St.prp. nr. 51 (2001-2002)

Om disponering av Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg

Til innholdsfortegnelse

3 Konsekvensutredning

3.1 Innledning

I henhold til petroleumsloven § 5-1, jf. forskrift til lov om petroleumsvirksomhet av 27. juni 1997 § 43, har operatøren som en del av avslutningsplanen utarbeidet en konsekvensutredning.

Konsekvensutredningen gir en beskrivelse av hvilke virkninger ulike disponeringsalternativ kan få for nærings- og miljømessige forhold, og hva som kan gjøres for å redusere utslipp knyttet til disponering og avbøte eventuelle skader og ulemper.

Konsekvensutredningen har vært sendt på høring til berørte parter, herunder fylkeskommunale- og kommunale myndigheter, samt interesse- og næringsorganisasjoner. Konsekvensutredningen har også blitt forelagt andre departementer og underliggende direktorater.

3.2 Miljø- og fiskerimessige forhold

3.2.1 Energibruk og utslipp til luft

Med mindre tanken og beskyttelsesveggen tas til land for opphugging vil armeringsjernet som finnes i betongen gå til spille. For å få et realistisk bilde av den totale energibruken og de totale utslippene til luft i forbindelse med de ulike disponeringsalternativene er det derfor beregnet hvor mye energi og hvilke utslipp produksjon av tilsvarende mengder jern som kan gjenvinnes ved opphugging, vil innebære. Man tar således hensyn til den miljøgevinsten som oppnås ved opphugging og materialgjenvinning.

Basert på de beregningene som er utført er det helt klart alternativet som innebærer etterlatelse av tanken og beskyttelsesveggen som gir den laveste energibruken og de minste utslippene av CO2, NOx og SO2 til luft. Operatøren har bl.a. på denne bakgrunn konkludert med at etterlatelse vil være den beste løsningen for miljøet.

3.2.2 Arealbeslag - konsekvenser for fiskerivirksomhet

Ekofisk-tanken ligger i dag innenfor den sikkerhetssonen som er etablert for Ekofisk-senteret. At tanken etterlates vil således først føre til et arealbeslag for fiskeriene etter at petroleumsaktiviteten på Ekofisk-senteret opphører. I henhold til dagens planer vil dette skje en gang etter 2028. Etter at petroleumsvirksomheten på Ekofisk-senteret er avsluttet og dagens installasjoner er fjernet, vil etterlatelse av tanken innebære et lite arealbeslag. Dette vil ha en svært liten negativ effekt på fiskeriene.

3.3 Konsekvenser for skipsfart

At tanken etterlates antas å medføre en moderat risiko for skipskollisjon. Teoretiske beregninger viser at i snitt vil et skip kollidere med tanken per 90 000 år. For å avbøte på dette, vil det bli påmontert varslings- og navigasjonsutstyr på tanken. Dette utstyret vil bli vedlikeholdt inntil tanken kollapser.

3.4 Sikkerhetsmessige konsekvenser

For at tanken skal kunne heves fra havbunnen er det en forutsetning at det etableres en vanntett forbindelse mellom Ekofisk-tanken og den tilhørende beskyttelsesveggen ved havbunnen. Slik kan de to strukturene heves samtidig og dernest fjernes fra feltet.

Det er imidlertid mange usikkerhetsfaktorer knyttet til en slik operasjon og sannsynligheten for at et slikt prosjekt må avblåses, selv etter at det er investert milliardbeløp, er stor.

Selv om mer detaljert planlegging hadde resultert i at man teknisk sett kunne klare å koble sammen tanken og beskyttelsesveggen og heve de to strukturene fra havbunnen, ville den neste fasen blitt svært kritisk. Tanken er plassert svært nær andre installasjoner og dersom noe skulle gå galt etter at den er hevet fra havbunnen, vil det kunne medføre store materielle tap og i verste fall tap av menneskeliv.

Disponeringsalternativene som innebærer at tanken fjernes og enten deponeres på dypt vann eller tas til land for gjenvinning, innebærer et stort antall arbeidstimer sammenlignet med alternativet etterlatelse. Fordi mye av dette merarbeidet må utføres til havs utgjør den ekstra arbeidsbelastningen en ekstra sikkerhetsrisiko. For disponeringsalternativene som innebærer avflyting er sannsynligheten for at menneskeliv kan gå tapt beregnet til ca. 10 pst. For alternativet som innebærer etterlatelse er den tilsvarende sannsynligheten tilnærmet lik null. Hensynet til sikkerheten for personell tilsier derfor at tanken bør etterlates.

3.5 Høringsuttalelser

I det følgende gis et tematisk sammendrag av høringsinstansenes kommentarer vedrørende disponeringen av Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg. Olje- og energidepartementet har formidlet høringsuttalelsene til operatøren. Operatørens og Olje- og energidepartementets kommentarer er gjengitt der det er relevant.

3.5.1 Kulturminner

Riksantikvaren anmoder rettighetshaverne om å ta initiativ til et prosjekt for å dokumentere Ekofisk I som teknisk industrielt kulturminne fra nyere tid.

Diplomstudent Halfdan Kjetland ved Bergen Arkitektskole påpeker at beslutningene om disponering må tas ut ifra en vurdering av kulturelle forhold, i tillegg til tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold.

Operatøren har igangsatt et prosjekt i samarbeid med bl.a. Riksantikvaren og Oljemuseet i Stavanger for å dokumentere Ekofisk I som kulturminne.

3.5.2 Merking

Forsvarsdepartementet forutsetter at eventuelle etterlatte objekter blir behørig merket i sjøkartene.

Operatøren har opplyst at de vil være pådriver for at slik merking i sjøkartene blir iverksatt.

3.5.3 Forsøpling

Direktoratet for naturforvaltning (DN) stiller seg negativ til etterlatelse av alle former for utrangerte oljeinstallasjoner på havbunnen. DN uttaler at «etterlatelse av betongtanken . . . bryter således med vår generelle grunnholdning om at havbunnen ikke skal benyttes som et deponi for avfall etter menneskelig virksomhet.»

Norges Naturvernforbund er uenige i rettighetshavernes foreslåtte disponeringsløsning, og argumenterer for alternativet hvor tanken flyttes til land for gjenbruk, og overbygningen fjernes ved land for materialgjenvinning. Forbundet legger stor vekt på prinsippet om å unngå å etterlate noe på havbunnen som ikke var der i utgangspunktet.

Operatøren bemerker at Direktoratet for naturforvaltning og Norges Naturvernforbund ensidig har valgt å legge vekt på forsøplingselementet i miljøbegrepet. I operatørens evaluering av alternative disponeringsløsninger har et mye videre miljøbegrep vært utgangspunktet. Dette miljøbegrepet inkluderer også totalt energiforbruk, utslipp til luft, sjø, vann og grunn, fysiske virkninger/effekt på habitat, estetiske virkninger samt avfall/ressursutnyttelse. Dette er gjort for å skape grunnlag for en helhetlig vurdering av miljøkonsekvensene. Videre er de forskjellige alternativene vurdert og evaluert ut fra en samlet vurdering. I tillegg til et bredt miljøkriterium, omfatter vurderingen forhold som sikkerhet, kostnader, fiskeriinteresser og skipstrafikken. Det er ut fra denne samlede vurderingen at operatøren har fremmet sin anbefaling.

3.5.4 Lavradioaktiv avleiring

Havforskningsinstituttet formoder at eventuell avleiring av lavradioaktivt materiale finnes på installasjonen, og de regner med at dette avfallet behandles i henhold til regelverket.

Operatøren opplyser at det ikke er registrert radioaktivitet klassifisert som radioaktive avleiringer (Scale), iht. Statens Stråleverns grenseverdier, i sedimentene i tanken. Det er imidlertid registert en viss radioaktivitet og operatøren vil derfor etablere rutiner for prøvetaking og overvåking av radioaktivitet ved klargjøringsarbeidet med tanken. Aktiviteten som er registrert kommer fra radioaktive isotoper som stammer fra Ekofisk-feltets reservoar.

3.5.5 Rengjøring og beredskapstiltak

Statens forurensningstilsyn (SFT) vektlegger at rengjøring av installasjonen bør inngå i konsekvensutredningen, herunder også en beskrivelse av rengjøringsprosessene og den risiko for akutt forurensning som kan oppstå. I forbindelse med risiko for akutt forurensning mener SFT at beredskapstiltak bør beskrives.

Operatøren har valgt å ta utgangspunkt i SFT sin veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Denne tilnærmingen støttes av både Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. I avsnitt 2.3.1 er det redegjort nærmere for utfordringer knyttet til klargjøring av tanken før den evt. etterlates. Operatøren opplyser videre om at beredskapstiltak knyttet til rengjøring dekkes av eksisterende beredskapsplan.

3.5.6 Forhold til internasjonale forpliktelser

Miljøverndepartementet (MD) anser at den foreliggende konsekvensutredningen gir et grundig bilde av konsekvensene av de ulike disponeringsalternativene. Generelt mener MD at innretninger på sokkelen skal fjernes, men etter en totalvurdering av de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene, kan likevel andre disponeringsalternativer være aktuelle, såfremt de er i tråd med våre forpliktelser etter OSPAR-konvensjonen.

Olje- og energidepartementet vil understreke at forslaget til disponering som legges frem for Stortinget er i tråd med våre forpliktelser overfor OSPAR-konvensjonen. Det vises til at Miljøverndepartementet basert på en totalvurdering anbefaler disponeringsløsningen som innebærer at Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen etterlates, jf. kapittel 5.

3.5.7 Andre forhold

Fiskeridepartementet poengterer at konsekvensutredningen er blitt fremlagt på en grei og oversiktlig måte og med utførlig og tydelig behandling av problemområder og løsningsalternativer av de områder som inngår i fiskeriforvaltningen. Etter Fiskeridepartementets mening ivaretar den anbefalte løsning forhold av betydning for at havmiljøet ivaretas.

Oljedirektoratet fremhever at omfanget og kvaliteten på arbeidet fra rettighetshaverne i konsekvensutredningen er tilfredsstillende.

Fiskeridirektoratet og Kystverkethar ingen merknader til den foreslåtte disponeringsløsningen.

Til forsiden