Prop. 1 S (2010-2011)

FOR BUDSJETTÅRET 2011 Statsbudsjettet (Gul bok)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Det er veksten i fastlandsøkonomien som betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Selv om petroleumsinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn mange andre land, kan disse inntektene over tid kun gi et begrenset bidrag til vår samlede velferd. I den økonomiske politikken legges det derfor vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke yrkesdeltakelsen. For å legge til rette for en slik utvikling vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor.

Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi som Stortinget har sluttet seg til. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede for både nåværende og framtidige generasjoner. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Lønnsutviklingen i Norge må holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

1.2 Budsjettpolitikken

1.2.1 Hovedelementene i budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntekter setter.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske aktiviteten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje- og gassressursene til finansiell formue i Statens pensjonsfond utland. Innbetalingene til staten motsvares dermed langt på vei av reduserte petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet.

Finanskrisen og det påfølgende internasjonale tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes av den kraftigste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble pengepolitikken lagt kraftig om, og Norges Banks styringsrente ble fra høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert med 4 prosentpoeng, til 1 pst., det laveste nivået noensinne. I tillegg ble det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

I lys av den vanskelige økonomiske situasjonen ble også budsjettpolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og 2010. Alternativet ville vært et kraftigere fall i sysselsettingen og en høyere arbeidsledighet. Dette har vi klart å unngå. Men samtidig har den ekspansive budsjettpolitikken ført bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå, og betydelig over 4-prosentbanen.

En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at vi vender tilbake til 4-prosentbanen. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 1,7 pst. i år, en nedjustering på 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2010. For 2011 anslås veksten til 3,1 pst., som er rundt prosentpoeng over den beregnede trendveksten i økonomien. Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling den siste tiden. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av fjoråret, og ledigheten ventes å holde seg forholdsvis stabil rundt 3 pst. i 2010 og 2011.

Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av ledigheten klart under det historiske gjennomsnittet, vil det være i tråd med handlingsregelen å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen. Regjeringen har funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra 2010 til 2011, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet bidrar dermed til å redusere aktivitetsveksten i norsk økonomi neste år, etter to år med kraftige stimulanser gjennom budsjettpolitikken. Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og til industrien og andre konkurranseutsatte sektorer tilsier en slik innretning av 2011-budsjettet.

1.2.2 Bruken av petroleumsinntekter i budsjettpolitikken

Hovedtrekkene i forslaget til statsbudsjett for 2011 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 mrd. kroner, som er 7,4 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås på samme nivå i 2011 som i 2010 målt i faste 2011-kroner. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på knapt 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

  • Et oljekorrigert underskudd på 135,0 mrd. kroner, som er 13,5 mrd. kroner større enn i 2010 målt i løpende priser.

  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010 på om lag 2 pst.

  • Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.

Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt benyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført i 2001, lå det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet klart over 4-prosentbanen for bruk av petroleumsinntekter. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. I 2009 og 2010 er fleksibiliteten i handlingsregelen blitt benyttet for å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. Som følge av dette er bruken av oljeinntekter kommet opp på et høyt nivå og ligger nå over 4-prosentbanen. Etter hvert som veksten tar seg opp og utsiktene bedres, er det viktig å vende tilbake til 4-prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at den økonomiske politikken kan legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt.

Regjeringen har lagt stor vekt på å komme tilbake til 4-prosentbanen forholdsvis raskt. Denne banen har en svært god begrunnelse, og det må ikke skapes tvil om den. Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av ledigheten har Regjeringen funnet det riktig å holde oljepengebruken på samme nivå i 2011 som i 2010, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet regnet i faste 2011-kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 kan på det grunnlag anslås til 128,1 mrd. kroner. Det er 7,4 mrd. kroner høyere enn forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2011 anslås til 135,0 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet er 6,9 mrd. kroner større enn det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Forskjellen forklares blant annet av aktivitetskorreksjoner knyttet til skatteinntekter, jf. nærmere omtale i kap. 3 i Meld. St. 1 (2010-2011) Nasjonalbudsjettet 2011.

Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris i 2011 på 485 kroner per fat, anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 288,0 mrd. kroner. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland, der overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på 135,0 mrd. kroner er trukket fra, anslås til 153,0 mrd. kroner i 2011. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens pensjonsfond på 113,1 mrd. kroner, hvorav 108,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 266,1 mrd. kroner i 2011.

Kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås å øke fra 3 018,3 mrd. kroner ved utgangen av 2010 til 3 359,5 mrd. kroner ved utgangen av 2011. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2011, der også Statens pensjonsfond Norge er medregnet, anslås til 3 481,3 mrd. kroner.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

1.

Statsbudsjettets stilling

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

974,1

1 041,8

1 113,1

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

244,8

287,9

313,0

A.2

Inntekter utenom petroleumsinntekter

729,3

753,9

800,1

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

907,5

898,6

960,1

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

24,4

23,2

25,0

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

883,1

875,4

935,1

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-153,8

-121,5

-135,0

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

153,8

121,5

135,0

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

220,4

264,7

288,0

-

Overført til statsbudsjettet

153,8

121,5

135,0

+

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

105,6

84,4

113,1

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

172,2

227,6

266,1

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet

Overskudd

172,2

227,6

266,1

Kilde: Finansdepartementet

1.2.3 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten korrigeres de faktiske utgiftene for utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Utgiftene i 2010 er korrigert for engangsutbetalinger til Statens vegvesen på 500 mill. kroner knyttet til omlegging av regnskapsføring i forbindelse med overføringen av ansvaret for en del av riksvegnettet fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.

I 2011 foreslås det en omlegging fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering av Forsvarsbygg, som innebærer at utgiftene og inntektene på Forsvarsdepartementets budsjettet øker med vel 3,4 mrd. kroner. Utgiftsøkningen gir imidlertid ikke uttrykk for en endring av aktivitetsnivået i Forsvaret, og det korrigeres derfor for denne omleggingen ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Utgiftene i 2011 er også korrigert for at skatteandelen i kommunene reduseres fra 45 pst. til 40 pst. mot en tilsvarende økning av rammeoverføringene, som trekker statsbudsjettets utgifter opp.

Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett. Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger imidlertid hos andre departement (Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene til disse tiltakene føres derfor også under disse departementenes utgifter og inntektsføres som en overføring fra Utenriksdepartementet. Det korrigeres for denne dobbeltføringen av utgifter i både 2010 og 2011 ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i en pris- og volumendring. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 5,0 pst., mens prisveksten er beregnet til 2,7 pst. Den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2010 til 2011 anslås dermed til om lag 2 pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010. Det tilsvarer 19,5 mrd. kroner målt i 2011-priser.

I forhold til saldert budsjett for 2010 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 1 pst. Dette må blant annet ses i lys av utgiftsreduksjoner på om lag 3 mrd. kroner som ble vedtatt i Stortinget i første halvår og at utgiftene etter det er satt ned med ytterligere 3,7 mrd. kroner i anslag på regnskap 2010. I løpende priser anslås den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 4,3 pst. målt i forhold til saldert budsjett 2010.

1.2.4 Lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Det føres et beløp på 135,0 mrd. kroner tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet, slik at statsbudsjettet gjøres opp i balanse. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets finansieringsbehov tilsvarer derfor netto utlån mv. over statsbudsjettet. Utenom gjeldsavdag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 13,4 mrd. kroner. Avdragene på statsgjelden i 2011 anslås til 46,2 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov, hvor gjeldsavdrag inkluderes, anslås dermed til 59,5 mrd. kroner i 2011.

Lånetransaksjoner består i hovedsak av utlån til og avdrag på lån fra Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Innovasjon Norge og boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse. På utgiftssiden bidrar i tillegg økt fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner i 2011. Reduksjonen i utlån mv. fra saldert budsjett 2010 til Gul bok 2011 skyldes bl.a. bevilgningen til lån til Eksportfinans ASA på 20 mrd. kroner i 2010, mens økningen i utlån mv. på om lag 10 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010 til anslag på regnskap 2010 bl.a. skyldes statens andel i kapitalforhøyelsen i Norsk Hydro AS og økt anslag for utlån i boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse.

Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2011.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov eksklusiv petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok

2011

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

113,1

123,2

89,6

-

Tilbakebetalinger

68,9

69,0

76,2

-

Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

0,0

=

Netto finansieringsbehov

44,2

54,2

13,4

+

Gjeldsavdrag

0,0

0,0

46,2

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

44,2

54,2

59,5

Kilde: Finansdepartementet

1.2.5 Skatter og avgifter

Skatte- og avgiftsanslagene for 2011 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2010, der blant annet ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget om kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 737,6 mrd. kroner i 2011, tilsvarende en nominell økning på 38,3 mrd. kroner eller 5,5 pst. fra anslag på regnskap for 2010.

Skatter på inntekt og formue til statskassen er anslått til 202,4 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2011, tilsvarende en økning på 7,5 pst. fra anslag på regnskap for 2010. Økningen må blant annet ses i sammenheng med forslaget om kommunale og fylkeskommunale skattører, hvor det legges opp til at skattens andel av samlede inntekter for kommunene skal reduseres fra 45 pst. til 40 pst., noe som fører til at skatteinntektene til staten øker. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2011 er samlet anslått til 229,8 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 4,3 pst. fra 2010. Inntektene fra merverdiavgiften er anslått til 206,7 mrd. kroner i 2011, som tilsvarer en økning på 5,2 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 98,7 mrd. kroner i 2010. Det er en økning på 4,9 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2011 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

1.2.6 Kommuneøkonomien

Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Kommunesektorens inntekter anslås å utgjøre knapt 18 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2011. Kommunesektorens aktiviteter finansieres i hovedsak med skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Sektoren mottar også øremerkede tilskudd over statsbudsjettet, og har i tillegg inntekter fra blant annet gebyrer og fra statlig tilskudd under momskompensasjonsordningen. Regjeringen mener finansiering gjennom øremerkede tilskudd som en hovedregel bør forbeholdes viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som bare enkelte kommuner har ansvar for. I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede tilskudd til kommunenes rammetilskudd. Av dette utgjør innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager om lag 28 mrd. kroner. Dette er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet til kommunesektoren i 1986.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter anslås nå til om lag 7,1 mrd. kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende 2,3 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 3,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst.

I Kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner og en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 2 og 3 mrd. kroner, regnet i forhold til nivået på kommunesektorens inntekter i 2010 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med 2,75 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,0 pst. Veksten er regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2010 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010, der det blant annet er tatt hensyn til at skatteanslaget for 2010 er justert opp, innebærer Regjeringens forslag en reell økning i de samlede inntektene på om lag 5,1 mrd. kroner og en reell økning i de frie inntektene på 1,9 mrd. kroner.

1.3 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop 1 S for de enkelte departementene. Bevilgninger som det ikke er naturlig å omtale i departementenes proposisjoner, er omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 3.19. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 4.3.

Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland fastsettes slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til fondet, og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, er omtalt i avsnitt 4.4.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån som er bevilget på kapittel 5999, jf. avsnitt 4.5.

Folketrygdens finansieringsbehov er nærmere omtalt i avsnitt 5.2.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Tabell 1.3 gir et sammendrag av saldert budsjett 2010, anslag på regnskap 2010 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Tabellen omfatter statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i fem hovedkategorier, der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de største. Utgiftene er inndelt i seks ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgifter.

Tallene vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. For 2010 er bevilgningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter redusert i anslag på regnskap bl.a. som følge av tilleggsbevilgninger knyttet til reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2010 og lønnsoppgjøret i staten. Bevilgningene på andre områder er dermed økt, mot at bevilgningen på kapittel 2309 er redusert tilsvarende.

Videre vil det ikke alltid være samsvar mellom bevilgninger på de enkelte områdene i de forskjellige budsjettårene.

I anslag på regnskap 2010 er anslagene for petroleumsvirksomheten, skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, netto renteinntekter og dagpenger oppdatert etter Revidert nasjonalbudsjett 2010. For øvrige utgifter er utgiftsanslagene satt ned med til sammen 3,7 mrd. kroner. Av dette er 3 mrd. kroner knyttet til nye anslag for de regelstyrte utgiftsordningene i folketrygden, i hovedsak til sykepenger. I tillegg anslås det lavere utgifter enn forutsatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 også til bl.a. den statlige toppfinansieringsordningen for kommunale utgifter til ressurskrevende tjenester, til utgifter innenfor innvandringsområdet og til kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester. I tabell 1.3 er kolonnen for anslag på regnskap 2010 oppdatert for folketrygdens utgifter, mens øvrige utgiftsreduksjoner på 0,7 mrd. kroner fra anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2010 er innarbeidet under andre driftsutgifter. Utenom disse justeringene forutsettes det at tilleggsbevilgninger i 2. halvår dekkes gjennom nedsettelse av øvrige utgifter.

Bevilgningstallene i tabell 1.3 er gruppert etter utgiftsart. Bevilgningene til de enkelte formålene kan derfor være fordelt på driftsutgifter, investeringer og/eller overføringer. For eksempel er ikke administrasjonsutgifter knyttet til bistand inkludert i posten bistand under utgiftsarten overføringer til private, men plassert under driftsutgiftene. På samme måte er utgifter til formål som veg eller jernbane fordelt mellom flere utgiftsarter. De ulike bevilgningene som er fordelt på forskjellige utgiftsarter, må derfor sees i sammenheng med bevilgninger til samme formål under andre utgiftsarter. Motsatt er det slik at tilskudd til statlige virksomheter på 50-poster og 70-poster budsjetteres som overføringer, selv om de benyttes til å finansiere statlige drifts- og investeringsutgifter.

Tabell 1.3 Artsgruppering av statsbudsjettet

Mill. kroner

Inntekter

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Skatt på formue og inntekt

174 850

188 300

202 400

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

221 300

220 400

229 800

Merverdiavgift

189 600

196 500

206 700

Tobakksavgift

8 218

7 350

8 000

Avgift på bil, bensin mv.

43 235

46 650

31 292

Avgift på alkohol

11 927

11 350

12 325

Elektrisitetsavgift

7 382

7 300

7 700

Avgift på mineralolje og mineralske produkter

6 331

6 116

6 610

Tollinntekter

2 120

2 487

2 530

Dokumentavgift

4 500

5 400

5 700

Andre avgifter

7 568

7 413

24 501

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

677 031

699 266

737 558

Inntekter

Inntekter av statens forretningsdrift

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Renter av statens kapital

72

74

86

Avskrivninger

704

689

798

Tilbakeføring av midler fra GIEK

391

391

212

Salg av eiendom

24

24

15

Avsetning til investeringsformål mv.

936

936

943

Sum statens forretningsdrift

2 126

2 114

2 054

Renter og aksjeutbytte

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Renter fra statsbankene

8 076

7 421

9 310

Renter av kontantbeholdningen og andre fordringer

10 338

9 362

10 535

Andre renteinntekter

1 342

1 339

2 019

Aksjeutbytte, ekskl. utbytte fra Statoil ASA

5 257

9 717

11 022

Sum renter og aksjeutbytte

25 013

27 839

32 886

Andre inntekter

Saldert budsjett 2009

Anslag på regnskap 2009

Gul bok 2010

Spilleoverskudd Norsk Tipping AS

833

833

833

Rettsgebyr

159

171

167

Brønnøysundregistrene

416

456

480

Inntekter under folketrygden

2 114

2 059

2 031

Øvrige direktorater mv.

10 025

10 054

10 243

Tilfeldige inntekter

50

50

50

Andre inntekter under departementene

9 852

9 404

12 001

Sum andre inntekter

25 147

24 724

27 609

Petroleumsinntekter

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

SDØE, driftsresultat

77 900

97 800

103 000

SDØE, andre inntekter

27 600

21 175

23 300

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

123 800

156 100

173 900

Aksjeutbytte fra Statoil ASA

15 489

12 818

12 818

Sum petroleumsinntekter

244 789

287 893

313 018

Statsbudsjettets inntekter (utenom overføring fra Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner)

974 105

1 041 836

1 113 125

Mill. kroner

Utgifter

Driftsutgifter (postene 01-29)

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Forsvaret

24 230

24 651

28 320

Statens Pensjonskasse mv.

9 078

8 934

10 025

Departementene og Statsministerens kontor

6 112

6 164

6 252

Barne- og ungdomstiltak

5 316

5 258

5 355

Rettsvesen

2 001

2 055

2 175

Kriminalomsorg

3 456

3 436

3 551

Utlendingsdirektoratet

3 579

3 231

2 701

Politi og påtalemyndighet

11 531

11 602

12 125

Arbeids- og velferdsetaten

9 290

9 283

9 592

Statens vegvesen

7 120

7 249

7 613

Jernbane

4 509

4 769

5 051

Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

5 883

5 923

5 934

Øvrige direktorater mv.

12 982

12 573

12 866

Statens forretningsdrift

-522

-514

-458

Tilfeldige utgifter, inkludert statlig lønnsoppgjør mv.

11 532

3 138

9 825

Andre driftsutgifter

22 354

21 344

21 252

Sum driftsutgifter

138 451

129 096

142 179

Investeringer (postene 30-49)

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Statens petroleumsvirksomhet

23 000

21 500

25 000

Forsvaret

9 645

9 619

9 908

Riksveganlegg

6 478

6 608

6 395

Jernbaneverket

3 919

3 933

4 267

Statsbygg

2 033

1 634

2 519

Bygg utenfor husleieordningen

874

787

610

Direktorater mv.

1 267

1 551

1 549

Andre investeringsbevilgninger

3 884

2 108

1 654

Sum investeringer

51 099

47 740

51 902

Overføringer til andre statsregnskap (postene 50-59)

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Høyere utdanning

22 555

22 551

24 157

Forskning

6 737

6 805

6 876

Avsetning til utdanningsstøtte

4 428

4 545

4 661

Utgifter

Fond innen kultur, media, billedkunst

915

914

1 026

Tilskudd til fornybar energi

956

955

976

Jordbruksavtalen og Reindriftsavtalen, fond

1 043

1 154

1 105

Statens petroleumsvirksomhet

1 400

1 600

-

Andre overføringer

2 036

2 249

2 130

Sum overføring til andre statsregnskap

40 070

40 774

40 931

Overføringer til kommunesektoren (postene 60-69)

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

81 670

81 691

126 826

Tilskudd til barnehager

26 686

26 570

369

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

6 786

6 460

6 996

Ressurskrevende tjenester

4 350

4 350

4 501

Tilskudd til nye omsorgsboliger, sykehjemsplasser og omsorgstjenester

3 396

3 273

3 751

Tilskudd til regional utvikling

2 163

2 163

2 249

Kompenasjon for merverdiavgift

13 900

13 700

14 500

Andre tilskudd

4 959

4 747

5 240

Sum overføring til kommunesektoren

143 910

142 954

164 432

Overføringer til private (postene 70-89)

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Folketrygden, sykepengeutbetalinger

37 513

35 033

36 437

Folketrygden, alderspensjoner

117 433

120 592

128 209

Folketrygdens øvrige sosiale formål (forsørgertap m.m.)

103 176

104 802

109 806

Folketrygdens helsedel

21 823

21 637

22 736

Folketrygden, arbeidsliv

14 020

13 180

13 780

Folketrygden, foreldrepenger

14 216

14 565

15 083

Andre pensjoner

2 990

3 127

3 095

Regionale helseforetak

98 826

98 814

102 509

Barnetrygd

14 820

14 890

14 950

Kontantstøtte

1 418

1 440

1 437

Jordbruksavtalen

11 915

11 810

12 262

Utviklingshjelp

22 584

22 946

22 938

Kulturformål

5 201

5 252

5 668

Sysselsettingstiltak

7 208

7 453

7 253

Utdanningsstøtte

4 760

4 763

5 189

Forskning

3 529

3 435

3 562

Bolig, bomiljø og bygg

4 664

4 705

4 833

Utgifter

Private skoler, folkehøgskoler og høgskoler

4 367

4 363

4 667

Kjøp av transporttjenester

3 103

3 156

3 650

EØS-finansieringsordningene

3 258

2 811

2 951

Renter, innenlandsk statsgjeld

20 415

20 415

22 553

Andre overføringer

13 625

15 732

17 076

Sum overføring til private

533 967

538 075

560 644

Statsbudsjettets utgifter (utenom overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner)

907 496

898 638

960 089

Mill. kroner

Lånetransaksjoner

Tilbakebetalinger

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Statsbankene

68 124

68 294

69 062

Salg av aksjer

10

10

10

Andre tilbakebetalinger

741

741

7 168

Sum tilbakebetalinger

68 875

69 045

76 240

Utlån og avdrag

Saldert budsjett 2010

Anslag på regnskap 2010

Gul bok 2011

Avdrag innenlandsk statsgjeld

-

-

46 150

Lån til statsbankene

76 412

77 223

75 862

Boliglån til statsansatte

6 000

8 500

10 000

Forskningsfond

5 000

5 000

3 000

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering

5 000

5 000

-

Kulturminnefondet

-

-

-

Forvaltning av statlig eierskap

-

4 983

-

Eksportfinans ASA

20 000

20 000

-

Andre lånetransaksjoner

652

2 522

767

Sum utlån og avdrag

113 064

123 227

135 780

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

44 188

54 183

59 539

Kilde: Finansdepartementet

Til forsiden