St.prp. nr. 44 (2004-2005)

Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA)

Til innholdsfortegnelse

4 EØS-komiteens beslutning

EØS-komiteen vedtok 9. desember 2004 i beslutning nr. 179/2004 at vedlegg XIII, Transport, til EØS-avtalen skal endres ved innlemming av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA). Forordningens bestemmelser med tilpasninger vil være bindende også for EØS/EFTA-statene.

EØS-komitebeslutningen inneholder fortale, fire artikler og ett vedlegg.

Artikkel 1 fastsetter at Anneks XIII til EØS-avtalen endres slik det fremgår av vedlegget til beslutningen. Ifølge artikkel 2 skal teksten til forordning nr. 1592/2002 på islandsk og norsk gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. Artikkel 3 slår fast at beslutningen skal gjelde fra 10. desember 2004, forutsatt at komiteen har mottatt alle meldinger i samsvar med artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen. 1

Artikkel 4 fastsetter at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Vedlegget til EØS-komitebeslutningen fastsetter bestemmelser om vilkårene for EØS/EFTA-statenes deltagelse i EASA. Det inneholder tre generelle bestemmelser om tilpasninger og til sammen femten tilpasninger knyttet til konkrete artikler i forordningen. Nedenfor omtales kort de punktene i vedlegget som er av betydning i forbindelse med foreleggelsen for Stortinget.

Det fremgår innledningsvis at forordningen skal gjelde for EØS/EFTA-statene og at de skal likestilles med EUs medlemsstater på alle punkter, med mindre noe annet er fastsatt i vedlegget til EØS-komitébeslutningen eller følger av Protokoll nr. 1 om generelle tilpasninger til EØS-avtalen. Det fastsettes videre at EASA skal bistå EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) og EFTAs Faste Komité etter behov i utførelsen av deres respektive oppgaver.

Videre fastslås det at det ikke overføres myndighet fra EØS/EFTA-statene til EASA mht. å opptre på vegne av dem under internasjonale avtaler. Det fremgår også at EASA kan yte faglig bistand til EFTA-statene i forhold til tredjeland og internasjonale organisasjoner. I en egen bestemmelse om internasjonale avtaler mellom EU og tredjeland angående gjensidig akseptering av sertifikater, legges det opp til at EU skal søke å bidra til at EØS/EFTA-statene får tilbud om tilsvarende avtale som EU. EØS/EFTA-statene på sin side forutsettes å gjøre sitt beste for å forhandle fram slike avtaler med tredjeland.

EØS/EFTA-statene får delta fullt ut i EASAs styre, med de samme rettigheter og plikter som EU-medlemsstater, med unntak av stemmerett. Det lyktes ikke å få gjennomslag for at EFTA-statene også skulle ha stemmerett, hvilket skyldes EUs prinsipielle motstand mot at ikke-medlemsstater får stemmerett i EUs organer. EØS/EFTA-statene får også delta i komiteen som skal bistå Kommisjonen, med status som medlemmer, uten stemmerett. Dette sikrer dem en bedre mulighet til å delta i arbeidet i komiteen enn det som følger av Art. 100 i EØS-avtalen.

Borgere fra EØS/EFTA-statene kan bli ansatt i EASA, og de kan bli utpekt til å sitte i EASAs klageinstans.

Finansielt bidrag til EASA fra EØS/EFTA-statene baseres på EØS-avtalens alminnelige bidragsnøkkel.

Det følger ellers av tilpasningsteksten at fordeling av myndighetskompetanse og arbeidsdeling mellom EASA og EFTA-statene - herunder deres nasjonale luftfartsmyndigheter - skal tilsvare fordelingen mellom EASA og EUs medlemsstater. Videre skal EASA samarbeide med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) angående gjennomføring av regelverket i EFTA-statene på samme måte som EASA samarbeider med Kommisjonen angående kontroll av gjennomføringen i EUs medlemsstater. Dette gjelder bl.a. inspeksjoner av luftfartsmyndighetene. EASA skal rapportere eventuell mangelfull implementering i EØS/EFTA-statene til ESA. For øvrig vil ESA på vanlig måte overvåke anvendelsen av forordningen og gjennomføringsbestemmelsene i EØS/EFTA-statene. ESA har således ansvaret for videre oppfølging av rapporter fra EASA som omhandler en EØS/EFTA-stat.

Norske luftfartsforetak vil som følge av dette forholde seg hhv. til EASA og til norske luftfartsmyndigheter når det gjelder godkjennelser/sertifikater på tilsvarende måte som foretak i EU-statene. (Jfr. omtale i pkt. 3.3.) Følgelig vil EASA utstede godkjennelser til eventuelle norske designforetak og utstede luftdyktighetsbevis til prototyper av luftfartøy m.v. som de har utviklet, såfremt produktene omfattes av forordningen. (Jfr. omtale i pkt. 3.1.3.) På tilsvarende måte vil norske foretak forholde seg til EASAs klageinstans og til EF-domstolen om de ønsker å få overprøvd vedtak fattet av EASA som angår dem. Den norske stat har etter EØS-avtalen rett til å gi innlegg og delta i muntlige høringer i EF-domstolen i slike saker.

Vedtak fra EASA vil få virkning i Norge også hva gjelder utenlandske godkjenninger.

På en rekke områder finnes det allerede internasjonale standarder for produkter og avtaler om gjensidig godkjenning av sertifiseringer 2

. Norske produsenter vil også kunne velge å sertifisere sine produkter utenlands og norske rettssubjekter vil uavhengig av norsk tilknytning til EASA være avhengig av godkjenning fra EASA for bruk i EU. På dette punkt overføres derfor ikke myndighet til EASA.

Fotnoter

1.

Island og Norge har meddelt at beslutningen må forelegges nasjonalforsamlingen iht. artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen.

2.

Såkalte MRA-avtaler («Mutual recognition of assessments»-avtaler).

Til forsiden