Del 1
Innleiande del

1 Eit godt velferdssamfunn gir tryggleik for innbyggjarar og næringsliv

Ein sterk offentleg sektor er ein føresetnad for det velferdssamfunnet vi har bygd opp i Noreg, og Regjeringa vil utvikle dette vidare. Regjeringa vil satse på fellesskapsløysingane og redusere forskjellane i samfunnet. Ein sterk offentleg sektor medverkar til å gi innbyggjarane den grunnleggjande tryggleiken som alle treng for å leve eit godt liv. Den nordiske velferdsmodellen med ein sterk offentleg sektor og mange fellesskapsløysingar har òg vist seg å gi næringslivet gode vilkår for vekst og utvikling.

Offentleg sektor må kontinuerleg forbetrast. I arbeidet med å utvikle offentleg sektor er det viktig å lytte til brukarane. Det er deira ønskje og behov som må stå i fremste rekke når offentleg sektor skal fornyast og forbetrast.

Regjeringa la hausten 2007 fram sin strategi for fornying av offentleg sektor. Fornyinga skjer gjennom store reformer (NAV-reforma, Forvaltningsreforma og Pensjonsreforma) og digital fornying. Offentleg sektor må vise veg, opptre på rett måte og vere eit førebilete. Offentleg sektor må gå føre på område som:

• ansvarleg forbrukar og etterspørje miljøvennlege varer og tenester

• ansvarleg samfunnsaktør med høg etisk standard i alle verksemder

• tilpasse tenestetilbodet gjennom brukardeltaking og medverknad

1.1 Ei open og tilgjengeleg forvaltning

Eit velfungerande demokratisk samfunn er avhengig av ein sterk offentleg sektor som kan styre samfunnsutviklinga i samsvar med innbyggjarane sine ønske og behov. Ein demokratisk stat sikrar innbyggjarane grunnleggjande velferdstenester og rettar, samtidig med at dei vert verna mot skade, diskriminering og eksklusjon frå samfunnslivet. Eit sterkt fellesskap skaper eit betre liv for kvar einskild innbyggjar.

Som Regjeringas utøvande apparat har statsforvaltninga ei nøkkelrolle i å vareta grunnverdiane til demokratiet og velferdssamfunnet. Samtidig står vi overfor store utfordringar som krev felles innsats. I første rekkje gjeld det miljø- og klimautviklinga og demografiske endringar. Ei sterk og effektiv statsforvaltning er ein sentral føresetnad for å møte dagens og framtidas utfordringar.

Det er 16 år sidan det sist vart lagt fram ei stortingsmelding om forvaltningspolitikken. Sidan då har endringstakten i statsforvaltninga vore høg, og ei rekkje omfattande omstillingar og reformer har blitt gjennomførte. Staten har langt på veg endra karakter, med større konsentrasjon om kjerneoppgåver knytte til sentrale velferdsområde og fellesgode. Samstundes har endringane i statsforvaltninga ført til dårlegare vilkår for politisk samordning. Ein fragmentert stat fører til koordineringsproblem, dobbeltarbeid og mindre effektiv oppgåveløysing. Staten må opptre meir samla og koordinert for å lykkast innanfor viktige område: for å løyse klimautfordringane, utvikle gode digitale løysingar og stette innbyggjarane sine behov på ein god måte. Regjeringas politikk markerer på mange område eit brot med den overordna forvaltningspolitiske tenkinga som prega førre stortingsperiode, med stor tru på marknaden si evne til å løyse offentlege oppgåver. Regjeringa legg til grunn at marknadsbaserte løysingar på nye område ikkje vil vere noko sentralt verkemiddel i effektiviseringa og fornyinga av offentleg sektor. Regjeringa går i mot konkurranseutsetjing og privatisering innan viktige velferdsområde som utdanning, helse og omsorg.

Regjeringa ønskjer ein forvaltningspolitikk som medverkar til å fremje demokrati og deltaking gjennom betre politisk styring og involvering av innbyggjarane, som tek vare på rettstryggleiken til kvar enkelt, som fremjar samordning og heilskapstenking og som kontinuerleg medverkar til å setje fokus på effektivitet og omstillingsevne i oppgåveløysinga. Regjeringa ser dei tradisjonelle forvaltningsverdiane knytte til demokrati og rettstryggleik i samanheng med trongen for fornying. Fornying i forvaltninga skal medverke til auka brukarretting, resultatoppnåing og god omstillingsevne. Samtidig må forvaltninga sin plass i den parlamentariske styringskjeda understrekast, rettsstatsprinsippa understøttast og forvaltninga må ta vare på si faglege rolle.

Forvaltninga har ei unik oppgåve i det demokratiske systemet, rår over store ressursar og medverkar til å sikre grunnleggjande verdiar og ytingar for innbyggjarane. Det er heilt vesentleg at forvaltninga vert driven og organisert på ein effektiv og forsvarleg og god måte. Regjeringa ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester, valfridom og medråderett. Staten skal òg framstå som ein attraktiv arbeidsplass i ein situasjon der konkurransen om kompetanse vert stadig sterkare. Løns- og arbeidsvilkåra for arbeidstakarane skal ikkje svekkjast.

Gjennom opprettinga av det nye Direktoratet for forvaltning og IKT har Regjeringa signalisert eit klart ønske om å styrkje arbeidet med forvaltningsutvikling. Regjeringa ønskjer å medverke til meir samordning og læring på tvers, samtidig som det sektorpolitiske ansvaret vert understreka.

I 2009 vil ein leggje fram dei første resultata frå den nasjonale innbyggjarundersøkinga. Regjeringa har sett i gang eit systematisk arbeid der brukarane av ulike velferdsoppgåver skal delta i undersøkingar der deira synspunkt og haldningar til ulike tenestetilbod skal målast. Desse undersøkingane vil kunne gi viktige signal om kva utviklings- og forbetringsbehov som finst for offentlege tenester.

Den nye politikken skal vedtakast i 2009 og gjelde for heile statsforvaltninga. For Regjeringa er det viktig at kommunikasjonspolitikken medverkar til å fremje openheit og gjere forvaltninga lettare tilgjengeleg. På Regjeringas innbyggjarkonferanse i mars 2007 kom det klart fram at innbyggjarane forventar at det offentlege vert betre, klarare og tydelegare i sin kommunikasjon og kontakt med innbyggjarane. Eit enklare språk er viktig i denne samanhengen. Det er òg eit mål å leggje til rette for at kommunikasjonen går begge vegar og at det offentlege er i dialog med brukarane sine.

I 2009 vil offentleg elektronisk postjournal bli tilgjengeleg for alle gjennom Internett. Dette vil verke med til større openheit i forvaltninga. Heretter vil alle kunne søkje seg fram til og be om innsyn i postjournalane i forvaltninga, noko som til no berre har vore mogleg for ein del journalistar.

Offentlege bygningar har gjennom alle tider medverka til å skape aktivitet rundt om i landet. Opninga av den nye operaen i Bjørvika våren 2008 viser dette på ein god måte. Offentlege signalbygg medverkar til utvikling og opprustning. Regjeringa ser det som viktig at det i samband med planlegging og bygging av offentlege bygg vert teke sterke miljøomsyn og er oppteken av at Statsbygg som ein stor og viktig utbyggjar skal gå føre og stille sterke miljøkrav overfor utbyggjarar. Dermed kan staten medverke til ei positiv og naudsynt miljøutvikling for ein heil bransje.

Gjennom handsaminga av St.meld. nr. 12 (2006–2007) «Regionale fortrinn – regional framtid» har Stortinget gitt si tilslutning til sentrale premissar for fylkesmannen si rolle i forvaltninga.

Forvaltningsreforma inneber endringar i oppgåveporteføljen til fylkesmannen. Samtidig er det slått fast at kjernen i fylkesmannen si rolle framleis skal liggje fast, slik at forvaltningsreforma dermed representerer både endringar og kontinuitet i forhold til embeta si rolle. Men fylkesmannen si rolle vert òg aktualisert av andre utviklingstrekk i samfunnet. Store og samansette utfordringar som til dømes klima, sårbarheit og beredskap, realisering av velferdsstaten sine forpliktingar o.a., vert i dag møtte av ein oppdelt offentleg sektor og eit til dels fragmentert avgjerds- og forvaltningssystem.

På denne bakgrunnen vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet setje i gang eit utviklingsarbeid for å beskrive og drøfte innhaldet i dei ulike roller fylkesmannen skal ivareta. Ei slik drøfting må skje innanfor dei rammer som følgjer av forvaltningsreforma, og skal først og fremst ha eit grunnleggjande og prinsipielt utgangspunkt.

I arbeidet med Pensjonsreforma har det til no vore lagt fram forslag om ny folketrygd. Det har òg vore ført forhandlingar om ny AFP-ordning i privat og offentleg sektor. I 2008–2009 vil arbeidet med ny offentleg tenestepensjon vere eit hovudtema. Hausten 2008 vart det sett ned eit partssamansett utval for å utarbeide forslag til ny tenestepensjonsordning i stat, kommunar og helseføretak og sluttføre arbeidet med AFP-ordninga som skal gi grunnlag for å føre forhandlingar om ny offentleg tenestepensjonsordning i mellomoppgjeret våren 2009. Arbeidet vert leidd av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i eit nært samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Pensjonsreforma krev at det må gjerast omfattande endringar i Statens Pensjonskasse sine arbeidsprosessar og pensjonssystem. På same måte som NAV gjennomfører sitt pensjonsprogram, har Statens Pensjonskasse starta opp sitt pensjonsprosjekt (PERFORM). Prosjektet starta opp i fyrste halvdel av 2008. Hovudfokus for PERFORM vil vere å støtte nytt regelverk som følgje av Pensjonsreforma, i tillegg til å sikre den daglege drifta. Arbeidet med å følgje opp Statens Pensjonskasses implementering av pensjonsreforma vil vere eit vesentleg satsingsområde for departementet dei nærmaste åra.

Statens Pensjonskasse vil òg få ein markert auke i arbeidsmengda framover grunna i at talet på pensjonar venteleg vil skyte fart, og auke frå om lag 230 000 i dag til om lag 310 000 i løpet av dei neste 10 åra.

1.2 Ei forvaltning med kompetente leiarar og medarbeidarar

I møtet med ei open og serviceorientert statsforvaltning skal innbyggjarane vere sikre på å treffe motiverte og kompetente leiarar og medarbeidarar. For staten som arbeidsgivar er det viktig at statlege verksemder er konkurransedyktige på arbeidsmarknaden. Derfor vil Regjeringa føre ein arbeidsgivarpolitikk som sikrar dei tilsette gode lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringa ønskjer å vidareutvikle den kompetansen som medarbeidarane har og vere godt rusta til å rekruttere den kompetansen det trengst meir av. For å nå desse måla trengst det òg ein politikk for leiing. God leiing er svært viktig både for medarbeidarane i det offentlege og brukarane av offentlege tenester. Sommaren 2008 la Regjeringa fram ei plattform for leiing i staten. Den set opp basis, rammer og prinsipp og vert lagd til grunn for leiarskap i staten. Plattforma slår bl.a. fast at leiingspolitikken i staten skal tuftast på staten sitt særpreg, verdigrunnlag og overordna mål. Plattforma skal vere ein viktig reiskap for alle som har eit leiaransvar i statleg verksemd, men òg medarbeidarar, tillitsvalde og andre som er opptekne av leiing i det offentlege vil kunne ha nytte av plattforma. I stortingsmeldinga om forvaltningspolitikk vil Regjeringa komme nærmare inn på den statlege arbeidsgivarpolitikken.

Saman med dei tilsette skal offentleg sektor utviklast, fornyast og forbetrast både for brukarar og dei som jobbar der. Medverknad frå dei tilsette og respekt for reglane som gir grunnlaget for dei tilsettes medråderett er viktig for å lykkast i dette arbeidet. I alle omstillingsprosessar, men òg i det daglege arbeidet, er det heilt avgjerande at det er tett og god dialog med dei tilsette og deira organisasjonar for å få til eit godt resultat.

Eit godt arbeidsmiljø er ein føresetnad for effektiv og brukarretta drift. Det vart i 2008 lagt fram resultat frå ei medarbeidarundersøking der nær 3000 statleg tilsette hadde svart på spørsmål om kor tilfredse dei var med å arbeide i staten. Undersøkinga viste at dei er godt nøgde, samtidig påviste undersøkinga òg at det på enkelte område kan skje forbetringar.

Ein god arbeidsgivarpolitikk skal medverke til at verksemdene skal kunne nå sine mål i samsvar med tildelingsbrev og politiske føringar. Eit godt arbeidsmiljø er ein viktig føresetnad for å nå desse måla. Staten treng arbeidskraft! Vi treng å aktivisere den arbeidskrafta som i dag ikkje vert brukt, eller brukt på feil stad. Det må leggjast til rette for mangfald i arbeidslivet, ikkje minst i staten. Derfor har Regjeringa sett i gang forsøk med kvotering av innvandrarar i ulike statlege verksemder. Det vert òg gjennomført ulike trainee-program for å rekruttere personar med nedsett funksjonsevne til jobb i staten. Målet er eit samfunn prega av mangfald, openheit, toleranse og inkludering. Med målsetjing om å utnytte dei tilgjengelege arbeidskraftsressursane på ein tenleg og effektiv måte, har Regjeringa ein offensiv seniorpolitikk. Det skal leggjast rette for at seniorar kan stå lenger i jobb. Gjennom avtalar med partane i arbeidslivet har dei kollektive ordningane for seniorar i staten blitt ytterlegare forbetra. Det går no føre seg eit forsøk med redusert arbeidstid for seniorar i utvalde statlege verksemder. Forsøket vert avslutta i 2009 og skal evaluerast.

1.3 Ei framtidsretta offentleg forvaltning som utnyttar teknologien

Regjeringa vil halde fram med å utvikle avanserte kommunikasjonskanalar mellom forvaltninga og innbyggjarar og mellom forvaltninga og næringslivet. Bruk av nettet står sentralt her, og dette krev ei løysing for elektronisk identitet (eID) som er sikker for brukarane.

Regjeringa har teke eit strategisk grep for å byggje ein viktig samfunnsinfrastruktur – ein felles infrastruktur for elektronisk identifikasjon på Internett. Målet er at innbyggjarar skal kunne logge seg på offentlege tenester med same elektroniske identifikasjon (eID) uavhengig av om tenester dei loggar seg på kjem frå skatteetaten, NAV eller kommunen. Den forenklinga som slik infrastruktur fører til for brukarar av elektroniske tenester og for offentlege etatar, vil skape grunnlag for større utbreiing av elektronisk forvaltning. Dette er eit av Regjeringas viktigaste tiltak for fornying av offentleg sektor. Elektronisk forvaltning inneber fleire og meir avanserte elektroniske tenester, der brukaren kan få løyst saka si utan å måtte kontakte forvaltninga mange gonger. Med denne satsinga tek Regjeringa òg eit samfunnsansvar når det gjeld tryggleik i vern av personopplysningar, ved at innbyggjarar vil få tilbod om gode felles eID-løysingar, og såleis kan få tilgang til tenester som krev høgt tryggleiksnivå.

Fornying av offentleg sektor krev ein delingskultur. Gjennom deling og gjenbruk av kunnskap og løysingar vil ein ved å hauste av erfaringane gjort andre stader nytte offentlege verksemder sine ressursar betre. Bruk av fri programvare kan medverke til deling og gjenbruk av IKT-løysingar på tvers av offentleg sektor. For at fri programvare i større grad skal takast i bruk i offentleg sektor, gjev Regjeringa støtte til Kompetansesenteret for fri programvare. Senteret skal spreie meir kunnskap om fri programvare, og stille ressursar til rådvelde for offentlege verksemder som ønskjer å ta fri programvare i bruk.

Systematisk bruk av opne IKT-standardar er viktig for å oppnå god elektronisk samhandling, både mellom offentlege verksemder og mellom offentleg sektor og samfunnet elles. I desember 2007 gav Regjeringa tilslutning til første versjon av Referansekatalogen, som stiller opp tilrådingar og obligatoriske krav om bruk av visse standardar i forvaltninga. Det er sett i gang eit arbeid med å utvikle neste versjon av Referansekatalogen som vil ta for seg ei større breidd av standardar og bruksområde. Denne skal etter planen publiserast i 2009.

IKT kan òg medverke til å møte klimautfordringane. Det trengst ei samla tilnærming til korleis Noreg kan gå i spissen for utvikling av grøne teknologiløysingar. Offentleg sektor kan som ein stor IKT-brukar spele ei viktig og banebrytande rolle i dette arbeidet.

Det nye Direktoratet for Forvalting og IKT skal medverke til god utnytting av IKT i utviklinga av forvaltninga og effektiv elektronisk samhandling med innbyggjarar, næringsliv og internt i forvaltninga.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har som mål å medverke til at det vert utvikla gode metodar for måling og analyse av gevinstrealisering av IKT- investeringar i offentleg sektor. For offentleg sektor, som driv si verksemd etter målformuleringar og løyvde budsjett, krevst det andre måle- og analysemetodar enn i privat sektor. Både nasjonalt og internasjonalt vert det arbeidd med å utvikle metodar for måling og analysar av gevinstrealisering av IKT- investeringar i det offentlege.

Den teknologiske utviklinga som pregar heile samfunnet utgjer ei vedvarande utfordring for personvernet til innbyggjarane. Ikkje fordi teknologien i seg sjølv truar personvernet, men fordi effektive, brukarvennlege løysingar kan stå i konflikt med det å stette brukarane sine ønske om og trong for å få teke vare på personleg integritet. Det vert stadig oftare registrert fleire opplysningar om oss. Kvar registrering for seg utgjer kanskje ikkje nokon stor trussel, men samla vert registreringa massiv og dei færraste har oversikt over eller kan overskode konsekvensane av registreringane.

Det er viktig for Regjeringa at det vert teke omsyn til personvern ved utvikling av nye tekniske løysingar og utforming av nytt regelverk. For å gjere sitt til å realisere dette målet, arbeider Regjeringa med ein rettleiar i vurdering av personvernkonsekvensar. Eit anna viktig tiltak for å sørgje for at det vert teke meir omsyn til personvernet, vert Regjeringas oppfølging av Personvernkommisjonens rapport som vert levert i desember 2008. Kommisjonen som vart oppnemnd i mai 2007, har som mandat å gi ei heilskapleg oversikt over dei utfordringar personvernet står overfor i møtet med blant anna ny teknologi. Dette viktige arbeidet vil gi Regjeringa eit godt grunnlag for prioriteringar i personvernarbeidet.

1.4 Eit informasjonssamfunn for alle

Innanfor IKT-politikken arbeider Regjeringa etter føringane som vart presenterte i St.meld. nr. 17 (2006–2007) «Eit informasjonssamfunn for alle». Regjeringas mål er eit digitalt samfunn der alle er med. Noreg er langt framme når det gjeld utbreiing og bruk av IKT både i offentleg sektor og i samfunnet som heilskap.

Noreg står framleis overfor store utfordringar på IKT-området, mellom anna med omsyn til digital kompetanse og inkludering, men òg når det gjeld felles infrastruktur. Det trengst sterk samordning og samarbeid mellom ulike aktørar for å møte utfordringane som må løysast for at innbyggjarar, bedrifter og offentlege etatar kan realisere det gevinstpotensialet som ligg i avansert bruk av IKT.

Gjennom fleire år har utbygging av breiband stått sentralt i Regjeringa sin politikk. I 2006–2008 er det totalt løyvd nærmare 700 mill. kroner i statlege tilskot til breibandsutbygging i område utan breibandstilbod. Kombinert med lokale tilskot har dette medverka til at 99,8 pst. av innbyggjarane ved utgangen av 2008 vil ha tilbod om breiband. Sjølv om utbygginga av breiband har gjort det mogleg for så å seie alle å vere kopla til nettet, viser undersøkingar at ein av tre husstandar framleis ikkje har breibandsabonnement heime.

Ulempene ved å stå utanfor informasjonssamfunnet vert stadig større etter kvart som stadig fleire offentlege og private tenester vert elektroniske. Liten kjennskap til moglegheitene til å kople seg til breiband er saman med manglande datakompetanse og økonomi truleg hovudårsakene til at mange ikkje tek moglegheitene i bruk. For Regjeringa er det derfor viktig å sikre at alle grupper i samfunnet har den digitale kompetansen som trengst slik at alle kan bli fullverdige medlemer av informasjonssamfunnet. Tiltak for å sikre at innvandrarar og eldre får auka digital kompetanse vil derfor bli vidareførte. Eit inkluderande samfunn der alle er med, føreset òg digital kompetanse og digital inkludering.

1.5 Konkurranse for å sikre effektiv ressursbruk

Konkurransepolitikken skal medverke til effektiv ressursbruk. Det inneber at vi brukar ressursane der dei kastar mest av seg. Velfungerande marknader med konkurranse er eit godt grunnlag for å sikre at dette skjer.

Konkurranse medverkar til eit innovativt, omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tenester på ein effektiv måte. Dette styrkjer konkurranseevna vår internasjonalt. For forbrukarane verkar konkurranse med til å sikre tilbod av varer og tenester med god kvalitet til riktig pris i samsvar med behova våre.

Velfungerande marknader oppstår ikkje av seg sjølve. Næringslivet kan tene store summar på å samarbeide om prisar, fordele marknader mellom seg eller på annan måte skaffe seg og utnytte si marknadsmakt til skade for samfunnet som heilskap og forbrukarane spesielt. Slik konkurransekriminalitet fører til auka kostnader, høgare priser, dårlegare produkt og mindre produktutvikling. Det er derfor naudsynt å ha ei konkurranselovgiving som forbyr slik skadeleg åtferd og som vert strengt handheva.

Regjeringa har styrkt innsatsen for å motarbeide kartell og motverke konkurransekriminalitet. Større etterforskingskapasitet, betre analysar og oppbygging av nye, avanserte IKT-system står sentralt i Konkurransetilsynets arbeid med å motarbeide denne forma for kriminalitet.

Konkurransetilsynet har foreslått endringar i konkurranselovgivinga for å styrkje lempingsordninga i lova og dermed styrkje handhevinga av konkurranselova. Lempingsordninga inneber at deltakarane i ulovleg konkurranseregulerande samarbeid kan få redusert eller heilt bortfall av reaksjon dersom dei melder frå om og samarbeider med Konkurransetilsynet slik at det ulovlege vert avdekt og tek slutt. Ordninga gir såleis insentiv til å bryte ut av ulovleg samarbeid. Risikoen for at ulovleg samarbeid vert oppdaga aukar. Lempingsordninga har såleis òg ein sterk preventiv effekt. Konkurransetilsynets forslag om å styrkje lempingsordninga vil bli følgt opp.

Det offentlege kjøper kvart år inn varer og tenester for om lag 250 mrd. kroner. Regelverket for offentlege innkjøp skal medverke til auka verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mogleg effektiv ressursbruk ved offentlege innkjøp basert på forretningsmessige vurderingar og likebehandling. Det offentlege skal få god kvalitet og riktig pris på innkjøpa, samtidig som allmenta skal ha tillit til at offentlege innkjøp skjer på ein samfunnstenleg måte. Riksrevisjonen har ved fleire høve påvist brot på reglane for offentlege innkjøp. Regjeringa vil i 2009 leggje fram ei stortingsmelding om offentlege innkjøp. Meldinga skal medverke til at det offentlege etterlever innkjøpsreglane og at arbeidet med innkjøp i det offentlege vert ytterlegare profesjonalisert.

Som ein stor innkjøpar har det offentlege eit særskilt ansvar for å sørgje for at ein i innkjøpa tek ansvar for miljøet og viser samfunnsansvar. Regjeringa har lagt fram ein handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar for offentlege innkjøp. Der peiker ein ut konkrete tiltak som skal medverke til at det offentlege etterspør produkt med høg standard knytt til miljø og etikk. Miljøbelastninga knytt til offentlege innkjøp skal reduserast. Dette er følgt vidare opp ved at det er laga miljøkriterium for innkjøp innanfor ulike kategoriar. Dette vil gjere det enklare for offentlege verksemder å vere miljømedvitne ved innkjøp.

IKT-sektoren har stor og stadig aukande innverknad i samfunnet. Det er viktig at konkurransen fungerer i desse marknadene. Eigenskapar ved marknadene for IKT-produkta, som skalafordelar på både tilbods- og etterspurnadssida, er vesentlege utfordringar for å oppnå ein effektiv konkurranse. Saker frå konkurransemyndigheitene i både Noreg og EU viser at aktivt tilsyn og effektiv handheving av konkurransereglane er viktig for å hindre misbruk av marknadsmakt. I tillegg til handheving av konkurransereglane kan andre verkemiddel, slik som offentleg bruk av opne standardar, vere viktige tilskot til å fremje konkurranse. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har bedt Konkurransetilsynet om å prioritere tilsynet med konkurransen i IKT-sektoren og gjennomføre ei vurdering av konkurranseforholda. Tilsynet skal vurdere om det bør gjennomførast tiltak etter konkurranselova eller andre konkurransefremjande tiltak.

1.6 Oppmodningsvedtak

I proposisjonens del III er følgjande oppmodingsvedtak omtala:

Vedtak nr. 247, 9. mars 2004:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å øke takten i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner kan nås i løpet av 2007. Regjeringen bes kommentere status for framdrift i budsjettene.»

1.7 Utgifter fordelte på kapittel

1.8 Inntekter fordelte på kapittel