Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 58 (2001-2002)

Om reindriftsavtalen 2002-2003, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2002

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2002/2003 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2002.

Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-93)) og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 103,0 mill kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløp er ført opp i vedtak om Landbruksdepartementets budsjett for 2002 under kap. 1151 (St.prp. nr.1 (2001-2002)).

Den 4. desember 2001 innledet partene i henhold til hovedavtalen forhandlinger om reindriftsavtale for 2002/2003, og kom til enighet om ny avtale i avsluttende forhandlingsmøte den 22. mars 2002. Avtalen gjelder for perioden 1.juli 2002 - 30.juni 2003. Det ble videre drøftet finansiering av tiltak mot radioaktiv forurensning av reinkjøtt som er gjennomført i slaktesesongen 2001/2002, samt foreløpig finansiering for slaktesesongen 2002/2003.

De senere års reindriftsavtaleforhandlinger er gjennomført med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St. meld. 28 (1991-92), En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jfr Innst. S. nr. 167 (1991-92). I innstillingen konkretiseres «En bærekraftig reindrift» gjennom følgende tre punkt (mål): Økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og kulturell bærekraft.

Det økonomiske resultatet for næringen samlet sett må fortsatt karakteriseres som svakt, men det er store regionale forskjeller. I de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er den økonomiske situasjonen for reineierne fortsatt meget vanskelig. Totalregnskapet for reindriften 2000 viser at gjennomsnittelig inntektsnivå for næringen som helhet er på henholdsvis 71 000 og 117 000 kroner per årsverk og driftsenhet. I alle reinbeiteområdene i Nord-Norge - unntatt Polmak/Varanger, er kostnadene større enn produksjonsinntektene. Støtten til næringen over statsbudsjettet utgjorde i 2001 om lag 2/3 av de samlede inntektene i næringen. Spesielt i de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er det få alternative inntekts- og sysselsetningsmuligheter, noe som forverrer situasjonen i regionen og skaper risiko for ytterligere overetablering i næringen. (For nærmere omtale se kapittel 3).

Årsaksforholdet bak produksjonsnedgangen er sammensatt og slår ulikt ut for reinbeiteområdene, men generelt er det vanskelige klimaforhold, arealinngrep og store rovdyrtap som gjør seg sterkest gjeldende i områdene sør for Finnmark. Produksjonssvikten i Finnmark har sammenheng med de nevnte forholdene, men må også sees i sammenheng med for høyt antall rein i forhold til beiteressursen innen høst-, vinter- og vårbeitene (lavbeitene). Store deler av lavbeitene er nedslitt og det vil ta tid før beitekapasiteten igjen er optimal. De nevnte forhold medvirker til at målet om en bærekraftig reindrift ikke blir nådd.

Reindriften bygger på to pilarer; næring og kultur. Det er avgjørende for den kulturelle betydningen reindriften har for det samiske folk at næringen bygger på et selvstendig økonomisk grunnlag, og at reindriften drives på en slik måte at den styrker statusen til reindriftsutøverne og den øvrig samiske befolkningen. Næringens betydning for samisk kultur tilsier også at staten har et ansvar for å legge til rette for at antallet utøvere holdes på et forsvarlig nivå innenfor det ressursgrunnlaget tåler. Siden beiteressursen er gitt, må det settes rammer for den enkelte utøver. Dette for å kunne opprettholde et økonomisk grunnlag for så mange reindriftsutøvere som mulig, samt skape trygghet i næringen ved å redusere overutnyttelse av ressursene.

I forbindelse med forhandlingene for reindriftsavtalen 1999/2000 ble det foretatt en avklaring om at tiltak for tilpasning av reintallet til beiteressursene skal følges opp gjennom reindriftslovens virkemidler, dvs gjennom fastsetting av øvre reintall per distrikt, men også per driftsenhet der utøverne ikke selv blir enige om fordelingen av distriktets reintall. Under stortingsbehandlingen ble dette fulgt opp gjennom følgende vedtak: « Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne fastsette et øvre reintall per distrikt.» Reindriftsstyret fattet den 30. januar 2002 vedtak om 63 700 rein som høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde med virkning fra 1. april 2002. (For nærmere omtale se kapittel 4.2.2). Det forutsettes videre at Reindriftsforvaltningen gjennomfører utredningsprosessen for høyeste reintall for distriktene i Øst-Finnmark, og at Reindriftsstyret fastsetter øvre reintall for disse distriktene i løpet av 2003.

Kravet fra NRL til reindriftsavtalen 2001/2002 ble lagt fram 4. desember. Kravet inneholdt en rekke forslag til både nye og endrede tiltak på avtalen, men uten at det var beregnet noen samlet økonomisk ramme for dette. Sentralt i kravet var kravet om en videreføring av verdiskapingsprogrammet for reindriften og at målprisen for reinkjøtt ble fjernet.

Med bakgrunn i Hovedavtalen for reindriften § 2 andre ledd, krevde NRL også drøftinger om hvordan andre saker enn de økonomiske tiltakene som omfattes av den løpende reindriftsavtalen skal forhandles og avtales, herunder krav relatert til rovviltforvaltning og tilpasninger i regelverket vedrørende slakting og omsetning av rein i liten skala.

Staten la fram sitt tilbud den 22. januar 2002. Tilbudet hadde en total ramme på 100 mill kroner.

Partene avholdt deretter forhandlingsmøter 12. og 13. februar, 27. februar og 21.- og 22. mars. Partene kom så fram til enighet om en reindriftsavtale for 2002/2003 i avsluttende forhandlingsmøte 22. mars 2002.

Den inngåtte avtalen har en ordinær ramme på 103 mill kroner, dette er tilsvarende bevilgning som i gjeldende avtale. I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet. Avtalens viktigste mål er å stimulere til størst mulig verdiskaping innenfor gitte rammer, tilpasse antall driftsenheter til ressursgrunnlaget og bidra til inntektsfordeling.

Målprisen for reinkjøtt oppheves for kommende avtaleår. Det innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Importvernet for reindrift utformes slik at det fastsettes tollkvoter for import av reinkjøtt. Ved fastsettelsen av importbestemmelsene vil Landbruksdepartementet legge til grunn at tollsatsene innenfor importkvotene i perioden 01.07.02- 30.06.03 skal fastsettes slik at importpris inkl. toll utgjør minimum 60 kr for helt slakt.

Det avsettes midler over Reindriftens utviklingsfond til refusjon av utgifter i forbindelse med den nyetablerte fagbrevordningen i reindrift. Det er viktig for næringens utvikling at reindrift er godkjent som lærefag. Dette gir en større fleksibilitet i reindriftsutdanningen, samtidig som opplæring i bedrift kan gi en mer allsidig utdanning. Dette er spesielt viktig nå som reindriftsnæringen står ovenfor nye omstillingsprosesser.

Innenfor rammen er det avsatt 7,7 mill kroner for videreføring av Verdiskapingsprogrammet for reindrift. Verdiskapingsprogrammet skal bidra til en økt verdiskaping for næringsutøverne bl.a. gjennom økt lokal foredling.

Videre er det avsatt 12 mill kroner over Reindriftens utviklingsfond til innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpasning av antall driftsenheter og reintall. Innløsning av driftsenheter i områder med for lite beiteressurser i forhold til dagens reintall anses å være et effektivt tiltak for å bedre vilkårene i næringen. Tiltaket skal anvendes målrettet mot områder med slike problemer.

I tillegg til selve avtalen er det i sluttprotokollen til avtalen enighet om finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt. Avtalepartene har gitt Reindriftsforvaltningen Alta i oppdrag å gjennomgå denne ordningen og komme med forslag til omlegginger av regelverket, samt forslag til videre oppfølging av Regjeringens vedtak av 31. juli 1986 om å holde reindriftsutøverne økonomisk skadesløse for følgende av Tsjernobyl-ulykken.

Videre har partene protokollført enighet om at tilskuddene over reindriftsavtalen rettet mot driftsenheter og tamreinlag bør utformes på en måte som stimulerer til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping. I den forbindelse har avtalepartene gitt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag å gå gjennom disse ordningene og komme med forslag til omlegginger som gjør at ordningene i størst mulig grad stimulerer til en reindrift som har markedsrettet produksjon og verdiskaping som mål, samtidig som grunnleggende krav til forsvarlig inntektsfordeling ivaretas. Videre skal NILF gjennomgå forhold omkring refusjon av bensinavgift og fritak/refusjon av toll og engangsavgift på snøscooter, herunder hvor stor andel refusjonen utgjør av reindriftsavtalens ramme, forslag til refusjonens størrelse og hvordan denne skal administreres i framtiden. Partene har i sitt mandat til NILF også gitt mulighet for at utredningen vurderer behovet for virkemidler utenom eksisterende ordninger for å ivareta disse mål. Frist for foreløpig rapport er satt til 25. mai 2002. Med bakgrunn i denne rapporten drøfter partene den videre prosessen. Hovedrapporten fra NILF forutsettes fremlagt for avtalepartene i forkant av forhandlingene om reindriftsavtalen for 2003/2004.

Som vedlegg til proposisjonen følger reindriftsavtalen for 2002/2003, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene. Som utrykt vedlegg til proposisjonen følger Totalregnskap for reindriftsnæringen (av desember 2001) og Ressursregnskap for reindriftsnæringen (av januar 2002).

Til toppen
Til dokumentets forside