Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner (kategori 1-prosjekter)

Nytt ledelsesbygg for Etterretningsbataljonen på Setermoen

Dagens bygg og anlegg for Etterretningsbataljonen på Setermoen er lite egnet og det er betydelig underkapasitet ift. nåværende og fremtidige behov. Nybygget vil bli plassert i overensstemmelse med planen for en kompakt leir på Setermoen. Flytting av jegerutdanningen ved Porsangmoen til Setermoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Jegerutdanningens behov for kontor- og undervisningslokaler vil bli ivaretatt i det nye ledelsesbygget.

Prosjektet for nytt ledelsesbygg for Etterretningsbataljonen på Setermoen foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 267 mill. kroner.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet for Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Regionfeltet i Østerdalen vil bli brukt til å øve skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom ulike enheter. De planlagte anleggene omfatter bl.a. skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt, område for langdistanseskyting, ammunisjonslager og anlegg for øving av strid i bebygd område.

En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Et viktig anlegg i feltet, Angrepsfelt sør, ble åpnet i mai 2007. Ammunisjonslageret i fjell ferdigstilles i løpet av 2008, og arbeidet med prøve- og forsøksanleggene er i gang og planlagt ferdigstilt i 2009. Det vil i 2009 også bli arbeidet med baneanlegget i Angrepsfelt nord og planleggingen av langdistanseplasser vil bli videreført. Arbeidet for å sikre at miljømål og vilkår i offentlige planer og tillatelser ivaretas i driften videreføres. Som følge av at Regionfelt Østlandet er tatt i bruk vil Hjerkinn skytefelt ikke benyttes fra 2009.

I grunnervervet for Regionfelt Østlandet er kontantoppgjøret avsluttet. Det pågår en jordskifteprosess for de partene som ønsker makeskifte som erstatningsform. Utkast til en skifteplan er forventet å foreligge i løpet av 2009. Samtidig jobber jordskifteretten med å avgjøre eiendomsrettslige spørsmål som må avklares ifm. gjennomføringen av jordskiftet og kontanterstatningsskjønnet.

Prosjekter over 100 mill. kroner

I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner og forventet utbetaling i 2009.

I prisjustering av EBA-prosjekter tar Forsvarsdepartementet hensyn til den særskilte kostnadsveksten i byggemarkedet. Departementet legger til grunn at endringer i rammen for EBA-prosjekter som forårsakes av pris- og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

Til informasjon – andre prosjekter

Energiøkonomiseringstiltak – ENØK

Forsvarsdepartementet har igangsatt en kartlegging av behov for investering i energiøkonomiseringstiltak (ENØK) i Forsvarets etablissementer over hele landet. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en oversikt over mulige enkelttiltak som omfatter etablering av energisystemer basert på biobrensel og varmepumper til erstatning for gamle oljekjeler. Det er foreløpig anslått et investeringsbehov på ca. 223 mill. kroner. For å holde best mulig kontroll med omfang og kostnader i prosjektet, og av ledelses- og fremdriftshensyn, er tiltakene planlagt gjennomført som enkelttiltak eller i mindre, uavhengige prosjekter.

ENØK-tiltakene planlegges gjennomført i perioden 2008–2016. I tillegg til at tiltakene har god lønnsomhet vil de ha god miljømessig effekt med betydelig reduksjon i utslipp av CO₂.

Reitan – etablering av Forsvarets operative hovedkvarter

Ifm. etablering av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil det bli behov for å investere i selve kommandoplassen og i tilhørende infrastruktur, forlegninger og boliger. Det er startet planlegging av de ulike prosjektene. Enkeltprosjekter vil bli igangsatt når de er godkjent av Forsvarsdepartementet innenfor egen fullmakt. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2009.

Generelt

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), inkl. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan. I tillegg inkluderer kapitlet enkelte fellesavdelinger underlagt Forsvarsstaben.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har, på vegne av forsvarssjefen, gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges. Det vil bli foretatt justeringer i Forsvarsstaben som en del av videreutviklingen av den øverste ledelsen.

For å gi forsvarssjefen en styrket evne til helhetlig planlegging, styring og oppfølging av den daglige virksomheten, også hva gjelder evne til å planlegge og styre operativ virksomhet, inkl. planlagte og pågående operasjoner, overføres hovedtyngden av de operasjonsfunksjonene som i dag ligger i Forsvarsdepartementet til Forsvarsstaben, samtidig som de strategiske funksjonene forblir i departementet. Denne overføringen vil også bidra til klarere ansvarsforhold knyttet til oppfølging av operasjoner og en tydeliggjøring av forsvarssjefens rolle i denne sammenheng.

I tråd med Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil generalinspektørene og deres stabsfunksjoner i 2009 bli etablert utenfor Forsvarsstaben som et underliggende nivå til denne, på lik linje med øvrige underlagte sjefer. Dette nivået i organisasjonen vil bli videreutviklet som et tydelig og robust ledelsesnivå for den underlagte virksomheten, og skal rette hovedfokus og ressurser mot å gjennomføre, følge opp og forbedre virksomheten innenfor gitte rammer og krav, samt kunne ha et helhetlig ansvar for resultat- og måloppnåelse for den underlagte virksomheten, jf. omtale i del III, 6 Informasjonssaker. På samme nivå opprettes det en sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI), jf. omtale samme sted.

I 2009 vil det bli lagt særlig vekt på å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse, herunder fokusere på økt kvinneandel og til å få rett kompetanse på rett sted. I tråd med tiltak beskrevet i Innst. S. nr. 31 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 36 (2006–2007), vil det som en prøveordning bli opprettet en stilling som koordinator for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben. Forsvarsstaben gir årlig administrativ og økonomisk støtte til Nettverk for kvinnelig befal. Nettverket skal bl.a. motivere kvinner i Forsvaret til å velge karriere.

Forsvarets operative kommandostruktur

Forsvarets operative kommandostruktur består av FOHK og LDKN, og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. I tråd med Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), er det lagt opp til å opprette Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan ved Bodø som en enhet på nivået under forsvarssjefen innen 1. august 2009. Dagens FOHK og LDKN nedlegges samtidig med opprettelsen av FOH. FOH vil i en overgangsfase fortsatt ha noe virksomhet på Jåtta. Virksomheten ved Jåtta overføres snarest og i takt med oppbyggingen av virksomheten på Reitan. Senter for militære erfaringer overføres fra FOHK til Forsvarets skolesenter i 2009.

Som for dagens sjef FOHK vil også ny sjef FOH lede det operative hovedkvarteret og være rådgiver for forsvarssjefen i operative spørsmål, og på vegne av forsvarssjefen utøve operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag. Dette innebærer bl.a. ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar ifm. planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Alliert treningssenter organiseres som underlagt virksomhet av FOH i 2009, og virksomheten samles i ett nytt konsolidert treningssenter med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen, og en underavdeling med infrastruktur i Åsegarden, samt dedikert infrastruktur på Evenes flystasjon. Alliert treningssenter Sør på Bømoen og Alliert treningssenter Nord i Åsegarden legges ned i 2009. Dette innebærer at hovedtyngden av landbasert alliert trening samles i Nord-Norge.

Øvelse Cold Response 2009 er Forsvarets høyest prioriterte øvelse i 2009. Øvelsen er en fellesoperativ og multinasjonal øvelse med deltagelse fra allierte og partnerland som gjennomføres i Nord-Norge. Cold Response 2009 gjennomføres for å vedlikeholde og videreutvikle viktig kompetanse i Forsvarets operative ledelse og hos våre styrker når det gjelder planlegging og gjennomføring av en fellesoperasjon innenfor en flernasjonal ramme.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har ansvaret for forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret. I dette ligger at FSA har det utøvende, koordinerende, kontrollerende og rådgivende ansvaret i sikkerhetsspørsmål.

Forsvarets personelltjenester (FPT) utøver den sentraliserte personellforvaltningen i Forsvaret. Dette innebærer gjennomføring av rekrutterings-, tilsettings-, utviklings- og avviklingsprosesser. FPT vil i 2009 legge vekt på å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i Forsvaret, herunder fokusere på en økning av kvinneandelen, samt bidra til å få rett kompetanse på rett sted.

Vernepliktsverket har det koordinerende ansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaret og ansvaret for å forvalte alle vernepliktige mannskaper og befal. I 2006 ble kvinner for første gang innrullert samtidig med menn. I 2009 videreføres fokus på sesjon som arena for rekruttering av de mest motiverte og best kvalifiserte kvinner og menn til tjeneste og utdanning i Forsvaret. For å øke kvaliteten i sesjonsprosessen vil Forsvaret innen utgangen av 2009 etablere et antall faste sesjonssteder.

Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) har ansvar for beregning av lønn, tillegg, reise- og flytterelaterte godtgjøringer til Forsvarets personell. FLA vil i 2009 legge spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruken av midler er hjemlet i regelverk og at posteringene er korrekte.

Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) håndterer regnskapsføring, betalingsformidling, avstemming og konsolidering av Forsvarets regnskap, samt rapportering til statsregnskapet. FRA legger spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruken av midler er hjemlet i regelverk og at posteringer er korrekte.

Overordnede oppgaver

Kapitlet omfatter Forsvarets skolesenter (FSS), Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL), Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS), Forsvarets arkivadministrasjon (FAA) og Forsvarets sanitet (FSAN); alle avdelinger underlagt Fellesstaben. Fellesstaben nedlegges i løpet av 2009 som en del av utviklingen av den øverste ledelsen, jf. omtale i del III, 6 Informasjonssaker.

I 2009 vil det innenfor kapitlet bli prioritert å styrke evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner nasjonalt og i utlandet.

Forsvarets skolesenter

Forsvarets skolesenter vil i 2009 bli videreutviklet i form av en integrert undervisnings- og utdanningsinstitusjon. FSS har ansvaret for koordineringen av utdanningsvirksomheten i Forsvaret.

I 2009 påbegynner FSS arbeidet med en manual for anvendelse av folkeretten i militære operasjoner. En slik manual vil ivareta folkerettslige aspekter ved anvendelse av militærmakt spesielt rettet mot planlegging og gjennomføring av operasjoner. Arbeidet er en videreføring av senterets satsing på soldatprogrammet «Jus og militærmakt».

I løpet av 2009 vil Senter for militære erfaringer (SME) bli overført fra Forsvarets fellesoperative hovedkvarter til FSS, og Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet vil bli overført fra FSS til Etterretningstjenesten.

Sjef FSS vil i 2009 gjennomføre lederutviklingsprogram spesielt rettet mot kvinner. Det legges opp til at tilbud om utdanning vil gis til kvinnene gjennom ulike faser i karrieren. Som del av den overordnede likestillingspolitikken og oppfølgingen av arbeidet med å øke kvinneandelen i Forsvaret, har FSS iverksatt en handlingsplan for likestilling. Arbeidet for økt kvinneandel ved FSS er viktig for at skolesenteret i større grad skal kunne nyttiggjøre seg den kompetanse og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger, de vernepliktige i tjeneste nasjonalt og i operasjoner i utlandet.

Arbeidet med videreutvikling av Forsvarets medisinske kapasiteter for å oppnå robusthet og utholdenhet i operative leveranser fortsetter i 2009.

Forsvarets operative sanitetskapasiteter vil i 2009 videreutvikles og styrkes, og bestå av modulbaserte, fleksible enheter tilpasset Forsvarets behov. Personellet skal til enhver tid få en tilfredsstillende medisinsk behandling. Støtten skal også søkes utviklet gjennom økt samarbeid med sivile fagmiljøer/sykehus både i Norge og utlandet.

Ordningen med økonomisk erstatning for psykiske belastningslidelser etter tjeneste i operasjoner i utlandet, som ble etablert i 2005, videreføres i 2009. Erstatningen baseres på medisinsk invaliditet og er oppad begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det foreslås avsatt 1,4 mill. kroner til formålet i 2009. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk vil i 2009 fortsatt bygge opp psykiatrikapasiteten for å følge opp veteraner fra utenlandstjeneste det første året etter hjemkomsten. Deretter følges veteranene opp av det sivile helsevesenet i regionen de bor. Sammen med berørte fagdepartementer har Forsvarsdepartementet iverksatt tiltak for å gjennomføre vurderinger av et utdypet samarbeid som omfatter Forsvaret og bl.a. universitetene, spesialhelsetjenesten (sykehus), kommunehelsetjenesten og øvrige relevante aktører.

Etablering av Bæreia som velferds- og rekreasjonssenter for Forsvarets veteraner

Forsvaret kjøpte Bæreia i 2008 for å etablere stedet som velferds- og rekreasjonssenter for Forsvarets veteraner. Dette gir veteranene og deres pårørende et permanent samlingssted, og vil kunne skape forutsigbarhet og kontinuitet i ulike tiltak for denne gruppen. Forsvaret har tatt i bruk Bæreia og det utarbeides en plan for fremtidig utnyttelse av stedet.

Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer

Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor området informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vil bli styrket. Det etableres en egen sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI) for å sikre bedre kontroll med, og en mer effektiv utnyttelse av, Forsvarets samlede IKT-ressurser, samt å styre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar. FK KKIS underlegges organisatorisk sjef INI og skal videreføres som egen enhet lokalisert på Jørstadmoen. Den videre utviklingen innenfor dette området er omtalt under del III, 6 Informasjonssaker.

Nasjonal strategisk enhet for sambandssystem (CIS TG) vil i 2009 øke bemanningen for bedre å kunne ivareta deployering, etablering, drift, overvåking og beskyttelse av IKT-løsninger for norske avdelinger, spesielt ved operasjoner i utlandet.

Innenfor området Nettverksbaserte forsvarssystemer er det behov for å gjennomføre en rekke investeringer for å modernisere eksisterende sensorer og IKT-infrastruktur, samtidig som det anskaffes IKT-materiell for å understøtte Forsvarets deltagelse i operasjoner i utlandet.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk

FKL er både kompetansesenter for Forsvaret innenfor logistikkområdet, samtidig som senteret også utdanner og etablerer operative avdelinger innenfor fagområdene operativ logistikk, militærpoliti, vern mot kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og atomstridsmidler (CBRN), transport, ammunisjon og eksplosivrydding, vognførerutdanning og hundetjeneste. Det vises for øvrig til omtale under del I, 3.6 Forsvarets kompetansesenter for logistikk.

I 2009 understøtter FKL operasjoner i utlandet med avdelinger og kompetanse innenfor sine fagområder. Forsvarets eksplosivryddekapasitet videreføres i 2009 og ivaretar det nasjonale behovet for eksplosivrydding, herunder støtte til politiet. Forsvarets kapasitet til vannrens videreføres i en felles vannrenseenhet med tre vannrenselag. Lagene er normalt knyttet til logistikkbasene, men skal også enkeltvis ha evne til å operere i multinasjonale logistikkforband. Vannrens er en kritisk kapasitet for personell i operasjoner i utlandet. For å møte nye beredskapskrav i 2009 fortsetter beredskapsutdanningen på vannrens, samtidig som det planlegges tilført nytt vannrensemateriell.

Strategisk sjø- og lufttransport

Forsvarets tilgang på strategisk sjø- og lufttransport vil bli sikret gjennom videreføring av avtaler med sivile rederier og flyselskaper i internasjonale sammenslutninger. Disse vil videreføres i 2009.

Norge deltar, sammen med 15 andre nasjoner (13 NATO-nasjoner, samt Finland og Sverige) i et multinasjonalt initiativ (Strategic Airlift Capability – SAC) for fremskaffelse av strategisk transportflykapasitet i form av tre fly av typen Boeing C-17. Anskaffelsen er nærmere omtalt under kapittel 1760, prosjekt 7017 Strategisk lufttransportkapasitet – anskaffelse. Det vil i 2009 påløpe personellkostnader til dette initiativet som er budsjettert på dette kapitlet. Øvrige driftsutgifter er budsjettert under kapittel 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet.

Overordnede oppgaver

Hæren produserer avdelinger for bruk både nasjonalt og i utlandet i fred, krise og krig. I tillegg løser Hæren operative oppgaver knyttet til grensevakt og vakthold for kongehuset. Hærens bidrag til operasjoner i utlandet omfatter hele spennet fra regulære stridsoppdrag til vakt og sikring, overvåking, militær støtte til den afghanske styrkens stabiliseringsoppdrag og andre støttefunksjoner.

I 2009 vil Hæren være løpende engasjert i oppdrag nasjonalt, i tillegg til å stille bidrag til operasjoner i utlandet, hovedsaklig i Afghanistan. I tillegg til videreføring av ansvaret for det regionale stabiliseringslaget Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh, i Afghanistan, legges det økt vekt på å sette den afghanske hæren i stand til på sikt selv å ivareta Afghanistans sikkerhetsbehov, noe som er avgjørende for at den internasjonale innsatsen Norge er en del av etterhvert kan avsluttes. Dette gjøres gjennom robuste flernasjonale treningslag Operational Mentor and Liaison Teams (OMLT), som skal utdanne, veilede og støtte utvalgte deler av den afghanske hæren i trening, øving, og under operasjoner.

Kjernen i Hærens kapasiteter er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme. Denne evnen vil i 2009 bli videreutviklet med utgangspunkt i brigadenivået og med Brigade Nord som ramme. Brigaden er rammeverket for å levere bidrag til pågående operasjoner i utlandet, og samtidig utdanne og stille godt trente styrker tilgjengelig for nasjonal innsats, for beredskap for krise og krig, eller daglig innsats som ved grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde. Trening og øving, spesielt i brigaderammen, er en forutsetning for å kunne delta i nasjonal beredskap og stille avdelinger til operasjoner i utlandet.

Det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens grunnleggende rolle i forsvarskonseptet. Videre er det behov for betydelige investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA), særlig i nord, der hovedtyngden av den personellmessige økningen vil komme, samt å legge til rette for en mest mulig rasjonell drift av Hæren, slik langtidsplanen legger opp til. Regjeringen legger til rette for at Hæren fortsatt kan øke, gjennom økt utdanning av befal. Det prioriteres å styrke små og bemanningsmessig sårbare fagmiljøer som er viktige for pågående og planlagt deltagelse i operasjoner i utlandet i 2009 og 2010 bl.a. bidrag til trenings- og observasjonslag.

Organisasjon og styrkestruktur

Hovedtrekkene i Hærens organisasjon vil bli videreført i 2009. I tråd med den nye langtidsplanen flyttes generalinspektøren for Hæren med tilhørende stab fra Oslo til Bardufoss. Stabsfunksjonen vil bli organisert sammen med kompetanse og funksjoner fra underliggende nivåer i Hæren for å skape et robust og tydelig ledelsesnivå for Hærens styrkeproduksjon. Dette er i samsvar med hovedbegrunnelsen for lokaliseringen til Bardufoss, og vil i tillegg bidra til å forenkle ledelsesstrukturen i Hæren. En følge av dette er at Hærens styrker (HSTY) legges ned som et eget organisasjonsledd i Hæren. Virksomheten som i dag foregår i HSTY videreføres under det nye ledelsesnivået i Hæren. 2. bataljon på Skjold vil bli videreutviklet og innrettet mot en lettpansret oppsetning.

Grensevakten vil bli videreført og videreutviklet som en effektiv organisasjon for grenseovervåking, og har som grensevakt mot vår nabostat en viktig funksjon både ift. de krav som stilles til Schengen-avtalens yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen av 1949. I den sammenheng har Hæren gjennomført en konkret vurdering av fremtidig organisering av grensevakten gjennom prosjekt Grensevakt 2010, med mål om en modernisert og mer effektiv grensevakt. I Hæren vil investeringer være særlig innrettet mot modernisering av brigadens avdelinger. Den pågående anskaffelsen av lette pansrede kjøretøyer forventes fullført. Videre planlegges oppdatering av stridsvogn Leopard 2, anskaffelse av pansret stridsoppklaringssystem og nytt artillerisystem. Samlet vil disse anskaffelsene bidra til å styrke Hærens evne til mobilitet og egenbeskyttelse.

Som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil divisjonsartilleriet (MLRS) bli faset ut av Forsvarets struktur og avhendet.

Personell, utdanning og kompetanse

Det vil i 2009 være en utfordring å tilpasse personelloppsettet til oppgavene og en videre oppbygging, slik dette også er beskrevet i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). For å tilpasse personellsituasjonen vil det være spesiell fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen. For å ivareta nødvendig kompetanse er det viktig å beholde personell, og å bidra til at erfaringer gjøres tilgjengelig for Hæren. I et langsiktig perspektiv er det avgjørende å sikre at personellkorpsets struktur balanseres med Hærens behov over tid. En god tilgang av yrkesoffiserer gjennom tilpassede utdanningskvoter ved befalsskole og krigsskole er avgjørende.

Avdelingsbefalsordningen vil bedre erfaringsnivået og kompetansen på lavere nivå i organisasjonen, og antallet avdelingsbefal vil bli ytterligere økt i 2009. I tillegg har utviklingen av flere av Hærens avdelinger til enheter som raskt kan reagere i og utenfor Norge medført at antall vervede er økt. Dette bidrar til å tilfredsstille kravet til operative leveranser, samtidig som kompetansen bygges opp. Tiltak i 2009 vil spesielt rettes mot rekruttering og kompetanseutvikling av personell til Hærens hurtige reaksjonsstyrke, Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og øvrige avdelinger som skal kunne delta i operasjoner i utlandet, spesielt for å styrke utholdenheten. Særlig vil fagområder som er i ubalanse ift. etterspurte kapasiteter bli styrket, herunder bl.a. spesialister innenfor Communication Information Systems (CIS).

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille sjøstridskrefter til beredskap og innsats i hele konfliktspekteret i og utenfor norske farvann. Sjøstridskreftene skal kunne gjennomføre sjønektelses- og sjøkontrolloperasjoner, og bidra til og understøtte myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering.

Aktiviteten i Sjøforsvaret vil i 2009 prioriteres til å understøtte nordområdesatsingen, herunder håndheve norsk suverenitet og norske suverene rettigheter, og ivareta forpliktelser i våre havområder. Sjøforsvaret vil således i 2009 seile mer i nord sammenlignet med 2008 med både fregatter og MTB-er. Gjennom tilstedeværelse vil Sjøforsvarets enheter bidra til forutsigbarhet og stabilitet, og til at norsk suverenitet og norske interesser ivaretas på en troverdig og langsiktig måte.

I 2009 vil øvelsene Cold Response og Flotex Silver være særlig viktige for Sjøforsvaret, både for å vise tilstedeværelse og for å bygge kompetanse i samvirke med andre forsvarsgrener og Sjøforsvarets egne oppgaver. I 2009 vil ett minejaktfartøy, elementer fra Kystjegerkommandoen og enkeltpersoner stå på beredskap som del av NATO Response Force (NRF) i deler av året. Den totale øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret vil bli opprettholdt på tilsvarende nivå i 2009 som i 2008, men med en økt aktivitet innenfor MTB-våpenet, som i løpet av året mottar nye fartøyer. Den nye langtidsplanen legger opp til på sikt å heve aktivitetsnivået for den nye fartøystrukturen ytterligere for å bedre Sjøforsvarets evne til å løse sine oppgaver.

Organisasjon og styrkestruktur

I 2009 vil Sjøforsvaret ha særlig fokus på innføringen av Fridtjof Nansen-klasse (FN-klasse) fregatter og Skjold-klasse MTB-er. For Sjøforsvaret som helhet vektlegges implementering av vedtatte organisatoriske endringer.

I tråd med den nye langtidsplanen for Forsvaret justeres ledelse, støttevirksomhet og baser tilknyttet Sjøforsvaret for å bedre styring og kompetanseoppbygging, og frigjøre midler til høyere prioritert virksomhet. I 2009 konsentreres virksomheten ytterligere til Bergen ved at generalinspektøren for Sjøforsvaret med stab flyttes fra Oslo og Befalskolen for Sjøforsvaret flyttes fra Horten. Olavsvern utenfor Tromsø legges ned.

Den fjerde FN-klasse fregatten forventes mottatt i 2009. I tillegg forventes det at fire av seks Skjold-klasse MTB-er tas i bruk i løpet av 2009. Gjennom denne raske økningen i antallet overflatefartøyer vil Sjøforsvarets operative kapasitet øke betraktelig i løpet av 2009, selv om både de nye fregattene og Skjold-klassen ikke har full operativ kapasitet før de er fullt utrustet, testet og besetningene utdannet. I den forbindelse er innfasingen av NH-90 helikoptre og sjømålsmissiler spesielt viktig. Den femte fregatten og de to siste MTB-ene forventes mottatt i 2010. I tillegg vil prototypefartøyet KNM Skjold bli oppgradert og tilbakeført Forsvaret primo 2010. Tilgangen på fartøyer blir dermed økt ytterligere, og derigjennom også muligheten til å bidra til løsing av Forsvarets oppgaver, inkl. økt tilstedeværelse i nordområdene. Når hele den besluttede sjøforsvarsstrukturen er innfaset vil Sjøforsvarets evne til å løse sine oppgaver være vesentlig styrket ift. tidligere.

Fregattene, MTB-ene, NH-90 og sjømålsmissiler er helt sentrale investeringer for Sjøforsvarets struktur, men det vil være nødvendig å følge opp med en rekke mindre investeringer på våpen- og sensorsiden for å holde plattformene oppdatert etter periodens utløp. Også for Sjøforsvaret vil det innenfor området spesialstyrker og soldatsystemer bli foretatt løpende investeringer i hele perioden, særlig anskaffelse av nye håndvåpen og soldatutrustning. De pågående investeringene på området vil i hovedsak være fullført i løpet av perioden 2009–2014 og innebærer en omfattende modernisering av våpen og utrustning for den enkelte soldat.

Personell, utdanning og kompetanse

Hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2009 vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets struktur med fokus på bemanningen av de nye fartøyene. Sjøforsvaret skal derfor fortsatt satse på rekruttering, kompetanseutvikling, en viss grad av omskolering, samt målrettede tiltak for å beholde stadig tjenestegjørende personell. Personellstrukturen vil i 2009 bli vurdert ytterligere med tanke på å sikre en struktur som er balansert over tid mht. antall, kompetanse og alderssammensetning. Innføringen av avdelingsbefal skjer gradvis etter hvert som ressurser frigjøres og kompetent personell utdannes.

Sjøforsvarets skoler ivaretar behovene til hele Sjøforsvaret, inkl. Kystvakten. Virksomheten er modernisert, rettet inn mot ny struktur, og tilpasset den nye befalsordningen. Behovet for spesial- og fagkompetanse øker i den nye strukturen, og vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Dette vil heve erfarings- og kompetansenivået, og styrke kontinuiteten på lavere nivå, noe som er vesentlig for å realisere avdelingsbefalsordningen i Sjøforsvaret. En samling av all utdanningsvirksomhet i Bergen øker muligheten til å skape og opprettholde et moderne utdanningstilbud basert på et solid kompetansegrunnlag innenfor alle relevante områder. På sikt vil dette bidra positivt både mht. å løse Sjøforsvarets oppgaver, øke rekrutteringen og opprettholde Sjøforsvaret som en attraktiv arbeidsplass for fast ansatte og andre tjenestegjørende.

Øving og trening i Sjøforsvaret i 2009 vil videreutvikle alle elementer i Sjøforsvaret. Evnen til å lede og operere i en sammensatt maritim styrke vil bli vektlagt med fortsatt fokus på Norwegian Task Group (NOTG). Konseptet skal videreutvikles rundt ledelseselementet, kampsystemene og integrert logistikk. Dette vil gjøre NOTG i stand til å etablere og holde begrenset sjøkontroll under nasjonal krisehåndtering, og forberede bidrag til operasjoner i utlandet. Trening og øving av nye og oppgraderte strukturelementer vil være et viktig bidrag til å etablere og opprettholde fartøyene på et tilfredsstillende operativt nivå, herunder spesielt øving og trening tilknyttet testing og kvalifisering av FN- og Skjold-klasse fartøyer. Marinejegerkommandoen har nylig stilt betydelige bidrag i internasjonale operasjoner, og vil i 2009 fokusere på å gjenoppta normal aktivitet med tanke på beredskap og fremtidige operasjoner. Kystjegerkommandoen vil fortsette sin utvikling innenfor kystnære operasjoner, og forsterke dette gjennom et økt samarbeid med nederlandske styrker med tilsvarende oppgaver. Dette samarbeidet operasjonaliseres ved at Kystjegerkommandoen bidrar i NATO Response Force (NRF) i første halvår 2009 som en del av en nederlandsk styrke.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til egen og Forsvarets fellesoperative styrkestruktur, og stille styrker på kontinuerlig beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Luftforsvaret vil også i 2009 bidra til operasjoner i utlandet og helikopterbidraget (Norwegian Aeromedical Detachment – NAD) i Afghanistan videreføres. Luftforsvaret vil også i 2009 videreføre egne oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2009 vil ha fokus på løsing av oppdrag i nordområdene, der evnen til å håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte opprettholdes. Luftforsvaret vil prioritere ressurser til kampflysystemene og maritime overvåkingsfly. Disse systemene er mest kritiske for nasjonal suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tillegg vil Luftforsvaret prioritere støtte til operasjoner i utlandet.

Organisasjon og styrkestruktur

Luftforsvarets organisasjon vil i 2009 videreutvikles i tråd med ny langtidsplan. Innfasingen av nye C-130J transportfly fortsetter i 2009 med mottak av to av i alt fire nye fly. Dette gir vesentlig økt evne til å understøtte våre operasjoner. Den vedtatte oppgraderingen av P-3 Orion med bl.a. vingeskifte og gjennomføring av tyngre vedlikehold vil gi noe redusert maritim overvåkingskapasitet i 2009. I tråd med vedtatt langtidsplan legges Sola flystasjon ned i 2009 som militær flystasjon.

En sammenslåing av Luftforsvarsstaben med underliggende nivå og kompetansemiljø, som besluttet ved behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil kunne påvirke den konkrete organiseringen av enkelte funksjoner i Luftforsvaret. Dagens organisering videreføres imidlertid inntil videre og vil bli sett i sammenheng med Luftforsvarets fremtidige basestruktur.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret forventer å fylle utdanningsbehovene i 2009 gjennom ordinær befalsskoleutdanning og direkterekruttering av personell med befalsutdanning til fagutdanning. Rammetallet for grunnleggende befalsutdanning ved Luftforsvarets skoler på Kjevik og Luftforsvarets flygeskole planlegges økt, og må ses i sammenheng med kontinuerlig analyse av Luftforsvarets totale personellbehov på ulike nivå og tilsettingsvilkår.

Luftforsvarets hovedutfordring på personellområdet i 2009 vil være luftmilitær kompetansebygging på alle nivå, å styrkeprodusere tilstrekkelig personell til den operative strukturen og Forsvarets logistikkorganisasjon, samt rekruttere avdelingsbefal, og videreutvikle og beholde alle kategorier personell, herunder spesial-/fagkompetanse i Luftforsvaret.

Overordnede oppgaver

HV skal ha evne til raskt og utholdende å kunne beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov, og støtte det sivile samfunnet basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet. HV har et territorielt ansvar og skal kunne forsterke annen militær virksomhet i utsatte områder. Videre skal Heimevernet ivareta andre typer spesielle oppdrag, så som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. HV har også en rolle ifm. samfunnssikkerhet og bistand ved kriser, og skal etter anmodning kunne yte bistand til sivile myndigheter. Dette omfatter i første rekke vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur. Ordningen med frivillige HV-soldater som støtte til forsvarsgrenenes deltagelse i operasjoner i utlandet videreføres i 2009.

Sjøheimevernet (SHV) videreføres. SHV består av kapasiteter for maritim overvåking, kontroll med skipsfart, kontrolldykking, bevoktning, bording, objektsikring, og eskortering og sikring av andre maritime enheter.

Trening og øving i HV skal danne grunnlag for konsept- og organisasjonsutvikling, og materiellanskaffelser. HV vil vektlegge å trene/øve innsatsstyrkestrukturen slik at den er operativ iht. fastsatte krav. Selv om trening av militære kapasiteter har prioritet, vil HV i tilknytning til øvelsene, gjennomføre mindre sekvenser som omfatter samarbeid med fylker og sivile beredskapsetater. Dette vil være med på å sikre tilstedeværelse over hele landet.

Organisasjon og styrkestruktur

Heimevernet vil fortsette å være mobiliseringsbasert, organisert i distrikter og områder med innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgningsstyrker. Kvalitetsreformen videreføres, med spesiell vekt på å reagere raskt med godt trente og utrustede styrker. Dagens differensierte struktur videreføres med en styrke på totalt 45 000 personell fordelt med inntil 5 000 i innsatsstyrken, ca. 25 000 i forsterkningsstyrken og ca. 15 000 i oppfølgingstyrken, alle med tilstedeværelse i alle landsdeler. I tråd med langtidsplanen for Forsvaret flyttes generalinspektøren for Heimevernet med stab fra Akershus festning og lokaliseres i Oslo-området.

I løpet av 2008 ble SHVs organisasjon endret ved at SHVs utdannings- og kompetansesenter og de fire SHV-kommandoene ble erstattet av Sjøheimevernkommandoen på Haakonsvern og Sjøheimeverngruppene Nord og Sør. SHV-kommandoen gir en økt evne til å ivareta SHVs aktiviteter samlet for hele landet, herunder planlegging, ledelse og understøttelse av aktiviteten, mens de to SHV-gruppene vil ivareta det regionale ansvaret.

I tråd med vedtatt langtidsplan vil HV i 2009 redusere antallet distrikter fra 13 til 11. Agder heimeverndistrikt 07, Rogaland heimevernsdistrikt 08, Vest-Finnmark heimvevernsdistrikt 17 og Øst-Finnmark heimeverndistrikt 18 legges ned. Det etableres to nye distrikter, Agder og Rogaland heimvernsdistrikt 08 og Finnmark heimevernsdistrikt 17. De nye distriktsstabene vil være lokalisert til hhv. Vatneleiren og Porsangmoen.

Personell, utdanning og kompetanse

Førstegangstjenesten på Værnes og Porsangmoen legges ned i 2009. Produksjonen av befal i forsvarsgrenene skal i all hovedsak også tilfredsstille HVs behov for befal i den operative strukturen. I tillegg vil HVs befalsutdanning på Porsangmoen bli videreført med et visst volum. Kompetanseutvikling vil fortsette som tidligere i regi av HVs skole- og kompetansesenter på Dombås. For å opprettholde kompetansenivået og fortsette kvalitetsreformen, videreutvikles trening og øvelser. Krisehåndtering vil også i 2009 være i fokus. Samarbeidet med sivile myndigheter, som politi, fylke og kommuner, er i denne sammenhengen viktig.

Regjeringen vil fortsette ordningen med frivillige heimevernssoldater oppsatt i egne enheter for deltagelse i forsvarsgrenenes operasjoner i utlandet. Gjennom kvalitetsreformen har HV i dag relevante kapasiteter som også er etterspurt i operasjoner i utlandet. Rekruttering av frivillige HV-soldater til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, innenfor det oppgavespekteret HV er forutsatt å kunne løse nasjonalt, vil bidra til å redusere slitasjen på personell i de øvrige forsvarsgrenene, og gi HV verdifull kompetanse. HV vil ha ansvaret for organisering, mens samtrening av en enhet rettet mot en spesifikk operasjon gjennomføres sammen med den forsvarsgren eller fellesinstitusjon HV støtter.

Generelt

Kapittel 1740 omfatter den bevilgningsfinansierte delen av Forsvarets logistikkorganisasjons (FLOs) kostnader og dekker utgifter til konsernstab, drift av eiendom, bygg og anlegg (EBA), oppdrag knyttet til forvaltning av Forsvarets materiell (fagmyndighet), Forsvarets uniformsutsalg, regionale støttefunksjoner og FLO/Transport inkl. rettighetsreiser for samtlige soldater og befal i sektoren.

Den største andelen av FLOs aktivitet, herunder materiellvedlikehold, dekkes gjennom horisontal samhandel (HS) med andre kapitteleiere. Dette er driftsutgifter knyttet til leveranser til øvrige deler av Forsvaret og betales av brukerne og inntektsføres på utgiftskapitlet 1740. Det skal være balanse mellom FLOs utgifter knyttet til aktiviteten som reguleres gjennom HS og inntektene som mottas fra forsvarsgrenene og andre kapittelansvarlige.

Forventet nivå på HS i 2009 er ca. 5,7 mrd. kroner, og foreslås videreført omtrent på samme nivå som i 2008 korrigert for enkelte endringer i betalings- og regnskapsrutiner knyttet til innføringen av nye løsninger i LOS-programmet i Forsvaret. I tillegg omsetter FLO også hovedtyngden av investeringsmidlene som tildeles over kapittel 1760. Totalt forvalter FLO dermed ca. halvparten av forsvarsbudsjettet.

Overordnede oppgaver

Forsvarets logistikkorganisasjons overordnede oppgaver er å fremskaffe, vedlikeholde, og levere materiell og forsyninger på rett sted til rett tid, og til avtalt pris og kvalitet innenfor avtalte rammer. FLOs leveranseevne er dermed en vesentlig forutsetning for at styrkeprodusentene og operative avdelinger kan gjennomføre sine oppdrag.

FLO vil i 2009 lede oppsettingen av National Support Element (NSE) 3 og 4, som er det nasjonale logistikkelementet i Meymaneh, Afghanistan.

Organisering og styrkestruktur

Som informert om i St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) er det foretatt en helhetlig gjennomgang av FLOs fremtidige innretning. Dette vil gi endringer i FLOs organisasjon og resultatet av gjennomgangen som helhet er i hovedsak planlagt implementert med virkning fra 2010, men med mulighet for enkelte endringer allerede i 2009, jf. omtale under del I, 3 Hovedmål og prioriteringer. FLO videreføres som en enhet på nivået under forsvarssjefen.

Logistikkbasene som er en del av de operative leveransene, vil bli videreutviklet.

Som besluttet ved behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), legges Vertslandstøttebataljon nr. 2 ned i 2009. Behovet for egne mobiliseringsavdelinger for å støtte NATO-avdelinger i Norge er redusert. Dette medfører at én vertlandsstøttebataljon avvikles og én vertlandstøttebataljon videreføres. Bataljonen som videreføres har ansvar for mottak og understøttelse av US Marine Corps Prepositioning Program – Norway (MCPP-N), og inngår i avtalen Norge har med USA om forhåndslagring i Trøndelag.

Personell, utdanning og kompetanse

I 2009 vil det fortsatt være viktig å sikre en struktur som er balansert ift. antall, kompetanse og alders- og gradssammensetning opp mot gitte oppgaver og ressurser. En utfordring i 2009 vil være å rekruttere og beholde personell med kritisk kompetanse til fagområder som i dag har for liten kapasitet, spesielt innenfor investeringsområdet. Målet er at bemanningen skal være tilpasset brukernes behov og krav, samtidig som driften av FLO innrettes på en mest mulig effektiv måte.

NAMSA

Forsvaret foretar anskaffelser gjennom NATO-samarbeidsavtaler som benytter spesielle anskaffelsesprosedyrer. De mest vanlige er Foreign Military Sales (FMS), og NATO Maintenance and Supply Agency (NAMSA). I sistnevnte har Norge deltatt siden 1958. Gjennom NAMSA gis Forsvaret garantert levering av produkter som det historisk sett har vært vanskelig å få stabil forsyning av. Likeledes åpnes det for en vesentlig kortere kontraheringstid enn om Forsvaret kun skulle basert seg på nasjonale kontrakter.

Ved revisjon av statsregnskapet for 2005 stilte Riksrevisjonen spørsmål om ordningen kunne være i strid med bevilgningsreglementets § 3 om at betaling og levering skal foretas i samme budsjettår. Rutinene knyttet til NAMSA har medført at større beløp belastes budsjettet og overføres til NAMSA før levering, samt at levering kan foregå et annet budsjettår enn bevilgnings- og utbetalingsåret. For at denne praksis skal være i samforståelse med Stortinget, anmodes det om at Forsvarsdepartementet gis fullmakt til at belastning av budsjettet og levering kan foregå i ulike budsjettår.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringsaktiviteten i 2009 vil bli rettet inn mot investeringer som understøtter strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). For å sikre at nye prosjekter blir styrt inn mot vedtatt struktur har Forsvarsdepartementet etablert en materiellplan med et fireårsperspektiv tilsvarende langtidsplanen for å ivareta behovet for langsiktighet på investeringsområdet. For perioden 2009–2012 er det lagt til grunn et samlet materiellinvesteringsbehov på 31,1 mrd. kroner for å videreutvikle strukturen i tråd med den nye langtidsplan. Planen gjennomgår årlige oppdateringer.

Regjeringen vektlegger også i 2009 gjennomføringen av en rekke store investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Imidlertid har regjeringen ut fra en helhetlig vurdering funnet det hensiktsmessig å sette av noe mindre til investeringer enn det nivået langtidsplanen legger opp til for å sikre nødvendig drift til høyt prioriterte oppgaver. Regjeringen legger opp til å øke bevilgningene til materiellinvesteringer utover i planperioden iht. forutsetningene i vedtatt langtidsplan. Infrastrukturinvesteringene, som skal gjøres tidlig i langtidsperioden og som er en forutsetning for nødvendige strukturtiltak og materiellinvesteringer, er ikke redusert og gjennomføres som planlagt.

Hoveddelen av investeringsmidler i 2009 vil gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt.

Programområdet sjøsystemer vil også i 2009 kreve betydelige midler og da særlig i tilknytning til leveransene av Fridtjof Nansen-klassen fregatter og Skjold-klassen missiltorpedobåter og deres våpensystemer. Videre er ULA-klassen ubåter under oppgradering og nye flerbruksfartøyer til Sjøheimevernet under anskaffelse.

Anskaffelsen av nye transportfly til Luftforsvaret vil bli den største investeringen innenfor luftsystemer. Videre fortsetter oppgraderingen av F-16 kampfly og Bell 412-helikoptre, samt levetidsforlengelse av Lynx-helikoptre til Kystvakten.

Innenfor landsystemer vil de største investeringene i 2009 være knyttet til å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold. Investeringene omfatter bl.a. ulike typer lette, pansrede kjøretøyer og oppdatering av stridsvogn Leopard 2.

Investeringer innenfor programområdet logistikksystemer vil være anskaffelse av etableringsmateriell og sanitetsutstyr hovedsakelig til operasjoner i utlandet.

Den største investeringen i programområdet nettverksbaserte forsvarssystemer vil være oppgraderingen av maritime patruljefly P-3 Orion for å bedre flyenes kapasitet til å operere bl.a. i nordområdene. Andre større investeringer omfatter tilpasning av FISBasis Begrenset/ugradert, ferdigstillelse av FISBasis Hemmelig/NATO Secret og videre tilgjengeliggjøring ned til taktisk nivå.

Innenfor programområdet spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av nye håndvåpen den klart største investeringen.

For en gjennomgang av de største investeringene (kategori 1) henvises til omtalen i påfølgende tekst.

Totalporteføljen (post 45)

Prosjektene er organisert innenfor ulike programområder. Innenfor det enkelte programområde vil det være variasjon fra år til år fordi prosjekter avsluttes og nye igangsettes. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging av fremtidige investeringer. Her er aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling viktig. En oversikt er gitt i tabell 5.13.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2009 er derfor foreløpig, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Det legges til grunn at endringer i rammen for prosjektene som forårsakes av pris- og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning

6345 Videre oppdatering av Ula-klassen undervannsbåter

Seks Ula-klassen undervannsbåter ble levert til Forsvaret i perioden 1989–1992. Båtene har deltatt i operasjoner både hjemme og ute, og de har vist seg å være kostnadseffektive, fleksible, leveringsdyktige og relevante. Ula-klassen ble planlagt anskaffet for å kunne operere i 30 år, forutsatt en oppdatering etter 15 år. Den teknologiske utviklingen og nye operasjonskonsepter som er utviklet etter at Ula-klassen ble levert, har medført et økende gap mellom de kapasiteter som er etterspurt, og de kapasiteter undervannsbåtene har. Økt slitasje og mangel på reservedeler gjør det nødvendig å oppdatere eller skifte ut kritisk materiell.

Oppdateringen av Ula-klassen er delt i to prosjekter, prosjekt 6344 Kapasitetsmessig videreutvikling av Ula-klassen og prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen. Stortinget ble ifm. behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006), informert om prosjekt 6344, der en skulle sikre at alle undervannsbåtene gjennomgår en minimumsoppdatering for et utvalg systemer, samt oppgradering av noen båter slik at de blir mer relevante til bruk i operasjoner i utlandet. Oppdateringen er i hovedsak rettet mot sonar- og navigasjonssystemer og kommunikasjonssystemer. Prosjekt 6344 er igangsatt med revidert tidsramme og er planlagt ferdigstilt i løpet av 2012.

Prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen skal oppdatere og oppgradere de gjenværende systemene på Ula-klassen for å forbedre sikkerheten under dykking, forbedre navigasjonssikkerhet, generell forbedret sikkerhet om bord, oppdatere sensor- og våpensystemer, tilfredsstillelse av gjeldende krav i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk og oppfyllelse av sentrale NATO-krav. Prosjekt 6345 er planlagt gjennomført i perioden 2010–2016 ifm. at undervannsbåtene skal gjennomgå tungt vedlikehold knyttet til midtlivsoppdateringer.

Prosjektets anbefalte kostnadsramme (post 45) for materiellinvesteringen er 1 430 mill. kroner. I tillegg kommer Forsvarets gjennomføringskostnader (post 01) på 111 mill. kroner. I tråd med det gjeldende regelverket for innkjøp av forsvarsmateriell, vil det bli krevd gjenkjøp ved anskaffelser fra utenlandske leverandører over 50 mill. kroner. Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i samsvar med retningslinjene fra Finansdepartementet, og konklusjonen er at beslutningsdokumentet er av tilfredsstillende kvalitet for å starte prosjektet.

Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998–1999). Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystemer og kommando- og kontrollsystemer ble inngått med spanske Empresa Nacional Bazan (senere Izar, nå Navantia). Første fartøy, KNM Fridtjof Nansen, ble overtatt 5. april 2006. Andre fartøy, KNM Roald Amundsen, ble overtatt 21. mai 2007 og tredje fartøy, KNM Otto Sverdrup, ble overtatt 30. april 2008. Fjerde fartøy, KNM Helge Ingstad, ble sjøsatt 23. november 2007, og er planlagt overlevert høsten 2009. Femte fartøy, KNM Thor Heyerdahl, er planlagt sjøsatt i februar 2009, og overlevert ultimo 2010. For de to siste fartøyene utgjør leveringsdatoene ca. ett års forsinkelse ift. kontraktsfestet dato. Kompensasjon for forsinkelse på de to første fartøyene er forhandlet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008), og forhandlinger med leverandøren vedr. forsinket levering av det tredje fartøyet ferdigstilles i løpet av inneværende høst.

Fregattprosjektet ble opprinnelig vedtatt med en kostnadsramme på 12 240 mill. kroner. Rammen er økt flere ganger etter at Stortinget har godkjent tilleggskapasiteter til fregattene. Disse økningene er i tråd med forutsetningene i prosjektet. Prosjektets kostnadsramme er i tillegg økt hvert år som følge av årlige prisjusteringer. Det siste tillegget vedrørende behov for ytterligere reservedeler, vedtok Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008) om investeringer i Forsvaret. Etter denne siste økningen er kostnadsrammen (post 45) 17 762 mill. kroner. Det er så langt ikke forekommet kostnadsoverskridelser i prosjektet.

Behov for oppgradering av våpensystemet Aegis.

Regjeringen har i St.prp. nr. 1 (2007–2008), og i St.prp. nr. 55 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 317 (2007–2008), orientert om mulige utfordringer vedr. bruk av radaren på fregattene i kystnære farvann og behov for å oppgradere våpensystemet Aegis (hvor radaren inngår som en hovedkomponent). Det har, gjennom en operativ evaluering av programmet og gjennom den tekniske utviklingen som har skjedd etter at kontrakten for fregattene ble inngått, kommet frem et behov for å oppgradere våpensystemet for å forbedre dets evne innenfor områdene kystnære operasjoner og asymmetrisk krigføring. For å bedre fregattenes selvforsvar mot små hurtiggående båter og mot saktegående luftmål er det anbefalt å oppgradere fartøyets missilsystem (ESSM – Evolved Sea Sparrow Missile) mot slike mål. Samlet sett vil disse kapasitetene gjøre fregattene bedre i stand til å ivareta operasjoner i mer kystnære farvann enn hva som er tilfellet i dag.

På bakgrunn av disse forhold foreslås det å øke kostnadsrammen (post 45) for prosjekt 6088 Nye fregatter med 101 mill. kroner og prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) med 1 mill. kroner for oppgradering av våpensystemet Aegis.

Etter den foreslåtte økningen vil fregattprosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) være 17 973 mill. kroner og gjennomføringskostnadene (post 01) 753 mill. kroner.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 11 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer, løsninger for logistikk og opplæring. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i løpet av 2008 og 2009. Pga. utfordringer knyttet til styring av fremdriftsmaskinen er prosjektet blitt forsinket. Første seriefartøy, KNM Storm, gjennomgår nå tester og er planlagt overtatt av Forsvaret i 2009. Tre ytterligere fartøyer er planlagt overtatt i løpet av 2009, mens de siste to er planlagt levert i 2010.

Stortinget ble i St.prp. nr. 1 (2007–2008) informert om at det kunne bli behov for å øke prosjektets omfang for anskaffelse av reservedeler. Ifm. kontraktsinngåelsen av Skjold-klassen ble det anskaffet en initiell reservedelsbeholdning for to års drift. Tidsavgrensningen skyldtes behovet for å opparbeide driftserfaring før anskaffelse av ytterligere reservedeler. Dermed sikres at det kun kjøpes inn de deler som det vil være behov for. På bakgrunn av de erfaringer som er høstet med KNM Storm, og forseriefartøyet KNM Skjold, samt erfaringer fra tilsvarende systemer om bord på Hauk-klasse MTB-er og Fridtjof Nansen-klasse fregatter, er det nå identifisert et behov for relevante reservedeler i et omfang av 100 mill. kroner. Hensikten med tilleggsanskaffelsen er å sikre at Skjold-klassen opprettholder operativ tilgjengelighet. Videre vil anskaffelsen redusere fremtidige driftskostnader ved at det muliggjør et mer kosteffektivt vedlikehold. Usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader ivaretas gjennom prosjektets allerede godkjente ramme. Etter den foreslåtte rammeøkningen på 100 mill. kroner til reservedeler og årlig prisjustering, er prosjektets totale kostnadsramme (post 45) 5 172 mill. kroner. Anskaffelsens gjennomføringskostnader (post 01) er 127 mill. kroner, mens bygge- og anleggskostnader på kapittel 1710, post 47 utgjør 152 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

2756 Taktisk Data-Link-16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk Data-Link-16 (TDL-16) til overføring av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Anskaffelsen gir systemunderstøttelse og er sentral i utviklingen av et nettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omhandler TDL-16 terminaler til F-16 jagerfly og Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS) luftvernsystem. Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med TDL-16 kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i operasjoner i utlandet. Det etableres i tillegg et Link-16 bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte. Hovedleveransen av Link-16 terminaler er avsluttet. Et mindre antall terminaler, ifm. vedlikeholds-/støttekonsept for TDL-16 blir levert i løpet av 2008. Link-16 integrasjon i luftvernsystemet NASAMS er avsluttet og systemet meldt operativt i desember 2007. Kontrakt for etablering av Link-16 bakkeinfrastruktur (bakkenettverk) ble inngått i april 2006 med Thales Norway. Bakkenettverket skal etter planen være operativt ultimo 2008. Kontrakt for integrasjon av Link-16 til Hæren, samt andre beslutningsstøttesystemer, forventes inngått ultimo 2008, med leveranse i 2009.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 024 mill. kroner.

2812 Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 87 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006–2007). Økonomiprosjektet skal gi Forsvaret en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inkl. horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Prosjektet vil gi Forsvaret elektronisk understøttelse av et fullstendig intern- og eksternregnskapssystem iht. økonomiregelverket i staten, og legger grunnlaget for en mer effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.

Kontrakt med leverandør ble inngått i januar 2007 og implementering av hovedløsningen startet i juni 2008. Enkelte deler av kontraktsfestet løsning har vært noe forsinket. I tillegg har det vært noen utfordringer ifm. overgangen fra gamle datasystemer til den nye fellesløsningen. Dette gjelder bl.a. store datamengder som skal overføres til den nye løsningen og behov for at medarbeidere tilpasser seg nye arbeidsprosesser. Dette er imidlertid utfordringer som er vanlig ved igangsetting av store dataprosjekter og som Forsvaret har forutsett. Den nye fellesløsningen vil bidra til en rasjonalisering mht. antall administrative datasystemer i Forsvaret. Løsningen vil også være et viktig bidrag til bedret økonomistyring.

Forsvarets regnskap for 2008 vil avleveres i ny løsning, og prosjektet forventes avsluttet våren 2009.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 575 mill. kroner og gjennomføringskostnadene (post 01) 188 mill. kroner.

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008). Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret en fullstendig logistikkløsning for prosesser innenfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehold og avansert forsyning. Sammen med tidligere leveranser i LOS-programmet i Forsvaret (inkl. leveranser fra Program Golf), vil Forsvaret etter gjennomføringen av prosjektet ha en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring innenfor økonomi og logistikk. Kontrakt med leverandør forventes inngått første halvår i 2009 og prosjektet forventes avsluttet i 2011. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 527 mill. kroner og gjennomføringskostnader (post 01) 176 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøyer – brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995–1996). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøyer av typen M-113 innen 2007. Leveransene er imidlertid forsinket og vognene vil først bli levert innen utgangen av 2010. Det er så langt produsert og levert 216 vogner i prosjektet, mens 72 vogner gjenstår.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 976 mill. kroner.

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse middels rekkevidde er et supplement til eksisterende panserbrytende våpensystemer med kort og lang rekkevidde. Forsvarsdepartementet viser til tidligere omtale, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), av prosjektet hvor det fremkommer at man skulle vurdere prosjektets innhold og fremdrift. Prosjektet videreføres innholdsmessig som planlagt, men er forsinket ift. opprinnelig fremdriftsplan. Forsinkelsen skyldes at leveransene ikke tilfredsstilte Forsvarets kvalitetskrav. Det er dialog med leverandør for å få en leveranse som er tilfredsstillende. Prosjektet forventes avsluttet i 2010.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 010 mill. kroner.

5060 Brukte Leopard 2-stridsvogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn Leopard 1-stridsvognene Hæren hittil har disponert, og skal erstatte et tilsvarende antall eldre vogner av denne typen. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og har vært under innfasing fra 2003. Prosjektet var planlagt avsluttet i 2008. Imidlertid er det forsinkelser i leveransene av delsystemer, som har medført at prosjektet nå planlegges avsluttet i 2010. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 471 mill. kroner.

6026 Nye sjømålsmissiler (NSM) – utvikling

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål for Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB). Prosjektet var planlagt terminert i 2008, etter at de siste testene skulle vært gjennomført. Testene mislyktes, da missilet ikke forlot utskytingsrampen. Testene må gjennomføres for å verifisere at det komplette missilet med stridshode fungerer iht. kravene. Dette planlegges gjennomført primo 2009. Prosjektet videreføres inntil tilfredsstillende test er gjennomført. Utsettelsen er ikke ventet å få konsekvenser for gjennomføringen av P6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse.

Justert for prisøkning og valutakurs er prosjektets kostnadsramme (post 45) 2 092 mill. kroner. Forsvaret er i dialog med leverandører knyttet til dekning av merkostnadene ifm. ytterligere testing av missilet.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr som vil utgjøre Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er. Hovedkontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Missilene er planlagt levert i perioden 2010 til 2014. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 3 503 mill. kroner. Prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) er 30 mill. kroner, og det er planlagt brukt 4 mill. kroner på kapittel 1710, post 47, til bygge- og anleggskostnader til prosjektet.

6401 Erstatning av Sting Ray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 22 (2007–2008). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye lettvektstorpedoer, enten som en oppgradering av dagens Sting Ray Mod 0 til Mod 1, eller ved å anskaffe en ny torpedo. Torpedoene skal kunne benyttes av Fridtjof Nansen-klasse fregatter med NH-90 helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Vedlikehold og lagring av torpedoene vil skje i samarbeid med og i regi av en annen brukernasjon, og det er iverksatt et arbeid for å inngå intensjonsavtaler med aktuelle nasjoner. Forespørsel til industrien er sendt ut og det er mottatt tilbud fra flere leverandører. Planen er å inngå kontrakt med valgt leverandør i slutten av 2008 eller tidlig i 2009. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 685 mill. kroner og det er satt av 20 mill. kroner i gjennomføringskostnader (post 01).

7017 Strategisk lufttransportkapasitet - anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008). Prosjektet innebærer norsk deltagelse i et multinasjonalt program for strategisk lufttransportkapasitet gjennom anskaffelse av tre Boeing C-17 transportfly. Flyene vil bli anskaffet gjennom en avtale mellom deltagernasjonene og amerikanske myndigheter (Foreign Military Sales). Første fly var opprinnelig planlagt levert i 2008. Forsinkelsen i arbeidet med å sette samarbeidsavtalen i kraft, har medført at de tre flyene nå planlegges levert i 2009. Prosjektet vil gi tilgang til transportflykapasitet for frakt av bl.a. personell og stor/tung last over store avstander. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 745 mill. kroner.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16 jagerfly. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing er gjennomført, F-16 flyene er kvalifisert for IRIS-T, og våpenet inngår som en del av bestykningen for eksisterende kampfly. Leveranse av missiler og hjelmsikter vil etter planen fortsette til 2010. Prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 471 mill. kroner.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkningsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 72 (2005–2006) og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på Luftforsvarets seks fly av typen P-3 C/N Orion.

Kontrakt ble inngått i 2007, og utskifting av vinger og haleflater på det første flyet vil bli igangsatt primo 2009 iht. kontrakt. Det er beregnet at siste fly er ferdig oppdatert mot slutten av 2013.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 947 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997–1998), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell (EK) til F-16 flyene, med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Forsvaret gjennomfører en oppdatering av alle F-16 fly. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, mens styringssystemet er under levering. Dette planlegges avsluttet i 2010.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 931 mill. kroner.

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000), den gang med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader, for å bli tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Nødvendige kontrakter er inngått. Både levering og kostnader er iht. plan, og materiellet er overført til bruker. Prosjektet planlegges terminert i 2009.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 091 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH-90 helikoptre til kystvakten og Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Kontrakt ble inngått med franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram – Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP). Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er blitt vesentlig forsinket. Forsinkelsen er i hovedsak leverandørbetinget og er knyttet til utvikling og sertifisering av helikopteret i det europeiske NH-90 programmet. Regjeringen informerte i St.prp. nr. 1 (2007–2008) om at første leveranse ville komme i 2009, men at det var risiko for ytterligere forsinkelser. Det forventes nå at første helikopter til Kystvakten kommer i 2010 og første helikopter til fregattene i 2011, men fortsatt er det risiko for ytterligere forsinkelser. Forsvarsdepartementet, sammen med representanter fra Forsvaret, har hatt flere møter med ledelsen i NHI det siste året for å understreke viktigheten av å unngå ytterligere forsinkelser. Forsvarsdepartementet har i den forbindelse påpekt at det vil bli krevd kompensasjon for de ulemper forsinkelsen har medført for Forsvaret iht. kontraktens bestemmelser. Prosjektet arbeider med å anskaffe treningsmateriell. Det er sendt ut forespørsel på kjøp av timer i flysimulator for en periode på tre år, og det er forhandlet frem kontraktsendring på levering av reservedeler og komponenter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 5 995 mill. kroner.

Nasjonalt kompetansesenter for helikoptre i Norge

Forsvarsdepartementet har, i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet, godkjent en søknad fra industrien i Norge om støtte til å gjennomføre en studie som skal se på muligheten for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for helikoptre i Norge. Kompetansesenteret skal kunne dekke deler av behovet innenfor forsyning, vedlikehold, trening og simulering, samt teknisk utdanning. Fordelen med å etablere et slikt senter er at det kan understøtte både militære og sivile kunder som har behov for vedlikeholdskapasitet og simulatortrening. Forstudien vil arbeide med utgangspunkt i den forutsetning at ett kompetansesenter skal lokaliseres til Sola og ett til Bardufoss. Begge områdene anses allerede å være infrastrukturelle knutepunkter for helikopterkompetanse i Norge gjennom oljerelaterte aktiviteter, i hovedsak på Sola, og gjennom Forsvarets aktiviteter, i hovedsak på Bardufoss. Forsvarsdepartementet vil først ta stilling til hensiktsmessigheten av å være med på en videre utvikling av et nasjonalt kompetansesenter når studien er ferdig, og resultatet er vurdert opp mot andre muligheter nasjonalt og internasjonalt.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130 J. Forsvaret har inngått avtale med amerikanske myndigheter om en såkalt Foreign Military Sales-anskaffelse. Leveransen av flyene er planlagt i perioden 2008 til 2010. Det har vært gjennomført flere møter med leverandør og amerikanske myndigheter, bl.a. med tanke på å klarlegge reservedelsbehovet. Første fly er forventet levert i november 2008 iht. plan.

Prosjektets kostnadsramme er 3 815 mill. kroner.

Prosjekter som avsluttes

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet var planlagt å tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Anskaffelsene omfattet tolv selvdrevne flerrørs rakettkastere av forbedret utgave, navigasjonsopplegg, verkstedsutrustning, logistikk for systemet, beredskaps- og øvingsammunisjon, samt dokumentasjon.

Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon og langtrekkende og selvsøkende panserbrytende ammunisjon. I tillegg omfattet prosjektet anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme. Imidlertid har kravet til selvødeleggelsesmekanisme ikke latt seg oppfylle og det er derfor ikke anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) var 1 583 mill. kroner (2008-kroneverdi). Prosjektet ble gjennomført til en kostnad (post 45) av 1 100 mill. kroner (2008-kroneverdi). Hæren har mottatt leveranser iht. opprinnelig målsetting med unntak av ammunisjonsdelen. Aktivitetene i prosjektet er avsluttet. Som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), fases materiellet ut av Forsvarets struktur og avhendes. Forsvarsdepartementet vil derfor terminere prosjektet.

5025 Pansrede spesialkjøretøyer på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter pansrede avdelinger i strid. Materiellet er også viktig for å støtte avdelinger som deltar i flernasjonale operasjoner. Chassis av Leopard 1-stridsvogner og brukte bergingspanservogner er anskaffet.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) var 1 365 mill. kroner (2008-kroneverdi). Prosjektet ble gjennomført til en kostnad (post 45) av 1 104 mill. kroner (2008-kroneverdi). Hæren har mottatt leveranser iht. opprinnelig målsetting med unntak av gjennombrytningspanservogn som ikke ønskes anskaffet. Aktivitetene i prosjektet avsluttes derfor i 2008. Forsvarsdepartementet vil terminere prosjektet.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997–1998). Prosjektet har anskaffet et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Det er levert materiell med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner. Systemet gir automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser.

Treningssenteret er etablert i Rena leir og har gitt en betydelig heving av kvaliteten på utdannelsen for den enkelte soldat, og har gitt Forsvarets avdelinger gode muligheter for realistisk trening i stridsoperasjoner opp til og med kompaninivå.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) var 591 mill. kroner (2008-kroneverdi). Prosjektet ble gjennomført til en kostnad (post 45) av 544 mill. kroner (2008-kroneverdi). Hæren har mottatt leveranser iht. opprinnelig målsetting. Aktivitetene i prosjektet avsluttes derfor i 2008. Forsvarsdepartementet vil terminere prosjektet.

58XX Program soldat 2000

Programmet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995–1996), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996–1997), jf. St.prp. nr. 1 (1996–1997).

Programmet er under avslutning og omtales derfor ikke videre.

Øvrige programmer og prosjekter med spesiell omtale/saker til informasjon

7802 Unmanned Aerial Vehicle (UAV – ubemannede luftfartøyer)

Prosjektet har vært omtalt i tidligere proposisjoner som et fremtidig prosjekt. Dette prosjektet ble imidlertid tatt ut av strukturen ved behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2008–2009). Årsaken er at det er betydelig usikkerhet knyttet til hva ubemannede luftfartøyer kan gi av ekstra kapasiteter sett i forhold til den anbefalte strukturen. Videre frigjøres ressurser til øvrige operative kapasiteter.

Forskning og utvikling

Utgiftene til de fleste av Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter dekkes over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er en integrert del av Forsvarsdepartementets materiellinvesteringsprosjekter. Sammensetningen av dem følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes. Den øvrige forskning og utvikling styres i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet, i faglig dialog med kompetansemiljøer i de underliggende etater.

Fremtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Forsvaret benytter i dag radarsystemer til overvåking av luftrommet over Norge. Flere av disse radarene har nå blitt så gamle at de ikke lenger lar seg vedlikeholde og holde i operativ stand innenfor akseptable kostnadsrammer. Prosjektet skal fremskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom.

Forsvarsdepartementet planlegger å legge frem prosjektet for godkjenning i Stortinget i løpet av høsten 2009.

Nye kampfly

Stortinget besluttet i 2001, jf. Innst. S. nr. 342 (2000–2001) til St.prp. nr. 45 (2000–2001), at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Basert på fremdriften i prosjektet planlegger regjeringen å fremme prosjektet som egen sak til Stortinget, jf. omtale i St.prp. nr. 48 (2007–2008).

8007 Sikker tilgang til romsegment for satellittkommunikasjon (SATCOM) for Forsvaret

Regjeringen ønsker å fremskaffe en kapasitet for sikker tilgang til SATCOM for Forsvaret. Kapasiteten vil gi Forsvaret en robust og sikker tilgang til militær satellittkommunikasjon i perioden frem til 2027. Prosjektet vil evt. bli lagt frem for behandling i Stortinget når endelig prosjektdokumentasjon er utarbeidet og kvalitetssikret eksternt.

Modernisering av Hæren

Regjeringen informerte Stortinget i St.prp. nr. 1 (2007–2008) om fire prosjekter for moderniseringen av Hæren. Moderniseringen medfører større anskaffelser for den tunge og middelstunge mekaniserte hærstrukturen, inkl. stridsoppklaringssystem for manøverbataljonene og nytt artilleri.

Arbeidet med å ferdigstille styringsdokumentasjonen samt ekstern kvalitetssikring, har tatt lengre tid enn planlagt. Forsvarsdepartementet planlegger å legge prosjektene frem for Stortinget for godkjenning våren 2009.

Overordnede oppgaver

I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til nordområdene, samtidig som bevilgningene er styrket vesentlig over de senere år for å kunne gjennomføre en betydelig modernisering av Kystvaktens fartøyer. Satsingen videreføres i 2009, samtidig som det forventes at resultatene av moderniseringen som har foregått over flere år i enda større grad vil vises i form av økt kapasitet innenfor Kystvaktens primære oppgaver. De nye fartøyene skal seile i nordområdene, og dermed forsterke prioriteringen av nordområdene.

Kystvaktens sentrale oppgave er å bidra til synlig og troverdig suverenitetshevdelse og ressursforvaltning. I tillegg yter Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap og sjøsikkerhet. For fiskeriene innebærer ressursforvaltningen kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige inspeksjoner i alle områder der det foregår fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av Fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll tilknyttet fiskeriene. Disse kommer også til anvendelse for Kystvakten, og prioriterer overfiske i Barentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer tilknyttet bi-fangst.

Styrkestruktur og operativ evne

Moderniseringen av Kystvakten fortsetter i 2009 ved at to eldre fartøyer erstattes av to nye, spesialbygde kystvaktfartøyer. Ved inngangen til 2009 vil Kystvakten disponere 14 fartøyer, derav ni havgående fartøyer til bruk for den ytre kystvakt (YKV). Fire av de ni havgående fartøyene er helikopterbærende og vil derfor ha et betydelig større dekningsområde. Kystvakten vil imidlertid ikke kunne utnytte dette fullt ut før de nye NH-90 helikoptrene er innfaset og operative. Den indre kystvakten vil disponere fem nye fartøyer utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøyer som kan operere selvstendig for å øke fleksibilitet og dekningsgrad.

Kystvakten vil i perioden 2009–2012 bli videreført med 15 fartøyer, fordelt på ti havgående fartøyer og fem fartøyer i indre KV. Ett havgående fartøy vil bli fremskaffet i planperioden for å nå målsettingen.

Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir fartøyer som har betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn de gamle fartøyene, særlig økt overvåkingskapasitet og mobilitet, noe som forsterkes ytterligere ved innføring av nye NH-90 helikoptre. Denne moderniseringen anses nødvendig for at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor tilstedeværelse, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon kan ivaretas tilfredsstillende.

Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) har ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen. Kystvakten har, som en midlertidig ordning, hatt fartøyer knyttet til slepebåtberedskapen i Nord-Norge siden 2003. Forsvaret vil i 2009 støtte FKD med ett fartøy. FKD skal utrede en løsning for statlig slepebåtberedskap med bruk av kun sivile fartøy fra og med 2010. Når en slik løsning iverksettes vil Kystvakten ikke ha fartøyer bundet til slepebåtberedskap, men vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltagelse i kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL).

Utdanning, trening og øvelser

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens behov, og det er en stadig utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Innenfor utdanning, trening og øving må Kystvakten derfor ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanning, trening og øving innenfor Kystvakten vil også i 2009 fokusere på å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens oppgaver til havs og i indre farvann. Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i fredstid, kriser og krig. Derfor deltar og bidrar Kystvakten også på fellesoperative øvelser og annen trening med enheter utenfor Kystvakten.

Oppdrag og organisering

Hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig ifm. ulykker til sjøs og til lands, spesielt når det er fare for at menneskeliv kan gå tapt. Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre organisert i 330 skvadron støtter også i 2009 redningstjenesten på permanent basis.

I tillegg til ivaretagelse av redningstjeneste, vil helikoptrene også i 2009 inngå i statens luftambulansetjeneste og kunne yte transportstøtte ifm. krisehåndtering i norske områder.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger JD, som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. JD fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, bruk av 330 skvadron til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Fellesoperativt hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller JD.

Tilstedevakt

Etableringen av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene fortsetter i 2009, jf. Innst. S. nr. 156 (2001–2002) til St.meld. nr. 44 (2000–2001). Forsvaret har, på vegne av JD, etablert og påtatt seg driftsansvaret for tilstedevakten, mens utgiftene i sin helhet dekkes over JDs budsjett. Det vil i løpet av 2009 bli etablert tilstedevakt på Florø. Ved årets slutt vil det dermed være tilstedevakt ved Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge.

Overordnede målsettinger

Deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer den vår vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Videre tjener den vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler mot Norge. Dette bidrar dessuten til at vi opprettholder et godt samarbeid med FN, sentrale NATO-allierte, og andre nærstående land, noe som i siste instans også styrker Norges sikkerhet. Slik deltagelse bidrar også til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og opprettholdelse av beredskap til NATO er utfordrende. Spesielt logistikk, sambandsstøtte og sanitet for understøttelse av operasjoner er grensesettende kapasiteter. Det vil i 2009 være økt fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten gjøres attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familie.

Afghanistan

NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF), er Norges største og viktigste utenlandsoperasjon. Et stabilt Afghanistan er viktig for internasjonal fred og sikkerhet, og dermed også for Norge. ISAF vil også i 2009 være hovedsatsingsområdet for Norges militære engasjement i utlandet.

I tråd med Soria Moria-erklæringen har Norge ila. 2008 styrket det militære bidraget til ISAF. Norges militære hovedsatsingsområde i Afghanistan er Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan, hvor Norge har lederansvaret for Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh. Norsk engasjement i nord vil omfatte hoveddelen av denne enheten, offiserer til den regionale kommandoen i Mazar-e Sharif og den norske kontingentledelsen. For å møte den stadig mer utfordrende sikkerhetssituasjonen har Norge i 2008 styrket stabiliseringslaget med tre helikoptre med støttepersonell, en infanterienhet, og andre støtteelementer. PRT består i dag av om lag 300 norske soldater, i tillegg til om lag 100 latviske soldater, samt sivilt personell fra flere forskjellige land. Norge har også deployert en spesialstyrkeenhet til Kabul-området. Dette styrker sikkerheten i hovedstaden, og styrken høster anerkjennelse for sin viktige innsats. Spesialstyrken er stilt til disposisjon for NATO fra april 2008 for en periode på 18 måneder. I tillegg stiller Norge med offiserer i ISAF-hovedkvarteret. Bidragene understøtter NATOs prioriteringer i retning av økt tilstedeværelse i provinsene og ute blant den afghanske befolkning.

For å oppnå et stabilt Afghanistan er en helhetlig strategi der både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler benyttes av avgjørende betydning. Denne tilnærmingen vil regjeringen videreføre i 2009. En helt sentral del av den helhetlige innsatsen i Afghanistan er å bygge afghansk kapasitet og eierskap, med sikte på gradvis overføring av større ansvar til afghanske myndigheter, såkalt afghanisering. Målet er å sette afghanske myndigheter i stand til å utøve sin autoritet over hele landet. NATOs hovedrolle ift. å styrke afghansk eierskap er rettet mot å trene og støtte den afghanske hæren, samt å bidra med støtte til treningen av politiet. ISAF har videre en rolle knyttet til å støtte afghanske myndigheter sentralt og i provinsene for å styrke deres posisjon og innflytelse. Afghanske myndigheter tar i økende grad over ansvaret for sikkerheten i Kabul. Regjeringen vil arbeide aktivt for å legge til rette for gradvis overføring av ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen til afghanske myndigheter. Norge har siden våren 2006 bidratt til et flernasjonalt treningslag (OMLT) for å støtte treningen av den afghanske hæren. Norge vil i 2009 styrke dette bidraget fra ti til ca. 50 personell, og over tid innrette den norske militære støtten i Faryab-provinsen enda klarere som støtte til afghanske myndigheter.

Norge vil i 2009 videreføre arbeidet med å styrke FNs innsats som det koordinerende organ for den samlende internasjonale innsatsen. Norge legger vekt på å støtte arbeidet til FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, og bidra til at det fornyede og forsterkede mandatet til FNs misjon i Afghanistan United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) iverksettes. På NATOs toppmøte i Bucuresti i april 2008 vedtok alliansen en politisk-militær plan for hvordan alliansen bedre kan bidra til at den militære innsatsen støtter opp om en helhetlig tilnærming i Afghanistan. Planen konkluderer med sterk støtte til denne styrkede, FN-ledede samordningen. Norge vil arbeide aktivt i NATO for å sikre iverksettingen av tiltakene i denne planen. Som ledd i arbeidet med å samordne norsk innsats for Afghanistan, vil Forsvarsdepartementet i 2009 videreføre og styrke det nære samarbeidet med Utenriksdepartementet og Justis- og politidepartementet.

Balkan

Demokratiseringsprosessen på Balkan går langsomt i riktig retning. Det vil fortsatt være behov for internasjonal militær tilstedeværelse, som i dag ivaretas av NATO i Kosovo og av EU i Bosnia-Hercegovina.

Den NATO-ledede operasjonen i Kosovo – Kosovo Force (KFOR) har som hovedoppgave å bidra til å stabilisere provinsen og støtte FN-administrasjonen United Nations Mission in Kosovo (UNMIK). NATO har lagt om KFOR til en såkalt Task Force-struktur for å øke styrkens fleksibilitet og mobilitet, herunder evnen til effektivt å kunne håndtere kriser. NATO vil fortsatt ha en stor kontingent til stede i Kosovo inntil sikkerhetssituasjonen tilsier at det kan foretas en nedtrapping. Norge vil videreføre deltagelsen i KFOR med stabsoffiserer. Etterretningsenheten Norge har hatt i KFOR ble avsluttet i 2008.

I og med at Kosovo nå er en selvstendig stat vil NATO også få nye oppgaver. Dette omfatter blant annet å støtte etableringen av sivile styringsorganer og Kosovos nye sikkerhetsstyrker. Norge bidrar i denne sammenheng med to sivile personer for å støtte arbeidet med etableringen av et forsvarsdepartement, mens to–tre offiserer fra vårt KFOR-bidrag vil støtte etablering, opplæring og trening av Kosovos nye sikkerhetsstyrke. Regjeringen vil også gi økonomiske bidrag til NATOs støttefond for Kosovo.

Afrika og FN

Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt søke å øke norsk militær deltagelse i FN-ledede fredsoperasjoner i 2009, fortsatt med særlig vekt på Afrika og primært i en nordisk ramme. Dette gjøres bl.a. for å bidra til å styrke både FNs troverdighet og fredsarbeid i Afrika, noe som kan motvirke politisk ustabilitet og lette menneskelig lidelse. Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i FN-operasjonen United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i Sør-Sudan med et antall stabsoffiserer og militærobservatører i 2009. Norsk deltagelse i den felles FN-/AU-operasjonen i Darfur er avsluttet etter at ingeniørstyrken ble avvist av den sudanesiske regjeringen. FNs fredsoperasjon i Etiopia og Eritrea, United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea (UNMEE), ble avsluttet 31. juli 2008, og dermed også norsk militær deltagelse i operasjonen. Norge bidrar til FN-operasjonen i Libanon, United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) med et tilpasset antall personer innenfor Civil Military Cooperation (CIMIC).

Operation Active Endeavour (OAE)

Norge har, siden iverksettelsen av OAE, deltatt jevnlig i operasjonen. Det er ikke planlagt noen konkrete bidrag i 2009, men regjeringen vil vurdere bidrag tilpasset operative prioriteringer og tilgjengelige kapasiteter.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

NATO Response Force (NRF) ble erklært fullt operativ i 2006, men har stått overfor utfordringer, i første rekke knyttet til å få etablert styrkebidrag. NATO har derfor besluttet, som en midlertidig løsning, å nedjustere styrkekravene. Styrken vil bestå av en kjernekapasitet som hurtig kan rykke ut for å løse ulike innledende oppgaver, men som vil kunne forsterkes hvis mer omfattende sikkerhetsutfordringer skal løses. Norge har bidratt med viktige styrkebidrag til samtlige NRF-kontingenter. I 2009 vil Norge delta i NRF med et transportkontrollag, et transportskip, et mineryddefartøy, elementer fra Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen, og personell for koordinasjon og styring av skipsfart (Naval Cooperation and Guidance for Shipping – NCAGS).

Nordisk innsatsstyrke i EU

EU har opprettet et antall innsatsstyrker som et militært krisehåndteringsverktøy. EUs innsatsstyrkekonsept er utarbeidet i nært samarbeid med FN, og EU tar sikte på å benytte styrkene til aktivt å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Innsatsstyrkene ble erklært fullt operative fra 1. januar 2007, med to innsatsstyrker på beredskap til enhver tid. Norge deltok sammen med Sverige, Finland, Estland og Irland i den svenskledede Nordic Battle Group (NBG) første halvår 2008. Det er besluttet at NBG skal på beredskap igjen i 2011 og Norge har gitt tilsagn om deltagelse også da.

Øvrige bidrag

I tillegg planlegges det i 2009 å opprettholde det norske nærværet ved enkelte andre operasjoner i utlandet med utgangspunkt i 2008-nivået. Dette omfatter et mindre antall militære observatører og stabsoffiserer i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midt-Østen og Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. I MFO innehar Norge sjefsstillingen frem til 1. mars 2010. I tillegg har regjeringen besluttet at Norge vil kunne deployere opptil tolv personer i inntil ett år i OSSEs observatørmisjon i Georgia.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk er styrket med 7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2008. Dette viderfører regjeringens satsing på militærmusikken. Forsvarets musikk er viktig, både som tradisjonsbærer og ved at den representerer den historiske kulturarven som Forsvaret vil videreføre inn i fremtiden. Forsvarets musikk er også en viktig kulturbygger som gjennom sine opptredener, både i innland og utland, bidrar til å skape, vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret.

Hovedoppgaven til Forsvarets musikk er å styrke samholdet innad og profilere Forsvaret utad. I dette ligger det å dekke behovet for militær musikk i Forsvaret og deltagelse i nasjonale høytider, forsvarsministerens og forsvarssjefens årlige festkonserter, fyrverkerikonserter, militære parader, avslutningshøytidligheter og deltagelse ved ulike musikkaktiviteter for militære styrker i utlandet. Forsvarets musikk vil også, gjennom sin opptreden i samfunnet for øvrig, være en sentral aktør i byggingen av Forsvarets omdømme. Musikken skaper dermed synergieffekter internt og eksternt, både når det gjelder å bygge profesjonsidentitet, ansattes tilhørighet til egen organisasjon samt Forsvarets rolle i samfunnet.

Forsvarets musikk skaper, gjennom sine aktiviteter, en møteplass hvor folk treffes, inntrykk dannes og Forsvarets egen organisasjon symboliseres.

Dagens korpsstruktur med fem profesjonelle musikkorps videreføres, bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Kongelige Norske Marines Musikkorps (Horten), Forsvarets musikkorps Vestlandet (Bergen), Luftforsvarets musikkorps (Trondheim) og Forsvarets musikkorps Nord-Norge (Harstad).

Forsvarets musikk vil øke sin aktivitet i 2009 i tråd med økningen i bevilgningene.

Forsvarsmuseet

Forsvarsmuseet skal gjennom faglig, museal og informativ virksomhet ta vare på den militære kulturarven. Denne kulturhistoriske virksomheten styrker Forsvarets identitet og synliggjør Forsvarets rolle. Museet bidrar med dette også til å ivareta Forsvarets omdømme og til å støtte rekrutteringen til etaten. I 2007 ble det gjennomført et strategisk utviklingsprosjekt i organisasjonen. Prosjektet har til hensikt å knytte museumsvirksomheten til Forsvarets behov og til spesielle satsingsområder, sikre tidsriktig og effektiv virksomhet, og utvikle organisasjonen ved museet i tråd med dette i lys av Forsvarets ressurssituasjon. Forsvarssjefen har etablert en ny enhet benevnt Forsvarets avdeling for kultur, tradisjonsbevaring og rekruttering. Forsvarsmuseet inngår i denne. Aktiviteten knyttet til utstillingene er i 2009 noe redusert ift. 2008-nivået.

Nasjonale festningsverk

Regjeringen prioriterer i 2009 Forsvarets bidrag for å ivareta den nasjonale kulturarven ved å starte gjennomføringen av nødvendig utbedringsarbeid knyttet til våre nasjonale festningsverk, for å sette i stand festningsmurer og byggverk som utgjør potensiell stor personfare, jf. omtale under kapittel 1710, post 46. Dette følger opp den prioriteringen over flere år som er gitt festningsverkene. Tilskudd til nasjonale festningsverk skal sammen med leieinntekter fra offentlige og private brukere av festningene dekke Forsvarsbyggs kostnader for å ivareta festningsverkene. For 2009 foreslås det avsatt 54 mill. kroner til dette formålet, noe som er en økning på 4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2008.

Tilskuddet er forutsatt å dekke merkostnader til opprettholdelse av verdien ved festningsverk som ikke er i Forsvarets eget bruk, merkostnader til opprettholdelse av verdien ved nasjonale festningsverk som er i Forsvarets bruk og spesielle objekter som ikke er dekket av husleieordningen eller på annen måte inntektsbringende, f.eks. utomhusarealer og festningsmurer.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur gjennomfører en rekke kulturarrangementer på festningen. Stiftelsen arbeider med å utvikle nye programmer, bl.a. innenfor rammen av den kulturelle skolesekken, og bruken av bygninger og utearealer på festningsområdet. Dette er i tråd med Forsvarsdepartementets visjon om å gjøre Akershus festning til et aktivt byområde. For å gjennomføre dette vil organisasjonen bli styrket på produksjonssiden, og Forsvarsdepartementets støtte til stiftelsen foreslås økt med 0,2 mill. kroner til ca. 1,6 mill. kroner i 2009 ift. saldert budsjett 2008.

Nordland Røde Kors krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter skal Nordland Røde Kors krigsminnemuseum formidle kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. I 2009 planlegges det en utvidelse av utstillinger om nord-norsk fangehistorie, samt opprusting og digitalisering av eksisterende utstillinger. Forsvarsdepartementet foreslår å videreføre støtten også i 2009 på 0,3 mill. kroner.