St.prp. nr. 61 (1998-99)

Om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Forslag om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap

Regjeringen legger med dette fram forslag om å omdanne Postbanken BA til et 100 pst. statlig eid aksjeselskap. Omdanningen foreslås gjennomført senest innen 1. juli 1999.

Omdanning av Postbanken fra særlovselskap til statsaksjeselskap forutsettes å skje ved at Postbanken BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres som en helhet til Postbanken AS i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet, og som vederlag erverver staten samtlige aksjer i det nye aksjeselskapet.

Samtidig med denne proposisjonen legges det fram en odelstingsproposisjon med forslag til lov om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap, jf. Ot.prp. nr. 53 (1998-99).

1.2 Bakgrunn for forslaget

Postbanken ble etablert pr. 1. januar 1995 gjennom en sammenslåing av Postgiro og Norges Postbank, jf. St.prp. nr. 38/Innst. S. nr. 212 (1993-94). Banken er en videreføring av Postsparebanken (omdannet til Norges Postbank pr. 31. desember 1992). Banken er organisert som et særlovselskap og er heleid av staten ved Samferdselsdepartementet, jf. lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (Postbankloven).

Ved etableringen av Norges Postbank i 1992, og ved den senere fusjonen mellom Norges Postbank og Postgiro til Postbanken, ble det lagt til grunn at banken i sin ordinære virksomhet skal være likestilt med forretnings- og sparebankene. Særlovsformen som i 1992 ble valgt for Norges Postbank, hadde sin bakgrunn i behovet for å lovregulere enkelte forhold som den gang var spesielle for Postbanken i forhold til forretnings- og sparebankene. Dette gjaldt bl.a. behovet for å regulere forholdet mellom Postverket, som forvalter av statens eierinteresser i banken, og departementet som overordnet ansvarlig eier.

En rekke av de forhold som ble lagt til grunn da det ble besluttet at Norges Postbank, senere Postbanken, skulle organiseres som særlovselskap er ikke lenger til stede. I forbindelse med omdanningen av Postverket til særlovselskap og eget rettssubjekt pr. 1. desember 1996 (Posten Norge BA), ble forvaltningen av statens eierinteresser i banken overført fra Postverket til Samferdselsdepartementet. De særskilte bestemmelsene i Postbankloven som regulerte Postverkets eierrolle i banken og særreglene for forholdet mellom Postverket og Samferdselsdepartementet som overordnet ansvarlig eier, ble da endret slik at forholdet mellom bankens eier og ledelse nå svarer til det som gjelder i statsaksjeselskaper. Videre er statsgarantien for innskuddene i Postbanken bortfalt, og banken er nå medlem av Forretningsbankenes sikringsfond, jf. Postbankloven § 5-5 og banksikringsloven § 2-1 (lov 6. desember 1996 nr. 75).

Samferdselsdepartementet kan ikke se at det i dag foreligger forhold som tilsier at Postbankens organisering og virksomhet skal være regulert ved særskilt lov. Hensynet til at bankens rammevilkår skal være mest mulig kjente og forutberegnelige både i Norge og utlandet, og hensynet til å ha mest mulig ensartede og oversiktlige selskaps­former, tilsier etter Samferdselsdepartementets vurdering at dagens særregulering av Postbanken gjennom Postbankloven bør oppheves.

En oppheving av Postbankloven vil innebære at Postbanken vil bli regnet som en forretningsbank etter forretningsbankloven (lov 24. mai 1961 nr. 2). En forretningsbank kan bare organiseres som et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. I valget mellom disse har Samferdselsdepartementet funnet det mest hensiktsmessig å foreslå at Postbanken organiseres som et aksjeselskap etter aksjeloven, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44. Departementet legger til grunn at organisering som aksjeselskap/forretningsbank vil kunne gi banken økt handlekraft og fleksibilitet i forbindelse med forretningsmessige disposisjoner.

Det legges til grunn at statens styrings- og kontrollmuligheter ikke vil bli svekket ved en omdanning av Postbanken til aksjeselskap/forretningsbank, og at tilpasninger i forretningsbankloven og fastsettelse av bestemmelser i vedtektene vil sikre dette. Samferdselsdepartementet har i Ot.prp. nr. 53 (1998-99) lagt fram forslag om lovendringer i forbindelse med forslaget om å omdanne Postbanken til et aksjeselskap.

Ett av de forhold som er regulert gjennom dagens Postbanklov er Postbankens plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postens nett. Samferdselsdepartementet ønsker å sikre at grunnleggende banktjenester tilbys som en landsomfattende virksomhet også etter at Postbanken BA blir omdannet til et aksjeselskap. Departementet vil derfor foreslå at plikten og eneretten fortsatt lovhjemles i forhold til slike tjenester og at dette innarbeides i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap (postselskapsloven). Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 53 (1998-99) Om lov om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap.

Postbanken vil som aksjeselskap/forretningsbank være underlagt samme rammelovgivning som de andre forretningsbankene, og staten vil gjennom dette regelverket kunne regulere Postbankens virksomhet på samme måte som de andre bankene.

1.3 Integrasjonsavtale om mulig fusjon mellom Postbanken og Den norske Bank

Styrene i Postbanken BA og Den norske Bank ASA (DnB) inngikk 23. mars 1999 en avtale om å forhandle med sikte på å inngå en felles fusjonsplan om integrasjon av virksomhetene i de to selskapene i ett finanskonsern. Styrene i de to bankene understreker i integrasjonsavtalen at både Postbanken og DnB har behov for å foreta strukturelle tilpasninger som følge av stadig økende konkurranse i finansmarkedene og konsolidering i finansmarkedet både i Norden og internasjonalt. Gjennom å slå seg sammen vil DnB og Postbanken ifølge styrene skape et stort og konkurransedyktig finanskonsern.

Årsmøtet/generalforsamlingen i Postbanken kan ikke treffe evt. vedtak om fusjon før Stortinget har tatt stilling til fusjonsplanen. Det vil være nødvendig med både en stortingsproposisjon og en odelstingsproposisjon i forbindelse med en evt. fusjon mellom Postbanken og DnB. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle stortingsframlegg om saken.

Hvis fusjonsforslaget får flertall på generalforsamlingene/årsmøtet i de respektive bankene, vil det måtte fremmes konsesjonssøknad for Finansdepartementet. Konsesjonssøknaden vil bli forelagt Kredittilsynet og Norges Bank for utta­lelse. Konkurransetilsynet vil formelt kunne gi uttrykk for sitt syn når vedtak i bankenes besluttende organer er truffet.