføre den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, med de presiseringer som ligger i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer. Regjeringens ambisjon er å styrke Forsvarets evne til oppgaveløsning, med vekt på tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord. Dette følges opp av betydelig økte bevilgninger til operativ tilstedeværelse og aktivitet i nord. Regjeringen vil videre legge opp til et aktivt internasjonalt engasjement, spesielt en økt satsning på FN-ledede operasjoner.

På bakgrunn av ovennevnte målsettinger har regjeringen to overordnede prioriteringer for forsvarspolitikken i 2007: for det første å videreføre omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser til modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer og fremtidsrettet operativ drift; for det andre - innenfor rammen av omstillingen - å prioritere virksomheten slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å modernisere Forsvaret, både på kort og lang sikt. Flere av Forsvarets sentrale materiellsystemer når slutten av sin tekniske og operative levealder i perioden 2010-2020, og dette vil skape betydelige utford­ringer i arbeidet med å tilstrebe en riktig og vedvarende balanse mellom Forsvarets ambisjonsnivå, struktur og ressurstilgang. I et slikt tidsperspektiv og gitt en videreføring av dagens budsjettnivå, vil det ikke være mulig å videreføre den vedtatte forsvarsstrukturen. Dette vil innebære at ytterligere reform og rasjonaliseringstiltak vil måtte vurderes og gjennomføres i Forsvarets struktur og organisasjon, herunder basestrukturen. Dette er en problemstilling som også den forrige regjeringen omtalte i St.prp. nr. 42 (2003-2004), kapittel 9, og disse utfordringene vil stå sentralt i arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret. Denne er planlagt fremlagt for Stortinget våren 2008. Som et ledd i grunnlagsarbeidet for langtidsplanen har forsvarssjefen igangsatt sin Forsvarsstudie 2007, og regjeringen har i tråd med Soria Moria-erklæringen oppnevnt et bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse prosessene vil utgjøre de mest sentrale innspill til regjeringens arbeid med langtidsplanen.

Status etter første etappe i omleggingen av Forsvaret - perioden 2002-2005

Da regjeringen Stoltenberg I la frem St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, var siktemålet å løse en dyp og vedvarende strukturell krise. Forsvaret var for stort i forhold til ressurstilgangen, og Forsvarets innretting var ikke tilpasset fremtidens oppgaver. Disse problemene hadde bygget seg opp gjennom en årrekke, og de mislykkede forsøkene som ble gjort på 1990-tallet for å løse dem, synliggjorde at Forsvaret også sto overfor en styringskrise.

Omleggingen tok først sikte på umiddelbart å tilpasse Forsvarets struktur og driftsmønster til et realistisk budsjettnivå. Dernest var målet å styrke Forsvarets operative evne, ved å tilpasse innrettingen på Forsvarets kapasiteter til nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser og utfordringer. Ved avslutningen av langtidsperioden 2002-2005 kan det slås fast at alle de overordnede økonomisk-administrative omstillingsmål ble nådd. Alle struktur- og organisasjonsendringer ble gjennomført, de fleste meget tidlig i perioden, og den forbedrede kontrollen over driftsutgiftene førte til et driftsnivå ved utgangen av perioden som var om lag 2,4 mrd. kroner lavere enn et alternativ uten omlegging.

Reformene innenfor forvaltnings- og regnskapsstyringsområdet som ble gjennomført for å få bedre styring av og kontroll med Forsvarets økonomi og ressursbruk, bidro til at Riksrevisjonen, ved sine årlige gjennomganger av regnskapene, oppdaget alvorlige feil og mangler. Det kan antas at disse feil og mangler hadde eksistert i en årrekke, men at de da ikke ble oppdaget grunnet mangelfulle forvaltnings- og regnskapssystemer. Riksrevisjonens anmerkninger, sammen med enkelte forsvarsavdelingers betydelige merforbruk av budsjettmidler i 2004, ledet i neste omgang til ytterligere tiltak for å styrke regnskaps- og økonomistyringen i Forsvarets militære organisasjon. Summen av iverksatte tiltak har gitt gode resultater. Det vises bl.a. til nærmere redegjørelse i St.meld. nr. 10 (2005-2006) og til Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 176 (2005-2006).

Enkelte spesifiserte delmål for omstillingen ble imidlertid ikke nådd, eller nådd fullt ut. Særlig gjelder dette Stortingets forutsetning om en netto innsparing på minimum 50 pst. i årsverkene i den øverste forsvarsledelse, kravene til effektivisering av FLO og målsettingen om bedre kontroll med utviklingen av årsverkskostnadsutviklingen i forsvarssektoren. Disse urealiserte gevinstene - sammen med lavere bevilgninger til forsvarssektoren enn forutsatt i forsvarsforliket av 2002 - har resultert i at det fortsatt gjenstår enkelte ubalanser. Tross dette er det likevel Forsvarsdepartementets samlede vurdering at forsvarsomstillingen 2002-2005 ga de hovedresultater som Stortinget la til grunn ved innledningen av perioden. Denne vurderingen støttes av Statskonsults Rapport 2006:07 om omstillingen av Forsvaret. De nevnte manglende gevinstene er blant de sentrale utfordringer for videre oppfølging i langtidsperioden 2005-2008.

Oppfølging av langtidsplanen 2005-2008

Moderniseringsprosessen vil bli videreført i 2007, både gjennom ytterligere rasjonalisering, forbedring av interne prosesser og gjennom innfasing av nytt materiell. Ved utgangen av 2006 forventes de organisatoriske hovedtrekkene i ny struktur å være på plass. Regjeringen mener omstillingen av Forsvaret er både nødvendig og riktig, og vil samtidig gjennomføre de justeringer som følger av prioriteringene i Soria Moria-erklæringen. Gjeldende langtidsplan ligger fast, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004).

St.prp. nr. 42 (2003-2004) legger opp til en helhetlig forsvarsstruktur, der det er gjort et betydelig arbeid for å tilpasse forsvarssektoren til en utfordrende økonomisk utvikling i perioden 2005-2008. Samtidig moderniseres styrkestrukturen ytterligere. Det er regjeringens syn at med de bevilgninger og den budsjettprofil det legges opp til i denne proposisjonen, kan moderniseringen av Forsvaret videreføres på en god måte. Høy prioritet gis til kapasiteter som dekker en bred del av oppgavespekteret, kapasiteter som har hurtig reaksjons- og forflytningsevne og kapasiteter som bidrar til transformasjon. Overlappende kapasiteter skal søkes unngått. Det legges stor vekt på målrettet bruk av investeringsmidlene for å styrke Forsvarets operative evne. Kvalitet prioriteres fremfor kvantitet, uten at dette skal føre til at organisasjonen kommer under kritisk nivå på viktige kompetanseområder. Betydelige endringer gjennomføres på personellområdet.

Langtidsplanen skisserer en rekke tiltak for å vri ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet, i tillegg til å styrke kontrollen med Forsvarets utgifter. Samlet skal Forsvaret i perioden 2005-2008 frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomhet i Forsvarets logistikkorganisasjon og øvrige deler av forsvarssektoren. Disse gevinstene er sentrale for en strukturutvikling som understøtter Forsvarets oppgaver, og en dreining av aktiviteten i samsvar med dette. Forsvarssektoren har frigjort betydelige midler i 2005 og 2006 til prioritert operativ drift og investeringer ved å realisere effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinster i støttestrukturen. Fremdriften er likevel langsommere enn forutsatt. Prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene anslås til om lag 0,6 mrd. kroner årlig ved utgangen av 2007.

Regjeringen foreslår en forsvarsramme på 30 989 mill kroner. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) ble det forutsatt gjennomsnittlig årlig bevilgningsnivå som er i overkant av 0,8 mrd. kroner høyere enn den foreslåtte budsjettrammen for 2007. En rekke budsjettmessige tiltak er gjennomført for å kunne kompensere for dette.

På grunn av kompleksiteten som både omgir og preger den omfattende moderniseringsprosessen i Forsvaret, er det nødvendig å ha beredskap for løpende å kunne vurdere behovet for ytterligere justeringer i lys av utviklingen og usikkerheter som måtte oppstå underveis i omleggingen. Kortsiktige likviditetsstyringstiltak, i den grad slike er nødvendig, må vurderes innenfor rammen av en helhet, der disse ses i nær sammenheng med de grunnleggende plan- og strukturforutsetningene for Forsvarets videre utvikling. Presset for å øke driftsbudsjettet må ikke løses ved å tære på de planlagte avsetningene til investeringer, med mindre slike løsninger kombineres med kutt i styrkestrukturen. Utfordringene med økt driftsbudsjett understrekes av at det samlede driftsbudsjettet ligger faretruende nær et punkt hvor den positive utviklingen Forsvaret har oppnådd de senere årene, kan bli reversert, og vi igjen får en situasjon der driftskostnadene stiger på en slik måte at moderniseringsetterslep og manglende økonomisk bærekraft får bygge seg opp til et uhåndterlig nivå. Dette var for noen få år siden hovedproblemet i forsvarssektoren.

Prioriteringer i 2007

En sentral prioritering i regjeringens budsjettforslag for 2007 er å legge til rette for Soria Moria-erklæringens mål om at Forsvaret i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i Nord-Norge. En annen sentral prioritering er at det legges til rette for økt deltakelse i internasjonale operasjoner forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag. Regjeringen har gjennom dette budsjettet søkt i størst mulig grad å skjerme de operative aktiviteter, tiltak og investeringer som utgjør fundamentet for den moderniseringen Stortinget har vedtatt. Betydelige ressurser settes inn for å sikre at omstillingens tempo opprettholdes. I 2007 er det behov for å videreføre et fokus på å realisere de forventede gevinstmålene som er satt for perioden. Innfasing av enkelte nye kapasiteter forsinkes og forskyves ut over planperioden 2005-2008, og vil måtte vurderes videre i en helhetlig ramme i tilknytning til arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret

Fornyelsen av strukturen gjennom materiellinvesteringer, kompetanseutvikling og styrkeproduksjon for å øke de operative leveransene er kritisk for den forutsatte moderniseringen, og er derfor tilført mest mulig av de tilgjengelige ressursene i forslaget til forsvarsbudsjett for 2007. Budsjettforslaget gir rom for betydelig modernisering og betydelig operativ aktivitet. Samtidig illustrerer budsjettet de strukturelle utfordringer Forsvaret står overfor på lengre sikt. Disse utfordringene vil best kunne håndteres gjennom neste langtidsplan for Forsvaret. Operativ aktivitet i forsvarsgrenene er prioritert, og alle grenene har fått økt sine budsjetter. Den økte operative aktiviteten vil i hovedsak rettes inn mot nordområdene.

Hæren prioriteres høyest og styrkes mest. Denne styrkingen er nødvendig for at Hæren skal kunne bygges opp mot de mål vedtatt planverk forutsetter, for dermed også å kunne følge opp regjeringens ambisjon om gradvis å øke, og også bibeholde, den norske deltagelsen i freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Forslaget tar sikte på at Hæren kan øke oppbemanningen ift. 2006, bl.a. for å ha tilstrekkelig personellutholdenhet til å kunne støtte to operasjoner i utlandet, hver på omkring kompanistørrelse, samtidig og over lengre tid. Når gjeldende planer er realisert, skal Hæren kunne vedlikeholde et bataljonsengasjement i internasjonale operasjoner sammenhengende i tre til fem år. Regjeringens ambisjon er at denne evnen skal styrkes ytterligere. Satsningen vil gi økt ressursinnsats i Nord-Norge. Hæren vil fortsatt være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, og vil opprettholde størrelsen på sitt engasjement i International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Samtidig planlegger Hæren med å ha en styrke på kompanistørrelse klar til innsetting i en eventuell FN-operasjon i Afrika i 2007, med prioritet til Sudan. Hærens jegerkommando (HJK) videreutvikles og styrkes ytterligere i 2007, bl.a. for å sikre mer robuste fagmiljø og bedre interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats over tid. HJK vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal beredskap, samt til å støtte sivile myndigheter. Grensevakt og vakthold av kongehus opprettholdes på nivå som i 2006. For å styrke det operative fokuset i Hæren ytterligere, foreslår regjeringen å legge ned Brigade 6, da denne - innenfor de rammer som ble lagt i St.prp. nr. 42 (2003-2004) - ikke har noen operativ verdi, og kun utgjør en administrativ og økonomisk ekstrabelastning. Samtlige Leopard 1-stridsvogner, med unntak av spesialversjonene, foreslås utrangert og avhendet i tråd med gjeldende planverk.

Budsjettøkningen i Sjøforsvaret går i hovedsak til innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Innfasing av ny og videreutvikling av eksisterende struktur har hovedprioritet i 2007. Målet er å styrke Forsvarets maritime kapasiteter og å etablere et mer moderne og fleksibelt sjøforsvar. Operativ virksomhet blir opprettholdt på omkring samme nivå som i 2006, og vil ha særlig fokus på å møte våre internasjonale forpliktelser og styrke aktiviteten i nordområdene.

Budsjettøkningen i Luftforsvaret vil i hovedsak gå til å styrke vedlikeholdet av flysystemene F-16, C-130, P-3 og DA-20, og til å øke treningen for kampfly noe. Operativ virksomhet i Luftforsvaret blir opprettholdt på omkring samme nivå som i 2006. Luftforsvaret fortsetter å gjennomføre struktur- og effektiviseringstiltak, deriblant effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene. Fokus i omstillingen vil rettes mot modernisering av kampflyvåpenet gjennom effektiv utnyttelse av personellressursene og lokaliseringen av disse. I tillegg starter Luftforsvaret opprettelsen av en UAV-enhet ( Unmanned Aerial Vehicle, dvs. ubemannede luftfartøyer), med planlagt operativ kapasitet i 2009, i tilknytning til en felles ISTAR-kapasitet ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance-kapasitet).

Heimevernets (HVs) budsjett, inkludert forventet forbruk av investeringsmidler på 210 mill. kroner, vil få en total ramme på 1 275 mill. kroner. Dette viser en klar prioritering av HV, som i dag utgjør kjernen av vårt territorielle landforsvar. Etter at ny distriktsstruktur og nye styrkekategorier er ferdig etablert, vil fokus i 2007 være rettet mot trening av alle HVs styrkekategorier og oppnåelse av full operativ kapasitet. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som i 2006. For ytterligere å prioritere operative kapasiteter, foreslår regjeringen å avvikle reservestyrken. Dette har ingen operative konsekvenser, men vil gi reduksjoner i fremtidige administrative kostnader og frigjøre lagerkapasitet.

Kystvaktens budsjett er foreslått økt betydelig i 2007, fra et allerede høyt nivå. Forsvarsdepartementet vil opprioritere den relative vekt som legges på Kystvaktens virksomhet i nordområdene. En bærekraftig forvaltning av ressursene i internasjonalt farvann i vårt nærområde er under press og kombinert med et vedvarende press på ressursene i havet, vil tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs utgjøre et prioritert område også i 2007. Det planlegges med å seile ti havgående fartøyer og seks fartøy i kystnære områder. I den kystnære del av strukturen tilføres de siste av totalt fem nye fartøyer til erstatning for eldre fartøy, noe som vil bidra til en mer effektiv utøvelse av kystvakttjenesten langs kysten.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnadene for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i 2007, bl.a. i Sudan og Libanon, er endelig avklart. For å bidra til varig stabilitet og demokrati i Afghanistan, vil ISAF ( International Security Assistance Force) også i 2007 være hovedsatsningsområdet for vårt militære engasjement i utlandet. Norge vil i 2007 videreføre militære bidrag på Balkan, til Operation Active Endeavour i Middelhavet, til Sudan, samt til andre operasjoner. Disse allerede pågående operasjonene er det allerede tatt høyde for i foreliggende budsjett.

I budsjettforslaget legges det opp til at øvingsaktiviteten videreføres på et nivå som gjør styrkestrukturen i stand til å møte nasjonale og internasjonale forpliktelser.

Regjeringen vil opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov legges til grunn for praktiseringen. Innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste vil i 2007 videreføres på minimum 2006-nivå. Ved forbedret seleksjon som reduserer frafallet, forventes det at antallet som gjennomfører tjenesten vil øke i forhold til foregående år. Ved innkalling av kvinner til frivillig sesjon i 2007 er det forventet at kvinneandelen i førstegangstjenesten vil øke. På lengre sikt er dette tiltaket forventet å gi utslag på kvinneandelen i Forsvaret generelt, da førstegangstjenesten er den klart største rekrutteringsportalen til karriere i Forsvaret. Arbeidet med å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten videreføres. Dimisjonsgodtgjørelsen er planlagt økt med 2 100 kroner til totalt 23 000 kroner for mannskaper som har gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste.

Materiellinvesteringene foreslås holdt på om lag samme nivå som i 2006. Dette vil muliggjøre en betydelig fornyelse av strukturen, men er ikke tilstrekkelig for å følge opp fornyelsen av Forsvaret i det tempo som er forutsatt i langtidsplanen. Den største satsningen er innenfor sjøstridssystemer, med hovedvekt på nye fregatter og nye Skjold-klasse missiltorpedobåter. Det nest største satsningsområdet er informasjonsinfrastruktur, der investeringer i kommunikasjonssystemet Taktisk datalink-16 er den største enkeltinvesteringen. Landstridssystemer er også et vesentlig satsningsområde, der de største beløpene går med til pansrede plattformer. Det satses rundt en halv milliard kroner innenfor områdene luftstrid, helikopter og lufttransport, logistikk og etterretning og overvåking. Her er de største satsningsområdene kampflyvåpenet, enhetshelikopter, utstyr til internasjonale operasjoner og maritime patruljefly.

Investeringene i nasjonale eiendommer, bygg og anlegg (EBA) foreslås redusert og er lavere enn behovet. Dette er imidlertid forsvarlig da det i forbindelse med neste langtidsplan vil bli utredet endringer i basestrukturen som, dersom disse blir besluttet, vil kunne påvirke innrettingen på EBA-investeringene. Bevilgningen vil i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte omstillingstiltak, effektiviseringstiltak og gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder.

1.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 989 mill. kroner og en inntektsramme på 988 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med 366 mill. kroner (1,2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Budsjettet er fordelt med 7 827 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 510 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 21 652 mill. kroner til drift av forsvarssektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Det er ikke fattet anmodnings- og utredningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen (2005-2006).

2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og norske hovedprioriteringer

2.1 Norges sikkerhetspolitiske interesser

Hovedmålet for norsk sikkerhetspolitikk er å ivareta og fremme nasjonale sikkerhetspolitiske interesser. Dette er interesser av en slik art og betydning at Norge vil sette inn store ressurser for å sikre dem. Våre grunnleggende sikkerhetspolitiske interesser har utgangspunkt i forsvaret av Norges politiske og territorielle integritet, men er i økende grad også knyttet til vern av norsk samfunnssikkerhet mot ytre trusler, og sikring av sentrale samfunnsfunksjoner og viktig infrastruktur. Samtidig har globaliseringen medført at konflikter og ustabilitet, selv i fjerne himmelstrøk, på en helt annen måte enn tidligere kan få direkte og konkrete konsekvenser også for Norge. En fredelig og stabil utvikling ikke bare i våre nærområder og Europa, men også globalt, er derfor i stadig større grad en forutsetning for norsk sikkerhet. Det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden. Derfor vil regjeringen arbeide for å styrke FN og internasjonal rett.

Norges viktigste bidrag til å styrke internasjonal, og dermed norsk sikkerhet, er vår aktive og konstruktive deltagelse i FN og NATO. Slik deltagelse er av fundamental betydning for Norge fordi den bidrar til at disse organisasjonene forblir relevante og handlingskraftige. Norge legger avgjørende vekt på FN som den overordnede globale aktør i det internasjonale samfunns arbeid for fred og utvikling. Både FN og NATO er grunnsteiner i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

De overordnede mål for norsk sikkerhetspolitikk som Stortinget fastsatte i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), reflekterer behovet for å ivareta og fremme Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesser. Målene er:

  • å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet;

  • å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden;

  • å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press;

  • sammen med våre allierte å forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep;

  • å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

En rekke virkemidler vil kunne anvendes for å nå disse målene: politiske, rettslige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og militære. Forsvaret er et av de viktigste redskap norske myndigheter har for å fremme norske sikkerhetspolitiske interesser, både i våre nærområder og internasjonalt. I våre nærområder dreier det seg i de fleste tilfeller om at Forsvaret gjennom sitt nærvær og virke bidrar til stabilitet og forutsigbarhet, og hindrer utilsiktet eskalering av situasjoner. Forsvarets regelmessige tilstedeværelse og myndighetsutøvelse i norske havområder er et eksempel på dette. Det samme gjelder i stor grad vår deltagelse i internasjonale operasjoner. Både hjemme og ute forutsetter bruken av Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel at militærmakt er en integrert del av en helhetlig politisk og sivil-militær strategi.

2.2 Sikkerhetspolitiske utfordringer

Vår del av verden må i global sammenheng anses som svært fredelig og stabil. Det eksisterer i dag ingen trussel om et regulært militært angrep på Norge. Selv om flere av våre naboland har evnen til å utfordre Norge militært, er det ingen tegn på noen politisk intensjon om å gjøre det. Dette gjelder også Russland. Den kollektive forsvarsmekanismen i NATO og NATOs overlegne militære evne, fremstår fremdeles som en troverdig og avskrekkende garantist for Norges territorielle sikkerhet i forhold til de ufordringene vi kan se både på middels og lang sikt.

Til tross for dette står Norge overfor en rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer, både regionalt og globalt. Regionalt gjelder dette spesielt i de store norske havområdene i nord. Både Norges målsetting om en bærekraftig forvaltning av levende ressurser og vår petroleumsvirksomhet, kan medføre utfordringer som kan få sikkerhetspolitisk karakter. Manglende internasjonal aksept for norsk jurisdiksjon i Fiskevernsonen, den uavklarte delelinjen med Russland og det faktum at nordområdene fremdeles har stor militærstrategisk betydning for Russland, er faktorer i så henseende. En stabil utvikling i nord, basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området samt et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte og partnerland, er av denne grunn sentrale mål for regjeringen. Forsvaret er gjennom sin evne til overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse et av regjeringens viktigste redskap for å oppnå dette målet.

Det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet er i rask forvandling, noe de fem årene som har gått siden 11. september 2001 har vist til fulle. Tradisjonelle konflikter mellom stater er langt på vei erstattet av et nytt sett av sammensatte, grenseoverskridende trusler. Statssammenbrudd, borgerkriger, internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen er blant de mest alvorlige truslene mot internasjonal, og derved også vår egen, sikkerhet i dag. I globaliseringens tid gir ikke geografisk distanse til et konfliktområde nødvendigvis økt sikkerhet. Vi må bidra til å forsvare ikke bare våre umiddelbare interesser, men også de internasjonale institusjoner og kjøreregler vi knytter vår egen sikkerhet opp mot, også når disse utfordres langt fra våre egne grenser. Dette stiller store krav til en fortsatt omstilling av Forsvaret. For å møte disse utfordringene på en effektiv måte, må målrettet militær evne inngå i en helhetlig sammenheng. Regjeringen legger stor vekt på at man nasjonalt og i internasjonale fora vurdere hvilke virkemidler som er best egnet i innsatsen mot internasjonal terrorisme. Arbeidet mot fundamentalisme og terrorisme er også en kamp om verdier og menneskesyn. Det er et svært viktig at de virkemidler som anvendes i seg selv både skal være effektive i forhold til formålet og samtidig forenelige med de verdier man søker å fremme.

Flere stater som kan utgjøre en fare for internasjonal sikkerhet, deriblant Nord-Korea og Iran, har åpent erklært, eller viser klare indikasjoner på, at de vil tilegne seg masseødeleggelsesvåpen. Det er derfor en sterk og berettiget bekymring i det internasjonale samfunn for at terrorister skal få tilgang til slike våpen. Denne utviklingen har medført et enda sterkere fokus på internasjonale tiltak mot spreding av masseødeleggelsesvåpen. Bekymringen forsterkes av det faktum at teknologi og kompetanse for tilvirkning av langtrekkende missiler tilfaller stadig flere stater, og det faktum at flere av statene som i dag har denne typen leveringsmidler aktivt støtter anti-vestlige grupperinger og bevegelser.

Internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen er utfordringer som bare kan møtes gjennom en langsiktig og bred tilnærming. De kan ikke bekjempes gjennom bruk av militære midler alene, men militære virkemidler spiller ofte en nødvendig rolle. Innsatsen mot disse utfordringene tar av denne grunn mange og ulike former. Den trolig viktigste er arbeidet for fred og sikkerhet i såkalte svake stater, der arbeidet med å fremme demokrati, menneskerettigheter og en åpen økonomi står sentralt. NATOs innsats i Afghanistan er således viktig, ikke bare for å gi det afghanske samfunn en mulighet til fred og gjenoppbygging, men også for å hindre at internasjonale terroristgrupper igjen får fotfeste i landet. Det er viktig at kampen mot internasjonal terrorisme føres på en trygg folkerettslig basis og med slike midler at den ikke skaper grobunn for mer terrorisme.

Samtidig ser man på vestlig side en økende grad av erkjennelse av at ikke-spredningsarbeid og avskrekking i tradisjonell forstand ikke nødvendigvis fungerer overfor alle typer stater og aktører. Dette er bakgrunnen for den økende vekt som legges på ulike former for aktive militære beskyttelsestiltak.

2.3 Sentrale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

1990-tallet var på mange måter en overgangsperiode etter den kalde krigen, dominert av fremveksten av etniske konflikter på regionalt nivå, en økt internasjonal vilje til å intervenere i slike konflikter i regi av blant annet FN og NATO, samt USAs ubestridte rolle som den dominerende globale aktør. I dag er hovedutfordringene blant annet internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler, og også regionale konflikter utenfor Europa. Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) er i dette lys blitt enda viktigere for å håndtere kriser som truer internasjonal fred og sikkerhet. Samtidig fremstår Kina, India og Russland som tyngre aktører i internasjonal politikk. Særlig Asias rolle vil trolig bli viktigere i årene fremover.

Antallet væpnede konflikter i verden er på et lavere nivå enn på mange tiår. Like fullt fremstår flere konflikter som alvorlige for det internasjonale samfunn. Et belte av faktiske og potensielle konflikter fra Midt-Østen i vest, via Irak og Iran til Afghanistan i øst, men også flere store konflikter i Afrika, er blant de alvorligste i denne sammenheng. Konfliktene medfører ikke bare uakseptabel menneskelig lidelse, men også fare for spredning til andre regioner og grobunn for internasjonal terrorisme. Regjeringens mål er derfor å intensivere Norges bidrag til arbeidet for å styrke det internasjonale samfunns, og særlig FNs og NATOs, evne til krisehåndtering. Særlig viktig er arbeidet for å styrke organisasjonenes evne til konfliktløsning gjennom en helhetlig tilnærming, med både militære og sivile tiltak.

EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) er fortsatt under videreutvikling. Dette kommer blant annet til uttrykk i EUs stadig bredere engasjement i ulike krisehåndterings- og stabiliseringsoperasjoner - både sivile og militære, og for uten i Europa også i Afrika og Asia. Norge hilser EUs økte internasjonale krisehåndteringsevne velkommen. Samtidig er det avgjørende for Norge at EU og NATO samarbeider og at man unngår rivalisering. Kombinasjonen av ESDPs dynamiske utvikling og NATOs fortsatt viktige og sterke rolle, gjør at samarbeidsproblemer og motsetninger ikke kan utelukkes. Dette vil i tilfellet være spesielt uheldig for Norge som er medlem av NATO-medlem, men ikke medlem av EU, gitt at uenighet mellom de to organisasjoner lett kan svekke den politiske handlekraften også i NATO.

Russland fremstår i dag som en langt mer selvsikker aktør på den internasjonale scene enn for få år siden. Det virker klart at landet ønsker en mer aktiv og synlig rolle i internasjonal politikk, og markerer sine nasjonale interesser tydeligere enn på nittitallet. Norge er tjent med at Russland veves tettest mulig inn i internasjonalt samarbeid. Det vil gi forutsigbarhet i møte med nye utfordringer og bidra til internasjonal stabilitet. Det er derfor av stor betydning at vi fra norsk side aktivt bidrar til fortsatt utvikling av det vestlige samarbeidet med Russland og øvrige land. For Norge er Russland både en nabo, en partner og en utfordring.

Også Kina har over de seneste år antatt en mer aktiv rolle i internasjonal politikk. Dette reflekterer Kinas økende tyngde i internasjonal handel og økonomi - og landets energiavhengighet til eksterne produsenter.

Det afrikanske kontinent er i dag åsted for flere av de alvorligste væpnede konfliktene i verden, samtidig som kontinentet blant annet lider under politisk vanstyre, dyp fattigdom og HIV-epidemien. Det internasjonale samfunn har de senere år vist vilje til å engasjere seg aktivt for å fremme sikkerhet og utvikling i Afrika. Norge vil bidra til dette arbeidet bl.a. gjennom et norsk styrkebidrag til en evt. FN-operasjon i Darfur-provinsen i Sudan.

Energisikkerhet har blitt et sentralt tema i internasjonal sikkerhetspolitikk, og behovet for langsiktige og stabile energileveranser er viktig. Dette reflekteres i stormaktenes utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norges posisjon som en stor og troverdig energieksportør gir Norge og våre nærområder økt internasjonal betydning. Regjeringen vil derfor engasjere seg for en langsiktig politikk med sikte på å sikre stabile energileveranser og trygge transportruter.

Utviklingen viser at for Norge er betydningen av flernasjonale og kollektive sikkerhetsordninger, og av at et bredest mulig spekter av internasjonale sikkerhetsutfordringer drøftes i fora der Norge er representert, minst er like stor som tidligere. I dag er det tendenser til at den sikkerhetspolitiske agenda blir bestemt av stormaktene alene, og dette styrker ikke de flernasjonale foras legitimitet. For Norge er det derfor viktig at de flernasjonale sikkerhetspolitiske fora der Norge deltar, blir modernisert og effektivisert slik at de beholder sin relevans. Regjeringen legger stor vekt på å styrke FNs rolle som overordnet global aktør, på NATOs rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og det sentrale forum for transatlantisk samarbeid, og på fortsatt tett samarbeid med nære allierte og partnerland.

2.4 Nordområdene

Regjeringen ser nordområdene som Norges strategiske satsingsområde i årene som kommer. Politisk og militært var nordområdene under den kalde krigen i første rekke ansett som et militærstrategisk anliggende. I dag er det forvaltning av ressurser, miljøhensyn og økonomiske interesser som er i fokus. Andre staters interesse for regionen er derav også endret. De ressursmessige og økonomiske interessene ulike stater har i nord, gir en dynamikk som også kan få sikkerhetspolitiske implikasjoner. Ivaretagelse av norske interesser i nord, herunder både økonomiske, ressursmessige, geografiske og sikkerhetspolitiske, må derfor ses i nær sammenheng.

Hovedmålsettingen for regjeringens nordområdesatsning er at nordområdene skal preges av sikkerhet, stabilitet og en bærekraftig utvikling. Dette sikres gjennom en konsekvent og forutsigbar politikk fra norsk side, kombinert med åpenhet og aktivt samarbeid fra norsk side, bi- og multilateralt, innen både sivil og militær sektor. Viktige samarbeidspartnere er våre nære allierte og naboland, inkl. Russland.

Forsvaret fremstår som et viktig instrument for å nå de nasjonale målsettingene for nordområdene. En forutsigbar og synlig militær tilstedeværelse med relevante kapasiteter for suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, overvåking, etterretning og krisehåndtering er et avgjørende bidrag til en fortsatt lavspenningsutvikling i nordområdene, og har en egenverdi som ikke kan kompenseres gjennom andre politiske virkemidler. Norsk militær tilstedeværelse i nordområdene er en del av normaltilstanden, og signaliserer Norges interesser, prioriteringer og engasjement i området. Slik sørger militær tilstedeværelse for samsvar mellom politiske målsettinger og faktisk opptreden. Regelmessig militær tilstedeværelse er viktig i krisehåndteringsøyemed ved at det øker Norges mulighet til å håndtere situasjoner og utfordringer som måtte oppstå på lavest mulig spenningsnivå, til forskjell fra å bringe inn styrker utenfra med mulighet for utilsiktet opptrapping av situasjonen. Dette understreker betydningen av at vår militære aktivitet og tilstedværelse i nordområdene er tydelig, forutsigbar og konsistent.

De fleste sikkerhetsutfordringer i nord er sektorovergripende, og stiller store krav til både samarbeid og avklaring av ansvarsforhold mellom sivile og militære myndigheter. Gitt sine komparative fortrinn på en rekke felt, er Forsvaret en sentral bidragsyter mht. bl.a. et helhetlig og oppdatert situasjonsbilde, et utviklet ledelses- og kommandoapparat, og deployerbare kapasiteter. Militære kapasiteter anvendt i et helhetlig system, også de som ikke løpende understøtter norsk suverenitets- og myndighetsutøvelse, gir den optimale effekten og øker norske myndigheters handlefrihet. Det er derfor viktig at et bredt spekter av kapasiteter er tilgjengelig for å oppnå effekten av militær tilstedeværelse.

Opprettholdelse og videreføring av alliert trening og øvelse i nord er en viktig sikkerhetspolitisk målsetting fra norsk side, og følgelig også en del av regjeringens nordområdestrategi. Målsettingen om fortsatt regelmessig alliert nærvær i nord forutsetter samtidig at Norge ivaretar sine vertslandsforpliktelser, inkl. mottak og sikring av allierte styrker, og er derfor også et rasjonale for norsk militært nærvær i Nord-Norge.

Kystvakten er sentral i suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i våre havområder. I tillegg til Kystvakten er Norge imidlertid helt avhengig av etterretningskapasiteter, maritime overvåkingsfly, radarovervåking, øvrige deler av Luftforsvaret og Sjøforsvaret, og den operative kommando ved Landsdelskommando Nord og Fellesoperativt hovedkvarter. Kystvakten og øvrige deler av Forsvaret ivaretar også oppgaver på vegne av sivile etater i et velutviklet sivil-militært samarbeid, i den grad denne type støtteoppgaver er i samsvar med Forsvarets primærfunksjoner. Forsvarets oppgaver knyttet til slepebåtberedskap og KYBAL (kystberedskap og aksjonsledelse) har stor betydning, ikke minst i værutsatte nordlige havområder.

2.5 Deltagelse i militære operasjoner i utlandet

Forsvarets deltagelse i flernasjonale, militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Slik deltagelse tjener flere målsettinger. Den styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet. Videre demonstrerer vi gjennom vårt engasjement solidaritet med det internasjonale samfunn, og vi oppfyller de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av NATO og FN. Vårt engasjement bidrar også til å opprettholde den nære kontakten og det gode samarbeidet med allierte og partnerland, og til at norske styrker høster nyttige operative erfaringer.

Flernasjonal militær tilstedeværelse blir stadig oftere brukt som virkemiddel for å skape stabilitet og legge grunnlaget for gjenoppbygging i kriserammede områder. Slik innsats er også et viktig element i kampen mot internasjonal terrorisme. Det internasjonale samfunnet synes i økende grad innstilt på å engasjere seg aktivt i nye områder for å bidra til en positiv utvikling, herunder i Afrika og Midt-Østen. Dette gjelder i første rekke FN, men i økende grad også NATO og EU. Det resulterer i en økende etterspørsel fra FN, NATO, EU og ulike koalisjoner etter godt kvalifisert militære styrker og materiell som kan settes inn i ulike typer operasjoner. Dette innebærer store utfordringer for alle land, inkludert Norge.

Det er en forutsetning for norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. Regjeringen legger til grunn at operasjoner i regi av multilaterale organisasjoner som FN og NATO skal prioriteres, fremfor såkalte koalisjoner av vilje. Regjeringen vil også bidra med styrker til EU-ledede operasjoner og i andre sammenhenger.

I 2007 tar regjeringen sikte på å øke Norges internasjonale engasjement noe, blant annet ved å tilby en avdeling til en eventuell FN-operasjon i Sudan. Også for 2007 vil vårt hovedsatsningsområde være Afghanistan, der vi vil delta med ca. 475 personer i NATOs stabiliseringsoperasjon International Security Assistance Force (ISAF). Norges innsats i ISAF er i dag først og fremst rettet mot Nord-Afghanistan, der vi leder et stabiliseringslag ( Provincial Reconstruction Team - PRT), og stiller en hurtigreaksjonsstyrke ( Quick Reaction Force - QRF) for innsats. Sistnevnte er primært ment brukt i Nord-Afghanistan, men kan i særskilte tilfeller også settes inn i hele ISAFs operasjonsområde om situasjonen skulle tilsi det.

Den pågående utvidelsen av ISAFs operasjonsområde er viktig for å støtte gjenoppbyggingen av landet og styrke den afghanske regjeringens kontroll og autoritet, også i de sørlige og østlige Afghanistan. ISAF overtok ansvaret for de sørlige provinsene sommeren 2006, og en utvidelse til øst vil mest sannsynlig skje i løpet av høsten 2006. Dette er en krevende prosess og sikkerhetssituasjonen i området stiller alliansen overfor større operative utfordringer enn noen gang. Å løse oppgavene vil forutsette mer robuste militære styrker, fasthet og politisk vilje fra medlemslandene. ISAF og Operation Enduring Freedom (OEF) vil etter utvidelsen i større grad operere i samme område. Behovet for god koordinering blir ivaretatt av eksisterende kommandoordninger. Basert på operasjonenes ulike mandater støtter Norge et fortsatt prinsipielt skille mellom ISAF og OEF. For å imøtekomme de utfordringer NATO står overfor ifm. utvidelsen av ISAF er det besluttet å etablere en ny hovedkvartermodell for ISAF, fra våren 2007. Det nye hovedkvarteret vil bedre ivareta kontinuiteten i hovedkvartersfunksjonene.

Forsvarsdepartementet har sammen med Utenriksdepartementet og Justis- og politidepartementet inverksatt et arbeid for en styrket samordning av Norges innsats i Afghanistan, med sikte på en mer helhetlig tilnærming hvor sikkerhet og utvikling ses i sammenheng.

Et relevant FN forutsetter at medlemslandene stiller relevante militære bidrag og kapasiteter til disposisjon for organisasjonen. Økt deltagelse med styrker er også en forutsetning for at Norge med troverdighet skal engasjere seg ift. andre pågående reformprosesser i FN. Norges målsetting om å øke deltagelsen i FN-ledede operasjoner følges derfor opp med konkrete forberedelser.

Pr. oktober 2006 deltar Norge i fem FN-operasjoner: United Nations Mission in Sudan (UNMIS), United Nations Mission in Ethiopea and Eritrea (UNMEE), United Nations Mission in Kosovo (UNMIK), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO - Midt-Østen) og United Nations Interim Force in Libanon (UNIFIL II). Bidragene består av observatører og stabsoffiserer, samt et maritimt bidrag til UNIFIL II, til sammen om lag 150 personell. Det aktive FN-engasjementet vil bli videreført i 2007.

Ifm. at Den afrikanske union (AU) den 27. juni forlenget mandatet for sin operasjon AMIS i Darfur til 30. september 2006, opprettholdt de også sine tidligere vedtak om at operasjonen deretter skal overføres til FN. Som et resultat av dette, samt en stadig forverret humanitær situasjon i Darfur, og AMIS’ store problemer med å støtte implementeringen av fredsavtalen, vedtok FNs sikkerhetsråd den 31. august resolusjon 1706. Denne åpner for en utvidelse av FNs operasjon i Sør-Sudan (UNMIS) til også å omfatte Darfur, og fastsetter at overføring av operasjonen fra AU til FN-ledelse skal skje innen utgangen 31. desember 2006. En FN-overtakelse av operasjonen krever imidlertid aksept fra den sudanske regjeringen, noe som fortsatt ikke foreligger. Norge har siden sommeren 2006 støttet FNs plangruppe for Darfur med tre stabsoffiserer. Fra norsk side har vi også signalisert at vi ønsker å delta i en slik FN-ledet styrke med en kombinert ingeniør- og transportenhet på inntil 200 mann. Denne enheten er under etablering, og vil være klar for innsats fra januar 2007. I tett dialog med de øvrige nordiske land arbeides det også aktivt for å knytte vårt eget bidrag til en evt. felles nordisk styrke i Darfur.

Norge har deltatt jevnlig i NATOs maritime overvåkingsoperasjon ( Operation Active Endeavour) i Middelhavet i kampen mot global terror. Bidragene har i perioder variert mellom fartøy og maritime overvåkningsfly. Norsk deltagelse vil bli videreført i 2007.

Fra norsk side prioriteres deltagelse i NATOs reaksjonsstyrke ( NATO Reaction Force - NRF). NRF er alliansens viktigste verktøy for rask håndtering av kriser, både i og utenfor NATO-området. NRFs oppgaver omfatter også støtte ifm. humanitære katastrofer, der NATO kan gi verdifulle bidrag. Norge melder inn bidrag til alle NRF-kontingenter. Regjeringen vil arbeide for at NATO utvikler fleksible opplegg for bruken av NRF, slik at man kan oppnå optimal nytteeffekt av det økte antall hurtigreaksjonsstyrker som NRF har bidratt til å fremskaffe. Norge arbeider derfor for å få etablert felles finansiering i NATO for kostnader knyttet til deployering og understøttelse.

På Balkan vil Norge fortsette å støtte både NATOs og EUs operasjoner. I den NATO-ledede operasjonen i Kosovo ( Kosovo Force - KFOR) deltar Norge med stabsoffiserer og en etterretnings- og analyseenhet. KFORs hovedoppgave er å bidra til å stabilisere provinsen og støtte FN-administrasjonen (UNMIK). Sikkerhetssituasjonen i Kosovo er fremdeles ustabil, og det er fortsatt behov for et robust styrkenærvær. I Bosnia-Hercegovina vil Norge videreføre støtten til den EU-ledede Operasjon Althea med et lite antall stabsoffiserer i operasjonshovedkvarteret og i hovedkvarteret til den britisk-ledede Multinational Task Force North West, samt et feltforbindelseslag i denne sektoren. I tillegg har Norge stabsoffiserer i NATO-hovedkvarteret i Sarajevo. Operasjon Althea er basert på Berlin Pluss-avtalen mellom NATO og EU, og sikrer EU tilgang til NATOs felles ressurser og kapasiteter ifm. operasjonen. Norsk deltagelse i Operasjon Althea gir oss verdifull innsikt i og erfaring med det militære samarbeidet mellom NATO og EU.

Som en konsekvens av konflikten i Midt-Østen sommeren 2006 vedtok FNs sikkerhetsråd den 11. august 2006 resolusjon 1701. Denne gir UNIFIL, som nå er omdøpt til UNIFIL II, et utvidet mandat, og autoriserer en økning av styrken fra 2 000 soldater til 15 000 soldater. Norge har vedtatt å støtte UNIFIL II med fire MTB-er og vil, om vi blir anmodet om det, også kunne stille ytterligere maritime bidrag, f.eks. spesialiserte bordingslag, logistikk- og ledelseselementer.

2.6 Behovet for en moderne etterretningstjeneste

Etterretningstjenestens oppgave er å samle inn og analysere relevant og oppdatert etterretningsinformasjon, til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Informasjonsbehovet omfatter både langsiktig planlegging og dag-til-dag beslutninger.

Til daglig har E-tjenesten en viktig oppgave i å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. Tjenesten har også et viktig ansvar for å støtte norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner. Både gjennomføring av oppdrag og ivaretagelse av personellets sikkerhet i slike operasjoner avhenger av E-tjenestens evne til å gi rettidig og korrekt informasjon og vurderinger.

Oppgaven løses ved at E-tjenesten, med egne ressurser og i samarbeid med utenlandske tjenester, samler inn og analyserer informasjon om utenlandske statlige og ikke-statlige aktører som kan true statens eller samfunnets sikkerhet, og viktige nasjonale interesser. Virksomheten utføres med grunnlag i Lov om E-tjenesten fra 1998, og oppfølgende instruks fastsatt ved Kgl. res. av 31. august 2001.

Globale trusler som internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og regional ustabilitet medfører viktige utfordringer for Norge. En realistisk vurdering av slike transnasjonale trusler fordrer informasjon om og kompetente analyser av aktørenes motiver, intensjoner, evne og planer. Slik informasjon vil ofte være fragmentert og godt beskyttet. En teknologisk og kompetansemessig oppdatert etterretningstjeneste med et omfattende samarbeid internasjonalt, og med god koordinering med de nasjonale sikkerhetstjenestene (Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet), er en forutsetning for at politiske myndigheter skal ha tilgang til et bredt og godt beslutningsgrunnlag. Her spiller Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene en sentral rolle. Regjeringen vurderer imidlertid å splitte disse to funksjoner i to separate organer.

Den sterke oppmerksomhet som nå ikke bare rettes mot global energisikkerhet og petroleumsressursene i nord, men også fiskeressursene og miljøutfordringene, medfører viktige oppgaver for E-tjenesten. Norske myndigheter er avhengige av et oppdatert situasjonsbilde, der E-tjenesten gir et viktig bidrag for å kunne håndtere evt. episoder og kriser på en best mulig måte.

Selv om den militære dimensjon i nordområdene er kommet mer i bakgrunnen etter avslutningen av den kalde krigen, er nordområdene fremdeles strategisk viktige for Russland. Det vil fortsatt være store russiske styrker i nord som det er nødvendig å ha god oversikt over. Området er også viktig i Russlands utprøving av nye våpensystemer.

Siden midten av 1990-tallet har E-tjenesten gjennomgått en omfattende omstilling. Det sammensatte og kompliserte trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for E-tjenesten for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste.

2.7 Utviklingen i FN

Som en liten stat er Norge avhengig av at det eksisterer gode ordninger for sikkerhetssamarbeid i en multilateral og global ramme. Vi er tjent med at internasjonale sikkerhetsutfordringer finner sin løsning innenfor en bred konsensus, basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forankring i folkeretten. FN spiller derfor en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk. Det er regjeringens mål at Norge skal bidra aktivt til å sette FN i stand til å løse sine oppgaver på en god måte. Dette inkluderer både økt militær deltagelse i FN-ledede operasjoner, og nominering av norske offiserer til ledende stillinger sentralt i FN.

Etter en betydelig økning de senere årene er FN i dag igjen den største bidragsyter til internasjonale fredsoperasjoner målt i antall operasjoner og personell. FN er dessuten blitt langt bedre i stand til å gjennomføre helhetlige og integrerte operasjoner, og trekker her på de mange og ulike ressursene FN har til disposisjon. Sikkerhetsrådet har i senere tid vist større vilje til å utferdige robuste mandater for operasjonene, hvilket har bidratt til å gi FN økt militær troverdighet. FN har i tillegg klart å avslutte en rekke operasjoner etter at de grunnleggende målene med operasjonene var oppnådd.

Mens FN i dag leder flere og større militære fredsoperasjoner enn tidligere (pr. september 2006 15 operasjoner med nærmere 85 000 personell, innbefattet full UNIFIL II-bemanning), har den militære planleggingskapasiteten i FN ikke økt tilsvarende. FN har selv ikke ressurser til å ta et direkte ansvar for å gjennomføre alle de fredsoperasjoner som det har vært nødvendig å etablere i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet de senere år. Regjeringen ser et behov for å utvikle FNs kompetanse og kapasitet til å lede større militære fredsoperasjoner. Dette gjelder særlig å få på plass et effektivt kommando- og kontrollapparat for fredsoperasjoner med styrkebidrag fra sjø- og luftstridskrefter.

For å øke evnen til å håndtere mer komplekse militære oppdrag, har FN igangsatt en omfattende reformprosess. Prosessen er ikke sluttført, men en rekke tiltak er allerede iverksatt. Blant annet er FNs evne til å få hovedkvarter og styrker hurtigere på plass i nye operasjoner blitt forbedret gjennom en styrking av FNs Stand-by Arrangements System (UNSAS), gjennom relevante finansieringsordninger, samt gjennom etablering av en strategisk materiellreserve.

I denne sammenheng har Norge og de øvrige 13 medlemsnasjonene i Multinational Stand-by High Readiness Brigade (SHIRBRIG) besluttet å endre konseptet fra å være en styrkebrønn for en brigadestruktur, til å bli et hurtig deployerbart styrkehovedkvarter som kan støtte FN med militær planleggingskapasitet og utgjøre en samtrent kjernestab i innledende fase av en ny operasjon. Dette bidrar til å gjøre SHIRBRIG til et mer relevant verktøy for FN og vil samtidig legge forholdene bedre til rette for norske styrkebidrag til fremtidige FN-operasjoner.

FN har i en rekke tilfeller gitt mandat til operasjoner der medlemsland eller regionale organisasjoner står for den faktiske gjennomføringen, som for eksempel i Darfur, i Afghanistan og på Balkan. Gjennom denne ansvarsdelingen kan de regionale organisasjonene avlaste FN, og derved styrke FNs rolle og troverdighet. Samtidig bidrar FN-forankringen til å gi operasjoner legitimitet og folkerettslig forankring.

2.8 Utviklingen i NATO

Sammen med FN, er NATO fortsatt en grunnstein i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. For Norge er det derfor et overordnet mål å bidra aktivt til at NATO kan utføre sine samlede sikkerhetsoppgaver på en troverdig og effektiv måte. NATOs hovedfokus er det euroatlantiske området, og alliansen arbeider aktivt for å fremme sikkerhet og stabilitet i hele dette området. Sikkerhetsutfordringene NATOs medlemsland nå står overfor har imidlertid et globalt utspring, noe som har fått følger også for NATO-samarbeidet. NATOs gjensidige sikkerhetsgaranti er basert på evnen til å kunne møte trusler og utfordringer mot medlemslandenes sikkerhet. Dette må i økende grad skje der disse utfordringene oppstår.

Den faktiske, sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom NATO og EU, og med det også mellom EU og USA, er i stadig endring. De senere år er tunge internasjonale sikkerhetsspørsmål blitt en stadig viktigere del av den løpende politiske dialogen mellom EU og USA. Det er av grunnleggende betydning for Norge at samarbeidet mellom EU og NATO forblir konstruktivt og baseres på åpenhet, dialog og vilje til gjensidig koordinering. På dette området gjenstår det å løse betydelige utfordringer på politisk nivå, knyttet til problemer som i utgangspunktet ikke har noe med NATO å gjøre.

NATOs kanskje viktigste funksjon er som et tett og fortløpende sikkerhetspolitisk konsultasjonsorgan mellom Europa og Nord-Amerika. Det er særlig den transatlantiske dimensjon ved NATO som gir merverdi for de europeiske allierte, Canada og USA. Norge arbeider derfor aktivt for å sikre at NATO forblir det sentrale konsultasjonsorganet i det transatlantiske samarbeidet, og nøkkelinstitusjonen for å ivareta europeisk sikkerhet. Regjeringen søker å bidra til at hele bredden av internasjonale sikkerhetsutfordringer tas opp i NATOs organer.

Med dette formål arbeider Norge, i nær dialog med viktige allierte, aktivt for å modernisere og effektivisere NATOs organisasjon og kommandostruktur. Fra i hovedsak å ha vært en planleggingsorganisasjon og et konsultasjonsforum under den kalde krigen, er NATO nå også en organisasjon som aktivt leder og gjennomfører ulike typer militære operasjoner. Dette medfører at NATO stadig stilles overfor nye utfordringer som alliansen må møte gjennom omstilling og nyskapning - både politisk og strukturelt.

NATO viderefører sitt fokus på samarbeid med partnerland og andre samarbeidsland. Antall land NATO samarbeider med er blitt utvidet i den senere tid, herunder til land i Middelhavsregionen og Midt-Østen. Forsvarsreform og utvikling av evne til å operere sammen med NATO-styrker er særlig viktige mål for det militære samarbeidet. Partnerland deltar i dag med omlag 10 pst. av styrkene i NATO-ledede operasjoner.

NATO har i 2006 operasjoner i Afghanistan ( International Security Assistance Force - ISAF), Kosovo ( Kosovo Force - KFOR) og Irak ( NATO Training Mission - Iraq - NTM-I). Alle disse operasjonene er basert på mandat fra FNs sikkerhetsråd eller invitasjon fra den berørte stats myndigheter. I tillegg gjennomfører NATO en overvåkningsoperasjon i Middelhavet ( Operation Active Endeavour - OAE) basert på Atlanterhavspaktens artikkel 5 (selvforsvar) i arbeidet for å forebygge og bekjempe internasjonal terrorisme. Alliansen støtter også Den afrikanske union (AU) i tilknytning til operasjonen AU nå gjennomfører i Darfur. På operasjonssiden er de største utfordringene knyttet til den geografiske utvidelsen av ISAF i Afghanistan.

ISAF-oppdraget er den mest krevende operasjonen i NATOs historie. For å lykkes i Afghanistan er det avgjørende at den militære innsatsen finner sted sammen med, og koordinert med, synlige og vellykkede økonomiske, humanitære, sosiale og politiske utviklingstiltak, innenfor rammen av en helhetlig strategi.

Et hovedfokus i alliansens arbeid er å fortsette omstillingen for å møte sikkerhetsutfordringene som NATO og medlemslandene står overfor. Denne omstillingen er helt nødvendig, og har klare likhetstrekk med vår nasjonale omstillingsprosess. Utviklingen av Comprehensive Political Guidance (CPG) ble initiert i forbindelse med NATO-toppmøtet i Istanbul i juni 2004. CPG bygger på NATOs strategiske konsept fra april 1999. Hensikten med CPG er å gi politiske retningslinjer for utviklingen av NATO de kommende 10-15 år, herunder også for de kapasiteter NATO vil trenge. Dokumentet gir viktige føringer for hvordan alliansen skal kunne møte de nye sikkerhetsutfordringene i tillegg til å kunne trygge kollektiv sikkerhet, samt ivareta samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner som EU og FN. Arbeidet med CPG ble ferdigstilt i desember 2005, og målsettingen er at stats- og regjeringssjefene vil godkjenne dokumentet under toppmøtet i Riga i november 2006.

På Riga-toppmøtet forventes det at NATO vil drøfte hvordan alliansen kan styrke partnersamarbeidet og utvide kontakten med likesinnede land som bidrar til alliansens operasjoner. Videre legges det opp til en gjennomgang av NATOs operasjoner. Siktemålet er at toppmøtet skal erklære NATOs reaksjonsstyrke NATO Response Force (NRF) fullt ut operativ, en sentral milepæl i den militære omleggingen i NATO. Det vil være viktig at NRF ikke bare forblir en beredskapsstruktur, men at hele eller deler av styrken kan brukes aktivt i operasjoner NATO påtar seg eller støtter.

NATOs forsvarsministere godkjente i juni 2006 et nytt ambisjonsnivå (NATO Level of Ambition) for alliansen. Det nye ambisjonsnivået innebærer en modernisering og tilpasning av ambisjonsnivået til alliansens nåværende og fremtidige sikkerhetssituasjon. Det gir føringer for videre utvikling av de militære kapasitetene i alliansen, slik at alliert styrkeplanlegging ( Force Planning) blir bedre tilpasset den operative virkeligheten med mange parallelle oppdrag.

NATO er basert på kollektiv innsats for å oppnå kollektive gevinster, og alliansen fører innad en debatt om rettferdig og akseptabel byrdefordeling. Et grunnprinsipp er at medlemsland skal yte etter evne. Evne måles i sammenligningsøyemed i første rekke ut fra økonomisk bærekraft, og ytelse ut fra andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) som nyttes til forsvarsformål. Også byrdefordelingen innad i alliansen vil kunne bli et tema på toppmøtet i Riga.

2.9 USA og den transatlantiske dimensjon

Antallet amerikanske soldater på europeisk jord har blitt betydelig redusert siden den kalde krigen. Denne reduksjonen er en direkte konsekvens av USAs endrede sikkerhetspolitiske fokus og det faktum at Europa har fått redusert betydning for USAs egen sikkerhet. Samtidig er denne utviklingen et uttrykk for Europas politiske stabilitet og fraværet av direkte militære trusler. I perioden etter den kalde krigen har de amerikanske styrkene gjennomgått en betydelig modernisering og fremstår i dag som svært mobile. Det betyr at de kan settes inn i operasjoner over hele verden, herunder Europa, på kort varsel og med stor tyngde. USA oppfattes derfor fremdeles som en reell garantist for europeisk sikkerhet.

USAs dominerende posisjon i internasjonal politikk og den økte betydning som samfunnssikkerhet har fått i amerikansk innenrikspolitikk ( Homeland Security), har gitt betydelige føringer for USAs politikk så vel internasjonalt som overfor Europa. Et endret risikobilde har ført til at også USA legger til grunn en rekke nye internasjonale samarbeidsmønstre, der både bilaterale og multilaterale virkemidler spiller en rolle. Regjeringen ønsker velkommen at USA igjen synes å legge avgjørende vekt på betydningen av flernasjonale organisasjoner i sin tilnærming til globale sikkerhetspolitiske utfordringer. Etter en turbulent periode der gammelt vennskap ble satt på prøve, ser vi nå at det transatlantiske samarbeidet er kommet inn i et mer konstruktivt spor.

Tidligere motsetninger er kommet i bakgrunnen. I fokus står nye samarbeidsmønstre for å motvirke, begrense og om nødvendig bekjempe nye og felles trusler. Det er således bred enighet om å styrke den politiske dimensjonen av NATO. Like fullt er det ulike syn på amerikansk og europeisk side om den videre utviklingen av alliansen, og kontinentene prioriterer ulikt mht. investering i forsvaret. I Europa er det jevnt over reduserte forsvarsbudsjetter, og den nødvendige moderniseringen møter derav hindringer. Det er like fullt bred enighet om at transformasjon er viktig for å stå rustet i møte med fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer.

De transatlantiske bånd er sterke. Fellesskapet fra den kalde krigen er endret, men på ingen måte borte. De euroatlantiske bånd bygger på felles verdier og en grunnleggende gjensidig avhengighet som går utover de dagsaktuelle utfordringer og meningsforskjeller. Samtidig skal man ikke undervurdere de samarbeidsutfordringer som følger av endringer i institusjonelle forhold, ulik trusseloppfatning, misforholdet i militær styrke over Atlanterhavet og ulik tilnærming til håndtering av enkelte nye sikkerhetsutfordringer.

Det er i Norges interesse at de transatlantiske bånd opprettholdes og styrkes som et fundament i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Samtidig må Norge samarbeide tett med europeiske nasjoner og EU. Norge er et europeisk land og har generelt et sterkt interessefelleskap både med USA og Europa. Vår sikkerhets- og forsvarspolitikk må derfor omfatte begge sider av Atlanterhavet. Det er svært viktig for Norge at NATOs rolle som transatlantisk konsultasjonsorgan videreutvikles og styrkes, også på områder hvor alliansen ikke er militært engasjert. USA har vært drivkraften i denne utviklingen, og tema som situasjonen i Midt-Østen, Sudan og Latin-Amerika er drøftet i NATO-sammenheng, ofte i dialog med EU. I Europa er de fleste allierte positive til en styrket transatlantisk dialog gjennom NATO.

Det er fra amerikansk side også stort fokus på en ny utvidelsesrunde i alliansen, og det er enighet om at NATOs dør er åpen for alle land som oppfyller forutsetningene for medlemskap.

Både fra NATOs og EUs side vil det være viktig å bygge videre på de samarbeidsordninger som er blitt avtalt, samt å videreutvikle dette samarbeidet både i bredden og dybden. Det vil være viktig for Norge å bidra til en mest mulig komplementær utvikling av kapasiteter mellom EU og NATO.

2.10 Utviklingen i EU og europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Utviklingen av en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk ( Common Foreign and Security Policy - CFSP) har gjort EU til en betydelig internasjonal aktør som tar større ansvar for fred og sikkerhet, både i Europa og globalt. ESDP ( European Security and Defence Policy) er en integrert del av CFSP. Fremgangen i det forsvarspolitiske samarbeidet har vært særlig påfallende de senere år. ESDP bygger i hovedsak på videreutvikling av medlemslandenes sivile og militære kapasiteter, men kan også støtte seg på samarbeid med NATO.

I kjølvannet av at EUs forfatningstraktat ble forkastet i to folkeavstemninger i 2005, fremstår utviklingen av ESDP i dag som et av de mer dynamiske samarbeidsområder i EU. Det synes å være bred enighet mellom medlemslandene, samt i opinionen, om behovet for et tett sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid i EU.

Norge undertegnet i mars 2006 et samarbeidsarrangement ( Administrative Arrangement) med det mellomstatlige forsvarsbyrået European Defence Agency (EDA), jf. del III, 6.10 Norges samarbeid med EDA. Dette er en svært viktig avtale for videreutviklingen av Forsvaret, for norsk forsvarsindustri og for norsk kompetanse- og teknologiutvikling. EDA ble opprettet 1. januar 2005 for å understøtte utviklingen av EUs militære og sivile krisehåndteringsevne. Hovedoppgavene er å bidra til et styrket europeisk samarbeid om forskning og utvikling av nye militære kapasiteter, forsvarsanskaffelser og videreutvikling av europeisk forsvarsindustri og et felles europeisk marked for forsvarsmateriell.

EDA har overtatt de oppgaver som WEAG ( Western European Armaments Group) og WEAO ( Western European Armaments Organisation), der Norge var fullverdig medlem, opprinnelig hadde. Dette er en følge av at EU i dag utgjør kjernen i det europeiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet. Regjeringen har ambisjon om å fylle den etablerte samarbeidsrammen med EDA med konkret innhold i form av norsk deltakelse i de av EDAs prosjekter og programmer som er av direkte interesse for Norge. Det gjenstår imidlertid å se i hvor stor grad Norge som tredjeland vil få slippe til.

EDA vil ventelig bli et viktig samarbeidsforum som vil underbygge EUs mål om å bli en mer samkjørt, effektiv og synlig sikkerhetspolitisk aktør. Samarbeidet gjennom EDA har som sitt viktigste mål at de deltagende land skal få mer ut av de over 150 mrd. euro som EU-landenes samlede årlige forsvarsbudsjetter i dag utgjør. Dette er ca. halvparten av USAs forsvarsbudsjett, men USA får langt mer enn det dobbelte igjen for pengene. Hovedårsaken er at USA kan høste stordriftsfordeler mens kostnadseffektiviteten i små og relativt lukkede nasjonale forsvarsstrukturer er betydelig lavere. Dette illustrerer at samarbeidet i EDA kan bidra til betydelig effektivisering av den europeiske forsvarssektoren. Målet er å få mer igjen for pengene gjennom å eliminere kostbart dobbeltarbeid, fremme felles utvikling av nye militære kapasiteter, felles anskaffelser og andre fellesløsninger.

EUs sikkerhetspolitiske strategi fra 2003 angir de overordnede politiske rammer for EUs helhetlige tilnærming til sikkerhetspolitiske utfordringer og trusler. De viktigste sikkerhetstruslene beskrives som terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen, stater i oppløsning, organisert kriminalitet og etniske og regionale konflikter. Strategien baserer seg på at EU besitter et bredt og helhetlig spektrum av virkemidler i tillegg til de militære: diplomatiske, økonomiske, politiske, så vel som innenfor justis-, politi- og bistandssektoren. Dette har gitt avgjørende substans til EUs brede tilnærming til internasjonal krisehåndtering. Strategien vektlegger også betydningen av EUs omfattende politiske relasjoner med alle deler av verden, herunder et nært samarbeid med USA, Russland, Midt-Østen, Afrika, Latin-Amerika og Asia.

For Norge er det viktig å føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk, og å samarbeide tett med EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Dette vil bidra til å ivareta norske interesser overfor EU, og styrke Norges evne til å bidra til internasjonal stabilitet og sikkerhet. Norge fører derfor en aktiv dialog med EU på flere nivåer, både på sivil og militær side. På forsvarsministernivå møter Norge den såkalte EU-troikaen fire ganger i året.

Utviklingen av det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU er i praksis koordinert med samarbeidet i NATO. 19 land er i dag medlem av begge organisasjoner. De fleste av landene er, i likhet med Norge, opptatt av at EU og NATO skal utfylle heller enn å konkurrere med hverandre. Man har imidlertid også sett enkelte eksempler på at sentrale EU-land heller vil benytte EU istedenfor NATO i visse internasjonale situasjoner.

EU utfører i dag en rekke krisehåndteringsoperasjoner, både sivile og militære og med fokus på et tett sivilt-militært samvirke. EU kan vise til et globalt engasjement, med operasjoner både i Europa, Afrika og Asia. EU utfører pr. september 2006 til sammen 11 sivile og militære operasjoner som faller inn under ESDP.

EUs beslutning om å opprette et antall hurtigreaksjons innsatsstyrker (EU Battle Groups) som et militært krisehåndteringsverktøy, er i dag det kanskje viktigste elementet i utviklingen av ESDP. Disse innsatsstyrkene er så langt landbaserte, men målet frem til 2010 er å utvikle mekanismer og samarbeidsarrangementer som gjør at landstyrker kan understøttes av hurtigreaksjons luft- og maritime styrker. Dette arbeidet er nå igangsatt.

Innsatsstyrkekonseptet er utarbeidet i nært samarbeid med FN, og EU tar sikte på å benytte sin nye militære kapasitet til aktivt å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Afrika er i denne sammenheng nevnt som et særlig aktuelt område for innsetting. Konseptet vil være fullt operativt fra januar 2007, med to innsatsstyrker på beredskap til enhver tid. Dette gir EU evne til å gjennomføre to hurtigreaksjonsoperasjoner samtidig. Norge har inngått et samarbeid med Sverige, Finland og Estland om etablering av en felles nordisk innsatsstyrke, med første beredskapsperiode i første halvår 2008. Norge bidrar med inntil 150 personell. De fire land er enige om betydningen av et klart og utvetydig FN-mandat ved innsetting av styrken.

Den svenskledede nordiske innsatsstyrken er i dag en sentral del av det nordiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet. Foruten et styrket nordisk militært samarbeid er Norges deltagelse viktig for å komme i inngrep med utviklingen av det europeiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet. Slik fremstår den nordiske innsatsstyrken som et viktig ledd i en aktiv Europa-politikk.

Land som ikke er medlem av EU har liten innflytelse på den overordnede politiske styringen av EUs operasjoner. I EU-ledede operasjoner som ikke benytter NATO-ressurser vil Norge være avhengig av en invitasjon for å delta. Det faktum at EU i økende grad inviterer Norge til å delta i operasjoner, viser at de norske bidragene verdsettes og at det er behov for norske bidrag. Som ikke-EU-land er Norges innflytelse i ESDP minimal. Det er i første rekke gjennom å delta i EUs militære og sivile operasjoner at Norge kommer i inngrep med ESDP. Den nordiske innsatsstyrken er særlig viktig i denne sammenheng.

2.11 Russland

Dagens Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge, og Russlands interne utvikling preges av økt innenrikspolitisk stabilitet og økonomisk fremgang. Like fullt er utviklingen mot et fungerende demokrati preget av motstridende tendenser. Dersom vi i årene fremover også får se en utvikling mot et stabilt demokrati, vil dette være positivt for Norge og omverdenen, men ikke minst for russerne selv.

Samtidig vil forholdet mellom våre to land også i fremtiden være preget av det asymmetriske forholdet mellom en småstat og en stormakt. Norge og Russland grenser mot hverandre i et område av betydelig ressursmessig og strategisk betydning. Russland har store militære styrker på Kola og i Nordvest-Russland. Disse militære kapasitetene, herunder sjøbaserte strategiske kjernevåpen, er av stor viktighet for Russland. Dette vil neppe endre seg i overskuelig fremtid, og vil ha implikasjoner for norsk sikkerhet - på kort, midlere og lengre sikt. Russland vil av denne grunn også i fremtiden være en sentral rammefaktor for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

For Norge er det viktig at Russland utvikler sitt forhold til NATO og våre viktigste partnere, og tar et konstruktivt medansvar for internasjonal sikkerhet. Et styrket og tettere samarbeid mellom Russland og Vesten vil være positivt for Norge og for utviklingen i våre nordområder. Regjeringen vil derfor aktivt fortsette arbeidet for å knytte Russland tettere politisk til Vesten generelt og NATO spesielt. Vi vil derfor fortsette å støtte aktivt opp under arbeidet i NATO-Russland-rådet der Russland møter på likeverdig basis.

Norges forhold til Russland på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utvikler seg positivt og preges av betydelig åpenhet og tillit. Denne positive tendensen bør over tid medføre en intensivering både i bredden og dybden av kontakt og samarbeid på forsvarssiden, og gi økt oppmerksomhet om felter hvor det kan etableres felles prosjekter.

Det er beklagelig at den russiske Dumaen ikke har ratifisert en viktig del av det juridiske rammeverket for militært samarbeid med NATO og NATOs medlemsland (PfP SOFA-avtalen). En ratifisering vil åpne for felles øvelser og utvidet militært samarbeid, noe som muliggjør felles militære aktiviteter også i nord. Felles militære øvelser vil kunne tilføre vårt bilaterale forhold økt substans, og ha en viktig tillitskapende effekt.

2.12 Norden og de baltiske stater

Fundamentale endringer i det sikkerhetspolitiske bildet har forsterket muligheten for og betydningen av det nordiske forsvarssamarbeidet. Regjeringen ser et stort potensiale i, og satser aktiv på, å videreutvikle det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet med våre nordiske naboland. De nordiske land har i meget stor grad sammenfallende interesser og forsvarssamarbeidet prioriteres høyt både på politisk og fagmilitært nivå. Mange viktige spørsmål knyttet til forhold som den nordiske EU-innsatsstyrken, deltagelse i en eventuell FN-ledet operasjon i Darfur og støtte til partnerland, blir derfor søkt koordinert og samordnet innenfor en nordisk ramme for å oppnå både politiske og operative gevinster. Det siste eksemplet på dette er samarbeidet knyttet til FNs innsats i Libanon.

Norge overtok formannskapet i det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet fra 1. januar 2006. Dette omfatter også formannskapet i Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS). Under det norske formannskapet er det bl.a. lagt vekt på å omforme NORDACPS til et mer relevant og fleksibelt verktøy for nordisk styrkesamarbeid for internasjonale operasjoner. De politiske konsultasjonsmekanismene og det militære planleggingsverktøy som NORDCAPS tilbyr, er kommet til full anvendelse ifm. forberedelsene av den nordiske EU innsatsstyrken, og i arbeidet med å få etablert en nordisk styrke til en evt. FN-ledet operasjon i Darfur.

De nordiske land samarbeider også om utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell - det såkalte Nordic Armaments Cooperation (NORDAC). Det nordiske samarbeidet står sterkt innenfor forsvarsmateriellsektoren. Helikoptre, stormpanservogner, artillerilokaliseringsradarer og pansrede hjulgående personellkjøretøyer er eksempler på systemer som har vært gjenstand for nordisk anskaffelsessamarbeid av stor betydning også industrielt og teknologisk. At JAS Gripen er ett av flere reelle alternativer som nytt norsk kampfly, faller således inn i en bred politisk og industriell ramme. Som formannskap for det nordiske materiellsamarbeidet (NORDAC), har Norge lagt spesiell vekt på å bidra til at materiellsamarbeidet tilpasses og understøtter det operative samarbeidet. Finland overtar NORDAC formannskapet for en 2-års periode 1. januar 2007.

Ifm. omstillingen av NORDCAPS og det norske formannskapet i 2006, er det også lagt vekt på å styrke nordisk samarbeid om støtte til svakere stilte land og regioner. De nordiske land gjennomfører allerede et «region til region»-samarbeid med landene på Vest-Balkan. Responsen på det nordiske initiativet har vært positiv, og en rekke tiltak er igangsatt. Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er i seg selv en modell for Vest-Balkan. Målet er å stimulere til tettere regionalt samarbeid som et bidrag til økt stabilitet.

Tilsvarende har Norge i 2006 tatt initiativet til et nordisk-baltisk samarbeidsprosjekt om støtte til reform av sikkerhets- og forsvarssektoren i Ukraina. Dette prosjektet er en integrert og viktig del av de bestrebelsene som gjøres blant annet i NATO-regi, for å understøtte ukrainske målsettinger om en ytterligere integrering i de euroatlantiske samarbeidsstrukturer.

De baltiske land har selv i en årrekke vært mottakere av militær støtte fra de nordiske land. Etter at de baltiske land i 2004 ble NATO-medlemmer, har man trappet ned den norske støtten. De årlige tiltaksplanene vil i sin nåværende form avvikles i 2007. Samarbeidet vil fortsatt være tett, men finne sted innenfor rammen av NATO.

Norge har under sitt formannskap i 2006 også lansert et konsept som ser på muligheten for å etablere felles nordiske ressurser for sikkerhetssektorreform. Tanken er å sette opp en pool av nasjonale eksperter fra de nordiske forsvarsdepartementene. Denne skal brukes til å tilby bistand innenfor demokratisk reform av sikkerhets- og forsvarssektoren. Innsatsen vil særlig være aktuell ifm. langsiktig støtte til partner- og samarbeidsland, men kan også anvendes som en del av flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner.

2.13 Nordsjøstrategien

Flernasjonalt samarbeid innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk blir stadig viktigere. På denne bakgrunn har Norge etablert et omfattende samarbeid, ikke bare med de nordiske land, men også med utvalgte nære allierte innenfor rammene av det vi i Norge kaller Nordsjøstrategien. Formålet med Nordsjøstrategien er å videreutvikle våre bilaterale samarbeidsarrangementer med fire nære allierte: Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Strategien er tuftet på et nært politisk verdifelleskap og det allerede etablerte og tette samarbeidet vi har med disse landene på forsvarssektoren og om de fleste av vår tids internasjonale spørsmål.

Hovedmålsettingen er å styrke vår felles operative evne gjennom samarbeid om utvikling av forsvarskapasiteter, anskaffelser av forsvarsmateriell, logistikk, trening og øving, og operativ virksomhet.

Som et lite land har ikke Norge på egen hånd evne til å utvikle og anskaffe hele spekteret av de forsvarskapasiteter vi trenger. Kapasitetsutvikling og anskaffelser av forsvarsmateriell er meget ressurskrevende, og kan løses mer kostnadseffektivt gjennom tett flernasjonalt samarbeid. Foruten økonomiske gevinster vil samarbeidet innen Nordsjøstrategien kunne gi Norge muligheten for å opprettholde, samt få tilgang til, kapasiteter som av ressursmessige årsaker ellers ville vært utilgjengelige. Fra et operativt ståsted vil Nordsjøstrategien gjøre det lettere å stille styrker til internasjonale operasjoner sammen med våre samarbeidspartnere - flere og bedre tilpassede styrker og med reduserte kostnader. Et tett og omfattende samarbeid med et begrenset antall likesinnede land skaper økt norsk handlefrihet og evne til å bidra til internasjonal fred og sikkerhet og er et viktig ledd i strategien for å videreutvikle Forsvaret som et moderne og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel.

3 Hovedmål og prioriteringer

3.1 Målene for regjeringens økonomiske politikk

Regjeringen vil føre en politikk bygget på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil bidra til økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Målene for regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og gode velferdsordninger. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette. Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes i alle deler av landet, bl.a. gjennom økt satsing på forskning, utvikling og samferdsels- og næringstiltak og ved å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger som barnehage, likeverdig utdanning, omsorg og helse.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som sikrer en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i tråd med de rammene handlingsregelen setter. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Etter et omslag i begynnelsen av 2003 har norsk økonomi nå vokst sterkt i tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttelsen er høy. Sysselsettingen har økt med over 60 000 personer det siste året, og arbeidsledigheten nærmer seg det lave nivået fra konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet. Det ventes at den gode utviklingen i norsk økonomi fortsetter i 2007.

3.2 Hovedmål, virkemidler og prioriteringer i forsvarspolitikken

Utgangspunktet for den pågående moderniseringsprosessen i Forsvaret ble fastsatt av Stoltenberg I-regjeringen gjennom langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og St.prp. nr. 45 (2000-2001). Forsvarsdepartementet innledet dermed omstillingen av Forsvaret til et moderne sikkerhetspolitisk og fleksibelt verktøy som på kort varsel skal kunne møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute. Det ble lagt vekt på at Forsvaret måtte være forandringsdyktig, og løpende kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene. Bondevik II-regjeringen videreførte i hovedsak denne kursen. Stortinget sluttet seg våren 2004 til langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2005-2008, gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005-2008. Forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 er fastlagt gjennom Stortingets behandling av denne langtidsplanen. Regjeringen vil videreføre moderniseringen av Forsvaret langs disse linjer, med de justeringer som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Samlet sett utgjør dette grunnlaget for regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2007.

Regjeringen vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle ift. miljøovervåkning og maritime redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Regjeringen vil opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til grunn for praktiseringen.

For å kunne følge opp regjeringens mål legges følgende prioritering til grunn for forsvarspolitikken i 2007: for det første å videreføre omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser i retning av modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer og fremtidsrettet operativ drift; for det andre - innenfor rammen av omstillingen - å prioritere virksomheten slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig. Dette kapitlet utdyper hvordan disse målene med tilhørende delmål vil søkes nådd. Først skisseres resultatene av omstillingen 2002-2005.

3.2.1 Forsvarsomstillingen 2002-2005 - hovedresultater

Da regjeringen Stoltenberg I la frem St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, tok den utgangspunkt i at Forsvaret befant seg i en meget alvorlig ubalanse. Innledningsvis i langtidsplanen het det at «Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise.» Krisen ble ansett å dreie seg om to grunnleggende ubalanser: Forsvarets størrelse stod ikke i forhold til ressurstilgangen, og Forsvarets innretting stod ikke i forhold til fremtidens oppgaver. Problemene hadde bygget seg opp gjennom en årrekke. På 1990-tallet ble det gjort forsøk på å løse dem, men forsøkene mislyktes, noe som i tillegg viste at man sto overfor en styringskrise.

Mot denne bakgrunn formulerte Stoltenberg I-regjeringen de overordnede mål og sentrale virkemidler for forsvarsomstillingen 2002-2005, som Stortinget sluttet seg til. Umiddelbart gjaldt det å få tilpasset Forsvarets struktur og driftsmønster til et realistisk budsjettnivå. Dernest gjaldt det å styrke Forsvarets operative evne, ved å tilpasse Forsvarets kapasiteter til nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser og utfordringer. Et sentralt virkemiddel som ble foreslått, var en radikal reform av ledelsesstrukturen i forsvarssektoren.

Ved avslutningen av langtidsperioden 2002-2005 kan det slås fast at alle de overordnede omstillingsmål ble nådd:

  • Forsvarets samlede operative evne ble betydelig forbedret ila. perioden. Alle generalinspektører, operative sjefer og ansvarlige for fellesavdelinger kunne rapportere om til dels betydelige forbedringer innenfor de fleste styrkekategorier og på de aller fleste kapasitetsområder. Resultatet var styrket evne til militært samvirke med våre allierte (enten det gjelder operasjoner hjemme eller ute), økt stridsevne ift. aktuelle motstandere, økt reaksjonsevne og økt strategisk forflytningsevne - alt i alt økt operativ kapasitet ift. relevante oppdrag hjemme og ute;

  • alle struktur- og organisasjonsendringer ble gjennomført, de fleste meget tidlig i perioden;

  • ledelsesreformen i forsvarssektoren - med integreringen av forsvarssjefen og samtlige av forsvarssektorens strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet - ble iverksatt fra 1. august 2003, betydelig tidligere enn Stortinget hadde forutsatt. Forsvarssektorens evne til strategisk styring - dvs. til helhetlig og langsiktig styring, samt til å gjennomføre politiske vedtak - ble med dette vesentlig styrket;

  • Forsvaret oppnådde betydelig forbedret kontroll med driftskostnadsutviklingen, og kom i tillegg ut av perioden med om lag 2,4 mrd. kroner (minimumskravet var 2 mrd. kroner) lavere årlig driftsbudsjett enn et alternativ uten omstilling ville ha krevd. I perioden 2002-2005 beløp den samlede effektiviseringsgevinsten seg til ca. 5,1 mrd. kroner, penger som i sin helhet kom moderniseringen av Forsvaret til gode;

  • som et avgjørende virkemiddel for å få effektivisert driftsmønsteret ble Forsvaret redusert med netto rundt 6 000 årsverk (minimumskravet var netto 5 000 årsverk), godt over 25 pst. av årsverksvolumet ved inngangen til langtidsperioden;

  • antallet kvm eiendom, bygg og anlegg (EBA) i Forsvarets bruk ble redusert med rundt 2,2 mill. (minimumskravet var 2 mill. kvm). Dette bidro i vesentlig grad til å redusere Forsvarets driftsutgifter, i tillegg til at det ga nettoinntekter i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner ved salg.

Forsvarssektoren gjennomførte i samme periode vesentlige reformer på forvaltnings- og regnskapsstyringsområdet. Utgangspunktet for disse reformene var sektorens eget behov for bedret styring av og kontroll med Forsvarets økonomi og ressursbruk. Innføringen av nye styringssystemer og -verktøy bidro imidlertid i sin tur til at Riksrevisjonen, ved sine årlige gjennomganger av regnskapene, oppdaget alvorlige feil og mangler - feil og mangler som det er grunn til å anta hadde eksistert i en årrekke, men som først ble oppdaget ved hjelp av de nye og forbedrede styringssystemene. Riksrevisjonens anmerkninger, sammen med enkelte forsvarsavdelingers betydelige merforbruk av budsjettmidler i 2004, ledet i neste omgang til ytterligere tiltak for å styrke regnskaps- og økonomistyringen i Forsvarets militære organisasjon. Alt tyder på at summen av iverksatte tiltak har gitt gode resultater. Det vises bl.a. til nærmere redegjørelse i St.meld. nr. 10 (2005-2006) og til Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 176 (2005-2006).

På enkelte del-områder ble ikke de resultater oppnådd som Stortinget forutsatte, eller som forsvarssektoren selv stilte opp som omstillingsmål. I særlig grad gjaldt dette Stortingets krav om en netto innsparing av årsverk på minimum 50 pst. i den øverste forsvarsledelse, som ikke er nådd. Dette til tross for den nevnte samlede reduksjon av årsverk i Forsvarets organisasjon på nærmere 1 000 flere enn det Stortinget la til grunn. På dette området foreligger det etter Forsvarsdepartementets syn derved - dersom nødvendige organisatoriske og administrative grep tas - et ytterligere gevinstpotensial.

Et annet, og trolig beslektet, del-mål som ikke ble nådd, gjaldt Forsvarets årsverkskostnadsutvikling. Fordi dette utgjør en meget vesentlig bestanddel i Forsvarets samlede driftsutgifter ble det fra Forsvarsdepartementets side tidlig stilt spesifikke krav om bedre kontroll med utviklingen av Forsvarets personellrelaterte utgifter. Heller ikke dette målet ble nådd som forutsatt i løpet av 2002-2005, og følges nærmere opp i inneværende periode.

Et tredje del-mål gjaldt betydelig effektivisering av Forsvarets logistikkorganisasjon. Ift. de oppstilte krav lyktes man kun delvis med dette arbeidet. Ved avslutningen av perioden gjensto det fortsatt ca. 300 mill. kroner i gevinstrealisering, et beløp som derfor er lagt inn i det samlede krav til effektivisering av Forsvarets logistikkorganisasjon i perioden 2005-2008.

Oppsummering

På bakgrunn av ovenstående gjennomgang er det Forsvarsdepartementets samlede vurdering at forsvarsomstillingen 2002-2005 ga de økonomisk-administrative hovedresultater som Stortinget la til grunn ved innledningen av perioden. Dette innebærer at de grunnleggende ubalanser som ble identifisert i St.prp. nr. 45 (2000-2001), ble fjernet, selv om det fortsatt eksisterer mindre ubalanser. Ved siden av at bevilgningene til forsvarssektoren ikke ble fulgt opp i tråd med det brede forliket som ble oppnådd ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), er årsaken til dette at enkelte spesifiserte del-mål for omstillingen ikke ble nådd. Særlig gjelder dette Stortingets forutsetning om en netto innsparing på minimum 50 pst. i årsverkene i Forsvarets øverste ledelse, kravene til effektivisering av Forsvarets logistikkorganisasjon og målsettingen om bedre kontroll med utviklingen av årsverkskostnaden i forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet anser at nettopp disse utestående områder er blant de sentrale for den videre omstilling i langtidsperioden 2005-2008.

3.2.2 Forsvarsomstillingen 2005-2008

Hovedmål og virkemidler

Regjeringen vil følge opp arbeidet med gjennomføring av den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer som det er etablert bred politisk enighet om. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer. Regjeringens ambisjon er derfor å styrke Forsvarets evne til tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord, og har i den sammenheng økt bevilgningene til operativ aktivitet og styrkeproduksjon i nordområdene. Regjeringen vil videre legge opp til et aktivt internasjonalt engasjement, herunder en økt satsning på FN-ledede operasjoner.

Forsvarets rammebetingelser er i endring. Et uforutsigbart sikkerhetsbilde, en rask teknologisk utvikling og endringer i internasjonale samarbeidsmønstre gjør at det legges stor vekt på å ha en helhetlig tilnærming til videreutviklingen av et effektivt forsvar. For perioden 2005-2008 er følgende forsvarspolitiske mål styrende for Forsvarets virksomhet:

  • alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press;

  • sammen med allierte, gjennom deltagelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarssamarbeid bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO;

  • sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet; og

  • bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Gjennom å løse sine pålagte oppgaver, jf. 3.3 Forsvarets oppgaver, skal Forsvaret bidra til å oppfylle disse forsvarspolitiske målene. For å kunne løse disse oppgavene på en effektiv måte, må Forsvaret videreutvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Det er avgjørende for denne moderniseringen at det opprettholdes en overordnet balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Et sentralt virkemiddel for å beholde denne balansen, vil være en videre effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten, kombinert med kanalisering av frigjorte ressurser til transformasjon og kvalitetsheving av styrkestrukturen. Flernasjonale og sivil-militære samarbeidsløsninger vil også være viktige virkemidler i denne sammenheng. Det moderniserte Forsvaret må ha et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og være basert på verneplikten, praktisert i tråd med Forsvarets behov.

I langtidsplanen 2005-2008 er det slått fast prinsipper for innretningen av Forsvarets operative struktur. Høy prioritet gis til kapasiteter som dekker en bred del av oppgavespekteret, kapasiteter som har hurtig reaksjons- og forflytningsevne og kapasiteter som bidrar til transformasjon. Overlappende kapasiteter skal søkes unngått.

Flere av Forsvarets sentrale materiellsystemer når slutten av sin tekniske og operative levealder i perioden 2010-2020. Utfordringene knyttet til å opprettholde balansen på noe lengre sikt er derfor meget betydelige. For å kunne opprettholde balanse mellom oppgaver, struktur og budsjettrammer på lengre sikt vil ytterligere reform- og rasjonaliseringstiltak måtte vurderes og gjennomføres i Forsvarets struktur og organisasjon, herunder basestrukturen. Dette er en problemstilling som også den forrige regjeringen omtalte i St.prp. nr. 42 (2003-2004), kapittel 9, og disse utfordringene vil stå sentralt i arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret. Den neste langtidsplanen for Forsvaret er planlagt fremlagt for Stortinget våren 2008. Som et ledd i grunnlagsarbeidet for langtidsplanen har forsvarssjefen igangsatt sin Forsvarsstudie 2007 (FS 07), og regjeringen har i tråd med Soria Moria-erklæringen oppnevnt et bredt sammensatt, rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse parallelle prosessene vil utgjøre de mest sentrale innspill til regjeringens arbeid med langtidsplanen.

Oppfølging av langtidsplanen 2005-2008

Moderniseringsprosessen vil bli videreført i 2007, både gjennom forbedring av interne prosesser og gjennom innfasing av nytt materiell. Ved utgangen av 2006 forventes de organisatoriske hovedtrekkene i ny struktur å være på plass. Gjennom bl.a. videreført effektivisering skal Forsvaret i perioden 2005-2008 samlet frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon og øvrige deler av Forsvaret. Disse gevinstene er sentrale for en strukturutvikling som understøtter Forsvarets oppgaver, og en dreining av aktiviteten i samsvar med dette.

I 2005 og 2006 har bevilgningene til Forsvaret vært noe lavere enn det Stortinget forutsatte ved behandlingen av gjeldende langtidsplan. Samtidig har frigjøringen av ressurser gjennom effektiviseringstiltak gått noe langsommere enn forutsatt. Samlet har dette bidratt til å forsterke utfordringene med å implementere den vedtatte forsvarsstrukturen. Dette er en utvikling som også den forrige regjering, gjennom sitt budsjett og sine planer for virksomheten i 2006, la opp til. En rekke budsjettmessige tiltak er gjennomført for å kunne kompensere for dette.

I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) ble det forutsatt et gjennomsnittlig årlig bevilgningsnivå som er i overkant av 0,8 mrd. kroner over den foreslåtte budsjettrammen for 2007. Prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene anslås til om lag 0,6 mrd. kroner i årlige driftsutgifter ved utgangen av 2007. Samtidig er det satset på tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene og deltagelse i internasjonale operasjoner i FN-regi, hvilket har gjort at andre behov er prioritert ned.

På grunn av kompleksiteten som både omgir og preger den omfattende moderniseringsprosessen i Forsvaret, er det nødvendig å ha beredskap for løpende å kunne vurdere behovet for ytterligere justeringer i lys av utviklingen og usikkerheter som måtte oppstå underveis i omleggingen. Kortsiktige likviditetsstyringstiltak, i den grad slike er nødvendig, må vurderes innenfor rammen av en helhet, der disse ses i nær sammenheng med de grunnleggende plan- og strukturforutsetningene for Forsvarets videre utvikling. Det må unngås at presset for økte driftsbudsjetter blir løst ved å tære på de planlagte avsetningene til investeringer, med mindre slike løsninger kombineres med kutt i styrkestrukturen. Sistnevnte utfordring er mer alvorlig etter som det samlede driftsbudsjettet ligger nær et punkt hvor den positive utviklingen Forsvaret har oppnådd de senere årene, kan bli reversert. Dette vil gi en situasjon der driftskostnadene igjen stiger på en slik måte at moderniseringsetterslep og manglende økonomisk bærekraft får bygge seg opp til et uhåndterlig nivå.

Regjeringen vil i lys av dette i størst mulig grad søke å skjerme operativ virksomhet, tiltak og investeringer som utgjør fundamentet for den moderniseringen Stortinget har vedtatt. Dette vil underbygge Forsvarets evne til nasjonal oppgaveløsning på en effektiv og troverdig måte og ivareta Norges internasjonale forpliktelser. 2007-budsjettet, slik det her fremlegges, er basert på disse prioriteringene.

Betydelige ressurser settes inn for å sikre at omstillingens tempo opprettholdes, og at budsjettrammen holdes. I 2007 er det spesielt behov for å videreføre fokus på å realisere de forventede gevinstmålene som er satt for perioden. Forsinkelsene i gevinstuttaket, kombinert med behovet for å balansere budsjettet ift. lavere budsjettrammer over tid, vil kunne få som konsekvens at innfasing av enkelte nye kapasiteter forskyves utenfor inneværende planperiode 2005-2008. Dette vil ytterligere øke de langsiktige utfordringene som er skissert over, som vil måtte vurderes i en helhetlig sammenheng i tilknytning til arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret.

3.2.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 988,9 mill. kroner og en inntektsramme på 988,4 mill. kroner.

Utgiftsrammen reduseres reelt med 365,5 mill. kroner (1,19 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2006. Budsjettet er fordelt med 7 827,3 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 509,5 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 21 652 mill. kroner til drift av forsvarsektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Tabell 3.1 Forsvarsrammen 2007 ift. 2006

(i 1000 kroner)

Vedtatt 2006 budsjett (2006-kroner)

Forslag 2007 (2007-kroner)

Reell pst.-vis endring1

Total forsvarsramme

30 610 218

30 988 929

-1,19 pst.

Drift

21 167 370

21 652 049

-0,61 pst.

EBA investeringer

1 757 236

1 509 532

-15,1 pst.

Materiellinvesteringer

7 685 612

7 827 348

0,38 pst.

Totale investeringer

9 442 848

9 336 880

-2,50 pst.

1 Tabellen viser utviklingen på forsvarsbudsjettet for 2007 sett ift. vedtatt 2006-budsjett. Kolonnen for reell prosentvis endring gir uttrykk for reell endring og er beregnet ved å korrigere for pris- og lønnskompensasjon, trekk ifm. gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift, kompensasjon for innføring av NOx-avgift, samt andre budsjettekniske endringer. Tallet for reell nedgang inkluderer ukompensert andel av kompensasjon for innføring av NOx-avgift (4 mill. kroner).

3.2.4 Hovedprioriteringer i 2007

Sentralt i regjeringens budsjettforslag for 2007 er å legge til rette for Soria Moria-erklæringens mål om at Forsvaret i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder særlig i nord, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i Nord-Norge. Videre skal det legges til rette for økt deltagelse i FN-ledede internasjonale operasjoner. Hovedprioriteringer i 2007 er som nevnt over at de to kritiske elementene i moderniseringen av Forsvaret - fornyelse av strukturen gjennom materiellinvesteringer, og kompetanseutvikling og operative leveranser gjennom operativ drift - tilføres mest mulig ressurser. Dette gjør at omstillingen videreføres i 2007, om enn ikke fullt ut med den planlagte fremdrift. Dette innebærer klare prioriteringer, med stor vekt på operativ evne og støtten til denne, samtidig som andre områder - da spesielt innen administrative støttefunksjoner - får noe strammere budsjetter. Operativ aktivitet i forsvarsgrenene er prioritert, og alle grenene har fått økt sine budsjetter. Den økte aktiviteten skal for alle forsvarsgrenene i størst mulig grad prioriteres mot nordområdene.

Hæren er høyest prioritert, og styrkes mest. Denne styrkingen er nødvendig for at Hæren skal kunne bygge seg opp mot de mål vedtatt planverk forutsetter, for dermed også å følge opp regjeringens ambisjon om gradvis å kunne øke, og også bibeholde, den norske deltagelsen i operasjoner i FN- og NATO-regi. Forslaget tar sikte på at Hæren kan opprettholde kapasitet bygget opp i 2006, og ytterligere øke bemanningen bl.a. for å være i stand til å kunne støtte to internasjonale operasjoner, hver på omkring kompanistørrelse, over lengre tid samtidig. Dette vil også innebære høyere nasjonal aktivitet, spesielt i Nord-Norge. Når gjeldende planer er implementert, skal Hæren kunne vedlikeholde et bataljonsstørrelses engasjement i internasjonale operasjoner sammenhengende i 3-5 år.

Sjøforsvaretvil ha hovedfokus på styrking av den operative aktiviteten i nord. Budsjettøkningen går i hovedsak til å dekke utgifter ved innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter, mens budsjettøkningene i Luftforsvaret i hovedsak vil gå til å styrke vedlikeholdet av flysystemene F-16, C-130, P-3 og DA-20, og kunne øke kampflytreningen noe. Etterretningstjenestens budsjett økes, og Heimevernets budsjett styrkes for å sikre kvalitetsreformen og trening av alle HVs styrkekategorier. Kystvaktens budsjett er foreslått økt betydelig, og den operative fokus i nordområdene også styrket, i tråd med regjeringens økte fokus på nordområdene.

Materiellinvesteringene foreslås holdt på samme nivå som i saldert budsjett for 2006. Dette innebærer en betydelig investeringstakt, men er likevel ikke tilstrekkelig for å følge opp fornyelsen av Forsvaret i det tempo som er forutsatt i langtidsplanen. Dette skyldes også et moderniseringsetterslep som har bygd seg opp gjennom hele omstillingsperioden fra og med 2002, men som dog er betydelig mindre enn før omleggingen ble igangsatt. Denne forsinkelsen vil videre svekke evnen til å kunne finansiere gjenanskaffelsen av de store materiellsystemene som faller for levetid etter denne planperioden, hvilket øker de utfordringer som vil måtte håndteres ifm. neste langtidsplan. Investeringene i nasjonale eiendommer, bygg og anlegg (EBA) foreslås redusert og er lavere enn behovet. Dette er imidlertid forsvarlig da det ifm. neste langtidsplan vil bli utredet endringer i basestrukturen som, dersom disse blir besluttet, vil påvirke innretningen på EBA-investeringene.

St.prp. nr. 42 (2003-2004) legger opp til en helhetlig forsvarsstruktur, der det er gjort et betydelig arbeid for å tilpasse Forsvaret til en svært utfordrende økonomisk utvikling. Langtidsplanen skisserer en rekke tiltak for å vri ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet, i tillegg til å styrke kontrollen med Forsvarets utgifter. Det legges i tillegg stor vekt på en målrettet bruk av investeringsmidlene for å styrke Forsvarets operative evne. Kvalitet prioriteres fremfor kvantitet. Betydelige endringer gjennomføres på personellområdet. Oppsummert vil 2007-budsjettet følge opp ovennevnte ved å gi rom for betydelig modernisering og høy operativ aktivitet, samtidig som det illustrerer de strukturelle utfordringer Forsvaret står overfor på sikt. Disse kan imidlertid håndteres innenfor rammen av arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret.

3.3 Forsvarets oppgaver

Forsvaret skal gjennom å løse sine oppgaver oppfylle de forsvarspolitiske mål, jf. omtale av disse målene under 3.2.2 Forsvarsomstillingen 2005-2008. Innenfor gitte budsjettrammer danner Forsvarets oppgaver dermed også grunnlaget for utformingen av Forsvarets virksomhet, og dermed behovet for kompetanse, kapasiteter og operativ evne. Forsvarets operative evne er Forsvarets evne til å løse pålagte oppgaver og blir av den grunn løpende evaluert. Å opprettholde en optimal operativ evne i lys av nye oppgaver og sikkerhetspolitiske utfordringer er hovedformålet med militær transformasjon.

Forsvarets oppgaver deles inn i to kategorier. Den første kategorien skal, som en balansert helhet, være styrende for dimensjoneringen og utformingen av Forsvarets struktur. Dette omfatter både nasjonale og flernasjonale oppgaver. Personell og kapasiteter for nasjonale og internasjonale oppdrag er i det alt vesentlige overlappende. Disse står derfor ikke i et prinsipielt motsetnings- eller konkurranseforhold til hverandre. Tvert imot skal de utfylle hverandre slik at det skapes gjensidig forsterkende effekter. De fleste av Forsvarets kapasiteter skal kunne brukes både alene og sammen med andre, både hjemme og ute.

Den andre kategorien oppgaver skal ikke være dimensjonerende for styrkestrukturen, men løses i den grad det er mulig med den strukturen som etableres for å ivareta de to første oppgavene.

3.3.1 Oppgaver som er dimensjonerende for utformingen av Forsvarets struktur

Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning

Oppgaven omfatter fremskaffelse av beslutningsgrunnlag for politisk og militær ledelse. Hoveddelen av virksomheten gjennomføres av Etterretningstjenesten og rapporteres særskilt under 2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og norske hovedprioriteringer. Ved siden av Etterretningstjenesten bidrar spesielt Kystvakten og maritime overvåkningsfly løpende til oppgaven. Spesialstyrkene bidrar etter nærmere ordre. Taktisk etterretning og overvåk­ning fra alle enheter akkumuleres til et løpende situasjonsbilde, som også kan benyttes som nasjonalt beslutningsgrunnlag.

Virksomheten i 2007. Effektiv anvendelse av Forsvarets ressurser som et sikkerhetspolitisk virkemiddel, forutsetter et oppdatert situasjonsbilde og et relevant beslutningsgrunnlag. Ambisjonsnivået er å være i stand til å anvende de riktige ressursene på rett sted til rett tid. Ut over støtten til Forsvarets egen pågående og planlagte virksomhet, vil regjeringen legge vekt på effektiv innhenting i nordområdene, bl.a. som grunnlag for forsvarlig forvaltning av ressurser.

Å håndheve norsk suverenitet

Forsvaret skal bidra til å sikre norsk suverenitet og til å bevare nasjonal integritet. Oppgaven omfatter ved behov også sikring av norske ambassader og norsk skipsfart. Suverenitetshevdelse retter seg prinsipielt mot andre stater. Forsvaret skal ha evne til å reagere mot krenkelser over hele territoriet, og gradere planleggingen etter sannsynligheten for krenkelser og alvoret i krenkelsene som kan oppstå. Oppgaven avgrenses til å håndtere krenkelser på lavt nivå. Håndtering av større eller vedvarende krenkelser faller under oppgaven episode- og krisehåndtering.

Virksomheten i 2007. Den mest åpenbare indikator på at suverenitetshevdelsen er vellykket, vil være fravær av krenkelser, hvilket også er ambisjonsnivået. For å oppnå dette må Forsvaret ha evne til å forebygge krenkelser, oppdage krenkelser tidlig og å reagere på disse på en troverdig måte. Slik vil det også gis signal som i seg selv er forebyggende. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde jagerflyberedskap og videreføre kontroll med fremmede militære fartøyer og fly, samt med ikke-militære fartøyers anløp og ferdsel i norsk territorialfarvann på tilsvarende nivå som i 2006. Grensevaktens virksomhet vil fortsatt ha høy prioritet.

Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder

Forsvaret skal ivareta myndighetsutøvelse knyttet til beskyttelse av norske avgrensede suverene rettigheter og håndhevelse av norsk lov på de områder der Forsvaret er tildelt slik myndighet. Forsvarets myndighetsutøvelse er knyttet til oppsyns- og kontrollvirksomhet på vegne av andre offentlige etater, og utøves i fredstid primært av kyst- og grensevakt. Den retter seg i prinsippet mot private rettssubjekter. Myndighetsutøvelse er basert på internrettslig lovgrunnlag.

Virksomheten i 2007. Forsvaret utøver i stor grad slik myndighet på vegne av, eller i nært samråd med, andre offentlige etater. Ambisjonsnivået for utøvelsen fastsettes i samråd med disse. Regjeringen legger til grunn at det skal sikres et kvantitativt og kvalitativt nivå på myndighetsutøvelsen som er så god at det oppnås en betydelig preventiv effekt. Norsk myndighetsutøvelse knyttet til ressursforvaltning har i den senere tid møtt betydelige utfordringer i Fiskevernsonen ved Svalbard. Ressursforvaltningen i internasjonalt farvann i vårt nærområde er også under press, ikke minst synliggjort gjennom et dokumentert overfiske og det såkalte UUU-fisket (Ulovlig, Uregistrert og Urapportert). Regjeringen legger i 2007 vekt på å opprettholde evne til adekvat og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norske jurisdiksjonsområder og en videreutvikling av et internasjonalt samarbeid for å komme overfiske og UUU-fiske til livs. Forsvarets overvåkning utgjør et viktig bidrag i så måte. Videre vil Kystvakten være myndighetens viktigste kontroll- og håndhevelsesmyndighet i havområder under norsk jurisdiksjon.

Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder

Forsvaret skal bidra til å forebygge og håndtere nasjonale sikkerhetspolitiske episoder og kriser, herunder terrorangrep, som ikke er av et slikt omfang at regjeringen vil ønske å involvere NATO-alliansen. Ved behov må en situasjon kunne håndteres slik at den blir omfattet av Atlanterhavspaktens artikkel 5 om kollektivt forsvar.

Virksomheten i 2007. For å forebygge at kriser oppstår i vårt nærområde vil regjeringen legge vekt på evne til tydelig og forutsigbar handlemåte. Derved forebygges at hendelser utvikler seg til episoder eller kriser. Dersom en hendelse likevel skulle utvikle seg til en episode eller en krise, legger regjeringen vekt på å ha egnede midler for krisehåndtering til disposisjon på kort varsel, herunder et utvalg av militære styrker. I 2007 vil regjeringen bl.a. øke innslaget av fast tilsatt personell i utvalgte avdelinger i Hæren for å styrke reaksjonsevnen. Denne styrkingen vil bedre evnen til krisehåndtering, så vel nasjonalt som internasjonalt.

Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep, inkl. bruk av masseødeleggelsesvåpen

Forsvaret skal, sammen med våre allierte, bidra til å forebygge og kunne møte trusler, anslag og angrep på Norge og øvrige deler av NATO. Dette omfatter konvensjonelle angrep, angrep med masseødeleggelsesvåpen, samt andre typer angrep som skaper, eller truer med å skape, så omfattende skade at det er aktuelt for NATO å iverksette kollektive mottiltak.

Virksomheten i 2007. Storparten av Forsvarets operative struktur har sin opprinnelige begrunnelse i denne oppgaven. Enkelte strukturelementer, som f.eks. Kystvakten og redningshelikoptre, er primært opprettet for å løse andre oppgaver, men også disse skal kunne bidra til oppgaven dersom Norge eller våre allierte skulle bli angrepet. Forsvarets hovedaktivitet relatert til oppgaven kollektivt forsvar består derfor i å etablere vedtatt struktur med tilstrekkelig operativ evne.

NATO Response Force

NATO Response Force (NRF) er et av alliansens viktigste og mest fleksible verktøy. Styrken vil ha en viktig rolle dersom en situasjon som faller inn under Atlanterhavspaktens bestemmelser om kollektivt forsvar (artikkel 5), skulle oppstå. Styrken kan imidlertid også bidra til flernasjonal krisehåndtering utenfor rammen av artikkel 5, og regjeringen ser positivt på at slike styrker brukes i FN-ledede operasjoner, slik det nå er aktuelt i forbindelse med MTB-bidraget til Libanon. Norsk deltagelse i NRF er en sentral faktor ift. å ivareta vår allianseforpliktelse, og representerer samtidig et viktig bidrag for å ivareta den kollektive sikkerheten. Det legges derfor opp til norsk deltagelse i alle NRF-kontingenter. Det tas sikte på å vektlegge bidrag fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret slik at Hærens kapasiteter i størst mulig grad forblir tilgjengelige for deltagelse i pågående utenlandsoperasjoner. Alle forberedelser, trening og øvelser som kreves for deltagelse i NRF, budsjetteres innenfor de ordinære driftsbudsjetter. Det er ikke budsjettert med merkostnader dersom innsetting av NRF skulle bli aktuelt, og regjeringen vil i så fall komme tilbake til hvordan dette skal finansieres. For øvrig vil regjeringen som ledd i Norges aktive støtte til reformarbeidet i NATO, følge opp arbeidet med fremtidige rammer og prinsipper for fellesfinansiering av NATO-oppdrag, med sikte på økt innslag av fellesfinansiering. Dette bør ses i sammenheng med ambisjonen om å bidra til en effektivisering av NATOs kommandostruktur, slik at det legges til rette for en omdisponering av alliansens ressurser fra statiske installasjoner til operasjonsrelaterte utgifter.

Alliance Ground Surveillance

Norge deltar aktivt i utviklingen av NATOs fellesprosjekt for luftbåren bakkeovervåkning, Alliance Ground Surveillance (AGS). AGS er en høyt prioritert kapasitet i NATO, og skal utvikles til en NATO-eiet og -operert styrke, bestående av et antall bemannede og ubemannede fly understøttet av et antall bakkestasjoner og nødvendig kommunikasjonsinfrastruktur. AGS vil bli en viktig ressurs for NATO.

NATOs stående maritime styrker

Norge har tradisjonelt deltatt i to av NATOs fire stående maritime styrker for kortere eller lengre perioder. NATO har tilpasset sine stående maritime styrker til NRF-konseptet, og disse inngår nå i NRF på rotasjonsbasis. Unntaksvis kan styrken, eller deler av denne, bli disponert for en kortere periode av NATO i pågående operasjoner. Sjøforsvarets Oslo-klasse fregatter er ikke lenger i stand til å delta i NATOs stående maritime styrker, og Norges bidrag er derfor redusert i en overgangsperiode til Fridtjof Nansen-klassen er fullt operativ. For 2007 planlegges det med å videreføre bidrag fra minevåpenet samt deltagelse med en ubåt.

Operation Active Endeavour

Regjeringen planlegger å videreføre norsk deltagelse i Operation Active Endeavour.

Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner.

Forsvaret skal kunne bidra med militære kapasiteter også i krisehåndteringsoperasjoner utenfor rammen av artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette gjelder bl.a. alle typer fredsoperasjoner, fra preventiv stabilisering til fredsoppretting. Krisehåndteringen skal i all hovedsak foregå sammen med andre, primært i en FN- eller NATO-ramme. Regjeringen tilstreber nasjonalt og internasjonalt en best mulig samordning av politisk, militær, humanitær og utviklingsmessig innsats.

Virksomheten i 2007. Den internasjonale situasjonen kan endre seg fort og dramatisk. Regjeringen legger derfor vekt på å ha handlefrihet og fleksibilitet for hurtig å kunne håndtere endrede rammebetingelser og stille relevante styrkebidrag til eventuelle nye operasjoner. Samtidig deltar Norge i en rekke pågående internasjonale fredsoperasjoner.

Afghanistan

Afghanistan vil fortsatt være et kjerneområde for det internasjonale samfunnet i kampen mot internasjonal terrorisme. NATOs engasjement i Afghanistan ved ISAF-styrken ( International Security Assistance Force) er et bidrag til å skape fred og stabilitet i landet. ISAF vil være et hovedsatsningsområde for norske styrkebidrag i 2007. Omfang er nærmere beskrevet under del II, kapittel 1792.

NATO Response Force og NATOs stående maritime styrker

NATO Response Force (NRF) og NATOs stående maritime styrker kan også nyttes til krisehåndtering utenfor rammen av Atlanterhavspaktens artikkel 5. Styrkebidragene er omtalt ovenfor.

Nordic Battle Group

Norge deltar militært i EUs forsvarssamarbeid, bl.a. ved å stille bidrag til Nordic Battle Group (NBG), som er en militær reaksjonsstyrke under EUs stridsgruppekonsept ( EU Battle Group - EUBG). NBG er ledet av Sverige. En stridsgruppe skal være utrustet for alle typer operasjoner, men er begrenset i størrelse og følgelig også ift. operativ ambisjon. Stridsgruppene kan bare utføre begrensede operasjoner over en periode på maksimalt fire måneder. Det norske bidraget er begrenset oppad til 150 personell. Styrken skal stå på beredskap for EU-ledede operasjoner i første halvår 2008, og virksomheten i 2007 er derfor begrenset til å klargjøre styrken. Det er en forutsetning for vår deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. Deltagerlandene er enige om betydningen av et klart og utvetydig FN-mandat ved innsetting av styrken.

Balkan

NATOs målsetting i Kosovo er å skape en sikkerhetsplattform som tillater alle innbyggerne å leve i trygghet og delta i utformingen av provinsens fremtidige utvikling. Norges begrensede bidrag til den NATO-ledede Kosovo Force (KFOR) -styrken planlegges opprettholdt gjennom 2007. EU overtok operasjonen i Bosnia 2. desember 2004 (Operasjon Althea). For Norge er praktisering av deltagerrettighetene iht. den såkalte Berlin pluss-avtalen meget viktig. Deltagelse i Operasjon Althea bidrar dermed, sammen med deltagelsen i Nordic Battle Group, til å sikre norsk innsyn og delaktighet ift. EU-ledede krisehåndteringsoperasjoner. Deltagelsen er derfor i norsk interesse, samtidig som vi bidrar til en styrket europeisk krisehåndteringskapasitet. Deltagelsen skal opprettholdes inntil videre. Norge skal samtidig være representert med et mindre antall stabsoffiserer i NATOs hovedkvarter i Sarajevo.

FN-operasjoner

Det er en målsetting at Norge skal bidra aktivt til at FN skal kunne være i stand til å løse sine oppgaver på en god måte. FN leder flere og mer kompliserte fredsbevarende operasjoner enn noen gang, samtidig som det gjenstår å rette opp noen av de svakhetene som ble avdekket i Brahimi-rapporten i 2000. For å ha tyngde og troverdighet i arbeidet med å forbedre FNs evne til å planlegge og lede komplekse fredsoperasjoner i en integrert ramme, ønsker regjeringen også å vise vilje til å bære en større del av byrden med styrkebidrag.

Regjeringen vil på denne bakgrunn øke norsk deltakelse i FNs fredsoperasjoner, med særlig fokus på Afrika. Norge tar sikte på økt deltagelse i FN-operasjonen United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i Sør-Sudan i 2007, samt å stille tellende bidrag til planlegging og gjennomføring av en FN-operasjon i Darfur, Vest-Sudan, dersom det internasjonale samfunn enes om en slik operasjon. I 2007 planlegges det dessuten for at Norge skal bidra med observatører og stabspersonell til FN på samme nivå som i 2006. Regjeringen vil videre fortsette å støtte Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai, Egypt.

FN-resolusjon 1701 ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd den 11. august 2006. Regjeringen har under visse forutsetninger besluttet å støtte UNIFILs maritime komponent med fire MTB-er, med nødvendig støtteapparat til en FN-operasjon i Libanon, for en periode på seks måneder. Den maritime operasjonen vil være basert på en anmodning fra libanesiske myndigheter. Beslutningen er fattet etter en nøye vurdering av styrkens oppgaver, engasjementsregler og sammensetning, for å være trygge på at disse er tilstrekkelig robuste til å ivareta personellets sikkerhet og for å sikre en troverdig gjennomføring av mandatet.

3.3.2 Oppgaver som ikke er dimensjonerende for Forsvarets struktur

Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen

Forsvaret skal bidra med støtte til norsk og flernasjonalt diplomati som et ledd i arbeidet med å skape internasjonal fred og stabilitet, herunder arbeidet for å forhindre at masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler blir tilgjengelige for aktører som utgjør en potensiell trussel mot norsk og internasjonal sikkerhet. Dette inkluderer tiltak som informasjonsinnsamling, analyse, rustningskontroll, tillitskapende aktiviteter og verifikasjon. Videre omfatter oppgaven støtte til utvalgte samarbeidspartnere for å bidra til oppbygging av deres selvforsvarsevne, deres evne til å bidra til internasjonal sikkerhet samt støtte til arbeidet med å reformere eller modernisere deres væpnede styrker (sikkerhetssektorreform).

Virksomheten i 2007. Forsvarets rustningskontrollgruppe vil videreføre aktiviteten i 2007 som i 2006 iht. det avtaleverk Norge er en del av, og på den måten ivareta Norges internasjonale forpliktelser. Dette innebærer et begrenset antall inspeksjoner utenlands og tilrettelegging av et antall årlige inspeksjoner i Norge. Forsvaret vil støtte sikkerhetssektorreform i flere land, herunder Serbia og Ukraina, med bl.a. økonomiske midler til sivil skolering av overtallige offiserer og støtte til oppbygging av en sikkerhetssektor. Som et bidrag til oppbyggingen av en irakisk sikkerhetssektor skal Forsvaret gjennomføre utdanning av militært og sivilt personell i det irakiske forsvaret på norsk jord. Utdanningen vil fokusere bl.a. på krigens folkerett. Forsvaret vil, inntil videre, fortsette sin deltagelse i Arctic Military Environmental Cooperation (AMEC) for å redusere risikoen for miljøforurensing i nordområdene. Forsvaret vil videreføre sin støtte til Operation Active Endeavour (OAE) i Middelhavet, hvor målet er å bidra til kampen mot terrorisme ved bl.a. å hindre illegal omsetning av våpen. Forsvaret skal støtte Norges engasjement i det multinasjonale ikke-spredningsarbeidet i NATO- og FN-regi, og i det globale ikke-spredningsinitiativet Proliferation Security Initiative (PSI).

Å bidra til ivaretagelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Forsvaret skal, innenfor rammen av tilgjengelige ressurser og kompetanse, kunne bidra til det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet også på områder hvor sivile instanser har primæransvaret. Oppgaven vil således innebære støtte til andre etater, spesielt politiet. Støtten reguleres av lover og forskrifter, og vil også kunne omfatte redningsinnsatser i situasjoner der det evt. har vært nyttet ARBC-våpen (atom-, radiologiske, biologiske og/eller kjemiske våpen). Videre skal Forsvaret, etter nærmere vurdering, også kunne støtte det sivile samfunn ved ivaretagelse av andre oppgaver.

Virksomheten i 2007. Dagens sikkerhetsutfordringer knytter seg i stor grad til faren for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller store ulykker innenfor ulike sektorer av samfunnet. Fokus rettes mot å styrke arbeidet for økt samfunnssikkerhet og å få en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap, for på den måten å stå bedre rustet mot disse utfordringene. Totalforsvarskonseptet, som omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret, vektlegger derfor i større grad enn tidligere Forsvarets støtte til det sivile samfunn. Forsvarets støtte til sivile instansers arbeid på samfunnssikkerhetsområdet er først og fremst aktuelt ifm. alvorlige, krisepregede hendelser der de sivile myndigheter ikke selv har tilstrekkelige ressurser til å håndtere situasjonen, og før ansvaret for å håndtere krisen evt. overføres til Forsvaret. Forsvarets støtte ytes primært innenfor områder hvor Forsvaret har unik kompetanse eller besitter ressurser som andre myndigheter ikke har, og tar utgangspunkt i kapasiteter, kompetanse og ressurser etablert for å løse Forsvarets primæroppgaver. Forsvarets bidrag til økt samfunnssikkerhet kommer bl.a. til syne gjennom Heimevernets (HVs) rolle i totalforsvaret. HVs innretning, utrustning og trening gir evne til også å støtte andre instansers samfunnssikkerhetsoppgaver, en evne som ytterligere forsterkes av den pågående kvalitetsreformen i HV. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å videreutvikle totalforsvarskonseptets innhold for ytterligere å øke evnen til samhandling mellom Forsvaret og sivil sektor.

Øvrige aspekter ved utførelsen av Forsvarets oppgaver

Innretting av den militære beredskap

Den militære beredskap er tilpasset for forebygging, for å ivareta de løpende oppgaver og for å sikre evne til krisehåndtering, nasjonalt og i en allianseramme. Beredskapen er bygget opp ved at de operative enhetene gis klartider som pålegger hvor hurtig de enkelte enhetene skal kunne være klar til innsats iht. gitte operative krav. Klartidene baseres på behov for reaksjonsevne ifm. rent nasjonal krisehåndtering, samt inngåtte forpliktelser overfor NATO, EU og evt. andre internasjonale organisasjoner. Norge deltar i SHIRBRIG, som skal støtte FN med militær planleggingskapasitet, jf. omtalen under del II, kapittel 1719, samt i United Nations Stand-by Arrangement System (UNSAS).

Styrkeoppbyggingssystem og beredskapssystem for Forsvaret

Forsvaret har de to siste årene, gjennom utvikling og implementering av et nytt system for styrkeoppbygging, samt nytt beredskapssystem for Forsvaret, fått et beredskapsplanverk som er bedre tilpasset dagens behov. Systemene vil bli videreutviklet i 2007 med spesiell vekt på detaljering, kvalitetssikring og ytterligere tilpasning.

Vern mot atom-, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen

Dagens trussel- og risikobilde omfatter potensiell spredning og bruk av atom-, radiologiske, biologiske og/eller kjemiske våpen (ARBC). Dette medfører behov for et effektivt og samordnet vern mot disse truslene. Det er gjennom de senere årene blitt arbeidet for å forbedre Forsvarets arbeid med ARBC-vern, og dette forbedringsarbeidet vil fortsette i 2007. Det vil bli lagt vekt på tiltak for å bedre koordinering, organisering og ansvarsfordeling, samt tiltak for samordning av kompetanse og ressurser innenfor ARBC-verntjenesten i Forsvaret. Forsvaret planlegger å anskaffe pansrede søke- og påvisningsvogner, som bl.a. skal kunne brukes ifm. oppdrag i utlandet. Forsvarets forskningsinstitutt skal modernisere det stasjonære verifikasjonslaboratoriet for kjemiske stridsmidler. Laboratoriet vil være av høy kvalitet og skal kunne gi utvetydig identifikasjon som kan brukes i folkerettslig sammenheng, samt i rettssaker mot ikke-statlige aktører og terrorister.

3.4 Strategisk målstyring av Forsvaret

Den strategiske målstyringen av Forsvaret fokuserer på de viktigste overordnede målene for virksomheten i perioden 2005-2008, slik de fremgår av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Målene er overordnet formulert, men konkretiseres og følges opp gjennom måling av utviklingen på relevante områder. I tillegg formuleres tiltak som skal bidra til å lukke gapet mellom nåsituasjonen og ønsket fremtidig tilstand.

Det generelle formålet med målstyringen er å synliggjøre og sikre fokus på de viktigste og mest kritiske målene for virksomheten i 2007 og 2008. Dette skal også bidra til å kommunisere hva som er den fastsatte retningen og ambisjonen for virksomheten i Forsvaret. Målene, slik de er konkretisert i styringsdokumentene til etatene i forsvarsektoren, vil i etterkant av virksomhetsåret 2007 danne utgangspunktet for å beskrive hvilke resultater som er oppnådd. Hensikten er å sikre sporbarhet mellom de fastsatte mål for virksomheten og resultatoppnåelsen. Dette gir grunnlag for å identifisere og eventuelt iverksette korrektive tiltak fortløpende gjennom planperioden mot 2008, eller alternativt å revidere de fastsatte mål og ambisjoner.

Målene er formulert innenfor fire hovedområder - leveranser, økonomi, prosesser samt mennesker, læring og utvikling. Nedenfor gjennomgås disse på overordnet nivå.

3.4.1 Leveranser

Hovedmålsettingen med omstillingen er å skape et mer moderne og fleksibelt forsvar tilpasset et endret sikkerhetsbilde. For 2007 har regjeringen ambisjon om ytterligere å styrke den operative evnen for å videreutvikle Forsvaret som et effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel.

Forsvaret skal gjennomføre operativ virksomhet iht. oppdrag. For å oppnå dette skal Forsvarets kapasiteter i løpet av planperioden oppnå høyere reaksjonsevne, være mer tilgjengelige, fleksible og deployerbare, samt kunne operere mer effektivt alene og sammen med allierte, hjemme og ute. Innenfor den gitte budsjettrammen, og med prioritet til omstillingen, skal Forsvaret opprettholde aktiviteter innenfor operativ virksomhet som sikrer at Forsvaret kan løse sine oppgaver iht. de spesifiserte nasjonale kravene og våre NATO- og FN-forpliktelser. Leveransemålet skal bl.a. fokusere på i hvilken grad sentrale operative strukturelementer oppfyller de politiske prioriteringer, krav og forventninger.

Det er en strategisk målsetting å etablere Forsvarets vedtatte styrkestruktur senest i 2008, slik den ble fastlagt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). I 2007 skal enkelte operative strukturelementer videreutvikles, mens andre skal etableres iht. langtidsplanen. Leveransemålets hensikt er å avdekke eventuelle avvik ift. langtidsplanens mål for operativ struktur, slik at korrektive tiltak evt. kan iverksettes.

3.4.1.1 Felles stridskrefter

Tabell 3.2 Operative felleselementer

Strukturelementer/mål 2008

Antall

Tiltak 2007

Fellesoperativt hovedkvarter

1

Videreføres

Landsdelskommando Nord (krisestyringskommando)

1

Videreføres

Territoriell kommandostruktur (HV-distrikter)

13

Videreføres

Forsvarets spesialstyrker

3

Videreutvikles, jf. egen omtale under land-, sjø-, og luftstyrkestruktur

Etterretningstjenesten

1

Videreføres

Felles ISTAR-enhet

1

Etablering av grenvise kapasiteter med elementer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret

Luftbåren bakkeovervåking

Deltar aktivt i utviklingen av NATOs fellesprosjekt

Strategisk sjøtransport

Flernasjonal løsning etablert, videreutvikles

Strategisk lufttransport

Flernasjonal interimsløsning etablert, videreutvikles

Deployerbar logistikkstøtte

Tilpasses planlagte styrkebidrag 2007

Kapasitet for militære informasjonsoperasjoner

1

Videreutvikles

Felles KKIS-enhet

1

Tilpasses planlagte styrkebidrag i 2007

Fleksible sanitetsmoduler

Kapasitet tilpasses operative behov i 2007

Kjemisk analyselaboratorium

1

Stasjonær verifikasjonsenhet videreføres ved FFI

Sivil-militær koordineringsenhet

1

Videreføres

Eksplosivryddeenhet

1

Videreføres

Vertslandsstøttebataljoner

2

Videreføres

Sivilrekvirerte fartøy

0-7

Antall vurderes

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben flytter sammen i nytt ledelsesbygg rundt årsskiftet 2006/2007. Denne samlokaliseringen legger til rette for en mer effektiv politisk-militær ledelse i Forsvarsdepartementet og Forsvaret. De innsparinger i Forsvarets øverste ledelse og kommandostruktur som Stortinget sluttet seg til ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), anses fremdeles som et sentralt tiltak for å få overført ressurser til styrking av Forsvarets operative struktur. Arbeidet med dette vil bli videreført i 2007.

Stortinget besluttet gjennom Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) en betydelig omorganisering og nedbemanning av Forsvarets øverste ledelse. Forsvarets overkommando ble nedlagt 1. august 2003, og samme dato ble forsvarssjefen med hans strategiske ledelsesfunksjoner integrert i Forsvarsdepartementet, som også ble tilført omkring 100 offiserer, mens Forsvarsstaben ble etablert som en gjennomføringsstab for forsvarssjefen. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben flytter sammen i nytt ledelsesbygg i slutten av 2006.

Omorganiseringen har på mange måter vært meget vellykket. Samtidig har det vist seg at prosessen og målsettingene var meget krevende. På denne bakgrunn vil Forsvarsdepartementet foreta en ny helhetlig gjennomgang av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur, med sikte på å foreta justeringer som både skal gi best mulig styringsevne, og gi ytterligere innsparinger, jf. 1.2 Status, hovedmål og prioriteringer og 3.2.1 Forsvarsomstillingen 2005-2008 - hovedresultater. Én ambisjon med prosessen vil være å desentralisere funksjoner som i dag utøves fra Oslo, samt å bidra til å styrke regjeringens nordområdepolitikk. Regjeringen vil legge saken frem for Stortinget på egnet måte ila. 2007.

Logistikk

Norge er selv ansvarlig for at logistikkressurser er tilgjengelig for egne enheter ved deltagelse under operasjoner. Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet skal være dimensjonerende for disse tjenestene. Logistikkenhetene modulbaseres og tilpasses planlagte operasjoner hvor målet er å øke deployeringsevnen, fleksibiliteten og tilgjengeligheten.

Forsvarets logistikkorganisasjon videreutvikles derfor i en retning hvor de utøvende deler av organisasjonen organiseres i et begrenset antall hovedbaser med underliggende filialer. Helhetlige fellesløsninger på tvers av forsvarsgrenene etableres for å understøtte pågående og planlagte operasjoner. Forsvarets logistikkorganisasjon skal være styrkebrønn for logistikktjenester for understøttelse av operative styrker under øvelser og operasjoner hjemme og i utlandet. Initiell utholdenhet til Forsvarets operative avdelinger krever at forsyninger i tilstrekkelig grad er tilgjengelig, og at logistikkapparatet har samme mobilitet som styrkene det støtter. Utvikling og etablering av deployerbar logistikkstøtte forutsetter at den planlagte gevinstrealisering i Forsvarets logistikkorganisasjon faktisk gjennomføres.

NATO krever at nasjonene prosentvis skal stille like mye logistikkapasiteter som stridende enheter. Dette vil i 2007 kreve at Norge selv i større grad må stille logistikkenheter og/eller betale for mottatte tjenester.

Felles kompetansesentre og sanitet

Fellesinstitusjonene Forsvarets kompetanse­senter for logistikk (FKL) og Forsvarets sanitet (FSAN) på Sessvollmoen og Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS) på Jørstadmoen er etablert, og vil være under videre oppbygging i 2007. Etableringen av disse kompetansesentrene skal styrke utvikling, styring og koordinering av all aktivitet innenfor disse områdene. Mulighetene for fellesløsninger øker, og enhetene skal også styrkeprodusere operative felleskapasiteter som deployerbare logistikkmoduler, transportenheter, fleksible sanitetsmoduler og deployerbare KKIS-enheter. Disse kapasitetene er nødvendige for understøttelse av norske styrkebidrag, og kan også utgjøre selvstendige norske styrkebidrag i en flernasjonal ramme hjemme og ute. Innfasing av enkelte av disse felleskapasitetene, bl.a. innenfor logistikkstøtte, vil bli noe forsinket. Regjeringen legger i første omgang vekt på å etablere tilstrekkelig kapasitet og beredskap til å understøtte planlagte operasjoner i 2007. Spesielt for FSAN blir det avgjørende viktig at man prioriterer understøttelse av styrkebidrag til internasjonale operasjoner, og understøttelse av operativ virksomhet nasjonalt. Dette innebærer behov for en betydelig omorganisering og omdisponering av de ressurser FSAN i dag rår over.

Informasjonsoperasjoner og elektronisk krigføring

Internett, media og samfunnets store forbruk av informasjon har gjort striden om informasjonsdomenet svært viktig. Informasjonsoperasjoner, som har til hensikt å beskytte seg selv eller påvirke motstanderen, andre aktører i operasjonsområdet eller den internasjonale opinionen, står sentralt i alle operasjoner.

Militære operasjoner dreier seg i sin essens om å påvirke en motparts vilje, persepsjoner og oppfatninger. Informasjonsoperasjoner går direkte til kjernen av dette, og er derfor et satsningsområde. Kapasitet til ledelse av militære informasjonsoperasjoner skal iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), etableres i planperioden. Det er etablert en mindre, deployerbar enhet for militære informasjonsoperasjoner. Evne til defensiv kapasitet til å beskytte egen IKT-infrastruktur er prioritert, men det vil også bli etablert en viss kapasitet for påvirkning av en motstanders informasjon og systemer. Sistnevnte er viktig først og fremst for å utvikle kompetanse for defensive tiltak, og vil bli etablert i 2007.

Forsvarets spesialstyrker

Spesialstyrker er et meget anvendbart sikkerhetspolitisk verktøy. De norske spesialstyrkene har ved flere anledninger vist fremragende innsats og har spilt en sentral rolle ved gjennomføring av operasjoner.

Med bakgrunn i operative erfaringer og utviklingen i NATO, tilpasses våre spesialstyrker til rent nasjonale krav og felles NATO-krav. Forsvarets spesialstyrker utgjøres av Hærens jegerkommando/Forsvarets spesialkommando, Marinejegerkommandoen og en dedikert helikopterving som skal kunne understøtte spesialstyrkene. I 2007 styrkes spesialstyrkene personell- og materiellmessig samt økonomisk for å sikre mer robuste fagmiljøer, bedre interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats over tid. For å øke deployeringsevnen, inkludert taktisk innsetting, uttrekning og støtte, vil spesialstyrkene under enkelte operasjoner samvirke med forsvarsgrenenes operative kapasiteter for å øke den operative effekten.

Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance

ISTAR ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance) er en etterspurt kapasitet i NATO, med bakgrunn i behovet for innsamling av informasjon. ISTAR-kapasiteten skal tilrettelegges for å integrere og synkronisere anvendelsen av sensorer og informasjon, etterretninger og målangivelsesdata til støtte for operasjoner. Det forutsettes at kapasiteten kan samvirke på tvers av forsvarsgrener i en fellesoperativ ramme og også i en flernasjonal sammenheng. Enheten vil ha stor fleksibilitet og anvendelighet, og vil være et svært velegnet bidrag til krisehåndtering.

For å kunne tilfredsstille det initielle behovet for nasjonal kapasitet, og kapasitet innmeldt til NATO, iverksettes det anskaffelser av materiell til en ISTAR-enhet av inntil bataljons størrelse. Det vil bli anskaffet materiell til kommando og kontroll, sensorer, observasjonsutrustning, personlig bekledning og helikopterkoordinator med materiell. Elementene i styrken vil kunne opereres individuelt eller som en samlet kapasitet, i tillegg til å kunne samvirke med andre nasjonale eller internasjonale enheter.

Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet

Et prioritert område innenfor transformasjon av Forsvaret er å øke deployerbarheten for Forsvarets kapasiteter. Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet videreutvikles iht. Prague Capabilities Commitments (PCC). Arbeidet med dette har gitt svært gode resultater bl.a. som følge av etableringen av og medlemskapet i European Airlift Centre (EAC) og Sealift Co-ordination Centre (SCC) i Eindhoven i Nederland. Norsk medlemskap videreføres i 2007.

SCC har som formål å koordinere og utnytte brukernes eksisterende kapasiteter for strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt. Dette har gitt medlemsnasjonene, inkludert Norge, en vesentlig kostnadsbesparelse i 2006.

Norge har hatt en sentral rolle i utviklingen av strategisk sjøtransport i NATO. Arbeidet så langt har resultert i at åtte av alliansens nasjoner har undertegnet en avtale, Multinational Implementation Arrangement (MIA), med en kapasitetspakke bestående av åtte til ni transportskip. Som en del av kapasitetspakken inngått i 2006 videreføres også norsk beredskapskontrakt på et RO-RO-skip i 2007.

EAC er et service- og koordineringssenter som gir medlemslandene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten og luft-til-luft-tanking av flystyrker.

Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (2004-2005) deltar Norge i PCC-samarbeidet i NATO for bl.a. å øke alliansens strategiske lufttransportkapasitet. En strategisk lufttransportkapasitet for alliansen er nå kommet på plass gjennom Strategic Airlift Interim Solution (SALIS) -avtalen. Avtalen skal i første omgang videreføres frem til 2009. Avtalen i seg selv er ikke tilstrekkelig for å dekke nasjonale og fellesallierte behov, og Norge støtter derfor alliansens arbeid med å finne andre multinasjonale løsninger for å bedre tilgjengeligheten ytterligere, bl.a. ved eventuell etablering av en flernasjonal strategisk lufttransportenhet innenfor NATO. Det vurderes også nasjonale løsninger.

3.4.1.2 Landstridskrefter

Tabell 3.3 Landstyrker

Strukturelementer/mål 2008

Antall

Tiltak 2007

Mekanisert infanteribrigade (Brigade Nord - Brig N)

1

Videreutvikles

Mekanisert infanteribataljon (del av hurtig reaksjonsstyrke)

1

Videreutvikles, Telemark bataljon inngår i Brig N

Mekanisert infanteribataljon

1

Tilpasses planlagte operasjoner i 2007. Inngår i Brig N

Taktisk mobil landkommando

1

Videreføres

Modulbasert ISTAR-enhet

1

Under etablering

Maskin- og konstruksjonskompani

1

Videreføres

Bro- og oversettingskompani

1

Videreføres

Transportenhet

1

Videreføres

ARBC søke- og rensekapasitet

Inngår i Brig N

Grensevakt

1

Videreføres

HM Kongens Garde

1

Videreføres

Landheimevern

1

Videreføres

Hæren gis prioritet i 2007. Dette skal sikre oppbygging av Hærens operative kapasiteter iht. planene for inneværende langtidsperiode. I denne sammenheng er det særlig viktig å styrke personellutholdenheten. Dette skal gjøres dels ved styrket evne til å utdanne regulære mannskaper, dels ved at det i større grad tidlig i utdanningsperioden inngås generelt utformede beredskapskontrakter med regulære mannskaper for perioden etter at de er ferdigutdannet, dels ved økt innslag av avdelingsbefal og vervede også for å øke antallet sett av befal, og dels - for å dekke det økte behovet for å kunne stille med nisjekapasiteter i f.eks. fredsoperasjoner - ved økt innslag av personell fra andre forsvarsgrener eller kontraktspersonell med spesialkompetanse og tidligere erfaring fra tjeneste i Forsvaret og internasjonale operasjoner.

I 2007 skal Hæren ha kapasitet til å støtte to internasjonale operasjoner med et bidrag hver på om lag kompanistørrelse, samtidig og over lengre tid. Både FN, NATO og andre organisasjoner har gjennom de senere år styrket sin evne til hurtig reaksjon når kriser oppstår, men står overfor en betydelig og økende utfordring når det gjelder å holde multinasjonale styrker ute over lengre tid. I lys av dette er det bestemt at Hæren - når den vedtatte struktur er implementert i 2008 - skal kunne vedlikeholde et bataljonsstørrelses engasjement i internasjonale operasjoner over en periode på 3-5 år. Ambisjonen for neste langtidsperiode er ytterligere å øke denne evnen til utholdenhet.

Hæren vil også i 2007 være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt på International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Samtidig er Hæren i ferd med å utdanne en styrke på kompanistørrelse, som skal være klar til å kunne settes inn i en FN-operasjon i Afrika i 2007.

Regjeringen foreslår at Brigade 6 legges ned, jf. del II, kapittel 1731.

Regjeringen legger stor vekt på kvalitetsreformen i Heimevernet (HV), og prioriteringen av HV vil videreføres i 2007. HVs fokus vil i 2007 være rettet mot trening av alle styrkekategoriene og oppnåelse av full operativ kapasitet. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil derfor øke noe ift. 2006.

Heimevernsdistriktssjefene er territorielle sjefer i fred, krise og krig, og operativt underlagt sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter.

For bedre å kunne legge til rette for å styrke den operative aktiviteten foreslår regjeringen å legge ned Heimevernsreserven, jf. del II, kapittel 1734.

3.4.1.3 Sjøstridskrefter

Tabell 3.4 Sjøstyrker

Strukturelementer/mål 2008

Antall

Tiltak 2007

Fregatter Oslo-klasse

0

Utfases

Fregatter Fridtjof Nansen-klasse med NH-90 maritime helikoptere

3-4

Fartøy nr. 2 leveres

MTB Hauk-klasse

0-6

6 fartøy operative i 2007. Utfases i takt med innfasing av Skjold-klassen

MTB Skjold-klasse

3 av 6

Under bygging

Ubåter Ula-klasse

6

Videreføres

Mineryddere

6

Videreføres

Logistikk-, kommando- og støttefartøy

1-5

Ulike løsninger vurderes

Kystjegerkommando

1

Videreføres

Minedykkerkommando

1

Videreføres

Taktisk maritim kommando

1

Videreutvikles

Kystvakten

11

Videreføres

Indre kystvakt

Inntil 10

OPP-løsning for inntil ti fartøy

Sjøheimevern

1

Videreføres, tilpasses ny HV-struktur

Innfasing av ny og videreutvikling av eksisterende struktur, er hovedsatsningsområder i 2007 for å øke Forsvarets maritime kapasiteter til et mer moderne og fleksibelt sjøforsvar.

En fregatt av Oslo-klassen seiles i deler av 2007, mens innfasing av Fridtjof Nansen-klassen (FN-klassen) pågår, og FN-klassen forventes å nå en begrenset operativ kapasitet fra slutten av 2007 for ett fartøy. Hauk-klassen missiltorpedobåter (MTB) utfases i takt med innfasing av Skjold-klassen MTB-er. Undervannsbåter og minerydderfartøy videreføres. Kystjegerkommandoen og Minedykkerkommandoen videreføres under det nyopprettede Marinens jegervåpen i Kysteskadren. For sivilrekvirerte fartøy og støtte- og logistikkfartøy avventes ytterligere vurderinger av fremtidig ambisjonsnivå.

Kystvaktens struktur er under modernisering gjennom en planmessig utskiftning av eldre fartøysmateriell. Den nødvendige utskiftningen av luftkontrollradaren på de fire helikopterbærende fartøyene sluttføres i 2007. Som en nødvendig tilpasning til bruk av nye maritime enhetshelikoptre (NH-90), utføres samtidig en forlengelse av helikopterdekket og oppdateringer i hangaren på disse fartøyene. Disse aktivitetene forventes ferdigstilt i 2007. Som følge av den tekniske tilstanden og oppgradering av Lynx-helikoptre vil det i 2007 være noe redusert tilgjengelighet på helikoptre til Kystvakten. Tilgjengeligheten vil forbedres etter at den tekniske oppgraderingen er gjennomført. Oppgradering av fremdriftsmaskineri på Nordkapp-klassen vil gi reduksjon i miljøskadelige utslipp og lavere drivstofforbruk.

3.4.1.4 Luftstridskrefter

Tabell 3.5 Luftstridskrefter

Strukturelementer/mål 2008

Antall

Tiltak 2007

F-16 kampfly

48 (+9)

Gjennomgår planlagt oppgradering

C-130 transportfly

4-6

Transportflykapasitet videreføres inntil permanent kapasitet er anskaffet. Vingeskift gjennomføres på inntil 4 fly

DA-20 Jet Falcon EK-fly

2 + 1

Videreføres

Sea King redningshelikoptre

12

Videreføres

UAV-kapasitet

Forberedes for etablering tidligst i 2009

Luftovervåking og stridsledelse

2

ARS Mågerø og ARS Sørreisa videreføres

Luftvern

2

Ett deployerbart batteri og ett mobiliseringsbatteri

Deployerbar basestøtte

2

Videreføres

Orion maritime overvåkningsfly

4 + 2

Videreføres, vingeskift og oppgradering i prosess

NH-90 maritime helikoptre

2-5

Mottak og innfasing av nye helikoptre forberedes. Minimum 9-12 helikoptre leveres etter 2008

Lynx maritime helikoptre

4-6

Inntil 4 helikoptre videreføres også etter 2008, inntil innfasing av NH-90

Bell-412 transporthelikoptre

12

Videreføres

Bell-412 helikoptre for spesialstyrker

6

Videreutvikles og oppgraderes

Luftheimevern

1

Videreføres

I 2007 vil Luftforsvaret videreføre aktiviteten for alle flysystemer. Spesielt fokus vil rettes mot de høyest prioriterte systemene kampfly, luftovervåking og maritim overvåkning.

Luftforsvaret har revidert sin organisasjon for å oppfylle forutsetningene mht. innsparin­ger og operativitet, og ny organisasjon blir gjort gjeldende fra 2006. Luftforsvaret vil i 2007 arbeide videre med implementeringen av denne, herunder ved tilpasning og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene og effektivisering av basestrukturen.

Luftforsvaret vil forberede etablering av en UAV-enhet ( Unmanned Aerial Vehicle, dvs. ubemannede luftfartøyer) med tilknytning til etableringen av ISTAR-kapasiteten ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance), men denne enheten vil ikke være fullt operativ før tidligst i 2009.

Både de maritime overvåkningsflyene P-3 Orion og transportflyene C-130 Hercules gjennomgår omfattende vedlikehold, herunder bl.a. vingskift. Transportkapasiteten i 2007 vil derfor være noe begrenset mht. flytilgjengelighet og oppdragsportefølje. Orion vil derimot operere tilnærmet normalt hele året.

Det planlegges med en levetidsforlengelse for inntil fire Lynx-helikoptre for å sikre tilgang på helikoptre til Kystvakten frem til de nye NH-90 er innfaset. De første NH-90-helikoptrene ventes mottatt i slutten av 2007 med operativ kapasitet medio 2008.

3.4.1.5 Øvelser og alliert trening

Det legges vekt på at Forsvarets øvings- og treningsvirksomhet er rettet mot de utfordringene avdelingene vil stå overfor både hjemme og i internasjonale operasjoner. Videre legges det vekt på å tilpasse øvelsene for nasjonal og alliert eksperimentering til støtte for utviklingen av nye operasjonskonsepter og nytt materiell.

Centre of Excellence - Cold Weather Operations (COE - CWO) inkludert allierte treningssentra (Alliert treningssenter i Nord i Harstad og Alliert treningssenter i Sør på Voss), og dedikert infrastruktur i Porsanger, Evenes, Bardufoss, Ramsund og Ørland, utgjør en vesentlig del av Norges tilbud til allierte og alliansen i fellesskap. Også trenings- og øvingsfasiliteter i Østerdalen Garnison blir i stadig økende grad etterspurt av utenlandske avdelinger. Interessen knytter seg spesielt til Regionfelt Østlandet og simulatorkapasitetene.

Regjeringen prioriterer økt trening med allierte og partnerland. Prioriterte samarbeidspartnere er USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Danmark samt Sverige og Finland.

3.4.2 Økonomi

I økonomiperspektivet angir de strategiske målene retning og ambisjon ift. å oppnå en mest mulig effektiv utnyttelse av Forsvarets bevilgninger og fullmakter. Realisering av økonomiske gevinster er en forutsetning for å øke Forsvarets operative evne. Det er således en nødvendig forutsetning at de økonomiske målene blir nådd dersom det skal være mulig å nå den operative ambisjonen for leveranse av operativ evne. Målene reflekterer også en selvfølgelig forpliktelse til å forvalte fellesskapets midler best mulig, ved siden av at det er et krav at den samlede virksomhet i Forsvaret blir holdt innenfor gitt bevilgning og gitte fullmakter. I St.meld. nr. 29 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 272 (2004-2005) og St.meld. nr. 10 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 176 (2005-2006), er det redegjort for en rekke tiltak som er iverksatt for å bedre økonomistyringen i Forsvaret, jf. nærmere omtale om dette under 3.4.3 Interne prosesser nedenfor.

Stortinget la ifm. behandlingen av gjeldende langtidsplan for Forsvaret opp til at driftsnivået i Forsvarets militære organisasjon i 2008 skal ligge 900 mill. 2004-kroner lavere enn 2004-nivået. Reduksjonen skal realiseres gjennom effektiviserings- og innsparingstiltak, spesielt innenfor logistikk- og støttevirksomheten. Fokus i 2007 rettes mot å opprettholde en målrettet gevinstrealisering i tråd med de forutsetninger som er lagt. Det arbeides kontinuerlig med å iverksette tiltak som forhindrer ytterligere forsinkelser.

De innsparte midlene skal gå til å styrke Forsvarets evne til oppgaveløsning, ved at de kanaliseres inn mot hhv. operativ drift og materiellinvesteringer. Utviklingen så langt i planperioden 2005-2008 har vært positiv ift. de målene som ble vedtatt gjennom Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), men gevinstrealiseringen har hatt langsommere fremdrift enn planlagt.

For å kunne ivareta behovet for modernisering og tilpasning av Forsvarets materiell, planlegges materiellinvesteringsnivået i Forsvarets militære organisasjon ved utgangen av 2008 styrket med i utgangspunktet over 1 mrd. kroner i forhold til 2004-nivået. Så langt i perioden 2005-2008, er deler av investeringsmidlene blitt overført til driftssiden. Dette har forsinket moderniseringen av Forsvaret noe.

3.4.3 Interne prosesser

Forsvaret skal i 2007 ytterligere forbedre evnen til effektiv ressursbruk, gevinstrealisering og forsvarlig forvaltning. Dette for å bidra til en best mulig tilpasset understøttelse (logistikk- og støttestruktur), som igjen vil gi optimal effekt av de ressurser som kanaliseres til Forsvaret.

For å realisere Stortingets målsetting om å forskyve minimum 2 mrd. 2004-kroner til operativ virksomhet og materiellinvesteringer innen utgangen av 2008, vil det i 2007 legges stor vekt på å implementere tiltak for å effektivisere logistikk- og støttevirksomheten, jf. også 3.4.2 Økonomi.

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), ble det lagt spesielt vekt på gevinstrealiseringen i Forsvarets logistikkorganisasjon i perioden 2005-2008. Dette fokuset videreføres i 2007. Det vil dessuten bli fulgt opp at Forsvarets logistikkorganisasjon fortsatt tilpasser sin virksomhet til kundenes behov og betalingsevne. Verdien av materiell- og reservedelsbeholdninger skal opprettholdes, og våpensystemer og utstyr skal gis nødvendig vedlikehold.

Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon viderefører i 2007 en rekke tiltak for å styrke Forsvarets internkontroll og forbedre Forsvarets virksomhets- og økonomistyring. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 29 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 272 (2004-2005), og St.meld. nr. 10 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 176 (2005-2006). Tiltakene skal sikre forbedringer knyttet til bl.a. virksomhets- og økonomistyring, kompetanse, internkontroll, regnskap, lønn, fakturaflyt, materiellkontroll og konsulentbruk. Forbedringene skal totalt sett bidra til bedret kontroll med, og utnyttelse av, bevilgede midler.

Det er videre et strategisk mål i 2007 å forbedre produksjonen av operativ evne. For å nå et høyt operativt aktivitetsnivå er det avgjørende at styrkeproduksjon og operativ drift ses i nær sammenheng, og i størst mulig grad tilpasses de oppgaver Forsvaret skal løse. Dette innebærer at aktiviteten hos styrkeprodusentene differensieres ut fra krav som stilles til operative leveranser, herunder tilgjengelighet og klartider. Differensierte krav til den operative strukturen vil også bidra til å redusere unødvendig høyt ressursforbruk, herunder materiellslitasje, og dermed også få bedre kontroll med behovet for vedlikeholdstjenester fra logistikk- og støttevirksomheten.

Aktivitetsnivået i forsvarsgrenene måles bl.a. i seilingstimer, flytimer og øvingsdøgn, og gir - sett i sammenheng med andre forhold - gode indikasjoner på kvaliteten i de interne prosesser som skal gi økt operativ evne. I 2007 legges det opp til en økning i operativ aktivitet, med særlig vekt på nordområdene.

3.4.4 Mennesker, læring og utvikling

3.4.4.1 Personell

Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Forsvaret skal være en kunnskapsorganisasjon, og ha en personellsammensetning som gjør det egnet til å kunne løse de oppgaver det står overfor. Personellet skal ha egenskaper og kompetanse som bidrar til kontinuerlig utvikling og transformasjon av Forsvaret. For å lykkes i den pågående omstillingen av Forsvaret må ansvarlighet, læringsevne og endrings­vilje prege sentrale ledere. Ledere må være seg bevisst sitt ansvar som forbilder, og slutte opp om og tydelig kommunisere de vedtatte mål for og virkemidler i omstillingen.

Det overordnede målet for personellpolitikken er å etablere en balansert og fleksibel personellstruktur med høyt motiverte og kompetente medarbeidere. Strukturen skal til enhver tid kunne ivareta Forsvarets skiftende oppdrag og derved øke Forsvarets samlede operative evne. Siden år 2000 har Forsvaret hatt hovedfokus på nedbemanning for å kunne tilpasse personellkorpset til ny struktur og nye oppgaver, bl.a. for å bidra til balanse mellom Forsvarets ressursbehov og ressurstilgang.

Den største utfordringen innenfor dette hovedområdet i 2007 blir å videreføre den påbegynte endringen av sammensetningen i personellkorpset. For å ivareta kontinuitet og erfaring på lavere nivå har Forsvaret et større behov for yngre befal i operative stillinger ved avdelingene. Samtidig skal stillinger som krever spesifikt sivil kompetanse, i større grad besettes av sivile.

Det er på denne bakgrunn et mål å oppnå en bedre aldersammensetning og redusere gjennomsnittsalderen for militært personell gjennom en gradvis økning av antall avdelingsbefal og vervede frem mot 2008. De mest sentrale tiltakene for å oppnå dette, er å øke befalsskoleproduksjonen, rekruttere blant kvalifiserte kontraktsbefal, øke rekrutteringen fra de vervede til avdelingsbefal, samt iverksette en begrenset direkterekruttering av personell med relevant sivil utdanning. Skal dette kunne gjennomføres innenfor gitte årsverksrammer, er det en forutsetning at det gjennomføres en tilsvarende reduksjon av øvrige personellkategorier, herunder yrkesbefal og kontraktsbefal.

Flere kvinner i Forsvaret vil gi et bedre forsvar. Det vektlegges at kvinneandelen i Forsvaret skal øke for at Forsvaret i større grad skal dra nytte av de talenter og evner som finnes i den kvinnelige delen av befolkningen. I juni 2006 var kvinneandelen blant befal og vervede 6,6 pst. For 2007 er det satt et delmål om en kvinneandel på 9 pst. blant befal og vervede. Ved å innkalle kvinner til frivillig sesjon i 2007 er det forventet at kvinneandelen i førstegangstjenesten vil øke. På lengre sikt er dette tiltaket forventet å gi utslag på kvinneandelen i Forsvaret generelt, fordi førstegangstjenesten er hovedrekrutteringsmekanismen for Forsvaret. Det legges også vekt på å øke kvinneandelen ved utdanningsinstitusjonene, særlig innenfor grunnleggende befalsutdanning. Det vises til omtalen av oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 under 3.6 Andre personellrettede tema.

I St.prp. nr. 42 (2003-2004) ble det fastlagt at antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skulle reduseres til 15 000 ved utløpet av 2008. Status for årsverksproduksjonen i april 2006 var på i underkant av 15 200 årsverk.

For å øke kontinuiteten i sentrale stillinger og bidra til å styrke kompetanse- og erfaringsnivået, vil det i 2007 være et økt fokus på å redusere gjennomstrømningen i stillinger i Forsvaret. Bl.a. vil den påbegynte reduksjonen i gradsnivået på stillinger i stabs- og støttefunksjoner kunne bidra til dette.

Våren 2006 etablerte Forsvarsdepartementet et prosjekt for gjennomgang av lønnssystemet i Forsvaret. Prosjektet gjennomføres som et felles arbeid mellom personellorganisasjonene, Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet. Hensikten er å utrede og anbefale tiltak for en forbedret innordning av Forsvarets lønnssystem og tilstøtende driftsområder. Det forventes at prosjektets sluttvurderinger og anbefalinger fremlegges for Forsvarsdepartementet innen 1. mai 2007.

3.4.4.2 Materiell- og infrastruktur

Det er et strategisk mål å utvikle en effektiv og relevant materiell- og infrastruktur. Investeringsporteføljen skal realiseres iht. gitte budsjettrammer og gitte gjennomføringsoppdrag fra Forsvarsdepartementet.

I perioden frem til 2008 er ambisjonen å realisere de mål som er fastsatt i gjeldende fremskaffelsesplaner for materiell og eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren, herunder beregning av livssykluskostnader, skal legges til grunn for alle valg av fremskaffelsesstrategier og -måter. Andelen av den vedtatte materiellstrukturen som er tilgjengelig for operativ bruk, skal være best mulig tilpasset det operative ambisjonsnivået. Det er et mål at intet strukturelement som inngår i den fastsatte strukturen, skal mangle utstyr i den mengde og med den kvalitet som er nødvendig for å løse oppdrag.

Investeringene som gjennomføres, skal være eksklusivt innrettet mot å realisere vedtatt struktur. For en gjennomgang av de konkrete investeringsprosjektene, se del II, kapittel 1760.

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg i 2007 vil i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte omstillingstiltak, effektiviseringstiltak og gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder, se del II, kapittel 1710.

Det er et mål å bygge fleksibelt og kostnadseffektivt. Forsvarsdepartementet vil derfor videreføre etablert praksis med at det ved planleggingen av nye byggeprosjekter vurderes ulike alternativer for å dekke brukernes behov. Dette medfører også at alternativer som flyttbare eller mobile løsninger, leie eller offentlig-privat partnerskap (OPP), vurderes for å finne den beste løsningen.

Innenfor forsvarssektoren vil regjeringens handlingsplan for universell utforming bli fulgt opp videre ved investering i eiendom, bygg og anlegg. Intensjonen i universell utforming følges i størst mulig grad, men vurderes i det enkelte prosjekt og gjennomføres i den grad det er naturlig og økonomisk forsvarlig.

3.5 Verneplikten

Verneplikten er en sentral del av forsvarskonseptet. For at Forsvaret i fremtiden skal fylle sin rolle, er oppslutning og tillit i befolkningen viktig. Regjeringen understreker at verneplikten ligger fast. Gjennom verneplikten får Forsvaret en stabil tilgang til godt egnet personell. Dette gjelder både for å bekle funksjoner på det laveste nivå og for å sikre en god rekruttering til evt. senere tjeneste som vervet og befal. Verneplikten sikrer også en bred rekruttering til Forsvaret, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer, på en måte som er alle andre rekrutteringsmodeller overlegen. Frivillig sesjon for kvinner gjør at denne bredden blir enda større. Mangfoldet er vesentlig både ift. forankring og legitimitet, og ikke minst ift. kompetanse og forutsetninger for å kunne løse oppgavene.

Antallet vernepliktige er i de senere år redusert i takt med reduksjonene i Forsvarets styrkestruktur, men kravene til kompetanse og kvalitet har økt. Innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste baserer seg på Forsvarets behov, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Forsvaret arbeider systematisk for at verneplikten skal være meningsfylt, både innholdsmessig og statusmessig. Sesjon skal gjennomføres på en slik måte og med et slikt innhold at den bidrar til målrettet rekruttering til førstegangtjenesten og motiverer til senere verving og/eller utdannelse i Forsvaret.

Innkalling av vernepliktige mannskaper til førstegangstjeneste videreføres på minimum 2006-nivå. Ved god seleksjon som reduserer frafallet, vil antallet som gjennomfører tjenesten, øke ift. foregående år.

Tabell 3.6 Førstegangstjenestens lengde i 2007

Forsvarsgren

Normal tjenestetid

Førtidsdimittering etter søknad pga. arbeid/utdanning

Forkortet tjeneste iht Forsvarets behov1

Hæren

12 mnd

Inntil 6 uker

Inntil 4 uker

Sjøforsvaret

12 mnd

Inntil 6 uker

Inntil 4 uker

Luftforsvaret

12 mnd

Inntil 6 uker

Inntil 4 uker

Heimevernet

Minimum 4 mnd

Inntil 14 dager

Inntil 14 dager

1 Merknad: Førtidsdimisjon og forkortet tjeneste kan ikke nyttes i kombinasjon.

Lærlingeordningen videreføres i samsvar med Forsvarets behov.

Statusheving av verneplikten er et viktig fokusområde, og det arbeides med flere tiltak i en langsiktig prosess for å gi vernepliktige mannskaper bedre betingelser. Målet er at de skal ha en god og utviklende førstegangstjeneste, inkl. en tilfredsstillende økonomisk godtgjøring. Arbeidet med å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten videreføres. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Forsvarets skolesenter vil få ansvaret for den faglige tilrettelegging av dette utdanningstilbudet. Litteraturlesing, oppgaver og eksamen tilrettelegges og gjennomføres på frivillig basis. Dette kan være grunnlag for videre utdanning, sivilt eller militært, for den enkelte. Dimisjonsgodtgjørelsen er i 2007 planlagt økt med 2 100 kroner til totalt 23 000 kroner for mannskaper som har gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste. Videre legges det opp til at dimisjonsgodtgjørelsen skal økes til 25 000 kroner innen utgangen av 2008.

Voksenopplæringen

Voksenopplæringen i Forsvaret skal bl.a. være en kompensasjon for tap av utdanning og yrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste. Voksenopplæringen har et hovedansvar for utdanningstilbudet til vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste. Det skal gis yrkes- og studieveiledning (karriereplanlegging) og jobbsøkerkurs. Videre skal Voksenopplæringen gi tilbud om kurs/opplæring opp til og med høgskole-/universitetsnivå, tilpasset den enkeltes kompetansebehov. Dette skjer i utstrakt samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner. I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), og i samsvar med ny formålsparagraf skal Voksenopplæringen for øvrig gi tilbud til vervede, lærlinger, kontrakts- og avdelingsbefal. Tildeling av øremerkede og sporbare midler til Voksenopplæringen gjennom en samhandlingsprosess mellom fagmyndighet og budsjetteier, videreføres.

3.6 Andre personellrelaterte tema

Å delta i internasjonal tjeneste i løpet av befalets yrkeskarriere er blitt mer vanlig enn tidligere. Dette skaper en rekke nye utfordringer for Forsvaret og det personellet som blir beordret til internasjonal tjeneste. I den sammenheng er det en målsetting at byrdene fordeles mest mulig jevnt ved at de fleste kategorier personell skal bidra. Videre er det viktig å arbeide med familiepolitiske tiltak for personell i internasjonale operasjoner. Skal Forsvaret rekruttere og beholde tilstrekkelig antall kompetente og motiverte medarbeidere, er det vesentlig at det blir iverksatt tiltak som er tilpasset nye tjenestemønstre og personellets spesielle behov. I hovedsak innebærer dette en videreutvikling av ordninger og betingelser som muliggjør et best mulig familieliv. Arbeidet med å utvikle og implementere nye familiepolitiske tiltak vil fortsatt prioriteres høyt i 2007. Det skal bl.a. eksistere et tilbud om samlivskurs eller samlivsveiledning ved beordring til internasjonal operasjoner. Videre vil Forsvaret tilstrebe kortere lengde på tjeneste i utlandet for offiserer med små barn, der tjenesten tillater det.

Internasjonale stillinger

I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er Forsvaret blitt pålagt å redusere antall utenlandsstillinger med netto 200, eller foreta endringer som gir tilsvarende innsparinger. En viktig forutsetning for å kunne redusere antall stillinger som planlagt, er forventningene om reduksjoner i NATOs kommando- og styrkestruktur. Arbeidet med dette starter med full tyngde først i løpet av 2007. Endringer som følge av dette, skal medføre vesentlige kutt i antall stillinger, men det vil ikke være mulig å få gevinstrealisert samtlige av disse stillingene før i 2010. Årsaken er at det tar 1-3 år fra en stilling blir besluttet avviklet, til stillingsfunksjonen opphører. Den overordnede målsetting ligger likevel fast, og vil bli fulgt opp. I denne prosessen er det viktig å skjerme strategiske stillinger, både i kommandostrukturen og andre steder, f.eks. enkelte stillinger i attaché-korpset.

Yrkesbefalets stillingsvern

Stortinget vedtok i 2004 lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven), jf. Innst. O. nr. 94 (2003-2004). Det innebar bl.a. at det særskilte stillingsvernet for yrkesbefal opphørte. Gruppen ble i stedet likestilt med øvrige tjenestemenn i staten. Endringen gjaldt også for yrkesbefal tilsatt før lovendringen trådte i kraft 1. januar 2005. Regjeringen legger opp til å videreføre den moderniseringen av Forsvaret som ble startet opp under Stoltenberg I-regjeringen. Personellreformen er en sentral del av omleggingen av Forsvaret. Håndteringen av de personellmessige utfordringene i den sammenheng skal bygge på dialog og konstruktivt samarbeid med personellorganisasjonene. Regjeringen har derfor lagt frem et lovforslag for Stortinget om å gjeninnføre det særskilte stillingsvernet mot oppsigelse for yrkesbefal tilsatt før forsvarspersonelloven trådte i kraft 1. januar 2005, jf. Ot. prp. nr. 89 (2005-2006).

FN-resolusjon 1325

I år 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen retter en sterk oppfordring om å øke representasjon av kvinner i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner som skal hindre, styre og løse konflikter. Utenriksdepartementet har i samarbeid med Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet utarbeidet «Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet» som skal sette kraft bak arbeidet med resolusjonen. Forsvaret vil gi undervisning i innholdet i FN-resolusjon 1325 og iverksette tiltak over et bredt spekter for å oppfylle målene i resolusjonen. Oppfylling av regjeringens handlingsplan skal bl.a. bidra til at forsvarspersonell i større grad skal ivareta kvinners behov i operasjonsområdene og at kvinnerepresentasjonen økes i ulike fora for fredsbygging. Å øke kvinneandelen i Forsvaret og å styrke opplæringen om kjønnsaspekter ved internasjonale operasjoner ved Forsvarets skoler, er sentrale tiltak. Våre militære styrker må ha kunnskaper om kvinners rolle og hvordan et samarbeid med kvinneorganisasjoner kan etableres i de samfunnene der fredsoperasjoner finner sted.

Kompetanse

Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, og Forsvaret skal være en kunnskapsorganisasjon. Det overordnede målet for Forsvarets utdanningssystem er å ha et høyt motivert personellkorps med kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. Forsvaret tilstreber å ha et personellkorps som har en balansert sammensetning for å ivareta Forsvarets skiftende behov.

Grunnleggende befalsutdanning skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller spesialistfunksjoner på lavere nivå i organisasjonen. Innenfor fremtidig grunnleggende befalsutdanning er det, for å dekke Forsvarets kompetansebehov, hensiktsmessig å vurdere utdanningens varighet for å møte de kompetansekrav som stilles til avdelingsbefalet. For noen av disse stillingene kan det være behov for så vel to- som tre-årig utdanning. Innrettingen i befalsutdanningen skal være fleksibel, hvor det gis en mer praktisk rettet og modulbasert utdanning.

Grunnleggende offisersutdanning er en tre-årig profesjonsutdanning på krigsskole, som gir en akkreditert erfaringsbasert bachelorgrad i militære studier. I løpet av utdanningen blir teori og praksis kombinert for å utvikle offiserer som er kompetente til å løse sine oppgaver og lede sitt personell i fred, krise og krig. Antall kadetter som skal utdannes på krigsskolene, må tilpasses behovet for yrkesbefal ut fra føringer om fordeling av yrkes- og avdelingsbefal i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Videregående offisersutdanning er en ett- til to-årig stabs- og lederutdanning på masternivå. Utdanningen skal sikre Forsvaret offiserer med helhetlig dybdeforståelse primært innenfor områdene militærmakt, militær ledelse, styring og fellesoperasjoner. Den skal danne grunnlag for tjeneste som ledere og stabsoffiserer på midlere og høyere nivå innenfor forsvarssektoren, nasjonalt og internasjonalt.

Det vurderes i hvilken grad Avansert distribuert læring (ADL) kan tilfredsstille Forsvarets behov for kompetanseheving. Ved å ta i bruk det planlagte «Direktiv for kjøp av sivile utdanningstjenester i Forsvaret,» vil Forsvaret styre og kontrollere innkjøp (anbud) og reell nytteverdi av de utdanningstjenestene som kjøpes fra eksterne utdanningsinstitusjoner. Arbeidet med å utarbeide en plan for strategisk kompetanseutvikling, og mulighet for oversikt over kompetansebeholdning innenfor ulike fagområder, fortsetter.

Velferdstjenesten

Velferdstjenestens virksomhet skal rettes mot alt personell i Forsvaret, med vernepliktige mannskaper som primær målgruppe. Velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for alt personell, med sikte også på økt effektivitet. Ordningen med differensierte minimumssatser for velferdstjenesten skal videreføres for budsjettåret 2007. De differensierte minimumssatsene er basert på antall tjenestegjørende dager ut fra antall vernepliktige, og skal tilpasses det reelle kostnadsnivå for tjenestene lokalt. Velferdstjenesten skal legge vekt på å gi et tidsriktig tilbud til målgruppene. Sivilt/militært kultursamarbeid skal videreføres.

Oppfølging av personell som har deltatt i internasjonale operasjoner

Forsvaret legger vekt på at personellet skal være godt forberedt til internasjonale operasjoner, slik at tjenesten kan utføres i en tryggest mulig ramme. Det vil likevel alltid være en viss risiko for at personellet kan få helseskader av fysisk og/eller psykisk art. Skader kan oppstå umiddelbart eller en tid etter at tjenesten er gjennomført. Forsvaret skal bidra til å sørge for at veteranene får den oppfølgingen de trenger, enten det gjelder erstatningssaker, generell rådgivning, medisinsk behandling eller støtte til å løse praktiske problemer. Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt et arbeid for å vurdere hvordan det sivile helsevesenet kan gi et bedre tilbud til veteraner med traumatisk stressyndrom. Det er viktig at tilbudene fra Forsvaret og det sivile helsevesen ses i sammenheng, og Forsvaret vil bidra med sin spesialkompetanse. Det er lite hensiktsmessig å etablere parallelle strukturer til det sivile helsevesen internt i Forsvaret.

Veteranadministrasjonen (VA) er kontaktpunktet i Forsvaret for veteraner, og kontoret er opprettet for å ivareta veteranenes ulike behov. VA skal ha oversikt over de til enhver tid gjeldende bestemmelser som har betydning for Forsvarets veteraner innenfor bl.a. juridiske, sosiale, medisinske og forsikringsmessige spørsmål. VA skal også iverksette lokal oppfølging i veteransaker i samarbeid med de frivillige veteran­organisa­sjonene. FN-veteranenes landsforbund (FNVLF) er en viktig samarbeidspartner i veteranarbeidet med deres omfattende lokale nettverk og et godt etablert apparat for kameratstøtte.

Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk skal gi medisinsk oppfølging og sørge for at veteraner som har fått fysisk og/eller psykisk skade blir henvist til videre relevant behandling ved behov. Det vises til omtalen av Forsvarets Sanitet i del II, kapittel 1725.

Arbeidet med å styrke veteranenes rettigheter vil fortsette. En arbeidsgruppe for å se på veteranenes rettigheter ift. sosial- og trygdelovgivningen er under etablering. Det etableres også en arbeidsgruppe for å se på arbeidsgivers ansvar og veteranenes rettigheter. Berørte instanser og organisasjoner, herunder FNVLF, vil trekkes inn i arbeidet.

Forskrift om erstatning for psykiske belastningskader er endret slik at full erstatning utbetales allerede ved 54 pst. medisinsk invaliditet, og ikke som i dag ved 100 pst. medisinsk invaliditet. Endringen vil få tilbakevirkende kraft. Det vises til omtalen av erstatning for psykiske belastningsskader i del II, kapittel 1725.

Organisasjonskultur og holdninger

Forsvaret skal fortsatt ha fokus på organisasjonskultur, bl.a. for å sikre gjennomføringen av omstillingsprogrammet for perioden 2005-2008. Vektlegging av organisasjonskultur vil være et redskap for å gjøre det lettere å oppnå ønskede resultater, etter som kulturen kan fremme eller hemme den videre omstillingsprosessen. Organisasjonskulturen skal utvikles på en slik måte at ønsket atferd oppnås på sikt. Å bygge kultur tar lang tid. Derfor må alle tiltak ha et langsiktig perspektiv, der fokus skal rettes mot utvikling av den enkelte medarbeider og å støtte opp om ønsket praksis. Forsvaret skal i stadig større grad videreutvikles som en kunnskapsorganisasjon kjennetegnet av ansvarlighet, læringsevne og endringsvilje. Forsvaret skal fokusere på og utnytte den enkelte ansattes potensial for å nå Forsvarets mål på en effektiv måte. I dette ligger det grunnsyn at det er medarbeiderne som er drivkraften bak organisasjonens resultat og effektivitet. Forsvarets kultur skal også bidra til god rekruttering og til at Forsvarets rolle i samfunnet for øvrig styrkes.

Alle ansatte i Forsvaret har et ansvar for at omstillingen av Forsvaret lykkes. Ledere har en særskilt oppgave som viktige kulturbærere. Fordi ledere er rollemodeller, betyr deres atferd mye for hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg blant både ansatte, og vernepliktige mannskaper. Lederatferden skal således være preget av kommunikasjon, åpenhet og inkludering. God og ikke minst tydelig kommunikasjon vil ofte redusere friksjon og bidra til en positiv endringskultur.

Høsten 2006 ble det iverksatt en handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse for forsvarssektoren. Handlingsplanen skal bidra til å gjøre ledere, ansatte og vernepliktige godt rustet til å håndtere holdningsmessige og etiske utfordringer. Vår sektor har som statens ytterste maktmiddel særlige utfordringer på dette området og vil alltid ha det. Tiltakene i planen vil derfor gå over lang tid og ha stort fokus i 2007. I handlingsplanen legges det stor vekt på utfordringer knyttet til åpenhet, tillit og mangfold, og særlig lederes ansvar for å legge til rette for en positiv utvikling på disse områdene. Det er også et mål å øke kunnskapen og bevisstheten rundt etisk refleksjon og atferd i forsvarssektoren. Det skal derfor satses både på utdanningstiltak og ordninger ute ved avdelingene som bidrar og stimulerer til etisk refleksjon.

I tillegg er det viktig at ledere og andre er godt rustet til å møte andre kulturer i internasjonale sammenhenger. Kulturforståelse - og ikke minst forståelse for kulturens betydning - er en forutsetning for å løse så vel fredsoppdragene ute som oppdrag hjemme. Utdanningsinstitusjonene har et særskilt ansvar for å tilføre de ansatte nødvendig kunnskap om dette.

3.7 Eiendomsforvaltning og -avhending

Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet, og drives etter i stor grad forretningsmessige prinsipper - med de tilpasninger som er nødvendige, bl.a. for å oppfylle bevilgningsreglementets prinsipp om kontantregnskap. Forsvarsbygg som forvaltningsorgan er nettobudsjettert på kapittel 1710, post 24. Forsvarsbygg har et eget styre og baserer sin inntjening på husleie og oppdrag fra de ulike brukergrupper, der Forsvarets militære organisasjon er den største.

Forsvarsbygg skal planlegge sin virksomhet ut fra det oppdragsomfang og de inntekter som etaten kan budsjettere med fra sine brukere. Husleieinntektene forutsettes fullt ut kostnadsdekkende, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002-2003). Husleien inkluderer et kapitalelement som synliggjør de reelle kostnader ved bruk av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg (EBA).

Forsvarsbygg er en vesentlig bidragsyter til omleggingen av Forsvaret. Virksomheten skal delrealisere målene for omleggingen, og bidra til at Forsvaret samlet lykkes med omstillingen. Forsvarsbyggs hovedfokus skal rettes mot å:

  • levere EBA-tjenester til forsvarsektoren;

  • opprettholde verdiene i forsvarssektorens EBA som skal videreføres i fremtidig struktur;

  • effektivisere egen virksomhet med vekt på kostnadsreduksjoner for alle tjenester som ytes;

  • utvikle nye konsepter for EBA-løsninger tilpasset et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar, og gjennomføre prioriterte investeringer som er nødvendige for en rask og effektiv omlegging til ny struktur;

  • gjennomføre avhendingsprosessen så målrettet og kostnadseffektivt som mulig for gjennom reduserte driftskostnader og salgsinntekter fra avhendingen, å bidra til å sikre omstillingen og investeringstakten på prioriterte områder; og

  • legge til rette for at fylkeskommuner og kommuner gis forkjøpsrett til forsvarseiendommer til markedspris.

Forsvarsbygg skal redusere husleie- og driftspriser - ved effektivisering av tjenestefunksjonene forvaltning, løpende drift, lov- og forskriftsrelatert utvikling, vedlikehold og renhold - med minimum 10 pst. innen utgangen av 2008, ut over oppnådde effektiviseringsgevinster ved utgangen av 2005, og ut over de tilpasninger som er en konsekvens av arealnedtrekk i Forsvarets militære organisasjon fra 4,0 til 3,5 mill. kvm EBA.

Forsvarsbygg skal være en pådriver i forhold til å utvikle og tilby EBA-konsepter som medfører redusert arealbruk og kostnadseffektiv EBA i et livssyklusperspektiv. Forsvarsbygg skal bidra til å redusere investeringskostnadene ved å ha løpende fokus på egen ressursbruk i anskaffelsesprosessene og ved kontinuerlig utvikling av innkjøpskompetansen. Investeringskostnadene skal i gjennomsnitt reduseres med 10-20 pst.

Forsvarets samlede driftsutgifter skal i perioden 2005-2008 reduseres betydelig. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er å utrangere og avhende deler av Forsvarets EBA. Ved å utrangere overflødig EBA frigjøres ressurser til annen anvendelse innenfor Forsvarets militære organisasjon. I perioden 2005-2008 er målsettingen å redusere forsvarssektorens bruk av EBA med ytterligere 0,5 mill. kvm. Sektoren skal snarest mulig og senest innen utgangen av 2008 disponere et areal på maksimalt 3,5 mill. kvm.

I budsjettforslaget for 2007 er det lagt opp til et nettoresultat ved avhending av eiendom på 350 mill. kroner. Dette er 150 mill. kroner lavere enn i 2006-budsjettet. I 2008 og 2009 er prognosen for nettoresultat ved avhending av eiendom ytterligere redusert, og foreløpig prognose er hhv. 150 mill. kroner og 35 mill. kroner. Bakgrunnen er at en vesentlig større andel av gjenværende EBA-masse er objekter som det er knyttet betydelige avhendingskostnader til. Selv om målsettingen er å minimalisere slike kostnader, vil krav knyttet til bl.a. miljøopprydding og -vern kunne øke fremtidige avhendingskostnader.

De nasjonale festningsverkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert vedlikehold og fremtre med verdighet. Det er identifisert et betydelig vedlikeholdsbehov ved festningsverkene. Forsvarsdepartementet yter et særlig tilskudd til de nasjonale festningsverkene som økes betydelig ift. saldert budsjett 2006. Tilskuddet skal sikre at de nasjonale festningsverkene ivaretas som forutsatt, og Forsvarsbygg vil følge utviklingen av tilstanden til festningsverkene.

Forventninger om økte energikostnader i årene som kommer, gjør at det er behov for betydelig fokus på energiøkonomisering (ENØK) og energireduserende tiltak. Innledende kartlegging viser et stort potensiale. Det etableres derfor et program for ENØK i Forsvaret for å sikre en økt vektlegging av ENØK-tiltak innenfor et helhetlig og overordnet perspektiv. Programmet omfatter både mindre, driftspregede tiltak som finansieres av forsvarsgrenene/tilsv. på egne driftskapitler og investeringstiltak på kapittel 1710, post 47. Programmet planlegges gjennomført i tre-årsperioden 2007-2009.

3.8 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i forsvarssektoren gjennomføres innenfor områder som er av betydning for utvikling eller modifisering av teknologi for militære formål, sikkerhets- og forsvarspolitikk, militærteori og -historie, transatlantiske relasjoner, krigens folkerett, utvikling av Forsvarets operasjonskonsepter, Forsvarets doktriner, eller annet som kan bidra til å øke Forsvarets yteevne. Forsvarets FoU-miljøer skal konsentrere sin virksomhet innenfor områder hvor bruk av ekstern kompetanse ikke er hensiktsmessig. Samarbeid med utenlandske eller andre eksterne fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig.

En stor andel av FoU i Forsvaret er finansiert over investeringskapitlet, enten som egne poster eller som utvikling som er en integrert del av investeringsprosjekter. Forsvarsdepartementet yter også midler til forskning og utvikling som ikke er materiellrettet. Formålet med dette er bl.a. å bidra til relevant kompetanseoppbygging i Norge knyttet til ovennevnte problemstillinger.

3.9 Næringssamarbeid og samarbeid med andre offentlige virksomheter nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret er avhengig av næringssamarbeid og samarbeid med andre offentlige virksomheter nasjonalt og internasjonalt for å fremskaffe og opprettholde ulike kapabiliteter som kreves for å ivareta pålagte oppgaver. Næringslivet bidrar i alt fra kompliserte og integrerte prosesser innenfor materiellutvikling, produksjon og drift, til mer enkle materiell-, vare- og tjenesteleveranser. Et næringssamarbeid til beste for Forsvaret kan også bidra til generell næringsutvikling som kan gi positive ringvirkninger i ulike lokalmiljø. Dette underbygger igjen regjeringens næringspolitikk. Gode samarbeidsløsninger hindrer også unødvendig duplisering av virksomheter med begrensede ressurser. Dette bidrar igjen til å styrke den nasjonale konkurranseevnen.

Både for å skaffe seg størst mulig markeder, og for å begrense kostnadene for Forsvaret, er det avgjørende viktig at næringsliv i Norge ser hen til internasjonale løsninger og internasjonalt samarbeid i utvikling, produksjon og markedsføring av sine produkter.

For å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner, er det bl.a. nødvendig kontinuerlig å optimalisere næringssamarbeidet nasjonalt og internasjonalt, og samarbeid med andre offentlige virksomheter. Avgjørende for å oppnå dette er bl.a. at Forsvaret forbedrer beskrivelsen av dagens og fremtidens løsningsmodeller. Utvikling av et optimalt samarbeid kan innebære at graden av samarbeid kan økes eller reduseres innenfor de ulike virksomhetsområder etter behov.

Utvidet bruk av næringssamarbeid vil særlig være aktuelt hvor det ikke er mulig eller hensiktsmessig å oppnå tilsvarende effekt gjennom effektivisering og rasjonalisering av egen virksomhet. Beslutninger om iverksetting av utvidet næringssamarbeid og samarbeid med andre offentlige virksomheter må videre baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold belyses, også samfunnsøkonomiske. Det forutsettes at valgte løsninger alltid skal være fordelaktige for Forsvaret, når de samlede kostnader, effekter og nytte er vurdert i et levetidsperspektiv. Hensynet til operative forhold, herunder bl.a. fleksibilitet, tilgang på nødvendig kompetanse og leveransesikkerhet vil alltid bli tillagt betydelig vekt.

Det vises for øvrig til del III, 6.9 Næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser.

4 Rapport for virksomheten 2005

4.1 Innledning

2005 var siste året i langtidsperioden 2002-2005. Hovedmål for perioden var å styrke Forsvarets operative evne ved å tilpasse Forsvarets struktur og driftsmønster til nye oppgaver, innenfor tilgjengelige budsjettrammer. De overordnede omstillingsmålene for perioden ble nådd, i all hovedsak før tidsfristen. Samtidig var 2005 første året i neste langtidsperiode (2005-2008), der omstilling og modernisering av Forsvaret videreføres ved å øke Forsvarets operative evne og andel av anvendbare styrker med kort reaksjonstid. Fokuset på å skyve midler fra logistikk og støtte til operativ virksomhet og investering videreføres frem mot 2008.

Merforbruket i forsvarssektoren i 2004 ga følgeeffekter i 2005, og medførte at omfattende tiltak ble iverksatt for å sikre bedre kontroll med økonomien og for å håndtere reduksjoner i bevilgningen. Dette resulterte i noe redusert øvingsaktivitet som ga begrensede negative konsekvenser for den operative evnen for 2005 isolert sett. Det ble videre iverksatt en rekke permanente tiltak for å forbedre kontrollen med Forsvarets økonomiforvaltning.

Med gjennomføring av virksomhetsåret 2005 ble første del av forsvarsomstillingen fullført med oppnåelse av alle de overordnede omstillingsmålene, til tross for de negative effektene merforbruket i 2004 ga for bevilgnings- og aktivitetsnivå i 2005:

  • i 2005 ble det brukt 2 385 mill. kroner mindre til drift av Forsvaret ift. et videreført 2001-nivå uten omstilling, og det viktigste av de overordnede målene for omstillingen 2002-2005 ble dermed oppnådd. Denne reduksjonen har gitt rom for vridning av ressursstrømmen fra logistikk og støtte til operativ drift og investeringer, og dermed en mer bærekraftig forsvarsstruktur. Ved utgangen av 2005 hadde Forsvaret tatt 2,233 mill. kvm bygningsmasse ut av bruk siden omstillingen startet, og dermed passert målet for omstillingsperioden 2002-2005 på 2 mill. kvm. Netto salgsinntekt var ca. 1,5 mrd. kroner. Ytterligere 400 000 kvm skal tas ut av bruk innen 2008. Når det gjelder materiellavhending er store materiellsystemer som er tatt ut av bruk, i all hovedsak avhendet. Netto salgsinntekter etter fratrekk av kostnader knyttet til salg, har vært ca. 215 mill. kroner i perioden 2002-2005;

  • det var ved utgangen av 2005 gjennomført en reduksjon i bemanningen ift. nivået i september 2000 på 6 078 årsverk, dvs. mer enn 1 000 årsverk utover minimumskravet til reduksjon på 5 000 årsverk. Nedgangen fordeler seg med nesten 5 500 årsverk i Forsvarets militære organisasjon og vel 600 i Forsvarsbygg.

Landsdelskommando Sør ble nedlagt i 2005. Forsvarets operative ledelse består etter dette av Fellesoperativt hovedkvarter med Landsdelskommando Nord underlagt. Heimevernet (HV) påbegynte i 2005 den omfattende kvalitetsreformen. Antall HV-distrikter ble redusert fra 18 til 13. Alle avdelinger som var bestemt flyttet var på plass allerede ved årsskiftet. Øvrige struktur- og organisasjonsendringer beskrives under 4.4 Struktur og organisasjon.

4.2 Budsjettutvikling   

Ved Stortingets sluttsaldering høsten 2004 («Blå bok») var forsvarsbudsjettets utgiftsramme på 30 389 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet bevilgningsmessig ble redusert til 29 834 mill. kroner ved årets slutt, dvs. en reduksjon på i underkant av 555 mill. kroner. Bevilgningsmessige endringer er vist i detalj i tabellen nedenfor.

I tillegg til nevnte bevilgningsendringer hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 2004 på 288 mill. kroner (mindreforbruk på enkelte kapitler). Det totale beløpet som ble overført fra 2005 til 2006, var på 1 105 mill. kroner, eller ca. 3,7 pst. av forsvarsbudsjettet. Av dette utgjorde 417 mill. kroner overføringer på driftspostene, og 688 mill. kroner overføringer på investeringspostene.

Tabell 4.1 Bevilgningsmessige endringer

(i 1 000 kr)

+/-

Innstilling

Proposisjon (2004-2005) eller (2005-2006)

-

Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)

St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Forsvarsdepartementets andel av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget til regjeringen

-29 574

-

Innst. S. nr. 240 (2004-2005)

St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

-560 000

+

Innst. S. nr. 157 (2004-2005)

St.prp. nr. 37 (2004-2005) Om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2005 under Utenriksdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet som følge av flodbølgekatastrofen i Sør-Asia

11 100

+

Innst. S. nr. 274 (2004-2005)

St.prp. nr. 70 (2004-2005) Om endringar i Regulativ for tillegg o.a. til utskrivne vernepliktige mannskap

6 750

-

Innst. S. nr. 240 (2003-2004)

St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Forsvarsdepartementets andel av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget til regjeringen

-20 211

-

Innst. S. nr. 51 (2005-2006)

St.prp. nr. 17 (2005-2006) Om endringar i løyvingar mv. i forsvarsbudsjettet for 2005

-82 600

+

Lønnsregulering for arbeidstakarer i det statlige tariffområdet

119 931

=

Rammereduksjon

-554 604

4.3 Forsvarsdepartementet

Forsvardepartementet har i 2005 fulgt opp den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret som ble vedtatt gjennom Innst. S. nr. 342 (2000-2001), Innst. S. nr. 232 (2001-2002) og Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. hhv. St.prp. nr. 45 (2000-2001), St.prp. nr. 55 (2001-2002), og St.prp. nr. 42 (2003-2004). 2005 var det siste året i langtidsperioden 2002-2005, samtidig som det var første året i inneværende langtidsperiode 2005-2008. De tre hovedmålene for langtidsperioden 2002-2005 knyttet til reduksjoner i driftsutgifter, årsverk og eiendomsmasse er alle nådd, delvis tidligere enn forutsatt. Å videreføre det pågående omstillingsarbeidet og sikre nye vedtak som ytterligere bidrar til et «gripbart» forsvar i tråd med nasjonale og internasjonale behov, har vært viktige oppgaver både for Forsvarsdepartementet og Forsvaret i 2005.

Forsvarets militære organisasjon iverksatte, med bakgrunn i de forhold Riksrevisjonen påpekte ifm. revisjonen av 2003- og 2004-regnskapene, samt overskridelsene i 2004, en rekke tiltak. Tiltakene ble i 2005 systematisk fulgt opp i styringsdialogen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon. Ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 145 (2004-2005), jf. Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2004-2005) Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 2003, vedtok Stortinget 5. april 2005 å be regjeringen legge frem en egen sak om overordnet styring med Forsvarets økonomi.

Forsvarsdepartementet la våren 2005 frem St.meld. nr. 29 (2004-2005) Merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004. Denne meldingen omhandlet tiltak for å styrke Forsvarets internkontroll og forbedre Forsvarets virksomhets- og økonomistyring, spesielt innenfor de avdelinger som hadde ansvaret for det meste av budsjettoverskridelsene i 2004.

Tiltakene har i hovedsak vært rettet inn mot å sikre korrekte og sporbare posteringer i regnskapet, samt å sikre økt grad av kontroll med bruken av bevilgede midler. Forbedringene knyttet seg bl.a. til virksomhets- og økonomistyring generelt, økt kompetanse, forbedret internkontroll, bedre rutiner knyttet til regnskap og lønn, raskere fakturaflyt, forbedret materiellkontroll, samt økt kontroll med Forsvarets bruk av konsulenter.

De iverksatte tiltakene har bidratt til en forbedret kontroll, og virksomheten i Forsvarets militære organisasjon i 2005 ble gjennomført fullt og helt innenfor tildelte budsjettrammer. Innsatsen med å forbedre kontrollen fortsetter for å skape ytterligere forbedringer.

Forsvaret evaluerte i 2005 praktiseringen av horisontal samhandel. Flere forbedringer ble iverksatt i løpet av 2005, jf. del III, 6.13 hvor evalueringen er nærmere omtalt.

Forsvarsdepartementet la i 2005 vekt på å bidra til moderniseringen av NATO og et godt transatlantisk samarbeid, samt utviklingen av NATOs samarbeid med bl.a. FN og Den afrikanske union (AU). Ivaretagelsen av norske interesser knyttet til utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk ble også prioritert. Videre ble målsettingen om økt norsk deltagelse i FN-ledede operasjoner tillagt stor vekt, bl.a. gjennom et aktivt samarbeid med de nordiske land. Utvikling av det bilaterale forholdet til Russland og støtte til forsvars- og sikkerhetssektorreform var også satsningsfelt i 2005.

Norge videreførte i 2005 i store trekk sin deltagelse i internasjonale militære operasjoner. Forsvarsdepartementet har arbeidet aktivt, i nær dialog med Utenriksdepartementet, med å avklare politiske spørsmål knyttet til dette engasjementet. Videre har Forsvarsdepartementet i 2005 bidratt til videreutvikling av det nasjonale krisehåndteringsapparatet som en del av oppfølgingen etter flodbølgekatastrofen i Sør-Asia.

For å muliggjøre hurtig og situasjonstilpasset styrkeoppbygging av enheter i Forsvarets operative struktur, ble et nytt styrkeoppbyggingssystem (SOS) for Forsvaret godkjent ved Kgl. res. av 9. desember 2005.

Forsvarsdepartementet har iverksatt et nytt konsept for investeringsstyring. Det er særlig lagt vekt på å styrke helhetstenkning, langsiktighet og overordnet kontroll, både mht. fremskaffelse av nye kapasiteter og erstatning og/eller modifisering av vedtatte kapasiteter.

Forsvarsdepartementet har gjennom 2005 ivaretatt de norske formannskapene innenfor det nordiske materiellsamarbeidet (NORDAC) og i Western European Armaments Organisation (WEAO).

I tillegg har et prioritert område i 2005 vært å få personellreformen på plass på en måte som best mulig ivaretar både personellets og Forsvarets behov.

Forsvarssjefens strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet ble ytterligere styrket ved at helheten av den operative ledelsesfunksjon på strategisk nivå ble fullintegrert ved organisatorisk overføring av Situasjonssenteret fra Forsvarsstaben til Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet fastsatte høsten 2005 et oppdatert strategisk målbilde for virksomheten i Forsvarets militære organisasjon. Målbildet bygger på St.prp. nr. 42 (2003-2004) og ble utarbeidet i samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Dette målbildet anvendes ifm. Forsvarsdepartementets overordnede styring av undergitte etater.

Internt fullførte Forsvarsdepartementet i 2005 et lederutviklingsprogram for Forsvarsdepartementets sivile og militære mellomledere.

For å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner, har Forsvaret vurdert og implementert ulike former for løsningsmodeller som også involverer økt samarbeid med næringslivet. Arbeidet med etablering av Rygge sivile lufthavn er ett eksempel på et slikt samarbeid, som bidrar til kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner gjennom deling av kostnader til felles beste. Regjeringen ser videre behov for, basert på pågående evaluering av arbeidet med offentlig-privat samarbeid i Forsvaret, at det gjøres forbedringer mht. praktiseringen og bruken av slike løsninger. Det vises for øvrig til 4.4 Struktur og organisasjon nedenfor.

4.4 Struktur og organisasjon

Budsjettåret 2005 var det første i planperioden 2005-2008. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), angir vedtak, tiltak og mål for Forsvaret slik det etter planen skal være bygd opp og organisert i 2008. Det ble i 2005 ikke tatt beslutninger som har medført vesentlige endringer fra gjennomføringsplanen når det gjelder Forsvarets struktur og organisasjon. Forsvaret ble i 2005 i all hovedsak bygget med kapasiteter og personell iht. langtidsplanen, for å kunne løse oppgaver både hjemme og ute. Begrensede organisatoriske og strukturelle avvik fra planen som følge av forslag etter at Stortinget behandlet langtidsplanen, og endringer som foreslås i denne proposisjonen, fremgår bl.a. nedenfor, og er omtalt nærmere i 3 Hovedmål og prioriteringer.

4.4.1 Felles stridskrefter

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Det har vært arbeidet videre med å strømlinjeforme den integrerte sivil-militære strategiske ledelse for forsvarssektoren tilpasset rammebetingelsene for Forsvarets videre utvikling. Et viktig tiltak for å styrke den øverste ledelsen er den kommende samlokalisering av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, og arbeidet med nytt ledelsesbygg pågikk for fullt i 2005.

Omorganisering av kommandostrukturen ble videreført i 2005, ved at Landsdelskommando Sør ble nedlagt 1. august 2005. Landsdelskommando Nord på Reitan ble videreført under Fellesoperativt hovedkvarter.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og operativ logistikk- og støttestruktur

Arbeidet med omstillingen og utviklingen av FLO ble videreført i 2005. Videreutviklingen ble konsentrert langs to dimensjoner: økt operativ tilgjengeligheten i logistikk- og støttetjenesten og betydelige effektiviseringer i den totale virksomheten. Ny intern organisering av FLO ble iverksatt 1. september 2005. Sentrale endringer er at divisjonsnivået og produksjons- og resultatenhetene ble fjernet, og at informasjons- og kommunikasjonsteknologivirksomheten ble samlet i én virksomhet. I tillegg til FLO/stab og Forsvarets materielltilsyn, består den omorganiserte FLO av avdelingene Investering, Systemstyring, Produksjon, Forsyning, Informasjons- og kommunikasjonstjenester, Regional støttefunksjon og Tungt vedlikehold. Når det gjelder ny intern organisering av FLO, informerte regjeringen Stortinget om denne i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

FLO har i 2005 gjennomført et prosjekt for etablering av logistikkbaser, og grunnlaget er lagt for etablering av FLOs deployerbare baser. Arbeidet vil være et vesentlig bidrag til å realisere operativt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret, jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Som følge av at NATO besluttet å legge ned sine 16 satellittbakkestasjoner i Europa og erstatte disse med mobile enheter, nedla FLO satellittbakkestasjonen i Bjerkvik 31. desember 2005.

Nye felleskapasiteter

I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf St.prp. nr. 42 (2003-2004), er Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) etablert og lokalisert på Sessvollmoen. FKL trinn 1 ble etablert 1. august 2005. Likeledes er Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll-, og informasjonssystemer (FK KKIS) etablert med endelig organisasjon 1. august 2005 på Jørstadmoen. Disse institusjonene vil fortsatt være under oppbygging fremover, og målsettingen er å oppnå tilstrekkelig kapasitet og beredskap til å understøtte operasjoner.

4.4.2 Forsvarsgrenvise stridskrefter inkl. Heimevernet (HV)

Forsvarsgrenene og HV fortsatte i 2005 omorganiseringen i tråd med vedtatt omstilling av Forsvaret. Ny organisasjon for Sjøforsvaret ble gjort gjeldende fra 1. januar 2006, og vil for Luftforsvaret bli gjort gjeldende i løpet av 2006. Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet ble organisert i to enheter, Hærens styrker og Hærens transformasjons- og doktrinekommando, og etablert fra 1. januar 2005. Hærens styrker utdanner og trener Hærens avdelinger.

HV påbegynte i 2005 den omfattende kvalitetsreformen gjennom endringer i ledelse og styrkeproduksjon samt støtte- og basestruktur. Antall HV-distrikter ble redusert fra 18 til 13. Alle avdelinger som var bestemt flyttet, var på plass allerede ved årsskiftet 2005-2006. I tillegg ble det opprettet fire sjøheimevernskommandoer. Kvalitetsreformen innebærer iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St. prp. nr. 42 (2003-2004) at HV skal organiseres i ulike styrkekategorier. Rekruttering og oppsetting av innsatsstyrkene ble gjennomført i 2005. Hærens operative hovedleveranse skal mot slutten av perioden være en deployerbar mekanisert infanteribrigade (Brigade Nord). Innen utgangen av 2005 hadde brigaden en begynnende kapasitet, dvs. at hovedtrekkende rundt organiseringen var på plass og oppbemanningen startet. Prioritet var gitt til Telemark bataljon. Videre kapasitetsoppbygging gjennomføres med tilførsel av avdelingsbefal, vervede og nytt materiell innenfor rammen av tilgjengelige ressurser. Stasjonære kystartillerianlegg er tatt ut av strukturen fra 1. januar 2006 iht. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006).

4.5 Operativ virksomhet

Operativ evne

Med Forsvarets operative evne forstås Forsvarets evne til å løse Forsvarets pålagte oppgaver.

Det gjennomføres hvert år en vurdering av Forsvarets operative evne. Denne vurderingen er gradert. Hovedkonklusjonen for 2005 var at den operative evnen er videreført på samme nivå eller svakt synkende ift. de nærmest foregående år. Årsaken til reduksjonen er hovedsakelig forhold knyttet til merforbruket i 2004 og de derav følgende aktivitetsreduksjoner i 2005.

Deltagelse i operasjoner i utlandet

I 2005 deltok norske styrker primært i operasjoner i Afghanistan, på Balkan, i Baltikum og i Middelhavet.

Afghanistan

Det militære bidraget i Afghanistan ble høyest prioritert av våre bidrag til operasjoner i utlandet i 2005.

Den norske lederrollen for en av bataljonsgruppene i Kabul Multinational Brigade i International Security Assistance Force (ISAF) ble videreført fra 2004. Sammen med Norge deltok styrker fra Belgia og Ungarn. I løpet av 2005 ble styrker fra Belgia erstattet av styrker fra Italia. I tillegg til det norske hovedkvarteret ble også det norske kompanibidraget videreført. På slutten av året startet forberedelsene for å trekke seg ut fra Kabul og omgruppere hovedstyrken til Mazar-è-Sharif i nordre del av Afghanistan. Dette for å bidra til den planlagte utvidelse av ISAFs operasjonsområde i Afghanistan.

Et norsk styrkebidrag i den britisk ledede, multinasjonale Provincial Reconstuction Team (PRT) i Meymaneh ble videreført fra 2004. Fra september 2005 overtok Norge leder- og hovedansvaret i PRT Meymaneh etter britene. For å utbedre infrastrukturen i leiren i Meymaneh, deployerte Norge en ingeniørstyrke i perioden juli-september 2005.

På Kabul internasjonale flyplass videreførte Norge i 2005 et lag for brann- og havariberedskap.

Balkan

I løpet av 2005 endret Norge det militære styrkebidraget i Kosovo. Etter ett år ble helikopterbidraget avløst av et etterspurt etterretningsbidrag til støtte for Kosovo Force (KFOR). Norge videreførte sitt bidrag til støtte for FN i Kosovo, og til både NATOs hovedkvarter i Sarajevo og EU-styrken i Bosnia-Herzegovina.

Baltikum

Et militært styrkebidrag bestående av jagerfly og en luftkontrollenhet bidro i løpet av første halvår 2005 til å støtte NATOs operasjon for å sikre luftrommet over de baltiske stater.

Middelhavet

Både Luftforsvaret og Sjøforsvaret støttet NATOs operasjon i kampen mot terrorisme i Middelhavet i 2005. I en periode på ca. fire måneder deltok en ubåt, mens et maritimt patruljefly med støtteapparat var deployert til Italia for en periode på tre måneder. I tillegg var MTB-er på beredskap hjemme i Norge for ved behov å støtte operasjonen i Gibraltar-stredet.

Irak

Norske stabsoffiserer var i 2005 deployert både til støtte for koalisjonsoperasjonen ved de polske og det britiske hovedkvarterene samt til støtte for NATOs bidrag til opplæringen av irakske offiserer i Bagdad. Alt militært personell deployert fra Norge, ble trukket tilbake fra Irak før årsslutt.

Midt-Østen og Afrika

Det militære bidraget til Midt-Østen og Afrika i 2005 har i hovedsak vært støtte for FN-operasjoner, og hvor bidraget til Sudan gradvis ble øket som planlagt i takt med behovet. Økningen i antall personell fant hovedsakelig sted i løpet av andre halvår.

Spesialstyrker

Høsten 2005 deltok norske spesialstyrker i den amerikanskledede operasjonen Enduring Freedom i Afghanistan for tredje gang. Avdelingen bidro til å forbedre sikkerhetssituasjonen i sitt område, slik at parlamentsvalget kunne gjennomføres på en troverdig måte. Det ble også gitt betydelig medisinsk bistand til lokalbefolkningen i de avsidesliggende områdene hvor avdelingen patruljerte.

Kystvakten

Kystvaktens operative leveranser er basert på tilgjengelighet av egnede fartøyer og kompetent personell. Videre legges stor vekt på overvåkning slik at ressursene anvendes riktig. Samarbeidet med Fiskeridirektoratet om risikovurderinger er et annet element i en effektiv bruk av ressursene og kontrollinnsats.

Prioriterte oppgaver i 2005 var suverenitetshevdelse, overvåkning og ressurskontroll i havområder under norsk jurisdiksjon. Antall gjennomførte inspeksjoner i 2005 var 2 378. Dette var omtrent på samme nivå som årene før (2003: 2 382 inspeksjoner, 2004: 2 412 inspeksjoner). Kystvakten anmeldte eller oppbrakte 55 fartøyer. Også dette er på samme nivå som året før.

Ift. ressurskontroll vil Forsvarsdepartementet spesielt nevne at regelverket for rapportering av omlasting av fangst i Svalbards territorialfarvann og indre fravann ble endret i 2005. Dette året ble tre russiske fartøyer oppbrakt for brudd på bestemmelsene. Den russiske tråleren «Elektron» ble besluttet oppbrakt av Kystvakten fra fiskevernsonen ved Svalbard 15. oktober. Tråleren samarbeidet inntil morgenen 16. oktober, hvorpå fartøyet seilte gjennom Smutthullet og videre inn i russisk økonomisk sone. Om bord var to av Kystvaktens personell som inspektør og vitne. Ulike tiltak ble satt inn fra norsk militær side for å få stoppet fartøyet, men dårlig vær og hensynet til personellets sikkerhet forhindret dette. Tråleren innpasserte i russisk territorialfarvann natt til 19. oktober, det norske personellet ble overført til KV Tromsø 20. oktober. Videre ble to spanske fiskefartøy oppbrakt fra fiskevernsonen ved Svalbard for ulovlig fiske etter blåkveite. Det uregistrerte uttaket av fisk i Barentshavet er et stort problem. Kystvaktens kontroll på havet og datainnsamling er et vesentlig bidrag i å komme dette til livs.

Arbeidet med oppgradering av Nordkapp-klassen for å tilpasse fartøyene til bruk av NH 90-helikoptre ble påbegynt i 2005. Også utskifting av luftkontrollradaren skal foretas på fartøyene. Arbeidet vil pågå frem til medio 2007. Grunnet problemene med luftkontrollradaren var det også i 2005 begrensninger på helikopteroperasjoner fra fartøyene. Det ble i 2005 inngått kontrakt om leie av nok et nytt fartøy til Kystvakten - KV Barentshav. Fartøyet settes i drift i 2007 og erstatter da eldre fartøysmateriell. Det første fartøyet i en serie på fem nye, innleide fartøyer ble sjøsatt i desember 2005, og satt i operativ drift medio 2006.

Kystvakten yter betydelig bistand til det sivile samfunn på en rekke områder, ikke minst knyttet til søk og redning, og kystberedskap. Også i 2005 støttet Forsvaret, gjennom Kystvakten, Fiskeri- og kystdepartementet med to fartøyer i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Antallet oppdrag for sivile etater økte også i 2005. Hovedbrukerne er politi, toll og Kystdirektoratet. KV Svalbard var plattform og støttet Norsk polarinstitutt under et klimaforskningstokt til Framstredet sommeren 2005.

Kystvakten samarbeider med grunnlag i bilaterale kontrollavtaler, med en rekke land om utveksling av informasjon og fiskeriinspektører. Flere nasjoner har vist interesse for den norske kystvaktmodellen og etterspør informasjon.

Strategisk sjø- og lufttransport

Norge videreførte lederansvaret for høynivågruppen for strategisk sjøtransport ( Prague Capability Commitment, High Level Group on Strategic Sealift - PCC HLG SSL) gjennom hele 2005. Arbeidet fokuserte på å utvide allerede etablerte delaktiviteter, samt en utvidelse av samarbeidet til også å gjelde EU-operasjoner. De to delaktivitetene er:

  • Sealift Co-ordination Centre (SCC) i Eindhoven, Nederland (elleve medlemsnasjoner). Et sentralt element for senteret er å bedre koordineringen og utnyttelsen av en meget begrenset sjøtransportkapasitet. For 2005 ga senteret en innsparing for medlemsnasjonene på totalt ca. 100 mill. kroner, og for Norge alene ca. 13 mill. kroner, gjennom en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig sjøtransportkapasitet;

  • Multinational Implementation Arrangement (MIA). Åtte nasjoner, inkludert Norge, deltar i dette samarbeidet som bl.a. har etablert en sjøtransportkapasitetspakke bestående av åtte RO-RO-fartøy. Dette samarbeidet har medført at nasjonene har sikret tilgjengelighet til strategisk sjøtransportkapasitet for medlemsnasjonene, samt at det også har gitt uttelling i NATOs styrkemålsprosess.

Som orientert om i St.prp. nr. 1 (2004-2005), deltar Norge, som et ledd i Prague Capabilities Committment (PCC), i det multilaterale samarbeidet i NATO for å skaffe alliansen strategisk lufttransportkapasitet.

Norge er også medlem av European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven. Dette senteret er samlokalisert med Sealift Co-ordination Centre, bl.a. med felles operasjonsrom, for å skape synergieffekter. EAC fungerer som et servicesenter som skal gi medlemslandene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet ved å effektivisere transportflyvirksomheten innad og blant medlemsnasjonene. Medlemskapet gir nasjonene mulighet til å bytte flytjenester innenfor områdene transportfly, luft-til-luft-tanking, elektronisk krigføring, personell- og VIP-transport. For Norge har dette vært svært nyttig, siden vi selv har begrensede egne ressurser innenfor disse områdene.

Totalforsvar og sikring av vitale samfunns­interesser

Stortinget har i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St. prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, og Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St. meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, sluttet seg til en utvidelse og modernisering av totalforsvarskonseptet. Samarbeidet mellom ulike departementer og de underliggende etater gjenspeiler nå dette. Forholdet mellom militær og sivil beredskap i et modernisert totalforsvar har fått fastere institusjonelle rammer gjennom opprettelsen av sentralt totalforsvarsforum. Forumet, etablert ved Kgl. res. av 23. september 2005, representerer en møteplass for sentrale etater og direktorater innenfor totalforsvaret, både på sivil og militær side. Forumets formål er å legge til rette for et best mulig samarbeid mellom sivile og militære myndigheter når det gjelder beredskapsplanlegging og samhandling i hele krisespekteret, innenfor rammen av et utvidet totalforsvarskonsept.

Vern mot atom, radiologisk, biologisk og kjemiske våpen

Det ble i 2005 gjennomført et arbeid for å styrke og videreutvikle Forsvarets vern mot ARBC- (atom-, radiologiske, biologiske eller kjemiske) midler. Beskyttelsen av militære styrker mot ARBC-midler ble bedret gjennom et løpende forbedringsarbeid både for den enkelte soldat og på avdelingsnivå.

Forsvarsdepartementet ledet et utredningsarbeid for å forbedre organisasjons- og ansvarsforhold, koordinering, og utnyttelse av kompetanse og ressurser innenfor ARBC-vern. På bakgrunn av dette er det besluttet iverksatt en rekke tiltak.

Helhetlig system for styrkeoppbygging

Forsvarets operasjonsmønster medfører behov for styrkeoppbygging både for operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Videre medfører dagens risikobilde et behov for å kunne aktivere militære enheter, herunder mobiliserbare avdelinger, til støtte for krisehåndtering på en enkel måte. Regjeringen fastsatte derfor i 2005 et nytt system for militær styrkeoppbygging. Systemet trådte i kraft 1. februar 2006, og Forsvaret er i gang med å implementere dette i sin virksomhet.

Nytt beredskapssystem for Forsvaret

Et nytt beredskapssystem for Forsvaret ble fastsatt i 2005, koordinert med fastsettelsen av et nytt sivilt beredskapssystem. Disse nye systemene er tilpasset dagens trusler og utfordringer, og gir både sivil og militær ledelse et godt grunnlag for beredskapsplanlegging og effektiv disponering av totalforsvarets ressurser i krise og krig. Systemene er koordinert med NATOs system for krisehåndtering, for å sikre god evne til koordinert krisehåndtering sammen med allierte.

Øvelser og alliert trening

Forsvarssjefens øvingsprogram innrettes mot å bidra til understøttelse av Forsvarets prioriterte oppgaver, slik at kapasitetene skal kunne brukes hjemme og ute. Øvingsvirksomheten dekker således både nasjonale og internasjonale scenarier. Programmet ble revidert i januar 2005 som en konsekvens av merforbruket i 2004. Noe planlagt øvingsaktivitet ble tatt ut, og enkelte øvelser ble redusert i omfang. Med unntak av øvelsene Orion, Flotex og Gram ble de prioriterte større fellesøvelsene gjennomført som planlagt. Forsvarsgrenene, spesielt Hæren, gjennomførte betydelige reduksjoner i sine øvingsaktiviteter.

Øvelse Battle Griffin 2005 (BG 05) ble gjennomført i Nord-Trøndelag med stor deltagelse fra alle forsvarsgrener. Tolv nasjoner, herunder USA, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sverige og Finland deltok. Øvelsen hadde fokus på operativt samvirke på taktisk nivå, men ga også solid trening for kommandostrukturen. Oppdragene som ble trent var i større grad enn tidligere i tråd med konseptet for NATOs reaksjonsstyrker ( NATO Reaction Force - NRF). Resultatet var meget tilfredsstillende.

Øvelse Iron Sword ble gjennomført på Østlandet. Øvelsen ble planlagt og ledet av det tysk/nederlandske korps som på det tidspunkt var på beredskap for NRF. Telemark bataljon inngikk i korpset. Øvelsen var viktig for å videreutvikle konseptet for strategisk forflytning av en NRF landkomponent. Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) ivaretok nasjonale interesser under gjennomføringen. Øvelsen ble gjennomført med et meget tilfredsstillende utbytte for deltakende avdelinger.

Øvingsplanen for spesialstyrkene ble gjennomført med hovedvekt på øvelse Gemini. Disse øvelsene ga verdifull trening til Forsvarets og politiets kommandokjede og avdelinger mht. planlegging og gjennomføring av kontraterror-operasjoner. Øvelsene hadde bred deltagelse fra politi, Forsvaret, industrien og berørte departementer.

Øvelse Barents Rescue er så langt Norges største sivil-militære krisehåndteringsøvelse og ble gjennomført i september 2005. Øvelsen hadde til hensikt å trene kommunikasjon, koordinering og samarbeid ved håndtering av mulige kriser i Barents-regionen, hvor omfanget av krisen krevde internasjonal bistand. Barents Rescue ble ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), men Forsvaret bidro betydelig i planlegging, administrasjon og gjennomføring av øvelsen. Forsvarets enheter fikk et godt øvingsutbytte, spesielt ift. å operere sammen med sivile norske og utenlandske aktører. Landsdelskommando nord (LDKN) fikk øvet sin rolle som krisestyringskommando på en meget god måte.

Krisehåndteringsøvelsen i NATO Crisis Management Exercise (NATO CMX) involverte Forsvarets strategiske ledelse sammen med øvrige departementer og underlagte enheter og ga svært verdifull trening for strategisk nivå.

Proliferation Security Initiative (PSI) er et multinasjonalt samarbeid med formål å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. En PSI skrivebordsøvelse ble gjennomført i Bergen med deltagelse fra 18 nasjoner. Øvelsen ble meget vellykket og brakte ny innsikt på områder som etterretning, informasjonsutveksling nasjonalt og internasjonalt, juridiske aspekter og de operasjonelle kapasiteters muligheter og begrensninger.

Norge deltok med flystyrker og en luftkontrollenhet på NATO Air Meet (NAM) ved Ørland flystasjon i september, som var den største flyøvelsen i Europa dette året. Øvelsen ga mulighet for verdifull samtrening med allierte i større scenarier.

Luftforsvaret deltok videre med kampfly på øvelse Red Flag i USA. Øvelsen ga et svært godt treningsutbytte som vanlig ved deltagelse i store komplekse scenarier. Øvelse Red Flag gir en unik mulighet for realistisk trening, som det ikke er mulig å få i Europa.

4.6 Utenlandsk trening i Norge

Tilrettelegging for utenlandsk trening i Norge var et fokusområde i 2005. Utenlandske avdelingers trening i Norge hadde en økning på 68 900 tjenestegjørende dager ift. 2004. Trenden viser at interessen for å komme til Norge, spesielt blant britiske, nederlandske og til dels tyske styrker, fortsatt er høy.

Utenom øvelse Battle Griffin var det fire øvelser med samtrening mellom utenlandske og norske maritime enheter. Den største var NATO-øvelsen Loyal Mariner med ni utenlandske enheter, og Platinum Marvika med åtte utenlandske enheter.

Totalt sett var det en økning i utenlandsk fly- og helikoptertrening, med en økning i små og kortere treningsopphold, men den største flyaktiviteten var ifm. NATO Air Meet (NAM) på Ørland flystasjon.

Norske spesialstyrker (SOF) har et meget godt samarbeid med våre nærmeste allierte, hvor særlig operasjoner under vinterforhold anses viktig. Totalt sett har det i perioden vært noe høyere utenlandsk SOF-aktivitet i Norge enn tilfellet var i 2004.

4.6.1 Etablering av Senter for militære erfaringer og Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold

Senteret for militære erfaringer (SME) ble etablert 1. august 2005 som en permanent organisasjon. SME har i 2005 utviklet en ny og mer brukervennlig versjon av dataverktøyet «Forsvarets erfarings data base lesson learned» (FERDABALL).

Alliert Kompetansesenter for Operasjoner under Vinterforhold (AKOV) ble etablert 1. august 2005 som en permanent organisasjon. På tross av begrensede ressurser har AKOV allerede etablert et betydelig tilbud til alliansen.

4.7 Personell  

4.7.1 Oppfølging av likestillingslovens § 1A i Forsvarsdepartementet

Pr. 31. desember 2005 arbeidet det 224 menn og 76 kvinner i Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefen og hans strategiske planleggingsfunksjon ble integrert i Forsvarsdepartementet i 2003, og innbeordringen av omtrent 100 offiserer til Forsvarsdepartementet innebar at kvinneandelen gikk ned fra 38 pst. i 2002 til 30 pst. i 2003. Kjønnsfordelingen i Forsvarsdepartementet er i dag skjev med andel kvinner på 25 pst. På sivil side utgjør kvinneandelen 35 pst. pr. 31. desember 2005.

Til sammen er det fem kvinnelige ledere i Forsvarsdepartementet. Det er én kvinne blant Forsvarsdepartementets åtte toppledere. Totalt på ledernivå (departementsråd, assisterende departementsråd, og ledere med personalansvar for avdeling og seksjon) er kvinneandelen på 13 pst. For å tilrettelegge for en økt kvinneandel på ledernivå deltar flere av Forsvarsdepartementets kvinnelige ansatte på ulike forsvarsinterne og eksterne mentorprogram. I Forsvarsdepartementet er det 110 sivile saksbehandlere, hvorav 50 er kvinner. Det utgjør en andel på 45 pst.

Hvert år utarbeider Forsvarsdepartementet interne lønns- og personalstatistikker. Disse gir en oversikt over likheter og forskjeller mellom menn og kvinner ift. bl.a. stillingskategori og lønn. Etter bl.a. føringer fra sentralt inngåtte avtaler, vil Forsvarsdepartementet ved lokale lønnsforhandlinger søke å fremme likestilling ift. lønn og stillingskategori mellom kvinner og menn.

Likestillingsutfordringene vektlegges i Forsvarsdepartementets personalpolitiske retningslinjer. Likestillingsarbeidet skal inngå som en naturlig del av, og integreres i, den daglige virksomheten i Forsvarsdepartementet.

Likestillings- og kjønnsaspekt omhandles også i andre deler av proposisjonen.

4.7.2 Utdanning

Ny utdanningsordning tilpasset det sivile utdanningssystem

Omstillingen til et moderne forsvar innebærer en utfordring med tanke på rekruttering av egnet personell og kompetanseutvikling på viktige områder. I større grad enn tidligere opplever Forsvaret å måtte konkurrere med andre virksomheter om personellet.

Bl.a. for å møte disse utfordringene, ble en ny utdanningsordning innført fra august 2005. Denne er harmonisert med det sivile utdanningssystem gjennom en samordning av studiepoeng, utdanningsgrader og karaktersystem. I tillegg ble det innført et kvalitetssikringssystem for all nivådannende utdanning i Forsvaret i tråd med den sivile utdanningsnormen. Gjennom ny utdanningsordning har Forsvaret fått et gjennomgående utdanningsløp som godkjennes på lik linje med sivil høyskoleutdanning. Tilpasningen til sivilt utdanningssystem synliggjøres bl.a. gjennom tildeling av bachelor- og mastergrader. Dette er et nødvendig virkemiddel for å nå Forsvarets målsetting om å ha rett kompetanse til rett sted og rett tid, samt å styrke offisersyrkets allmenne anseelse.

Omlegging av krigsskolene til tre-årig profesjonsutdanning ble fullført høsten 2005, og oppfyller nå de formelle kravene til en bachelorgrad. For å heve statusen på kvalifiseringskurset, ble det også ved denne studieretningen innført studiepoeng tilsvarende et like langt studium ved en sivil høyskole eller universitet.

Arbeidet med å opprette et masterstudium som videregående offisersutdanning fortsatte i 2005. I et samarbeid mellom Forsvarets skolesenter (FSS), Utdannings- og forskningsdepartementet, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Forsvarsdepartementet, ble det ved kongelig resolusjon fastsatt en delvis innlemming under universitets- og høyskoleloven, akkreditering av FSS som høyskole, samt akkreditering av en erfaringsbasert mastergrad i militære studier. NOKUT godkjente FSS’ system for kvalitetssikring, og FSS kan nå tilby en mastergrad i militære studier. Master i militære studier er et akademisk, militært profesjonsstudium, og studiet skal gi en erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng. Utdanningen består av et ett-årig stabsstudium, og en ett-årig påbygging til mastergrad. På sikt skal en mastergrad i militære studier basere seg på en bachelorgrad fra krigsskolen. Alt i alt utgjør dette en forenkling av det tidligere utdanningssystemet, og det blir lettere å kombinere sivil og militær utdanning, bl.a. for sivile med bachelorgrad som ønsker å fortsette med militær utdannelse.

Voksenopplæringen

I St.prp. nr. 42 (2003-2004) varslet regjeringen en gjennomgang av voksenopplæringen (VO) i Forsvaret. I samsvar med Forsvarsdepartementets beslutning om omorganisering av voksenopplæringen er VO sentralt organisert under Forsvarets skolesenter. Omorganiseringen innebar at 65 stillinger i VO ble nedlagt samtidig som det ble opprettet 37 nye lokale og fire sentrale stillinger.

4.7.3 Verneplikt

Førstegangstjeneste

I tråd med Stortingets føringer i Innst. S. nr 234 (2003-2004) var Forsvarets behov også i 2005 styrende for antall vernepliktige mannskaper som avtjente førstegangstjeneste. Mannskapene som møtte til tjeneste i 2005, var både godt kvalifiserte og motiverte for førstegangstjenesten. Et utvalg av disse mannskapene ble motivert for videre befalsutdanning eller kontrakt for internasjonal tjeneste. En undersøkelse foretatt av Forsvarets mediesenter blant dimitterte vernepliktige høsten 2005 og våren 2006 viser en positiv utvikling for verneplikten og Forsvaret, ved at flere vernepliktige uttrykker tilfredshet med tjenesten og ved at trivselsandelen øker. Dette er en viktig forutsetning for praktiseringen av verneplikten i en tid da en relativt lav andel av årskullet tjenestegjør.

Tabell 4.2 Førstegangstjeneste

Førstegangstjeneste

2000 2001 2002 2003 2004 2005
Planlagt styrke første utdanningsdag 16 042 13 661 13 588 11 883 10 813 8 417
Faktisk styrke første utdanningsdag 15 278 13 671 15 292 12 144 10 763 7 857
Andel faktisk styrke ift. planlagt (pst.) 95 100 112 102 99 93
Fullført førstegangstjeneste 12 876 10 866 10 257 11 991 9 464 8 947
Andel ift. faktisk styrke første utdanningsdag (pst.) 77 77 70 88 88 83

Som et ledd i arbeidet med å heve status for de vernepliktige, er det i 2005 arbeidet med å tilrettelegge utdanningsprogram som vil gi studiepoeng i faget etikk, med sikte på å gjennomføre et prøveprosjekt i løpet av 2006. Det er i tillegg vurdert å utvide kompetansehevingen til også å omfatte andre fagområder.

Det var 582 lærlinger i Forsvaret ved utgangen av 2005.

Frivillig sesjon for kvinner

Innkalling av kvinner til frivillig sesjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Målet er å øke rekrutteringen av kvinner til tjeneste i Forsvaret. For å kunne kalle kvinner inn til frivillig sesjon, fremla Forsvarsdepartementet høsten 2005 Ot.prp. nr. 32 (2005-2006) Lov om endring i lov av 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (innhenting av nødvendige opplysninger om kvinner). Forslaget åpner for at Folkeregistret og Rikstrygdeverket kan pålegges å utlevere nødvendig informasjon om kvinner til Forsvaret ifm. innkalling til frivillig sesjon. Lovforslaget medfører ingen endring ift. til at oppmøte på sesjon og avtjening av førstegangstjeneste fortsatt er frivillig for kvinner.

Tillitsmannsordningen

Tillitsmannsordningen (TMO) har, i likhet med Forsvaret for øvrig, vært under omstilling de siste årene. TMO/Landssekretariatet har organisatorisk tilknytning til Forsvarsstaben, og et godt samarbeid med Forsvarsdepartementet. Dagens TMO legger større vekt på helhetlige tema på et overordnet og prinsipielt nivå, fremfor enkeltsaker. Enkeltsakene blir i stor grad løst på lavere nivå, slik ordningen er forutsatt å virke. Det er videre et godt forhold og samarbeid mellom tillitsvalgte og befal. Etter initiativ fra TMO/Landssekretariatet opprettet forsvarssjefen høsten 2005 Vernepliktsforum. Vernepliktsforum er ment å styrke kontakten mellom TMO og Forsvarets øverste militære ledelse, og er et forum for erfaringsutveksling og diskusjonsforum for overordnede og prinsipielle saker. Én tillitsvalgt fra TMO/Landssekretariatet tiltrådte høsten 2005 i Forsvarsdepartementets klagenemnd i vernepliktssaker, for å ivareta behandlingen av klager ifm. innkalling til førstegangstjeneste. Revidert reglement for TMO trådte i kraft 1. januar 2006.

4.7.4 Personellstyrke

Bruken av ekstraordinære avgangsstimulerende tiltak (AST) ved omstillingen av Forsvaret ble avsluttet 31. desember 2005 og totalt 1 010 personer sluttet på AST i Forsvaret i 2005. I 2005 var bruken av AST arbeidsgiverstyrt, noe som betyr at lokal arbeidsgiver anmodet overtallig personell om å søke AST. Det var med andre ord ikke mulig for ansatte i Forsvaret å søke AST på eget initiativ i løpet av 2005. Pr. 31. desember 2005 var det i Forsvaret innvilget totalt 4 773 søknader og anmodninger om AST, herav 2 278 militære og 2 495 sivile. De fleste som fikk innvilget AST i løpet av 2005 var personell tilsatt i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Tabell 4.3 Status avlønnede personer i FMO, omregnet til årsverk1

Årsverk

01.09.2000

Endring pr. 01.01.2005 ift. 01.09.2000

Reduksjoner pr 31.12.2005 ift. 01.09.2000

Sivile

Militære

Sum

Sivile

Militære

Sum

Sivile

Militære

Sum

FMO

8 860

11 897

20 756

-1 076

109

-864

-3 732

-1 736

-5 468

FB

350

32

382

1478

7

1 496

-575

-35

- 610

FTD

450

92

542

-450

-92

-542-

FBOT

9

1

10

-9

-1

-10

Totalt årsverk

9 669

12 021

21 689

-4 307

-1 771

- 6 078

1 Endringene er beregnet ift. september 2000. Endringene gjenspeiler de organisasjonsendringene som skjedde 1. januar 2002 ved at at Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) og Forsvarets boligtjeneste (FBOT) ble en del av Forsvarets militære organisasjon (FMO), mens Forsvarsbygg (FB) ble opprettet og overtok 1 496 årsverk fra FMO. Kapittel 1792 er holdt utenfor.

Revidert befalsordning

Revidert befalsordning ble implementert 1. januar 2005 iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). I desember 2004 startet et partssammensatt arbeid for revisjon av Forsvarets personellhåndbok (FPH). Arbeidet ble sluttført og implementert i løpet av sommeren og høsten 2005. Justert befalsordning omfattet i hovedsak innføringen av avdelingsbefalsordningen, beordringsplikt til operasjoner i utlandet og harmonisering av stillingsvernet (sistnevnte er foreslått revidert, jf. Ot.prp. nr. 89 (2005-2006)). Dette ble også regulert gjennom Lov om personell i Forsvaret med virkning fra 1. januar 2005.

Hensikten med avdelingsbefalsordningen er å sikre økt kontinuitet, erfaring og kompetanse på lavere nivå i Forsvarets organisasjon, samt å bidra til en personellstruktur i alders- og gradsmessig balanse. Pr. 31. desember 2005 var det tilsatt totalt 426 avdelingsbefal. Fordi rekrutterings- og tilsettingsprosessen har vært mer tidkrevende enn antatt, ligger dette noe under ambisjonsnivået. Utarbeidelse av tiltak for å øke den videre rekrutteringen ble iverksatt slik at den langsiktige ambisjonen kan nås.

Hensikten med innføringen av disponeringsplikt til internasjonale operasjoner var å sikre at belastning og kompetanse knyttet til operasjoner i utlandet fordeles i hele befalskorpset, samtidig som den skal sikre forutsigbar tilgang på personell. Disponeringsplikt for enkelte kategorier sivile stillinger ble også innført. Denne forutsetter at stillinger blir øremerket med en slik disponeringsplikt, og at dette er begrunnet i operative behov. Det pågår for tiden en kartlegging av aktuelle sivile stillinger for internasjonale operasjoner.

Stillingsvernet for yrkesbefal (dette er foreslått revidert, jf. Ot.prp. nr. 89 (2005-2006), ble harmonisert med det som gjelder for tjenestemenn i Staten for øvrig. Forsvarssjefens råd i tilsettings- og disponeringssaker behandlet enkelte saker knyttet til suspensjon og avskjed etter de nye stillingsvernsreglene i 2005.

Kvinner i Forsvaret

Om Forsvaret skal kunne fylle sin rolle, må kvinneandelen økes. Med mindre Forsvaret klarer å trekke til seg og beholde flere kvinner, vil organisasjonen gå glipp av et stort antall egnede medarbeidere. Dette vil svekke Forsvaret, både mht. effektivitet og mht. troverdighet i samfunnet. Det må satses på både å rekruttere kvinner til organisasjonen og å beholde de som er der i dag. Internasjonale operasjoner krever et nært samarbeid med lokalbefolkningen i operasjonsområdene, og dette samarbeidet er avhengig av at begge kjønn er representert i våre styrker. En jevnere kjønnsfordeling vil bidra til mer helhetlig vurdering i planleggingen og gjennomføringen av fredsstøtteoperasjoner.

Forsvarets mediesenter, grenstabene og Forsvarets skoler arbeidet i 2005 med ulike tiltak for å rekruttere kvinner til organisasjonen. Det var 17 pst. kvinnelige søkere til befalsskolene i 2005. Dette viser at mye arbeid fortsatt gjenstår.

Mentorprogram for mellomledere gir kvinnelig ansatte, både sivile og militære, støtte til å utvikle seg i lederrollen og motiverer til å påta seg større lederoppgaver. Samtidig har Forsvaret opprettholdt målsettingen om å ha minimum to kvinner representert i rådene som behandler tilsettinger i stillinger, samt i rådene som forestår uttak til utdanningsinstitusjoner. Dette bl.a. for å bidra til å ivareta kvinnenes interesser og til å øke mangfoldet.

Høsten 2005 startet et tverrdepartementalt samarbeid, ledet av Utenriksdepartementet, for å utarbeide en nasjonal handlingsplan for FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen ble vedtatt av sikkerhetsrådet i 2000. Resolusjonen fokuserer på kjønnsperspektivet ved internasjonale operasjoner, og hvordan kvinnenes interesser, både som samarbeidspart for konflikthåndtering og som offer i konflikter, skal ivaretas. Viktigheten av at kvinner deltar i internasjonale operasjoner både på sivil og militær side, blir vektlagt i resolusjonen. Dette utgjør nok et vektig argument for å styrke kvinneandelen i Forsvaret.

Forsvarets likestillingspris for 2005 ble utdelt som et bidrag til å øke engasjement om likestillingsarbeidet i Forsvaret. Ifm. prisutdelingen ble det arrangert et likestillingsseminar.

Ved utgangen av 2005 var det 6,5 pst. kvinner blant befal og vervede i Forsvaret. Blant sivilt ansatte var det 29 pst. kvinner. I forsvarssektoren var det totalt 15 pst. kvinner blant de sivilt og militært ansatte.

4.8 Eiendomsforvaltning og avhending - Forsvarsbygg

Forsvarsbygg består av Forsvarsbygg utvikling, Forsvarsbygg eiendomsforvaltning, Forsvarsbygg rådgivning og Forsvarsbygg Skifte eiendom. Forsvarsbygg videreførte sin interne omstilling i 2005. Pr. 31. desember 2005 ble det utført 1 249 årsverk i Forsvarsbygg. Dette er en nedgang på 266 årsverk ift. antallet pr. 31. desember 2004.

Omstillingsperioden 2002-2005 ble avsluttet i 2005. Forsvaret nådde målet om å redusere bygningsmasse i aktiv bruk med 2 mill. kvm innen utgangen av 2005 og status pr. 31. desember 2005 var at ca. 3,9 mill kvm var i aktiv bruk. I omstillingsperioden ble det totalt utrangert ca. 2,3 mill. kvm, mens det totalt ble avhendet ca. 1,4 mill. kvm. Pr. 31. desember 2005 var det ca. 1,1 mill. kvm som var utrangert, men ikke avhendet eller revet. Tallet inkluderer også nasjonale festningsverk med ca. 163 000 kvm.

Stortinget stilte gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, krav til effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbyggs eiendomsforvaltning med 20 pst. innen utgangen av 2006 og ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av 2008. Forsvarsbygg har for tjenesteytelsene forvaltning, løpende drift, vedlikehold, lov- og forskriftsrelatert utvikling og renhold oppnådd en samlet kostnadsreduksjon ved utgangen av 2005 på ca. 20 pst., og var dermed i rute mht. kravet til kostnadsreduksjoner.

Stortinget har i tillegg stilt krav om reduksjon av kostnader knyttet til prosjektledelse og -administrasjon pr. kvm på 10-20 pst. ift. 2004-nivå. I perioden frem mot 2008 tilsvarer dette reduserte investeringskostnader på ca. 200 mill. kroner. Forsvarsbygg reduserte i 2005 kostnadene knyttet til dette med ca. 4 pst. og har så langt i perioden 2005-2008 samlet redusert investeringskostnadene med ca. 57 mill. kroner ift. 2004-nivå.

Forsvarsbygg har i 2005 gjennomført kvalitativt bedre tilstandsanalyser og har gjennom dette arbeidet konstatert at utviklingen i eiendomsmassens tekniske verdi (tilstandsgrad) synes å være bedre enn tidligere antatt. Tidligere identifisert vedlikeholdsetterslep synes derfor å ha vært vurdert for høyt.

I 2005 ble det investert for 1 269,8 mill. kroner i eiendom, bygg og anlegg. Dette var 125 mill. kroner mindre enn tilgjengelig ramme. Bakgrunnen for mindreforbruket var at fremdriften i enkelte prosjekter var noe lavere enn forutsatt. Forsvarsbygg ferdigstilte i 2005 en rekke prosjekter, bl.a. nye forlegningsbygg på Madla, flerbruksbygg i Heggelia og utvidelse og oppgradering av Sjøkrigsskolen i Laksevåg.

Forsvarsbygg Skifte eiendom oppnådde et nettoresultat på ca. 406 mill. kroner, som innebærer en merinntekt på ca. 4 mill. kroner ift. budsjettkravet på 402 mill. kroner. Det ble totalt avhendet ca. 475 000 kvm fordelt på 274 prosjekter.

Forsvarsbyggs regnskap for 2005 viste iht. kontantprinsippet et positivt avvik på 230 mill. kroner. Forsvarsbygg har i 2005 vist at organisasjonen har etablert velfungerende systemer og rutiner for økonomistyring.

4.9 Investeringer

4.9.1 Materiellinvesteringer (post 45)

Materiellinvesteringene i Forsvaret skal gi økt stridsevne og tilpasning til ny struktur og nye oppgaver, og omfang og fremdrift tilpasses økonomiske rammer og planlagt struktur. Ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005) ble det bevilget 7 435 mill. kroner til materiellinvesteringer.

Status og fremdrift i de enkelte kategori 1-materiellprosjektene er omtalt under prosjektbeskrivelsene i del II, kapittel 1760, post 45. Budsjettmidlene i 2005 er i stor grad benyttet til tidligere godkjente anskaffelser.

De største anskaffelsene til Hæren var investeringer i taktisk treningssystem, panserbekjempelsesvåpen med middels rekkevidde og stridsvogn Leopard 2. I tillegg ble det investert i kommandoplassmateriell, stormpanservogner og pansrede spesialkjøretøy.

De største anskaffelsene til Sjøforsvaret var investeringer i nye fregatter, i tillegg til Skjold-klasse missiltorpedobåt og nytt sjømålsmissil. I tillegg ble det investert i ny luftkontrollradar til Kystvakten og brannsikringstiltak på minerydderne.

De største anskaffelsene til Luftforsvaret var investeringer i nye enhetshelikoptre og luftvernsystemet NASAMS-II. Oppdatering av kampflyvåpenet med oppgradering og modernisering av F-16 og anskaffelse av nye våpen ble også gjennomført.

Innenfor Heimevernet har materiellinvesteringene vært fokusert mot kvalitetsreformen, og innrettet mot å fremskaffe nytt soldat- og avdelingsutstyr.

Innenfor fellesområdet ble det investert i IKT og kommando- og kontrollsystemer, herunder taktisk datalink, Program GOLF (i dag LOS-programmet i Forsvaret) og kommando- og kontrollsystem til Hæren. En vesentlig del av investeringene innenfor fellesområdet ble også brukt til transportable sambandssystemer bl.a. til internasjonale operasjoner. Innenfor sanitetsområdet ble det lagt ned vesentlige ressurser på deployerbar kirurgisk enhet.

4.9.2 Nasjonalfinansierte eiendom-, bygg- og anleggsinvesteringer (post 47)

Nasjonalfinansierte investeringer finansieres over kapittel 1710, post 47, og gjennomføres av Forsvarsbygg, jf. 4.8 Eiendomsforvaltning og avhending - Forsvarsbygg.

4.9.3 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider (Post 48 NATO-prosjekter)

Ugifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, hadde i sum disponibelt beløp på 244 mill. kroner (post 48). I tillegg hadde de nasjonale utgifter i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter (post 44) i sum disponibelt beløp på 111 mill. kroner. Etablering av et midlertidig modulbasert kontorbygg for Joint Warfare Centre (JWC) med plass til 150 arbeidsposisjoner ble godkjent av NATO og oppført. De nedsenkbare luftovervåkingsradarene i SINDRE I-prosjektet ble teknisk ferdigstilt med godt resultat. SINDRE II-radarene på Honningsvåg, Senja og Njunis nærmer seg ferdigstilling, men oppnådde ikke nødvendig godkjenning. Dette skyldes problem hos radarleverandøren med å nå de tekniske krav som er satt. Lavere fremdrift i NATO-prosjektene førte til både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene i omgrupperingen høsten 2005.

4.9.4 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt etablerte ved utgangen av 2002 et program for effektivisering av virksomheten. Dette arbeidet, som ble videreført i 2005, har bidratt til at en mindre andel av de ansatte er knyttet til stabs- og støttefunksjoner og en tilsvarende større andel er knyttet til forskningsvirksomheten.

I 2005 økte etterspørselen etter Forsvarets forskningsinstitutts tjenester. Eksempler er flere oppdrag fra Forsvarsdepartementet for å støtte fremskaffelsesprosessene knyttet til nytt materiell. Forsvarets forskningsinstitutt er inne i elleve av Forsvarsdepartementets 13 programområder for materielle fremskaffelser. Dette skjer innenfor et bredt spekter av aktiviteter som bl.a. omhandler støtte til utvikling av strategiske virkemidler, så vel som deltagelse i enkeltprosjekter. Videre har instituttet fått nye oppgaver knyttet til testing og evaluering. Forsvarets forskningsinstitutt spiller en spesielt tung rolle i evaluering og videreutvikling av de nye Fridtjof Nansen-klasse fregattene. Også i den fremtidige anskaffelsen av nye kampfly bidrar instituttet på et bredt faglig grunnlag i alle problemstillingene.

I løpet av 2005 ble 17 prosjekter avsluttet og 29 igangsatt. Ved årsskiftet 2005/2006 pågikk 80 prosjekter. Instituttets totale omsetning i 2005 var på 482,3 mill. kroner, mens kostnadene utgjorde 476,3 mill. kroner. Overskuddet ble tillagt egenkapitalen. Forsvarsdepartementets basistilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt var 151,7 mill. kroner over kapittel 1719, post 51, noe som utgjorde 31,5 pst. av de samlede inntekter.

Innenfor oppdragsforskningen la Forsvarets forskningsinstitutt særlig vekt på å gi tellende bidrag ifm. valg av operasjonskonsepter og teknologiløsninger for Forsvarets materiellinvesteringer. Mange av prosjektene er tverrfaglige. Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon forestår prioriteringen av de oppdragsfinansierte prosjektene.

Forsvarets forskningsinstitutt utførte også næringspolitiske vurderinger ved materiellanskaffelser, som støtte til Forsvarsdepartementets næringspolitikk.

Forvaltningsoppdragene i 2005 omfattet deltagelse i internasjonale vitenskapelige og teknologiske fora på vegne av Forsvarsdepartementet. Instituttet ivaretok norsk deltagelse i forskningsprogrammene under Western European Armaments Group (WEAG), og hovedtyngden av norsk deltagelse i NATO Research and Technology Organisation (RTO).

4.10 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret var i 2005 rettet mot understøttelse av strategiske prosesser og beslutninger, understøttelse av investeringer, og gjennomføring av konseptuelle eksperimenter der tilgjengelig teknologi anvendes på nye måter. En betydelig del av FoU-innsatsen var knyttet til pågående og fremtidige materiellanskaffelser. Det ble i 2005 brukt betydelige ressurser til konsept- og definisjonsfasen for nye kampfly. FoU-oppdragene innenfor sektoren gikk i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt, men også andre forskningsmiljøer, samt industri ble benyttet. Industrien ble i tillegg tilført ressurser indirekte gjennom utvikling knyttet til materiellanskaffelser.

4.11 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har i 2005 gjennomført en rekke utredningsoppdrag for å møte faglige og økonomiske utfordringer i langtidsperioden, spesielt knyttet til å effektivisere drift, utvikle synergier med sivile etater og brukerfinansiere aktiviteter.

For å gjennomføre utredningsoppdragene, har Nasjonal sikkerhetsmyndighet justert faglige aktiviteter. Aktiviteter knyttet til internasjonale forpliktelser, objektsikkerhet, forvaltning av krypto og personkontroll, samt klagebehandling av klareringssaker ble etter pålegg fra Forsvarsdepartementet, skjermet for justeringen.

Oppdrag og rapportering ift. det delte ansvar for Nasjonal sikkerhetsmyndighet mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet fungerte godt. Når det gjelder Nasjonal sikkerhetsmyndighets ressursbruk fordelt mellom militær og sivil sektor, var denne på henholdsvis ca. 70 pst. og ca. 30 pst. i 2005. Dette bør gradvis medføre at en stadig større del av kostnadene blir dekket av de sivile brukerne.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også i 2005 utgitt sin årlige risikovurdering. Denne beskriver viktige deler av risikobildet som det norske samfunnet står overfor og gir en oversikt over sikkerhetstilstanden. Det ble videre utgitt fire sikkerhetsvurderinger i den hensikt å gjøre virksomhetene bedre i stand til å ivareta egensikringen mot uønskede hendelser som spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. I tillegg ble det utarbeidet en veiledning til sektordepartementene som et bidrag i arbeidet med å styrke deres forebyggende sikkerhetstjeneste.

Varslingssystem for digital infrastruktur, som yter en sårbarhetsreduserende tjeneste til sentrale aktører i norsk næringsliv, ble i 2005 utvidet med et prosjekt for en nasjonal enhet (CERT - Computer Emergency Response Team) for varsling, rådgivning, og håndtering av sikkerhetshendelser. Erfaringene fra prosjektet viser at kapasiteten er viktig for å kunne ha en løpende oversikt over risikobildet for samfunnskritisk IKT.

4.12 Miljøvern

Forsvarsdepartementet har utgitt forsvarssektorens miljøredegjørelse for 2005. Redegjørelsen gir status for forsvarssektorens samlede miljøpåvirkning, arbeidet med innføring av miljøledelse, de åtte miljøvernpolitiske resultatområdene og miljøvern ved operativ virksomhet.

Miljøledelse

Arbeidet med innføring av miljøledelse i Forsvaret ble startet i 1999, og totalt 225 ansatte er utdannet som miljøledere. Det pågår flere aktiviteter for å forbedre ivaretakelsen av miljøhensyn i alle prosesser. Status mht. innføring av miljøledelse tilsier at sektoren fortsatt har et forbedringspotensial.

Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold

Forsvaret kan gjennom sin arealbruk ha negativ innvirkning på biologisk mangfold dersom man ikke bevisst inkluderer kunnskap om disse naturverdiene. Kartlegging av biologisk mangfold i Forsvarets er sluttført og 92 områder er kartlagt. Ut­arbeidelse av forvaltningsplaner for biologisk mangfold i skyte- og øvingsfelt, utvidelse av oppsynssystem og utarbeidelse av strategi for rehabilitering av naturskader er aktuelle tiltak. Forsvarsbygg er i ferd med å oppfylle det nasjonale målet om å etablere et kunnskapsbasert forvaltningssystem for biologisk mangfold.

Friluftsliv

Forsvarets aktivitet berører områder som er attraktive for friluftsliv og rekreasjon for allmennheten. Ved økt konsentrasjon av aktiviteten på færre områder kan tilgangen til å drive friluftsliv på disse arealene bli redusert. Samtidig vil avhendingsprosessen av eiendommer, bygg og anlegg sikre bedre tilgang til arealer som skal ut av Forsvarets eie.

Kulturminner og kulturmiljøer

Utfordringene innenfor kulturminneområdet var knyttet til reduksjon av eiendomsmasse og tilpasning til endret bruk, forvaltning av nasjonale festningsverk (NFV), samt ivaretakelse av kom­petanse og ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold av kulturminner. Alle kulturminnemedarbeiderne i Forsvarsbygg er samlet i NFV. Dette er en nyskapning i statlig sektor der NFV fremstår som statens største innen kulturminneforvaltning. NFV kan vise til positive besøkstall på alle festningene med høy grad av brukertilfredshet hos de besøkende. Det er gjennomført ringvirkningsanalyser ved et utvalg av festningene som også viser meget gode tall. En tiltaksplan for vedlikehold av de nasjonale festningsverkene for perioden 2006-2011 var under utarbeidelse i 2005.

Overgjødsling og oljeforurensning

Flere lekkasjer og utslipp de siste årene har satt søkelys på overgjødsling og oljeforurensing. Oppfølging av utslipp i 2005 tydeliggjorde behovet for en gjennomgang av rutiner, teknisk tilstand og ansvarsfordeling mellom anleggseier, operatør og bruker. Overordnet kartlegging er igangsatt og tiltaksplaner vil utarbeides ila. 2006.

Skyte- og øvingsfelt

Det er påvist høye konsentrasjoner av tungmetaller og utlekking fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt til lokale vassdrag. Arbeidet med avrenningssikring av Forsvarets skytebaner er forsinket ift. til de ambisjoner som ble formulert i Forsvarets handlingsplan for miljøvern. Årsakene til dette er dels behovet for mer kunnskap og dels manglende ressurser til utviklingen av teknologi og gjennomføring av tiltak. Et tre-årig FoU-prosjekt skal bidra til å bedre kompetansen, og det er i den sammenheng utviklet et mobilt feltlaboratorium for rensing av vann i ulike typer filtermateriale. Videre gjennomføres det tiltak ved en skytebane i Troms. I tillegg arbeides det med videreutvikling av tiltaksløsninger for å redusere avrenning av tungmetaller fra skytebaner.

Det er viktig å sikre at tiltak som gjennomføres er av tilstrekkelig høy miljømessig kvalitet og gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Forsvaret har gjennomført kartlegging av hvitt fosfor i skytefeltene i Midt-Troms. Basert på rapporterte resultater ble det iverksatt et prosjekt for vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefelt i Troms.

Utlekking av miljøgifter til sjø

Forsvaret vurderte forurensningssituasjonen i sedimentene ved flere marinebaser. På flere av disse ble det funnet betydelig forurensede bunnsedimenter, og Mattilsynet ga kostholdsråd. Det gjennomføres tiltak ved Ramsund orlogsstasjon og i Marvika. Utenfor ubåtbunkersen i Laksevåg er det aktuelt med tiltak, da denne lokaliteten er prioritert som nummer en av samtlige forurensede sedimentlokaliteter i Byfjorden i Bergen.

Forurenset grunn

Forsvaret gjennomførte pålegg fra Statens forurensningstilsyn om undersøkelser og opprydding ved 49 prioriterte lokaliteter på Forsvarets grunn. Det skal ryddes opp på flere av de kartlagte lokalitetene og Statens forurensningstilsyn (SFT) har gitt pålegg om tiltak på 18 av dem i perioden 2006-2008. Oppfølging og tiltak knyttet til forurenset grunn vil kreve betydelige ressurser. Overvåkingsplaner er innsendt til SFT og tiltaksplaner er delvis utarbeidet. Opprydding iverksettes når SFT godkjenner planene.

Avfall og gjenvinning

På landsbasis har halvparten av etablissementene etablert avfallsplaner. Erfaringer viser at i tillegg til miljøgevinsten, er det en betydelig økonomigevinst ved riktig håndtering av avfallet. Det var i 2005 spesiell oppmerksomhet på forsvarlig håndtering og levering av farlig avfall. Gjennom riktige innkjøpsavtaler kan mengde avfall og avfallets effekt på miljøet reduseres betydelig.

Klima

Forbruket av energi pr. kvm gikk noe opp og var i 2005 ca. 200 kWh pr. kvm. Det har de siste årene ikke vært avsatt øremerkede midler til energiøkonomisering (ENØK). Det er en målsetting å ha innført energiledelse i alle Forsvarsbyggs markedsområder i løpet av 2006. For nybygg er det etablert mål om at 50 pst. av energien til oppvarming skal komme fra fornybare energikilder. Forsvarsbygg har inngått en intensjonsavtale med ENOVA og ønsker å få til et strategisk ENØK-program.

Støy

Forsvaret har særlige utfordringer knyttet til støy fra skytebaner, skyte- og øvingsfelt og flyplasser. Umiddelbar nærhet til flere tett bebygde områder vil bli en stor utfordring etter hvert som lovgivningen skjerpes på dette området. Det er gjennomført tiltak rundt flyplassene, og litt over 80 bolighus har fått støyisoleringstiltak i 2005. I Bodø er i tillegg rullebanen forlenget med 600 meter og flytrafikken lagt om for å redusere støybelastningen. Arbeidet videreføres i 2006.

Operasjoner og øvelser

Forsvarets militære organisasjon gjennomgikk rutiner for å ta miljøhensyn ved øvelser og operativ virksomhet. Det ble utarbeidet instrukser innen operativt miljøvern. Den praktiske gjennomføringen skulle deretter følges opp gjennom styrkebidragene og mot sivile kontraktører. Ved nasjonale øvelser etablerte Fellesoperativt hovedkvarter i 2005 eget miljøvernkontor med hovedoppgave å gi øvelsesledelsen og øvende avdelinger råd og støtte i miljøvernspørsmål samt behandle klager og skader. I fredsstøttende operasjoner er det ikke samme fokus på miljøvernarbeid som på øvelser i Norge. I Forsvarsbygg er det opprettet et kontor for internasjonale operasjoner som skal bistå Forsvaret med kompetanse innenfor miljøvern.

Spesielle hendelser, akutte forurensninger

I 2005 ble det rapportert inn 23 akutte utslipp av kjemikalier til miljødatabasen, mot ingen i 2004. Det synes å være en betydelig underrapportering av slike hendelser. Flesteparten av de registrerte hendelsene er mindre utslipp av oljer og drivstoff ved Haakonsvern orlogsstasjon. Av større hendelser var bl.a. lekkasje fra oljetank på Rygge flystasjon, utslipp fra Evenestangen tankanlegg og pålegg fra Statens strålevern knyttet til funn av radioaktivt materiale høsten 2005. Forsvaret vil gi en redegjørelse til Statens strålevern vedrørende oppfølgingen av pålegget. Forsvaret har allerede ansatt en strålevernansvarlig, og et arbeid er igangsatt. Hensikten er å tilfredsstille strålevernsforskriftens krav til fare- og risikovurdering, forvaltning av materiell som kan avgi stråling, beskyttelse av personell og medisinsk oppfølging. Arbeidet innebærer også utdanning og oppfølging/veiledning av strålevernansvarlige på lokalt nivå.

4.13 Program Golf (Nå LOS-programmet i Forsvaret)

Program Golf/LOS er Forsvarets felles satsning på nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak.

Programmets hovedsiktemål er å bidra til at Forsvarets militære organisasjon etablerer felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger, understøttet av en felles IT-løsning, hvilket bl.a. vil bidra til at Forsvarets militære organisasjon kan tilfredsstille kravene i statens økonomiregelverk ved hjelp av elektroniske verktøy. Program Golf var inndelt i leveranseprosjekter for å redusere omfanget på enkeltprosjekter og derigjennom redusere risikoen knyttet til gjennomføringen.

I 2005 ble det gjennomført en ny vurdering med tanke på valgt gjennomføringsstrategi om innføring av ett nytt system basert på lønns- og regnskapssystemet SAP som teknologi. Konklusjonen fra arbeidet våren 2006, var at Forsvaret opprettholder gjeldende strategi, men med enkelte endringer i organisering av gjennomføringen. Det ble samtidig besluttet å endre navn fra Program Golf til LOS-programmet i Forsvaret.

Program Golf hadde i 2005 fokus på overføring av organisasjonsdata fra gamle systemer til nytt styringssystem, for å bidra til å sikre en forsvarlig økonomisk styring av Forsvarets virksomhet. Kartlegging av forbedringspotensialet i innført økonomisystem, samt harmonisering og kvalitetsheving av stamdata/grunnlagsdata i eksisterende produksjonssystemer, stod sentralt.

Innføringen av et nytt system for ledelse og styring, som et ledd i å forbedre Forsvarets militære organisasjons styring med tildelte ressurser, ble sluttført i 2005.

Innføringen av egenregistrering i Forsvaret mht. arbeidstid og reise ble sluttført i 2005.

Program Golf forbrukte i 2005 totalt 306 mill. kroner fordelt på 227,7 mill. kroner til gjennomføringskostnader og 78,3 mill. kroner til investeringer. På investeringssiden var den største posten knyttet til overføring av organisasjonsdata fra gamle systemer til nytt styringssystem. De største enkeltpostene under gjennomføringskostnader var drift av programorganisasjonen.

Til toppen
Til dokumentets forside