1 Innledning
Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om 1 775 mill. kroner mer til drift og investeringer i helseforetakene i 2002. Dette innebærer at nivået på pasientbehandlingen i helseforetakene i 2001 kan videreføres og økes i 2002. Gjennom en vesentlig styrking av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene legges det også et grunnlag for å opprettholde og videreutvikle pasientbehandling som ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering, bl.a. behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Veksten i pasientbehandlingen vil med dette opplegget bli over 5 pst. fra 2000 til 2002.
Avregningsoppgjøret med fylkeskommunene for pasientbehandling og investeringer i sykehusutstyr for 2001 innebærer at det må bevilges vel 300 mill. kroner, som kommer i tillegg til den foreslåtte styrkingen på 1 775 mill. kroner. Av dette gjelder 50 mill. kroner innsatsstyrt finansiering, som foreslås bevilget i denne proposisjonen. Resterende beløp, som skyldes en forsert gjennomføring av utstyrsplanen, vil bli foreslått bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten og foretaksorganisering av virksomhetene fra 1. januar 2002 innebærer en betydelig omstilling. Omleggingen gir potensiale for mer koordinert bruk av de offentlige ressursene inn mot prioriterte helsepolitiske mål, både nasjonalt og regionalt. Både de regionale helseforetakene og helseforetakene er i gang med planer og tiltak for å utnytte potensialet i den nye organisasjonsmodellen.
Som varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), innebærer en så stor omlegging usikkerhet både mht. driftsøkonomi og investeringsrammer for helseforetakene. Det ble i proposisjonen derfor framhevet følgende:
«Det knytter seg i tillegg usikkerhet til det samlede nivået på driftskostnadene for spesialisthelsetjenesten ved inngangen til 2002, og om utviklingen i forbruket av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene neste år. Regjeringen vil derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2002 komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene etter en viss erfaring med og vurdering av ny struktur. I denne sammenheng vil også investeringsrammen bli vurdert på nytt.»
Gjennomgangen har vist at foretakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk ubalanse, som bl.a. skyldes høyere aktivitets- og kostnadsvekst i 2001 enn tidligere forutsatt. Ubalansen forsterkes i noen grad som følge av at foretakene i tillegg står ovenfor omstillingskostnader i 2002. For å videreføre det høye nivået på pasientbehandlingen i 2001 og til å øke aktiviteten ytterligere, foreslås det tilleggsbevilget 1 475 mill. kroner til drift. Gjennomgangen har også vist at investeringsrammen for 2002 er for stram. Regjeringen foreslår derfor 300 mill. kroner ekstra til investeringer samt en adgang for de regionale helseforetakene til å ta opp lån til investeringer innenfor en ramme på 1 mrd. kroner.
Den økonomiske ubalansen kan ikke løses med tilleggsbevilgninger alene. Derfor legges det i denne proposisjonen også til grunn at helseforetakene må gjennomføre betydelige kostnadsreduserende tiltak. Med utgangspunkt i det høye kostnadsnivået og det store anslåtte driftsunderskuddet i helseforetakene i år, er det usikkert hvor raskt det er mulig å gjenopprette balanse i driften. Helsedepartementet forutsetter at det uansett oppnås økonomisk balanse i helseforetakenes drift i 2003.
Regjeringen vil komme tilbake med forslag til hvordan foreslåtte tilleggsbevilgninger kan innpasses innenfor et forsvarlig budsjettopplegg i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Denne proposisjonen begrenses til forhold som er knyttet til foretakenes drifts- og investeringssituasjon. Når det gjelder de ulike temaer som angår relasjonen til fylkeskommunene i forbindelse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, vises det til revidert nasjonalbudsjett for 2002 og kommuneproposisjonen som vil bli lagt fram av Kommunal- og regionaldepartementet.