St.prp. nr. 1 (2007-2008)

FOR BUDSJETTÅRET 2008 — Utgiftskapitler: 1800–1870, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800–4860, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets (OED) hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

1.1 Olje og gass

Regjeringens overordnete mål for petroleumsvirksomheten er å sikre langsiktig forvaltning og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel innenfor miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer.

Petroleumsvirksomheten er en internasjonal næring og virksomheten i Norge påvirkes av den internasjonale utviklingen. Det internasjonale energibildet har de siste årene vært preget av sterk økning i etterspørselen etter energi, tiltakende knapphet på produksjonskapasitet og økning både i produksjonskostnadene og markedsprisene på energi. Bildet er også preget av stadig sterkere tiltak mot utslipp av klimagasser knyttet til produksjon og forbruk av fossile brensler.

De internasjonale forutsetningene legger føringer på virkemiddelbruken og mulighetene til å nå målene en setter seg i energipolitikken.

Petroleumsvirksomheten er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i høy grad bidratt til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens sterke finansielle stilling. I 2006 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på vel 350 mrd. kroner og sektoren bidro med 25 pst. av den totale verdiskapingen i Norge.

For petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, hvor kostnadsnivået er relativt høyt, er en oljepris på et høyt nivå viktig. Oljeprisen påvirker i stor grad også prisen på norsk gass. De siste årene har oljeprisen økt mye; mens oljeprisen i 1990-årene lå mellom 15 og 20 USD/fat har prisen de siste to til tre årene stort sett ligget mellom 50 og 80 USD/fat. Departementet antar at oljeprisen vil kunne ligge på dette nivået også de neste årene.

35 pst. av Norges anslåtte ressursbase på 13 mrd. Sm3 oljeekvivalenter er produsert. Uoppdagede ressurser utgjør vel en fjerdedel av ressursbasen. Det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene.

Etter om lag ti år med stabil oljeproduksjon rundt 3 mill. fat per dag har oljeproduksjonen de siste årene vært fallende og lavere enn prognosene. Norsk oljeproduksjon i 2006 var om lag 2,8 mill. fat olje per dag (inkludert NGL og kondensat). Gassalget er økende, og i 2006 var det på om lag 88 mrd. Sm3. I de kommende årene forventes en ytterligere økning i gassalget.

Departementets tall og prognoser viser at det er høy aktivitet i oljenæringen. I 2006 ble det investert for om lag 95 mrd. kroner på kontinentalsokkelen. Også for de neste årene er det forventet et høyt investeringsnivå.

Deler av norsk kontinentalsokkel blir i dag definert som modne områder - det vil si områder med kjent geologi, godt utbygd infrastruktur, avtakende produksjon og økende enhetskostnader. Mer enn 40 pst. av all påvist olje er i de 20 største feltene, og det er i disse områdene fremdeles et betydelig potensial for verdiskaping ved å øke utvinningsgraden, effektivisere driften og påvise og bygge ut ressurser i nærheten av den etablerte infrastrukturen.

Oljedirektoratet (OD) har vurdert potensialet for reservetilvekst i modne områder og har på denne bakgrunn etablert en målsetting om at det skal modnes fram 5 mrd. fat olje innen 2015. Dette tilsvarer oljereservene i to Gullfaksfelt. Målsettingen er et strekkmål for industrien og myndighetene. I løpet av 2005 og 2006 ble det modnet fram 0,85 mrd. fat olje etter denne definisjonen. Generelt har allikevel reservetilgangen vært betydelig lavere enn produksjonen.

Departementet følger utviklingen på kontinentalsokkelen for å oppnå størst mulig verdiskaping fra virksomheten for det norske samfunnet. For å styrke denne oppfølgingen i modne områder har departementet etablert et system for en mer strukturert oppfølging av felt i drift. Målet er å få ut mer av ressurspotensialet i modne områder. På bakgrunn av innrapporterte data fra operatørselskapene gjennomfører departementet og OD årlig en analyse av utviklingen på felt i drift, kalt prestasjonsindikatoranalyse for felt (PIAF). PIAF innebærer at utviklingen på feltene måles relativt til utviklingen på andre felt og at feltene rangeres i forhold til hverandre. Denne rangeringen legger grunnlag for myndighetenes prioritering av hvilke felt og områder det bør brukes mest ressurser på å følge opp. PIAF er blant annet et nyttig verktøy for at myndighetene skal være pådriver og følge opp ODs målsetting om å modne fram 5 mrd. fat olje innen 2015.

Troll videreutvikling er det mest betydningsfulle utbyggingsprosjektet på kontinentalsokkelen som er under vurdering. Trollfeltet utgjør nær halvparten av Norges samlede gassreserver, men inneholder også noen av de største gjenværende oljereservene. Produksjonen på Troll forventes å vare ut over 2050, og det er betydelige utfordringer knyttet til å planlegge optimal utvinningsstrategi i et slikt tidsperspektiv. Tidsperspektivet gjør at Troll videreutvikling er et helt spesielt prosjekt som krever aktiv oppfølging fra myndighetshold for å sikre den nødvendige langsiktighet i både olje- og gassutvinningen.

Utfordringene er særlig knyttet til at økt gassproduksjon fra Troll vil påvirke oljeuttaket. Oppgaven er derfor å finne balansen mellom olje- og gassuttaket som gir de største verdiene for samfunnet. For øvrig vil økt gassuttak fra Troll øke behovet for elektrisk kraft som vil medføre en økning i kraftetterspørselen innen Bergensregionen. Dette er en konsekvens av at energiforsyningen til gassproduksjonen på Troll A er basert på kraft fra land. Det er dialog med rettighetshaverne for å se nærmere på flere av disse utfordringene knyttet til Troll videreutvikling.

En ny gasstransportrørledning - Skanled - vurderes bygget fra Kårstø til Østlandet (Grenland), Vest-Sverige og Nord-Jylland i Danmark. Prosjektet har sin bakgrunn i et industrielt ønske om å sikre stabile, langsiktige og konkurransedyktige energileveranser ved de aktuelle landingspunktene. Etan vil bli benyttet av den lokale petrokjemiske industrien i Grenland og erstatte transporten med skip fra Kårstø til Rafnes. Det ligger til rette for at private aktører fullfinansierer rørledningen. I tillegg er all transportkapasitet i rørledningen reservert. Gassco fortsetter å arbeide med det kommersielle grunnlaget for etableringen av et slikt rør. Beslutning om gjennomføring vil tas i 2009, med en eventuell ferdigstillelse av rørledningen i 2012.

En effektiv utnyttelse av ressursene på norsk kontinentalsokkel forutsetter kompetanse og finansiell styrke hos aktørene/selskapene. Det er også viktig med mangfold og konkurranse blant selskapene. Med sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet vil myndighetene ha en særlig oppmerksomhet rettet mot dette.

StatoilHydro vil være en kompetent aktør i alle faser av virksomheten og en sentral aktør i den videre utviklingen av norsk sokkel. Selskapet har en vesentlig del av sin reservebase i Norge og dermed sterk egeninteresse i å utvikle sin norske virksomhet best mulig. Slike sammenslåinger er likevel heftet med usikkerhet. Om sammenslåingen blir vellykket vil avhenge av StatoilHydro ASAs evne til å utvikle selskapets vekstmuligheter, samt til å effektivisere virksomheten.

Sammenslåingen vil få betydning for forvaltningen og oppfølgingen av norske olje- og gassressurser. Dette gjør det nødvendig å styrke myndighetsapparatet i forhold til virksomheten på norsk sokkel.

Hydro og Statoil har i mange sammenhenger utfordret hverandre i sentrale prosjekter, og frem til nå har forvaltningsmyndighetene hatt stor nytte av konkurrerende innspill fra Statoil og Hydro. Sammen med innspill fra andre selskaper på sokkelen har dette gitt myndighetene verdifull informasjon om helheten på sokkelen. Dette har også redusert problemstillinger knyttet til asymmetrisk informasjon, blant annet ved at myndighetene kan sammenholde innspill fra ulike konkurrerende selskaper. Til sammen har dette gitt myndighetene et godt grunnlag for å treffe beslutninger - eksempelvis ved lisenstildelinger - som maksimerer verdiskapingen for norsk petroleumsvirksomhet.

Det forventes at myndighetsapparatet i fremtiden i større grad selv må fremskaffe alternative vurderinger. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til OED, OD og Petoro AS med om lag 50 mill. kroner. Styrkingen tar sikte på å avhjelpe de utfordringene sammenslåingen reiser for muligheten til å drive en effektiv ressursforvaltning og ivaretakelse av statlige eierandeler.

Regjeringen vil i tiden framover følge nøye med på hvordan StatoilHydro opptrer. Selskapet har på lik linje med andre aktører en forpliktelse til å lete, bygge ut og drive olje- og gassfelt i tråd med god ressursforvaltning. Sammenslåingen vil også kunne påvirke markedsstrukturen i leverandørmarkedet på norsk sokkel.

For å sikre et mangfold av aktører og høy leteaktivitet på norsk sokkel har myndighetene de senere årene ført en svært aktiv konsesjonspolitikk. I forbindelse med TFO 2006 (tildeling i forhåndsdefinerte områder) ble det tildelt 58 utvinningstillatelser til i alt 40 selskaper. Målt i antall utvinningstillatelser er dette den største tildelingen på norsk sokkel noensinne. Siden TFO-tildelingene startet i 2003 har tildelt areal, antall utvinningstillatelser og antall selskap som har mottatt utvinningstillatelser økt hvert år. Norsk sokkel tiltrekker seg for tiden mange nye selskaper.

Vi ser nå positive resultater av de siste års aktive letepolitikk. OD antar at det vil bli boret rundt 30 brønner i løpet av 2007. Dette er det høyeste antallet brønner siden 2001. Vi ser en positiv utvikling hvor leteaktiviteten kommer opp på et nivå som vil bidra til at de uoppdagede ressursene på sokkelen påvises.

Den aktive konsesjonspolitikken de siste årene har ført til at mange mindre og nye selskaper er blitt tildelt et høyt antall utvinningstillatelser. Foreløpig har disse selskapene hovedsakelig arbeidet med prospektevaluering og seismisk innsamling. I år ser vi også at flere brønner blir operert av nye selskaper på sokkelen. Nyetablerte selskaper vil stå for en økende andel av boreoperasjonene i tiden framover.

Det er nå betydelig interesse og optimisme knyttet til petroleumsvirksomheten i Barentshavet sør. Stadig flere selskaper ønsker å delta aktivt i dette området, som kan bli en betydelig petroleumsprovins i tiden framover. Dette kan få stor betydning for lokal og regional næringsutvikling. Petroleumsaktivitet i nordområdene er også underlagt de strengeste miljøkravene på norsk sokkel. Miljøhensyn vil derfor være viktig ved vurdering av nye utbygginger i dette området.

Utbygging av Snøhvitfeltet som blir ferdigstilt nå i høst, har vært den første milepælen for å etablere petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør. Hensynet til å skape grunnlag for ny næringsutvikling var en svært viktig begrunnelse ved myndighetenes behandling av utbyggingen.

Utsiktene til ny petroleumsvirksomhet i regionen er svært gode, og de største forventningene framover er knyttet til utbygging av Goliat. Konsekvensutredningsprosessen er igangsatt med sikte på å levere plan for utbygging og drift høsten 2008. Leveranser og underleveranser fra lokalt og regionalt næringsliv forventes å utgjøre en betydelig andel ved utbygging og drift. Utbyggingen vil utvilsomt bidra ytterligere til å styrke det industrielle miljøet i regionen.

Gjennom systematisk letevirksomhet i nærområdet til Snøhvit-feltet er det også påvist nye gassfunn i området. Dette vil kunne legge grunnlaget for å bygge ny kapasitet for gassproduksjon (tog II) på Melkøya utenfor Hammerfest. I tillegg er det gjort funn som Nucula, som har potensial for å bidra til å utvikle petroleumsvirksomheten i området. Hittil i år er tre letebrønner blitt avsluttet i Barentshavet, og i henhold til dagens planer vil ytterligere en eller to bores innen årets utløp.

Blant tiltakene i regjeringens nordområdesatsing er en «aktiv tildelingspolitikk i Barentshavet for å følge opp leteresultater og behovet for ytterligere letearealer». Interessen for Barentshavet er økende, i TFO 2006 ble det tildelt fire nye utvinningstillatelser i Barentshavet, og fire av selskapene som ble tildelt tillatelser er nye i Barentshavet. I utlysningen for TFO 2007 er TFO-området i Barentshavet utvidet ytterligere. I forbindelse med 20. konsesjonsrunde vil departementet invitere til nominasjoner senere i år, og områdene vil lyses ut i 2008. Barentshavet sør er et meget aktuelt område i den sammenheng. Tildeling av konsesjoner skal etter planen skje i første kvartal 2009.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen) har OD sommeren 2007 drevet seismikkinnsamling utenfor Lofoten og Vesterålen. Undersøkelsene bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010. Satsingen på geologisk kartlegging fortsetter i 2008 med en dobling av bevilgningen til 140 mill. kroner til videre kartlegging av Nordland VII og Troms II.

Nordområdene er et strategisk satsningsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Russland, USA og andre vestlige land innenfor rammen av nordområdedialoger.

Regjeringen har, som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for petroleumsnæringen. Formålet er å utvikle en nasjonal strategi for hvordan vi ønsker å utvikle olje- og gassressursene og næringen som er knyttet til utvinning av ressursene. I strategiprosessen involveres Topplederforum hvor oljeselskaper, leverandørselskaper, de ansattes organisasjoner, forskningssektoren og myndighetene er representert. Prosessen har en varighet på to år.

I strategiprosessen skal ulike utfordringer petroleumsnæringen står overfor, eller vil stå overfor, utredes og diskuteres av partene. Formålet med strategiarbeidet er at det skal defineres mål for hvordan vi ønsker å utvikle virksomheten, og at det skal legges fram forslag til virkemidler for å nå disse målene. Resultatet av strategiarbeidet vil dermed bidra til økt verdiskaping i petroleumssektoren og opprettholde en effektiv regulering av virksomheten.

Forsking og utvikling (FoU) er et viktig virkemiddel for å opprettholde og øke verdiskapingen på norsk sokkel. De største utfordringene for petroleumssektoren er knyttet til utvikling av nye og mer effektive leteteknologier og nye metoder og teknologier for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Framtidig utvikling og verdiskaping på norsk sokkel vil være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn tidligere, og forskning og teknologiutvikling vil derfor spille en avgjørende rolle for å få mest mulig ut av våre olje- og gassressurser.

Offentlig FoU-finansiering bidrar til å finansiere forsknings- og utviklingsbehov som ellers ikke ville vært igangsatt. Dette gjelder spesielt langsiktig forskning og kompetansebygging. Utvikling av ny og mer bærekraftig petroleumsteknologi tilpasset utfordringene i nord utgjør en viktig komponent av regjeringens nordområdestrategi. Utvikling av slik teknologi utgjør en viktig del av Forskningsrådets petroleumsrelaterte FoU-program. Flere prosjekter som mottar støtte er rettet spesifikt inn mot nordområdene.

Norge har en velutviklet og internasjonalt konkurransedyktig industri innen petroleum. De industrielle aktørene er de viktigste pådrivere for nyskaping og økt konkurransekraft. Departementet vil arbeide for videreutvikling og internasjonalisering av næringsvirksomhet sammen med industrien.

For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det nødvendig at vi opprettholder og videreutvikler et sterkt kompetansemiljø innenfor denne næringen. Regjeringen vil fortsatt samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å styrke konkurransekraften til olje- og gassindustrien.

Departementet vil bidra til et godt samspill mellom norskbasert leverandørindustri og operatører på norsk sokkel. Et velfungerende marked for varer og tjenester på norsk sokkel samt insentiver for innovasjon og teknologiutvikling er viktig for næringens konkurransekraft. Sammenslåingen mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet vil kunne påvirke markedsstrukturen i leverandørmarkedet på norsk sokkel. Departementet vil derfor følge de konsekvenser fusjonen har for leverandørindustrien.

Regjeringen har som mål at norsk olje- og gassindustri skal videreutvikle seg og skape verdier gjennom aktiviteter utenfor norsk kontinentalsokkel. Regjeringen vil bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelse av ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel.

I 2006 omsatte petroleumsnæringen for om lag 50 mrd. kroner internasjonalt. Dette er en betydelig økning siden 2003 da omsetningen var om lag 35 mrd. kroner. Økningen har skjedd samtidig med en omfattende aktivitet på norsk sokkel.

Departementet vil arbeide for å tilrettelegge mulighetene for norskbasert olje- og gassindustri i Russland. Dette vil skje i samarbeid med INTSOK og andre aktører som arbeider for næringsutvikling i nordområdene både på norsk og russisk side.

I 2006 startet en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett som ble ytterligere intensivert i 2007. Dette er en felles satsing hvor OED samarbeider med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet. Hensikten er å gjøre den samlede norske petroleumskompetanse tilgjengelig for land som etterspør assistanse innenfor ressursforvaltning samt forvaltning av inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Norsk olje- og gassindustri besitter også relevant kompetanse og vil derfor involveres gjennom INTSOK og Petrad.

Norge har siden 2003 deltatt i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Initiativet tar sikte på å etablere innsyn i inntektsstrømmene fra olje-, gass- og gruveselskaper til vertsland. I dag deltar rundt 20 ressursrike utviklingsland som implementerende stater. I tillegg støttes initiativet av en gruppe giverland, herunder Norge, Storbritannia, USA og Tyskland. Norge er fra september 2007 vertskap for EITIs internasjonale sekretariat.

1.2 Energi

Et moderne samfunn er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi. Det gjelder for folk flest i hverdagen og for verdiskaping og arbeidsplasser.

Norge har en samlet energibruk per innbygger som ligger om lag på samme nivå som i våre naboland. Elektrisitet brukes imidlertid i større omfang enn i andre land. Det henger sammen med en stor kraftintensiv industri og en omfattende bruk av elektrisitet til oppvarming. I 2006 var den samlede energibruken innenlands 225 TWh (mrd. kilowattimer) og elektrisitetsforbruket var om lag 123 TWh.

Produksjonen av elektrisitet var i 2006 på om lag 121 TWh. Vannkraften er fortsatt helt dominerende i strømproduksjonen.

Gjennomsnittlig kraftpris på kraftbørsen i 2006 var vel 39 øre/kWh. Dette er nær 16 øre/kWh høyere enn i 2005.

De siste årene har det vært en viss økning i investeringene i ny elektrisitetsproduksjon, særlig vindkraft og småkraft. I 2006 ble det gitt konsesjon til vannkraftprosjekter med en samlet anslått produksjon på over 0,5 TWh/år. Nesten alle vannkraftprosjektene som fikk konsesjon ble pålagt miljøtiltak som minstevannsføring og andre avbøtende tiltak. Det ble gitt konsesjon til et nytt vindkraftverk som kan gi en produksjon på nærmere 0,9 TWh/år.

Satsing på energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare energikilder er sentrale elementer i regjeringens politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning. For å styrke utviklingen og bruk av miljøvennlig energi er det viktig å ha langsiktige og stabile rammebetingelser.

Det statlige selskapet Enova SF skal fortsatt være det sentrale organet for energiomleggingen. Enova forvalter midlene fra Energifondet. Inntektene til Energifondet budsjetteres til om lag 1 450 mill. kroner i 2008, en økning på om lag 660 mill. kroner eller over 80 pst. i forhold til 2007. Inntektene til Energifondet kommer fra et påslag på nettleien på 1 øre/kWh som anslås til om lag 740 mill. kroner i 2008, avkastning på 431 mill. kroner fra Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering (Grunnfondet) og en bevilgning på 200 mill. kroner i 2008 i forbindelse med at det opprettes en egen tilskuddsordning til fornybar elektrisitet. Renteinntektene på Energifondet budsjetteres til om lag 80 mill. kroner i 2008.

Grunnfondet ble opprettet i 2007 for å sikre en langsiktig og stabil satsing på energiomlegging. Regjeringen vil foreslå å styrke Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009 og ytterligere inntil 10 mrd. kroner innen 2012.

Den økte rammen gir grunnlag for å styrke satsingen på alle områder innen fornybar energi og energieffektivisering. Det vil bli opprettet en egen støtteordning til infrastruktur for fjernvarme. Regjeringen tar sikte på innføre den nye støtteordningen for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder fra 1. januar 2008. Enova skal forvalte ordningen. Dette innebærer at Enovas ansvarsområde utvides til å omfatte tilskudd til vannkraftproduksjon.

I løpet av 2006 har Enova inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på om lag 2,1 TWh/år. I 2006 har interessen for å investere i varmeprosjekter vært betydelig høyere enn tidligere. Enova ligger godt an til å klare sitt mål på 12 TWh økt fornybar energi og energieffektivisering i 2010 sammenlignet med 2001.

Mange tiltak, som avgifter, standarder og merkeordninger, er med å bygge opp under arbeidet med energiomlegging. Departementet arbeider nå med en egen ordning for energimerking av bygg. Departementet har også en utstrakt aktivitet rettet mot kommunene som har en sentral rolle i tilrettelegging for lokale energiløsninger og som selv forvalter en stor bygningsmasse. Utvalgte «Grønne energikommuner» skal være foregangskommuner. Bioenergi er en viktig energiressurs og det er grunnlag for å utnytte og ta i bruk mer bioenergi til oppvarming. OED arbeider med en strategi for økt bruk av bioenergi i Norge.

OED gjennomgår nå ordningen med utkoblbart forbruk, og det vil vurderes alternative ordninger som tar hensyn til behovet for energiomlegging og fleksibilitet i overføringsnettet og kraftmarkedet.

Kraftsystemet er sårbart for svingningene i vannkraftproduksjonen. Regjeringen har som mål å sikre en bedre kraftbalanse. Det har i de siste årene blitt nødvendig å ha større oppmerksomhet knyttet til kraftsituasjonen i enkelte regioner. Bakgrunnen for dette er blant annet et økende forbruk av kraft i petroleumssektoren. Regjeringen arbeider for en mer robust kraftforsyning med økt produksjon, en mer effektiv energibruk, og en fortsatt utvikling av overføringsforbindelsene. Det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet er viktig for å jevne ut svingningene i produksjonen og begrense sårbarheten i systemet. Overføringsforbindelsene til utlandet er gradvis blitt forbedret. Høsten 2007 vil en ny kabel mellom Nederland og Norge bli satt i drift. Statnett skal gjennomføre omfattende investeringer i sentralnettet i de nærmeste årene.

Det tas sikte på å installere nye strømmålersystemer (toveiskommunikasjon) hos alle strømforbrukere for å bidra til mer korrekt avregning av strømforbruket, økt bevisstgjøring rundt eget forbruk og muligheter for mer tilpassede kontrakter i kraftmarkedet.

I tråd med Soria Moria-erklæringen gjennomfører regjeringen en evaluering av energiloven basert på en åpen og bred prosess. Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i rammebetingelser for å sikre at utviklingen i energisystemet er i samsvar med målsettingene i energipolitikken.

Reguleringen av nettselskapenes økonomiske vilkår skal legge til rette for effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet. Samtidig skal hensynet til forsyningssikkerheten sikres. Ny regulering trådte i kraft fra 2007. Sikkerheten i overføringene har fått økt oppmerksomhet de senere årene, særlig etter at ekstremvær har forårsaket skade.

Landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til felles beste. Regjeringen har sikret offentlig eierskap til vannkraften gjennom den provisoriske anordningen som ble vedtatt i august 2007. Anordningen opprettholder en eierstruktur basert på eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og sikrer at alle de offentlige kraftverkseierne bevarer rettighetene til vannkraften. Regjeringen har nå under arbeid forslag til lovendringer om hjemfall som tar utgangspunkt i den provisoriske anordning om offentlig eierskap til vannkraften.

Det er nødvendig å effektivisere plan- og konsesjonsprosessene for energitiltak. I arbeidet med ny plan- og bygningslov skal det vurderes mekanismer som forhindrer unødvendige og forsinkende planprosesser parallelt med konsesjonsbehandlingen av energitiltak. I tillegg vil konsesjonsbehandlingskapasiteten i NVE bli styrket og særlig prosjekter som på kort sikt vil styrke forsyningssikkerheten i utsatte regioner vil bli prioritert.

Utbygging av små vannkraftverk og vindkraftanlegg utgjør en viktig del av satsingen på fornybar energi. Disse formene for energiproduksjon kan imidlertid komme i konflikt med viktige miljø- og samfunnshensyn. For å sikre at konfliktene i forhold til andre viktige hensyn er akseptable, har regjeringen styrket den regionale og nasjonale koordineringen av utbyggingen av småkraft og vindkraft. Retningslinjer for dette er fastsatt, og i utvalgte regioner blir behandlingen av konsesjonssøknader samordnet i tid og sett i sammenheng med konsesjonsbehandlingen av overføringsledninger. Dette skal bidra til en bedre vurdering av de samlede virkninger av flere potensielle utbygginger innenfor en region, og styrke grunnlaget for en mer effektiv og forutsigbar konsesjonsbehandling.

Det er et mål for regjeringen å sikre norsk kraftintensiv industri forutsigbare og gode rammebetingelser som kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Regjeringen er opptatt av å beholde og videreutvikle kraftintensiv industri i Norge. I tråd med Soria Moria-erklæringen arbeider derfor regjeringen med å finne gode løsninger for denne industrien innenfor rammen av EØS-avtalen. Regjeringen har en nær dialog med LO og norsk industri om saken. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 69 (2006-2007). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken.

Energiforskningen har som hovedmål å bidra til effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene. Myndighetenes satsing skal bidra til økt verdiskaping, energiomlegging og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig kompetanse og næringsliv på sikt. Satsingen på forskning og utvikling (FoU) er et sentralt element i regjeringens visjon om at Norge skal være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

OED har satt i gang et arbeid med å utarbeide en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren kalt Energi21. Strategien skal bidra til en koordinert og styrket forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren, der økt engasjement i energinæringen står sentralt.

OED har satt ned et utvalg som skal gjennomføre en utredning for å etablere et faktagrunnlag i forhold til både muligheter og risiko ved bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt. Utvalget vil foreta et mulighetsstudium basert på en gjennomgang av norske thoriumressurser og status for sentrale teknologiske forhold. Utvalget ventes å avlevere rapport rundt årsskiftet 2007/2008.

Det er en viktig oppgave å bidra til at norsk kraftkompetanse internasjonaliseres i enda større grad enn i dag for å vedlikeholde kompetansen og styrke rekrutteringen til bransjen, samt bidra til å opprettholde det industrielle miljøet. Høy kompetanse vil bidra positivt til å styrke kraftsektoren i utviklingsland med vannkraftpotensial. Norge skal øke sitt engasjement i utviklingssamarbeidet innenfor kraftsektoren. En sterk kompetansebase bygd opp i Norge er utgangspunkt for å være innovativ og konkurransedyktig internasjonalt. Departementet legger stor vekt på en tett dialog med energinæringen om disse spørsmålene. Det er etablert et Energiråd hvor olje- og energiministeren møter bransjen for å drøfte spørsmål knyttet til internasjonalisering.

1.3 Vannressurser

Norge har store vannressurser. Produksjon og overføring av fornybar energi medfører imidlertid miljøkonflikter, for eksempel ved inngrep i vassdrag og bruk av arealer. Et viktig mål er å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar energi til en lavest mulig miljøkostnad. Regjeringen ønsker å øke den fornybare kraftproduksjonen, samtidig som naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier må sikres.

For å forvalte vannkraftressursene på en økonomisk og økologisk bærekraftig måte, er det sentralt at både nye og eksisterende vannkraftinstallasjoner utnyttes så effektivt som mulig innen miljømessig akseptable rammer. Forsyningssikkerhet og god ressursutnyttelse er derfor viktige hensyn ved behandling av saker etter vannressurslovgivningen. NVEs sikkerhets- og miljøtilsyn skal kontrollere at sikkerhets- og miljøkrav blir fulgt. Regjeringen vil styrke dette arbeidet.

Den norske vassdragsnaturen har særlige kvaliteter, og Norge har et ansvar nasjonalt og internasjonalt for å verne om og forvalte denne naturarven. Regjeringen arbeider med spørsmålet om vern av Vefsna. Regjeringen ser det som sentrale mål å sikre en bærekraftig forvaltning av vassdragsnaturen og samtidig fremme effektiv og miljømessig akseptabel utnyttelse av vannressursene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er den sentrale institusjonen i vannressursforvaltningen.

Endrede temperatur- og nedbørsforhold øker faren for flom og ras og påvirker vannkraftproduksjonen. Regjeringen prioriterer arbeid for å kartlegge fareområder og forebygge skader fra flom, erosjon og ras langs vassdrag. Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om endringer i ansvarsforholdene mellom de statlige etatene når det gjelder skredproblematikk. Behovet for å redusere konsekvensene av klimaendringene må legges til grunn for statlig og kommunal planlegging. NVEs hydrologiske målinger og modelleringer er viktig grunnlagsinformasjon for kartlegging og varsling av flom, og for beregninger av vannkraftressursene.

1.4 Klima og energi

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Norge er en betydelig petroleumsnasjon. En utfordring er å forene vår rolle som petroleumsprodusent og eksportør med vår ambisjon om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Miljøhensyn har vært ivaretatt i norsk petroleumsproduksjon i en årrekke, og de strenge kravene som har vært stilt til sokkelvirksomheten innebærer at vi i dag har verdens reneste petroleumsproduksjon.

Det Internasjonale Energibyråets (IEA) prognoser viser at den globale energietterspørselen vil mer enn dobles de neste 25 årene, og fossile brensler vil fortsatt dekke om lag 80 pst. av det globale energibehovet. Energi og klima integreres nå i sterkere grad på den internasjonale agenda. En hovedoppgave er å utvikle ny ren energi. En annen er å produsere fossile brensler uten at dette innebærer store CO2-utslipp og således bidrar til klimaendringer. IEAs prognoser viser at innen år 2050 kan fangst og lagring av CO2 utgjøre en reduksjon i CO2-utslippene på mellom 20 og 28 pst.

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er en viktig årsak til regjeringens satsing på fangst og lagring av CO2. Regjeringens politikk er at alle nye gasskraftverk skal ha CO2-håndtering, og regjeringen vil gjennom økonomiske virkemidler og satsing på forskning på ny teknologi bidra til fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres. Målet er at Norge skal være et foregangsland på området.

Staten og Statoil inngikk høsten 2006 avtale om etablering av verdens største fullskala CO2-håndteringsanlegg av sitt slag ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad. I første steg av prosjektet vil ulike teknologier testes med det formål å utvikle teknologien slik at kostnadene knyttet til storskala CO2-fangst reduseres. I denne sammenheng inngikk OED i juni 2007 avtale med DONG Energy, Hydro, Shell, Statoil og Vattenfall om arbeidet med et testsenter for CO2-håndtering. Samarbeidsavtalen vil regulere planlegging og forberedelser av testanlegg for CO2-fangst, og vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret skal finne sted i 2008. Formålet er å vinne kunnskap og utvikle løsninger som kan redusere kostnadene og gi slik teknologi bred internasjonal anvendelse.

OED har etablert en prosjektorganisasjon for CO2-håndteringsanlegget på Kårstø. Prosjektorganisasjonen skal avklare tidsperspektiv og kostnader for etablering av et fullskala fangstanlegg for CO2 tilknyttet gasskraftverket på Kårstø.

Det er etablert et nytt statsforetak Gassnova SF, som skal ivareta statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Foretaket skal bidra med rådgivning og til realisering av regjeringens målsettinger og politikk knyttet til CO2-håndtering.

Det foreslås totalt bevilget 995 mill. kroner til videre arbeid med CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad og drift av Gassnova SF.

Regjeringen har besluttet å knytte det norske kvotesystemet til EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen. Dette innebærer at petroleumssektoren fra 2008 vil inkluderes i kvotesystemet. Installasjonene vil måtte kjøpe alle sine kvoter i markedet. CO2-avgiften for petroleumssektoren vil opprettholdes, men nivået vil justeres slik at den totale CO2-kostnaden opprettholdes på tilnærmet dagens nivå.

I henhold til St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, vil regjeringen fortsette arbeidet for elektrifisering av norsk sokkel. Det skal skje gjennom teknologiutvikling og bruk av generelle virkemidler. OD, NVE, Statens forurensningstilsyn og Petroleumstilsynet er gitt i oppdrag i løpet av 2007 å sammen utarbeide en oppdatert analyse av spørsmålet om kraft fra land til petroleumsvirksomheten. Regjeringen vil intensivere arbeidet med utslippsfri kraft. I framtiden vil for eksempel offshore vindkraft kunne ha et potensial til å forsyne produksjonsanlegg på sokkelen og til å bidra til det landbaserte kraftsystemet. Departementet er også i gang med å se på prosesser knyttet til den offentlige godkjenningen av ny fornybar energiproduksjon til havs. Det er ønskelig å legge til rette for fremtidig utbygging av offshore vindkraft gjennom effektive og forutsigbare behandlingsprosesser.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet

169 576

152 537

162 748

6,7

Sum kategori 18.00169 576152 537162 7486,7

Petroleum

1810

Oljedirektoratet

253 342

304 900

445 400

46,1

1815

Petoro AS

225 000

Sum kategori 18.10478 342304 900445 40046,1

Energi og vannressurser

1820

Norges vassdrags- og energi­direktorat

473 167

442 492

462 200

4,5

2490

NVE Anlegg

4 845

5 000

6 000

20,0

Sum kategori 18.20478 012447 492468 2004,6

Energiomlegging

1825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

25 363

10 046 500

690 500

-93,1

Sum kategori 18.2525 36310 046 500690 500-93,1

Teknologi og internasjonalisering

1830

Forskning

504 211

469 800

468 300

-0,3

1831

Miljøvennlig gassteknologi

115 429

91 800

81 800

-10,9

1832

Internasjonalisering

20 270

20 850

22 350

7,2

1833

CO2-håndtering

720 000

995 000

38,2

Sum kategori 18.30639 9091 302 4501 567 45020,3

Statlig petroleumsvirksomhet

1870

Petoro AS

222 000

242 000

9,0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

21 182 154

19 600 000

26 300 000

34,2

Sum kategori 18.70

21 182 154

19 822 000

26 542 000

33,9

Sum utgifter

22 973 358

32 075 879

29 876 298

-6,9

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

Administrasjon

4800

Olje- og energidepartementet

2 430

350 000

2 800

-99,2

Sum kategori 18.002 430350 0002 800-99,2

Petroleum

4810

Oljedirektoratet

83 075

58 300

56 200

-3,6

Sum kategori 18.1083 07558 30056 200-3,6

Energi og vannressurser

4820

Norges vassdrags- og energi- direktorat

99 708

93 500

107 100

14,5

4829

Konsesjonsavgiftsfondet

148 900

154 500

130 000

-15,9

5490

NVE Anlegg

552

1 000

2 000

100,0

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

15 700

Sum kategori 18.20249 159249 000254 8002,3

Energiomlegging

4825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

431 000

Sum kategori 18.25431 000

Teknologi og internasjonalisering

4831

Miljøvennlig gassteknologi

91 812

91 800

91 800

0,0

Sum kategori 18.3091 81291 80091 8000,0

Statsforetak

4860

Statnett SF

405 159

2 800

1 800

-35,7

5608

Renter av lån til Statnett SF

24 252

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

87 000

45 500

283 000

522,0

Sum kategori 18.60516 41148 300284 800489,6

Statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

146 705 458

143 100 000

128 200 000

-10,4

5685

Aksjer i StatoilHydro ASA

12 592 843

12 593 000

15 773 000

25,3

Sum kategori 18.70

159 298 301

155 693 000

143 973 000

-7,5

Sum inntekter

160 241 188

156 490 400

145 094 400

-7,3

Programkategori 18.00 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgninger til Olje- og energidepartementets drift, herunder prosjektmidler til utredninger og beslutningsstøtte, samt oppdrags- og samarbeidsvirksomhet. Videre omfatter kategorien støtte til Norsk Oljemuseum.

Det foreslås totalt bevilget om lag 162,7 mill. kroner i 2008, en netto økning på om lag 10,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen har først og fremst sammenheng med en styrking av myndighetsapparatet som følge av sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. For 2008 budsjetteres det med 2,8 mill. kroner i inntekter under OED.

Programkategori 18.10 Petroleum

Kategorien omfatter bevilgninger til Oljedirektoratet (OD), i hovedsak knyttet til drift, oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, undersøkelser og måleteknisk tilsyn på kontinentalsokkelen.

Det foreslås totalt bevilget 445,4 mill. kroner under programkategori 18.10 i 2008, en netto økning på 140,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Økningen knytter seg til geologisk kartlegging i området Nordland VII og Troms II (70 mill. kroner), samt kartlegging av kontinentalsokkelen utenfor den norske delen av Antarktis (50 mill. kroner). Videre har økningen sammenheng med en styrking av myndighetsapparatet som følge av sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. For 2008 budsjetteres det med 56,2 mill. kroner i inntekter under programkategori 18.10.

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Kategorien omfatter bevilgninger til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NVE Anlegg, herunder sikrings- og miljøtiltak.

Det foreslås totalt bevilget 468,2 mill. kroner i 2008, en økning på om lag 20,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Økningen har blant annet sammenheng med en styrking av arbeidet med forsyningssikkerhet og konsesjonsbehandling. For 2008 budsjetteres det med 254,8 mill. kroner i inntekter under programkategori 18.20, hvorav 15,7 mill. kroner knytter seg til sektoravgifter under OED.

Programkategori 18.25 Energiomlegging

Kategorien omfatter bevilgninger knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, herunder kontingent til EU-programmet CIP (Competitiveness and Innovation Programme), overføring til Energifondet og støtte til bygging av infrastruktur for å legge til rette for økt bruk av naturgass i Norge.

Det foreslås bevilget 690,5 mill. kroner over statsbudsjettet til energiomlegging i 2008, en økning på 644 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Endringen knytter seg til overføring til Energifondet på 631 mill. kroner, herunder avkastning fra Grunnfondet på 431 mill. kroner og en ordinær bevilgning på 200 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 400 mill. kroner videreføres i 2008. Videre knytter endringen seg til en økning i kontingenten til CIP på 13 mill. kroner. For 2008 budsjetteres det med 431 mill. kroner i inntekter under programkategori 18.25.

Programkategori 18.30 Teknologi og internasjonalisering

Kategorien omfatter bevilgninger til forskning, det vil si overføring til Norges forskningsråd, forvaltningsrettet energi- og vannressursforskning i regi av NVE og internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak. Videre omfatter kategorien bevilgninger til miljøvennlig gassteknologi og CO2-håndtering, samt internasjonalisering. Gassnova SFs driftsbevilgning bevilges også under denne programkategorien.

Det foreslås totalt bevilget 1 567,45 mill. kroner til teknologi og internasjonalisering i 2008, en netto økning på 265 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Endringen knytter seg i hovedsak til CO2-håndtering i forbindelse med kraftvarmeverket på Mongstad og driftsbevilgning til Gassnova SF.

Det foreslås bevilget til sammen 995 mill. kroner til videre arbeid med CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad og drift av Gassnova SF.

Det foreslås bevilget 468,3 mill. kroner til forskning, herunder forskning i regi av Norges forskningsråd. Det foreslås bevilget 81,8 mill. kroner til Gassnovas aktiviteter knyttet til utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier – CLIMIT-programmet.

Det foreslås videre bevilget 22,35 mill. kroner til internasjonalisering. Bevilgningen til internasjonalisering består i hovedsak av tilskudd til INTSOK og Petrad.

For 2008 budsjetteres det med 91,8 mill. kroner i inntekter under programkategori 18.30.

Programkategori 18.60 Statsforetak

Kategorien omfatter inntekter fra utbytte og garantiprovisjon fra Statnett SF.

Totalt anslås inntektene fra Statnett SF til 284,8 mill. kroner i 2008, en økning på 236,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Økningen har sammenheng med høyere anslag for utbytte for regnskapsåret 2007 enn tilfellet var for regnskapsåret 2006. Utbytte fra Statnett SF foreslås satt til 283 mill. kroner, en økning på 237,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Forslaget er basert på et utbytte på 50 pst. av konsernets resultatanslag etter skatt. Inntekter fra garantiprovisjon budsjetteres til 1,8 mill. kroner i 2007, en reduksjon på 1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007.

Programkategori 18.70 Statlig petroleumsvirksomhet

Kategorien omfatter bevilgninger til Petoro AS, Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og utbytte fra StatoilHydro ASA.

Under kap. 2440 budsjetteres det med 26,3 mrd. kroner i utgifter til statens direkte økonomiske engasjement i 2008, hvorav 25,1 mrd. kroner er investeringer. Dette er en økning på 6 700 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. SDØEs driftsresultat budsjetteres til 104,8 mrd. kroner for 2008, en reduksjon på 17,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Inntektsanslaget for 2008 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 360 per fat. I budsjettet for 2008 legges det foreløpig til grunn et utbytte fra StatoilHydro ASA på 15,773 mrd. kroner, som er en teknisk fremskriving både av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2006 og estimert utbytte fra Hydros petroleumsvirksomhet for 2006.

Det foreslås bevilget 242 mill. kroner i driftstilskudd til Petoro i 2008, en økning på 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Økningen har sammenheng med en styrking av selskapet som følge av sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet.

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Kap.

Betegnelse

Overført til 2007

Forslag 2008

1800

21

Spesielle driftsutgifter

14 144

33 136

1810

21

Spesielle driftsutgifter

8 782

250 200

1820

21

Spesielle driftsutgifter

6 532

57 500

1820

22

Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag

21 450

79 000

1820

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

30 000

1825

21

Spesielle driftsutgifter

17 785

21 500

1825

74

Naturgass

45 900

30 000

1830

22

Forvaltningsrettet forskning og utvikling

3 490

20 000

1830

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

18

9 800

1832

70

Internasjonalisering

70

22 350

1833

21

Spesielle driftsutgifter

935 000

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2008 helt eller delvis kan foretas i 2009 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, kap. 1825, post 74 og kap. 1833, post 21 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

Til forsiden