1 Kap. 320 Allmenne kulturformål Kap. 322 Biletkunst, kunsthandverk og design

Alternativ bruk av Villa Stenersen

I St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999 vart det gjort framlegg om fylgjande, jf. omtalen under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, c) Salg av Tuengen allé 10 C:

«I forbindelse med at regjeringen går inn for å prosjektere et representasjonsanlegg for regjeringen og statsministerbolig foreslår en at statsministerboligen i Tuengen allé i Oslo selges i 1999, jf forslag til romertallsvedtak XXI, punkt 2. Salgsverdien er anslått til 10 mill. kroner.

Det foreslås en tilsvarende økning i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.»

I Innst. S. nr. 236 (1998-99) jf. kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat uttalar Finanskomitéen fylgjande:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går mot Regjeringens forslag om å selge Stenersen-villaen. Flertallet foreslår å redusere Statsbyggs driftsinntekter tilsvarende 10 mill. kroner. Flertallet har merket seg at Regjeringen ikke ser muligheten for bruk av Stenersen-villaen i Tuengen alle 10 til statsministerbolig og tar dette til etterretning. Flertallet vil allikevel be Regjeringen foreta en ny vurdering av muligheten for å anvende villaen til andre offentlige formål. Flertallet ber også om at villaens vernestatus avklares før videre avgjørelser om offentlig anvendelse eller salg.»

Tuengen allé 10 C har i lengre periodar stått ubrukt. Som følgje av dette, og etter initiativ frå statsministeren, oppnemnde Kulturdepartementet 31. mai i år ei interdepartemental arbeidsgruppe med representantar for Statsministerens kontor, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet. Gruppa har vurdert alternativ bruk av eigedommen.

På grunnlag av den vurderinga som er gjort, foreslår Kulturdepartementet at staten brukar eigedommen til varierte kulturformål, særleg innanfor arkitektur, design- og estetikkfeltet, og slik at bruken blir fleksibel og sikrar allmenn tilgang. Dette vil vere i samsvar med bygningens karakter og verneverdi og i Rolf Stenersens og arkitekt Arne Korsmos ånd. Det er grunn til å rekne med at Villa Stenersen har eit stort brukspotensial, men avgrensa storleik, høg verneverdi, reguleringsmessige og trafikale forhold set grenser for bruk og inntekter. Riksantikvaren har uttalt at bygningen er i fredningsklasse og må behandlast som freda.

Forslaget inneber at Villa Stenersen blir bevart og formidla som eit viktig arkitektonisk verk og gjort tilgjengeleg for allmenta. Bruk, forvaltning og organisering rettar seg etter mottekne forslag, og antikvariske og reguleringsmessige omsyn. Forslaget inneber at staten ivaretek ansvaret som eigar og forvaltar av kulturminne, og samsvarar med målet regjeringa har om å fokusere på arkitektur og design gjennom å utarbeide ein femårig handlingsplan som skal stimulere til god arkitektur, design, byggeskikk og stadforming. Bruken av Villa Stenersen vil bli sett i samanheng med foreslåtte tiltak i handlingsplanen som blir lagt fram ved årsskiftet 1999 - 2000.

Statsbygg skal ha ansvaret for den daglege forvaltninga av eigedommen på vegner av staten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil, innanfor Statsbyggs budsjettrammer, dekkje inntil 2 mill. kroner til nødvendige istandsetjingstiltak, og inntil 0,3 mill. kroner i årlege faste driftsutgifter i tre år uavhengig av bruken av eigedommen. Driftsutgiftene vil delvis bli dekte av leigeinntektene frå vaktmeisterbustaden.

Bruken som er foreslått, gjer det nødvendig med tilretteleggingstiltak kostnadsrekna til inntil 1,8 mill. kroner i investeringar og 0,5 mill. kroner i variable årlege driftsutgifter avhengig av bruken av eigedommen. Kulturdepartementet gir stiftinga Norsk Form i oppdrag å administrere og koordinere bruken av Villa Stenersen.

Kulturdepartementet foreslår at ordninga skal evaluerast etter tre år før ansvar for forvaltning og bruk blir endeleg fastlagt. Det må kontinuerleg vurderast om det kan krevjast kostnadsdekkjande husleige.