St.prp. nr. 47 (1998-99)

Erstatningsutbetalinger under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts (GIEKs) særskilte garantiordning for investeringer i og eksport til SUS og Baltikum (SUS/Baltikum-ordningen)

Til innholdsfortegnelse

1

I St prp nr 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet ble det varslet at det kan komme betydelige erstatningsutbetalinger under SUS/Baltikum-ordningen i årene framover.

GIEK må innfri en garanti på ca. 31,5 mill. kroner overfor garantimottaker Den norske Bank (DnB) for en eksportkredittgaranti gitt under SUS/Baltikum-ordningen. Garantien forfalt 29.01.99 til betaling til garantimottaker. Videre har GIEK i en annen sak et erstatningsansvar på ca. 35 mill. kroner. Av dette må halvparten, ca. 17,5 mill. kroner, innfris overfor garantimottaker Kreditkassen med forfall 04.04.99. Andre forfall i sistnevnte sak er 09.08.99. Begge sakene gjelder garantier for eksport av norsk skipsutstyr til Russland.

Til sammen utgjør de to erstatningsbeløpene ca. 49 mill. kroner. GIEK hadde pr. februar 1999 en kassebeholdning på 18,8 mill. kroner under SUS/Baltikum-ordningen. Dette er derfor ikke tilstrekkelig til å dekke utbetalingen av erstatningssummene. Stortinget vedtok ved behandlingen av St prp nr 1 (1998-99) at ordningen med trekkfullmakter for GIEK ikke skulle videreføres. GIEK har derfor et umiddelbart likviditetsbehov på ca. 30 mill. kroner.

Eksportkredittgarantiene ble gitt mot remburs under ”unntaksregelen” fra hovedkravet om statlig motgaranti under SUS/Baltikum-ordningen, jf St prp nr 1 (1994-95) Utenriksdepartementet. Den aktuelle unntaksregelen hjemler garantiutstedelse uten båndlegging av risikoavsetningsfond for kortsiktige kreditter (mindre enn to år) mot sikkerhet i remburs fra akseptabel bank. De rembursutstedende bankene er i dag i realiteten konkurs.

Aktive saker under SUS/Baltikum-ordningen i perioden etter 1995 gitt uten belastning av risikoavsetningsfondet under unntaksregelen beløper seg til 104,650 mill. kroner i poliser og 4,036 mill. kroner i tilsagn.

Erstatningsutbetalingene er knyttet til tilsagn og garantier stilt i 1995 og i 1996. Regjeringen foreslår å dekke erstatningsutbetalingene mot økt tilbake­føring av ubenyttet risikoavsetningsfond for 1998.

Av bevilgningen på 100 mill. kroner til risikoavsetningsfondet for SUS/Baltikum-ordningen under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 70, Risikoavsetning, SUS/Baltikum-ordningen i 1998 er kun i underkant av 15 mill. kroner båndlagt. Det er i vedtatt budsjett for 1999 budsjettert med en tilbakeføring fra risikoavsetningsfondet på 5 mill. kroner på kap. 5460, post 50. Dette innebærer at det resterende beløp på 80 mill. kroner vil kunne brukes til å dekke forpliktelser oppstått under ordningen for garantier gitt i perioden fra og med 1995 til og med 1998. Det foreslås derfor en økning av kap. 5460, post 50 fra 5 mill. kroner til 85 mill. kroner. Det foreslås samtidig en bevilgning på 80 mill. kroner på kap. 2460, ny post 71.

GIEK har videre sannsynliggjort at det i tiden framover blir flere erstatningsutbetalinger på eksportkredittgarantier og investeringsgarantier gitt under SUS/Baltikum-ordningen uten særskilt sikkerhet på mottakersiden. GIEK må tilføres likviditet for å kunne innfri disse forventede utbetalingsforpliktelsene. Det resterende beløp av de 80 mill. kroner etter ovennevnte erstatningsutbetalinger, foreslås nyttet til fremtidige erstatningsutbetalinger under ordningen.

De tap som oppstår under den såkalte unntaksregelen fra hovedkravet om statlig motgaranti under SUS/Baltikum-ordningen på garantier der det ikke er gjort avsetninger mot risikoavsetningsfondet, viser at den tidligere praksis ikke ga tilfredsstillende sikkerhet. Det ble derfor i statsbudsjettet for 1999 foretatt visse endringer i SUS/Baltikum-ordningen blant annet for å gjøre ordningen mer operativ og for å få en mer direkte sammenheng mellom trekk på risikoavsetningsfondet og premie­fastsettingen. Det kan derfor ikke lenger gis garantier etter unntaksregelen.

Til forsiden