4 Regjeringens forpliktelser

Dersom avtalen skal føre til ønskede resultater, er det avgjørende at arbeidslivets parter mobiliseres. Avtalen medfører derfor forpliktelser for både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. Gjennom inngåelsen av avtalen har regjeringen påtatt seg følgende forpliktelser:

4.1 Regjeringen vil unngå mest mulig bruk av «passive» trygdeytelser. Mer av folketrygdens ytelser skal brukes til aktive tiltak inn mot virksomhetene. Jf pkt 3.6 b) i intensjonsavtalen

Det er et mål for regjeringen at bruken av aktive tiltak rettet inn mot virksomhetene skal økes på bekostning av «passive» trygdeytelser. Tankegangen bak dette er å ta i bruk den enkeltes restarbeidsevne, stimulere til yrkesdeltakelse for flest mulig og hindre unødig avgang fra arbeidslivet. Det er i løpet av de siste årene iverksatt flere aktive tiltak. Eksempler er ordningen med kjøp av helsetjenester, muligheten til å bruke aktiv sykemelding, og bruk av reisetilskudd for å komme på arbeid til personer som av helsemessige årsaker ikke klarer å reise til arbeid på egenhånd. Andelen sykmeldte på aktive tiltak har økt betydelig og utgjør nå nesten 30 pst. av de sykmeldte. Et annet eksempel er den såkalte «frysordningen» som innebærer at personer som får en arbeidsinntekt som fører til at uførepensjonen reduseres, beholder retten til å få tilbake den tidligere pensjonen i 3 år uten at vilkårene for retten til pensjon vurderes på nytt. Det er også satt i gang arbeid med reaktivisering av uførepensjonister og forsøk med å kunne sette uføregraden helt ned til 20 pst., dvs. at personen kan ha inntil 80 pst. stilling.

Regjeringen forventer at den inngåtte intensjonsavtalen vil forsterke bildet en har sett de siste årene, med en vesentlig økning i andelen stønadsmottakere på aktive tiltak.

4.2 Bedre oppfølging og hjelp til virksomhetene ved at hjelpeapparatet blir bedre koordinert enn i dag. Jf. pkt 3.6 c) i intensjonsavtalen

Arbeidsgiver har i følge arbeidsmiljøloven ansvar for å iverksette tiltak på arbeidsplassen for personer med helseproblemer. Arbeidsgiver skal iht loven bl.a. organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger (Aml § 14, f). Videre skal arbeidsgiver sørge for at arbeidsplassen innredes på en slik måte at fysiske og/eller psykiske belastninger i arbeidet unngås (§ 8). Dette gjelder generelt for alle arbeidstakere. Arbeidsgiver skal også, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakere som p.g.a. ulykke, sykdom, slitasje eller lignende blir hemmet i sitt arbeid skal kunne få eller beholde høvelig arbeid (§13, 2.). Det er i prinsippet uten betydning om yrkeshemmingen har oppstått på arbeidsplassen eller ikke. Det offentliges ansvar er å støtte opp under virksomhetenes innsats.

Når det gjelder ansvaret for oppfølging av allerede sykmeldte arbeidstakere, er ansvaret i dag delt mellom Aetat og trygdeetat. I Sandmanutvalget ble det påpekt det uheldige at arbeidsgivere må forholde seg til flere offentlige etater for å få råd, veiledning og økonomisk bistand i arbeidet med å forebygge sykefravær, få sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i arbeid og hindre varig avgang fra arbeidslivet. Det har også blitt påpekt at virksomhetene kjenner for lite til offentlige hjelpe- og støtteordninger. Det gjelder både muligheten for råd og veiledning, og økonomisk støtte. For å oppnå resultater i sykefraværsarbeidet er det av betydning av å skape et klarere ansvarsforhold mellom de offentlige etatene når det gjelder forebygging av sykefravær og bedriftsintern attføring. Regjeringen foreslår derfor at trygdeetaten får ansvaret for en ny oppfølgingstjeneste som vil være tredelt:

• Løpende oppfølging av sykmeldte.

• Rådgivning og annen bistand til arbeidsgivere i vanskelige enkeltsaker.

• Råd og veiledning til arbeidsgivere om sykefraværsarbeid generelt og bistand til å lage gode rutiner for sykefraværsoppfølging og bedriftsintern attføring.

Det skal utarbeides en samarbeidsavtale mellom den enkelte virksomhet og myndighetene (trygdeetat). Samarbeidsavtalen skal ta utgangspunkt i intensjonsavtalens operative mål og skal utformes som en rammeavtale som skal være lik for alle virksomheter. Hovedinnholdet i samarbeidsavtalen skal drøftes og godkjennes i samarbeid med arbeidslivets parter sentralt.

Trygdeetaten skal:

• administrere ordningen, herunder godkjenne IA-bedrifter

• etablere kontaktpersoner og prosedyrer for samhandling med arbeidsgivere

• bistå IA-virksomheter med virkemidler både av administrativ og økonomisk karakter

• utføre kontrolloppgaver knyttet til at virksomhetene får anledning til å benytte aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning.

Det foreslås etablert en ordning med kontaktpersoner i trygdeetaten, slik at arbeidsgiver får én instans å forholde seg til for å få råd, veiledning og eventuell økonomisk støtte i oppfølgingsarbeidet.

Som følge av at det offentliges ansvar med å støtte opp under virksomhetenes innsats tillegges trygdeetaten, foreslår regjeringen at Aetats oppgaver knyttet til forebygging av sykefravær og den bedriftsinterne attføringen føres over til trygdeetaten. I den forbindelse foreslås at ansvaret for Arbeidslivstjenesten (ALT) bli overført fra Aetat til trygdeetaten fra 01.01.02. ALT utgjør i dag om lag 80 årsverk. Aetat skal etter dette ikke ha oppgaver med forbygging av sykefravær og bedriftsintern attføring. På denne bakgrunn vil Aetat ha begrensede samarbeidsoppgaver innenfor dette området med de øvrige etatene.

Aetats oppgaver vil hovedsakelig rette seg mot yrkesrettet attføring og rekruttering av personer med redusert arbeidsevne. I denne sammenheng blir samarbeidet med trygdeetaten fortsatt viktig. Det gjelder både i overføring av personer fra trygdeetat til Aetat i tilfeller der bedriftsintern attføring ikke lykkes, og i forhold til virksomhetene ved arbeidstrening og rekruttering til nytt arbeid. Trygdeetaten og Aetat har harmonisert sine mål. De to etater har også samarbeidsavtaler, og Aetat samarbeider med trygdeetaten i et forsøk i fire fylker med nettverksprosjekter for å få uførepensjonister tilbake i arbeid.

Når trygdeetaten skal ivareta det offentliges ansvar med å støtte opp under virksomhetenes innsats i sykefraværsarbeidet, må etaten tilføres ressurser og nødvendig kompetanse. Ressursbehovet knytter seg bl.a. til den nye oppfølgingstjenesten, arbeidet med IA-avtaler og kontaktpersoner for arbeidsgivere (stillinger). Det vil videre påløpe utgifter på kort sikt til IT-tilpasning, informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere, kompetanseutvikling i etaten, til drift av et gjennomføringsprosjekt i RTV, samt til evaluering. Til sammen foreslås bevilget 237,5 mill. kroner til trygdeetaten i 2002. Utgiftene for trygdeetaten vil i 2003 bli høyere enn for 2002, først og fremst som følge av økte lønnsutgifter og utgift til IT. Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.

Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å følge opp avtalen med forslag til generelle lovendringer i folketrygdloven senere. Dette gjelder:

• arbeidstakernes forpliktelser til å gi opplysninger om sin egen funksjonsevne.

• arbeidsgivers forpliktelser til en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere.

De spesielle tiltakene som bare skal gjelde IA-virksomhetene foreslås nærmere regulert i forskrift som en forsøksordning med hjemmel i folketrygdloven § 25-13. Dette gjelder bl.a. utvidet adgang til å nytte egenmelding ved sykdom og bruk av aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning av trygdeetaten.

Arbeidstilsynet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstilsynets hovedrolle er å medvirke til forebygging slik at ulykker og helseskader ikke oppstår som følge av manglende sikkerhet og dårlig arbeidsmiljø.

De foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven § 13, og innføring av oppfølgningsplan for sykemeldte arbeidstakere (jf pkt 3.4), vil innebære en klarere plikt til arbeidsgiver til systematisk sykefraværs- og tilretteleggingsarbeid. Arbeidstilsynet vil i den forbindelse bli tillagt en klarere rolle i arbeidet for å få virksomhetene til å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakere med redusert arbeidsevne kan bevare arbeidsforholdet. Arbeidstilsynets oppfølgning av sykefraværsarbeidet vil skje innenfor den ordinære tilsynsstrategien og med virksomhetenes plikt til systematisk HMS-arbeid som utgangspunkt. Etatens oppgave vil være å bidra til at virksomhetene innarbeider de nye bestemmelsene, bl.a. om oppfølgningsplaner for sykemeldte, i sitt HMS-arbeid. Arbeidstilsynet vil iverksette reaksjoner overfor de virksomheter som ikke viser vilje til å følge opp arbeidsmiljølovens krav om sykefraværsoppfølgning og utarbeidelse av oppfølgningsplaner for sykemeldte.

Dersom de ønskede effekter i form av redusert utstøtning skal kunne oppnås, er det nødvendig å videreutvikle samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og trygdeetaten, både sentralt og lokalt.

4.3 Det innføres langt sterkere insentiver enn i dag for å stimulere arbeidsgiverne til å holde på og rekruttere arbeidstakere med redusert arbeidsevne og få til et mer inkluderende arbeidsliv. Jf. pkt 3.6 a) og f) i intensjonsavtalen

For å bidra til et inkluderende arbeidsliv og for å stimulere tilbudet av arbeidskraft har regjeringen lagt vekt på skjerpede krav til attføring før uførepensjon eventuelt tilstås og på reaktivisering av personer som mottar uførepensjon. Sammenliknet med saldert budsjett for 2001 er det derfor foreslått en økning av bevilgningen til tiltak for yrkeshemmede og til personellressurser i Aetat med 290 mill. kroner. Det vises til omtale i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon for 2002.

Ressursstyrkingen omfatter et nytt reaktiviseringstiltak for uførepensjonister som søkes tilbakeført til arbeidslivet, fra 1. januar 2002. Det legges til grunn at arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister kan få et lønnssubsidium i inntil tre år. Samlet kostnad skal ikke kunne overstige 50 pst. av lønnskostnadene i 3 år. Det kan tilsettes midlertidig i inntil ett år, deretter fast ansettelse. Forslaget om midlertidig ansettelse vil senke terskelen for arbeidsgiveres ansettelse og dermed gi rom for å finne tilpasninger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker før det ansettes fast. Deltakerne vil motta vanlig lønn for stillingen (dvs. tarifflønn der det er inngått tariffavtaler).

4.4 Vesentlig utvidelse av dagens rammer til bedriftsintern attføring. Jf pkt 3.6 d) i intensjonsavtalen

I forbindelse med at trygdeetaten får et utvidet ansvarsområde og skal være den instans som arbeidsgiver skal henvende seg til for å få hjelp med sykefraværsarbeidet i bedriften, er det behov for at etaten disponerer flere virkemidler enn det etaten har i dag. Tiltak på arbeidsplassen bør iverksettes så raskt som mulig etter at sykefraværet har oppstått.

Det vises til pkt 4.3. om overføring av ALT til trygdeetaten. Som følge av at Aetat ikke lenger skal ha oppgaver knyttet til forbygging av sykefravær og bedriftsintern attføring, følger det at Aetat heller ikke bør ha tiltaket bedriftsintern attføring (BIA). Det er avsatt om lag 80 mill. kr til dette tiltaket i 2001. For 2002 foreslås en utvidelse av rammen med 20 mill. kroner tilsvarende en økning på 25 pst., Det vil bli gitt nærmere retningslinjer for utforming av tiltaket, varighet m.v.

Som ledd i styrkingen av bedriftsintern attføring vil det i samarbeid med arbeidslivets parter og brukerorganisasjoner bli iverksatt forsøk i 3 kommuner med fritak for arbeidsgivere for egenandel på 1/2 grunnbeløp (G) i forbindelse med tilrettelegging på arbeidsplassen ved hjelp av tekniske og andre hjelpemidler.

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til tiltaket bedriftsintern attføring (tilretteleggingstilskudd), hvorav 80 mill. kroner overføres fra Aetats budsjett.

4.5 En vesentlig utvidelse av dagens ordning med kjøp av helsetjenester i nært samarbeid mellom trygdeetat og virksomheten. Jf pkt 3.6 e) i intensjonsavtalen

Kjøp av helsetjenester er en ordning hvor trygdeetaten kan kjøpe behandlingstiltak for personer som er sykmeldt, under rehabilitering, eller på yrkesrettet attføring og som venter på et helsetilbud. Så langt har ordningen vært utformet for pasienter med enklere lidelser som kan behandles dagkirurgisk. Hensikten med ordningen er å redusere ventetid på behandling, bidra til økt friskmeldingsgrad, raskere retur til arbeidslivet og reduksjon i sykepengeutbetalingene. Trygdeetaten har gode erfaringer med ordningen. I 2001 får om lag 8 000 pasienter tilbud om kjøp av helsetjenester, og på landsbasis vil vel 60 pst. av de opererte pasientene være friskmeldt 14 uker etter henvisning fra trygdeetaten. Det vises for øvrig til St. prp. nr. 61 (1999-2000).

Som en følge av avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, om et mer inkluderende arbeidsliv, foreslås en vesentlig utvidelse av ordningen. Det foreslås at nye sykdomstilstander/diagnoser inkluderes i ordningen. Videre foreslås det at det åpnes for at det kan kjøpes ulike utredningstiltak, med særlig vekt på tverrfaglig avklaring av sammensatte lidelser. Dette både med tanke på relevante behandlingstilbud og med tanke på å forhindre langvarige utredningsforløp mellom ulike medisinske spesialiteter.

Sykefravær med psykiske diagnoser står for den største relative økningen i fraværet de senere årene og utgjør en stor andel av tilgangen til uførepensjon. Det foreslås derfor at det åpnes for at ordningen kan utvides til å kjøpe kortvarige avklarings-, behandlings- og opptreningstiltak for personer med psykiske lidelser.

Forslagene til utvidelse skal gjennomføres innenfor rammen av nåværende ordning og uten å svekke sentrale prinsipper ved ordningen. Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner til 119,5 mill. kroner for 2002.

4.6 Regjeringen vil overfor Stortinget fremme forslag om at folketrygden dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden når årsaken til sykefraværet er relatert til svangerskapet og omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig. Jf pkt 3.6 g) i intensjonsavtalen

Sykefravær som har sammenheng med svangerskap utgjør en ikke uvesentlig del av det totale sykefraværet. Det er problematisk å angi nivået på slikt sykefravær nøyaktig på grunn av mangelfull statistikk. Regjeringen er av den oppfatning at den enkelte bedrift i størst mulig grad må legge til rette slik at gravide ikke blir sykmeldt som følge av det arbeidet de utfører. For noen bedrifter vil imidlertid dette ikke være praktisk mulig utfra bedriftens egenart. I slike tilfeller foreslår regjeringen at bedriften skal fritas for finansieringsansvaret for sykepengene i arbeidsgiverperioden. Den enkelte bedrift må dokumentere overfor trygdeetaten lokalt at tilrettelegging av arbeidet ikke er mulig. I forbindelse med godkjenning av IA-virksomhetene, vil oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet bli vektlagt. Merutgiftene er beregnet til 170 mill. kroner på årsbasis. For å sikre nødvendig tid til forberedelse til og informasjon om ordningen, foreslår regjeringen at ordningen innføres fra 01.04 2002. Merutgiftene i 2002 blirdermed 127,5 mill. kroner.

Sosial- og helsedepartementet vil følge opp med forslag til lovendring i folketrygden senere.

4.7 For å stimulere arbeidsgivere til å holde på og rekruttere eldre arbeidstakere, vil regjeringen foreslå overfor Stortinget å redusere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år med 4 prosentpoeng fra 01.07.02. Hvis tiltaket gir ønsket effekt, vil regjeringen vurdere å foreslå ytterligere reduksjon av arbeidsgiveravgiften for denne arbeidstakergruppen. Jf pkt. 3.6 h) i intensjonsavtalen

Etter gjeldende regler er arbeidsgivere pliktige til å betale arbeidsgiveravgift på lønn og annen arbeidsgodtgjørelse for alle ansatte. Satsen for arbeidsgiveravgift er i hovedsak geografisk differensiert og varierer fra 14,1 pst. i sentrale deler av Sør-Norge (sone I) til null pst. i Nord-Troms og Finnmark (sone V). Det betales imidlertid alltid høyeste sats for statsansatte når arbeidsgiveravgiften beregnes sentralt av Finansdepartementet, jf. vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav f. Det samme gjelder ansatte knyttet til stedbundne næringer, næringer med spesifikke sektorregler for støtte og noen konkurranseutsatte tjenesteytende næringer, uavhengig av arbeidstakerens bosted. I tillegg svares en særskilt arbeidsgiveravgift på 12,5 pst. for arbeidsgodtgjørelser utover 16 G (om lag 809 600 kroner i 2001), uavhengig av bosted.

Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere som er 62 år og eldre med 4 prosentpoeng fra 1. juli 2002. Siktemålet med forslaget er å stimulere arbeidsgivere til å holde på og rekruttere eldre arbeidstakere, slik at yrkesdeltakelsen blant eldre kan øke. Å stimulere yrkesdeltakelsen til eldre arbeidstakere er i tråd med bl.a. tilrådingen til Sandmanutvalget (NOU 2000:27) og Førtidspensjoneringsutvalget (NOU 1998:19).

Av administrative hensyn foreslås det at den reduserte satsen anvendes fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

Regjeringen foreslår at arbeidsgiveravgiften for statsansatte over 62 år holdes uendret dersom arbeidsgiveravgiften beregnes sentralt av Finansdepartementet. For disse virksomhetene beregnes arbeidsgiveravgiften på bakgrunn av den totale lønnsmassen, noe som innebærer at det ikke regnes arbeidsgiveravgift for den enkelte arbeidstaker. Disse virksomhetene vil derfor ikke påvirkes av en reduksjon i arbeidsgiveravgiften. Videre ville lavere arbeidsgiveravgift for disse eventuelt innebære at en må gå over til desentralisert beregning av arbeidsgiveravgiften, noe som i så fall ville kreve en større administrativ omlegging og gi økte administrative kostnader.

For arbeidstakere i Nord-Troms og Finnmark (sone V) betales det som hovedregel ikke arbeidsgiveravgift, og i slike tilfeller vil reduksjonen ikke få virkning. For foretak i denne sonen som omfattes av vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav g (høy avgift uavhengig av geografisk plassering) vil reduksjonen likevel få betydning ved at satsen reduseres fra 14,1 pst. til 10,1 pst. for arbeidstakere over 62 år.

Forslaget om redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som har fylt 62 år er en generell ordning. Den har klart definerte, objektive kriterier for redusert avgift som ikke begunstiger spesielle sektorer eller regioner i strid med EØS-avtalens regler for statsstøtte.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et påløpt provenytap på om lag 360 mill. kroner i 2002. Helårsvirkningen av forslaget utgjør om lag 720 mill. kroner påløpt, men dette årlige provenytapet vil trolig øke ytterligere i årene som kommer som følge av at antall eldre arbeidstakere vil øke. Den bokførte virkningen for 2002 anslås til om lag 240 mill. kroner.

Det vises til forslag til tilleggsvedtak til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

4.8 Regjeringen vil følge opp Sandmanutvalgets anbefalinger i forhold til uførepensjon

Sandmanutvalget (NOU 2000:27 Et mer inkluderende arbeidsliv) foreslår flere endringer i uførepensjonsordningen. Utvalget legger vekt på at tiltak for å hindre utstøting og forebygge uførepensjonering bør settes inn tidlig i et sykdomsforløp.

Uførepensjon bør i følge utvalget ikke uten videre sees på som en varig inntektskilde. Utvalget foreslår at det innføres en tidsbegrenset uførestønad i tillegg til en varig uførepensjon. Varig uførepensjon skal som hovedregel forbeholdes de som er 100 prosent arbeidsuføre. Videre foreslår utvalget nye avkortingsregler for uførepensjonister med arbeidsinntekt. Forslag på uførepensjonsområdet og andre forslag i Sandmanutvalgets innstilling vil bli fulgt opp i en egen proposisjon senere i høst.

4.9 Forutsetninger for avtalen

Det er partenes forutsetning at punktene 3.6 g), h), og i) i intensjonsavtalen får tilslutning i Stortinget. Dersom punktene nedenfor ikke får tilslutning, faller intensjonsavtalen bort.

• Avtalens pkt 3.6.g) Regjeringen vil overfor Stortinget fremme forslag om at Folketrygden dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden når årsaken til sykefraværet er relatert til svangerskap og omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig.

• Avtalens pkt 3.6.h) For å stimulere arbeidsgivere til å holde på og rekruttere eldre arbeidstakere, vil regjeringen foreslå overfor Stortinget å redusere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år med 4 prosentpoeng fra 01.07.02. Hvis tiltaket gir ønsket effekt, vil regjeringen vurdere å foreslå ytterligere reduksjon av arbeidsgiveravgiften for denne arbeidstakergruppen.

• Avtalens pkt 3.6 i) Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget endringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakerne eller for arbeidsgiverne i avtaleperioden.