Del 3
Omtale av særlige tema
6 Informasjonssaker
6.1 Reforhandling av avtaleverket mellom Forsvaret og Avinor AS vedrørende lufthavner
Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet er enige om at samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Avinor AS om fordeling av ansvar og utgifter ved 14 av statens flyplasser skal reforhandles. Gjeldende avtale omfatter også lufttrafikktjenester som Avinor AS leverer til Forsvaret.
Samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Avinor AS ble revidert i juli 2004. Den reviderte avtalen bygget på en overordnet rammeavtale mellom Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet fra 1999, om fordeling av ansvar og utgifter ved statens lufthavner.
Forsvaret har iht. samarbeidsavtalen hovedansvar for investering, drift og vedlikehold på lufthavnene Bodø, Andøya, Bardufoss, Ørland og Rygge. Forsvaret var opprinnelig største bruker flere steder, og den som var nærmest til å drifte disse lufthavnene. Imidlertid har sivil luftfart vært i betydelig vekst gjennom hele etterkrigstiden, samtidig som antall militære fly og militær flytrafikk er redusert. Alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Med unntak av Ørland og Rygge, har alle lufthavnene en sivil del med større eller mindre arealer og bygg eid av Avinor AS. På Rygge har Forsvarsdepartementet egne avtaler med Rygge sivile lufthavn AS (RSL), mens Avinor AS har tårntjenesten. Avinor AS har i dag tilsvarende avtalefestet investerings-, drifts- og vedlikeholdsansvar på Kjevik, Sola, Flesland, Værnes, Evenes, Tromsø, Banak og Kirkenes. Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) er på mange måter i en særstilling med militær flystasjon tilknyttet OSLs banesystem. Flere av flyplassene som Avinor AS har investerings-, drifts- og vedlikeholdsansvar for, ble opprinnelig anlagt som militære flyplasser, og Forsvarsdepartementet har beholdt eierskapet til grunnarealene, selv om øvrig ansvar er overført tidligere Luftfartsverket. Dette gjelder spesielt Værnes og Flesland, mens Sola og Gardermoen er eksempler på en motsatt utvikling.
Forsvarets strategiske og operative målsettinger, behov og krav har endret seg siden den overordnede rammeavtalen ble inngått i 1999. Oppdrag og operasjonsmønster har, i tråd med politiske mål, dreid fra et statisk mobiliseringsbasert forsvar, til et dynamisk innsats- og kapasitetsbasert forsvar, konsentrert til færre garnisoner og baser. Moderniseringen omfatter også Forsvarets drifts- og støttestrukturer, herunder flybasestrukturen. De siste årene er dessuten forskriftsverket, som blant annet omfatter operatøransvaret for sivil ervervmessig flytrafikk, endret/skjerpet på en rekke punkter. Forskriftsverket påvirkes også av forordninger fra EU. Luftforsvaret må, der det har ansvar som flyplassoperatør for sivil luftfart, i økende grad forholde seg til rene sivile krav, relatert til blant annet lufthavnsikkerhet, sikkerhetsstyring og kvalitetssikringssystemer.
6.2 Vedrørende tidligere vedtak om Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller og 335-skvadronen på Gardermoen
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), vedtok Stortinget bl.a. at de deler av Forsvarets logistikkorganisasjon/Avdeling for tungt vedlikeholds virksomhet, samt annen forsvarsvirksomhet, som er avhengig av flystripen på Kjeller, skulle flyttes til Gardermoen. Overflødige områder skulle avhendes i tråd med retningslinjer for avhending. Stortinget besluttet videre at 335-skvadronens virksomhet på Gardermoen flystasjon skulle legges ned, og at skvadronen gjenopprettes ved Rygge flystasjon. I St.meld. nr. 10 (2005-2006) informerte regjeringen om at flyttingen av Luftforsvarets hovedverksted fra Kjeller til Gardermoen ikke anses å la seg gjennomføre, primært av hensyn til punktligheten i sivil luftfart, men også fordi Forsvarets testflyvingsaktivitet ikke er forenlig med trafikksituasjonen ved Oslo lufthavn.
Stortingsvedtaket knyttet til Base Gardermoen, Base Rygge og Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller har, som informert om i St.prp. nr. 1 (2005-2006), vært sett i en helhetlig sammenheng. Flyttingen av 335-skvadronen skulle, som en del av denne helheten, bl.a. frigjøre eiendom, bygg og anlegg på Gardermoen som kunne utnyttes av Luftforsvarets hovedverksted. Forventede gevinster ved salg av EBA knyttet til flystripen på Kjeller uteblir når flyttingen av Luftforsvarets hovedverksted ikke kan realiseres. Gevinstene skulle bl.a. finansiere flyttingen av 335-skvadronen.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 176 (2005-2006), jf. St.meld. nr. 10 (2005-2006), la komiteen til grunn at Stortingets beslutning vedrørende 335-skvadronen skal gjennomføres i tråd med det opprinnelige vedtaket. Forsvarsdepartementet har iverksatt nye kostnadsberegninger fordi en isolert flytting av 335-skvadronen til Rygge vil representere en betydelig merkostnad. I tillegg er det behov for å se flyttingen av 335-skvadronen til Rygge som en del av de helhetlige overveielsene tilknyttet Forsvarets fremtidige virksomhet. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med saken i tilknytning til fremleggelsen av langtidsdokument for Forsvaret i perioden 2009-2012.
6.3 Omgjøring av Forsvarets logistikkorganisasjon/Avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV) til aksjeselskap
Ifm. den videre omstilling av FLO tok Bondevik II-regjeringen ved fremleggelsen av St.prp. nr. 42 (2003-2004) sikte på at FLO/TV snarest mulig og senest innen utgangen av perioden skulle omdannes til et statlig/privat eid aksjeselskap og skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til proposisjonens anbefalinger knyttet til virksomheten i FLO/TV. Videre besluttet Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 137 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:37 (2004-2005), at de seks verkstedene i FLO/TV skulle opprettholdes og gis nødvendige oppdrag for å sikre driften ved verkstedene inntil endelig avklaring om organisasjonsform er behandlet i Stortinget.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) og senere i revidert nasjonalbudsjett 2006, ble Stortinget orientert om at regjeringen hadde igangsatt et kvalitetssikringsarbeid av tidligere utredninger om omdanning av FLO/TV til statsaksjeselskap. Som en del av dette ble det bl.a. gjennomført en totaløkonomisk analyse som konkluderte med at en slik omdanning ikke ville være lønnsom for Forsvaret. Regjeringen anser at det totalt sett verken ville være hensiktsmessig eller lønnsomt å skille ut deler av dagens FLO/TV og etablere virksomheten som et statsaksjeselskap utenfor Forsvarets militære organisasjon. Derfor anbefaler regjeringen at FLO/TV forblir en del av FLO. Forsvarssjefen slutter seg til dette. Regjeringen har derfor avsluttet arbeidet med omdanning av FLO/TV til aksjeselskap. FLO/TV vil ikke endre organisasjonsform, men fortsatt være en organisatorisk del av FLO og videreutvikles som en del av denne. Det vises i denne sammenheng til omtale i del II Budsjettforslag, kapittel 1740.
For å realisere Soria Moria-erklæringen mener regjeringen at der det er mulig og hensiktsmessig å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon, vil dette prioriteres fremfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører, jf. St.meld. nr. 10 (2005-2006) og Innst. S. nr. 176 (2005-2006).
6.4 LOS-programmet i Forsvaret
LOS-programmet er Forsvarets satsning på nytt felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak. Programmet skal bidra til at Forsvarets militære organisasjon får felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger. Innføring av et felles eksternregnskapssystem ble realisert gjennom leveranseprosjekt 1 i program Golf. Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 175 (2005-2006), jf. St.meld. 10 (2005-2006) samt Innst. S. nr. 224 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 57 (2005-2006).
Det gjenstår to større prosjekter for å få realisert felles løsninger innenfor logistikkområdet. Det første er Økonomiprosjektet som bl.a. skal gi Forsvaret et internregnskapssystem. I tillegg vil det gi et materiellregnskap og et felles system for innkjøp. Ved å kombinere innkjøpsfunksjonen med materiellregnskap og internregnskapet vil Forsvaret få på plass et elektronisk basert forpliktelsesregnskap som bidrar til bedre kontroll med Forsvarets driftsbudsjett.
Det neste prosjektet vil ha som ambisjon å gi Forsvarets militære organisasjon en fullstendig logistikkløsning, med bl.a. funksjonalitet for understøttelse av vedlikehold og anskaffelse i prosjekt. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette prosjektet.
Økonomiprosjektet har som ambisjon å gi Forsvarets militære organisasjon en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inklusive horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Økonomiprosjektet vil gi Forsvarets militære organisasjon elektronisk understøttelse av et fullstendig intern- og ekstern regnskapssystem i henhold til økonomiregelverket i staten. Etter at Økonomiprosjektet er gjennomført, skal Forsvaret ha etablert et fullstendig elektronisk basert internregnskap, inklusive forpliktelsesregnskap, for konsolidering, budsjettering og økonomioppfølging, som legger grunnlaget for en mer effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.
Forsvarssjefen har i løpet av våren 2006 foretatt en evaluering av forhold rundt gjennomføringen av LOS-programmet, en såkalt helsesjekk I tillegg har Økonomiprosjektet vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring, ved Dovre International AS. Denne eksterne kvalitetssikringen ble utført i to faser, først en analyse av organisatoriske og gjennomføringsmessige forutsetninger for økonomiprosjektet, og deretter en mer tradisjonell kvalitetssikring av prosjektets kostnader, gevinster, ytelse og risikoer. Innføring av et felles forvaltningssystem er en forutsetning for at den omstilte organisasjonen skal kunne virke fullt ut i henhold til forutsetningene. Dessuten er Økonomiprosjektet en forutsetning for at økonomireglementets krav til internregnskap skal kunne oppfylles mest mulig effektivt. Både helsesjekken og Dovre peker samtidig på at det er høy risiko forbundet med å gjennomføre et slikt gjennomgripende prosjekt i en stor organisasjon, som i tillegg har vært under vedvarende omstrukturering og omstilling. Like fullt anbefaler både forsvarssjefen og Dovre at Økonomiprosjektet startes opp så snart som mulig, etter at risikoreduserende tiltak er iverksatt. Den nye løsningen for virksomhetsstyring som Økonomiprosjektet skal realisere, planlegges benyttet fullt ut i Forsvarets militære organisasjon fra og med regnskapsåret 2008.
Det er allerede iverksatt en rekke tiltak for å redusere risikoen i prosjektet, og flere tiltak er planlagt iverksatt i nær fremtid. Disse tiltakene vil i hovedsak rette seg inn mot:
ledelsesforankring og beslutningslojalitet;
å sikre nødvendig kompetent bemanning i programmet og prosjektet;
en organisering som klarere skiller ansvaret til hhv. Forsvaret og leverandøren;
ansvarsavklaring mellom programmet og Forsvarets militære organisasjon for øvrig;
sterkere forankring av prosjektet i Forsvarets militære organisasjon;
å skape engasjement og forventninger i Forsvarets militære organisasjon til det nye systemet;
økt fokus på gevinstrealisering.
Enkelte av kontraktene som tidligere program Golf hadde inngått, ble oversendt granskningsutvalget for IKT-kontrakter i Forsvaret. Granskningsutvalget har ikke funnet kritikkverdige forhold knyttet til disse, og Forsvaret har til hensikt å gå videre med Team IBM som hovedleverandør i Økonomiprosjektet.
Prosjektet har som omtalt vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Økonomiprosjektet vil bli gjennomført innenfor en kostnadsramme på inntil 475 mill. kroner på post 45 (investering) og 188 mill. kroner på post 01 (gjennomføringskostnader). Forsvaret har innledet kontraktsforhandlinger med leverandøren. Det er forventet at dette vil medføre en reduksjon i usikkerheten og derigjennom kostnadsrammen for prosjektet. Forsvarsdepartementet vil ta endelig stilling til oppstart av Økonomiprosjektet etter at kontraktsforhandlingene er sluttført, og viktige risikoreduserende tiltak er iverksatt. Økonomiprosjektet planlegges avsluttet i 2008.
6.5 Om oppfølging av Granskingsutvalget for IKT-kontrakter
Granskingsutvalget for IKT-kontrakter i Forsvaret ble oppnevnt av Kongen i statsråd 6. januar 2006. Bakgrunnen for oppnevnelsen var at Forsvarsdepartementet gjennom interne undersøkelser hadde avdekket brudd på anskaffelsesregelverket, interne rutiner og etiske retningslinjer. Regelbruddene var av en slik art og av et slikt omfang at det var økt risiko for korrupsjon eller andre straffbare handlinger.
I mandatet ble granskingsutvalget bedt om å søke å avdekke om det kunne foreligge korrupsjon eller andre straffbare handlinger i tilknytning til Forsvarets IKT-kontrakter i perioden 1995 til 2005, herunder Forsvarets FISBasis-avtale med Siemens Business Services AS (SBS). Utvalget ble også bedt om å undersøke omfanget av disse eventuelle straffbare handlinger, gi en erstatnings- og arbeidsrettslig vurdering av identifiserte normavvik, og om mulig tallfeste den eventuelle økonomiske skade Forsvaret er blitt påført.
Granskingsutvalget fant at SBS ikke har oppfylt plikten til å ivareta Forsvarets beste slik denne plikten følger av FISBasis-avtalens lojalitetsklausul og alminnelige kontraktsrettslige lojalitetskrav. Sentralt i denne forbindelse er at SBS har overfakturert Forsvaret med 36,8 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift (mva.) i perioden 1. oktober 2000 til 31. mars 2004. Faktureringen til Forsvaret i tidsrommet etter 1. april 2004 ble av kapasitetsmessige grunner ikke analysert. Granskingsutvalget antar at SBS’ bruk av fakturapriser uten dekning i kontrakten kan utgjøre et brudd på straffelovens bedrageribestemmelser. Forsvarets etterlevelse av reglementet og bestemmelsene om økonomistyring i staten ble av granskingsutvalget funnet å ikke være tilfredsstillende.
Undersøkelser foretatt av granskingsutvalget viste også en utstrakt bruk av kundepleie overfor forsvarsansatte og innleide konsulenter. Granskingsutvalget antok at forsvarspersonell kan ha mottatt fordeler som gaver og reiser fra tilknyttede leverandører i strid med gaveforbudet i tjenestemannslovens § 20 og Forsvarets eget anskaffelsesreglement. Enkelte fordelsoverføringer er etter granskingsutvalgets oppfatning av en slik art at de kan utgjøre brudd på straffelovens korrupsjonsbestemmelser.
Granskingen har i tillegg avdekket flere tilfeller av at personell som handler på vegne av Forsvaret, har hatt uheldige dobbeltroller.
Granskingsutvalget konkluderer med at de forhold av uheldig karakter som ble påvist, ikke i nevneverdig grad knytter seg til mangler ved regelverket, men snarere knytter seg til etterlevelsen av det. Etter det granskingsutvalget erfarer, er det mulig å nå resultatmålene i virksomheten uten å handle i strid med regelverket.
I etterkant av fremleggelsen av granskingsutvalgets rapport 16. juni 2006, ble rapporten oversendt Økokrim slik at de kunne vurdere mulige strafferettslige forhold. Økokrim har siden besluttet å iverksette etterforskning av sakskomplekset. Forsvarsdepartementet har også tatt initiativ til å få gjennomført ytterligere undersøkelser av FISBasis-kontrakten med SBS, herunder undersøkelser av den perioden granskingsutvalget av kapasitetsmessige årsaker ikke rakk å granske, dvs. perioden fra 31. mars 2004 til 31. desember 2006. Andre forhold vil også bli gransket videre. I tillegg har Forsvarsdepartementet selv utarbeidet en tiltaksplan etter de anbefalingene granskingsutvalget la frem.
6.6 Vinterinnkalling
Høsten 2005 mottok Forsvarsdepartementet, Forsvarets militære organisasjon og Vernepliktsverket en rekke henvendelser fra studenter på grunn av innkalling til førstegangstjeneste i januar 2006. Situasjonen ble ekstraordinær ved at Hæren la om sin innrykkssyklus fra ett årlig hovedinnrykk (juli og august) til to årlige hovedinnrykk, sommer (juli og august) og vinter (januar). Situasjonen løste seg ved at alle som mottok innkallingskort sent på høsten og søkte om utsettelse på grunn av studier, fikk innvilget sin søknad. Vernepliktsverket vil søke å unngå slike problemer i fremtiden ved å legge mer vekt på aktiv dialog med de vernepliktige. Vernepliktsverket vil i størst mulig grad unngå å kalle inn til førstegangstjeneste vernepliktige som er i et studieløp. For de som ikke får avtjent verneplikten før de påbegynner studiene, skal utsettelse av førstegangstjenesten normalt gis inntil de får et naturlig opphold i studieløpet, f.eks. ved fullført bachelor-utdanning.
6.7 Årlige gratis besøksreiser
Ordningen med årlige gratis besøksreiser («årlig gratis») ble i 2006 behovsprøvd med det formål å få på plass et mer målrettet regime for befal med familie. I henhold til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), jf. Tillegg nr. 1 til St.prp. nr. 1 (2005-2006), ble bevilgningen på kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon, redusert med 41 mill. kroner. Reduksjonen skulle oppnås ved å gjennomgå og justere ordningen med besøksreiser. Forsvarsdepartementet besluttet at besøksreisene også for befal med familie skulle behovsprøves fra 1. april 2006. Det enkelte befal må nå dokumentere tilknytning til sitt reisemål. Befal som kan dokumentere slik tilknytning, tilkommer nå, som før, inntil fire enkeltreiser pr. kalenderår.
Departementet tar sikte på å videreføre ordningen i 2007 på samme nivå som i 2006, basert på et tilpasset målrettet regime, etter ytterligere dialog med personalorganisasjonene.
6.8 Gradsstrukturen i Forsvaret
En utvalgsinnstilling om «Gradsstrukturen i Forsvaret» ble avgitt 28. februar 2006. Innstillingen viser at det i perioden 1994-2005 har vært en økning i andel majors- og oberstløytnantstillinger (eller tilsvarende) på henholdsvis 72 pst. og 74 pst. Denne økningen har skjedd i samme periode som Forsvaret er redusert med flere tusen militære stillinger og en rekke avdelinger er nedlagt. En slik ubalanse i gradsstrukturen kan være med på å forsterke andre skjevheter i befalskorpset, herunder mangel på erfarent befal på de lavere nivåene og skjevheter i aldersstrukturen. Med bakgrunn i innstillingen har Forsvarets militære organisasjon fått i oppdrag å iverksette tiltak for gradvis å redusere nivået i gradsstrukturen. Blant tiltakene er nye rammer for antall stillinger på hvert gradsnivå, herunder spesielt antall stillinger på majors- og oberstløytnantsnivå (eller tilsvarende) som skal reduseres i stabs- og støttestrukturen. Ved å redusere gradsnivået i stabs- og støttestrukturen vil man også oppnå at flere offiserer kan ha avbrekk fra operativ virksomhet uten å miste muligheten til å komme tilbake til denne virksomheten på grunn av gradsopprykk.
6.9 Næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser
Forsvarsdepartementet har med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen og den omstilling Forsvaret har gjennomgått de siste årene, igangsatt et arbeid med å gjennomgå og videreutvikle strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Det er regjeringens syn at Forsvarets anskaffelser, ved siden av å bidra til å dekke Forsvarets kapasitetsbehov, også bør ses i en videre næringspolitisk sammenheng hvor ikke minst satsning på forsvarsindustri i Norge står sentralt. Det arbeidet som er igangsatt, omfatter sentrale spørsmål som teknologiske kompetanseområder for Forsvaret, tidlig dialog mellom næringsliv og forsvar i forbindelse med anskaffelser, internasjonalt materiellsamarbeid og gjenkjøp i forbindelse med større anskaffelser. Arbeidet vil bli gjort i samarbeid med Forsvaret, industriens representanter og andre myndigheter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet på egnet måte i 2007.
6.10 Norges samarbeid med European Defence Agency (EDA)
European Defence Agency (EDA) er et mellomstatlig EU-byrå for samarbeid om utvikling av militære kapasiteter gjennom forskning og utvikling, materiellanskaffelser og samordning av forsvarsindustrielle og -markedsmessige forhold. Som tidligere medlem av de nå nedlagte Western European Armaments Group (WEAG) og Western European Armaments Organisation (WEAO), ble Norge invitert til å inngå en samarbeidsavtale med byrået, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Som første tredjeland undertegnet forsvarsministeren i mars 2006, på Norges vegne, et samarbeidsarrangement med EDA (Administrative Arrangement). Gjennom det avtalte opplegget gis Forsvarsdepartementet, Forsvaret, norsk industri og forsvarsmiljøer mulighet til å delta i byråets konkrete prosjekter og programmer, men ikke i den delen av samarbeidet i EDA som regnes som politisk. Deltakelse fra tredjeland forutsetter dessuten aksept fra EDAs medlemstaters side (EUs 25 medlemmer unntatt Danmark). Avtalen etablerer et eget kontaktpunkt mellom Norge og EDA og en egen konsultasjonskomité som møtes minimum to ganger i året. Det åpnes også for å invitere norske representanter til EDAs styremøter på ad hoc-basis, dersom det er enighet blant EDAs medlemstater om dette.
Det avtalte samarbeidsarrangementet ivaretar Norges behov for løpende dialog og gjensidig informasjonsutveksling, noe som er av stor betydning for vår mulighet til å vurdere og treffe rettidige beslutninger knyttet til spørsmålet om norsk deltakelse i byråets prosjekter og programmer. EDA lanserte sitt første fellesfinansierte teknologiske forskningsprogram sommeren 2006, med fokus på å utvikle nye teknologier for beskyttelse av militære styrker - både aktive og passive. Norge har formelt anmodet om å få delta i dette programmet, og det norske ønsket er blitt positivt mottatt i EDAs ledelse. Deltakelsen må imidlertid godkjennes formelt av medlemsstatene. Et potensielt problem for Norges samarbeid med EDA er visse problemstillinger knyttet til det uavklarte forholdet mellom Kypros og Tyrkia og de begrensninger på tredjelands deltakelse i EDA, og derved også for Norge, som dette kan føre til. Som poengtert i 2.10 Utviklingen i EU og europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, gjenstår det derfor å se i hvor stor grad Norge i praksis vil få delta i EDAs prosjekter og programmer.
WEAG ble lagt ned 23. mai 2005. WEAO ble oppløst 31. august 2006 etter at de fleste av organisasjonens forsknings- og teknologiprosjekter var overført til EDA, inkludert flere med norsk deltagelse. Det norske formannskapet for WEAO opphørte fra samme dato.
6.11 Ny etat med ansvar for investering og innkjøp
Iht. føringer i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, utredes det en ny etat under Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet. Grunnet pågående omorganiseringsprosesser i Forsvarets logistikkorganisasjon, anser regjeringen at dette spørsmålet best kan håndteres i en helhetlig sammenheng. Regjeringen vil derfor legge frem en sak for Stortinget om dette spørsmålet i løpet av inneværende langtidsperiode 2005-2008.
6.12 Gjennomgang av erfaringer fra nedbemanning, samt privatisering og anbud i Forsvaret
For å realisere Soria Moria-erklæringen går regjeringen inn for å gjennomgå erfaringene fra nedbemanning, privatisering og anbud samt horisontal samhandel i Forsvaret. I tillegg vises til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), hvor flertallet har merket seg at en slik gjennomgang skal gjøres. Forsvarsdepartementet har på denne bakgrunn startet opp et arbeid med å gjennomgå erfaringene når det gjelder nedbemanning samt privatisering og anbud. Nedbemanning som en del av omstillingen i Forsvaret har vært nødvendig for å oppnå de påkrevde driftsinnsparingene. Det er likevel nødvendig å se nøye på hvilke erfaringer organisasjonen har gjort seg ift. gjennomføringen av denne nedbemanningen. Når det gjelder privatisering og anbud, er hovedvekten lagt på å gjennomgå erfaringer fra ulike prosjekter som er gjennomført basert på offentlig-privat partnerskap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet på egnet måte når gjennomgangen er avsluttet, herunder ved en redegjørelse for evt. oppfølgende tiltak, våren 2007. Når det gjelder erfaringer med horisontal samhandel og oppfølgende tiltak, vises til nedenstående om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 469 av 14. juni 2005 hvor Stortinget ba regjeringen foreta en total evaluering av systemet med horisontal samhandel i Forsvaret.
6.13 Evaluering av systemet med horisontal samhandel i Forsvaret
Forsvarsdepartementet har evaluert systemet med horisontal samhandel (HS) i Forsvaret. Prinsippet om HS videreføres som en del av Forsvarets styringssystem, men praktiseringen utvikles for å etablere bedre, enklere og mer hensiktsmessige styrings- og forvaltningsløsninger.
HS benyttes i forsvarssektoren for å øke aktørenes kostnadsbevissthet og derigjennom sikre mest mulig rasjonell drift. Ambisjonen er at brukerbetaling skal fremme kostnadsbevissthet og sikre samsvar mellom etterspørsel og betalingsvilje. HS har bidratt til at de ulike aktørene i Forsvaret har fått en betydelig forbedret forståelse av kostnadsbildet for virksomheten. Dette har vært særlig viktig for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg (FB), og bidratt til reduserte kostnader, samt til å gjøre de nevnte organisasjonene til mer effektive leverandører. HS har imidlertid gitt enkelte dysfunksjonelle utslag. Forsvaret er i gang med å bygge opp den nødvendige kompetansen for å få full effekt av HS. Det vises også til gjennomgangen av HS i St.meld. nr. 10 (2005-2006), som bl.a. beskriver bakgrunnen for HS og hvordan samhandelen foregår i dag.
For å fjerne fordyrende ledd i prosessene og redusere manuelt arbeid, har Forsvarets militære organisasjon innført en elektronisk internfakturaløsning og nye budsjettverktøy for oppfølging av både inntekter og utgifter. På bakgrunn av denne løsningen er Forsvaret bedre i stand til å drive effektiv styring. Avstemming av inntekter og utgifter følges aktivt opp, og er et fokusområde i videreutviklingen av HS. Forsvaret vil videre introdusere et klarere styringsmessig skille mellom bevilgningsfinansierte og kundefinansierte områder, slik at man forenkler økonomistyringen generelt. Med dette vil det tilrettelegges for en mer effektiv dialog om horisontal samhandel.
Tiltak for forbedring av samhandel mellom FLO og øvrige deler av Forsvarets militære organisasjon
Brukerbetaling av overordnede administrative kostnader som ikke har vært mulig å definere som målbare produkter, vil bli vurdert bevilgningsfinansiert over kapittel 1740, med dertil knyttede innsparingskrav. Gevinstkrav til FLO skal avstemmes i den årlige plan- og budsjettprosessen ved konkretisering av tiltak for å balansere budsjettet, og for å ansvarliggjøre den enkelte budsjetteier.
Transaksjonskostnadene skal reduseres ved å forbedre internfakturaløsningen og øke kunnskapen om denne. Det skal etableres fora og prosesser for å løse evt. tvister mellom kunder og FLO på en rask og enkel måte. Uønsket lagertæring skal reduseres ved å benytte brukers forbruk/uttak som grunnlag for fakturering. Dette uttaket skal danne grunnlag for FLOs reanskaffelse. Det skal utvikles en kompetanseplan slik at de som skal praktisere HS, er rustet for å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det skal videre etableres et tverrfaglig råd for videreutvikling av HS.
Leveranseavtalene skal ha et flerårsperspektiv for nødvendig forutsigbarhet, og derav bedre tilpasning av produksjonskapasiteten. Leveranseavtalene skal inneholde rammebetingelser for de lavere organisasjonsnivåene vedrørende utnyttelse av vedlikeholdskapasiteten og uttak av forsyninger, samt for hvordan man finansierer kostnader knyttet til produksjonskapasiteter innenfor avtaleperioden. Prosessen med å utarbeide leveranseavtaler skal innarbeides i den årlige plan- og budsjettprosessen. Beredskap skal defineres slik at det avklares hvilke beredskapslagre man skal ha, samt hvordan og hvem som skal finansiere disse.
Systemutvikling for felles integrert forvaltningssystem (FIF) er en sentral rammebetingelse for HS, både for å forbedre presisjonen i økonomistyringen, men også for å redusere transaksjonskostnadene. Det er viktig å sikre stabil systemunderstøttelse inntil leveranse av et helhetlig FIF foreligger. Det skal derfor sikres at både eksisterende og fremtidige økonomi- og logistikksystemer understøtter HS.
Tiltak for forbedring av samhandel som gjelder eiendom, bygg og anlegg (EBA)
Evalueringen av HS på EBA-området har avdekket at det foreligger et betydelig forbedringspotensial knyttet til hvordan samhandelen er blitt praktisert. Endrede forvaltningsrutiner og kompetanseheving innenfor forvaltning av HS er derfor iverksatt. I tillegg er det identifisert ytterligere forbedringstiltak for evt. implementering i 2007 og 2008.
For å innføre bedre insentiver for forbedring også på forvaltersiden, vil brukerne av EBA gis kontrollert og gradvis større valgfrihet med hensyn til EBA-leverandør. Dette vil kunne praktiseres i visse tilfeller for ny EBA, hvor alternative leverandører finnes lokalt. Forsvaret vil fortsatt eie nødvendig EBA-masse der dette er hensiktsmessig av operative eller andre hensyn.
Forsvarsdepartementet ønsker også å skape bedre drivkrefter for målrettet samspill mellom bruker og forvalter, samt å bedre forutsigbarheten for rammene for EBA-investeringer. Det planlegges derfor innført et avkastningskrav som innebærer at leien bedre reflekterer de reelle kapitalkostnadene, men som samtidig ikke endrer Forsvarets totale EBA-kostnader.
Samhandel mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og øvrige aktører
For øvrige etater under Forsvarsdepartementet er intensjonen å utvikle HS gradvis og kontrollert, for å synliggjøre kostnader for brukerne og etablere hensiktsmessige forvaltningsløsninger. Dette vil også sikre at tjenester forsvarssektoren gjør for andre departementer og etater, vil baseres på HS, slik Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skisserer.
Som anført i St.prp. nr. 10 (2005-2006) er rutinene for beslutning av prosjekter ved Forsvarets forskningsinstitutt gjennomgått av Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet har funnet at rutinene fungerer hensiktsmessig.
Med bakgrunn i et forslag til policy og rutiner for brukerbetaling av Nasjonal sikkerhetsmyndighets tjenester, er det i 2006 iverksatt brukerbetaling for sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer og sikkerhetsetiketter til norsk kryptoindustri. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er gitt i oppdrag å etablere brukerbetaling for godkjenning av kommersielle kryptoprodukter i 2006. Ytterligere brukerbetaling for lovpålagte oppgaver for Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil kreve lov- og/forskriftsendringer. Lov- og forskriftsarbeidet vil bli igangsatt i 2006.
6.14 Om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak fra Stortinget
Det er ikke fattet anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen (2005-2006). Det er ikke fattet utredningsvedtak i stortingssesjonen (2005-2006).
7 Sektorovergripende miljøvernpolitikk
Miljøledelse skal videreutvikles i forsvarssektoren i 2007 og bidra til at miljøhensyn integreres i alle plan- og beslutningsprosesser. Årlig miljørevisjon gjennomføres. Forsvaret skal kontinuerlig forbedre sin miljøprestasjon, bl.a. ved å gjennomføre holdningsskapende tiltak for å øke forståelsen for sammenhengen mellom forbruks- og miljøspørsmål, og gjøre det enklere å være miljøvennlig i den daglige tjenesten.
Miljø- og kulturminnevern skal reflekteres i organisasjon, kompetanse og holdninger ved planlegging og gjennomføring av militær aktivitet og operasjoner, i Norge, så vel som i utlandet.
Forsvaret skal ha oversikt og kontroll med virksomheten, herunder innsatsfaktorer og produkter, som kan skade miljøet på kort eller lengre sikt. Forsvaret skal ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til eget ansvarsområde og funksjoner, og gjøre denne allment tilgjengelig. Årlig miljøredegjørelse skal utarbeides.
Forsvarets miljøhandlingsplan legges til grunn for miljøvernarbeidet. Status for handlingsplanens arbeidsmål skal etableres innen utgangen av 2007.
Forsvaret skal forbedre sektorens kompetanse og resultater for å sikre ressurs- og miljøbevisste anskaffelser. Miljøhensyn skal inngå som en viktig planleggingsfaktor ved alle anskaffelser til Forsvaret. Det skal være synlig at Forsvaret, så langt som mulig, velger miljøvennlige varer og varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Forsvaret vil i 2007 søke å utvide tilbudet av økologiske varer i sine kantiner.
Forsvaret skal øke graden av kildesortering, redusere mengden avfall til sluttbehandling og iverksette avfallsforebyggende tiltak.
Forsvaret vil etablere et tre-årig program for energiøkonomisering (ENØK), jf. omtale i 3.7 Eiendomsforvaltning og avhending. Hensikten er å sikre en økt vektlegging av ENØK-tiltak i Forsvaret og at det skjer innenfor et helhetlig ramme. Innledende kartlegging viser et stort potensial. Det inngår både mindre, driftspregede tiltak som finansieres av brukerne på deres driftskapitler, og investeringstiltak på kapittel 1710 post 47.
Forsvaret har vurdert bruk av bioenergi i Rena leir, både i form av kjøp av ferdig varme og bygging av eget bioenergianlegg. Vurderingen har vist at bruk av bioenergi både er miljøvennlig og økonomisk lønnsomt for Forsvaret. Forsvarsdepartementet har på denne bakgrunn besluttet å videreføre alternativet med en løsning hvor Forsvaret kjøper ferdig varme basert på bioenergi fra sivile leverandører. Det vises til omtalen av biorenseanlegg på Rena under del II, kapittel 1710.
Forsvaret skal begrense utslipp av ikke-nedbrytbare miljøgifter og arbeide målrettet for å redusere bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i takt med nasjonale målsettinger. Reduksjonen må målsettes, og det skal rapporteres hvilke farlige kjemikalier som benyttes og bruk av slike som utfases.
Forsvarets virksomhet skal begrense utslipp av klimagasser og begrense luftforurensningen.
Forsvaret skal begrense bruk av ikke-fornybare ressurser og unngå overforbruk av fornybare ressurser. Det skal i 2007 utvikles mål for ressursforbruk og utslipp.
8 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven
Vernepliktsloven er nå endret slik at Forsvaret kan innhente nødvendige opplysninger om kvinner fra Folkeregisteret og Rikstrygdeverket. Dette for å muliggjøre utsendelse av invitasjon til kvinner om å delta på sesjon. Høsten 2006 vil kvinner født i 1989 motta innkalling til frivillig sesjon. Klassifiseringen vil starte i mars 2007, og de første vil møte til avtjening av førstegangstjeneste høsten 2007. Kravene for å kunne gjennomføre førstegangstjeneste er de samme for kvinner og menn. Det er god grunn til å forvente at dette tilbudet vil gi en betydelig styrket rekruttering av kvinner til Forsvaret, fordi førstegangstjenesten er Forsvarets desidert viktigste rekrutteringsinstrument.
Forsvarsdepartementet vil i løpet av 2006 gå gjennom gjeldende regelverk for utskriving av vernepliktige for å sikre at de forutsetningene som gjelder for kvinnenes deltagelse i førstegangstjenesten, er ivaretatt. Det er forventet at rundt 14 000 kvinner vil møte til frivillig sesjon. Vernepliktsverket har avsatt syv millioner kroner til tiltaket, og er i ferd med å evaluere måten sesjonene gjennomføres på for å sikre at både kvinner og menn er målgrupper. Forsvarsdepartementet vil gi Forsvarsstaben i oppdrag å følge ordningen med invitasjon til frivillig sesjon for kvinner nøye, ved kontinuerlige evalueringer og tilpasninger de kommende årene. Målet er at tiltaket skal bidra til en jevnere fordeling mellom kvinner og menn på lengre sikt.
Det er videre et mål i 2007 at 25 pst. av befalsskoleelevene skal være kvinner.
Forsvarsdepartementet har utarbeide en handlingsplan for i de kommende årene å sette fokus på langsiktig arbeid med holdninger, etikk og ledelse, jf. omtalen under 3.6 Andre personellrelaterte tema. Tiltak for å bidra til økt mangfold og inkludering samt å skape forståelse for dette, er sentralt i handlingsplanen. Aktuelle virkemidler er temakonferanser, dialog med målgruppene, aktiv bruk av intranett og samarbeid med andre virksomheter.
Likestillingssituasjonen i Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren for øvrig, er beskrevet i 3.4.4 Mennesker, læring og utvikling og 3.6 Andre personellrelaterte tema i omtalen om FN-resolusjon 1325, samt i 4.7 Personell under Rapport for virksomheten i 2005.