St.prp. nr. 3 (2003-2004)

Om samtykke til ratifikasjon av avtale om Den tsjekkiske republikks, Republikken Estlands, Republikken Kypros', Republikken Latvias, Republikken Litauens, Republikken Ungarns, Republikken Maltas, Republikken Polens, Republikken Slovenias og Den slovakiske republikks deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) med tilliggende avtaler

Til innholdsfortegnelse

Leserveiledning - terminologi

Det europeiske fellesskap, EF - Den europeiske union, EU

Det samarbeidet som i dag finner sted innen Den europeiske union, ble innledet mellom Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Tyskland i 1952 med traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Samarbeidet ble utvidet i 1957 da de samme statene inngikk traktatene om Det europeiske økonomiske fellesskap og Det europeiske atomenergifellesskap. De fellesskapene som er opprettet ved de grunnleggende traktatene, danner sammen Det europeiske fellesskap, EF. Det europeiske kull- og stålfellesskap ble i juli 2002 endelig avviklet.

Med Maastricht-traktaten, som trådte i kraft i 1993, etablerte medlemslandene Den europeiske union, EU. I tillegg til det fellesskapelige EF-samarbeidet fikk man nå et samarbeid om en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og om justissaker. EU er således en samlebetegnelse for EF-samarbeidet, den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP) og justissamarbeidet. Den europeiske union er ikke et eget rettssubjekt.

EØS-avtalen dekker i all hovedsak områder med fellesskapskompetanse, men også visse aspekter hvor medlemslandene har kompetanse. Det er en såkalt blandet avtale hvor både medlemslandene og EF er parter ved siden av EFTA/EØS-landene. Det er årsaken til at avtalen om EØS-utvidelsen inngås både med Det europeiske fellesskap (EF) og medlemslandene.

I denne proposisjonen brukes imidlertid betegnelsen EU for enkelhets skyld for perioden etter 1993, også i noen tilfeller der det ville vært mest korrekt å bruke EF. I tillegg til at dette er enklere, er det også i erkjennelse av at det er vanlig i dagligtale å bare benytte EU for å betegne samarbeidet.

Forkortelser

Det er i proposisjonen brukt kortformer og forkortelser for de forskjellige traktatene og for rettsaktene. Nedenfor følger en liste over sentrale begreper:

«EØS-avtalen»: Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), undertegnet i Oporto 2. mai 1992.

«EØS-utvidelsesavtalen»: Avtale om Den tsjekkiske republikks, Republikken Estlands, Republikken Kypros', Republikken Latvias, Republikken Litauens, Republikken Ungarns, Republikken Maltas, Republikken Polens, Republikken Slovenias og Den slovakiske republikks deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

«EUs tiltredelsestraktat» eller «tiltredelsestraktaten»: Traktaten om Den tsjekkiske republikks, Republikken Estlands, Republikken Kypros', Republikken Latvias, Republikken Litauens, Republikken Ungarns, Republikken Maltas, Republikken Polens, Republikken Slovenias og Den slovakiske republikks tiltredelse til Den europeiske union, undertegnet i Aten 16. april 2003.

«EUs tiltredelsesakt» eller «tiltredelsesakten»: Akten om tiltredelsesvilkårene for Den tsjekkiske republikk, Republikken Estland, Republikken Kypros, Republikken Latvia, Republikken Litauen, Republikken Ungarn, Republikken Malta, Republikken Polen, Republikken Slovenia og Den slovakiske republikk og tilpasningen av de traktater som er Den europeiske unions grunnlag, undertegnet i Aten 16. april 2003.

Til forsiden