St.prp. nr. 1 (2008-2009)

FOR BUDSJETTÅRET 2009 — Utgiftskapitler: 600-691, 2541-2542, 2620-2690 Inntektskapitler: 3600-3690, 5606, 5701-5705

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken

Verdigrunnlaget

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap – en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Ingen skal forskjellsbehandles på grunn av kjønn, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsnivå eller seksuell orientering. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre.

Regjeringen vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Regjeringen vil avskaffe fattigdom ved å styrke det offentlige sikkerhetsnettet og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Kamp mot arbeidsledighet er en høyt prioritert oppgave. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale forskjeller. Regjeringen vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne.

Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk er forankret i Norges internasjonale forpliktelser, og skal sikre en regulert innvandring i samsvar med nasjonale behov og prioriteringer.

Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, blant annet når det gjelder kultur, språk og næringer. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk.

Mål for Arbeids- og inkluderingspolitikken

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til like muligheter for arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter.

Ett av Regjeringens hovedmål er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette er en forutsetning for høy verdiskapning i årene framover og er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine muligheter.

For å forebygge langvarig ledighet og passivitet blant unge mennesker utvider Regjeringen ordningen med ungdomsgaranti. I tillegg til garantier om skole, arbeid eller tiltak til unge under 20 år og oppfølgingsgarantien for 20–24 åringer, innfører Regjeringen en tiltaksgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20–24-åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer.

Det er en sentral målsetting for Regjeringen å gjennomføre NAV-reformen som planlagt. I all hovedsak vil alle landets kommuner være dekket av et NAV-kontor i løpet av 2009. Formålet med å etablere en felles arbeids- og velferdsforvaltning er å bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, at det blir enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov, og at en får en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Regjeringen legger vekt på at reformen skal gjennomføres som et likeverdig samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten og at reformen skal gjennomføres uten at det går utover den løpende tjenesteproduksjonen i forvaltningen. Gjennom 2008 har det vist seg at gjennomføring av reformen har vært mer krevende enn tidligere lagt til grunn, noe som nå har gitt seg utslag i form av svekkede resultater for tjenesteproduksjonen. For å oppnå bedre resultater foreslår Regjeringen å tilføre Arbeids- og velferdsetaten ekstra ressurser midlertidig i 2009.

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet.

Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for tilbakevending til arbeidslivet.

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av Regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass i tråd med intensjonene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær, legge til rette for effektive attførings- og rehabiliteringsløp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. I petroleumsvirksomheten er det spesielt viktig å ha fokus på forebygging av storulykker.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre framtidens pensjoner. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister. Et bærekraftig system innebærer at den økonomiske belastningen for de yrkesaktive ikke blir urimelig stor, og den framtidige alderspensjonen i folketrygden skal derfor bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Regjeringens siktemål er at det nye pensjonssystemet også skal være enkelt og forståelig.

Det er Regjeringens målsetning at det nye pensjonssystemet skal ha oppslutning i befolkningen. Reformarbeidet er basert på brede forlik i Stortinget og skjer i forståelse med partene i arbeidslivet. Regjeringen vil bidra til å sikre en fortsatt forsvarlig iverksetting av pensjonsreformen med tilstrekkelig tid til å gjennomføre de nye løsningene. Regjeringen vil derfor foreslå at iverksettingen av fleksibelt uttak av ny alderspensjon og innføringen av ny regulering av løpende pensjoner forskyves til 2011.

Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig.

Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Gjennom økt innvandring har befolkningssammensetningen endret seg. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester for en mer mangfoldig befolkning og til bred innsats for å sikre oppslutning om samfunnets grunnverdier. På integrerings- og mangfoldsområdet omfatter dette målrettet kvalifisering for nyankomne flyktninger, tilrettelegging for et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse, og en helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer.

Regjeringens hovedmål på flyktning- og innvandringsområdet er en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker. asyl– og flyktningpolitikk. For å nå disse målene er det avgjørende at utlendingsforvaltningen er helhetlig, effektiv og brukerorientert.

Regjeringen arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene. Der dette ikke er mulig, skal Norge bidra gjennom å ta imot flyktninger og gi dem opphold og vern her i landet. Regjeringen vil verne om retten til asyl for mennesker på flukt og iverksette tiltak for å redusere antall asylsøkere i Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse.

Innreise og innvandring til Norge skal reguleres og kontrolleres i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler. Regjeringen ønsker å legge til rette for at den frie bevegelsen av personer innen EØS-området skal skje på en effektiv og god måte. Regjeringen vil legge til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit og raskt kan begynne å jobbe. Det er en forutsetning at arbeidstakerne sikres norske lønns- og arbeidsvilkår, og sosial dumping vil bli aktivt motarbeidet. Regjeringens visumpolitikk skal bidra til mellomfolkelig samkvem, kultur- og kunnskapsutveksling. Regelverket for familieinnvandring skal bidra til at innvandrere, som vil bosette seg i Norge, har gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så raskt som mulig.

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til effektiv deltakelse i offentlige saker som berører dem.

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

     

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

10 534,0

11 098,8

5,4

09.20 Tiltak for bedrede levekår m.v.

465,5

808,6

73,7

09.30 Arbeidsmarked

5 502,1

6 459,0

17,4

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

699,2

727,9

4,1

09.50 Integrering og mangfold

4 486,5

5 333,3

18,9

09.60 Kontantytelser

2 768,0

2 843,6

2,7

09.70 Nasjonale minoriteter

10,2

14,8

45,0

09.80 Samiske formål

210,1

225,0

7,1

09.90 Beskyttelse og innvandring

1 422,7

3 281,3

130,6

Sum før lånetransaksjoner

26 098,4

30 792,3

18,0

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Arbeid og sosiale formål

26 098,4

30 792,3

18,0

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

3 943,5

3 797,3

-3,7

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

105 070,8

111 486,9

6,1

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v.

8 343,0

8 823,6

5,8

29.70 Alderdom

101 101,0

109 753,0

8,6

29.80 Forsørgertap m.v.

2 565,0

2 597,4

1,3

29.90 Diverse utgifter

270,0

260,0

-3,7

Sum før lånetransaksjoner

221 293,3

236 718,2

7,0

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Sosiale formål, folketrygden

221 293,3

236 718,2

7,0

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

5 211,0

5 423,0

4,1

Sum Arbeidsliv, folketrygden

5 211,0

5 423,0

4,1

Sum Arbeids- og inkluderingsdepartementet

252 602,6

272 933,5

8,0

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2009 er på drøyt 272,9 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på om lag 242,1 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 90 pst. av de samlede utgiftene under departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på drøyt 20,3 mrd. kroner, eller 8,0 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2008. 2009-effekten av årets trygdeoppgjør utgjør om lag 11,6 mrd. kroner, og antatt lønns- og prisvekst ca. 2,9 mrd. kroner. Til sammen utgjør dette om lag 14,2 mrd. kroner. Dette innebærer en reell økning i bevilgningene på om lag 6,1 mrd. kroner eller 2,4 pst. Økningen skyldes bl.a. økte utgifter på utlendingsfeltet, økte anslag over utgifter til dagpenger, sykepenger og rehabiliteringspenger, samt styrking av særordningen for unge uføre. Videre er det en økning i utgifter til pensjonsreformen og til Arbeids- og velferdsetaten for å kompensere for produksjonstap knyttet til gjennomføringen av NAV-reformen.

2.2 Satsinger

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2009 er:

  • Gjennomføring av NAV-reformen og pensjonsreformen.

  • Målrettet og aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk.

  • Tiltak for å bekjempe sosial dumping.

  • Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

  • Økning av minstepensjoner, minsteytelser i folketrygden og den garanterte tileggspensjonen for unge uføre.

  • Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 68 og 69 år.

  • Styrking av utlendingsforvaltningen.

I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene på Arbeids- og inkluderingsdepartementet ansvarsområde.

2.2.1 NAV-reformen og arbeids- og velferdsetaten

NAV-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller aktiv virksomhet og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre tar reformen sikte på en mer brukervennlig, samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

I samarbeid med kommunene skal Arbeids- og velferdsetaten etablere NAV-kontorer. Kontorene skal være det samlende kontaktstedet i forvaltningen, slik at brukerne får ett sted å henvende seg. Regjeringen mener etableringen av disse kontorene vil være et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om flere i jobb, og innen utgangen av 2008 vil om lag 285 NAV-kontorer være etablert. Ved inngangen til 2009 gjenstår det å etablere om lag 180 NAV-kontorer. De aller fleste av disse vil bli etablert i 2009, mens noen få vil først bli etablert i 2010 i påvente av egnede lokaler.

For 2009 forslås det bevilget i alt 1 440 mill. kroner til å fullføre gjennomføringen av NAV-reformen. Kommunene er kompensert med 320 mill. kroner over rammetilskuddet og 1120 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform. Samlet sett har det blitt bevilget om lag 4,5 mrd. kroner for årene 2006-2009 til gjennomføringen av NAV-reformen.

Fra 1. januar 2009 overføres forvaltningsansvaret for helserefusjoner fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet. Dette gjøres for å redusere bredden i etatens oppgaver, slik at den kan konsentrere innsatsen om å flere i arbeid og færre på stønad.

Arbeids- og velferdsetaten er midt inne i en omfattende omstilling gjennom NAV-reformen med etablering av NAV-kontor og forvaltningsenheter og arbeidet med pensjonsreformen. I tillegg har det vært arbeidet med oppfølgingen av Sykefraværsutvalget og med utvikling og tilrettelegging av virkemidler i Arbeids- og velferdsetaten. Omstillingene har i 2008 vist seg mer krevende for Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre enn opprinnelig lagt til grunn, og det har gått ut over etatens løpende tjenesteproduksjon. For å kompensere for dette er det foreslått å styrke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning midlertidig med 100 mill. kroner i 2009 med sikte på kortere saksbehandlingstid og å redusere antall restanser. Styrkingen av driftsbevilgningen i 2009 må ses i sammenheng den nylig framlagte stortingsproposisjonen hvor det foreslås å styrke Arbeids- og velferdsetaten driftsbevilgning med 60 mill. kroner i 2008.

En hovedutfordring for Arbeids- og velferdsetaten i 2009 vil være å sikre god gjennomføring av NAV-reformen og pensjonsreformen, og å gjenopprette en god og balansert oppfølging av den løpende virksomheten. Parallelt med dette vil utvikling, tilrettelegging og implementering av nye virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken stå sentralt i 2009. Det dreier seg om implementering av kvalifiseringsprogrammet i nye NAV-kontorer, innføring av arbeidsavklaringspenger til erstatning for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad og endret regelverk for arbeidsmarkedstiltakene. I tillegg kommer oppfølging av sykmeldte, innføring av arbeidsevnevurdering, samt utvikling av IKT-løsninger for nye pensjonsregler og utforming av nye arbeidsprosesser og ny organsiering på pensjonsområdet. NAV-reformen og flere av disse oppgavene forutsetter ny kompetanse i etaten og ved NAV-kontorene. Alt i alt vil Arbeids- og velferdsetaten stå overfor svært omfattende og krevende utfordringer i 2009.

2.2.2 Pensjonsreformen

Stortinget har gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjort hovedtrekkene i nytt pensjonssystem.

Alderspensjonen i folketrygden skal fortsatt være grunnpilaren i pensjonssystemet. Ny alderspensjon skal sikre en pensjon som opptjenes gjennom den enkeltes inntekt over hele livet. Samtidig skal alderspensjonen sikre en minsteinntekt (garantipensjon) i alderdommen for alle.

Stortinget har vedtatt at alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år. Det er også åpnet for å kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal lønnsreguleres, mens pensjoner under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Stortinget har videre vedtatt å innføre en ordning med levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon, som innebærer at man må jobbe noe lenger for samme pensjon hvis levealderen i befolkningen øker.

Ved behandling av St.meld. nr. 5 (2006-2007) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om at ordningen med levealdersjustering og fleksibelt uttak av alderspensjon iverksettes fra 2010 med virkning for nye alderspensjonister.

Departementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag til ny alderspensjon i folketrygden med utkast til lovbestemmelser. Høringen omfattet blant annet forslag om at alderspensjonen skal tjenes opp ved oppbygging av en pensjonsbeholdning og at levealdersjusteringen og fleksibiliteten skal konkretiseres ved hjelp av delingstall. Årlig pensjon framkommer ved å dele beholdningen på delingstallet, som i hovedsak reflekterer gjennomsnittlig antall år som pensjonist. Nye opptjeningsregler ble foreslått gradvis innfaset for årskullene 1954–1962. I etterkant av lønnsoppgjøret i privat sektor sendte departementet 8. mai 2008 på høring blant annet forslag om gradvis innfasing av levealdersjusteringen. Forslaget innebærer at de første årskullene som kan ta ut pensjon etter at pensjonsreformen er trådt i kraft i noen grad skjermes for effekten av den sterke økningen i levealderen de siste årene.

Departementet arbeider med oppfølging av høringen og tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i fjerde kvartal 2008.

Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet. Ved innføring av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 er alle arbeidstakere sikret tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Fra 2008 er det innført en ordning med individuell skattestimulert pensjonsparing. Parallelt med utforming av lovreglene for ny alderspensjon i folketrygden må andre deler av pensjonssystemet tilpasses, herunder folketrygdens ytelser til uføre og etterlatte, tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor og avtalefestet pensjon (AFP).

Arbeidet med utforming av regelverket for ny alderspensjon og relaterte ytelser er svært omfattende og tidkrevende. Det er dessuten viktig at pensjonsleverandørene både i privat og offentlig sektor får tilstrekkelig tid til administrative forberedelser fra endelige vedtak er fattet til de nye reglene kan iverksettes. Disse har i forbindelse med høringen av ny alderspensjon i folketrygden uttalt at det vil være vanskelig å gjennomføre fleksibelt uttak fra 2010.

Det er avgjørende at pensjonene utbetales til rett tid og med korrekt beløp til den enkelte. Regjeringen vil bidra til å sikre en fortsatt forsvarlig iverksetting av pensjonsreformen med tilstrekkelig tid til å gjennomføre de nye løsningene. Regjeringen vil derfor foreslå at iverksettingen av fleksibelt uttak av ny alderspensjon forskyves til 1. januar 2011.

Samtidig foreslås det å forskyve innføringen av ny regulering av løpende pensjoner til 2011. Løpende pensjoner vil dermed reguleres med lønnsvekst i perioden 1. mai 2010 til 1. mai 2011, i stedet for med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Det foreslås ingen endring i iverksetting av opptjeningsreglene i ny alderspensjon, da disse først får betydning for de som tar ut pensjon fra 2016. Heller ikke iverksettingen av levealdersjusteringen foreslås endret fordi denne først får virkning fra 2011. Delingstallene for ulike årskull og uttaksaldre vil dermed ikke påvirkes.

En forskyvning av fleksibel pensjon til 2011 vil innebære noe lavere utgifter til folketrygdens alderspensjon i 2010 fordi årskullene 1944-1947 ikke får adgang til fleksibel alderspensjon før i 2011. Merutgiftene ved forskjøvet iverksetting av ny regulering, i forhold til det som ble presentert i høringsnotatet, gjelder i all hovedsak de som allerede er alderspensjonister i 2010 og anslås på det meste til om lag 560 mill. kroner i 2011. Deretter vil de årlige merutgiftene reduseres gradvis. Sammenliknet med videreføring av dagens regulering innebærer dette likevel lavere utgifter.

Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret våren 2008 en avtale om en ny avtalefestet pensjon (AFP) som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. I den nye ordningen vil AFP utformes som et livsvarig påslag til folketrygden. Ny AFP skal i følge avtalen erstatte dagens AFP-ordning for personer født i 1948 eller senere, mens personer født i årene 1944–1947 beholder dagens ordning. Opplegget for ny AFP er imidlertid basert på at fleksibiliteten i folketrygden skulle innføres fra 2010. Når fleksibiliteten forskyves, vil det ikke være mulig å innføre AFP som en påslagsordning allerede fra 2010. Hvordan dette skal håndteres vil bli avklart i dialog med partene i arbeidslivet.

Forskjøvet iverksetting av fleksibiliteten vil medføre at personer fra årskullene 1944 til 1948 og som ikke er omfattet av AFP ikke kan ta ut pensjon i 2010, men må utsette pensjoneringen med inntil ett år. Dette vil berøre de som hadde planlagt å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år og som samtidig oppfyller kravet til tidliguttak. Utsatt uttak blir kompensert gjennom delingstallsmekanismen ved at den årlige pensjonen blir høyere.

Endringene i folketrygden som følge av pensjonsreformen innebærer at det er behov for tilpasninger i pensjonsordningene for offentlig ansatte. I årets lønnsoppgjør ble det avtalt at det skal forhandles om dette i tariffoppgjøret i 2009. Et partsammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsministeren skal utarbeide et beslutningsgrunnlag for forhandlingene. Arbeidet omfatter utredning av en ny tjenestepensjonsordning, herunder hvordan uføredekningen i de offentlige ordningene skal tilpasses de kommende endringene i folketrygden. Utvalget skal også utrede den endelige tilpasningen av den nye AFP-ordningen og vurdere særaldersgrensene i offentlig sektor. Utvalget har fått frist til utløpet av februar 2009.

For 2009 foreslås 836,5 mill. kroner til IKT-utvikling av det nye pensjonssystemet. IKT-prosjektet startet opp i 2005 og gjennomføres i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tillegg til å utvikle nye IKT-løsninger for nye pensjonsregler, skal det også utformes nye arbeidsprosesser og ny organisering på pensjonsområdet slik at Arbeids- og velferdsetaten kan håndtere det nye pensjonssystemet ved ikrafttredelsen av pensjonsreformen. Den utviklingen som nå vil finne sted bygger på utviklingsarbeid som har vært gjort i tidligere faser.

2.2.3 Arbeidsmarkedspolitikken

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslo regjeringen å oppheve skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Det ble samtidig presisert at Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester skal gis ut fra hvilke behov den enkelte har, og ikke være avhengig av hvilken inntektssikring vedkommende har rett på, eller hvilken målgruppe man tilhører. Regjeringens forslag fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst.S. nr. 148 (2006-2007).

For å øke fleksibiliteten i Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester overfor ulike arbeidssøkere legger Regjeringen opp til følgende endringer som angår arbeidsmarkedstiltakene i 2009:

  • Rammefinansiering av stønader til skolepenger, fadder og arbeidstrening.

  • Justert opplegg for gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene.

  • Endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene.

Samtidig ble budsjettpostene som tidligere finansierte arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede samlet i forbindelse med budsjettet for 2008.

Det vises til nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Forslaget til bevilgning under arbeidsmarkedstiltakene gir, basert på Arbeids- og velferdsetatens erfaringer med tiltakssammensetning og priser, teknisk sett rom for å be etaten gjennomføre i alt om lag 68 000 plasser i gjennomsnitt i 2009, jf. omtale under kap. 634, post 76. Dette inkluderer overføringen på 27 800 tiltaksplasser fra kap. 2653, post 71.

Det er flere usikkerhetsfaktorer som gjør det krevende å oppnå et eksakt tiltaksnivå og samtidig utnytte budsjettrammen fullt ut. Dette er erfaringsmessig særlig knyttet til svingninger i priser på de enkelte tiltakene og til variasjon i tiltakssammensetningen. Implementering av omfattende endringer i Arbeids- og velferdsetatens tjenesteapparat og utfordringer knyttet til gjennomføring av NAV-reformen og pensjonsreformen, bidrar også til usikkerhet rundt tiltaksgjennomføringen i 2009.

Det kan eksistere en reell risiko for budsjettavvik og redusert måloppnåelse i tiltaksgjennomføringen under kap. 634, post 76 i 2009. Departementet vil derfor ha særlig fokus på disse områdene i styringen av Arbeids- og velferdsetaten. Departementet vil blant annet legge til grunn et minstekrav for tiltaksgjennomføringen i 2009.

Regjeringen ser det som viktig å forebygge langvarig ledighet og passivitet blant unge mennesker som er i startgropen av sin yrkeskarriere. Regjeringen utvider ungdomsgarantien. I tillegg til garanti om skole, arbeid eller tiltak til unge under 20 år og oppfølgingsgarantien for 20–24 åringer, innfører Regjeringen en tiltaksgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20–24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Departementet vil samtidig ta initiativ til å styrke samarbeidet mellom ulike offentlige instansers arbeid rettet mot unge i alderen 20–24 år som ikke er i arbeid eller utdanning for å sikre at denne gruppen gis en mer helhetlig og koordinert innsats.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet eier aksjeposter i arbeidsmarkedsbedriftene Itas amb AS (tidl. Industritjeneste AS), AS Rehabil og Adaptor AS (tidligere Blindes Produkter AS). I Itas amb AS inngår også Justisdepartementet på eiersiden. Stortinget har gitt sin tilslutning til salg av statens aksjer i de nevnte bedriftene gjennom behandling av St. prp. nr. 20 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 47 (2005-2006) fra arbeids- og sosialkomiteen. Departementene har tatt initiativ til å selge sine aksjer i bedriftene.

Arbeidsinnvandring

For å dekke samfunnets arbeidskraftsbehov er Regjeringens hovedstrategi å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne.

Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftsbehovet, vil Regjeringen legge til rette for arbeidsinnvandring. Norge er i dag en del av et felles arbeidsmarked innen EØS. Regjeringen ønsker å legge til rette for at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra nytte av de mulighetene EØS-arbeidsmarkedet gir. Regjeringen vil også legge til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland når arbeidslivet har behov for dette.

Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av landene som da ble medlem av EØS. Reglene ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i 2007. Regjeringen vil drøfte tidspunktet for avvikling av overgangsordningene med partene i arbeidslivet, jf. St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring.

Regjeringen har i meldingen lagt frem flere forslag som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv. Enklere tilgang på informasjon og kortere saksbehandlingstid er viktige tiltak for å imøtekomme arbeidslivets og den enkelte arbeidsinnvandrers behov. Et enklere regelverk vil bli fulgt opp som ledd i arbeidet med å utarbeide forskrifter til ny utlendingslov.

Det vises til nærmere omtale av Regjeringens politikk knyttet til Arbeidsinnvandring under resultatområde 2 Arbeidsmarked, resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

Forbedring av dagpengeordningen

Personer som får tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Regjeringen ønsker å bedre vilkårene for permitterte arbeidstakere i fiskeindustrien, og foreslår at kravet til arbeidstidsreduksjon for å få dagpenger de første ti dagene av permitteringen senkes fra 50 til 40 pst. ved permitteringer i fiskeindustrien. Endringen vil gjelde fra 1. januar 2009.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, som en oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007), legge fram en lovproposisjon for Stortinget om å etablere en ny tidsbegrenset inntektssikring, arbeidsavklaringspenger, i løpet av høsten 2008. Forslaget vil legge opp til at ordningene for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai.

Regjeringens mål er at innføring av arbeidsavklaringspenger skal føre til raskere og bedre avklaring av behov for stønad og tiltak, bedre oppfølging og medvirkning av den enkelte i stønadsforløpet, og bedre resultat i form av flere i arbeid, flere tidligere i arbeid og flere med bedre fotfeste i arbeidslivet. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 4 Arbeidsretting, velferd og inkludering.

2.2.4 Bekjempelse av sosial dumping

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Dette er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, men kan dessuten være avgjørende for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere, i et marked med stor konkurranse om tilgjengelig arbeidskraft. Målet er at vi ved en aktiv innsats skal unngå sosial dumping i Norge, uten å legge unødvendige hindringer i veien for arbeidsinnvandringen.

Arbeidstilsynets tilsynsarbeid viser at tiltakene som allerede er iverksatt for å forhindre sosial dumping har effekt. Samtidig avdekker tilsynsmyndighetene fortsatt at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for utnytting i form av lavere lønninger og dårligere sikkerhet- og arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet. De fleste av tiltakene mot sosial dumping har vært rettet mot byggebransjen. Mer bruk av arbeidsinnvandrere i nye bransjer og økt vridning av tilsynsinnsats mot disse bransjene kan medføre at det blir avdekket flere grove tilfeller av sosial dumping. Etter utløpet av overgangsordningene er det dessuten en risiko for at flere vil bli tilbudt uakseptable vilkår.

Regjeringen foreslår derfor i en handlingsplan 2, ytterligere tiltak for å bekjempe sosial dumping, jf. resultatområde 3. Blant tiltakene er å igangsette en utredning av en modell for solidaransvar etter allmenngjøringsloven. Et annet viktig tiltak er forslag om å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner i 2009. Økningen i tilsynsetatens ressurser vil også sikre at Arbeidstilsynet kan ivareta det utvidede tilsynsansvaret i forbindelse med regelverksendringene om påseplikt for oppdragsgivere, innsynsrett for tillitsvalgte, innføringen av id-kort i byggebransjen og registreringsordningen for bemanningsforetak. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 3, delmål 3.

For å komplettere innsatsen mot sosial dumping, har Regjeringen også etablert en strategi for å styrke arbeidet for et anstendig arbeidsliv i andre land, jf. nærmere omtale under resultatområde 3, delmål 5.

2.2.5 Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver og for de som midlertidig eller varig har nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass, noe som innebærer at partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005 og tillegg av 6. juni 2006 skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Regjeringen ble sammen med partene i arbeidslivet enig om en forsterket oppfølging av sykmeldte, jf. rapport fra Sykefraværsutvalget av 6. november 2006. Nye sykefraværsregler i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven trådte i kraft 1. mars 2007. Statistikk over antall innhentede oppfølgingsplaner og gjennomførte dialogmøter viser at det er utfordringer med å få gjennomført alle dialogmøtene som forutsatt. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at nødvendige systemer for oppfølging er i ferd med å komme på plass, og det forventes derfor at andelen vil øke. Det vil antakelig fortsatt ta noe tid innen oppfølgingen blir fullt ut tilfredsstillende, noe som kan henge sammen med gjennomføringen av NAV-reformen og at det samlede presset på etaten nå er svært stort. Med virkning fra 1. september 2008 er ny sykmeldingsblankett tatt i bruk. Den nye blanketten er utformet som en kommunikasjonskanal mellom den sykmeldte, lege/sykmeldende behandler og arbeidsgiver. Det er forventet at dette vil øke fokuset på tidlig og tett oppfølging av sykmeldte, med sikte på å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass.

2.2.6 Handlingsplan mot fattigdom

Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og 2009. Det vises videre til eget trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009): Handlingsplan mot fattigdom – Status 2008 og styrket innsats i 2009. Handlingsplanen er rettet inn mot 3 delmål:

  • alle skal gis mulighet til å komme i arbeid

  • alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

  • å bedre levekårene for de vanskeligst stilte

I statsbudsjettet for 2009 følger Regjeringen opp handlingsplanen med en ytterligere styrking på 1 249 mill. kroner, samtidig med at tiltakene fra 2007 og 2008 videreføres. Handlingsplan mot fattigdom er innrettet mot å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene.

Handlingsplanen inneholder tiltak på flere departementers ansvarsområder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

Bevilgningene til tiltak mot fattigdom er betydelig styrket etter at Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte. Etter regjeringsskiftet 2005 ble innsatsen i 2006 styrket med om lag 500 mill. kroner utover forslaget fra Bondevik II-regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1. Innsatsen mot fattigdom ble ytterligere styrket med 710 mill. kroner i 2007 og om lag 391 mill. kroner i 2008. Det er redegjort nærmere for tiltakene under Handlingsplanen mot fattigdom i budsjettproposisjonene fra det enkelte år.

Budsjettforslaget for 2009 innebærer en samlet styrking av de årlige bevilgninger til tiltak mot fattigdom med om lag 2 883 mill. kroner under denne Regjeringen.

Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom1

Mill. kroner

Tiltak

20062

2007

20083

2009

Arbeid

42,9

259,9

464,4

980,1

Barn og unge

7,6

47,6

67,6

67,6

Levekår

483,3

935,8

1 102,4

1 835,7

Samlet styrking av innsatsen mot fattigdom

533,8

1 243,3

1 634,4

2 883,4

1 Tabellen viser satsingene akkumulert over de fire årene. Satsingene er summert i nominelle kroner, uten konsekvensjusteringer.

2 Denne kolonnen viser styrket innsats etter Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006). Summen for 2006 inkluderer også 100 mill. kroner til integreringstilskudd for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag.

3 Regjeringen foreslo i sitt forslag en styrking av innsatsen på om lag 336 mill. kroner. Stortinget plusset på 55 mill. kroner. Dette gir en samlet styrking av innsatsen i 2008 på om lag 391 mill. kroner.

Satsingen i 2009 fordeler seg på følgende tiltak:

Mill. kroner

Kvalifiseringsprogrammet (AID)

329,7

Statlige arbeidsmarkedstiltak i kvalifiseringsprogrammet (AID)

186,0

Økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. (AID)

160,0

Styrket brukermedvirkning (AID)

2,0

Styrking av bostøtten (KRD)

303,0

Regulering av inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp (JD)

36,3

Økt kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresenterte (KKD)

4,0

Tiltak overfor rusmiddelavhengige i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD)

228,0

Sum

1 249,0

Tiltakene i 2009 er nærmere redegjort i trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009): Handlingsplan mot fattigdom – Status 2008 og styrket innsats i 2009.

Folketrygden bidrar til utjevning av inntekt og levekår, og bidrar til å forhindre fattigdom i det brede lag av befolkningen. I trygdeoppgjøret for 2008 var det enighet om en ekstraordinær økning av minstepensjoner og den garanterte tileggspensjonen for unge uføre. I tilknytning til oppfølgingen av trygdeoppgjøret har Regjeringen foreslått å øke enkelte minsteytelser i folketrygden og overgangsstønaden til enslige forsørgere. Det vises til nærmere omtale under avsnitt 2.2.7.

Regjeringen foreslår for øvrig å styrke innsatsen knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2009 og vil bevilge til sammen 125 mill. kroner til styrking av kommunenes integreringsarbeid. Det vises til rapportering knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Del III i denne proposisjon.

2.2.7 Satsinger på pensjonsområdet

Historisk løft for minstepensjonister og unge uføre

I forbindelse med trygdeoppgjøret i 2007 ble partene enige om å kartlegge utviklingen i levekår og inntekt for minstepensjonister og unge uføre.

I trygdeoppgjøret for 2008 var det enighet om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2007 til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon og å øke den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre. Regjeringen har videre foreslått å øke minsteytelsene i enkelte andre G-regulerte stønadsordninger (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad), samt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere og satsene for supplerende stønad. Det var også enighet i trygdeoppgjøret om en videre opptrapping av minstepensjonene i 2009 og 2010, slik at minstepensjon til enslige skal utgjøre to ganger grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2010. Regjeringen har som siktemål at minsteytelsene for rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønad for enslige forsørgere, også skal heves til 2 G.

Merutgiftene i 2009 som følge av disse endringene utgjør nærmere 1,9 mrd. kroner, herunder om lag 1,25 mrd. kroner til økt minstepensjon og vel 0,6 mrd. kroner til øvrige G-regulerte ytelser. Som en del av årets trygdeoppgjør ble også ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre styrket. Merutgiftene i 2009 utgjør om lag 270 mill. kroner. Disse merutgiftene kommer i tillegg til merutgiftene på 1,9 mrd. kroner som nevnt ovenfor.

Avvikling av inntektsprøvingsregler for 68-åringer

Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lenger i arbeid.

Fra 1. januar 2008 ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 67-åringer opphevet. Regjeringen vil videreføre sin satsing på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem.

For å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, foreslår Regjeringen at pensjon ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt for personer mellom 68 og 69 år. Merutgiftene i 2009, som følge av regelverksendringen, er anslått til 205 mill. kroner på kapittel 2670 Alderdom. Tar man hensyn til at endringen vil gi økte skatteinntekter, kan nettoutgiftene anslås til 125 mill. kroner i 2009.

Unntak fra treårsvilkåret for rett til uførepensjon og etterlattepensjon

I dagens situasjon er det stadig flere nordmenn som velger å ta arbeid utenfor landets grenser i kortere eller lengre perioder. Etter gjeldende regler er det et vilkår for rett til uførepensjon eller pensjon til gjenlevende at en har vært medlem i folketrygden tre år umiddelbart før uførheten/dødsfallet oppstår.

Regjeringen foreslår å etablere unntaksregler på dette området. Unntaket skal begrenses til tilfeller med lang tidligere botid/poengopptjening her. Formålet er å sikre at det kan ytes pensjon til uføre og etterlatte med lengre utenlandsopphold, som av den grunn ikke fyller vilkåret om tre års forutgående medlemskap.

Videre foreslås det at tidsrom med tjeneste i FN og andre internasjonale organisasjoner som staten Norge er medlem av og/eller yter bidrag til, ikke skal regnes som utenlandsopphold ved vurderingen av om treårsvilkåret er oppfylt. Merutgiftene anslås til 6 mill. kroner i 2009.

2.2.8 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

Regjeringen vil føre en aktiv integrerings- og inkluderingspolitikk for å sikre at nyankomne innvandrere raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid, og at alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å delta i samfunnet. For å lykkes er det behov for en helhetlig og bred innsats over lang tid.

I 2007 la Regjeringen for første gang frem Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Tiltakene i handlingsplanen ble fulgt opp og ytterliggere styrket i 2008, bl.a. gjennom en stor satsning på arbeid mot tvangsekteskap. Regjeringen viderefører og styrker innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen også i 2009. Det settes inn ekstra ressurser for å gi kommunene bedre rammebetingelser for integreringsarbeidet. Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 125 mill. kroner til styrking av integreringstilskuddet. Regjeringen foreslår at det innføres et grunntilskudd i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som en permanent ordning fra 2009.

Andelen innvandrere som deltar i arbeidsstyrken øker. Nyankomne flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer deltar i introduksjonsprogram. Dette har så langt gitt gode resultater. Om lag 60 pst. av deltakerne i introduksjonsprogram kommer i arbeid eller utdanning.

Vedvarende lavinntekt er et større problem i innvandrerbefolkningen enn befolkningen som helhet. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Handlingsplan for integrering og inkludering må derfor sees i sammenheng med handlingsplanen mot fattigdom.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. Den samlede styrkingen 2006 – 2009 på integrerings- og inkluderingsfeltet er på til sammen 825,7 mill. kroner.

Regjeringens styrkede innsats for integrering og inkludering 1

Tiltak

2006

20072

20083,4,5

2009

Arbeid

212,0

269,0

394,0

Oppvekst, utdanning og språk

10,0

97,2

217,9

217,9

Likestilling

8,0

96,0

96,0

Deltagelse

13,0

17,8

17,8

Utvidet målgruppe for integreringstilskuddet

100,0

100,0

100,0

100,0

Sum

110,0

430,2

700,7

825,7

1 Tabellen viser satsingene akkumulert over de fire årene. Satsingene er summert i nominelle kroner, uten konsekvensjusteringer.

2 I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av 9,8 mill. kroner ekstra til tiltaket gratis kjernetid og 4,3 mill. kroner til opplæring i mottak.

3 Midlene til tiltaket gratis kjernetid i revidert nasjonalbudsjett 2007 inngår i satsingen for 2008.

4 I 2008 ble tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap styrket med 95 mill. kroner, midlene ble nyttet til et basistilskudd til kommuner med mellom 4–150 personer i personkretsen. Styrkingen var ikke en varig omlegging av ordningen.

5 Midlene til styrking av integreringstilskudd i revidert nasjonalbudsjett 2008 på 50 mill. kroner inngår i satsingen for 2008.

Handlingsplan for integrering og inkludering – 2009

Mill. kroner

Styrking av integreringstilskuddet

75,0

Styrking av integreringstilskuddet, helårseffekt av styrking i revidert budsjett 2008 som var forutsatt videreført

50,0

Sum

125,0

Det vises til nærmere omtale av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i del III av denne proposisjon.

2.2.9 Nasjonale minoriteter

Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo. Handlingsplanen vil bli utarbeidet av en embetsgruppe med medlemmer fra berørte departementer. Arbeidet vil bli gjennomføret i nær kontakt med Oslo kommune og det vil bli etablert kontakt og dialog med romgruppen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen over kap. 670, post 72 Tiltak for rom med ca. 3 mill. kroner i 2009. Bevilgningen skal dekke videreføringen av voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom i regi av Oslo kommune og tiltak i handlingsplanen for å bedre levekårene for rom i Oslo.

Gjennom prioriteringen av organisasjonsstøtte vil regjeringen sikre de nasjonale minoritetenes grunnlag for utviklingen av eget språk og egen kultur. Regjeringen foreslår derfor at Tilskudd til nasjonale minoriteter økes med ca. 1 mill. kroner i 2009.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til Kainun instiutti – Kvensk institutt økes med 1 mill. kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til 4,5 mill. kroner i 2009.

2.2.10 Samiske formål

I St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk, og samiskspråklig informasjon, i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Særlig er de små samiske språkene truet. Trolig er avgangen av samiske språkbærere i Norge større enn tilveksten. Regjeringen vil i samarbeid med Sametinget utvikle en handlingsplan for samisk språk.

Regjeringen foreslår at det bevilges totalt 8 mill. kroner til arbeidet med handlingsplanen over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Av dette foreslås 3 mill. kroner bevilget over kap. 681, post 72 Samisk språk, informasjon mv. Bevilgningen skal dekke Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med handlingsplanen.

Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet for samisk språk. Regjeringen foreslår derfor at 5 mill. kroner av de til sammen 8 mill. kronene til arbeidet med handlingsplanen for samisk språk over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett tilføres Sametinget.

Videre er regjeringen innstilt på å imøtekomme Sametingets ønske om en fortsatt utvikling av Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner med 2 mill. kroner. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke Sametingets budsjettramme med 7 mill. kroner i 2009.

Regjeringen foreslår at det bevilges 1,5 mill. kroner til en gjenbegraving av skjelettmaterialet fra Neiden. Skjelettmaterialet, som i dag er oppbevart ved Universitetet i Oslo, planlegges gjenbegravet på gravplassen i Skoltebyen i Neiden.

Regjeringen foreslår at bevilgningen over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til samiske kulturformål økes med 8,4 mill. kroner i 2009 til 62 mill. kroner. Videre foreslås det å øke tilskudd til samiske aviser med 2,7 mill. kroner til 21,6 mill. kroner i 2009.

Festivalen Riddu Riđđu har fått knutepunktstatus for musikk fra 2009. Det innebærer et statstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet på 1,5 mill. kroner årlig.

2.2.11 Beskyttelse og innvandring

Prognosene for antall nye asylsøkere i 2008 er oppjustert fra 5 500, som lå til grunn for saldert budsjett 2008, til 15 000. Regjeringen vil iverksette en rekke tiltak for å begrense antall asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse. Det er lagt til grunn at dette vil bidra til å redusere den betydelige veksten vi har opplevd siden sommeren 2007. Det legges derfor til grunn 15 000 asylsøkere også i 2009. Antallet ville ha vært høyere uten innstrammingstiltakene. Driftsbevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) foreslås økt med hhv. 177 mill. kroner og 110 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Dersom ankomstene i 2009 blir lavere, vil det gi rom for å redusere antallet ubehandlede saker. Tiltakene omtales samlet under resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring, delmål 2.2.

Økt saksbehandlingskapasitet

Lang saksbehandlingstid for asylsaker har en betydelig utgiftside knyttet til lang oppholdstid i mottak. Videre vanskeliggjør det arbeidet med retur av personer som får endelig avslag på søknad om asyl, og det forsinker integrering og bosetting for de som innvilges opphold.

Den betydelige økningen i antall asylsøkere gjør det meget krevende å få til rask saksbehandling, både i førsteinstans og andreinstans. Regjeringen må ivareta flere hensyn, herunder også det å finne en god totaltilpasning mellom UDI og UNE. Bevilgningen til saksbehandling i UDI foreslås i 2009 økt med om lag 145 mill. kroner (tilsvarende ca 230-240 årsverk) og til UNE med om lag 103 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

For 2009 innebærer dette at antallet saksbehandlerårsverk i UDI vil være på et nivå som tilsvarer antallet ansatte ved utgangen av 2008, og en økning på 80 årsverk sammenlignet med gjennomsnittlig antall ansatte i 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007-2008) og St.prp. nr. 80 (2007-2008). Det er i budsjettforslaget for 2009 lagt opp til en produktivitetsvekst for asylsaksbehandlingen i UDI, og at antallet ubehandlede saker blir noe redusert.

Regjeringens forslag innebærer også en styrking knyttet til behandlingen av asylsaker i UNE. Dette inkluderer midler til rekruttering og opplæring knyttet til en svært høy andel nye medarbeidere, herunder også nye nemndmedlemmer. Antallet ubehandlede saker forventes å øke noe, men på kort sikt anses det ikke realistisk å bygge opp saksbehandlingskapasiteten med mer enn det som foreslås.

Elektronisk saksbehandling

Regjeringen har et mål om å modernisere og effektivisere utlendingsforvaltningen. Et sentralt tiltak er satsing på nye IKT-systemer og innføring av elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem for utlendingsforvaltning. Det er hittil bevilget 49 mill. kroner til utviklingsarbeidet, fordelt med 15 mill. kroner i 2007 og 34 mill. kroner i 2008. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til videreføring av arbeidet i 2009.

Nytt elektronisk arkiv vil gi saksbehandlerne direkte elektronisk tilgang til all nødvendig informasjon, og etatene vil for fremtiden utveksle dokumenter og vedtak elektronisk heller enn per post. Informasjon vil være tilgjengelig for hele utlendingsforvaltningen samtidig. Det vil også etableres brukertjenester på Internett, herunder mulighet til sende inn søknad elektronisk.

Returarbeidet

Retur av personer med endelig avslag er en viktig forutsetning for at asylinstituttet skal fungere etter hensikten. For Regjeringen har satsing på retur og tilbakevending hatt høy prioritet. I 2009 foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008, for å sikre en videreføring av de nye stillingene som opprettes som følge av bevilgningsøkningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007-2008).

Vertskommunetilskuddet

Vertskommuner for asylmottak skal få kompensert for de utgifter som følger av det å ha mottak i kommunen. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2007-2008) å styrke tilskuddet til vertskommuner for asylmottak med forsterkede avdelinger og/eller avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere med totalt 10 mill. kroner. Det ble i tillegg iverksatt en omfattende kartlegging av alle vertskommunenes utgifter og inntekter. Resultatet fra kartleggingen var klart i mars 2008, og Regjeringen fulgte opp ved å foreslå å øke bevilgningen med 18,5 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 59 (2007-2008), slik at satsene per kommune og per ordinære mottaksplass ble doblet med virkning fra 1. juli 2008. Det er også etablert egne tilskuddsatser for kostnadskrevende barnevernssaker.

Totalt er vertskommunetilskuddsordningen styrket med 125 pst, sett i forhold til saldert budsjett 2007. I forhold til saldert budsjett 2008 foreslås bevilgningen økt med 57 mill. kroner som en volumjustert helårsvirkning av satsøkningen fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007-2008). Vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern kompenseres nå fullt ut. Det foreslås å bevilge 132,2 mill. kroner til ordningen i 2009.

Aktivitetstiltak for barn i asylmottak

Regjeringen ønsker å bedre situasjonen for barn i mottak. Asylsøkere har generelt svak økonomi, noe som medfører at barn i asylmottak i svært begrenset grad får mulighet til å delta i aktiviteter utenfor mottaket. Lek og aktivitet er viktig for utvikling av kunnskap og ferdigheter for å styrke barnas selvfølelse og ikke minst for å hjelpe dem til å håndtere en ellers vanskelig situasjon.

I 2007 ble det bevilget 5,5 mill. kroner til aktivitetstilbud for barn i asylmottak. Bevilgningen ble prisjustert og videreført i 2008. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 6,7 mill. kroner, til totalt 12,7 mill. kroner i 2009 for å tilrettelegge for en aktiv hverdag for asylsøkerbarna.

Økt satsing på enslige mindreårige asylsøkere

Regjeringen ønsker å gi enslige mindreårige asylsøkere et tilbud som ivaretar deres spesielle behov. FNs barnekomité anbefalte i 2005 at tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i mottak burde styrkes, og i desember 2007 overtok barnevernet ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008 ble bevilgningen økt med 10 mill. kroner for å bedre tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i mottak. Dette foreslås videreført med en helårsvirkning på 26 mill. kroner for 2009.

I Barne- og likestillingsdepartementets St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det varslet at Regjeringen tok sikte på å i løpet av 2009 overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15-18 år til barnevernet. Parallelt med at barnevernet har overtatt ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, har det blitt arbeidet med å forberede et tilbud til gruppen 15–18 år. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Barne- og likestillingsdepartementet sto det følgende: «Regjeringen tar sikte på at en overføring av ansvaret for denne gruppen kan foretas i løpet av 2009.» Som tidligere omtalt har det i 2008 kommet langt flere asylsøkere enn det man opprinnelig la til grunn for 2008-budsjettet. Barnevernet vil dermed, slik det nå ser ut, få ansvaret for om lag 200 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i 2008 og 2009, mens den opprinnelige prognosen var på 30 barn per år. Det er fremdeles ikke etablert nok sentre for gruppen under 15 år, og kapasitetsoppbyggingen vil fortsette utover i 2009. Reformen har således blitt mer krevende enn hva man så for seg ved oppstarten. Dersom barnevernet også skulle overta ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år, ville dette ut fra dagens prognoser for asylsøkere medført et behov for å opprette om lag 20 nye omsorgssenter i 2009. Denne delen av reformen må derfor utsettes til senere budsjettår, jf. nærmere omtale under kap. 856 i Barne- og likestillingsdepartementets St.prp. nr. 1 (2008–2009). Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med ytterligere 15,5 mill. kroner i 2009 for å bedre mottakstilbudet for denne gruppen. Midlene er i hovedsak tenkt benyttet til å styrke bemanningen, og da særlig den barnevernfaglige og den psykologfaglige kompetansen. Det kan også vurderes å støtte barnevernet i vertskommuner med spesielle utfordringer. Samlet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen knyttet til enslige mindreårige asylsøkere i mottak med 41,5 mill. kroner i 2009.

Forsterkede avdelinger

Forsterkede avdelinger kan sammenlignes med omsorgsboliger med forsterket ressursinnsats til psykisk helsearbeid, og er mottak med en døgnkontinuerlig bemanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forsterkede avdelinger med totalt 26,5 mill. kroner i 2009. Dette inkluderer flere ansatte per avdeling, samt en opprettelse av 20 nye plasser slik at det totalt er vil være 100 forsterkede plasser i mottaksapparatet i 2009. Økt bemanning vil gi en større trygghet ved uforutsette hendelser, og også mulighet for noe individuell oppfølging. Kvalitetshevingen på forsterkede plasser, og økt antall plasser, vil sannsynligvis også føre til et redusert press på helsevesenet, samt redusere risikoen for alvorlige hendelser i mottakene.

Forberedelse av ikrafttredelsen av ny utlendingslov

Regjeringens forslag til ny utlendingslov ble behandlet av Stortinget våren 2008, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) og Innst. O. nr. 42 (2007-2008). Et omfattende forskriftsarbeid pågår nå, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2010. Som forberedende tiltak er det behov for opplæring av ansatte i UDI og UNE. Det er også behov for oppdatering av kodeverk i saksbehandlingssystemet for utlendingssaker, samt i en rekke rundskriv, konsepter, informasjonsmateriell mv. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UDIs drift med 20 mill. kroner i 2009 til dekning av merutgifter som følge av dette.

2.3 Nærmere om arbeids- og velferdspolitikken

Regjeringens verdigrunnlag for arbeids- og velferdspolitikken framgår av avsnitt 1 foran. Satsingene på politikkområdet er omtalt i avsnitt 2.2. Med dette utgangspunkt omtales i det følgende noen hovedtrekk i Arbeids- og velferdspolitikken. Formålet med framstillingen er å sette de ulike politikkområdene som utgjør arbeids- og velferdspolitikken inn i en sammenheng. Det gis henvisninger til nærmere omtale i andre deler av proposisjonen.

I internasjonal sammenheng er sysselsettingen i Norge høy. Samtidig har Norge, sammenlignet med andre OECD land, en høy andel av befolkningen utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller uførhet. Samfunnet sørger for at disse personene har en akseptabel inntekt gjennom midlertidige eller permanente ordninger for inntektssikring. Selv om mange ikke kan og heller ikke skal arbeide, er Regjeringens strategi innrettet på at man, gjennom bruk av tiltak og virkemidler, skal få en del av dem som i dag mottar ytelser til å komme i eller tilbake til arbeid. Deltakelse i arbeidslivet er et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine muligheter og utvikle sine evner.

I årene som kommer står vi overfor store utfordringer på det norske arbeidsmarkedet. Det vil bli en betydelig økning i behovet for arbeidskraft, blant annet innenfor helse- og omsorgssektoren. Samtidig innebærer den demografiske utviklingen at en lavere andel av befolkningen vil være i arbeidsfør alder. Det er behov for en målrettet politikk med satsing på flere tiltak for at flere skal komme i arbeid, hindre utstøting av arbeidstakere og legge til rette for at eldre arbeidstakere motiveres til å stå lenger i jobb. De store reformene som er igangsatt på arbeids- og velferdsområdet er sentrale i denne sammenheng.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. I løpet av de nærmeste årene skal det gjennomføres to store reformer parallelt i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Det gjelder NAV-reformen og pensjonsreformen. I tillegg er en i ferd med å gjennomføre til dels betydelige endringer i virkemidler og arbeidsmetoder, blant annet som oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Det er gitt en nærmere redegjørelse for Arbeids- og velferdsetatens virksomhet under resultatområde 1, kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Det er gitt en overordnet omtale av Regjeringens satsingsforslag knyttet til Arbeids- og velferdsetaten, NAV-reformen i avsnitt 2.2 over.

Hovedmålene for NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på trygd. Den nye forvaltningen bygd på et lovfestet partnerskap mellom stat og kommune skal, på tvers av tidligere etats- og fagskiller, bidra til et mer helhetlig og samordnet tilbud til personer som av ulike grunner står utenfor arbeidsmarkedet eller som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet. Reformen skal bidra til å sikre arbeid for mange som er ufrivillige stønadsmottakere, blant annet gjennom tettere individuell oppfølging av den enkelte. Ved utgangen av 2009 vil det i nesten alle kommuner være etablert NAV-kontor. Med virkning fra 1. april 2008 ble forvaltningsansvaret for blant annet de kommunale ytelser som forvaltes av NAV-kontorene (økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet) flyttet fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er gitt en nærmere omtale av NAV-reformen under resultatområde 1, kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform.

Pensjonsreformen gir et pensjonssystem som kombinerer behovet for økonomisk trygghet for den enkelte med å stimulere til arbeid. Det er viktig for Regjeringen at pensjonssystemet gir et rimelig pensjonsnivå i forhold til tidligere inntekt, samtidig med at systemet skal gi en grunnsikring i alderdommen. Det nye pensjonssystemet skal videre gi økte økonomiske insentiver til å stå lenger i arbeid. Det er gitt en nærmere omtale av pensjonsreformen og pensjonspolitikken i avsnitt 2.2 og under resultatområde 7 Pensjoner. En nærmere omtale av IKT-investeringer knyttet til pensjonsreformen er gitt under resultatområde 1, kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform.

For at NAV-kontorene skal ha et sterkere fokus på oppfølging med sikte på å få flere tilbake i arbeid, flyttes forvaltningsansvaret for helserefusjoner over til Helsedirektoratet i 2009. En stor andel av henvendelsene ved NAV- kontorene i dag gjelder refusjoner innenfor helseområdet. Reformen bidrar derfor til at det frigis tid og ressurser til oppfølging av brukere som står utenfor arbeidsmarkedet. Ansvarsoverføringen er nærmere omtalt under resultatområde 1, kap. 605. Arbeids- og velferdsetaten. Det vises videre til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Antall personer som lever på livsoppholdsytelser har gjennom de to siste tiårene økt betydelig. Ved utgangen av 2007 var det om lag 560 000 personer som mottok enten sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon. Regjeringen er opptatt av at personer som mottar helserelaterte ytelser skal få en god og målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet.

Regjeringen la høsten 2006 fram St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, om virkemidlene i en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det sentrale poenget er at valg av virkemidler ikke bør styres av hvilken målgruppe man tilhører eller ytelse man får, men av den enkeltes behov, evner og muligheter på arbeidsmarkedet. Det ble foreslått å innføre en enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring, arbeidsavklaringspenger, som skal erstatte dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det skal tas i bruk systematiske arbeidsevnevurderinger som redskap og metode for å avklare brukernes behov for arbeidsrettet bistand. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon om arbeidsavklaringspenger for Stortinget i løpet av høsten 2008. Det er gitt en nærmere omtale av arbeidsavklaringspenger under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak. For å få bedre individuell tilpasning av den arbeidsrettede bistanden, blir dagens tiltaksstruktur forenklet ved at arbeidsmarkedstiltak som i dag er splittet opp på ulike målgrupper, blir slått sammen. Tildelingen av arbeidsmarkedstiltak mht. innhold, varighet og tilskudd vil med dette bygge på behovs- og arbeidsevnevurderingen som gjøres ved NAV-kontorene. Forslag til endringer er på høring. Det er gitt en nærmere omtale av endringene i tiltaksregelverket under Resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med oppfølging av Uførepensjonsutvalgets innstilling NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Utvalget har foreslått ny beregningsmodell for uføreytelsen og ny modell for beregning av alderspensjon til personer som har mottatt uføreytelse. Uføreordningen skal sikre personer med omfattende helseproblemer en rimelig inntekt dersom de ikke kan arbeide, samtidig som den nye ordningen skal sikre at det skal lønne seg å arbeide. Forslaget om ny uføreytelse må tilpasses ny alderspensjon, men må også ses i sammenheng med forslaget om ny ordning med arbeidsavklaringspenger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å legge frem en odelstingsproposisjon med forslag om ny uføreytelse og ny alderspensjon til uføre i 2009. En nærmere omtale av uføreytelser er gitt under resultatområde 4 Arbeidsretting, velferd og inkludering.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering har Regjeringen innført et kvalifiseringsprogram for særskilt utsatte grupper, dvs. personer som har stått utenfor arbeidslivet i lengre tid eller som mangler erfaring fra arbeidslivet. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand fra NAV-kontorene. Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen mot fattigdom for den enkelte, og for at vedkommende skal få utnyttet sine ressurser og muligheter. Det er gitt en nærmere omtale av kvalifiseringsprogrammet under resultatområde 5 Levekår.

Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver grunnet sykdom, skade eller lyte og for de som midlertidig eller varig har nedsatt funksjonsevne. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005 og tillegg av 6. juni 2006 skal bidra til å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet, hindre utstøting fra arbeidslivet og øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold. Regjeringen ble sammen med partene i arbeidslivet enig om en forsterket oppfølging av sykmeldte, jf. rapport fra Sykefraværsutvalget av 6. november 2006. Andre virkemidler for å understøtte IA-avtalen er også tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte («Raskere tilbake») og tilretteleggingsgarantien. Sistnevnte skal sikre at arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne og arbeidsgivere skal få en garanti for tilrettelegging og oppfølging gjennom Arbeids- og velferdsetaten. Det er gitt en nærmere omtale av IA-avtalen og tiltak for et inkluderende arbeidsliv under Resultatområde 4.

Sentralt i arbeids- og velferdspolitikken står også videreutvikling og videreføring av arbeidslinjen, en generell politikk for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom. Det er gitt en nærmere redegjørelse for Regjeringens politikk for fattigdomsbekjempelse under Resultatområde 5 Levekår og i eget trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009): Handlingsplan mot fattigdom – Status 2008 og styrket innsats 2009.

For at arbeid skal være et gode for den enkelte, må arbeidet utføres under tilfredsstillende vilkår, uten fare for liv og helse, og med mulighet for egenutvikling, læring og sosialt fellesskap. Å kunne arbeide uten helseplager som følge av dårlig sikkerhet og arbeidsmiljø er et viktig velferdsgode. Arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er nærmere redegjort for under resultatområde 3.

Det er et sentralt mål for Regjeringens arbeids- og velferdspolitikk å redusere forskjellene i samfunnet og motvirke at enkeltpersoner blir isolert og tilsidesatt. Mange ikke-vestlige innvandrere i Norge er ikke godt nok integrert i lokalsamfunn og arbeidsliv. Det er derfor en nær kobling mellom arbeids- og velferdspolitikk og integreringspolitikk. Innvandringspolitikken har også klare koblinger til arbeids- og velferdspolitikken. Blant annet har arbeidsinnvandringen de senere år gitt et viktig bidrag til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge.

Integreringspolitikken er nærmere omtalt under resultatområde 6 Integrering og mangfold. I tillegg gis det rapporteres det i forhold til regjeringens handlingsplan for integrering i del III av proposisjonen. Innvandringspolitikken er nærmere omtalt under resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. I tillegg er det gitt en overordnet omtale av dette politikkområdet i det påfølgende avsnitt.

2.4 En bedre utlendingsforvaltning

For å nå regjeringens overordnede mål om en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human og solidarisk flyktning- og asylpolitikk, er det avgjørende å sikre en utlendingsforvaltning som er helhetlig, effektiv og brukerorientert. En solid, veldrevet, akseptert og rask utlendingsforvaltning er viktige forutsetninger for Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk.

Den samlede utlendingsforvaltningen står overfor til dels nye og store utfordringer. Forvaltningen består av mange aktører som ligger under ulike departementer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken. Flere av virksomhetene innenfor departementets ansvarsområde har kjerneoppgaver på dette området. Dette gjelder i særlig grad Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen og er faglig overordnet politiet og utenriksstasjonene i utlendingssaker. UDI behandler og treffer vedtak i alle sakstyper etter utlendingsloven og statsborgerloven. UNE er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak. IMDis oppgave er å iverksette statens politikk for bosetting av flyktninger og å følge opp introduksjonsloven, rett og plikt til norskopplæring. Vi viser til nærmere omtale av flyktning- og innvandringspolitikken under Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring og Integreringspolitikken under resultatområde 6 Integrering og mangfold.

Justisdepartementet utgjør sammen med Politidirektoratet (POD) den sentrale politiledelse. POD er overordnet myndighet både for politidistriktene og særorganene i politiet og ivaretar det løpende etatsstyringsansvaret for disse. De 27 politidistriktene mottar, forbereder og behandler søknader om oppholds- eller arbeidstillatelse, reisedokumenter, bosettingstillatelser og statsborgerskap og skal uttransportere personer med ulovlig opphold. Hovedoppgavene til Politiets utlendingsenhet (PU) er registrering av asylsøkere, undersøkelser omkring asylsøkerens reiserute, fastsetting av identitet, forberedelser av og iverksetting av endelige avslag i asylsaker samt koordinering og kvalitetssikring av alle uttransporteringer fra Norge av utlendinger med ulovlig opphold. Politiet har også oppgaver knyttet til grensekontroller. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bidrar særlig i forhold til hvilke sikkerhetsmessige konsekvenser utlendingers opphold i riket kan ha, og forebygging og etterforsking knyttet til dette. Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) er et sentralt bistandsorgan også for politiets oppgaveløsning på utlendingsforvaltningens område. Se for øvrig nærmere omtale under kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet i Justisdepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Utenriksdepartementet har det administrative ansvaret for utenriksstasjonene, som i stor grad er førstelinjetjeneste for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. Utenriksstasjonene fatter førsteinstansvedtak i visumsaker og er saksforberedende instans for alle saker fremmet utenfor riket. Utenriksstasjonene forbereder slike saker for vedtak i UDI og i politiet ved å innhente og verifisere dokumenter og opplysninger og å intervjue søkere. Utenriksstasjonene fatter vedtak i de aller fleste visumsøknader, tar imot arbeids- og oppholdssaker og deltar i arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold. Utenrikstjenesten har også oppgaver knyttet til verifisering av opplysninger i asylsaker på vegne av UDI og UNE og er viktige samarbeidspartnere for politiet i arbeidet med avklaring og verifisering av asylsøkeres og andre utlendingers identitet. Verifiseringsarbeidet er dels knyttet til saksbehandlingen i oppholdssaker og dels knyttet til arbeidet med retur av personer med ulovlig opphold, der utenrikstjenesten er involvert i kommunikasjonen med opprinnelseslandets myndigheter, jf. nærmere omtale under kategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten i Utenriksdepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009).

For å oppnå målene på området er det nødvendig med nært samarbeid med flere andre offentlige etater og departementer med et sektoransvar for tiltak og ordninger som omfatter utenlandske borgere. Dette gjelder for eksempel utdanning, helse, barnevern, likestilling, diskriminering, folkeregistrering og forebygging av kriminalitet. Tjenesteytingen innenfor de tre førstnevnte områdene er i hovedsak et kommunalt ansvar. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og skattetaten informasjons- og veiledningsoppgaver og beslutningsmyndighet knyttet til feltet. I sum tilsier ansvarsforholdene at det er et sterkt behov for samordning på området.

Den gjensidige avhengigheten mellom aktørene stiller store krav til koordinering og helhetlig forståelse. Svinginger i sakstype og saksmengde krever fleksibilitet, god informasjonsflyt og samordning. En ytterligere utfordring er at forvaltningen i stor grad betjener brukere som ikke kan norsk og som i liten grad er kjent med norsk forvalting og norske samfunnsforhold. Regjeringen vil derfor vektlegge systematisk videreutvikling av utlendingsforvaltningen slik at den skal bli robust og tilpasningsdyktig og kan håndtere skiftende utfordringer.

I St.prp. nr. 56 (2006–2007) varslet Regjeringen at den ville sette i gang en bred gjennomgang av saksflyten på utlendingsfeltet. Formålet var å finne fram til områder for mer effektiv oppgaveløsning, produktivitetsgevinster og bedre brukerservice, samtidig som kravene til tilfredsstillende kvalitet ivaretas. Arbeidet ble organisert i et tverrdepartementalt prosjekt (SVAR) mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Gjennomgangen av saksflyten har omfattet hele utlendingsforvaltningen og alle typer saker. Utredningsarbeidet har vist at den gjensidige avhengigheten mellom aktørene i utlendingsforvaltningen er stor, og at det har vært krevende å samordne virksomhetene. Dette har hatt konsekvenser for oppgaveløsningen. En hovedkonklusjon fra arbeidet er at for å oppnå større effektivitet og bedre saksflyt i utlendingsforvaltningen, må styring, budsjettering og organisering innrettes slik at aktørene samhandler bedre, jf omtale i St. prp. nr. 59 (2007-2008).

Som en oppfølging av prosjektet, er det satt i gang en konkret gjennomgang av ansvarsdelingen for forvaltningsoppgaver knyttet til søknadsbehandlingen som ligger i henholdsvis politiet, UDI og utenrikstjenesten.

Regjeringen legger følgende hovedprinsipper til grunn for denne gjennomgangen:

  • Utlendingsforvaltningen skal framstå som enhetlig overfor brukeren.

  • Klar ansvarsdeling mellom aktører og enheter som har oppgaver knyttet til søknadsbehandlingen.

  • De ulike aktørenes komparative fortrinn skal utnyttes.

  • Antall transaksjoner skal begrenses mest mulig og repeterende arbeidsprosesser mellom aktørene og enhetene i samme sak skal reduseres til et absolutt minimum.

  • Utlendingsforvaltningen skal være tilgjengelig for brukeren. IKT-baserte kommunikasjonskanaler skal bygges ut.

  • Spesialiserings- og stordriftsfordeler skal utnyttes for å øke effektivitet og kompetanse, sikre kvalitet, samt redusere sårbarhet i svingninger i saksmengde og innsatsfaktorer.

  • Organiseringen skal legge til rette for overordnet og helhetlig budsjettering og styring av utlendingsforvaltningen.

Enkelte av de oppgavene utlendingsforvaltningen håndterer er særlig krevende. Avklaring av identitet og håndtering av dokumentasjon er en slik oppgave. Det er derfor igangsatt et arbeid parallelt med oppgavegjennomgangen i politiet/UDI/utenrikstjenesten for å vurdere nærmere om det er hensiktsmessig å etablere et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter. Arbeidet skal være sluttført våren 2009. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konklusjonene av arbeidet på egnet måte.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet har helhetlig, effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning som felles mål. Dette skal legge til rette for bedre samordning av styring og resultatoppfølging overfor berørte virksomheter.

Regjeringen arbeider med en rekke andre tiltak for å sikre gode resultater for innvandrings- og flyktningpolitikken som må ses i sammenheng med oppfølgingen av SVAR-prosjektet. Dette gjelder blant annet:

  • En omfattende satsing på nye elektroniske løsninger for en samlet utlendingsforvaltning. Etablering et elektronisk arkiv og elektronisk saksbehandling på utlendingsfeltet, samt mulighet for innlevering av søknad gjennom bruk av IKT-løsninger, vil legge til rette for økt fleksibilitet i oppgaveløsningen, gi forenklet og raskere saksbehandling og mer brukervennlige løsninger. Det vil også gi grunnlag for mer samordnet og helhetlig styring, jf. omtale om EFFEKT-programmet under resultatområde 10, delmål 3.1.

  • Oppfølging av stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som lanserer en rekke tiltak for enklere, raskere og mer brukervennlig saksbehandling av søknader om arbeidstillatelse, jf. St. meld nr 18 (2008-2009) og omtale under resultatområde 2 og 10 i del II.

  • Arbeidet med ny utlendingsforskrift, som oppfølging av den nye utlendingsloven Stortinget behandlet våren 2008, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) og Innst. O nr. 42 (2007-2008).

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2009 for å kunne håndtere økt sakstilfang i utlendingsforvaltningen, jf. punkt 2.2.11. For å styrke arbeidet med retur foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner til opprettelse av flere spesialutsendinger, som en helårsvirkning av de 3 mill. kroner som ble bevilget til dette formålet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008. Det foreslås 20 mill. kroner til videreføring av arbeidet med å utvikle et elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem mv for hele utlendingsforvaltningen (EFFEKT), og å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til dekning av merutgifter forbundet med innføring av ny utlendingslov med virkning fra 1. januar 2010. Vi viser for øvrig til nærmere omtale under kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet i Justisdepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009) og kategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten i Utenriksdepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Regjeringen har iverksatt eller vil gjennomføre en rekke tiltak for å redusere antall asylsøkere som kommer til Norge uten å oppfylle vilkårene for beskyttelse. Både Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er ansvarlig for å følge opp dette, jf. nærmere omtale under resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring, delmål 2.2.

3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Utviklingstrekk på sentrale politikkområder

Arbeidsliv

Norge er blant landene i OECD-området med høyest yrkesdeltakelse og lavest ledighet. I perioden 2003-2007 har norsk økonomi vært i en oppgangskonjunktur. Det har ført til økt deltakelse i arbeidslivet og til lav arbeidsledighet. Det er ventet at sysselsettingsveksten vil bli noe lavere i tiden som kommer.

Sysselsettingen vokste særlig sterkt fra sommeren 2005 til våren 2008. I tabellen nedenfor er det angitt tall for utviklingen fra 3. kvartal 2005 til 2. kvartal 2008. I denne perioden økte antall sysselsatte med over 200 000 personer. En må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende sterk vekst.

Arbeidsledige, yrkeshemmede og sysselsatte. 2. kvartal 2008 sammenlignet med 3. kvartal 2005. Sesongkorrigerte tall. Personer og prosent av arbeidsstyrken.

3. kvartal 2005

2. kvartal 2008

Endring

Helt ledige i alt

81 400

40 000

- 51 %

Helt ledige 16–19-åringer

2,6 %

1,3 %

- 50 %

Helt ledige 20–24-åringer

6,0 %

2,6 %

- 57 %

Helt ledige personer over 60 år

2,7 %

1,6 %

- 41 %

Ledige innvandrere

9,0 %

4,2 %

- 53 %

Yrkeshemmede

3,8 %

3,1 %

- 18 %

Arbeidsledige, AKU

4,7 %

2,5 %

- 53 %

Sysselsatte personer

2 300 000

2 500 000

10 %

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

Antall arbeidsledige er halvert på de knappe tre årene siden Regjeringen tiltrådte.

Regjeringen legger til grunn en sysselsettingsvekst i 2008 på 2,8 pst., tilsvarende 70 000 personer. I 2009 forventes sysselsettingen å vokse mindre. Det legges til grunn en vekst på 0,4 pst. eller 10 000 personer. Regjeringen anslår videre en ledighet mål gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU-ledighet) på 2,5 pst. i gjennomsnitt for 2008, økende til 2,8 pst. i 2009.

Antall personer registrert som yrkeshemmede i Arbeids- og velferdsetaten har siden starten av 2005 gått ned. I 1. halvår 2008 var det i gjennomsnitt om lag 81 300, og dette innebærer en nedgang på 5 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i 2007. Ved utgangen av august 2008 var det om lag 80 800 yrkeshemmede. Nedgangen må blant annet sees i sammenheng med færre nye registrerte og styrket innsats for gruppen slik at gjennomstrømningen har økt. Det bedrede arbeidsmarkedet har gjort det enklere også for yrkeshemmede å komme i jobb.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetstilstanden i Norge er i hovedtrekk god. Et flertall av arbeidstakerne arbeider under forsvarlige forhold og det drives et forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter. På tross av dette er det store utfordringer på feltet. Vi har fortsatt et betydelig omfang av sykdom og skade forårsaket av at arbeidstakere blir utsatt for eksponering fra kjemikalier eller påkjenninger fra fysiske og ergonomiske faktorer i arbeidsmiljøet. De som rammes av slike arbeidsmiljøbelastninger kan få forringelse av livskvaliteten og, i alvorlige tilfeller, en for tidlig død. Langtidssykefraværet i Norge er høyt, og antall uførepensjonister øker årlig. Den omfattende arbeidsinnvandringen har også ført til store utfordringer ift. sosial dumping (dvs. brudd på lønns- eller arbeidsvilkår).

Det er således en hovedutfordring for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene å påvirke virksomhetene til å ta på alvor det ansvaret de er lovpålagt og at de selv, gjennom systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, forebygger og reduserer uønskede helseeffekter, langtidssykefravær og uførepensjonering.

Muskel- og skjelettlidelser, samt psykiske lidelser er de klart hyppigste diagnosene blant personer med langtidsfravær og uførepensjonering. I tillegg til forebygging på disse områdene, er det også sentralt at arbeidsgivere gjennomfører omstillinger slik at man kan unngå negative konsekvenser og påfølgende risiko for langvarig fravær og uførepensjonering.

Årsaksforholdene mellom arbeidsmiljø, sykefravær og utstøting fra arbeidslivet er sammensatte og komplekse. Det er derfor fortsatt stort behov for kunnskapsutvikling og forskning både på «gamle» og nye utfordringer på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

I petroleumsvirksomheten er det risiko for storulykker med særlige negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. For å forstå årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må faktorer som teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur, ses i sammenheng. Styring av storulykkesrisiko krever en forståelse av disse sammenhengene, og en aktiv involvering fra ledere på alle nivåer i beslutninger med betydning for sikkerheten. Et godt arbeidsmiljø er viktig i seg selv, men er også en viktig forutsetning for å opprettholde en lav storulykkesrisiko. Kontinuerlig læring og forbedringstiltak etter nestenulykker og hendelser med storulykkespotensial, er svært viktig.

Det totale sykefraværet har vært stabilt på 6,9 pst. i 2006 og 2007. I 1. halvår av 2007 ble sykefraværet noe redusert, mens det økte svakt i 2. halvår 2007. Sykefraværet har hittil i 2008 vist en svak økning. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om å arbeide for å nå IA-avtalens målsetninger. Evaluering av IA-avtalen er iverksatt og vil bli ferdigstilt i løpet av 2009.

Innvandring

I 2007 nådde nettoinnvandringen av utenlandske borgere til Norge i underkant av 40 000, det høyeste nivået noensinne og betydelig flere enn rekordnivået året før på 24 000. Det kom klart flest fra Polen, 14 000 mot 6 800 året før, dernest fra Sverige, 4 300 mot 1 300, og fra Tyskland, 3 600 mot 1 600 året før. Dette var hovedsakelig arbeidsinnvandring og noe påfølgende familieinnvandring. Samlet kom mer enn 6 av 10 innvandrere fra medlemsland i EU, mens andelen så seint som i 2003 var 4 av 10.

Det kan skilles mellom fire hovedgrunnlag for innvandring til Norge: familieforhold, arbeid, utdanning eller behov for beskyttelse. Statistikk fra SSB viser at i perioden 1990–2006 innvandret 284 000 personer fra land utenfor Norden. For hele perioden sett under ett var 43 pst. familieinnvandring, 29 pst. innvandring av personer med behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, 16 pst. var arbeidsinnvandring, og 11 pst. kom på grunnlag av utdanning, kulturutveksling eller lignende. De siste årene i perioden var tendensen økt arbeidsmigrasjon (40 pst. i 2006) og en lavere andel personer med behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag (11 pst. samme år). Når 2007-tall for innvandringsgrunn foreligger, vil de vise at andelen arbeidsinnvandring var enda høyere. Norge skiller seg i så måte lite ut fra utviklingen i mange land i Europa. Økt antall asylsøkere i 2008 og eventuelt lavere etterspørsel etter utenlandsk arbeidskraft i enkelte sektorer vil kunne moderere denne tendensen noe.

Fra siste kvartal 2007 har det vært en kraftig økning av antall asylsøkere til Norge. Ved utløpet av de første åtte månedene i 2008 var økningen på 130 pst. sammenlignet med samme periode 2007, det vil si fra 3 700 til 8 500 asylsøkere. Det var den nest største veksten i Europa, både relativt og i absolutte tall og innebærer at Norge hittil i 2008 har fått en uforholdsmessig stor andel av asylsøkerne i Europa. Utviklingen når det gjelder antall asylsøkere i ulike europeiske land i 2008 varierer. Blant annet har det vært en nedgang i land som Spania, Hellas og særlig Sverige, mens det i tillegg til Norge har vært merkbar økning i Nederland, Tyskland og Storbritannia.

Årsakene til økningen i Norge er sammensatte. Det har vært en klart negativ utvikling i mange konfliktfylte land som asylsøkere kommer fra. Samtidig er innstramminger og nedgang i det svært høye antallet asylsøkere i Sverige trolig en viktig faktor. Særlig gjelder det økningen i antallet asylsøkere fra Irak. Dette har vært det største opprinnelseslandet de siste to årene og er det fortsatt i 2008. Andre viktige opprinnelsesland er Eritrea, Somalia Russland (tsjetsjenere) og Afghanistan. Dessuten har det kommet mange statsløse palestinere.

Integrering og inkludering

Omlag 10 pst. av befolkningen var per 1. januar 2008 innvandrere (459 000) eller barn født i Norge av innvandrere (79 000). Det er omtrent like mange kvinner som menn. Over 200 land er representert, og om lag tre av fire har bakgrunn fra ikke-vestlige land.

To rapporter Statistisk sentralbyrå har utgitt i den senere tid (Innvandreres levekår 2005/2006 og Innvandrere og etterkommere i arbeid og utdanning 2008/33) viser at levekårene for mange innvandrere i Norge er dårligere enn for resten av befolkningen. Variasjonen er imidlertid stor mellom innvandrergruppene. Variabler som botid i Norge, utdannelse, sysselsetting, norskkunnskaper, opplevd diskriminering, forhold til opprinnelsesland og religiøsitet gir seg utslag i ulike integreringsløp og leverkårssituasjoner. Innvandreres gjennomsnittlige inntekt er markert lavere enn resten av befolkningen, og nesten halvparten oppgir at de har opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Levekårene ser ut til å bedre seg med botid i Norge.

Det har vært en positiv utvikling når det gjelder innvandrernes deltakelse på arbeidsmarkedet i løpet av det siste året. Andelen sysselsatte innvandrere har økt, og andelen sysselsatte stiger med økt botid. For noen innvandrergrupper er forskjellen mellom kvinner og menn store når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet, også selv om de har bodd lenge i Norge. Nedgangen i innvandreres ledighet har i store trekk fulgt utviklingen i samlet ledighet. Innvandrere har likevel fortsatt en ledighetsandel som er om lag tre ganger så høy som for befolkningen i alt.

Et liknende bilde gjør seg også gjeldende for unge (16-25 år) innvandrere og etterkommere (norskfødte med foreldre født i utlandet). Det er liten forskjell på etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetsunge når det gjelder andel i utdanning og arbeid. For de som selv har innvandret, betyr alderen de hadde ved innvandringen svært mye for om de er aktive i utdanning og arbeid. Har de hatt hele skolegangen i Norge, er andelen aktive om lag på samme nivå som for etterkommere. Det er blant unge innvandrere med kortere botid i Norge at andelene i arbeid og utdanning er lavere. En del av de unge oppgir å ha svake norskkunnskaper.

Det er utfordringer knyttet til likestilling mellom kjønnene, og en del unge kvinner er utenfor utdanning og arbeid. Lavere deltakelse blant kvinnelige etterkommere over 25 år bidrar til at forskjellene øker med alderen. Hos mannlige etterkommere over 24 år er nivået nokså stabilt.

Det er viktig å følge situasjonen til barn og unge med innvandrerbakgrunn nøye, og å sikre at disse får gode muligheter for deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Nasjonale prøver i skolen har vist at elever med innvandrerbakgrunn som gruppe, spesielt de som selv har innvandret, har noe dårligere læringsutbytte enn andre elever. Unge med innvandrerbakgrunn er også overrepresentert blant dem som ikke fullfører videregående opplæring. Det er i den sammenheng viktig å bidra til at alle barn som vokser opp i Norge kan norsk når de begynner på skolen, og at de får et godt læringsutbytte i skolen i tidlig alder.

Levekårsproblemene i enkelte områder i Oslo, særlig Groruddalen og Søndre Nordstrand, er store sammenliknet med befolkningen for øvrig. Mer enn 35 pst. av beboerne i Groruddalen har innvandrerbakgrunn, og området skårer dårligere både når det gjelder arbeid, utdanning, helse og bolig.

Behovet for bosetting av flyktninger i kommunene varierer fra år til år i forhold til antall som får vedtak om opphold. I 1994 bosatte kommunene over 11 000 flyktninger. De siste årene har i overkant av 200 kommuner samlet bosatt mellom 3 800 og 5 000 flyktninger hvert år. I 2009 anslås at det er behov for å bosette om lag 8 000 personer, altså dobbelt så mange. Det blir en stor utfordring for kommunene å framskaffe et tilstrekkelig antall egnede boliger, slik at ventetiden i mottak ikke øker. Flere kommuner må delta i bosettingsarbeidet og bygge opp kompetanse på dette feltet, slik de kan tilby en kvalitativt god norskopplæring og individuelt tilpassede introduksjonsprogram.

Gjennom deltakelse i introduksjonsprogram skal nyankomne flyktninger, personer som har fått opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer få bedre muligheter for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Introduksjonsprogrammet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede til deltakelse i yrkeslivet eller i videre utdanning. I 2007 evaluerte FAFO ordningen, og viste at nær 60 pst. av de 4 053 deltakerne som gikk ut av introduksjonsprogrammet mellom 1. september 2004 og 1. september 2006 var i arbeid eller utdanning. Kvinner går i mindre grad enn menn over i arbeid, blant annet på grunn av fødsler og omsorg for små barn. Tall fra SSB viser at til sammen 8 290 personer deltok i introduksjonsprogrammet i løpet av 2007.

Fattigdom

Flertallet i befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Alle deler av befolkningen har nytt godt av inntekts- og velstandsutviklingen i det norske samfunnet, men et mindretall har blitt hengende etter. Norge har, som de andre nordiske landene og enkelte andre land, en relativt lav andel med lav inntekt og lav inntektsulikhet. Inntektsulikheten i Norge har økt i årene etter 1990, men er fortsatt lav i internasjonal sammenheng.

Enkelte personer har økonomiske ressurser og en levestandard som avviker betydelig fra det som er alminnelig i samfunnet. Disse har i mindre grad enn andre muligheter til å skaffe seg goder og delta i aktiviteter. Lavinntekt1 er en viktig indikator på fattigdom selv om også andre forhold er av vesentlig betydning for levekår. I treårsperioden 2004–2006 hadde 2,9 pst. av befolkningen (med unntak av studenter) en inntekt under halvparten av medianinntekten (OECD-skala2). Dette er en nedgang på 0,1 pst. fra perioden 2003–2005. Også målt ved 60 pst. av medianinntekten har andelen med vedvarende lavinntekt de senere årene vært relativt stabil. I treårsperioden 2004–2006 var 7,9 pst. av befolkningen registrert med inntekt under 60 pst. av medianinntekten (EU-skala), som er uendret fra målingen for perioden 2003–2005.

Innvandrerbefolkningen, og særlig ikke-vestlige innvandrere, er betydelig overrepresentert blant personer med langvarig lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen med lavinntekt holder seg på et relativt høyt nivå. Tallene for perioden 2004-2006 viser også en svak nedgang i andelen med vedvarende lavinntekt i denne gruppen, særlig for innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn.

Om lag 43 000 barn, eller 4,4 pst. av alle barn under 18 år, bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2004-2006, målt ved halvparten av medianinntekten. Innvandrerbarn er klart overrepresentert blant barn i lavinntektshusholdninger, og utgjør om lag 40 pst. av alle barn med vedvarende lavinntekt.

Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 5 Levekår og i eget trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009): Handlingsplan mot fattigdom – Status 2008 og styrket innsats 2009.

Økonomisk sosialhjelp

Mottakere av økonomisk sosialhjelp er overrepresentert blant personer med vedvarende lav inntekt. Personer med lav inntekt har hatt en svakere inntektsvekst enn befolkningen ellers siden midten av 1990-tallet. Mange sosialhjelpsmottakere har vedvarende og sammensatte levekårsproblemer.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok 109 608 personer om lag 4,3 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i løpet av 2007. Sammenlignet med 2006 er dette en nedgang på 10 pst. i antall mottakere. Utbetalingene har samlet gått ned med 8 pst. fra året før målt i 2007-kroner.

I 2007 fikk hver mottaker i gjennomsnitt 38 900 kroner, en økning på 1 000 kroner (målt i 2007-kroner) siden 2006. Gjennomsnittlig stønad pr. måned med utbetaling er i 2007 på 7 300 kroner.

3.2 Utviklingstrekk innenfor folketrygden

Nedenfor vises en oversikt over antall mottakere av stønader fra folketrygden for utvalgte stønadsgrupper.

Mottakere1 av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 2005-2007 (utvalgte stønadsgrupper):

2005

2006

2007

Prosentvis endring fra 2005 til 2007

Prosentvis andel av befolkningen

1. Varig inntektssikring

Alderspensjon

629 337

634 216

639 255

1,6

13,7

Uførepensjon

300 877

297 485

294 850

- 2,0

6,2

Pensjon til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere

24 381

24 164

23 460

- 3,8

0,5

Barnepensjon

14 075

14 043

13 786

- 2,1

0,3

I alt

968 670

969 908

971 351

0,3

20,8

2. Midlertidig inntektssikring

Sykepenger2

117 991

121 491

128 937

9,3

2,8

Rehabiliteringspenger3

47 305

46 478

47 056

- 0,5

1,0

Attføringspenger

68 413

64 272

57 469

- 16,0

1,2

Tidsbegrenset uførestønad

18 814

30 333

38 694

105,7

0,8

Foreløpig uførepensjon

1 414

1 337

1 409

- 0,4

0,03

Overgangsstønad til enslige forsørgere

27 288

25 550

23 213

- 14,9

0,5

Dagpenger til arbeidsledige4

77 203

48 828

32 112

- 58,4

0,7

Foreldrepenger5

48 010

47 745

50 283

4,7

1,1

I alt

407 438

386 034

379 173

- 6,9

8,1

3. Kompensasjon for merutgifter

Grunn- og hjelpestønad

219 707

218 446

216 662

- 1,4

4,6

Stønad til barnetilsyn for personer uten pensjons/overgangsstønad

13 720

12 112

11 036

- 19,6

0,2

Engangsstønad ved fødsel6

12 558

12 697

11 940

- 4,9

0,3

I alt

245 985

243 255

239 638

- 2,6

5,1

1 En person kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer som får stønad.

2 Tall for sykepenger pr. 31. desember. Rapporteringen for sykepenger er endret sammenlignet med tidligere stortingsproposisjoner, for å få samsvar med offisiell statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

3 Rapporteringen for rehabiliteringspenger er endret sammenlignet med tidligere stortingsproposisjoner, for å få samsvar med offisiell statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

4 Totalt antall dagpengemottakere. Årsgjennomsnitt.

5 Kvinner som avsluttet minst en stønadsperiode i løpet av året. Stønaden skiftet navn fra fødsels- og adopsjonspenger 1. januar 2007.

6 Omfatter alle som har mottatt stønaden i løpet av året.

Antallet alderspensjonister har de siste årene hatt en moderat vekst. Det forventes en økende vekst i årene fram mot 2010, og deretter en meget sterk vekst. Andelen minstepensjonister har falt fra om lag 38 pst. i 2000 til om lag 28 pst. i 2007.

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger (kap. 2650) var på 27 966 mill. kroner i 2007. Det utgjør en økning på 4,3 pst. sammenlignet med 2006. For arbeidstakere (post 70) var veksten på 3,9 pst. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall sykepengetilfeller og økning i inntektsgrunnlaget.

Antall mottakere av rehabiliteringspenger har vært stabilt siden 2005. Ved utgangen av 2007 var det om lag 47 000 mottakere.

I desember 2007 var det om lag 57 500 mottakere av attføringspenger. Dette er en nedgang på 16 pst. fra desember 2005. Den store nedgangen kommer på tross av den stabile utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger, som har mye å si for utviklingen i antall mottakere av attføringspenger. Det stramme arbeidsmarkedet og et høyt tiltaksnivå har trolig ført til både en lav tilgang av tidligere ordinære arbeidssøkere til, og en høy avgang fra attføringspengemottakere ut i jobb. I tillegg kan varighetsbegrensningen på tre år på attføring som opplæringstiltak som ble innført 2004 bidra til å forklare den kraftige nedgangen.

Fra 2006 til 2007 har andelen med overgang fra sykepenger til rehabiliteringspenger og attføringspenger vært relativt stabil. Av de som har avsluttet en periode på rehabiliteringspenger, har det vært en nedgang på om lag 2,5 prosentpoeng til 62,5 pst. i 2007, i andelen som har gått over til andre trygdeytelser. Blant mottakere av attføringspenger har andelen med overgang til andre trygdeytelser økt fra 41,1 pst. i 2006 til 42,3 pst. i 2007. Tall fra Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser en økning i andelen som er registrert med et aktivt arbeidsforhold etter at de avsluttet attførings- eller rehabiliteringsperioden. For rehabiliteringspenger har andelen økt fra 37,8 til 43,6 pst. For attføringspenger har andelen økt fra 45,6 til 46,1 pst.

Fra 2003 til 2007 økte antall mottakere av uføreytelser (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) med vel 32 330 personer. Dette tilsvarer en økning på nærmere 11 pst. Om lag 13 pst. av kvinnene og 10 pst. av mennene mottar tidsbegrenset uførestønad. Tilsvarende andeler i 2006 var hhv. 10 og 8 pst. Differansen mellom menn og kvinner kan forklares med at kvinner og menn har ulike yrker, ulike diagnoser, og at kvinnene i gjennomsnitt er yngre når de blir uføre.

Veksten i antall uføre i 2007 var noe lavere enn i 2006. Det er for tidlig å si om dette er en vedvarende reduksjon ettersom utviklingen må ses i sammenheng med økningen i restanser for uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten i 2007. Pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn for de som går ut av ordningen. Dermed øker den gjennomsnittlige ytelsen for uføremottakerne, og dette fører til en vekst i utgiftene til uføreytelser. Den demografiske utviklingen vil isolert sett gi en økning i antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene.

Fra 2005 til 2007 har det vært en reduksjon i antall mottakere av overgangsstønad på i underkant av 15 pst. Hovedårsaken til denne betydelige reduksjonen er trolig et bedret arbeidsmarked og økt barnehagedekning.

Dagpenger skal gi økonomisk trygghet ved arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Det forutsettes aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Høy etterspørsel etter arbeidskraft og nedgang i arbeidsledigheten har bidratt til at utbetalingene og antall mottakere er betydelig redusert de siste årene. I 2007 var det i gjennomsnitt om lag 32 100 dagpengemottakere, tilsvarende en reduksjon på 16 700 personer, eller 34 pst., sammenlignet med året før.

3.3 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter

En vesentlig del av folketrygdens utgifter under programområdene 29 og 33 og en del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2009 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik:

Mill. kroner

Krigspensjon

676

Pensjonstrygden for sjømenn

638

Avtalefestet pensjon med statstilskott

1 230

Supplerende stønad til personer over 67 år

300

Uførepensjon

59 267

Medisinsk rehabilitering

9 040

Alderspensjon

109 753

Etterlattepensjon

2 467

Stønader til enslige forsørgere

3 797

Attføringspenger

10 565

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2007 økte grunnbeløpet med 3 920 kroner til 66 812 kroner, dvs. med 6,23 pst. Fra 1. mai 2008 ble grunnbeløpet hevet med 3 444 kroner eller 5,15 pst., til 70 256 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 5,5 pst. fra 2007 til 2008.

Særtillegget økte fra 1. mai 2008 fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet.

Fra 1. mai 1998 økte minstesatsen for pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats fra 57,5 pst. til 74 pst.

Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene skal ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (188 pst. av G).

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2008 fra 119 820 kroner til 136 296 kroner, dvs. med 16 476 kroner pr. år for enslig og fra 219 600 kroner til 251 496 kroner, dvs. med 31 896 kroner pr. år for ektepar. Fra 2007 til 2008 økte dermed gjennomsnittlig pensjon med 11,3 pst. for enslig minstepensjonist og 11,9 pst. for ektepar med minstepensjon.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

Stønadsform

Utgjør i pst. av grunnbeløpet

1.

Full grunnpensjon til enslig pensjonist, og til pensjonist med ektefelle som ikke har rett til pensjon

100

2.

Full grunnpensjon til pensjonist med ektefelle/samboer som også er pensjonsberettiget, eller som er selvforsørgende1

85

3.

Ektefelletillegg til pensjonist med full grunnpensjon før inntektsprøving

50

4.

Barnetillegg for hvert barn før inntektsprøving

40

5.

Barnepensjon

a) for 1. barn når en av foreldrene er død

40

b) for hvert av de øvrige barn når en av foreldrene er død

25

c) for 1. barn når begge foreldrene er døde: Samme beløp som etterlatte pensjon til den av foreldrene som ville ha fått størst slik pensjon

d) for 2. barn når begge foreldrene er døde

40

e) for hvert av de øvrige barn når begge foreldrene er døde

25

6.

Full overgangsstønad til etterlatt, ugift, skilt eller separert forsørger

185

7.

Særtillegg til ytelser i folketrygden

a) for enslig pensjonist, pensjonist som forsørger ektefelle under 60 år

94

f) for ektepar der begge har minstepensjon (94 pst. for hver), og for pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år

188

g) for pensjonist som har ektefelle som selv har tilleggspensjon som er høyere enn særtillegget etter ordinær sats

74

1 Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 er det bestemt at grunnpensjon til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle/samboer, settes til 75 pst. av grunnbeløpet (G). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder nye tilfeller. Full grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister er 85 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2005.

b. Særtillegget

Det ytes særtillegg til personer som får:

  • alderspensjon etter kapittel 19,

  • uførepensjon etter kapittel 12,

  • overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

  • overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

  • pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av1:

Type stønad

2008

2009

1a.

Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter § 6-3 (laveste sats)

7 020

7 188

1b.

Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønad forhøyes til

10 728

10 980

1c.

eller til

14 100

14 424

1d.

eller til

20 760

21 240

1e.

eller til

28 152

28 800

1f.

eller til

35 172

35 988

2a-1.

Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2 3

11 712

11 988

2a-2.

Hjelpestønad etter § 6-4 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie3

12 600

12 900

2b.

Forhøyet hjelpestønad etter § 6-5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 4

25 200

25 800

2c.

eller til

50 400

51 600

2d.

eller til

75 600

77 400

3.

Behovsprøvet gravferdsstønad opptil

17 952

18 744

4.

Stønad til barnetilsyn etter §§15-11 og 17-9 5

for ett barn

37 020

38 652

for to barn

48 300

50 436

for tre eller flere barn

54 744

57 156

1 Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

2 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

3 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

4 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

5 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

4 Anmodningsvedtak

De anmodningsvedtakene som omtales i denne proposisjonen følger av omtalen nedenfor.

4.1 Anmodningsvedtak nr. 430, 8. april 2008

«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er riktig å igangsette en prosess for å belyse Norges utfordringer når det gjelder en helhetlig migrasjonspolitikk i lys av utviklingen i Europa. (Jf. tilråding fra kommunal- og forvaltningskomiteen (Innst.S. nr. 182 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:19 (2007-2008))».

Regjeringen har i 2008 igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv. Den tar sikte på å belyse utviklingen på feltet og de muligheter og begrensninger som vår samhandling med øvrige europeiske land og EU gir, herunder særlig vår deltakelse i Schengen- og Dublin-samarbeidet. Det tas sikte på å legge fram meldingen i 2009.

4.2 Anmodningsvedtak nr. 406, 23. april 2007

«Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:

  1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.

  2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.

  3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.

  4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.

  5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).

  6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.

  7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.

  8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007).»

Regjeringen sendte 28. januar 2008 på høring et forslag til oppfølging av vedtaket om ny alderspensjon i folketrygden med utkast til lovendringer, jf. vedtakets punkter 1-6. Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon om ny alderspensjon i folketrygden i 4. kvartal 2008.

Regjeringen fremmet i statsråd 25. april 2008 Ot. prp. nr. 50 (2007-2008) om lov om individuell pensjonsordning, og fulgte derved opp vedtakets punkt 7 om å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing. Stortingets finanskomité sluttet seg til lovforslaget, jf. Innst. O. nr. 71 (2007-2008). Lovforslaget ble behandlet i Odelstinget 17. juni 2008 og i Lagtinget 20. juni 2008. Lov om individuell pensjonsordning ble sanksjonert av Kongen i statsråd og satt i kraft 27. juni 2008.

4.3 Anmodningsvedtak nr. 346, 11. mai 2006

«Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet»

I St.prp. nr. 1 for 2006-2007 pkt. 4.1 viste Regjeringen til de betydelige problemene ved å fastlegge de økonomiske konsekvensene av en endring. Det ble videre vist til at man ønsket å vurdere saken i lys av arbeidet i Uførepensjonsutvalget.

Det vises videre til kommentarer til anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 for 2007-2008.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 4 (2006-2007) – Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2005-2006 – jfr. Innst. S. nr. 138 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll – og konstitusjonskomiteen, har en samlet komité følgende merknad:

«Komiteen viser til at denne problemstillingen allerede ble tatt opp som et Dokument nr. 8-forslag, jf. Dokument nr. 8:38 (2001-2002) fremmet av Fremskrittspartiet. Forslaget ble gjentatt i Dokument nr.8:50 (2005-2006) og i Innst. S. nr. 135 (2005-2006). Komiteen registrerer at oppfølgingen av vedtaket trekkes ut i tid og at Regjeringen ønsker å vurdere saken i forbindelse med oppfølgingen av forslagene i NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, og hvor endringsforslag til loven derfor tidligst kan fremmes i vårsesjonen 2008.

Komiteen kan heller ikke se at dette er i tråd med Stortingets vedtak den 11. mai 2006 hvor Stortinget ba Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007, å legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Komiteen ber om at Stortingets enstemmige innstilling fra 11. mai 2006 følges opp»

Regjeringen foreslår at anmodningsvedtaket følges opp ved å etablere regler om unntak fra kravet om tre års medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet eller dødsfallet. Unntaket skal begrenses til tilfelle med lang tidligere botid/poengopptjening her. Formålet er å sikre at det kan ytes pensjon til uføre og etterlatte med lengre utenlandsopphold, som av den grunn ikke fyller vilkåret om tre års medlemskap.

Videre foreslås det at tidsrom med tjeneste i FN og andre internasjonale organisasjoner som staten Norge er medlem av og/eller yter bidrag til, ikke skal regnes som utenlandsopphold ved vurderingen av om treårsvilkåret er oppfylt.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2009 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Administrasjon

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

211 171

209 164

222 236

6,2

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

179 826

373 552

225 880

-39,5

604

NAV-reform og pensjonsreform

1 235 192

1 615 200

1 956 593

21,1

605

Arbeids- og velferdsetaten

8 137 273

8 279 700

8 633 883

4,3

606

Trygderetten

56 178

56 400

60 228

6,8

Sum kategori 09.009 819 64010 534 01611 098 8205,4

Tiltak for bedrede levekår m.v.

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

423 605

465 501

808 553

73,7

623

Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

7 396

Sum kategori 09.20431 001465 501808 55373,7

Arbeidsmarked

634

Arbeidsmarkedstiltak

4 828 779

5 242 100

6 228 970

18,8

635

Ventelønn

331 381

260 000

230 000

-11,5

Sum kategori 09.305 160 1605 502 1006 458 97017,4

Arbeidsmiljø og sikkerhet

640

Arbeidstilsynet

372 893

360 800

413 200

14,5

642

Petroleumstilsynet

178 399

175 600

190 400

8,4

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

81 800

85 500

91 500

7,0

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

61 916

59 400

13 000

-78,1

648

Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

15 098

17 900

19 800

10,6

Sum kategori 09.40710 106699 200727 9004,1

Integrering og mangfold

650

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

91 367

144 600

160 970

11,3

651

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4 019 306

4 336 600

3 609 620

-16,8

652

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

4 819

5 300

5 600

5,7

653

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 557 140

Sum kategori 09.504 115 4924 486 5005 333 33018,9

Kontantytelser

660

Krigspensjon

786 149

745 000

675 600

-9,3

664

Pensjonstrygden for sjømenn

608 000

658 000

638 000

-3,0

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

953 654

1 090 000

1 230 000

12,8

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

246 477

275 000

300 000

9,1

Sum kategori 09.602 594 2802 768 0002 843 6002,7

Nasjonale minoriteter

670

Nasjonale minoriteter

6 407

10 200

14 786

45,0

Sum kategori 09.706 40710 20014 78645,0

Samiske formål

680

Sametinget

173 400

196 100

208 435

6,3

681

Tilskudd til samiske formål

3 811

7 100

10 412

46,6

682

Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

3 957

3 325

2 911

-12,5

683

Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester

763

684

Internasjonalt fag- og formidlings_senter for reindrift

3 977

3 575

3 290

-8,0

Sum kategori 09.80185 908210 100225 0487,1

Beskyttelse og innvandring

690

Utlendingsdirektoratet

1 442 141

1 295 400

3 030 805

134,0

691

Utlendingsnemnda

122 439

127 338

250 537

96,7

Sum kategori 09.90

1 564 580

1 422 738

3 281 342

130,6

Sum programområde 0924 587 57426 098 35530 792 34918,0

Enslige forsørgere

2620

Stønad til enslig mor eller far

3 799 267

3 943 500

3 797 300

-3,7

Sum kategori 29.203 799 2673 943 5003 797 300-3,7

Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

2650

Sykepenger

27 966 295

30 383 762

32 614 928

7,3

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

8 328 641

8 258 000

9 040 000

9,5

2653

Ytelser til yrkesrettet attføring

11 289 169

11 529 000

10 565 000

-8,4

2655

Uførhet

52 178 422

54 900 000

59 267 000

8,0

Sum kategori 29.5099 762 527105 070 762111 486 9286,1

Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v.

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

8 078 284

8 343 000

8 823 600

5,8

Sum kategori 29.608 078 2848 343 0008 823 6005,8

Alderdom

2670

Alderdom

97 310 395

101 101 000

109 753 000

8,6

Sum kategori 29.7097 310 395101 101 000109 753 0008,6

Forsørgertap m.v.

2680

Etterlatte

2 416 679

2 435 000

2 467 350

1,3

2686

Gravferdsstønad

121 117

130 000

130 000

0,0

Sum kategori 29.802 537 7962 565 0002 597 3501,3

Diverse utgifter

2690

Diverse utgifter

236 373

270 000

260 000

-3,7

Sum kategori 29.90

236 373

270 000

260 000

-3,7

Sum programområde 29211 724 642221 293 262236 718 1787,0

Arbeidsliv

2541

Dagpenger

4 400 300

4 781 000

5 103 000

6,7

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

265 671

430 000

320 000

-25,6

Sum kategori 33.30

4 665 971

5 211 000

5 423 000

4,1

Sum programområde 33

4 665 971

5 211 000

5 423 000

4,1

Sum utgifter

240 978 187

252 602 617

272 933 527

8,0

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Administrasjon

3600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

6 793

3605

Arbeids- og velferdsetaten

420 518

140 000

152 000

8,6

3606

Trygderetten

1 412

Sum kategori 09.00428 723140 000152 0008,6

Arbeidsmarked

3634

Arbeidsmarkedstiltak

1 887

1 000

1 000

0,0

3635

Ventelønn m.v.

86 249

86 700

53 200

-38,6

Sum kategori 09.3088 13687 70054 200-38,2

Arbeidsmiljø og sikkerhet

3640

Arbeidstilsynet

38 134

23 900

25 000

4,6

3642

Petroleumstilsynet

65 824

71 850

80 000

11,3

3648

Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

360

Sum kategori 09.40104 31895 750105 0009,7

Integrering og mangfold

3650

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

4 016

3651

Bosetting av flyktninger og tilfak for innvandrere

102 150

103 830

70 220

-32,4
3653Opplæring i norsk og sammfunns- kunnskap for voksne innvandrere103 580

Sum kategori 09.50106 166103 830173 80067,4

Nasjonale minoriteter

3670

Nasjonale minoriteter

3 700

4 000

8,1

Sum kategori 09.703 7004 0008,1

Samiske formål

3680

Sametinget

4 651

4 650

4 700

1,1

3682

Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

1 538

3684

Internasjonal fag- og formidlingssenter for reindrift

1 930

3685

Finnmarkseiendommen

5 000

5606

Finnmarkseiendommen

186

165

165

0,0

Sum kategori 09.808 3054 8159 865104,9

Beskyttelse og innvandring

3690

Utlendingsdirektoratet

350 969

270 117

1 419 930

425,7

3691

Utlendingsnemnda

2 948

Sum kategori 09.90

353 917

270 117

1 419 930

425,7

Sum programområde 091 089 565705 9121 918 795171,8

Diverse utgifter

5701

Diverse inntekter

1 820 349

1 728 500

1 821 900

5,4

Sum kategori 29.90

1 820 349

1 728 500

1 821 900

5,4

Sum programområde 291 820 3491 728 5001 821 9005,4

Arbeidsliv

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

103 265

115 000

100 000

-13,0

5705

Refusjon av dagpenger

18 679

27 700

18 400

-33,6

Sum kategori 33.30

121 944

142 700

118 400

-17,0

Sum programområde 33

121 944

142 700

118 400

-17,0

Sum inntekter

3 031 858

2 577 112

3 859 095

49,7

5.2 Årsverksoversikt

Årsverk pr. 1/3-05

Årsverk pr. 1/3-06

Årsverk pr. 1/3-07

Årsverk pr. 1/3-08

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

181,0

281,0

282,0

260,6

605

Arbeids- og velferdsetaten1

12 337,5

12 881,8

606

Trygderetten

71,0

73,0

65,1

68,1

630

Aetat1

3 940,0

4 200,0

0,0

0,0

640

Arbeidstilsynet

482,0

493,0

453,8

515,6

642

Petroleumstilsynet

145,0

150,5

149,7

146,6

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

104,0

103,0

105,4

108,2

648

Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

7,0

7,0

7,0

8,0

650

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet2

107,0

112,4

115,9

652

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

5,0

5,0

5,0

5,0

680

Sametinget

115,0

117,0

114,1

99,2

682

Kompetansesenter for urfolks rettigheter

3,0

3,0

4,0

3,0

684

Internasjonalt fag- og formidlings-senter for reindrift3

2,0

2,1

3,2

690

Utlendingsdirektoratet2

763,0

583,0

647,6

840,9

691

Utlendingsnemnda

157,0

164,5

159,9

178,3

2600

Trygdeetaten1

8 158,0

8 123,0

0,0

0,0

Sum Arbeids- og inkluderings-departementet

14 131,0

14 416,5

14 452,1

15 234,4

1 Aetat og trygdeetaten ble fra 1. juli 2006 lagt inn i Arbeids- og velferdsetaten under kap. 605.

2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ble opprettet fra 1. januar 2006 og skilt ut fra Utlendingsdirektoratet.

3 Internasjonalt fag- og formidlingssenter ble formelt åpnet 2. september 2005.

Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

5.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2008

Forslag 2009

601

73

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte

7 000

604

21

Spesielle driftsutgifter

889 257

605

70

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte

137 946

216 550

621

62

Kvalifiseringsprogrammet

559 700

621

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

5 572

170 485

621

70

Frivillig arbeid

2 928

36 140

634

21

Forsøk, utviklingstiltak m.v.

2 318

66 750

634

76

Tiltak for arbeidssøkere

186 206

6 162 220

640

22

Flyttekostnader

6 847

646

01

Driftsutgifter

880

200

646

72

Tilskudd

4 200

2 800

648

21

Spesielle driftsutgifter

1 252

1 700

651

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold

1 867

19 000

651

60

Integreringstilskudd

670

3 455 840

653

21

Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap

15 680

670

72

Tiltak for rom

5 297

690

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon

6 574

690

71

Kunnskapsutvikling, migrasjon

64

690

72

Retur og tilbakevending for flyktninger

12 226

20 450

690

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

4 674

12 300

2650

73

Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv.

65 589

264 928

2650

74

Refusjon bedriftshelsetjenester

5 834

Fotnoter

1.

For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. En ekvivalensskala gir uttrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme levestandard eller økonomisk velferd som en enslig person. OECD skalaen legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler forbundet med at flere personer deler på utgiftene enn EU-skalaen (som er en modifisert versjon av OECD-skalaen). Lavinntektsgrensen defineres som regel som hhv. 50 (OECD-skala) og 60 pst. (EU-skala) av medianinntekten.

2.

Vedvarende lavinntekt er her definert som gjennomsnittsinntekten i en treårsperiode under hhv. 50 (OECD-skala) og 60 pst. (EU-skala) av medianinntekten.

Til forsiden