Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 2 (1996-97)

Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram forslag om å omdanne Postverket og NSBs trafikkdel til selskaper organisert etter særskilte lover fra 1. desember 1996. NSBs biltrafikk foreslås omgjort til et aksjeselskap eid 100 pst. av særlovselskapet. Det foreslås at NSBs kjøreveg forblir forvaltningsorgan med samme tilknytning til staten som i dag, under navnet Jernbaneverket.

I proposisjonen er det som arbeidstitler benyttet betegnelsene særlovselskapet Postverket og særlovselskapet NSB Trafikkdelen. En vurdering av tilknytningsformer ble senest foretatt i St.prp. nr. 43 (1993-94) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene, jf. Innst. S. nr. 163 (1993-94). Etter en samlet vurdering anbefalte Samferdselsdepartementet at Televerket ble omdannet til statsaksjeselskap og at Postverket og NSB burde fortsette som forvaltningsbedrifter.

I proposisjonen ble det pekt på at bl.a. den teknologiske utvikling, markeds- og konkurransesituasjonen, og bedriftenes økonomiske evne og grunnlag er forskjellige, og at det derfor kan være riktig å velge ulik tilknytningsform for disse bedriftene. Det ble for Postverkets del spesielt pekt på at virksomheten var inne i en periode der det var en rekke uavklarte forhold av vesentlig betydning for Postverkets framtidige virksomhet og økonomi. Postverkets oppgaver og rammebetingelser er nå avklart i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 41 (1995-96) Om postvirksomheten i Norge, jf. Innst. S. nr. 285 (1995-96). Videre er Postgiro, som tidligere var en integrert del av Postverkets virksomhet, slått sammen med Postbanken fra 1. januar 1995. Det har således funnet sted avklaringer på områder som er av vesentlig betydning for Postverkets framtidige virksomhet.

For NSB har situasjonen de seneste årene vært preget av en anstrengt og vanskelig driftsøkonomi som ble ytterligere forverret i 1994 og 1995. For å rette opp situasjonen og snu den negative utviklingen fikk NSBs trafikkdel i 1994 ettergitt statslån på ca. 2,3 milliarder kr, og i 1995 ble det vedtatt en handlingsplan med konkrete tiltak for å sikre vedtatt driftsbudsjett for 1995. For å styrke driftsøkonomien og framtidig konkurranseevne, er det i tillegg nødvendig å gjennomføre store nye omstillingstiltak. NSB har på denne bakgrunn satt i gang en omfattende omstillingsprosess, benevnt Effekt 600, som innebærer strukturelle omlegginger av togdriften og verkstedsektoren. For å få til denne omstillingsprosessen på best mulig måte er det nødvendig med stor grad av handlefrihet og høyt tempo i beslutningsprosessen.

Den raske teknologiske utviklingen og kundenes krav til de tjenester som tilbys, stiller både Postverket og NSB overfor store utfordringer. Tilbudet av alternative tjenester øker, og de statlige samferdselsbedriftene må tilpasse virksomheten til den nye situasjonen hvis de ikke skal tape i konkurransen om kundene og dermed forverre virksomhetenes økonomi ytterligere. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen nå har valgt å foreta en ny vurdering av tilknytningsformen for Postverket og NSB.

Samarbeidskomiteen Landsorganisasjonen/Det norske Arbeiderparti nedsatte et utvalg (Kostølutvalget) som skulle drøfte de store omstillingsutfordringene som de statlige virksomhetene står overfor. Utvalget konkluderte bl.a. med å foreslå at NSBs trafikkdel og Postverket omdannes til særlovselskaper, heleid av staten, og at NSBs biltrafikk omdannes til aksjeselskap, heleid av særlovselskapet.

Styret for Postverket har i brev av 24. mai 1996 til Samferdselsdepartementet bl.a. uttalt:

«Et flertall i Styret for Postverket ser aksjeselskap med staten som eier av alle aksjene, som den best egnede selskapsform for Postverket. Dette vil gi bedriften et bedre grunnlag for å kunne møte de fremtidige forretningsmessige utfordringer.

Aksjeselskapsformen vil etter styrets oppfatning gi nødvendig fleksibilitet, klarere ansvars- og styringslinjer, samt rammebetingelser mer på linje med hva våre viktigste konkurrenter har.

Et mindretall i styret (bestående av forbundslederne Morten Øye og Jan Inge Kvistnes) anbefaler at Postverket endrer tilknytningsform fra forvaltningsbedrift til «særlovselskap» (statsselskap med hjemmel i særlov) basert på innstilling fra «Kostølutvalget», som den best egnede tilknytningsform.

Styret vil understreke at en friere stilling for bedriften ikke vil rokke ved Postens samfunnsmessige ansvar, bl.a. til å yte landsdekkende posttjenester. Det bør etableres klare avtaleforhold mellom selskapet og staten, slik at Posten mot godtgjørelse kan yte de samfunnstjenester staten ønsker utført.»

NSBs styre vedtok i møte 15. juni 1995 følgende:

«Styret konstaterer at utviklingen i NSB er kritisk, og at nåværende rammebetingelser og styringsform ikke er slik at det er mulig raskt å få til de nødvendige forbedringer.

Endringene i nåværende rammebetingelser og styringsform må derfor finne sted snarest for at NSB skal bli satt i stand til å opptre med samme handlingskraft som konkurrentene i markedet.

Styret ber derfor departementet om snarest å igangsette utredning om overgang til ny styringsmodell.

I dette inngår en nærmere avklaring av de økonomiske, juridiske, personalmessige og organisatoriske forhold.

Styrets flertall mener at NSBs Trafikkdel bør omdannes til et statsaksjeselskap, og at en i det videre arbeid også må klarlegge nærmere grensesnitt og organisering med hensyn til infrastruktur og myndighetsoppgaver.

Styrets mindretall, Ove Dalsheim og Roar Aasen viser til sitt forslag av 22. mai 1995, hvor det blir bedt om å legge vekt på en vesentlig utvidelse av handlefriheten innenfor forvaltningsmodellen. Disse styremedlemmer er uenige i flertallets konklusjon om statsaksjeselskap. I det videre arbeid vil disse styremedlemmene også legge stor vekt på det utredningsarbeid som nå vil bli iverksatt i Landsorganisasjonens regi når det gjelder en gjennomgang av en del statlige virksomheter mv.»

Til toppen
Til dokumentets forside