1 Innledning

Balansen i statsbudsjettet for 2001 er vesentlig bedret gjennom budsjettåret. Anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 53,2 mrd. kroner fra saldert budsjett, som ble vedtatt høsten 2000, og fram til nysalderingen. Av denne økningen har om lag 22,8 mrd. kroner sammenheng med at det nå legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris for 2001 på 220 kroner per fat, som er 40 kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg gir salg av andeler i statens direkte økonomiske engasjement i oljesektoren (SDØE) en økning av kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet i 2001 med om lag 30,5 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 11,6 mrd. kroner. Denne bedringen kan i hovedsak tilskrives 15,1 mrd. kroner i økte skatte- og avgiftsanslag siden salderingen av statsbudsjettet. Denne økningen skyldes særlig følgende forhold:

• Regnskapet for 2000 viste høyere skatte- og avgiftsinntekter enn budsjettert. De høyere skatteinntektene er i stor grad videreført til 2001.

• Den faktiske skatte- og avgiftsinngangen i 2001 har vært høyere enn tidligere lagt til grunn. Blant annet viser ny informasjon om ligningsresultatet for inntektsåret 2000 for etterskuddspliktige høyere skatt for denne gruppen enn tidligere anslått.

Inntekten fra salg av aksjer i Oslo Børs Holding ASA og konsesjoner for riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn, annen generasjons systemer for mobilkommunikasjon og matfiskoppdrett av laks og ørret er på den annen side 1,4 mrd. kroner lavere enn i det salderte budsjettet for 2001.

Regjeringen har hatt som mål å holde rammene for budsjettet som ble vedtatt i Stortinget i fjor høst. I løpet av året har utgiftene økt med 3,2 mrd. kroner. Dels gjelder dette utgifter som er dekket inn gjennom forslag om økte inntekter. Økningen i utgiftene må imidlertid også ses på bakgrunn av at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble vedtatt økte utgifter på til sammen 2,5 mrd. kroner som ikke ble dekket inn ved utgiftsreduksjoner på andre områder. Dette omfatter kompensasjon til kommuneforvaltningen for avsetninger til etterlatte- og barnepensjoner, feriepenger/arbeidsgiveravgift ved overgang til nettobudsjettering ved universitetene, betalingsforskyvning for arbeidsmarkedstiltak og oppgjør av skattefordelingstvist mellom kommunene, Norsk Hydro og staten.

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2001 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet. I kapittel 2 gis en oversikt over endringsforslag som gjelder skatter og avgifter, mens endringer i departementenes inntekter og utgifter omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30.9.2001.

1.1 Utviklingen fra regnskap 2000 til anslag på regnskap 2001

Tabell 1.2 viser statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i følge regnskap 2000 og anslag på regnskap for 2001. Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt for statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2001 viser et oljekorrigert underskudd på 0,4 mrd. kroner, som er 7,6 mrd. kroner lavere enn i 2000.

Bedringen i det oljekorrigerte underskuddet fra 2000 til 2001 skyldes i stor grad økte skatter og avgifter. I tillegg innebærer en utsettelse av salg av aksjer i DnB fra 2000 til 2001 at det blir overført 4,3 mrd. kroner fra Statens banksikringsfond i 2001.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 242,2 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Petroleumsfondet, avsettes dermed netto 241,8 mrd. kroner i Petroleumsfondet i 2001. Fondets renteinntekter og utbytte anslås til 18,4 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond anslås dermed til 260,2 mrd. kroner. Ved utgangen av 2001 anslås på denne bakgrunn beløpet i Statens petroleumsfond til 650,5 mrd. kroner.

Med utgangspunkt i anslag på regnskap anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet til om lag 2 ¾ pst. fra 2000 til 2001, jf. tabell 1.3.

Ved beregning av den reelle underliggende utgiftsveksten er det slik tabell 1.3 viser, korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg er det korrigert for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold. Videre er det korrigert for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. Når det gjelder veksten fra 2000 til 2001 gjelder dette:

• Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet, som er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

• Gjeldssanering i NSB Gardermobanen, som gjelder investeringer i tidligere budsjettår.

• Fjerning av forsørgerfradrag i skatt, som fra 1.1.2001 ble innlemmet i barnetrygden, og dermed motsvares av tilsvarende høyere skatteinntekter.

• Universitetene, som fra 1.1.2001 gikk over fra bruttoføring av bevilgningene til nettobudsjettering. Omleggingen innebærer tilsvarende reduserte inntekter.

• Rammeoverføring til kommunene, som ble redusert som følge av økt kommunal skatteandel. Ved at satsen for fellesskatten som inntektsføres på statsbudsjettet økes tilsvarende, innebærer dette ikke en svekkelse av statsbudsjettet.

• Fondsavsetninger ved universiteter til feriepenger og arbeidsgiveravgift i forbindelse med overgangen til nye budsjetteringsprinsipper.

• Arbeidsmarkedstiltak, som gjelder aktivitet som er gjennomført i tidligere budsjettår.

• Regnskapsmessige korreksjoner som bidrar til at regnskapet gir høyere utgifter enn budsjettert. Det gjelder refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, fødselspenger og sykepenger for statsansatte som gir grunnlag for tilsvarende merutgifter.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 60,3 mrd. kroner i 2001 mot 4,2 mrd. kroner i 2000. Statskassen vil i 2001 få om lag 14,2 mrd. kroner i inntekter fra salg av aksjer i Statoil. Inntektene fra denne finanstransaksjonen fratrukket innskudd av aksjekapital i forvalterselskapet for statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten og transportselskapet for naturgass, overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond og vil dermed ikke redusere statskassens finansieringsbehov som følge av utlån og gjeldsavdrag.

1.2 Utviklingen i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2001 gjennom budsjettåret

Tabell 1.5 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2001 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget desember 2000. Tabell 1.6 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2001 viser et oljekorrigert underskudd på 0,4 mrd. kroner, som er 11,6 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt økte inntekter som samlet sett utgjør 14,8 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån. Av dette utgjør 15,1 mrd. kroner økte skatte- og avgiftsinntekter. Isolert sett reduseres inntektene med 1,4 mrd. kroner som følge av mindreinntekter ved salg av konsesjoner, jf. nærmere omtale i kapittel 3. Øvrige inntekter har netto økt med 1,1 mrd. kroner.

Anslag på regnskap 2001 viser at utgiftene medregnet forslag i denne proposisjonen, er vedtatt eller foreslått økt med netto 3,2 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Reserven for tilleggsbevilgninger foreslås redusert til 50 mill. kroner, jf. forslag i denne proposisjonen. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det vedtatt at økte utgifter på til sammen 2,5 mrd. kroner ikke skulle dekkes inn ved utgiftsreduksjoner på andre områder. Dessuten er økte utgifter dels dekket inn gjennom forslag om økte inntekter.

Ved budsjettering av kapittel 5800 Overføring fra Statens petroleumsfond er det forutsatt at overføringen skal dekke det oljekorrigerte underskuddet i anslag på regnskap. Høsten 2000 bevilget Stortinget 1,0 mrd. kroner til kjøp av helsetjeneste i utlandet i 2000-budsjettet. Det forventes at 100 mill. kroner av denne bevilgningen vil bli utgiftsført i år.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 242,2 mrd. kroner, som er 53,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Etter at det er overført 0,4 mrd. kroner til statsbudsjettet, avsettes det netto 241,8 mrd. kroner i Petroleumsfondet. Inklusive fondets renteinntekter og utbytte anslås Petroleumsfondets overskudd i 2001 til 260,2 mrd. kroner. Fondets kapital ved utgangen av 2001 anslås til 650,5 mrd. kroner.

Anslag på regnskap viser et brutto finansieringsbehov på 60,3 mrd. kroner, som er 0,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6.

1.2.1 Folketrygden

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 2,4 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter er økt med 2,1 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 0,4 mrd. kroner til 55,0 mrd. i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløp skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2001. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås derfor i forslag til vedtak at folketrygdens finansieringsbehov for 2001 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

1.3 Utviklingen siden Gul bok 2002

Tabell 1.7 viser utviklingen i hovedtallene for 2001, fra fremleggelsen av Gul bok 2001 til nysaldert budsjett. Tabell 1.8 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

I forhold til anslag på regnskap for 2001 i Gul bok 2002 er det nå lagt følgende forutsetninger til grunn:

• En mindreinntekt på 1,0 mrd. kroner fra salg av konsesjoner var forutsatt dekket av reduksjon i reserveavsetningen for tilleggsbevilgninger på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Anslaget for denne mindreinntekten er nå justert opp til 1,4 mrd. kroner. Samtidig forutsettes mindreinntekten isolert sett å svekke budsjettet ved at den ikke dekkes gjennom reduserte avsetninger for tilleggsbevilgninger.

• Anslagene for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 4,8 mrd. kroner. Økningen kan i hovedsak tilskrives at det er utlignet høyere skatt for de etterskuddspliktige for inntektsåret 2000 enn tidligere forutsatt.

• Utgiftene til pasientbehandling i utlandet i 2001 ble i Gul bok 2002 anslått å utgjøre 500 mill. kroner. Dette anslaget er nå nedustert til 100 mill. kroner.

1.4 Anslag på regnskap

Det nysalderte budsjettet vil avvike fra det endelige regnskapet fordi det hvert år overføres betydelige beløp fra foregående regnskapsår. Dette vil imidlertid i hovedsak motsvares av at ubrukte bevilgninger overføres til kommende budsjettår. I likhet med tidligere år kan det også forventes innsparinger på en del poster. Det vil derfor være knyttet noe usikkerhet til det forventede overskuddet på statsbudsjettet selv så sent som ved nysalderingen. Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for 2001 (mill. kroner).

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig i nysalderingsproposisjonen vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd.

Stortinget vedtok for 2000 å bevilge 1,0 mrd. kroner til kjøp av helsetjenester fra utlandet. Nysaldert budsjett 2000 ble derfor gjort opp med et underskudd på 975 mill. kroner. I 2001 forventes det at det blir utgiftsført 100 mill. kroner av denne bevilgningen. Bevilgningen dekkes imidlertid ved en økning av overført beløp fra Statens petroleumsfond. Formelt foreslås det derfor at nysaldert budsjett 2001, blir gjort opp med et overskudd på 100 mill. kroner, tilsvarende den økte overføringen fra Statens petroleumsfond, jf. St. prp. nr. 23 (2001-2002) «Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2001».