St.prp. nr. 51 (1997-98)

Om økt bevilgning til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og bakgrunn for ordningen

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1998 ble det bevilget 251 mill. kroner i tilskudd til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk under kap. 947, post 70, i tråd med flertallsinnstillingen fra næringskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 for 1997-98 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1997-98. Av bevilgningen på 251 mill. kroner gjaldt 51 mill. kroner dekning av siste (sjette) refusjonstermin i 1997. Bevilgningen ble gitt som overslagsbevilgning. Regjeringen ble samtidig bedt om å foreta en evaluering med sikte på en bedre målretting av ordningen. Det ble forutsatt at evalueringen skulle legges fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

I tillegg til bevilgningen for 1998 er det overført 24 mill. kroner i ubrukte midler fra 1997. Bevilgning og overføring utgjør i 1998 dermed totalt 275 mill. kroner. Beløpet har vært ansett tilstrekkelig for å dekke de tre første terminene som kommer til utbetaling i 1998 og som vil gjelde lønnsutbetalinger for perioden fra november 1997 til april 1998.

Refusjonsordningen ble etablert i sin nåværende form fra 1994. En drøfting ble tatt opp med næringens organisasjoner høsten 1993, hvor utgangspunktet var at daværende regjering ville etablere en ordning for å styrke den konkurranseutsatte delen av kystflåten i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Forutsetningen var at næringen selv ville innføre kostnadsreduserende tiltak i tilsvarende størrelsesorden. På dette grunnlaget ble ordningen etablert.

I 1996 ble det etablert en særskilt ordning for skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) med en nærmere definert refusjonsbemanning. Hensikten var å øke antallet norske arbeidsplasser i NIS-flåten og å stimulere til etablering av flere rekrutterings- og opplæringsstillinger.

Grunnlaget for refusjon er brutto utbetalt lønn til alle sjøfolk på skipet som er skattepliktige til Norge og har rett til sjømannsfradrag, og hvor lønnen er innberettet til Pensjonstrygden for sjømenn. Det er videre en forutsetning at lønns- og arbeidsvilkårene er dekket av tariffavtale med sjømannsorganisasjonene, eventuelt at det er inngått en tiltredelseserklæring. Utbetalingene skjer etterskuddsvis i 6 terminer.

Ordningen omfatter lasteskip, passasjerskip, slepebåter og skip i oljevirksomhet, når disse oppfyller de øvrige vilkår. For passasjerskip i NIS er det fastsatt en egen refusjonsbemanning etter nærmere avtale mellom arbeidstakernes og rederienes organisasjoner. Skip som mottar annet offentlig tilskudd eller som kan vurderes under slike ordninger, er ikke omfattet av refusjonsordningen. Innenriks ferger er følgelig ikke omfattet. Ordningen omfatter heller ikke skip som er merkepliktige etter lov om registrering og merking av fiskefartøy.

Under den særskilte ordningen for NIS-skip må skipene ha en egen refusjonsbemanning med minst 8 stillinger hele tiden besatt av norske sjøfolk. Disse skal være skipsfører, overstyrmann, maskinsjef, 1. maskinist, to voksne underordnede og to opplæringsstillinger. For besetninger under 16 personer er det tilstrekkelig at halvdelen av stillingene er besatt av norske sjøfolk. Videre blir det gitt en tilleggsrefusjon på 50 pst. for kadetter med kontrakt om utdannelse til sertifikat klasse 4. For junioroffiserer med kontrakt om videre utdannelse til sertifikat klasse 2 blir det gitt tilleggsrefusjon på 100 pst., og for lærlinger i henhold til Reform '94 samt ansatte i praksisplasser er tillegget 150 pst.

Til forsiden