3 Bompengeopplegg

3.1 Bomplassering og innkrevingssystem

Det foreslåtte innkrevingssystemet har en «regional profil» ved at bomstasjonene er plassert spredt ut over hele regionen. Systemet innebærer 17 bomstasjoner som i hovedsak er plassert på de viktigste riksvegene tilnærmet på kommunegrensene. Den videre planlegging kan føre til mindre justeringer av stasjonsplasseringene. Hvis det oppstår problemer i forhold til omkjøring, kan det bli aktuelt å supplere innkrevingssystemet med 1-2 stasjoner.

Det er lagt opp til et elektronisk innkrevingssystem etter tilsvarende opplegg som i Trondheim. Det er i utgangspunktet planlagt at alle stasjonene skal være helautomatiske og ubetjente, med elektronisk registrering i abonnementsfeltet og mynt-/kortautomat i manuelt felt.

3.2 Trafikkgrunnlag

Samlet trafikkbelastning over innkrevingssnittene er i dag ca. 146 000 kjøretøy pr. døgn (ÅDT). 11 av innkrevingssnittene har en trafikkbelastning mellom 3 500 og 10 000 ÅDT, mens fire snitt har en trafikkbelastning mellom 10 000 og 12 000 ÅDT. Ett av snittene har en trafikkbelastning på 16 000 kjt./døgn, mens ett snitt har 28 000 ÅDT.

Det er ikke kalkulert med trafikkøkning i bompengeperioden. Det er heller ikke kalkulert med trafikkøkning fram til innkrevingen starter.

3.3 Takster

Det er lagt til grunn tidsdifferensierte takster, slik at det blir dyrere å passere bomstasjonene i rushperiodene enn i lavtrafikkperiodene. På kveldstid og i helgene vil det bli gratis å passere.

Følgende takster er lagt til grunn:

Ved bruk av abonnement er det lagt til grunn inntil 50 pst. rabatt. Trafikantene skal kun betale i én retning, og de skal maksimalt betale for én passering pr. time og 75 passeringer pr. måned. Kollektivtransport i rute er fritatt fra å betale bompenger. Takstsystemet avviker fra opplegget lokale myndigheter har lagt til grunn. Samferdselsdepartementet har imidlertid lagt opp til å følge gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg.

3.4 Innkrevingsperiode

I utgangspunktet er innkrevingsperioden satt til 10 år, med planlagt start i 2000 og avslutning i 2009. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslagene for de aktuelle prosjektene. Innkrevingsperiodens lengde og innholdet i utbyggingsplanen vil derfor bli vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan 2002-2011 og de årlige riksvegbudsjetter. Innkrevingsperioden skal imidlertid ikke være lenger enn 15 år.

3.5 Investerings- og driftskostnader

Beregnede investeringskostnader bygger på erfaringsdata fra Trondheim. I Trondheim er samlede investeringskostnader for de ubetjente bomstasjonene på 1 - 1,5 mill. kr pr. stasjon, inkludert elektronikk. Dette skulle tilsi en investeringskostnad på 20 - 25 mill. kr for de 17 stasjonene på Nord-Jæren. Da utredningen av systemet er gjort på et grovt nivå og i hovedsak basert på erfaringsdata fra Trondheim, er det innlagt uforutsette kostnader. Samlet investeringskostnad for innkrevingssystemet er satt til 40 mill. kr, inkl. prosjektering og markedsføring.

Driftskostnadene bygger også på erfaringsdata fra Trondheim. I 1997 var totale innkrevingskostnader for bomringen i Trondheim 6,5 mill. kr. For systemet på Nord-Jæren er det lagt til grunn årlige innkrevingskostnader på 10 mill. kr. Økningen i forhold til Trondheim er begrunnet i flere bomstasjoner samt tillegg for usikkerhet.

3.6 Inntektspotensiale

Bompengeordningen er beregnet å gi en årlig netto inntekt på ca. 80 mill. kr gjennom hele innkrevingsperioden. Det er ikke planlagt lånefinansiering med unntak av midler til investeringer i bomstasjoner (40 mill. kr). For dette lånet er det lagt til grunn 8 pst. lånerente og 2 pst. prisstigning.