St.prp. nr. 1 (2007-2008)

FOR BUDSJETTÅRET 2008 — Utgiftskapitler: 1700–1795 Inntektskapitler: 4700–4799

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar m.v.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitlene. Det betyr at det i forslaget for 2008 er lagt inn pris- og lønnskompensasjon og virkningen i 2008 av soldatoppgjøret i 2007.

På utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

1700

Forsvarsdepartementet

330 891

328 978

333 386

1,3

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

635 742

271 532

989 000

264,2

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

147 034

150 191

2,1

1719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

732 994

592 552

610 796

3,1

1720

Felles ledelse og kommandoapparat

2 222 653

2 293 386

1 834 280

-20,0

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

113 453

101 743

103 900

2,1

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

2 231 532

2 060 291

2 174 458

5,5

1731

Hæren

3 368 708

3 784 037

3 967 421

4,8

1732

Sjøforsvaret

2 559 465

2 693 410

2 846 940

5,7

1733

Luftforsvaret

3 253 132

3 392 486

3 406 254

0,4

1734

Heimevernet

1 048 313

1 064 891

1 082 867

1,7

1735

Etterretningstjenesten

751 753

815 311

834 347

2,3

1740

Forsvarets logistikkorganisasjon

3 784 399

2 478 362

2 500 807

0,9

1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

7 011 923

9 132 225

8 854 548

-3,0

1790

Kystvakten

809 759

816 689

842 563

3,2

1791

Redningshelikoptertjenesten

351 148

37 800

31 835

-15,8

1792

Norske styrker i utlandet

956 911

749 580

732 090

-2,3

1795

Kulturelle og allmennyttige formål

254 887

228 622

244 489

6,9

Sum kategori 04.10

30 417 663

30 988 929

31 540 172

1,8

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

4700

Forsvarsdepartementet

3 968

200

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

433 414

354 200

152 000

-57,1

4719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

15 049

4720

Felles ledelse og kommandoapparat

47 244

12 687

5 253

-58,6

4723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

14 398

2 700

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

78 061

39 191

39 677

1,2

4731

Hæren

25 344

3 423

3 465

1,2

4732

Sjøforsvaret

21 674

5 742

23 140

303,0

4733

Luftforsvaret

136 343

57 467

58 180

1,2

4734

Heimevernet

5 939

1 774

1 796

1,2

4740

Forsvarets logistikkorganisasjon

576 497

240 248

225 244

-6,2

4760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

163 775

260 000

273 230

5,1

4790

Kystvakten

5 169

370

375

1,4

4791

Redningshelikoptertjenesten

274 685

4792

Norske styrker i utlandet

15 384

10 000

10 124

1,2

4795

Kulturelle og almennyttige formål

14 601

2 288

2 316

1,2

4799

Militære bøter

498

1 000

500

-50,0

Sum kategori 04.10

1 832 043

988 390

798 200

-19,2

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

323 200

321 278

319 113

73

Forskning og utvikling , kan overføres

7 691

7 700

14 273

Sum kap. 1700

330 891

328 978

333 386

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er Forsvarsdepartementets driftsbudsjett (post 01) redusert med 3,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Endringen skyldes i hovedsak reduksjon i midler avsatt til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt utfører på oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Tildelingen på post 01 dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie og vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg belastes alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington, utgifter til en norsk formann for NATOs sivil- og militærbudsjettkomiteer ( Civil and Military Budget Committees) og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. Under Forsvarsdepartementets driftsutgifter er det også avsatt midler til forvaltningsoppdrag Forsvarets forskningsinstitutt utfører etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet. I 2008 er det satt av ca. 14 mill. kroner for å finansiere slike oppdrag over Forsvarsdepartementets driftsbudsjett, og midlene skal dekke bl.a. representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Post 73 Forskning og utvikling

Korrigert for budsjettekniske endringer er post 73 reelt økt med 6,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen skyldes satsing på forskning innenfor kultur og holdninger i Forsvaret, samt økt satsing på forskning innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk.

I tråd med sektoransvaret i norsk forskningspolitikk støtter Forsvarsdepartementet forskning innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk gjennom en årlig tildeling til kortvarige prosjekter (inntil to år), samt gjennom støtte til langsiktig kompetansebygging. Prosjektstøtten har som mål å motivere til forskning på temaer som er relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, både kortsiktige prosjekter og mer langsiktig kompetansebygging. Sistnevnte består av fem doktorgradsstipendier ved utvalgte institutter og to postdoktorstipend basert på fri konkurranse, samt en tre-årig (2005–2008) støtteordning for å etablere internasjonal humanitær rett/krigens folkerett som eget fag ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

I den senere tid med stort press på arbeidsmarkedet og et økende tilbud om utdanningsplasser, har Forsvaret sett nødvendigheten av å vektlegge nye tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere. Personellet i Forsvaret står for en meget stor del av driftsutgiftene i sektoren, men enda viktigere er at de utgjør den viktigste og samtidig mest sårbare ressursen. For å sikre at fremtidige tiltak og utredninger på medarbeiderområdet skal være fundert på solid kunnskap, vil det være nødvendig med en større satsing på forskning og utvikling, også innenfor personellområdet i Forsvaret.

I St.meld. nr. 36 (2006–2007) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret foreslår regjeringen at det skal iverksettes to konkrete forskningsprosjekt. Det ene prosjektet innebærer en fortløpende kartlegging og oppfølging av de kvinnelige årskullene fra de blir innrullert og flere år frem i tid. For å kunne treffe målrettede rekrutteringstiltak er det viktig å få kunnskap om når og hvordan ungdom blir motivert for tjeneste i Forsvaret. Det andre forskningsprosjektet innebærer en kartlegging av forsvarskulturen for å få økt kunnskap om hvilke holdninger som er rådende. Forutsetning for at slik forskning skal kunne bidra til å beholde kvinner og derved øke kvinneandelen, er at det blir en helhetlig oppfølging av forholdene som blir kartlagt av prosjektet. Forsvarsdepartementet vil følge opp dette.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

154

200

16

Refusjon fødselspenger

1 873

18

Refusjon sykepenger

1 941

Sum kap. 4700

3 968

200

Post 01 Driftsinntekter

Posten er økt med 0,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007, og dreier seg om husleieinntekter ifm. utleie av Artilleriloftet på Akershus festning.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

24

Driftsresultat

-501 000

-728 000

-511 000

47

Nybygg og nyanlegg , kan overføres

1 136 742

999 532

1 500 000

Sum kap. 1710

635 742

271 532

989 000

Post 24 Driftsresultat

For 2008 foreslås det et krav til driftsresultat på 511 mill. kroner. Beløpet tilsvarer kapitalelementet i husleien som betales av Forsvarets brukere, og er teknisk bestemt.

Foreslått krav til driftsresultat i 2008 medfører en økning på 217 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Forsvarsdepartementet viser i denne sammenheng særlig til endringene gjort i revidert nasjonalbudsjett 2007, som videreføres i 2008.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

For 2008 foreslås det avsatt 1 500 mill. kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Korrigert for priskompensasjon er posten reelt økt med ca. 482,4 mill. kroner. Sett i sammenheng med endringen på kapittel 1792, post 47, er den reelle økningen i investeringer i eiendom, bygg og anlegg på 442,4 mill. kroner. Økningen skyldes bl.a. høyere kostnader i byggebransjen og at Forsvarsdepartementet vil legge til rette for en raskest mulig oppstart av investeringstiltak.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2008 i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til å effektivisere virksomheten, til tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal bevilgningen benyttes til å gjennomføre bygge- og anleggsprosjekter som følge av nye materiellanskaffelser, og legge til rette for inntak av flere kvinner til førstegangstjeneste. Regjeringens handlingsplan for universell utforming vil bli fulgt opp ved investering i eiendom, bygg og anlegg, og gjennomføres i den grad det er naturlig og økonomisk forsvarlig.

I 2006 og 2007 er det blitt igangsatt mange nye prosjekter, og ytterligere prosjekter er under planlegging. En stor del av bevilgningen i 2008 er derfor allerede bundet opp i pågående prosjekter. I denne proposisjonen legges det frem to nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Generelt for eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter merkes nå konsekvensen av et svært stramt byggemarked. I 2007 har det blitt et stadig økende prispress på tjenester som prosjektledelse, -administrasjon og prosjektering, samt på bygg- og anleggsentrepriser. I enkelte områder av landet er det stor aktivitet og lite tilgjengelig kapasitet. Dette har medført mindre konkurranse om oppdrag og en betydelig prisstigning. Som følge av dette har det vært behov for å øke kostnadsrammen på flere prosjekter.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Regionfelt Østlandet

Prosjekt Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Regionfeltet i Østerdalen vil bli brukt til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom enheter fra ulike våpen. De planlagte anleggene omfatter bl.a. skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt, prøve- og forsøksanlegg, område for langdistanseskyting, ammunisjonslager og anlegg for øving av strid i bebygd område.

En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Et viktig anlegg i feltet, angrepsfelt sør, ble åpnet i mai 2007. Arbeidet med prøve- og forsøksanleggene er startet, og angrepsfelt nord og langdistanseplasser er i planleggings- og prosjekteringsfasen. Det pågår et løpende arbeid for å sikre at miljømål og vilkår i offentlige planer og tillatelser blir ivaretatt under driften av feltet.

I grunnervervsprosessen har grunneierne hatt valget mellom makeskifte eller kontanter som oppgjør. Av 75 parter er oppgjør for ca. 55 parter som ønsket kontant erstatning, ferdig forhandlet gjennom minnelige avtaler. De resterende sakene blir behandlet gjennom makeskifte og rettslige prosesser.

I 2008 er det usikkerhet knyttet til utbetalingene på prosjektet fordi tidspunktet for erstatningsutbetalinger i forbindelse med grunnervervet ikke er fastsatt. Prosjektets kostnadsramme er 2 094 mill. kroner, og ved utgangen av 2007 vil ca. 1 650 mill. kroner være forbrukt eller forpliktet. Fremdriften i prosjektet muliggjør en anleggsmessig ferdigstillelse i 2009. Bruken av Hjerkinn skytefelt skal iht. planen opphøre i løpet av 2008.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner (kategori 1-prosjekter)

Haakonsvern – militært treningsanlegg

Haakonsvern orlogsstasjon er Sjøforsvarets hovedbase. Dagens treningsanlegg er i meget dårlig forfatning og har for liten kapasitet til å dekke treningsbehovet på basen. Eksisterende bygning er heller ikke tilrettelagt for mer spesialisert militær trening.

Det nye treningsanlegget skal bidra til bedre operativ evne og legge til rette for trening og fysisk aktivitet for Forsvarets personell. Prosjektet består av et bygningskompleks med treningshaller, svømme- og livredningsbasseng, samt et større uteområde som bl.a. inkluderer fotball- og løpebane, og treningsområde i og ved sjøen. Treningsanlegget er planlagt bygget ved dagens anlegg, og er lokalisert og organisert slik at det har nærhet til sjøen for scenarietrening og basistrening.

Prosjekt for nytt militært treningsanlegg foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 343 mill. kroner.

Skjold – flerbrukshall fase 1

Forsvarsdepartementet har godkjent prosjekt for flerbrukshall fase 1 på Skjold med en kostnadsramme på ca. 93 mill. kroner. Prosjektet dekker deler av EBA-behovet som Hærens styrker har for ivaretakelse av materiell, opplæring og øving av personell i mekanisert infanteribataljon og ingeniørbataljonen på Skjold. Bygningen er lik flerbrukshallen som er bygget på Setermoen med hensyn til funksjon og fasiliteter, men den er demonterbar. Det har vært gjennomført anbudskonkurranse på prosjektet, og tilbudene har et kostnadsnivå som overstiger kalkylene i forprosjektet. Kostnadsøkningen skyldes et stadig økende prispress i byggemarkedet, der det er stor aktivitet i markedet og lite tilgjengelig kapasitet. For å få igangsatt prosjektet er det startet forberedelser for oppføring av et mindre bygg enn opprinnelig godkjent, uten at dette forskutterer senere beslutninger. Det foreslås å utvide prosjektet til det omfang som opprinnelig var planlagt, med en ny kostnadsramme på 133 mill. kroner.

Tabell 5.1 Prosjekter over 100 mill. kroner

(i mill. kr)

Sted

Prosjektnavn

Ramme 2008

Utbetaling 2008

Til utbetaling senere

Bodø

Lokaler for Redningshelikopter­tjenesten

132

52

54

Gråfjell

Regionfelt Østlandet

2094

200

142

Hele landet

Bakke-til-luft-radioer

178

40

80

Hele landet

Oppgradering transmisjonsnettet FDN

150

18

Haakonsvern

Ombygging og utvidelse tørrdokk

395

100

10

Haakonsvern

Tilpasning kaier

117

21

Haakonsvern

Nytt militært treningsanlegg

343

50

252

Mauken-Blåtind

Sammenslåing av skytefelt

190

50

62

Rena

Forlegninger for befal og vervede (fase 2)

120

80

10

Setermoen

Ledelses- og undervisningsbygg (fase 1)

199

100

60

Setermoen

Flerbrukshall (fase 3)

248

120

100

Skjold

Flerbrukshall (fase 1)

133

70

46

Endring av vedtatte prosjekter

Setermoen – undervisnings- og ledelsesbygg – fase 1

Prosjektet for nytt undervisnings- og ledelsesbygg på Setermoen ble godkjent ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), innenfor en kostnadsramme på 128 mill. kroner. Prosjektet har vært lagt ut på anbud, og alle tilbudene lå over prosjektets kostnadsramme. Økningen av kostnadene skyldes den svært anstrengte markedssituasjonen i byggebransjen med høy aktivitet og økte priser. For å kunne igangsette prosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme er det startet bygging av en del av prosjektet, uten at dette forskutterer senere beslutninger. Det foreslås å utvide prosjektet til det omfang som opprinnelig var planlagt, med en ny kostnadsramme på 199 mill. kroner.

Til informasjon – andre prosjekter

Sammenbinding av Mauken-Blåtind skytefelt

Forsvarsdepartementet har i denne saken mottatt revidert forprosjekt fra Forsvarsbygg. Det pågår dialog mellom grunneiere som berøres av den nye traseen og Forsvarsbygg. På denne bakgrunn vil Forsvarsdepartementet derfor komme tilbake til Stortinget på egnet måte når forprosjektet er godkjent.

Rena tekniske verksted

Prosjekt for teknisk verksted på Rena ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002–2003). Prosjektet skulle dekke behovet for økt verkstedskapasitet i Østerdalen som følge av de vedtak som lå til grunn for omorganiseringen av Forsvaret i perioden 2002–2005. Ved gjennomføringen av prosjektet ble det, som et tiltak for å holde kostnadsrammen for prosjektet, bestemt å ikke ferdigstille den ene av de to verkstedfløyene, som inntil videre skulle brukes som frostfritt lager. Et forslag om å overføre 40 mill. kroner fra Regionfelt Østlandet for å gjøre ferdig verkstedet i Rena leir ble behandlet ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005), men ble ikke vedtatt. Verkstedbygget ble tatt i bruk i januar 2005.

Forsvarsdepartementet vil behandle forprosjektet for ferdigstillelse av Rena tekniske verksted og eventuelt godkjenne dette innenfor fullmakten til å godkjenne prosjekter med rammer under 100 mill. kroner. Prosjektet vil bl.a. bli vurdert ift. oppdraget som er gitt til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) om interneffektivisering av FLOs avdeling for tungt vedlikehold.

Nasjonale festningsverk

Norge har 14 nasjonale festningsverk. Festningene er viktige formidlere av en 400 år lang forsvarshistorie, og noen av de viktigste begivenheter i Norges historie har funnet sted på festningsverkene. Redusert militær bruk av de nasjonale festningsverkene har gjort det mulig å åpne festningene til allmenn benyttelse. Festningenes egenart og historie skal bevares gjennom utvikling av festningene til attraktive arenaer for kultur, næringsliv og opplevelser.

For å legge til rette for økt bruk av festningene til kurs, konferanser, møter og private arrangementer er det behov for å gjennomføre investeringer. En forutsetning for dette vil bl.a. være at investeringsprosjektene vurderes som kostnadsmessig forsvarlige. Et prosjekt for opprustning av kasernen på Kongsvinger festning er under planlegging. Hensikten er å kunne tilby bedre overnattingsmuligheter i tilknytning til kurs- og konferansefasilitetene som finnes i dag. I tillegg vil det på flere andre festninger bli gjennomført mindre investeringstiltak og ekstraordinært vedlikehold for å legge til rette for bl.a. bedre serveringsmuligheter og informasjonsvirksomhet.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

47

Salg av eiendom

433 414

354 200

152 000

Sum kap. 4710

433 414

354 200

152 000

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2008 foreslås det et inntektskrav på 152 mill. kroner. Korrigert for priskompensasjon er posten reelt redusert med 204,1 mill. kroner. Reduksjon av inntektsmålsettingen skyldes bl.a. økt usikkerhet knyttet til fortsatt utrangering av eiendom, bygg og anlegg (EBA) i Forsvaret, og at en vesentlig andel av den gjenværende EBA-masse som er utrangert, er objekter som kan pådra sektoren betydelige avhendingskostnader.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

147 034

150 191

Sum kap. 1716

147 034

150 191

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Korrigert for budsjettekniske endringer er nivået på basisfinansieringen av Forsvarets forskningsinstitutt i 2007 videreført i 2008.

Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig overfor Forsvarsdepartementet for instituttets virksomhet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Et hovedmål for Forsvarets forskningsinstitutt skal være å bistå Forsvarsdepartementet med råd angående effektivisering og modernisering av Forsvaret, herunder råd som er av betydning for beslutninger som vil forme Forsvarets fremtidige struktur. Instituttet har et spesielt ansvar for vitenskapelig basert teknologisk rådgivning.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

FFIs forskningsplan (2007–2010) trekker opp hovedlinjene for den faglige virksomheten innenfor følgende fem fagområder: Transformasjon og Concept Development and Experimentation, terrorisme og samfunnssikkerhet, innføring av nettverksbasert forsvar, militære operasjoner, og forsvar og sikkerhet i nordområdene. Planen er basert på innsikt i Forsvarets behov som er tilegnet ved gjennomføring av forskningsoppdrag i nær kontakt med alle deler av Forsvaret. Forskningsplanen er rullerende, ved at instituttet oppdaterer strategien for forskningsaktiviteten iht. endringer i økonomiske rammer, finansieringsmuligheter og kundenes preferanser.

En vesentlig del av Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet finansieres av basisbevilgningen og oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Basisbevilgningen er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet. Omfanget av oppdrag fra Forsvaret og andre oppdragsgivere har økt betydelig i løpet av de senere år. Pga. ekstraordinære økninger i Forsvarets forskningsinstitutts oppdragsforskning har basisfinansieringens andel av instituttets totalomsetning i de senere år gradvis gått ned til rundt ¼ av omsetningen.

I overensstemmelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), vil hovedtrekkene i Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet videreføres i perioden 2005–2008. Dagens tilknytningsform videreføres også.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

388 526

367 603

360 594

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

20 000

18 000

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

154 255

71

Overføringer til andre , kan overføres

54 091

54 949

57 202

78

Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett , kan overføres

136 122

150 000

175 000

Sum kap. 1719

732 994

592 552

610 796

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er post 01 reelt redusert med 30 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Endringen skyldes bl.a. reduksjon i omstillingskostnader for Forsvarsbygg og reduserte lønnskostnader til avgangsstimulerende tiltak (AST), samt spesiell prioritering av bevilgning til prosjektstøtte til frivillige organisasjoner, med 0,5 mill. kroner.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene representerer Forsvarsdepartementet ved norske utenriksstasjoner. Forsvarsdepartementet har i tillegg militærrådgivere ved Norges delegasjoner til FN (to personer), OSSE (én person), i Kabul (én person) og Addis Abeba (én person). Forsvarsattacheene og militærrådgiverne skal holde seg godt orientert om de sikkerhetspolitiske, forsvarspolitiske og militære forhold i det eller de land, eller den organisasjon, de er akkreditert til. Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er underlagt Forsvarsdepartementet. Ved sin rapportering skal de gi faglige bidrag til beslutningsprosesser i Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

Som representanter for Norge skal forsvarsattacheene og militærrådgiverne fremme norske interesser og redegjøre for norske myndigheters syn på aktuelle militære, sikkerhets- og forsvarspolitiske saksfelt. De er også kontaktpersoner og informasjonsformidlere som skal bidra til at man i Oslo har nødvendig kunnskap om forsvarspolitikken og det militære forsvar i aktuelle land. Attacheene skal videre være døråpnere for norsk forsvarsindustri der det tjener Forsvaret. Oppgavene utføres gjennom nær kontakt med Forsvarsdepartementet og i samråd med stasjonssjefen, og ved behov gjennom samråd med aktuelle instanser i Forsvaret.

Attachéordningen er kontinuerlig under vurdering og forsvarsattacheenes plassering og sideakkreditering kan derfor bli endret over tid. Ila. 2007 er det opprettet en militærrådgiverstilling i Etiopia (Addis Abeba). I tillegg har forsvarsattacheen i Beograd fått sideakkreditering til Montenegro.

Tabell 5.2 Forsvarsattacheer ved norske utenriksstasjoner

Misjon

Sideakkreditering

Attaché

Ass. attaché

Finland (Helsingfors)

1

Frankrike (Paris)

Belgia, Luxembourg

1

Italia (Roma)

Slovenia, Ungarn

1

Latvia (Riga)

Estland, Litauen

1

Nederland (Haag)

Danmark

1

Polen (Warsawa)

Tsjekkia, Slovakia

1

Russland (Moskva)

Hviterussland, Kirgisistan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Usbekistan

1

1

Romania (Bucuresti)

Bulgaria, Kroatia, Makedonia

1

Spania (Madrid)

1

Serbia (Beograd)

Montenegro

1

Storbritannia (London)

Irland

1

Sverige (Stockholm)

1

Tyrkia (Ankara)

Aserbajdsjan

1

Tyskland (Berlin)

Sveits, Østerrike

1

Ukraina (Kiev)

1

USA (Washington)

Canada

1

2

Tabell 5.3 Militærrådgivere i utenlandske delegasjoner

Delegasjon / Sted

Militærrådgivere

FD – New York

2

OSSE – Wien

1

Etiopia (Addis Abeba)

1

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er Norges militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret. Misjonen ivaretar norske interesser og stedlig militær representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle ifm. Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndtering av militærfaglige spørsmål overfor NATO og EU. Den har også en støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia som finansieres over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur (finansieres over kapittel 1725).

Norsk støtte til trening – Irak

Norge har i 2006 og 2007 bidratt til opplæring relatert til den irakiske sikkerhetssektoren. Dette dreide seg om kursing av irakisk politipersonell (i regi av Utenriksdepartementet/Justis- og politidepartementet) og kursing av irakiske offiserer gjennomført av Forsvarets Skolesenter på oppdrag fra Forsvarsdepartementet, samt gitt økonomiske bidrag til NATOs støttefond for Irak. I tillegg har Norge en rolle som vertsnasjon for NATOs opplæring av irakere ved Joint Warfare Centre i Stavanger. Basert på en helhetsvurdering planlegges det ikke nye kurs i regi av Forsvarsdepartementet i Norge i 2008. Rollen som vertsnasjon for NATOs opplæring av irakere ved Joint Warfare Centre i Stavanger videreføres.

Norsk liaison ved Supreme Allied Command Europe

Norge har et liaisonelement ved Supreme Allied Command Europe (SHAPE) i Mons i Belgia. Liaisonelementet ledes av en offiser på generals/admirals nivå og skal representere Norge overfor NATOs militære operative sjef og være bindeledd mellom Forsvarsdepartementet og SHAPE.

Norsk liaisonoffiser ved Allied Command Transformation

Forsvarsdepartementet har en liaisonoffisersstilling ved NATOs transformasjonshovedkvarter (ACT) i Norfolk, Virginia. Liaisonoffiseren har ansvar for å representere Norge overfor ACT, samt være et bindeledd mellom Forsvarsdepartementet og hovedkvarteret.

FN-relatert virksomhet

Norge vil også i 2008 legge stor vekt på å delta i FN-operasjoner og på å støtte FNs arbeid. Forsvarsdepartementet deltar i arbeidet for å forbedre organisasjonens evne til å planlegge og lede militære operasjoner, bl.a. i den årlige sesjonen til Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner. Forsvarsdepartementet stiller også eksperter til disposisjon for FN under gjennomføring av ulike prosjekter, som utvikling av felles treningsstandarder og forbedring av refusjonssystemet for FN-ledede operasjoner. Det fokuseres også på kompetansebygging i Forsvarsdepartementet mot FN-relatert virksomhet generelt og FNs engasjement i Afrika spesielt.

Det er viktig for Norge å nominere godt kvalifisert personell til ledende stillinger sentralt i FN, noe Forsvarsdepartementet arbeider aktivt med.

SHIRBRIG ( Multinational Standby High Readiness Brigade for UN Operations)

Norge er et av 14 land 1 i SHIRBRIG som skal støtte FN med militær planleggingskapasitet og utgjøre kjernen i et divisjonshovedkvarter de første seks månedene av en eventuell FN-operasjon. Videre støtter SHIRBRIG regionale organisasjoner i Afrika med etablering av beredskapsbrigader. I 2008 vil det være én offiser i den faste staben i Danmark, mens ytterligere seks offiserer er på beredskap for eventuell deployering.

NORDCAPS ( Nordic Co-ordinated Arrangement for Military Peace-Support)

NORDCAPS er etablert som et samarbeid mellom de nordiske land med et permanent planelement i Sverige. Samarbeidet omfatter bl.a. kurs- og utdanningsvirksomhet, koordinering av logistikk og samarbeid i planlegging og gjennomføring av operasjoner i utlandet.

Det har vist seg lite realistisk å videreføre en felles nordisk brigade til disposisjon for FN. Etter enighet mellom landene ble den nordiske brigaden lagt ned 1. juli 2006. I stedet har arbeidet vært rettet inn mot å etablere en felles nordisk beredskapsstyrke for EU, med Sverige som ledende nasjon. Arbeidet har så langt vært vellykket, og styrken skal stå på beredskap første halvår i 2008. Norge stiller bidrag innenfor sanitet og transportledelse.

Siden sommeren 2006 har Norge og Sverige i fellesskap planlagt en ingeniørstyrke som skal delta i en FN-operasjon i Darfur. Planleggingen har skjedd gjennom NORDCAPS med Norge i lederrollen. NORDCAPS har bistått i planleggingen av denne styrken. Styrken planlegges deployert tidlig 2008.

Innenfor kurs og utdanning har landene etablert en arbeidsdeling der landene har ansvar for ulike fagområder. Landene utveksler elever i stor omfatning og det samlede elevtallet i 2006 var 771 fordelt på 18 kurs. I tillegg gjennomførte de nordiske landene i fellesskap tre kurs i Serbia, Bosnia-Herzegovina og Montenegro i 2006. Disse kursene er rettet mot elever både fra disse landene, fra de nordiske land og fra tredjeland, til sammen 83 elever fulgte kursene. Hovedmålsettingen er å sette landene på Balkan i stand til å etablere sin egen utdanning for fredsbevarende operasjoner.

Innenfor logistikk foregikk det et begrenset samarbeid mellom de deltakende landenes nasjonale støttefunksjoner i Afghanistan. Dessuten foregikk det utveksling av informasjon som gjorde at landene kunne utnytte ledig plass for passasjerer og for last på hverandres flytransporter, i første rekke til og fra Afghanistan.

Midler til bilaterale samarbeidstiltak og støtte til sikkerhetssektorreform

Forsvarsdepartementets støtte til samarbeidstiltak og sikkerhetssektorreform går i hovedsak til gjennomføring av bilaterale aktiviteter og tiltak iht. Forsvarsdepartementets samarbeidsplaner med utvalgte land. Tiltakene spenner fra støtte til å etablere demokratisk kontroll over de væpnede styrkene, som f.eks. medie- og informasjonsseminar og kurs i folkerett, til tiltak for å øke evnen til å operere sammen med NATO og generell støtte til forsvarsreform. Midlene vil i 2008 prioriteres til samarbeidsprosjekter med Russland og Ukraina, på Vest-Balkan og i Georgia. Bistanden til Ukraina vil omfatte både ekspertlag innenfor flere fagområder samt utplassering av en offiser i det ukrainske Multinational Staff Officer’s Centre. Norge koordinerer, sammen med Danmark, NATOs samlede innsats ifm. utdanning av ansatte for å kunne yte effektiv støtte til å sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrker i unge demokratier.

Nordisk initiativ for Vest-Balkan

De nordiske forsvarsministrene forpliktet seg høsten 2004 til en felles satsing for å støtte reformtiltak i landene på Vest-Balkan. De tiltak og initiativ som fremkommer som resultat av dette region-til-region samarbeidet, vil komme i tillegg til de bilaterale samarbeidstiltakene Norge alt har med landene i regionen. Forsvarsdepartementet har av denne grunn besluttet at Vest-Balkan skal være et eget satsingsområde med øremerkede midler.

Hensikten med støtten er å bidra til å muliggjøre en overføring av ansvar for regionens stabilitet fra multinasjonale styrker til lokale myndigheter, samt kvalifisere landene for fremtidig NATO-medlemskap. Norge anser Serbia for å være nøkkelen til stabilitet på Vest-Balkan og har derfor gått aktivt inn for å bistå Serbia med reformprosjekter. Norge har en sentral rolle i arbeidet med å reformere det serbiske forsvaret og derigjennom bidra til å sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrkene. Vi støtter Serbia bl.a. med prosjekter knyttet til utdanning og kompetanse innenfor deltagelse i internasjonale operasjoner, støtte til oppfølging av den nasjonale forsvarsstudien, og til reduksjon av overtallig personell. Sanitetssamarbeidet er også en hovedpilar i tiltaksplanen overfor Serbia, og Norge overleverte nylig ett feltsykehus og ett øvingssykehus til den serbiske saniteten. Norge støtter også Kroatia, og forsvarssamarbeidet er primært knyttet til opprettelsen av en kroatisk kystvakt etter norsk modell. I Makedonia har Norge bygget flere sentre for å omskolere overflødig militært personell, i tillegg har vi iverksatt tiltak for å øke den operative evnen til den makedonske saniteten. I påvente av endelig avklaring av Kosovos fremtidige status har Norge ennå ikke iverksatt noen konkrete initiativ der. Etter at statusspørsmålet er avklart vil det være aktuelt å iverksette prosjekter som bidrar til å styrke demokratisk kontroll over forsvars- og sikkerhetssektoren.

Baltikum

Norge har i mange år bidratt med betydelig støtte til oppbyggingen av de baltiske staters forsvar. Støtten har form av målrettede og omfattende forsvarsrelaterte bidrag, med fokus på tiltak innenfor områder som er relevante iht. NATOs planer og behov. Den bilaterale støtten i sin nåværende form avsluttes i 2007. Samarbeidet går deretter over i en ny fase, hovedsakelig innenfor NATO-rammen. Norge vil likevel i en periode fremover videreføre en instruktørstilling ved Baltic Defence College (BALTDEFCOL) i Estland, og en rådgiverstilling i den latviske generalstaben. Sistnevnte stilling vil ha som oppgave å videreutvikle det bilaterale styrkesamarbeidet mellom Norge og Latvia. Parallelt med det bilaterale samarbeidet finner det også sted et nært nordisk-baltisk samarbeid, spesielt innenfor støtte til forsvarsrettet sikkerhetssektorreform i tredje-land.

AMEC ( Arctic Military Environmental Cooperation)

Norges deltakelse i AMEC-prosjektet er nå avsluttet og Forsvarsdepartementet vil utarbeide en rapport om erfaringene. Foranledningen er at det omfattende internasjonale samarbeidet over ti år nå har fått nye rammer, med Norge og USA som observatører i programmet, mens Storbritannia og Russland fortsetter som tidligere. Rapporten vil inneholde erfaringer og kunnskap fra en omfattende innsats innenfor miljø, forsvars- og sikkerhetssamarbeid rettet inn mot nordområdene.

Tilskudd til Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter

Som ett av fire departementer støtter Forsvarsdepartementet et tre-årig prosjekt ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) om norske SS-soldaters deltagelse i folkemord på Østfronten 1941–1945. Prosjektet ble igangsatt sent i 2005 og avsluttes i 2008. Forsvarsdepartementets andel av støtten for 2008 vil utbetales til Justis- og politidepartementet, som er koordineringsansvarlig for støtteordningen.

Norsk støtte til omskolering av russiske offiserer

Forsvarsdepartementet har et samarbeidsprosjekt med Russland om omskolering av overtallige russiske offiserer og underoffiserer fra Nordflåten. Målsettingen med omskoleringsprosjektet er å gi overtallig personell kompetanseheving tilpasset det sivile arbeidsmarkedet i Murmanskregionen. Tiltaket skal bidra til økt sosial stabilitet og gjensidig tillit, samt styrke det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland.

Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet

Et prioritert område innenfor transformasjon av Forsvaret er å øke deployerbarheten for Forsvarets kapasiteter. Gjennom Prague Capabilities Commitments (PCC), ble det igangsatt flere initiativer som har gitt svært gode inntjeningsresultater for medlemsnasjonene gjennom bl.a. etableringen av Sealift Co-ordination Centre (SCC) og European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven i Nederland.

SCC har som formål å koordinere og utnytte brukernes eksisterende kapasiteter til strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt (landtransport inkludert).

EAC er et service- og koordineringssenter som skal gi medlemsnasjonene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet ved å effektivisere og koordinere transportflyvirksomheten og luft-til-luft-tanking av flystyrker.

For ytterligere å øke effektiviseringen og tilgangen til strategisk løftekapasitet, ble sentrene fra 1. juli 2007 slått sammen til Movement Co-ordination Centre Europe (MCCE) med fortsatt sete i Eindhoven i Nederland. Norge viderefører medlemskapet og vil inneha direktørstillingen det første driftsåret frem til september 2008.

Norge har også undertegnet en multinasjonal samarbeidsavtale, Multinational Implementation Arrangement (MIA), med en kapasitetspakke bestående av åtte til ni transportskip. Som en del av kapasitetspakken inngått i 2007 videreføres også norsk beredskapskontrakt på ett RO-RO skip i 2008.

Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (2006–2007) viderefører Norge arbeidet med å øke tilgangen til strategisk lufttransportkapasitet. Det multinasjonale samarbeidet Strategic Airlift Interim Solution (SALIS)-avtalen videreføres og er i første omgang gjeldende frem til 2009. Avtalen i seg selv er ikke tilstrekkelig for å dekke nasjonale og fellesallierte behov, og Norge deltar derfor sammen med 16 andre EU-/NATO-nasjoner i Strategic Airlift Capability (SAC) om et eventuelt kjøp og drift av tre–fire C-17. Antall fly er avhengig av innmeldt timebehov fra den enkelte medlemsnasjon.

Omstillingskostnader Forsvarsbygg

Forsvarsbygg har i perioden 2002–2005 redusert antall årsverk i organisasjonen betydelig. Målsettingen om bemanningsreduksjoner på ca. 540 årsverk, som var Forsvarsbyggs andel av Forsvarets daværende reduksjonsmål på 5 000, ble nådd. Forsvarsbygg har bl.a. benyttet seg av avgangsstimulerende tiltak (AST). Dette påfører Forsvarsbygg forpliktelser utover omstillingsperioden. For 2008 foreslås det avsatt 23,2 mill. kroner til dette formålet. Dette er en reduksjon på 14,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Beløpet tilsvarer Forsvarsbyggs forpliktelser til AST basert på inngåtte kontrakter.

Tjenester som Forsvarsbygg utfører for Forsvarsdepartementet

Forsvarsbygg utfører en rekke oppgaver som ikke er finansiert gjennom husleien eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Dette er aktiviteter knyttet til utøvelse av myndighetsoppgaver, salg av eiendom, bygg og anlegg, samt tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål. For 2008 foreslås det avsatt 88 mill. kroner til disse formålene. Av dette beløpet foreslås det avsatt 35 mill. kroner til myndighetsoppgaver, 23 mill. kroner til salg av eiendom, bygg og anlegg og 30 mill. kroner til tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål. Dette er en reduksjon på 7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Endringen skyldes i hovedsak lavere lønnskostnader til salg av eiendom, bygg og anlegg pga. redusert inntektskrav til salg av EBA i 2008.

Hav- og miljøkartlegging i nordområdene

På oppdrag fra bl.a. Forsvarsdepartementet utfører Forsvarets forskningsinstitutt hav- og miljøkartlegging i nordområdene. For 2008 er det satt av 16 mill. kroner til formålet over post 01.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten nyttes til finansiering av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Post 71 Overføring til andre

Korrigert for priskompensasjon er posten økt med 1,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen gjelder tilskudd til nasjonalt opplysningskontor i tilfelle av krig og annen væpnet konflikt, og diverse prosjektstøtte.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle av krig og annen væpnet konflikt

Genèvekonvensjonene gir partene i en konflikt plikt til å opprette et offisielt opplysningskontor for å motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i partenes makt.

Iht. avtale fra 1959 mellom Statsministerens kontor og Norges Røde Kors påtok sistnevnte seg oppgaven med å etablere og drifte et slikt nasjonalt opplysningskontor på vegne av staten. Tross avtalen har det siden 1959 vært liten eller ingen kontakt mellom avtalepartene. På denne bakgrunn tok Norges Røde Kors nylig initiativet til en ny vurdering av norske myndigheters forpliktelser på dette området. Dette har resultert i at Forsvarsdepartementet, på vegne av staten, og Norges Røde Kors er i ferd med å inngå en ny avtale til erstatning for avtalen fra 1959.

De årlige kostnader, som også vil inkludere utgifter til å delta i øvelser, forventes ikke å overstige 0,5 mill. kroner.

Støtte til frivillige organisasjoner

Forsvarsdepartementet gir støtte til en rekke frivillige organisasjoner som støtter opp om Forsvarets oppgaver og som bidrar til å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I 2006 utarbeidet Statskonsult en rapport med evaluering av støtten som gis til frivillige organisasjoner. Rapporten anbefaler å tildele en større andel av midlene som prosjektstøtte. Samtidig er regjeringen opptatt av at organisasjonenes egenart ivaretas, bl.a. ved å bidra til et tilstrekkelig driftsnivå. På denne bakgrunn legges det opp til en viss økning i bevilgningen til de frivillige organisasjonene, samtidig som prosjektstøtten er økt til to mill. kroner som tildeles etter søknad. Med bakgrunn i ønsket om likebehandling av likeartede organisasjoner, gis det i 2008 også støtte til Bergen Militære Samfunn og Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen. Videre tildeles nå driftsstøtten til Norsk Militært Tidsskrift som del av driftsstøtten til Oslo Militære Samfunn som er eier av tidsskriftet.

Tabell 5.4 Tildeling til frivillige organisasjoner

Organisasjon

Fordeling 2008

 

Organisasjon

Fordeling 2008

Det frivillige skyttervesen

30 296

Norges Forsvarsforening

641

Folk og Forsvar

6 823

Oslo Militære Samfund

279

Den norske Atlanterhavskomité

3 869

Forsvarets Pensjonistforbund

789

Norske Reserveoffiserers Forbund

2 240

Bergen Militære Samfunn

70

Kvinners Frivillige Beredskap

2 036

Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen

100

Norges Lotteforbund

1 449

Diverse prosjektstøtte

2 000

FN-Veteranenes Landsforbund

6 110

Sum

56 702

Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Korrigert for priskompensasjon er posten reelt økt med 21 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen skyldes i hovedsak økning i kostnadene til ISAF-operasjoner og økning i utbetalingene til pensjoner.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, som omfatter drift av kommandostruktur, overvåknings- og kommunikasjonssystemer, øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og fellesfinansiert del av NATO-ledede fredsoperasjoner. Videre dekker posten Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammene av det forsvarspolitiske samarbeidet i NATO og EU. En vesentlig del av bevilgningsforslaget er satt av til å dekke driftsutgifter knyttet til fredsoperasjoner. Det er usikkert hvor stort behovet til dette er i 2008, og Forsvarsdepartementet må ta forbehold om en fortsatt relativt gunstig valutakurs og at konseptet for finansiering av NATO-ledede operasjoner ikke endres vesentlig.

Kap. 4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

15 049

Sum kap. 4719

15 049

Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

2 002 287

2 117 386

1 620 280

50

Overføringer Statens Pensjonskasse , kan overføres

215 467

170 000

208 000

70

Renter låneordningen , kan overføres

4 899

6 000

6 000

Sum kap. 1720

2 222 653

2 293 386

1 834 280

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er post 01 reelt redusert med 510,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Den reelle endringen skyldes i hovedsak at øvelse Cold Response 2008 ikke gjennomføres samt reduksjon i utgifter til avgangsstimulerende tiltak til personell som har sluttet i Forsvaret. Imidlertid styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.5 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2007–2008

-496,8

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-47,4

Endringer justert for kompensasjoner

-544,2

Utgifter til regional støttefunksjon overført til kapittel 1740

18,6

Utgifter til drift av skyte- og øvingsfelt overført til kapittel 1740

10,3

Andre tekniske endringer

-3,0

Overføring av kostnader EBA til kapittel 1795

7,6

Reell endring av posten

-510,6

Generelt

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), inkl. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan. I tillegg inkluderer kapitlet enkelte fellesavdelinger underlagt Forsvarsstaben.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet.

Forsvarets operative ledelse

Forsvarets operative ledelse (FOL) er forsvarssjefens utøvende operative ledd. Sjef FOHK er forsvarssjefens fremste rådgiver i operative spørsmål og skal på vegne av ham utøve operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag.

Sjef FOHK har ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar ifm. planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser. Dette ansvaret inkluderer tilrettelegging for utenlandsk øving og trening i Norge. Sjef FOHK har ansvaret for å videreutvikle Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV), i NATO betegnet som Centre of Excellence for Cold Weather Operations og Senter for militære erfaringer (SME). FOHK er samlokalisert med NATOs Joint Warfare Centre (JWC), som driver med fremtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker. Samarbeidet med JWC planlegges videreutviklet basert på justerte samarbeidsavtaler inngått i 2006.

Sjef FOHK har ansvaret for deployering/redeployering av norske styrker til/fra utlandet, inkludert utøvelse av nasjonal, operativ kommando og kontroll under pågående operasjoner, samt overføring av operativ kontroll over deployerte styrker til styrkesjef i operasjonsområdet. Han har også det fulle logistikkmessige ansvar for norske styrker under operasjoner i utlandet.

Det er gjennomført omorganisering av FOL som et ledd i den samlede reduksjon i ledelsesapparatet i Forsvaret. Dette er en viktig del av arbeidet med å redusere ledelses- og støttefunksjoner og rendyrke FOLs organisasjon mot operativ virksomhet. I tillegg vil det bidra til å bringe ressursbruken på ledelsesfunksjoner ned mot de måltall som er gitt i St.prp. nr. 42 (2003–2004).

LDKN er underlagt FOHK, og vil bli videreført som nasjonal krisestyringskommando for nordområdene. LDKN har en viktig rolle i håndteringen av enkeltstående hendelser og daglige situasjoner som i utgangspunktet ikke forventes å ha sikkerhetspolitiske implikasjoner.

Forsvarets personelltjenester

Forsvarets personelltjenester (FPT) utøver den sentraliserte personellforvaltningen i Forsvaret. Dette innebærer gjennomføring av rekrutterings-, tilsettings-, utviklings- og avviklingsprosesser. FPT har også ansvar for rådgivning til sjefer samt den enkelte ansatte i Forsvaret innenfor personellområdet. FPT vil i 2008 legge vekt på å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i Forsvaret, herunder fokusere på en økning av kvinneandelen, samt bidra til å få rett kompetanse på rett sted.

Vernepliktsverket

Vernepliktsverket har det koordinerende ansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaret og ansvaret for å forvalte alle vernepliktige mannskaper, menige og befal, fra de innrulleres til de passerer henholdsvis 44 og 55 år.

Iht. St.prp. nr. 42 (2003–2004) ble i 2006 kvinner for første gang innrullert samtidig med menn. Dette har medført økt fokus på sesjon som arena for rekruttering av de best skikkede og egnede kvinner og menn til tjeneste og utdanning i Forsvaret. Kommunikasjon med utskrevet og vernepliktig mannskap vil bli en viktig faktor i det videre arbeidet med å bedre gjennomføringen av verneplikten. Vernepliktsverket er rulleførende enhet for alt militært personell i og utenfor tjeneste. Dette innebærer at Vernepliktsverket bl.a. har ansvar for historisk registrering av personell som har vært i internasjonale operasjoner, et prosjekt som videreføres i 2008.

Forsvarets lønnsadministrasjon

Forsvarets lønnsadministrasjon har ansvar for beregning av lønn, tillegg, reise- og flytterelaterte godtgjøringer til personell i Forsvarets militære organisasjon i både inn- og utland. Forsvarets lønnsadministrasjon legger spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruk av midler er hjemlet i regelverket og at posteringene er korrekte.

Forsvarets regnskapsadministrasjon

Forsvarets regnskapsadministrasjon er en sentral tjenesteyter som håndterer regnskapsføring, betalingsformidling, avstemming og konsolidering av Forsvarets regnskap for hele Forsvarets militære organisasjon samt rapportering til statsregnskapet. Forsvarets regnskapsadministrasjon legger spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruk av midler er hjemlet i regelverket og at posteringer er korrekte.

Post 50 Overføringer til Statens pensjonskasse

Posten gjelder utgifter til førtidspensjonering av sivile før Folketrygden overtar ansvaret. Korrigert for priskompensasjon foreslås posten økt med 34,4 mill. kroner i 2008 sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen skyldes økte utgifter ifm. førtidspensjonering av personell.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten, samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås videreført på samme nivå som i 2007.

Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

34 260

9 687

2 216

16

Refusjon fødselspenger

3 489

17

Refusjon av lærlinger

-864

18

Refusjon sykepenger

6 588

70

Renter låneordning

227

200

202

90

Lån til boligformål

3 544

2 800

2 835

Sum kap. 4720

47 244

12 687

5 253

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er post 01 redusert med 7,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Reduksjonen skyldes nedjustert inntektskrav etter bortfall av NATO-refusjoner til Fellesoperativt hovedkvarter.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder renteinntekter fra Forsvarets låneordning og renter fra misligholdte lån. Korrigert for priskompensasjon videreføres posten på samme nivå sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Post 90 Lån til boligformål

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Korrigert for priskompensasjon videreføres posten på samme nivå som saldert budsjett for 2007.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

113 453

101 743

103 900

Sum kap. 1723

113 453

101 743

103 900

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er post 01 reelt redusert med 0,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Reduksjonen skyldes intern effektivisering av avdelingens tjenester.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. NSM rapporterer (med faglig ansvarslinje) i militær sektor til Forsvarsdepartementet og til Justis- og politidepartementet i sivil sektor. Alle oppdrag til NSM gis av Forsvarsdepartementet som etatsstyrende departement.

NSM skal iht. lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) ha et kontrollerende og koordinerende ansvar for sikkerhetstiltak i tilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste. En forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter i Norge alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. Ansvaret omfatter så vel den offentlige forvaltning som de deler av privat sektor som gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradert informasjon eller som ved særskilt vedtak er omfattet av sikkerhetsloven.

Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) er en integrert funksjon som er samlet og organisert i en avdeling i NSM. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT, og yter en tjeneste som vil redusere sårbarheten til sentrale aktører i norsk næringsliv. NSM er i tillegg sertifiseringsmyndighet for sikkerhet i informasjons- og kommunikasjonsteknologiprodukter og -systemer.

For å sikre at NSMs virksomhet er innrettet på en best mulig måte, vil Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet foreta en systematisk gjennomgang av virksomhetens oppgaveportefølje. Gjennomgangen vil inkludere virkemidler som kan bidra til en hensiktsmessig ressursbruk.

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

12 276

2 700

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

829

18

Refusjon av sykepenger

1 293

Sum kap. 4723

14 398

2 700

Post 01 Driftsinntekter

Posten er reelt økt med 2,7 mill. kroner. Inntektene relaterer seg i all hovedsak til næringslivets tilskudd til drift av NorCERT.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

2 231 532

2 060 291

2 174 458

Sum kap. 1725

2 231 532

2 060 291

2 174 458

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt økt med 107,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Reell endring skyldes i hovedsak styrking av Forsvarets sanitet – økning av bemanning og styrking av Role 1- og Role 2-kapasiteten. I tillegg styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.6 Budsjettekniske endringer

(i mill.kr)

Nominell endring 2007–2008

114,2

Lønns- og priskompensasjon

-40,5

Endringer justert for kompensasjoner

73,7

Utgifter til regional støttefunksjon, overført kapittel 1740

17,2

Utgifter til drift av skyte- og øvingsfelt overført til kapittel 1740

5,3

Overføring av EBA-kostnader for garnisonshelsetjenesten til Forsvarets sanitet

-15,8

Overføring av kostnader for MP-kompani fra Forsvarets kompetansesenter for logistikk til kapittel 1731

29,0

Overføring av serienr. 1205 nasjonale liaisonoffiser ACT til kapittel 1719

-1,4

Andre tekniske endringer

-0,8

Reell endring av posten

107,2

Forsvarets skolesenter

Sjef for Forsvarets skolesenter (FSS) har det overordnede ansvaret for all akademisk utdanning i Forsvaret. FSS skal levere tidsriktig og målrettet kompetanse til Forsvarets militære organisasjon. FSS er ansvarlig for det faglige innholdet ved alle Forsvarets skoler, samt for å sikre at akkrediterte bachelor- og masterutdanninger i Forsvaret oppfyller de formelle krav. FSS er ansvarlig for at et kvalitetssikringssystem er innført ved alle nivådannende utdanningsinstitusjoner i Forsvaret. All nivådannende utdanning i Forsvaret skal ha en naturlig progresjon der nivåene bygger på hverandre på en hensiktsmessig måte. FSS skal koordinere kjøp av utdanningstjenester fra sivile institusjoner for å sikre en effektiv bruk av offentlige midler. I tillegg til tradisjonell utdanning for vernepliktige tilbudt gjennom Voksenopplæringen, skal studiepoeng for vernepliktige implementeres i løpet av 2008.

Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS)

FK KKIS legger grunnlaget for en felles informasjonsinfrastruktur og en felles ramme for utvikling av tilhørende materiell og organisasjon. Som en integrert del av senteret er det opprettet en operativ KKIS-enhet som skal støtte norske styrker nasjonalt og i utlandet. I 2008 vil det være spesielt fokus på styrkeproduksjon av kjernekompetanse for understøttelse av operasjoner, i tillegg til kapasitetsoppbygging for å styrke understøttelsen av den operative evne i internasjonale operasjoner. FK KKIS vil, som planlagt da senteret ble opprettet, bli evaluert mot slutten av 2008.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk

Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) på Sessvollmoen vil bli videreført i 2008 som et felles kompetansesenter som utvikler, produserer og leverer kompetanse og operative kapasiteter til støtte for operasjoner både i Norge og i utlandet. FKL omfatter operativ logistikk, forvaltning og miljøvern, militærpoliti, hundetjeneste, vern mot kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske trusler, samt eksplosiv- og bomberydding. FKLs omfang og innretning blir løpende vurdert ift. operative behov og finansieringsmessige begrensninger.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) skal yte komplette helsetjenester til de vernepliktige. For øvrig personell skal helsetjenesten først og fremst være relatert til tjenesten.

Når det gjelder veteraner, har Forsvaret påtatt seg et ansvar for psykiatrisk/psykosomatisk oppfølgning i ett år etter endt tjeneste, jf. omtale i del I, 3.7.4.2 Andre personellpolitiske temaer.

Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne følge opp sin del av oppfølgingsansvaret. Dette omfatter bl.a. at veteranene skal kunne motta psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging i ett år etter avsluttet tjeneste. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk og Forsvarets regionale stressmestringsteam skal stå for dette. I tillegg skal det etableres et samarbeid mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret på sentralt og på regionalt nivå for å sikre god koordinering av helsetjenestene. Forsvarets sanitet får i oppdrag å utarbeide en modell for oppfølging av veteraner, som også inkluderer det sivilt/militære samarbeidet i oppfølgingen. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk skal ha administrativt og faglig ansvar for oppfølgingen.

Når Forsvarets ansvar for veteranene avsluttes etter ett år, vil det sivile helsevesenet overta behandlingsansvaret. Forsvarets regionale stressmestringsteam skal dimensjoneres og skoleres slik at de er i stand til å gi et regionalt helsetilbud til våre veteraner, som del av denne oppfølgingen.

Forsvarets helseregister

Gjennom Forsvarets helseregister skal FSAN holdes kontinuerlig oppdatert hva gjelder skader og sykdom av fysisk og psykisk art som personell har pådratt seg i forbindelse med tjenesten. Registeret skal også dokumentere konkrete hendelser, som er potensielt traumatiserende, samt miljøforhold som kan ha innvirkning på den enkeltes helse på kort og lang sikt. Forsvarets helseregister vil bidra til en ansvarliggjøring av Forsvaret som arbeidsgiver ved at helsekonsekvenser av tjenesten dokumenteres. Helseregisteret skal også skape et grunnlag for å vurdere i hvilken grad deltakelse i internasjonale operasjoner kan føre til svekket psykisk helse på et aggregert nivå.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress skal, i samsvar med intensjonen ved opprettelsen av kunnskapssenteret, etter nærmere avtale med Forsvarets sanitet, kunne benytte anonymiserte data fra helseregisteret i sin forskning. Dette for å bidra til økt kunnskapstilfang på området.

Erstatning for psykiske belastningsskader

Ordningen med økonomisk kompensasjon for psykiske belastningslidelser etter tjeneste i internasjonale operasjoner ble etablert i 2005. Erstatningen baseres på medisinsk invaliditet og er oppad begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpet avsatt til erstatning for slike psykiske skader ble i 2005 stipulert til å koste ca. 45 mill. kroner over en tre-årsperiode (2005, 2006 og 2007) for så falle ned på en årlig stipulert utbetaling på ca. 1,4 mill. kroner. Det avsettes 1,4 mill. kroner for 2008.

Forsvarets arkivadministrasjon

Felles elektronisk arkiv for hele Forsvaret er etablert på Jørstadmoen. Forsvarets arkivadministrasjon forestår en sentral arkivtjeneste med ansvar for arkiv- og posttjenester i hele Forsvarets militære organisasjon.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

61 009

39 191

39 677

16

Refusjon fødselspenger

5 959

17

Refusjon lærlinger

2 229

18

Refusjon sykepenger

8 864

Sum kap. 4725

78 061

39 191

39 677

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon videreføres post 01 i 2008 på samme nivå som i 2007.

Kap. 1731 Hæren

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

3 368 708

3 784 037

3 967 421

Sum kap. 1731

3 368 708

3 784 037

3 967 421

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt styrket med 146 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Den reelle økningen knytter seg til trening av Hæren og økning av operative kapasiteter mot målene for inneværende langtidsperiode. I tillegg styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.7 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2007–2008

183,4

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-90,9

Endringer justert for kompensasjoner

92,5

Utgifter til regional støttefunksjon overført til kapittel 1740

28,3

Utgifter til skyte- og øvingsfelt overført til kapittel 1740

46,5

Overføringer av EBA for garnisonshelsetjenesten til Forsvarets sanitet

0,6

MP-kompani overført fra kapittel 1725

-29,0

Andre tekniske endringer

7,1

Reell endring av posten

146,0

Hæren har de siste årene gjennomgått en stor omorganisering og samtidig vært pålagt en stor operativ belastning, spesielt i internasjonale operasjoner. Omorganiseringen har vært nødvendig for å tilpasse strukturen til dagens behov og skal følges opp mot målene for inneværende langtidsperiode.

Hæren gis fortsatt og betydelig prioritet i 2008. Dette skal sikre en videre oppbygging av Hærens operative kapasiteter med spesiell vekt på å styrke personellutholdenheten. Oppbyggingen vil imidlertid ta noe lengre tid og derfor strekke seg inn også i neste langtidsperiode. Personellutholdenheten skal bedres dels ved styrket evne til å utdanne regulære mannskaper, dels ved at det i større grad tidlig i utdanningsperioden inngås generelt utformede beredskapskontrakter med regulære mannskaper for perioden etter at de er ferdigutdannet, dels ved økt innslag av avdelingsbefal og vervede også for å øke antallet sett av befal, og dels – for å dekke det økte behovet for å kunne stille med nisjekapasiteter i f.eks. fredsoperasjoner – ved økt innslag av personell fra andre forsvarsgrener eller kontraktspersonell med spesialkompetanse og tidligere erfaring fra tjeneste i Forsvaret og internasjonale operasjoner.

I 2008 skal Hæren ha kapasitet til å støtte internasjonale operasjoner med to større bidrag samtidig, fordelt på to geografiske områder. Både FN, NATO og andre organisasjoner har gjennom de senere år styrket sin evne til hurtig reaksjon når kriser oppstår, også utenfor respektive opprinnelige ansvarsområder, men står overfor en betydelig og økende utfordring når det gjelder å holde multinasjonale styrker ute over lengre tid. I lys av dette er det stilt som krav at Hæren – ved avsluttet langtidsperiode – skal kunne vedlikeholde et bataljonsstørrelsesengasjement i internasjonale operasjoner over en periode på 3–5 år.

Overordnede oppgaver

Hærens hovedoppgaver er styrkeproduksjon til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, samt å gjennomføre pålagt fredsoperativ virksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig.

Hæren gis fortsatt prioritet i 2008 for å kunne bygges opp mot de mål inneværende langtidsplan har fastsatt, samt styrke evnen til norsk deltagelse i flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Alle målene i langtidsplanen nås ikke fullt ut i 2008. Budsjettforslaget tar sikte på at Hæren skal kunne støtte to internasjonale operasjoner med større bidrag – ett i Afghanistan på dagens størrelse og evt. ett i Afrika på inntil 200 personell. Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando videreføres på samme nivå som i 2007 og vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal innsats, samt støtte til sivile myndigheter. Grensevakt og vakthold av kongehus opprettholdes på nivå som i 2007.

Hæren vil fortsatt være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, og vil opprettholde størrelsen på sitt engasjement i International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Samtidig planlegger Hæren en ingeniørstyrke på kompanistørrelse som skal kunne nyttes til innsetting i en FN-/AU-operasjon i Sudan, når forutsetningene for bidraget er på plass.

Organisasjon og styrkestruktur

Hæren er organisert iht. Stortingets vedtak og føringer, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). Brigade 6 ble nedlagt i 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007), jf. St.prp. nr 1. (2006–2007). Hærens strukturelementer er under utvikling til mer relevante kapasiteter, som skal kunne operere sammen med øvrige forsvarsgrener og allierte. Hele strukturen, med unntak av grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde (HMKG), skal være deployerbare og kunne operere opp til høyintensitetskonflikter som del av en alliert styrke både nasjonalt og internasjonalt. Enkeltelementer fra grensevakt og HMKG skal kunne benyttes i internasjonale operasjoner. Den dimensjonerende ambisjonen for Hæren, å gjøre Brigade Nord deployerbar for alle typer internasjonale operasjoner, vil først kunne nås fullt ut etter utgangen av inneværende langtidsperiode. Oppbygging av Hærens operative kapasiteter gis betydelig prioritet i 2008. I denne sammenheng prioriteres det å styrke personellutholdenheten, bedre materiellsituasjonen og styrke kompetanse- og sikkerhetsarbeidet på en helhetlig måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Det vil i 2008 fortsatt være en utfordring å tilpasse personellsituasjonen til en videre oppbygging slik dette er beskrevet i St.prp. nr. 42 (2003–2004). Dette nødvendiggjør et sterkt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen av personellkorpset.

Det er et mål at strukturen i personellkorpset balanseres med Hærens behov over tid. Spesielt vil avdelingsbefalsordningen styrke erfaringsnivået og kompetansen på lavere nivå i organisasjonen. Innføringen av avdelingsbefal startet opp i 2005 og vil styrkes ytterligere i 2008. I tillegg har utviklingen av Hærens avdelinger til deployerbare enheter medført at også antall vervede er økt.

Rekruttering av personell i de operative deler av strukturen må sikres. Dette gjelder ikke minst til avdelinger på høy beredskap, som skal kunne deployeres til flernasjonale operasjoner, hvor grunnlaget for rekruttering og utdanning i all hovedsak tilrettelegges ifm. avdelingsutdannelsen. Det vil settes spesielt fokus på rekruttering og på å beholde personell, samt på å tilfredsstille kravet til operative leveranser samtidig som kompetansen bygges opp. Tiltak i 2008 vil derfor spesielt rettes mot rekruttering og kompetanseutvikling av personell til Hærens hurtige reaksjonsstyrke, Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og øvrige avdelinger som skal kunne delta i flernasjonale operasjoner, spesielt for å styrke utholdenheten.

Hæren skal spesielt legge vekt på rekruttering av personell til løpende operasjoner og beredskap. Innholdet i utdanningen skal tilpasses de krav generalinspektøren for Hæren stiller til sitt personell, og samtidig ivareta endringer knyttet til alderssammensetning i strukturen. Fokus skal rettes mot Hærens primære virksomhet og avdelingenes operative evne. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i ny struktur og vil vies spesiell oppmerksomhet.

Kap. 4731 Hæren

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

12 040

3 423

3 465

16

Refusjon fødselspenger

5 772

17

Refusjon lærlinger

2 492

18

Refusjon sykepenger

5 040

Sum kap. 4731

25 344

3 423

3 465

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon videreføres post 01 i 2008 på samme nivå som i 2007.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

2 559 465

2 693 410

2 846 940

Sum kap. 1732

2 559 465

2 693 410

2 846 940

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt økt med 0,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I tillegg styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.8 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2007–2008

153,5

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-64,3

Endringer justert for kompensasjoner

89,2

Overføring av Regional støttefunksjon (RSF), Base Bergen, fra kapitlene 1734 og 1740

-154,3

Overføringer av RSF-oppgaver til andre kapitler

52,2

Oppgaveoverføringer til kapittel 1790 Kystvakten

7,7

Overføring av EBA for garnisonshelsetjenesten til kapittel 1725

1,5

Andre tekniske endringer

4,4

Reell endring av posten

0,7

Sjøforsvaret skal prioritere det sjømilitære nærværet i nordområdene, og vil fortsette innfasingen av nye strukturelementer i 2008. Den samtidige utskiftingen av flere fartøyklasser vil medføre en reduksjon i aktivitet og styrkeproduksjon i noen år. De nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter forventes å ha en begrenset operativ kapasitet i 2008 for to fartøyer. De første fregattene kan tidligst vente å ha maritime helikoptre (NH-90) med initiell operativ kapasitet om bord fra 2011–2012.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvarets hovedoppgaver er å produsere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Sjøforsvaret skal ha fokus på å opprettholde operativ aktivitet i nord på et høyest mulig nivå. Sjøforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid. Sjøforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs, og støtte de andre forsvarsgrenene, HV og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur og tilgjengelige rammer.

Organisering og styrkestruktur

I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), legger den organisatoriske omleggingen i perioden 2005–2008 til rette for, på sikt og etter mottak av nye fartøyer, å styrke Sjøforsvarets operative evne og gi økt tilgjengelighet for nasjonale og internasjonale oppgaver gjennom en styrking av de operative enhetene. Organisering i driftsenhetene Kysteskadren, Sjøforsvarets skoler, Haakonsvern orlogsstasjon og Kystvakten (jf. kapittel 1790) bidrar til effektivisering av driften gjennom samordning av øving og utdanning, til bedre vedlikehold av materiell, og til større økonomisk og personellmessig synergi mellom operativ virksomhet og utdanning. Som følge av utskifting av fartøyer i Sjøforsvarets struktur vil forsvarsgrenens kapasitet midlertidig være noe redusert i tid og rom. Forsinkede fartøysleveranser fra leverandøren fører til at strukturen fornyes saktere enn forutsatt. Innfasing av nye fartøyer er hovedsatsingsområde i 2008 og de kommende år.

Personell, utdanning og kompetanse

Hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2008 vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets godkjente struktur med fokus på bemanning av nye fartøyer. Dette innebærer en satsing på rekruttering og kompetanseutvikling, og til en viss grad omskolering. Personell- og aldersstrukturen vil bli gjenstand for ytterligere vurderinger, for å sikre en struktur som er balansert over tid med hensyn til antall, kompetanse og alderssammensetning.

Virksomheten ved Sjøforsvarets skoler er modernisert og rettet inn mot ny struktur. Utdanningen er tilpasset fremtidige behov og justeringene i befalsordningen. Dette forventes å styrke erfaringsnivået, kontinuiteten og kompetansenivået på lavere nivå i organisasjonen, og er essensielt også for å realisere avdelingsbefalsordningen i Sjøforsvaret. Målet er at avdelingsbefalet skal kunne nyttes i et bredt spekter av stillinger med krav om teknisk kompetanse. Innføring av avdelingsbefal vil skje gradvis, etter som ressurser frigjøres og kompetent personell utdannes. Opptrappingen videreføres i 2008. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i den nye strukturen, og vies derfor spesiell oppmerksomhet.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

13 058

5 742

23 140

16

Refusjon fødselspenger

3 648

17

Refusjon lærlinger

2 085

18

Refusjon sykepenger

2 883

Sum kap. 4732

21 674

5 742

23 140

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er posten økt reelt med 17,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen skyldes flytting av inntekter relatert til Regional støttefunksjon (RSF), Base Bergen, fra kapittel 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon.

Kap. 1733 Luftforsvaret

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

3 253 132

3 392 486

3 406 254

Sum kap. 1733

3 253 132

3 392 486

3 406 254

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer og betalingstilpasning av merverdiavgift til Avinor, er posten reelt redusert med 17,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Imidlertid styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.9 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2007–2008

13,8

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-73,8

Endringer justert for kompensasjoner

-60,0

Overføring av oppgaver under Regional støttefunksjon til andre kapitler

26,0

Utgifter til skyte- og øvingsfelt overført til kapittel 1740

11,3

Overføringer av EBA for garnisonshelsetjenesten til kapittel 1725

2,9

Oppgaveoverføring av kvalitetssikring på Sea King fra kapittel 1740

-2,5

Andre tekniske endringer

4,8

Reell endring av posten

-17,5

Luftforsvaret prioriterer maritim luftovervåkning og kampflyvåpenet med fokus på nordområdet. Maritime overvåkningsfly P-3 Orion og transportflyene C-130 Hercules vil gjennomgå omfattende oppdateringer og vedlikehold. Transportflyene sikres dermed nødvendig tilgjengelighet for opprettholdelse av treningsstatus i påvente av nye transportfly.

Overordnede oppgaver

Luftforsvaret skal i 2008 produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt. Luftforsvaret vil opprettholde kontinuerlig luftovervåkning og avskjæringskapasitet, samt bidra til maritim overvåkning, med evne til å håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte, og med spesielt fokus på nordområdene. Luftforsvarets aktivitet videreføres for kampflysystemene og for maritime overvåkningsfly i nord. Redningshelikoptertjenesten videreføres på samme nivå iht. driftsavtale med Justis- og politidepartementet. Øvrige systemer vil ha noe redusert kapasitet sammenlignet med 2007-nivå.

Også Luftforsvaret vil ha et hovedfokus på den operative aktiviteten i nord.

Luftforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid. Luftforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk luftterritorium, og støtte de andre forsvarsgrenene, HV og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses tildelte budsjettrammer og ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Innenfor rammen av Stortingets føringer i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er utviklingen av Luftforsvarets styrkestruktur videreført med fortsatt satsing på mobilitet og fleksibilitet for alle operative avdelinger. En viktig utfordring er implementeringen av en organisasjon som er tilpasset et modulbasert luftstridskonsept, samtidig som det sikres at alle ressurser utnyttes så kostnadseffektivt som mulig. Det er foretatt enkelte begrensede endringer i Luftforsvarets organisasjon, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), som bidrar til effektivisering av driften.

Den operative strukturen fornyes saktere enn planlagt, og deler av gjennomføringen forskyves inn i neste langtidsperiode. Dette har også konsekvenser for øvrige deler av Forsvaret. Forsinkede helikopterleveranser vil forsinke fregattenes fulle operativitet, og medføre utfordringer for Kystvaktens daglige drift sammenlignet med tidligere plan. Luftvingen som skal støtte spesialstyrker, vil av ressursgrunner først bli fullt operativ i denne rollen etter utløpet av inneværende langtidsperiode. Etablering av UAV-kapasitet krever videre konseptuell utredning.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvarets hovedutfordring på personellområdet i 2008 vil være luftmilitær kompetansebygging på alle nivå, å styrkeprodusere tilstrekkelig personell til den operative strukturen, samt rekruttere avdelingsbefal og beholde alle kategorier personell. Luftforsvaret forventer å fylle utdanningskvotene i 2008 gjennom direkterekruttering av personell med befalsutdanning til fagutdanning og avdelingsbefalstilsetting, en ordning som planlegges nyttet også i fremtiden. Det vurderes å øke rammetallet for grunnleggende befalsutdanning ved Luftforsvarets skoler på Kjevik. Dette må ses i sammenheng med kontinuerlig analyse av Luftforsvarets totale personellmasse på ulike tilsettingsvilkår. Behovet for å videreutvikle og beholde spesial-/fagkompetanse blir et viktig satsingsområde i 2008.

Kap. 4733 Luftforsvaret

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

127 235

57 467

58 180

16

Refusjon fødselspenger

3 459

17

Refusjon lærlinger

429

18

Refusjon sykepenger

5 220

Sum kap. 4733

136 343

57 467

58 180

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er posten økt med 0,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen skyldes merinntekter fra Avinor.

Kap. 1734 Heimevernet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

1 048 313

1 064 891

1 082 867

Sum kap. 1734

1 048 313

1 064 891

1 082 867

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt økt med 7,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I tillegg styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på kvalitetsreformen i Heimevernet (HV) og prioriterer derfor HV også i 2008. Fortsatt modernisering av HVs materiell har høy prioritet og det er forventet investert inntil 450 mill. kroner i nytt materiell i 2008. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet videreføres i 2008, på et noe lavere nivå enn i 2007. Dette medfører at full operativ kapasitet ikke vil nås for alle styrkekategorier ved utgangen av inneværende langtidsperiode. Totalt er det avsatt inntil 1 504 mill. kroner til fornying og drift av HV i 2008.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.10 Budsjettekniske endringer

(i mill. kroner)

Nominell endring 2007–2008

18,0

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-26,2

Endringer justert for kompensasjoner

-8,2

Utgifter til regionale støttefunksjoner overført til kapittel 1740

10,5

Utgifter til skyte- og øvingsfelt overført til kapittel 1740

8,8

Overføringer av EBA for garnisonshelsetjenesten til kapittel 1725

0,5

Andre tekniske endringer

-4,3

Reell endring av posten

7,3

Overordnede oppgaver

Endringene i risikobildet betyr at HVs tradisjonelle oppgaver ikke lenger alene vil være dimensjonerende for HVs struktur. Et modernisert HV med en gjennomført kvalitetsreform vil være relevant for suverenitetshevdelses- og nasjonale krisehåndteringsoppdrag, og for å ivareta også sivile samfunnssikkerhetsoppdrag. HV skal kunne forsterke annen militær tilstedeværelse hjemme og ute og ivareta ulike typer spesielle oppdrag som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. I tillegg kan HV, etter anmodning, yte bistand til sivile myndigheter.

Heimevernsdistriktssjefene er territorielle sjefer i fred, krise og krig, operativt underlagt sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter.

Organisering og styrkestruktur

I overensstemmelse med Stortingets vedtak og føringer i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er Heimevernet organisert i 13 distrikter og har en styrkestruktur med en kjerne av innsatsstyrker på høy beredskap, samt forsterknings- og oppfølgingsstyrker. Heimevernreserven ble avviklet i 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2006–2007). Heimevernet fortsetter kvalitetsreformen hvor målet er full operativ kapasitet innenfor alle de tre styrkegruppene. Reformen har gitt gode resultater, men ressurssituasjonen gjør at det er visse utfordringer for tempoet i fremdriften av reformen relatert til rekruttering, trening og tilførsel av kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. Innsatsstyrken prioriteres slik at den oppnår tilnærmet full operativ kapasitet i 2008, mens forsterknings- og oppfølgingsstyrkene først vil nå dette i neste langtidsperiode.

Personell, utdanning og kompetanse

Vernepliktig og utskrevet befal utgjør ca. 20 pst. av befalsstyrken i organisasjonsplanen, og sett opp mot kvalitetsreformen er det ønskelig å øke denne kategorien personell. Grunnleggende befalsutdanning over to år med befalsskole på Værnes sammen med utdanningen for utskrevet befal danner et viktig grunnlag for befalsoppsetningene i HVs organisasjon. Befalsutdanningen som HV gjennomfører med godt resultat, videreføres i 2008.

Antall menige inne til førstegangstjeneste vil bli opprettholdt på samme nivå som i 2007. Det utdannes ett kull ved Garnisonen i Porsanger og to kull på Værnes. I tillegg til ordinær førstegangstjeneste på minimum fire måneder til HV, har HV ansvaret for rekruttskole for lærlinger i Forsvaret og sesjonsassistenter til Vernepliktsverket.

For å opprettholde kompetansenivået og fortsette kvalitetsreformen videreutvikles trening og øvelser. Samarbeidet med sivile myndigheter som politi, fylke og kommuner er i denne sammenhengen viktig, og krisehåndtering vil også i 2008 være i fokus.

Regjeringen vil utvide ordningen med frivillige heimevernssoldater for å støtte forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet, ved å etablere en ny ordning basert på frivillige HV-soldater, men oppsatt i egne enheter. Gjennom kvalitetsreformen har Heimevernet (HV) i dag relevante kapasiteter som også er etterspurt i operasjoner i utlandet. Avlastning ved at frivillige HV-soldater kan rekrutteres til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, innenfor det oppgavespekteret HV er forutsatt å kunne løse nasjonalt, vil bidra til å redusere slitasjen på personellet i de øvrige forsvarsgrenene. Det planlegges med at HV vil ha ansvar for organisering og samtrening av en enhet før den overføres til en av forsvarsgrenene eller fellesinstitusjonene for videre trening rettet mot en spesifikk operasjon. Jf. nærmere omtale under kapittel 3.7.1.2 Landstridskrefter.

Kap. 4734 Heimevernet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

2 357

1 774

1 796

16

Refusjon fødselspenger

1 342

17

Refusjon lærlinger

97

18

Refusjon sykepenger

2 143

Sum kap. 4734

5 939

1 774

1 796

Post 01 Driftsinntekter

Det legges opp til en videreføring av driftsinntektene i 2008 sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

21

Spesielle driftsutgifter

751 753

815 311

834 347

Sum kap. 1735

751 753

815 311

834 347

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammenlignet med saldert budsjett for 2007 videreføres budsjettet for E-tjenesten i 2008.

Etterretningstjenesten skal, iht. lov av 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten, innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser ift. fremmede stater, organisasjoner eller individer. På denne bakgrunn skal det utarbeides risikoanalyser og etterretningsvurderinger som skal bidra til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten) skal betjene militære brukere og støtte internasjonale oppdrag der Norge er engasjert. Støtte til internasjonale oppdrag er en ordinær del av E-tjenestens aktivitet, som vil bli prioritert og i hovedsak dekket innenfor E-tjenestens ordinære budsjett. I tillegg skal tjenesten holde Forsvarsdepartementet og andre berørte departementer orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjon i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en sentral og økende del av E-tjenestens aktiviteter.

På områder som tjener nasjonale interesser, skal det etableres og opprettholdes samarbeid og gode forbindelser med tilsvarende tjenester i andre land.

For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten, vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet og videreutvikling av tjenestens tekniske nivå. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten, samt foreta en videre forskyvning av ressurser fra mindre prioriterte til prioriterte oppgaver.

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

3 784 399

2 478 362

2 500 807

Sum kap. 1740

3 784 399

2 478 362

2 500 807

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt redusert med 142,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere kostnader gjennom realisering av gevinster i Forsvarets logistikkorganisasjon, inkludert regional støttefunksjon. I tillegg er det planlagt å redusere kostnader til husleie ved utrangering av EBA og lavere utgifter til EBA-forvaltning. Like fullt blir det en stram driftssituasjon i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.11 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2007–2008

22,4

Lønns-, pris og soldatkompensasjon

-58,0

Endringer justert for kompensasjon

-35,6

Justering av regionale støttefunksjoner (RSF) mellom FLO og brukerne

-86,8

Drift av skyte- og øvingsfelt overført fra de grenvise kapitlene

-82,3

Overføring av EBA-kostnader for garnisonshelsetjenestens sykestuer til kapittel 1725

10,3

Kvalitetssikring av Sea King redningshelikopter overført til kapittel 1733

2,5

Støtte til Joint Warfare Center overført fra kapittel 1720

-12,0

Overføring fra grenvise kapitler ifm. bevilgningsfinansiering av personell i RSF Oslo

-71,4

Kostnader knyttet til rabattavtaler med flyselskaper overført fra grenvise kapitler

-9,2

Utgifter knyttet til RSF Viken overført fra kapittel 1723

-5,1

Overføring av RSF-tjenesten i Bergen til kapittel 1732 Sjøforsvaret

146,8

Reell endring av posten

-142,8

Kapittel 1740 dekker utgifter knyttet til FLOs bygningsmasse, utgifter til FLO/konsernstab, oppdrag knyttet til forvaltning (fagmyndighet) av Forsvarets materiell, driften av Forsvarets lufttransportsystem, utgifter til operative kapasiteter og utgifter til FIS Basis-klienter. I tillegg dekker kapitlet også utgiftene til drift av de regionale støttefunksjonene med unntak av RSF-tjenestene i Bergen.

FLO forventes i tillegg til bevilgningsdelen på ca. 2,5 mrd. kroner å ha inntekter på over fem mrd. kroner fra horisontal samhandel. Dette er driftsutgifter knyttet til leveranser til øvrige deler av Forsvaret og betales av brukerne og inntektsføres på utgiftskapitlet 1740.

Overordnede oppgaver

FLOs oppgaver er å anskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger på rett sted til riktig tid og avtalt pris og kvalitet. I tillegg skal FLO utøve fagmyndighet og forvaltningsoppgaver. Kostnadseffektiv organisasjon og drift er en hovedforutsetning for at FLO skal kunne utføre sine oppgaver.

Organisering og styrkestruktur

Omstillingen og utviklingen av FLO videreføres i 2008 for å forbedre evnen til å levere logistikk mer effektivt til støtte for operativ virksomhet. Innsatsen konsentreres langs to akser, økt operativ tilgjengelighet i logistikk- og støttetjenesten og betydelige effektiviseringer i den totale virksomheten.

Ansvaret for regionale støttefunksjoner (RSF) ble 1. januar 2006 overført fra forsvarsgrenene til FLO. RSF har ansvar for administrative og forvaltningsmessige tjenester, og lokale RSF-avdelinger er etablert under hver sin produksjonsbase i FLO, med en sentral RSF-ledelse underlagt sjefen for FLOs produksjonsavdeling. Ordningen ble evaluert høsten 2006, og vil bli videreført med en mindre justering, der RSF-tjenesten i Bergen inngår i Haakonsvern orlogsstasjon.

Arbeidet med omdanning av FLO/avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV) til statsaksjeselskap er avsluttet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2006–2007). Det er i stedet igangsatt et arbeid med å interneffektivisere FLO/TV, som del av en prosess for å effektivisere den totale vedlikeholdsvirksomheten i FLO. Formålet er å optimalisere verkstedvirksomheten gjennom bedre samlet kapasitetsutnyttelse og mer rasjonell drift av verkstedene.

Oppbyggingen av deployerbare logistikkbaser og andre operative kapasiteter vil bli tilpasset tilgjengelige ressursrammer og krav til løpende operative leveranser. Dette innebærer visse forsinkelser på dette felt, og at operativ utholdenhet vil være begrenset.

Kravet til effektivisering av FLO eksklusiv regionale støttefunksjoner er frigjøring av minst 950 mill. 2007-kroner i langtidsperioden. I dette beløpet inngår ikke gevinster som følger av utrangering av eiendom, bygg og anlegg eller billigere husleie. FLO forventes innen utgangen av 2008 å ha frigjort 840 mill. kroner. Kravet innenfor området som opprinnelig ble omfattet av regionale støttefunksjoner er 406 mill. kroner. Foreløpig er det vurdert at 349 mill. kroner vil være frigjort innen utgangen av 2008.

Personell, utdanning og kompetanse

For å levere tjenester til Forsvaret er det viktig at FLO har riktig personellstruktur og kompetanse. Det er behov for å styrke kritisk kompetanse bl.a. innenfor investeringsområdet. Målet er at bemanningen skal være tilpasset brukernes behov og krav samtidig som driften av FLO skal effektiviseres. En utfordring i 2008 vil derfor være å rekruttere og beholde kritisk kompetanse til fagområder som i dag har liten kapasitet.

Pågående arbeid med å tilpasse kompetanseutvikling og personellstruktur til gjeldende organisasjon og årsverksramme fortsetter i 2008. Dette for å sikre en struktur som er balansert mht. antall, kompetanse og alders- og gradssammensetning opp mot gitte oppgaver og ressurser. Innenfor en del fagfelt vil konkurransen om kompetansen med næringslivet kunne påvirke FLOs muligheter til å levere. Dette vil bli viet spesiell oppmerksomhet, og tiltak for å begrense tilfeldig avgang, samt å rekruttere tilstrekkelig antall personell med riktig kompetanse, ble iverksatt i 2007 og videreføres i 2008. For å sikre at gitte produksjonsmål blir ivaretatt vil tiltak for å rekruttere og beholde personell med spesial-/fagkompetanse bli gitt høy prioritet.

Innføring av avdelingsbefalsordningen vil fortsette innenfor de fagfelt hvor dette anses formålstjenlig. Innenfor visse kategorier ønsker FLO å gi yrkestilsetting for personell på grunnleggende befalsutdanningsnivå. Dette for å bidra til at man beholder og utnytter den spesialkompetanse dette befalet har tilegnet seg. Videre- og etterutdanning vil bli prioritert for å bidra til at man har personell med riktig kompetanse for de fremtidige utfordringer. Tiltak vil bli iverksatt for å bidra til rekruttering og kompetanseutvikling av personell til logistikkbasene for internasjonale operasjoner. FLO vil videreføre et nært samarbeid med generalinspektørene, for å bidra til utdanning av rett antall befal med riktig kompetanse for å ivareta fremtidige behov.

Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

509 701

240 248

225 244

15

Refusjon fra arbeidsmarkedtiltak

282

16

Refusjon av fødselspenger

10 199

17

Refusjon lærlinger

11 220

18

Refusjon av sykepenger

45 095

Sum kap. 4740

576 497

240 248

225 244

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er posten reelt redusert med 17,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Reduksjonen skyldes flytting av inntekter relatert til RSF Base Bergen til kapittel 4732 Sjøforsvaret.

Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter , kan nyttes under kap. 1760, post 45

663 839

834 877

881 255

44

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel , kan overføres

32 755

110 000

10 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

6 157 814

7 827 348

7 693 293

48

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, felles­finansiert andel , kan overføres

73 800

260 000

260 000

75

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet , kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

83 715

100 000

10 000

Sum kap. 1760

7 011 923

9 132 225

8 854 548

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til anskaffelsesprosjekter i Forsvaret, og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er til gjennomføring. Korrigert for budsjettekniske endringer, er posten reelt økt med 13 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Post 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel

Posten skal dekke de nasjonale utgiftene som er knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge, og til forhåndsfinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Korrigert for priskompensasjon er posten redusert med 100 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Reduksjonen skyldes planlagt bruk av overførte midler fra 2006. Den reelle reduksjon er ca. 15 mill. kroner. Utgiftene er i hovedsak knyttet til bygningsarbeidene for nytt bygg til Joint Warfare Centre (JWC) i Stavanger.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter investeringer i nytt materiell til Forsvaret. I tillegg omfatter posten utgifter til markedsføring av Forsvarets materiell i utlandet i samarbeid med norsk industri. Posten er redusert med om lag 134 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. I utgangspunktet skal disse utgiftene refunderes av NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48, samme år som de påløper. I den grad prognosene ikke holder, må innbetalingene justeres i den påfølgende oppgjørsterminen. Utgiftene på kapittel 1760, post 48, er derfor ikke alltid overensstemmende med inntekten på kapittel 4760, post 48, i det enkelte budsjettår. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Posten er videreført på samme nominelle nivå som i 2007. Utgiftene på post 48 er i hovedsak knyttet til bygningsarbeidene for nytt bygg til Joint Warfare Centre (JWC) i Stavanger.

Post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten skal dekke Norges bidrag til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, og utgjør ca. to pst. av alliansens utgifter avhengig av hvor mange land som deltar i de enkelte prosjektene.

Posten er redusert med ca. 90 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Reduksjonen skyldes planlagt bruk av overførte midler fra 2006. Den reelle reduksjonen er ca. 15 mill. kroner, og skyldes en gradvis innføring av ny kostnadsfordelingsnøkkel, basert på brutto nasjonalinntekt (BNI), som slår gunstig ut for Norge.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringsaktiviteten i 2008 rettes inn mot investeringer i strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Mange av disse beslutningene blir nå realisert i pågående prosjekter. Forsvarsdepartementet vil sikre at nye prosjekter blir styrt inn mot vedtatt struktur bl.a. ved hjelp av en gjennomgående perspektivplan for materiell som oppdateres årlig.

Det er for perioden 2005–2008 lagt til grunn en gradvis økende avsetning av midler til materiellinvesteringer for å understøtte den omfattende moderniseringen av Forsvaret. Investeringer er høyt prioritert også i 2008, og det er totalt avsatt om lag 7,7 mrd. kroner innenfor kapittel 1760, post 45. Dette nivået sikrer gjennomføring av pågående prosjekter som nye fregatter, MTB Skjold, nye sjømålsmissiler (NSM), oppdatering av P-3 Orion, nye maritime helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, oppdatering av F-16 med mer. Samtidig gis det rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter, jf. omtale nedenfor, bl.a. for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen av Hæren og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Den bevilgningsmessige utviklingen ligger imidlertid under det behovet som ble anslått i forbindelse med inneværende langtidsplan, og samlet underdekning i perioden 2005–2008 vil med dette bli ca. 4 mrd. kroner. Konsekvensene av denne underdekningen er blitt delvis redusert ved forsinket innfasing av nye fregatter og maritime helikoptre, som har ført til mindre utbetalinger enn planlagt. I tillegg er anskaffelsen av bl.a. ubemannede luftfartøyer blitt forsinket. Behovet for fortsatt fornyelse i årene som kommer er betydelig, samtidig som utbetalinger til fregattene og de maritime helikoptrene vil pågå også etter 2008. Dette øker utfordringene i neste langtidsperiode.

Totalporteføljen (post 45)

For å oppnå ytterligere forbedringer innenfor investeringsområdet, er antallet programmer innenfor prosjektporteføljen redusert og konsolidert. Investeringsporteføljen presenteres iht. disse programmene.

Programmet sjøsystemer vil i 2008 fortsette å trekke betydelige midler fra investeringskapitlet. De viktigste satsingene er nye fregatter av Fridtjof Nansen-klassen og Skjold-klasse missiltorpedobåter. Videre vil også nye sjømålsmissiler og enhetshelikopter omsette vesentlige investeringsmidler i 2008.

Anskaffelse av nye transportfly til Luftforsvaret har medført at luftsystemer vil være det nest største programmet i 2008. Det foregår vesentlig aktivitet relatert til både oppdatering av jagerflyet F-16 og maritime overvåkningsfly, for å sørge for at disse systemene kan vedlikeholde sin relevans i flere år fremover. Videre vil oppfølging av de ulike kandidatene til en mulig fremtidig kampflykapasitet innebære bruk av både investeringsmidler og ressurser for øvrig.

Innenfor landsystemer vil brorparten av investeringsmidlene i 2008 gå med til å videreføre prosjekter der leveranser allerede er påbegynt. Dette gjelder særlig prosjekter som anskaffer pansrede kjøretøykapasiteter til Hæren. Videre vil en mindre del av investeringsmidlene bli brukt til å starte opp leveranser i flere nye prosjekter, herunder lette, pansrede patruljekjøretøy og kommandoplassmateriell.

Programmet logistikk preges av en rekke små og mellomstore prosjekter som betraktes som viktige forutsetninger for effektiviteten til de store, strukturelle oppgraderingene og anskaffelsene. Sammen med anskaffelser under programmet for spesialoperasjoner og soldatsystemer, påvirker logistikkanskaffelsene spesielt evnen til å videreføre viktige operasjoner i utlandet med tilstrekkelig kvalitet, robusthet og sikkerhet.

Programmet nettverksbasert forsvar (NbF) er nyopprettet, og omfatter en rekke informasjonsinfrastrukturprosjekter, samt systemer for etterretning og overvåkning. Anskaffelse av Taktisk datalink-16 vil utgjøre det største enkeltstående prosjektet i NbF-porteføljen i 2008.

Forsvarets satsing på nytt integrert styringssystem for økonomi-, personell- og logistikkressurser fortsetter å trekke vesentlige investeringsmidler i 2008 gjennom Økonomiprosjektet i LOS-programmet. Prosjektet vil legge til rette for elektronisk understøttelse av et fullstendig intern- og eksternregnskap iht. økonomiregelverket i staten. Dette legger grunnlaget for en mer effektiv og helhetlig styring, og er en viktig forutsetning for å realisere målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak.

Regjeringen foreslår også å bruke midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Her er aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling, viktige.

Totalt økonomisk omfang, og den forventede utbetaling fordelt på program, varierer fra år til år fordi prosjekter avsluttes og nye opprettes. Totalt økonomisk omfang innenfor et program er summen av kostnadsrammene for alle godkjente prosjekter som ligger innenfor området.

Kategori 1-prosjekter er listet i egen tabell og beskrevet i den påfølgende teksten. Etter en gjennomgang av kostnadsrammene er de i tråd med gjeldende fullmakter blitt justert for årlig priskompensasjon. Kostnadsrammene som er oppgitt, er inklusive merverdiavgift. I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i et investeringsprogram. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2008 er derfor foreløpig, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret.

Tabell 5.12 Formålstabell

(i mill. kr)

Område

Øko­nomisk omfang

Forventet gjen­stående pr. 1/1 2008

Planlagt kontrakts­forpliktet pr. 31/12 2007

Planlagte nye kon­trakter 2008

Anslått utbetaling 2008

Behov for bestillings-fullmakter

Landsystemer

16 462

4 275

1 922

563

830

1 655

Sjøsystemer

37 046 14 179

8 643

2 220

2 383

8 480

Luftsystemer

21 304

9 318

4 772

358

1 890

3 240

Spesialoperasjoner og soldatsystemer

4 991

2 475

1 332

606

677

1 261

Logistikksystemer

4 934

2 591

903

374

393

884

Nettverksbasert forsvar

19 821

4 575

2 257

1 789

1 073

2 973

LOS-programmet

555

301

153

0

153

0

Tilrettelegging for fremtidige investeringer

235

294

294

235

Totalt

20 217

6 204

7 693

18 728

Kategori 1-prosjekter

Tabell 5.13 Kategori 1-prosjekter

(i mill. kr)

Evt. endring

Formål/prosjektbetegnelse

Kostnadsramme (post 45)

Forventet gjenstående 1/1 2008

Anslått utbetaling 2008

Bestillingsfullmakter (post 45)

2765 Taktisk datalink-16

1 001

687

156

67

2812 Økonomiprosjektet

555

301

153

0

5013 Divisjonsartilleri

1 583

483

0

0

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis – brukt materiell

1 365

263

0

0

5026 Pansrede spesialkjøretøy

953

312

253

30

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

988

516

252

0

5060 Brukt Leopard 2

1 438

407

181

81

5112 Multi-rolle radio

2 366

121

0

0

5284 Taktisk treningssystem

591

46

0

0

58XX Program Soldat 2000

476

76

0

0

6026 Nye sjømålsmissiler – utvikling

1 970

0

22

0

6027 NSM anskaffelsesfase

3 424

2 371

195

713

6088 Nye fregatter

17 562

4 249

1 189

2 259

6300 Skjold-klasse MTB

4 956

958

355

449

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

1 438

898

86

201

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkningsfly

925

674

67

527

7512 F-16 EK

910

55

16

6

7611 NASAMS II

1 067

50

0

0

7660 Enhetshelikopter

5 860

3 958

133

2 545

7806 Nye C-130 J Hercules transportfly

3 730

3 152

1 110

1865

Totalt

4 168

8 743

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen nye kategori 1-prosjekter for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen kategori 1-prosjekter med endring av omfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

2765 Taktisk datalink-16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk datalink-16 (TDL-16) til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Anskaffelsen gir systemunderstøttelse og er sentral i utviklingen av et nettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omhandler TDL-16-terminaler til F-16 jagerfly og NASAMS luftvernsystem.

Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med TDL-16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i internasjonale operasjoner. Det etableres et fast Link-16 bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte.

Hovedleveransen av Link-16-terminaler er avsluttet. Et mindre antall terminaler i forbindelse med vedlikeholds-/støttekonsept for TDL-16 er bestilt i 2007.

Kontrakt for integrasjonsarbeidet mot NASAMS luftvernsystem ble inngått i juli 2005 med Kongsberg Defence & Aerospace. Fremdriften går etter planen, og systemet forventes å være operativt i løpet av siste kvartal 2007.

Kontrakt for etablering av Link 16-bakkeinfrastruktur (bakkenettverk) ble inngått i april 2006 med THALES Norway. Bakkenettverket skal etter planen være operativt ultimo 2008.

Kontrakt for integrasjon av Link-16 til Hæren, samt andre beslutningsstøttesystemer, forventes inngått ultimo 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 001 mill. kroner.

2812 Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 87 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006–2007). Økonomiprosjektet har som ambisjon å gi Forsvaret en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inklusive horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Økonomiprosjektet vil gi Forsvaret elektronisk understøttelse av et fullstendig intern- og eksternregnskapssystem iht. økonomiregelverket i staten. Etter at Økonomiprosjektet er gjennomført, vil Forsvaret ha etablert et fullstendig elektronisk basert internregnskap, inklusive forpliktelsesregnskap, for konsolidering, budsjettering og økonomioppfølging, noe som også vil legge grunnlaget for en mer effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.

Kontrakt for prosjektet ble inngått i januar 2007, og leveranse og implementering i Forsvaret er planlagt gjennomført i første halvår 2008. Den nye løsningen for virksomhetsstyring, som Økonomiprosjektet skal realisere, planlegges derfor benyttet fullt ut i Forsvaret fra og med regnskapsåret 2008. Prosjektet forventes avsluttet ved utgangen av 2008.

Prosjektets kostnadsramme er 555 mill. kroner på kapittel 1760 post 45 (investering) og 188 mill. kroner på kapittel 1760 post 01 (gjennomføringskostnader).

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet var planlagt å tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Anskaffelsene omfatter tolv selvdrevne flerrørs rakettkastere av forbedret utgave, navigasjonsopplegg, verkstedsutrustning, beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon og dokumentasjon.

Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende og selvsøkende panserbrytende ammunisjon, samt logistikk for våpensystemet. I tillegg omfattet prosjektet anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme. Imidlertid har kravet til selvødeleggelsesmekanisme ikke latt seg oppfylle, og det er derfor ikke anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet. Kravet er en viktig del av regjeringens vektlegging av arbeidet for strengere kontroll med klaseammunisjon. Det legges av denne grunn opp til at slik ammunisjonsanskaffelse skal vurderes i fremtiden når kravene eventuelt lar seg oppfylle, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). En fremtidig ammunisjonsanskaffelse vil være basert på Forsvarets struktur og behov for denne ammunisjonstype, og en eventuell anskaffelse vil bli gjennomført som et nytt prosjekt. De øvrige leveransene i prosjektet er fullført, og arbeidet med å avslutte prosjektet er iverksatt.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 583 mill. kroner.

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 48 (1994–1995). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995–1996).

Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter pansrede avdelinger i strid. Materiellet er også viktig for å støtte avdelinger som deltar i flernasjonale operasjoner. Chassis av Leopard 1-stridsvogner og brukte bergingspanservogner er anskaffet. Alle ni bropanservogner med broer, 22 ingeniørpanservogner og ni av 13 bergningspanservogner er levert, mens resten er planlagt levert i løpet av 2007. Prosjektet var opprinnelig planlagt terminert i 2010, men gjennombrytningspanservogn vil ikke bli anskaffet, og prosjektet vil derfor bli terminert når resten av materiellet er levert i løpet av 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 365 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995–1996). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøyer av typen M-113 innen 2007. Leveransene er imidlertid forsinket, og vognene vil bli levert frem til 2009. Det er så langt produsert og levert 216 vogner i prosjektet.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 953 mill. kroner.

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse middels rekkevidde er et supplement til eksisterende panserbrytende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde.

Forsvarsdepartementet viser til tidligere omtaler av prosjektet hvor det fremkommer at man vurderte prosjektets innhold og fremdrift. Prosjektet videreføres som planlagt, men det er forsinket ift. opprinnelig gjennomføringsplan. Prosjektet forventes avsluttet i 2009.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 988 mill. kroner.

5060 Brukte Leopard 2 stridsvogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn de stridsvognene Hæren hittil har disponert. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og har vært under innfasing fra 2003. De skal erstatte et tilsvarende antall eldre stridsvogner av typen Leopard 1. Prosjektet planlegges avsluttet i 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 438 mill. kroner.

5112 Multi-rolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1993–1994), jf. St.prp. nr. 1 (1993–1994).

Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg er samme radio anskaffet til Luftforsvaret samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret.

Det ble i 1990 inngått en kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse på 7 000 radioer. Av disse radioene er 350 oppgradert med ny maskin- og programvare for bedre å tilfredsstille nye utvidete krav til datautveksling og sikkerhet.

Det er også anskaffet nødvendige reservedeler, batterier og annet tilleggsutstyr, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007). Prosjektet er derfor under terminering. Det er iverksatt et oppdrag for å utarbeide en fremskaffelsesløsning for modernisering av MRR gjennom et nytt planlagt prosjekt.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 2 366 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997–1998). Prosjektet har anskaffet et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Systemet gir automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Det er levert materiell til et treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Treningssenteret er etablert i Rena leir og har gitt en betydelig heving av kvaliteten på utdannelsen for den enkelte soldat og strid opp til kompaninivå. Kontrakt ble inngått i 2001, og materielleveranser startet i 2002. Prosjektet planlegges avsluttet i løpet av 2007, med påfølgende terminering i 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 591 mill. kroner.

58XX Program soldat 2000

Programmet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). Tre av fire prosjekter har levert sitt materiell, og er i ferd med å bli avsluttet. Det gjenstår leveranser i ett prosjekt, ABC-beskyttelse. Leveransene i dette prosjektet er forsinket, og forventes levert i siste kvartal 2007. Programmets totale kostnader er beregnet til 476 mill. kroner (post 45).

6026 Nye sjømålsmissiler – utvikling

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål, og koordineres med Fridtjof Nansen-klassen fregattprosjekt og anskaffelse av nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen.

Skudd nummer tre og fire av fem planlagte missilfyringer i USA ble gjennomført med vellykket resultat i januar 2007. Utviklingsprosjektet er inne i sluttfasen, der missilsystemets ytelser og funksjonalitet skal verifiseres mot kontraktskravene fra Forsvaret. Det er forventet at utviklingsfasen vil pågå til medio 2008. Final Design Review (FDR) ble gjennomført i februar 2007, og konkluderte med at designet er godt nok til å anbefale inngåelse av produksjonskontrakt. Gjenstående arbeid i utviklingsperioden er knyttet til å løse oppgaver identifisert i FDR, samt gjennomføring av den siste skytingen. Serieanskaffelsen av missilene ivaretas av prosjekt 6027 – Nye sjømålsmissiler – anskaffelse.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 970 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr som vil utgjøre Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring med Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter. Forsvaret har inngått anskaffelseskontrakt med leverandøren Kongsberg Defence & Aerospace AS. Anskaffelsen representerer en videreføring av den nasjonale industrisatsingen som ble startet på slutten av 1980-tallet. Prosjektet sikrer at kompetansen innenfor styrte våpensystemer opprettholdes i Norge, samtidig som anskaffelsen også gir økte muligheter for eksport av missilsystemet til andre land. Leveransen av missilene er planlagt i perioden 2010–2014. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 3 424 mill. kroner.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998–1999). Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med Empresa Nacional Bazan (senere Izar, nå Navantia).

Første fartøy, Fridtjof Nansen, ble overtatt av Forsvarets logistikkorganisasjon den 5. april 2006. Fartøy nummer to, Roald Amundsen, ble overtatt den 21. mai 2007. De øvrige fartøyene er under bygging. Fartøy nummer tre, Otto Sverdrup, ble sjøsatt i april 2006 og leveres i 2008, mens fartøy nummer fire, Helge Ingstad, er planlagt sjøsatt i november 2007.

Fregattprosjektet ble opprinnelig vedtatt med en kostnadsramme på 12 240 mill. kroner (1999-kroneverdi). Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 192 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999–2000), ble kostnadsrammen økt til 14 066 mill. kroner (2000-kroneverdi) pga. budsjettekniske endringer. Anskaffelse av Taktisk datalink-16 (TDL-16) til de nye fregattene ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003). Utviklingsfasen for oppgraderingen av Evolved Sea Sparrow-missiler (ESSM) ble vedtatt ifm. Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Stortinget ble gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003), informert om en økning av stykkprisen for ESSM. I Budsjett-innst. S. nr. 7, (2006–2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), ble det vedtatt å øke prosjektets kostnadsramme (post 45) med 581 mill. kroner (2007-kroneverdi) som følge av økt stykkpris for ESSM. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003), ble Stortinget informert om at en innføring av SATCOM på fregattene ville bli foreslått finansiert ved en økning av kostnadsrammen for fregattprosjektet. Anskaffelse av SATCOM til de nye fregattene ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Kostnadsrammen for fregattprosjektet (post 45) ble etter dette 17 404 mill. kroner og gjennomføringskostnadene (post 01) 727 mill. kroner (2007-kroneverdi).

Forsvaret vil ila. høsten 2007 gjennomføre tester med radaren SPY-1F i kystnære farvann, og undersøke hvilken innvirkning denne kan ha på andre elektroniske installasjoner. Testene gjennomføres i samarbeid med Post- og teletilsynet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 17 562 mill. kroner, og prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) er 735 mill. kroner.

Ytterligere behov for reservedeler

Det har oppstått et behov for å øke prosjektets omfang og kostnadsramme for anskaffelse av reservedeler til fregattene. I prosjektet ble det kun lagt inn kostnader for å dekke en initial leveranse av reservedeler for å dekke behovet de første årene. I tillegg til å øke den initiale anskaffelsen av reservedeler, vil det kunne være behov for å anskaffe en del komponenter som er på vei ut av produksjon, for å bidra til å sikre at fartøyene kan vedlikeholdes også i fremtiden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken når nødvendig prosjektdokumentasjon foreligger.

Kompensasjon for forsinket levering

I St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble Stortinget informert om at leverandøren hadde varslet om en forsinket leveranse av fartøyene, og at det var dialog mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og verftet om dette.

Forsvarets logistikkorganisasjon har forhandlet frem en kompensasjonsavtale med Navantia, som dekker forsinkelsen av fartøy nr. to, som gir Forsvaret ytterligere leveranser av varer og tjenester innenfor kontraktens økonomiske rammer. Endringsavtalen er også en markering av at kontrakten må følges fra Navantias side og at forsinkelser får konsekvenser. Det kan spesielt nevnes et system for logistikkstøtte for fregattene hvor Forsvaret forventer å kunne oppnå en innsparing på drift for fartøyenes levetid i størrelsesorden 12–15 mill. kroner pr. år.

I forbindelse med den forsinkede leveringen av KNM Fridtjof Nansen ble det inngått en tilsvarende kompensasjonsavtale. Navantia har i stort levert det som er avtalt, og den overveiende positive erfaringen er lagt til grunn for arbeidet med kompensasjonsavtale for forsinket levering av fregatt nummer to.

Status gjenkjøp fregatt

Navantia har innrapportert at de har oppfylt 99 pst. av gjenkjøpsavtalen ved utgangen av 2006, syv år etter at kontrakten ble inngått. Forsvarsdepartementet og industrien er generelt sett meget godt fornøyd med hvordan Navantia, med støtte fra spanske myndigheter, har løst sin gjenkjøpsforpliktelse. Forsvarsdepartementet er i dialog med både Navantia og spanske myndigheter for å se på tiltak som kan opprettholde og videreutvikle det gode forholdet som er etablert mellom spansk og norsk industri.

Stortinget er tidligere blitt informert om at Riksrevisjonen har gjennomført er revisjon av gjenkjøpsprosessen knyttet til fregattprosjektet. Riksrevisjonen har konkludert med at de ikke har funnet forhold i sin gjennomgang som tyder på at de innrapporterte tall ikke er korrekte.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåt (MTB)

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Kontrakt ble undertegnet i november 2003, og fartøyene planlegges levert i perioden 2008–2009, med operativ drift fra 2009. Forseriefartøyet, KNM Skjold, var planlagt levert til Forsvaret medio 2006 etter en skipsteknisk oppdatering, men forsinkelser knyttet til gassturbin og skipstekniske styringssystemer har medført forsinket levering til siste kvartal 2007. KNM Skjold vil bli brukt til testing av nytt utstyr, samt være skolefartøy for kommende besetninger. Deretter skal KNM Skjold leveres tilbake til leverandøren ultimo 2008 for installasjon av våpensystem, og blir levert som siste komplette fartøy. Første seriefartøy, KNM Storm, planlegges levert første halvår 2008. Deretter leveres de to neste fartøyene i 2008 og de tre siste i 2009. Med unntak av mindre forsinkelser relatert til forseriefartøyet KNM Skjold, går prosjektet hovedsakelig etter planen.

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007), ble det vedtatt å øke prosjektets kostnadsramme med 149 mill. kroner til 4 863 mill. kroner (2007-kroneverdi), som følge av anskaffelsen av SATCOM til Skjold-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 4 956 mill. kroner. og prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) 127 mill. kroner. Bygge- og anleggskostnader, kapittel 1710 post 47, er estimert til 149 mill. kroner.

Det kan bli behov for å øke prosjektets omfang og kostnadsramme for anskaffelse av reservedeler til missiltorpedobåtene. I prosjektet ble det lagt inn kostnader for en initial leveranse av reservedeler for å dekke behovet de første årene. I tillegg til evt. økning av den initiale anskaffelsen av reservedeler, kan det bli behov for å anskaffe en del komponenter som er på vei ut av produksjon, for å bidra til å sikre at fartøyene kan vedlikeholdes også i fremtiden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken når nødvendig prosjektdokumentasjon foreligger.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing er gjennomført, F-16 er kvalifisert for IRIS-T, og våpenet inngår som en del av bestykningen for eksisterende kampfly. Leveranse av missiler og hjelmsikter vil etter planen fortsette til 2010. Prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 438 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997–1998), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell (EK) til F-16, med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammeutstyr og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, mens styringssystemet er under levering. Styringssystemet kan leveres med to programvarekonfigurasjoner, én for eksisterende F-16 og én for oppdaterte F-16. Forsvaret gjennomfører en oppdatering av alle F-16. Dette planlegges avsluttet i 2009.

Det er besluttet å anskaffe styringssystemet kun til oppdaterte fly, og prosjektet forlenges til 2009 for å følge produksjonstakten til prosjekt 7521 F-16 oppdatering.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 910 mill. kroner.

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000), den gang med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader, for å bli tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Alle nødvendige kontrakter er inngått, og alle kostnader forpliktet. Både levering og kostnader er iht. plan, og materiellet forventes overført til brukeren innen utgangen av 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 067 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001). Leveringen av det første av 14 helikoptre til Kystvakten og fregattene er foreløpig forsinket fra oktober 2005 til september 2009. Dette skyldes forsinkelse i utvikling og sertifisering av NH-90 grunnversjoner, som den norske NH-90-varianten er utviklet fra. Det er risiko for ytterligere utsettelser i leveransene dersom design og utvikling av de norske tilpasningene blir ytterligere forsinket. Til tross for forsinkelsene holdes materiellanskaffelsesdelen i prosjektet innenfor godkjent økonomisk ramme.

Det er i 2007 inngått kontrakt på anskaffelse av system for oppdragsplanlegging, og det forventes at det inngås kontrakt på treningsmateriell i 2008. Anskaffelse av treningsmateriell, inkl. simulator, krever samarbeid med flest mulig nasjoner for å kunne dele kostnadene. Det arbeides med å få etablert et slikt samarbeid.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 5 860 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130 J. Forsvaret har inngått avtale med amerikanske myndigheter om en såkalt Foreign Military Sales-anskaffelse. Leveransen av flyene er planlagt i perioden 2008 til 2010. Prosjektets kostnadsramme er 3 730 mill. kroner.

Avtale om gjenkjøp (industrielt samarbeid) er etablert med den amerikanske flyleverandøren Lockheed Martin Aeronautics. Avtalen sikrer industrien i Norge industrielle samarbeidsprosjekter tilsvarende verdien av kontrakten med den amerikanske leverandøren, til sammen nærmere tre mrd. kroner. I tillegg har leverandøren forpliktet seg til gjenkjøp for alle tilleggsanskaffelser, oppgraderinger, vedlikehold etc. knyttet til transportflyflåten i en 20-årsperiode, såkalt livsløpsavtale. Avtalen vil således kunne omfatte anskaffelser som er under gjenkjøpsgrensen. I tråd med Forsvarsdepartementets strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser, jf. St.meld. nr 38 (2006–2007), vil denne være 50 mill. kroner fra 1. januar 2008.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkningsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 72 (2005–2006). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på Luftforsvarets seks fly av typen P-3 C/N Orion.

Ved Stortingets første behandling av prosjektet i 2006 ble det lagt opp til å gjennomføre prosjektet med ett eller flere samarbeidsland innenfor en økonomisk ramme på 720 mill. kroner (2006-kroneverdi). Da planen om å samarbeide med andre lands myndigheter ikke synes å la seg gjennomføre, ble prosjektets ramme økt til 908 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 121 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 37 (2006–2007).

Kontrakt ble inngått i 2007, og det planlegges med utskifting av flyenes vinger og haleflater i perioden 2008–2013.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 925 mill. kroner.

Forskning og utvikling

Det meste av Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter finansieres over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av dette beløpet er integrert i materiellinvesteringsprosjekter. De midlene som ikke er integrert i materiellinvesteringsprosjekter, forvaltes i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet. Styringen av bruken av disse midlene skjer i dialog med Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt eller andre forskningsmiljøer. Sammensetningen av den forskning og utvikling som følger som en integrert del av Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter, følger av de investeringsbeslutninger som tas.

Fremtidige prosjekter

Nye kampfly

Stortinget besluttet i 2001 (Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001)) at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Dette arbeidet pågår. Regjeringen har lagt forholdene til rette for en reell konkurranse i kampflyprosessen og har forsterket og utvidet den etablerte dialogen med de tre aktuelle kandidatene for nye kampfly; Eurofighter, JAS Gripen og Joint Strike Fighter (JSF).

Generelt

Det ble i St.prp. nr. 1 (2005–2006) annonsert at arbeidet med å analysere de ulike kandidatene ville bli intensivert i inneværende periode. I St.prp. nr. 1 (2006–2007), ble prosessen for oppfølging av de tre aktuelle kandidatene; Eurofighter, JAS Gripen og Joint Strike Fighter, omtalt. Basert på den gjennomførte møtevirksomheten og mottatte svar på forespørsler om informasjon, ble alle tre kandidatene vurdert som tilfredsstillende da regjeringen godkjente den konseptuelle løsningen for vår fremtidige kampflykapasitet i desember 2006. Regjeringen godkjente også at prosjektet skulle gå videre til neste fase, definisjonsfasen. Forsvarsdepartementet har startet opp prosessen for å utarbeide det sentrale beslutningsdokumentet i denne fasen, kalt fremskaffelsesløsning. Planen er å fremme en egen proposisjon om anskaffelse av nye kampfly til Forsvaret sent i 2008.

I Forsvarsdepartementets arbeid fokuseres det bl.a. på potensialet som ligger i et internasjonalt samarbeid på kampflysiden. For et lite land som Norge er internasjonalt samarbeid knyttet til nye kampfly viktig, både hva gjelder selve anskaffelsen, den logistikkmessige og vedlikeholdmessige siden, men også når det gjelder muligheten for felles operasjoner.

Regjeringen vektlegger de industrielle mulighetene relatert til Forsvarets investeringer generelt, og en fremtidig kampflyinvestering spesielt. De tre kandidatene følges derfor tett for å få til best mulige avtaler for norsk industri ved et eventuelt kampflykjøp, for derigjennom å bidra til og sikre industriell deltagelse.

Ved fremleggelsen av kampflyproposisjonen til Stortinget vil regjeringens valgte kandidat bli presentert sammen med forslag til en økonomisk ramme for anskaffelsen. Det er derfor iverksatt en prosess ovenfor de tre potensielle leverandørene av kampflyene, EADS( Eurofighter) , SAAB( Gripen) og Lockheed Martin(JSF), hvor fokus er rettet inn på å få tilstrekkelig konkret informasjon som muliggjør en rangering av kandidatene. Dette inkluderer opplysninger om anskaffelsespris og levetidskostnader.

Eurofighter

Eurofighter er et europeisk utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltagere. Videre har Østerrike gått til anskaffelse av dette flyet i et tett samarbeid med tyske myndigheter.

Norge har tidligere undertegnet to avtaler om Eurofighter. Den undertegnede Letter of Understanding (LOU) med NATO Eurofighter Tornado Management Agency (NETMA) gir norske myndigheter tilgang til relevant informasjon om utviklingen av operative og logistiske kapasiteter i Eurofighter-programmet. Den tidligere inngåtte industriavtalen, Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF) har gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter for Eurofighter. Frem til i dag har Norge totalt bidratt med inntil 290 mill. kroner under denne industriavtalen.

For ytterligere å styrke konkurransen mellom de aktuelle kandidatene, inngikk Forsvarsdepartementet 15. mai 2007, i tillegg til gjeldende IPA, en ny industriavtale med Eurofighter, en såkalt Letter of Agreement (LoA). Denne avtalen gir norsk industri muligheten til å delta i utviklingen av flyet, samtidig som den åpner for norsk industriell deltagelse innenfor andre områder hos leverandøren. Avtalen med Eurofighter innebærer at man fra norsk side bidrar med ytterligere inntil 75 mill. kroner pr. år for årene 2007 og 2008, totalt 150 mill. kroner.

Eurofighter er i en videreutviklingsfase, og endelig yteevne for den versjonen som er mest aktuell for Norge er ennå ikke fastlagt. Norsk industri vil bidra med forskjellige teknologiprosjekter, som enten kan bli inkludert i den videreutviklede versjonen av flyet eller på andre produkter fra leverandøren. Eurofighter-konsortiet tilbyr et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.

JAS Gripen

Det er det svenske SAAB-konsortiet som leverer kampflyet JAS Gripen. JAS Gripen er et lite og lett fly, bygget for multirolle-kapasitet. Ungarn og Tsjekkia er to NATO-land som har valgt å langtidsleie dette flyet. I den informasjonen Forsvarsdepartementet har mottatt fra SAAB, har vi fått presentert planene for en demonstratorutgave av det fremtidige Gripen-N-flyet. Denne helt nye utgaven av Gripen, som altså ennå ikke er ferdig utviklet, vil gjøre flyet mer relevant i norsk sammenheng, bl.a. ved større rekkevidde og bedret radarkapasitet.

For ytterligere å styrke konkurransen mellom de aktuelle kandidatene, undertegnet Forsvarsdepartementet 26. april 2007 to avtaler om et samarbeid om JAS Gripen. Den ene er en myndighetsavtale (MoU), som vil gi Forsvarsdepartementet innpass i prosessen rundt den nevnte videre utviklingen av JAS Gripen. Videre er det viktig at Forsvarsdepartementet får tilgang på den informasjon om flyet som det er behov for i den videre evalueringen.

Den andre avtalen som ble inngått er en industriavtale, en såkalt Letter of Agreement (LoA). Denne avtalen vil gi norsk industri muligheten til å delta i utviklingen av flyet samtidig som den åpner for annet industrielt samarbeid med SAAB. Også i samarbeidet med JAS Gripen vil Forsvarsdepartementet bidra med inntil 75 mill. kroner pr. år for årene 2007 og 2008, totalt 150 mill. kroner. SAAB tilbyr et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.

Joint Strike Fighter (JSF)

I juni 2002 undertegnet Norge en Memorandum of Understanding (MoU) for deltagelse i utviklingen av Joint Strike Fighter i System Development and Demonstration (JSF SDD)-fasen med amerikanske myndigheter. Hovedprodusenten av flyet, som nå er døpt F-35 Lightning II, er Lockheed Martin. Det totale bidrag for den norske deltagelsen i utviklingsprogrammet er på 125 mill. dollar, hvorav 8,29 mill. dollar i 2008.

I St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble det informert om at Norge deltok i forhandlinger om en mulig norsk deltagelse i et produksjonssamarbeid for JSF, som vil bli regulert av en felles MoU. Det ble videre informert om at regjeringen ville ta stilling til en mulig deltagelse i denne avtalen ila. høsten 2006. Basert på dette undertegnet Norge 31. januar 2007 produksjonsavtalen for JSF. Også de åtte andre partnerlandene USA, Storbritannia, Italia, Nederland, Canada, Australia, Tyrkia og Danmark har undertegnet denne avtalen. Avtalen vil legge grunnlaget for en fremtidig anskaffelse, drift og videreutvikling av JSF, dersom det blir fattet en beslutning om at Norge skal anskaffe nye kampfly og dersom JSF deretter blir den valgte kandidat. I avtalen står det eksplisitt at et eventuelt kjøp av fly er gjenstand for en egen nasjonal beslutning. For 2008 vil de norske utgiftene ved deltagelsen i produksjonsavtalen være på i alt 8,56 mill. dollar.

Regjeringen gjennomfører en kontinuerlig evaluering av den norske deltagelsen i utviklingen av JSF. Et spesielt fokus er innrettet på det industrielle aspektet og muligheter for samarbeid mellom de deltagende nasjoner, spesielt i Europa. Norge har derfor, sammen med Italia og Nederland, undertegnet en samarbeidsavtale for et regionalt samarbeid innenfor produksjon, drift og vedlikehold knyttet til JSF. Danmark, Storbritannia og Tyrkia er også invitert til å undertegne denne samarbeidsavtalen.

Sikker tilgang til romsegment (satellitt) for satelittkommunikasjon

Forsvaret har de seneste årene gått i gjennom en transformasjon mot et operasjonskonsept, der Forsvaret gjennom samhandling i nettverk skal utnytte de mulighetene informasjonstidsalderen byr på, for å oppnå økt fleksibilitet og effekt. Dette nettverksbaserte operasjonskonseptet og den moderne teknologien, som muliggjør samhandling, fører til et økt behov for båndbredde for deployerte og mobile styrker. Erfaring viser at satelittkommunikasjon ofte er den eneste kommunikasjonsbærer som kan levere den påkrevde båndbredden til de operasjonsområdene Forsvaret og NATO opererer i. Det er derfor et sterkt behov for å se hvordan Forsvaret kan oppnå sikker tilgang til denne kapasiteten over tid.

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet startet Forsvaret forprosjekteringen av prosjekt «Sikker tilgang til rom segment» i februar 2006, og det ble utarbeidet en konseptuell løsning. Dette konseptet innebærer to prinsipielt forskjellige løsninger; anskaffe en egen satellitt eller langtidsleie av kapasiteten. Begge alternativer kan gjennomføres alene eller i samarbeid med andre nasjoner.

I desember 2006 iverksatte Forsvarsdepartementet ekstern kvalitetssikring av konseptet og godkjente innledning av samtaler med aktuelle samarbeidspartnere og prosessen for å reservere en posisjon i rommet.

UAV – ubemannede luftfartøyer

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), vedtok Stortinget at Forsvaret skulle etablere en taktisk UAV-kapasitet i planperioden. Anskaffelse av UAV er omfattet av usikkerhet, både når det gjelder konseptuelle, operative, økonomiske og teknologiske forhold, i tillegg til luftfartsproblematikk. Håndteringen av den samlede usikkerheten har til nå tatt lengre tid enn beregnet, og prosjektet vil derfor ikke nå målsettingen om etablering av en kapasitet i planperioden. Prosjektets planfase vil fortsette med sikte på endelig avklaring av videre fremdrift og omfang i arbeidet med kommende langtidsproposisjon.

Modernisering av Hæren

Hæren skal være et fleksibelt og robust instrument for nasjonalt forsvar så vel som for internasjonal innsats, og inneha nødvendige kapasiteter med hovedvekt på ildkraft, mobilitet og beskyttelse. Den mekaniserte delen av Hæren har behov for oppgradering og forsterkning for sikre en fortsatt evne til å løse oppdrag i den intensive delen av mulige konfliktspektre.

Stridsvogner av typen Leopard 2A4 ble anskaffet brukt fra Nederland i 2000–2002 og ble produsert midt på 1980-tallet. Det betyr at vognene med det første har behov for en teknisk og funksjonell oppgradering, hvis de skal utgjøre en moderne kapasitet i et oppdatert trusselbilde. Hæren får da en fleksibel stridsvogn for bruk i hele konfliktspekteret med optimal beskyttelse for mannskapet.

Stormpanservognene av typen CV-9030N ble anskaffet fra 1997, og krever en oppgradering og økt beskyttelse, samtidig som det er behov for å standardisere et enhetlig panserkjøretøy som kan dekke flest mulig behov for denne typen kjøretøy.

Artillerikanoner av typen M109A3GN, som skal levere indirekte ildstøtte til våre bakkestyrker, ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Disse er kostbare å vedlikeholde, og er lite fleksible for moderne anvendelse. De ble modernisert i 1989–1990 med nye tårn for bedret rekkevidde, og er senere levetidsforlenget, også ved nødvendige sikkerhetstiltak. En anskaffelse av moderne artillerikanoner inkludert logistikk og effektiv ammunisjon er under planlegging. Forsvarsdepartementet har i 2007 inngått en samarbeidsavtale med Sverige for å effektivisere utviklingen og produksjonen av artillerikapasiteter til de to landenes hærstyrker. Dette antas å ville gi besparelser både i investering og drift, i tillegg til større operativ effekt.

Hærens manøverbataljoner har i dag vesentlige mangler i sin evne til effektiv etterretningsinnhenting og analyse på stridsteknisk nivå. For å rette på dette planlegges det å fremskaffe materiell til avdelinger i manøverbataljonene, som vil gi kapasitet til å etablere nødvendig informasjonsbilde som beslutningsunderlag under gjennomføring av militære operasjoner.

Forsvarsdepartementet startet i januar 2006 forprosjektering av fire ulike prosjekter, hhv. «Oppgradering av Leopard 2 stridsvogn», «Middelstungt enhetlig panserkjøretøy», «Pansret stridsoppklaringssystem» og «Landbasert indirekte ildstøttesystem». Den overordnede målsettingen med prosjektene er å øke Hærens evne til å løse flernasjonale oppdrag i hele konfliktspekteret, med større effekt og lavere risiko. Siden 2006 er det utarbeidet grunnlagsdokumentasjon i prosjektene, bl.a. konseptuelle løsninger. De konseptuelle løsningene er under ekstern kvalitetssikring, og for tre av prosjektene er kvalitetssikringen og konseptløsningen utarbeidet samlet og helhetlig med bakgrunn i likheter og sammenhenger. Dette gjelder «Oppgradering av Leopard 2 stridsvogn», «Middelstungt enhetlig panserkjøretøy» og «Pansret stridsoppklaringssystem».

Forsvarsdepartementet vil ila. de nærmeste måneder vurdere om de fire nevnte prosjektene skal videreføres ved å ta frem en fremskaffelsesløsning som skal dekke hele eller deler av behovene. Prosjektene er i utgangspunktet planlagt gjennomført i perioden 2009–2015 og har som målsetting å levere operative kapasiteter fra 2011. Forsvarsdepartementet planlegger å legge prosjektene frem for Stortinget for godkjenning i 2008.

Fellesfinansierte eiendoms- bygge- og anleggsprosjekter, postene 44 og 48

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2008 i vesentlig grad bestå i ferdigstillelse og levering av luftvarslingsradarene SINDRE II og etablering av Joint Warfare Centre (JWC) i Stavanger.

Tabell 5.14 Fellesfinansierte prosjekter (postene 44, 48 og 01)

(i mill kr)

Sted

Prosjektnavn

Kostnadsramme NATO-

finansiert (post 48)

Kostnadsramme nasjonal andel (post 44)

Forventet utbetaling i 2008 (post 48)

Forventet utbetaling i 2008 (post 44)

Forventet utbetaling i 2008 (post 01)

Senja

Luftvarslingsradar SINDRE II

401

149

12,2

1,7

0,8

Njunis

Luftvarslingsradar SINDRE II

580

184

15,7

3,3

0,8

Honningsvåg

Luftvarslingsradar SINDRE II

238

95

12,2

1,7

0,3

Stavanger

Joint Warfare Centre (JWC)

600

160

200

56,3

17,5

Hele landet

Øvrige prosjekter

19,9

27

4,6

Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC)

Våren 2006 ble første trinn av byggearbeidene for det permanente nybygget til JWC godkjent av NATO. Grunnarbeidene startet sommeren 2006, og hele bygget (13 000 kvm), inkl. IKT-systemer, forventes å være klar til drift høsten 2009. Prosjektet er høyt prioritert av NATO, og alliansen stiller derfor store forventninger til fremdrift. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til om lag 800 mill. kroner. Av dette beløpet er den nasjonalfinansierte andelen (post 44) 160 mill. kroner. Disse utgiftene skal i hovedsak dekke merverdiavgift.

Post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet reduseres gradvis som følge av en økning i antall medlemsland, og at den totale budsjettrammen har vært tilnærmet uendret de siste år. I tillegg vil en ny kostnadsfordelingsnøkkel, basert på brutto nasjonalinntekt, ytterligere redusere Norges utgifter til programmet. Nøkkelen innføres gradvis, og skal være fullt implementert i 2012.

Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

16

Refusjon fødselspenger

1 157

18

Refusjon sykepenger

628

45

Store nyanskaffelser

51 206

48

Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter

110 784

260 000

273 230

Sum kap. 4760

163 775

260 000

273 230

Post 48 Fellesfinansierte bygg- og anleggsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er posten økt med ca. 13 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter i Norge. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter ifm. bygningsarbeidene for nytt bygg til Joint Warfare Center (JWC).

Kap. 1790 Kystvakten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

809 759

816 689

842 563

Sum kap. 1790

809 759

816 689

842 563

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten videreført sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Imidlertid styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette vil videreføre et fortsatt høyt nivå i bevilgningen til Kystvakten, og aktiviteten i nordområdene forutsettes derfor styrket i 2008.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.15 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2007–2008

25,9

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-19,0

Endringer justert for kompensasjoner

6,9

Overføringer av oppgaver under Regional støttefunksjon til andre kapitler

0,6

Overføring av oppgave fra kapittel 1732 Sjøforsvaret

-7,7

Andre tekniske endringer

0,3

Reell endring av posten

0,1

Overordnet oppdrag

I tråd med regjeringens nordområdesatsing skal Kystvaktens virksomhet i nordområdene også i 2008 gis prioritet. Kystvaktens budsjett er styrket reelt og meget vesentlig over flere år.

Kystvaktens sentrale oppgaver i fredstid er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Gjennom tilgjengelighet, tilstedeværelse og kompetanse skal Kystvakten medvirke til troverdig norsk suverenitetshevdelse, og ivaretakelse av norske rettigheter og forpliktelser i disse områdene.

Kystvakten er statens primære myndighetsutøver i norske jurisdiksjonsområder til havs, og skal håndtere episoder utenfor territorialfarvannet i fredstid. Videre skal Kystvakten gjennom tilstedeværelse og kontroll bidra til forsvarlig forvaltning av det marine miljø og sikkerhet langs kysten. Kystvakten skal prioritere evne til overvåkning og kontroll, herunder synlighet i norske jurisdiksjonsområder. Sammen med det operative ledelsesapparat skal Kystvakten legge vekt på god situasjonsforståelse som grunnlag for effektiv utnyttelse av tilgjengelige fartøysressurser. Tiltak rettet mot ulovlig, uregistrert og urapportert fiske (UUU-fiske) skal gis høy prioritet.

Kystvakten er en verdifull ressurs i kystberedskapen. Parallelt med de militære oppgavene utfører Kystvakten oppgaver på vegne av andre offentlige etater. På områder hvor andre myndigheter er tillagt primæransvar, skal Kystvaktens kontroll så langt som mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

Styrkestruktur og operativ evne

Kystvakten ledes av en stab i Oslo underlagt Forsvarsstaben og generalinspektøren for Sjøforsvaret, med KV Sør lokalisert til Haakonsvern og KV Nord til Sortland. Fartøysflåten er fordelt på havgående fartøyer og fartøyer for patruljering i kystnære områder, og består både av statlig eide fartøy og innleide fartøy. Et kystvaktfartøy på patrulje vil normalt dekke et spekter av oppgaver som overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og ressurskontroll. Kystvakten utgjør også en viktig innsatsberedskap ift. havarier, ulykker og miljøforurensning. Kystvaktens leveranse er tilstedeværelse i norske havområder med egnede enheter og kompetent personell.

Produksjonen måles bl.a. i antall patruljedøgn. Patruljedøgn alene sier imidlertid lite om effekten av Kystvaktens arbeid. Rett kontroll på rett sted til rett tid avhenger også av det totale situasjonsbildet og beslutningsgrunnlaget som etableres bl.a. gjennom overvåkning. I tillegg støtter Luftforsvarets maritime patruljefly Kystvaktens virksomhet.

Kystvaktens struktur er under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøy. Ved utløpet av 2008 vil fire nye og moderne innleide fartøy ha erstattet eldre innleid materiell. Det er i 2008 planlagt å seile inntil 15 fartøyer i Kystvaktens struktur. Kystvakten må i 2008 tilpasse aktivitet og seilingsmønster til de nye fartøyene som skal settes i drift og som er noe dyrere å drifte enn de gamle. Imidlertid kompenseres dette i noen grad av at de nye fartøyene har økt kapasitet og rekkevidde. Den maritime aktiviteten i nordområdene vil bli prioritert.

Som følge av forsinket innfasing av NH-90 og teknisk tilstand på Lynx-helikoptre, vil det også i 2008 være redusert tilgjengelighet på helikoptre til Kystvakten.

Ved beredskap og i krig skal Kystvaktens ressurser overføres til Kysteskadren (jf. kapittel 1732).

Utdanning, trening og øvelser

Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Kysteskadren vil Forsvaret oppnå optimal utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å kunne løse freds-, krise- og krigsoppgavene. Derfor må Kystvakten også på dette området ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanningen fokuserer på å videreutvikle kompetansen med tanke på håndhevelse av norsk jurisdiksjon og løsning av oppgaver til havs og i indre farvann. Kystvakten gjennomfører jevnlige øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse mht. freds-, krise- og krigsoppgavene.

Kap. 4790 Kystvakten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

1 086

370

375

16

Refusjon fødselspenger

544

17

Refusjon lærlinger

2 672

18

Refusjon sykepenger

867

Sum kap. 4790

5 169

370

375

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er posten uendret i 2008 sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

351 148

37 800

31 835

Sum kap. 1791

351 148

37 800

31 835

Korrigert for budsjettekniske endringer reduseres Forsvarets andel av budsjettet for Redningshelikoptertjenesten med 6,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Dette skyldes reduksjon av Forsvarets andel av vedlikeholdsutgiftene.

Redningshelikoptertjenestens aktivitet utvides i 2008 med etablering av tilstedevakt på flere baser, i tillegg til full redningsbaseetablering på Rygge.

Overordnet oppdrag

330 skvadron støtter Redningstjenesten på permanent basis. Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og politidepartementet, som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig ifm. ulykker til sjøs og til lands, spesielt når det er fare for at menneskeliv kan gå tapt. Det skal utdannes og trenes nødvendige besetninger til å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. I tillegg til ivaretakelse av redningstjeneste, skal helikoptrene inngå i Statens luftambulansetjeneste og kunne yte transportstøtte ifm. krisehåndtering i norske områder.

Styrkestruktur og operativ evne

Redningshelikoptertjenesten videreføres i 2008 med tolv Sea King-helikoptre, organisert i 330 skvadron. Søk- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hoved­redningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Fellesoperativt hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller Justis- og politidepartementet.

Organisering av Redningshelikoptertjenesten

Det er foretatt en kartlegging av relevante kostnadsfaktorer for Redningshelikoptertjenesten. På dette grunnlag er det fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader som skal belastes Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet, formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2008 at Justis- og politidepartementet vil dekke i overkant av 90 pst. av de budsjetterte kostnader til operativ og teknisk drift. Forsvaret vil dekke det resterende beløp inkl. EBA-utgifter, i tillegg til kostnadene for utdanning av personellet. Justis- og politidepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, bruk av 330 skvadron til luftambulansetjenester.

Justis- og politidepartementet vil utstede belastningsfullmakt til Forsvarsdepartementet for de utgifter som påløper.

Etablering av tilstedevakt på redningshelikopterbasene fortsetter, jf. Innst. S. nr. 156 (2001–2002) og St.meld. nr. 44 (2000–2001), og er forutsatt finansiert utenfor forsvarsrammen. Det skal i løpet av 2008 være etablert tilstedevakt ved Sola, Banak, Bodø, Ørland og Rygge. Sistnevnte vil bli oppsatt som ordinær base for å kunne understøtte etablering av tilstedevakt i Florø ved inngangen til neste langtidsperiode.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

273 994

16

Refusjon fødselspenger

432

18

Refusjon sykepenger

259

Sum kap. 4791

274 685

Det budsjetteres ikke med inntekter på dette kapitlet. Refusjon fra Justis- og politidepartementet budsjetteres på Justis- og politidepartementets budsjett.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

934 418

709 580

732 090

47

Nybygg og nyanlegg , kan overføres

22 493

40 000

Sum kap. 1792

956 911

749 580

732 090

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for lønns- og priskompensasjon er post 01 økt med 6,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen skyldes videreført deltagelse i Operational Mentor- and Liaison Team (OMLT) i Afghanistan og Civil-Military Cooperation-enhet (CIMIC) i Libanon. I tillegg styrkes kapitlet ved lavere utgifter til tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som følge av effektivisering i FLO.

Regjeringen prioriterer deltagelse i internasjonale operasjoner innenfor rammen av multilaterale organisasjoner, spesielt FN og NATO. Det er regjeringens ambisjon at nivået på norsk deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner skal økes. Kun operasjoner som er påregnelige og dermed også endelig kostnadsberegnet, er lagt inn i budsjettet. Det forventes derfor at utgiftene på kapittel 1792 vil øke, spesielt knyttet til en evt. deployering til Sudan. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnadene for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i 2008, bl.a. i Sudan, er endelig avklart.

Overordnede målsettinger

Deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer den vårt lands vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Videre tjener den vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler mot Norge. Dessuten bidrar den til at vi opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, hvilket i siste instans også styrker Norges sikkerhet. Slik deltagelse gir også løpende testing og utvikling av Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre partnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og opprettholdelse av beredskap til NATO og EU er utfordrende. Spesielt logistikk og sanitet for understøttelse av operasjoner er grensesettende kapasiteter, mens sambandsstøtten synes å kunne styrkes til et akseptabelt nivå. Det er økt fokus på å tilpasse vilkårene for personell i internasjonale operasjoner slik at tjenesten gjøres attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familie.

Afghanistan

International Security Assistance Force (ISAF) utgjør i dag hovedsatsingsområdet for NATOs militære engasjement. Den største utfordringen i Afghanistan er knyttet til å sikre utbredelsen av sentralmyndighetenes autoritet og kontroll i provinsene. NATO har gjennom gradvis utvidelse av ISAFs operasjonsområde tatt et større ansvar for de sikkerhetsmessige aspekter i hele landet, bl.a. gjennom etableringen av regionale stabiliseringsenheter ( Provincial Reconstruction Team – PRT). Samtidig tar afghanske myndigheter selv i økende grad over ansvaret for sikkerheten i Kabul. Afghanistan-operasjonen er NATOs mest krevende operasjon noensinne, og det gjenstår flere større utfordringer. For å håndtere disse, er en helhetlig strategi – der både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler benyttes – av avgjørende betydning. Denne tilnærmingen vil regjeringen videreføre i 2008.

ISAF vil også i 2008 være hovedsatsingsområdet for Norges militære engasjement i utlandet. Det norske bidraget til ISAF er hovedsakelig stasjonert i nord, der Tyskland er største bidragsyter. Norsk engasjement i nord omfatter hoveddelen av den regionale stabiliseringsenheten (PRT) i Meymaneh i Faryab-provinsen, en hurtig utrykningsstyrke ( Quick Reaction Force – QRF) med understøttelse, offiserer til det regionale kommandoen og den norske kontingentledelsen i Mazar-e-Sharif. Norge har siden våren 2006 bidratt til et flernasjonalt treningslag ( Operational Mentor and Liaison Team – OMLT) for å støtte treningen av den afghanske hæren ( Afghan National Army – ANA). Regjeringen vil videreføre og vurderer å ytterligere øke denne støtten i 2008. NATO vurderer dette som avgjørende for at afghanerne selv kan nå målsettingen om å ivareta egen sikkerhet. I tillegg stiller Norge med offiserer i ISAF-hovedkvarteret i Kabul. Bidragene understøtter NATOs prioriteringer i retning av økt tilstedeværelse i provinsene og trening og utdannelse av Afghanistans egne sikkerhetsstyrker.

Basert på behovet for å fordele belastningen på Forsvarets personell og på de ulike kapasiteter og kompetansemiljøene vil det ila. 2008 være aktuelt å justere innretningen på de norske styrkebidragene i Afghanistan. Regjeringen planlegger imidlertid å videreføre størrelsen på det samlede bidraget til Afghanistan.

Balkan

Selv om demokratiseringsprosessen på Balkan langsomt går i riktig retning, vil det fortsatt være behov for internasjonal militær tilstedeværelse. Det internasjonale militære nærværet ivaretas i dag av NATO i Kosovo og EU i Bosnia-Hercegovina.

NATO har lagt om Kosovo Force (KFOR) til en såkalt task force-struktur for å øke styrkens fleksibilitet og mobilitet, herunder evnen til effektivt å kunne håndtere kriser. NATO vil fortsatt ha en stor kontingent til stede i Kosovo inntil statusavklaringen for provinsen foreligger og sikkerhetssituasjonen tilsier at det kan foretas en gradvis nedtrapping. Norge tar sikte på å videreføre vår støtte til KFOR i form av stabspersonell og en etterretnings- og analyseenhet. Forespørsler om ytterligere norske militære og sivile bidrag vil kunne komme som følge av statusforhandlingene og endrede behov i Kosovo.

EU har siden januar 2005 hatt ansvar for den flernasjonale operasjonen i Bosnia-Hercegovina (Operasjon Althea), hvor også Norge bidrar med et begrenset antall militært personell. Situasjonen har nå utviklet seg så langt i positiv retning at regjeringen vurderer det som forsvarlig å avvikle det norske militære bidraget, og vil derfor trekke det hjem i begynnelsen av 2008. Norge vil fortsatt være representert i NATOs hovedkvarter i Sarajevo.

Middelhavet/Midt-Østen

Regjeringen planlegger å videreføre norsk deltagelse i den maritime overvåkningsoperasjonen Operation Active Endeavour i Middelhavet. Norsk deltakelse i operasjonen vil bli tilpasset tilgjengeligheten på kapasiteter, bl.a. som følge av innfasingen av nye fartøyer.

FN-resolusjon 1701 vedrørende UNIFIL ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd den 11. august 2006. Regjeringen har i inneværende år tilbudt UNIFIL et såkalt Civil Military Coordination Team, på åtte personer, for en periode på ett år. Beslutningen forutsetter bl.a. at andre land stiller lignende bidrag, herunder et ledelseselement for den multinasjonale avdelingen.

Sudan

Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika. Dette gjøres for å bidra til å styrke både FNs troverdighet og fredsarbeide i Afrika, noe som kan motvirke politisk ustabilitet og lette menneskelig lidelse. Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i FN-operasjonen UNMIS i Sør-Sudan i 2008, samt stille et militært bidrag til en felles FN-/AU-operasjon i Darfur, UNAMID.

Øvrige

I tillegg planlegges det i 2008 med å opprettholde det norske nærværet ved enkelte andre internasjonale operasjoner på samme nivå som i 2007. Dette gjelder United Nations Mission in Kosovo (UNMIK), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO i Midt-Østen), United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE) og Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai, Egypt. Det dreier seg her om et mindre antall militære observatører og stabsoffiserer. I MFO innehar Norge sjefsstillingen frem til 2009.

Norge har deltatt substansielt med styrkebidrag fra alle forsvarsgrener fra oppstarten av NATOs hurtigreaksjonsstyrke – NATO Response Force (NRF). NRF er viktig for at NATO skal kunne ha evne til å ivareta hele bredden av militær krisehåndtering, også i norske områder. Videre er deltakelse i NRF viktig for å utvikle militær evne og bedre flernasjonalt samarbeid. Norge viderefører sin deltakelse i NRF i 2008.

Norge har også inngått et samarbeid med Sverige, Finland og Estland om å stille en nordisk innsatsstyrke til rådighet for EU ( Nordic Battle Group – NBG), som står på beredskap første halvår 2008. De planlagte kostnadene til samtrening og øving av NRF og NBG dekkes innenfor forsvarsbudsjettet. Samtidig vil det ikke være mulig å forhåndsplanlegge hvor og hvordan NRF og NBG eventuelt vil kunne bli satt inn. Innsetting av norske bidrag som del av disse styrkene vil således være ikke-påregnelige operasjoner.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

14 869

10 000

10 124

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1

18

Refusjon sykepenger

514

Sum kap. 4792

15 384

10 000

10 124

Post 01 Driftsinntekter

Post 01 er uendret sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Inntektene på kapitlet dekker inntekter/refusjoner fra samarbeidsnasjoner og –organisasjoner ifm. operasjoner i utlandet. Bl.a. gjelder dette FN-refusjoner.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

234 162

207 879

223 589

60

Tilskudd til kommuner , kan overføres

19 500

19 500

19 500

72

Overføringer til andre

1 225

1 243

1 400

Sum kap. 1795

254 887

228 622

244 489

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt styrket med 5,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Økningen gjelder bl.a. styrking av budsjettet til Forsvarets musikk. I tillegg styrkes kapitlet ved lavere utgifter til EBA-forvaltning og tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som følge av arealnedtrekk og effektivisering i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon. Støtten til nasjonale festningsverk opprettholdes på et høyt nivå.

Følgende overordnede budsjettekniske justeringer er foretatt:

Tabell 5.16 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2007–2008

15,7

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-4,7

Endringer justert for kompensasjoner

11,0

Overføring av EBA-kostnader fra kapittel 1720

-7,6

Oppgaver overført til Regional støttefunksjon (RSF)

1,7

Andre tekniske endringer

0,1

Reell endring av posten

5,2

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer og et viktig kommunikasjonsverktøy i Forsvaret. De fem profesjonelle musikkorpsene skal i første rekke dekke behov for militær musikk i Forsvaret, og markering av nasjonale høytider. Dette blir ivaretatt bl.a. gjennom forsvarsministerens og forsvarssjefens årlige festkonserter, fyrverkerikonserter, militære paradeoppdrag, avslutningshøytideligheter, samt eventuelle musikkoppdrag for militære styrker i internasjonal tjeneste. Forsvarets musikk skal også gjennomføre virksomhet rettet mot det sivile samfunn, når ekstern ressurstilgang og andre relevante hensyn gjør dette mulig og hensiktsmessig. Aktiviteten skal med dette øke i 2008 sammenlignet med 2007. Forslaget til budsjett innebærer en økning av budsjettet til Forsvarets musikk med 2 mill. kroner ut over den økningen som ble gitt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2007.

Forsvarsmuseet

Forsvarsmuseet skal gjennom faglig, museal og informativ virksomhet ta vare på den militære kulturarven. Denne kulturhistoriske virksomheten styrker Forsvarets identitet og synliggjør Forsvarets rolle. Museet bidrar med dette også til Forsvarets omdømme og til å støtte rekrutteringen til etaten. Forsvarsmuseet har et styre som gir retningslinjer for driften, herunder utviklingen av museets organisasjon og produkter. I 2007 ble det gjennomført et strategisk utviklingsprosjekt i organisasjonen. Prosjektet har til hensikt å knytte museumsvirksomheten til Forsvarets behov og spesielle satsingsområder, sikre tidsriktig og effektiv virksomhet, og utvikle organisasjonen ved museet i tråd med dette og i lys av Forsvarets ressurssituasjon.

Nasjonale festningsverk

Departementets målsetting er at de nasjonale festningsverkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert vedlikehold og fremtre med verdighet. Derfor har regjeringen prioritert midler både til vedlikehold og investeringer i festningsverkene. Tilskudd til nasjonale festningsverk skal sammen med leieinntekter fra statlige og sivile brukere av festningene, dekke Forsvarsbyggs kostnader for å ivareta festningsverkene. For 2008 foreslås det avsatt 50 mill. kroner til dette formålet, som er en videreføring av saldert budsjett for 2007.

Tilskuddet er forutsatt å dekke:

  • merkostnader til opprettholdelse av verdien ved passive nasjonale festningsverk, dvs. festningsverk som ikke er i Forsvarets eget bruk

  • merkostnader til opprettholdelse av verdien ved aktive nasjonale festningsverk for spesielle objekter som ikke er dekket av husleieordningen eller på annen måte er inntektsbringende, f.eks. utomhusarealer og festningsmurer.

Post 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres

Tilskudd til Kommunal- og regionaldepartementet

Omleggingen av Forsvaret har medført betydelige utfordringer for en rekke kommuner. Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet et opplegg for å støtte de kommunene som rammes hardest av Forsvarets omstilling. Til dette formålet ble det bevilget 19,5 mill. kroner over Forsvarsdepartementets budsjett i 2007. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler midlene fylkesvis, bl.a. på bakgrunn av innspill fra Forsvarsdepartementet. Fylkeskommunene er delegert myndighet til å behandle og avgjøre søknader om omstillingsmidler fra berørte kommuner. Forsvarsdepartementet legger opp til å støtte dette arbeidet i 2008 med samme beløp som i 2007.

Post 72 Overføringer til andre

Departementet legger opp til å videreføre støtten på om lag samme nivå som tidligere år.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

En viktig del av Forsvarsdepartementets visjon for bruk av Akershus festning er å styrke festningen som et aktivt byområde for allmennheten. Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur er i denne sammenheng en viktig bidragsyter med sitt varierte kulturprogram. Gjennom arrangement av historiske spill, foredrag og konserter rettet mot både barn og voksne, trekker stiftelsen gjennom hele sommersesongen et stort antall besøkende til festningen. Stiftelsen foreslås støttet med 1,1 mill. kroner i 2008, som er en økning på 0,2 mill. kroner sammenlignet med 2007.

Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i Narvik

Museet ivaretar og formidler historien fra andre verdenskrig med spesiell vekt på det som skjedde i Ofoten-området. I tillegg til de besøkende henvender museet seg også til skoler og militære avdelinger i Nord-Norge. For denne målgruppen har museet nylig produsert en informativ CD som med bilder og lyd formidler begivenhetene rundt erobringen og gjenerobringen av Narvik i 1940. Museet foreslås støttet med 0,3 mill. kroner i 2008, som er en videreføring sammenlignet med 2007.

Kap. 4795 Kulturelle og almennyttige formål

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsinntekter

12 319

2 288

2 316

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

99

16

Refusjon fødselspenger

660

18

Refusjon sykepenger

1 523

Sum kap. 4795

14 601

2 288

2 316

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for lønns- og priskompensasjon er posten uendret sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Inntektene kommer i all hovedsak fra Forsvarets musikk og Forsvarsmuseets aktiviteter.

Kap. 4799 Militære bøter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

86

Militære bøter

498

1 000

500

Sum kap. 4799

498

1 000

500

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall.

Fotnoter

1.

De andre landene er Canada, Danmark, Finland, Irland, Italia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovenia, Spania, Sverige og Østerrike.

Til toppen
Til dokumentets forside