St.prp. nr. 1 (2008-2009)

FOR BUDSJETTÅRET 2009 — Utgiftskapitler: 700–761 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3700–3751, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

1.1 Regjeringens mål

Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse, og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens politikk bygger på fellesskapsløsninger. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud, tilpasset den enkelte bruker. Brukere og pårørende skal ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet og de skal møtes med omsorg og respekt. Tjenesten skal være likeverdig tilgjengelig og av god kvalitet. Det er et offentlig ansvar å sikre nødvendig helse- og omsorgstjeneste til alle. Behandling og oppfølging skal organiseres etter prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå. Helse- og omsorgstjenester skal tilbys i nærmiljøet, og gi mulighet for et selvstendig liv, der hver enkelt kan delta i samfunnet ut fra sine egne forutsetninger.

Målet med den forebyggende innsatsen er flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller i befolkningen. Regjeringen mener at folkehelsearbeidet i større grad må ta utgangspunkt i samfunnets ansvar for befolkningens helse. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. Regjeringens mål er å prioritere de pasientgruppene som trenger det mest både i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten. Pasientene skal tilbys helhetlige og sammenhengende tjenester gjennom hele pasientforløpet. Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring. Tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov. Tjenestetilbudet til mennesker med demenslidelser og deres pårørende skal bygges ut. Det skal legges spesiell vekt på dagtilbud, avlastning, kompetanse og tilpassing av bo- og institusjonstilbud. Psykisk helse skal prioriteres høyt. Det skal særlig legges vekt på psykisk helse for barn og unge og tiltak for å redusere ventetider til behandling. Innsatsen på rusfeltet skal favne bredt, med spesielt fokus på barn og unge. Oppfølging av rusmiddelavhengige i kommunene, i tannhelsetjenesten i fengslene og i spesialisthelsetjenesten skal samordnes. Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet skal styrkes og samhandling og koordinering bedres. Helse- og omsorgstjenesten skal utformes i samarbeid med brukere og pårørende.

Manglende helhetstenking kan føre til at aktører avgrenser sitt ansvarsområde i stedet for å samarbeide om gode løsninger som tjener pasientene. Regjeringen vil starte arbeidet med en samhandlingsreform i helsesektoren for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud.

Norge deltar aktivt i internasjonalt helsesamarbeid på tvers av landegrensene. Hovedmålet er å medvirke til utviklingen av sentrale helsepolitiske målsetninger i EU, WHO, norden og nærområdene, både gjennom multilaterale og bilaterale kanaler. Norge er en pådriver i helsesamarbeidet i nordområdene gjennom Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon, bl.a. gjennom sitt formannsskap.

1.2 Status for omsorg og helse

Flertallet i befolkningen har i dag god helse og gode levekår. De fleste befolkningsgrupper har hatt en positiv utvikling på de viktigste levekårsområdene de siste 25 årene. Siden 1950-årene har forventet levealder i Norge økt med ti år, til 80 år for kvinner og menn, sett under ett. Likevel har Norge hatt en mindre gunstig utvikling i forventet levealder enn en del andre vestlige land. Spedbarnsdødeligheten har sunket med en tredel i løpet av ti år, og ligger på et svært lavt nivå, internasjonalt sett.

Sosiale helseforskjeller – det vil si helseforskjeller som følger utdannings-, yrkes- og inntektskategorier i befolkningen – er betydelige i Norge. For eksempel er dødsrisikoen i aldersgruppen 45–59 år 2,5 ganger så høy for de som bare har grunnskole sammenliknet med de som har universitetsutdanning. Forskjellen er blitt større de siste 30 årene. Gjennomsnittlig levealder i ulike yrkesgrupper varierer med opp til 12 år.

Om lag 22 pst. av den norske befolkningen er dagligrøykere. Det er omtrent tre ganger så mange røykere blant dem med kort utdanning som blant dem med lang utdanning. Det er også blant de høyt utdannede at flest slutter. Rundt 16 pst. av alle dødsfall skyldes røyking.

Alkohol er den tredje største risikofaktoren for helseskade i vår del av verden, etter tobakk og høyt blodtrykk.

Forekomsten av overvekt og fedme øker i de fleste aldersgrupper i Norge som i mange andre land. Overvekt og fedme øker risikoen for bl.a. type 2-diabetes, hjerte-karsykdom, muskelskjelettlidelser, psykiske lidelser og enkelte former for kreft. Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 pst. Undersøkelser av 8–12 åringer i Oslo i 2004 viser en variasjon på 15–29 pst. mellom østlige og vestlige bydeler. Blant voksne 40-åringer er over halvparten overvektige og nærmere 20 pst. har fedme.

Hjerte- og karlidelser og kreft er årsak til over 60 pst. av dødsfallene i Norge. Siden 1970 er forekomst av hjerteinfarkt og hjertekrampe blitt redusert med 70 pst. Størst har nedgangen vært hos menn. Hjertesykdom hos kvinner har inntil nylig vært et lite utforsket felt. I dag vet vi at den typiske hjertepasienten er en eldre kvinne. Vi mangler forskning om kjønnsforskjeller i helse, og Regjeringen har derfor laget en egen strategi for forskning på kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse.

Siden 1950-tallet har antall krefttilfeller økt med 80 pst. Samtidig har overlevelsen økt jevnt. I dag er mer enn 50 pst. av alle kreftpasienter i live fem år etter at kreftsykdommen ble diagnostisert. Tidlig diagnostisering og utvikling av bedre behandlingsmetoder har bidratt til økt overlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter. Det er fortsatt store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet til kreftpasienter. Det er utfordringer knyttet til å få til et likeverdig behandlingstilbud over hele landet.

Diabetes er et voksende problem i Norge og i resten av verden. Mellom 100 000 og 120 000 personer har kjent diabetes i Norge, og like mange har diabetes uten å vite om det. Hovedårsaken er vektøkning og mindre fysisk aktivitet.

Om lag 200 000 nordmenn har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Mer enn halvparten har sykdommen uten å vite om det. Forekomsten har økt med 35 pst. de siste 15 årene. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle.

Astma forekommer nå hos om lag 20 pst. av barn og unge i Norge, og om lag 8 pst. av de voksne. Forekomsten har økt jevnt de siste 50 årene, og forskning knytter dette til både arv og miljø.

Internasjonale studier viser at om lag 50 pst. av befolkningen opplever psykiske sykdomsreaksjoner i løpet av livet. Verdens helseorganisasjon anslår at depresjon vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning på verdensbasis, nest etter hjerte- og karsykdom.

Nesten 70 000 mennesker er rammet av en demenslidelse. Antallet stiger med den økende levealderen og den sterke veksten i antall eldre. Mer enn tre firedeler av de som bor i sykehjem, har demens som del av et sammensatt sykdomsbilde. Svært mange bor i eget hjem eller omsorgsbolig, og får ofte omfattende omsorg av sine nærmeste og bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Tannhelsen i befolkningen har bedret seg betydelig de siste 35–40 årene, og må sies å være rimelig god. Barn og unge har bedre tannhelse enn de hadde for en generasjon siden, men en del barn og unge har fortsatt tannhelseproblemer. I den voksne befolkningen er det fortsatt mange som har store tannhelseproblemer, og som av ulike grunner ikke får nødvendig hjelp.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge i 2007 brukte i overkant av 203 mrd. kroner på helse, og at helseutgiftene er mer enn doblet på under 10 år. Dette er nesten 43 000 kroner på helse per innbygger. Beløpet inkluderer også husholdningenes kjøp av legemidler, tannhelsetjenester, fysioterapi mv., samt drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter. Sammenliknet med andre OECD-land er det kun USA som bruker mer per innbygger. Helsetjenesten betales hovedsaklig av staten (inkludert folketrygden), fylkeskommunene og kommunene. Offentlige midler dekket om lag 84 pst. av de samlede helseutgiftene. Denne andelen har vært stabil de siste årene.

Samlet ressursbruk i spesialisthelsetjenesten i 2007 er beregnet til vel 86,7 mrd. kroner. Sammenliknet med 2006 er dette en økning på om lag 9 pst. Korrigert for nye oppgaver, endret arbeidsgiveravgift og prisstigning var veksten, iht. årsrapporten fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, 2,7 pst. fra 2006 til 2007.

Antall årsverk i spesialisthelsetjenesten er om lag 96 000. Siden 2002 er det blitt 10 300 flere årsverk. Veksten har kommet innenfor alle personellgrupper unntatt hjelpepleiere. Fra 2002 til 2007 er det blitt 1840 flere leger og 3700 flere sykepleiere ved sykehusene. I samme periode har det vært en nedgang i antall hjelpepleiere.

Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten har i sin rapport for 2007 evaluert departementets krav om at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige skal være sterkere enn for somatisk pasientbehandling. Beregningsutvalget konkluderer med at tallene for aktivitetsutviklingen i 2007 viser, så langt utvalget kan bedømme, at dette kravet er oppfylt for de regionale helseforetakene som helhet.

Mer dagbehandling og poliklinisk behandling og redusert bruk av senger er en gjennomgående tendens i alle deler av spesialisthelsetjenesten. Innen psykisk helsevern for voksne ble det i 2007 gjennomført vel 988 400 polikliniske konsultasjoner. Dette er en økning på vel 6,2 pst. fra året før. Siden 2003 har antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern økt med over 41 pst.

I 2007 var det i overkant av 1,4 mill. opphold innen somatikk (innleggelser, dagkirurgi og dagbehandlinger) ved sykehusene. Dette er en økning på 9000 opphold, hvilket tilsvarer en vekst på 0,6 pst. fra 2006. I tillegg var det over 3,6 mill. polikliniske konsultasjoner i 2007. Det tilsvarer en økning på 89 000 konsultasjoner eller 2,3 pst. sammenliknet med 2006. Ut over dette var det registrert 2549 opphold og 6750 polikliniske konsultasjoner i ordningen Raskere tilbake.

Ventetidene har vært relativt stabile det siste året. I første tertial 2008 er gjennomsnittlig ventetid 71 dager mot 70 dager samme tertial 2007. Etter at staten overtok sykehusene er ventetiden redusert med gjennomsnittlig 11 dager. Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har kortere ventetid enn pasienter som ikke har rett til nødvendig helsehjelp. Det er betydelige variasjoner i ventetider og tildeling av rett til nødvendig helsehjelp mellom regioner og mellom helseforetak. Det vises til kapittel 732 der tiltak for å oppnå riktigere prioritering omtales.

Den sterke veksten i ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. Nesten 50 000 barn og unge under 18 år, dvs. 4,5 pst. av gruppen, fikk et behandlingstilbud fra det psykiske helsevernet i 2007. Det svarer til en økning på 5 pst. fra 2006. Poliklinisk omsorg er det dominerende behandlingstilbudet.

Helse- og sosialtjenesten i kommunene er omfattende, og brutto driftsutgifter til helsetjenester, sosialtjenester og pleie- og omsorgstjenester i kommunene utgjorde om lag 82,0 mrd. kroner i 2007. For kommunene utgjorde disse tjenestene i 2007 om lag 35 pst. av deres brutto årlige driftsutgifter, hvorav omsorgstjenesten veier tyngst.

Kommunene har ansvaret for tjenestetilbudet til alle med behov for omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose. Mer enn 200 000 personer mottar kommunale omsorgstjenester. Av disse mottar om lag 42 000 personer tjenester i institusjon, og om lag 160 000 personer mottar tjenestetilbud i eget hjem eller kommunale boliger, herunder 50 000 i boliger til pleie- og omsorgsformål. Det betyr at om lag fire av fem brukere mottar omsorgstjenester hjemme.

Flertallet av de som mottar pleie- og omsorgstjeneste er over 80 år, men de siste årene har det også vært en vekst i gruppen under 67 år. Dette stiller nye krav til omsorgssektoren og nye krav til kompetanse og personell. Nesten en tredel av alle hjemmetjenestemottakere er under 67 år. Kommunene har gjennom flere reformer tatt et større ansvar for mennesker med utviklingshemming og mennesker med psykiske problemer. I tillegg yter kommunene omfattende tjenester til pasienter som skrives ut av sykehus, og som ofte har langvarige og sammensatte ledelser.

Pleie- og omsorgstjenesten utførte i 2007 over 118 000 årsverk. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en betydelig årsverksvekst i 2006 og 2007, til sammen vel 11 100 nye årsverk. Det var en nedgang fra 2004 til 2005. Fra 2004 til 2007 er personellinnsatsen økt med om lag 9500 årsverk, i vesentlig grad av fagpersonell med helse- og sosialutdanning. Av denne årsverksveksten er om lag 4000 årsverk knyttet til økte stillingsbrøker. Statistisk sentralbyrå har foretatt endringer for å bedre kvaliteten på årsverksstatistikken for kommunesektoren, slik at tallene ikke uten videre kan sammenliknes direkte med tilvarende rapportering i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser, og deres familier og nettverk. Barn og unge er en viktig målgruppe. Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i 2008. Resultatene viser at måltallene om 4770 nye årsverk i kommunene knyttet til psykisk helsearbeid, samt mål om 3400 nye boliger, i hovedsak er nådd ved utgangen av 2008.

I 2006 mottok om lag 100 000 personer tjenester i kommunene for psykiske lidelser eller problemer. Om lag 9000 ansatte arbeidet med psykisk helsearbeid i kommunene ved utgangen av 2006. Dette inkluderer blant annet ansatte med videreutdanning i psykisk helsearbeid, ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten m.fl. I tillegg er fastlegen en sentral aktør for mange med psykiske lidelser og problemer. Selv med usikre data, anslår NAV at om lag 10 pst. av konsultasjonene hos fastlegene skyldes psykiske vansker eller lidelser som årsak til kontakten.

Antall legeårsverk i kommunene gikk opp fra vel 4150 til nær 4400 fra 2002 til 2007. Fra 2006 til 2007 er økningen på 115 årsverk. Størstedelen av denne veksten er knyttet til ordinær fastlegevirksomhet, hele 31 årsverk av de 115 er knyttet til en økning i legeårsverk i sykehjem. Fra fastlegeordningen ble innført i 2001 til juni 2008 er det blitt 201 færre ubesatte fastlegehjemler, tallet er nå 76. Nær 44 000 innbyggere er knyttet til disse hjemlene, som i hovedsak er besatt med vikarer. Andelen av listene som manglet fast lege var størst i Finnmark og Nordland. Det er blitt en bedring i legedekningen i Nord-Trøndelag det siste året. Legedekningen i Sogn og Fjordane har bedret seg betydelig de siste fire årene.

Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til tannhelsetjenesten utgjorde i 2007 om lag 1,6 mrd. kroner. Om lag 1,5 mill. brukere var under tilsyn i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2007.

I følge statistikk fra Folkehelseinstituttet ble det i 2007 samlet solgt legemidler for 17,4 mrd. kroner, som innebærer en nominell økning på 3,8 pst. fra året før. En vesentlig del av omsetningen av legemidler betales av folketrygden gjennom blåreseptordningen. Utgiftene var 7,4 mrd. kroner i 2007.

Norge deltar aktivt i internasjonalt helsesamarbeid på tvers av landegrensene. Hovedmålet er å medvirke til utviklingen av sentrale helsepolitiske målsetninger i EU, WHO, norden og nærområdene, både gjennom multilaterale og bilaterale kanaler. Norge er en pådriver i helsesamarbeidet i nordområdene gjennom Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon, bl.a. gjennom sitt formannsskap. I tillegg arbeider Norge for en bilateral helseavtale med Russland.

1.3 Sentrale utfordringer

I Norge har vi høye ambisjoner for helse- og omsorgstjenesten. Tjenesten skal ha høy kvalitet, være tilgjengelig innen akseptable ventetider og avstand, og tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av egen økonomi, sosial status, alder, kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Langt på vei er ambisjonene innfridd, og vi har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden. Samtidig er det mangler og utfordringer på en rekke områder. Det er geografiske forskjeller i tjenestetilbud, det er forskjellig ventetid for å komme til behandling, og pasienter prioriteres forskjellig i ulike deler av landet. Det er fortsatt for lange ventetider innen noen fagområder, og samhandlingen mellom tjenestene er for dårlig.

Rusmiddelavhengige er den gruppen som har høyest sykelighet, som opplever å være stigmatisert og ekskludert fra fellesskapet, og som har høyest dødelighet. De sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvensene av rusmiddelbruk er omfattende. Mange barn lider under foreldrenes rusmiddelmisbruk. Store kostnader er knyttet til helse- og sosialhjelp, tapt arbeidsinnsats, velferdstap og rusrelatert kriminalitet.

Omsorgssektoren står overfor krevende utfordringer de neste tiårene. Disse er primært knyttet til nye brukergrupper, en aldrende befolkning, knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere, behovet for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet. Det økende antall eldre er også en utfordring for helsetjenesten. I tillegg endrer sykdomsbildet seg, og ny kunnskap og teknologi gir nye, og ofte kostbare behandlingsmuligheter.

Overvekt- og fedmeutviklingen krever systematisk forebyggende innsats, rettet mot hele befolkningen og særskilte risikogrupper. Det er en utfordring å sikre samordning av helsetjenestens forebyggende innsats overfor grupper som står i fare for å utvikle sykdommer knyttet til levevaner.

Et tilbakevendende tema i utredninger, evalueringer og i tilbakemeldinger fra pasienter og ansatte er at det er for dårlig samhandling og for lite helhetlige tjenester. Mangel på helhet og samordning er en av de største utfordringene helsetjenesten står overfor. Regjeringen vil utvikle en sterkere helse- og omsorgstjeneste i kommunene, en desentralisert spesialisthelsetjeneste og samhandlingstiltak mellom nivåene for å sikre kvalitet og nærhet til tjenestene.

Brukerne er avhengig av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede. Mange pasienter opplever brudd og svikt i overgangen mellom sykehus og kommunen. I tillegg opplever mange at de selv må styre samhandlingen mellom de ulike aktørene. Dette rammer særskilt syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering. Dette er mennesker som trenger tett oppfølging fra flere instanser, men som fort faller utenfor dagens helsesystem. Fram til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles i tillegg til at vi også står overfor store endringer i befolkningens sykdomsbilde. Dette vil gi en økning av pasienter med behov for samordnede helsetjenester. Helse- og omsorgstjenestene må innrettes på å møte disse utfordringene.

Mange gode samhandlingstiltak er under utvikling mange steder i landet, men mye av samhandlingen skjer på tross av systemet. I løpet av de siste årene er det prøvd ut flere ulike modeller for samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik som distriktsmedisinske sentre, intermediærenheter og ambulante/desentraliserte spesialisthelsetjenester. Ved intermediæravdelinger (ved distriktsmedisinske senter, sykestuer eller sykehjem) kan pasienter følges opp etter utskrivning fra sykehus, eller innlegges for observasjon fra primærhelsetjenesten. Det er imidlertid flere eksempler på at samhandlingsaktiviteter opphører pga. uklare ansvarsforhold, konflikter og manglende medfinansiering fra samarbeidende parter.

Regjeringen vil starte arbeidet med en samhandlingsreform i helsesektoren for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag for 2009 er på om lag 131,4 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 109,8 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 21,6 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. tabellen og figur 2.1.

Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 13,7 pst., eller om lag 15,8 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2008. Forslaget er bl.a. påvirket av at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker foreslås omgjort til driftskredittslån i staten. Det foreslås i den sammenheng bevilget 7,3 mrd. kroner som driftskredittlån i Norges bank (kat. 10.30). Videre er bevilgningsforslaget påvirket av at øremerkede tilskudd til kommunene gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (kat. 10.40) innlemmes i rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fom. 2009. Samtidig overføres det midler fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i samband med omlegging av vertskommunetilskuddet (kat. 10.60). I tillegg flyttes forvaltningsansvaret for helserefusjoner iht. folketrygdlovens kap. 5 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet, ved Helsedirektoratet (kat. 10.20). Boks 2.1 viser de viktigste styrkingene innenfor programområde 10.

Figur 2.1 Fordeling av budsjettforslaget på programkategorier

Figur 2.1 Fordeling av budsjettforslaget på programkategorier

Boks 2.1 Regjeringens viktigste satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2008

Styrket sykehusøkonomi 1 6 564 mill. kroner

Opptrappingsplan for rusfeltet 2 300 mill. kroner

Omsorgsplan 2015 3 159 mill. kroner

Samhandling og forebygging 4 95 mill. kroner

Vaksine mot livmorhalskreft 3 57 mill. kroner

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre 32 mill. kroner

Kontroll med helsehjelp uten samtykke 3 27 mill. kroner

Godkjenning av legemidler 25,6 mill. kroner

Utvidet pasientombudsordning 7,5 mill. kroner

Utvidet pasientskadeordning 4 mill. kroner

Undersøkelser ved uventet spedbarnsdød 2,7 mill. kroner

1 Inkl. 148 mill. kroner som inngår i 300 mill. kroner til Opptrappingsplanen for rusfeltet

2 Inkl. forslag under Justisdepartementet

3 Inkl. forslag under Kommunal- og regionaldepartementet

4 Inkl. 5 mill. kroner som inngår i 300 mill. kroner til Opptrappingsplanen for rusfeltet

     

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

443,9

504,2

13,6

10.10 Folkehelse

1 371,6

1 516,6

10,6

10.20 Helsetjeneste

1 537,3

1 910,8

24,3

10.30 Regionale helseforetak

84 052,7

102 742,2

22,2

10.40 Psykisk helse

6 472,3

787,1

-87,8

10.50 Legemidler

215,1

252,4

17,3

10.60 Omsorgstjenester

1 333,3

1 985,8

48,9

Sum før lånetransaksjoner

95 426,1

109 698,9

15,0

Lånetransaksjoner

330,0

90,0

-72,7

Sum Helse og omsorg

95 756,1

109 788,9

14,7

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

2 665,5

3 135,1

17,6

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

16 848,7

18 182,6

7,9

30.90 Andre helsetiltak

320,0

285,0

-10,9

Sum Stønad ved helsetjenester

19 834,2

21 602,7

8,9

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

115 590,3

131 391,6

13,7

2.1 Styrket sykehusøkonomi

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen om at sykehusenes økonomi skal styrkes slik at flere pasienter får behandling og ventetidene holdes lave. Ut over generell pris- og lønnsjustering av tilskudd foreslås det bevilget 6,494 mrd. kroner mer til regionale helseforetak i 2009 sammenliknet med saldert budsjett 2008. Forslag til styrket sykehusøkonomi er fordelt som følger:

  • Dekning av økte pensjonskostnader: 3920 mill. kroner

  • Vekst i pasientbehandlingen med 1,5 pst. fra 2008 til 2009: 1026 mill. kroner

  • Videreføring av antatt høyere aktivitetsvekst i 2008 enn forutsatt 1,5 pst. (anslag første tertial 2008): 300 mill. kroner

  • Opptrappingsplan for rusfeltet styrkes med 300 mill. kroner, hvorav til spesialisthelsetjenesten: 148 mill. kroner

  • Ny inntektsfordeling gjennom økt bevilgning: 600 mill. kroner

  • Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringene: 500 mill. kroner

  • Reduserte renteutgifter knyttet til nedbetaling av driftskreditt: 70 mill. kroner

I tillegg kommer reduserte renteutgifter på 70 mill. kroner knyttet til nedbetaling av driftskreditter.

Pensjonskostnader

Det foreslås til sammen 3920 mill. kroner til dekning av økte pensjonskostnader sammenliknet med saldert budsjett 2008.

I St.prp. nr. 59 (2007–2008) ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til den langsiktige håndteringen av pensjonspremier og -kostnader for de regionale helseforetakene og de private helseinstitusjonene i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Det foreslås at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av inntektsrammen til de regionale helseforetakene, og at basisbevilgningen økes med 3600 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2008. Dette innebærer at det kan stilles et entydig, ukorrigert resultatkrav til helseforetakene. Ved at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basistilskuddet oppstår det et likviditetsoverskudd som følge av at anslått pensjonskostnad er høyere enn anslått pensjonspremie. Det stilles krav om at dette likviditetsoverskuddet skal gå til å nedbetale driftskreditt.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (2007–2008) ble det vedtatt å bevilge 320 mill. kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å inngå kjøps-/driftsavtaler med private som avspeiler det anslått høyere pensjonskostnadsnivå, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008). Denne tilleggsbevilgningen er videreført i budsjettforslaget for 2009.

Regjeringen foreslår som en del av opplegget at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjøres til driftskreditt i staten, og at framtidige endringer i driftskredittrammen inntekts- eller utgiftsføres i statsbudsjettet. De regionale helseforetakene vil deretter ikke ha adgang til å ta opp driftskreditter i private banker.

Økt pasientbehandling

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet med å styrke sykehusenes økonomi med 1026 mill. kroner. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen med 1,5 pst. på nasjonalt nivå fra 2008 (aktivitetstall for første tertial 2008).

Den generelle veksten i pasientbehandlingen er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til helseforetakene. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig marginalkostnad på 80 pst. for den økte aktiviteten. Denne veksten vil gjelde all behandling som er omfattet av de aktivitetsbaserte tilskuddsordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling), så vel som behandling som i all hovedsak finansieres av basisbevilgningen (f.eks. rehabilitering, psykisk helsevern og rus).

Videreføring av økt aktivitetsvekst i 2008 til 2009

I 2008 ble det budsjettert med økt pasientbehandling på 1,5 pst. Aktivitetstall for første tertial 2008 indikerer en samlet vekst i 2008 knyttet til innsatsstyrt finansiering (ISF) og poliklinisk behandling som er 300 mill. kroner høyere enn dette. Dette antatt høyere utgiftsnivået er videreført i bevilgningsforslaget for 2009 for ISF og refusjon poliklinisk behandling.

Særskilt styrking gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet

Det foreslås en samlet styrking av rusfeltet med 300 mill. kroner gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet, hvor av 148 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten.

Ny inntektsfordeling gjennom økt bevilgning (Magnussenutvalget)

Det foreslås ny inntektsfordeling i tråd med Magnussenutvalgets innstilling (NOU 2008: 2) gjennom økt bevilgning i 2009 og 2010. Det innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen, ikke får redusert sine inntekter. I 2009 foreslås det avsatt 600 mill. kroner til innfasing av ny inntektsfordeling. Resterende beløp vil bli foreslått bevilget i 2010.

Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringer

Selv om det er vedtatt at alle regionale helseforetak skal gå i balanse i 2008, viser prognosen for økonomisk resultat for 2008 et antatt underskudd på om lag 900 mill. kroner inneværende år, jf. omtale under kapittel 732. Det knytter seg usikkerhet til prognosen. Regionale helseforetak må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For å lette omstillingsutfordringene for de regionale helseforetakene, foreslås basisbevilgningen styrket med 500 mill. kroner i 2009.

Reduserte renteutgifter knyttet til nedbetaling av driftskreditt

Regjeringen foreslår å legge pensjonskostnaden til grunn for bevilgningsnivået i 2009. I og med at anslått pensjonspremie er lavere enn pensjonskostnad, oppstår det et likviditetsoverskudd. De regionale helseforetakene pålegges å bruke dette likviditetsoverskuddet til å nedbetale driftskreditt med 1,3 mrd. kroner. Dette medfører isolert sett en reduksjon i de regionale helseforetakenes renteutgifter med om lag 70 mill. kroner, og en tilsvarende styrking av økonomien. Det vises til nærmere omtale av pensjoner og driftskreditter under kapittel 732.

2.2 Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Gjennom denne satsingen skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for og rett til. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes. Opptrappingsperioden er 2006–2010. Det foreslås en særskilt styrking av rusfeltet på 300 mill. kroner i 2009 gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet. For 2009 foreslås det i tillegg en generell vekst innenfor spesialisthelsetjenesten, herunder rusfeltet, på 1,5 pst. Med dette forslaget vil de årlige bevilgningene til rusfeltet gjennom opptrappingsplanen være økt med til sammen 685 mill. kroner sammenliknet med 2005. I denne perioden har det også vært en generell aktivitetsvekst i de regionale helseforetakene og en bedring av kommuneøkonomien. Dette har også bidratt til styrking av rusfeltet.

Omfanget av sosiale problemer, sykdom og ulykker øker når forbruket av rusmidler øker. Det er derfor nødvendig å redusere det samlede forbruket av alkohol og omfanget av bruken av narkotika. For 2009 foreslås 24 mill. kroner til rusforebyggende arbeid. For å sikre bedre kvalitet og økt kompetanse foreslås 36 mill. kroner til forskning, faglige retningslinjer og kompetanseheving i kommunale tjenester og blant fastlegene. Det foreslås videre 228 mill. kroner for å styrke innsatsen i kommuner og helseforetak slik at flere får hjelp tilpasset sine behov. Mer tilgjengelige tjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten skal gi rusmiddelavhengige et bedre tilbud. Det legges vekt på tidlig intervensjon og bedre oppfølging etter institusjons- og fengselsopphold. Tiltakene bidrar til å redusere fattigdom og sosiale helseforskjeller. For å oppnå bedre samordning og samhandling mellom ulike tjenester foreslås 5 mill. kroner satt av til arbeidet med samhandlingsreformen og utforming av et særskilt rapporteringssystem mellom helseforetak og kommuner. Frivillig og ideell sektor utfører mye verdifullt arbeid innen rusfeltet. Partnerskapet mellom frivillige organisasjoner og offentlig sektor skal styrkes gjennom opptrappingsplanen. Det foreslås bevilget 7 mill. kroner for å øke brukerinnflytelse og sikre ivaretakelse av barn og pårørende.

2.3 Omsorgsplan 2015

For å møte dagens og framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen lagt fram Omsorgsplan 2015 som løfter fram fire hovedsaker: 10 000 nye årsverk, 12 000 nye omsorgsplasser, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015.

Gjennom avtalen som er inngått mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert. I tråd med avtalen foreslår regjeringen en samlet styrking på 159 mill. kroner. Det foreslås å etablere en egen tilskuddsordning for fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Samtidig som det foreslås å bruke 25 mill. kroner fra Kompetanseløftet 2015 til formålet, styrkes ordningen med 25 mill. kroner med virkning fra annet halvår 2009. Satsingen medfører at helsefagskolene fullfinansieres. Fra 2010 vil tilskuddet utgjøre i alt 75 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen til Kompetanseløftet 2015 med 5 mill. kroner til kvalifisering av personell i den kommunale omsorgstjenesten som står uten relevant fagutdanning. Arbeidet med etisk kompetanseheving i omsorgstjenesten foreslås styrket med til sammen 5 mill. kroner, herunder 2 mill. kroner til Senter for medisinsk etikk. Det foreslås å etablere prosjektet undervisningshjemmetjenester etter modell av undervisningssykehjem, der hovedmålet er å stimulere til fagutvikling, forskning og utvikling av gode læringsmiljøer. Det foreslås 15 mill. kroner til tiltaket i 2009. Bevilgningen til Den kulturelle spaserstokken foreslås styrket med 5 mill. kroner. Det foreslås at det gis tilsagn til om lag 1000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2009. Til sammen foreslås en tilsagnsramme på 500 mill. kroner og bevilgning på 100 mill. kroner for 2009.

Den foreslåtte veksten i kommunenes frie inntekter skal gi rom for at kommunene kan starte oppbyggingen av dagtilbud for demente fra 2009. Regjeringen anslår på usikkert grunnlag at det i perioden 2008–2015 er behov for ytterligere 12 000 årsverk i omsorgstjenesten, med større faglig bredde og stor grad av fagutdanning.

2.4 Samhandling og forebygging

Mangel på samhandling er kanskje det største hinderet for å gjøre helsetjenesten bedre. Samlet foreslås det satt av 95 mill. kroner til samhandlingstiltak i 2009.

Innenfor gjeldende inntektsramme for de regionale helseforetakene foreslås det omdisponert 40 mill. kroner til målrettede samhandlings- og forebyggingstiltak i 2009. Midlene skal bl.a. gå til pilotprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak, herunder interkommunale samarbeidsmodeller. Midlene skal også understøtte arbeidet med samhandlingsreformen.

Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998–2008 er kapasiteten innenfor kommunene og spesialisthelsetjenesten økt og modernisert. For å bidra til økt samhandling mellom kommunene og distriktspsykiatriske sentre, foreslås det omdisponert 50 mill. kroner i 2009.

I tillegg foreslås 5 mill. kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet.

2.5 Vaksine mot livmorhalskreft

Årlig rammes om lag 300 norske kvinner av livmorhalskreft, og 80–100 dør av sykdommen hvert år. Det foreslås å innføre vaksine mot livmorhalskreft som del av barnevaksineprogrammet. Dette vil på lang sikt kunne halvere antall årlige tilfeller. I tillegg vil vaksinen bidra til at færre kvinner utvikler celleforandringer i livmorhalsen, noe som fører til operative inngrep med økt risiko for senaborter og premature fødsler. Det foreslås 57 mill. kroner for å kunne tilby vaksinen til jenter i 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009–2010, hvorav 2 mill. kroner foreslås gjennom rammetilskuddet for å dekke kommunenes merutgifter i 2009.

2.6 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er nødvendig for å kunne dokumentere behandlingskvalitet, sammenlikne behandlingsresultater mellom sykehus, og drive klinisk forbedringsarbeid og forskning. Ansvaret for etablering og drift av kvalitetsregistre ligger hos regionale helseforetak. Innenfor gjeldende inntektsramme for de regionale helseforetakene foreslås det omdisponert 32 mill. kroner til å systematisere og forbedre medisinske kvalitetsregistre i 2009. Arbeidet med registrene skal effektiviseres gjennom etablering av fellesløsninger. Dette innebærer bl.a. etablering av et nasjonalt servicemiljø knyttet til Helse Nord, og tekniske fellesløsninger forankret i Helse Midt-Norge. Helsedirektoratet skal etablere et nasjonalt nettverk mellom ulike aktører.

2.7 Kontroll med helsehjelp uten samtykke

Stortinget vedtok i desember 2006 nytt kap. 4A i pasientrettighetsloven, helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse, jf. Ot.prp. nr. 64 (2005–2006). Ordningen skal settes i verk 1. januar 2009. Lovendringen vil gi styrket rettsvern til pasienter som mangler samtykkekompetanse, f.eks. personer med demens. For 2009 foreslås det å dekke kommunenes og Helsetilsynets utgifter til å gjennomføre lovendringen med til sammen 27 mill. kroner.

2.8 Godkjenning av legemidler

Det foreslås å styrke Statens legemiddelverk med 25,6 mill. kroner for å øke og effektivisere saksbehandlingen av søknader om tillatelse til å markedsføre legemidler. Styrkingen finansieres ved å øke registreringsavgiften. Bakgrunnen er en vedvarende økning i antall søknader om markedsføringstillatelse. Søknadsmengden er firedoblet siden 2000.

2.9 Utvidet pasientombudsordning

Forslag om å utvide pasientombudenes virkeområde til å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester er vedtatt av Stortinget, jf. behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (2007–2008). Det foreslås bevilget 7,5 mill. kroner til å utvide ordningen. Ordningen vil tre i kraft 1. september 2009.

2.10 Utvidet pasientskadeordning

Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 103 (2005–2006) ble det vedtatt at pasientskader som skjer i privat helsetjeneste også skal omfattes av erstatningsordningen som Norsk pasientskadeerstatning forvalter. Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda foreslås derfor styrket med hhv. 2,5 og 0,5 mill. kroner. I tillegg foreslås 1 mill. kroner til dekning av advokatutgifter. Erstatningsordningen skal finansieres gjennom innbetalinger fra private leverandører av helsetjenester.

2.11 Undersøkelser ved uventet spedbarnsdød

Regjeringen har bestemt at i alle tilfeller av plutselig uventet sped- og barnedød skal spesialisthelsetjenesten ha plikt til å tilby barnets foreldre dødsstedsundersøkelse. Hovedhensikten er å bidra til at dødsårsak fastslås. Tilbudet om dødsstedsundersøkelse er også del av regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008–2011. Det legges opp til at det skal etableres to team med nødvendig kompetanse som skal foreta undersøkelsen. Det er anslått behov for utredning av om lag 50 dødsfall årlig. Det foreslås å bevilge 2,7 mill. kroner til formålet i 2009.

3 Budsjett- og strukturtiltak

3.1 Egenbetaling

Det foreslås at egenandelene innenfor trygdens refusjonsordninger justeres med om lag 2,5 pst. Dette er noe mindre en forventet prisstigning. Den maksimale egenandelen for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås satt opp fra 510 til 520 kroner fra 1. januar 2009. Fra samme dato forelås egenandelen for pasienttransport satt opp fra 120 til 125 kroner per reise, det vil si fra 240 til 250 kroner tur/retur. Egenandel for opphold ved opptreningsinstitusjoner foreslås økt fra 120 til 123 kroner, og egenandel for behandlingsreiser til utlandet foreslås økt fra 100 til 102 kroner. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås satt opp om lag 5 pst. fra 1. juli 2009, som svarer til en justering på om lag 2,5 pst. for året.

Egenandelstak 1, som omfatter utgifter til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og pasienttransport, foreslås satt opp fra 1740 kroner for 2008 til 1780 kroner for 2009. Egenandelstak 2, som omfatter utgifter til fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, foreslås satt opp fra 2500 kroner i 2008 til 2560 kroner i 2009.

Budsjettvirkningen av foreslått prisjustering av egenandelene anslås til om lag 140 mill. kroner.

Offentlige poliklinikker kan kreve 100 kroner fra pasienten dersom pasienten uten varsel uteblir fra avtalt konsultasjon eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid. Satsen er ikke regulert etter 2001. Uteblivelsesgebyret foreslås satt til 280 kroner 1. januar 2009.

3.2 Overskudd fra Vinmonopolet

Staten mottar årlig en andel av Vinmonopolets overskudd, fastsatt av Stortinget som en prosentandel. Andelen beregnes ut fra driftsresultatet foregående budsjettår. Overskuddsandelen er i 2008 fastsatt til 40 pst, og foreslås for 2009 satt opp til 50 pst. Dette vil innebære at statens overskuddsandel budsjetteres til 49,8 mill. kroner.

3.3 Apotekavanse

Det foreslås å redusere apotekavansen tilsvarende en innsparing for folketrygden på 10 mill. kroner. Inntjeningen i bransjen vurderes som tilfredsstillende. Det etableres fortsatt nye apotek, noe som indikerer at bransjen selv ser tilfredsstillende inntjeningsmuligheter framover. Det foreslås videre å redusere legemiddelomsetningsavgiften med 90 mill. kroner som et ledd i å oppfylle målsettingen om at sektoravgifter skal reflektere kostnadene ved spesifikke formål innenfor sektoren. Avgiftslettelsen kommer i all hovedsak apoteknæringen til gode, og det foreslås derfor et ytterligere avansekutt slik at endringen i legemiddelomsetningsavgiften ikke vesentlig endrer de økonomiske rammebetingelsene for næringen.

3.4 Effektivisering

Det foreslås at helse- og omsorgsforvaltningen pålegges et effektiviseringskrav på til sammen 10 mill. kroner.

4 Oversikter

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

700

Helse- og omsorgsdepartementet

144 730

140 976

148 536

5,4

701

Forskning

174 215

209 006

224 122

7,2

702

Helse- og sosialberedskap

46 541

40 356

72 132

78,7

703

Internasjonalt samarbeid

41 512

53 556

59 375

10,9

Sum kategori 10.00406 998443 894504 16513,6

Folkehelse

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

921 565

850 957

949 719

11,6

712

Bioteknologinemnda

7 069

7 659

8 021

4,7

715

Statens strålevern

102 398

101 825

106 727

4,8

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

37 414

34 982

36 514

4,4

718

Alkohol og narkotika

127 880

145 484

176 005

21,0

719

Folkehelse

217 218

230 650

239 600

3,9

Sum kategori 10.101 413 5441 371 5571 516 58610,6

Helsetjeneste

720

Helsedirektoratet

482 285

455 951

790 588

73,4

721

Statens helsetilsyn

73 050

71 644

75 467

5,3

722

Norsk pasientskadeerstatning

104 654

109 621

120 490

9,9

723

Pasientskadenemnda

27 196

26 696

30 479

14,2

724

Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak

236 412

233 831

252 011

7,8

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

134 941

95 762

100 340

4,8

726

Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige

113 579

166 904

138 847

-16,8

727

Tannhelsetjenesten

49 261

63 102

65 878

4,4

728

Forsøk og utvikling mv.

62 365

69 497

74 565

7,3

729

Annen helsetjeneste

234 141

244 267

262 160

7,3

Sum kategori 10.201 517 8841 537 2751 910 82524,3

Regionale helseforetak

732

Regionale helseforetak

76 620 357

84 298 844

102 744 675

21,9

737

Kreftregisteret

80 353

83 808

87 496

4,4

Sum kategori 10.3076 700 71084 382 652102 832 17121,9

Psykisk helse

742

Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern

38 859

35 496

37 665

6,1

743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

5 325 518

6 385 338

695 668

-89,1

744

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

45 600

51 476

53 741

4,4

Sum kategori 10.405 409 9776 472 310787 074-87,8

Legemidler

750

Statens legemiddelverk

157 215

155 203

189 809

22,3

751

Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak

57 305

59 905

62 541

4,4

Sum kategori 10.50214 520215 108252 35017,3

Omsorgstjenester

760

Utredningsvirksomhet mv.

13 009

14 588

25 230

73,0

761

Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet

1 224 698

1 318 734

1 960 523

48,7

Sum kategori 10.60

1 237 707

1 333 322

1 985 753

48,9

Sum programområde 1086 901 34095 756 118109 788 92414,7

Spesialisthelsetjenester mv.

2711

Spesialisthelsetjenester mv.

2 563 831

2 665 500

3 135 100

17,6

Sum kategori 30.102 563 8312 665 5003 135 10017,6

Legehjelp, legemidler mv.

2751

Legemidler mv.

8 520 760

8 690 700

8 956 600

3,1

2752

Refusjon av egenbetaling

3 421 531

3 696 000

3 959 500

7,1

2755

Helsetjeneste i kommunene mv.

4 387 062

4 462 000

5 266 500

18,0

Sum kategori 30.5016 329 35316 848 70018 182 6007,9

Andre helsetiltak

2790

Andre helsetiltak

616 941

320 000

285 000

-10,9

Sum kategori 30.90

616 941

320 000

285 000

-10,9

Sum programområde 30

19 510 125

19 834 200

21 602 700

8,9

Sum utgifter

106 411 465

115 590 318

131 391 624

13,7

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

2 925

3703

Internasjonalt samarbeid

27 940

17 500

18 270

4,4

Sum kategori 10.0030 86517 50018 2704,4

Folkehelse

3710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

330 736

245 708

251 886

2,5

3712

Bioteknologinemnda

55

3715

Statens strålevern

35 808

40 167

41 935

4,4

3716

Statens institutt for rusmiddelforskning

4 074

2 023

2 112

4,4

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

35 051

46 802

56 802

21,4

Sum kategori 10.10405 724334 700352 7355,4

Helsetjeneste

3720

Helsedirektoratet

39 979

3 630

3 789

4,4

3721

Statens helsetilsyn

2 049

3722

Norsk pasientskadeerstatning

5 151

1 083

4 631

327,6

3723

Pasientskadenemnda

863

500

3724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

15 004

17 168

17 923

4,4

3725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

53 277

115

120

4,3

Sum kategori 10.20116 32321 99626 96322,6

Regionale helseforetak

3732

Regionale helseforetak

611 613

750 000

2 480 000

230,7

Sum kategori 10.30611 613750 0002 480 000230,7

Legemidler

3750

Statens legemiddelverk

102 657

86 152

115 543

34,1

3751

Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak

230

164

171

4,3

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

185 152

256 828

181 828

-29,2

Sum kategori 10.50

288 039

343 144

297 542

-13,3

Sum programområde 10

1 452 564

1 467 340

3 175 510

116,4

Sum inntekter

1 452 564

1 467 340

3 175 510

116,4

Stillinger og årsverk

Kap.

Virksomhet

2007

2008

700

Helse- og omsorgsdepartementet

206,2

202,6

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

557,6

562

715

Statens strålevern

83,20

93,6

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

39,80

40,5

720

Sosial- og helsedirektoratet

483,60

486

herunder: Pasientombudene

42,55

41

721

Statens helsetilsyn

86,05

89,44

722

Norsk pasientskadeerstatning

80,50

97,1

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

28,92

30,49

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

96,5

123,3

750

Statens legemiddelverk

185,05

204

Nemndssekretariater mv.

45,73

52,2

Merknader:

I 2007 fikk Kunnskapssenteret tilført en seksjon for kvalitetsutvikling (Gruk-miljøet), Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, og ansvaret for hovedkontoret for Campbell collaboration for perioden 2008–2011. Nemndssekretariater mv. omfatter sekretariatene for Bioteknologinemnda, Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet, Helsepersonellnemnda, Pasientskadenemnda og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Garantifullmakter

(i mill. kr)

Utbetalt i 2007

Garantiansvar per 31.12.2007

Fullmakt nye garantitilsagn 2008

Forslag nye garantitilsagn 2009

Ramme garantiansvar 2009

Garanti for lån til opprettelse og ombygging av apotek, kap. 751.70

0

10,2

0

0

400,0

Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helse- og omsorgsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

       

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2008

Forslag 2009

702

21

Spesielle driftsutgifter

2 640

68 716

702

70

Tilskudd

2 943

3 416

703

21

Spesielle driftsutgifter

41 105

703

70

Tilskudd

8 190

18 270

718

63

Rusmiddeltiltak

713

41 956

718

70

Frivillig arbeid mv.

6 443

94 350

719

21

Spesielle driftsutgifter

173

62 199

719

60

Kommunetilskudd

54 898

719

70

Hivforebygging, smittevern mv.

2 810

30 551

719

71

Forebygging av uønskede svangerskap og abort

687

25 128

719

73

Fysisk aktivitet

504

19 136

719

74

Skolefrukt

1 010

16 753

719

79

Andre tilskudd

2 091

15 950

720

22

Elektroniske resepter

30 542

55 010

726

71

Kjøp av opptrening og helsetjenester

22 851

42 884

727

70

Tilskudd

6 110

56 378

732

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren

8 095

732

70

Tilskudd til helseforetakene

201

619 218

732

72

Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF

38 579 780

732

73

Tilskudd til Helse Vest RHF

1

13 168 191

732

74

Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

10 044 640

732

75

Tilskudd til Helse Nord RHF

9 012 408

732

78

Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentre

832 312

732

79

Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte

373

478 048

732

81

Tilskudd til store byggeprosjekter

652 543

743

21

Spesielle driftsutgifter

3 320

23 015

743

62

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

88 704

94 900

743

70

Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

9 204

418 162

743

73

Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress

4 768

114 966

743

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern

6 241

44 625

751

21

Spesielle driftsutgifter

473

11 788

761

60

Tilskudd til omsorgstjenester

2 539

161 584

761

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

1 503

258 078

761

70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

2 238

129 044

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak er omtalt følgende steder i proposisjonen:

Nr.

Dato

Vedtak

Omtale

573 (2000–2001)

12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste f.eks. ved idretts og kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner.»

Kap. 732, side 130

342 (2004–2005)

10. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for forskning på stamceller fra navlestrengsblod, inkludert prosedyrene for oppbevaring og celledeling av materialet, og at det som ledd i slik forskning etableres en biobank til formålet.»

Kap. 701, side 34

372 (2004–2005)

30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk.»

Kap. 751, side 183

124 (2006–2007)

6. desember 2006

«Stortinget ber Regjeringen sikre en faglig uavhengig gjennomgang av de ulike metodene som benyttes ved habilitering av barn med hjerneskade, og at Kunnskapssenteret blir tildelt oppgaven.»

Kap. 726, side 99

125 (2006–2007)

6. desember 2006

«Stortinget ber Regjeringen vurdere lovfesting eller regelfesting knyttet til behovene til pårørende, barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige innen rus- og psykiatritjenestene og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Kap. 732, side 130

189 (2007–2008)

3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Kat. 10.60, side 192

192 (2007–2008)

10. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus.»

Kap. 732, side 132

392 (2007–2008)

7. mars 2008

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tortur- og overgrepsofre via henvisning fra fastlege får utredning om terapi og tannbehandling.»

Kat. 10.20, side 78

393 (2007–2008)

7. mars 2008

«Stortinget ber Regjeringen om å evaluere ordningen med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling til rusmiddelavhengige for å se om ordningen fungerer som ønsket.»

Kat. 10.20, side 78

463 (2007–2008)

8. mai 2008

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdomspsykiatrien, også etter fylte 18 år, kan beholde sin behandler i de tilfeller der det er etablert et tillitsforhold, og de unge selv ønsker det. Dette bør kunne gis inntil fylte 23 år.»

Kap. 743, side 175

614 (2007–2008)

19. juni 2008

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning (jf. Innst. O. nr. 63).»

Kap. 732, side 130

Til forsiden