St.prp. nr. 36 (2000-2001)

Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE

Til innholdsfortegnelse

9 Transportselskap for naturgass

9.1 Opprettelse av et nytt selskap for drift av infrastruktur for naturgass

En nøytral og effektiv utnyttelse og utvikling av transport- og behandlingsanlegg for naturgass har stor betydning for realisering av verdien av norsk naturgass og må ses i et langsiktig perspektiv.

Infrastrukturen for naturgass består av rik- og tørrgassrørledninger med tilknyttede behandlingsanlegg og terminaler. Disse eies av egne interessentskap og bygges og drives i h.t. særskilt tillatelse fra Olje- og energidepartementet. Infrastrukturen for naturgass utgjør et helhetlig transportsystem.

Det er viktig at samordningsfordeler ved det helhetlige transportsystemet ivaretas ved felles utvikling og drift. Dette ivaretas i dag blant annet ved at det er samme operatør, Statoil, for store deler av infrastrukturen.

Et uavhengig og nøytralt transportselskap

Regjeringen foreslår å opprette et uavhengig selskap for transport av naturgass på norsk kontinentalsokkel. Dette bygger på følgende forhold:

  • Transport- og behandlingsanleggene skal tjene alle produsenter av gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen.

  • Den ansvarlige for driften av transportsystemene for gass skal opptre nøytralt i forhold til alle brukerne av transportsystemet.

  • Den ansvarlige for driften har en sentral rolle når det gjelder videreutvikling av transportsystemet.

Selskapet foreslås opprettet som et aksjeselskap.

Det legges opp til at alle tekniske driftsoppgaver fortsatt utføres av de organisasjonene som gjør dette i dag, etter avtale med det nyopprettede transportselskapet. Dette innebærer at det nye selskapet skal konsentrere sine oppgaver om systemdrift, lisensadministrasjon og overordnet tilsyn med den samlede transportinfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel.

Transportselskapet vil overta ansvaret for rørledninger og transportrelaterte behandlingsanlegg for gass. Dette er anlegg som ut fra ressursforvaltningsmessige og sikkerhetsmessige hensyn er integrert i driften av transportsystemet for gass.

Selskapet skal inntil videre eies av staten, inntil man har funnet en varig form på eierskapet i rørledningssystemene på kontinentalsokkelen.

Det legges opp til at alle selskaper som har ansvar for gassrørledninger og transportrelaterte anlegg, skal behandles på samme måte.

Med utgangspunkt i dette legger departementet til grunn at det nye transportselskapet ikke skal engasjere seg i videreforedling av naturgass eller annen industriell virksomhet som går ut over de behovene som knytter seg til selve transportfunksjonen. Ansvaret for slik virksomhet må fortsatt ligge hos oljeselskapene og andre kommersielle aktører.

Opprettelsen av transportselskapet vil ikke innebære endringer i eierskapet til rørledninger eller behandlingsanlegg. Tariffer for bruk av infrastrukturen påvirkes heller ikke.

9.2 Gjennomgang av dagens system

9.2.1 Beskrivelse av infrastrukturen for naturgass

Figur 9.1 viser oversikt over eksisterende og planlagte rørledninger for transport av gass.

Figur 9-1 Transportsystemer

Figur 9-1 Transportsystemer

Infrastrukturen kan grovt deles inn i to kategorier; 1) rikgasstransport og -behandlingsanlegg og 2) tørrgasstransport.

Rikgass består av tørrgass og våte gasskomponenter. For at rikgass skal omgjøres til salgbare produkter, hhv. tørrgass og våtgassprodukter, må våtgass skilles ut og fraksjoneres til forskjellige våtgassprodukter. Rikgass blir transportert i rørledningene Statpipe (fra Statfjord til Kårstø), Åsgard transport og tilknytninger til Åsgard transport fra feltene Draugen, Heidrun og Norne, samt i Haltenpipe. Gass fra Troll-feltet transporteres i flerfaserørledninger til Kollsnes. Behand lingsanlegg finnes i dag på Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden, samt til havs på Heimdal gassenter.

Tørrgass til kontinentet blir transportert i rørledningene Zeepipe, Franpipe, Statpipe (nedre del), Norpipe og Europipe I og II. Rørledningene er tilknyttet mottaks-/behandlingsterminaler på land i hhv. Belgia, Frankrike og Tyskland.

Tørrgass til Storbritannia blir transportert i den norske Frigg-rørledningen og behandles i tilknyttet terminal i St. Fergus. Gassproduksjonen fra Frigg vil fases ut i løpet av de nærmeste årene. Ved å legge en ny rørforbindelse mellom Heimdalfeltet og Frigg-rørledningen, vil man åpne for gasstransport til St. Fergus fra andre deler av norsk kontinentalsokkel. Det er besluttet å etablere et nytt rørledningssystem, Vesterled, som vil bestå av den nye rørledningen, den norske Frigg-rørledningen og den norske andelen av terminalen i St. Fergus. Planlagt oppstart av Vesterled er 1. oktober 2001. En tørrgassrørledning mellom Oseberg og Heimdal, Oseberg gasstransport (OGT) startet opp i oktober 2000.

Infrastrukturen for gass utgjør et helhetlig transportsystem

Infrastrukturen for naturgass består av rik- og tørrgassrørledninger med tilknyttede behandlingsanlegg og terminaler og utgjør et helhetlig transportsystem. Sammenkoblingen av ilandføringsrørledningene medfører blant annet at enkeltfelt kan levere gass på flere leveringspunkter, for eksempel både til Tyskland og til Belgia.

Driftsmessig legger det helhetlige transportsystemet forholdene til rette for stor grad av fleksibilitet når det gjelder koordinering av leveranser fra forskjellige felt. Det er mulig å optimalisere gasstrømmen fra forskjellige leveringskilder for å tilby riktig kvalitet på norsk gass. Dette skjer gjennom koordinering av transporten i rik- og tørrgassrørledninger, samt av behandlingsanlegg og terminaler. Samtidig er gasstransport knyttet tett sammen med driften av de enkelte felt. Fleksibilitet i infrastrukturen medfører at gassuttaket kan varieres for å optimalisere oljeutvinningen.

Driftsmessig representerer den store graden av gjensidig avhengighet mellom de forskjellige delene av infrastrukturen også høy kompleksitet. For eksempel er kapasiteten i de forskjellige rørledningene gjensidig avhengig av hverandre på grunn av sammenhenger mellom trykk og driftsforhold i rørledningene. Det er viktig å sikre en effektiv og rasjonell drift av infrastrukturen for å oppnå best mulig utnyttelse av den totale transportkapasiteten.

Ved kontrollsenteret på Bygnes i Karmøy kommune koordineres gassleveranser og transport gjennom infrastrukturen fra produsentene på norsk kontinentalsokkel til gasskjøperne på kontinentet. Kontrollsenteret styrer - og skal fortsatt styre - gasstrømmene gjennom 5500 kilometer med rørledninger, som til sammen transporterer ca. 90 prosent av norsk gass til kontinentet.

Organisering

Eierne av rørledninger og behandlingsanlegg er som regel organisert i separate interessentskap. Rørledninger og behandlingsanlegg bygges og drives i henhold til særskilt tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet. Departementet godkjenner også operatør for interessentskapet. Forholdet mellom eierne er regulert av en eieravtale. Styringskomiteen er besluttende organ for interessentskapet. I styringskomiteen er alle eierne representert.

Eierne er som produsenter av gass også brukere av infrastrukturen. En infrastruktur hvor også produsentene har eierandeler har vært et viktig virkemiddel for å oppnå kostnadseffektiv utbygging og drift. Utbygging av ny kapasitet har skjedd gradvis i tråd med forventninger om fremtidig kapasitetsbehov.

Statoil er operatør for de fleste rørledninger og behandlingsanlegg, inkludert kontrollsenteret på Bygnes. Enkelte rørledninger og behandlingsanlegg er operert av andre selskaper. Phillips Petroleum er operatør for Norpipe. Statoil kan på visse betingelser overta operatørskapet for Norpipe, jf. St.prp. nr. 41 (1994-95). Norsk Hydro er operatør for Oseberg gasstransport og Heimdal gassenter, og er operatør for Vesterled i utbyggingsfasen. Departementet skal, i.h.t. vilkår i tillatelse til anlegg og drift for Vesterled, i god tid før driftsoppstart utpeke operatør for rørledningen i driftsfasen. TotalFinaElf er teknisk operatør for Friggrørledningen. Shell er operatør for Draugen gasseksport som ble satt i drift i oktober 2000, men det er i tillatelsen til anlegg og drift satt vilkår om at dette operatørskapet kan kreves overført til et eget selskap.

Figur 9-2 Andel av kapasitet i gassrørledningene de ulike selskapene har operatøransvar for

Figur 9-2 Andel av kapasitet i gassrørledningene de ulike selskapene har operatøransvar for

Kilde: Olje- og energidepartementet.

Figur 9.2 illustrerer hvor stor andel av den totale kapasiteten i gassrørledningene de ulike selskapene har ansvar for. Andelene er beregnet ut fra lengden og kapasiteten i rørledningene. Figuren inkluderer ikke gassbehandlingsanlegg og ilandføringsterminaler. Statoil har ansvar for seks av ni gassbehandlingsanlegg og ilandføringsterminaler for norsk gass.

Naturlig monopol - myndighetsregulering

Kostnadsstrukturen i gasstransport karakteriseres av store etableringskostnader og lave driftskostnader. Utbygging av gassrørledninger er kapitalintensivt.

Gasstransport i rørledning har stordriftsfordeler i en slik skala at dette utgjør et naturlig monopol. Naturlige monopoler kan ikke tillates å utnytte sin sterke posisjon i forhold til brukerne, men drives med sikte på en regulert forrentning av investert kapital.

Avkastningen i rørledningene er derfor regulert av myndighetene. Tariffer i nyere rørledninger er fastsatt ut fra et realavkastningskrav på rundt 7 prosent før skatt til totalkapitalen, med mulighet til mindre tilleggsinntekter for å stimulere til økt utnyttelse og kostnadseffektiv drift.

Kjøp av transport- og behandlingstjenester og vilkår for dette er gjenstand for forhandlinger mellom rørledningsinteressentskapene og brukerne. Avtaler om bruk av rørledninger og behandlingsanlegg skal forelegges departementet for godkjennelse. Departementet kan fastsette tariffer og vilkår for øvrig.

Departementet beslutter hvilke felt som skal levere under de enkelte gassalgskontrakter. Gjennom dette bestemmes også i stor grad hvilke deler av infrastrukturen de ulike felt skal benytte. Departementets innflytelse gjelder overordnet bruk, ikke den daglige driften av transportsystemet.

9.2.2 Fordeling av oppgaver

Forholdet mellom aktørene

Forholdet mellom selskapet som er ansvarlig for driften av gasstransport og eierne er regulert gjennom eieravtaler i de enkelte interessentskapene. Selskapet har vanligvis vært en av eierne i de enkelte interessentskapene.

Eieravtalene er i det store og hele standardiserte, og inneholder blant annet beskrivelse av rettigheter og plikter for den ansvarlige for driften i forhold til eierne. Vedkommende skal blant annet:

  • Utføre alle aktiviteter på vegne av interessentskapet og dets eiere i overensstemmelse med eieravtalen og beslutninger tatt av eierne. Driften av transportsystemet skal foregå i tett samarbeid med de ansvarlige for drift av felt og andre transportsystemer.

  • Presentere årlig budsjett for eiernes godkjennelse. Det er regler for hvordan finansielle utlegg og eventuelle overskridelser av budsjettet skal behandles.

  • Utføre gasstransporttjenester på vegne av eierne av rørledningen. Dette omfatter blant annet oversikt over ledig kapasitet.

Det er et bærende prinsipp i eieravtalene at den som er ansvarlig for driften verken skal ha tap eller gevinst som følge av arbeidet sitt.

Ansvar for eventuelle økonomiske tap i interessentskapet skal deles mellom eierne i forhold til deres eierandeler i den aktuelle rørledning. Dersom tap skyldes grov forsømmelse eller uforstand fra driftsansvarliges ledende personell, vil han måtte dekke tapet.

Den som er ansvarlig for driften kan si opp eller bli oppsagt med seks måneders varsel. En slik beslutning krever enstemmighet i styringskomiteen med unntak av den driftsansvarliges stemme.

Drift

Driftsoppgaver knytter seg til to hovedoppgaver; 1) drift av systemet og administrativ drift, samt 2) teknisk drift.

  • Systemdrift innebærer oppgaver knyttet til planlegging, overvåking, koordinering og styring av transport fra feltene til mottaksterminalene. Administrativ drift med lisensadminstrasjon innbefatter regnskapsføring, fakturering og budsjettering.

  • Teknisk drift innebærer planlegging og utføring av vedlikehold og reparasjoner, utvendig og innvendig inspeksjon.

Teknisk drift og prosesseringsaktiviteter på Kårstø- og Kollsnesanleggene og terminalene på ilandføringspunktene (Tyskland, Belgia og Frankrike) omfatter henholdsvis 380, 210 og 85 årsverk ifølge Statoil. I tillegg omfatter drift av Haltenpipe med mottaksanlegg på Tjeldbergodden et fåtall årsverk. I det følgende vil også prosesseringsaktiviteter være omfattet av begrepet teknisk drift.

Utvikling og utbygging av transportsystemene for naturgass

Både felteiere og eiere av rørledninger tar initiativ når det gjelder å utvikle nye rørledninger og tilknytninger til eller forsterkninger av eksisterende rørledninger.

Operatøren for et nytt felt er den som utarbeider nye utbyggingsplaner for rørledninger dersom ikke annet avtales. Denne rollen gir ingen beslutningsmyndighet i slike saker. Den ligger hos interessentskapet for feltet, eventuelt hos interessentskapet for den nye rørledningen.

Selskapene som står bak en utbygging, foreslår en operatør for anleggsfasen og driftsfasen i plan for anlegg og drift (PAD). Departementet gir tillatelse til anlegg og drift. Departementet har blant annet rett til å godkjenne eller sette vilkår om operatør for anleggsfasen og driftsfasen.

9.3 Formål med driftsfunksjonen for gasstransport

Det er viktig å oppnå en effektiv forvaltning av ressursene på norsk kontinentalsokkel. Det må derfor sikres at drift av infrastrukturen tjener helheten. Gassvirksomheten, og dermed gasstransporten, har et langsiktig perspektiv. Myndighetenes kontroll må også være robust overfor fremtidige endringer i virksomheten på kontinentalsokkelen.

Ansvaret for de viktigste delene av infrastrukturen for naturgass må ivaretas av et nøytralt og uavhengig transportselskap, særlig med tanke på det omfang infrastrukturen for naturgass har fått. Med et nøytralt og uavhengig transportselskap menes et selskap som ikke har forretningsmessige interesser på produksjons- og markedssiden med medfølgende særinteresser i drift og utvikling av infrastrukturen og som ikke er knyttet til ett enkelt eierselskap. Dette er blant annet viktig av hensyn til norsk kontinentalsokkels konkurransekraft.

Hensynet til en effektiv ressursforvaltning er en hovedbegrunnelse for å legge ansvaret til et nøytralt og uavhengig selskap. Ved at selskapet er uavhengig, vil man unngå at det oppnår informasjonsfordeler som kan utnyttes forretningsmessig. Et selskap som kun skal drive gassrørledningene, vil heller ikke ha incentiver til å kryssubsidiere øvrig virksomhet.

Hensynet til effektiv ressursforvaltning

Den ansvarlige for drift vil ha en særlig innflytelse over infrastrukturen gjennom å legge premisser for nye beslutninger for de enkelte rørledningssystemene han er ansvarlig for. Gjennomgående ansvar for store deler av infrastrukturen gir innsikt i utviklingsbehov for det samlede transportsystemet. Med denne rolle og nærhet til transportsystemet følger stor innflytelse og påvirkningskraft i videreutvikling og utbygging.

Det er viktig at det ikke er motsetning mellom interessene til den som har ansvaret for driften og hensynet til effektiv ressursforvaltning. Ansvaret bør derfor innehas av en aktør som kan bidra til en helhetlig utvikling av infrastrukturen basert på økonomisk riktige prioriteringer.

Gjennom å ha ansvaret for de viktigste delene av infrastrukturen og eierandeler i alle deler av infrastrukturen og i de fleste utvinningstillatelser, har Statoil i dag en større mulighet enn andre selskap til å påvirke utviklingen av infrastrukturen. Det vil ikke være formålet til et delprivatisert Statoil å ta samfunnsøkonomiske hensyn ved fremleggelse av utviklingsalternativer for infrastrukturen. Selskapet kan heller ikke pålegges et slikt ansvar. Det er også grunn til å tro at Statoil i fremtiden i større grad vil konsentrere virksomheten sin til noen utvalgte områder på kontinentalsokkelen. For myndighetene er det ønskelig at den sentrale premissleverandøren for strategiske beslutninger for infrastrukturen skal være nøytral og uavhengig. Denne aktøren bør ikke være et selskap som har interesser på produksjonssiden.

En effektiv ressursforvaltning vil lettere kunne oppnås ved at ansvaret for infrastrukturen ivaretas av en nøytral aktør.

Informasjonsfordeler

Løsningen som velges, må være slik at enkeltselskaper ikke får informasjonsfordeler vedrørende transportsituasjonen og muligheter som kan utnyttes forretningsmessig. Informasjonsfordeler kan motvirkes ved ulike virkemidler. Etter departementets syn vil en best sikre seg mot at enkelteiere i infrastrukturen for naturgass får informasjonsfordeler dersom driften av infrastrukturen for transport av gass ivaretas av et nøytralt og uavhengig selskap.

Den ansvarlige for det helhetlige transportsystemet har en rolle når det gjelder å koordinere leveransene fra feltene som er knyttet til transportsystemet. Det er følgelig nødvendig med et tett samarbeid mellom operatørene for de enkelte felt og selskapet som har ansvaret for gasstransport. I denne sammenhengen er det behov for fortløpende å foreta beslutninger med hensyn til driftsforhold på felt og i transportsystemet, optimalisering av væskeproduksjonen på hvert enkelt felt og koordinering av vedlikehold og inspeksjon av felt og rørledninger og behandlingsanlegg. Alle disse beslutningene vil etter departementets syn også best ivaretas i et system med et nøytralt selskap som ansvarlig for gasstransporten.

Kryssubsidiering

I eieravtalens bestemmelser om operatørens plikter og rettigheter er det fastslått som prinsipp at selskapet verken skal ha tap eller gevinst som følge av sin rolle. Selskapet vil foruten å få dekket sine kostnader ved å drive rørledningene, også få dekket administrasjonskostnader, opplæringskostnader o.l. Et selskap som også er aktivt på kontinentalsokkelen har betydelig interesse av at infrastrukturen drives på en mest mulig effektiv måte. Likevel vil det kunne oppstå spørsmål om det krever dekning av kostnader fra andre deler av virksomheten via transportvirksomheten (kryssubsidiering). Den muligheten vil en unngå dersom ansvaret for transporten ivaretas av et uavhengig selskap med transportsystemet som eneste virksomhet.

Et selskap som ikke er integrert i øvrig virksomhet på kontinentalsokkelen, vil ha riktigere incentiver til å synliggjøre de faktiske kostnadene ved transportvirksomheten og vil heller ikke måtte ta hensyn til egne forretningsmessige interesser som produsent og selger av gass.

9.4 Opprettelse av et nytt transportselskap

Departementet anbefaler at det etableres et uavhengig selskap for drift av rørledninger og transportrelaterte behandlingsanlegg for gass.

Selskapet forutsettes å overta det ansvar som Statoil og andre selskaper i dag innehar vedrørende drift i interessentskap og selskaper i infrastrukturen for gass. Eierne vil fortsatt ha den samme bestemmende innflytelse som før gjennom styringskomiteer og selskapsorganer innenfor rammene av eier- og selskapsavtaler samt regelverket. Forslaget om et nytt selskap innebærer således ingen vesentlig endring i dagens systemmessige og juridiske organisering av infrastrukturen.

Det nye selskapet vil ta over ansvaret for rørledningene og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Det er av avgjørende betydning at anlegg som ut fra ressursforvaltningsmessige og sikkerhetsmessige hensyn er integrert i driften av transportsystemet for gass, er underlagt enhetlig ansvar. Dette vil igjen gi en klar og entydig incentivstruktur for selskapet og en naturlig avgrensning mot virksomheten til de kommersielle aktørene.

Departementet legger således til grunn at det nye selskapet ikke skal engasjere seg i videreforedling av naturgass eller annen industriell virksomhet som går ut over de behovene som knytter seg til selve transportfunksjonen. Ansvaret for slik virksomhet må fortsatt ligge hos oljeselskapene og andre kommersielle aktører.

9.4.1 Transportselskapets oppgaver og virksomhetsområde

Det må gjennomgås hvilke oppgaver det nye selskapet skal ha ansvar for og hvilke interessentskap dette skal gjelde. Samtidig må det vurderes hvilke oppgaver selskapet selv skal utføre og for hvilke oppgaver det skal engasjere andre egnede aktører for å få utført.

Systemdrift og administrativ drift

Transportselskapet bør ha udelt ansvar for systemdrift og administrativ drift av transportsystemet for gass. Det er viktig at ett selskap har ansvar for den daglige optimaliseringen av det helhetlige transportsystemet.

Disse oppgavene er spesielt viktige mht utnyttelse av samdriftsfordelene i infrastrukturen. Oppgavene er også viktige av hensyn til nøytralitet i forhold til brukerne, samt i forhold til de løpende driftsforhold som gjelder de leverende felt.

De nødvendige manualer for systemoperasjon må tilpasses og overføres til det nye selskapet. Selskapet må sikres tilstrekkelig rettslig grunnlag for å utføre sine oppgaver. Dette inkluderer det samvirket som skjer mellom feltene vedrørende produksjonen derfra.

Teknisk drift

Det er viktig at selskapet har et helhetssyn på driften av infrastrukturen, blant annet med hensyn til forståelsen av den tekniske tilstanden til infrastrukturen til enhver tid. Dette taler for at det uavhengige transportselskapet har det formelle ansvaret for alle typer driftsoppgaver for hvert interessentskap som omfattes av selskapets virksomhetsområde.

Departementets forslag innebærer imidlertid at arbeidet med teknisk drift videreføres av den organisasjonen som i dag gjør dette. Planlegging og utførelse av vedlikehold og inspeksjon gir stordriftsfordeler dersom disse oppgavene samles. For eksempel kan et selskap som også har ansvar for å ivareta feltinterne rørledninger og andre undervannsoperasjoner, oppnå slike stordriftsfordeler.

Departementet mener det er viktig med klare ansvarslinjer mellom det nye selskapet og disse selskapene. Det nye selskapet må ha det overordnede ansvaret.

For eksempel står oppgaver knyttet til planlegging av vedlikehold og inspeksjon i sammenheng med systemoperasjonen. En grunn til dette er blant annet at vedlikehold og inspeksjon kan medføre at rørledninger eller anlegg stenges eller får kapasitetsbegrensninger i perioder.

Utvikling og utbygging av transportsystemene for gass

Ved utvikling av eksisterende eller nye transportsystemer for gass, må det legges opp til et samarbeid mellom berørte eiere og det nye selskapet. Dette fordi selskapet skal ha et helhetsperspektiv for å sikre godt tilpasset total transportkapasitet og overensstemmelse mellom ny og eksisterende infrastruktur.

Beslutninger om utbygging vil som i dag tas av det enkelte interessentskap med påfølgende myndighetsbehandling. Transportselskapet vil således ikke ha noen beslutningsmyndighet i slike saker.

Operatør for utbygging av nye transportsystemer vil som før pekes ut av det enkelte interessentskap som står for en ny utbygging. Operatøren skal godkjennes av departementet.

Transportselskapets virksomhetsområde

Det nye selskapet skal overta oppgavene knyttet til systemoperasjon, jf. beskrivelse over. Samordningsgevinster ved felles drift av infrastrukturen for naturgass, herunder mulighet for en best mulig styring av gasstrømmene mht å oppnå riktige kvalitetskrav til en lavest mulig kostnad, samt håndtering av situasjoner hvor felt eller deler av infrastrukturen har driftsproblemer, taler for å inkludere flest mulig rørledninger og transportrelaterte behandlingsanlegg for gass i det nye selskapets virksomhetsområde.

Alle deler av gassinfrastrukturen hvor det er innbyrdes avhengigheter mellom den enkelte rørledning eller transportrelaterte behandlingsanlegg og resten av infrastrukturen, bør derfor i utgangspunktet omfattes av selskapets virksomhetsområde. Likeledes bør rørledninger eller transportrelaterte behandlingsanlegg inkluderes under selskapets virksomhetsområde hvor det er, eller vil være mulighet for, flere felt som brukere.

Departementet anbefaler således at rørledningene Zeepipe (inkl. Europipe I), Europipe II, Franpipe, Statpipe, Åsgard transport, Heidrun gasseksport, Norne gasseksport og Draugen gasseksport, samt terminalene på kontinentet og transportrelaterte behandlingsanlegg på Kårstø inkluderes under transportselskapets virksomhetsområde.

Det er i utgangspunktet også ønskelig at andre rørledninger og anlegg trekkes inn under selskapets ansvarsområde, men det er noen særlige forhold knyttet til disse:

  • Driften av Troll fase 1 foregår fra Kollsnes. Samtidig vil anlegget på Kollsnes kunne utvikle seg til et betydelig senter for behandling av gass fra andre felt. Departementet legger til grunn at Statoils operatøransvar på Kollsnes videreføres, men at det åpnes for at det nye selskapet senere kan overta oppgaver knyttet til driftsfunksjonene for gasstransport når vesentlig økning av andre felts bruk inntreffer.

  • Tjeldbergodden mottar i dag gass gjennom Haltenpipe fra Heidrun. Heidrun er dagens eneste leverandør av gass til Tjeldbergodden. Men det vil også være mulighet for at andre felt vil kunne inngå kontrakter om levering til Tjeldbergodden. Departementet ser det derfor som viktig at driftsfunksjonen for gasstransport på Tjeldbergodden og Haltenpipe inkluderes under ansvarsområdet til det nye selskapet.

  • Rørledninger og behandlingsanlegg som i dag drives av andre enn Statoil, for eksempel Heimdal og Oseberg gasstransport, tar en sikte på å inkludere under transportselskapets virksomhetsområde.

  • Ansvaret for driften av Vesterled, inkl. terminalen i St. Fergus, overtas av det nye selskapet etter at Vesterled ferdigstilles og settes i drift. Forventet oppstart av Vesterled er oktober 2001. TotalFinaElf vil fortsette som ansvarlig for teknisk drift i samsvar med Frigg-traktatens forutsetninger om en driftsansvarlig for både norsk og britisk rørledning.

  • Det nye selskapet vil overta ansvaret for driften av Norpipe senest fra det tidspunktet dette kan overføres til Statoil i h.t. eksisterende avtale mellom Norpipes eiere.

Drift av nye rikgass-, tørrgass-, flerfaserørledninger og transportrelaterte behandlingsanlegg bør i utgangspunktet omfattes av det nye selskapets virksomhetsområde. Ansvar for drift av nye anlegg og rørledninger vil underlegges separate vurderinger av departementet.

Oppsummering

Tabell 9.1 oppsummerer hvilke rørledninger, transportrelaterte anlegg og mottaksterminaler som bør omfattes under transportselskapets virksomhetsområde.

Tabell 9.1 Oversikt anlegg som blir omfattet av transportselskapets virksomhetsområde.

TørrgassrørledningerRikgassrørledningerTerminaler/transportrelaterte anlegg
Zeepipe (inkl. Europipe I)Statpipe sone 1&5Zeebrugge
Europipe IIÅsgard transportEmden/Dornum
FranpipeHeidrun gasseksportDunkerque
Statpipe sone 4Norne gasseksportSt. Fergus
Vesterled (Frigg transp.)Draugen gasseksportKårstø
Oseberg gasstransportHaltenpipeTjeldbergodden
NorpipeHeimdal

9.4.2 Etablering og eierskap

Eierskap

Infrastrukturen er eid av brukerne, dvs. produsenter av gass på norsk kontinentalsokkel. En infrastruktur hvor også produsentene har eierandeler har vært et viktig virkemiddel for å oppnå kostnadseffektiv utbygging og drift.

Den ansvarlige for drift av transportsystemene skal være nøytral i forhold til aktørene. Dette tilsier at gassprodusentene bør ha begrenset innflytelse over det nye selskapets daglige drift.

Det er også svært viktig at rørledningene blir drevet effektivt. Det nye selskapet og deltakerne i interessentskapene vil vurdere hensiktsmessige mekanismer som ivaretar dette hensyn. Dette kan f.eks dreie seg om at deltakere i interessentskapene for de enkelte rørledninger, skal få anledning til å ha åremålsansatte i selskapet, samt gjennomføring av sammenlikninger av driften i rørledningssystemet med driften i andre rørledningssystemer f.eks. ved såkalt «benchmarking». Denne formen for sammenliknende analyser får mange oljeselskaper gjennomført for å se hvordan de fungerer i forhold til sine konkurrenter.

Med endringene av driftsansvaret blir det ikke noen endring av de grunnleggende økonomiske forhold for de deltakende selskaper. Det vil bli foretatt en viss refordeling mellom Statoil og SDØE av eierskap i rørledninger. Men denne refordelingen mellom Statoil og SDØE er ikke knyttet til de endringer som foreslås for driften av gasstransporten. Det vil ellers ikke foretas noen endringer i eierstrukturen i de enkelte interessentskap for rørledningene. Eierne vil ha de samme rettigheter og forpliktelser som tidligere, og de vil som tidligere kunne utøve sitt eierskap i forhold til den ansvarlige for driften. Det nye selskapet kan ikke foreta investeringer eller inngå avtaler som ikke er forankret i de oppgaver og forpliktelser som er definert av avtalene i interessentskapene. Inntektene til eierne av rørledningene vil ikke påvirkes av endringen.

Den ansvarlige for driften blir utpekt av interessentskapet. Ved overføring av ansvaret fra Statoil og andre til det nye selskapet, vil man følge de regler som gjelder i det enkelte interessentskap.

Gassprodusentene som eiere og brukere av infrastrukturen, har økonomisk interesse av at infrastrukturen blir drevet mest mulig effektivt. De vil ha innflytelse på dette gjennom sitt eierskap i de enkelte interessentskap.

Driftskostnadene for det nye selskapet vil bli delt etter en fordelingsnøkkel som eierne vil forhandle fram.

Statlig eierandel

Siden nøytralitet er et hovedformål ved å etablere det nye selskapet, bør statens rolle være å sikre nøytralitet gjennom eierskap i selskapet. Staten må derfor ha en majoritetsandel i selskapet. Siden det er nøytralitet som etterstrebes, må en søke å få en eierstruktur hvor ikke noen selskaper føler seg forfordelt i forhold til selskapet. Dette gjelder eierskap, styresammensetning eller annen innflytelse i forhold til det nye selskapet. Eierstrukturen må ikke komme i konflikt med en senere endring i eierstrukturen til interessentskapene, og må sikre nøytralitetshensynene. Det er viktig å opprettholde fleksibiliteten i eierstrukturen. Dette taler for at staten alene er eier i det nye selskapet inntil man har funnet en varig form på eierskapet i rørsystemene på kontinentalsokkelen. Det vil allikevel bli vurdert videre om det av andre årsaker er hensiktsmessig å ha en eiersammensetning i operatørselskapet hvor produsentselskapene er representert.

Styring av selskapet

Selskapet må opptre nøytralt, og dette kan mest hensiktsmessig ivaretas ved at selskapet organiseres som et vanlig aksjeselskap.

Det har vært tatt opp hvorvidt staten skal utøve sitt eierskap i transportselskapet direkte eller gjennom et nytt forvalterselskap for SDØE. Da begrunnelsen for statens eierskap i første rekke er hensynet til nøytralitet, er det nødvendig at det ikke er noen sammenheng mellom forvalterselskapet for SDØE og transportselskapet. Staten må derfor utøve eierskapet i transportselskapet direkte.

Styret i selskapet vil ha hovedansvaret for å etablere ytterligere styringsmål for selskapet.

Oppstart av selskapet

I utgangspunktet har de enkelte interessentskap eierskapet til alle eiendeler og fasiliteter som det nye selskapet trenger for å utøve sin virksomhet. Selskapet vil ikke eie andre fasiliteter enn de som i tillegg er nødvendige for å kunne utføre sine funksjoner.

Det nye selskapet kan trenge enkelte fasiliteter på egen hånd, som Statoil i dag gjør tilgjengelig for de relevante organisasjonsenhetene. Dette gjelder for eksempel it-tjenester. Slike fasiliteter må det nye selskapet etablere selv.

Det vil bli nødvendig å gjennomføre en vurdering av personellbehovet før selskapet blir opprettet. Selskapet vil ha behov for om lag 150 personer for å ivareta de funksjoner det er tiltenkt og som er beskrevet ovenfor. Dette utøres nå av personer som er ansatt i Statoil. Disse personene vil derfor tilbys tilsvarende arbeid i det nye selskapet. Overføringen av personell vil skje i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. For de øvrige personer i Statoil som arbeider innenfor drift av rørledninger, terminaler og behandlingsanlegg, vil deres ansettelsesforhold ikke bli påvirket av denne delingen. Dette gjelder anslagsvis 500 personer.

Organisering av infrastrukturen

På norsk kontinentalsokkel er det valgt å avkastningsregulere tariffnivået for transport og behandling av naturgass. Olje- og energidepartementet godkjenner videre alle avtaler om utbygging og utnyttelse av infrastrukturen. Endringen av driften medfører ingen endringer i eierskap til rørledningene og ingen endringer ved fastsettelse av tariffer og adgang til infrastrukturen. Det legges ikke opp til noen endring av eksisterende reguleringsregime som følge av etableringen av det nye selskapet.

9.6 Konklusjon

Regjeringen foreslår at det skal opprettes et uavhengig selskap for transport av naturgass på norsk kontinentalsokkel. Selskapet foreslås organisert som et aksjeselskap.

Det legges opp til at alle tekniske driftsoppgaver fortsatt utføres av de organisasjonene som gjør dette i dag etter avtale med det nyopprettede transportselskapet. Dette innebærer at det nye selskapet skal konsentrere sine oppgaver om systemdrift, lisensadministrasjon og overordnet tilsyn med den samlede transportinfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel.

Transportselskapet vil overta ansvaret for rørledninger og transportrelaterte behandlingsanlegg for gass. Dette er anlegg som ut fra ressursforvaltningsmessige og sikkerhetsmessige hensyn er integrert i driften av transportsystemet for gass.

Selskapet skal inntil videre eies av staten, inntil man har funnet en varig form på eierskapet i rørsystemene på kontinentalsokkelen.

Det legges opp til at alle selskaper som har ansvar for gassrørledninger og transportrelaterte anlegg skal behandles på samme måte.

Til forsiden