Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2007-2008)

FOR BUDSJETTÅRET 2008 — Utgiftskapitler: 900–953, 2421, 2426 og 2460 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 Verdiskaping er grunnlaget for velferden

Målet for regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette er et sentralt mål for regjeringen fordi verdiskaping er grunnlaget for velferd.

Regjeringen ønsker et aktiv samarbeid med næringslivet fordi det styrker både næringslivet og fellesskapets interesser. Høy verdiskaping og framtidig velferd avhenger av at verdien av å skape kombineres med verdien av å dele.

En velfungerende offentlig sektor med omfattende ansvar for velferdsordninger er utviklet over mange år i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette samarbeidet er et sentralt kjennetegn ved den nordiske modellen, og et vesentlig premiss for at Norge, i likhet med de andre nordiske landene, har klart å kombinere vekst og velferd.

Siden vi begynte å utvinne olje og gass utenfor norskekysten på begynnelsen av 70-tallet har de statlige inntektene bare økt, og vi har etter hvert bygd opp et betydelig oljefond. Det er mye oppmerksomhet rundt denne formuen, og den har utvilsomt bidratt til Norges status som et av verdens rikeste land i dag. Likevel er det arbeidskraften som er vår aller viktigste ressurs. Den neddiskonterte verdien av den framtidige arbeidsinnsatsen, utgjør nesten 90 pst. av Norges nasjonalformue. Petroleumsformuen står bare for 4 pst. Regjeringens satsing på utdanning på alle nivåer er derfor avgjørende i et verdiskapingsperspektiv.

Derfor er det også viktig at regjeringen fortsatt lykkes i å legge til rette for mangfold i næringslivet og et inkluderende arbeidsliv. Vi klarer i dag å ta i bruk arbeidskraften i større grad enn andre europeiske land. Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder vi har fortrinn. Innovasjon er en naturlig del av næringslivets daglige innsats for å skape verdier. Ved å ta i bruk ny kunnskap og utnytte eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter og ny design, omstille virksomheten og erobre nye markeder, øker bedriftene sin konkurransedyktighet.

Ansvaret og drivkraften i enhver innovasjonsprosess ligger hos enkeltmennesker og bedrifter. Offentlige myndigheter har på sin side et ansvar for å tilrettelegge for verdiskaping og innovasjon. Regjeringen vil i løpet av 2008 legge fram en egen stortingsmelding om innovasjon. Vi utvikler nasjonale strategier for de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som maritim sektor og reiseliv. Innenfor rammen av den maritime strategien foreslår regjeringen at det settes av 100 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008 til miljøvennlig vekst og tiltak for å øke kompetansen i de maritime næringer. Regjeringen vil videre legge fram en nasjonal reiselivsstrategi, som både legger til rette for verdiskaping og som samtidig tar hensyn til distriktene og miljøet i størst mulig grad.

Norge er inne i en høykonjunktur etter over fire år med sterk vekst i fastlandsøkonomien. Det har aldri vært flere i arbeid, og arbeidsledigheten er den laveste på nærmere 20 år. Dette er svært gledelig. Lav ledighet er det viktigste målet for regjeringens økonomiske politikk. I denne situasjonen er det viktig å sikre en fortsatt balansert utvikling for norsk økonomi gjennom å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Regjeringen er også opptatt av å sikre Norge gode avtaler og vilkår på utenlandske markeder. Vi satser på nyskaping, utvikling og forskning for å skape framtidens arbeidsplasser. Vi sikrer statlig eierskap for å ta vare på fellesskapets interesser og råderetten over sentrale naturressurser. Vi vil også sikre hovedkontor, forskningsaktiviteter, langsiktig verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Gjennom partnerskap med næringslivet og de ansattes organisasjoner, legger vi til rette for mer lønnsomme bedrifter og sterkere lokalsamfunn. Vi vil bruke mer ressurser på å skape en bærekraftig verdiskaping som tar hensyn til miljøet og klimautfordringen.

1.2 Utfordringer for norsk økonomi

Norsk næringsliv er i stor grad utsatt for konkurranse fra utlandet, enten det er på nasjonale eller utenlandske markedsplasser. Næringslivets konkurranseevne i forhold til de utenlandske produsentene er og vil være avgjørende for norsk verdiskaping og velferd. Særlig er tilgangen til og konkurransekraften i EUs indre marked viktig.

Norge har knapphet på arbeidskraft i mange bransjer og arbeidsledigheten er nå på under 3 pst. Samtidig er om lag en av fem personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidsstyrken. I tillegg øker antallet uføretrygdede og sykemeldte. Regjeringen vil derfor satse på et inkluderende arbeidsliv slik at folk kan gå fra trygd til arbeid. Regjeringen vil også legge til rette for at arbeidsinnvandring kan avhjelpe behovet når det oppstår flaskehalser i arbeidsmarkedet.

Arbeidskraftens kompetanse er også viktig. Den bestemmes bl.a. av kvaliteten på grunnskoleutdanningen. Norsk grunnskole har over en rekke år fått svake resultater i de såkalte PISA-undersøkelsene, særlig i naturfag og matematikk. Det er regjeringen opptatt av å gjøre noe med og vi satser nå enda sterkere på å framheve kunnskap i skolen. Videre er satsingen på realfag viktig for næringslivet, slik at kvaliteten på og andelen realfagskandidater økes.

Petroleumsinntektene gir store muligheter for verdiskaping og velferd så lenge de forvaltes på en ansvarlig måte. Men det er en utfordring å holde bruken på et forsvarlig nivå, både for å hindre oppheting i økonomien i dag og for å sikre en rettferdig fordeling mellom generasjonene. Regjeringen vil derfor følge handlingsregelen for bruken av petroleumsinntektene. Dette innebærer at bare den forventede realavkastningen av statens petroleumsformue skal kunne brukes hvert år.

Det er forventet at antallet pensjonister vil fordobles fram mot 2050, samtidig som antallet arbeidstakere vil falle. Handlingsregelen vil gjøre det lettere å unngå særnorsk pris- og lønnsvekst og sikre en stabil kronekurs samtidig som den tillater oppbyggingen av et stort pensjonsfond for å møte de betydelige, framtidige pensjons- og trygdeforpliktelsene som følger av en aldrende befolkning. Oljeproduksjonen i Norge er nå begynt å avta, og gassproduksjonen nærmer seg også den forventede toppen. I dag er olje- og gassprisene på rekordhøye nivåer, noe som sikrer oss meget høye inntekter. Men vi må planlegge for den tiden som kommer, med lavere olje- og gassproduksjon, og med mulighet for lavere priser. Petroleumsinntektene vil avta. For å møte utfordringene som kommer i kjølevannet av dette må vi være dyktige på innovasjon og omstilling. Vi trenger en politikk som legger til rette for dette, slik at ny virksomhet kan generere eksportinntekter og finansiere framtidig velferd.

Klimautfordringen er alvorlig. FNs klimapanel har nå slått fast at global oppvarming med stor sannsynlighet og i stor grad skyldes menneskeskapte CO2-utslipp. Panelet anslår at temperaturen kan komme til å øke med 1,8–4,0°C fra 1990 til 2100. Havet kan stige med 18–59 cm. Dersom temperaturen øker med mer enn 3°C, som de mest dramatiske scenariene antyder, kan en tredjedel av jordens dyre- og plantearter bli utryddet og verdens landbruksproduksjon kan bli redusert.

Sir Nicholas Stern avla i oktober 2006 en rapport til den britiske regjeringen der det anslås at det samfunnsøkonomiske tapet ved klimaendringene kan komme til å tilsvare 5–20 pst. av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) årlig. Kostnadene ved å redusere CO2-utslippene til et nivå som gjør at de verste konsekvensene unngås anslås til bare å tilsvare 1 pst. av verdens BNP årlig. Dette forutsetter imidlertid global kostnadseffektivitet i klimatiltakene. Global oppvarming vil etter alt å dømme redusere verdiskapingen i framtiden uansett hva vi gjør, men kostnadene blir altså vesentlig lavere dersom vi foretar betydelige kutt i CO2-utslippene nå.

1.3 Aktiv næringspolitikk

En aktiv næringspolitikk er viktig for å få til innovasjon og omstilling. Hver dag er det bedrifter som oppstår eller som må innstille driften. Innovasjon og omstilling innebærer at vi bruker ressursene på en mer produktiv måte. Resultatet er økt verdiskaping og tryggere arbeidsplasser.

Regjeringen er svært opptatt av at folk kommer over i nytt arbeid og at kostnadene ved omstilling blir så små som mulig. Det er vanskelig for arbeidstakerne om en bedrift blir borte. Men det blir lettere dersom arbeidstakerne er trygge på at de både har økonomisk sikkerhet i perioden som arbeidssøkende, og at de raskt vil få tilbud om arbeid i en annen bedrift. Investeringer i den enkeltes kompetanse kan redusere kostnadene ved omstilling og gi gevinst både for den enkelte og for samfunnet. I nært samarbeid med andre berørte departementer ble forslag til tiltak ved nedlegging av bedrifter (omstillingsloven) sendt på høring i desember 2006. Forslag til tiltak blir lagt fram for Stortinget i en egen odelstingsproposisjon.

Vår evne til innovasjon og omstilling påvirkes av en rekke forhold og berører mange, ulike politikkområder. Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for bedrifts- og næringsrettede virkemidler når det gjelder forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering, og forvaltningen av statens direkte eierandeler i selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv. Dessuten arbeider Nærings- og handelsdepartementet for å påvirke utformingen av de generelle rammebetingelsene for næringsvirksomhet, samt internasjonale rammevilkår gjennom ulike internasjonale organisasjoner. Målet er at virkemidler, eierskapsforvaltning og rammebetingelser bidrar til den overordnede målsettingen om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi:

De bedrifts- og næringsrettede virkemidlene skal bidra til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering i norsk næringsliv. Virkemidlene forvaltes av virksomheter som Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Garanti-instituttet for eksportkreditt og Argentum Fondsinvesteringer AS. Regjeringens satsinger på disse områdene framgår bl.a. i kapittel 1.4 under.

Den statlige eierskapspolitikken skal ivareta fellesskapets interesser og råderetten over viktige naturressurser. Den skal sikre hovedkontor, forsk­ningsaktiviteter, langsiktig verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Stortinget ga i juni 2007 Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å stemme for utskillingen av petroleumsvirksomheten fra Norsk Hydro ASA og sammenslåing av denne med Statoil ASA i det nye selskapet StatoilHydro AS. I St.prp. nr. 88 (2006–2007) Statens eierskap i Aker Holding AS la regjeringen fram forslag om at staten erverver 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS, et selskap som har som eneste formål å eie aksjer i Aker Kværner ASA. Forslaget vil sikre et langsiktig industrielt eierskap i et sentralt leverandørselskap i norsk energisektor og videreføring av hovedkontorfunksjoner i Norge. Staten har utarbeidet retningslinjer for hvilke forhold staten vil vektlegge i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapenes generalforsamlinger. Retningslinjene, som ble fastsatt med virkning fra 8. desember 2006, innebærer bl.a. at staten vil stemme imot bruk av opsjoner og andre opsjonslignende ordninger i selskaper hvor staten har eierandel.

Sektorpolitikkenpå områder som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv skal også legge til rette for at vi videreutvikler et næringsliv som tar utgangspunkt i våre fortrinn. I statsbudsjettet for 2008 foreslår regjeringen at det opprettes et nytt statlig investeringsfond, med en kapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer. Det nye investeringsfondet legges til, og organiseres som et datterselskap under, Innovasjon Norge. Formålet med det nye statlige investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere flere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært nyetableringer. Dette ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Fondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter.

Reiselivet har gode vekstmuligheter i Norge. Satsingen på reiselivsnæringene har aldri vært større enn i 2007, med et bevilgningsnivå på 200 mill. kroner til reiselivstiltak. Regjeringen foreslår å øke denne satsingen ytterligere i 2008, til 215 mill. kroner. Regjeringen vil legge fram en nasjonal reiselivsstrategi, som både legger til rette for verdiskaping og som samtidig tar hensyn til distriktene og miljøet. Strategien utformes i nært samarbeid med reiselivsnæringen.

Innenfor maritim sektor har regjeringen sikret bedre ordninger for sjøfolk, og dermed bidratt til tryggere arbeidsplasser i skipsfarten. Vi bidrar dessuten med mer midler innenfor maritim forsk­ning og utvikling. I statsbudsjettet for 2008 foreslås bevilgningen til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk økt med 380 mill. kroner. Videre lanserer regjeringen en egen maritim strategi og foreslår 100 mill. kroner til ulike tiltak som skal bidra til miljøvennlig vekst og økt kompetanse i de maritime næringer.

Utdannings- og forskningspolitikken skal bidra til at arbeidskraftens kompetanse er relevant og best mulig. Skolen skal ha kunnskap i sentrum. Regjeringen mener at høyteknologi og kunnskap er blant Norges fortrinn. Vi skal derfor bli enda bedre på disse områdene. Regjeringen vil bidra til at Norge utvikler ny kunnskap som kan legge grunnlag for økt verdiskaping. I denne sammenheng er det bl.a. viktig at det er et godt samspill mellom forskningsinstitusjonene og næringsliv. Sentrale virkemidler knyttet til næringsrettet forskning på Nærings- og handelsdepartementets budsjett er tilskuddsmidler som kanaliseres via Norges forsk­ningsråd og Innovasjon Norge, i tillegg til norsk deltakelse i de europeiske romfartsprogrammene. Regjeringen vil forbedre norsk patentpolitikk. Sentralt i dette arbeidet er beslutningen om norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) 1. januar 2008.

Arbeidsmarkedspolitikken skal sørge for størst mulig sysselsetting og yrkesmessig og geografisk mobilitet av arbeidskraften. Norge har knapphet på arbeidskraft i mange bransjer samtidig som antall personer som mottar trygd generelt er høyt. Vi vil føre en arbeidsmarkeds- og familiepolitikk som gjør at folk satser på et livslangt yrkesliv. Regjeringen mener at et inkluderende arbeidsliv og et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett som gir bedriftene fleksibilitet til omstilling går hånd-i-hånd med næringslivets behov for kompetent arbeidskraft. Det er et aktivt partnerskap mellom stat og næringsliv for å skape nye arbeidsplasser. Vi vil også legge til rette for at arbeidsinnvandring kan møte behov som oppstår ved flaskehalser i arbeidsmarkedet.

Konkurransepolitikken skal legge til rette for at bedriftene opererer i markeder med sterk konkurranse. Dette kan medvirke til at bedriftene blir vant til å leve med omstilling og at varer og tjenester blir tilbudt til lave priser og høy kvalitet. Virksom konkurranse er en forutsetning for at samfunnets ressurser skal kunne anvendes der de kaster mest av seg.

Skattepolitikken bør bringe inn nødvendige skatteinntekter på en måte som gir utjevning av inntekter og minst mulig verdiskapingstap for samfunnet.

Handelspolitikkenskal legge til rette for at vi produserer det vi er gode til og importerer andre produkter. Dermed får vi en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser. Vår velferd er avhengig av lave tollmessige, legale og administrative handelsbarrierer mot omverdenen, slik at vi kan utnytte våre konkurransemessige fortrinn og dermed øke verdiskapingen. Åpenhet til omverdenen bidrar også til at norsk økonomi får tilgang til kunnskap og forskningsresultater.

Entreprenørskapspolitikkenskal bidra til nyetableringer i næringslivet. Regjeringen arbeider for at det skal være enkelt og raskt å starte og utvikle bedrifter i Norge, bl.a. gjennom forenklingsarbeidet. Vi satser på den digitale løsningen Altinn, og foretar en gjennomgang for å finne de administrative byrdene for næringslivet slik at vi kan få til ytterligere forenklinger. Det er også flere tiltak for å øke kunnskap om regelverk knyttet til etablering av ny virksomhet, f.eks. gjennom nettportalen Bedin. Innovasjon Norge spiller en aktiv rolle overfor etablerere gjennom sine virkemidler. Videre er SIVA også en viktig tilrettelegger, gjennom næringsparker og utviklingsselskaper over hele landet. Regjeringen har et eget program for kvinnelige etablerere og støtter et program for ungt entreprenørskap.

Regjeringens satser på infrastruktur. Bedre veier og jernbane er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet. For betydelige deler av eksportrettet næringsliv utgjør store avstander til viktige markeder en naturgitt konkurranseulempe. Et effektivt transportsystem kan gi store kostnadsbesparelser for norsk næringsliv. Dessuten ønsker regjeringen å sikre en bredbåndstilgang for bedrifter, skoler og husholdninger i hele landet.

Regionalpolitikkenskal sørge for at vi tar hele landet i bruk. Den distriktspolitiske næringsstøtten bør være mest mulig målrettet når det gjelder bosetning og sysselsetting i distriktene. Regjeringen gjeninnførte ifjor den differensierte arbeidsgiveravgiften etter dialog med EFTAs overvåkingsorgan ESA, som gir en betydelig avgiftsfordel for norske distriktsbedrifter.

Miljøpolitikken skal legge til rette for bærekraftig utvikling. Det er viktig at bedriftene tar hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene av miljøskader og forurensing når de fatter sine beslutninger om investeringer og produksjon. Regjeringen har bl.a. foreslått sektorvise klimahandlingsplaner på en rekke områder for å redusere utslippet av CO2.

Utvikling av disse næringene vil være et bidrag til omstilling og innovasjon og gi verdifulle arbeidsplasser. Kulturpolitikken skal på sin side ses i sammenheng med behovet for næringsutvikling og utvikling av norsk reiseliv.

En helhetlig næringspolitikk er med andre ord avhengig av samarbeid mellom flere departementer på tvers av mange politikkområder. Vi må videreutvikle essensen i den nordiske modellen i form av gode velferdsordninger og utdanning for hele befolkningen, åpenhet for handel og konkurranse, muligheter for begge kjønn til å kombinere arbeid og familie, og trygghet for den enkelte i forbindelse med omstilling. Klarer vi det, vil Norge bli i stand til å møte de framtidige utfordringene knyttet til utflatningen av petroleumsinntektene og en aldrende befolkning. Dermed kan Norge også i framtiden være et av verdens rikeste land og en av verdens beste velferdsstater.

1.4 Næringspolitiske hovedutfordringer for 2008

Regjeringen følger opp løftene i Soria Moria-erklæringen om en aktiv næringspolitikk. I budsjettet for 2008 satser regjeringen offensivt på forskning, innovasjon, internasjonalisering, reiseliv, den maritime næringen, nordområdene og forenkling for næringslivet. Dermed forbedrer vi den nordiske modellen til beste for norsk næringsliv og velferd. Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde foreslås økt med 13 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

I Soria Moria-erklæringen er de maritime næringene utpekt som et område der Norge har kompetanse eller særlig fortrinn. Innenfor maritim sektor har Norge en sterk global posisjon med lange tradisjoner. Regjeringen har sikret bedre ordninger for sjøfolk, gjennom utvidelse av tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk, og dermed bidratt til tryggere arbeidsplasser i skipsfarten. I statsbudsjettet for 2008 foreslås bevilgningen til tilskuddsordningen økt med 380 mill. kroner. Regjeringen lanserer en egen maritim strategi, og foreslår i statsbudsjettet for 2008 at det bevilges 100 mill. kroner til denne satsingen. Strategien omtaler fem hovedutfordringer for de maritime næringer: globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart. Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer inneholder målsetninger og tiltak på de ulike hovedområdene. Strategien vil støtte opp under videre utvikling og vekst i de norske maritime næringene, slik at utvikling av miljøvennlige maritime konsepter sikres. I strategien inngår en økning i bevilgningene til maritim forsk­ning og innovasjon med 60 mill. kroner, slik at det totalt foreslås bevilget om lag 212 mill. kroner til dette over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2008. Bevilgningen skal særlig bidra til økt miljøsatsning på det maritime området. Videre foreslår regjeringen å bevilge 37 mill. kroner til ulike tiltak for å sikre og videreutvikle norsk maritim kompetanse og 3 mill. kroner til økt markedsføring av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Kapitalmarkedet: Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer. Det nye investeringsfondet legges til, og organiseres som et datterselskap under, Innovasjon Norge. Formålet med det nye statlige investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere flere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært nyetableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital.

I statsbudsjettet for 2008 foreslås det en ny innovasjonslåneordning, med en låneramme på 300 mill. kroner. Dette er en videreutvikling av dagens ordning med landsdekkende risikolån. Den nye innovasjonslåneordningen skal spisses mot innovasjon og internasjonalisering. Spesielt skal innovasjonslåneordningen styrke den direkte bedriftsrettede innsatsen i sentrale områder.

Reiseliver et hovedsatsingsområde for regjeringen. Reiselivsnæringene er blant de næringene som vokser raskest globalt. Regjeringen vil legge til rette for at Norge tar sin del av denne veksten og utnytter våre spesielle fortrinn innenfor disse næringene. Dette skal skje ved en betydelig offentlig satsing på profilering og markedsføring av Norge som reisemål både i Norge og utlandet. Som en oppfølging av målene i Soria Moria-erklæringen, vil regjeringen legge fram en nasjonal strategi for reiselivsnæringene hvor hensynet til verdiskaping, distriktene og miljøet er framtredene. Det vil bli satt i verk tiltak innen markedsføring og profilering, innovasjon, IT, kompetanse, kvalitet, miljøtiltak, organisering, fellesoppgaver og områdeutvikling for å kunne bidra til et verdiskapende reiseliv. Det legges også opp til en oppfølging av nordområdestrategien, med en særskilt satsing på Nord-Norge og Svalbard. Av bevilgningen til Innovasjon Norge foreslås at 215 mill. kroner settes av til reiselivsarbeidet.

Nordområdeneer regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Regjeringen legger vekt på helhet i politikkutformingen og innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde satses det spesielt innenfor områdene forskning, romvirksomhet og innovasjon.

I følge nordområdestrategien, vil regjeringen styrke marin forskning, med særlig vekt på bl.a. bioprospektering. Marin bioprospektering er et område med stort potensial for verdiskaping. Leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø kan resultere i en rekke kommersielle anvendelser, bl.a. innenfor helse. Det foreslås satt av 7 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til dette området i 2008. Når det gjelder nordområderelevant forskning gjennom Norges forskningsråd, foreslår regjeringen i 2008 bl.a. å styrke innsatsen i forskningsprogrammet for industriell utnyttelse av gass (Gassmaks) med en samlet avsetning på 40 mill. kroner.

Satellitt­kommunikasjon, -navigasjon og -bilder til værvarsling, grenseovervåkning, skipsovervåkning, fiskeriovervåkning, miljøovervåkning og suverenitetshevelse er viktige tiltak innenfor nordområdepolitikken. Innenfor bevilgningen til romvirksomhet vil det i 2008 settes av midler til å starte opp arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS –signaler (Automatisk Identifikasjons System). Systemet gjør det mulig å holde løpende oversikt over skip i norske farvann som er utstyrt med AIS-sender. Det vil også settes av midler til forskningsvirksomhet under Andøya Rakettskytefelt, og til ESA-relaterte jordobservasjonsaktiviteter i nord.

De polare strøk er særlig viktig for klimaforsk­ning. Ny-Ålesund fungerer i dag som et senter for feltstudier i arktis. Stedet har bl.a. naturgitte forutsetninger for rom- og atmosfæreforskning. Det er investert betydelige midler i oppbygging av forsk­ningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund. For 2008 foreslås det bevilget 25 mill. kroner i tilskudd til Kings Bay AS, inkludert en økning på 10 mill. kroner til utbedring av flyplassen i Ny-Ålesund.

Reiseliv er en nøkkelnæring i Nord-Norge og sysselsetter flere personer enn fiskerinæringen og landbruket til sammen. I nordområdestrategien framkommer det at regjeringen vil legge til rette for at kulturbasert reiseliv har gode utviklingsmuligheter i Nord-Norge og at landsdelen skal fremmes som et attraktivt reisemål også i vinterhalvåret, som et grunnlag for helårige arbeidsplasser. Det foreslås at det settes av 5 mill. kroner til en særskilt satsing på reiselivet i Nord-Norge. Satsingen vil inngå i regjeringens reiselivsstrategi.

Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fylkene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgivning, internasjonalisering og profilering/reiseliv. SIVA har en tilsvarende rolle gjennom sin eiendomsvirksomhet og innovasjonsaktiviteter, og SIVA skal i 2008 videreutvikle og bygge ut sin aktivitet i Nordvest-Russland. I statsbudsjettet for 2008 foreslår regjeringen at det bevilges 3 mill. kroner til styrking av SIVAs innovasjonsaktiviteter i Nordvest-Russland.

Næringsrettet forskning: Et fruktbart samspill mellom forskning og næringsliv er avgjørende for norske bedrifters konkurranseevne og for etableringen av en kunnskapsbasert økonomi. Den betydelige satsingen på næringsrettet forskning som regjeringen gjennomførte i statsbudsjettet for 2007 videreføres og styrkes. Til næringsrettet forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det 1,85 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2008. Det tilsvarer en økning på 84 mill. kroner, eller 5 pst. i forhold til saldert statsbudsjett for 2007. Den største enkeltposten, tilskuddsmidler til Norges forskningsråd, foreslås økt med 6,8 pst. fra saldert budsjett 2007. Blant de sentrale initiativene er:

  • Regjeringen har som mål å være verdensledende nasjon innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Regjeringen styrker derfor den maritime FoU-innsatsen betydelig i årets budsjett. Miljø og krevende maritime operasjoner, bl.a. operasjoner i nordområdene vil prioriteres for å skape muligheter for en bærekraftig omstilling og videreutvikling av maritim sektors verdiskapingsevne. Det vil gjennom oppgradering av laboratorier og utstyr bli lagt vekt på at vi fremdeles skal ha nasjonale forskningsmiljøer i verdensklasse. Det foreslås å øke bevilgningen til forskningsprogrammet Maroff i Norges forskningsråd med 35 mill. kroner.

  • Økt internasjonalisering av norsk forskning er en sentral prioritering i forskningspolitikken. Norge deltar i EUs 7. rammeprogram for forsk­ning og teknologisk utvikling og har etablert et bilateralt forskningssamarbeid med utvalgte land. Dette samarbeidet er viktig, og vil bidra til å fremme kunnskapsintensiteten i norsk næringsliv.

  • Videreføring og styrking av Gassmaks-programmet for forskning på industriell bruk av naturgass med samlet avsetning på 40 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og midler fra avkastningen fra forsk­ningsfondet.

  • Det foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge. Satsingen bidrar til å stimulere innovasjonsprosjekter med høyt teknologiinnhold innenfor prioriterte områder i norsk næringsliv og i offentlig sektor. Særlig prioriterte områder under ordningen omfatter maritim næringsutvikling, miljøteknologi, helseområdet og utvikling av forsvarsindustrien i forbindelse med anskaffelser til forsvaret.

  • Satsingen på romvirksomhet gjennom deltakelse i European Space Agency (ESA) sine romprogrammer og gjennom Norsk Romsenter, videreføres. Denne virksomheten er spesielt viktig for nordområdene.

  • Næringsrettet brukerstyrt forskning gjennom Brukerstyrt innovasjonsarena foreslås styrket med 10 mill. kroner. For å sikre forskerrekrutteringen til næringslivet foreslås det innenfor rammen av tilskuddet til brukerstyrt innovasjonsarena avsatt midler til forskerrekrutteringsstipend knyttet til næringsorienterte doktorgrader innenfor teknologiske fag.

  • Det foreslås satt av 7 mill. kroner til Marin bioprospektering. Leting etter og karakterisering av biomolekyler i havet, vil kunne resultere i en rekke kommersielle anvendelser, bl.a. innenfor helse.

Innovasjon Norge er regjeringens fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge. Regjeringen foreslår å videreføre den kraftige satsingen på innovasjon og næringsutvikling i statsbudsjettet for 2008. En fortsatt sterk satsing er viktig for å kunne realisere flere gode idéer, skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. Satsing på etablerere, kvinner, oppfinnere og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil stå sentralt og Innovasjon Norge skal ha fokus på områder hvor Norge har kompetanse og fortrinn. Innenfor Innovasjon Norges ordning for innovasjonsprosjekter foreslås det avsatt 25 mill. kroner til miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten. Ordningen med landsdekkende risikolån videreutvikles til en ny ordning for innovasjonslån, hvor lånerammen heves fra 100 mill. kroner til 300 mill. kroner. Reiselivssatsingen foreslås styrket med ytterligere 15 mill. kroner fra 2007 til 2008, hvorav minst 5 mill. kroner av økningen foreslås satt av til oppfølging av nordområdestrategien, gjennom reiseliv i nord.

SIVA er et prioritert virkemiddel i regjeringens satsing på en bred utviking av norsk innovasjonsevne og verdiskaping over hele landet. Gjennom sitt nettverksarbeid bidrar SIVA til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører. SIVAs inkubatorvirksomhet i sentrale strøk stimulerer til kommersialisering av forskningsresultater og vellykkede bedriftsetableringer. Satsingen på innovasjonsaktiviteter i SIVA foreslås styrket i 2008, gjennom et økt engasjementet i Nordvest-Russland for å fremme norsk-russisk næringslivssamarbeid.

Et viktig ledd i regjeringens offensiv for innovasjon i norsk næringsliv er deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon(CIP). Deltakelsen vil gi norsk næringsliv bedre tilgang til markeder og samarbeid i Europa og økt tilførsel av investeringskapital i det norske markedet. I statsbudsjettet for 2008 foreslås det satt av 48,5 mill. kroner til Nærings- og handelsdepartementets delprogram i CIP.

GIEKs garantiordninger er med på å sikre kontrakter for norske eksportører av varer og tjenester, og fremmer norske investeringer i utlandet. Garantiene er bl.a. viktige for eksport av kompetansekrevende kapitalvarer innenfor maritim sektor og olje- og gassnæringen. Små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring nyter også godt av ordningen. GIEKs garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) medvirker til at norske eksportører kan delta i utviklingsfremmende prosjekter i de fattigste landene.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal produsere kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. I budsjettet for 2008 foreslås det å videreføre den styrkede satsingen på oversiktskartlegging der det kan være fare for skred. Det foreslås også en bevilgning på 10 mill. kroner til Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard til sikrings- og miljøtiltak knyttet til gruver. Dette er en vesentlig økning fra 2007.

Forenkling: Regjeringen prioriterer arbeidet med næringsrettet forenkling og tilrettelegging for næringslivet høyt, som et middel til å øke næringslivets konkurranseevne. Gjennom prosjekt Kartlegging og forenkling 2006–2009 skal regelverk som gjelder næringslivet kartlegges for å få fram de samlede kostnader næringslivet har med å oppfylle myndighetenes informasjonskrav. Både næringslivsorganisasjonene og enkeltbedrifter deltar i kartleggingsarbeidet. Gjennom dette arbeidet vil vi få et bedre grunnlag for å sette inn treffsikre forenklingstiltak. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være viktige bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 40 mill. kroner til arbeidet med videreutviklingen av Altinn-løsningen i statsbudsjettet for 2008. Videre foreslås det å redusere enkelte gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene, tilsvarende 50 mill. kroner.

Statlig eierskap er et viktig element i næringspolitikken. Verdiene knyttet til det statlige eierskapet er store, nærmere 30 pst. av aksjeverdiene på Oslo Børs. Dette utgjør en vesentlig del av statens formue og er et betydelig inntektsgrunnlag for fellesskapet. Staten er eier i store selskaper for å sikre langsiktig verdiskaping og ivareta fellesskapets interesser. Det sikrer råderett over felles naturressurser og nasjonal forankring av viktige selskaper. En aktiv eierskapspolitikk innebærer at staten formulerer klare mål og forventninger til selskapene, og at dette kommuniseres åpent. Regjeringens eierskapspolitikk ble tydeliggjort gjennom eierskapsmeldingen. Regjeringen har også fulgt opp ved å utarbeide et årlig dokument som offentlig gir uttrykk for regjeringens eierpolitikk. Dette omfatter hvilke hensyn regjeringen ønsker å legge vekt på i den løpende eierskapsforvaltningen. I tråd med eierskapsmeldingen, foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2008 at tidligere gitte fullmakter for å redusere statens eierandeler gjennom salg av aksjer i Cermaq ASA og Telenor ASA oppheves.

2 Nærings- og handelsdepartementets politikkområder

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for næringspolitikken. Dette omfatter bedrifts- og næringsrettede virkemidler som bidrar til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Forvaltningen av statens direkte eierandeler i selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv er også Nærings- og handels­departementets ansvar.

Dessuten er det en rekke sektorer av stor betydning for næringspolitikken som ligger utenfor departementets eget ansvarsområde. Dette dreier seg bl.a. om makroøkonomisk stabiliseringspolitikk, skattepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, energipolitikk og konkurransepolitikk. Dessuten har samferdsel, forskning og utdanning, fiskeri, landbruk og energi, miljø- og klimapolitikk, distrikts- og regionalpolitikk, helse- og sosialpolitikk samt kultur- og mediepolitikk større eller mindre betydning for næringspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å påvirke utformingen av rammebetingelsene slik at de er i tråd med den overordnede målsettingen om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Internasjonalt regelverk er også av betydning for verdiskapingen i Norge, og en viktig del av Nærings- og handelsdepartementets arbeid er derfor påvirkning av dette regelverket. Det skjer bl.a. ved arbeid gjennom ulike internasjonale organisasjoner.

2.1 Rammevilkår for verdiskaping

2.1.1 Generelle rammebetingelser

Gode generelle rammebetingelser er viktig for verdiskaping. Dette omfatter bl.a. finanspolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, utdanning og forskning, konkurransepolitikk og samferdsel.

Det går godt i norsk næringsliv. Vi har den laveste arbeidsledigheten på nærmere 20 år, høy arbeidsdeltakelse, høy produksjon per arbeider og relativt små sosiale forskjeller hvis vi sammenlikner oss med resten av verden. Vi har store overskudd på statsbudsjettet på grunn av betydelige petroleumsinntekter, og Norge er et av de landene i Europa som står best rustet til å møte de statsfinansielle utfordringene fra framtidig demografisk endring. Statusen for Norge må derfor kunne karakteriseres som god. Men det betyr ikke at vi ikke står overfor store utfordringer i årene som kommer.

EU har utarbeidet en strategi for økt sysselsetting og vekst, kjent som Lisboa-strategien. EU-landene er våre viktigste handelspartnere og lykkes deres Lisboa- strategi, vil det også være positivt for Norge. Høyere økonomisk vekst i EU vil bidra til høyere vekst også i Norge.

EU-landene har siden 2005 utformet reformprogrammer som drøfter nasjonale utfordringer knyttet til å øke sysselsetting og vekst, med vekt på tiltak som skal gjennomføres i perioden 2005–2008. Nærings- og handelsdepartementet har de siste fem årene gitt ut en rapport om EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv. Den siste rapporten ble gitt ut i januar 2007. Her redegjøres det for EUs Lisboa-strategi og norsk politikk på områder som omfattes av strategien. Rapporten inneholder også en vurdering av EUs strukturindikatorer og det presenteres tilsvarende tall for Norge. Norge har ingen formelle forpliktelser knyttet til Lisboa-strategien og inngår heller ikke i oppfølgingssystemet som EUs stats- og regjeringssjefer utformet under vårtoppmøtet i mars 2005.

Vi kommer godt ut når vi sammenlikner oss med EU. Sett i forhold til de fleste landene i EU har Norge høyt BNP og høy produktivitet samtidig som vi har lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Norge bruker imidlertid en noe mindre andel av BNP på forskning enn gjennomsnittet for EU-landene.

Arbeidet med Lisboa-strategien er også en del av departementets arbeid med referansetesting. Referansetesting er en metode for å sammenlikne seg med andre ved hjelp av indikatorer. Tanken er at man kan lære av andres prestasjoner på ulike områder. Vi arbeider derfor for å framskaffe indikatorer som er av betydning for bl.a. verdiskaping, innovasjon og omstilling.

Den offentlige næringsrettede finansieringen er omfattende, både når det gjelder omfang og antall ordninger. De finansielle virkemidlene omfatter lån, garantier, tilskudd, stipend og egenkapital, og er rettet både mot enkeltbedrifter og private såkorn- og venturefond.

Hoveddelen av de offentlige låne- og tilskuddsmidlene, herunder lån til private såkornfond, kanaliseres gjennom Innovasjon Norge. Egenkapitalinvesteringer i private venturefond foretas av Argentum Fondsinvesteringer AS. I statsbudsjettet for 2008 foreslår regjeringen at det opprettet et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 mrd. kroner. Fondet skal bidra til å kommersialisere flere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært nyetableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Å gi slike prosjekter en risikodeling mellom offentlig og privat egenkapital åpner for at prosjektene kan bli gjennomført i et omfang, i et tempo og på et tidspunkt som gir høyere verdiskaping for samfunnet enn det som finansiering gjennom det private egenkapitalmarkedet vil kunne gi alene.

2.1.2 Næringsrettet forenkling

Verdiskapingen blir størst dersom offentlige reguleringer og krav om informasjon tilrettelegges slik at de tar vare på samfunnets behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulige kostnader. Et moderne samfunn forutsetter omfattende offentlige reguleringer og gjensidig utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor. En rask utvikling i bl.a. teknologi, kompetanse og internasjonal påvirkning, gjør det nødvendig med en kontinuerlig overvåkning og utvikling av offentlige reguleringer og tjenesteproduksjon, for å sikre at disse til enhver tid er oppdaterte og enkle å etterleve for næringslivet. Regjeringen legger stor vekt på dette arbeidet. Målet er å sikre at reguleringer ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper. Offentlig sektor skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. En god dialog med næringslivet og næringsorganisasjonene er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i alle deler av forenklingsarbeidet.

Kunnskap er en forutsetning for å identifisere hvor behovet for forenklinger er størst. Regjeringen har satt i gang et kartleggings- og forenklingsprosjekt for å identifisere alle krav om informasjon i lover og forskrifter som retter seg mot næringslivet, hvem som omfattes og hvilken kostnad det enkelte informasjonskrav innebærer for bedriftene. Arbeidet med kartleggingen sluttføres høsten 2007. Funnene vil danne basis for en handlingsplan for forenkling med sikte på lansering våren 2008.

Effektivisering av kommunikasjon mellom næringslivet og offentlig sektor, virkeliggjøres gjennom det store arbeidet regjeringen gjennomfører med å videreutvikle Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester. Regjeringen la i januar 2007 fram en handlingsplan for elektroniske tjenester til næringslivet. Elektroniske tjenester erstatter papirbaserte løsninger i hurtig tempo. Dette er en utvikling som fremmer effektivitet både i næringslivet og i offentlig sektor. Det tas sikte på en utvikling der elektroniske tjenester over tid fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Altinn skal være et effektivt verktøy for produksjon av tjenester og kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukerne. Nærings- og handelsdepartementet samarbeider tett med de mest berørte departementer og etater om videreutviklingen av Altinn, knyttet til at det må inngås nye kontrakter for drift og utvikling av Altinn. I statsbudsjettet for 2008 foreslås det bevilget 40 mill. kroner til dette arbeidet.

2.2 Handel og internasjonalt samarbeid

Norge er en liten, åpen økonomi, og vår velferd er avhengig av lave tollmessige, legale og administrative handelsbarrierer, slik at vi kan utnytte våre konkurransemessige fortrinn og dermed øke verdiskapingen.

2.2.1 EFTAs handelsavtaler, WTO og investeringsbeskyttelsesavtaler

Handelsavtaler fremmer norsk eksport og import og internasjonalisering av norsk næringsliv. Handelsavtalenes mål er å øke norsk verdiskaping og bidra til en mer effektiv ressursbruk.

Arbeidet med Verdens handelsorganisasjon (WTO) ledes av Utenriksdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet bistår Utenriksdepartementet i arbeidet, sammen med andre departementer. I WTO utformes de globale spillereglene for internasjonal handel. Et velfungerende globalt handelssystem er avgjørende for en liten åpen økonomi som Norge.

Arbeidet med EFTA-handelsavtaler, bilaterale handelsavtaler og investeringsavtaler med land utenfor EU ledes av Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen prioriterer handelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og norsk verdiskaping. Der fiskeeksporten utgjør en betydelig del av samhandelen, tillegges dette betydelig vekt. Potensielle vanskelige motkrav, f.eks. innenfor landbruk, er også vesentlige for valget av land. Regjeringen er også forberedt på å akseptere en del forhandlinger basert på de øvrige EFTA-statenes landprioriteringer.

Regjeringen prioriterer EFTA-handelsavtaler med India, Japan og Kina samt med Russland når landet er blitt WTO-medlem. India og Kina er raskt voksende økonomier. De er stadig viktigere markeder for norske produkter og tjenester. Norge og Kina er blitt enige om å gjennomføre en forstudie med tanke på en mulig framtidig bilateral handelsavtale. EFTA og India har påbegynt en forstudieprosess med mål om en EFTA-India handelsavtale. Det å starte forhandlinger med India og Kina i 2008 er en handelspolitisk hovedprioritering for regjeringen. Når det gjelder Japan, arbeides det fortsatt for å engasjere landet til å innlede handelsforhandlinger med EFTA.

EFTA er i forhandlinger med Gulf Cooperation Council (Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Bahrain, Qatar og Oman), Peru og Colombia. En handelsavtale mellom EU og Gulf Cooperation Council kan være nært forestående, og en EFTA-handelsavtale er derfor viktig for å sikre at norske eksportører i framtiden ikke blir diskriminert i forhold til EU-konkurrenter i dette markedet. Regjeringen prioriterer å sluttføre forhandlingene med Gulf Cooperation Council i 2007. På grunn av den uavklarte politiske situasjonen i Thailand har EFTA-forhandlingene med Thailand ligget på is. EFTA vil imidlertid gjenoppta kontakten med Thailand i form av tekniske konsultasjoner. Andre raskt voksende økonomier i Asia, som f.eks. Vietnam, Indonesia og Malaysia, kan også bli aktuelle samarbeidspartnere i 2008.

EFTA-forhandlingene med Egypt ble sluttført i 2006 og en handelsavtale ble signert i januar 2007. Avtalen innebærer bl.a. at norsk fiskeeksport til Egypt er sikret bedre vilkår enn fiskeeksport fra EU.

Under norsk ledelse ble EFTA-forhandlingene om en handelsavtale med Canada gjenopptatt i 2006. Disse forhandlingene hadde vært fastlåst siden 2000. Gjenopptagelsen var vellykket og handelsavtalen mellom EFTA og Canada er nå ferdigforhandlet. Det forventes at avtalen kan undertegnes i løpet av 2007. Canada er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA og en EFTA-handelsavtale med Canada har derfor stort potensial for Norge.

2.2.2 EØS-avtalen og det indre marked

EU er Norges viktigste handelspartner. EØS-avtalen som gir Norge tilgang til EUs indre marked, er derfor av stor betydning for norsk næringsliv. Den innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital i hele EØS-området, og sikrer norske arbeidstakere og studenter likebehandling og norske virksomheter bedre rammevilkår. Et samordnet regelverk for konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser sikrer norske virksomheter like konkurransevilkår med virksomheter i EU. Ett felles marked åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene i EØS og bidrar dermed til å oppfylle Lisboa-strategiens mål om økt verdiskaping.

I oppfølgingen av EØS-avtalen og klarering av EØS-relevante rettsakter er det viktig å påse at EUs politikk for det indre marked samsvarer med norske interesser. Norsk statsforvaltning, og da særlig Nærings- og handelsdepartementet, har ansvaret for å ivareta disse. Departementet deltar i ekspertgrupper og komiteer både under EFTA og Europakommisjonen. Arbeidslivets parter og andre departementer deltar på nasjonalt plan, og er viktige samarbeidspartnere. Nærings- og handelsdepartementet har i 2007 gitt innspill til Europakommisjonens forslag til bedre regler for handel med varer i det indre marked.

Handelsforenkling på vareområdet

Harmonisering av regelverk er et viktig virkemiddel for at det indre markedet skal fungere effektivt. Prinsippet bak et indre marked er fri sirkulering av bl.a. varer i hele EØS-området. Dette innebærer forbud mot handelsrestriktive tiltak knyttet til import og eksport, f.eks. avgiftshindre og kvantumsbegrensninger. Et stort hinder for fri bevegelse av varer er at medlemsstater vedtar nasjonale regler som strider mot EØS-avtalen. Norge bidrar til å redusere dette problemet ved å delta i en ordning der forslag til nye og endrete regler sendes på høring innen EØS.

Felles tekniske standarder legges også mer vekt på. Reguleringsmetoden «den nye metode» innebærer at kun krav til helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved en vare nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til europeiske standarder som utarbeides av standardiseringsorganisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. I Norge har Standard Norge, Norsk elektroteknisk komité og Post- og teletilsynet dette ansvaret. I standardene spesifiseres de tekniske kravene. Det er produsentens eller importørens ansvar å sørge for at varene oppfyller disse. For enkelte varer kreves at en tredjepart, et såkalt teknisk kontrollorgan, foretar testing og vurdering av om varen er i samsvar med regelverket. Nasjonale myndigheter utpeker de tekniske kontrollorganene.

Et ytterligere hjelpemiddel for å styrke tilliten til varer er akkreditering av tekniske kontrollorgan og testlaboratorier. Norsk Akkreditering har dette ansvaret i Norge. Varer som oppfyller kravene i de europeiske standardene, påføres til slutt CE-merket. De enkelte fagmyndighetene har ansvar for å gjennomføre markedskontroll når varen er satt på markedet.

Sammen med myndighetene i de øvrige EØS/EFTA-statene framforhandler Nærings- og handelsdepartementet avtaler om gjensidig godkjenning med land utenfor EØS, parallelt med EU. Formålet med avtalene er handelsforenkling og utvidelse av det indre marked.

Handelsforenkling på tjenesteområdet

Tjenestesektoren er svært viktig for å sikre økt økonomisk vekst og nye jobber i EU. Den utgjør om lag 70 pst. av samlet BNP i Europa og en like stor del av sysselsettingen. I tillegg skaper tjenestesektoren de fleste nye arbeidsplassene. I Norge er bildet det samme; tjenestesektoren utgjør om lag av samlet produksjon og nærmere ¾ av sysselsettingen. 8 av 10 nye norske arbeidsplasser skapes her.

Handelen med tjenester utgjør likevel så lite som 20 pst. av den samlede handelen i EU. Som for varer er utgangspunktet at en tjenesteyter som opererer lovlig i ett land, fritt skal kunne tilby sine tjenester til de øvrige landene i EØS-området. Nasjonale reguleringer som begrenser muligheten til å yte en bestemt tjeneste, må likestille innenlandske og utenlandske tjenesteytere. I tillegg må nasjonale reguleringer kunne begrunnes i en del nærmere spesifiserte hensyn.

Europaparlamentet og Rådet vedtok 12. desember 2006 et direktiv om tjenester for å legge til rette for handel med tjenester og gjøre det enklere å etablere seg i EØS-området. Prosessen har vært lang og omfattende. Norge har deltatt aktivt og gitt flere innspill til EUs institusjoner. Det vedtatte forslaget avviker vesentlig fra det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen på en rekke viktige punkter. Etter at tjenestedirektivet ble vedtatt, sendte Nærings- og handelsdepartementet direktivet ut på en bred høring, med høringsfrist 22. februar 2007. Regjeringen er opptatt av et best mulig beslutningsgrunnlag. Vi gjennomgår hørings­uttalelsene og vurderer innspillene som er kommet fra høringsinstansene. Når disse vurderingene er gjennomført vil det tas endelig stilling til innlemming av direktivet i EØS-avtalen og implementering i norsk rett.

Bedrifter eller privatpersoner kan møte barrierer i det indre marked. EØS-regelverket er omfattende og i stadig endring. For å unngå at mangelen på kunnskap om dette fører til reelle handels- og bevegelseshindringer, tilbyr Nærings- og handelsdepartementet problemløsningsnettverket SOLVIT i Norge.

2.2.3 Fremme av eksport og næringslivets internasjonalisering

Norsk næringsliv er aktive på de fleste kontinenter og har de siste årene fått tilgang til enda flere markeder. Med globaliseringen kommer nye internasjonale muligheter, men også utfordringer. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering. Rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene til Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA er eksempler på konkrete virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet.

Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske eksportører, ofte i tett samarbeid med utenriksstasjonene. Selskapet har kontorer i mer enn 30 land over hele verden. Lokal markedskunnskap og kunnskap om bedriftenes behov i ulike stadier i internasjonaliseringsprosessen er en viktig del av tilbudet fra utenlandskontorene. Flere av kontorene har også som oppdrag å markedsføre Norge som reisemål.

GIEK er det sentrale statlige organ for garantistillelser og kredittforsikring av eksportkreditter. Eksportfinans ASA tilbyr eksportfinansiering. I de fleste land hvor man har kapitalvareeksport av noe omfang, tilbyr det offentlige garantier som avdekker eksportørers og finansinstitusjoners risiko ved langsiktige eksportkreditter. Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport.

Nærings- og handelsdepartementet håndterer bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter. I viktige vekstmarkeder som Kina, Russland og India er næringslivet avhengig av myndighetskontakt og politisk drahjelp. Norske myndigheter spiller derfor en viktig rolle som døråpner og problemløser overfor myndighetene i disse landene. Faste konsultasjonsfora og kommisjoner med land som Kina, USA, Sør-Korea, Thailand og Russland og bilaterale avtaler er andre sentrale innsatsområder som bidrar til eksportfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv. Nordområdene er et særskilt satsingsområde for regjeringen. Departementet deltar aktivt i arbeidet med oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi, og i Barentsrådets økonomiske arbeidsgruppe bidrar departementet til et tettere næringssamarbeid i Barentsregionen. På Nærings- og handelsdepartementets område foreslås ytterligere satsinger på nordområdene i statsbudsjettet for 2008.

En del av internasjonaliseringsarbeidet består i å profilere Norge ved enkeltanledninger. Nærings- og handelsdepartementet arbeider bl.a. med norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med offisielle besøk og statsbesøk til og fra utlandet. Departementet fremmer også norske interesser i de internasjonale foraene European Space Agency (ESA) og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).

2.3 Næringsrelevant forskning

2.3.1 Grunnleggende næringsrettet forskning

Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon, omstilling og verdiskaping. Innovasjon kan forekomme i form av radikale innovasjoner, hvor nye produkter og tjenester introduseres, eller gradvise innovasjoner som forbedrer eksisterende produkter og tjenester. For begge former for innovasjon spiller forskning, utvikling og kommersialisering en viktig rolle. Av næringslivets innovasjonsinvesteringer utgjør egenutført FoU omtrent halvparten av midlene.

Den globale økonomiske integrasjonen og det tiltakende konkurransepresset i de internasjonale markedene gjør at norsk næringsliv må styrke sitt fortrinn knyttet til å ta i bruk ny kunnskap. I den sammenheng er en satsing på næringsrelevant forskning avgjørende.

Forskning og utvikling i bedriftene bidrar til å forbedre eksisterende produkter og prosesser, og gir opphav til nye produkter, forretningsområder og bedrifter (såkalte «spin-offs»). Egen FoU-virksomhet styrker dessuten bedriftenes kompetanse og evne til å absorbere og ta i bruk forskning og utvikling som skjer utenfor bedriften. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike næringene når det gjelder den betydning forskning og utvikling har.

2.3.2 Næringslivets investeringer i forskning og utvikling

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk med satsing på forskning og utvikling som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksomheter vokser fram. En sentral utfordring knyttet til dette ambisjonsmålet er å stimulere og utløse næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen vil derfor særlig satse på tiltak som stimulerer næringslivets forskningsinnsats og tiltak for nyttiggjøring av forskningsresultater.

Generelle virkemidler gir like muligheter for bedriftene når det gjelder tilgang til offentlige forsk­nings- og innovasjonsmidler. For å stimulere til økt FoU-innsats i små og mellomstore bedrifter er ordningen med skattefredag for FoU-prosjekter – Skattefunnordningen – et viktig virkemiddel. I tillegg til de generelle virkemidlene skal det også satses spesielt på forskning og utvikling rettet mot næringer der Norge har spesielle fortrinn og hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Nærings- og handelsdepartementet prioriterer derfor tiltak som bidrar til:

  • økt forskning og utvikling i etablert næringsliv

  • særlig satsing på forskning innenfor maritim sektor og, innenlands bruk av naturgass

  • tiltak som sikrer forskerrekrutteringen til næringslivet

2.3.3 Internasjonalt forskningssamarbeid

Utvikling av nasjonal kunnskap og teknologi forutsetter god tilgang på internasjonale forskningsresultater. Norske forskere må delta i internasjonale samarbeidsprosjekter og forskningsprosjekter på tvers av landegrenser. Økende internasjonalisering og raske endringer i kunnskap og teknologi representerer utfordringer og muligheter for norsk næringsliv. Internasjonalisering er derfor en sentral og integrert del av FoU-politikken og innovasjonspolitikken.

Norge deltar aktivt i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, Eureka, den europeiske romorganisasjonen ESA og gjennom bilateralt forskningssamarbeid med andre land. Regjeringen har arbeidet aktivt for å sikre norsk tiltredelse til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon («Competitiveness and Innovation Framework Programme» – CIP), og Stortinget har gitt sin tilslutning. Regjeringen mener videre det er viktig for næringsliv og forskningsmiljøer at vi i større grad enn i dag evner å tiltrekke oss internasjonale FoU-investeringer.

2.4 Innovasjon og entreprenørskap

2.4.1 Innovasjonspolitikk

Innovasjon er en naturlig del av næringslivets daglige innsats for å skape verdier. Ved å ta i bruk ny kunnskap og utnytte eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter og ny design, omstille virksomheten og erobre nye markeder, øker bedriftene sin konkurransedyktighet. Både for samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser.

Ansvaret og drivkraften i enhver innovasjonsprosess ligger hos enkeltmennesker og bedrifter. Offentlige myndigheter har imidlertid en rolle i å tilrettelegge for verdiskaping generelt og for innovasjon spesielt. Regjeringens innovasjonspolitikk skal legge til rette for økt evne til fornyelse og omstilling i norsk næringsliv. I dette arbeidet står en videreutvikling av «den nordiske modellen» sentralt.

I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at «Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områder hvor vi har fortrinn». Regjeringen vil arbeide for å sikre gode rammebetingelser og virkemidler for innovasjon i norsk næringsliv, med sikte på å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Mange politikkområder har betydning for innovasjon. Innovasjonspolitikk inkluderer bl.a. rammebetingelser for innovasjon gitt ved lover og regler, skattepolitikk, konkurransepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og regionalpolitikk. Videre er utdannings- og forskningspolitikken viktig fordi mennesker, kompetanse og kreativitet er avgjørende for næringslivets innovasjonsevne. I tillegg har vi virkemidler som har til hensikt å stimulere innovasjonsaktiviteten direkte. Det er dessuten avgjørende med et godt samspill mellom offentlig og privat sektor, og mellom regionalt og nasjonalt forvaltningsnivå.

Nærings- og handelsdepartementet vil i løpet av 2008 legge fram en stortingsmelding om innovasjon. Meldingen utarbeides i tett samarbeid med en rekke andre departementer, og departementet har mottatt en omfattende mengde innspill fra bl.a. bedrifter, arbeidslivets parter og det offentlige virkemiddelapparatet. I tillegg blir det høsten 2007 avholdt til sammen fire regionale konferanser for å trekke veksler på næringslivets erfaringer og synspunkter.

Departementet vil også arbeide for å innfri regjeringens mål om å forbedre norsk patentpolitikk. Sentralt i dette arbeidet er beslutningen om norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) 1. januar 2008.

2.4.2 Virkemidler for innovasjon, nyskaping og design

Regjeringens mål er at Norge skal være verdensledende på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskaping. For å bidra til dette må vi rette de beste og mest framtidsrettede virkemidlene mot næringslivet. De direkte virkemidlene skal bidra til å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville ha blitt realisert. Regjeringen vil legge til rette for mennesker med pågangsmot og skaperevne, slik at Norge blir et attraktivt land for utvikling av nye ideer og virksomheter.

I Soria Moria-erklæringen signaliserer regjeringen at den vil gjennomføre strategiske nasjonale satsinger og vil utvikle nasjonale strategier på næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn. De direkte virkemidlene skal rettes inn mot utvalgte områder hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes.

Nytt investeringsfond

Regjeringen har vurdert at det er behov for et nytt statlig egenkapitalinstrument. I statsbudsjettet for 2008 foreslår regjeringen at det opprettes et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 mrd. kroner organisert som et datterselskap under Innovasjon Norge. Mange bedrifter opplever vanskeligheter med å realisere et internasjonalt vekstpotensial på grunn av krevende og forsinket kapitaltilgang. Formålet med det nye statlige investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere flere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært nyetableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Investeringsselskapet skal bidra til økt verdiskaping i Norge ved å foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i prosjektene. Det nye investeringsfondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Av kapitalen på 2,2 mrd. kroner forbeholdes 0,5 mrd. kroner investeringer i marint næringsliv. Investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag, sammen med og på like vilkår som andre investorer. Investeringsfokus for investeringsfondet skal primært være bedriftenes tidlig vekstfase. Det vil si når bedriftene trenger tilført kapital og finansiell styrke for å gjøre nødvendige markedsinvesteringer og for å oppnå lønnsomt omsetningsvolum.

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er sentrale aktører og bidragsytere i regjeringens satsing på innovasjon i næringslivet. Virkemiddelaktørene skal sammen danne et kompetent, helhetlig, tilgjengelig og effektivt virkemiddelapparat. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. SIVA bidrar som aktiv pådriver og tilrettelegger for innovasjons- og næringsmiljøer. Norges forskningsråd støtter forskningsprosjekter i næringslivet, strategisk forskning, kommersialiseringstiltak og internasjonalt forskningssamarbeid.

Den store satsingen på innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge videreføres i 2008. En videreføring er viktig for å sikre forutsigbarhet for den delen av næringslivet som benytter seg av Innovasjon Norges tjenester og for å fremme videre utvikling av norsk næringsliv.

Innovasjon Norge skal ha et gjennomgående fokus på næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som maritim sektor, marin sektor, energi, miljø og reiseliv. Satsing på etablerere, kvinner, oppfinnere og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil også være sentralt i 2008. Innovasjon Norges ressurser bidrar til innovasjon og styrker dermed omstillingsevnen over hele landet, ved at nye ideer og produkter hjelpes fram. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, er Innovasjon Norges ressurser til å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder og selskapets tilstedeværelse over hele verden viktig. Det nye statlige investeringsfondet etableres som et selskap eid av Innovasjon Norge. Et egenkapitalinstrumentet til Innovasjon Norges virkemiddelportefølje vil være et godt supplement til Innovasjon Norges øvrige finansielle virkemidler. For næringslivet betyr dette at Innovasjon Norge nå til fulle utgjør en dør inn til hele virkemiddelapparatet.

Til SIVAs innovasjons- og nettverksarbeid foreslås det bevilget 35 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008. Gjennom nettverksarbeidet bidrar SIVA til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører. SIVAs inkubatorvirksomhet i sentrale strøk skal stimulere til økt kommersialisering av gründerideer og forskningsresultater og gi flere vellykkede bedriftsetableringer. Videreutvikling av SIVAs engasjement i Nordvest-Russland skal fremme norsk-russisk næringslivssamarbeid og bidra til økt innovasjon.

Norges forskningsråds generelle virkemidler for næringsrettet forskning støtter de beste forsk­ningsbaserte innovasjonsprosjektene, uansett bransjetilhørighet. I tillegg til de generelle virkemidlene satses det på forskning og utvikling innenfor næringer der Norge har spesielle fortrinn og hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Dette gjelder f.eks. innenfor maritim og marin sektor og innenfor teknologiområder som IKT, nanoteknologi og bioteknologi.

Internasjonalt samarbeid

Et viktig ledd i regjeringens offensiv for innovasjon i norsk næringsliv, er deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Programmet har et samlet budsjett på 3,6 mrd. euro, i perioden 2007–2013. Samlet norsk kontingent vil utgjøre om lag 625 mill. kroner for hele perioden. Dette representerer en betydelig satsing. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for delprogrammet om innovasjon og entreprenørskap, med en samlet kontingent på om lag 375 mill. kroner. Dette programmet skal øke små og mellomstore bedrifters tilgang til kapital, for å finansiere teknologisk utvikling og innovasjon. Samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter skal styrkes, særlig på tvers av landegrenser og administrative og regulatoriske hindringer for innovasjon skal fjernes. I statsbudsjettet for 2008 foreslås det satt av 48,5 mill. kroner til på Nærings- og handelsdepartementets budsjett til CIP.

Romvirksomhet

Romvirksomhet og industriutvikling i tilknytning til internasjonale romfartsprogrammer er et av innsatsområdene for regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til ESAs romfartsprogrammer (European Space Agency). Deltakelse i disse programmene har positive ringvirkninger for norsk industri og for innovasjon og næringsutvikling. De norske interessene i ESA forvaltes av Norsk Romsenter som også forvalter de nasjonale følgeprogrammene for å nyttiggjøre seg investeringene i ESA-programmene. I 2008 deltar Norge med til sammen 381,6 mill. kroner i frivillige og obligatoriske ESA-programmer. Norge forhandler med EU om en samarbeidsavtale om satellittnavigasjonssystemet Galileo. Systemet vil bli viktig for navigasjon på norsk territorium, og norsk industri har god kompetanse innen satellittnavigasjon.

Design

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et annet prioritert område for regjeringen. Satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv. Det er naturlig å se design og innovasjon i sammenheng. Design er et verktøy for å oppnå større markedsandeler, lavere produksjonskostnader, økt brukervennlighet, mer smidige logistikkløsninger og tilfører produktene en merverdi som gjør at bedriftene kan hevde seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Undersøkelser viser en målbar sammenheng mellom bruk av design og bedriftens økonomiske resultater.

Regjeringens plan for satsing på næringsrettet design ble lansert i juni 2006. Gjennomføring av satsingen vil være et prioritert område også i 2008. Visjonen er at design skal bli en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft for å utvikle norsk næringslivs konkurransekraft. De viktigste tiltakene i planen er økt tilgang på designrådgivingstjenester i hele landet og økte muligheter for støtte til designprosjekter.

Kultur og næring

Regjeringen la fram handlingsplanen om kultur og næring sommeren 2007. Målet er å etablere gode rammebetingelser for kulturnæringene slik at de store mulighetene som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring kan realiseres, og styrke innovasjons- og nyskapingsevnen i hele landet. Et bedre samspill mellom kultur og næring kan styrke verdiskapingen i kulturbedriftene, bidra til et mer omstillingsdyktig næringsliv og bidra til en positiv lokal og regional utvikling. I statsbudsjettet for 2008 foreslås det satt av til sammen 50,5 mill. kroner til 25 tiltak knyttet til flere ulike departementer. Gjennomføringen av tiltakene startet opp i 2007. Brukerne vil trekkes aktivt inn i oppfølgingen av flere av tiltakene.

2.4.3 Entreprenørskap

Etablering av ny virksomhet – i ny eller eksisterende bedrift – er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien, og er derfor en viktig del av regjeringens innovasjonsløft. For at en økonomi skal vokse er vi avhengig av at nye bedrifter etablereres, eksisterende bedrifter vokser og ulønnsomme bedrifter avvikles. Entreprenørskap kan betraktes som den sentrale drivkraften i å opprettholde denne dynamikken. Nyetablerte virksomheter medvirker til at nye produkter og mer innovative løsninger og virksomheter vokser fram og erstatter de som nedlegges. Internasjonale studier viser at høye etablerings- og avviklingsrater fører til høy produktivitetsvekst. Samfunnets holdninger til nyetablerere er med på å understøtte eller motvirke privat engasjement. Det er derfor viktig å arbeide for å skape en positiv holdning til entreprenørskap. Å starte egen bedrift kan være risikofylt i forhold til å være ansatt. Lav ledighet og gode velferdsordninger er en styrke ved norsk økonomi, men kan samtidig føre til at færre velger å ta den risiko det innebærer å starte for seg selv.

Et av de viktigste virkemidlene for å skape en kultur for entreprenørskap er å satse på entreprenørskap i skole og utdanning. Ved at de unge utrustes med etablererkompetanse øker deres tro på egen skaperkraft, og terskelen senkes for å starte opp på egenhånd senere. Det er laget en strategiplan for entreprenørskap i skolen for perioden 2004–08. Denne planen er nå revidert og ble lagt fram høsten 2006. Et viktig tiltak i planen for entreprenørskap i skolen er å støtte organisasjoner og andre som samarbeider med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsundervisning, som f.eks. Ungt Entreprenørskap. I statsbudsjettet for 2008 foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner i tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Etablering av ny virksomhet er krevende. Et av Innovasjon Norges viktigste satsingsområder er å gi støtte og veiledning til entreprenører. Foruten entreprenørens egen kompetanse og holdninger vil tilgang til gode råd, nettverk og kapital være avgjørende for hvorvidt den enkelte entreprenør lykkes.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å inkludere kvinner i næringslivet. Forskning viser at entreprenørskap er et område der kvinner er særlig skjevt representert. For å utnytte verdiskapingspotensialet i økonomien er det derfor viktig å stimulere kvinner til å etablere virksomheter.

2.5 Særskilte sektorer

2.5.1 Maritime næringer og skipsfart

Norge er en av verdens fremste sjøfartsnasjoner. Omtrent 90 000 mennesker er direkte sysselsatt i maritime bedrifter. Mange av disse arbeidsplassene er i distriktene. De maritime næringene representerer rundt 6 til 9 pst. av den samlede verdiskapingen i norsk næringsliv. Mens andre nasjoner i hovedsak har sin styrke innenfor ett eller to maritime områder, er det norske miljøet blant de mest komplette hva gjelder bredden av tjenester, produkter og ekspertise innenfor de ulike maritime næringene.

De maritime næringene opererer i internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder. Dersom Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden er det nødvendig at det arbeides målrettet. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en rederiskatteordning etter europeisk modell med virkning fra inntekstsåret 2007. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regjeringen legger fram en strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer, og foreslår at det i statsbudsjettet for 2008 settes av 100 mill. kroner til en rekke tiltak for at Norge skal utvikle sin posisjon som en verdensledende maritim nasjon. Regjeringens maritime strategi omtaler fem hovedutfordringer for de maritime næringer: globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart.

Norsk maritim sektor skal være en av verdens mest konkurransedyktige, innovative og miljøvennlige. Norges fremste fortrinn er kunnskap, teknologi og en sterk maritim næring. Derfor er satsing på kompetanse, forskning og innovasjon avgjørende for fremtiden. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at de maritime næringer fortsatt velger Norge som vertsland. Samtidig må de maritime næringer vise samfunnsansvar, ikke minst på miljøområdet, og bidra til gode løsninger som kan være internasjonalt trendsettende.

Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer inneholder målsettinger og tiltak på de ulike hovedområdene. Strategien vil støtte opp under videre utvikling og vekst i de norske maritime næringene, slik at utvikling av miljøvennlige maritime konsepter sikres.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til maritim forskning og innovasjon med 60 mill. kroner, med særlig vekt på miljøområdet. Innenfor denne satsingen foreslås bevilgningene til Maroff-programmet i Norges forskningsråd styrket med 35 mill. kroner. Av disse midlene foreslås 5 mill. kroner til innovasjonsområdet krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene og 5 mill. kroner til innovasjonsområdet miljø. Videre foreslås 25 mill. kroner til oppgradering av maritim forskningsinfrastruktur, som skal bidra til realisering av Maroffs nye innovasjonsområder. Under Innovasjon Norge foreslås det 25 mill. kroner til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten. Midlene vil kunne benyttes både til tilskudd og til å sikre at den nye innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge vil kunne bli tatt i bruk overfor nærskipsfarten og maritime miljøprosjekter. Samtidig foreslås bevilgningen på 25 mill. kroner til ordningen for maritim utvikling i Innovasjon Norge videreført. Samlet foreslås det bevilget 212 mill. kroner til maritim forskning og innovasjon over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2008.

Regjeringen vil opprettholde satsingen på utvikling av NOx-reduserende teknologier under Maritim utvikling under Innovasjon Norge og Maroff i Norges Forskningsråd.

Næringen og utdanningssystemet må samarbeide for å framskaffe den kompetanse som de maritime næringer har behov for i framtiden. I statsbudsjettet for 2008 foreslår regjeringen derfor 37 mill. kroner til ulike tiltak for å sikre økt rekruttering og kompetanse i de maritime næringer og 3 mill. kroner til markedsføring av Norsk Internasjonalt Skipsregister for å tiltrekke seg tonnasje.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norsk sjøfolk, og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. I statsbudsjettet for 2008 foreslås bevilgningen økt med 380 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Bevilgningen til refusjonsordningene har økt sterkt i de senere år. Dette skyldes særlig en økning av refusjonsberettigede av nettolønn på offshorefartøy, økning av lønnsnivået for nettolønnsmottakere, og helårsvirkningen av at Hurtigruten er kommet inn under ordningen fra 1. juli 2007.

Ny skipssikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2007. Endringer i sjømannsloven trådte i kraft 1. mars 2007. Den nye skipssikkerhetsloven vil styrke sikkerheten til sjøs og endringer i sjømannsloven vil styrke sjøfolks rettigheter. Den nye skipssikkerhetsloven er en modernisering av et 100 år gammelt lovverk. Krav til kvalitetssystemer for alle rederier og skip er nytt i loven. Samtidig flyttes hovedansvaret for sikkerheten fra skipsføreren til rederiet. Endringene i sjømannsloven innebærer forbud mot direkte og indirekte diskriminering av arbeidstakere på skip og vil gi sjøfolk det samme vern som arbeidstakere på land.

2.5.2 Reiseliv

Reiseliv er blant de av næringene i verden som vokser raskest. I følge United Nations World Tourism Organisation (UNWTO) vokser næringene med mellom 3 og 4 pst. hvert år målt i antall ankomster. Regjeringen ser på reiseliv som et satsingsområde, og har som mål at norske reiselivsnæringer skal ta sin del av denne veksten. Regjeringen vil derfor legge fram en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Strategien vil bl.a. være resultatet av et interdepartementalt arbeid ledet av Nærings- og handelsdepartementet og en utstrakt prosess mot reiselivsnæringene. I denne strategien vil det fokuseres på næringenes utfordringer og muligheter, og hvordan man i samarbeid mellom alle berørte aktører kan bidra til utvikling og bærekraftig vekst i næringene.

Reiselivsnæringene står for om lag. 3 pst. av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter rundt 7 pst. av total arbeidskraft i Norge. Næringene utgjør et område hvor Norge har særlige naturgitte forutsetninger for å lykkes. Næringene er også viktig i distriktene hvor de ofte utgjør basisnæringen i mange lokalsamfunn og også gir positive ringvirkninger til annet lokalt næringsliv. Redusert aktivitet i tradisjonelle næringer som landbruk og fiske har ført til en økende interesse for reiselivsnæringene og mulighetene de representerer både som supplement til og grunnlag for opprettholdelse av aktivitet i de tradisjonelle næringene.

I 2006 var det samlede antallet ankomster fra utlandet til Norge om lag 7 mill., en økning på over 9 pst. fra 2005. Mer enn 3,9 mill. av disse var overnattingsgjester. Resten var dagsbesøk og cruisepassasjerer. Antallet gjestedøgn økte fra 26 mill. i 2005 til 27,5 mill. i 2006, en økning på om lag 6 pst.

For å tiltrekke en større andel av turistene til Norge foreslås det i statsbudsjettet for 2008 å øke den offentlige innsatsen til reiselivstiltak til 215 mill. kroner. Satsingen på profilering og markedsføring av Norge som reisemål er forsterket gjennom lanseringen av merkevarestrategi for Norge som reisemål. Formålet med strategien er å skape et fornyet og forbedret grunnlag for bygging av en sterkere merkevareposisjon for Norge som turistreisemål. Forbrukerundersøkelser viser at Norge ikke har en tydelig spissposisjon som destinasjon. Merkevarestrategien har som mål å reversere trenden med fallende markedsandeler, øke merkevarestyrken og gi Norge en ledende posisjon som tilbyder av opplevelser i vakker og ren natur.

Naturbasert opplevelsesturisme har de siste 10 årene stått for den aller største veksten globalt. Denne veksten tilfører norsk reiselivsnæring mange nye muligheter, men også mange miljømessige utfordringer. Norge er også et av svært få land i verden som har underskrevet National Geographic sitt charter for geoturisme hvor man forplikter seg til å utvikle turisme som ivaretar, forsterker og framhever et steds lokale egenart, miljø, kultur, estetikk og kulturarv som kommer lokalsamfunnet til gode.

I tillegg til profilering skal innsatsen også fortsette på tre andre viktige områder, som innovasjon, kompetanse og samarbeid.

Lønnsomheten i reiselivsnæringene er basert på evnen til å utvikle produkter som møter etterspørselen fra de reisende. Innovasjon er nødvendig for å møte denne etterspørselen. Sammenlignet med andre næringer er reiselivsnæringene preget av en lav grad av innovasjon.

De reisende stiller stadig større krav til viten og kunnskap fra tilbyderne. Kompetansebygging er nødvendig for å imøtekomme dette kravet. Næringene må derfor i større grad enn i dag investere i oppbyggingen av kompetanse.

Samarbeid mellom aktører i norske reiselivsnæringer blir stadig viktigere ettersom turister i stadig større grad etterspør produkter som består av flere aktiviteter. For å gi turistene det de krever og en god helhetlig opplevelse av norsk natur og kultur er samarbeidet internt i næringene viktig.

2.5.3 Statlig eierskap

Regjeringen la i desember 2006 fram St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Stortingsmeldingen ble behandlet av Stortinget i april 2007, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007). I stortingsmeldingen klargjøres statens mål for eierskapet generelt og målene med eierskapet i enkeltselskaper spesielt. Regjeringen har inndelt selskapene i kategorier etter målene med statens eierskap. I juni 2007 la regjeringen fram et nytt dokument «Regjeringens eierpolitikk» som sammenfatter målene og rammene for statens eierskap slik de er fastlagt av regjeringen og Stortinget. Bedre kommunikasjon om statens eierskap legger til rette for utøvelse av et aktivt og verdiøkende eierskap gjennom større åpenhet, tydelighet, ryddighet og forutsigbarhet i forvaltningen av eierskapet. Regjeringen har videre utarbeidet retningslinjer for hvilke forhold staten vil vektlegge i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapenes generalforsamlinger. Retningslinjene, som ble fastsatt med virkning fra 8. desember 2006, innebærer bl.a. at staten vil stemme imot bruk av opsjoner og andre opsjonslignende ordninger i selskaper hvor staten har eierandel.

Statlig eierskap er et viktig element i næringspolitikken. Det sikrer råderett over våre felles naturressurser og nasjonal forankring av viktige selskaper. Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom eierskapet vil regjeringen sikre at staten bidrar til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge.

Styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddelte i desember 2006 at de var enige om å anbefale overfor sine aksjeeiere en sammenslåing mellom Hydro ASAs petroleumsvirksomhet og Statoil ASA. Stortinget ga i juni 2007 Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å stemme for utskillingen av petroleumsvirksomheten fra Norsk Hydro ASA og sammenslåing av denne med Statoil ASA i det nye selskapet StatoilHydro AS. Sammenslåingen ble vedtatt på parallelle generalforsamlinger i Norsk Hydro ASA og Statoil ASA i juli 2007. Sammenslåingen vil skje pr. 1. oktober 2007 med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2007.

I St.prp. nr. 88 (2006–2007) Statens eierskap i Aker Holding AS la regjeringen fram forslag om at staten erverver 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS, et selskap som har som eneste formål å eie aksjer i Aker Kværner ASA. Forslaget vil sikre et langsiktig industrielt eierskap i et sentralt leverandørselskap i norsk energisektor og videreføring av hovedkontorfunksjoner i Norge.

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 13 (2006–2007) at den i et senere framlegg for Stortinget ville foreslå at Stortinget trekker tilbake eksisterende fullmakter gitt i tidligere stortingsperioder til å redusere statens eierandel gjennom salg av aksjer. Det ble forutsatt at adgangen til å kunne foreta industrielle løsninger innenfor fullmaktenes rammer skulle videreføres. I tråd med dette foreslås det i statsbudsjettet for 2008 at Stortinget trekker tilbake eksisterende fullmakter til å redusere statens eierandeler i henholdsvis Cermaq ASA og Telenor ASA gjennom salg av aksjer. Adgangen til å redusere statens eierandeler gjennom utvanning som ledd i industriell løsninger foreslås opprettholdt for Cermaq ASA og Telenor ASA innen rammen av nåværende fullmakter.

Selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal styres med sikte på markedsmessig avkastning og god industriell utvikling over tid. Innenfor en slik forretningsmessig ramme legger staten til grunn at selskapene har et forhold til faktorer som omstilling, forskning, miljø, likestilling, integrering, etikk og korrupsjon, som alle etter statens vurdering har betydning for en langsiktig god utvikling av selskaper.

2.5.4 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for logistikk og forsyningsberedskap. Gjennom bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, scenarier og på bakgrunn av aktuelle hendelser identifiseres og analyseres områder hvor det er behov for spesielle virkemidler. Samtidig er det viktig å styrke evnen til operativ krisehåndtering. Som en konsekvens av dette arbeidet har departementet etablert spesielle beredskapsopplegg innenfor dagligvaresektoren, skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og varekrigsforsikring. Arbeidet innen skipsfartsberedskap er sommeren 2007 styrket gjennom etablering av «Sikkerhetsutvalget for utenriks skipsfart» som en møteplass for næringen og offentlige myndigheter. Det løpende beredskapsarbeidet ivaretas i stor grad gjennom utstrakt samarbeid med de berørte næringer. Samarbeidet har kommet til anvendelse under aktuelle hendelser, eksempelvis ved evakuering av norske og andre lands statsborgere fra Libanon sommeren 2006. Gode planer for håndtering av uforutsette situasjoner både i departementet og underlagte etater er høyt prioritert.

Trusselbildet er komplekst, uforutsigbart og i stadig forandring. Globaliseringen setter store krav til velfungerende teknologi og logistikksystemer og kan innebære økt sårbarhet ved ulike typer kriser. Det er også sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til globale næringer som skipsfart. Det kan ofte være mulig å finne løsninger forutsatt at logistikksystemene og andre viktige samfunnsfunksjoner fungerer. Bedriftene må derfor få rammebetingelser som setter dem i stand til å fortsette sin virksomhet under ulike kriseforhold og på den måten så langt mulig sikre verdiskapingen og bidra til god samfunnssikkerhet.

På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer:

  • identifisering av sårbarhet innenfor ansvarsområdet og iverksetting av tiltak for å øke robustheten

  • vedlikehold og løpende forbedring av departementets og etatenes interne kriseorganisasjon, styrking av kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering og gjennomføring av realistiske beredskapsøvelser

  • videreutvikling og øving av det formelle samarbeidet med berørte næringer

2.5.5 Likestilling

Selv om Norge er et av landene i Europa med høyest yrkesdeltakelse blant kvinner, og mer enn halvparten av de som tar høyere utdanning er kvinner, er likevel kvinneandelen i lederposisjoner fortsatt for lav. Regjeringen har derfor et mål om å styrke kvinneandelen blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. I denne forbindelse har Innovasjon Norge et særskilt ansvar for å prioritere prosjekter som vil kunne styrke kvinners posisjon i næringslivet. Det er en ambisjon at minst 25 pst. av de samlede midler Innovasjon Norge fordeler skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter. I 2006 bidro Innovasjon Norge med i alt 1,1 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. I tillegg har Innovasjon Norge en rekke programmer og prosjekter som er særskilt innrettet mot kvinner. Denne satsingen vil videreføres i 2008.

Det er også andre virkemidler på Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har relevans i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap og tilskuddsmidler som forvaltes av Norges forskningsråd. Videre har departementet en aktiv oppfølging av at kjønnsrepresentasjon i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser, er i samsvar med regelverket.

3 Oversiktstabeller for budsjettet

3.1 Utgifter

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

Administrasjon

900

Nærings- og handelsdepartementet

201 341

214 900

240 023

11,7

Sum kategori 17.00 201 341 214 900 240 023 11,7

Infrastruktur og rammebetingelser

901

Styret for det industrielle rettsvern

192 511

184 000

185 000

0,5

902

Justervesenet

74 882

76 100

79 400

4,3

903

Norsk Akkreditering

23 179

20 100

21 200

5,5

904

Brønnøysundregistrene

308 114

260 250

296 400

13,9

905

Norges geologiske undersøkelse

171 976

153 650

162 700

5,9

906

Bergvesenet med Bergmesteren for ­Svalbard

17 119

19 200

21 600

12,5

907

Sjøfartsdirektoratet

318 052

289 900

291 500

0,6

908

Skipsregistrene

10 444

12 000

16 400

36,7

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 208 689

1 330 000

1 710 000

28,6

912

Bedriftsrettet informasjonsformidling

15 530

19 400

16 500

-14,9

913

Standardisering

24 800

25 000

26 000

4,0

Sum kategori 17.10 2 365 295 2 389 600 2 826 700 18,3

Forskning, nyskaping og internasjonalisering

920

Norges forskningsråd

1 063 699

1 081 000

1 154 000

6,8

921

Statlig investeringsfond

2 200 000

922

Romvirksomhet

327 622

469 400

478 900

2,0

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

30 629

27 500

68 500

149,1

928

FoU-prosjekter i næringslivets regi

23 685

929

Norsk Designråd

25 000

25 000

25 000

0,0

931

Miljøtiltak

21 000

934

Internasjonaliseringstiltak

43 703

39 800

57 200

43,7

937

Svalbard Reiseliv AS

2 000

2 000

2 000

0,0

938

Omstillingstiltak

45 000

1 000

1 000

0,0

2421

Innovasjon Norge

46 047 527

34 317 700

36 086 600

5,2

2426

SIVA SF

80 000

381 000

135 000

-64,6

2460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

0,0

Sum kategori 17.20 47 688 865 36 344 400 40 229 200 10,7

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

85 259

11 500

10 764

-6,4

953

Kings Bay AS

18 000

15 000

25 000

66,7

960

Raufoss ASA

18 806

Sum kategori 17.30

122 065

26 500

35 764

35,0

Sum programområde 17

50 377 566

38 975 400

43 331 687

11,2

Sum utgifter

50 377 566

38 975 400

43 331 687

11,2

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

01-29

Driftsutgifter

1 310 692

1 198 450

1 279 187

6,7

30-49

Investeringer

5 840

8 000

10 000

25,0

50-59

Overføringer til andre stats­regnskaper

1 232 799

1 227 000

1 332 000

8,6

70-89

Overføringer til andre

2 568 326

2 991 950

3 510 500

17,3

90-99

Lånetransaksjoner

45 259 909

33 550 000

37 200 000

10,9

Sum under departementet

50 377 566

38 975 400

43 331 687

11,2

3.2 Inntekter

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og handelsdepartementet

43 654

71 505

101

-99,9

3901

Styret for det industrielle rettsvern

210 934

181 100

186 000

2,7

3902

Justervesenet

52 559

52 100

52 200

0,2

3903

Norsk Akkreditering

16 101

16 300

17 000

4,3

3904

Brønnøysundregistrene

640 627

426 800

427 300

0,1

3905

Norges geologiske undersøkelse

57 470

38 650

40 300

4,3

3906

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

1 890

1 000

2 200

120,0

3907

Sjøfartsdirektoratet

153 035

158 400

166 100

4,9

3908

Skipsregistrene

13 236

15 350

15 500

1,0

3934

Internsjonaliseringstiltak

52 563

3939

Støtte til skipsbygging

90 000

14 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

1 694 059

10 000

10 000

0,0

3954

Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA

40 000

3961

Selskaper under NHDs forvaltning

751 833

75 795

65 095

-14,1

5325

Innovasjon Norge

46 960 674

33 449 500

35 143 300

5,1

5326

SIVA SF

7 129

307 000

105 800

-65,5

5460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

421 240

688 800

503 900

-26,8

5574

Sektoravgifter under NHD

1 200

Sum Ordinære inntekter 51 167 003 35 492 300 36 789 996 3,7

Renter og utbytte m.v.

5609

Renter fra selskaper under NHDs ­forvaltning

100 075

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

22 500

5613

Renter fra SIVA SF

43 025

39 700

33 000

-16,9

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

315 306

419 000

571 000

36,3

5656

Aksjer i selskaper under NHDs ­forvaltning

11 423 565

12 472 900

11 781 900

-5,5

Sum Renter og utbytte m.v.

11 881 971

12 931 600

12 408 400

-4,0

Sum programoråde 17

63 048 974

48 423 900

49 198 396

1,6

Sum inntekter

63 048 974

48 423 900

49 198 396

1,6

4 Oversikt over tilsagnsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap./post

Betegnelse

Fullmakt 2007

Forslag 2008

Anslått termin for utbetaling/ dekning

907/72

Sjøfartsdirektoratet, tilskudd til NOx-tiltak 35 000 20 000 2009–10

920/50

Norges forskningsråd, tilskudd 140 000 107 500 2009–10

2421/72

Innovasjon Norge, forsknings- og utviklingskontrakter 100 000 100 000 2009–10

I statsbudsjettet for 2007 ble det fastsatt en ramme på 50 mill. kroner for bevilgninger til tilskudd til NOx-tiltak for skipsfarten i perioden 2007–2009. For 2007 er 15 mill. kroner av rammebeløpet gitt som bevilgning og 35 mill. kroner som tilsagns­fullmakt. For 2008 foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner jf. Forslag til vedtak VI, 1.

Fullmakten til Norges forskningsråd foreslås redusert med 32,5 mill. kroner, fra 140 til 107,5 mill. kroner. Av fullmakten for 2007 er 32,5 mill. kroner knyttet til støtte til videre­føring av Haldenprosjektet i 2008. Inneværende 3-års periode for Halden-prosjektet utløper ved utgangen av 2008, og det vil derfor ikke være behov for å ta høyde for det i tilsagnsfullmakten før i 2009-budsjettet når det ev. er inngått ny avtale om videreføring av prosjektet. Den ordinære delen av fullmakten foreslås videreført med uendret beløp, dvs. med 107,5 mill. kroner jf. Forslag til vedtak VI, 1

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklings­kontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2007 jf. Forslag til vedtak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmakten til Eksportfinans ASA til å gi tilsagn om dekning av fremtidig underskudd under 108-ordningen videreført. Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip. På grunnlag av Stortingets årlige vedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig tilskudd til å dekke framtidige underskudd på en avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid med bevilgning over kap. 934, post 73, jf. Forslag til ved­tak VI, 2.

Det har gjennom flere år blitt gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagnsfullmakt kan formelt bare knyttes til tilskuddsbevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i post­gruppene 50-89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VII.

5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

(i 1 000 kr/1 000 USD/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2006

Samlet garantiansvar pr. 31.12.2006

Fullmakt for nye garanti­tilsagn for 2007

Forslag til nye garantitilsagn for 2008

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2008

Innovasjon Norge:

  • Realinvesteringer og driftskreditt

3 479

144 157

40 000

40 000

ca. 220 000

  • Statsgaranti for tidligere innlån til Den norske Indu­stri­bank A/S

0

809

0

0

ca. 275

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK):

  • Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

80 060

30 038 200

1

1

50 000 0001

  • Garantier ved eksport til og investeringer i utviklings­land

8 440

1 218 400

2

2

2 100 0002

  • SUS/Baltikum-ordningen

87 900

0

0

87 900

  • Byggelånsgaranti­ordning for skipsbyggings­industrien

0

1 917 000

3

3

5 000 0003

Øvrige garantier:

  • Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

0

euro 184 370

0

0

euro 184 370

  • Baltisk investeringslån

0

euro 735

0

0

ca. euro 624

1  Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 50 mrd. kroner.

2  Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 2,1 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

3  Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 5 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås å videreføre den ordinære rammen for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2008. Som følge av at noe av ansvaret pr. utgangen av 2006 vil falle bort i løpet av 2007, anslås det at en totalramme på 220 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar og nye tilsagn for inntil 40 mill. kroner under ordningen for 2008, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og Forslag til ved­tak VIII, 1.

Statsgaranti for tidligere innlån i Den norske Industribank A/S

I henhold til tidligere lov om Den norske Industribank A/S skulle staten svare for riktig betaling ved forfall av de lån som banken tok opp. Innovasjon Norge overtok oppfølgingen av låneporteføljen i 2004. Netto utestående obligasjonsgjeld (fratrukket egenbeholdning av obligasjoner) som staten har garantert for, var i overkant av kr 800 000 ved utgangen av 2006. Statens garantiansvar for Industribankens innlån vil bli ytterligere redusert i løpet av 2007. Ved utgangen av 2007 anslås det at gjenstående garantiansvar er redusert til om lag kr 275 000. Siste avdrag på lån under ordningen forfaller i 2008.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

For GIEKs ordninger Alminnelig ordning, Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland, SUS/Baltikum-ordningen, Gammel særordning for utviklingsland og Byggelånsgarantiordning for skipsindustrien vises det til nærmere omtale under kap. 2460. jf. også Forslag til ved­tak VIII, 2, 3 og 4 vedrørende de to førstnevnte og sistnevnte ordning.

Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer A/S (GI)

GI ble opprettet i 1975 for å stille garantier for norske rederes lån. Bak opprettelsen lå et ønske om å beholde norsk skipstonnasje på norske hender og derigjennom norske arbeidsplasser m.m. Stortinget besluttet i 1983 at GI ikke skulle utstede nye garantier, og arbeidet med å avvikle selskapet startet. Administrasjonen av GI ble overført til GIEK i 1984. Det har ikke vært forretningsdrift i selskapet siden 1986. GI har likevel vært opprettholdt fordi selskapet har vært part i en rekke rettstvister knyttet til Hilmar A. Reksten-komplekset. Hilmar A. Rekstens konkursbo, der GI var kreditor, ble endelig avsluttet i 2005. Departementet igangsatte deretter arbeidet med å avvikle selskapet. Avviklingen ble avsluttet høsten 2006. Til sammen ble det tilbakeført nærmere 190 mill. kroner til statskassa fra selskapet i 2005 og 2006 i forbindelse med avviklingen.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Norge sluttførte i 2005 innbetalingen av sin eierandel av EBRDs grunnkapital. Norges øvrige ansvar er i form av garantikapital. Av Norges andel av EBRDs opprinnelige grunnkapital ble 30 pst. innbetalt, mens 70 pst. var garantikapital. Garantiansvaret utgjorde 87,5 mill. euro. I 1996 ble det vedtatt 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD som Norge sluttet seg til. Av utvidelsen skulle 22,5 pst. innbetales, mens 77,5 pst. var garantikapital tilsvarende 96,87 mill. euro. Til sammen utgjør det norske garantiansvaret dermed 184,37 mill. euro.

Baltisk investeringslån

Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram i Baltikum i 1996 ble det statlige garantiansvaret for lån via Den nordiske investeringsbanken økt fra 30 til 60 mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995–96). Garantiansvaret er fordelt mellom de nordiske land. Norges samlede garantiansvar utgjorde 11 340 000 euro. Ansvaret er gradvis trappet ned. Det gjenstår nå et prosjekt som vil bli videreført. Ansvaret vil utgjøre om lag 623 700 euro ved utgangen av 2007.

Tapsfond for garantiordninger

Ved etableringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i 1993 ble det opprettet et særskilt tapsfond for SNDs garantiordning med bevilgninger over statsbudsjettet. Denne ordningen ble videreført utover på 1990-tallet. Senere er det gitt samlebevilgninger der SND innenfor rammen av bevilgningen selv kunne prioritere hvor mye som skulle benyttes til innovasjonstilskudd, og hvor mye som skulle avsettes til tapsfond for garantier og lån. Denne praksisen er videreført i regi av Innovasjon Norge under kap. 2421, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond.

Eventuelle tap på GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland som ikke kan dekkes av løpende inntekter, forutsettes dekket av grunnfond som ble bevilget over Utenriksdepartementets budsjett i perioden 1989–94 med til sammen ca. 300 mill. kroner. Pr. 1. september 2007 var størrelsen på grunnfondet ca. 278 mill. kroner.

Det ble foretatt en engangsavsetning på ca. 26,3 mill. kroner til dekning av eventuelle tap under garantiansvaret knyttet til Baltisk investeringslån. 19 mill. kroner av avsetningen ble tilbakeført til statskassa i 2007 pga. redusert ansvar.

Andre garantiliknende ordninger

(i 1 000 kr/euro/USD)

Betegnelse

Utbetalt i 2006

Samlet ansvar pr. 31.12.2006

Forslag til ramme for 2008

Totalramme i 2008

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, skade atomanlegg

0

0

euro 700 000

euro 700 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

18 806

24 511

90 000

Norsk Romsenter, forpliktelser knyttet til legging av fiberkabel til Svalbard

0

USD 10 822

ca. USD 1 500

Særskilte fullmakter for å dekke forsikringstilfeller

Institutt for energiteknikk og Statsbygg

Lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet begrenser innehavers ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg. Norge undertegnet i 2004 endringsprotokoller til Paris- og Brüssel-konvensjonene om erstatningsansvar på atomenergiens område. Stortinget behandlet våren 2007 Ot.prp. nr. 27 (2006–2007) Om lov om endringer i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet og om samtykke til ratifikasjon av endringsprotokoller 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli 1960 og Brusselkonvensjonen 31. januar 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område. Endringsprotokollene fastsatte operatørenes ansvar til 700 mill. euro. Statens selvassuranse omfatter Institutt for energiteknikks (IFEs) atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs kombinerte lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs anlegg. Dekning av ansvar overfor tredjeperson ved atomenergiuhell ved disse anleggene foreslås i overensstemmelse med loven satt til 700 mill. euro for 2008, som tilsvarer om lag 5 669 mill. kroner etter kurs pr. 5. september 2007 jf. Forslag til ved­tak IX, 1 og omtale under kap. 920, under­post 50.4.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar foreslås videreført for 2008, men foreslås økt fra 1 000 til 2 000 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak IX, 2. Begrunnelsen for økningen er at næringslivet i en situasjon som utløser aktivering av ordningen, vil ha behov for forutsigbarhet og sikkerhet for å kunne få avlastet risiko knyttet til varetransport. Forslag til økt totalramme er knyttet til at transport og lagring av materiell og varer blir opprettholdt i en krisesituasjon slik at forsyningslinjer og import-/eksportinteresser sikres i så stor grad som mulig.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det ble i 2004 gitt en garanti på inntil 50 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt i pro­gram­kategori 17.30 under Raufoss ASA. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for utgifter ved tiltak som omfattes av pålegg fra Statens forurensningstilsyn. For 2007 er det gitt samtykke til løpende utbetaling av refusjonskrav uten bevilgning i henhold til særskilt fullmakt. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, ble totalrammen for ordningen utvidet til 90 mill. kroner, jf. ved­tak III, 1 i Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Tilsvarende fullmakt foreslås for 2008, jf. Forslag til ved­tak V. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Pr. 1. september 2007 var det utbetalt til sammen ca. 30,2 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Norsk Romsenter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og om­prioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004, ble Norsk Romsenter gitt fullmakt til å garantere for til sammen inntil 38,1 mill. USD knyttet til betalingsforpliktelser i forbindelse med legging av fiberkabel til Svalbard. Ved inngangen til 2007 utgjorde det gjenstående ansvaret ca. 10,8 mill. USD. Formelt ventes beløpet å være det samme ved utgangen av året. Avdrag på lånet som ligger til grunn for betalingsforpliktelsene og ansvaret, forfaller 1. januar hvert år, men vil normalt bli innbetalt før utgangen av året, slik at de reelle gjenstående ansvaret ved inngangen til 2008 forventes å være 1,5 mill. USD.

6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30-49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

  1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

  2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2007 må helt eller delvis kunne foretas i 2008 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnet er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2007

Forslag 2008

Begrunnelse for stikkordet

900

21

Spesielle driftsutgifter

24 365

41 500

b

900

23

Forenklingstiltak

12 769

10 000

b

900

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

10 000

b

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

2 974

77 200

b

907

22

Flytteutgifter

29 515

18 500

b

907

72

Tilskudd til NOx-tiltak

15 000

a+b

912

21

Spesielle driftsutgifter

4 170

1 500

b

922

72

Nasjonale følgemidler

11 000

36 600

b

924

70

Tilskudd

738

68 500

b

928

71

Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats

36 315

b

931

70

Tilskudd

30 000

21 000

b

934

21

Spesielle driftsutgifter

4 267

15 000

b

938

71

Omstillingstilskudd til Sør-Varanger

3 500

1 000

a+b

950

21

Spesielle driftsutgifter

691

10 764

b

2421

71

Nettverk, profilering og reiseliv – ­programmer

104 467

355 000

b

2421

72

Forsknings- og utviklingskontrakter

299 202

250 000

b

2421

79

Maritim utvikling

20 000

25 000

b

2426

70

Tilskudd

35 000

b

Til toppen
Til dokumentets forside