St.prp. nr. 50 (1998-99)

Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Avtalen mellom Norge, Island og EU gjelder endrede institusjonelle rammer for Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket i forhold til de ordninger som var fastlagt i Samarbeidsavtalen. Avtalen med EU ventes derfor ikke å medføre selvstendige administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning utover dem som følger av Schengen-samarbeidsavtalen.

Etter integreringen vil Schengenutgiftene bli dekket over EUs driftsbudsjett, og Norges bidrag skal derfor betales til dette budsjettet. Det er enighet med EU om at Norges Schengenbidrag skal videreføres etter integreringen på samme nivå som følger av Schengen-samarbeidavtalen. Dette innebærer at Norges Schengenbidrag etter den nye avtalen er fastsatt til samme nivå som etter samarbeidsavtalen.

Som i samarbeidsavtalen skal Norge bidra med et årlig beløp til dekning av Schengen-samarbeidets administrative utgifter, jf avtalens artikkel 12. Når Amsterdamtraktaten trer i kraft og Schengen-samarbeidet integreres i EU, vil det ikke lenger føres et separat Schengen-regnskap. Administrative utgifter i Schengen-samarbeidet vil dekkes over EUs ordinære driftsbudsjett. Norges bidrag til de administrative kostnadene vil derfor bli innbetalt til dette. Beløpet skal tilsvare det Norge var pliktig til å bidra med til administrative kostnader i henhold til samarbeidsavtalen. Dette er for Norges del i artikkel 12 i den institusjonelle avtalen fastlagt til 4,995% av 300 millioner BEF (belgiske franc). Dette motsvarer et årlig beløp for Norge på ca 371 700 euro, eller ca NOK 3,15 millioner (pr 19 mars 1999). Norges bidrag vil være gjenstand for årlig justering i samsvar med inflasjonstakten i EU.

I de tilfeller der driftskostnader dekkes over EUs fellesskapsbudsjett, skal Norge bidra til å dekke slike kostnader etter samme fordelingsnøkkel som for kostnader som dekkes direkte av medlemslandene. For driftskostnader som ikke dekkes over EUs fellesskapsbudsjett, men direkte av medlemsstatene, skal Norge bidra etter en prosentsats lik forholdet mellom Norges BNI (brutto nasjonalinntekt) og samtlige deltakerstaters BNI. Dette gjelder blant annet utgifter til drift av Schengen Informasjonssystemet (SIS).

Schengen-sekretariatet skal integreres i EUs rådssekretariat. Dette vil medføre visse administrative endringer. Det tas sikte på at EU overtar personell, leiekontrakter, utstyr, møbler m m. EU legger til grunn at dette overføres uten krav om økonomisk kompensasjon for utstyr m m. Schengenansatte vil bli tilbudt videre arbeid ut fra EUs behov. Det er ikke forventet netto kostnader i forbindelse med overføringen. Integreringen er planlagt innenfor de vedtatte økonomiske rammer.

Det følger av avtalen at Norge har rett til å motta dokumenter utarbeidet av Kommisjonen eller Rådet som berører avtalen, og til å ha tolking under møter i Fellesorganet på et offisielt EU-språk. Hittil i Schengen-samarbeidet har samtlige nordiske land benyttet engelsk. Norge og Island vil etter integreringen stå i en noe annen stilling enn de nordiske land, som da vil få dokumentene på sitt eget språk, og tolking til og fra dette språket. Bakgrunnen for denne forskjell er at de nødvendige ressurser allerede finnes tilgjengelig for de nordiske EU-land grunnet deres EU-medlemskap. I tillegg kommer det praktiske hensyn at EU ikke er utstyrt for å kunne foreta oversettelser og tolking til og fra norsk og islandsk. Norge og Island vil på denne bakgrunn selv måtte stå for oversettelse av dokumenter til norsk. Videre vil Norge og Island selv måtte dekke kostnadene ved eventuell tolking til og fra norsk under møter.

Det følger av avtalens artikkel 9 nr 1 at for å oppfylle målsettingen om en mest mulig ensartet anvendelse og tolkning av det felles regelverk, skal det opprettes en ordning under Fellesorganet for å sikre regelmessig gjensidig oversendelse av rettsprakis ved EF-domstolen og domstolene i Norge og Island. Norge og Island skal også årlig fremlegge rapporter til Fellesorganet om hvorledes deres domstoler og myndighetene har anvendt og tolket det regelverk som avtalen omfatter. Justisdepartementet vil forestå dette arbeidet, som forutsettes å innebære tilleggsoppgaver av en så begrenset karakter at de kan ivaretas innenfor de administrative rammer som forutses på grunnlag av gjennomføringen av samarbeidsavtalen.

Til forsiden