St.prp. nr. 1 (2007-2008)

FOR BUDSJETTÅRET 2008 — Utgiftskapitler: 500–587, 2412, 2425 Inntektskapitler: 3500–3587, 5312, 5316, 5327, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Målene for regjeringens økonomiske politikk

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et holdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som sikrer en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i tråd med de rammene handlingsregelen setter. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Norsk økonomi har fire år bak seg med svært høy vekst, godt hjulpet av lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og en gunstig internasjonal utvikling. Selv om oppgangen trolig vil dempes neste år, ligger det nå an til at perioden 2004-2008 vil bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo og arbeidsledigheten er nå nesten nede på det svært lave nivået fra midten av 1980-tallet.

1.2 Hovedoppgave og mål for Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet har hjerte for hele landet. Departementets hovedoppgave er å legge til rette for en bedre hverdag for alle. Departementet har ansvar for områder som påvirker folks hverdag i betydelig grad. Departementet har et overordnet ansvar for kommune-Norge, det kommunale tjenestetilbudet og for å sikre at lokaldemokratiet fungerer. Departementet har videre et overordnet ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for arbeidsplasser og attraktive lokalsamfunn i hele Norge, slik at alle skal ha valgfrihet til å bo der de ønsker uansett om det er i by eller bygd.

Kommunal- og regionaldepartementet har også et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo trygt og godt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte. I tillegg koordinerer Kommunal- og regionaldepartementet regjeringens innsats mot bostedsløshet.

1.3 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.3.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, felles forskning og utredning på departementets områder og valgutgifter. Det blir foreslått en bevilgning på 158,6 mill. kr i 2008. Dette er en reduksjon på 23 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2007. Reduksjonen skyldes at det ikke er valg i 2008.

1.3.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen vil gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Regjeringen vil derfor legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I St.meld. nr. 21 (2005–2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken, har regjeringen konkretisert mål, strategier og innhold i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekst er både et virkemiddel for å få til dette og et mål i seg selv. Regionalpolitikken omfatter hele landet, både storbyer og bygder. Politikken skal bidra til en balansert utvikling mellom by og land, og innsats på mange områder er viktig. Regjeringen har også nylig lagt fram St.meld. nr 31 (2006-2007) Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion - Hovedstadsmeldingen. Den gir en bred, tverrsektoriell gjennomgang av regjeringens mål og viser hvordan regjeringens politikk vil spille en vesentlig rolle for utviklingen av hovedstaden og Osloregionen.

Regjeringen legger stor vekt på at det blir utviklet en politikk for ulike utfordringer i forskjellige deler av landet, både gjennom tilpasning av nasjonal politikk og gjennom desentralisering av ansvar og virkemidler. Distriktspolitikken er et særskilt viktig innsatsområde innenfor regionalpolitikken.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av:

  • Næringsliv og arbeidsplasser: Det må være tilgang på arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst.

  • Gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud: Det må være god tilgang på tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet.

  • Attraktive steder: Bygder og tettsteder må være attraktive steder for bosetting, særlig for unge og kvinner. Små og mellomstore byer må framstå som attraktive alternativer til de største byområdene.

Regjeringen har de siste to årene styrket innsatsen på en rekke politikkområder for å nå disse målene. Regjeringen legger stor vekt på samarbeid over sektorgrenser for å nå målene og har bl.a. etablert et eget regjeringsutvalg for distrikts- og regionalpolitikken. Den brede innsatsen vil bli videreført også i årene framover. Regjeringen vil særlig peke på betydningen av den sterke økningen i inntektene til kommunene de to siste årene, en kraftig økning i samferdselsbevilgningene og gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Innsatsen i landbrukspolitikken og fiskeripolitikken er også styrket.

Bevilgningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås satt til 2 374,2 mill. kr. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsavgift og andre departementers andel av «Fritt-fram» forsøket foreslås satt til 1 705 mill. kr. Dette er en økning på 115 mill. kr eller 7,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. Bevilgningen til kompensasjon for de områdene som ikke, eller ikke fullt ut, får gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift settes til 663,8 mill. kr i 2008.

Hoveddelen av de ordinære virkemidlene på området, ca. 1,3 mrd. kr, blir foreslått desentralisert til fylkeskommunene og forvaltet på regionalt nivå i tråd med regjeringens mål om desentralisering av virkemidlene. Dette er en økning på 86,5 mill. kr eller ca. 7,2 pst. fra 2007. Fylkeskommunene fordeler midlene videre bl.a. til Innovasjon Norges lokalkontorer, kommuner og regionråd, samt til spesielle programmer og prosjekter ut fra regionale utfordringer. Kommunal- og regionaldepartementet vil videreføre samarbeidet fra 2007 med fylkeskommunene og andre sentrale aktører i Nord-Norge om bedre utnyttelse av de regionale utviklingsmidlene for å styrke innovasjonsevnen. I den sammenhengen er det også aktuelt med spesielle målrettede ekstratiltak i Nord-Norge over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Regjeringen legger til rette for å innføre en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet fra og med 2008. Finansieringen av ordningen vil i hovedsak skje som en del av økningen i overføringene til fylkeskommunene.

Regjeringen vil i løpet av 2008 etablere Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret), bl.a. for å bedre utnytte kunnskap om lokalt utviklingsarbeid. Kommunal- og regionaldepartementet vil samtidig videreføre støtte til lokale initiativ og tiltak og til utviklingsprogram for utkant­butikker, som del av småsamfunnssatsingen. Departementet vil også støtte opp om utsatte bokhandlere gjennom et eget program i 2007 og 2008.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2008 styrke arbeidet med å øke andelen av kvinner som deltar i og nyter godt av den næringsrettede innsatsen i distrikts- og regionalpolitikken, både gjennom spesielle tiltak og etablering av måltall. Departementet legger særlig vekt på å bidra til å øke andelen kvinnelige etablerere. Departementet legger videre opp til at 40 pst. av midlene skal treffe kvinner innen 2013.

Regjeringen legger opp til å styrke innsatsen over programkategori 13.50 for å fremme utvikling av attraktive steder i 2008. Innsatsen for å utnytte potensialene som ligger i skjæringsflaten kultur og næring vil også bli noe styrket, bl.a. basert på handlingsplanen for kulturbasert næringsutvikling som ble lagt fram våren 2007.

Regjeringen vil videreføre innovasjonsarbeidet i distrikts- og regionalpolitikken gjennom en rekke nasjonale program i regi av Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA) og Norges forsk­ningsråd. Sentrale eksempel er Norwegian Centres of Expertise (NCE), virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-programmet), næringshager på mindre steder, støtte til inkubatorer i mellomstore byer og etablering av nye industriinkubatorer.

Regjeringen vil også videreføre støtten til samarbeidsprogram over landegrensene i den nye programperioden (EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg)), og fortsatt følge nøye med på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting.

1.3.3 Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen vil gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-Norge og bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Målet er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet.

Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i 2006 og 2007. Dette har vært helt nødvendig, fordi kommuner og fylkeskommuner har helt sentrale roller i løsningen av de store samfunnsoppgavene innenfor oppvekst, kunnskap og omsorg. Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for bl.a. barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor. De har også en viktig samfunnsutviklerrolle, som bl.a. innebærer å skape lokalsamfunn som gir identitet og gode levekår for innbyggerne.

Den betydelige styrkingen av kommuneøkonomien har bidratt til oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien og styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Det er imidlertid behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre. Med regjeringens økonomiske opplegg for 2008 kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2005 til 2008 anslås til 20,8 mrd. 2008-kr.

Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å levere bedre tjenester og for å kunne spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at kommunesektoren skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte; gjennom sterk inntektsvekst, ved at hoveddelen av inntektene kommer som frie inntekter og ved å begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen forventer at bedre rammevilkår og økt handlingsrom for kommunesektoren vil gi et bedre kommunalt tjenestetilbud for innbyggerne i hele landet.

Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kr i 2008, eller 2,4 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007.

Av veksten i de samlede inntektene er 1,5 mrd. kr frie inntekter. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester legges om og statens kompensasjonsgrad økes fra 70 til 85 pst. Økningen i statlig finansiering innebærer at kommunenes frie inntekter avlastes med knapt 500 mill. kr.

Veksten i frie inntekter legger forholdene til rette for at kommunene kan etablere 2000 nye årsverk i eldreomsorgen i 2008.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2008 innebærer for øvrig fortsatt satsing på barnehager, psykisk helsearbeid i kommunene, økt timetall i grunnskolen og et nytt investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Kommuneopplegget 2008 er nærmere omtalt i kapittel 2.

1.3.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen ønsker at alle skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. Lav rente har gitt lavere boutgifter for mange, samtidig som økte boligpriser har gjort det vanskeligere å etablere seg for dem som har usikre eller lave inntekter. Regjeringen er derfor opptatt av å se boligpolitikken i tett sammenheng med velferdspolitikken. En annen utfordring i bolig- og bygningspolitikken er å stimulere til en sikker byggeprosess slik at antall byggefeil reduseres. Regjeringen legger også opp til å fortsette arbeidet med å fremme universell utforming og miljø i boliger, bygg og uteområder.

For å styrke Husbankens rolle i distriktene vil regjeringen innføre et treårig forsøksprosjekt for startlån der tapsdelingen mellom kommune og stat justeres. Bakgrunnen for prosjektet er å imøtekomme enkelte utkantkommuners ønske om å forbedre boligetableringen der private finansinstitusjoner ikke er tilstrekkelig tilstede.

Bostøtte, boligtilskudd, startlån og kompetansetilskudd er de sentrale virkemidlene som støtter opp under målet om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Virkemidlene skal danne et helhetlig og fleksibelt apparat som kommunene kan bruke i det boligsosiale arbeidet. Husbanken skal være et kompetansesenter og en sentral ressurs for kommunene og andre aktører gjennom blant annet en aktiv bruk av kompetansetilskuddet.

Regjeringen har satt seg som mål å avskaffe bostedsløshet. Den treårige strategien «På vei til egen bolig» har vært førende i regjeringens arbeid mot bostedsløshet. Denne avsluttes i 2007. Det er oppnådd gode resultater på enkeltområder. Regjeringen ønsker at arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter med full styrke i 2008. Tiltak som bidrar til å redusere bostedsløshet vil ha førsteprioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger også i 2008.

Samarbeidsavtalen mellom KS og regjeringen om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet går ut i 2007. KS og regjeringen vurderer samarbeidet som nyttig og er derfor i ferd med å fremforhandle ny avtale. Den nye avtalen skal gjelde fra og med 2008. KS og regjeringen vil i den nye avtalen ha et bredt fokus på det boligsosiale arbeidet.

Regjeringen foreslår å innføre et nytt investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, jf. St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Tilskuddet gjelder fra og med 1. januar 2008, men det er åpnet for at byggeprosjekter kan settes i gang allerede i 2007. Det gis imidlertid ingen forhåndsgodkjenning av disse prosjektene og søknadene vil bli behandlet i 2008. Tilskuddet skal forvaltes av Husbanken.

Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til ny plan- og bygningslov for Stortinget ved årsskiftet 2007/2008.

Byggefeil skaper mange problemer for de som rammes og koster samfunnet anslagsvis 12-15 mrd. kr pr. år. Regjeringen tar denne utfordringen svært alvorlig. Gjennom det femårige Byggekostnadsprogrammet har Kommunal- og regionaldepartementet et nyttig samarbeid med næringen for blant annet å redusere omfanget av byggefeil. Det er videre etablert et forum ledet av Kommunal- og regionalministeren som skal styrke huskjøperes og husbyggeres situasjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

Regjeringen er opptatt av å øke antall boliger og bygg med redusert energibruk, lavere klima- og gassutslipp og sunne materialer. Dette skal blant annet oppnås gjennom aktiv bruk av Husbankens grunnlån, tilskudd til kunnskapsoppbygging og ved å gjennomføre skjerpinger i regelverket.

Regjeringen mener at det bygde miljø bør være universelt utformet, noe som vil si at flest mulig skal kunne bruke det uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Regjeringen vil derfor skjerpe kravene til heis i nye bolig-, arbeids- og publikumsbygg.

Husbanken spiller en viktig rolle i det femårige programmet Blest, «BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder» som startet i 2007. Denne satsingen skal bidra til lokale initiativ for å utvikle attraktive steder, nye arbeidsplasser og gode tjeneste-, kultur- og botilbud.

Regjeringen vil i 2008 følge opp avtalen med Oslo kommune om Groruddalssatsingen og foreslår en videreføring av bevilgningen fra 2007 på 43 mill. kr. jf. kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling.

1.4 Oversikt over budsjettforslaget

1.4.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

Figur 1.1 Samlede utgifter inklusive lånetransaksjoner under
 Kommunal- og regionaldepartementet

Figur 1.1 Samlede utgifter inklusive lånetransaksjoner under Kommunal- og regionaldepartementet

Figur 1.1 viser de samlede utgiftene, inklusive lånetransaksjoner, under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget for 2008 sammenlignet med saldert budsjett 2007 og regnskap 2006. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner øker samlet med om lag 4,4 mrd. kr fra om lag 57,7 mrd. kr i saldert budsjett 2007 til om lag 62,1 mrd. kr i forslaget for 2008. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2008, som er nærmere omtalt i kapittel 2. Utgiftene for øvrig øker med ca. 3 mrd. kr. Av dette skyldes ca. 2,7 mrd. kr at ansvaret for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Andre utgifter øker med ca. 220,5 mill. kr. Utgiftene på det distrikts- og regionalpolitiske området øker med 115 mill. kr hvis kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift samt andre departementers andel av «Fritt fram» - forsøket holdes utenom. Kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift går ned med 466 mill. kr. Nedgangen skyldes gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007 og tidligere gitte tilsagn på den gamle ordningen som ble utbetalt i 2007. Bevilgningen til bolig, bomiljø og bygg øker med ca. 616 mill. kr. Det blir foreslått et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsplasser med en bevilgning på 100 mill. kr. Videre skyldes økningen økte anslag for bostøtten, herunder 19 mill. kr til nye mottakere på bakgrunn av et nytt kvalifiseringsprogram under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Den øvrige økningen skyldes økt bevilgning til boligtilskudd og kompetansetilskudd bl.a. som følge av tidligere gitte tilsagn som kommer til utbetaling, samt nye anslag for rentekompensasjonsordningene til skolebygg og kirkebygg. Anslaget for lån til Husbanken går noe ned pga. frafall av tilsagn for utbetaling av lån. Husbankens låneramme foreslås holdt uendret på 13 mrd. kr.

1.4.2 Utgifter fordelt på programkategorier

Figur 1.2 Utgifter fordelt på de ulike programkategoriene, ekskl.
 rammetilskudd, kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift,
 andre departementers andel av «Fritt-fram»-forsøket
 og lånetransaksjoner

Figur 1.2 Utgifter fordelt på de ulike programkategoriene, ekskl. rammetilskudd, kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift, andre departementers andel av «Fritt-fram»-forsøket og lånetransaksjoner

Figur 1.2 viser utgiftene på de ulike programkategoriene, utenom overføringer til kommunesektoren gjennom inntektssystemet, kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift og lånetransaksjoner. Reduksjonen på programkategori 13.10 Administrasjon m.m. skyldes i hovedsak at det ikke er valg i 2008. Økningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er en følge av økt bevilgning til fylkeskommunene for regional utvikling, økt bevilgning til nasjonale tilskudd og en bevilgning til det nye kompetansesenteret for distriktsutvikling. Økningen på programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg skyldes bl.a. anslagsendringer og utbetalinger på tilsagn innvilget i 2007 og tidligere år, samt et nytt tilskudd til sykehjem og omsorgsplasser.

1.4.3 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Tabell 1.1 Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

Administrasjon m.m.

500

Kommunal- og regionaldepartementet

139 261

150 815

154 660

2,5

502

Valgutgifter

5 415

31 130

3 900

-87,51

Sum kategori 13.10144 676181 945158 560-12,9

Distrikts- og regionalpolitikk

551

Regional utvikling og nyskaping

2 540 260

2 363 479

1 962 729

-17,02

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

314 862

383 000

395 500

3,3

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

16 000

2425

Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene

46 000

S um kategori 13.502 901 1222 746 4792 374 229-13,63

Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

571

Rammetilskudd til kommuner

40 770 411

43 091 601

46 228 153

7,3

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

13 194 177

14 624 204

15 878 216

8,6

575

Ressurskrevende tjenester

2 741 000

Sum kategori 13.7053 964 58857 715 80564 847 36912,4

Bolig, bomiljø og bygg

580

Bostøtte

2 213 895

2 286 500

2 415 400

5,6

581

Bolig- og bomiljøtiltak

731 752

689 700

754 000

9,3

582

Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

327 021

580 000

902 500

55,6

585

Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

3 694

5 200

5 730

10,2

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 915 491

1 483 100

1 857 600

25,3

587

Statens bygningstekniske etat

51 334

47 900

49 700

3,8

2412

Den norske stats husbank

11 150 630

11 609 740

11 333 350

-2,44

Sum kategori 13.80

16 393 817

16 702 140

17 318 280

3,7

Sum utgifter

73 404 203

77 346 369

84 698 438

9,5

1 Reduksjonen i bevilgningen skyldes at det ikke er valg i 2008.

2 Som følge av at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er gjenninnført fra 2007, reduseres bevilgningen til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg er det en reduksjon som følge av at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke deltar i «Fritt fram» fra 2008.

3 Sett bort fra kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift og andre departementers andel av «Fritt fram» forsøket øker bevilgningen på programkategori 13.50 med 115 mill. kr eller 7,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

4 Skyldes at anslaget for lån til Husbanken er gått noe ned.

Tabell 1.2 Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

Administrasjon m.m.

3500

Kommunal- og regionaldepartementet

4 648

5316

Kommunalbanken AS

7 338

6 000

5 800

-3,3

5616

Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

21 200

27 500

29,7

Sum kategori 13.10

11 986

27 200

33 300

22,4

Distrikts- og regionalpolitikk

5327

Innovasjon Norge (IN) og fylkes­kommunene mv.

128 763

Sum kategori 13.50

128 763

Overføringer gjennom inntekts­systemet til kommuner og fylkeskommuner

3571

Tilbakeføring av forskudd

85 301

Sum kategori 13.70

85 301

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

144

240

240

0,0

3587

Statens bygningstekniske etat

16 719

15 155

15 800

4,3

5312

Den norske stats husbank

10 653 748

8 833 206

9 387 787

6,3

5615

Renter fra Den norske stats husbank

3 705 269

4 105 000

4 758 000

15,9

Sum kategori 13.80

14 375 880

12 953 601

14 161 827

9,3

Sum inntekter

14 601 930

12 980 801

14 195 127

9,4

1.4.4 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Tabell 1.3 Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

01-29

Driftsutgifter

501 060

525 085

529 258

0,8

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

10 508

16 000

16 300

1,9

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

8 500

11 500

11 500

0,0

60-69

Overføringer til kommunesektoren

58 602 460

61 759 984

69 562 480

12,6

70-89

Andre overføringer

3 426 102

3 739 800

3 566 900

-4,6

90-99

Utlån, avdrag m.v.

10 855 573

11 294 000

11 012 000

-2,5

Sum under departementet

73 404 203

77 346 369

84 698 438

9,5

Tabell 1.4 Inntekter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

01-29

Salg av varer og tjenester

54 928

45 601

34 827

-23,6

50-89

Skatter, avgifter og andre overføringer

3 841 370

4 132 200

4 791 300

16,0

90-99

Tilbakebetalinger, avdrag mv.

10 705 632

8 803 000

9 369 000

6,4

Sum under departementet

14 601 930

12 980 801

14 195 127

9,4

1.4.5 Overførbare bevilgninger

Tabell 1.5 Under Kommunal- og regionaldepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2007

Forslag 2008

500

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

7 905

8 000

551

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

663 750

552

21

Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.

3 174

11 000

552

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling

27 762

384 500

571

21

Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

2 943

7 718

581

71

Tilskudd til boligkvalitet

3 300

581

72

Program for reduserte byggekostnader

16 485

16 000

581

74

Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling

43 000

581

75

Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger

24 159

623 400

581

78

Kompetansetilskudd

89 322

67 600

582

60

Rentekompensasjon - skoleanlegg

828 400

582

61

Rentekompensasjon - kirkebygg

74 100

586

60

Oppstartingstilskudd

1 308 230

586

64

Investeringstilskudd

100 000

1.5 Om budsjetteringssystemer på departementets område

Jf. forslag til romertallsvedtak VII foreslås det at Stortinget samtykker i at departementet kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger på flere poster. Dette gjelder følgende poster:

  • kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

  • kap. 581, post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger

  • kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd

  • kap. 586, post 64 Investeringstilskudd

Tilsagnsfullmakter er en fullmakt til å utbetale senere enn det gjeldende budsjettår, og benyttes der det er grunn til å anta at det går lengre tid mellom tilsagnsutstedelse og faktisk utbetaling. Hvor mye som gis som tilsagnsfullmakt avhenger av forventet utbetalingstakt for ordningen (også kalt utbetalingsprofil). Det er aktivitetsnivået dvs. faktiske nye tilsagn som kan gis i budsjettåret, som er styrende for størrelsen på fullmakten. Endringer i utbetalingsprofilen vil føre til endring av bevilgningsbehovet for det enkelte år, selv om aktivitetsnivået er uendret.

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2008

Regjeringen vil gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-Norge og bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Målet er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet.

Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i 2006 og 2007. Dette har vært helt nødvendig, fordi kommuner og fylkeskommuner har helt sentrale roller i løsningen av de store samfunnsoppgavene innenfor oppvekst, kunnskap og omsorg. Den betydelige styrkingen av kommuneøkonomien har bidratt til oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien og styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Det er imidlertid behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre.

Regjeringen fortsetter derfor satsingen på kommunesektoren i 2008. Det legges opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kr i 2008, eller 2,4 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007.

Av veksten i de samlede inntektene er 1,5 mrd. kr frie inntekter. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester legges om og statens kompensasjonsgrad økes fra 70 til 85 pst. Økningen i statlig finansiering innebærer at kommunenes frie inntekter avlastes med knapt 500 mill. kr.

Veksten i frie inntekter legger forholdene til rette for at kommunene kan etablere 2000 nye årsverk i eldreomsorgen i 2008.

Budsjettopplegget for kommunesektoren innebærer for øvrig fortsatt satsing på barnehager, psykisk helsearbeid i kommunene, økt timetall i grunnskolen og et nytt investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Det vises til nærmere omtale av kommuneopplegget 2008 i pkt. 2.3-2.16.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2007

I revidert nasjonalbudsjett 2007 ble den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til knapt 1,3 mrd. kr fra 2006 til 2007. Det ble anslått en reell nedgang i sektorens frie inntekter på om lag 2,0 mrd. kr. Inntektsveksten ble regnet i forhold til regnskap for 2006, og må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2006 ble vel 6 mrd. kr høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2006. De ekstra skatteinntektene ble i tråd med vanlig praksis ikke videreført til 2007. Derfor ble inntektsveksten i 2007 anslått å bli relativt lav i revidert nasjonalbudsjett.

Ny informasjon om den løpende skatteinngangen de siste månedene trekker i retning av betydelig høyere vekst i kommunesektorens skatteinntekter i 2007 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2007. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er oppjustert med om lag 2,2 mrd. kr. Oppjusteringen er fordelt med om lag 1 880 mill. kr på kommunene og 320 mill. kr på fylkeskommunene. Kommunesektoren får beholde de ekstra skatteinntektene i 2007, men de videreføres ikke til 2008.

I revidert nasjonalbudsjett 2007 ble prisveksten for kommunal tjenesteyting fra 2006 til 2007 anslått til 3,6 pst. Anslaget er nå oppjustert med 0,2 prosentpoeng til 3,8 pst. Økningen er særlig knyttet til høyere prisvekst på investeringer. Økningen i prisveksten trekker isolert sett realveksten i kommunesektorens inntekter ned med knapt 0,5 mrd. kr fra 2006 til 2007.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås etter dette til om lag 3,0 mrd. kr fra 2006 til 2007, tilsvarende 1,2 pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås reelt redusert med 0,1 mrd. kr fra 2006 til 2007.

Inntektsveksten fra 2006 til 2007 må ses i sammenheng med at kommunesektorens samlede inntekter økte med hele 13,3 mrd. 2007-kroner fra 2005 til 2006. For 2006 og 2007 sett under ett økte de samlede inntektene reelt med 16,3 mrd. 2007-kroner.

2.3 Kommunesektorens inntekter i 2008

I kommuneproposisjonen for 2008 la regjeringen opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4½ og 5¼ mrd. kr fra 2007 til 2008. Det ble lagt opp til reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 1½ og 1¾ mrd. kr. Videre ble det varslet at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ville bli styrket med 425 mill. kr. Det ble også varslet ytterligere satsing på barnehager, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak innenfor skolen i 2008.

I kommuneproposisjonen ble det presisert at den varslede inntektsveksten i 2008 er regnet fra nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2007. Dette er i samsvar med vanlig praksis.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at veksten i kommunesektorens samlede inntekter ligger nesten 1 mrd. kr over øvre grense av intervallet som ble signalisert i kommuneproposisjonen 2008, mens veksten i frie inntekter ligger i nedre grense av intervallet. Styrkingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er samtidig sterkere enn varslet, og den frigjør derfor et større beløp innenfor frie inntekter enn lagt til grunn i kommuneproposisjonen 2008. Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2008 på om lag 6,2 mrd. kr, tilsvarende 2,4 pst. Av veksten i samlede inntekter er 1,5 mrd. kr frie inntekter. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2007. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 3,9 mrd. kr, eller 1,5 pst.

Tabell 2.1 Hovedkomponenter i inntektsveksten i 2008, regnet fra inntektsnivået for 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007. Reell endring i mrd. kr

Frie inntekter

1,5

Økt timetall i grunnskolen1

0,3

Øremerkede overføringer m.m.

4,4

Gebyrinntekter

0

Totalt

6,2

1  Bevilgningen gis som rammetilskudd. Midlene er knyttet til en utvidelse av kommunenes oppgaver, og er derfor korrigert ut ved beregning av vekst i frie inntekter.

Statens kompensasjonsgrad i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester økes fra 70 til 85 pst. Dette innebærer at kommunenes frie inntekter avlastes med knapt 500 mill. kr. Dette er noe høyere enn anslått i kommuneproposisjonen 2008.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi lager anslag for merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteproduksjonen holdes uendret. For 2008 er anslaget om lag 1,5 mrd. kr. De frie inntektene dekker kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen.

De frie inntektene legger til rette for 2000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten i 2008. Regjeringens målsetting om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er innen rekkevidde.

De frie inntektene i 2008 skal også dekke midler til gjennomføring av NAV-reformen og lovpålagte kommunale råd for funksjonshemmede. Merutgiftene for kommunene i 2008 knyttet til NAV-reformen anslås til om lag 100 mill. kr, mens merutgiftene til lovpålagte kommunale råd for funksjonshemmede anslås til om lag 50 mill. kr.

Regjeringen foreslår å utvide timetallet på barnetrinnet i grunnskolen med til sammen fem uketimer fra høsten 2008. Merutgiften for kommunene i 2008 er anslått til 270 mill. kr, som kompenseres ved en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Siden midlene er knyttet til en utvidelse av kommunenes oppgaver, er beløpet korrigert ut ved beregning av vekst i frie inntekter. Helårseffekten av tiltaket er anslått til 648 mill. kr.

Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer m.m. til kommunesektoren på om lag 4,4 mrd. kr. Den største delen av veksten er knyttet til barnehager. Blant annet legges det til rette for 7700 nye heltidsplasser i 2008.

Oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse innebærer en reell økning i bevilgningene til kommunene på vel 400 mill. kr i 2008.

Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Bevilgningsforslaget er 100 mill. kr i 2008.

Gebyrinntektene anslås reelt uendret fra 2007 til 2008.

2.4 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør knapt 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunesektoren disponere fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk.

Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2008 på 1,5 mrd. kr, tilsvarende 0,8 pst. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007.

Veksten i frie inntekter blir fordelt med 1 mrd. kr på kommunene og 500 mill. kr på fylkeskommunene. Fordelingen av inntektsveksten gir en relativt sterkere vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene. Begrunnelsen for fordelingen er den sterke økningen i elevtallet i videregående opplæring. Dette er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen 2008.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen at nivået på skatteinntektene i 2008 vil bli holdt reelt uendret i forhold til anslått nivå i 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007. Dette blir fulgt opp i denne proposisjonen. Det innebærer at realveksten i frie inntekter i 2008 i sin helhet kommer som økt rammetilskudd.

Tabell 2.2 viser anslag på frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene i 2007 og 2008. Inntektene i 2007 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer, engangsbevilgninger og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Anslag på regnskap innebærer at nivået på kommunesektorens skatteinntekter i 2007 er 2,2 mrd. kr høyere enn det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2007.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.v. er å gjøre inntektsnivået i de to årene sammenliknbare. For flere detaljer om de forhold det er korrigert for ved beregning av inntektsvekst fra 2007 til 2008, vises det til tabell 3.21 under programkategori 13.70.

Anslåtte skatteinntekter for 2008 er bl.a. basert på regjeringens forslag til skattører. Rammetilskuddene er basert på regjeringens bevilgningsforslag på kap. 571 og 572.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere reduseres fra 12,25 pst. til 12,05 pst., mens den fylkeskommunale skattøren reduseres fra 2,7 pst. til 2,65 pst. Forslaget til skattører er tilpasset forutsetningen om uendret realnivå på skatteinntektene i 2008 i forhold til anslått nivå for 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007.

Ordningen med å tilføre kommunene selskapsskatt som rammeoverføring er videreført i 2008.

Tabell 2.2 Kommunenes og fylkeskommunenes1 frie inntekter i 2007 og 2008. Mill. kr og endring i pst. Nominelle priser.2

Kommunene

Fylkeskommunene

Kommunesektoren i alt

20073

2008

Pst. endr.

20073

2008

Pst. endr.

20073

2008

Pst. endr.

Skatter i alt

103 240

105 590

2,3

19 810

20 205

2,0

123 050

125 795

2,2

– av dette skatt på inntekt og formue

97 280

99 510

2,3

19 810

20 205

2,0

117 090

119 715

2,2

Rammetilskudd (ekskl. selskapsskatt)

38 227

40 846

6,8

14 659

15 878

8,3

52 886

56 724

7,3

Selskapsskatt4

5 160

5 375

4,2

-

-

-

5 160

5 375

4,2

Sum frie inntekter

146 627

151 811

3,5

34 469

36 083

4,7

181 096

187 894

3,8

1  Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel

2  Prisveksten i kommunesektoren i 2008 anslås til 4,2 pst.

3  Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 3.21 under programkategori 13.70

4  Selskapsskatt bevilges som del av rammetilskuddet(kap. 571, post 69)

Tabell 2.2 viser en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2008 på 3,8 pst., regnet fra anslag på regnskap 2007. Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 4,2 pst. i 2008, tilsvarer dette en realnedgang på 0,4 pst. Det er da tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2007 er økt med 2,2 mrd. kr etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2007 (jf. pkt. 2.2). Dette er inntekter som kommunesektoren i sin helhet får beholde i 2007. Isolert sett fører de ekstra skatteinntektene i 2007 til at veksten i sektorens inntekter fra 2007 til 2008 blir redusert når den regnes fra anslag på regnskap 2007. Det understrekes at nivået på de frie inntektene i 2008 vil være på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen 2008.

2.5 Samlede inntekter og de enkelte inntektsartene

Tabell 2.3 viser utviklingen i de samlede inntektene og de enkelte inntektsartene fra 2007 til 2008 i nominelle priser.

Tabell 2.3 Anslag på kommunesektorens inntekter i 2008. Mill. kr og endring i pst. fra 2007. Nominelle priser.

2008

Endr. i pst. fra 20071

Skatteinntekter

125 795

2,2

Av dette:

– skatt på inntekt og formue

119 715

2,2

– andre skatter

6 080

2,0

Rammetilskudd ekskl. selskapsskatt

56 724

7,3

Selskapsskatt2

5 375

4,2

Sum frie inntekter

187 894

3,8

Øremerkede tilskudd 3

35 689

20,0

Gebyr

37 821

4,2

Momskompensasjon

10 300

-

Andre inntekter4

6 160

4,2

Samlede inntekter

277 864

5,7

1 Ved beregning av endring er det tatt utgangspunkt i anslag på regnskap for 2007, korrigert for oppgaveendringer.

2  Selskapsskatt bevilges som del av rammetilskuddet.

3  Eksklusive tilskudd til arbeidsmarkedstiltak,flyktninger mv.

4  Omfatter diverse overføringer fra privateog visse refusjoner og tilbakebetalinger.

De samlede inntektene øker med 5,7 pst. fra 2007 til 2008. Med anslått lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 4,2 pst. i 2008, tilsvarer dette en realvekst på om lag 1,5 pst. eller om lag 3,9 mrd. kr. Veksten er her regnet fra anslag på regnskap for 2007.

Skatteinntektene anslås å øke med 2,2 pst., mens rammetilskudd utenom selskapsskatt øker med 7,3 pst. De frie inntektene (summen av skatteinntekter og rammetilskudd) øker med 3,8 pst. Den lave veksten i skatteinntekter har sammenheng med at skatteanslaget for kommunesektoren i 2007 er oppjustert med 2,2 mrd. kr i denne proposisjonen, samtidig som det er lagt opp til at nivået på skatteinntektene i 2008 skal være reelt uendret i forhold til nivået på skatteinntektene i 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007.

Øremerkede tilskudd øker med 20 pst. De viktigste øremerkede satsingene er knyttet til barnehager, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse.

2.6 Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2008 foreslås det en omlegging av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, kombinert med at staten tar en større andel av finansieringen av ordningen. Kompensasjonsgraden for kommunenes utgifter over innslagspunktet foreslås økt fra 70 til 85 pst. Det innebærer at kommunenes egenandel i gjennomsnitt halveres. Økningen av statens dekningsgrad innebærer en avlastning av kommunenes frie inntekter med knapt 500 mill. kr.

Ved siden av at kommunene får økt tilskudd, vil modellen for tildeling av tilskudd være enklere og mer forutsigbar. Kommunene vil få kompensert en fast andel av egne utgifter ut over innslagspunktet. Videre kan kommunene inntektsføre tilskuddet ett år tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Det vil føre til at det er mer samsvar mellom tidspunktet for kommunenes utgifter og kommunenes inntekter.

Det vises til nærmere omtale av toppfinansieringsordningen under budsjettkapittel 575.

2.7 Omsorgsplan 2015 - nytt investeringstilskudd

Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemming og rusproblemer. Investeringstilskuddet utformes som et engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 pst. av anleggskostnadene. Sykehjem vil gis noe høyere tilskudd enn omsorgsboliger. Det vises til nærmere omtale under budsjettkapittel 586.

2.8 Opptrappingsplanen for psykisk helse

I budsjettforslaget for 2008 er det satt av om lag 3,5 mrd. kr til psykisk helsearbeid i kommunesektoren (kap. 743, post 62). Dette innebærer en reell økning fra 2007 til 2008 på vel 400 mill. kr. Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av opptrappingsplanen for psykisk helse.

2.9 Tannhelsetjenester til rusavhengige under legemiddelassistert rehabilitering

Det foreslås å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 7 mill. kr for å tilby tannbehandling til rusavhengige under legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bevilgningene til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten ble økt både i 2005 og 2006 for at rusavhengige skulle få gratis tannbehandling hvis de var under kommunal rusomsorg eller under lengre behandling i helseinstitusjon. Det gis også gratis tannbehandling til innsatte i fengsel. I enkelte kommuner er det i tillegg etablert lavterskel helsetilbud som omfatter tannbehandling. Tannbehandling til rusavhengige ble vurdert i St.meld. nr. 35 (2006-2007) som ble lagt fram i juni 2007. I meldingen fremheves at personer under LAR bør få tilbud om offentlig finansiert tannbehandling. Det foreslås derfor å øke rammene til fylkeskommunene med 7 mill. kr for å utvide dagens tilbud. Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon kap. 718 og kap. 727, samt vedlegg om Opptrappingsplan på rusfeltet.

2.10 Barnehager

Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Tall fra KOSTRA viser at det ble opprettet 16 000 nye heltidsplasser i 2006. Dette ga om lag 11 500 nye barn plass i barnehage og er den største kapasitetsøkningen noen gang. Fremdeles går en betydelig del av kapasitetsveksten i barnehagesektoren med til å øke oppholdstiden til barn som allerede har plass i barnehage. I 2006 ble det etablert 1,4 heltidsplasser for hvert nytt barn som kom inn i barnehage. I 2005 var dette tallet 1,3. Overgangen fra deltid til heltid var dermed større i 2006 enn i 2005.

I statsbudsjettet for 2007 er det bevilgningsmessig lagt til rette for etablering av 22 700 barnehageplasser, noe som er anslått å gi plass til 16 200 flere barn. Med utgangspunkt i måltallet for 2007 og et anslag for forventet etterspørsel etter barnehageplasser i 2008, anslår Kunnskapsdepartementet at det vil være behov for å etablere barnehageplasser til om lag 3900 flere barn i 2008. I måltallet er det inkludert en forventet effekt av nominell videreføring av maksimalgrensen for foreldrebetaling i 2008. Det forventes fortsatt en betydelig overgang fra deltid til heltid og et behov for om lag 7700 nye heltidsplasser for å gi rom for 3900 flere barn i barnehage. Samlet er det lagt til rette for at om lag 254 700 barn har et barnehagetilbud ved utgangen av 2008.

Det foreslås en nominell videreføring av maksimalgrensen for foreldrebetaling i 2008, som dermed innebærer en reell prisreduksjon. Dette in­nebærer at foreldrebetalingen i 2008 vil utgjøre kr 2330 pr. måned og kr 25 630 på årsbasis for en heltidsplass. Det foreslås å bevilge 249 mill. kr til dette formålet.

De øremerkede tilskuddene til barnehager foreslås videreført i 2008. Satsene for driftstilskudd til barnehager foreslås justert opp i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor. I tillegg foreslås en økning i satsene som kompensasjon for barnehagenes inntektsbortfall som følge av forslaget om nominell videreføring av maksimalprisen på foreldrebetalingen på 2007-nivå. Totalt foreslås det å øke bevilgningene til driftstilskudd nominelt med om lag 2,5 mrd. kr i forhold til saldert budsjett 2007.

Det foreslås en bevilgning på 207 mill. kr til ordningen med investeringstilskudd til etablering av nye ordinære barnehageplasser. Satsene for tilskuddet videreføres på samme nominelle nivå som i 2007.

Skjønnsmidlene til barnehager skal kompensere for kommunesektorens merutgifter knyttet til maksimalpris, kommunens plikt til likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlig tilskudd og drift av nye barnehageplasser. Det foreslås å bevilge nær 4,2 mrd. kr i skjønnsmidler i 2008. Dette er en nominell økning på 1,1 mrd. kr i forhold til saldert budsjett 2007.

Satsene for tilskudd til barnehageplasser i midlertidige lokaler foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2007. Det foreslås å bevilge 10 mill. kr til denne ordningen i 2008.

For nærmere omtale av barnehager vises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

2.11 Økt timetall i grunnskolen

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2008 å utvide timetallet på barnetrinnet med til sammen fem uketimer à 60 minutter. Økningen i timetallet skal gjelde fra høsten 2008. Det er foreslått bevilget 275,7 mill. kr til dette i 2008. Av dette vil 270 mill. kr bli lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

2.12 Gratis læremidler i videregående opplæring

Regjeringen følger opp reformen med gratis læremidler i videregående opplæring. Gratis læremidler er innført for videregående trinn 2 (Vg2) høsten 2007. Opplæringsloven fastslår at skoleeier har ansvar for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg gis det et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Høsten 2008 blir ordningen utvidet til også å gjelde for videregående trinn 3 (Vg3). Regjeringen foreslår å bevilge 223 mill. kr i kompensasjon til skoleeierne i 2008. Av dette vil 211,5 mill. kr bli lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Siden antall elever og elevenes kostnader til læremidler er noe lavere på Vg3 enn Vg2, vil fylkeskommunenes kompensasjon være 84,4 mill. kr lavere i 2008 enn i 2007.

2.13 Innlemming av tilskudd til minoritetsspråklige elever

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2007 sluttet Stortinget seg til forslaget om å innlemme det øremerkede tilskuddet til særskilt norskopplæring, tospråklig opplæring og morsmålsopplæring i rammetilskuddet fra 1. januar 2007. Midlene blir i 2007 fordelt mellom kommunene etter faktiske regnskapstall for 2004. Regnskapstall for 2006 er nå tilgjengelig, og det vil derfor bli foretatt en omfordeling av midlene mellom kommunene i tråd med disse regnskapstallene.

2.14 Opplæring i barnevernsinstitusjoner

En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2007 innebærer at ansvaret for opplæring i barnevernsinstitusjoner og private helseinstitusjoner er samlet i fylkeskommunen der institusjonen ligger, jf. Ot.prp. nr. 59 (2005-2006) og Innst. O. nr. 51 (2005-2006). En rekke elever mottar opplæring i institusjoner utenfor eget hjemfylke, mens midlene til opplæring fordeles gjennom inntektssystemet dit elevene er folkeregistrert. Ansvarsendringen medførte for enkelte fylker en betydelig merkostnad. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det foretatt en midlertidig omfordeling av midler tilknyttet opplæring i barnevernsinstitusjoner. Kunnskapsdepartementet vil i høst komme tilbake med forslag om varig løsning for det økonomiske oppgjøret mellom fylkeskommunene. Forslaget som er sendt på høring innebærer at fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon av utgifter til opplæring fra fylkeskommunen der barnet som får opplæring er bosatt, etter satser fastsatt av departementet. Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2008. Midlene til opplæring i barnevernsinstitusjoner vil som følge av den foreslåtte lovendringen igjen bli fordelt etter inntektssystemets kriterier.

2.15 Ny landsdekkende landbruksvikarordning

Ved jordbruksoppgjøret for 2007 ble det enighet om å etablere en ny landsdekkende landbruksvikarordning fra og med 2008 der avløserlagene får ansvaret for denne tjenesten, jf. St.prp. nr. 77 (2006-2007) og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret. Gjennom ordningen vil norske bønder være sikret arbeidshjelp ved akutte kriser som alvorlig skade eller sykdom.

Kostnadene med eksisterende ordning for landbruksvikartjenesten har vært delt mellom staten, brukerne av ordningen og kommunene. Det foreslås at kommunesektoren bidrar til finansieringen av ny ordning, tilsvarende det kommunene har brukt på landbruksvikarer. Det overføres 27 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd) til Landbruks- og matdepartementets budsjett (kap. 1150 underpost 78.15 Landbruksvikarordningen) i 2008. For å sikre tilstrekkelig tid til omlegging av ordningen, foreslås det videre at 2008 blir en overgangsperiode, hvor kommuner med egen ordning fortsatt kan motta tilskudd for landbruksvikar ut dette året. For nærmere omtale av saken vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2008.

2.16 Kollektivtransport

Det foreslås en bevilgning på 233,8 mill. kr på Samferdselsdepartementets budsjett, kap. 1330, post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport. Dette er en økning på 76,6 mill. kr eller 48,7 pst. fra saldert budsjett 2007. Bevilgningen er foreslått fordelt med 161,7 mill. kr til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene, 20 mill. kr til demonstrasjonsprosjekter for bedre kollektivtilbud i distriktene og 52,1 mill. kr til tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Det vises til nærmere omtale i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Til forsiden