5 DECISION No 1/97 of 9 September 1997 of the Committee set up by Article 18 of the Dublin Convention of 15 June 1990, concerning provisions for the implementation of the Convention
THE COMMITTEE set up by Article 18 of the Convention determining the State responsible for examining applications for asylum lodged in one of the Member States of the European Communities, signed in Dublin of 15 June 1990 (1),
HAVING REGARD to Articles 11 (6), 13 (2) and 18 (1) and (2) of that Convention,
WHEREAS it is necessary to adopt provisions to ensure the effective implementation of the Convention following its entry into force on 1 September 1997,
HEREBY DECIDES AND CONFIRMS:
Article 1
Unless stated otherwise, references in this Decisions to Articles and numbered and unnumbered paragraphs are to the provisions of the Convention determining the State responsible for examining applications for asylum lodged in one of the Member States of the European Communities (hereinafter referred to as 'the Convention').
Chapter I
General guidelines for implementation of the convention
Article 2
Lodging an application for asylum
An application for asylum is regarded ashaving been lodged from the moment the authorities of the Member State concerned have something in writing to that effect: either a form submitted by the applicant or an official statement drawn up by the authorities.
In the event of a non-written application, the period between the statement of intent and the drawing up of the official statement must be as short as possible.
Article 3
Reaction to a request that an applicant be taken in charge
Any response to a request that charge be taken of an applicant with a view to staying the effect of the provision concerning the three-month deadline laid down in Article 11 (4) to produce effect must take the form of a written communication.
Article 4
Time limit for replying to a request that an applicant be taken in charge
The Member State which is requested to take charge of an applicant should make every effort to reply to the request within a period not exceeding one month from the date on which the request was received.
In cases where particular difficulties arise, the requested Member State may also, before the time limit of one month is reached, produce a temporary reply indicating the period within which it will be possible to give a definitive reply. The latter period should be as short as possible and may in no circumstances exceed the period of three months from the date on which the request was received as indicated in Article 11 (4)
If a negative reply is given within the time limit of one month, the requesting Member State still has the option, within a period of one month from the date on which it receives the negative reply, to contest that reply if, after the date on which the request was acknowledged, new and important facts have been brought to its attention which show that responsibility lies with the requested Member State. The requested Member State must then respond as quickly as possible.
The effects of this provision in practice must be assessed after one year by the Article 18 Committee. At that time it will be considered whether a period of one month can constitute a maximum time limit.
Article 5
Urgent procedure
When a request for asylum is submitted to a Member State following refusal to allow entry or residence, arrest as a result of illegal residence or service or execution of a removal measure, that Member State shall forthwith notify this to the Member State deemed to have responsibility; such notification shall give the reasons of fact and law why a swift reply is necessary and the deadline within which a reply is requested. The latter Member State shall endeavour to provide a reply within the specified periods. If this is not possible, it shall inform the requesting Member State thereof as quickly as possible.
Article 6
Exceeding the eight-day period for replying to a request for an applicant to be taken back
Article 13 (1) (b) of the Convention makes it very clear that Member States are obliged to respond to the request to take back the applicant within eight days of its submission.
In exceptional cases Member States may, within this eight-day period, give a provisional reply indicating the period within which they will give their final reply. The latter period must be as short as possible and may not in any circumstances exceed a period of one month from the date on which the provisional reply was sent.
If the requested Member State fails to react:
within the eight-day period mentioned in paragraph 1,
within the one-month period mentioned in paragraph 2,
it shall be considered to have agreed to take back the applicant for asylum.
Article 7
Measures to expel an alien
The Member State responsible for examining the application must provide proof that the alien has actually been expelled from the territory of the Member States. These are therefore concrete acts of expulsion, involving an obligation relating to the result rather than the intention, which in effect means that in such cases the Member State provide written proof.
Article 8
Departure from the territory of the Member States
Where the applicant for asylum himself produces proof that he has left the territory of the Member States for more than three months, the second Member State may examine the veracity of that information, if necessary by contacting the third country in which the applicant claims to have been living during that time.
In other cases the Member State in which the initial application was lodged has to provide proof, in particular of the date of departure and the destination of the applicant for asylum. In the context of cooperation between Member States, the Member State in which the second application was lodged is best able to give the date on which the applicant for asylum returned to his territory.
Article 9
Exceptions where the applicant for asylum is in possession of a visa
Article 5 (2) provides for three separate cases where the responsibility of a Member State for examining the application for asylum ceases even if the applicant for asylum is in possession of a valid visa issued by that State.
The first exception (subparagraph (a)) concerns a visa issued on the authorization of another Member State; as a general rule, exceptional cases should be proved by the Member States which invoked them.
The second exception (subparagraph (b)) arises from a situation in which an application is lodged in a Member State in which the applicant is not subject to a visa requirement; there will be no need to seek proof since the problem is not relevant.
The third exception (subparagraph (c)) refers to the case of an applicant for asylum who is in possession of a transit visa issued on the written authorization of the diplomatic or consular authorities of the Member State of final destination; the question of burden of proof is irrelevant here since there is prior written conformation that the transit visa was issued.
Article 10
Determination of the State responsible in the event of an applicant possessing several residence permits or visas
In the event of an applicant possessing several residence permits or visas issued by different Member States (in particular in the case of Article 5 (3) (c)), proof for the purposes of determining the State responsible does not arise in that the relevant information appears in the entry document produced by the applicant for asylum.
Article 11
Determining the periods of time and actual entry into a State
As regards the determination of the periods of time, the date of expiry of residence permits or visas is calculated from the date on which the application for asylum is lodged.
In addition, checking the expiry date of residence permits and visas is not necessary if such information appears on the asylum applicant's papers.
As regards proof that the individual has actually entered a Member State, the following situations should be distinguished:
if an applicant for asylum has actually entered a Member State, proof can be provided through information supplied by the Member State in which the application for asylum was lodged,
if an applicant for asylum has not left the territory of the Member States, the Member State which issued the expired residence permit or visa has to provide the information required,
if an applicant for asylum himself supplies the information that he has left the territory of the Member States, the second Member State in which an application was lodged will check the truth of the statements.
These rules apply in respect of actual entry in both subparagraphs of Article 5 (4).
Article 12
Irregular crossing of the border into a Member State
Proof that an applicant for asylum has irregularly crossed the border into a Member State (first subparagraph of Article 6) must be examined after the list of means of proof has been drawn up.
Proof of a Member State ceasing to be responsible when the applicant for asylum lodges his application in the Member State where he has lived for six months (in accordance with the second subparagraph of Article 6) must be supplied in the first instance by the Member State invoking this exception in a spirit of collaboration between the two Member States concerned.
If the applicant for asylum claims that he has lived in a Member State for more than six months, it is for that Member State to check the truth of those statements. The initial information to the other Member State concerned will in any case have to include statements made by the applicant for asylum which may be used subsequently as counter-indications.
Article 13
Formal rules applying to approval by the applicant for asylum
Approval must be given in writing.
As a general rule an applicant must give his approval when the Member State claiming responsibility for examining the application has submitted a request for exchange of information.
The applicant for asylum must in any case know to what information he is giving his agreement.
The approval concerns the reasons given by the applicant for asylum and, where applicable, the reasons for the decisions taken with regard to the applicant.
Article 14
Notification procedures
The system of exchange of information must also include data on notification procedures. Accordingly, notification must be given:
as quickly as possible in writing,
using the technical means available,
to the Member States claiming responsibility for examining an application for asylum.
Such notification, which will avoid the possibility of two procedures being initiated simultaneously in two Member States, applies in respect of Articles 3 (4) and 12.
Where implementation of a decision determining responsibility is suspended, such suspension is notified so that the Member States are kept fully informed. It is very useful for the Member State where the application was lodged to be informed that an applicant for asylum is not being transferred pending a decision in his case by the second Member State.
Article 15
Standard form for determining the State responsible
A specimen standard form for determining the State responsible for examining an application for asylum is given in Annex I hereto.
Chapter II
Calculation of periods of time in the framework of the convention
Article 16
General rule
For the purposes of calculating the periods referred to in the Convention, Saturdays, Sundays and public holidays must be included.
Article 17
Supplementary rule
For the purposes of calculating the periods provided for in Articles 11 (4) and 13 (1) (b), the following rules shall also apply:
the period begins on the day following receipt of the request,
the final day of the period is the deadline for sending the reply.
Chapter III
Transfer of asylum applicants
Article 18
Introductory provisions
Articles 3 (7), 4, 5, 6, 7 and 8 set down the circumstances in which responsibility for examining an asylum application made in one Member State (hereinafter described as the 'first Member State') shall be assumed by another Member State (hereinafter described as the 'second Member State').
Articles 10 (1) (a), (c), (d) and (e), 11 (5) and 13 (1) (b) set down obligations and timescales regarding the taking charge or taking back of the applicant from the first to the second Member State.
The term 'transfer' is used in this Chapter both for the case of taking charge and taking back.
The arrangements for transfer of the applicant are set out in Articles 20, 21 and 22 of this Decision.
Article 19
Notification to the applicant for asylum
The first Member State shall inform the applicant as soon as possible when a request is made pursuant to Articles 11 and 13 to another Member State to take charge of or to take back an applicant and shall inform him of the outcome of that request. Where responsibility is transferred to the second Member State, the notification shall inform the applicant that he is liable to be transferred to the second Member State pursuant to Articles 11 (5) and 13 (1) (b) and subject to any relevant national laws and procedures. Where the transfer is to be made as described in Article 20 (1) (a) and (b) of this Decision, this notification will include information about the time and place to which the applicant should report on arrival in the second Member State.
Article 20
Transfer of the applicant for asylum
Where it is agreed that the applicant should be transferred to the second Member State, the first Member State shall be under an obligation to ensure as far as possible that the applicant does not evade transfer. To this effect, the first Member State will determine, in the light of the circumstances of each case and in accordance with national laws and procedures, how the transfer of the applicant should take place. This may be either:
on in own initiative, with a deadline being set; or
under escort, the applicant to be accompanied by an official of the first Member State.
Transfer of the applicant shall be considered completed either when the applicant has reported to the authorities of the second Member State specified in the notification given to him, where the transfer takes place under paragraph 1 (a), or when he has been taken in charge by the competent authorities of the second Member State, where transfer takes place under paragraph 1 (b).
Where transfer takes place under 1 (a) above, the second Member State shall inform the first Member State as soon as possible after the transfer is completed, or where the applicant has failed to report within the specified deadline.
Article 21
Deadlines for transfer of applicant for asylum
Articles 11 (5) and 13 (1) (b) provide that the transfer must be concluded within one month of the second Member State accepting responsibility for examining the asylum application. Member States shall make every effort to conform to these deadlines where transfer is made pursuant to Article 20 (1) (b) of this Decision.
If a transfer has been arranged pursuant to Article 20 (1) (a) of this Decision, but is not completed because of the failure of the applicant to cooperate, the second Member State may begin examination of the application on the information available to it on the expiry of the deadlines specified in Articles 11 (5) and 13 (1) (b).
If the application is refused, the second Member State shall remain responsible for taking back the applicant under the provisions of Article 10 (1) (e) unless the provisions of Article 10 (2), (3) or (4) apply.
Where the transfer of the asylum applicant has to be postponed due to special circumstances such as sickness, pregnancy, criminal detention, etc., and it is therefore not possible to carry out the transfer within the normal period of one month, the Member States concerned shall duly consult and agree on a case-by-case basis on the time limit within which the transfer must take place.
Where the asylum applicant avoids implementation of the transfer so that it cannot be carried out, it is irrelevant with regard to responsibility whether the applicant disappeared before or after the formal acceptance of responsibility by the Member State responsible. If the asylum applicant is subsequently found, the Member States concerned should duly consult and agree on a case-by-case basis on the time limit within which the transfer must take place.
The Member States concerned must inform each other as quickly as possible if they learn that one of the situations referred to in paragraphs 4 and 5 has arisen. In both the above cases, the Member State responsible for examining the asylum application under the Convention shall remain responsible for taking charge of or taking back the applicant without prejudice to Article 10 (2), (3) and (4).
Article 22
Laissez-passer for transfer of applicants
A specimen laissez-passer for transfer of applicants for asylum is provided in Annex II hereto.
Chapter IV
Means of proof in the framework of the convention
Article 23
Principles regarding the collection of evidence
The way in which evidence is used to determine the State responsible for examining an asylum application is fundamental to the implementation of the Convention.
Responsibility for processing an asylum application should in principle be determined on the basis of as few requirements of proof as possible.
If establishment of proof carried excessive requirements, the procedure for determining responsibility would ultimately take longer than examination of the actual application for asylum. In that case, the Convention would fail totally to have the desired effect and would even contradict one of its objectives since the delays would create a new category of 'refugees in orbit´, asylum-seekers whose applications would not be examined until the procedure laid down under the Convention had been completed.
Under too rigid a system of proof the Member States would not accept responsibility and the Convention would be applied only in rare instances, while those Member States with more extensive national registers would be penalized since their responsibility could be proved more easily.
A Member State should also be prepared to assume responsibility on the basis of indicative evidence for examining an asylum application once it emerges from an overall examination of the asylum applicant's situation that, in all probability, responsibility lies with the Member State in question.
The Member States should jointly consider in a spirit of genuine cooperation on the basis of all the evidence available to them, including statements made by the asylum-seeker, whether the responsibility of one Member State can be consistently established.
Lists A and B referred to in Articles 24 and 25 of this Decision are drawn up on the basis of those considerations.
Article 24
General considerations regarding lists A and B
It was considered necessary to draw up two lists of means of proof: probative evidence as in list A and indicative evidence as in list B.
These lists are to be found in Annex III to this Decision.
List A sets out the means of probative evidence which conclusively prove responsibility under the Convention, save where rebutted by evidence to the contrary (e. g. showing documents not to be genuine).
List B is not exhaustive and contains means of proof consisting of indicative elements to be used within the framework of the Convention. These are means of proof having indicative value. Indicative evidence as in list B may be sufficient to determine responsibility, depending on the weighing-up of evidence in a particular case. It is by nature rebuttable.
These lists may be revised in the light of experience.
It seems useful to indicate that the weight of proof of these elements may vary according to the circumstances of each individual case. Items will be classified as probative evidence or indicative evidence according to the point to be proved. For instance, a fingerprint may provide probative evidence of an asylum-seeker's presence in a Member State, yet form only indicative evidence as to whether the asylum-seeker entered the Community at a particular external frontier.
This distinction made it necessary to draw up two separate lists of probative evidence (list A) and indicative evidence (list B) for each point to be proved under the Convention; Annex III hereto gives a breakdown of means of proof according to the point to be proved.
By the same token, the probative force of official documents is not always the same from one Member State to another. The same document can be drawn up for different purposes or by different authorities, depending on the Member State concerned.
Article 25
Probative force of elements in lists A and B
The probative force of the elements contained in lists A and B shall be assessed in accordance with the following:
(1) List A
The probative evidence in list A provides conclusive proof of a Member State's responsibility for examining an asylum application, save where rebutted by evidence to the contrary (e. g. showing a document to be forged).
For this purpose, Member States will provide examples of the various types of administrative documents, on the basis of a version of list A. Specimens of the various documents will be reproduced in a joint handbook for the application of the Dublin Convention. This will make for greater efficiency and help the authorities to identify any false documents produced by asylum-seekers. Some of the items of proof in list A constitute the best possible instruments to be used for the application of Articles 4 and 5 (1), (2), (3) and (4).
(2) List B
List B contains indicative evidence the probative value of which in determining responsibility for examining an asylum application will be weighed up on a case-by-case basis.
These indications can be very useful in practice. They cannot, however, irrespective of their number, constitute items of proof of the kind laid down in list A, in order to determine the responsibility of a Member State.
While not proof, such items can nonetheless determine towards which Member State the search for the State responsible within the meaning of the Convention may justifiably be directed.
Article 26
Consequences a to determination of responsibility
The Member State in question shall consult its various records to determine whether its responsibility is involved.
Where more than one Member State is responsible, the Member State which first receives an application for asylum shall ascertain which has the greater responsibility under the Convention, in accordance with the principle laid down in Article 3 (2) thereof whereby criteria for responsibility apply in the order in which they appear.
This approach should prevent asylum-seekers being passed successively from one State to another, complicating procedures and creating delay.
In particular, where an asylum-seeker passes through several Member States before submitting an application in the last one, the State applied to must not simply assume that responsibility lies with the State through which the applicant last passed.
Where there are specific reasons to believe that more than one State may be responsible, it is for the State in which the application has been submitted to attempt to ascertain which of the States in question is required to examine the asylum application, having regard to the order of criteria for determining responsibility laid down in the Convention.
Article 27
Acceptance of responsibility on the basis of a declaration by the asylum applicant
Without prejudice to the provisions of this chapter concerning means of proof, responsibility for examining an application for asylum may in individual cases be accepted on the basis of a consistent, sufficiently detailed and verifiable declaration by the asylum applicant.
Chapter V
Exchange of information
Article 28
Statistical and individual information
Member States will conduct three-monthly exchanges of statistical information concerning the practical implementation of the Convention using the tables given in Annex IV hereto.
The Member States to which a request within the meaning of Article 15 is addressed should make every effort to reply to the request if possible immediately and in any event within one month.
Final provision
Article 29
Entry into force
This Decision shall come into force on today's date.
It shall apply from 1 September 1997.
Done at Brussels, 9 September 1997.
For the Committee
The Chairman
M. FISCHBACH
(1) OJ C 254, 19. 8. 1997, p. 1.
Annex I
Standard form for determining the state responsible for examining an application for asylum
Annex II
Specimen laissez-passer for transfer of applicants
Annex III List a
A. Means of proof
I. Process of determining the State responsible for examining an application for asylum
Legal residence in a Member State of a family member recognized as having refugee status (Article 4)
Probative evidence
written confirmation of the information by the other Member State,
extracts from registers,
residence permits issued to the individual with refugee status,
evidence that the persons are related, if available,
consent of the persons concerned.
Valid residence permits (Article 5 (1) and (3)) or residence permits which expired less than two years previously (and date of entry into force) (Article 5 (3))
Probative evidence
residence permit,
extracts from the register of aliens or similar registers,
reports/confirmation of information by the Member State which issued the residence permit.
Valid visas (Article 5 (2) and (3)) and visas which expired less than six months previously (and date of entry into force) (Article 5 (4))
Probative evidence
visa issued (valid or expired, as appropriate),
extracts from the register of aliens or similar registers,
reports/confirmation by the Member State which issued the visa.
Illegal entry (first paragraph of Article 6) and legal entry at an external frontier (Article 7 (1))
Probative evidence
entry stamp in a forged or falsified passport,
exit stamp from a country bordering on a Member State, bearing in mind the itinerary taken by the asylum seeker and the date the frontier was crossed,
tickets conclusively establishing entry at an external frontier,
entry stamp or similar endorsement in passport.
Departure from the territory of the Member States (Article 3 (7))
Probative evidence
exit stamp,
extracts from third-country registers (substantiating residence),
tickets conclusively establishing entry at an external frontier,
report/confirmation by the Member State from which the asylum seeker left the territory of the Member States,
stamp of third country bordering on a Member State, bearing in mind the itinerary taken by the asylum seeker and the date the frontier was crossed.
Residence in the Member State of application for at least six months prior to application (Article 6 (2))
Probative evidence
Official evidence showing, in accordance with national rules, that the alien was resident in the Member State for at least six months before submitting an application.
Time of application for asylum (Article 8)
Probative evidence
form submitted by the asylum seeker,
official report drawn up by the authorities,
fingerprints taken in connection with an asylum application,
extracts from relevant registers and files,
written report by the authorities attesting that an application has been made.
II. Obligation on the Member State responsible for examining the application for asylum to re-admit or take back the asylum seeker
Procedure where an application for asylum is under examination or was lodged previously (Article 10 (1) (c), (d), and (e))
Probative evidence
form completed by the asylum seeker,
official report drawn up by the authorities,
fingerprints taken in connection with an asylum application,
extracts from relevant registers and files,
written report by the authorities attesting that an application has been made.
Departure from the territory of the Member States (Article 10 (3))
Probative evidence
exit stamp,
extracts from third-country registers (substantiating residence),
exit stamp from a third country bordering on a Member State, bearing in mind the itinerary taken by the asylum seeker and the date on which the frontier was crossed,
written proof from the authorities that the alien has actually been expelled.
Expulsion from the territory of the Member States (Article 10 (4))
Probative evidence
written proof from the authorities that the alien has actually been expelled,
exit stamp,
confirmation of the information regarding expulsion by the third country.
List b
B. Indicative evidence
I. Process of determining the State responsible for examining an application for asylum
Legal residence in a Member State of a family member recognized as having refugee status (Article 4)
Indicative evidence (1)
information from the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR.
Valid residence permits (Article 5 (1) and (3)) or residence permits which expired less than two years previously (and date of entry into force) (Article 5 (4))
Indicative evidence
declaration by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by the Member State which did not issue the residence permit,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.
Valid visas (Article 5 (2) and (3)) and visas which expired less than six months previously (and date of entry into force) (Article 5 (4))
Indicative evidence
declaration by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by the Member State which did not issue the residence permit,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.
Illegal entry (first paragraph of Article 6) and legal entry at an external frontier (Article 7 (1))
Indicative evidence
declarations by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by another Member State or a third country,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.,
fingerprints, except in cases where the authorities decided to take fingerprints when the alien crossed the external frontier.
In such cases, they constitute probative evidence as defined in list A,
tickets,
hotel bills,
entry cards for public or private institutions in the Member States,
appointment cards for doctors, dentists, etc.,
information showing that the asylum applicant has used the services of a courier or a travel agency,
etc.
Departure from the territory of the Member States (Article 3 (7))
Indicative evidence
declarations by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by another Member State,
re Articles 3 (7) and 10 (3): exit stamp where the asylum applicant concerned has left the territory of the Member States for a period of at least three months,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.,
fingerprints, except in cases where the authorities decided to take fingerprints when the alien crossed the external frontier.
In such cases, they constitute probative evidence as defined in list A,
tickets,
hotel bills,
appointment cards for doctors, dentists, etc.,
information showing that the asylum applicant has used the services of a courier or a travel agency,
etc.
Residence in the Member State of application for at least six months prior to application (second subparagraph of Article 6)
Indicative evidence
declarations by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.,
declaration issued to permitted aliens,
fingerprints, except in cases where the authorities decided to take fingerprints when the alien crossed the external frontier.
In such cases, they constitute probative evidence as defined in list A,
tickets,
hotel bills,
appointment cards for doctors, dentists, etc.,
information showing that the asylum applicant has used the services of a courier or a travel agency,
etc.
Time of application for asylum (Article 8)
Indicative evidence
declarations by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.,
reports/confirmation by another Member State.
II. Obligation on the Member State responsible for examining the application for asylum to re-admit or take back the asylum seeker
Procedure where an application for asylum is under examination or was lodged previously (Article 10 (1) (c), (d) and (3))
Indicative evidence
declarations by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by another Member State.
Departure from the territory of the Member States (Article 10 (3))
Indicative evidence
declarations by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
reports/confirmation of information by another Member State,
exit stamp where the asylum applicant concerned has left the territory of the Member States for a period of at least three months,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.,
fingerprints, except in cases where the authorities decided to take fingerprints when the alien crossed the external frontier.
In such cases, they constitute probative evidence as defined in list A,
tickets,
hotel bills,
appointment cards for doctors, dentists, etc.,
information showing that the asylum applicant has used the services of a courier or a travel agency,
etc.
Distance from the territory of Member States (Article 10 (4))
Indicative evidence
declarations by the asylum applicant,
reports/confirmation of information by international organizations, such as UNHCR,
exit stamp where the asylum applicant concerned has left the territory of the Member States for a period of at least three months,
reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.,
fingerprints, except in cases where the authorities decided to take fingerprints when the alien crossed the external frontier.
In such cases, they constitute probative evidence as defined in list A,
tickets,
hotel bills,
appointment cards for doctors, dentists, etc.,
information showing that the asylum applicant has used the services of a courier or a travel agency,
etc.
(1) This indicative evidence must always be followed by an item of probative evidence as defined in list A.
Annex IV
Table 1
Requests for transfer (of persons) by (Member State)within (three-month period) to other Member States
Table 2
Requests for transfers of (persons) to (Member State)within (three-month period) by other Member States
Table 3
Average time limits for replies to transfer requests (three-month period)
Table 4
Total number of asylum applications (three-month period)
Statistical data on the application of the Dublin Convention
Beslutning nr. 1/97 av 9. september 1997 truffet av komiteen nedsatt ved artikkel 18 i Dublin-konvensjonen av 15. juni 1990 om bestemmelser for gjennomføring av konvensjonen
KOMITEEN nedsatt ved artikkel 18 i Konvensjonen om fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som framlegges i en medlemsstat i De europeiske fellesskap, undertegnet 15. juni 1990 i Dublin (1), HAR -
UNDER HENVISNING TIL Dublin-konvensjonens artikkel 11 nr. 6, artikkel 13 nr. 2 og artikkel 18 nr. 1 og 2, og
UT FRA FØLGENDE BETRAKTNING:
Det er nødvendig å treffe visse tiltak for å sikre en effektiv gjennomføring av Dublin-konvensjonen etter at den trer i kraft 1. september 1997 -
TRUFFET FØLGENDE BESLUTNING OG BEKREFTET FØLGENDE:
Artikkel 1
Med mindre annet er angitt, er henvisningene til artikler, numre og ledd i denne beslutning henvisninger til bestemmelser i konvensjonen om fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som framlegges i en medlemsstat i De europeiske fellesskap, heretter kalt «konvensjonen».
Kapittel I
Generelle retningslinjer for gjennomføring av konvensjonen
Artikkel 2
Framlegging av asylsøknad
En asylsøknad anses som framlagt fra det tidspunkt vedkommende medlemsstats myndigheter får et skriftlig bevis for det i form av et skjema framlagt av asylsøkeren eller en rapport utarbeidet av myndighetene.
I tilfeller der det ikke foreligger en skriftlig søknad, skal tidsrommet mellom søkerens intensjonserklæring og utarbeidelsen av rapporten være så kort som mulig.
Artikkel 3
Svar på anmodning om overtakelse av ansvaret for en asylsøker
Svaret på en anmodning om overtakelse av ansvaret for en asylsøker med sikte på å hindre at bestemmelsen om fristen på tre måneder fastsatt i artikkel 11 nr. 4 får virkning, skal være i form av en skriftlig meddelelse.
Artikkel 4
Frist for svar på anmodning om overtakelse av ansvaret for en søker
Den medlemsstaten som mottar en anmodning om overtakelse, skal gjøre sitt beste for å besvare anmodningen innen en frist på høyst én måned regnet fra den dagen anmodningen ble mottatt.
I særlig vanskelige tilfeller kan likevel den anmodede medlemsstaten innen utløpet av fristen på én måned gi et foreløpig svar og angi innen hvilken frist den kan gi et endelig svar. Sistnevnte frist skal være så kort som mulig og må ikke i noe tilfelle være lengre enn fristen på tre måneder regnet fra den dagen da anmodningen ble mottatt, som er omhandlet i artikkel 11 nr. 4.
Dersom det innen fristen på én måned gis avslag, kan den anmodende medlemsstaten bestride avslaget innen en frist på én måned regnet fra den dagen avslaget ble mottatt, dersom den etter at anmodningen ble framlagt, har fått kjennskap til nye relevante forhold som viser at ansvaret ligger hos den anmodede medlemsstaten. Sistnevnte medlemsstat skal deretter svare raskest mulig.
Etter ett år skal Artikkel 18-komiteen ta den praktiske gjennomføringen av denne bestemmelse opp til vurdering. Den skal da vurdere om fristen på én måned kan fastholdes som lengste frist.
Artikkel 5
Behandling i hastesaker
Når en asylsøknad framlegges i en medlemsstat som følge av nektet innreise eller opphold, pågripelse for ulovlig opphold eller forkynnelse eller gjennomføring av et vedtak om bortvisning, skal denne medlemsstaten straks underrette den medlemsstaten som antas å være ansvarlig, om dette; underretningen skal angi de faktiske og rettslige grunner til at et hurtig svar er nødvendig, og den ønskede svarfrist. Sistnevnte medlemsstat skal bestrebe seg på å gi et svar innen den angitte fristen. Dersom dette ikke er mulig, skal den underrette den anmodende medlemsstaten om dette så snart som mulig.
Artikkel 6
Overskridelse av fristen på åtte dager for å svare på en anmodning om tilbaketaking av asylsøker
Det går klart fram av artikkel 13 nr. 1 bokstav b) at medlemsstatene er forpliktet til å svare på en anmodning om tilbaketaking senest åtte dager etter at den forelegges.
I særlige tilfeller kan medlemsstatene innen denne fristen på åtte dager gi et foreløpig svar og angi innen hvilken frist de vil gi et endelig svar. Sistnevnte frist skal være så kort som mulig og må ikke i noe tilfelle være lengre enn én måned regnet fra den dagen det foreløpige svaret ble sendt.
Dersom den anmodede medlemsstaten ikke svarer
innen fristen på åtte dager nevnt i nr. 1,
innen fristen på én måned nevnt i nr. 2,
skal den anses å ha gått med på å ta asylsøkeren tilbake.
Artikkel 7
Bestemmelser med henblikk på bortvisning av utlending
Den medlemsstaten som er ansvarlig for behandlingen av søknaden, skal framskaffe bevis for at utlendingen faktisk er bortvist fra medlemsstatenes territorium. Det er dermed tale om konkrete bortvisningstiltak og om en plikt som går på resultatet og ikke på hensikten, hvilket betyr at medlemsstaten i slike tilfeller skal framlegge skriftlige beviser.
Artikkel 8
Utreise fra medlemsstatenes territorium
Dersom asylsøkeren selv framskaffer bevis for at han har vært utenfor medlemsstatenes territorium i mer enn tre måneder, kan medlemsstat nr. 2 kontrollere om disse opplysningene er riktige, om nødvendig ved å ta kontakt med den tredjestaten der asylsøkeren hevder å ha vært bosatt i dette tidsrommet.
I andre tilfeller skal den medlemsstaten der den første søknaden ble framlagt, framskaffe bevis, særlig for utreisetidspunkt og asylsøkerens bestemmelsessted. Som ledd i samarbeidet mellom medlemsstater vil den medlemsstaten der søknad nr. 2 ble framlagt, være den som best kan angi tidspunktet for asylsøkerens innreise på dens territorium.
Artikkel 9
Unntak dersom asylsøkeren har visum
I artikkel 5 nr. 2 nevnes tre ulike tilfeller der medlemsstatens ansvar for å behandle asylsøknaden opphører, selv om asylsøkeren har gyldig visum utstedt av denne staten.
Det første unntaket (bokstav a)) gjelder visum utstedt etter fullmakt fra en annen medlemsstat: som hovedregel er det den medlemsstaten som påberoper seg et unntakstilfelle, som skal bevise at det er tale om et slikt tilfelle.
Det andre unntaket (bokstav b)) oppstår dersom asylsøkeren framlegger sin søknad i en medlemsstat der han ikke er underlagt visumplikt: det er i så fall ikke aktuelt å søke opplysninger med hensyn til bevis ettersom spørsmålet ikke er relevant.
Det tredje unntaket (bokstav c)) gjelder det tilfellet der asylsøkeren har transittvisum, men der dette visumet er utstedt etter skriftlig fullmakt fra de diplomatiske og konsulære myndigheter i den medlemsstaten som er det endelige bestemmelsesstedet: spørsmålet om bevisbyrde er ikke aktuelt her ettersom det foreligger en skriftlig bekreftelse på utstedelse av transittvisum.
Artikkel 10
Fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig, dersom en asylsøker har flere oppholdstillatelser eller visa
Dersom en asylsøker har flere oppholdstillatelser eller visa utstedt av forskjellige medlemsstater (særlig når det gjelder artikkel 5 nr. 3 bokstav c)), er det ikke behov for noe bevis med hensyn til fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig, ettersom de aktuelle opplysningene finnes i det innreisedokumentet som asylsøkeren foreviser.
Artikkel 11
Fastsettelse av frister og faktisk innreise i en stat
Når det gjelder fastsettelse av frister, skal utgangspunktet for beregningen av utløpstidspunktet for oppholdstillatelser eller visa være tidspunktet for framleggingen av asylsøknaden.
For øvrig er det ikke nødvendig å kontrollere om oppholdstillatelser og visa er utløpt, ettersom disse opplysningene finnes i asylsøkerens papirer.
Når det gjelder bevis for at en person faktisk har reist inn i en medlemsstat, må det skilles mellom følgende situasjoner:
dersom asylsøkeren faktisk har fått adgang til en medlemsstat, kan dette bevises med opplysninger fra den medlemsstaten der asylsøknaden er framlagt,
dersom asylsøkeren ikke har forlatt medlemsstatenes territorium, skal den medlemsstaten som har utstedt den utløpte oppholdstillatelsen eller det utløpte visumet, gi de ønskede opplysningene,
dersom asylsøkeren selv opplyser at han har forlatt medlemsstatenes territorium, skal den medlemsstaten der søknad nr. 2 framlegges, bekrefte at opplysningene er riktige.
Disse reglene gjelder for dette samme begrepet (faktisk innreise) i begge ledd i artikkel 5 nr. 4.
Artikkel 12
Ulovlig passering av en medlemsstats grense
Bevis for ulovlig passering av en medlemsstats grense (artikkel 6 første ledd) skal behandles etter at oversikten over bevismidler er laget.
Bevis for at vedkommende medlemsstats ansvar har opphørt når asylsøkeren framlegger sin søknad i en medlemsstat der han har oppholdt seg i seks måneder i henhold til artikkel 6 andre ledd, skal i første rekke framskaffes av den medlemsstaten som påberoper seg denne unntaksbestemmelsen, ut fra ønsket om et godt samarbeid mellom de to berørte medlemsstatene.
Dersom asylsøkeren hevder at han har oppholdt seg i en medlemsstat i mer enn seks måneder, er det opp til denne staten å kontrollere om dette er riktig. Ved oversending av de første opplysningene til den andre berørte medlemsstaten skal den under alle omstendigheter sende med alle opplysningene som asylsøkeren har gitt, ettersom de senere kan brukes som motopplysninger.
Artikkel 13
Formkrav i forbindelse med visumsøkerens samtykke
Samtykket skal være skriftlig.
Som hovedregel skal vedkommende gi sitt samtykke når medlemsstaten som oppgir å være ansvarlig for behandling av søknaden, anmoder om utveksling av opplysninger.
Asylsøkeren skal under alle omstendigheter vite hvilke opplysninger han gir sitt samtykke til.
Samtykket gjelder de grunner som asylsøkeren har angitt, og eventuelt begrunnelsen for beslutningen som treffes i hans tilfelle.
Artikkel 14
Underretningsprosedyrer
Systemet for utveksling av opplysninger skal også inneholde bestemmelser om underretningsprosedyrer. I denne forbindelsen skal underretningen skje:
hurtigst mulig og skriftlig,
med de tekniske midler som står til rådighet,
til de medlemsstatene som oppgir å være ansvarlige for behandlingen av en asylsøknad.
Denne underretningen, som skal hindre at to prosedyrer innledes samtidig i to medlemsstater, får anvendelse når det gjelder artikkel 3 nr. 4 og artikkel 12.
Dersom fullbyrdelsen av en beslutning om fastsettelse av ansvaret utsettes, skal det gis underretning om denne utsettelsen for at medlemsstatene ikke skal holdes i uvisshet. Det er således til meget stor hjelp at den medlemsstaten der asylsøknaden ble framlagt, underrettes om at asylsøkeren ikke overføres før den andre medlemsstaten har truffet en beslutning om vedkommende.
Artikkel 15
Standardskjema til bruk ved fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig
En kopi av standardskjemaet til bruk ved fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, er gitt i vedlegg I til denne beslutning.
Kapittel II
Beregning av frister i forbindelse med konvensjonen
Artikkel 16
Hovedregel
Lørdager og søn- og helligdager medregnes ved beregningen av fristene i konvensjonen.
Artikkel 17
Tilleggsregel
Når det gjelder fristene fastsatt i artikkel 11 nr. 4 og i artikkel 13 nr. 1 bokstav b), gjelder også følgende regler:
fristen begynner dagen etter at søknaden ble mottatt,
fristens siste dag er siste frist for å sende svaret.
Kapittel III
Overføring av asylsøkere
Artikkel 18
Innledende bestemmelser
I artikkel 3 nr. 7 og artikkel 4, 5, 6, 7 og 8 fastsettes omstendighetene der ansvaret for behandlingen av en asylsøknad framlagt i en medlemsstat (heretter kalt «den første medlemsstaten») påhviler en annen medlemsstat (heretter kalt «den andre medlemsstaten»).
I artikkel 10 nr. 1 bokstav a), c), d) og e), artikkel 11 nr. 5 og artikkel 13 nr. 1 bokstav b) fastsettes de forpliktelsene og fristene som gjelder i forbindelse med overtakelse eller tilbaketaking av søkeren fra den første til den andre medlemsstaten.
Uttrykket «overføring» anvendes i dette kapittel for både overtakelse og tilbaketaking.
De nærmere bestemmelser for overføring av søkeren er fastsatt i artikkel 20, 21 og 22 i denne beslutning.
Artikkel 19
Underretning av asylsøkeren
Den første medlemsstaten skal så snart som mulig underrette søkeren når den i henhold til artikkel 11 eller 13 oversender en anmodning til en annen medlemsstat om å overta eller å ta tilbake søkeren, og skal underrette søkeren om resultatet av anmodningen. Når ansvaret overføres til den andre medlemsstaten, skal søkeren ved underretningen opplyses om at han skal overføres til den andre medlemsstaten i henhold til artikkel 11 nr. 5 og artikkel 13 nr. 1 bokstav b) og med forbehold for eventuelle aktuelle nasjonale lover og framgangsmåter. Er det tale om overføring utført etter denne beslutnings artikkel 20 nr. 1 bokstav a) og b), skal det ved underretningen gis opplysning om når og hvor søkeren skal melde seg ved ankomsten i den andre medlemsstaten.
Artikkel 20
Overføring av asylsøkeren
Når det er besluttet at søkeren skal overføres til den andre medlemsstaten, plikter den første medlemsstaten så langt det er mulig å sikre at søkeren ikke unndrar seg overføring. Med henblikk på dette skal den første medlemsstaten på grunnlag av forholdene i hver enkelt sak og i samsvar med nasjonale lover og framgangsmåter bestemme hvordan overføringen av søkeren skal finne sted. Overføringen kan skje
på søkerens eget initiativ, med en fastsatt frist, eller
ved at søkeren følges av en tjenestemann fra den første medlemsstaten.
Overføringen av søkeren anses for å være gjennomført enten når søkeren har meldt seg hos myndighetene i den andre medlemsstaten som han har fått oppgitt ved underretningen, dersom overføringen skjer i henhold til nr. 1 bokstav a), eller når han er mottatt av vedkommende myndigheter i den andre medlemsstaten, dersom overføringen skjer i henhold til nr. 1 bokstav b).
Skjer overføringen i henhold til nr. 1 bokstav a) ovenfor, skal den andre medlemsstaten underrette den første medlemsstaten så snart som mulig etter at overføringen er gjennomført, eller dersom søkeren ikke har meldt seg innen den fastsatte fristen.
Artikkel 21
Frister for overføring av en asylsøker
I henhold til artikkel 11 nr. 5 og artikkel 13 nr. 1 bokstav b) skal en overføring være gjennomført innen én måned etter at den andre medlemsstaten har påtatt seg ansvaret for behandling av asylsøknaden. Medlemsstatene skal gjøre sitt beste for å overholde disse fristene når overføring skjer i henhold til artikkel 20 nr. 1 bokstav b) i denne beslutning.
Dersom en overføring er avtalt i henhold til artikkel 20 nr. 1 bokstav a) i denne beslutning, men ikke er gjennomført på grunn av manglende samarbeid fra søkerens side, kan den andre medlemsstaten påbegynne behandlingen av søknaden på grunnlag av de opplysningene som foreligger ved utløpet av fristene fastsatt i artikkel 11 nr. 5 og artikkel 13 nr. 1 bokstav b).
Dersom søknaden avslås, er den andre medlemsstaten fortsatt forpliktet til å ta tilbake søkeren i henhold til artikkel 10 nr. 1 bokstav e) med mindre artikkel 10 nr. 2, 3 eller 4, får anvendelse.
Dersom overføringen av asylsøkeren må utsettes som følge av særlige forhold som sykdom, graviditet, fengsling osv., og den derfor ikke kan gjennomføres innen den normale fristen på én måned, skal de berørte medlemsstatene avtale i hvert enkelt tilfelle innen hvilken frist overføringen skal finne sted.
Dersom asylsøkeren unndrar seg fullbyrdelse av overføringen slik at denne ikke kan gjennomføres, er det uten betydning for ansvaret om asylsøkeren forsvant før eller etter at den ansvarlige medlemsstaten formelt påtok seg ansvaret. Dersom asylsøkeren pågripes senere, skal de berørte medlemsstatene avtale i hvert enkelt tilfelle innen hvilken frist overføringen skal finne sted.
De berørte medlemsstatene skal underrette hverandre så snart som mulig dersom de får kjennskap til at en situasjon nevnt i nr. 4 eller 5 har oppstått. I begge de to ovennevnte tilfellene er den medlemsstaten som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden i henhold til konvensjonen, fortsatt ansvarlig for å overta eller ta tilbake asylsøkeren, med forbehold for artikkel 10 nr. 2, 3 og 4.
Artikkel 22
Passérbrev til bruk ved overføring av asylsøkere
En kopi av et passérbrev til bruk ved overføring av asylsøkere er gitt i vedlegg II til denne beslutning.
Kapittel IV
Bevismidler i forbindelse med konvensjonen
Artikkel 23
Prinsipper i forbindelse med bevisførsel
Den måten som bevismidlene anvendes på for å fastsette hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, er av avgjørende betydning for gjennomføringen av konvensjonen.
Ansvaret for behandlingen av en asylsøknad skal i prinsippet plasseres på grunnlag av så få krav til bevisførsel som mulig.
Dersom det stilles for store krav til bevisførselen, vil prosedyren for å plassere ansvaret til slutt ta lengre tid enn behandlingen av selve asylsøknaden. Konvensjonen ville i så fall ikke få den tilsiktede virkningen, og den ville til og med stå i strid med et av sine mål, ettersom ventetidene ville skape en ny kategori av «refugees in orbit», dvs. asylsøkere med søknader som ikke kan behandles før prosedyren i henhold til konvensjonen er avsluttet.
Dersom bevisreglene gjøres for strenge, ville ikke medlemsstatene påta seg ansvar, og konvensjonen ville bare bli anvendt i sjeldne tilfeller. Dessuten ville de medlemsstatene som har mer fullstendige nasjonale registre enn andre medlemsstater, bli rammet, ettersom det ville være lettere å bevise deres ansvar.
Medlemsstatene bør også kunne påta seg ansvaret for behandlingen av en asylsøknad på grunnlag av et indisiebevis, når det ut fra en helhetsvurdering av asylsøkerens situasjon framgår at den aktuelle medlemsstaten etter all sannsynlighet har ansvaret.
Medlemsstatene skal i fellesskap og i en ånd av lojalt samarbeid vurdere på grunnlag av alle foreliggende bevismidler, herunder asylsøkerens erklæringer, om det kan begrunnes logisk at en medlemsstat er ansvarlig.
Liste A og B nevnt i artikkel 24 og 25 i denne beslutning er utarbeidet på grunnlag av ovennevnte overveielser.
Artikkel 24
Generelle bemerkninger om liste A og B
Det er funnet nødvendig å utarbeide to lister med bevismidler: beviser i liste A og indisier i liste B.
Disse listene er oppført i vedlegg III til denne beslutning.
Liste A omfatter bevismidler som er formelle beviser for ansvar i henhold til konvensjonen, med mindre de gjendrives ved hjelp av motbevis, f.eks. bevis for at dokumentene ikke er ekte.
Liste B er ikke uttømmende og omfatter bevismidler i form av indikasjoner som kan brukes innenfor rammen av konvensjonen. Dette er bevismidler som betraktes som indisier. Indisier på liste B kan iblant, alt etter hvilken beviskraft de tillegges, være tilstrekkelige til å plassere ansvaret. De kan i prinsippet gjendrives.
Listene kan revideres i lys av erfaringene.
Det kan imidlertid påpekes at de forskjellige bevismidlenes beviskraft kan variere etter omstendighetene i hver enkelt sak. Det enkelte bevismiddel klassifiseres som bevis eller indisium etter hva som skal bevises. Et fingeravtrykk kan for eksempel være bevis for en asylsøkers opphold i en medlemsstat, men bare tjene som et indisium når det gjelder å fastslå hvilken ytre grense asylsøkeren har passert ved innreise.
På grunn av dette skillet har det vært nødvendig å utarbeide to ulike lister for hver enkelt bevisgjenstand i forbindelse med konvensjonen, én over bevis (liste A) og en annen over indisier (liste B); inndelingen av bevismidler etter hva som skal bevises, gjengitt i vedlegg III, er utarbeidet på denne måten.
Offisielle dokumenter har ikke alltid samme beviskraft i alle medlemsstater. Samme dokument kan være utarbeidet for forskjellige formål og av forskjellige myndigheter i den enkelte medlemsstat.
Artikkel 25
Beviskraften til de ulike midlene oppført i liste A og B
Beviskraften til de ulike midlene oppført i liste A og B skal vurderes etter følgende bestemmelser:
1) Liste A
Bevismidlene i liste A er formelle beviser for at en medlemsstat er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad med mindre de gjendrives ved hjelp av motbevis, f.eks. bevis for at et dokument er forfalsket.
Medlemsstatene skal derfor sende inn kopi av sine ulike administrative dokumenter etter inndelingen i liste A. De forskjellige dokumentkopiene vil bli samlet i en felles håndbok til bruk ved anvendelse av konvensjonen. Dette vil gjøre systemet mer effektivt og hjelpe myndighetene til å avsløre eventuelle falske dokumenter som framlegges av asylsøkere. Noen av bevismidlene på liste A er de aller beste instrumentene i forbindelse med anvendelsen av artikkel 4 og artikkel 5 nr. 1, 2, 3 og 4 i konvensjonen.
2) Liste B
Liste B omfatter indisier der beviskraften når det gjelder å plassere ansvaret for hvem som skal behandle en asylsøknad, skal avgjøres i hver enkelt sak.
Disse indikasjonene kan vise seg å bli meget nyttige i praksis. De kan likevel ikke, selv om det foreligger flere av dem, sidestilles med bevismidlene oppført på liste A når det gjelder å fastsette en medlemsstats ansvar.
Selv om disse elementene ikke er bevis, kan de gi en indikasjon på hvilken medlemsstat det er grunn til å rette undersøkelsene mot, for å fastslå hvilken medlemsstat som er ansvarlig i henhold til konvensjonen.
Artikkel 26
Konsekvenser av fastsettelsen av ansvar
Vedkommende stat skal kontrollere i sine ulike registre om den er ansvarlig.
Dersom flere medlemsstater kan være ansvarlige, skal den medlemsstaten som først fikk forelagt asylsøknaden, fastslå hvilken stat som har det største ansvaret i henhold til konvensjonen og etter prinsippet fastsatt i artikkel 3 nr. 2 der det heter at kriteriene for ansvar skal anvendes i den oppgitte rekkefølge.
Med denne framgangsmåten burde det kunne unngås at en asylsøker overføres fra stat til stat, og dermed at saksbehandlingen vanskeliggjøres og forlenges.
Spesielt dersom en asylsøker reiser gjennom flere medlemsstater før han framlegger en søknad i den medlemsstaten han befinner seg i, betyr det at denne staten ikke bare kan gå ut fra at ansvaret ligger hos den staten som asylsøkeren reiste gjennom sist.
Dersom det foreligger konkrete indikasjoner på at flere medlemsstater kan være ansvarlige, påhviler det den staten der søknaden er framlagt, å prøve å fastslå hvilken av disse statene som er forpliktet til å behandle asylsøknaden, idet det tas hensyn til den rekkefølge konvensjonen fastsetter ved fastsettelse av ansvar.
Artikkel 27
Godtakelse av ansvar på grunnlag av erklæring fra asylsøkeren
Med forbehold for bestemmelsene i dette kapittel om bevismidler kan ansvaret for behandlingen av en asylsøknad i enkelte tilfeller godtas på grunnlag av en konsekvent, tilstrekkelig detaljert og verifiserbar erklæring fra asylsøkeren.
Kapittel V
Utveksling av opplysninger
Artikkel 28
Statistiske og individuelle opplysninger
Medlemsstatene skal hvert kvartal utveksle statistiske opplysninger om den praktiske gjennomføringen av konvensjonen ved hjelp av tabellene i vedlegg IV til denne beslutning.
En medlemsstat som en søknad fremsettes til etter artikkel 15, skal gjøre sitt ytterste for å besvare den straks, dersom det er mulig, og under alle omstendigheter innen én måned.
Sluttbestemmelse
Artikkel 29
Ikrafttredelse
Denne beslutning trer i kraft denne dag.
Den får anvendelse fra 1. september 1997.
Utferdiget i Brussel, 9. september 1997.
På Komiteens vegne
M. FISCHBACH
Leder
(1) EFT C 254 av 19.8 1997, s. 1.
Vedlegg I
Standardskjema til bruk ved fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
Vedlegget viser til grafikk som ikke er inkludert i proposisjonen.
Vedlegg II
Kopi av passérbrev til bruk ved overføring av asylsøkere
Vedlegget viser til grafikk som ikke er inkludert i proposisjonen.
Vedlegg III Liste A
A. Bevismidler
I. Fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
Lovlig bopel for et familiemedlem som har fått status som flyktning i en medlemsstat (artikkel4)
Beviser
skriftlig bekreftelse på opplysninger fra den andre medlemsstaten
utskrifter av registre
oppholdstillatelse utstedt til den personen som har fått status som flyktning
dokumentasjon på slektskapet, dersom slik dokumentasjon er tilgjengelig
samtykke fra vedkommende personer.
Gyldige oppholdstillatelser (artikkel 5 nr. 1 og 3) eller oppholdstillatelser som er utløpt for mindre enn to år siden (samt ikrafttredelsesdato) (artikkel 5 nr. 3)
Beviser
oppholdstillatelse
utskrifter fra utlendingsregister eller tilsvarende register
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra den medlemsstaten som har utstedt oppholdstillatelsen.
Gyldige visa (artikkel 5 nr. 2 og 3) og visa som er utløpt for mindre enn seks måneder siden (samt ikrafttredelsesdato) (artikkel 5 nr. 4)
Beviser
utstedt visum (gyldig eller utløpt)
utskrifter fra utlendingsregister eller tilsvarende register
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra den medlemsstaten som har utstedt visumet.
Ulovlig innreise (artikkel 6 første ledd) og lovlig innreise i en medlemsstat via en ytre grense (artikkel 7 nr. 1)
Beviser
innreisestempel i et falsk eller forfalsket pass
utreisestempel fra en stat som grenser opp til en medlemsstat, idet det tas hensyn til reiseruten som asylsøkeren har benyttet, samt hvilken dato grensen ble passert
transportbevis som muliggjør sikker konstatering av innreise via en ytre grense
innreisestempel eller tilsvarende påtegning i reisedokument.
Utreise fra medlemsstatenes territorium (artikkel 3 nr. 7)
Beviser
utreisestempel
utskrifter fra tredjestats registre (oppholdsbevis)
transportbevis som muliggjør sikker konstatering av innreise via en ytre grense
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra den medlemsstaten som asylsøkeren har forlatt medlemsstatenes territorium fra
stempel fra en tredjestat som grenser opp til en medlemsstat, idet det tas hensyn til reiseruten som asylsøkeren har benyttet, samt hvilken dato grensen ble passert.
Opphold i minst seks måneder før framlegging av asylsøknaden i den medlemsstaten der søknaden er framlagt (artikkel 6 nr. 2)
Beviser
Offisielle beviser etter nasjonal lovgivning på at utlendingen har oppholdt seg i medlemsstaten i minst seks måneder før framlegging av asylsøknaden.
Tidspunktet for framlegging av asylsøknaden (artikkel 8)
Beviser
skjema framlagt av asylsøkeren
rapport utarbeidet av myndighetene
fingeravtrykk tatt i forbindelse med framlegging av en asylsøknad
utskrifter fra aktuelle registre og kartoteker
skriftlig rapport fra myndighetene som dokumenterer at det er framlagt asylsøknad.
II. Forpliktelse for den medlemsstaten som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, til igjen å tillate innreise for eller til å ta tilbake en asylsøker
Verserende eller tidligere behandling av en asylsøknad (artikkel 10 nr. 1 bokstav c), d) og e))
Beviser
skjema utfylt av asylsøkeren
rapport utarbeidet av myndighetene
fingeravtrykk tatt i forbindelse med framlegging av en asylsøknad
utskrifter fra aktuelle registre og kartoteker
skriftlig rapport fra myndighetene som dokumenterer at det er framlagt asylsøknad.
Utreise fra medlemsstatenes territorium (artikkel 10 nr. 3)
Beviser
utreisestempel
utskrifter fra tredjestats registre (oppholdsbevis)
stempel fra en tredjestat som grenser opp til en medlemsstat, idet det tas hensyn til reiseruten som asylsøkeren har benyttet, samt hvilken dato grensen ble passert
skriftlig bevis fra myndighetene for at utlendingen faktisk er blitt bortvist.
Bortvisning fra medlemsstatenes territorium (artikkel 10 nr. 4)
Beviser
skriftlig bevis fra myndighetene for at utlendingen faktisk er blitt bortvist
utreisestempel
bekreftelse på opplysninger om at bortvisning har funnet sted fra en tredjestat.
Liste B
B. Indisier
I. Fastsettelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
Lovlig bopel for et familiemedlem som har fått status som flyktning i en medlemsstat (artikkel4)
Indisier (1)
opplysninger fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger.
Gyldige oppholdstillatelser (artikkel 5 nr. 1 og 3) eller oppholdstillatelser som er utløpt for mindre enn to år siden (samt ikrafttredelsesdato) (artikkel 5 nr. 4)
Indisier
erklæring fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra den medlemsstaten som ikke har utstedt oppholdstillatelse
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
Gyldige visa (artikkel 5 nr. 2 og 3) og visa som er utløpt for mindre enn seks måneder siden (samt ikrafttredelsesdato) (artikkel 5 nr. 4)
Indisier
erklæring fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra den medlemsstaten som ikke har utstedt visum
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
Ulovlig innreise (artikkel 6 første ledd) og lovlig innreise i en medlemsstat via en ytre grense (artikkel 7 nr. 1)
Indisier
erklæringer fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en annen medlemsstat eller en tredjestat
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
fingeravtrykk, med unntak av tilfeller der myndighetene tok fingeravtrykk da utlendingen passerte den ytre grensen. I så fall utgjør avtrykkene bevis i henhold til liste A
transportbevis
hotellregninger
adgangskort til offentlige eller private institusjoner i medlemsstatene
timekort fra lege, tannlege eller lignende
opplysninger som viser at asylsøkeren har vært i forbindelse med en menneskesmuglerorganisasjon eller et reisebyrå
annet.
Utreise fra medlemsstatenes territorium (artikkel 3 nr. 7)
Indisier
erklæringer fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en annen medlemsstat
i forbindelse med artikkel 3 nr. 7 og artikkel 10 nr. 3: utreisestempel, når asylsøkeren har vært utenfor medlemsstatenes territorium i et tidsrom på minst tre måneder
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
fingeravtrykk, med unntak av tilfeller der myndighetene tok fingeravtrykk da utlendingen passerte den ytre grensen. I så fall utgjør avtrykkene bevis i henhold til liste A
transportbevis
hotellregninger
timekort fra lege, tannlege eller lignende
opplysninger som viser at asylsøkeren har vært i forbindelse med en menneskesmuglerorganisasjon eller et reisebyrå
annet.
Opphold i minst seks måneder før framlegging av asylsøknaden i den medlemsstaten der søknaden er framlagt (artikkel 6 andre ledd)
Indisier
erklæringer fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
erklæring gitt til utlendinger hvis opphold tolereres
fingeravtrykk, med unntak av tilfeller der myndighetene tok fingeravtrykk da utlendingen passerte den ytre grensen. I så fall utgjør avtrykkene bevis i henhold til liste A
transportbevis
hotellregninger
timekort fra lege, tannlege eller lignende
opplysninger, som viser at asylsøkeren har vært i forbindelse med en menneskesmuglerorganisasjon eller et reisebyrå
annet.
Tidspunktet for framlegging av asylsøknaden (artikkel 8)
Indisier
erklæringer fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
rapporter/bekreftelse fra en annen medlemsstat.
II. Forpliktelse for den medlemsstaten som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, til igjen å tillate innreise for eller til å ta tilbake en asylsøker
Verserende eller tidligere behandling av en asylsøknad (artikkel 10 nr. 1 bokstav c), d) og nr. 3)
Indisier
erklæringer fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en annen medlemsstat.
Utreise fra medlemsstatenes territorium (artikkel 10 nr. 3)
Indisier
erklæringer fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en annen medlemsstat
utreisestempel, når asylsøkeren har vært utenfor medlemsstatenes territorium i et tidsrom på minst tre måneder
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
fingeravtrykk, med unntak av tilfeller der myndighetene tok fingeravtrykk da utlendingen passerte den ytre grensen. I så fall utgjør avtrykkene bevis i henhold til liste A
transportbevis
hotellregninger
timekort fra lege, tannlege eller lignende
opplysninger som viser at asylsøkeren har vært i forbindelse med en menneskesmuglerorganisasjon eller et reisebyrå
annet.
Bortvisning fra medlemsstatenes territorium (artikkel 10 nr. 4)
Indisier
erklæringer fra asylsøkeren
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra en internasjonal organisasjon, f.eks. FNs høykommissær for flyktninger
utreisestempel, når asylsøkeren har vært utenfor medlemsstatenes territorium i et tidsrom på minst tre måneder
rapporter/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.
fingeravtrykk, med unntak av tilfeller der myndighetene tok fingeravtrykk da utlendingen passerte den ytre grensen.
I så fall utgjør avtrykkene bevis i henhold til liste A
transportbevis
hotellregninger
timekort fra lege, tannlege eller lignende
opplysninger som viser at asylsøkeren har vært i forbindelse med en menneskesmuglerorganisasjon eller et reisebyrå
annet.
(1) Indisier skal alltid følges av et bevis slik dette er definert i liste A.
Vedlegg IV
Vedlegget viser til tabeller som ikke er inkludert i proposisjonen.
Tabell 1
Anmodninger om overtakelse av ansvar (personer) fra (medlemsstat)til andre medlemsstater i (kvartal)
Tabell 2
Anmodninger om overtakelse av ansvar (personer) til (medlemsstat)fra andre medlemsstater i (kvartal).
Tabell 3
Gjennomsnittsfrister for svar på anmodninger om overtakelse av ansvar (kvartal)
Tabell 4
Samlet antall asylsøknader (kvartal)
Statistiske opplysninger om gjennomføringen av Dublin-konvensjonen