3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

3.1 Totalregnskapet for reindriften

Totalregnskapet for reindriftsnæringen gir en oversikt over den økonomiske utviklingen i næringen. Det henvises til tabell 3.1 som presenterer hovedtallene for regnskapsårene 2003–06, og budsjett for 2007 1.

Totalregnskapet viser en positiv endring i resultatmålene fra 2005 til 2006. Vederlag for arbeid og egenkapital øker fra 116,5 mill. kr. i 2005 til 142,9 mill. kr. i 2006 (+26,3 mill. kr.). Målt per årsverk øker vederlag for arbeid og egenkapital fra 112.852 kr i 2005 til 141.315 kr i 2006, og målt per siidaandel øker vederlag for arbeid og egenkapital fra 193.662 kr i 2005 til 243.570 kr i 2006.

Sum produksjonsbaserte inntekter øker fra 122,5 mill. kr. i 2005 til 145,1 mill. kr. i 2006 (+22,6 mill. kr.), som følge av en økning i kjøttinntekter (+6,8 mill. kr.) og positiv endring i reinhjordverdien (+15 mill. kr.). Kjøttinntektene øker fra 110,8 mill. kr. i 2005 til 117,6 mill. kr. i 2006 som følge av at gjennomsnittprisen har økt med 5,41 kr per kg fra 2005 til 2006. I likhet med kjøttinntektene, øker også posten binæringsinntekter (+0,1 mill.kr) og posten andre produksjonsbaserte inntekter (+0,7 mill. kr.). En økning i kjøttinntekter og binæringsinntekter, kombinert med en økning i reinhjordverdien er positivt for næringen da dette i sum både gir en økning i de produksjonsbaserte inntektene og i resultatmålene.

Sum statstilskudd reduseres fra 84,9 mill. kr. i 2005 til 69,8 mill. kr. i 2006 (-15,1 mill. kr.). Reduksjonen kan i hovedsak knyttes til posten direkte tilskudd (-15,9 mill. kr.). Årsaken til reduksjonen er blant annet endring av satser på driftstilskudd. Posten andre tilskudd har en økning på 2,6 mill. kr.

Erstatningene for tap av rein økte fra 29,5 mill. kr. i 2005 til 35,1 mill. kr. i 2006 (+5,7 mill.kr), og erstatningene for arealinngrep hadde en økning fra 5,1 mill. kr. i 2005 til 17,0 mill. kr. i 2006 (+11,9 mill.kr). Økningen i erstatninger for tap knyttes først og fremst til økt rovvilterstatning og erstatning for tapt produksjonspremie. Den kraftige økningen i erstatninger for arealinngrep skyldes en engangsutbetaling på 12 mill. kr. til et reinbeitedistrikt i Troms.

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 242,0 mill. kr. i 2005 til 267,1 mill. kr. i 2006 (+25,1 mill. kr.). Foreløpige tall viser at disse er omtrent på samme nivå i 2007.

De samlede kostnadene i reindriftsnæringen består av siidaandelenes kostnader, reinbeitedistriktenes felleskostnader og tamreinlagenes kostnader. Siidaandelenes kostnader holder seg på samme nivå i 2006 som i 2005 (93,2 mill kr), mens felleskostnadene reduseres fra 20,1 mill. kr. i 2005 til 16,6 mill. kr. i 2006 (-3,4 mill. kr.), vesentlig som følge av en reduksjon på posten kjøretøy og maskiner. Foreløpige tall for 2007 viser at kostnadene var omtrent på samme nivå i 2007 som året før.

Tamreinlagenes kostnader øker fra 6,3 mill. kr. i 2005 til 6,9 mill. kr. i 2006 (+0,6 mill. kr.). I sum gir dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 119,6 mill. kr. i 2005 til 116,8 mill. kr. i 2006 (-2,8 mill. kr.).

Renter på lånt kapital øker fra 5,9 mill. kr. i 2005 til 7,5 mill. kr. i 2006 (+1,5 mill. kr.), men rentesatsen reduseres fra 5,9 % i 2005 til 5,8 % i 2006.

3.2 Totalregnskapet for 2006 etter reinbeiteområde

Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2006 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det, som i tidligere år, er klare nivåforskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene sør for Nordland og de nordlige reinbeiteområdene med unntak av Polmak/ Varanger.

Vederlag for arbeid og egenkapital for Nord-Trøndelag som ligger høyest, utgjør 305.237 kr per årsverk. For Karasjok som ligger lavest, viser tilsvarende beregning 83.951 kr per årsverk.

Endringene fra 2005 til 2006 i totalregnskapets hovedposter har følgende forklaring i de ulike reinbeiteområdene:

• Øst-Finnmark: Resultatmålene har en liten økning, selv om statstilskuddene går ned og kostnadene øker. Den positive endringen har sammenheng med økte kjøttinntekter og økte erstatningsutbetalinger.

• Vest-Finnmark: Kjøttinntektene og statstilskuddene reduseres, mens erstatningene og endring i reinhjordverdien øker. Kombinert med reduserte kostnader gir dette en økning i resultatmålene.

• Troms: Kjøttinntekter og statstilskudd er stabile, mens kostnader og erstatninger øker. Økningen i erstatninger gjør at det blir positive endringer i resultatene.

• Nordland: En økning i kjøttinntekter, statstilskudd og erstatninger gir en forbedring av resultatmålene, selv om reinhjordverdien reduseres og kostnadene øker.

• Nord-Trøndelag: En økning i reinhjordverdien og økte erstatninger gir en forbedring av resultatmålene, selv om statstilskudd og kjøttinntektene reduseres og kostnadene øker.

• Sør-Trøndelag/Hedmark: Området er den eneste som har en reduksjon i resultatmålene. Dette skyldes reduserte statstilskudd og erstatninger samt en reduksjon i reinhjordverdien.

• Tamreinlag: Økte kjøttinntekter gir en økning i resultatmålene, selv om reinhjordverdien reduseres, statstilskuddene reduseres og kostnadene øker.

3.3 Siidaandelens økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.3. Tabellen viser store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 124.521 kr i Troms og 390.255 kr i Polmak/Varanger. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 360 kr i Vest-Finnmark og 811 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlige statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest siidaandeler og distrikter oppfyller de kravene som avtalepartene setter, får uttelling i form av høyere utbetaling per siidaandel. For 2006 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Polmak/ Varanger (179 023 kr) og lavest i Troms (71 934 kr). Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2006 størst i Nordland (440 kr) og minst i Karasjok (230).

De totale kostnadene per siidaandel varierer også mellom områdene, men i noe mindre grad enn de totale inntektene. Totale kostnader per rein varierer derimot noe mer mellom områdene. Troms har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet (860 kr), mens Vest-Finnmark har de laveste kostnadene per rein (375 kr).

Tabell 3.3 viser for øvrig til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein, men også økt reintall per siidaandel.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for inntekten utenfor næringen. Polmak/Varanger og Troms skiller seg ut med høyest gjennomsnittlig sum lønn m.v. utenfor næring for innehaver, mens Polmak/Varanger, Nord-Trøndelag og Karasjok har høyest sum lønn m.v. utenfor reindriften for ektefeller. Gjennomsnittlig sum lønn m.v. per siidaandel varierer fra 149.000 kr i Vest-Finnmark til 285.000 kr i Polmak/Varanger. I 2006 utgjør sum lønn m.v. 186.000 kr i gjennomsnitt per siidaandel i samisk reindrift. Til sammenligning utgjør kjøttinntektene 190.000 kr per siidaandel i 2006.