St.prp. nr. 2 (2003-2004)

Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 81/2003 av 20. juni 2003 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)

Til innholdsfortegnelse

2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1406/2002 av 27. juni 2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 3,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4 og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Det er vedtatt et stort antall lovgivningstiltak i Fellesskapet for å styrke sikkerheten og hindre forurensning i sjøtransport. For å være virkningsfull må slik lovgivning anvendes på en korrekt og ensartet måte i hele Fellesskapet. Dette vil sikre like konkurransevilkår, redusere konkurransevridningen som skyldes de økonomiske fordelene ved å bruke skip som ikke tilfredsstiller reglene, samt belønne de seriøse aktørene i sjøfarten.

  2. Visse oppgaver som for tiden utføres på fellesskapsplan eller nasjonalt plan, vil kunne utføres av et spesialisert, sakkyndig organ. Det er faktisk nødvendig med stabil faglig og vitenskapelig støtte og et høyt spesialisert nivå for å anvende fellesskapslovgivning korrekt på områdene sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, for å overvåke gjennomføringen og for å evaluere hvor virkningsfulle de tiltak som allerede er på plass, er. Det er derfor nødvendig innenfor Fellesskapets eksisterende institusjonsstruktur og maktfordeling å opprette et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (heretter kalt «byrået»).

  3. Generelt sett bør byrået være det faglige organ som gir Fellesskapet de nødvendige midler til å handle effektivt med sikte på å forbedre reglene for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip. Byrået bør bistå Kommisjonen i den kontinuerlige prosessen med å ajourføre og utvikle fellesskapslovgivningen på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, og gi den nødvendige støtte for å sikre konsekvent og effektiv gjennomføring av slik lovgivning i hele Fellesskapet, ved å bestå Kommisjonen i utførelsen av de oppgaver den er tillagt etter eksisterende og fremtidig fellesskapslovgivning om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip.

  4. For at byrået skal kunne oppnå formålene med at det opprettes, er det hensiktsmessig at det utfører et visst antall andre viktige oppgaver med sikte på å styrke sjøsikkerheten og hindring av forurensning fra skip i medlemsstatenes farvann. Med hensyn til dette bør byrået samarbeide med medlemsstatene for å arrangere hensiktsmessig opplæringsvirksomhet i forhold som angår havnestatskontroll og flaggstat og yte teknisk bistand ved gjennomføring av fellesskapslovgivning. Det bør lette samarbeidet mellom medlemsstatene og Kommisjonen som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/59/EF av 27. juni 2002 om opprettelse av et overvåknings- og informasjonssystem for skipstrafikk i Fellesskapet og om oppheving av rådsdirektiv 93/75/EF 5, dvs. ved å utarbeide og drive et informasjonssystem som er nødvendig for å nå målene med direktivet, samt i de virksomheter knyttet til undersøkelser i forbindelse med alvorlige sjøulykker. Det bør gi Kommisjonen og medlemsstatene objektive, pålitelige og sammenlignbare opplysninger og data om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip slik at de kan gjøre det som er nødvendig for å styrke eksisterende tiltak og vurdere hvor virkningsfulle disse er. Det bør stille Fellesskapets fagkunnskap om sjøsikkerhet til rådighet for de stater som søker om tiltredelse. Det bør være åpent for deltakelse fra disse statene og andre tredjestater som inngått avtaler med Fellesskapet som medfører at de anvender og gjennomfører fellesskapslovgivningen på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip.

  5. Byrået bør fremme opprettelsen av bedre samarbeid mellom medlemsstatene og bør utvikle og formidle beste praksis i Fellesskapet. Dette bør i sin tur bidra til å styrke det overordnede sjøsikkerhetssystemet i Fellesskapet, samt redusere risikoen for skipsulykker, havforurensning og tap av menneskeliv til sjøs.

  6. For at byrået skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, er det hensiktsmessig at dets tjenestemenn foretar besøk i medlemsstatene for å overvåke hvordan Fellesskapets system for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip samlet virker. Besøkene bør foretas i samsvar med metoder som skal fastsettes av byråets styre og bør lettes av medlemsstatenes myndigheter.

  7. Byrået bør anvende relevant fellesskapslovgivning om offentlig adgang til dokumenter og personvern med hensyn til behandling av personopplysninger. Det bør gi allmennheten og alle berørte parter objektive, pålitelige og lett forståelige opplysninger om sitt arbeid.

  8. Når det gjelder byråets erstatningsansvar i kontraktsforhold, som reguleres av den lovgivning som får anvendelse på kontrakter byrået inngår, bør Domstolen ha myndighet til å avsi dom i saker som måtte oppstå som følge av voldgiftsbestemmelser i kontrakten. Domstolen bør også ha myndighet til å dømme i tvister angående erstatning for skade som skyldes byråets erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold.

  9. For å sikre at byråets oppgaver blir effektivt utført, bør medlemsstatene og Kommisjonen være representert i et styre med de nødvendige fullmakter til å fastsette budsjettet, kontrollere gjennomføringen av det, vedta hensiktsmessige økonomiregler, fastsette åpne framgangsmåter for byråets beslutningstaking, godkjenne dets arbeidsprogram, undersøke anmodninger om teknisk bistand fra medlemsstatene, definere et opplegg for besøk til medlemsstatene og utnevne den daglige lederen. I lys av byråets svært tekniske og vitenskapelige oppdrag og oppgaver, er det hensiktsmessig at styret består av en representant for hver medlemsstat og fire representanter for Kommisjonen, med et høyt sakkyndighetsnivå. For videre å sikre det høyeste sakkyndighets- og erfaringsnivå i styret, og med henblikk på at de mest berørte sektorene blir nært knyttet til byråets oppgaver, bør Kommisjonen oppnevne uavhengige fagfolk fra disse sektorene som styremedlemmer uten stemmerett, på grunnlag av deres personlige egnethet og erfaring på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, og ikke som representanter for bestemte yrkesorganisasjoner.

  10. Dersom byrået skal fungere godt, forutsetter det at dets daglige leder utpekes på grunnlag av egnethet og dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter, samt kompetanse og sakkyndighet som er relevant for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, og at han eller hun utfører sine plikter med full uavhengighet og handlefrihet med hensyn til organiseringen av byråets interne virksomhet. For dette formål bør den daglige lederen utarbeide og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at byråets arbeidsprogram blir korrekt gjennomført, hvert år utarbeide utkast til en generell rapport som skal framlegges for styret, utarbeide beregninger over byråets inntekter og utgifter og gjennomføre budsjettet.

  11. For å sikre byråets fulle selvstyre og uavhengighet, betraktes det som nødvendig å gi det et eget budsjett der inntektene kommer hovedsakelig fra bidrag fra Fellesskapet.

  12. I løpet av de siste år, der det er opprettet økende antall desentraliserte byråer, har budsjettmyndigheten bestrebet seg på å forbedre åpenheten i og kontrollen over forvaltningen av fellesskapsmidlene som er tildelt byråene, særlig angående oppføring av gebyrinntekter i budsjettene, økonomikontroll, fullmakt til å meddele ansvarsfrihet, bidrag til pensjonsordninger og interne budsjettprosedyrer (regler). På tilsvarende måte bør europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 6 få anvendelse uten begrensning på byrået, som bør tiltre Den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for De europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 7.

  13. Innen fem år etter den dato da byrået påbegynner sine oppgaver, bør styret bestille en uavhengig, ekstern evaluering for å vurdere hvilken virkning denne forordning, byrået og dets arbeidsmetoder har hatt for fastsettelsen av et høyt nivå for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip -

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I

Formål og oppgaver,

Artikkel 1

Formål

  1. Ved denne forordning opprettes et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (heretter kalt «byrået») for det formål å sikre et høyt, ensartet og effektivt nivå for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip i Fellesskapet.

  2. Byrået skal gi medlemsstatene og Kommisjonen den faglige og vitenskapelige bistand som er nødvendig, med et høyt sakkyndighetsnivå, for å hjelpe dem til å anvende fellesskapslovgivning korrekt på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, for å overvåke gjennomføringen av lovgivningen og vurdere hvor virkningsfulle tiltakene som allerede er truffet, er.

Artikkel 2

Oppgaver

For å sikre at formålene fastsatt i artikkel 1 oppfylles på en hensiktsmessig måte, skal byrået utføre følgende oppgaver:

  1. det skal eventuelt bistå Kommisjonen i det forberedende arbeidet med å ajourføre og utarbeide fellesskapslovgivning på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, særlig i tråd med utviklingen av internasjonal lovgivning på området. Denne oppgaven skal omfatte analyse av forskningsprosjekter som utføres på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip,

  2. det skal bistå Kommisjonen med effektiv gjennomføring av fellesskapslovgivning om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip i hele Fellesskapet. Byrået skal særlig:

    1. overvåke hvordan Fellesskapets ordning med havnestatskontroll generelt fungerer, noe som eventuelt kan omfatte besøk til medlemsstatene, og foreslå eventuelle forbedringer på dette området for Kommisjonen,

    2. gi Kommisjonen den faglige bistand som er nødvendig for å delta i arbeidet i de faglige organer i Paris-memorandumet om havnestatskontroll,

    3. bistå Kommisjonen ved gjennomføringen av enhver oppgave som er tillagt Kommisjonen ved eksisterende og fremtidig fellesskapslovgivning om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, særlig lovgivning som får anvendelse på klassifikasjonsselskaper, sikkerhet for passasjerskip, samt lovgivning som får anvendelse på sikkerhet, opplæring, sertifisering og vakthold for skipsbesetninger,

  3. det skal samarbeide med medlemsstatene for å:

    1. arrangere eventuell relevant opplæringsvirksomhet på områder som er havnestatens og flaggstatens ansvar,

    2. utarbeide tekniske løsninger og gi teknisk bistand i forbindelse med gjennomføringen av fellesskapslovgivning,

  4. det skal lette samarbeidet mellom medlemsstatene og Kommisjonen på området som omfattes av direktiv 2002/59/EF. Byrået skal særlig:

    1. fremme samarbeid mellom kyststater i de aktuelle havområdene, innen de områder som omfattes av nevnte direktiv,

    2. utvikle og drive et informasjonssystem som er nødvendig for å nå målene med direktivet,

  5. det skal lette samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen ved utarbeidelse av en felles metode for undersøkelse av sjøulykker i samsvar med avtalte internasjonale prinsipper, under behørig hensyn til de forskjellige rettsordener i medlemsstatene, ved å støtte medlemsstatene i virksomhet angående undersøkelse i forbindelse med alvorlige sjøulykker, og ved å gjennomføre analyser av eksisterende undersøkelsesrapporter etter ulykker,

  6. det skal gi Kommisjonen og medlemsstatene objektive, pålitelige og sammenlignbare opplysninger og data om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, for å gjøre det mulig for dem å treffe nødvendige tiltak for å forbedre sjøsikkerheten og hindring av forurensning fra skip og å evaluere hvor virkningsfulle eksisterende tiltak er. Slike oppgaver skal omfatte innsamling, registrering og evaluering av tekniske data på områdene sjøsikkerhet og skipstrafikk, samt på området havforurensning, både ved ulykke og bevisst handling, systematisk bruk av eksisterende databaser, herunder gjensidig innlegging av data i dem, og eventuelt utvikling av supplerende databaser. På grunnlag av de innsamlede dataene skal byrået bistå Kommisjonen ved kunngjøring hver sjette måned av informasjon om skip som er nektet adgang til Fellesskapets havner i henhold til rådsdirektiv 95/21/EF av 19. juni 1995 om håndheving av internasjonale standarder for sikkerhet, hindring av forurensning og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip (havnestatskontroll) 8. Byrået skal også bistå Kommisjonen og medlemsstatene i deres virksomhet for å forbedre kartlegging og følging av skip som foretar ulovlige utslipp,

  7. under forhandlinger med stater som søker om tiltredelse, kan byrået gi faglig bistand med hensyn til gjennomføring av fellesskapslovgivning på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip. Denne oppgaven skal samordnes med eksisterende regionale samarbeidsprogrammer og skal eventuelt omfatte arrangering av relevant opplæringsvirksomhet.

Artikkel 3

Besøk til medlemsstatene

  1. For å utføre de oppgaver som er tillagt det, kan byrået foreta besøk til medlemsstatene i samsvar med det opplegg som styret fastsetter. Medlemsstatenes nasjonale myndigheter skal lette arbeidet for byråets personale.

  2. Byrået skal underrette den aktuelle medlemsstaten om det planlagte besøket, navnene på de tjenestemenn som sendes ut og datoen da besøket begynner. Byråets tjenestemenn som sendes ut for å foreta slike besøk, skal gjøre dette etter at byråets daglige leder har framlagt en beslutning som spesifiserer formålet og siktemålene med oppdraget.

  3. Ved avslutningen av hvert besøk skal byrået utarbeide en rapport og sende den til Kommisjonen og til den aktuelle medlemsstaten.

Artikkel 4

Åpenhet og beskyttelse av opplysninger

  1. Når byrået behandler søknader om adgang til dokumenter det oppbevarer, skal det anvende prinsippene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om allmennhetens adgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter 9.

  2. Byrået kan etter eget initiativ besørge kommunikasjon på områder innen sitt ansvarsområde. Det skal særlig påse at allmennheten og alle berørte parter raskt mottar objektive, pålitelige og lett forståelige opplysninger om byråets arbeid.

  3. Styret skal fastsette de nødvendige interne regler for anvendelse av nr. 1 og 2.

  4. De opplysninger som samles inn i samsvar med denne forordning av Kommisjonen og byrået, skal være omfattet av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om den frie bevegelighet for slike opplysninger 10.

Kapittel II

Intern struktur og arbeidsmåte

Artikkel 5

Rettslig status, regionale sentre

  1. Byrået skal være et organ i Fellesskapet. Det skal være eget rettssubjekt.

  2. I hver medlemsstat skal byrået ha den videste rettslige handleevne som gis rettssubjekter i henhold til nasjonal lovgivning. Det kan særlig erverve eller avhende løsøre og fast eiendom og kan være part i rettergang.

  3. Etter anmodning fra Kommisjonen kan styret, med samtykke fra de berørte medlemsstater, vedta å opprette de regionale sentre som er nødvendige for å utføre oppgavene i forbindelse med overvåking av skipsfart og sjøtrafikk, som fastsatt i direktiv 2002/59/EF.

  4. Byrået skal være representert ved sin daglige leder.

Artikkel 6

Personale

  1. Vedtektene for De europeiske fellesskaps tjenestemenn, ansettelsesvilkårene for andre ansatte i De europeiske fellesskap og reglene som gjelder etter felles vedtak i De europeiske fellesskaps institusjoner med hensyn til anvendelse av disse vedtektene og vilkårene, får anvendelse på byråets personale. Styret skal, etter avtale med Kommisjonen, vedta de nødvendige gjennomføringsreglene.

  2. Med forbehold for artikkel 16 skal byrået med hensyn til sitt eget personale utøve den myndighet som er tillagt ansettelsesmyndigheten etter vedtektene og ansettelsesvilkårene for andre ansatte.

  3. Byråets personale skal bestå av tjenestemenn som er utpekt eller utplassert av Kommisjonen eller medlemsstatene på midlertidig grunnlag og andre ansatte som byrået rekrutterer etter behov for å utføre sine oppgaver.

Artikkel 7

Privilegier og immunitet

Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet får anvendelse på byrået og dets personale.

Artikkel 8

Erstatningsansvar

  1. Byråets erstatningsansvar i kontraktsforhold skal være regulert av den lovgivning som får anvendelse på den aktuelle kontrakten.

  2. Domstolen skal ha myndighet til å avsi dom i henhold til en voldgiftsbestemmelse i en kontrakt som byrået har inngått.

  3. I tilfelle av erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold skal byrået, i samsvar med de allmenne prinsipper som er felles for medlemsstatenes lovgivning, yte erstatning for skade forårsaket av dets avdelinger eller tjenestemenn under utøvelsen av deres plikter.

  4. Domstolen skal ha domsmyndighet i tvister angående erstatning for skade nevnt i nr. 3.

  5. De ansattes personlige ansvar overfor byrået skal være regulert av bestemmelsene fastsatt i vedtektene eller ansettelsesvilkårene som får anvendelse på dem.

Artikkel 9

Språk

  1. Bestemmelsene fastsatt i forordning nr. 1 av 15. april 1958 om fastsettelse av den språklige ordning i Det europeiske økonomiske fellesskap 11 får anvendelse på byrået.

  2. De oversettelsestjenester som kreves for byråets arbeid, skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions institusjoner.

Artikkel 10

Opprettelse av styret og dets fullmakter

  1. Det opprettes et styre i henhold til denne artikkel.

  2. Styret skal:

    1. utnevne den daglige lederen i samsvar med artikkel 16,

    2. innen 30. april hvert år vedta byråets generelle rapport for foregående år og oversende den til medlemsstatene, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen,

    3. innenfor rammen av utarbeidelse av arbeidsprogrammet, undersøke anmodninger fra medlemsstatene om teknisk bistand som nevnt i artikkel 2 bokstav c) punkt ii),

    4. innen 31. oktober hvert år, og under hensyn til uttalelse fra Kommisjonen, vedta arbeidsprogrammet for byrået for kommende år og oversende det til medlemsstatene, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Dette arbeidsprogrammet skal vedtas med forbehold for Fellesskapets budsjettprosedyre. Dersom Kommisjonen innen 15 dager etter vedtaksdatoen for arbeidsprogrammet gir uttrykk for at den ikke godtar arbeidsprogrammet, skal styret gjennomgå programmet på ny og vedta det, eventuelt med endringer, innen en frist på to måneder, ved andre gangs behandling enten med to tredels flertall, medregnet Kommisjonens representanter, eller ved enstemmighet blant medlemsstatenes representanter,

    5. vedta byråets endelige budsjett før begynnelsen av regnskapsåret, og eventuelt justere det i samsvar med fellesskapsbidraget og byråets eventuelle øvrige inntekter,

    6. fastsette framgangsmåter for den daglige leders beslutningstaking,

    7. fastsette et opplegg for de besøk som skal foretas i henhold til artikkel 3,

    8. utføre sine oppgaver i forbindelse med byråets budsjett i henhold til artikkel 18, 19 og 21,

    9. utøve disiplinærmyndighet overfor den daglige leder og arbeidslederne nevnt i artikkel 15 nr. 3,

    10. vedta sin forretningsorden.

Artikkel 11

Styrets sammensetning

  1. Styret skal være sammensatt av en representant for hver medlemsstat og fire representanter for Kommisjonen, samt fire representanter for de mest berørte yrkessektorene, utpekt av Kommisjonen, uten stemmerett. Styremedlemmene skal utnevnes på grunnlag av relevant erfaring og sakkyndighet på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip.

  2. Hver medlemsstat og Kommisjonen skal utnevne sine medlemmer av styret samt en stedfortreder som vil representere medlemmet ved hans/hennes fravær.

  3. Mandatperioden skal være fem år. Mandatperioden kan fornyes en gang.

  4. Deltakelse fra representanter for tredjestater og vilkårene for dette skal eventuelt fastsettes i bestemmelsene nevnt i artikkel 17 nr. 2.

Artikkel 12

Styreledelse

  1. Styret skal velge en leder og en nestleder blant sine medlemmer. Nestlederen skal automatisk ta lederens plass dersom han/hun er forhindret fra å ivareta sine plikter.

  2. Lederens og nestlederens mandat skal være tre år og skal utløpe når de ikke lenger er medlemmer av styret. Mandatet skal kunne fornyes en gang.

Artikkel 13

Møter

  1. Styrelederen skal innkalle til styremøter.

  2. Byråets daglige leder skal delta i drøftelsene.

  3. Styret skal holde et ordinært møte to ganger i året. I tillegg skal det komme sammen etter initiativ fra lederen eller etter anmodning fra Kommisjonen eller en tredel av medlemsstatene.

  4. Når enkelte konkrete punkter på dagsordenen er fortrolige eller det foreligger en interessekonflikt, kan styret beslutte å undersøke disse punktene uten nærvær av medlemmer oppnevnt i egenskap av representanter for de mest berørte yrkessektorene. Nærmere regler for anvendelse av denne bestemmelse kan fastsettes i forretningsordenen.

  5. Styret kan invitere enhver person hvis synspunkt kan være av interesse, til å delta på møtene som observatør.

  6. Styremedlemmene kan, med forbehold for bestemmelsene i forretningsordenen, bistås av rådgivere eller sakkyndige.

  7. Sekretariatfunksjonene for styret skal ivaretas av byrået.

Artikkel 14

Avstemning

  1. Styret skal gjøre sine vedtak med to tredels flertall av alle medlemmer som har stemmerett.

  2. Hvert medlem skal ha en stemme. Byråets daglige leder skal ikke avgi stemme. Ved et medlems fravær skal hans/hennes stedfortreder ha rett til å utøve stemmeretten.

  3. Forretningsordenen skal fastsette de nærmere regler for avstemninger, særlig vilkårene for at et medlem kan opptre på vegne av et annet medlem.

Artikkel 15

Den daglige leders oppgaver og fullmakter

  1. Byrået skal ledes av den daglige lederen, som skal være fullstendig uavhengig i utøvelsen av sine oppgaver, med forbehold for ansvarsområdene til henholdsvis Kommisjonen og styret.

  2. Den daglige lederen skal ha følgende plikter og fullmakter:

    1. han/hun skal utarbeide arbeidsprogrammet og framlegge det for styret etter samråd med Kommisjonen. Han/hun skal treffe de nødvendige tiltak for å gjennomføre det. Han/hun skal besvare alle henvendelser om bistand fra Kommisjonen eller fra en medlemsstat i samsvar med artikkel 10 nr. 2 bokstav c),

    2. han/hun skal beslutte å foreta de besøk som er fastsatt i artikkel 3, etter samråd med Kommisjonen og i henhold til det opplegg som styret har fastlagt i henhold til artikkel 10 nr. 2 bokstav g),

    3. han/hun skal treffe alle nødvendige tiltak, herunder vedta interne administrasjonsinstrukser og kunngjøring av meldinger, for å sikre byråets arbeid i samsvar med bestemmelsene i denne forordning,

    4. han/hun skal iverksette et effektivt overvåkningssystem for å kunne sammenligne byråets resultater med dets driftsmål. På dette grunnlag skal den daglige lederen utarbeide utkast til en generell rapport hvert år og framlegge den for styret. Han/hun skal fastsette framgangsmåter for jevnlig evaluering som tilfredsstiller anerkjente faglige normer,

    5. han/hun skal med hensyn til personalet utøve den myndighet som er fastsatt i artikkel 6 nr. 2,

    6. han/hun skal utarbeide beregningene over byråets inntekter og utgifter, i samsvar med artikkel 18, og gjennomføre budsjettet i samsvar med artikkel 19.

  3. Den daglige leder kan bistås av en eller flere arbeidsledere. Dersom den daglige lederen er fraværende eller forhindret, skal en av arbeidslederne erstatte ham/henne.

Artikkel 16

Utnevnelse av den daglige lederen

  1. Byråets daglige leder skal utnevnes av styret på grunnlag av egnethet og dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter, samt kompetanse og erfaring som er relevant for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip. Styret skal treffe sin beslutning med fire femdeler av alle medlemmer som har stemmerett. Kommisjonen kan foreslå en eller flere kandidater. Myndighet til å avsette den daglige lederen skal være tillagt styret, i samsvar med samme framgangsmåte.

  2. Den daglige lederens mandatperiode skal være fem år. Dette mandatet skal kunne fornyes en gang.

Artikkel 17

Deltakelse fra tredjestater

  1. Byrået skal være åpent for deltakelse fra tredjestater som har inngått avtale med Det europeiske fellesskap som medfører at de har innført og anvender fellesskapslovgivning på området sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip.

  2. I henhold til de aktuelle bestemmelser i disse avtalene vil det bli utviklet ordninger som skal fastsette bl.a. de nærmere reglene for disse statenes deltakelse i byråets arbeid, særlig deltakelsens art og omfang; disse ordningene skal inneholde bestemmelser om økonomiske bidrag og personale.

Kapittel III

Krav angående økonomi

Artikkel 18

Budsjett

  1. Byråets inntekter skal bestå av:

    1. et bidrag fra Fellesskapet,

    2. eventuelle bidrag fra enhver tredjestat som deltar i byråets arbeid i samsvar med artikkel 17,

    3. gebyrer for publikasjoner, opplæring og/eller andre tjenester som byrået yter.

  2. Byråets utgifter skal omfatte kostnadene til personalet og til administrasjon, infrastruktur og virksomhet.

  3. Den daglige lederen skal utarbeide en beregning av byråets inntekter og utgifter for det etterfølgende regnskapsåret og skal framlegge den for styret sammen med en stillingsplan.

  4. Inntekter og utgifter skal være i balanse.

  5. Styret skal senest innen 30. april hvert år vedta budsjettforslaget, sammen med det foreløpige arbeidsprogrammet, og oversende dem til Kommisjonen og til de tredjestater som deltar i byråets arbeid i henhold til artikkel 17. På grunnlag av budsjettforslaget skal Kommisjonen utarbeide de tilsvarende beregningene i det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett, som den skal framlegge for Rådet i henhold til traktatens artikkel 272. De øvre grensene for Fellesskapets finansielle overslag for de kommende årene skal overholdes.

  6. Etter at Den europeiske unions alminnelige budsjett er vedtatt, skal styret vedta byråets budsjett og endelige arbeidsprogram, og om nødvendig justere dem etter fellesskapsbidraget. Det skal omgående oversende dem til Kommisjonen, til budsjettmyndigheten og til de tredjestater som deltar i byråets arbeid.

Artikkel 19

Budsjettgjennomføring og -kontroll

  1. Den daglige lederen skal gjennomføre byråets budsjett.

  2. Kontroll med byråets utgiftsforpliktelser og betaling av alle utgifter og kontroll med konstatering og inndrivelse av alle byråets inntekter skal foretas av Kommisjonens finansinspektør.

  3. Senest 31. mars hvert år skal den daglige lederen oversende Kommisjonen, styret og Revisjonsretten det detaljerte regnskapet over alle inntekter og utgifter fra foregående år. Revisjonsretten skal gjennomgå dette regnskapet i samsvar med traktatens artikkel 248. Den skal hvert år offentliggjøre en rapport om byråets virksomhet.

  4. Europaparlamentet skal etter rekommandasjon fra styret meddele byråets daglige leder ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet.

Artikkel 20

Bedrageribekjempelse

  1. For å bekjempe bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet, får bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1073/1999 anvendelse på byrået uten begrensning.

  2. Byrået skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 om interne undersøkelser foretatt av OLAF og skal uten opphold fastsette hensiktsmessige bestemmelser som får anvendelse på hele personalet.

  3. Vedtakene om finansiering og gjennomføringsavtalene og -instrumentene som skriver seg fra dem, skal uttrykkelig fastsette at Revisjonsretten og OLAF om nødvendig kan foreta kontroller på stedet hos mottakerne av byråets midler og hos de organer som fordeler dem.

Artikkel 21

Økonomibestemmelser

Med Kommisjonens samtykke og etter uttalelse fra Revisjonsretten skal styret vedta byråets finansreglement. Dette finansreglementet skal særlig fastsette den framgangsmåte som skal benyttes til å utarbeide og gjennomføre byråets budsjett, i samsvar med artikkel 142 i finansreglementet av 21. desember 1977 for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 12.

Kapittel IV

Sluttbestemmelser

Artikkel 22

Evaluering

  1. Innen fem år etter at byrået har begynt sin virksomhet skal styret bestille en uavhengig ekstern evaluering av gjennomføringen av denne forordning. Kommisjonen skal gi byrået all informasjon som byrået mener er nødvendig for denne evalueringen.

  2. Evalueringen skal vurdere hvilken virkning denne forordning, byrået og dets arbeidsmetoder har for oppnåelsen av et høyt nivå for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip. Styret skal gi et konkret mandat etter avtale med Kommisjonen, etter samråd med de berørte parter.

  3. Styret skal motta evalueringen og oversende Kommisjonen anbefalinger angående endringer i denne forordning, byrået og dets arbeidsmetoder. Både resultatene av evalueringen og anbefalingene skal oversendes fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet og skal offentliggjøres.

Artikkel 23

Igangsetting av byråets virksomhet

Byrået skal begynne sin virksomhet innen tolv måneder etter at denne forordning er trådt i kraft.

Artikkel 24

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Luxembourg, 27. juni 2002.

For Europaparlamentet

P. COX

Presiden

For Rådet

M. ARIAS CAÑETE

Formann

Fotnoter

1.

EFT C 120 E av 24.4.2001, s. 83 og EFT C 103 E av 30.4.2002, s. 184.

2.

EFT C 221 av 7.8.2001, s. 64.

3.

EFT C 357 av 14.12.2001, s. 1.

4.

Europaparlamentsuttalelse av 14. juni 2001 (EFT C 53 E av 28.2.2002, s. 312), Rådets felles holdning av 7. mars 2002 (EFT C 119 E av 22.5.2002, s. 27) og europaparlamentsbeslutning av 12. juni 2002 (ennå ikke kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende) og rådsbeslutning av 25. juni 2002.

5.

EFT L 208 av 5.8.2002, s. 10.

6.

EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.

7.

EFT L 136 av 31.5.1999, s. 15.

8.

EFT L 157 av 7.7.1995, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/106/EF (EFT L 19 av 22.1.2002, s. 17).

9.

EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43.

10.

EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1.

11.

EFT 17 av 6.10.1958, s. 385/58. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 1994.

12.

EFT L 356 av 31.12.1997, s. 1. Reglementet sist endret ved reglement (EF, EKSF, Euratom) nr. 762/2001 (EFT L 111 av 20.4.2001, s. 1).