Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2007-2008)

FOR BUDSJETTÅRET 2008 Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Til innholdsfortegnelse

2 Direkte skatter og avgifter til folketrygden

2.1 Innledning

I dette kapitlet omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskaper, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Det vil si at bl.a. minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt og personfradrag trekkes fra ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for selskaper er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 202 mrd. kroner i 2007, mens skatt på overskudd i selskaper utenom petroleumssektoren anslås til om lag 53 mrd. kroner, jf. tabell 1.4.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2007 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 10,7 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2007 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til om lag 74 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 14 mrd. kroner i 2007.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over 220 000 kroner i 2007. Ektefeller betaler formuesskatt dersom deres samlede nettoformue overstiger 440 000 kroner. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 11 mrd. kroner for personlige skattytere i 2007.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2007 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 110 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 194 mrd. kroner i 2007.

Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 5,1 mrd. kroner i 2007.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 685 mrd. kroner i 2007, eller om lag 71 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 viser fordelingen av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 36 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 32 pst. er inntektsskatt på personer, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 27 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Figur 2.1 Påløpte skatter fordelt på skatteart. Anslag for 2007. Prosent av samlede direkte skatter

Figur 2.1 Påløpte skatter fordelt på skatteart. Anslag for 2007. Prosent av samlede direkte skatter

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2.1 viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2008. Tabellen viser også reglene for 2007 og endring i prosent fra 2007 til 2008. Ved lønnsjustering fra 2007 til 2008 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 5 pst., jf. tabell 2.1. For øvrig vises det til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.

Tabell 2.1 Skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2007 og forslag for 2008

2007- Forslag Endring
regler 2008 2007-2008
Skatt på alminnelig inntekt
Personer1 28 pst. 28 pst. -
Bedrifter 28 pst. 28 pst. -
Toppskatt
Trinn 1
Innslagspunkt 400 000 kr 420 000 kr 5,0 pst.
Sats2 9,0 pst. 9,0 pst. -
Trinn 2
Innslagspunkt 650 000 kr 682 500 kr 5,0 pst.
Sats 12,0 pst. 12,0 pst. -
Trygdeavgift
Nedre grense for å betale trygdeavgift 39 600 kr 39 600 kr -
Opptrappingssats 25,0 pst. 25,0 pst. -
Sats
Lønnsinntekt 7,8 pst. 7,8 pst. -
Primærnæringsinntekt 7,8 pst. 7,8 pst. -
Annen næringsinntekt 10,7 pst. 11,0 pst. 0,3 pst.poeng
Pensjonsinntekt mv. 3,0 pst. 3,0 pst. -
Arbeidsgiveravgift
Sone I 14,1 pst. 14,1 pst. -
Sone Ia3 14,1 pst. 14,1 pst. -
Sone II 10,6 pst. 10,6 pst. -
Sone III 6,4 pst. 6,4 pst. -
Sone IV 5,1 pst. 5,1 pst. -
Sone IVa 7,9 pst. 7,9 pst. -
Sone V 0,0 pst. 0,0 pst. -
Maksimale effektive marginale skattesatser
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift 47,8 pst. 47,8 pst. -
Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift 54,3 pst. 54,3 pst. -
Pensjonsinntekt 43,0 pst. 43,0 pst. -
Primærnæringsinntekt 47,8 pst. 47,8 pst. -
Annen næringsinntekt 50,7 pst. 51,0 pst. 0,3 pst.poeng
Utbytte og uttak4 48,2 pst. 48,2 pst. -
Personfradrag
Klasse 1 37 000 kr 38 850 kr 5,0 pst.
Klasse 25 74 000 kr 77 700 kr 5,0 pst.
Minstefradrag i lønnsinntekt
Sats 36,0 pst. 36,0 pst. -
Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr -
Øvre grense6 63 800 kr 67 000 kr 5,0 pst.
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats 26,0 pst. 26,0 pst. -
Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr -
Øvre grense 53 400 kr 56 100 kr 5,1 pst.
Særskilt fradrag i arbeidsinntekt 7 31 800 kr 31 800 kr -
Særfradrag for alder og uførhet mv. 19 368 kr 19 368 kr -
Skattebegrensningsregelen for pensjonister 8
Avtrappingssats 55,0 pst. 55,0 pst. -
Skattefri nettoinntekt
Enslig 99 600 kr 104 600 kr 5,0 pst.
Ektepar 163 300 kr 171 500 kr 5,0 pst.
Formuestillegget
Sats 1,5 pst. 1,5 pst. -
Grense 200 000 kr 200 000 kr -
Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Klasse 1 15 000 kr 15 000 kr -
Klasse 2 30 000 kr 30 000 kr -
Fisker- og sjømannsfradraget
Sats 30,0 pst. 30,0 pst. -
Øvre grense 80 000 kr 80 000 kr -
Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.
Inntektsuavhengig fradrag 45 000 kr 54 200 kr 20,4 pst.
Sats utover inntektsuavhengig fradrag 32,0 pst. 32,0 pst. -
Maksimalt samlet fradrag 142 000 kr 142 000 kr -
Særfradrag for store sykdomsutgifter
Nedre grense 9 180 kr 9 180 kr -
Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning opphevet 15 000 kr Ny
Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Sats pr. km 1,40 kr 1,40 kr -
Nedre grense for fradraget 12 800 kr 12 800 kr -
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 12 000 kr 12 000 kr -
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. 2 700 kr 3 150 kr 16,7 pst.
Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)
Sats for skattefradrag 20,0 pst. 20,0 pst. -
Maksimalt årlig sparebeløp 15 000 kr 15 000 kr -
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen 100 000 kr 100 000 kr -
Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn
Øvre grense
Ett barn 25 000 kr 25 000 kr -
Tillegg pr. barn utover det første 5 000 kr 15 000 kr 200 pst.
Formuesskatt 9
Kommune
Innslagspunkt 220 000 kr 350 000 kr 59,1 pst.
Sats 0,7 pst. 0,7 pst. -
Stat
Trinn 1
Innslagspunkt 220 000 kr 350 000 kr 59,1 pst.
Sats 0,2 pst. 0,2 pst. -
Trinn 2
Innslagspunkt 540 000 kr 540 000 kr -
Sats 0,4 pst. 0,4 pst. -
Lønnsfradraget i skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak 15,0 pst. 15,0 pst. -
Aksjerabatt 15,0 pst. oppheves -15,0 pst.poeng
Avskrivingssatser
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) 30 pst. 30 pst. -
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) 20 pst. 20 pst. -
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) 20 pst. 20 pst. -
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.) 20 pst. 20 pst. -
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) 14 pst. 14 pst. -
Saldogruppe f (fly, helikopter) 12 pst. 12 pst. -
Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) 5 pst. 5 pst. -
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.)10 4 (8) pst. 4 (8) pst. -
Saldogruppe i (forretningsbygg) 2 pst. 2 pst. -

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Sone Ia skal betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2008 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.

4 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2.

6 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 67 000 kroner med forslaget.

7 Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom disse mottar overgangsstønad.

9 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

10 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

2.2 Skatt fra lønnstakere og pensjonister

2.2.1 Toppskatt

Toppskatten utgjør et viktig element i den progressive inntektsbeskatningen. I 2007 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 400 000-650 000 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 650 000 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 420 000 kroner i trinn 1 og 682 500 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

2.2.2 Standardfradrag

Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår at disse fradragene holdes reelt uendret i 2008, dvs. at de justeres med anslått lønnsvekst. Eventuelle endringer i disse fradragene vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med å utrede tilpasninger i skattesystemet i lys av pensjonsreformen. Pensjonsreformen legger vesentlig vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid. Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister. Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være på plass i god tid før nye pensjonsregler trer i kraft i 2010.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 63 800 kroner i 2007. Den nedre grensen bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2007.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2007 er satsen 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 53 400 kroner.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 800 kroner i 2007.

Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst til 67 000 kroner for lønnsinntekt og 56 100 kroner for pensjonsinntekt.

Regjeringen foreslår videre å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2007 til 2008. Det vil da normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget for lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil 445 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 71 000-92 000 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Provenyvirkningen av nominell videreføring av ulike grenser er omtalt i avsnitt 2.2.13.

Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2005 ble om lag 8 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 55 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Boks 2.1 Skatt på lønnsinntekt

Tabell 2.2 viser eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt. Lønnsinntekt inngår både i alminnelig inntekt og personinntekt. Det beregnes trygdeavgift og toppskatt av personinntekten uten fradrag av noen art. Skatt på alminnelig inntekt (28 pst.) beregnes etter at standardfradragene er trukket fra.

Tabell 2.2 Eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt med forslaget for 2008. Skattyter i klasse 1 med kun lønnsinntekt og standardfradrag. Kroner

Person 1 Person 2 Person 3 Person 4 Person 5 Person 6
Personinntekt
Lønnsinntekt 50 000 80 000 150 000 300 000 500 000 1 000 000
Trygdeavgift 2 600 6 240 11 700 23 400 39 000 78 000
Toppskatt 0 0 0 0 7 200 61 725
Alminnelig inntekt
Lønnsinntekt 50 000 80 000 150 000 300 000 500 000 1 000 000
- Minstefradrag/lønnsfradrag 31 800 31 800 54 000 67 000 67 000 67 000
= Alminnelig inntekt 18 200 48 200 96 000 233 000 433 000 933 200
- Personfradrag 18 200 38 850 38 850 38 850 38 850 38 850
= Grunnlag for beregning av skatt på alminnelig inntekt 0 9 350 57 150 194 150 394 150 894 150
Skatt på alminnelig inntekt 0 2 618 16 002 54 362 110 362 250 362
Sum inntektsskatt 2 600 8 858 27 702 77 762 156 562 390 087
Gjennomsnittsskatt 5,2 pst. 11,1 pst. 18,5 pst. 25,9 pst. 31,3 pst. 39,0 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

2.2.3 Særskilte skatteregler for trygdede mv.

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på maksimalt 19 368 kroner i 2007. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen når dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av første halvår 2007 hadde om lag 85 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2007-regler innebærer skattebegrensningsregelen en skattefri nettoinntekt på 99 600 kroner for enslige og 163 300 for ektepar. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2007 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Regjeringen foreslår at inntektsgrunnlaget i skattebegrensningsregelen endres slik at det omfatter samlede aksjeinntekter. Fra og med 2006 er det kun den uskjermede delen av aksjeinntektene som inngår, ettersom skjermingsfradraget trekkes fra før alminnelig inntekt framkommer. Dette var en utilsiktet virkning av skattereformen, jf. omtalen av 80-prosenregelen i avsnitt 2.2.4. Forslaget vil berøre relativt få, anslagsvis 20 000 personer, ettersom lav formue er et kriterium for å bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Regjeringen foreslår også at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Forslaget innebærer at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 141 350 kroner i 2008 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 141 350 kroner i lønn betale nesten 25 500 kroner i skatt i 2008.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 231 800 kroner. Et ektepar med 231 800 kroner i samlet lønn vil betale om lag 37 900 kroner samlet i skatt med 2008-regler. Eksemplene forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.

Figur 2.2 viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2008. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 234 900 kroner.

Det anslås at om lag 58 pst. av alle enslige pensjonister og trygdemottakere vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 64 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 36 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 35 pst. av ektepar med sosioøkonomisk status trygdet vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Figur 2.2 Beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister sammenliknet med skatt på lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1.
Det er lagt til grunn at skattyterne ikke har andre inntekter enn lønn og pensjon, og at pensjonistene ikke har netto...

Figur 2.2 Beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister sammenliknet med skatt på lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1. 1 Forslag til 2008-regler. Kroner.

Kilde: Finansdepartementet.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2007 til 2008. Pensjonister med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag 270 kroner i 2008. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Den nominelle videreføringen av fradraget anslås isolert å øke provenyet med om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.

2.2.4 Skatt på formue

Formuesskatten er en del av den samlede kapitalbeskatningen. En viktig begrunnelse for formuesskatten er hensynet til fordeling. Det er skjevfordelingen av formue som gir opphav til de største inntektsforskjellene. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.

Grunnlaget for formuesskatten er ligningsverdien (den skattemessige verdien) av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld, slik at det er nettoformuen som skattlegges. Gjeldende formuesskatt er kjennetegnet ved at ligningsverdiene varierer mye mellom ulike formuesobjekter. Spesielt er ligningsverdiene av bolig betydelig lavere enn markedsverdiene. Dette skyldes for det første at boligens ligningsverdi fastsettes ved nybygg til om lag 30 pst. av kostpris for bygning og grunn, og en regel («sikkerhetsventilen») som sier at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av boligens markedsverdi. For det andre justeres ikke ligningsverdiene automatisk i tråd med boligprisveksten, men kun ved generelle prosentvise justeringer. Manglende oppjusteringer av ligningsverdiene kombinert med høy boligprisvekst har ført til at mange boliger har en svært lav ligningsverdi, og at forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer mye fra bolig til bolig. Aksjer verdsettes også lavere enn markedsverdi som følge av aksjerabatten, mens rentebærende verdipapirer verdsettes til faktisk verdi. Den skjeve formuesverdsettelsen svekker fordelingsegenskapene ved formuesbeskatningen fordi formuesskatten avhenger av i hvilken grad en skattyter har plassert midlene sine i skattegunstige formuesobjekter.

Regjeringen mener at bunnfradraget i formuesskatten er for lavt til å sikre den ønskede fordelingsprofilen. Det er ikke bare de velstående som må betale formuesskatt. Regjeringen vil derfor bruke provenyet fra utvidelser i grunnlaget for formuesskatten til å bedre formuesskattens profil.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i formuesskatten, som samlet gir om lag uendret proveny:

  • Aksjerabatten fjernes.

  • Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes med 10 pst. for å ta hensyn til prisstigningen.

  • Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 220 000 kroner til 350 000 kroner.

  • Det strammes inn i den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt.

Formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes etter gjeldende regler til 85 pst. av markedsverdi for formuesskatteformål, dvs. at den såkalte aksjerabatten er 15 pst. Den lave verdsettelsen gir incentiver til å plassere kapital i aksjer m.m. framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

Regjeringen foreslår å fjerne aksjerabatten med virkning fra 2008. Dette vil gi økt skattemessig likebehandling av aksjer og andre formuesobjekter som obligasjoner og bankinnskudd. Videre vil det ha svært gode fordelingsvirkninger, ettersom det først og fremst er de med høye inntekter som har store aksjeformuer, og fordi andelen av formuen som er plassert i aksjer, normalt er høyere jo større formuen er.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig m.m.

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. I tillegg gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom og 80 pst. for annen fast eiendom («sikkerhetsventilen»). Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdi. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning i boligmarkedet er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene, kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt har dyre boliger i sentrale strøk ofte en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi. Dette skyldes at oppjusteringen i ligningsverdiene ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.

Figur 2.3 viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med utviklingen i ligningsverdier i perioden 1996-2007. I denne perioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 165 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 74 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utviklingen i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996.

Figur 2.3 Utvikling i boligpriser og ligningsverdier av bolig fra 1996 til 2007. Boligprisindeks (1996=100)

Figur 2.3 Utvikling i boligpriser og ligningsverdier av bolig fra 1996 til 2007. Boligprisindeks (1996=100)

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

For å opprettholde skattegrunnlaget er det viktig at formuesverdien av bolig mv. justeres i tråd med prisveksten det siste året. Ifølge SSB har boligprisveksten for hele landet vært om lag 14 pst. fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007. Som følge av den sterke boligprisveksten utgjør ligningsverdiene i gjennomsnitt fortsatt kun om lag 20 pst. av omsetningsverdiene, til tross for at ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2007. Det finnes ikke tilsvarende prisstatistikk for fritidseiendom eller annen fast eiendom, men det er grunn til å tro at også slike eiendommer har hatt en betydelig prisvekst det siste året.

Regjeringen foreslår derfor at ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom unntatt landbrukseiendom og kraftverk, økes med 10 pst. fra 2007 til 2008. Samtidig videreføres «sikkerhetsventilen» som vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.

Økt bunnfradrag

Fjerningen av aksjerabatten og de øvrige grunnlagsutvidelsene i formuesskatten innebærer at bunnfradraget i formuesskatten kan økes fra 220 000 kroner til 350 000 kroner for enslige og fra 440 000 kroner til 700 000 kroner for ektepar. Innslagspunktet i trinn 2 holdes nominelt uendret på 540 000 kroner. Samlet sett vil om lag 180 000 færre personer betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag halvparten av disse er pensjonister. Pensjonistenes andel av samlet formuesskatt reduseres fra 32 til 30 pst. som følge av forslaget.

Det vises til forslag til § 2-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

80-prosentregelen

Noen skattytere kan ha forholdsvis høy skattepliktig formue, samtidig som den alminnelige inntekten er relativt lav. 80-prosentregelen innebærer at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt overstiger 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt (eksklusiv særfradrag for alder mv.). Skattytere må likevel betale 0,6 pst. skatt av nettoformue over 1 mill. kroner.

Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Forslaget vil først og fremst berøre dem med størst formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger. Forslaget anslås å øke provenyet med 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i 2008.

Regjeringen foreslår også å justere 80-prosentregelen for å tilpasse den til endringer i forbindelse med skattereformen. Regelen er blitt utilsiktet gunstig som følge av at inntektsgrunnlaget som regelen bygger på, ble endret ved innføring av skjermingsmetoden. Mens alle aksjeinntekter (utbytte og gevinster) tidligere inngikk i alminnelig inntekt, er det bare den uskjermede delen av aksjeinntekten som inngår i alminnelig inntekt fra 2006. Det betyr at fra 2006 kan personer med høye aksjeinntekter få nedsatt formuesskatt etter 80-prosentregelen fordi den alminnelige inntekten blir relativt lav når skjermet aksjeinntekt ikke inngår. Dette har ikke vært intensjonen. Regjeringen foreslår derfor at aksjeinntekter i sin helhet skal inngå i inntektsgrunnlaget som 80-prosentregelen bygger på fra 2008.

Regjeringen foreslår en tilsvarende endring i inntektsgrunnlaget som ligger til grunn for skattebegrensningsregelen for pensjonister mv., jf. avsnitt 2.2.3.

Forslaget om å inkludere den skjermede delen av aksjeinntektene i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen og skattebegrensningsregelen har begrenset provenyvirkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.5 Ny individuell pensjonsordning mv.

Ny individuell pensjonsordning

Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2007, avsnitt 3.9, har Banklovkommisjonen fått i oppdrag å utarbeide forslag, herunder lovutkast, til en ny individuell pensjonsordning med skattefordeler. Det er nærmere redegjort for mandatet samt for bakgrunn og timeplan i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Banklovkommisjonen har frist til utgangen av februar 2008 for å avgi sin utredning. Det antas da at Stortinget vil kunne vedta den aktuelle lovgivningen i løpet av oktober 2008.

Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner til den nye individuelle pensjonsordningen. Siden innestående midler er fritatt for formuesskatt, kan det heller ikke innbetales et høyere beløp enn et beløp som, sammen med kostnader, ligger innenfor fradragsrammen.

Avkastningen på innestående midler skattlegges ikke løpende, men først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser fra ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt og som personinntekt. Pensjonsytelsene inngår dermed i grunnlaget for trygdeavgift, men med lav sats, og i grunnlaget for toppskatt. Det legges videre opp til at innestående midler i ordningen skal være unntatt fra formuesskatt.

Det framgår av det ovenstående at skattereglene for den nye ordningen, slik stortingsflertallet også har lagt til grunn, vil være de samme som for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) slik de var før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til slike avtaler. Provenyvirkningen av den nye inviduelle pensjonsordningen er anslått til 500 mill. kroner på årsbasis, jf. Finansdepartementets brev til Stortingets arbeids- og sosialkomite 26. mars 2007.

Som beskrevet i Revidert nasjonalbudsjett 2007 vil det - når alle lovendringer i folketrygdloven (alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon osv.) er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser mv. er på plass i de offentlige tjenestepensjonslover - bli gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og i (den nye) lovgivningen om individuell pensjonsordning.

Fradrag for innskudd og kostnader i innskuddspensjonsordninger

Etter innskuddspensjonsloven kan det gis nærmere regler om at årlig innskudd til pensjonsordningen ikke kan overstige et fastsatt beløp for hvert medlem etter en fastsatt prosent av medlemmets lønn. I forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven er det gitt slike regler om maksimale innskuddsgrenser.

Innskuddsgrensene er fastsatt slik at kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapitalen, skal dekkes innenfor disse rammene. Departementet vil foreslå en endring i forskrift slik at kostnader til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapitalen, ikke skal regnes som innskudd. Dette betyr at foretaket kan innbetale maksimale innskudd til pensjonsordningen, og i tillegg kreve fradrag for kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder kostnader for forvaltning av pensjonskapitalen. Hjemmelen for fradrag for kostnader følger allerede av skatteloven § 6-46 annet ledd bokstav a. Etter skatteloven faller kostnader som nevnt ovenfor inn i begrepet årets innskudd.

Regjeringen vil foreslå at forskriftsendringen kan tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2008. I visse tilfeller kan gjeldende innskuddsgrense virke som en effektiv skranke på pensjonsordningen. Forslaget kan da bidra til at innskuddene i disse ordningene øker. I så fall vil dette kunne ha en skattemessig virkning. På usikkert grunnlag anslås forslaget å redusere provenyet med 8 mill. kroner påløpt. Det antas at forslaget ikke vil ha bokført virkning i 2008.

Skattemessig behandling av overføringsavtalens sikringsordning

Overføringsavtalen gjelder overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlige tjenestepensjonsinnretninger. Avtalen innebærer at den siste offentlige tjenestepensjonsordning som en arbeidstaker var medlem av, utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var tjent opp i denne ordningen.

Før 2004 var rettigheter opparbeidet under overføringsavtalen sikret fullt ut. Fellesordningen i den kommunale pensjonskasse sørget for å finansiere reguleringen dersom arbeidsgiver opphørte eller av annen grunn ikke betalte for regulering av opparbeidede rettigheter. Etter innføring av nye regler for kommunale pensjonsordninger i forsikringsvirksomhetsloven, kan regulering ikke lenger foretas over fellesordningen. Ved endring i overføringsavtalen ble det derfor bestemt at det skal opprettes en særskilt sikringsordning for å sikre rettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører eller ikke betaler premie ved forfall.

Arbeidsgivere med en kommunal pensjonsordning, og som er tilsluttet overføringsavtalen, skal betale et årlig tilskudd til sikringsordningen. Tilskuddet skal fastsettes ut fra hva som er nødvendig for å dekke sikringsordningens forventede forpliktelser, herunder til administrasjon av ordningen.

Regjeringen vil foreslå at overføringsavtalens sikringsordning skal være fritatt for skatteplikt på linje med bl.a. Bankenes sikringsfond. Videre vil Regjeringen foreslå at det lovfestes fradragsrett for innbetaling til sikringsordningen for foretak med tariffestet kommunal pensjonsordning, samt at det skal svares arbeidsgiveravgift av slike innbetalinger. Forslaget antas å ikke ha provenyvirkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.6 Fradrag for fagforeningskontingent

Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria varslet en dobling av fradraget for fagforeningskontingent fra nivået i 2005. Fradraget ble økt med én firedel av den varslede økningen, 450 kroner, både i 2006 og 2007. Regjeringen foreslår å øke fradraget med ytterligere 450 kroner i 2008, til 3 150 kroner. For en som betaler en kontingent på over 3 150 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 90 kroner regnet i forhold til referansesystemet for 2008. Samlet anslås forslaget å gi et provenytap på om lag 95 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.7 Nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter

Det kan i dag gis skattefri godtgjørelse for losji (nattillegg) på 700 kroner pr. døgn for reiser innenlands. For tjenestereiser til utlandet gjelder egne satser for det enkelte land eller by det reises til. Disse godtgjørelsene er i sin helhet skattefrie dersom arbeidstaker, gjennom reiseregning, dokumenterer å ha bodd på hotell. Uten slik dokumentasjon er satsen 400 kroner pr. døgn ved overnatting innenlands.

I utgangspunktet er det ingen nødvendig sammenheng mellom statens satser for godtgjørelse og sjablonene for skattefri utgiftsgodtgjørelse. Ligningsmyndighetene har imidlertid lagt til grunn at statens satser kun dekker de reelle merkostnadene, slik at godtgjørelsen ikke gir noe skattemessig overskudd. Dette vil ikke alltid være tilfelle fordi statens godtgjørelsessatser i stor utstrekning fastsettes gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.

Regjeringen mener at den skattemessige behandlingen av losjiutgifter (nattillegg) ved tjenestereiser bør frikobles fra særavtalen i staten fordi satsene ved utenlandsreiser trolig i mange tilfeller overstiger de faktiske kostnadene. Dekning av losjiutgifter som gir et overskudd for arbeidstaker, må betraktes som avlønning og skattlegges som annen kontant lønn. Regjeringen foreslår derfor å innføre en plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter, slik at en eventuell forskjell mellom losjigodtgjørelsen og faktiske utgifter skattlegges. Skattefritaket for losjigodtgjørelse vil dermed være begrenset til faktisk pådratte utgifter til losji.

Arbeidsgiver kan fremdeles utbetale nattillegg etter sats (og få fradrag for dette), men arbeidstaker må betale skatt på differansen mellom nattillegget og de faktiske utgiftene. Det foreslås ikke å oppheve den udokumenterte satsen på 400 kroner ved reiser innenlands.

Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.8 Fradrag for pass og stell av barn

Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn kan trekkes fra i alminnelig inntekt. Som godkjente utgifter regnes bl.a. barnehageutgifter, betaling til godkjent dagmamma og utgifter til skolefritidsordning. Øvre grense for fradraget er 25 000 kroner for første barn, deretter tillegges 5 000 kroner pr. barn ut over det første.

Familier med to eller flere barn har i dag ofte høyere utgifter til barnehage, skolefritidsordning eller dagmamma enn øvre grense i foreldrefradraget. Tillegget i fradraget for hvert barn ut over det første foreslås derfor økt fra 5 000 kroner til 15 000 kroner i 2008. Dette vil langt på vei bidra til at familier med to barn i barnehage kan trekke fra alle sine kostnader. Med tre barn i barnehage vil man komme svært nær fradragsgrensen. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 200 mill. kroner påløpt og 160 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til forslag til § 6-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

2.2.9 Skattlegging av fri bolig i utlandet

Det er fast og langvarig ligningspraksis for at offentlig ansatte ikke skattlegges for fordelen ved at arbeidsgiver betaler for den ansattes bolig på tjenestested i utlandet. Høyesterett har i en ny dom kommet til at privat ansatte har krav på å bli likebehandlet med offentlig ansatte i denne sammenheng.

Enhver fordel vunnet ved arbeid er i utgangspunktet skattepliktig. Arbeidsgivers dekning av arbeidstakerens private utgifter, for eksempel til bolig, er følgelig en skattepliktig fordel for arbeidstakeren. Når skattyter ville hatt fradrag for kostnadene om han hadde betalt selv, slik tilfellet er for pendlerboliger, er imidlertid ytelsen skattefri. Fordelen ved bruk av forsvarets tjenesteboliger er også unntatt fra skatteplikt, forutsatt at det betales leie som tilsvarer markedsleie. Den ulovfestede praksisen med skattefritak for fri bolig til offentlig ansatte som er stasjonert i utlandet, er også et unntak fra den alminnelige skatteplikten på fordel vunnet ved arbeid.

Det er etter Regjeringens syn ikke ønskelig å følge opp høyesterettsdommen ved å innføre et generelt skattefritak for arbeidsinntekt i form av fri bolig på tjenestested i utlandet. Fri bolig har en betydelig verdi for mottakeren, og bør skattlegges som lønn. Det foreslås derfor en lovendring som innebærer at offentlig og privat ansatte skal likebehandles, slik at begge grupper skal skattlegges av fordel av bolig i utlandet som er betalt av arbeidsgiver.

Privat ansattes fordel av fri bolig i utlandet har i liten grad vært innberettet selv om den er skattepliktig. Når skatteplikt innføres også for offentlig ansattes fordel av fri tjenestebolig i utlandet, vil det bli vurdert tiltak som sikrer reell skattlegging av tilsvarende boliger for privat ansatte.

Det vil også bli vurdert skjermingsordninger slik at skattytere som på grunn av sitt arbeid må bo i særlig dyre områder, ikke beskattes for mer enn kostnaden ved å leie tilsvarende bolig i Norge. Pendlerboliger i utlandet skal fortsatt ikke beskattes. Innkvartering i bolig som ikke kan karakteriseres som egen bolig, for eksempel feltmessig innkvartering for militært personell, skal heller ikke skattlegges.

Det anslås at forslaget vil øke provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.10 Skatt på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret

Utleieinntekter fra bolig er i dag unntatt skatteplikt når eieren selv bor i minst halvparten av boligen. «Halvparten av boligen» viser til utleieverdien og ikke til størrelsen på boligen. Utleieinntekter er også skattefrie ved utleie av mer enn halvparten av boligen dersom den leies ut mindre enn halve inntektsåret. Denne såkalte halvårsregelen gjelder uavhengig av om utleien er sammenhengende eller ikke.

Halvårsregelen kan gi skattemessig forskjellsbehandling av utleie av identiske objekter over samme tidslengde. Regelen gir dermed mulighet for tilpasninger for å unngå skatt. Regjeringen foreslår derfor å fjerne halvårsregelen.

Av administrative hensyn foreslås det å skjerme lave utleieinntekter ved å innføre en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner. Utleie av minst halvparten av egen bolig med bruttoinntekter utover denne grensen foreslås beskattet fra første krone med fradrag for faktiske driftskostnader. Det foreslås imidlertid at vedlikeholdskostnader ikke skal kunne føres til fradrag når utleien varer mindre enn halve inntektsåret. Forslaget innebærer større grad av likebehandling av utleieinntekter fra bolig.

Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 55 mill. kroner påløpt og 44 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.11 Skattlegging på Svalbard

I forbindelse med budsjettet for 2006 vedtok Stortinget å legge om skattesystemet på Svalbard for å tilpasse det til skattereformen på fastlandet. Delingsmodellen ble avviklet, og det ble innført en metode som tar utgangspunkt i de samme hovedprinsippene som gjelder på fastlandet, men uten skjermingsfradrag for personlige selskapsdeltakere. Opphevelsen av delingsmodellen forutsatte at marginale skattesatser for lønn og eierinntekter ble harmonisert. For å sikre mest mulig lik skattlegging av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter etter at delingsmodellen var fjernet, ble satsen i lønnstrekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst. Skatteøkningen reflekterte ikke et ønske om økt skattenivå på Svalbard, men ble ansett som en nødvendig konsekvens av tilpasningen til skattereformen.

For å unngå usikkerhet om skattenivået og sikre et stabilt og robust norsk samfunn på Svalbard, ble det i forbindelse med budsjettet for 2007 vedtatt å innføre et skattefradrag (f.o.m. 2006) og et eget tillegg i barnetrygden på Svalbard.

En arbeidsgruppe har nå vurdert en langsiktig løsning for skattesystemet på Svalbard. Rapporten har vært på høring. Basert på arbeidsgruppens forslag og høringsuttalelsene foreslår Regjeringen følgende endringer i skattleggingen på Svalbard:

  • Lønnstrekkordningen videreføres og skattesatsen reduseres fra 12 pst. til 8 pst., dvs. tilbake til 2005-nivå. For særskilt høye inntekter (over 12 G, dvs. 801 744 kroner pr. d.d.) trekkes det 22 pst. skatt. Skatten på lønnsinntekt blir da 15,8 pst. (8 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift) for inntekter under 12 G og 29,8 pst. (22 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift) over 12 G.

  • Det særskilte skattefradraget på 7 200 kroner som er vedtatt for inntektsårene 2006 og 2007, foreslås ikke videreført.

  • Det skal ikke lenger beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende, dvs. at skjermingsmetoden avvikles. Dette må ses i sammenheng med at det ikke gis skjerming for personlige aksjonærer eller deltakere på Svalbard. Forslaget innebærer at netto overskudd fra virksomheten skattlegges med samme satsstruktur som lønnsinntekt, dvs. 15,8 pst. opp til 12 G og 29,8 pst. utover dette. I dag beskattes skjermet del med 10 pst. og uskjermet del med 20,7 pst.

  • Skattesatsen for alminnelig inntekt på Svalbard økes fra 10 til 16 pst. Samlet skatt på selskapsoverskudd vil da bli 29,4 pst. dersom både selskap og aksjonær er hjemmehørende på Svalbard (16 pst. på selskapets hånd + 16 pst. av de resterende 84 pst. på eierens hånd). For eiere på Svalbard som arbeider i selskapet, vil det lønne seg å ta ut lønn opp til 12 G (som skattlegges med 15,8 pst.), i stedet for utbytte. Satsøkningen foreslås kombinert med økt bunnfradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere fra 10 000 kroner til 20 000 kroner.

Forslaget anslås samlet å gi en skattelette på om lag 3 mill. kroner påløpt og 14 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.12 Beløpsgrenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Frivillig sektor er i dag fritatt for arbeidsgiveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 300 000 kroner. Fritaket gjelder bare for den enkelte ansattes lønnsutgifter som er mindre enn 30 000 kroner. Disse beløpsgrensene har vært uendret siden de ble innført i 1998.

Lønnsoppgaveplikten i frivillige organisasjoner gjelder for lønnsutbetalinger over 2 000 kroner. Denne beløpsgrensen har vært uendret siden 1992.

Regjeringen vil legge til rette for at det fortsatt skal være en stor frivillig sektor i Norge. Frivillige organisasjoner bidrar positivt på mange samfunnsområder og i hele landet. Regjeringen legger derfor fram forslag til justeringer i skattesystemet som vil forbedre og forenkle de økonomiske rammebetingelsene for frivillig sektor, jf. St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Målet er å gjøre det lettere for frivillige organisasjoner å rekruttere og beholde trenere, ledere, instruktører og andre som gjør en frivillig innsats.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 450 000 kroner og 45 000 kroner. Økningen tilsvarer om lag lønnsveksten siden disse grensene ble innført i 1998. Regjeringen foreslår også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Regjeringen viderefører samtidig ordningen med skattefradrag på inntil 12 000 kroner for gaver til frivillige organisasjoner.

Endringene antas samlet å innebære en lettelse på om lag 40 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.13 Andre grenser og fradrag

I tråd med praksis fra tidligere år foreslår Regjeringen å holde enkelte beløpsgrenser nominelt uendret. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter og maksimal sparing i boligspareordningen for ungdom (BSU). Nominell videreføring av reisefradraget og særfradrag for store sykdomsutgifter innebærer en skattelettelse for skattyter.

Den nominelle videreføringen av beløpsgrensene, samt samspillsvirkninger i skattesystemet knyttet til enkelte skatteendringer, anslås å øke provenyet med 255 mill. kroner påløpt og 204 mill. kroner bokført i 2008.

2.2.14 Fastsettelse av brutto leieverdi ved skattlegging av fordel av fri bruk av kårbolig

Skattedirektoratets takseringsregler om verdsettelse av husleieverdier var fram til 2005 først og fremst rettet mot eierne av våningshus på gårdsbruk. Fra 2005 er fordel ved bruk av egen bolig som hovedregel fritatt for skatt. Skattefritaket omfatter også kårbolig når føderådsmottakeren bærer alle driftskostnadene ved boligen, og dette framgår av føderådskontrakten. Dersom føderådsmottakeren ikke bærer alle driftskostnadene ved boligen, er fordelen ved fri bruk av kårboligen skattepliktig, og det må fastsettes en brutto leieverdi av boligen. Når retningslinjene nå bare skal gjelde fordel ved bruk av kårboliger, bør disse endres.

Regjeringen vil derfor oppheve en instruks fra 1997, slik at regulering av leieverdi for kårboliger kan skje uavhengig av de generelle justeringene av ligningsverdi for fast eiendom. Videre foreslår Regjeringen at Skattedirektoratet får fullmakt til å utarbeide nye retningslinjer for å fastsette brutto leieverdier for kårboliger. For å oppnå større grad av likebehandling av kårmottakere legges det opp til å øke de laveste leiene. På usikkert grunnlag anslås de foreslåtte endringene å øke provenyet med 20 mill. kroner påløpt og 16 mill. kroner bokført i 2008.

2.2.15 Skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris

I dag er arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass for ansattes barn skattefritt så fremt plassen kan anses som en bedriftsbarnehage. En bedriftsbarnehage er i henhold til skattelovforskriften en eller flere barnehageplass(er) som arbeidsgiver disponerer gjennom kapitalinnskudd eller eierandel, og arbeidsgiver gjennom barnehagens vedtekter er sikret gitte rettigheter. Arbeidsgiver kan i tillegg til eierandelen/kapitalinnskuddet yte løpende driftstilskudd til en bedriftsbarnehage uten at dette anses som skattepliktig inntekt for de ansatte. Skattefritaket omfatter også tilfeller der summen av arbeidsgivers tilskudd (kapitalinnskudd/eierandel og løpende driftstilskudd) gjør at plassen blir gratis for de ansatte.

Dersom arbeidsgiver derimot kun yter løpende driftstilskudd til barnehageplass, uten å ha eierandel/kapitalinnskudd i barnehagen, vil dette tilskuddet betraktes som en skattepliktig fordel for den ansatte og skattlegges som lønn.

Regjeringen vil innføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter også for plasser som ikke oppfyller vilkårene for å være bedriftsbarnehage. Dersom den ansatte på grunn av arbeidsgivers tilskudd betaler mindre enn maksimalpris i den aktuelle barnehagen, skal imidlertid differansen mellom maksimalprisen og det den ansatte betaler, regnes som skattepliktig inntekt. Det vil for øvrig ikke være andre vilkår knyttet til skattefritaket enn at utgiftene gjelder plasser til ansattes egne barn, og at det er arbeidsgiver som reelt sett bærer utgiftene. Utgiftene som dekkes skattefritt, kan følgelig ikke veltes over på den ansatte gjennom bruttolønnstrekk.

Skattefritaket bør avgrenses til kostnader til et ordinært barnehagetilbud, eksempelvis gjennom en øvre beløpsgrense. Dette sikrer at skattefritaket kun gjelder et ordinært barnehagetilbud og hindrer uheldige tilpasninger til regelverket. Departementet vil vurdere nærmere hva som kan være en hensiktsmessig begrensning. Av hensyn til kontrollvirksomheten og til å sikre oversikt over størrelsen på skatteutgiften som fritaket medfører, forutsettes arbeidsgiver å innberette slik dekning.

De konkrete forskriftsendringene legges fram høsten 2007. Forslaget gis virkning fra og med inntektsåret 2007. På usikkert grunnlag er det beregnet at forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 11 mill. kroner. Beløpet påløper i 2007 og bokføres i 2008.

2.2.16 Skatte- og avgiftsmessig likebehandling av samboere og ektepar

I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 13 ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å gjennomgå regelverket for å vurdere om og eventuelt hvordan en slik likestilling bør gjennomføres. Departementet vil arbeide videre med problemstillingen og komme tilbake med eventuelle forslag.

2.3 Næringsbeskatningen (inngår i kap. 5501)

2.3.1 Skattlegging av rederier

Den gjeldende rederiskatteordningen ble innført i 1996 og er en skatteutsettende ordning for skipsfartsvirksomhet (drift og utleie av nærmere definerte fartøy). Ordningen har medført at næringen har opparbeidet en betydelig skatteforpliktelse, anslått til om lag 21 mrd. kroner. Skipsfartsnæringen har også tidligere hatt lempelige skatteregler, i form av gunstige avsetningsordninger og høye avskrivningssatser.

Rederiskatteutvalget leverte sin utredning 7. mars 2006 (NOU 2006: 4). Flertallet i utvalget gikk inn for at rederivirksomhet bør beskattes på linje med andre næringer. Utvalgets flertall foreslo derfor å avvikle rederiskatteordningen, kreve den utestående skatteforpliktelsen innbetalt, samt å avvikle subsidieringen av rederienes lønnsutgifter. Flertallet mente at dette er nødvendig for å oppnå et samfunnsøkonomisk riktig investeringsnivå i næringen.

Den eksisterende rederiskatteordningen er etter departementets mening ikke lenger egnet til å sikre nyinvesteringer i norsk skipsfart. Nye skip plasseres i stor grad i utenlandske selskaper i regimer med tilnærmet null beskatning. Regjeringen er prinsipielt sett enig i at enkeltnæringer ikke bør ha særlig gunstige skatteregler. De realøkonomiske og fiskale konsekvensene av en særordning for skipsfarten er trolig likevel små, gitt skatteordningene i andre land.

Regjeringen foreslår derfor at gjeldende rederiskatteordning avvikles og erstattes av en ordning med varig fritak for skatt på overskudd av nærmere definert rederivirksomhet, med virkning fra og med inntektsåret 2007. Hensikten med en ny ordning er at nye investeringer i skipsfart i større grad skal foretas i norske selskaper. Dette vil kunne bidra til at Norge fortsatt vil være en betydelig aktør i internasjonal skipsfart. Utformingen av denne ordningen er beskrevet i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Norske rederiselskaper har i løpet av den gjeldende ordningens levetid opparbeidet betydelige skatteforpliktelser. Disse skatteforpliktelsene består dels av ubeskattet kapital som ble tilført de skipseiende selskapene da ordningen ble innført i 1996, dels av tilbakeholdt overskudd fra rederidriften i selskapene og dels av verdistigning på selskapenes eiendeler (skip). En avvikling av gjeldende rederiskatteordning innebærer at opparbeidede skatteforpliktelser i gjeldende rederiskatteordning kommer til beskatning. Forslaget er i tråd med forutsetningen om at dagens ordning er skatteutsettende og ikke innebærer et fritak. Regjeringen foreslår at 2/3 av skatteforpliktelsene kommer til innbetaling lineært over en ti-års periode, dvs. med 10 pst. årlig inntektsføring av 2/3 av selskapenes ubeskattede kapital. Den resterende 1/3 av skatteforpliktelsene kan avsettes til miljøinvesteringer av selskapene. Godkjente miljøinvesteringer må foretas innen utgangen av 2016. Midler som ikke er brukt på godkjente tiltak innen 2016, skal innbetales til staten.

Forslaget anslås å gi om lag 1,4 mrd. kroner årlig i ekstra bokførte skatteinntekter til statsbudsjettet fra og med 2008. Utestående skatteforpliktelser i innbetalingsperioden vil ikke bli rentebelastet.

Departementet har vurdert de næringsmessige konsekvensene av å innkreve skatteforpliktelsene og anser at næringen generelt sett er godt i stand til å finansiere skatteinnbetalingene i tråd med forslaget. En stor del av den samlede skatteforpliktelsen er konsentrert om et mindre antall store selskaper. Disse selskapene er solide og har hatt meget høy inntjening. På generelt grunnlag er det dessuten slik at skatteforpliktelsens størrelse reflekterer det enkelte selskaps soliditet og evne til å bære skattebyrden.

Detaljene i ordningen vil bli regulert i egne forskrifter, som også sendes på høring før de fastlegges endelig.

Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt samarbeid mot skattekonkurranse og lønnssubsidiering i skipsfartsnæringen, og til at disse problemstillingene kommer på dagsorden i fora som OECD, EØS og WTO. Det er spesielt EUs statsstøtteretningslinjer for sjøtransport som åpner for at rederinæringen ikke skattlegges på linje med andre næringer. Tiltak bør særlig rettes inn mot å søke å påvirke EUs politikk på dette området.

2.3.2 Skattlegging av vannkraftverk

Innledning og sammendrag

Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved å øke tilgangen på vannkraft. Å legge til rette for investeringer i nye, mindre vannkraftverk og opprustning av eksisterende vannkraftverk er en viktig del av dette arbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått potensialet for utbygging av småkraftverk og opprustning av eksisterende verk til nærmere 40 TWh. Til sammenlikning er om lag 120 TWh allerede utbygd. Samtidig ønsker Regjeringen å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.

Produksjon av vannkraft gir potensielt en særskilt høy avkastning (grunnrente). Dette skyldes at produksjon av vannkraft er basert på utnytting av en knapp naturressurs. En riktig utformet skatt på grunnrente vil i teorien ikke påvirke kraftforetakenes investeringsbeslutninger. Dette tilsier at en i størst mulig grad bør beskatte grunnrente. For et gitt skattenivå vil det redusere behovet for vridende skatter.

Det foreslås at all ny, negativ grunnrenteinntekt skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom kraftforetak innen samme konsern. Dette sikrer, sammen med enkelte andre tiltak, at investor med full sikkerhet får fradrag for alle nye investeringskostnader. Denne sikkerheten tilsier at risikotillegget i normrentene for beregning av førinntekt og framføring av ny, negativ grunnrenteinntekt fjernes. Den risikofrie renten som ligger til grunn for normrenten, bør dessuten fastsettes på samme måte som i petroleumssektoren.

Regjeringen foreslår også at satsen for grunnrenteskatten økes fra 27 pst. til 30 pst.

Endringene foreslås innført fra og med inntektsåret 2007.

Alle inntekter knyttet til vannkraftproduksjon bør inngå i grunnrenteinntekten. Det foreslås derfor at driftsstøtten til kraftproduksjon, som innføres i 2008, skal inngå i grunnrenteskattegrunnlaget på lik linje med andre inntekter.

Grunnrenteskatt bør i prinsippet betales av alle kraftverk som genererer grunnrente, uavhengig av kraftverkets størrelse. Regjeringen foreslår å senke den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVA til 1 500 kVA (påstemplet merkeytelse).

Regjeringen foreslår også å justere reglene for beregning av minimums- og maksimumsverdiene i eiendomsskattegrunnlaget for nye kraftverk med virkning fra eiendomsskatteåret 2008.

Gjeldende rett og vurderinger og forslag knyttet til lovendringene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Kraftsektoren - oversikt over skatter

Kraftskattereformen av 1997 var en oppfølging av skattereformen i 1992. Formålet var å innføre et skattesystem basert på kraftforetakenes lønnsomhet, slik at skattesystemet i minst mulig grad skulle påvirke investeringsbeslutningene til selskapene. Det ble derfor lagt stor vekt på at det faktiske overskuddet skulle beskattes som i annen næringsvirksomhet. I tillegg ble det innført skatt på grunnrente fra produksjon av vannkraft.

Etter 1997 har det vært gjennomført flere mindre endringer i regelverket knyttet til skatt på utnyttelse av vannkraft, men hovedprinsippene ligger fast. Skattereglene for kraftforetak består i hovedtrekk av:

  • Skatt på overskudd (alminnelig inntekt) på 28 pst. i likhet med annet næringsliv.

  • Skatt på grunnrenten i kraftverk på 27 pst. Grunnrenten fastsettes som en normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt som skal kompensere for at ikke alle investeringer kommer til fradrag umiddelbart. Kraftverk med påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA er etter dagens regler fritatt for betaling av grunnrenteskatt.

  • Kraftverk med påstemplet merkeytelse over 5 500 kVA betaler naturressursskatt på 1,3 øre pr. kWh av gjennomsnittet av det enkelte kraftverks samlede produksjon over de siste syv inntektsårene. Naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone mot skatt på alminnelig inntekt. Naturressursskatten fordeles med 1,1 øre til kommunen og 0,2 øre til den fylkeskommunen som kraftverket ligger i.

  • Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg på tilsvarende måte som for annen næringseiendom. Det er imidlertid særskilte regler for å verdsette slike anlegg.

  • Særskilte driftsmidler i kraftverkene (dammer, tunneler, kraftstasjoner, maskinteknisk utrustning, generatorer og enkelte andre driftsmidler) avskrives lineært. Andre driftsmidler avskrives etter saldometoden for avskrivning. Avskrivningsreglene påvirker særlig skatt på overskudd og grunnrenteskatten, men indirekte også eiendomsskatten.

  • Vannkraftanlegg kan pålegges konsesjonsavgifter, som betales årlig til staten og til de kommunene som berøres av utbygging og regulering. I kommunene skal inntektene avsettes i kommunale næringsfond. Avgiftenes størrelse er fastsatt i den enkelte konsesjon.

  • Videre har kommuner som blir berørt av kraftutbygging, også rett til å kjøpe konsesjonskraft. Konsesjonæren (produsenten) kan pålegges å avstå inntil 10 pst. av innvunnet kraftøkning til de berørte kommunene og fylket. De samlede konsesjonskraftforpliktelsene utgjør om lag 8,5 TWh pr. år. Prisene beregnes ut fra selvkost etter nærmere regler.

Tabell 2.3 Skatteinntekter fra kraftforetak 2005 og 2006 (anslag). Mill. kroner

2005 2006
Inntektsskatt1 3 424 3 500
Naturressursskatt 1 551 1 555
Grunnrenteskatt 2 324 3 500
Formuesskatt 2 2
Eiendomsskatt 1 700 1 750
Konsesjonsavgift 640 640
Verdien av konsesjonskraft 1 221 2 589
Skattefradrag2 -1 706 -1 700
SUM 9 156 11 836

1 Beløpet inkluderer samlet inntektsskatt for foretak som driver produksjon, overføring eller distribusjon av kraft. Beløpet overvurderer derfor inntektsskatten knyttet til kraftproduksjon.

2 Fradrag for bl.a. naturressursskatt.

Kilde: Finansdepartementet.

Kraftsektoren - struktur og utvikling

Den samlede produksjonen av elektrisk kraft i et normalår utgjør om lag 121 TWh. Dette inkluderer vind-, vann- og varmekraft. Vannkraften står for om lag 99 pst. av denne produksjonen (120 TWh).

Produksjonen av vannkraft varierer betydelig mellom ulike år som følge av store variasjoner i nedbør, jf. figur 2.4. Forskjellen i produksjon mellom et år med lav produksjon og et år med høy produksjon kan være opp mot 30 pst. Normal årsproduksjon er markert med stiplet linje.

Figur 2.4 Utvikling i kraftproduksjonen 1990-2006. Årlig produksjon og produksjon i et normalår. (TWh)

Figur 2.4 Utvikling i kraftproduksjonen 1990-2006. Årlig produksjon og produksjon i et normalår. (TWh)

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.5 illustrerer hvordan produksjonen fordeler seg på verk av ulik størrelse. Småkraftverk er kraftverk med og installert effekt under 10 MW, som tilsvarer en påstemplet merkeytelse på om lag 11 000 kVA. 2 I figuren er kraftverk mindre enn 5 MW (om lag 5 500 kVA) også tatt med fordi dette etter gjeldende regler (f.o.m. 2004) er nedre grense for betaling av grunnrenteskatt. Figuren illustrerer at det alt overveiende av dagens vannkraft produseres i store verk.

Figur 2.5 Kraftproduksjon i et normalår fordelt på verkets størrelse (verk i drift 2006, TWh/år)

Figur 2.5 Kraftproduksjon i et normalår fordelt på verkets størrelse (verk i drift 2006, TWh/år)

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Potensialet for økt vannkraftproduksjon ligger primært innenfor opprustning og utvikling av eksisterende verk (O/U) samt innenfor bygging av nye små kraftverk. Figur 2.6 illustrerer det samlede vannkraftpotensialet i Norge.

Figur 2.6 Vannkraftpotensialet i Norge pr. 1. januar 2006 (TWh/år)

Figur 2.6 Vannkraftpotensialet i Norge pr. 1. januar 2006 (TWh/år)

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Ifølge NVE er det nye småkraftverk (verk med installert effekt under 10 MW) som representerer det største teoretiske potensialet for økt kraftproduksjon (23,8 TWh).

En oversikt over foreliggende konsesjonssøknader og verk under bygging viser at det er de minste småkraftverkene som i størst grad bidrar til ny produksjonskapasitet. Dette er illustrert i figur 2.7, der kraftverkene under 10 MW er delt opp ved dagens grense for betaling av grunnrenteskatt (5 MW). Av småkraftverkenes samlede bidrag på 5,3 TWh representerer verkene som etter dagens regler ikke betaler grunnrenteskatt, om lag 2/3 av produksjonskapasiteten (3,8 TWh).

Figur 2.7 Framtidig kraftproduksjon i verk under bygging og med konsesjonssøknad i 2006. (TWh/år)

Figur 2.7 Framtidig kraftproduksjon i verk under bygging og med konsesjonssøknad i 2006. (TWh/år)

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Lønnsomheten i kraftproduksjon er nært knyttet til kraftprisen. Figur 2.8 illustrerer utviklingen i kraftprisen de siste årene og hvordan markedet anslår at prisene vil utvikle seg i årene framover i løpende priser. Markedet forventer en høyere kraftpris de nærmeste årene enn det en tidligere har observert.

Figur 2.8 Historisk utvikling og forventede kraftpriser i spotmarkedet (kr/kWh). Basert på spotpriser og futurespriser observert på Nord Pool 30. august 2007

Figur 2.8 Historisk utvikling og forventede kraftpriser i spotmarkedet (kr/kWh). Basert på spotpriser og futurespriser observert på Nord Pool 30. august 2007

Kilde: Nord Pool og Finansdepartementet.

Figur 2.9 Utviklingen i eiendomsskatt og grunnrenteskatt (mill. kroner) og kraftpriser (kr/kWh). Tallene for eiendomsskatt og grunnrenteskatt i 2006 er anslag

Figur 2.9 Utviklingen i eiendomsskatt og grunnrenteskatt (mill. kroner) og kraftpriser (kr/kWh). Tallene for eiendomsskatt og grunnrenteskatt i 2006 er anslag

Kilde: Skattedirektoratet, Nord Pool, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.9 viser at det er en nær sammenheng mellom grunnrenteskatten og kraftprisene. Når prisen går opp, øker inntektene fra kraftverkene som allerede er i grunnrenteskatteposisjon, og flere verk kommer i grunnrenteskatteposisjon. Figuren illustrerer også at eiendomsskatten på kraftverk, som går til kommunene, har økt betydelig fra nivået på om lag 1 mrd. kroner i 2001 til over 1,7 mrd. kroner i 2006 (anslag).

Prinsipper for en nøytral grunnrenteskatt

For at grunnrenteskatt ikke skal påvirke investeringsbeslutningene, må selskapene kunne trekke fra alle kostnader med beløp som i nåverdi tilsvarer utgiftene. Samtidig må alle inntekter skattlegges til en verdi som tilsvarer markedsverdi av inntektene. Kostnader knyttet til kapitalanvendelse (verdifall og den finansielle alternativkostnaden ved å binde kapital) skal tilsvare investeringsutgiftene. Både en kontantstrømskatt og en riktig utformet overskuddsskatt vil tilfredsstille disse kravene. I Norge har en valgt en overskuddsbasert metode for å fastsette grunnrenteskatt.

Skattegrunnlaget for en nøytral grunnrenteskatt er brutto inntekter fratrukket alle relevante kostnader, dvs. driftskostnader og avskrivninger. Det skal også gis fradrag for den finansielle alternativkostnaden ved at selskapet ikke umiddelbart får fradrag for alle kostnader. Grunnrenteskatten vil da ha de samme egenskaper som en kontantstrømskatt, og vil ikke påvirke investors investeringsbeslutninger.

En nøytral grunnrenteskatt krever i tillegg at negativ grunnrenteinntekt kan framføres med en rente, slik at fradragene ikke taper verdi når de utsettes i tid. Dersom negativ grunnrenteinntekt ikke framskrives med en rente, vil ikke selskapet få fullt fradrag for alle kostnader.

Hvilken rente som skal brukes for å skjerme risikofri avkastning fra skattegrunnlaget og for framføring av negativ grunnrenteinntekt, vil avhenge av hvordan grunnrenteskatten er utformet. Periodiseringen av investeringskostnaden gjennom avskrivninger og fradrag for alternativkostnad på gjenstående kapital (friinntekt), innebærer at staten over tid dekker sin del av investeringen gjennom fradrag i grunnrenteskatten. Sett fra selskapets side tilsvarer dette en fordring på staten. De rentene som skal benyttes, avhenger av den relevante risikoen knyttet til denne fordringen, med andre ord i hvilken grad den økonomiske verdien av disse fradragene er sikret.

Dersom systemet er utformet slik at selskapet med full sikkerhet får utnyttet fradragene for investeringer og friinntekt, skal det benyttes en risikofri rente før skatt for å skjerme alternativavkastningen. Ved å bruke før-skatt-renten sikrer en at det heller ikke kreves grunnrenteskatt av skatten på alternativavkastningen. For å framføre negativ grunnrenteinntekt (underskudd) skal det benyttes en risikofri rente etter skatt fordi fradragets økonomiske verdi er sikret, og rentepåslaget ved framføringen ikke regnes som skattepliktig inntekt.

For at selskapene med full sikkerhet skal være sikret skattefradrag, må følgende være oppfylt:

  • Staten må enten utbetale skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt, tillate samordning av negativ grunnrenteinntekt i foretaket, tillate salg av negativ grunnrenteinntekt eller åpne for framføring av negativ grunnrenteinntekt med rente.

  • Ved framføring med rente må selskapet i tillegg være sikker på å få utbetalt skatteverdien av eventuell gjenstående negativ grunnrenteinntekt når virksomheten opphører. Alternativt må det åpnes for at et foretak som har akkumulert negativ grunnrenteinntekt og avvikler virksomheten, kan overføre skattefradragene ved salg/fusjon med et annet kraftforetak.

Et tillegg i risikofri rente kan i noen grad kompensere for at foretaket ikke er sikret effektivt fradrag for tap (negativ grunnrenteinntekt). En nyinvestering i et kraftverk med svak lønnsomhet kan imidlertid ha betydelig risiko for utnyttelse av framtidige fradrag, og vil ikke få tilstrekkelig kompensasjon ved et felles risikotillegg. Motsatt kan imidlertid en samfunnsøkonomisk ulønnsom investering i et eksisterende kraftverk som allerede har positiv grunnrenteinntekt, bli bedriftsøkonomisk lønnsom som følge av risikotillegget. Et fast risikotillegg vil dermed enten måtte settes så høyt at det kan overkompensere investeringer i kraftverk med høy lønnsomhet, eller så lavt at det ikke er tilstrekkelig for marginale investeringer i kraftverk med svak lønnsomhet.

Tidligere vurderinger

Departementet har tidligere vurdert ulike metoder for å sikre fradrag for negativ grunnrenteinntekt kun for nye investeringer. Blant annet ble følgende to metoder for å avgrense samordningsadgangen mot allerede gjennomførte investeringer vurdert:

  • Unnta åpenbart ulønnsomme kraftverk fra de nye reglene.

  • En forholdmessig deling av negativ grunnrenteinntekt etter skattemessig verdi på investeringene før og etter ikrafttredelsesdatoen.

Begge alternativene ble vurdert å være uhensiktsmessige, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Departementet vurderte i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak også en grovere sjablonregel som skiller mellom negativ grunnrenteinntekt oppstått før og etter innføringen av nye regler. Den gang var imidlertid usikkerheten knyttet til virkningene av en slik modell så stor at en ikke ville gå videre med et slikt opplegg. Blant annet tilgang til et bedre datagrunnlag har bidratt til at departementet nå kan foreslå en ordning som skiller mellom negativ grunnrenteinntekt oppstått før og etter innføringen av nye regler. Det innebærer at det åpnes for å samordne positiv og ny, negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå og mellom konsernselskaper (konserninternt). Gammel, negativ grunnrenteinntekt behandles etter gjeldende regler.

Dagens regler for beregning av grunnrenteskatt

Etter gjeldende regler beregnes det 27 pst. ekstra skatt til staten på grunnrenten i vannkraftverk. Grunnrenten fastsettes til en grunnrenteinntekt som settes til normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis fradrag for en friinntekt som skal skjerme alternativavkastningen. Friinntekten fastsettes som gjennomsnittet av de skattemessig bokførte verdiene pr. 1.1. og 31.12. multiplisert med en normrente (før skatt) som skal avspeile alternativavkastningen. Produksjonen vurderes til spotmarkedspriser, med unntak av:

  • konsesjonskraft, som skal verdsettes til konsesjonskraftprisen

  • langsiktige kontrakter, som skal verdsettes til faktisk kontraktspris

  • kraft som brukes i samme foretak/konsern som produserer den. Denne kraften skal verdsettes til prisen på Statkrafts 1976-kontrakter. De siste 1976-kontraktene utløper 31. desember 2010.

Ved grunnrenteberegningen gis det som nevnt fradrag for en friinntekt som skal skjerme alternativavkastningen. Videre kan negativ grunnrenteinntekt framføres med en rente som tilsvarer alternativavkastningen etter skatt. Rentene består av en risikofri rente og et risikotillegg. Den risikofrie renten tilsvarer gjennomsnittet av de siste tre års statsobligasjonsrente med tre års løpetid. Risikotillegget skal gjenspeile investorenes minstekrav til avkastning, og er fastsatt til 4 prosentpoeng. Renten for beregning av friinntekt er en rente før skatt, mens framføringsrenten regnes etter skatt. For inntektsåret 2006 er de to rentene fastsatt til hhv. 7,2 pst. og 5,2 pst.

For en utfyllende gjennomgang av gjeldende regler vises det til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Samordning på skattyternivå og mellom konsernselskaper

Etter departementets vurdering er det mulig å gi full sikkerhet for fradrag for investeringskostnadene ved nye investeringer. Dette forutsetter at det innføres adgang til å samordne grunnrenteinntekt på skattyternivå, slik at grunnrenteskatten ikke påvirker selskapenes investeringsbeslutninger.

Formålet med de foreslåtte endringene er å stimulere til nye, lønnsomme investeringer. Samordningsadgangen bør derfor begrenses til negativ grunnrenteinntekt oppstått etter ikrafttredelsen av nye regler. Departementet foreslår således ingen endring i gjeldende regler om behandling av negativ grunnrenteinntekt oppstått før innføringen av nye regler (gammel, negativ grunnrenteinntekt).

Departementet åpner for å samordne all negativ grunnrenteinntekt beregnet pr. kraftverk for inntektsår etter innføring av nye regler (ny, negativ grunnrenteinntekt). Dette gjelder uavhengig av når de underliggende investeringsbeslutningene ble truffet. Dette gir ikke full treffsikkerhet i forhold til målet om å stimulere til nye investeringer. Årsaken er at samordningsadgangen innebærer en gunstigere ordning også overfor negativ grunnrenteinntekt som skyldes allerede vedtatte investeringer. Løsningen anses imidlertid å være administrativt håndterbar, samtidig som den gir gode incentiver til nye, samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i eksisterende og planlagte verk.

Samordningen innebærer at all ny, negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan samordnes med grunnrenteinntekt i andre kraftverk skattyter eier (verkssamordning). For kraftforetak som inngår i skattemessige konsern (forutsetter bl.a. eierandel over 90 pst.), foreslår departementet å åpne for samordning av grunnrenteinntekt mellom konsernselskapene (konsernintern samordning).

For ny, negativ grunnrenteinntekt som gjenstår etter verkssamordning på skattyternivå og konserninternt, foreslås det å innføre adgang til framføring mot samordnet positiv grunnrenteinntekt hos samme skattyter i senere inntektsår. Framføringsadgangen skal være tidsubegrenset og gjelde uavhengig av om produksjonsvirksomheten er opphørt i de verk som har generert den negative grunnrenteinntekten.

Ved realisasjon av kraftverk skal kraftverkets andel av framførbar negativ grunnrenteinntekt etter samordning på skattyternivå enten gjøres opp hos overdragende skattyter etter reglene i skatteloven § 18-3 sjette ledd a, eller videreføres hos overtakende skattyter etter reglene om skattemessig kontinuitet. Disse reglene vil også gjelde ved realisasjon av verk hvor produksjonsvirksomheten er nedlagt.

Ved overføring av kraftverk til staten i forbindelse med hjemfall foreslås det at reglene om oppgjør av negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå gis tilsvarende anvendelse. Alternativt skal framførbar negativ grunnrenteinntekt etter samordning på skattyternivå kunne overføres mot vederlag til ny, skattepliktig eier av kraftverket. I tillegg foreslås en utbetalingsordning for eventuell resterende skatteverdi som ikke kompenseres etter øvrige regler.

Forslaget om å innføre samordnings- og framføringsadgang på skattyternivå og konsernintern samordning, kombinert med forslagene knyttet til realisasjon, hjemfall og nedleggelse av kraftverk, vil gi skattyter full sikkerhet for anvendelse av de negative posisjonene oppstått etter innføringen av nye regler.

For en detaljert omtale av behovet for lovendringer i forbindelse med samordningsadgangen, vises det til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Boks 2.2 Illustrasjon av samordning av negativ grunnrenteinntekt mellom kraftverk på skattyternivå

Tabell 2.4 gir et eksempel på hvordan samordningen vil fungere for en skattyter med fire kraftverk i sin portefølje. Saldo er saldoen for akkumulert negativ grunnrenteinntekt. GRI er en forkortelse for grunnrenteinntekt.

Tabell 2.4 Eksempel på samordning på skattyternivå

År 1 År 2 År 3
Årets Til Årets Til Årets Til
Saldo GRI samordning Saldo GRI samordning Saldo GRI samordning
Verk 1 -100 50 0 -50 50 0 0 50 50
Verk 2 0 100 100 0 -30 -30 0 50 50
Verk 3 -200 -50 -50 -200 20 0 -180 200 20
Verk 4 -50 100 50 0 10 10 0 50 50
Skattyter 0 - 100 0 - -20 -20 - 150

Kilde: Finansdepartementet.

Verk 1 går inn i år 1 med akkumulert gammel, negativ grunnrenteinntekt (-100). Som i dagens system samordnes verkets positive grunnrenteinntekt i år 1 (50) først med gammel, negativ grunnrenteinntekt. Fordi negativ grunnrenteinntekt akkumulert før innføringen av nye regler ikke omfattes av samordningsadgangen, framfører verk 1 -50 til år 2. For enkelhets skyld er det sett bort fra rentetillegget i framføringen av dette underskuddet. Tilsvarende tilordning skjer i de øvrige verkene - positiv grunnrenteinntekt samordnes først med eventuell akkumulert negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år, mens eventuell overskytende positiv grunnrente går til samordning i foretaket. All ny, negativ grunnrenteinntekt går til samordning i foretaket det året den oppstår. I sum blir skattyters grunnrenteinntekt 100 i år 1, og det er dette beløpet det beregnes grunnrenteskatt av.

I år 2 har skattyter negativ grunnrenteinntekt etter samordning (-20). Skattyters negative grunnrenteinntekt framføres da til år 3 med rente (renteeffekten er ikke tatt med her), og kommer til fradrag i senere års positive grunnrenteinntekt etter samordning hos skattyter. I år 3 framkommer dette ved at samordnet grunnrenteinntekt er 150 (summen av de samordnede grunnrenteinntektene i år 3 (170), fratrukket skattyters negative grunnrenteinntekt som er framført fra år 2 (-20)).

Tilsvarende system vil gjelde for kraftforetak i samme skattekonsern. Dersom et foretak har positiv grunnrenteinntekt etter samordning, kan denne samordnes med negativ grunnrenteinntekt fra andre kraftforetak i skattekonsernet.

Konsekvenser for risikotillegget

Samordnings- og framføringsadgang på skattyternivå og konserninternt, kombinert med forslagene knyttet til realisasjon og eierendringer ved hjemfall av kraftverk, vil gi skattyter full sikkerhet for anvendelse av negative posisjoner oppstått etter innføringen av nye regler. Selskapet vil da ha en risikofri fordring på staten (tilsvarende skatteverdien av gjenværende investeringskostnader). En risikofri rente gir da tilstrekkelig skjerming for å sikre at grunnrenteskatten bidrar til at prosjekter som er lønnsomme før skatt, også er lønnsomme etter skatt. Risikotillegget, både i renten for framføring av samordnet ny, negativ grunnrenteinntekt og ved beregning av friinntekt, foreslås derfor fjernet.

De nye reglene vil også øke foretakenes mulighet til å få utnyttet gamle, negative posisjoner, dvs. grunnrenteinntekt akkumulert før innføringen av de nye reglene. Dette skyldes at all ny, negativ grunnrenteinntekt i det enkelte verk kommer til fradrag i skattyters samlede grunnrenteinntekt (forutsatt at skattyter har mer enn ett verk). Denne samordningen innebærer at gamle, negative posisjoner vokser langsommere enn de ville gjort i det gamle systemet, jf. eksempelet i boks 2.2.

Gjeldende risikotillegg for framføring av de gamle posisjonene må anses å være svært romslig, og gir motiver til skattemessig tilpasning. Det foreslås derfor å redusere risikotillegget for framføring av negative posisjoner oppstått før innføringen av nye regler fra 4 til 2 pst. fra 2007.

Beregning av den risikofrie renten

Etter gjeldende regler defineres den risikofrie renten i grunnrentebeskatningen som gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsår.

I skattesystemet er det flere rentesatser som har samme prinsipielle begrunnelse, men som fastsettes ulikt. Rentesatsen i grunnrentebeskatningen for kraftverk, renten i skjermingsmetoden for aksjeinntekter mv. og framføringsrenten i petroleumsbeskatningen har i stor grad samme prinsipielle utgangspunkt. Ut fra hensynet til likebehandling er det ønskelig at disse rentesatsene fastsettes med samme metode. Det foreslås at den normerte risikofrie renten i grunnrentebeskatningen defineres som årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007. Framføringsrenten i petroleumsbeskatningen bygger på denne rentestørrelsen. Forslaget til endret beregning av den risikofrie renten vil gi en overgangseffekt. Fordi rentenivået har steget de siste årene, vil den nominelle risikofrie renten for kraftverk i 2007 øke med anslagsvis 1 prosentpoeng ved overgang til ny beregningsmetode.

Inkludere driftsstøtte i beregningen av grunnrenteskatten

En riktig utformet grunnrenteskatt krever at skattegrunnlaget tilsvarer brutto inntekter fra kraftproduksjon fratrukket relevante kostnader. Det legges til grunn at ny vannkraftproduksjon fra 2008 vil motta en driftsstøtte fra staten basert på antall produserte kWh, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Olje- og energidepartementet. Driftsstøtten kommer i tillegg til salgsprisen for elektrisiteten. En nøytral grunnrenteskatt må inkludere denne tilleggsinntekten for at skattegrunnlaget skal tilsvare det reelle økonomiske resultatet fra kraftproduksjon. Driftsstøtten vil etter dagens regelverk inngå i grunnlaget for beregning av skatt på alminnelig inntekt, men ikke i grunnlaget for grunnrenteskatten. Det foreslås derfor å justere lovteksten slik at driftsstøtte også inngår i grunnlaget for grunnrenteskatten.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Øke satsen i grunnrenteskatten

En riktig utformet grunnrenteskatt er et godt skattegrunnlag, blant annet fordi investeringsbeslutningene ikke påvirkes av skattens størrelse. De foreslåtte endringene i grunnrenteskatten tilsier at satsen i grunnrenteskatten kan økes, slik at en større del av grunnrenten i vannkraftproduksjon tilfaller staten. Departementet foreslår å øke satsen i grunnrenteskatten fra 27 pst. til 30 pst. med virkning for inntektsåret 2007.

Det vises til forslag til endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 og forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008.

Redusere nedre grense for betaling av grunnrenteskatt

Grunnrente er et godt skattegrunnlag som bør utnyttes slik at behovet for vridende skatter reduseres. I prinsippet bør derfor all meravkastning i kraftsektoren ilegges grunnrenteskatt - uavhengig av verkets størrelse. De foreslåtte forbedringene i grunnrenteskatten forsterker dette argumentet.

Kraftverk med påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA (tilsvarer installert effekt på om lag 5 MW) er i dag fritatt for grunnrentebeskatning. Grensen ble hevet fra 1 500 kVA fra 1. januar 2004, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

NVE har flere eksempler på at den økte grensen har gitt incentiver til å tilpasse ytelsen i verket for å unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn det som er samfunnsmessig optimalt. En slik tilpasning kan for eksempel skje ved at det bygges et verk med påstemplet merkeytelse på 5 450 kVA i stedet for en ytelse på 6 500 kVA, eller at det bygges to verk på 4 500 kVA i stedet for ett på 9 000 kVA. Energibedriftenes Landsforening har tatt opp tilsvarende problemstilling.

Figur 2.10 illustrerer hvordan konsesjonssøknadene for småkraftverk fordeler seg på installert effekt. Det er et markant fall i antallet konsesjonssøknader fra 5 til 6 MW. Dette indikerer at selskapene tilpasser størrelsen på kraftverkene for å komme under grensen for grunnrenteskatt. Slik tilpasning innebærer et samfunnsøkonomisk tap.

Figur 2.10 Konsesjonssøknader for små kraftverk (under 10 MW) fordelt på installert effekt. Status 2007 (antall)

Figur 2.10 Konsesjonssøknader for små kraftverk (under 10 MW) fordelt på installert effekt. Status 2007 (antall)

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Av de om lag 100 kraftverkene som er under bygging eller har fått konsesjon, er hele 81 småkraftverk. Disse småkraftverkene vil stå for om lag 30 pst. av samlet gjennomsnittlig årsproduksjon for verk under bygging eller med konsesjon.

I tillegg kommer et stort potensial for bygging av småkraftverk som enda ikke har søkt konsesjon, totalt nærmere 25 TWh. Figur 2.11 og 2.12 illustrerer potensialet for små kraftverk med investeringsgrense 3 kr/kWh for henholdsvis de aller minste kraftverkene (0,05-1 MW) og småkraftverk mellom 1 MW og 10 MW. Potensialet er beregnet med NVEs metode for digital ressurskartlegging av småkraftverk mellom 50 og 10 000 kW (geografiske informasjonssystemer - GIS). Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsfunksjoner, men tar ikke hensyn til eiendoms- eller miljøforhold. NVE vurderer likevel kvaliteten på kartleggingen til å være tilfredsstillende. Det er lagt inn en stiplet linje for å angi hva markedet i dag anslår at kraftprisen vil være i 2008.

Figur 2.11 Kostnadskurve for små kraftverk (0,05 - 1 MW) kr/kWh

Figur 2.11 Kostnadskurve for små kraftverk (0,05 - 1 MW) kr/kWh

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Figur 2.12 Kostnadskurve for små kraftverk (1 - 10 MW) kr/kWh

Figur 2.12 Kostnadskurve for små kraftverk (1 - 10 MW) kr/kWh

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Figur 2.11 viser at det teoretiske potensialet for de minste kraftverkene er om lag 13 TWh. Om lag to tredeler av disse verkene vil være lønnsomme ved en kraftpris på 35 øre/kWh. For kraftverk mellom 1 MW og 10 MW (figur 2.12) er det teoretiske potensialet om lag 12 TWh. Nesten alle disse verkene vil være lønnsomme ved en kraftpris på 35 øre/kWh. NVE antar at opp mot 5 TWh av det samlede potensialet for små kraftverk på om lag 25 TWh kan realiseres i løpet av en tiårsperiode, og det er rimelig å anta at de mest lønnsomme verkene blir bygget ut først. I en situasjon med økende priser og økende produksjon fra mindre kraftverk er det særlig uheldig med skatteregler som gir incentiver til å unngå grunnrenteskatt.

Figur 2.13 Omsøkt produksjonskapasitet i nye kraftverk mindre enn 5 MW (under bygging og med konsesjonssøknad, omsøkt TWh/år)

Figur 2.13 Omsøkt produksjonskapasitet i nye kraftverk mindre enn 5 MW (under bygging og med konsesjonssøknad, omsøkt TWh/år)

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat og Finansdepartementet.

Figur 2.13 illustrerer at den dominerende andelen av ny produksjon fra de minste kraftverkene kommer fra verk med installert effekt over 1 MW, som tilsvarer om lag 1 000 kVA. Et verk med ytelse på 1 000 kVA forutsetter utbyggingskostnader på opp mot 12 mill. kroner, og produserer strøm til om lag 200 husstander. Grunnrenten for disse verkene samlet er betydelig, og bør etter departementets vurdering også skattlegges i henhold til dette.

Departementet foreslår å redusere nedre grense for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVA til 1 500 kVA på kraftverksnivå. Et verk på 1 500 kVA produserer i gjennomsnitt strøm til om lag 300 husholdninger, og kan ha utbyggingskostnader på i størrelsesorden 20 mill. kroner.

Ved innføring av grunnrentebeskatning for eksisterende verk under 5 500 kVA, foreslås det at skattyter får adgang til å ta hensyn til historiske kostnader og inntekter som har påløpt før gjeninnføring av grunnrenteskatt. For kraftverk med negativ grunnrenteinntekt ved inngang til 2008 vil det derfor være nødvendig å gjenskape de historiske grunnrenteberegningene.

For verk over 1 500 kVA har det vært fastsatt grunnrenteinntekt fram til og med 2003, da den nedre grensen lå på dette nivået. For disse kraftverkene vil det med andre ord kun være nødvendig å beregne grunnrenteinntekten for inntil fire inntektsår.

Innføring av en redusert nedre grense for grunnrenteskatt for eksisterende verk vil kreve innføring av særskilte rutiner for kraftverkene og skattemyndighetene. For å gi tid til dette arbeidet foreslås det at senkingen av nedre grense gjennomføres fra og med 2008.

Forslagene til lovendringer er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Samlede provenyvirkninger av endringer tilknyttet grunnrentebeskatningen

Utgangspunktet for provenyanslagene er kraftselskapenes innrapportering for grunnrenteskatt for 2005, som er innhentet fra Skattedirektoratet. Tallmaterialet omfatter det meste av kraftproduksjonen i 2005, og ligger til grunn når departementet har anslått effektene av de foreslåtte endringene i 2007.

Kraftprisen er en sentral variabel i beregningene. Det er prisdata fra kraftbørsen Nord Pool ved månedsskiftet august/september som er lagt til grunn, både når det gjelder observerte priser og forventede priser slik de framkommer i futuresmarkedet. Spotprisen har vært lav hittil i år, men futuresprisene på kraftbørsen indikerer at prisen vil stige fram mot årsskiftet. Basert på spotprisen hittil i år og futuresprisene for resten av året, er det beregningsmessig lagt til grunn en gjennomsnittlig spotmarkedspris i 2007 på 22 øre/kWh.

Isolert sett innebærer samordningsadgangen at grunnlaget for beregning av grunnrenteskatt reduseres for alle foretak eller konsern som har kraftverk med negativ grunnrenteinntekt i porteføljen. Med forslaget vil om lag 95 pst. av all negativ grunnrenteinntekt bli samordnet mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk eid av foretaket. I motsatt retning trekker forslaget om å fjerne risikotillegget i rentene for beregning av friinntekt og framføring av ny, samordnet negativ grunnrenteinntekt.

Samlet sett anslås forslagene til endringer i grunnrentebeskatningen å gi en provenyøkning på 280 mill. kroner. Beløpet påløper i 2007 og bokføres i 2008. Til sammenlikning er utlignet grunnrenteskatt for 2007, etter de foreslåtte endringene, anslått til vel 2 mrd. kroner. Økningen i grunnrenteskatten vil isolert sett medføre en reduksjon i utbyttet fra Statkraft, slik at netto inntektsøkning for staten i 2008 blir om lag 165 mill. kroner.

Med virkning fra 2008 foreslås en reduksjon av nedre grense for betaling av grunnrenteskatt og at driftsstøtte skal inkluderes i grunnrenteinntekten. Samlet anslås dette å gi en påløpt provenyøkning på 38 mill. kroner i 2008 og bokført i 2009.

Grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget. Økningen i grunnrenteskatten vil derfor påvirke eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk som betaler eiendomsskatt etter ordinære regler (større enn 10 000 kVA). Denne effekten på eiendomsskattegrunnlaget kommer først i 2009.

Over tid antas det at forslagene vil bidra til økte investeringer i lønnsom kraftproduksjon. Det trekker isolert sett i retning av større overskudd og dermed økte inntekter fra grunnrenteskatten.

Boks 2.3 Virkninger på lønnsomheten av samlede skatter og konsesjonsordninger

Hensynet til effektivitet tilsier at kapitalen investeres der den gir størst samfunnsøkonomisk avkastning. Skattesystemet bør derfor utformes slik at det ikke påvirker investeringsbeslutningene. Innenfor kraftnæringen er det enkelte ordninger som kan bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke blir realisert. Det gjelder særlig de konsesjonsbaserte ordningene (konsesjonskraft og konsesjonsavgifter) og delvis eiendomsskatten .

De konsesjonsbaserte ordningene er hovedsakelig begrunnet ut fra et ønske om å tilgodese vertskommunene med inntekter fra vannkraftproduksjonen, utover det kommunene får gjennom bl.a. eiendomsskatt og naturressursskatt.

En måte å vurdere hvordan disse ordningene påvirker investeringsincentivene i vannkraftproduksjon, er å beregne internrenten etter skatt for et gitt investeringsprosjekt. Internrenten kan sammenliknes med selskapets avkastningskrav etter skatt for å vurdere om prosjektet er lønnsomt. Dersom internrenten etter skatt er høyere enn selskapets avkastningskrav, er prosjektet bedriftsøkonomisk lønnsomt. Selskapets avkastningskrav etter skatt vil tilsvare den avkastningen som kan oppnås i beste alternative anvendelse av kapitalen med samme risikoeksponering.

Figur 2.14 viser hvordan internrenten varierer ved ulike nivåer på kraftprisen med gjeldende skatteregler for kraftforetak. I tillegg er det vist hva internrenten ville vært dersom en ikke hadde konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Internrenten ville da vært høyere, særlig ved høye kraftpriser. Det skyldes at de konsesjonsbaserte ordningene og eiendomsskatten skal betales selv om overskuddet er lavt eller negativt. De konsesjonsbaserte ordningene og eiendomsskatten fører derfor til at noen investeringer blir bedriftsøkonomisk ulønnsomme selv om de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. De investeringene som gir en avkastning som ligger mellom de to linjene i figur 2.14, er i utgangspunktet samfunnsøkonomisk lønnsomme, men vil ikke bli foretatt som følge av de vridende skattene. Grunnrenteskatten vil ikke påvirke lønnsomhetsvurderingene når det ikke tas hensyn til risiko.

Figur 2.14 Internrenten etter skatt. Avkastning i prosent ved ulike kraftpriser.

Figur 2.14 Internrenten etter skatt. Avkastning i prosent ved ulike kraftpriser.

Kilde: Finansdepartementet.

Når en sammenlikner grunnrenteskattesystemet i kraftverksbeskatningen med for eksempel petroleumsbeskatningen, hvor særskattesatsen er på 50 pst., er det viktig å være klar over at de konsesjonsbaserte ordningene påvirker lønnsomheten i kraftverkene. En direkte sammenlikning av skattesatsene i petroleumsskattesystemet og kraftverksbeskatningen blir bl.a. derfor misvisende.

Håndtering av gammel grunnrenteinntekt ved nedlegging av gamle kraftverk

Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) har hatt flere saker knyttet til behandlingen av negativ grunnrenteinntekt i tilfeller der verk, i forbindelse med oppgraderingsarbeider, anses erstattet av et nytt verk i samme vassdrag. Selv om en i stor utstrekning nytter samme vannfall og demninger som tidligere, kan investeringene i skattemessig forstand anses som et nytt verk. Slik reglene er i dag, kan negativ grunnrenteinntekt beregnet i det nedlagte/erstattede verket ikke lenger benyttes eller framføres mot grunnrenteinntekt i det verk som defineres som nytt.

For fortsatt å kunne utnytte gammel, negativ grunnrenteinntekt etter gjeldende skatteregler, kan det være bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre mindre oppgraderinger enn det som er samfunnsmessig optimalt. Departementet vil vurdere å endre reglene på dette området, slik at skattesystemet ikke skal være til hinder for en samfunnsmessig fornuftig utforming av anleggene i forbindelse med opprusting/utvidelse av eksisterende kraftverk. Samtidig må en unngå regler som uthuler skattegrunnlaget gjennom rene skattemotiverte tilpasninger.

Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Endre reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg

Departementet foreslår å justere reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Dagens regler har som utilsiktet effekt at eiendomsskattegrunnlaget for verk som har vært i drift mindre enn 7 år, reduseres ved driftsstart sammenliknet med eiendomsskattegrunnlaget ved slutten av byggeperioden. De foreslåtte endringene innebærer at beregningen av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskattegrunnlaget tar utgangspunkt i det antallet år kraftverket faktisk har vært i drift. Endringene vil kun påvirke kraftverk som betaler eiendomsskatt etter minimums- og maksimumsreglene, og foreslås gitt virkning fra eiendomsskatteåret 2008. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Forslaget vil øke inntektene fra eiendomsskatten i kommuner med kraftverk med større installert effekt enn 10 000 kVA som er blitt satt i drift etter 2001. I alt berører regelendringen knapt 17 kraftverk i 2008. Det anslås at eiendomsskatten vil øke med inntil 25 mill. kroner påløpt og bokført i 2008. Tilsvarende vil kraftselskapene få økt eiendomsskatt. Eiendomsskatten kommer imidlertid til fradrag i en eventuell grunnrenteskatt og i skatt på alminnelig inntekt, slik at staten over tid vil bære noe av økningen.

2.3.3 Avskrivning av driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde

Driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, har lineære avskrivninger til forskjell fra ordinære saldoavskrivninger. Saldoavskrivninger innebærer at det gis størst avskrivninger de første årene og dermed mindre avskrivninger senere, mens lineære avskrivninger innebærer like store nominelle avskrivninger hvert år. For driftsmidler som har vært saldoavskrevet, og som tas ut av norsk beskatningsområde innen 4 år etter at saldoavskrivninger ble påbegynt (8 år for skip, fartøy og rigger mv.), skal det dessuten foretas et inntektsoppgjør. Selskapet lignes da for en eventuell positiv differanse mellom foretatte saldoavskrivninger og beregnede avskrivninger etter de særskilte lineære avskrivningsreglene.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har gitt uttrykk for at gjeldende regler synes å være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte tjenester til mottakere i andre EØS-stater. For å unngå en mulig konflikt med EØS-reglene foreslår Regjeringen å innføre saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere som hører hjemme innenfor EØS-området. Med bakgrunn i denne endringen foreslås det også å fjerne regelen om inntektsoppgjør ved uttak av driftsmidler tilhørende disse skattyterne.

Forslagene berører alle driftsmidler som midlertidig tas inn i norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere som hører hjemme innenfor EØS-området. De største verdiene knytter seg til rigger og skip. Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget vil redusere provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt i 2008. Forslaget har ingen bokført provenyvirkning i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.3.4 Jordbruksfradrag

Regjeringen foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje, jf. avsnitt 3.8. For landbruket anslås den isolerte avgiftsøkningen etter skatt å utgjøre om lag 42 mill. kroner påløpt i 2008. Regjeringen foreslår at denne avgiftsøkningen for landbruket kompenseres ved at det generelle jordbruksfradraget økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Det er vanlig praksis å videreføre beløpsgrensene i jordbruksfradraget nominelt. Regnet i forhold til en slik videreføring av dagens grenser er kompensasjonen 42 mill. kroner påløpt, mens den er 32 mill. kroner påløpt regnet i forhold til referansesystemet.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.3.5 Fradrag i inntekt fra skiferproduksjon

Etter gjeldende regler gis det et særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon. Fradraget utgjør inntil 36 000 kroner tillagt 19 pst. av eventuell næringsinntekt som overstiger 36 000 kroner. Maksimalt fradrag er 61 500 kroner.

Regjeringen foreslår å øke det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget i 2008, jf. avsnitt 2.3.4. Det innebærer at det generelle skiferfradraget økes fra 36 000 kroner til 54 200 kroner. Det prosentvise fradraget på 19 pst. for næringsinntekt utover det generelle fradraget, økes til 32 pst. Det maksimale fradraget på 61 500 kroner heves til 142 000 kroner.

Provenytapet av å øke det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget anslås til om lag 0,5 mill. kroner påløpt og 0,4 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.3.6 Skattlegging av gevinst ved salg av grunnareal i landbruket

Innføringen av skjermingsmetoden fra 2006 innebærer et nytt beskatningsprinsipp sammenliknet med den tidligere delingsmodellen. Mens delingsmodellen skulle dele avkastningen i arbeids- og kapitalavkastning, skal skjermingsmetoden sørge for at den risikofrie avkastningen på investert kapital skjermes for ekstra beskatning. Hensikten med skjermingsmetoden er å unngå at sammensetningen av investeringene og finansieringen av disse påvirkes av skattereglene. I tillegg binder skjermingsmetoden sammen de ulike organisasjonsformene på en slik måte at aksjonærer, deltakere i deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak langt på vei likebehandles.

Innføringen av skjermingsmetoden har bl.a. medført en viss skjerpet beskatning ved grunneiers salg av grunnareal som anses som driftsmiddel i næring. Det skyldes at gevinst på slikt salg nå ikke bare inngår i alminnelig inntekt, men også i personinntekten, som ilegges trygdeavgift og eventuell toppskatt. Gevinsten vil imidlertid kunne inntektsføres over gevinst- og tapskonto, slik at inntekten kommer til beskatning over flere år.

Målet med skattereformen, herunder innføringen av skjermingsmetoden, var å sikre større grad av skattemessig likebehandling av personer på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Reformen innebærer dermed nødvendigvis at enkelte som tidligere ble lempelig skattlagt sammenliknet med andre med tilsvarende inntekt, får en viss skatteskjerpelse. Innføringen av skjermingsmetoden må også ses i sammenheng med de øvrige skatte- og avgiftslettelsene de senere årene, herunder reduksjonen i toppskatt.

Regjeringen mener at reglene for gevinstbeskatning fungerer godt og er i tråd med prinsippene i skattereformen. For å redusere skattleggingen av moderate gevinster fra salg av grunnareal i landbruket foreslår imidlertid Regjeringen å unnta slike gevinster fra skattlegging etter skjermingsmetoden. Regjeringen foreslår derfor at gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges som kapitalinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner. Dette vil blant annet komme små virksomheter i landbruket til gode. Etter Regjeringens syn bør gevinster fra salg av grunnareal i landbruket utover dette fortsatt skattlegges i sin helhet etter prinsippene i skjermingsmetoden.

Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt i 2008. Provenytapet bokføres i 2009.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.3.7 Taksering av skog

I samarbeid med Finansdepartementet har Skattedirektoratet gitt nye regler for verdsettelse av skog. Disse trådte i kraft fra og med inntektsåret 2006, jf. avsnitt 2.3.6 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. De nye reglene innebærer at den samlede nettotilveksten av skog på hver eiendom beregnes med utgangspunkt i sjablonverdier for tilvekst i fire bonitetsklasser (super, høy, middels og lav skogproduksjonsevne). Nettoverdien av den sjablonmessige tilveksten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablonverdier for kostnader. Det er lagt opp til tre prissoner og tre kostnadssoner, som innbærer ni forskjellige kombinasjoner av pris og kostnader. De enkelte kommunene er plassert i en slik sone, og skogeieren vil ved å registrere sin egen kommunes soneplassering enkelt kunne beregne verdien av eiendommens årlige nettoavkastning. Formuesverdien av skogen framkommer ved å multiplisere den årlige nettoverdien med skogfaktoren, som ble fastsatt til 8.

Regjeringen mener at den nye metoden for å fastsette formuesverdier av skog er vesentlig mer treffsikker enn den gamle metoden. Basert på en ny gjennomgang av virkningen av de vedtatte reglene for formuesverdsettelsen av skog, antar Regjeringen at en skogfaktor på 5 vil gi en samlet skatteøkning som er i tråd med anslag gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det er imidlertid for sent å redusere skogfaktoren med virkning for det endelige ligningsoppgjøret for 2006, som sendes ut i løpet av september måned. For å motvirke skatteøkningen i 2006 utover Regjeringens anslag i proposisjonen vil Regjeringen redusere skogfaktoren fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og fastsette skogfaktoren til 5 først fra og med inntektsåret 2008. Dersom tallene for skatteligningen for 2007 avviker fra Regjeringens forutsetninger, vil en imidlertid vurdere skogfaktoren og komme tilbake med eventuelle forslag til justeringer. Endringene innebærer en lettelse på om lag 6 mill. kroner påløpt i 2007 og en innstramming på om lag 1 mill. kroner påløpt i 2008. Samlet bokført provenytap i 2008 er om lag 5 mill. kroner.

2.3.8 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer. Regjeringen vil videreføre og evaluere Skattefunn-ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Innholdet i prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget for støtte, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag ift. regelverket for Skattefunn og samlet støtte til prosjektet ift. statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er høyere enn skattyters utlignede skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

EU/EØS-regelverket for statsstøtte setter maksimalgrenser for subsidiering av ulike næringsformål og kostnadstyper. 31. desember 2006 vedtok EFTAs overvåkningsorgan, ESA, nye retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, som samsvarer med tilsvarende retningslinjer fastsatt av Europakommisjonen. Det har ikke vært nødvendig med tilpasninger i regelverket for Skattefunn etter at de nye retningslinjene ble innført.

Anvendelse og omfang

Næringslivet mottok 1 211 mill. kroner i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret 2005, noe som er en reduksjon på 12,5 pst. fra 2004. Tabell 2.5 viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra Skattefunn, og sammenhengen mellom budsjetterte fradrag basert på godkjente søknader i Norges forskningsråd, og beløpene som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Dessuten framkommer hvor stor del av støtten som er utbetaling ut over utlignet skatt. For 2006 viser tabellen anslag for skatteutgiften basert på budsjetterte utgifter i godkjente prosjektsøknader.

Tabell 2.5 Skatteutgift som følge av Skattefunn, hovedtall

Inntektsår Budsjetterte fradrag (godkjente søknader) Mill. kr Herav faktisk til fradrag Pst. Faktiske fradrag (ligningsoppgjøret) Mill. kr Herav utbetalt utover utlignet skatt Pst.
20021 782 89 696 82
2003 1 566 82 1 282 78
2004 1 787 78 1 384 77
2005 1 645 74 1 211 75
2006 1 415 Anslag: 74 Anslag: 1 050 -

1 Ordningen omfattet bare små og mellomstore foretak.

Kilde: Kilder: Norges forskningsråd, Skattedirektoratet og Finansdepartementet.

Erfaringene med Skattefunn har vist at det er en del godkjente prosjekter som reduseres i omfang, ikke fullføres eller blir utsatt. Gjennomføringsgraden har gått ned for hvert år. I 2005 var det bare 74 pst. av den budsjetterte støtten som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Denne utviklingen har ingen åpenbar forklaring. Det at ordningen har eksistert i flere år burde bidra til at urealistiske prosjekter utelukkes allerede i søknadsbehandlingen. En generelt positiv utvikling i næringslivet de siste årene trekker også i retning av at færre prosjekter blir avbrutt på grunn av konkurs eller innskrenkninger. Høy aktivitet i næringslivet kan imidlertid ha motsatt virkning ved at det blir mindre ledige ressurser som kan avsettes til FoU, og større konkurranse om kvalifisert personell.

En stor del av støtten gjennom Skattefunn er utbetaling utover utlignet skatt. Andelen av samlet støtte som kommer til utbetaling, har gått svakt ned fra år til år. Dette skyldes trolig generelt bedre lønnsomhet i næringslivet, og at en større andel av foretakene dermed er i skatteposisjon. For inntektsåret 2005 er 75 pst. av det totale støttebeløpet utbetaling utover utlignet skatt. Det viser at ordningen fortsatt i hovedsak benyttes av foretak som ikke er i skatteposisjon. Skattefunn fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.

Norges forskningsråd har godkjent om lag 4 100 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2006 dersom de ble gjennomført med det omsøkte FoU-innholdet. Foretakene har budsjettert disse prosjektene til totalt 8,4 mrd. kroner, som gir rett til skattefradrag for vel 1,4 mrd. kroner. Budsjetterte kostnader og fradrag er dermed om lag 15 pst. lavere enn året før. Dersom gjennomføringsgraden er stabil fra året før (74 pst.), vil faktiske fradrag være om lag 1,05 mrd. kroner i 2006. Søknader til Norges forskningsråd så langt i 2007 indikerer at bruken av Skattefunn fortsetter på om lag samme nivå som i 2006. Pr. 1. september var det innkommet en del færre søknader enn til samme tidspunkt året før, men prosjektene er gjennomgående noe større enn tidligere. Fra 1. januar 2007 er kostnadsberegningen av prosjekter i Skattefunn endret. Endringen i kostnadsberegningen og andre tiltak for bedre økonomistyringen, ble anslått å gi en provenyøkning på om lag 150 mill. kroner. Forutsatt at bruken av Skattefunn ellers fortsetter på 2006-nivået, kan skatteutgiften anslås til om lag 900 mill. kroner påløpt i 2007 (bokført i 2008).

Evaluering av resultater og brukertilfredshet

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en bred evaluering av Skattefunn for perioden 2002 - 2006, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Dessuten inngår et delprosjekt om administrativ gjennomføring, der det gis en vurdering av ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen vil også forsøke å avdekke om det skjer uønsket skattetilpasning, f.eks. knyttet til reklassifisering av utgifter eller oppsplitting av virksomhet i flere foretak. Sluttrapport og endelige resultater fra evalueringen skal legges fram innen utgangen av 2007, men enkelte delrapporter og foreløpige resultater foreligger allerede.

En analyse viser at effektene på produktiviteten i foretakene er om lag de samme for Skattefunn-prosjekter som for FoU-prosjekter i sin alminnelighet. Selv om foretakene mottar subsidier gjennom Skattefunn, og således kunne tenkes å ha lavere krav til avkastning av slike prosjekter sammenliknet med andre FoU-prosjekter, synes dette ikke å være tilfellet. Avkastningen av selve Skattefunn-subsidien er moderat positiv. SSB påpeker imidlertid at resultatene må tolkes med varsomhet da ordningen har virket i få år og det ofte tar lang tid før effekter av satsing på FoU gir seg særlig utslag i foretakenes økonomiske resultater.

SSB har også lagt fram en rapport om skattebaserte ordninger i andre land som skal stimulere næringslivets FoU-innsats. Rapporten viser at skattebasert FoU-støtte har blitt mer vanlig i OECD-land, men også at det er land som ikke har skatteincentiver for FoU (bl.a. Sverige, Finland og Tyskland). Ifølge SSB må den norske ordningen isolert sett kunne sies å være ganske sjenerøs i et internasjonalt perspektiv i den forstand at Skattefunn omfatter relativt mange foretak, og den samlede skatteutgiften er relativt høy sammenliknet med skattebaserte ordninger i andre land.

Økonomistyringen i Skattefunn

Tiltak for bedre økonomistyring i Skattefunn er gjennomført i statsbudsjettet for 2007. Fradragsgrunnlaget for personellkostnader og indirekte kostnader er nå begrenset til 500 kroner pr. time og maksimalt 1 850 timer årlig pr. person, mens det tidligere ikke var noen beløps- eller timegrense pr. person. Bakgrunn for tiltakene var bl.a. en evaluering av økonomistyringen og administreringen av Skattefunn som ble utført av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) på oppdrag fra Finansdepartementet. SSØ foreslo også andre tiltak enn de som ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2007, og det ble varslet en vurdering av ytterligere forskriftsendringer. Forslagene fra SSØ er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.3.10.

Finansdepartementet har etter en nærmere vurdering kommet til at eventuelle ytterligere tiltak som krever forskriftsendring, bør ses i sammenheng med den brede evalueringen fra SSB. Det foreslås derfor ikke endringer i forskriften til skatteloven § 16-40 i statsbudsjettet for 2008. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet har imidlertid flere tiltak som vil styrke økonomistyringen innenfor gjeldende forskrift.

Et særtrekk ved Skattefunn som støtteordning er at en annen etat enn den som i utgangspunktet godkjenner prosjektinnholdet (Norges forskningsråd), har ansvar for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). En slik todelt forvaltning krever samordning av rutiner og retningslinjer samt en løpende utveksling av informasjon. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet arbeider med flere tiltak som kan bedre informasjonsflyten mellom etatene.

I utgangspunktet er økonomistyringen basert på at foretaket oppgir nødvendige og riktige opplysninger i søknaden til Norges forskningsråd og i vedlegg til selvangivelsen (RF-1053). Både Norges forskningsråd og Skattedirektoratet arbeider med presiseringer og klargjøringer i sine skjema med veiledningsmateriell. Videre skal foretaket føre eget regnskap for prosjektet, som på oppfordring framlegges for ligningsmyndighetene. Ved kontroller har det vist seg at oppsett og kvalitet av prosjektregnskapene varierer mye. Skattedirektoratet utarbeider derfor en nettbasert mal for prosjektregnskap som blir tilgjengelig fra inntektsåret 2007.

Søknadsbehandlingen i Skattefunn vil bli styrket ved at Norges forskningsråd innfører en rimelighetsvurdering av forventet timeforbruk. Hensikten er gjennom dialog med søkeren å bidra til en mer realistisk budsjettering, og innebærer ingen forhåndsgodkjenning av timeforbruket. Dessuten har Norges forskningsråd i samarbeid med SSB utarbeidet et opplegg for å sjekke kvaliteten av søknadsbehandlingen bl.a. for likebehandling.

Det har vært godkjent opptil femårige prosjekter i Skattefunn. I prosjekter som løper over flere år, kan det etter hvert oppstå et betydelig avvik mellom det opprinnelige budsjettet og de faktiske kostnadene. Norges forskningsråd har gradvis lagt om til en praksis med å godkjenne maksimalt tre år for de aller fleste prosjekter.

2.4 Formuesskatt for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger

Selskaper, innretninger mv. som driver virksomhet, er skattepliktige. Innretninger mv. som ikke har erverv til formål, er fritatt for skatteplikt. Hvorvidt fritaksbestemmelsen kommer til anvendelse på forskningsinstitutter beror på en individuell vurdering av det enkelte institutt. Det er i dag 61 institutter som omfattes av retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, og som mottar basisbevilgninger. Institutter organisert som aksjeselskaper er generelt fritatt fra formuesskatteplikt, slik også andre aksjeselskaper er. Selskapsformuen skattlegges i stedet hos aksjonærene i form av formuesskatt på aksjene. Når aksjene eies av stat, kommune eller universitet/høyskole (UoH-sektoren), skattlegges heller ikke eierne fordi disse subjektene generelt er fritatt fra skatteplikt. Stiftelser har ingen eier, og formuen beskattes derfor hos stiftelsen. Skattepliktige forskningsinstitutter organisert som stiftelser er derfor skattepliktige for sin formue. Satsen for formuesskatt er for tiden 0,3 prosent av nettoformuen.

Regjeringen foreslår å innføre fritak fra formuesskatteplikt fra 2008 for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som stiftelser. Forslaget innebærer at disse instituttene likestilles med statlige forskningsinstitutter og institutter i UoH-sektoren når det gjelder den skattemessige behandlingen av formue. Skattefritaket gjelder bare den delen av stiftelsesformuen som kan relateres til forskningsaktivitet.

Forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2008 og bokført i 2009.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.5 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2008

Fastleggingen av de kommunale skattørene må ses i sammenheng med skattereglene, skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten på rammeoverføringer og skatter. I Kommuneproposisjonen 2008 ble det signalisert at skattøren fastsettes slik at det reelle nivået på skatteinntektene i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007, videreføres til 2008. Veksten i frie inntekter vil dermed i sin helhet komme som økt rammetilskudd.

De kommunale skattørene fra personlig skattytere foreslås redusert fra 12,25 pst. i 2007 til 12,05 prosent i 2008, dvs. med 0,20 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås redusert fra 2,70 pst. i 2007 til 2,65 pst. i 2008, dvs. med 0,05 prosentpoeng.

Dette opplegget innebærer at det reelle nivået på skatteinntektene i kommuneforvaltningen i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007, videreføres til 2008, samt at realveksten i de frie inntektene i sin helhet kommer som økt rammetilskudd både for kommunene og fylkeskommunene.

Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt fra 13,05 pst. i 2007 til 13,30 pst. i 2008, dvs. en økning på 0,25 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlig skattytere utgjør dermed 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra og med 2005. Selskapsskatten har blitt utbetalt som en del av rammetilskuddet, og denne praksisen vil bli videreført i 2008.

Tabell 2.6 oppsummerer forslaget til endring i skattørene for personlige og etterskuddspliktige skattytere.

Tabell 2.6 Skattørene i 2007 og 2008. Prosent

2007 2008 Endring
Maksimalskattøren for personlige skattytere
Kommuner 12,25 12,05 - 0,20
Fylkeskommuner 2,70 2,65 - 0,05
Fellesskatt til staten 13,05 13,30 + 0,25
Alminnelig inntekt 28,00 28,00 0,00
Skattøren for etterskuddspliktige skattytere
Fellesskatt til staten 28,0 28,0 0,0
Det felleskommunale skattefondet 0,0 0,0 0,0
Alminnelig inntekt 28,0 28,0 0,0

Kilde: Finansdepartementet.

2.6 Avgift på arv og gaver (kap. 5506 post 70)

Regjeringen mener det er behov for å forbedre arveavgiften. Arveavgiftsutvalget fremmet en rekke forslag i NOU 2000: 8 Arveavgift, men bare et fåtall av disse forslagene har så langt blitt gjennomført. Det arbeides nå med å ajourføre statistikken på arveavgiftsområdet, slik at beslutningsgrunnlaget for mulige endringer skal bli bedre. Arbeidet med arveavgiften vil bli lagt opp slik at det kan være mulig å vurdere forslag om forbedringer i budsjettet for 2009. Regjeringen foreslår likevel en endring i arveavgiften i 2008-budsjettet når det gjelder såkalte leilighetsgaver, dvs. gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv. Avgiftsfriheten for denne typen gaver foreslås erstattet med et årlig fribeløp for gaver.

Årlig fribeløp for gaver i arveavgiftsloven

Regjeringen foreslår å innføre et årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp ved inngangen til kalenderåret, dvs. 33 406 kroner i 2008. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for leilighetsgaver.

Arveavgiftslovens bestemmelse om leilighetsgaver inneholder en rekke skjønnsmessige momenter som gjør fritaket vanskelig å praktisere for avgiftsmyndighetene. Spesielt kan det være uklart hvor store leilighetsgavene kan være før de utløser avgiftsplikt, og i hvilken utstrekning gavenes størrelse kan variere med giverens økonomi. Et årlig fribeløp for gaver vil øke forutsigbarheten for de avgiftspliktige og gi en enklere saksbehandling for arveavgiftsmyndighetene. En fast beløpsgrense vil også redusere faren for at arveavgiftsmyndighetene praktiserer regelverket forskjellig i ulike deler av landet.

Den foreslåtte fritaksregelen omfatter ikke formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap). Fritaksregelen vil heller ikke omfatte overføring av fast eiendom. Ubrukt fribeløp vil ikke kunne overføres til senere år. Eksisterende fribeløp for arv og gaver på 250 000 kroner videreføres, og kommer i tillegg til det årlige fribeløpet.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 7 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.7 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden (kap. 5700 post 71 og 72)

2.7.1 Trygdeavgifter m.m.

Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 10,7 pst., mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle satsen er imidlertid 10,7 pst. også her, som for annen næringsinntekt. Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen, jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette kalles også «frikortgrensen».

Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene med 0,3 prosentpoeng i 2008. Dette må ses i sammenheng med at fødsels- og adopsjonsrettighetene til denne gruppen forbedres fra og med samme tidspunkt. Forslaget gir en provenyøkninig på om lag 120 mill. kroner påløpt og 95 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises for øvrig til forslag til § 2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008. Her framgår det at trygdeavgift som overstiger 7,8 pst. av næringsinntekt i jord- og skogbruk samt reindrift, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Dermed holdes landbruket uberørt av trygdeavgiftsøkningen på næringsinntekt.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Det skyldes at næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Med forslaget for 2008 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 19. september 2007 at avgiftssatsen blir fastsatt til 2,7 pst. i 2008. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det blant annet:

«Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet. NAV har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, samt oversikt på innbetalt produktavgift hittil i 2007. Garantikassen for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2008.

Følgende størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften for 2008:

Mill. kroner

Førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av 12 500,0
Dette gir en pensjonsgivende inntekt på 4 817,0

Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til grunn følgende prognoser som produktavgiften skal dekke i 2008. Det vises for øvrig til vedlagt regneark som viser disse beregningene.

Andel medlemsavgift (3,2 pst. av inntekt) 154,1
Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt) 9,6
Dagpenger ved arbeidsledighet 25,0
Kollektiv tilleggstrygd for syketrygd 143,0
Totalt 331,8

Beregning ut fra prognosene for 2008 tilsier at riktig sats på produktavgiften vil være 2,7 % for 2008.»

2.7.2 Differensiert arbeidsgiveravgift. Overgang til terminvis beregning av femtiprosentregelen i unntaket for ambulerende virksomhet

Etter gjeldende § 1 bokstav i i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden, er stedet hvor arbeidsgiver er registrert i Enhetsregisteret avgjørende for hvilken sonesats som skal legges til grunn ved beregningen av arbeidsgiveravgift på lønnskostnadene tilknyttet virksomheten. Et foretak som er registrert ett sted, skal i utgangspunktet registreres med underenhet et annet sted hvis foretaket også driver virksomhet på dette andre stedet, jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10. Da vil en slik underenhet utgjøre en egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, og det er satsen i sonen hvor underenheten er registrert, som skal anvendes på lønnskostnadene, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i annet ledd.

Satsen i sonen hvor arbeidsgiver er registrert, skal anvendes uavhengig av hvor arbeidet utføres. Et unntak fra utgangspunktet om registreringsstedet som avgjørende for sonesatsen, ble med virkning fra 1. januar 2007 innført for enkelte tilfeller av såkalt ambulerende virksomhet, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd. Bakgrunnen for unntaket var at slike foretak har begrenset adgang eller plikt til å registrere oppdrag i andre soner som egne underenheter. Dette vil typisk gjelde transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen. Hvis et foretak innen ambulerende virksomhet har arbeidstakere som utfører arbeid i en annen sone enn der foretaket er registrert, skal satsen i arbeidssonen benyttes dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i denne andre enkeltsonen. Med «hoveddelen» menes mer enn 50 pst. av det samlede antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret.

Vurderingen av hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid er utført i disse tilfellene, skal altså etter gjeldende regler gjøres på årsbasis. Dette har imidlertid vist seg å innebære store praktiske problemer for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere. Arbeidsgiverne kan ofte ikke forutsi hvor stor del av arbeidstakerens arbeid som i løpet av inntektsåret skal utføres i en annen sone enn virksomhetens registreringssone. Dersom arbeidsgiveren ikke har truffet riktig i sine antagelser, må det gjennomføres korreksjonsoppgjør for tidligere terminer.

Dette kan unngås ved at man i stedet knytter vurderingen av «hoveddelen» til den enkelte avgiftstermin. Da vil avgiftssatsen kunne fastsettes ved innbetalingene av arbeidsgiveravgift for den enkelte termin. Dette vil være arbeidsbesparende for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere. En annen fordel er at særlig foretak innenfor bygge- og anleggsbransjen i større grad vil kunne forutberegne sine lønnskostnader og kunne presentere mer presise kostnadsoverslag til potensielle byggherrer.

Endringen er av rent teknisk art og notifikasjon til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anses unødvendig. Det antas videre at endringen ikke vil ha provenyvirkninger av betydning. Administrativt vil ordningen innebære en forenkling.

Departementet foreslår på dette grunnlag at Stortingets vedtak for 2008 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav tredje ledd utformes slik at det for arbeidstakere i ambulerende virksomhet som arbeider mer enn halvparten av tiden i løpet av en termin i én annen enkeltsone enn registreringssonen, skal svares arbeidsgiveravgift med den sats som gjelder i arbeidssonen på de aktuelle lønnskostnader. Departementet foreslår at endringene får virkning fra 1. januar 2008.

2.8 Skattevedtaket kapittel 6

Skattevedtaket §§ 6-1 og 6-2 har bestemmelser om skattested for forskuddsutskrivingen og for ligningen. Bestemmelsene må bl.a. ses i sammenheng med at skatteloven av 1911 ikke omfattet statsskatt. I skattevedtaket for inntektsåret 2000 ble henvisningene til skatteloven oppdatert, slik at det henvises til den nye skatteloven, jf. s. 36 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det ble ikke gjort materielle endringer i bestemmelsene.

Skattevedtaket § 6-1 har bestemmelser om skattested for forskuddsutskrivningen. Det som er regulert i bestemmelsen, er også regulert i skattebetalingsloven §§ 8 og 18. Disse bestemmelsene er endret som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Etter endringene, som trer i kraft 1. januar 2008, foretas forskuddsutskrivingen av skattekontoret. Departementet foreslår at § 6-1 i skattevedtaket ikke videreføres.

Bestemmelsene i skattevedtaket § 6-2 om skattested for ligningen er også regulert i ligningsloven § 8-6 om stedet for ligning. Bestemmelsen i ligningsloven § 8-6 er endret som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Endringene trer i kraft 1. januar 2008. Det følger av ligningsloven ny § 8-6 at ligningen foretas ved det skattekontor som departementet bestemmer. Denne myndigheten vil bli delegert Skattedirektoratet. Departementet foreslår at § 6-2 ikke videreføres.

Når begge de tidligere bestemmelsene i skattevedtaket kapittel 6 på denne måten ikke videreføres, vil de tidligere kapitlene 7 og 8 videreføres som nye kapitler 6 og 7.

Fotnoter

1.

Det er lagt til grunn at skattyterne ikke har andre inntekter enn lønn og pensjon, og at pensjonistene ikke har nettoformue over 200 000 kroner. Skattyterne har heller ingen andre fradrag enn standardfradrag.

2.

Forholdet mellom et kraftverks generatorytelse (kVA) og installerte effekt (kW) avhenger av generatorens effektfaktor. For små kraftverk er dette forholdet ofte i størrelsesorden 0,9, mens faktoren for større kraftverk kan være noe lavere.

Til toppen
Til dokumentets forside