1 Sammendrag

Olje- og energidepartementet legger med dette frem en proposisjon med tilråding om å fatte beslutning om utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2 og Snorre 2, samt SDØE-deltagelse i etananlegget på Kårstø.

Kapittel 2, inneholder en redegjørelse for forskyvning av investeringer i petroleumsvirksomheten. Det er i dag sterke presstendenser i norsk økonomi etter en periode med meget kraftig og langvarig oppgang. Veksten i BNP er høy, det er knapphet på arbeidskraft innenfor flere yrkeskategorier, utlånsveksten er høy og økningen i privat forbruk er sterk. Faren for overoppheting av norsk økonomi er stor. Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak som kan bidra til å kjøle ned økonomien. På denne bakgrunn ser Regjeringen alvorlig på økningen i petroleumsinvesteringene som det nå ligger an til.

Olje- og energidepartementets gjennomgang av selskapenes investeringsplaner viser en betydelig økning i forhold til tidligere investeringsanslag. Investeringsanslaget for inneværende år viser en økning på 13,7 mrd kr til 66,9 mrd 97-kr dersom alle besluttede og forventede prosjekt legges til grunn uten tiltak.

I en situasjon der økonomien har behov for avkjøling, vil økningen i petroleumsinvesteringene representere en kraftig vekstimpuls for fastlandsøkonomien. Presstendensene er også tydelig internt i næringen, bl a med mangel på arbeidskraft innen visse yrkeskategorier, rekordhøye riggrater, full kapasitetsutnytting i deler av leverandørindustrien og kostnadsøkninger i flere prosjekter. I denne situasjonen kan det være i alle parters interesse med en viss utjevning av investeringsnivået.

Ut fra en samlet vurdering der hensynet til presset i økonomien er veid opp mot hensynet til enkeltprosjekter, er Regjeringen derfor kommet til at en vil forskyve investeringene for alle funn under vurdering som krever myndighetsgodkjennelse, med ett år. Investeringer i felt vedtatt utbygd, rørledninger og landanlegg vil ikke omfattes av forskyvningen.

I prosessen som myndighetene har gjennomført ved utarbeidelsen av tiltaket, har en hatt en god dialog med oljeselskapene, leverandørindustrien og interessegrupper. Dialogen med oljeselskapene har vist en klar forståelse for at aktivitetsnivået er høyt og at tiltak bør iverksettes for å redusere ulempene. Myndighetene tar sikte på å videreføre den gode dialogen med næringen, også ved gjennomføringen av tiltaket.

Myndighetene vil behandle og godkjenne alle prosjekter på normal måte, men med en gjennomføringsplan som er tilpasset slik at investeringene for alle funn under vurdering skyves med ett år. En forskyvning av investeringer i alle funn under vurdering med ett år er i utgangspunktet forventet å redusere investeringene for disse prosjektene med i størrelsesorden 5 mrd kr for inneværende år og 11 mrd kr i 1999. De påfølgende årene vil forskyvningen bidra til å redusere det forventede fallet i petroleumsinvesteringene.

Det er redegjort nærmere for bakgrunn, handlingsrommet, utforming av tiltaket, effekter og økonomiske konsekvenser av forskyvningen av investeringene i kapittel 2.

I kapittel 3 redegjøres det for plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2. Rettighetshavere i feltet er Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum. Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) deltar med 73 pst.

Utviklingen av Gullfaks Satellitter er planlagt i to faser. Fase 1 omfatter produksjon av olje- og kondensatreserver som ikke er avhengige av gassallokering, og der all gass reinjiseres. Plan for utbygging og drift av Fase 1 ble godkjent av myndighetene i mars 1996. Fase 2 omfatter produksjon og eksport av gassressurser og assosierte væskemengder i feltene Gullfaks Sør og Rimfaks. De allokerte gassvolumene er begrenset til Gullfaks Sør Brent, og det er kun ressursene i Gullfaks Sør Brent og Statfjordformasjonen i segment 25A som danner grunnlaget for de økonomiske analysene. Innfasingen av gassressursene i Gullfaks Sør Statfjord og i Rimfaks vil være aktuelt tidligst i 2007.

Gullfaks Satellitter er tildelt leveranseansvar under gassalgsavtaler til kontinentet fra 1. oktober 2000. En forskyvning av oppstarten for feltet med ett år, som det nå legges opp til, innebærer at en annen forsyningsløsning velges, dersom det er nødvendig med ytterligere gass. Dette ansvaret vil eventuelt falle på Troll, Sleipner og Oseberg. En slik løsning kan gi risiko for væsketap.

Gassproduksjonen fra Gullfaks Satellitter Fase 2 vil være på platå fra 2005 til 2010. Feltet vil da produsere 4,8 mrd Sm³ gass pr år. Oljeproduksjonen fra Gullfaks Satellitter Fase 2 vil være på det høyeste i 2004. Feltet vil da produsere om lag 43 000 fat pr dag.

De samlede investeringene for utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2 er nå anslått til mellom 5,3 og 5,9 mrd 97-kr.

Prosjektet er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt. Det kan tåle oljepriser på 31 kr/fat før det blir samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Med forutsetningene departementet har lagt til grunn, gir utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2 en samfunnsøkonomisk nåverdi før skatt på om lag 23,7 mrd 97-kr (7 pst) utenom tariffer. Utnyttelse av eksisterende infrastruktur i området medfører at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir spesielt god.

Det er utarbeidet en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen er sendt på offentlig høring til berørte parter. Olje- og energidepartementet mener de tiltak som er skissert av operatøren i konsekvensutredningen og i tilleggsopplysningene på en tilfredsstillende måte sikrer den nødvendige oppfølgingen av utredningen, og at de kommentarene som høringsinstansene har gitt blir tilstrekkelig ivaretatt.

I kapittel 4 redegjøres det for plan for utbygging og drift av Snorre 2. Rettighetshavere i feltet er Saga, Statoil, Esso, Deminex, Idemitsu, Hydro, Elf, Amerada Hess og Enterprise Oil. SDØE deltar med 31,4 pst.

Operatørens plan for utbygging og drift innebar at de større kontraktene skulle settes ut, og arbeidene starte i 1998. Den planen det er redegjort for her medfører at investeringene skyves med ett år fra 1998 til 1999.

Operatørens anslag for de utvinnbare oljereservene i hele Snorrefeltet er blitt oppjustert en rekke ganger fra ca 122 mill Sm³ til 225 mill Sm³ i forhold til den opprinnelige utbyggingsplanen fra 1987. Utvinnbare reserver i Snorre 2 anslås av Saga til 58 mill Sm³.

Funnet er planlagt bygget ut med en halvt nedsenkbar plattform med tilhørende undervannsanlegg, full boreutrustning og rørledninger (Snorre B). Oljen vil fullprosesseres på plattformen, for deretter å bli sendt til Statfjord B plattformen for lagring og utskiping. Oljeproduksjonen fra Snorre 2 er planlagt å starte i august 2001, med en platåproduksjon på 110 000 fat/dag. Produsert gass vil bli reinjisert i reservoaret.

De samlede utbyggingskostnader er av operatøren anslått til 11,7 mrd kr, mot 11,5 mrd kr i den opprinnelige planen. Departementet anser lønnsomheten som god. Lønnsomhetsanalysen departementet har utført viser at prosjektet har en nåverdi før skatt på 8,8 mrd kr. Det kan tåle oljepriser på 70 kr/fat før det blir ulønnsomt.

Det er utarbeidet en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen er sendt på offentlig høring til berørte parter. Operatøren har i plan for utbygging og drift av Snorre 2 lagt stor vekt på hensynet til miljøet. Det er planlagt en lang rekke tiltak for å begrense miljøskadelige utslipp. Et pilotprosjekt for fjerning av CO₂ fra røykgassen fra en turbin på Snorre B vurderes. Rettighetshaverne i Snorrelisensen vil tidligst ta en beslutning i 1999 om hvorvidt en CO₂-pilot skal implementeres på Snorre B.

Olje- og energidepartementet mener de tiltak som er skissert av operatøren i konsekvensutredningen og i tilleggsopplysningene på en tilfredsstillende måte sikrer den nødvendige oppfølgingen av utredningen, og at de kommentarene som hørinsinstansene har gitt blir tilstrekkelig ivaretatt.

I kapittel 5 behandles SDØE-deltagelse ved etablering av et etananlegg på Kårstø. Anlegget planlegges bygd i tilknytning til gassbehandlingsanleggene på Kårstø og skal skille ut etan fra tørrgasstrømmen. Trollgruppen som skal bruke anlegget har inngått langsiktige avtaler om salg av etan til Norsk Hydro, Borealis og I/S Noretyl. Det foreslås at SDØE investerer i anlegget i henhold til sin andel i Troll, dvs 62,7 pst. SDØEs investering i anlegget samt overføring av eiendomsrett til Statpipe, som eier av gassbehandlingsanleggene på Kårstø, må godkjennes av Stortinget. Samlede investeringer i anlegget er av Statoil anslått til 1037 mill 97-kr. SDØEs andel er beregnet til å koste 650 mill 97-kr, hvorav 325 mill 97-kr i 1998.

I kapittel 6 gis samlede budsjettmessige endringer, i kapittel 7 konklusjoner.

Vedlegg 1 gjengir redegjørelsen olje- og energiministeren holdt for Stortinget 4. mars 1998 om gjennomføringsplanen for investeringene i petroleumsvirksomheten.

I vedlegg 2 omtales kommentarer og utfyllende opplysninger angående konsekvensutredning for Gullfaks Satellitter Fase 2.