St.prp. nr. 44 (1997-98)

Om trikk til nytt Rikshospital på Gaustad m.v.

Til innholdsfortegnelse

2 Trikkelinje til nytt Rikshospital på Gaustad

2.1 Bakgrunn

Sosial- og helsedepartementet legger herved fram sin tilråding om godkjenning av framforhandlet avtale mellom Oslo kommune og staten vedrørende gjennomføring av Gaustadtrikk prosjektet. Grunnlaget for utbyggingsprosjektet er avtalen som ligger vedlagt og «Gaustadtrikken Forprosjekt, AS Oslo Sporveier, juli 1996» samt «Prosjektbeskrivelse Blindern Gaustad, Oslo kommune 9. februar 1998».

Sosial- og helsedepartementet legger også frem forslag om statlig grunnavståelse, og bevilgningsforslag over Sosial- og helsedepartementets budsjett for realisering av dette prosjektet.

I planarbeidet for nytt Rikshospital har det vært forutsatt en kollektivdekning til det nye sykehuset på 50 pst. realisert ved utbygging av en ny trikketrasé fra John Colletts plass på Ullevål til det nye sykehuset på Gaustad. Prosjektet har vært politisk behandlet i både Storting og Oslo bystyre tidligere.

2.2 Oslo bystyres behandling av prosjektet

Spørsmål knyttet til reguleringsplanen for nytt Rikshospital (NRH) har vært politisk behandlet i Oslo bystyre flere ganger. Ved behandling av reguleringsplanen for Blindern universitetsområde, sak 371 av 19. juni 1996, vedtok bystyret følgende:

«3. Trikketrasé i Nils Henrik Abels vei utgår av reguleringsforslaget.

4. T-bane til det nye Rikshospitalet i sidespor til Sognsvannsbanen utredes.»

På oppdrag fra Oslo kommune har det vært gjennomført en slik utredning av T-bane i et sidespor til Sognsvannsbanen. Samtidig ble også andre alternativer vurdert, og våren 1997 ble det gjennomført en samlet faglig vurdering av trafikkforholdene i området. I møter mellom kommunale og statlige organer og uavhengige rådgivere er det bekreftet at det ikke ansees som realistisk å oppnå en kollektivdekning på 50 pst. uten at det bygges trikkelinje fra John Colletts plass på Ullevål til NRH. En slik dekningsgrad på kollektivtransport ville heller ikke en T-baneavgrening fra Sognsvannsbanen til NRH gi. Kostnader for en slik T-bane utbygging ble beregnet til 180 millioner kroner.

På bakgrunn av de utredninger som ble foretatt var byrådets vurdering at en ikke ville anbefale videre arbeid med et sidespor fra Sognsvannsbanen for å betjene det nye Rikshospitalet. Videre vurderte byrådet at det ikke var riktig å prioritere bruk av kommunale midler til infrastruktur på trikk eller bane for prosjekter som staten primært må ta hovedansvar for. Dette var bakgrunnen for at Oslo bystyre 24. juni 1997 fattet følgende vedtak:

  1. Kollektivbetjening av nytt Rikshospital forutsettes å skje med T-banen til Gaustad stasjon og med buss.

  2. Dersom staten tar nye initiativ for å finansiere ny infrastruktur for kollektiv trafikk i området er kommunen innstilt på å legge til rette for det.

Høsten 1997 tok staten ved Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet initiativ overfor Oslo kommune for å tilrettelegge for en trikkeløsning til det nye sykehuset.

2.3 Stortingets behandling av prosjektet

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 87 (1991-92) Om nytt Rikshospital. Bygging og drift, ble det vektlagt at prosjekter med størrelse og lokalisering som NRH betinger at det gjennom planlegging, bygging og drift tas sterke og gode miljøhensyn. I St.prp. 87 (1991-92) står følgende:

«Gjennom å realisere Oslo Sporveiers planer for en forlengelse av eksisterende trikketraséer vil kollektivtilbudet totalt sett bli så godt at det kan legges til grunn at 50 pst. av alle reiser til og fra nytt rikshospital, universitets- og forskningsarealene og Gaustad sykehus, vil kunne foregå kollektivt. Dette vil være et godt bidrag til en mer miljøvennlig trafikkavvikling i Oslo.»

Videre står det:

«Staten vil medvirke til en realisering av en hensiktsmessig sporveisløsning i området, i tråd med det presenterte forslag fra A/S Oslo Sporveier. Denne medvirkning vil bestå både av et planleggingssammarbeid og av en deltagelse i finansiering av utbyggingskostnadene.»

Sosialkomiteens innstilling S.nr. 215 (1991-92) hadde ingen merknader til dette.

Da Stortinget gjennom denne innstillingen vedtok utbygging av sykehuset, var ikke reguleringsplanen vedtatt, men 50 pst. kollektivdekning var et mål og et viktig element i prosjektets miljøprofil. I St.prp. 87 (1991-92) ble det derfor tatt sikte på å realisere en trikkeløsning til nytt Rikshospital på Gaustad. En statlig reguleringsplan for NRH vedtatt av Miljøverndepartementet 04.05.1994, fjernet kommunens rekkefølgebestemmelse for trikk. Statlig regulering ble benyttet fordi reguleringsvedtaket i Oslo bystyre av 25.11.1992 inneholdt endringer i krav og forutsetninger som staten ikke kunne godta. Selv om rekkefølgebestemmelsen ble fjernet, ble sporveitraséen fram til NRH imidlertid opprettholdt i planforslaget. Det vises til St.prp.nr. 47 (1993-94). Her står også videre:

«Samferdselsministeren har i brev til Oslo kommune opprettholdt statens intensjon om at reguleringsplanens trikkeløsning skal være etablert i forbindelse med åpningen av det nye Rikshospitalet, selv om rekkefølgebestemmelsen er fjernet. Samferdselsdepartementet har bekreftet at staten er villig til å innlede et forpliktende samarbeid om finansieringen, forutsatt at Oslo kommune er innstilt på det samme»

Planarbeidet og utbyggingen av nytt Rikshospital på Gaustad har derfor lagt til grunn at det skal tilrettelegges for en trikkeløsning til det nye sykehuset, og i St.prp. nr. 1 (1997-98) Sosial- og helsedepartementet står det:

«Kollektivløsningen til nytt Rikshospital skal baseres på trikkeløsning. Kostnadene er av Oslo kommune kalkulert til 100 millioner kroner. Sosial- og helsedepartementet vil innlede forhandlinger med Oslo kommune om finansiering av trikkeløsningen. Egen sak vil bli fremmet overfor Stortinget med endelig kostnadsoverslag»

2.4 Kollektivdekning og parkeringsanlegg

Den vedtatte reguleringsplanen for NRH stiller krav om at parkeringsanlegg til sykehuset er ferdigstilt før oppstart av sykehusdriften. Det vil heller ikke være praktisk mulig å ta sykehuset i bruk dersom ikke parkeringsplasser er etablert.

Planlagt byggestart for sykehusets parkeringsanlegg var satt til mai 1997. På grunn av manglende avklaring om kollektivdekning ble byggestart utsatt så lenge som mulig og til september 1997. Parkeringsanleggets størrelse skulle etter planen fastsettes i forhold til kollektivdekningen. Oktober 1997 var det ikke lenger mulig å opprettholde alternative størrelser for ferdigstillelse innen åpningen av sykehuset. Parkeringsanlegget som nå er under bygging, er derfor dimensjonert for 35% kollektivdekning og inneholder noen flere parkeringsplasser enn et anlegg dimensjonert for 50% kollektivdekning. Dette parkeringsanlegget gjør det mulig å redusere overflateparkeringen i området.

2.5 Gjennomgang av avtalen mellom Oslo kommune og staten om bygging av trikkelinje til nytt rikshospital på Gaustad

2.5.1 Innledning

Den foreliggende avtalen med dens uttrykte vedlegg fastlegger innhold i utbyggingsprosjektet, kostnadskalkyle og partenes ansvar i forhold til kostnadsramme, fremdrift, utbygging og drift av den nye Gaustadtrikken med tilhørende lokalvei og T-bane terminal.

Avtalen tar forbehold om godkjenning i Oslo bystyre og i Stortinget.

2.5.2 Innhold i Gaustadtrikk-prosjektet

Den nye trikketraséen er en forlengelse av dagens trikketrasé til John Collets plass på Ullevål, og skal gå via Blindern til Gaustad, hvor endeholdeplassen vil være inne på området til det nye Rikshospitalet. Det bygges 5 høystandard holdeplasser på strekningen. I tillegg til dette skal det bygges en lokalvei, som følger den prosjekterte trikketraséen fra krysset Problemveien/Nils Henrik Abels vei, via kryss Ny Blindernvei frem til Gaustadalleen, og en forenklet Blindern terminal som sikrer overgang til T-bane nettet.

2.5.3 Kostnadsramme

Gaustadtrikk prosjektet har en beregnet kostnadsramme på 111,4 mill. kroner. Av dette utgjør utbygging av selve trikketraseen 83,4 mill. kroner, lokalveien 16 mill. kroner og forenklet Blindern-terminal 12 mill. kroner. Kostnadskalkylen er beregnet av Oslo kommune ved AS Oslo Sporveier.

Tabell 2.1 Kostnadskalkyle Gaustadtrikk-prosjektet, millioner kroner

KostnadsstedKostnad
Trikketrasé83,4
Lokalvei16,0
Forenklet Blindern-terminal12,0
Sum Gaustadtrikk prosjektet111,4

2.5.4 Statens ytelser

Staten yter et tilskudd til Gaustadtrikk prosjektet på 80,4 mill. kroner. Av dette dekkes 53,4 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett innenfor ordningen for storbymidler. De resterende 27 mill. kroner dekkes over Sosial- og helsedepartementet budsjett.

Storbymidler bevilges over kapittel 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer. Formålet med dette tilskuddet er å styrke kollektivtrafikken i de fire største byområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet gis til investeringer i kollektivtransport tilknyttet lokale trikk- og banestrekninger, jernbane og kommunale veger, fylkesveger og riksveger, samt terminalanlegg. På bakgrunn av forslag fra Statens vegvesen utformet i samråd med fylkeskommunene (i Oslo kommunen) og Jernbaneverket, fordeler Samferdselsdepartementet midlene for det enkelte år. Tilskuddet til Gaustadtrikk prosjektet er gitt i forståelse med Oslo kommune.

Statens tilskudd er gitt som et fast beløp og utbetales etter nærmere avtale basert på fremdriftsplan, og i samsvar med faktisk fremdrift i prosjektet.

I tillegg er det forutsatt at staten bidrar ved vederlagsfri avståelse av grunn til prosjektet (kap 2.6).

Videre har staten bekostet bygging av bro for Ringveien som tar hensyn til trikk, samt trikketrasé og tilrettelegging innenfor reguleringsplanområdet for nytt Rikshospital. Vederlag fra AS Oslo Sporveier for hvilerom for sporveisbetjening i sykehotellet ved nytt Rikshospital avtales separat med Statsbygg/Rikshospitalet.

2.5.5 Fremdrift

Partene er enige om at trikkeprosjektet skal ferdigstilles så tidlig som mulig i forhold til innflytting i det nye Rikshospitalet som er planlagt til 16. januar 1999. Oslo kommune viderefører prosjektarbeidet umiddelbart, og intensjonen er at alle arbeider skal ferdigstilles innen 15. mai 1999, og at trikk til Rikshospitalet er satt i drift innen samme dato.

I perioden fra driftsstart på sykehuset til trikken er etablert vil tilfredsstillende kollektivdekning oppnås gjennom interimløsninger med bruk av eksisterende kollektivtilbud supplert med busser og andre tiltak.

2.5.6 Oslo kommunes ansvar

Oslo kommune skal være byggherre/tiltakshaver for hele prosjektet, med ansvar for å gjennomføre prosjektet innenfor planlagt kvalitet, fremdrift og kostnad. Eventuelle overskridelser i forhold til kostnadskalkyler er byggherrens ansvar og risiko.

Oslo kommune foretar nødvendig reguleringsbehandling som grunnlag for prosjektgjennomføringen.

2.5.7 Driftsansvar

Trikkelinjen til Rikshospitalet inngår i Oslo kommunes kollektivnett og driften finansieres på vanlig måte gjennom kommunens kjøp av tjenester. Oslo kommune inngår avtale med AS Oslo Sporveier om tilfredsstillende kollektivbetjening til Rikshospitalet med interimsløsninger frem til trikken er satt i drift.

2.6 Avståelse av statlig grunn

I tillegg til kontanttilskuddet bidrar staten med vederlagsfri avståelse av grunn til Oslo kommune til prosjektet. Dette dreier seg om ca 12 000 m2. I henhold til instruks om avhending av fast eiendom som tilhører staten, fastsatt ved kgl. res den 19. desember 1997, skal avhending skje til markedspris dersom ikke annet er bestemt av Stortinget. Det er vanskelig å anslå eksakt beløp for markedsverdien. Men departementet anslår at den kan være i størrelsesorden 20-40 mill. kroner.

Departementet tilrår at Stortinget samtykker i vederlagsfri avståelse av grunn til prosjektet.

2.7 Bevilgningsforslag

Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevilges 27 mill kroner som tilskudd til ny trikkelinje til nytt Rikshospital på Gaustad. Bevilgningen under kap 731 Rikshospitalet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås forhøyet med 27 mill kroner.

Sosial- og helsedepartementet foreslår samtidig at bevilgningen under kap. 673, post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming nedsettes med 27 mill kroner, jf avsnitt 6.